Mortepumpen NR 4/2014

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2014 38. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 2. mars 2015 Stoff må være i redaksjonen 20. januar 2015 Forside: Fra julehefte «Jul i bygda» 1974.

Utgitt av Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag v/Landbruksforlaget. Se forøvrig artikkel på s. 10 om juleheftenes historie.

Opplag: 11.300 eksemplarer

Å tenke nytt Det skjer hver høst. Så snart bladene på trærne begynner å gulne, starter debatten om budsjettet og Handlings- og ­Økonomiplanen for de neste årene. Da opplever vi stort sett det samme som tidligere år. Vi blir presentert for en svakelig kommune­økonomi og i dårlige tider må der spares, budsjettene må beskjæres som det så fint heter. Spørsmålet blir deretter, hvor skal det beskjæres? I de fleste tilfeller skjer ofte inn­ stramningene på de svake g­ ruppers bekostning. Rådmannen får skylden, men Rådmannen gjør bare jobben sin. Det yppes til strid blant politikere og ulike interesseområder. Eldrerådet kjemper for sin sak, best mulig eldreomsorg. Eldrerådet skriver i sin kommentar til Årsbudsjett 2015 og Handlings- og Økonomiplan for 2015-2018: «Eldrerådet er svært skuffet over Rådmannens forslag til budsjett for 2015 og HØP for 2015 – 2018.

Vi kan ikke tolke dette som annet enn en katastrofe for de eldre og deres pårørende.» Les mer om hvorfor på s. 58–59.

All sunn økonomi drives vanligvis etter det folkelige begrepet «å sette tæring etter næring.» Det gjelder å bruke de dispo­nible midlene en har på en best mulig og fornuftig måte. Kan hende må en tenke nytt for å få endene til å møtes? I Nederland har de gjort det. I forrige nummer av Mortepumpen fortalte vi om en «landsby» for demente. I dagens Mortepumpe s. 24–25 tar Seniorsaken opp Nederlendernes organisering av hjemme­ tjenestene som har vist seg å være meget effektiv og kostnadsbesparende. Her er det ideer å hente.

Det vil ikke derved si at Stavanger kommune ikke har ideer og tenker nytt. Et heldig eksempel på det er prosjektet Hverdagsrehabilitering, som først var et pilotprosjekt i Madla bydel, men som fra i høst ble tilgjengelig i alle bydeler. Under mottoet «Leve HELE LIVET» presenteres Stavanger kommunes nye aktive eldresatsing. Med hverdagsrehabilitering skal brukerne bli aktive deltakere i stedet for passive mottakere. Går rådmannens forslag til budsjett igjennom kan det bli redusert tilgang på institusjonsplasser i årene fremover. Da er det i hverdagen og hjemme at forebyggende tiltak settes i verk for å forhindre eller utsette omfattende pleiebehov og funksjonssvikt.

Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN

Gammel norsk historiebok oversatt fra norrønt Edvard Eikill er oversetteren Tekst: Stein Hugo Kjelby. Foto: Stein Hugo Kjelby og Edvard Eikill

Leserne har kanskje fått med seg at det i oktober ble utgitt en sensasjon av en bok. Da ble Flatøybok bind 1 presentert, oversatt fra det gamle norrøne sagaspråket til norsk. Flatøybok er en gammel norrøn historiebok, skrevet på Island på 1380 tallet og var ment som en styringsmanual for den unge kong Olav 4. Håkonsson som 10 år gammel ble plassert på Norges trone. Ved å lære om de første menneskene i Norge og de norske kongers styresett, ville han få kunnskap til å regjere på best mulig måte og unngå et tyrannisk styre. Med Olav Tryggvason og Olav den Hellige som forbilder ville de utdanne en rettferdig konge som skulle skape balanse mellom samfunnskreftene. Men planen gikk i vasken. Olav 4. døde bare 17 år gammel, like før boken skulle overrekkes.

Det som er spesielt i denne sammenheng er at Flatøybok er oversatt fra norrønt til norsk av Edvard Eikill, pensjonert tannlege og stavangermann.

Edvard Eikill.

Forfatteren Edvard Eikill forteller at han har vært interessert i norrøn historie og mytologi helt fra han var ung.

Han har lest det meste av det som finnes av norrøn litteratur. Snorres saga har vært en av favorittene. Historie har for han alltid vært en prioritert hobby, en interesse som førte til at han selv ble forfatter, dog i en alder av 75 år. I 2005 skrev han sin første historiske roman, Lokes lek. Siden kom romanene Grim farmannen og Korsferd.

har tydelig lært språket grundig, for professor Torgrim Titlestad anmodet han til å oversette fra engelsk Samuel Laings innledning til sin oversettelse av Snorre til engelsk i 1844, den fikk den norske tittelen «Vikingene – bedre enn sitt rykte». Professoren var så fornøyd med oversettelsen at det videre samarbeidet dem imellom var etablert. Edvard Eikill sier han har mye å takke Torgrim Titlestad for, det var jo han som satte ham i gang med dette spennende arbeidet!

Oversetteren En lidenskapelig hobby utviklet seg etter hvert til et omfattende arbeid. Da han pensjonerte seg begynte han å lære seg norrønt, et språk få nordmenn behersker. Edvard Eikill er autodidakt og

Oversettelsesoppdrag kom nå på løpende bånd.

I 2007 oversatte Eikill Fagerskinna. Den store sagaen om Olav den Hellige ble oversatt i 2009 og seinere kom flere oversettelser av sagalitteratur.

3

Flatøybok i original versjon.

Ordknekkeren På spørsmålet om ikke norrønt er et vanskelig språk der for eksempel et ord kan ha utallige ulike betydninger, svarer Eikill bekreftende at det er vanskelig. Særlig er oversettelse av kvad en utfordring. Her gjelder det å finne ord som hører sammen, ved å analysere setningsoppbyggingen og av og til kombinere første og siste linje i kvadet, for eksempel. Dette arbeidet hadde han ikke klart uten hjelpemidler så som Finnur Jonssons skaldekvad analyser, en bok som biblioteket har hjulpet han med å finne.

Uten slik hjelp hadde han nok måtte melde pass.

Du må få med at biblioteket har vært til uvurderlig hjelp å finne frem bøker fra magasinene, sier en begeistret Eikill.

Så litt tilbake til Flatøybok. Den består av 2000 sider. Blir du ikke mismodig når du tenker på alle disse sidene du skal oversette, spør vi. Nei, svarer Edvard Eikill kontant. Jeg har aldri en kjedelig dag. Har du en hobby og brenner for den, blir det lett å arbeide. Dessuten har jeg bare 230 sider igjen å oversette av de 2000 sidene. Selv om arbeidet med oversettelsen har tatt fire år, har det vært en fornøyelse.

4

En allsidig mann I fagmiljøet betegnes Edvard Eikill, i en alder av 84 år, som en kulturinstitusjon. Få, om ingen nålevende person har gjort et så omfattende oversettelsesarbeid for å bevare den norrøne kulturarven. Det er få som vet at norrønt var nærmest et verdensspråk på 900-1000 tallet på den nordlige halvkule.

Edvard Eikill har god helse. Han er takknemlig for det. Han har i alle år vært en aktiv mann.

Helt til for fire år siden drev han jevnlig med badminton noe han krediterer for god helse. På arbeidsrommet står også et velbrukt ro apparat, en fin avveksling for norrøne gloser. En tid drev han med treskjæring etter å ha gått på kurs hos Roland Lengauer. Et eksempel på hans fingerferdighet innen trearbeid henger på veggen i trappen. Motivet er selvfølgelig fra norrøn mytologi og hentet fra heltekvadet om Helge Hundingsbane: «Vi to avlet ni ulver sammen». Mye av sin fritid har han også brukt i menighetssammenheng med ulike engasjement og verv i Hinna menighet.

Selv om det norrøne har vært hans store interesse i livet var det først i 2013 at han besøkte Island.

Der fikk han oppleve Snorres verden og besøkte alle de historiske stedene sagaene forteller om.

Kanskje den største opplevelsen var å få se originalutgaven av den boken han har holdt på med i fire år – Flateyjarbok, med sin sirlige håndskrift på kalvelærsblader.

Hvorfor er Flatøybok så interessant i dag?

Da Snorre Sturlasson skapte sin Heimskringla 150 år før, skrev han da den norske kongemakt var på sitt sterkeste. Flatøybok er friere. Her kommer vi langt inn i de norske kongers personlige liv og kan sågar lese om Olav den Helliges ulike kvinnehistorier. Verket er mye større og saftigere enn Snorres flotte bok. Det betraktes som en kulturhistorisk forpliktelse å gjøre det tilgjengelig og forståelig for norske lesere og forskere, slik det nå blir gjort. Og så kan vi i Stavanger være stolte over å ha en norrøn entusiast som Edvard Eikill.

Tre av flere norrøne verk som Edvard Eikill har oversatt til norsk.

Edvard Eikills tre egne historiske romaner.

Flatøybok 2014.

Legg merke til det flotte preget på forsiden.

niu åttum vit ulfa alna = Vi to avlet ni ulver sammen.

Det er hentet fra heltekvadet om Helge Hundingsbane.

Ulvene er utskåret av Edvard Eikil.

Faktaboks Hva: «Flateyjarbok» – en vel 600 år gammel islandsk bok om «Det norske folks liv og historie».

Hvem: Skrevet på Island i 1387 for at den norske kongen Olav 4. Håkonsson skulle lære seg Norges historie.

Nå: Verket er oversatt av Edvard Eikill med Bergsveinn Birgisson som litterær norrøn konsulent.

Det første av syv bind var ferdig i oktober. Forlag Saga Bok A/s Korsferd.

Hovedredaktør: Torgrim Titlestad.

Medredaktør: Elizabeth Ashman Rowe og Bergsveinn Birgisson.

Illustratør: Anders Kvåle Rue. Andre konsulenter: Oddvar Nes, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Edvard Hoem og Gunnar Staalesen.

5

Inge Bø:

Franz Dørr – hvordan han var og kunne være kjøpt og videresolgt. I stedet skulle vi forfølge x’er og y’er over stokk og stein. Vi skulle lære tysk – hvor det inngikk tre kjønn med ’der’, ’die’ og ’das’ foran. Og vi fikk nye lærere – én for hvert fag. De var til og med universitetsutdannede lektorer. Alt var nytt.

Alt var spennende.

Skuffelsen Vi ble skuffet – og særlig av måten lektorene behandlet oss på. Tonen var streng, formell, ofte spydig og nedsettende. Rektor var fjern og oppblåst. Vi var pålagt å bruke Deformen, mens lektorene på sin side sa ’du’. Å tiltale en lektor på Kongsgård med ’du’, var som «å banna i kjerkå». Lærerværelset var dessuten et hellig tempel. Vi turte knapt kikke inn, langt mindre tre over terskelen. Dessuten brukte lektorene bare våre etternavn. Så når «Lundsky» – som vi kalte henne – ropte Olsen fram til tavla, var det Eldbjørg hun mente. Det virket rart.

Franz Dørr.

Jeg begynner på Kongsgård Fortellingen handler om Franz Dørr (18791962). I sin tid var han en av Stavangers største størrelser – både i høyde, vekt og posisjon, et ry han stadig bekreftet med den vide hatten han alltid gikk med. Men først om bakgrunnen: Jeg var blitt ferdig med folkeskolen på Tasta.

Vi i klassen som ville videre, fikk begynne på Kongsgård. Året var 1948. Vi var 14 år og følte oss beæret. Kongsgård ga status. Vi fikk nye fag. Nå het det ikke lenger «praktisk rekning», men matematikk. Vi skulle ikke lenger regne ut hvor mye Grosserer Holm tjente eller tapte på et parti kaffe han hadde

6

Franz Dørr – litt om hans ry Vi fikk Franz Dørr i musikk. Han var blitt 69 år. Opprinnelig hadde han begynt i den praktiske enden – som sadelmaker. Det ble likevel i den lokale musikkens verden han fant sin plass. Men også her begynte han beskjedent: først som syngegutt i St.Petri og senere som kornettspiller i Avholdsforeningens musikkorps. Etter dette ble han – som 15-åring – med i Kommunekorpset og fra 1912 i Stavanger Byorkester. Nå var han blitt 33. I mellomtiden hadde han gjort valthornet til sin yndling, et instrument han også spilte i Teaterorkesteret og Filmteaterets orkester.

Fra 1920-årene hadde han dirigert Solvangs og Kongsgårds guttekorps. Det siste korpset hadde han til og med stiftet. Ellers ryktes det at Dørr var impulsiv, romslig, sosial og lett å

begeistre, men også at han gjerne ble grinet når tingene gikk ham imot.

Som det fremgår, hadde Dørr fra barnsben av opparbeidet et ry som byens patriark når det gjaldt janitsjar. Alt han gjorde, ga status.

Han og sønnen Georg var f.eks. de eneste som fikk æren av å spille på oldtidsbronselurene som var funnet i ei myr på Revheim. Så da han fylte 70, ble han takket og priset – med Kongens medalje – som Stavangers mektigste musiker. Alle over 60 husker ham når han hver 17. mai – stolt og smilende under den breie hatten – promenerte i spissen for musikantene sine – i pomp, prakt og egen takt.

Katastrofen i sangtimen Slik var han, men etter min forstand en ulykke for sang på Kongsgård, et fag vi hadde én time i uka. Han var aldri forberedt. Programmet hans bar preg av rå populisme: å la oss synge «Ka-thinka, Kathinka lukk vinduet opp og lytt til min kjærlighetsvise», «Når mannen var ut’ etter øl», «Flickan i Havanna» og andre lettsindigheter. Vi hadde stor respekt for Dørr, men sang og musikk utover de drikkevisene vi fikk synge, husker jeg ikke. Én dag skjedde det en katastrofe: Det var midt i Dørrs time. Jeg hadde fattet mot til å spørre om noe som jeg ikke lenger husker. På en eller annen måte må jeg ha tiltalt ham med ’du’.

Kanskje jeg til og med sa «Du, Dørr»?

Han reiste seg i hele sin velde, spratt fram på golvet og freste: «Når ble vi «dus»?» Det føltes som å bli løftet opp etter jakkekraven og bli filleristet i klassens påsyn. Aldri har jeg følt meg så ynkelig og pøbelaktig. Jeg stammet naturligvis fram en unnskyldning. Da timen var over, smøg jeg meg ut – sønderknust. Vel ute fikk jeg heldigvis trøst og mange klemmer – og særlig av jentene i klassen min fra Tasta.

Dørr trenger nye musikanter Det gikk noen uker. Så en dag kom det et budskap om at Dørr trengte nye folk i musik-

Sanglærer Franz Dørr bak kateteret på Kongsgård.

korpset. Korpset var Dørrs hjertebarn. Han hadde jo selv startet det i 1919. De guttene som ville begynne, måtte møte i gymnastikksalen. (På den tiden trodde dirigentene at jenter ikke kunne blåse i messing.) Siden krigens slutt hadde jeg – både i drøm og dagdrøm – sett meg i rollen som trompetspiller – i flott uniform, så jeg var ganske lysten på å begynne. På bakgrunn av episoden noen uker tidligere, var jeg likevel litt skeptisk med hensyn til Dørr. Imidlertid så det ut til at han hadde glemt heile greia. I alle fall hadde han ikke vist noen spesiell motvilje mot meg i timene. Egil ville være med. Vi gikk i samme klasse og hadde samme ambisjon – trompet.

Dermed stilte vi opp i gymnastikksalen. Nå var det sånn at vi begge var ganske høye – over 1.90 m.

Den maksimale skuffelsen Da vi trådte inn, sto Dørr med en haug av instrumenter mellom beina. Straks han så våre stør-relser, klappet han i hendene: «Du er født til å bære dustromma,» ropte han begeistret til Egil og løftet tromma opp i favnen hans. «Og du», sa han henvendt til meg, «har Vår Herre skapt til å spille tuba!» Og før jeg fikk summet meg, hang verdens største tuba over skuldrene.

7

eller de som hadde begått sabotasjen, måtte – på et nærmere bestemt tidspunkt – melde seg for Dørr i gymnastikksalen. Hvis ingen kom, og synderne ble kjent, ville de bli utvist.

Franz Dørr foran Solvangguttene i 1950.

Å spille «umpa» på tuba resten av livet – ikke tal’om! Skuffelsen var maksimal for begge – inntil depresjon. Korpset begynte sine øvelser, men uten oss. For meg var det nå blitt enda en negativ konfrontasjon med Dørr, med den følge at det dypt i min sjel må ha dannet seg et ønske om hevn. Det gikk noen uker. Så kom denne meldingen: Årets nye korps skulle presentere seg. På en angitt dag skulle det spille fra Rektortrappa i «store fri».

Sabotasjen En av de andre guttene i klassen vår hadde begynt i korpset. Til tross for at han var nesten like lang som meg, hadde han fått kornett.

Urettferdig! I forbifarten fortalte han at Dørr hadde innkalt hele korpset til den siste finpussen i gymnastikksalen. Det skulle skje i første time den dagen konserten skulle holdes. Der hadde Egil og jeg sjansen: I det siste friminuttet før konserten lurte vi oss usett inn i den tomme salen. Der sto alle instrumentene. Nå måtte det jobbes: Vi åpnet instrumentene og stappet en liten bomullsdott inn i ventilene før vi løp tilbake til klasserommet. Ingen merket noe.

Så kom «store fri». Korpset sto stolt og oppblåst i Rektortrappa, Dørr foran – med hatten på snei. Men da han slo an, kom det bare et par korte «umpa’er»: Vi hadde verken hatt tid eller bomull nok til tubaen på grunn av størrelsen.

Full skandale. Dørr ble rasende, og alt neste dag kom det budskap fra rektor om at den

8

Nåde over nåde – og vel så det Verken Egil eller jeg trodde sabotørene ville bli funnet. Vi bestemte oss likevel for å bekjenne vår synd. Begges instinkter hadde alt tidlig gitt til kjenne at vi lettest ville oppnå tilgivelse ved bruk av full liturgi: å legge oss flate på botsbenken. Det fikk ellers komme hva som komme måtte, så da vi sto foran døra, var vi ikke høye i hattene, særlig ikke jeg som også tidligere hadde utløst hans vrede.

Dørr står midt på golvet. Vi håndhilser, presenterer oss, stotrer fram en uforbeholden bekjennelse, ber om unnskyldning og tilgivelse. Nå skjer overraskelsen: Ikke før er ritualet gjennomført, så slår Dørr armene omkring oss og roper med gråtkvalt stemme: «Guttene mine, jeg visste dere ville komme. Takk skal dere ha. Det hele er glemt; det er borte vekk, og vi snakker aldri mer om dette». Så føyer han til: «Kan’ke vi være dus etter dette?» Og sånn ble det.

Franz Dørr døde i 1962 med heder og verdighet – 83 år gammel. Med sitt valthorn og sine korps gledet han mange med musikk. Om han ikke lærte meg så mye musikk, så lærte han meg å være raus i når jeg tilgir. Det takker jeg ham for.

Litteraturliste

Alsvik, Jan 1990: Franz Dørr i musikkens tjeneste. Stavanger: Hafrsfjord Forlag.

Bø, Inge 2009: Va det bere før då alt va møje verre? Om å voksa opp i 40- og 50-årå.

Stavanger: Egni forlag.

Jensen, Erling, 2014: «Karl Franz Dørr». http://erlingjensen.net/Personer/Franzdorr.htm Bildene er fra boken Franz Dørr i musikkens tjeneste. Stavanger: Hafrsfjord Forlag.

Gjenngitt med forfatterens tillatelse.

Stein Hugo Kjelby tildelt prisen som årets pensjonist Tekst og foto: Stavanger Eldreråd Onsdag 1. oktober feiret Eldrerådet den Internasjonale eldredagen med festmiddag på Clarion Hotell, sammen med 130 feststemte eldre. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket velkommen og redaktør Tom Hetland holdt en ­inspirerende og tankevekkende tale. Det var sørget for v­ eldig god underholdning som falt i smak blant alle gjestene.

Prisen som Årets Pensjonist ble tildelt Stein Hugo Kjelby. Prisen ble overrakt av varaordføreren. Kjelby er født i 1943. Han er utdannet diakon og har sosionomutdannelse. Kjelby var den som tok initiativet til utgivelsen av Mortepumpen – bladet som alle som har fylt 67 år i Stavanger kjenner godt.

Kjelby har vært med i redaksjonen av bladet siden oppstarten i 1976. De første årene var dette en del av oppgavene hans som velferdskonsulent for eldre i Stavanger kommune. Da han etter 8 år gikk over i annet arbeid, fortsatte han imidlertid som redaktør av bladet. Mortepumpen er nå utgitt i 38 år, med 4 utgaver hvert år, fremdeles med Kjelby i redaksjonen.

Formålet med Mortepumpen er å samle all informasjon for eldre i Stavanger på ett sted. I tillegg kommer historisk stoff og artikler om løst og fast.

Det er sagt om Kjelby at han har «en genuin omsorg for eldre». For seks år siden, avsluttet han sin 40 år lange yrkeskarriere i Stavanger Kommune, de siste 23 år som styrer på Slåtthaug sykehjem. Man skulle tro at han da følte seg ferdig med arbeid blant eldre. Den gang ei. Han gikk rett inn som leder av eldretreffene i Madlamark kirke. Sammen med to andre arrangerer han formiddagstreff annenhver onsdag for 60 – 70 eldre. Det må også nevnes at han er m ­ edlem av Madlamark Menighets Mannskor, et kor som ofte opptrer for eldre tilhørere.

En gang i halvåret arrangerer han hyggestund på Slåtthaug sykehjem. Her stiller han også som sjåfør når beboerne skal ut på tur.

Stort bedre kandidat til prisen kan man neppe finne. Kjelby er med på å fremme livskvaliteten for byens eldre.

9

Skuespiller Erik Svendsen (1922-1987) var kjent i Stavanger for sitt engasjement for eldre. Han gledet Mortepumpens lesere med artikler omkring våre juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater. Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill.

Han utgav også sangboken «Kan du minnes», viser og sanger for eldre.

Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr. 4 1982. Den gjengis nå til glede for nye lesere.

Ingen jul uten julehefte Av Erik Svendsen Første hefte som fortjener å bli kalt julehefte ble kalt «Juleblus» og kom ut i Bergen i 1888. Julehefteideen var tysk, men forplantet seg over grensen til Danmark og videre til Norge. Skuespiller Erik Svendsen har samlet julehefter siden han var liten gutt og han gir i denne artikkelen et innblikk i juleheftenes historie.

Skal De kjøpe et julehefte??

Jeg gruet meg aldri så lite til jul da jeg var gutt. Ikke til julen som høytid, men til julemåneden desember – også «Christmaant» kallet. Det høres jo vakkert og fromt ut og var det, men…?

Hvorfor jeg gruet meg? Jeg gikk med menighetsbladet for Johannes menighet i Bergen. Hva dette har med å grue seg til julemåneden? Juleheftene! Vi måtte også selge julehefter vi små menighetsbladsbud – og det var noe av det verste jeg visste. Den gang var det noe som het bladbøsser. Disse bar vi med oss og rakte håpefullt frem mot dem som åpnet entredøren. Det var en liflig sang når myntene i bøssen klang. Vi fikk 25 øre for hver krone bøssen inneholdt da klokkeren talte opp etter endt rute. Men det var Diakonforbundets julehefte som voldte meg kval. Ved siden av menighetsbladet skulle vi selge dette i desember. Oh gru –! Jeg trakk pusten dypt inn og ringte på dørklokken.

Innenfra lød mer eller mindre hastige skritt – døren gikk opp.

Jeg bukket dypt: «Skal De kjøpe et julehefte?» Og fikk det intelligente svar: «Julehefte?» Du hvor jeg syntes det var rasende dumt sagt. Noen sa ja og kjøpte. De var de blide. Andre sa ingen ting og smelte døren igjen.

Det var de sure. Der sto jeg med min lille sorte veske og sa til meg selv at dette var siste året jeg skulle selge juleheftet. Men det ble noen år til, likevel.

10

Til tross for dette fikk jeg ikke noe negativt forhold til julehefter. Det ville vel egentlig ha vært det naturligeste?!

Jeg syntes heftene var vakre og beholdt et eksemplar til meg selv. Det var dette å skulle selge som vakte vanskeligheter. Derfor har jeg også alltid vært en dårlig loddselger. Men jeg tør si at jeg er en god kjøper.

Står der en liten julehefteselger utenfor min dør får han alltid ja på spørsmålet: «Skal De kjøpe et julehefte?» Det singler et gammelt viserefreng i øret: «Å jeg minnes! Å, nei og nei og nei hvor jeg minnes!»

Hvorfor nettopp Diakonforbundets julehefte? Jo, det hadde seg slik at alle klokkerne den gang i 30 årene var utdannede diakoner. I hvert fall i bymenighetene.

De var medlemmer av De norske diakoners Broderforbund, som igjen var utgiver av det omtalte julehefte. Ettersom heftet skulle selges med størst mulig fortjeneste til forbundets arbeide, bød det seg her en god anledning.

Ved siden av Diakonforbundets julehefte var det barnebladet «Magne»s julenummer jeg høytidelig la til side. Disse ble begynnelsen til den samlingen av julehefter som jeg sitter inne med i dag.

Når jeg blar i disse gamle heftene er det som jeg hører et ekko fra et gammelt folkeeventyr: «Hva skal du

med det? Kast det!» Kom jeg over noen som ville kaste gamle julehefter sa jeg: «Kast dem til meg!» De så på meg med «mistankens skjerpede blikk» som vi sa i de tider. Men de etterkom oppfordringen og kastet heftene – til meg.

Den som i de seinere år har forsøkt å følge med i det vi kan kalle juleheftelitteraturen har jo også høstet sørgelige erfaringer. Her som ellers er det selvsagt hederlige unntakelser, men de er bedrøvelig få.

Kvalitetsheftene er praktisk talt helt forsvunnet. Tilbake står et mer eller mindre ideløst prosjekt. Hadde det ikke vært for omslaget kunne heftene kommet til hvilken som helst årstid. Innholdet har som regel lite med julen å gjøre. De fleste heftene presenterer nødtørftig en julebetraktning skrevet av en prest. Så er den saken i orden. Det blir med det. Nå skal det i sannhetens navn sies at de gamle juleheftene heller ikke brakte bare julestoff.

Hellige Jul 1946.

Utgitt av Det norske Misjonsselskap. Henry Imsland har tegnet ­forsiden.

Bladet er ­trykket på Dreyer grafiske anstalt.

De første juleheftene som kom ble hilst med glede og forventning. Det var ikke gatedørsalg den gang. Heftene måtte bestilles i god tid fra forlaget. De ble betraktet som et meget verdifullt innslag i kulturlivet og anmeldt i dagspressen på linje med årets boknyheter.

Forfatteren Audun Hierman forteller: «Jeg har selv sittet som barn i timer i et lite poståpneri borte ved vestkysten en hellig julaften (ja, forbi den tid da klokkene kimte helgen inn) for å vente på en forsinket postbåt som brakte pakken med juleheftet.»

Med en viss rett kan vi si at den nasjonalromantiske tonen fra de første juleheftene stort sett har holdt seg frem til i dag. Det er ikke den samme kunstneriske svip og kvalitet over produktene alltid, men tonen er der.

Utgitt av Norges Bondelag m/flere.

Mange regner «Julehilsen» – et juleblad for de tusen hjem, under redaksjon av Moltke Moe, for det første moderne norske julehefte. Det kom ut i årene fra 1892 til 1895. Andre igjen mener at det første hefte som fortjener betegnelsen julehefte her i Norge er «Juleblus» som kom med sitt første nummer i 1888 i Bergen. Knud Claussen het mannen som var utgiver og redaktør. I likhet med «Julehilsen» ble det med tre årganger for «Juleblus» også.

Jeg vil ikke påstå at juleheftene er noen norsk oppfinnelse. Ideen var tysk og forplantet seg fra Tyskland over Danmark til Norge. Men allerede fra 1850 årene kom det noen små norske hefter beregnet på barn.

Før det igjen – i 1821 – ga Wilhelm Andreas Wexels i Christiania ut «Julegave» og i 1830 «Den muntre Juleven». Men julehefter i egentlig forstand var disse ikke.

Et eksemplar av de juleheftene som voldte Erik Svendsen store kvaler før jul.

11

Derimot var Nordahl Rolfsens julenummer av hans blad «Illustrerede Tidende for Børn» helt i juleheftets ånd både i utstyr og tekst. I 1889 sender han ut et julenummer med denne anbefaling: «Mange Billeder, hvor av to kolorerede».

Ved slutten av 90- årene åpnet der seg muligheter for fargetrykk. John Fredrikson‘s Kunstforlag i Kristiania grep sjansen og presenterte et nydelig hefte «Jul» i 1898. Kunne det skapes noe bedre?

Joda! Enda mer glansfullt var «Julehelg» som Den norske Forfatterforening begynte å gi ut like før den første verdenskrig. Det var så levedyktig at det holdt seg helt til 1937. I disse heftene marsjerer datidens kjente og kjære diktere frem på rad. Sammen med kunstmalerne tryllet de hvert år frem et julehefte av absolutt fineste merke.

Disse to norske heftene sloss lenge om førsteplassen på julebordet sammen med det danske «Juleroser». I årene 1901-1904 finner vi Vilhelm Krag som redaktør for et nydelig og kvalitetsbevisst hefte. «Juleaften» het det. For Vilhelm Krag, som var født på selveste julaften – måtte det være en spesiell glede å være redaktør for et hefte med dette navnet. Det sto fullt på høyde med «Jul» og «Julehelg». Ja, noen år var det, sammen med «Juleroser» det mest avholdte hefte på grunn av sitt varierte innhold. Omkring årene før første verdenskrig kom også «Jul i Norge» med Alf Harbitz og Brynjulf Larsson som redaktører. Dette tok opp skikken med å bringe komposisjoner med eget notebilag.

Dette ble lansert i «julaften» i 1899 med «Petite Vals coquette» av Signe Lund Skabo og «Solaa geyme seg» (bemerk skrivemåten) og «Stev» av Anna Egeberg. «Jul i Norge» fulgte altså opp i 1913 med «Aftenvise» av Per Reidarson til tekst av Vilhelm Tvedt.

I disse heftene er der også spennende annonser fordi de forteller om henfarne tider: «Rundemanden. – Fortrinnlig Snaddetobakk.

– 60 øre pr. Æske. – Brænder ikke på tungen.

– Otto Berentsen, Kristiania.»

Ingwald Nielsen averterer: «Cona Glas-trakte Kaffemaskine til kr. 19.00.»

For atter å sitere en gammel vise: «Akk, men de tider er nu forbi…»

Eberhard B. Oppi er jo fremdeles i full virksomhet i Oslo. I dag mest kjent for sin kortproduksjon. Dette kunstforlaget ga i mange år ut «Juleglede» under Kristoffer Eriksens ledelse.

«Julehelg», «Juleroser», «Juleaften», «Jul i Norge» og «Juleglede» var alle kvalitetshefter. Her skrev våre fremste forfattere og våre kunstmalere illustrerte

12

artikler og dikt. I mange år fulgte det med opptil flere kunstbilag i førsteklasses utførelse. Disse ble ofte tatt vare på og rammet inn. Den dag i dag henger mange av disse i norske hjem.

Jeg nevner her i rask rekkefølge noen forfatternavn og titler. Leserne kan more seg med å gjette på hvem har skrevet hva.

Herman Wildenvey, Gabriel Scott, Vilhelm Krag, Hans E. Kink, Bernt Lie, Nils Johan Rud, Alf Prøysen. Her er titlene: Skibet i natten. Så ble det jul allikevel. Det blå bryggerhus. Herborgs-Peren. I de Dage. Juleregle.

Høstjord.

Dette er ikke en registreringskatalog over utkomne julehefter. Noen vil derfor savne titler på julehefter som de synes burde ha vært med. Det får stå sin prøve.

Likevel! Vi skal ikke glemme barnebladet «Magne»s mange vakre julenumre. Disse brakte – under fru pastor Jansons redaksjon – absolutt ekte vare ut til barna.

Her møtte de – kanskje for første gang – landets fremste tegnere, kunstmalere og diktere. Den fantasifulle tegneren Eivind Nielsen gikk i spissen og førte oss inn i en vidunderlig fantasiverden uten at vi tapte kontakten med virkeligheten.

Louis Moe deltok hvert år med artige tegneserier om dyr. I noen av de tidligere numre opptrer Idar Handagard og Mons Breivik oversatt fra nynorsk. Senere får de slippe til på sitt eget målføre. Fru Janson har vel gått ut fra at bybarn ikke forsto «målet». Her forfektes nemlig et meget stivt riksmål. I 1924 finner vi f.eks. betegnelsen «juleklap» for julepresang og i 1934 sier en gutt: «Er det julestjernen, mon?» Barn talte ikke så overmåte veslevoksent, selv i 30-årene. Jeg kan i hvert fall ikke huske det. Men vi kjente begrepene og hadde ingen vanskeligheter med å forstå hva de sto for.

Torvald Tu fortalte likevel eventyr på sitt mål. I 1929 finner vi Lyktemandens (Friman Clasen) barnesang «Lykkeliten» trykt for første gang.

Annonsene er også her artig lesning: Nordlys Sæpekorn fra Lilleborg til 50 øre pakken.

– Kom og kjøp!

Ser vi nærmere på innholdet fester vi oss ved at der – bortsett fra julebetraktningen – også her er forholdsvis få fortellinger om julen. Da er det flere som beretter om sommeren på setra. Men vi finner også titler som denne: «Da guttene laget julekveld på Stabburet». Jeg tror at grunnen til at heftet ikke var overtynget med julestoff kom av at fru Janson tenkte som så at julenummeret nådde videre ut enn bare til de faste abonnementer. Det var derfor en sjanse til å nå frem til nye proselytter.

Avholdssaken og da konsentrert om barnelosjearbeidet, sto i høysetet. Det var om å gjøre å nå så vidt som mulig med dette budskapet. «Magne» kommer ut fremdeles, men det har liksom ikke funnet igjen tonen etter 1945. Så vidt meget fortalt om «Magne» fordi det var mitt første møte med juleheftene av dem som talte til barn.

Damebladet «Urd» husker vel de fleste. Det var viden berømt for sine smakfullt utstyrte julenumre. Jeg har nettopp sittet og tittet i «Hellige Jul» fra 1919 som er trykt i Det norske Missionselskaps trykkeri. Klisjéene er fra Dreyers reproduksjonsanstalt mens omslag og tittelside er laget i Dreyers grafiske anstalt. Dette er et helt igjennom produkt av Stavanger. Et meget vakkert hefte som viser at Dreyer allerede den gang var de fremste i sitt fag. Her er flere fine kunstbilag med navn som: Thomas Holmboe og Joseph Aubert.

De fleste organisasjoner med respekt for seg selv utga julehefter.

Speidernes hadde mange morsomme tegninger.

Blant annet nikker vi gjenkjennende til navn som Sigurd Bærheim, Jakob Sømme, og Frank Wathne blant illustratørene. Johan og Herman Lunde, Bernt Støylen, Lars Eskeland, Fred. Tybring og Marie Michelet skriver.

Heftet har et fint kristent siktepunkt og kan stille opp blant kvalitetsheftene uten å skamme seg.

De fleste ukeblad, aviser og menighetsblad har sine julenumre. Jeg vil ikke si at disse alltid kommer i første rekke. Det er uhyggelig hvor ujevne disse er i valg av stoff. Som en kuriositet kan jeg nevne at Aftenpostens A-Magasinet kom med sitt første nummer som julehefte. Det skjedde i 1926.

Ser vi på julehefteflommen i dag er det få som representerer den gode, gamle kvaliteten i innhold og utstyr. Nordmannsforbundet gir hvert år ut «Norges Jul». Det har alt hva et riktig julehefte skal ha. Kvalitet over hele linjen. Det gir leserne en følelse av sann glede som fyller en med takk for at der skapes særpregede julehefter også i dag. Det varmer en gammel julehefteelskers hjerte å blade i «Norges Jul».

Ja, ja dere: Takk for drøsen! Vi må vel se å finne en avslutning. Jeg velger et sitat fra forfatteren Audun Hierman: «Muligens er juleheftenes tid omme, andre tider, andre idealer, og julen kan feires uten «Juleroser» og «Juleaften» på bordet. Men juleheftene fortjener et minneord. De var ikke bare en pryd for julebordet og med til å skape en stemning – som i seg selv innebar en verdi – men de var i all beskjedenhet små kultur- og lysbærere».

Glædelig jul!

Hilsen fra Erik Svendsen

Barnebladet «Magne».

Julen 1949.

Et populært blad i mange gene­ rasjoner.

Også Blåkors var med på julehefte bølgen.

En god tiltrengt ekstrainntekt.

Julehilsen 1951, trykket hos Dreyer i Stavanger.

13

Hinnasenterets tur til Irland, 17.-29. august 2014 Tekst: Eva Skavhaug

Irlandsfarerne samlet til gruppefotografering.

Hinnasenterets reisemål dette året var Irland.

Våre turer er alltid lagt opp i samarbeid med Sverre Haga AS. For å komme til Irland med buss hadde vi et godt stykke vei foran oss. Men reisen, med alle opplevelsene underveis, starter når sjåfør Ernst Magne Haga lukker bussdørene utenfor Hinnasenteret. I år var første etappe fram til Risavika der Fjordlines «Stavangerfjord» hadde avgang kl. 21.00. Etter at vi hadde installert oss i fine utvendige lugarer ventet en deilig buffet i skipets restaurant på oss. Praten gikk allerede livlig rundt bordene: Nå var vi på tur igjen!!! Så var det bare å finne «køya» og sove seg fram til Hirtshals.

Mandag 18. august kl. 07.30 ankom vi Hirtshals etter en fredelig overfart. Vi kjørte direkte til Tylstrup Kro hvor vi hadde deilig dansk «morgenmad». Vi gjorde også et stopp i Randers Regnskov hvor vi kunne vandre rundt under 3 store glasskupler og «hilse på» tropiske dyr, fugler og fisk fra 3 forskjellige kontinenter i naturtro omgivelser. Videre gikk turen til Stavangers vennskapsby, Esbjerg, der DFDS «Dana Sirena» hadde avgang kl.18.45 for å ta oss over til Harwich. Det ble en vel frisk overfart i stiv

14

kuling. Ved frokosten neste morgen var vi ikke fulltallige. Noen trengte tid til å «ta seg inn» etter den rufsete natten.

Tirsdag 19. august. Vi ankom Harwich kl.12.30 i solskinn og 17 grader. Turen gikk nordvestover. Vi passerte universitetsbyen Cambridge.

Et stykke før Birmingham stoppet trafikken helt.

Derhadde vært et trafikkuhell. Det ble lenge å vente, men Alfrid visste råd. Hun fant fram sine spørsmål og rebuser og satte oss i sving. Vi kom omsider fram til Chester hvor vi skulle overnatte på Crowne Plaza Hotel. Chester er en av de få engelske byene som har bevart bymurene, som delvis stammer fra romertiden. Alle bindingsverkshusene fra 1500-1600 tallet gir en følelse av å vandre i et utendørs museum.

Onsdag 20. august. Fra Chester er det kort vei til Wales. Vi kjører gjennom flatt landskap som etter hvert blir mer kupert med åser og dype brede daler. Opp etter fjellsidene blomstrer lyngen. Sammen med forskjellige grønne nyanser er fjellsidene et flott syn! Vi kommer omsider til Anglesey hvor vi skal ta Irish Ferries fra Holyhead til Dublin. Fin overfart. I Dublin er det 18

grader og oppholdsvær. Her skal vi bo 4 netter på Hotel Gresham, hvor bl.a. kjendiser som Elisabeth Taylor og Richard Burton har bodd før oss, midt i sentrum av byen.

Torsdag 21. august. Vår lokalguide møtte oss på hotellet og tok oss med på en veldig interessant tur rundt i Dublin og omegn. Dublin ble grunnlagt av norske vikinger som rundt år 840 seilte opp elva Liffey og anla en borg her. Vi kjørte langs elva der vikingene kom inn og kom etter hvert til Phoenix Park, som er den største i Europa. Dublin Zoo er hovedattraksjon i parken, som er 5 ganger større enn Hyde Park i London.

Da pave Johannes Paul besøkte stedet i 1979, var 1 million mennesker samlet der for å høre ham tale. Stedet er i dag markert med et gigantisk kors, «Pavekorset». Presidentens bolig, som ligner Det Hvite Hus, ligger i nærheten. Turen gikk videre til Trinity College, Irlands eldste universitet. I Biblioteket finner vi «Book of Kells».

Boken inneholder Det Nye Testamente, skrevet på 680 sider kalveskinn, og er fra ca. 800 tallet.

Vi kom til St. Patricks Cathedral som er hovedkirke for den protestantiske kirke i Irland. Ved kirken ligger St. Patrick’s Park,som ble finansiert av Edward Cecil Guinness. Videre gikk turen til Guinnes Store House, et moderne 7etasjes besøkssenter som illustrerte alt bryggeriet sto for.

I toppetasjen var Gravity Bar som har 360 gra-

ders utsikt over Dublin og omegn. Etter en svært innholdsrik dag ventet deilig middag på hotellet.

Fredag 22. august. Etter en deilig frokost går turen gjennom vakkert landskap til den lille byen Tullamore hvor vi skal besøke whiskydestilleriet som produserer Tullamore Dew. Her vanker smaksprøver og mulighet for å kjøpe med seg diverse suvenirer. Ferden går videre til Kilkenny Castle, ett av Irlands mest besøkte slott. Byen Kilkenny, også kalt «Marmorbyen», er den best bevarte byen fra middelalderen.

Lørdag 23. august. Denne dagen var avsatt til egen disposisjon. Noen ønsket å ta steder vi hadde blitt vist i nærmere ettersyn, andre ville shoppe og vandre rundt i Dublins gater. Om kvelden kjørte vi til Taylor’s Farmhouse Bar hvor vi skulle få en irsk aften, både når det gjaldt mat og underholdning. Vår eminente sjåfør, Ernst Magne, var med og løftet innslaget med «Riverdance» til et om mulig enda høyere nivå.

En 100% vellykket kveld!

Søndag 24. august. Etter frokost måtte vi si farvel til Dublin for denne gang. Vårt første stopp på veien mot Limerick var Powerscourt House and Garden., en av de vakreste herregårdene i Irland. Hovedbygningen inneholder i dag både restauranter og butikker. Butikkene

15

har en mengde håndlagde varer som er typisk for Irland. Hagen rommer 10 forskjellige hager som representerer forskjellige land, f.eks Italia og Japan. Her er sjøer og springvann og eget gravsted for kjæledyr.

Herfra gikk turen videre til Waterford, som ca.år 853 ble grunnlagt av norske vikinger. Byen er Irlands 5. største og er i dag mest kjent for sin produksjon av krystall. Vi besøkte House Waterford Crystal, en flott utstilling med omvisning og butikk. Deretter gikk turen til Limerick hvor vi skulle bo 2 netter på Limerick City Hotel. Hotellet ligger sentralt i byen, like ved elva Shannon. Her lå opprinnelig et pakkhus, hvor mange mennesker søkte tilflukt før utvandringen til USA under den store hungersnøden i 1845-1849, der 1 million emigrerte og ca.1million døde. Til minne om denne tragedien er det reist et minnesmerke utenfor hotellet, kalt «The broken heart memorial».

Mandag 25. august. Fra morgenen av hadde vi lokalguide med oss i bussen rundt om i Limerick. Vi fikk se de viktigste kjente bygningene og stedene i byen, slik som King John’s Castle, St.Munchin’s kapell og St.Munchin’s Catholic Church. Ved elvebredden står steinen der fredsavtalen med England ble signert i Limerick i oktober 1691.

Om ettermiddagen kjørte vi ut til The Cliffs of Moher, en av Irlands mest kjente severdigheter.

Klippene reiser seg 120 m opp fra Atlanterhavet.

På en strekning av 8 km øker høyden på klippene til 214 m. ved et gammelt tårn, O’Brien’s Tower.

Herfra kunne vi se både Aran øyene og Galway bukta. Ca 30.000 fugler av 29 forskjellige arter

holder til her, blant annet Lundefuglen. Besøket var en stor opplevelse.

Tirsdag 26. august. Avreise tidlig om morgenen. I dag starter vi på hjemturen. Vi kjører nordøstover for å ta ferge fra Dun Laoghaire tilbake til Holyhead på Anglesey. Vel framme fortsetter turen «på hjul» fram til Chester for ny overnatting på Crowne Plaza Hotel.

Onsdag 27. august. Vi våkner til en fin dag.

Etter frokost går turen sørøstover, forbi Stokeon-Trent, Birmingham og Cambridge, og fram til Harwich. Hver dag under hele reisen spiste vi lunsj ute «i det fri». Ernst Magne og Ole Kåre rigget til med bord og stoler. Anne Lise og hennes «medarbeidere» tryllet fram de deiligste smørbrød i en fart. På siste lunsjstopp i England var det 22 grader, sol og mange sultne veps som ville smake på maten.

Overfarten fra Harwich til Esbjerg var deilig og fredelig denne gang. Vi nøt en herlig middagsbuffet om kvelden og ditto frokost neste morgen.

Torsdag 28. august.Vi ankom Esbjerg kl. 13.00.

Her var det sol og 20 grader. Vi kjørte øst- og nordover via Herning og Viborg. På Tylstrup Kro hadde vi deilig middag før vi dro den siste biten fram til Hirtshals hvor «Stavangerfjord» ventet.

Fredag 29. august. Vi ankom Risavika etter en behagelig overfart som ble avsluttet med nok en herlig frokost om bord. Vel framme på Hinna kunne 35 glade turdeltakere se tilbake på 13 interessante og opplevelsesrike dager sammen.

Takk for en kjempetur!

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

16

Nytt tilbud for demente i Madla og Tjensvoll bydel Aktivitetssenter på Sunde sykehjem for personer med demens eller demenslignende symptomer.

Tekst og foto: Selma Helland Ramstrøm

Personer med demens fikk et helt nytt kommunalt tilbud i september. Aktivitetssenteret drives av Hjemmebaserte tjenester Madla og Tjensvoll men har lokaler på Sunde Sykehjem.

Senterets hovedmål er å møte brukerne på sitt individuelle ståsted både mentalt og fysisk.

Målet er at gjennom aktiviteter opprettholdes helse og funksjoner. Aktivitetene er tilpasset den enkeltes interesser og funksjon, og målet er daglig tur i terrenget i nærmiljø og å kjenne på vær og vind og gi fysisk velvære.

Aktivitetssenteret er bemannet av ansatte fra hjemmebaserte tjenester og har utdanning og erfaring med denne brukergruppen.

Senteret er åpent mandag til fredag.

Aktivitetene her er varierte, alt fra strikking, lesing, maling til enkel snekring, etter den enkeltes interesse og ønske.

Vi er så heldige og å få låne bussen til Sunde sykehjem så det blir både spontane og planlagte turer i nærmiljøet og ellers i distriktet. Turene lokker fram gode minner fra fortidens opplevelser og hendelser og allsangen runger underveis i bussen.

Bløtkake laget av deltakerne på dagsenteret.

Brukerne hentes om morgenen med taxi og kjøres trygt hjem med vår egen kjekke og hjelpsomme sjåfør.

Brukerne trives sammen og det sosiale betyr mye for alle. Sammen med aktiviteter hver enkelt lyst å gjøre oppleves dagen meningsfull. Stemningen er stor og terningkastene høye.

Tilbudet gir pårørende mulighet for litt alenetid og få gjøre plikter og oppgaver. Avlastningen kan være det som trengs for å få en bedre hverdag.

Hverdagen kan være vanskelig å takle for mange.

Tror du at dette kan være noe for deg selv eller noen du kjenner så ta kontakt med Madla helseog sosialkontor, tlf. 51 50 84 00, eller ta turen innom oss for et besøk.

Et godt kosthold er viktig og brukerne ønskes velkommen med nylaget kaffe og solid frokost.

Den kan ofte bli lang, da en god prat sammen gjør at maten smaker bedre. Når en blir møtt med duften av nylagte rundstykker fra «hjemmebakeriet» smaker det ekstra godt og gir en god start på dagen.

Middagen er også et høydepunkt, enten den er hjemmelaget på senteret eller kommer fra sentralkjøkkenet. Hjemmelaget lammefrikasse og får-i-kål er foreløpig favorittene. Dessert, kaffe og kake avslutter dagen. Brukerne deltar aktivt i tilberedelsene av måltidene.

Området rundt Sunde sykehjem byr på unike turopplevelser.

17

Bakels, avletter, oblater og bakelsesjern Tekst og foto: Reidar Bringedal

Strandabakels. Foto ukjent.

1. Innledning Den årvisse Skalldyrfestivalen arrangeres vanligvis i begynnelsen av august og markerer sesongslutt i feriebyen Mandal. Når festivalen er over og feriegjestene har dratt, brer det seg en slags dvaletilstand over folk og virksomhet.

I 2014 ble den avviklet på tradisjonelt vis, med hovedvekt på god og rimelig sjømat. Nytt av året var handverkertelt og –boder på Malmø-siden like ved kulturhuset Buen.

Jeg hadde stoppet opp og betraktet en handverker i sving med noe metallarbeid.

Det var smeden Rolf Saure fra Stranda på Sunnmøre, nylig pensjonert, som hadde funnet et interesse- og arbeidsfelt for sin nye tilværelse. Han sto og meislet inn et akantuslignende mønster i to sirkulære stålplater som minnet om krumkakejern.

2. Bakels og bakelsesjern Det kake- eller bakejern som smeden arbeidet med kalte han bakelsesjern. Denne jerntypen bruktes til å steike ei kake som var godt kjent bl.a. på Sunnmøre. Kaka ble kalt Strandabakels. Det var

18

et svært tynt og sprøtt bakverk som ble brukt til festmat. Både jernet og bakverket hadde en lang historie. Spesielt i Gudbrandsdalen og Østerdalen men også nordover på Møre var bakverket godt kjent. Naturlig nok fantes bakelstradisjonen også i Bardu og Målselv.

Bakejern var nå blitt en gaveartikkel, ofte til ei datter i huset. I de tradisjonelle bruksdistriktene gikk jernet vanligvis i arv gjennom flere generasjoner.

Kakebakst er vanligvis kona sitt domene, men spesielle matretter er det av og til far som står for, og slik var det med baking av bakels – selv om kakejern ikke sto øverst på hans ønskeliste.

3. Rolf Sauges bakelsesjern Ethvert bakelsesjern har sin egen historie fortalte Saure. Fra Stranda og nærområdet fantes mange varianter av kakejern. Det eldste han hadde funnet var fra 1733. Han hadde studert de gamle mønstrene. Ut fra disse hadde han utviklet sin egen stil og sitt eget mønster. Han produserte også jern med spesialmønster på oppdrag.

Til tider kan det dukke opp såkalt aposteljern, der de 12 apostlene er slått inn i sirkel rundt ytterkan-

Bakkelsjernets overflate.

En stabel med bakkels/avlett.

ten av jernet. Disse jernene ble regnet for å være de gjeveste. Nylig så jeg et slikt på finn.no, prisen var 15.000,- kroner.

kom oftest fra disse velstandshusene. De satte en standard som andre etter hvert forsøkte å nå opp til.

Saure nevner at platene i jernet fremstilles av vanlig bløtt stål. Han bruker et v-formet spesialjern og meisler inn riller og mønster i jernflaten. Ved slik teknikk blir det ikke fortrengning av materiale rundt rillene og jernets overflate forblir jevn og plan. Han forteller at mange jern kan i senterområde ha tallet 32, eller som han sier 3.2. Mange har fundert på betydningen. Han var kommet til at det kan være henvisning til 3. Mosebok, 2. kapittel som beskriver et steikt brød som grødeofres til Herren.

Det eksisterer ikke noe bevis for en slik sammenheng, men det er en tilforlatelig tanke.

Jernene må ha kommet til Norge fra Tyskland og Holland fra 1600-tallet. Det eldste jernet vi vet om er fra 1685 og befinner seg på Norsk Folkemuseum.

På denne tiden ble kakene steikt på glørne i grua. Da vedkomfyren kom i bruk ble de steikt på denne, og det ble lettere å få jevnt steikte kaker. Kaker steikt i jern forekommer vistnok ikke ute i Europa lenger men tradisjonen opprettholdes i Norge.

4. Tradisjonen i Norge Kaker steikt i forskjellige jern hører med blant de eldste kakeslagene våre. Folk flest manglet bakerovn, dermed ble kakejernene gode å ty til.

I førstningen var det helst på storgårder og i kondisjonerte hus slike jern hørte hjemme. Eierne var gjerne de samme menneskene som allerede hadde bakerovn. Impulsene til forandringer på menyen

Jeg har ikke gjort omfattende undersøkelse av utbredelse av kakejern, bakels og lignende bakverk i Norge. Heller ikke av de navnevarianter som finnes for kakene. Men det ser ut til at benevnelsen bakels brukes på Nord-Vestlandet, fra Sognefjorden og nordover. Jeg finner det ikke på Sør-Vestlandet og Sørlandet. Vi kan muligens i dette området finne andre skrivemåter for bakels som for eks. bakelse, bakkels. Det finner jeg heller ikke i det området jeg nevnte.

I Midt-Norge, med konsentrasjon i Gudbrandsdalen og Østerdalen brukes begrepet avlett/avletter i

19

stedet for bakels. Avletter framstilles på samme måte selv om oppskrifter og ingredienser varierer fra sted til sted. I enkelte distrikter ser det ut som hvert bygdelag hadde sin spesielle variant.

Med den utvandring som skjedde fra Østerdalen nord til Bardu og Målselv fulgte tradisjonen om jernet og kakene med. Baking av kakene har spesielt fått oppsving i Bardu kommune. Der har de utviklet eget jern og har sin egen oppskrift.

5. Oblater Jeg nevnte oblater, og mener det opprinnelige begrepsinnholdet. Ordet kommer fra latinsk oblatum, som betyr «det framsatte, det som er ofret».

I utgangspunktet var dette det framsatte brødet som de første kristne bar med seg til sine nattverdsmåltider. Brødet var symbolet for evig liv.

Oblat blev litt etter hvert benevnelsen på de små, tynne og hvite kakene av usyret brød med innpreget kors eller annet kristent symbol som deles ut ved nattverden.

Bruk av kakerøre som presses mellom to jern kan føres tilbake til 800-tallet. Disse jernene besto av to rektangulære plater av jern, utstyrt med hvert sitt lange skaft. Oblatdeigen ble presset mellom jernplatene og holdt over åpen ild. Bare den ene platen hadde inngravert kristne symboler, mens det andre var slett.

Det er ingen tvil om at her er mønsteret for vårt bakelses- eller avlettsjern. Vi ser også at avlett er den norske utgaven av ordet oblat.

6. Hvordan nytes dette bakverket Det bakverket en får ved hjelp av bakelsesjernene er en meget tynn og sprø kjeks/kake. Kakene skal være så tynne at en kan «se dagen» gjennom dem.

Bakverket ble oftest brukt som festmat i forbindelse med høytider som jul og påske. Ofte var de avrunding av frokosten i julen. Kakene var på bordet, oftest på stettfat, ved familiebegivenheter som barnedåp, konfirmasjon, og kanskje helst til bryllup.

20

Vanligvis spises de uten noen form for pålegg, men selvsagt kan man ta en og en, smøre – forsiktig – meierismør på halvparten av avletten bryter den i to, og legger den usmurte delen over den smurte.

Fantastisk lekker smak, også med te til.

Saure forteller at hotellet på Lesja benytter Strandabakels som festdessert. Hotellet serverer bl.a. små skåler med multekrem. Som lokk på skålene ligger Strandabakels, den brytes og benyttes til å spise kremen med, han mener for øvrig at bakels passer godt til et glass vin eller en kopp kaffi.

7. Strandabakels Rolf Saures oppskrift: 1 egg 2 dl fløte 2 ss sukker 2 ss seterrømme 5 dl vann 300 gr kveitemjøl En tanke salt Pisk sammen egg og sukker. Stivpisk kremfløten og bland den i eggedosisen sammen med rømmen.

Tilsett vann, salt og mjøl, og rør til ei glatt røre. La den stå 3-4 timer før steiking. Varm opp jernet på kokeplate og legg i så mye røre at det flyter utover hele flaten. Set press på jernet, og steik kakene ferdige. Jernet skal snus i steikeprosessen. Bakelsene skal være lyst brune. Bruk svak varme og legg kakene under litt press for å holde dem flate.

Kakene må legges på flatt underlag til avkjøling. Er de aldri så lite buet, går de i stykker når de blir lagt på hverandre. De må være helt kalde og sprø før de blir lagt i boks, med et lite, lett lokk øverst til press.

Ta dem fram til festfrokoster, nyt dem, mens du tenker på at dette kanskje er blant våre aller eldste festkaker – før steikeovnen, før eksotiske kryddere og hevemidler gjorde sitt inntog.

8. Etterlysing Skulle noen av leserne kjennet til lokal bruk av slike kakejern eller bakels, avletter, jernbrød eller hva slikt bakverk nå kan kalles ville jeg satt pris på en melding via redaksjonen.

Bydekkende tilbud for demente Tekst og foto: Blidensol Dagsenter

Blidensol Dagsenter er et dagtilbud for hjemmeboende personer som har fått en demensdiagnose dagsenteret hvor vi starter dagen med en god frokost. Etter frokost leser vi dagens nyheter før vi har en aktivitet. Aktivitetene varierer, men det er mye sang, musikk og dans. Reidar Jonassen og Laurits Engelsvold er noen av dem som underholder for oss. Vi har også tur, bakegrupper, mimring (erindring), kino, bingo, film, bilturer og konserter. Vi prøver å finne aktiviteter som du kan ha glede av.

Etter aktiviteten spiser vi en toretters middag i fellesskap og slutter av dagen med kaffe og hjemmebakst. Taxibussen kjører deg hjem fra dagsenteret klokken 13.45.

Er dette interessant for deg, kan du eller dine pårørende ta kontakt med oss på tlf. 51 90 59 89 eller dere kan ta kontakt med bestillerkontoret ved ditt helse og sosialkontor.

Velkommen til oss!

Dagsenteret tilbyr sykkeltur med ledsager. Da er en i trygge hender. Her er det daglig leder Geir Andersen som er følgesvenn.

Vennlig hilsen personalet på Blidensol Dagsenter

Dagsenteret er et lavterskeltilbud for deg som ønsker å være i et sosialt fellesskap.

Vi holder til på Blidensol sykehjem på Åsen og er et bydekkende tilbud med 18 dagsenterplasser.

Vi har åpent alle hverdager fra mandag til fredag og du kan selv velge hvor mange dager du ønsker å komme til dagsenteret. Du vil bli hentet av en taxibuss ca. klokken 0900 og bli kjørt til

21

Hverdagsrehabilitering i alle bydeler Alle bydeler tilbyr nå Hverdagsrehabilitering til nye brukere over 65 år med nedsatt funksjonsevne og vansker med å utføre daglige aktiviteter.

Tekst og foto: Vigdis By I høst ble det avholdt kick-off for utrulling av Hverdagsrehabilitering i de fire bydelene Hundvåg og Storhaug, Hillevåg og Hinna. Med det er hverdagsrehabilitering et tilbud til alle i målgruppen i Stavanger; brukere av kommunale tjenester som er over 65 år og enten er nye eller har få tjenester, har nedsatt funksjonsevne og behov for hjelp hjemme.

Leve HELE LIVET Hverdagsrehabilitering er en del av Leve HELE LIVET, Stavanger kommunes nye aktive eldresatsing. Målet med Leve HELE LIVET er at flest mulig skal leve et aktivt liv og klare seg selv lengst mulig. Delprosjektet Hverdagsrehabilitering går ut på at brukeren får veiledning og støtte i å utføre hverdagslige aktiviteter selv.

Med hverdagsrehabilitering skal brukerne bli aktive deltakere i stedet for passive mottakere.

Ved å bli mest mulig selvhjulpne og i større grad mestre hverdagen sin får brukerne god livskvalitet. Målet er også å forebygge funksjonssvikt for å forhindre eller utsette omfattende pleiebehov.

Hjemmetrenere Omsorgsarbeideren er blitt hjemmetrener og del av et hverdagsrehabiliteringsteam som også består av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Sammen med teamet setter brukeren seg mål, f. eks. å kunne dusje uten hjelp, gå til bussen eller til butikken selv. En plan settes opp og brukeren får intensiv trening i fire uker. Målet er at de etter avsluttet hverdagsrehabilitering skal kunne klare seg selv og opprettholde sitt funksjonsnivå gjennom en mer aktiv hverdag.

Pilot på Madla Hverdagsrehabilitering ble prøvd ut som pilot i Madla bydel fra 1. november 2012 til 30. april 2013 med godt resultat. I mars 2014 ble dette et

22

Trine Wulff fra Danmark foredro om kommunikasjon som en viktig del av arbeidet innen rehabilitering for ansatte ved hjemmebaserte tjenester og helse- og sosialkontorene i Hillevåg og Hinna, Hundvåg og Storhaug bydeler. Trine Wulff har også holdt kurs i inviterende samtaleteknikk.

tilbud også i Eiganes og Tasta bydeler. Med innføring av hverdagsrehabilitering også i Hundvåg og Storhaug, og Hillevåg og Hinna er tilbudet rullet ut i hele kommunen.

På www.stavanger.kommune.no/ hverdagsrehabilitering finner du en ny film om der brukere forteller hva hverdagsrehabilitering har betydd for dem og deres mulighet til å være aktive i hverdagen.

Fra venstre avdelingsleder Hverdagsrehabilitering Ingvill Sveen, Trine Wulff og prosjektleder Leve HELE LIVET Stine Johansen Haaland.

A Christmas Carol Anno 2013 En hyllest til «Stavangerfjord» 1918 – 1963 som julebåt fra Amerika: Julebåten som alle ventet på, – men som uteble

Med tente lanterner opplyst i adventstiden setter hun kursen rett mot mitt vindu på Tjensvollhøyden I kveldsdisen seiler hun som «den flyvende Hollender» Fra kyst til kyst over blåe hav pløyer hun bølgene blå med knivskarp baug.

I stillhet og blest frakter hun folket flest fra øst til vest.

Sent en novemberkveld Legger hun ut fra kai.

Hun seiler en uke over havet med stø kurs – mot gamlelandet.

Hun skal nå havn som årets julebåt når desember melder sin ankomst!

Vi står på kaia med forventninger.

Men det er lenge siden julebåten la til kai med sine jule- og nyttårs­ hilsener i lasten.

Julebåten «Stavangerfjord!

Seiler nå inn i mitt minne der hun legger kursen mot mitt stuevindu fra Ullandhaug.

Granen i masten, – er nå flyttet til «masten» på Bybrua.

I adventtiden er Ullandhaug­ tårnet nå opplyst.

Det minner meg om julebåtens belysning og betydning.

Under sin seilas.

Bernt Christian Dybdahl

23

Seniorsaken avdeling Rogaland/Stavanger

En ny og bedre hjemmetjeneste?

Tekst: Elsa Kristiansen I vår by varsels nedskjæringer i sykehjem og Åpen omsorg (hjemmesykepleie, m.m.) ved hver budsjettbehandling. Nå ser vi at ledere i både fagorganisasjoner og der tjenestene ytes, sier stopp. Det kan ikke skjæres mer uten enda mer alvorlige konsekvenser. Hva da med å lytte til fagfolk som ser løsninger og brenner etter å gjøre noe for å bedre situasjonen, og til politikere som ser muligheter?

I forbindelse med planleggingen av det Åpne møtet om Kvalitet i eldreomsorgen i vår, oppdaget vi flere forskningsartikler som beskriver en revolusjon som har skjedd i Nederland, nettopp ut fra behovet for å bedre både kvalitet og økonomi. Revolusjonen ble startet av fagfolk som så og følte på kroppen, svakhetene i det eksisterende systemet. Vi sendte artiklene videre til alle politiske parti i Stavanger og gikk på besøk til de mest sentrale levekårspolitikere. Et parti tok hansken opp, kanskje også ut fra andre informasjonskilder. Det var AP med Cecilie Bjelland i førersetet. De dro på studietur til Nederland i sommer, kom hjem, fortale I Stavanger Aftenblad om systemet de hadde sett, og lovet at endring på dette feltet skulle fremmes i politiske organer.

Slike politikere tar vi hatten av for! Den nevnte artikkelen inspirerte tydeligvis også redaktøren i SA til å skive en innsiktsfull leder om saken i samme avis. La oss håpe dette ikke er det siste vi hører om denne saken fra politisk hold.

Hva går så det Nederlandske organisasjonsmodellen, som nå sprer seg i mange land, ut på?

Det er et system som ikke er så ulikt det systemet vi hadde i Stavanger da hjemmesykepleien først ble organisert som en kommunal tjeneste, og før kommunen gikk inn på det som kalles New Public Management. Det siste må sies å

24

være et system som førte til mye byråkrati og store områder som skulle dekkes av ett stort team. Ofte er det to bydeler som skal dekkes av et team. Konsekvensene har mange kjent på kroppen: Et visst antall minutter til hver pasient, bestemt fra et sentralt kontor. Sjelden samme sykepleier, omsorgsarbeider eller hjemmehjelp som ringer på døren. Som oftest med svært liten tid fordi kjøreavstandene kan være store, trafikken tett, og kjøretiden beregnet inn i den tiden som var avsatt fra sentralt hold til den enkelte pasient. For å sitere Rogalandsavis den 24. september 2014: «Det hender at en pleier sendes ut med medisiner til en mann, mens en annen leverer medisiner til kona hans like etterpå. En tredje kollega får samme oppdrag i naboleiligheten rundt samme tidspunkt». Det kan nok være ulikt i ulike bydeler, men vi tror, og har fått kjennskap til, at mange pleiere og pasienter kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Kanskje et av tegnene på hva dagens dyre organisering resulterer i?

Det Nederlandske modellen kalles Buurtzorg, som betyr Nabolagspleie. Det vi si at en mindre gruppe personell på maksimum 12 ansatte har ansvar for et nabolag med 40-50 pasienter. Disse har bruk for ulike typer helse- og omsorgstjenester, inkludert rehabilitering, terminal pleie, osv.

Av de ansatte har minimum 50% en Bachelor grad, det vil si er utdannede sykepleiere. Teamet som tar seg av alle typer pasienter, har ansvar for både planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av den enkelte pasient, inkludert kontakt med pasientens familie og andre fagpersoner som for eksempel pasientens lege – og økonomi.

Tre personer rullerer vanligvis i forhold til en pasient, mot ofte 30 eller mer på en måned her i Stavanger med vårt New Public Management

system. Siden de ansattes «stasjon» også er i nabolaget, reduseres utgifter, miljøforurensing og bruk av tid til kjøring mellom pasientene. Det meste kan skje pr. sykkel eller bare ved gå på egne bein.

I en tid med nedskjæringer i alle typer kommunale, lovpålagte tjenester, spesielt overfor eldre, syke, barn, unge og så videre, og med utsikter til at Stavanger ikke lenger kan svømme i oljepenger, ville det være merkelig om Stavanger kommune ikke nå tar affære og gjør noe med dette store tjenesteområdet.

I 2006 begynte Buurtzorg med 2 ansatte, per i dag jobber halvparten av alle nederlandske hjemmesykepleiere i denne modellen. Dette med så stor glede at organisasjonen i år (for tredje gang) ble kåret til beste arbeidsgiver i Nederland. I 2006 var de fleste nederlandske hjemmesykepleieorganisasjonene like store eller større enn

Tro og tanke

Ørneperspektiv Joh 1:1-14.

En gang satt jeg på Værøy, ytterst i Lofoten, dinglet med bena fra en fjellknaus og nøt utsikt innover Lofotveggen badet i sol. Plutselig kom en havørn seilende over kanten like bortenfor der jeg satt. Den svingte over hodet mitt og steg i sirkler oppover og oppover. Et mektig syn! En voksen havørn har et vingespenn 2,5 meter og flyr med rolige, majestetiske vingeslag. Ørnen flyr høyt, og har et sylskarpt blikk som fanger opp selv de minste detaljer over et stort område. Der oppe har den både utsikt og oversikt.

I kirkekunsten symboliseres ofte Johannes med en ørn. Her i Johannes-prologen flyr ørnen blant evangelistene høyt. Vi kan fornemme de rolige, majestetiske vingeslagene i denne hymnen, denne lovprisningen til Skaperen og til Frelseren. Johannes gir oss et ørne-

det virksomhetene i Stavanger er i dag. Nå organiseres alle nederlandske konkurrenter ut fra «Buurtzorg»modellen. Japan, kanskje det meste skeptiske landet i forhold til nye utviklinger fra utlandet, bestemte seg i august 2014 for å gå inn for denne modellen.

Som det ble skrevet i Rogalands avis den 24. september 2014, tror en opprinnelig nederlandsk hjemmesykepleier at spørsmålet ikke er om, men når Norge skal begynne med Nabolagspleie.

Ikke bare fordi det har vist seg å være mye bedre, men også mye billigere. På vegne av alle innbyggere og skattebetalere i Stavanger håper vi at kommunen tør å være den første i Norge som starter med denne modellen.

Bedre pleie og assistanse i hjemmet for mindre penger, hvor lenge må vi vente? La oss som seniorer heie denne saken fram og ikke blindt godta nedskjæringskniven. perspektiv, en veldig utsikt som strekker seg helt tilbake til før skapelsen, da Ordet var hos Gud, og like frem til Ordet som blir menneske.

Gud som blir menneske. Ørnen ser sammenhenger der oppe fra, som er vanskelige å se fra innsiden av en stall.

Gud, som står utenfor og bak hele dette uendelige universet, han ser hver enkelt av oss her vi seiler rundt på dette lille knappenålshodet av en planet. Det er en svimlende tanke. Gud bryr seg, selv om vi har brakt mørket over oss selv. Han sender «Det Sanne Lys, som lyser for hvert menneske» til verden. Vi skulle få se et stort lys, sier Jesaja. Det er dette lyset jula forteller oss om. Lyset er et barn, et menneske, Jesus Kristus. «Alle dem som tar imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»

God jul! Nyt høytiden for alt den er verdt, med god mat og godt fellesskap. Og vit at så utrolig det enn kan virke: Vi har en Far i himmelen som har det store overblikket. Han har tent lyset i verdens mørke.

Håkon Borgenvik

25

Kunstutstilling

– Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

De ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen.

Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne var.

Første kunstner som ble presentert (august – oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober – januar var det Gerd Eriksen (som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF) som ble presentert.

Georg Backer Berg var født 21.09.1900 og bosatt i Stavanger frem til sin død 29.03.1980.

Utdanning: Bjarne Hansen og Karl Holters malerskole i Stavanger 1920. Elev av Andre Lhote i Paris fra 1925.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1920 og har deltatt på denne 13 ganger.

På Vestlandsutstillingen debuterte han i 1928 og deltok på den 15 ganger. Backer Berg hadde flere separatutstillinger og gruppe og kollektivutstillinger.

Georg Backer Berg var kunstkritiker og -anmelder i Stavanger Aftenblad i 40 år, fra 1930 til slutten av 1960 tallet.

Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser arbeider fra 1925 og frem til år 1970. Bildene på utstillingen er stort sett hentet fra familien og fra private hjem.

Utstillingen varer til og med 18. desember.

Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, Åpningstider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00.

Annalise Convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere», utstilling i januar – april.

26. april – 28. juni var det utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne.

6. august – 14. oktober var det utstilling av Nordahl Eide.

25. oktober åpnet utstilling av Georg Backer Berg.

26

Stilleben – ca. 1925.

Selvportrett – 1940.

Olga Berg (kunstnerens kone) – 1930.

Utkast til byen, 1050 – 1960 årene.

Elise Berg (kunstnerens mor) 1940-årene.

Høst i skogen, 1950 – 1960 årene.

Utkast til Vågen – 1940 – 1950 årene.

Kristin (kunstnerens niese) 1949.

Kvinne med hatt – 1950 årene.

Messingblåser – 1971.

27

Ved en beklagelig feil kom artikkelen om Torvskjæring i Tastamyrå i forrige nummer av Mortepumpen bare med halve innholdet.

Vi retter herved opp fadesen med å gjengi hele artikkelen.

Torvskjæring i Tastamyrå

TORVMYRER PÅ TASTA av Bjørg Ragnhild Aksdal

Langs den lange kysten vår fra Lindesnes til Finnmark har torvmyrene vært viktige for folk i mange hundre år. Kysten var bar og skogløs, og en måtte dra langveis for å få tak i ved. Dersom torva ble tørket riktig, var den en god erstatning for ved. Torvmyrene lå i nærheten av gårdene der det var våtmark.

Brensel måtte en ha både til matlaging og varme gjennom kalde vintrer. Spesielt før elektrisiteten ble oppfunnet, var det en nødvendighet med torv eller ved. Etter den tid også for å spe på med til matlaging og oppvarming.

Bøndene nyttet også torv til gjødsel. De spredde torvstrø i fjøset og blandet den med kumøkk. Da blandingen hadde tørket inn, var den blitt lett og grei til å spre utover på markene.

Fra gammelt av kunne alle gå i torvmyra og spa ut torv, men på slutten av 1800-tallet ble det foretatt en offentlig utskiftning. Myra ble delt inn i teiger, og oppsitterne rundt myra fikk hver sin teig. Dersom en ikke fikk en teig gjennom utskiftningen, kunne en leige en teig. En kunne og så hyre en mann til å arbeide for seg dersom en trengte torv til vinteren og ikke kunne være

28

Torvmyr («Après la pluie»), malt av Kitty Kielland 1901.

med selv. Timebetaling var vanlig, med mat og middagskvil inkludert.

Fra boken Tastabilder av Jan Alsvik, Hafrsfjord Forlag. Foto: Sigvald Lye.

Blant mange politisk interesserte på 1800-tallet ble en myrateig verdifull på en annen måte. Det ble ikke innført allminnelig stemmerett i Norge for menn før i 1898, og for kvinner i 1913. Stemmeretten var før den tid blant annet knyttet til eiendom. Det ryktes at partiet Venstre kjøpte opp myrateiger til velgerne sine, men dette er ikke bekreftet. En kunne kjøpe seg en myrateig selv også. Dersom teigen var innført i matrikkelen og betalt eiendomsskatt for, fikk en stemmerett ved riksvalget. På Tasta gikk det ikke slike rykter, men i Levanger står det en bautastein med innskriften «Myramannen», og årstallet for hans død er 1869.

Det har vært mange myrer på Tasta som det er skåret torv i. Noen av bøndene skar torv så langt fram som til 1950-tallet. Men tilgangen på elektrisitet og koks forbedret seg i raskt tempo.

Mange myrer ble lagt igjen til jordbruksarealer og bebyggelse.

i underkant av 5 mål. Kommunen skulle grave kanal fra Tasta gjennom myra til Dusavik.

Torvald Aartun var også eier av en teig i Tastamyra. Familien skar torv i mange år, men på begynnelsen av 1960-åra solgte de teigen til en familie som het Rage. De satte opp et koselig, lite hus der. Men da de etter noen år oppdaget at det var helsefarlig å bo der, særskilt for barna, flyttet de til Randaberg.

Andre som hadde rettigheter i Tastamyra var fam.

Halvorsen, fam. Pedersen, fam. Magnus Olsen, fam. Eskeland (ble lite brukt, hadde ved selv).

Etter krigen leide fam. Lye en teig her selvom de hadde myr hjemme på gården. Den lå i hellingen ned mot Stokkavatnet. Den myra kalte de «Trisnippen». Årsaken til at de begynte å leie, måtte være at kvaliteten på myrjorda i Tastamyra var bedre.

Tastamyra som var en av de største myrene på Tasta, lå der hvor Eskelandssvingen ligger i dag. Noe av myra er blitt dyrket til jordbruksareal. Dette arealet tilhører Jan Eskeland og Kåre Pedersen i dag.

Torvmyra bak Høyehaugen som heter Kvitemyr grenser til Heimemyr og Djupemyr som ligger i Randaberg kommune. Hele dette myrområdet grenser mot Håland og Austre Goa. I dag går det vei fra E 39 til Kvitemyr og vestover, den heter Kvitemyrveien.

I 1964 solgte Laurits Aadnesen sin myrteig i Tastamyra til Stavanger Kommune. Teigen var

Eiere av teiger i Kvitemyr er Jakob Høie, ­Gunnar Finnestad, fam Byberg og Knud Finne­ stad.

29

Mikal Høie og Peder Høie hadde rett til å skjære torv der. Myra var av god kvalitet og godt utnyttet. Knut Høie sin kone, Margit Randeberg Høie, kan fortelle at Knut som liten gutt var med i torvmyra. De hadde en torvmaskin som var hestedrevet, dvs. hesten var bundet til ei stang som gikk ut fra midten av tønna, hesten gikk i sirkel rundt tønna. Torvmyrjord og vatn ble hevet oppi den store tønna. Denne blandingen ble presset ut i ei renne nederst på tønna. Her måtte en stå klar med spadene og deretter legge torvstykkene på en tørr plass. Knut Høie satt som liten oppå hesten, senere var han med i arbeidet og hjalp foreldrene til han reiste fra Tasta etter 2. verdenskrig for å utdanne seg.

der det nå bebygges i Tastarusta. Marie og Torger Kommedal som hadde sitt virke der etter 2. verdenskrig, utnyttet ikke denne myra, de leide i Harestadmyra på Randaberg da det var bedre kvalitet på myrjorda der.

Kumyra er vel den mest kjente myra på Tasta.

Den lå på Øvre Tasta i nærheten av Gjerdeveien.

Det gikk en vei ned mot Tastasjøen mellom Kumyra og Ytramyra. I 1901, 3. mars solgte Peder O. Finnestad en parsel av Kumyra til Frue Meieri Bolag. Meieribolaget skulle ha enerett til all isen som ble produsert på Kumyra. Kumyra ble renset og demmet opp. Et lite jordstykke ble holdt av, og der ble det bygget et ishus. Frue Meieri Bolag sluttet å lage is en gang før 2. verdenskrig. Vi kjenner ikke til at det ble skåret torv på Kumyra.

Andre som hadde teiger i Aspelundsmyra var Jon Bellestsen Tasta, eier av Håland Gård. Han kjøpte teigen av Gunder Berge i 1867. Myrteigen grenser mot øst til Svenung Johnsen Høie sin veite og skiller den fra Molkehols myra.

På 1940- og 50-tallet ble Kumyra et yndet tilholdssted for glade skøytere. Her myldret det av barn etter at isen hadde lagt seg om vinteren.

Kumyra var sikker is en god stund før Stokkavatnet. Gamle krøllskøyter og lengdeløpere ble hentet fram fra kjeller og loft og bundet på beksømstøvlene. Mange av de minste synes de fikk god gli mellom grastuster og steiner. Men Leif Egeland og hans kamerater var ikke fornøyd med dette. De gikk hvert år i gang med å demme opp en del av Kumyra, slik at en fikk bedre is, og større muligheter til å utfolde seg.

Det var også torvmyr der hvor Squashhallen ligger nå. Den het Gjerdebergsmyra. Her var det flere gårder på Øvre Tasta som hadde teiger på ca. 3 mål hver. Blant annet hadde fam. Egeland, fam. Svela, fam. Ree, fam. T. Motland, fam. P. Jakobsen, fam. Pallesen, fam. Risa, fam. Bjørnsen, fam. Landsnes og fam. H. Nilsen teiger der.

Emanuelsmyra oppkalt etter Emanuel Tasta lå

30

Aspelundsgården som ligger på høyresiden ved «Gamleveien» hadde sin egen torvmyr. Den het Aspelundsmyra eller Kvitemyr fordi det var mye myrull der, og den lyste så vakkert i vår- og sommermånededene. Den lå der hvor Rødknappveien går i dag, nærmer bestemt nedenfor Byhaugen Vest. Det kan bekreftes at Hamilton Aspelund som ung gutt i 1920-åra sammen med sin familie, skar torv der i mange år.

Andre myrer på Tasta som ikke er nevnt spesifikt her er: Skrubbmyra, Dourmaalmyra og Skreiebergsteigen som Halvor Sondresen ble eier av i 1847. Halvor Sondresen var den 2. ordføreren i Hetland Herad (1841 – 1845) Nå er nesten alle torvmyrene på Tasta borte, de har ikke bare vært en nyttig ressurs til å skaffe brensel og gjødsel, men også vært et lager for CO2.

Kitty Kielland er kjent for sitt praktfulle maleri av en torvmyr på Jæren. I forgrunnen ser vi tydelig at torvstykkene er lødd opp i stakker, der står de og tørker i sommermånedene til de blir kjørt i hus.

Dersom en ønsker å dra tilbake i tid og oppleve den spesielle eimen og varmen fra torv, og ikke minst sitte på en gammel torvkasse ved ovnen og nyte freden og roen, kan en reise til Orkenøyene og Hebridene, der fyrer mange fortsatt med torv.

Kilder:

Dokumenter fra Statsarkivet Informasjon av Marie Høie Jan Kurt Torgersen

Ordspråk og visdomsord Utvalg og tekstredigering: Halvor Ingebrethsen I forrige nummer avsluttet vi en serie med visdomsord fra Karsten Isaksens kalender, «Dagens Karsten». Disse velformulerte rådene er blitt godt mottatt. Derfor vil vi avslutte årets siste nummer ved bl.a. å hente såkalte «ordspråk-visdomsord-aforismer og sitater fra en bok som i 1994 ble utgitt av J.W. Cappelens Forlag a-s. Boken består av sitater som er hentet fra mange visdomsmenn- og kvinner.

Vi starter med en del setninger omkring ulike sider ved livet, og vi markerer dette med en kort overskrift, slik:

Kjærlighet: Ta kjærligheten bort – og vår jord blir en grav.

Lykke: Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle.

Sannhet: En god løgn kan fare fra Konstantinopel til Bagdad, mens sannheten leter etter sine sandaler.

Vennskap: Har du en venn du tror på, besøk ham/henne ofte. For det gror kratt og høyt gress på den vei som ikke vandres.

Samfunn og politikk: Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Natur: Vinden taler ikke med større ømhet til kjempe-eikene enn til det minste grasstrå. Åndelig vekst: Sterk er den som overvinner andre, men veldig er den som overvinner seg selv.

Mennesket: Hvert menneske er fra Guds hånd – en originalutgave.

Glede og sorg: De tårene man svelger, er meget bitrere enn dem man feller.

Samfunn og politikk: Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Tiden: – Ungdom og Alderdom.

• Å være 70 år ung, kan være mer oppmuntrende enn å vær 40 år gammel.

(O. W. Holmes) • Ingen elsker livet så høyt som en gammel mann/kvinne. (Sofokles) • Hvis du erindrer at alderdommens føde er visdom, vil du i ungdommen innrette deg slik at dine gamle dager ikke bringer nød.

(Leonardo da Vinci) • Jeg har levd lenge nok til å vite at kjærlighetens aften har sin egen skjønnhet og stråleprakt. (Benjamin Disraeli) • Tragedien i livet er at ungdommen brukes opp under ungdomstiden.

• En krok av hjertet ditt er alltid 20 år. (Pascal) • Et liv er et lite glimt av tid mellom to evigheter. (Thomas Carlyle) • Hva kan du eie, når livet selv er et lån?

(Arnulf Øverland) • Livet er ikke et kort talglys – det er en strålende fakkel! (George Bernhard Shaw) • Livet kan bare forstås baklengs. Men det må leves forlengs. (Søren Kierkegaard)

31

Omfattende restaurering av Stavanger Domkirke Arbeidene forventes ikke fullført før i 2025 Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Johan M. Andersen er leder av Domkirkeutvalget.

Allerede i mange måneder har vi registrert at arbeidene med restaurering av Domkirken i Stavanger, tar tid. Det som kanskje, i allefall for oss vanlige borgere av byen, ikke bekymrer oss, er at renoveringen blir omfattende og at kirken ikke kan fremstå som tilnærmet «frisk» før en gang omkring året 2025. Få av oss vet hva som gjemmer seg bak de store dukene som i noen måneder nå har dekket kirkens front mot torget og havnen.

Orgelet blir også rammet Også det kostbare orgelet er nå sendt tilbake til orgelbyggerne for reparasjon.

32

En av dem som er med i arbeidet om hva som videre skal skje, er siviløkonom Johan M. Andersen fra Hundvåg. Han er leder av Domkirkeutvalget som består av seks medlemmer utnevnt av Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger kommune. Domkirkeutvalget skal på vegne av Fellesrådet forestå rehabilitering og vedlikehold av Domkirken og Bispekapellet. Vi har bedt om å få en oversikt hva de alvorligste skadene er: – Den prosjektplanen for restaureringen av kirken som nå er lagt fram for Stavanger kommune, slår fast at den tekniske tilstanden generelt er god. Men samtidig har den et reelt restaurerings-

behov. Den største utfordringen er forvitringen av kleberstein. Noen steder er det også fare for at løse deler kan falle ned, forteller han.

Omfattende restaurering Om årsakene til skadene sier han at det er jo lenge siden det har vært en omfattende og helhetlig restaurering med tanke på en langsiktig sikring av bygget. Han nevner at de siste gangene var så langt tilbake som til 1860-70 årene hvor arbeidet da ble ledet av arkitekt Fredrik von der Lippe. Senere, i 1940/50 årene var arkitekt Gerhard Fischer ansvarlig for restaureringen, men metodene den gang skapte problemer ved bruk av jern i murverket og sementmørtel i fugene.

Andersen forteller videre at prosjektet nå ledes av Britta Goldberg i «Stavanger Eiendom». Restaureringsplanen er utarbeidet av arkitektene Per M. Schjelderup & Live Gram. Utenom disse er det Arkeologisk museum ved steinkonservator Ann Meeks, som har ansvaret for å vurdere tilstand og gi forslag til tiltak for klebersteinen. Murverket er vurdert av murmester Geir Magnussen og murmester Roger Gausland. Andersen legger også til at andre eksperter også ha vært/er inne i bildet når det gjelder blyglassvinduer, dører, inventar, oppvarming, klimastyring og elektroniske installasjoner. – Det er viktig å påpeke at Riksantikvaren må godkjenne alt som skal gjennomføres av restaureringen, understreker Andersen. Årsaker – Kan du si litt om hva årsakene til skadene skyldes?

– Når jern i murene ruster og forårsaker skader, viser det at man i tidligere restaureringer ikke alltid har valgt de beste løsningene. Stavanger kommune har bidratt med midler til årlig vedlikehold, men det er også blitt gjennomført større enkeltprosjekter. For eksempel ble søndre tårn restaurert for en kostnad av 7 millioner kroner i årene 2011-2012 på grunn av sopp- og råteskader.

– Andre ting ved arbeidet du vil nevne?

Her trekker han frem sider ved selve kirkerommet idet det er et problem med temperaturen i et slikt middelalderbygg. Det fungerer fint i

Hva holder de på med bak de store dukene??

sommerhalvåret når man ikke behøver å varme opp så mye. Men ved lange kuldeperioder, blir det fyrt så kraftig at man får en skadelig, lav luftfuktighet. Han antyder videre en mulig løsning å plassere varmeelementer under kirkebenkene/ stolradene. Da tilfører man varmen der hvor den gjør størst nytte: Der hvor folk sitter. Og da blir det igjen et spørsmål om man skal ha benker, eller stoler i midtskipet – ???

Det er altså mange elementer som må vurderes i en slik sammenheng, forstår vi.

Tre års planlegging Andersen sier videre at de neste tre årene vil gå med til planlegging og prosjektering. Da kan kirken brukes som vanlig unntatt i den perioden orgelet igjen skal installeres. Alle tekniske installasjoner planlegges å bli byttet ut. Da vil kirken være stengt i omkring 2 år, sannsynligvis i 2019 – 2020.

33

– Hva med bispekapellet?

– Det blir et spørsmål som menigheten må «mene» noe om ved eventuelt en utvidet bruk av dette, svarer han.

– Hva mener du selv vil bli en «fremtid» for bruken av en restaurert kirke?

– Det har vært et behov for en total renovering.

Kommunen har pekt på at det ville være fint å ha en nyrestaurert domkirke i forbindelse med kirkens 900 årsjubileum. Det arbeidet vil ta omkring 10 år, i den form arbeidet nå har.

Totalkalkylen for arbeidet i dag ligger på ca. 300 millioner kroner. Til å ivareta dette meget viktige punktet i arbeidet, er det av kommunen nedsatt en egen komite hvor man håper at også Staten vil bidra med økonomiske midler, sier siviløkonomen Johan M. Andersen til slutt.

Som vi påpekte innledningsvis, så kan vi ikke forvente at kirken fremstår som «helbredet» før i det Herrens år 2025.

PS: Vi har fått lov å gjengi en episode vår kontakt i denne saken, siviløkonom Johan M. Andersen forteller i etterkant av intervjuet. Og hva han selv opplevde i nettopp i Domkirken:

Jeg kom til å tenke på hva som hendte i 1997 og hvor Stavanger Aftenblad hadde et stort førstesideoppslag mandag 16. juni. Overskrift: «Stein fra kirketak falt blant sangere». På side 4 i avisen kunne man lese at en murstein hadde løsnet fra taket i Domkirken i går.

Til alt hell ble ingen skadet, men det var nære på. Kirken er nå stengt. Steinen falt omkring 12 meter ned mellom medlemmene av koret «Hundvåg kantori» som øvde til pilgrimsmesse senere på kvelden. En av korsangerne kjente steinen suse forbi og ble tildekket av støv på hode og langs frakken. Vår siviløkonom» var en av dem som steinen nesten traff. Koristene hørte et sterkt smell og lurte på om det var en eksplosjon et sted. Steinen på gulvet forklarte smellet. Jeg kan ikke huske at jeg fikk støv på hodet, – og hadde ikke frakk. Men det var en spesiell opplevelse å være så nær en slutt på livet.

NB: Pilgrimsmessen ble derimot gjennomført.

Kirken ble først stengt dagen derpå.

Redaksjonens bemerkning: Det er visst på høy tid at kirken restaureres.

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2015 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2015 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre.

Utgivelsesplan 2015: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

20. januar

28. april

26. august

3. november

Utgivelsesdato

2. mars

1. juni

21. september

3. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 2. mars 2015. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

34

Min venn KRÅKA

Et par dager senere var jeg atter på plass i hagen med kaffe og morgenavis. Det gikk en stund før jeg merket at det var en som stirret på meg. Jeg tittet ned, og der satt kråkeungen ved mine føtter. Den hadde øyensynlig gjort et valg. Det var her den ville være!

I hagen sammen med meg.

Vi kom snar inn i en fast rutine. Om morgenen satt den i grantreet og ventet på meg. Den spiste og badet i et vaskevannsfat som jeg hadde satt ut til den. Etterpå hoppet den gjerne opp på hagebordet for å være i nærheten av meg, mens kråkemor satt på garasjetaket, lokket og utstøtte skarpe varselrop til sitt ulydige avkom.

Det står et grantre i hagen vår. I årenes løp har det vokst både i høyde og bredde. En dag i april fant et kråkepar ut at treet egnet seg ypperlig som bosted for familien. En hektisk tid tok til. Det gjaldt å samle nok kvister til et reir, samt gress og røtter til å fore det med. Da manglet det bare litt leire for å holde det sammen, og noe bløtt til underlag for den vordende kråkemor og ungene.

Da rugetiden var over, lå det fire gråsvarte nøster i reiret, som alle gapte etter mat. Det ble en travel tid for far og mor, for de små nøstene så ut til å være umettelige.

Mai måned kom med godt og varmt vær, og det var snart på tide å få ut hagemøblene. Kråkefar og kråkemor var travelt opptatt med matingen, men en av de små var nok litt for ivrig etter å komme først i matkøen. Den falt ut av reiret, deiset fra grein til grein og landet til slutt ved siden av stolen der jeg satt og nøt en sen frokost. Jeg løftet den forsiktig opp på bordet og begynte å mate den med brødsmuler. Det likte den godt, men kråkemor var ikke like fornøyd.

Hun satte seg på garasjetaket og gjorde hva den kunne for å påkalle ungens oppmerksomhet. – Men det viste seg at ungen ikke hadde til hensikt å adlyde.

Brødsmulene smakte visst bedre enn den kosten mor og far hadde å by på.

Snart begynte ungen å følge etter meg i hagen, og der fikk jeg være vitne til de første flygeøvelsene. Den hoppet opp på en lav kant, spente ut de små vingene sine og flakset ned på bakken. Dette gjentok den flere ganger, og etter denne oppvisningen måtte den selvsagt belønnes med noe godt å spise.

Kråkemor lyktes til slutt med å få lokket den utenfor gjerdet, og jeg regnet ikke med å få se den igjen.

Katten var ikke uten videre så begeistret for det nye familiemedlemmet, og den prøvde seg på noen utfall, men kråka var på vakt, og til slutt måtte Lillepus kapitulere og finne seg i tingenes tilstand.

Kråkeungen ble etter hvert i stand til å bruke vingene, og med det lange, sorte nebbet kunne den se ganske faretruende ut. I hvert fall holdt den alle andre fugler borte fra hagen, og aldri noen gang har vi kunnet høste så mye rips og bringebær som i år!

En dag på sensommeren fløy den lavt over hodet mitt, snudde og kom tilbake, som om det var noe den ville si meg. Jeg tittet opp, og i grantreet satt en annen kråke og lokket med noen forførende kra – kra. «Ja vel,» tenkte jeg. «Du har fått deg en samboer. Det er vel slik det skal være, så nå ser jeg nok ikke mer til deg.»

Det var på tide å rydde inn hagemøblene og forberede seg på innelivet, men da jeg en morgen kom til å se ut av kjøkkenvinduet, satt kråka utenfor og stirret på meg med et sort øye. «Hvor har du gjort av kjæresten?» spurte jeg. «Du vil vel ikke bytte bort kjærligheten med noen brødbiter?»

Det er tydelig at det var dette den ville, for siden er kråka på plass hver gang jeg roper på den. Det merkelige er bare at nå har den sluttet å spise. I stedet samler den så mange brødbiter den kan få plass til i nebbet, hopper rundt til den finner et hull i bakken, stapper maten godt nedi, for så å nappe opp gresstuster med rot som den dekker maten med. Snart fins det ikke flere gjemmesteder igjen, så nå må den hoppe stadig lenger vekk fra huset for å finne et egnet sted til hamstring av mat.

Nå er spørsmålet bare: har den tenkt å overvintre her når vinteren kommer med snø og kulde? Jeg bare spør. Da skal den i hvert fall få kjenne at den er velkommen, min kjære venn Kråka!

Gerd Borgenvik

35

Å være i forkant Da vi gikk en av de 52 «hverdagsturene» her en onsdag, var det flere som kommenterte hva Ryfastutbyggingen gjør med byen vår, ikke på godt, men på vondt. Det ble spurt: Når burde vi forstått, reagert og protestert?

Er vi for travle til å følge med i timen? Som 17,3% av byens befolkning (vi over 60 er ca 22 000 mennesker), bør vi kanskje i langt større grad interessere oss for en menneskevennlig politikk og hvordan vi vil at byen skal framstå for generasjonene etter oss. Vi kunne ha vært i forkant og ikke først våkne når det er for sent.

Av Anne-Grethe Thesen Godal

Som pensjonister hender det at vi sier: «Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk tid til å gå på jobb». Har du hørt det før? Ja i hvert fall fra de av oss pensjonister som har god helse, kommer oss ut hver dag, trener, stiller opp for barnebarna, lager til sammenkomster for familie og gode venner, går på besøk, jobber med å holde tradisjoner ved like, gjør frivillig arbeid, deltar på det som finnes av kulturarrangementer, leser aviser fra perm til perm, ser den ene debatten på TV etter den andre, følger foredragsserier, reiser av gårde til hytter ved sjø og på fjell og drar utenlands minst to ganger i året.

Hva er det vi holder på med egentlig? Er travelheten et redskap for å rømme fra det faktumet at vi befinner oss i den siste tredjedelen av livet og ikke ønsker å konfrontere oss med slutten og det samfunnet vi etterlater oss? Er det noe vi er redde for? Er stillheten som trengs for å tenke og resonnere om hva som er godt for menneskene, for vanskelig?

Jeg har skrevet før om kampskriftet «Bli sint» av Stephan Hessel. Han klarte å holde seg oppdatert til det siste, gammel som han var. Hessels ufravikelige håp preget tenkingen hans, og han presiserte at det verste av alle holdninger er likegyldigheten som: «Jeg kan ikke gjøre noe med det, jeg klarer meg som best jeg kan».

36

Jeg tror ikke likegyldigheten er dominerende blant oss over 60. Når det gjelder Ryfast, er det for sent å aksjonere. Hva om vi over 60 bestemmer oss for at vi vil nøye følge planene for nytt sykehus, rett og slett være i forkant, slik at helsetilbudet blir slik befolkningen er best tjent med. Nok en gang kan vi risikere at Næringsforeningens stemme blir lyttet mer til enn byens befolkning. Det skal ikke legges til rette for en helseindustri, men for et helsetilbud for både barn og voksne der helsearbeiderne skal trives og følgelig yte maksimalt.

Heldigvis er det slik at Helse Stavanger skal sende planalternativene ut til høring. Tradisjonelt blir utkastene sendt til faste høringsinstanser.

Det finnes høringsalternativer som for eksempel da Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut lovutkast til åpen høring. Selv var jeg med i en «geriljagruppe» (3 eldre damer) som sendte et høringssvar som det til og med ble tatt hensyn til!

Hva om vi bestemmer oss for å legge en fast post på «programmet» hver gang vi møtes på trening, i bridge, på lørdagskvelden etc., setter av en halvtime, ser på nettet hva som er siste nytt i saksbehandlingen for nytt sykehus, drøfter det og gir innspill når det er aktuelt. Slik kan mange uformelle «geriljagrupper» dannes. Planleggingen av nytt sykehus er for viktig til at det kan overlates til de folkevalgte alene.

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans.

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.

Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer – Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene.

Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.

Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene.

Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet.

Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.

Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.

Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no

38

Maskemyldring i «Stuå» på Bergeland Bydelssenter Tekst og foto: Bergeland Bydelssenter

Her er både strikketøyet og snakketøyet i orden.

En ettermiddag i godt selskap, første tirsdag i november. Det lukter godt av vafler og kaffe og damene har med strikke- og snakketøy. Det har vært noen trivelige timer, disse tirsdagene med «Spød og nest». Vi har hatt besøk fra Nøstebarn, Torunn Håland Nedrebø har vist oss et imponerende utvalg av strikkede grytekluter, vi har prøvd oss på dominostrikk og Ingeborg Lura fra «Ullrommet» har gitt oss innblikk i det de driver med.

I dag er det Bjørg og Bjørn Berge-Øvrebø fra Amandaprosjektet, som forteller om det flotte arbeidet de gjør. De opplevde å miste sin lille Amanda, bare 10 dager gammel. Hun ble født med en hjerte- og lungedefekt, som legene ikke kunne hjelpe henne med. De forteller om dagene, krisene, oppturer og nedturer. Mormor ønsket å gjøre noe for lille Amanda og personalet på Rikshospitalet ba dem om å strikke ullplagg. De ble forklart at premature og andre nyfødte som trenger opphold på Nyfødt-/barneintensiven, bruker mye energi til

å holde på varmen. Ullplagg; luer, tepper og sokker, hjelper de små, slik at de kan bruke kreftene til å kjempe for livet.

Da det ble klart for Bjørg og Bjørn, hvor stort behov det var for disse ullplaggene, begynte de å strikke.

Venner og kjente, som hørte om dette, satte også i gang. Slik startet Amandaprosjektet, som har vokst til en organisasjon som nå leverer tepper, luer og sokker til alle nyfødt/intenstivavdelinger i Norge. Dersom noen ønsker å strikke til dem som får en hard start på livet, kan dere sjekke all informasjon på www.amandaprosjektet.no.

Ellers vil vi ønske alle velkommen til våre håndarbeidstreff. Det er blitt en god og hyggelig gruppe.

«Inspirer og bli inspirert» er et slagord som også er en sannhet. Det er veldig mange flinke og kreative damer på disse treffene. Ta med strikke- og snakketøy og kom på Maskemyldring, hver 1. tirsdag i måneden!

39

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Kafeteria

– Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter våren 2015:

KURS TIL våren 2015:

Mandager Snekkerverksted Trim Glasskunstgruppe

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole).

START: 5. januar.

Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,-

Tirsdager Treskjæringsgruppe Spikkegruppe (når det ikke er kurs) Bingo (partallsuke) Quiz og Kaffikoz (oddetallsuke) Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Onsdager Boccia Treskjæringsgruppe når det ikke er kurs Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge

40

Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad START: 6 januar.

God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjerne­ muskulaturen. Fra 50 år+ Bør absolutt prøves!

Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,-

Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

START: Februar.

Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

5 ganger – Kr. 750,(Utstyr kommer i tillegg) Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 5. januar.

Kursavgift: 10 ganger – Kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 6. januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: 7. januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

START: Januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking i slutten av januar (ta kontakt ved interesse).

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

MASKEMYLDRING! Kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi ønsker å treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele?

Kanskje du kan få noen nye?

Velkommen første tirsdag i måneden – kl. 14.00 – 16.00.

Ta kontakt ved interesse!

VERKSTED Etterlysning: Verkstedet vårt søker menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig sosialt felles­ skap. Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager. Åpent mandag til torsdag fra kl 9 – 13.

KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikke­ kursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønne­ berget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm.

Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap.

Kom ut av godstolen og bli med på kurs.

Kulturkveld med Bjørn Andrè Widvey, Lars Eirik Støle og Jarle Strømsvoll Torsdag 29. januar kl. 19.30 Entrè kr. 100,Velkommen til en kveld med musikalsk påfyll av beste sort! Vi hadde en flott opplevelse med disse tre dyktige ­musikerene, for et par år siden. Vi kan derfor anbefale å sette av noen timer med bl.a. godbiter fra Abba og Sinatra.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

41

Kvernevik Sanitetsforening

Vi tar INR hjemme

Har du ikke mulighet eller lyst til å reise inn til legekontoret for å ta en INR-blodprøve?

Fortvil ikke! Vi kan komme hjem til deg og tar prøven (stikk i finger). Vi melder resultatet inn til din lege.

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN  42

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

HAR DU 4 – 5 TIMER TIL OVERS AV OG TIL? Vi har behov for nye frivillige hjelpere Stavanger Sanitetsforening gjør et godt arbeid i nærmiljøet, med god hjelp fra iherdig frivillig innsats fra ivrige medhjelpere som har stått på.

Foreningens Bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll er et bevis på det.

Vårt ansvar er å kunne drive dette videre med frivillige medhjelpere som vil hjelpe oss. Senteret mottar ikke en krone i driftstilskudd fra det offentlige, men drives kun av foreningens egne midler.

Noen av våre trofaste medhjelpere har pga høy alder måtte trekke seg fra sin dugnads­innsats, og vi har noen tomrom å fylle etter dem. Har du noen timer til disposisjon, som du kunne tenke deg å bruke på oss og vårt arbeid? Vaktene kan innebære at du sitter i senterets resepsjon

formiddag, ettermiddag eller kveld. Trives du med praktiske ting, kan du være i kafeen og koke kaffe, lage vafler, smøre rundstykker og lignende.

Du er hjertelig velkommen til oss for en samtale eller informasjon hvis dette er noe du kunne tenke deg. Det som våre medhjelpere syntes er det positive med det å være frivillig, er at de møter så mange hyggelige mennesker.

Kanskje du treffer igjen klassekamerater du ikke har sett på mange år? Kanskje har du også en bekjent du kan ta med deg?

VELKOMMEN TIL VÅRT SENTER Med vennlig hilsen Senterleder Greta Sønneland Reve Tlf 51 87 01 10 Magnus Karlsonsgt. 15 4021 STAVANGER

43

Har du demens?

Vil du være med i forskning?

I forskningsstudien “Mestring og muligheter for personer med demens” får du være med enten i et undervisningsopplegg om demens eller i en aktivitetsgruppe. Dette blir tilfeldig trukket. Både undervisning og aktiviteter foregår en dag i uken på dagtid, og varer ca. to timer hver gang i 12 uker.

Formålet med forskningen er å finne ut mer om hva som kan bidra til å gi hjemmeboende personer med demens over 65 år en bedre hverdag. Studien er støttet av TV-aksjonen 2013 i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Er du interessert? Ta kontakt med SESAM (Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling) tlf. 51 51 56 19 eller sesam@sus.no

Demensskolen 44

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag!

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

45

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Stokkeland var neste par ut i kunstutstillings­ prosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i januar – april. Lørdag 26. april åpnet utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober var det Nordahl Eide som ble presentert.

Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.

Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

Slektsgranskingsklubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og øvede.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygde­ bøker ved Biblioteket og informasjon i kirke­ bøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillings­ prosjekt som blir et gjensyn med «Stavangerkunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som ble presentert august til oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider av Gerd Eriksen en av de første kvinnelige medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og med 15.januar. Annalise Convad og Harald

Dataklubb/Seniornett: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer er som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube.

Dataopplæring/kurs etter avtale.

Se vår hjemmeside for program.

25. oktober åpnet utstilling av Georg Backer Berg.

Utstillingen varer til og med 18. desember.

46

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 – se vår hjemmeside for tema som presenteres 5. februar og 5. mars Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 8. januar, 12. februar, 12. mars Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag: 6. desember kl. 12.00 Espen Hana synger og spiller!

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen ! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 47

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Tasta: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro Fredager i partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss DESEMBER 2014 Fredag 5. kl. 10.30 Vi synger julen inn med Einar, Jan og Håkon.

Torsdag 11. kl. 14.00 Julemiddag med andakt, underholdning. Servering av surstek,

dessert og kaffe. Entré. Påmelding.

Fredag 12. kl. 10.30 Engwall Pahr-Iversen kåserer over boken sin «Balladen om Buffalo Bill og Olai Aslagsson».

JANUAR 2015: Fredag 20. kl. 10.30 Fyrtårnene langs vår kyst ved avdelingsleder Eirik Gurandsrud.

Program for nyåret er ikke helt klart, men det blir nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitets­ brosjyre og følg med ukentlig i avisen!

Madla: Tlf 51 59 18 13 DESEMBER 2014: Onsdag 3. kl. 12.30 «Fra tysk festning til NATO-hoveddepot – Militær historie

i Rennesøy kommune gjennom 70 år». Her vil foreleseren flette

inn mye spennende stoff fra den kalde krigen som omfatter hele

Rogaland. Ved Erik Ettrup.

Tirsdag 9. kl. 13.00 Julemiddag – Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker, risgrøt

med mandel og kaffe. Underholdning av det kjente ekteparet Aina og Aril Schøild. Opplesing av Ajax ved Kari Svendsen.

Påmelding. Pris pr. pers. kr. 270,-.

Onsdag 10. kl. 12.30 Konsert med Lucia og hennes terner, opplesing av eventyr og

allsang barnesanger ved Torunn Haarr, Lions Club Sunniva.

Torsdag 11. kl. 10.00 Juletur til Sørmarka med Njål Vadla – han har med seg gløgg og

pepperkaker i sekken. Fremmøte på Madla bydelshus kl. 10.00.

JANUAR 2015: Onsdag 21. kl. 12.30 Allsang og musikk med Ingebrigt Bjelland.

Onsdag 28. kl. 12.30 Leiv Johan Sevland – Hvem er han?

FEBRUAR Onsdag 4. kl. 12.30 «Livet bak murene» ved fengselsbetjent Tanja Ødegård.

Onsdag 25. kl. 12.30 «Fra Torjå og vestøve» ved Axel Leversen, mannen bak Stavanger før i tiå.

MARS Onsdag 4. kl. 12.30

48

Hvordan var Madla i 40, 50 og 60 årene ved Tore Jørpeland, Walter Husebø, Holger Susort fra Madla historielag.

W

skipper worse Dette er en liten smakebit. Program for nyåret er ikke helt klart, men det blir nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, eller kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen!

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 DESEMBER 2014 Tirsdag 02. kl. 13.00 «Balladen om Buffalo Bill og Olai Aslagsson». Engwall

Pahr-Iversen forteller den fascinerende historien om forfatter Olai Aslagsson fra Stavanger, som ble kompis med selveste Buffalo Bill Cody og solgte bøker så det grein «over there».

Fredag 05. kl. 12.30 Espen Hana underholder. Kom og hør en av byens aller beste

entertainere. Entre.

JANUAR 2015 Tirsdag 13. kl. 13.00 «Fra Hjelmeland til Kongens bord». Vi får besøk av Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa.

Torsdag 29. kl. 14.15 Møt romfartsekspert Erik Tandberg!

Hvor var du da Armstrong tok sine første skritt på månen i 1969?

Hvis du var i Norge, hørte du garantert stemmen til Erik Tandberg, som ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11. Erik Tandberg har også bidratt til mange andre romfartsrelaterte programmer på NRK opp igjennom årene, og har vært og er flittig brukt som rådgiver og kommentator hver gang romfart har vært et tema. Tandberg er i dag knyttet til Norsk Romsenter. Entre.

Fredag 30. kl. 14.00 I samarbeid med Tradjazz-weekend: Konsert det svinger av.

Nærmere opplysninger finner du på vår hjemmeside og i vår

aktivitetsfolder når det nærmer seg. Entre FEBRUAR Tirsdag 10. kl. 13.00 Axel Leversen, mannen bak «Stavanger før i tiå» besøker oss

med billedkåseriet «Fra Torjå og østøve».

I februar inviterer selveste Pater Pollestad til en munter time. Entre. Følg med på vår hjemmeside eller ring oss for nærmere info om dato…

MARS Tirsdag 03.

kl. 13.00 Professor Per Dahl fra UiS, Institutt for musikk og dans, besøker oss med kåseriet, «Jeg elsker deg på over 100 måter». «Jeg elsker deg» var datidens nr. én hit med tekst av H.C. Andersen og melodi av Edward Grieg, for øvrig en forlovelsesgave til hans elskede Nina i året 1865. Sangen er siden tolket av noen av verdens fremste sangere innen mange sjangere, inkl. Frank Sinatra og Bing Crosby.

Skipper Worse Ledaal har ellers nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen!

49

W

skipper worse

min helse – mitt ansvar 60+

Nåværende treningsplanen for 60+ gjelder fram til 19. desember.

Det kommer en egen plan for julen.

Det blir reduserte åpningstider i treningsstudio på Ledaal i romjulen.

Treningsplanen for våren 2015 er under bearbeidelse.

Den gjelder fra mandag 5. januar 2015.

Følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no og sentrene for aktuell informasjon om treningstider, ny treningsplan osv. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

INFORMASJON OM SYSTUEN PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL S.W. Ledaal har en god stund nå hatt egen Systue der vi har tatt imot diverse omsying og reparasjon av tøy. Mange har satt pris på dette, og vi er derfor leie oss for at Systuen dessverre nå blir nedlagt fra 1. januar 2015.

Merk at Systuen vil være åpen for alle som vil samles og holde på med håndarbeid i lag med andre. Skulle du være flink til å sy og ønske å være frivillig leder på Systuen, hører vi veldig gjerne fra deg! Ta kontakt med oss på telefon 51 56 43 30 eller på epost til resepsjon@skipper-worse.no www.skipper-worse.no

50

W

skipper worse

GRATIS TRENING FOR MENN

med fysioterapeut på Skipper Worse Ledaal Gruppe 2 Menn over 80 år Tirsdager kl. 13.00 Trening på apparater

Treningen er kun for nye deltakere. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

dans

Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans på Skipper Worse Ledaal kl. 18.00 – 21.00 Søndag 6. desember 2014 Søndag 1. februar Søndag 1. mars Entré kr. 100,Velkommen til hyggelig samvær! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans.

Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort danseoppvisning med litt diktlesning.

Kontaktperson: Greta Gjesdal tlf.: 51 87 05 70 – mob.:45 24 69 51 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

TRENINGSTIDER PÅ SENTRENE JUL/NYTTÅR

Mandag 22. desember Kl 10.00 – Trim m Svein på Ledaal Kl 11.00 – trim m Jorunn på Ledaal Kl 10.00 – Dansetrim med Siri på Madla Kl 10.00 – Trening etter CD på Tasta Tirsdag 23. desember Kl 10.00 – Sirkeltrening med Svein på Ledaal (minner om at Ledaal stenger klokken 13 denne dagen).

Kl 10.30 Trim for alle med Tor Albert på Madla Kl 10.00 – Dansetrim med Siri på Tasta Stengt: Onsdag 24. desember Torsdag 25. desember Fredag 26. desember Mandag 29. desember Kl 10.00 – Trim med Jorunn på Madla Kl 10.00 – Trening etter CD på Tasta Kl 11.00 – Trim med Svein på Ledaal Tirsdag 30. desember Kl 10.00 – Trim med Jorunn på Madla Kl 11.00 – Romjulsmarsj på Tasta Kl 11.00 – Sirkeltrening med Svein på Ledaal Stengt: Onsdag 31 desember Torsdag 1. januar – 1. nyttårsdag Fredag 2. Januar 2014 Kl 10.00 – Trim med Svein på Ledaal Kl 11.00 – Trim med Jorunn på Ledaal Kl 10.30 Trim for alle med Tor Albert på Madla Kl 1.30 Linedans for alle med Margaret på Tasta Treningsstudio på Ledaal er åpent alle dager der senteret er åpent klokken 0800 – 15.00.

Utenom når det er time i salen.

23. desember stenger Ledaal klokken 13.00 Møt opp, ingen påmelding.

For mer informasjon ta kontakt med Tonje, tlf. 51 56 43 32/30 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du HVERDAGSGLEDE, et aktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig vel­ kommen til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver mandag og på trimmen onsdager.

Hver fredag samles vi til Syng med oss, en hygge­lig samling rundt kjente og kjære ­sanger. I kafeen vår kan du sette deg ned med en kaffikopp og noe godt å bite i.

For nærmere informasjon om aktivitets­ tilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 57.

Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

JUL / NYTTÅR

SKIPPER WORSE LEDAAL Stengt 24. og 31. desember SKIPPER WORSE MADLA Stengt 24. og 31. desember SKIPPER WORSE TASTA Stengt 24. og 31. desember www.skipper-worse.no

51

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING

SERVICETILBUD på sentrene

Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00

Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 15.30

W

skipper worse

KURS VÅREN 2015

Kursfolderen legges ut på Skipper Worse sentrene medio desember 2014.

Du finner også kurstilbudet på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg folderen www.skipper-worse.no

W

skipper worse I samarbeid med Finnøy Buss arrangerer vi tur til

HIDRA

Torsdag 23. april 2015 Informasjon/påmelding på sentrene www.skipper-worse.no

52

W

skipper worse

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal – 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund.

Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livs­kvaliteten best mulig for våre medlemmer.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100–1300.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vanntrim i basseng på Madlamark skole hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 2030–2130.

Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Formiddagstreff i Madlamark Kirke Program for VÅREN 2015 7. Januar: Juletrefest. Fartein Valen-Senstad:

«Juleevangeliet og historien.»

21. Januar: «Sanger fra bedehusland»

v/Sven Viste, Agnes Vik, Solveig og

Hans Kristoffer Goa. 4. Februar: «Maten er ikke gitt før den er

spist». v/Helge Bergslien fra

Måltidets Hus.

Selma Ramstrøm: Nytt aktivitets senter på Sunde. Andakt.

18. Februar: Ola Skuterud: «Naturskapte og

menneskeskapte katastrofer».

Kristoffer Tran: Katastrofens ofre.

Andakt.

4. Mars: Oddrun Dehli: Vita Veritas.

«Skriv din historie.»

Sigrun Gilje: Min mors bok.

Andakt.

18. Mars: Fastegudstjeneste v/Stig

Syvertsen: Programmet fortsetter

i menighets salen.

Torbjørn Thorsen: De to første

misjonærer fra Stavanger som dro

til Afrika.

8. April: Carl Helge Hana:

«Hvorfor kunst?» Utlodning.

Andakt 22. April: Knut Vindfallet: «Bilder fra et langt fotografliv.»

En av våre egne forteller. Andakt.

6. Mai: Knut Sellevold: «Syng deg glad.»

Tore Jørpeland: Gode lokalhistorier.

Andakt.

20. Mai: Jostein Byrkjedal: «Folketoner

på harpeleik.» Ny i Norge v/elev

fra kirkens språkskole. Andakt.

3. Juni: Diakoniutvalget arrangerer tur.

Formiddagstreffene begynner kl. 11.00.

53

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Borgny Opsahl Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 54

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver ­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

:

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

ET MENNESKE Ã… SNAKKE MED NÃ…R LIVET ER SOM VERST

55

Nye annonsepriser i Mortepumpen Gjelder fra 2015

Bakside

kr. 4.500.-.

Hel side inni bladet

kr. 2.500.-.

Halv side inni bladet

kr. 2.000.-.

Mindre

kr. 1.000.-.

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Med syv års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige.

Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes.

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med: • Personlig stell og pleie • Hjelp i hjemmet • Følge til lege, tannlege eller sykehus • Handling • Tilberedelse av måltider

• Tilsyn og avlastning for pårørende • Hovedrengjøring • Konkurransedyktige priser • Sosialt samvær • Personlig assistent

AS 56

Bedriftsvn. 20, Sandnes Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22 E-post: post@hjemmeomsorg.no www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339

Julekonsert for pensjonister, seniorer og andre Stavanger domkirke 10. desember kl. 12.00 Medvirkende: Sangbrødrene.

Sopran: Ragnhild Hadland.

Varaordfører: Bjørg Tysdal Moe. Leder av eldrerådet: Kåre Walvik.

Domprost: Anne Lise Ådnøy.

VELKOMMEN Gratis adgang

Demensforeningen i Stavanger ønsker alle velkommen til vårens møter. Våre møter har tema som er av interesse for pårørende og familie til personer med demens. Også helsepersonell og andre interesserte er velkommen.

Nytt fra våren er at vi har vårt møtested på Skipper Worse, Ågesentunet, Ågesenveien 6, og at møtene starter kl. 18.00 følgende dager: Onsdag 07. januar Hvilke spørsmål har pårørende og demenssyke?

Ved Vigdis I. Ween fra Demenslinjen.

Onsdag 11. februar Demens og kosthold ved Helge Bergslien fra Måltidets hus.

Onsdag 11. mars Om å bygge ned tabuer ved Monna Tandberg.

Onsdag 08. april Ikke endelig avklart.

Tirsdag 26. mai Stormøte i samarbeid med SESAM Flere detaljer følger

når programmet er klart.

For mer informasjon og utfyllende program ta gjerne kontakt med Demensforeningen på e-post: demensforeningenistavanger@gmail.com. Møtene vil også bli annonsert i aviser og sendt ut til foreningens medlemmer, til oppslag i virksomheter, sykehjem og dagaktivitetstilbud i Stavanger kommune og på Nasjonalforeningens nettsider; http://www.nasjonalforeningen.no/no/Fylkessider/Rogaland/Hva_skjer/

57

Handlings- og økonomiplan 2015–2018 Årsbudsjett 2015

Eldrerådet behandlet saken i møte 04.11.14, og har følgende uttalelse til Handlings- og økonomiplan 2015-2018 – Årsbudsjett 2015: Eldrerådet sender denne uttalelsen om budsjettet for 2015 til alle de politiske partienes bystyregrupper før deres behandling.

Vår uttalelse gjelder i hovedsak de postene som gjelder rådmannens forslag og som særlig berører eldresektoren.

Generelt Eldrerådet er svært skuffet over Rådmannens forslag til budsjett for 2015 og HØP for 2015 – 2018. Vi kan ikke tolke dette som annet enn en katastrofe for de eldre og deres pårørende.

Sykehjem/Omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg Stavanger kommune har hatt en målsetting lik statens, om at det skal være 25 % dekning for plass i sykehjem/omsorgsbolig for personer over 80 år. Det er derfor nesten ikke til å tro at Rådmannen foreslår å gå ned til 23 % dekning for kommende budsjett(er). Når man vet at det allerede, til enhver tid, står ca. 60 personer på venteliste for plass i sykehjem, er det også skremmende å se hvordan man tenker seg å redusere kapasiteten ved å legge ned Mosheim og Vålandstunet sykehjem, før man overhodet har satt spaden i jorden for bygging av det nye Lervig sykehjem. Eldrerådet ser det som svært sansynlig at vi med Rådmannens forslag vil oppleve enda lenger køer for å få plass på sykehjem.

Eldrerådet har heller ikke tro på at kommunen vil kunne gi tilstrekkelig omsorg og pleie for de

58

pasientene som vil måtte ta til takke med pleie i eget hjem. Hvordan kan man tro at man skal få en god nok pleie, når denne sektoren først skal få en større økning av antall pasienter, samtidig som man skal beskjære budsjettet?

Eldrerådet krever at det ikke blir lagt ned noen sykehjem før Lervig sykehjem står ferdig og at innflytting i Lervig sykehjem må skje ikke senere enn 01.01.2017. Eldrerådet mener at det i kommunen er en underdekning på sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg. Vi forlanger derfor at utbygging av Øyane sykehjem blir tatt inn i planen igjen og at planlegging av nye slike institusjoner blir gitt nødvendig prioritet.

PPT, Rammereduksjon Eldrerådet vil så sterkt vi kan, advare mot reduksjonene i PPT.tjenesten. Dersom barn og unge ikke blir diagnostisert og fulgt opp skikkelig, og på et tidlig tidspunkt, vil det ende med betydelige problemer senere. Det vil da lett kunne ende i rus- og medikamentmisbruk. Eldrerådet frykter også at mange kan bli utsatt for vold. Det er meget stor fare for at flere vil ende opp som unge uføre. Vi har allerede sett tragiske utfall nettopp av slike situasjoner i byen vår. Vi er nødt til å tenke mer langsiktig, og ikke gjøree så store endringer i ett bestemt årsbudsjett som Rådmannen foreslår i sitt forslag til budsjett.

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunen. Oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra SUS må ha høy prioritet for å unngå økonomisk «smell». Eldrerådet ser det som svært

viktig at det satses på økt aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er derfor et svært viktig tiltak som gjerne kan utvides. Dette vies også oppmerksomhet i rapporten fra IBM. Eldrerådet mener også at det må satses på å få etablert aktivitetsplasser rundt om i byen. Vi mener det her ligger «helsegevinster». Aktivitetsplasser må bli innarbeidet i alle regulerings- og byggeplaner.

Eldrerådet er glad for at IKT-systemene mellom kommunen og SUS nå synes å kommunisere tilfredsstillende med hverandre. Eldrerådet ser dette som svært viktig. Dette vil føre til bedret effektivitet.

viktige tjenesten. Stavanger kommune har fremdeles et stykke å gå før man har tilfredsstillende dekning innenfor fysio-/ergoterapi.

LEVE HELE LIVET I forbindelse med Samhandlingsreformen, er det viktig å fremme tiltak på et tidlig tidspunkt når helsa «skranter». Eldrerådet er opptatt av at hjemmebesøk hos eldre for å avdekke sykdom eller begynnende helseproblemer, blir utført tidlig, slik at tiltak kan bli tilbudt på et tidligst mulig tidspunkt. Vi mener at aldersgrensen for slike besøk bør senkes til maks. 75 år. Dette støttes også av rapporten til IBM.

Turveger/universell utforming Eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten for å kunne «ta seg en pust i bakken» når man legger ut på tur. Det er fremdeles steder langs turveiene hvor det ikke er muligheter for dette. Samtidig må vi også denne gangen etterlyse universell utforming når det gjelder møbler i ute områdene. Møblene som finnes i dag tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Dette bør nå prioriteres.

Frivillighet Eldrerådet er glad for at det nå endelig er ansatt, og avsatt midler i budsjettet til en frivillighetskoordinator. Vi ser frem til et fruktbart samarbeid med frivillighetskoordinatoren.

Tilskudd til Eldrerådet Eldrerådet har gjennom svært mange år fått et tilskudd som tilsvarer det beløp som Kommunen mottar fra Staten til Eldrerådet. Driften av Eldrerådet dekkes i hovedsak fra denne potten, samtidig som ca. 75 % av midlene deles ut til byens mange foreninger, lag og ikke minst menigheter som driver aktiviteter for eldre. Dette er midler som tildeles etter strenge kriterier og brukes i hovedsak til drift av disse organisasjonene, og er i mange tilfeller de eneste inntekter man har. Eldrerådet ber derfor om at dette beløpet ikke må beskjæres.

Hjemmebaserte tjenester De hjemmebaserte tjenestene er i den situasjonen Stavanger Kommune befinner seg i med hensyn til ventetid på sykehjemsplass, en stadig viktigere del av kommunens tilbud til de eldre. Hjemmesykepleien er relativt god og tilfredsstillende. Eldrerådet mener imidlertid at hjemmehjelp tjenesten fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende.

ABI-systemet Eldrerådet har registrert at ABI-systemet er revidert. Vi håper at dette vil være til det beste for pasientene og for brukerne av systemet.

Fysioterapi/Ergoterapi Eldrerådet er skuffet over at det ikke er avsatt penger til en ytterligere opptrapping av denne

Kulturtilbud Eldrerådet er opptatt av at det på alle sykehjem bør være tilsatt en aktivitør. Gjennom årene, har det ved en del sykehjem blitt utpekt en person som ved siden av sine ordinære oppgaver også skal dekke en slik tjeneste. Dette har gjerne vært oppgaver som ikke får prioritet når budsjettene reduseres. Fast aktivitør ved alle sykehjem, må derfor være et krav.

Med hilsen Kåre Walvik Jorunn Lura Jåsund leder saksbehandler

59

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2014 / 2015.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

60

Vi kan se tilbake på en interessant høst med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjø­ hagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2014 og vil ha forsette etter samme modell for kursene vinteren 2014 og 2015.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS.

Pris for alle kurs kr. 1000,-. Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet –Sjøhagen 2 , 4016 Stavanger PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

567 61

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

62

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

63

PO

ST

PO

.

LT

P. P

.

TA

TA

ST

E N NOR

LT

PO

R TO BE

GE

PO

.

GE

P. P

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as