Mortepumpen NR 4/2015

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2015 39. Ã…RGANG

1

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 02.03. 2016 Stoff må være i redaksjonen 25.01. 2016 Forside: Julehjerter i Byparken.

Foto: Siv Egeli.

Opplag: 12.100 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS

Kan det skje oss?

I forrige «På redaktørkrakken» berørte vi de store folkevandringene som invaderte Europa. Det er ikke mer enn tre måneder siden og vi så da «problemene» fra en trygg avstand. Nå vet vi at mange av fylkets og kommunens innbyggere har fått disse menneskene på flukt, som sine naboer. Usikkerheten råder og relevante spørsmål stilles. De er flyktninger, det forstår vi, men hvem er de egentlig og kan vi stole på dem? Tiden vil vise.

Derimot må vi passe oss for forhåndsdømming, fordi det kan føre galt av sted i forhold til og i behandling av flyktningene. Fra tidligere århundre er erfaringen fra folkevandringer at det også har fulgt mye positivitet med seg.

Julen nærmer seg og vi feirer Jesu fødsel. Men også den «Hellige familie» fikk oppleve å måtte flykte fra sitt land for å redde livet til det lille barnet da Herodes ville drepe alle nyfødte guttebarn. Familiens flukt endte i Egypt.

Da Herodes var død og faren var over, kunne de trygt returnere til sitt hjemland.

Dimensjonene i dagens flyktningestrøm kontra den lille families flukt, kan ikke sammenlignes. Likevel er dramatikken for den enkelte på flukt like stor, uansett nasjonalitet og byrd. Kan det på denne bakgrunn også konkluderes med at ingen har garanti for ikke noen gang å komme i en fluktsituasjon?

Verdenssituasjonen kan forandre seg raskere enn forventet. Vi kan komme i en situasjon vi slett ikke ønsker eller aldri har drømt at vi skulle komme i. «Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot andre.» Er det et godt motto å ta med seg? Hvis så, er vi på god vei til å akseptere og ta imot de flyktninger som virkelig trenger vår omsorg og beskyttelse.

Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN Ove Sembsmoen:

«Det er smart å være nysgjerrig» Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

De mer enn 10 000 leserne av Mortepumpen er som regel pensjonister. Som pensjonister har vi plutselig god tid og kan lett begynne «å kjenne etter». Vi har litt vondt her og litt der – og vi kan til og med bli mer selvopptatte enn godt er. Da kan det være smart å framelske nysgjerrigheten, bli enda mer opptatt av verden rundt oss enn vi var før, da vi ofte hadde mer enn nok med å være i yrkeslivet.

En av de nysgjerrige blant oss er Ove Sembsmoen. Profilen denne gangen skal handle om den vitebegjærlige familiemannen, sivilingeni­øren, friluftsmannen, speideren, musikeren, frivillighetsarbeideren og Rotarianeren. Han har noen ganger reflektert over hvordan det kan ha seg at han er som han er og alltid underveis, til og med nå i en alder av 73 år.

Det kan hende at grunnlaget ble lagt da han vokste opp. Foreldrene hans flyttet som nygifte fra Kongsberg til Flekkefjord i 1941 fordi faren skulle bli banksjef der. De hadde et vidt spekter av interesser. Faren hans leste juridikum ved ­siden av jobben, var svært teknologiinteressert og begge foreldrene engasjerte seg i kunst og kultur, ikke minst i den boklige verden. Dette var mulig i den lille Sørlandsbyen, kanskje takket være nærheten med andre som gikk inn og ut av huset. Ikke bare var det et intellektuelt hjem. Gjestfriheten og samværet med mange forskjellige mennesker var en kilde til inspirasjon, kreativ tenking og ønsket om stadig å få vite mer. Og i Flekkefjord startet både interessen for idrett (turn og friidrett), speideren og musikkorps.

Da Ove var 15 år, flyttet de til Skien der han gikk på realskole og gymnas. Foreldrene som var fra Kongsberg, tok med Ove og den eldre søsteren tidlig ut i skog og mark. Slik lærte de å bli glad i naturen. Naturinteressen ble viktig da Ove Sembsmoen. han skulle bestemme seg for utdanning og senere yrkesliv. Han tenkte på bygnings-/anleggsingeniør. Tenk å kunne kombinere friluftsliv med en godt betalt jobb! Men det var vanskelig å komme inn på bygningslinjen på NTH i Trondheim og dermed ble det maskinlinjen. Faren, den teknologiinteresserte banksjefen, syntes dette var et godt valg, og det var helt greit at kjæresten Gunn fra gymnastiden fulgte etter til Trondheim et par år senere. Før ekteparet og deres førstefødte jente forlot Trondheim, var det ikke tilfeldig at han som sivilingeniør ble vitenskapelig assistent på Instituttet for industriell økonomi og organisasjon. Der arbeidet han med Operasjonsanalyse og databehandling.

3

Å møte Vebjørn Tandberg da han som ferdig utdannet og fikk jobb på Tandbergs Radio­ fabrikk på Kjelsås i Oslo, var midt i blinken for den nysgjerrige Ove. Bedriftslederen Tandberg var en sjelden fargerik person, en sterk fagmann som lot de ansatte få utvikle sine talenter.

Bedriftsdemokratiet var godt utviklet og medbestemmelse var en viktig verdi. Og ikke minst var Tandberg en av de første bedriftene i Norge som innførte EDB. Ove ble etter et par år EDBsjef. Som 30-åring ble han deretter fabrikksjef for Tandbergs Radiofabrikk på Notodden.

Disse årene var i starten preget av optimisme og nyvinninger, men konkurransen fra Japan og lavkostland gjorde det etter hvert vanskelig å få solgt de gode, men dyre produktene. Og ikke hjalp det med myndighetenes noe firkantete forsøk på inngripen for å samordne og rasjonalisere denne industrien. Ove forsto før Tandbergkonkursen at det var tid for å satse på et felt han ikke kunne, men var nysgjerrig på, nemlig oljeindustrien – og dermed flyttet familien som nå var blitt 5 til Stavanger der Ove hadde fått jobb i Statoil.

Det var ikke det at Statoil skulle bli noe «ekte­skap» og Stavanger et blivende sted, men her var det helt sikkert noe å lære og en mulighet for å bruke erfaringene og kunnskapen Ove allerede hadde ervervet som 35-åring. Og slik ble det. Konen Gunn forsto også fort at her ville hun komme til å trives og lot mannen få utfolde seg slik hun visste han gjerne ville. Hun og de 3 jentene ble ved basen på Stokka. Ove fikk reise og lære – og tilfredsstille nysgjerrigheten sin.

Det ble et langt Statoil-eventyr, 28 år i inn- og utland. Og i Statoils pionertid da det var rundt 350 ansatte, måtte læringen fra tid til annen foregå et annet sted. Året i Exxon i USA for å lære gass- og oljeproduksjon var sjelsettende.

Siden familien ikke var med og han hadde mye fritid, fikk han anledning til å møte unge, inspirerende mennesker i speideren (en gang speider, alltid speider!) og annerledes tenkende Rotaria4

Fra Kårstø.

nere (Rotarianer fra Notodden-tiden). Det ble et fantastisk USA-opphold med masse impulser.

Impulser som gjorde at han våget mye senere, fra å jobbe på plattform i Nordsjøen (Frigg), til å lede prosjektering av rørledninger, utbygging av gassteknologisk laboratorium på Kårstø, avsvovlingsanlegg på Mongstad og ikke minst lede ulike prosjektergjennomføringer både til lands og til havs. Alltid noe nytt, alltid nye mennesker rundt som han kunne lære av.

Ove tok ut AFP i 2005. Som pensjonist gjelder det å få greie på noe som han ikke visste særlig mye om fra før. Først studerte han matematikk (grunnfag). Deretter startet et studie i historie som ledet fram til en Bachelorgrad ved UIS. Nå vet han mer om de norsk/sovjetiske forhandlingene i perioden 1944 -50 om grenseoppgangen mellom de 2 landene og garveri og skinnimport fra Argentina til Flekkefjord i perioden 1945 – 1960. Han er i gang med masterstudie uten på det nåværende tidspunkt å ha bestemt hva oppgaven skal dreie seg om. Valgmulighetene er store for den nysgjerrige og vitenbevisste mannen.

Som pensjonist meldte Ove seg umiddelbart som leksehjelper i Røde Kors og underviste et år som lektor på Bergeland videregående skole.

I tillegg til studiene dyrker han golf og hytteliv i Sirdalen og Langesund. Og et langt virke i

Da Ove var i Bangladesh og India i forbindelse med Rotarys engasjement i bekjempelsen av polio. 3.

Gunn og Ove på familiebesøk i Yukon, Alaska i 2014.

­Stavanger Rotary har gitt mange venner, både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med legen Olav Langaker dro Ove i 2007 til Bangladesh og India. Der deltok de i en vaksinasjonskampanje for bekjempelse av polio. Denne reisen åpnet for han et nytt syn på «verden» og hvor viktig fattigdomsbekjempelse og utdanning er.

Gunn og Ove har også sett det meste av verden gjennom utallige reiser. I sommer feiret de gullbryllup med å ta det meste av familien på

en «Road trip» i USA. California, Nevada, Utah og Arizona ble besøkt. Og snart går turen til Sør-Afrika, for så å gå om bord i et cruiseskip som skal ta dem over Atlanterhavet via Sankt ­Helena til Rio de Janeiro. Nysgjerrigheten og gleden over å treffe både nye mennesker og steder synes ikke å ta slutt. Han tenker nok at dette er en drivkraft som gjør at han retter blikket utover og interesserer seg for alt og alle.

Slikt er helsebringende. Husk det!

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2016 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2016 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre.

Utgivelsesplan 2016: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

25. januar

28. april

29. august

3. november

Utgivelsesdato

2. mars

1. juni

26. september

1. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 2. mars 2016. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

5

Og plutselig var det adventstid – igjen…

Bergeland Bydelssenter.

Julemåneden er her. Vi tenner opp i vedovnen, stearinlysene brenner, knitring og god stemning brer seg i «Stuå». Årets hyggeligste julemarked ble avholdt på lørdag og huset er pyntet til jul.

Det er så koselig å komme på jobb, når vi møtes av flotte julelys, som skinner i vinduene. Vi prøver å roe ned og nyte førjulstiden.

Det har vært en veldig god høst, her på Berge­ land Bydelssenter. Aktivitetene våre har vært populære og vi får stadig nye deltakere til huset. Vi er også svært fornøyde med at vi har fått i gang et nybegynnerkurs for spikkere og at «Nye Bokpraten» har blitt en suksess.

I oktober var en liten gjeng fra «Bergelandsbølingen» på revy. Det ble en fin stund med påfyll på gledeskontoen. Kvammen og Bjerga fikk fram smil og latter i 1 ½ time på Stavangeren, da vi så «Født på solsiden». Ellers har vi hatt tur til Bakerens Paradis, på Lauvik, med Håndarbeidsgruppen. Vi er så heldige at vi har fått en bussjåfør blant damene, så vi hadde rett og slett verdens beste privatsjåfør!

Gruppen «Maskemyldring» går sin vante gang, den første tirsdagen i mnd. Interessante 6

temaer har blitt presentert og mange kreative damer har delt av sin kunnskap og sine ideer. Vi har fått oss en fast kjerne med hyggelige deltakere og ser gjerne at det kommer flere! Vi må også nevne at: Å var jeg en sangfugl – timen som flyr… er i gang igjen, etter en liten pause.

Dette er vår faste musikalske stund, med Frøydis Lehmann ved tangentene. Vi synger av hjertens lyst og med den stemmen vi har.

Verkstedet vårt et godt utstyrt og vi skulle gjerne sett at vi fikk fylt opp med treskjærere igjen.

I mange år hadde vi en god og velfungerende treskjæringsgruppe, på tirsdager. Men nå har treskjærerne våre fylt opp skuffer og skap – de har ikke plass til mer, sier de. Vi savner sårt våre tirsdagsvenner og håper det kan være noen som vil dra i gang en ny treskjæringsgruppe på verkstedet vårt. Vi tar i mot dere med åpne armer!

Vi vil få takke alle som har vært innom Bergeland Bydelssenter i løpet av 2015 og bidratt til gode stunder og kjekke dager. Håper vi ser alle igjen i 2016 og at mange nye vil ta turen innom til oss. Vi ønsker alle en riktig god jul og ser fram til et godt nytt år, med mange treff, i 2016.

Årets pensjonist 2014 Tekst og foto: Anne Grethe Thesen Godal En smilende Reidunn Gudbrandsen tar i mot meg i Rødknapplia: «Dette hadde jeg aldri trodd. Tenk at jeg er blitt årets pensjonist! Jeg er både glad og stolt».

Mens Reidunn var på den årlige turen til Mallorca med Slagforeningen i Rogaland, feiret Eldrerådet den internasjonale eldredagen med bl.a. å utnevne årets pensjonist. Hun visste ikke at i St. Petri kirken ble hennes navn nevnt. Prisen som årets pensjonist kom som en stor overraskelse. Men med dagens teknologi ble det fort kjent der nede på Mallorca, og det ble sammen med 34 turdeltakere feiret med blomster og champagne.

Lederen for Slagforeningen i Rogaland forteller med stor entusiasme om utviklingen som har skjedd når det gjelder fagkunnskapen om slag og hvilken rolle hennes forening har hatt i de 25 årene hun har vært styreleder. Det hele begynte med sjokket av å oppleve at mannen hennes fikk slag bare 52 år gammel. Den gangen var det ingen som straks ringte 113. Mannen hennes ble hjemme i 3 uker før han endelig fikk en time på sykehuset. De hadde fått beskjed om at dersom de etter henvisning fra legen ikke hadde hørt noe fra sykehuset innen 3 uker, måtte de ta kontakt. Etter 3 uker ble mannen innlagt på SuS og senere overført til M4 på Stavanger sykehus. I de første 3 ukene hadde ekteparet strevd med å trene venstresiden, uten de store resultatene. Mannens arbeidsgiver engasjerte seg ikke i mulige jobbalternativer, men Reidunn fortsatte i fulltidsjobben sin. Dette var for 27 år siden.

På Stavanger sykehus fikk Reidunn høre om Slagforeningen gjennom det flotte teamet av leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Når en i familien får en kronisk sykdom, kan vi fort bli isolerte og føle oss ensomme. Da hjelper det å komme sammen med ­andre som er i lignende situasjon. Å få snakket ut, kan være en redning. Slagforeningen ble viktig både for Reidunns mann og henne selv. De forsto betydningen av nettverket de hadde fått. Livet var fortsatt verdt å leve. Det ble så tydelig at selv om en får slag, er vi mennesker som ønsker å utfordre oss selv og bidra i samfunnet, både sosialt og gjerne også i yrkeslivet.

Under Reidunns ledelse har Slagforeningen arbeidet med mange viktige saker, både alene og sammen med andre, ikke minst helsepersonell med spesialitet innen hjerneslag. Sakene har dreid seg om retten til trygdeytelser, fysikalsk behandling og ikke minst kampen om å få en egen slagenhet på SuS. Slagenheten ble til virkelighet og åpnet i oktober 1994. Enheten er i dag en av de ledende i landet.

Et hjertesukk er den manglende kontakten med NAV. Før visste foreningen hvem de kunne ta kontakt med på det gamle trygdekontoret. Nå virker alt mindre oversiktelig. Kanskje betydningen av brukergruppenes likemannsarbeid ikke er godt nok kjent for NAV. Som 77-åring ser Reidunn med takknemlighet tilbake på de 27 årene etter mannen ble rammet av slag. Ekteparet fikk 25 gode år sammen etter slaget. De ga aldri opp, og engasjementet i Slag­ foreningen med medlemsmøter, de gode samtalene, dagsturer, weekendturer og ferieturer har helt sikkert ført til Reidunns store entusiasme. Mange i Rogaland har mye å takke Reidunn for.

7

Eldrerådets feiring av Den internasjonale eldredagen Tekst og foto: Anne Grethe Thesen Godal Den internasjonale eldredagen ble markert i St Petri kirke den 1. oktober. Grunnlaget for denne dagen er FNs prinsipper for eldre i verden, vedtatt av generalforsamlingen 16. desember 1991, med mottoet «Å legge liv til årene som er blitt lagt til livet».

Gunnar Roalkvam.

Eldrerådets leder Kåre Walvik.

Eldrerådet sitt årlige arrangement ble åpnet av rådets leder, Kåre Walvik med overskriften «Bærekraftig byutvikling». Han la vekt på byens ansvar for å engasjere den stadig voksende eldrebefolkningen med tanke på årene om kommer. Med andre ord: Det er viktig å legge liv til årene. Mange av de frammøtte dro vi kjensel på, gode samfunnsborgere som stadig engasjerer seg uavhengig av alder. Alle vil vi så gjerne det beste for innbyggerne i byen vår.

For å sette «Bærekraftig byutvikling» i perspektiv hadde Eldrerådet invitert lektoren, historikeren og forfatteren Gunnar Roalkvam til å snakke om Stavanger før og nå. Fortellingene hans om Stavanger fra ca 1808 da det bare bodde 2000 mennesker og fram til i dag, handlet om veksten knyttet til sild, skipsfart, hermetisering av brisling, skipsbyggeri, samvirke og endelig utvinningen av olje og gass. Naturressursene har vært på vår side. Om det har handlet om en bevisst bærekraftig byutvikling, er 8

mer usikkert. Først og fremst viser historien at «lykken har vært bedre enn forstanden», og at investorene gjennom tidene ofte har tatt ut for stor gevinst til eget forbruk. Både i sildeepoken og i hermetikkens storhetstid, var næringslivet sesongpreget. Lønningene var lave og prisene høye. Trangboddhet, arbeidsledighet, fattigdom og alkoholmisbruk skapte store problemer for mange familier. Roalkvam snakket også om betydningen av forbrukersamvirke som særlig i nedgangstider har spilt en stor rolle når det gjelder bærekraft. Samvirkebevegelsen gikk foran med reformer som 8-timers dagen, pensjonsordninger, og medbestemmelse for ansatte og medlemmer. Forbruksforeningene distribuerte varer til arbeidsledige (forsorgen var elendig), og ikke minst i mellomkrigstiden skaffet de penger til Rosenberg verft sammen med Norges bank. Finner vi slike initiativer i dag

Kari og Olav Bjørgaas.

Bjørg Tysdal Moe og Åshild Helgevold.

tro, hvor solidaritet og uegennyttig samfunnsansvar står sentralt?

På den årlige eldredagen er det blitt en tradisjon at eldrerådet deler ut en pris til årets pensjonist. For året 2014 ble prisen delt ut

av varaordfører Bjørg Tysdal Moe til Reidunn Gudbrandsen, lederen for Slagforeningen i Rogaland gjennom mange år. Foreningen er en støtteforening for slagrammede og deres pårørende. Sosiale nettverk blir utviklet gjennom månedlige møter, dagsturer, weekendturer og ikke minst en årlig tur til Mallorca. Og det var nettopp Mallorca-turen som gjorde at Reidunn Gudbrandsens søster Åshild Helgevold måtte være stedfortreder og ta i mot prisen. Se for øvrig eget intervju med prisvinneren.

Programmet for dagen ble knyttet sammen med nydelige sanger sunget av Pernille Paulsen og ved klaveret Eirik Fenstad Thorbjørnsen.

Formiddagstreff i Tjensvoll Kirke Våren 2016 12. januar: Inger Elisabeth Hansen; «Alfred Hauge».

26. januar: Torgunn Thorsen; «Livet – en vandring i vekslende vær».

9. februar: Kristoffer Tran fra Flykningsseksjonen.

23. februar: Leif Jon Paulsen «Arne Garborg i Stavanger».

8. mars: Margaret D. Telfer: «Vardenssenteret – møtested for kreftsyke og pårørende».

12. april: Ola Skuterud: Tema kommer senere.

26. april: Torhild Larsson: Tema kommer senere.

10. mai: Reidun Dahl «Erfaringer fra Madagaskar og fra arbeid på døveskolen der».

24. mai: Knut Steinar Vindfallet: «Bilder og fortellinger».

7. juni: Felles busstur med Bekkefaret menighet.

Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00-13.00 to tirsdager i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning.

Hjertelig velkommen!

9

Med Hinnasenteret til Sveits 2015 Tekst: Eva Skavhaug

Torsdag 20. august Dette året går turen til Sveits med buss fra Sverre Haga AS og med Ernst Magne Haga ved rattet. Anne Lise Kvernsmyr er reiseleder. Vi gleder oss. Første etappe går til Risavika. Der finner vi vår plass i Fjord Lines Bergensfjord, som skal ta oss videre til Hirtshals i løpet av natten. Vi nyter god mat i buffetrestauranten.

Fin overfart.

Fredag 21. august Vi ankommer Hirtshals 07:30 etter å ha spist en deilig frokost. Her er sol og 17 grader. Videre fortsetter ferden med buss gjennom Danmark, grensa til Tyskland passeres. På autobanen legger vi fort bak oss mil etter mil. Anne Lise benytter «transportetappene» til å dele av sin kunnskap om land og steder med oss. Hun har også et «lager» av vitser og historier. Flere av turdeltakerne bidrar også med sang, selvskrevne humoristiske historier, spørsmål og rebuser.

10

På Leonardo Hotel Tiergarten utenfor Hannover skal vi overnatte. Byen er kjent for CeBit, verdens største datamesse og Oktoberfesten, som er den største i verden.

Lørdag 22. august Etter å ha kjørt gjennom Baden Würtemberg kommer vi til Memmingen hvor vi skal overnatte på Hotel Weisses Ross fra år 1510, som ligger i Gamlebyen. Bygningen, som er renovert i 2014, er moderne, romslig og har aircondition. Memmingen er en koselig by.

Søndag 23. august Klokka 08:30 er vi på plass i bussen. Det er 10 mil til grensen. Foran oss ser vi de tyske alper.

Vi passerer store solcelleparker, fortsetter mot Bodensjøen, krysser grensen til Østerrike og grensen til Sveits. Bodensjøen ble dannet som en bresjø under siste istid. Byene St. Gallen, Winterthür og Zürich passeres før vi kommer til Lü-

zern, en by som ligger i vakre omgivelser ved Vierwaldstättersjøen under fjellet Pilatus. Vi skal se litt nærmere på byen og går over den kjente broen Kapellbrücke fra 1333, en overbygd og blomsterdekorert trebro over elva Reuss. Etter en brann i 1993 ble broen bygd opp igjen som en kopi. I taket på broen er det berømte malerier fra 1600-tallet med motiver fra byen og landets historie. Richard Wagner bodde her i perioder.

Vi skal over en fjellovergang før vi kommer til Interlaken hvor vi skal bo 6 netter på Metropol Hotel Interlaken i sentrum. Byen er omkranset av høye fjell og ligger lunt til mellom Thunersee og Brienzersee og er et av de mest besøkte turist- og kurstedene i Sveits.

Mandag 24. august Vi skal besøke Wengen 1275 moh. , et av de få bilfrie stedene i Europa. Etter at bussen er parkert tar vi plass i toget, som tar oss de 400 høydemetrene oppover i bratt terreng. Wengen kan dokumenteres tilbake til 1268. Det første engelske skimesterskap ble arrangert her og den første slalåmløypa ble også lagt her.

Etter Wengen besøkte vi Grindelwald i nabodalen, 1034 moh. Byen er et fjellklatrersentrum på nordsiden av Bernalpene. Her er utsikten god til de tre fjelltoppene Eiger, Mönch og Jungfrau som rager fra 3970 til 4158. Vi spiste lunsj før ferden fortsatte tilbake til Interlaken.

Tirsdag 25. august Denne dagen skal vi på båttur på den store Brienzersjøen. Vi går i land i byen Brienz, en liten by kjent for treskjæring. Videre skal vi ta Brienz Rothornbanen 7,6 kilometer til fjellet Briez Rothorn 2350 moh. Toget er et første generasjons damptog, som tar oss oppover fjellsiden på en smalsporet, bratt bane med tuneller. Noen tåkedotter på toppene hindret ikke en fantastisk utsikt nedover. Det ble også tid til lunsj i restauranten før vi satte oss på toget og begynte på den bratte nedturen. Lokomotivet gikk bak vog-

nene oppover og foran nedover. Velberget nede gikk vi om bord i båten, som tok oss tilbake til Interlaken.

Onsdag 26. august Klokka 09 er vi på plass i bussen. Gstaad står på programmet denne dagen. Vi passerer Spiez og tar veien vestover og kjører gjennom en dal med landbruksområder. Her er det bebyggelse med utskjæringer. Dalen er fin og velstelt. Det er slåttonn nå. Vedstabler er lagret ved husene til vinteren. Så kommer vi til «jetsetbyen» Gstaad, en bilfri fjellandsby med mange fritidsaktiviteter både sommer og vinter. Her er trivelige omgivelser og flott natur, som innbyr til vandring i fjellene eller besøk i små landsbyer i området. Kongelige, kjendiser, toppmodeller og megastjerner møtes her, mange av dem har hytter i området. Neste stopp er Gruyeres, middelalderbyen med sitt 1300-talls slott, som ligger på en isolert ås nord i alpene. Vi får servert byens spesialitet, ostefondue. I det vi nærmer oss restauranten kjenner vi en sterk, ubehagelig lukt av osten, men ostefonduen smakte godt. Etterpå forlater vi byen, som også er kjent for kniplinger og keramikk. Vi kjører i vakkert landskap mot Jaunpasset som ligger fra 800 – 1700 moh. før vi kommer til Interlaken.

Torsdag 27. august Vi skal til Bern, hovedstaden og en av de vakreste byene i Sveits, grunnlagt i 1191. Den gamle bydelen, som ligger på en halvøy, er omgitt av elva Aare på tre sider. Byen har også fått pris som Europas mest blomstrende by og står på UNESCOs verdensarvliste. En lokal guide skal vise oss byen. Noe av det første vi får se er Der Berner Rosengarten, en park med 160 rosearter og flott utsikt over byen. Grunnleggeren av byen felte en bjørn der byen senere ble bygd, derfor navnet Bern, som betyr bjørn. Bjørnesymbolet finnes i byvåpenet, suvenirer og flagg.

Etter en brann i 1405 ble byen bygd opp igjen.

Bern har en unik arkitektur, en blanding av tysk, 11

fransk og sveitsisk arkitektur. Husene i gamlebyen har støttemurer, som skrår ut fra 1. etasje.

Innenfor er det plass til arkade med en 6 kilometer lang buegang hvor en finner butikker og uterestauranter.

På en regnværsdag kan en gå tørrskodd gjennom hele gamlebyen. Ca. 40 meter over elva fører flere broer over til nyere bydeler. Klokketårnet har både et astronomisk ur og et vanlig urverk. Bevegelige dukker utfører pantomimer før hvert klokkeslag, en viktig turistattraksjon.

Albert Einstein bodde i Bern noen år fra 1903.

Det var her han skapte den spesielle relativitetsteorien blant annet. Vi kjører over en gammel bro fra 1844. Münster kirke fra middelalderen er bevart i tillegg til et gammelt rådhus i gotisk stil og flere middelalderkirker. De fleste husene, som ligger i lange rekker i gamlebyen er fra 1300- og 1400-tallet. Noen bygninger er fra 1100- og 1200-tallet. I følge skriftlige kilder var det bjørnehage her allerede i 1441.

Bärengrab bjørnehage er i dag en del av Berns zoologiske hage. Lunsj inntok vi på en av de mange uterestaurantene før vi tok fatt på veien mot Interlaken. Utpå kvelden overvar vi Wilhelm Tell spillet på en utendørs scene sør i Interlaken. 170 aktører spilte og sang historien om da Sveits ble til, en flott forestilling i mørke omgivelser denne augustkvelden.

Fredag 28. august Vi har dagen til egen disposisjon. De fleste av oss vil se litt nærmere på byen Interlaken. Sveits er kjent for sine klokker. Det er dyrt å handle i Sveits.

Tre av reisedeltakerne tok turen med tog opp til Jungfraujoch på 3454 moh., den jernbanestasjonen som ligger høyest i Europa. Det var visst en uforglemmelig tur og en ubeskrivelig utsikt.

Lørdag 29. august Fra hotellrommet har vi nytt synet av det mektige Jungfraufjellet og den mektige naturen nesten en uke. Det er 17 grader når bussen står 12

klar for å ta fatt på hjemveien. Vi kjører langs Thunersjøen og kommer til jordbruksområder med store maisåkrer. Bern og Basel passeres før vi kommer til grensen mellom Sveits og Tyskland. Videre kjører vi langs Rhinen og grensen til Frankrike. Vi får Schwarzwald (den svarte skogen) på vår høyre side før vi kommer til NH Hotel Heidelberg i sentrum av byen. Vi har god tid og tar en tur ut. Det er varmt, vi har registrert opptil 35 grader. Det er mye folk i gatene.

Med sin vakre beliggenhet og gunstige klima er Heidelberg et av Tysklands mest populære reisemål. På vår vandring kom vi til Julehuset, som er åpent hele året. Her er litt for enhver smak. Vi avslutter dagen med middag på hotellet.

Søndag 30. august Avreise fra Heidelberg kl. 08:30. Det er 24 grader. Vi passerer Frankfurt am Main, den største byen i delstaten Hessen. Det blir 45 minutters stopp på grunn av en trafikkulykke. Trafikken kommer i gang igjen og det blir tid for lunsj.

Ernst Magne finner alltid et sted hvor vi kan innta medbrakt mat ute i det fri. Vi ankommer Soltau hvor vi skal overnatte på Park Hotel Soltau i Lüneburger Heide. Hotellet består av flere bygninger og ligger i landlige omgivelser. Soltau betyr saltelv. Herifra ble det eksportert salt.

Mandag 31. august Avgang fra Soltau kl. 08:25, sol og 18 grader.

Etter hvert begynner det å regne. Vi passerer Hamburg havn, en av de største havnene i ­Europa med 13 000 anløp i året. Så kjører vi gjennom en gammel flisbelagt kanal. Vi ankommer Hirtshals og går om bord i Bergensfjord.

Tirsdag 1.september Etter frokost om bord kommer vi til Risavika kl.

06:30. Tilbake på Hinna er en innholdsrik reise slutt. Ernst Magne, Anne Lise og Ole Kåre har, sammen med hyggelige turdeltakere, sørget for at vi fikk en trivelig tur.

Kirkens SOS i Rogaland

Nytt kurs i gang for frivillige medarbeidere Den observante leser av Mortepumpen har sikkert merket seg at Kirkens SOS i Rogaland, gjennom annonser, har invitert frivillige medar­ beidere til telefontjeneste. Mange lurer kanskje på om det har lykkes å få interesserte med i tjenesten. Vi har derfor spurt konsulent Per Inge Veggeland i Kirkens SOS i R ­ ogaland om eventuelle resultater etter annonse­kampanjen.

Det er en oppglødd konsulent som kan fortelle at 5. november startet de opp kurs for 15 nye deltakere. Det er flott at noen velger å bruke av sin fritid til dette viktige arbeidet. Å være et lyttende medmenneske er en viktig oppgave og mange mennesker har bruk for denne «ventilen.» Et medmenneske som har tid til å lytte betyr mye for innringere som opplever ensomhet og fortvilelse. En telefonsamtale kan være med å gjøre dagen lettere. Bare i Stavan­ ger besvarte telefontjenesten 1169 samtaler i

september. Som medarbeider er du ikke bare med å gi. Våre medarbeidere opplever å få mye igjen for dette selv også. Kirken SOS er Norges største krisetjeneste på telefon og chat, faktisk dobbelt så stor som de andre hjelpe­ telefonene til sammen.

Kirkens SOS har nå fått nytt telefonnummer.

Med det nye nummeret (22 40 00 40) er det blitt mye billigere å ringe, noe de har fått mange positive tilbakemeldinger på.

Vi trenger imidlertid stadig nye medarbeidere til telefontjenesten. På nyåret kommer det nytt kurs, så sjansen til å bli medarbeider er hele tiden tilstede.

Interesserte kan ringe 51 88 45 15, mobil 971 70 995 eller e-post: rogaland@kirkens-sos.no, forteller Per Inge Veggeland til Mortepumpen.

Formiddagstreff i Madlamark Kirke 60+ Onsdager kl. 11.00. Våren 2016 6. januar: Juletrefest. Audun Erdal taler. Gang rundt juletreet. Juletradisjoner» Opplesning v/Lars Otto Tveit.

20. januar: Tanja Rosså Øderard: Livet innenfor murene.

Anita Holstad Joa: «Bare føtter» Stell av føttene.

3. februar: Silje Trym Mathisen: Hva er en dialogprest?

Jan Steinar Halås: Tilpasset konfirmantundervisning.

17. februar: Program ikke fastsatt.

2. mars: Møyfrid Skrettingland: Om og av Torvald Tu. 16. mars: Fastegudstjeneste v/Stig Frafjord Syvertsen. En av våre egne forteller.

13

Solnedgang. Nord Fugløy.

Alpefjell i midtnattsol Et rikt sommerminne Tekst: Kristian Grønn. Foto: Magnus Grønn Reiten og Benny Didriksen

Det er grytidlig og en råkald sommermorgen i juli.

Jeg står og venter på en taxi som skal bringe meg ut til Lufthavnen. Tanken og et aktuelt spørsmål melder seg – vil reisen bli slik som planlagt at jeg klokken 1945 i Skjervøy i Nord Troms går om bord i sydgående hurtigrute, spiser en etterlengtet middag blant glade medpassasjerer og høy solhimmel? Det er mange timer til, meget kan skje. Jeg har i et par artikler i Mortepumpen gitt uttrykk for min kjærlighet til Nord-Norge. Yrke i unge år, ekteskap og turisme er årsaken til det.

Naturen, lyset – sommer og vinter, og gjestfrie landsmenn holder kjærlig­heten vedlike.

Men nå reiser vi. Etter et kort opphold på Gardermoen med flybytte og tid til en «eye opener» i nærmeste kaffebar, flyr vi nordover. Nøyaktig 1,5 time etter «avspark» lander vi i Tromsø med sol, 21 gr., blank fjord og snødekte – kjente fjell14

topper i øst og vest. Værmannen holder hva han lovet. Jeg skal videre med buss kl. 1600 og har god tid til å bli nærmere kjent med byen. Bussrundtur og fjellheisen opp til Storsteinen (421 moh) hvor du får en flott utsikt over Tromsø og omegn, er nok hovedattraksjonen. Videre Polaria hvor norsk polarhistorie i fortid og nutid ­vises på en interessant måte. Museet med akvarium gir meget for enhver smak.

Jeg har vært så mange ganger i Tromsø og har tidligere besøkt bl. a. de ovenfor nevnte severdigheter at jeg fortrekker å studere folkelivet i Storgt. og på Torvet, som har de samme salgsbodene som hjemme. Tørrfisken som snacks og middagsmat så lekker ut. Livet på havnen med anløp av nordgående hurtigrute og utsikt til Ishavs­katedralen og Tromsdalstind, gjør timene korte.

Handelsstedet Havnnes.

• Norge er et vakkert land. Reiser du i nord og syd, øst og vest, finner du en flott natur med sine kvaliteter. Etter et langt liv med reiser trodde jeg å ha fått med meg det meste, men nei. På nyåret fikk jeg et godt tips. «Som en variant til å reise opp og ned til Tromsø med Hurtigruten, ta turen med buss til Indre-Troms gjennom det vakre og ville Lyngen, opplev Lyngsalpene og den flotte naturen med mere, så kan du gå om bord i Hurtigruten i Skjervøy og følge den sydover». Jeg fulgte det gode råd og det ble en stor opplevelse som jeg vil dele med leserne i Mortepumpen. Jeg var på plass i bussen litt før kl. 1600 – komfortabel og god plass. Alta står det på den og sjåføren forteller at med en overnatting under veis kan du følge den like frem til Kirkenes. På bussturen passerer vi kjente steder som Lyngseidet og Kåfjord, vi krysser 2 kjente fjorder, først Ullsfjord og deretter den 85 km lange Lyngenfjorden som skjærer seg innover i landet. Mellom disse 2 fjordene ser vi ett av Nord-Norges mest storslåtte og villeste fjellområder – som ved første øyekast virker golde og utilgjengelige, men etter nærmere informasjon, inneholder snølagte tinder, ville og trange daler og breer som går like ned til fjæra. Dette har også fot- og skiturister

oppdaget, aktiviteten er stigende, sommer og vinter. Turismen har slått en god rot i distriktet.

Ved stedet Rotsund og på andre siden av Rotsundet ser vi det gamle handelsstedet Havnnes.

Handelsmessig velplassert og vurdert som et av landets vakreste handelsteder. Virksomheten daterer seg tilbake til 1868 og ledes i dag av sjette generasjon Giæver. Tørrfiskproduksjon/eksport, fiske-turisme og vanlig handel er ­tidens næringsgrunnlag. «Kongen av Danmark» er ikke lenger til stede i sin bolig – Kiellands droppspann. Ruller med kjoletøy og tilbehør m. v. er flyttet fra butikkhyllene og til andre hyller i et museum hvor familien Giæver med sans for historiske verdier, i dag kan vise hvordan handelen artet seg i tidligere tider. Ved besøket av «Sommeråpent» i juni ble handelstedet Havnnes ved Einar Giæver tildelt Olavsrosa som en anerkjennelse «av formidling av norsk kulturarv».

Bussen skal etter ruten komme til Skjervøy kl.

1942 og Hurtigrute avgang 1945. Vi busspassasjerer er blitt beroliget at ved en forsinkelse så venter skipet. Bussen var presis og der ved kaien lå m/s Midtnattsol klar til avgang. Etter et nødvendig besøk i lugaren ble det en etterleng15

Lyngsalpene.

tet middag sammen med reiseglade medpassasjerer. Smul sjø og høy aftensol gav forventninger til en fin sjøreise sydover.

Seilasen gjennom solfylte Vesterålen og ­Lofoten ble som vanlig en stor opplevelse.

Multe­syltetøy til salgs på torget i Svolvær, anbefales. Vi seiler sydover langs Helgelandskysten tredje dag og ser på de rare fjellene både på land og sjø. Solen skinner og postflagget henger slapt på stangen akterut. SÅ – «der e an» – kongen selv (havørnen) som på kort hold flyr med tunge og sterke vingeslag, etterfulgt av 2 må16

ker som jager og plager. En fin opplevelse. Ventilluften fra kjøkkenet gir meg en spent venting på at lunsjen ikke er langt unna. Når du tilbringer de fleste måltider hjemme alene, og hvor du minnes lykkelige dager hvor vi var 5 ved bordet, smaker det ekstra godt å gå til et dekket bord.

Måltidene var et av turens høydepunkter.

Fjerde dags morgen er vi i Trondhjem og for avstigende passasjerer som skal til Værnes, står bussen klar. Jeg blir med og etter 3 timer er jeg hjemme igjen.

Takk for følget og God Jul.

Sirevaags fiskehandel i «Klinken» Tekst: Gunnar A. Skadberg INNLEDNING Til min barndoms erindringsbilder hører besøk i Sirevaags fiskeforretning i Klinkenberggaten 14. Der var jeg ofte innom når jeg i førskolealder hadde vært med mor på bytur. Jeg var ikke like begeistret som mor for lukten i fiskebutikken, men den røslige mannen bak disken møtte meg alltid med smil, vennlighet og lystige kommentarer, så det var få problemer med å få meg med inn i butikken bare resultatet av besøket ikke ble kokt torsk til middag. For i min barndom var det ingen som ikke likte middagen. I så tilfelle ble både maten og gutten sendt til Afrika, eller koss det va.

Mannen bak disken i fiskebutikken kjente mor, for hun hadde vært venninne med en av fiskehandler Reidar Sirevaags søstre i barndommen. Om dette var grunn til at mor alltid var for-

nøyd med kvaliteten på ferskvaren hun kjøpte, vet jeg ikke, men tilfreds med fiskeinnkjøpene hos «Sirevågen i Klinken» var hun i alle fall.

Det var Reidar Sirevaags far, Karl Sirevaag, som etablerte fiskeforretningen i Klinkenberggaten 14, et hus som ble bygd tidlig på 1870-tallet. Karl Sirevaag kjøpte huset for 8500 kroner i 1914, og han drev fiskehandel der fra 1915 med klausul fra 6. februar 1915 om ikke å bruke kjelleretasjen, der fiskehandelen lå, til beboelse. Reidar Sirevaag, Karl Sirevaags yngste sønn, fortsatte farens detaljhandel i Klinkenberggata 14. Reidar Sirevaag overtok også huset fra sine medarvinger for 31 000 kroner gjennom skjøte av 5. januar 1951, så Reidar Sirevaag var nettopp blitt innehaver av huset i «Klinken»da mor og sønn Skadberg vanket der.

Familien Sirevaag. Bak: Jakob og Karen. I midten: Kornelius, Karsten og Agnes. Foran: Fru Grethe Sirevaag med Dagny på fanget, Kristian, Gudrun, Ruth og Karl Sirevaag med Reidar på fanget. (Foto utlånt av Grethe Haugvaldstad) 17

Klinkenberggaten 14 der Karl Sirevaag etablerte sin fiske­forretning i underetasjen i 1915. (Foto: GAS)

KARL SIREVAAGS BAKGRUNN Karl Sirevaag ble født på Haver i Ogna 5. juli i 1873. Han var sønn av gårdbruker og fisker Korne­lius Tollaksen Haver (1828-1882) og Karen Elisabet Johannesdatter Haver (1828-1917).

Karl var bare 8 år da faren døde, og gutten ble snart nødt for å vise at der bodde tó i ham. Han slapp først til som hjelpegutt på fiske­båtene i Sirevåg og viste seg snart å være en ivrig og lærenem fisker. Ingen ble derfor overrasket da han drog til sjøs etter konfirmasjonen. Selv om han var bedre til å fiske enn til å tilberede mat, takket han ja til hyre som stuert om bord i skuta «Freia» under kommando av skipper Ole Hadland fra Egersund som noen år seinere ble invalid grunnet en ulykke.

SJØMANN SIREVAAG Karl overlevde som stuert på tross av svidd mat og mye erting og juling. Det som berget ham, var 18

den empatiske andre styrmann Oscar Todnem som viste sympati for tenåringen fra Sirevåg samtidig som Todnem forsvarte ungdommen og tok vare på førstereisgutten. Todnem var født i Egersund som sønn av lærer og gårdbruker Lars Todnem på Årstad men med oppvekst i Randaberg. Oscar Todnem var bare tre år eldre enn Karl, og han husket vel selv hvor tøft det hadde vært å være yngstemann om bord.

Etter å ha gjort sine erfaringer som sjømann om bord i «Freia», hyrte Karl seg på briggen «Familjen» av Egersund som ble ført av kaptein Nilsen fra Skadberg på Eigerøy. Da skuta kom fra Arkhangelsk med trelast, sprang den lekk utenfor Nordkapp. Etter fire døgn i stor usikkerhet, kom skuta likevel fram til Hammerfest der den ble reparert. Siden fulgte Sirevaag barken «Actie» av Egersund. I årene 1893-1894 fulgte han «Marie Berner», en stavangerskonnert som på denne tiden tilhørte redere i Farsund.

Karl og Grethe Sirevaag fotografert på sine eldre dager. (Foto utlånt av Grethe Haugvaldstad).

Denne skuta fulgte Karl Sirevaag blant annet til Brasil der det var borgerkrig på denne tiden.

Det var ikke tilrådelig å gå i land, men flere norske sjømenn trosset advarselen og falt både for opprørernes og regjeringssoldatenes kuler.

Skipperen om bord i «Marie Berner», Ole Bertinius Stava fra Skudeneshavn, våget til slutt ikke å gå i land for å skaffe ferskt drikkevann, men søkte i sin nød heller hjelp fra et amerikansk marinefartøy. Kort etter ble flere av mannskapet rammet av gulfeber, og skipper Stava og stuerten om bord døde mens Sirevaag ble brakt til sykehus der han fikk den hjelpen han hadde behov for.

Deretter fulgte Sirevaag en annen skute hjem til Norge. Der hyrte han seg på et marinefartøy i 1895. Det var en spennende tid, for det var harde disputter om eventuell oppløsning av unionen med Sverige, og Karl Sirevaag fulgt diskusjonen med spent interesse.

Etter fullført orlogstjeneste drog Karl Sire­ vaag til USA der han fikk bedre hyrer enn i hjemlandet. Under en krig mellom USA og Spania hadde han hyre på en transportdamper som gikk mellom USA og Europa. Deretter fulgte han en amerikansk skute til Filippinene. Han hadde også hyre på en lystyacht som tilhørt en millionær i Baltimore, før han returnerte til Norge i 1899.

KARL SIREVAAG SLÅR SEG NED I STAVANGER Karl Sirevaag slo seg ned i Stavanger i 1899, og der fikk han arbeid på den nye hermetikkfabikken til John Braadland på Strandkaien (siden Mobil-bygget), men allerde året etter ble han oppsagt.

Karl Sirevaag giftet seg i Ogna kirke i 1900 med Grete Malene Jakobsdatter Sirevåg. Hun var født i 1875 og datter av Jakob Andreas Johannesson (1843-1891) og Anna Maria 19

Familien Sirevaags feriested på Sirevåg fotografert sommeren 2015. (Foto: GAS)

Jakobs­datter Nygård (1853-1930). Det nygifte paret slo seg ned som leieboere i Midtgate 2 (parallellgate nedenfor Møllegata) i Stavanger der datteren Karen kom til høsten 1900.

FISKEHANDLER SIREVAAG Karl Sirevaag ville ikke gå gjerandsløs, og han var heller ikke rådløs. I 1900 fikk han arbeid i et sjøhus, men snart begynte han å kjøpe opp fisk fra Sirevåg som han omsatte på Torget i Stavanger. Han opprettet sitt eget firma med kontor i Skagenkaien 12 og med lager i Skagenkaien 8. Salteri og lager anskaffet han seg etter hvert også på Engøy. På Engøy hadde han også en skøyte som han brukte når han drog til Ryfylke for å kjøpe opp fisk hos øy- og fjordbøndene.

Siden utvidet han denne virksomheten og kjøpte fisk der den ble tilbudt, og klarte han ikke å omsette all fisken på stavangermarkedet, eksporterte han sine produkter til Tyskland, England, Polen, Frankrike, Nederland, ­Belgia og 20

Danmark. Sirevaag begynte å kjøpe opp hele låser med sild og makrell, og han tok imot all den hyse og flyndre som sirevågsfiskerne kunne skaffe ham. Også fra Kirkehavn i Vest-Agder kjøpte han store fiskekvanta. Sirevaag begynte ogå å selge agn til hummerfisket. ­Etter hvert ­ledet Sirevaag byens største private fiskeforretning. Han bodde på denne tiden med sin familie i Klinkenbergbakken 9 med kort vei til havnen og byens sentrum.

I 1908 drog Karl Sirevaag til Nord-Norge der han gjorde avtaler med fiskeleverandører i denne landsdelen, og i 1912 reiste han til Danmark og Sverige for å lære mer om effektiv fiskeomsetning. Han startet nå også en spesialforretning for omsetning av fisk fra sin bolig i Klinkenberggata 14, som vi har hørt.

I 1930 (skjøte tinglyst 29.10) kjøpte Karl Johan Korneliussen Sirevaag (Karl Sirevaag) også Løkkeveien (br. nr. 692 på Egenesløkke A2) av dødsboet etter Erik og Grethe Eriksen for 8100

kroner. Det var Karl og Grethe Sirevaags sønn Kornelius som fikk kjøpe dette huset for 19 000 kroner etter foreldrenes død i 1951.

I 1912 investerte Karl Sirevåg penger i hermetikkfabrikken Neptun Canning Co. A/S i Suldalsgata 89-93 – sammen med Hans Schrøder Baade og Børre Laurentius Børresen. Avsetningen var god under fsørste verdenskrig, og den nyoppførte fabrikken hadde 60-70 ansatte.

Men i 1918 trakk Sirevaag seg ut av dette sameiet.

Under første verdenskrig var Karl Sirevaag medlem av statens makrellkomite, og i løpet av denne krigen stanset han fra 1917 sin eksport av fisk til Tyskland, mens eksporten fortsatte til det engelske markedet dit han bl.a. solgte laks, makrell og sild. «Hans hovedoppgave er dog at holde det hjemlige marked godt assortert, og det paastaar hans mange kunder at han er flink til», skrev avisen Stavangeren i 1923.

SOMMERHUS PÅ SIREVÅG Ekteparet Sirevaag har nok savnet kontakten med Sirevåg under sitt byopphold. I alle fall kjøpte paret i 1914 et mindre hus i Kalhammeren som ble flyttet til en flott utkikstomt i hjembygden. Sommerhuset er i dag flott rehabilitert og eies av Sirevaagparets datterdatter Grethe og hennes ektemann Egil Haugvaldstad.

EKTEPARET SIREVAAGS ETTERMÆLE OG ETTERKOMMERE I forbindelse med Karl Sirevaags 50 års dag i 1923 skrev avisen Stavangeren bl.a.: «Han er dessuten en ’raklig kar’, som det er greit at staa i forretningsforbindelse med. Men spør man ham om hemmeligheten ved den fremgang hans forretning har hat vil han kunne svare, at de fleste ordsprog indeholder en dyp sandhet – ikke mindst dette: Enhver er sin egen lykkes smed.»

I 1920 bodde ekteparet Sirevaag fortsatt i Klinkenberggata 14 sammen med åtte av sine barn.

Karl og Grethe Sirevaag var medlemmer i

Meto­ distkirkens menighet i Stavanger. Karl Sire­vaag døde 30. november i 1945 da han var 72 år gammel. I en nekrolog heter det: «Han var en grei og gild mann med vennlige ord og et godt smil. En traust skikkelse som likesom var en sjølvskreven høvding i det riket han arbeidet. Han var overmåte godt kjent av folket i Stavanger og i Rogaland. Han likesom tilhørte Torjå og livet der. Støtt var han å se der nede og i sjøhusdøren. Han tilhørte dette bybilledet og var vokset fast inn i det – ’Sirevåg på Torjå’. Det er med vemod vi hører at han nå er vekke for alltid. Det er som et stykke Stavanger forsvinner med ham.» Grethe Sirevaag døde 75 år gammel i 1950.

Etterkommerne beskriver Karl Sirevaag som en redelig, selvbestaltet «konge på haugen» som satte opp regler og grenser for en hel ­familie. Kona, Grethe, beskrives som hans motsetning; snill, vennlig, omsorgsfull – og diplo­ matisk. Karl og Grethe Sirevåg hadde ti barn: Karen (20.10-1900), Jakob (22.4-1902), Kornelius (1.5-1904), Karsten (12.5-1906), Agnes (6.4-1908, gift Hansen), Kristian (20.4-1910), Gudrun (17.7-1912, gift Nilsen), Ruth (30.81914, gift Askeland), Reidar (23.5-1916), Dagny (29.6-1918, gift Mällberg).

Ekteparet Sirevaags yngste sønn, Reidar Sire­ vaag, overtok altså detaljhandelen fra fiske­butikken i Klinkenberggaten mens brød­ rene Kornelius, Jacob og Karsten overtok engrosvirksomheten. Da Reidar døde, overtok enken, Aslaug, butikken, og hun fikk en tid hjelp av svigerinnen, Ruth som arbeidet som ekspeditrise. Da en «fin» dame fra Egenes spurte Ruth om egg­ene hun skulle kjøpe, var rene, fikk hun til svar. «Å, ja frue. De eggene vi selger er verpet av høns som går med lakksko!»

Fra 1968 ble Sirevaags fiskeforretning utleid en kort periode før Reidars datter, Gunvor («Geten»), drev den fram til 1971 da virksomheten opphørte og et malerfirma overtok butikklokalene.

21

En fagmann å stole på Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Den som har vært på et besøk i Rådhuset på publikum­galleriet i bystyresalen har kanskje lagt merke til et usedvanlig pent og gammelt møblement, en gedigen sofa, bord og åtte stoler. Stoler og sofa er dekorert med byvåpenet. Av ren og skjær nysgjerrighet ble det spurt om hvem som hadde laget møblene. Det var det ingen som kunne svare på, men han som for lang tid tilbake hadde restaurert dem var møbeltapetserer og holdt visst til på Hundvåg.

Kurt Eike i garasjeverkstedet der han nå lærer opp datteren til å trekke om en gammel stol.

Gjennom Mortepumpens kanaler på by øyene klarte vi å spore opp møbeltapetsereren. Han heter Kurt Eike og er en kjent person på ­Hundvåg.

I 1956 startet han opp med egen butikk i Hundvågkrossen hvor han solgte møbler og tepper, men hadde også møbeltapetseringsverksted.

Men han begynte i grunnen lenge før det. Først hadde han verksted i kjelleren til ­moren. Så åpnet han en liten forretning i kjelleren til mor til Kari Thu før han satset med større lokaler.

22

Svennebrev i møbeltapetsering Født på Roaldsøy skulle han egentlig blitt fisker slik familien både på mors- og farssiden hadde vært. Det ble ikke slik. I 1948, som 14 åring, begynte han i lære i møbelfag hos møbeltapetserer Erevik i Madlaforen. Hver dag tok han båten inn til byen og syklet så til Madla. Kurt Eike var ung og eventyrlysten. Etter tre og et halvt år i lære søkte han permisjon og dro til sjøs. I 1953 er han tilbake hos Erevik og fullfører utdannel-

sen. De neste 6 -7 år jobber han hos Erevik og husker godt at det den gang var 48 timers arbeidsuke med en ukelønn på kr. 25.-.

Et spennende møblement Så var det møblementet på Rådhuset. Hvordan ble han involvert i det? Jo, de ringte fra kommunen og spurte om pris på restaurering. De hadde tydelig forespurt en annen møbeltapetserer tidligere og funnet ut at den prisen hadde ikke kommunen råd til. Det var like før alt gikk på fyllingen. Kurt Eikes pris ble godtatt, men møblene var i en så dårlig forfatning at det ble mer arbeid enn han hadde forestilt seg. Denne gang var det nok kommunen som trakk det lengste strået.

Kort fortalt ribbet han møblene, vasket, pusset, beiset og lakkerte treverket. Stolene hadde ikke fjærer den gang så han anbefalte kommunen å sette i fjærer. Tilslutt satte han på nytt lær.

Sven Andersen var en kjent møbelfabrikk i Stavanger, Norges største i sin tid. Den ble startet i 1894 og holdt de fleste år til i Hillevåg. Kurt Eike gjorde en interessant observasjon ­under restaureringen av møblene. Etter at trekket på stolene var fjernet kom der frem en signatur fra den som hadde laget stolen. Det viste seg å være bestefar til Knut Andersen, siste disponent på møbelfabrikken. To av stolene var d ­ atert til før 1900. Altså representerer møblene gammelt stavangerhåndtverk vel verd å ta vare på.

Et utdøende fag?

Kurt Eike har også vært lærer i møbeltapetsering på Godalen og var med i prøvenemden for svenneprøve. Den gang fikk kandidatene til svennestykket 75 timer på en ørelappstol.

Dessverre er utdanningen på Godalen nedlagt og faget er i ferd med å dø ut. I dag er det kun to møbeltapetserere igjen i Stavanger.

Innenfor møbelfaget har han også mange spesialiteter. Han har vært sterkt engasjert og etterspurt av kirkevesenet i Stavanger og har

Sofaen slik den står i dag.

pusset opp både møbler og alterringer. Dette var arbeidsområder han selv hadde stor glede av. Også mange restauranter har vært hans kunder. Alt arbeid er preget av fagmannens profesjon. I 1986 fikk han mesterbrev.

Selv om Kurt Eike ikke ble yrkesfisker har fiskeinteressen fulgt ham hele livet. Han har vært en ivrig laksefisker og Suldalslågen har vært en av hans favoritter. Fra egen båt fisker han med garn og teiner, men innrømmer at det har blitt mindre aktivitet med årene. Han er nå 83 år og kommer sannsynligvis til å selge båten. Han får vie fritiden til litt puslearbeid i det lille verkstedet i garasjen og i Odd Fellow losjen som han har vært medlem av i 43 år.

Ribbet stol med nypusset treverk.

Nyrestaurert stol. Det er åtte slike stoler.

23

Ein solide dose knekk, teknisk k.o, og ett antatt møde med Vonnemaen Tekst: Harald J. Endresen

Det va i begynnelsen av skoleferien. Ein av de lune og varme dagene godt ude i juni. Eg meine at det va ei goe stond før det grandiåsa så sko skje oppe på himmelen. Joda, eg snakke om den totale solformørkelsen i -54. Adle va voldsomt opptatte av an, lang tid i forveien, og de fleste så fram te det spektakulera så sko gjørr dag te natt. Kan og ha vert omtrent på den tiå gadå våres fekk besøk av ein forrektige udlending, ein hollender me ein fjonge mustasje, så hadde vonne hjerta te ei av kusinene mine.

Undertegnede (alias Olsenøren) skritta hastigt avgåre oppigjønå Steingadå, i «nyvaska» nikkers, og bleikkvide turnsko. Sugde inn omgivelsane, ett hallt aua på veien itte ein liten mynt eller to. Konne aldri veda, kinopengar kom fra ymse hold. Trenå og buskane på kjerkegåren va på sitt grønnaste, fogglane kvitra og alt va såre vel.

Ronda Solbakkeveien, og tok fatt på Brønngadå. Ikkje ein kjende sjel å se, de fleste ongane va nok på «fodballbanen» på Rudlå. Nogen få på sommarferie, ofte hos slekt på «landet». Ingen «misjonsongar» fra Solbakken heller. Tror Misjonsselskapet hadde merr eller mindre lagt ner barnehjemmet itte -53. Eg visste at tyskerane hadde innlosjert seg der onna krigen, men den staselige bygningen va jo bare ein av mange kor de tog seg te rette. Flærne av de store (og voksne) i gadå delte gjerna «tyskerminner» fra Solbakken og Rudlå.

Blikket mitt fanga inn lysthuset tronande heilt øverst på Solbakkeiendommen, så staseligt så ett lysthus sko se ud. Muntre minner derifra, leg og moro så det holdt.

Då eg sko kryssa Kampensgadå, så eg det 24

fyssta motorkjøretøyet denne dagen. Ikkje ein bil, men den digre motorsykkelen te far te Francissen. Den langlemma skikkelsen hadde nettopp satt seg opp på an, og strevde felt for å få start. Omsider fekk an det te, og ein infernalsk og hakkande knattring skar gjøna luftå. Folk må sikkert ha hørrt an heilt ner te Lykkeveien. Me ongane i gadå va nå helst litt stolte av at det va ein sånn ein doning i gadå, heller skralt ellers me noge så lagde ein heftige brummelyd.

Ein svage nordøstlige bris førte med seg den umiskjennelige luktå fra hermetikkfabrikken lenger ner mot Bjergsted. Brisling i olja, rikdom te «heile» byen. Mor mi jobbde der av og te, raske så få, te å tre og pakka. Når me ikkje hadde skolefri fra Kampen skole, sneig eg meg rett så det va ein snartur ner i stora friminuttet, eller itte skoletid. De hadde spisepause omtrent på sama tiå, og eimen av kjokke tobakksrøyg parra me den velkjente odøren fra produksjonen, satte seg godt fast i klenå. Radlingå eller «kaklingå» på spiserommet gjekk helst øve håve på meg, men at adle kvinnfolkå så blide ud, mor mi me, va jaffal det inntrykket eg hadde. Til og med ei som sko ver spinngalen, men uhorveleg flinke i jobben, så lykksalige ud. Langvarige freds- og pågåande gjenreisingsiver vil nogen sikkert hinta på. Udsikt te ein snarlige lønningspåse hjalp nok og.

Men det va nå te kameraten, an Lars Egil, eg hadde satt kursen mod. Han bodde i Steingadå 41, ein tradisjonelle horisontaltdelt 2m bolig, som nesten adle husene i nabolaget besto av.

Ikkje uvanligt at folk bodde trangt i de dager.

Boligmangelen va temmelig preker på den tiå.

An Lars Egil va blant mye aent ein racer te å laga knekk. Ein liten knekk-konge va an. Hadde nok fått lidegranna drahjelp i starten, men nå konne me ballera i vei uden hjelp fra de voksne.

Morå og faren va ikkje hjemma, ingen andre så bodde i fysste etasje heller, så me hadde kjykkenet for oss sjøl denne spesielle dagen.

Steikepannå sto klar på komfyren. Melk, fløde, ein slant sirup fant me og fram. Sukker, den viktigaste ingrediensen, va det og nok av. Sukkerrasjoneringå va øve rondt -52, og kånene i gadå, og heila kongeriket med, hadde nok sett fram te den gladnyheten.

Med remediene klare, så satte me igang med å laga knekk, så goe og søde så an konne bli. Adle vett jo at knekken trenge å kjøla seg ner, men me to gøyv nå laus på an, nesten før an va skikkelig stivna. At me va sultefora på snop, e vel og tøy, an litt langt, men va nok ikkje så langt fra sannheden. Hallstivna og heilstivna, me proppte oss te de grader. Den intense søtsmaken slo k.o. på tanken om hål i tennene, og seigpining med pedaldrevne tannlegeborr. Med salmesang i bakgrunnen fra ein litt skurrete radio i stuå, slikkte me i oss de siste restane av knekken. «Ka ska me gjørr nå? », Sa me i moen på kverandre. Ner i kjellaren og trene litt boksing, fåreslo an Lars E., og sånn blei det.

Vel nere i den hallmørke kjellaren foran vaskegrydå, fant an fram 2 par hanskar. Ett av parå va skikkeligt svere og slitte. Konne sikkert passt te an Otto von Porat. Va nesten så eg kunne tredd ein av de nerøve nyddå. Det andra paret va litt nyare, mygare i skinnet, og de ville kompissen ha. Sko nesten bare mangla, an va både eldre og sterkare enn meg.

Me strippa oss for det me konne av klenå, eg i «sommarnikkersen», og nesten nagen øvekropp. Kompissen i ein kvide onnik, eller det va nok ei korte turnbuksa, singlet, og begge «høge» på sukker. Me må ha vert litt av ett syn.

Før me sko begynna å dryla te kverandre, måtte me finna ud kem me «sko ver». Vanligvis

va det nok å prøva å agera nogen av de store i gadå, eller lokale legender, men der og då blei me enige om å «heva terskelen». Gå opp te den gjevaste klassen, tungvekt. Tror me va inne på an Otto von Porat, men me visste jo begge at me måtte «øve dammen» for å finna de beste av de beste. An Jack Demsey va ett godt valg, sjøl om an hadde steppa rondt på canvassen flerre tiår tebage. Far min og andre sjøulkar i familien hadde besøkt baren hans (i New York) i løbet av 30-årå, så navnet hans sto sterkt hos meg.

Ein aen, ikke follt så bleige i huden, va Joe Louis, «the Brown Bomber». Va bare snaue 4-5 år siå siste kampen, og an va ein levande legende. Rett før me gjøyv laus, trakk an Lars E. fram Rocky Marciano, ubeseira verdensmester heilt te -56, og me ein slagkraft så nok kan sammenlignas med 80-årås Mike Tyson.

Ok, såen i huset blei «Rocky». Rart i groen, ikkje så lenge siå, jaffal eg, brukte det hekkans livstykke, ei sanne plaga, og nå sto eg her, klar te å møde an «Rocky Marciano». Me konne ikkje ha 2 kvide, så eg blei «Joe Louis». Mange kampar ende i ett antiklimaks, og det gjorde jaggu denne og. Itte knappe 3 minutts pusting og pesing, fekk eg nok juling, og kasta inn håndkleet. An «Joe Louis» fekk bank av an «Rocky», ikkje noge å sei på det. Kan sei det va «reprise» på det som skjedde i Madison Square Garden i -51.

Itte ein sånne økt med «finslepen» bokseteknikk, va det på tide å komma seg opp te Rudlå.

Der va sikkert mange i gadå (Sekkabanden).

Påkledde og nystrigla, for me opp Schiøtz gadå, opp bakken, øve Stokkaveien, og rett bak murhuset te an Tore og Vidar, der fodballbanen lå.

Om an ikkje va så store, så va an goe nok for oss. Ett par steinkast fra Kampen skole, og ikkje mange metrane fra husene i Oddm. Viks vei. Fotball sto sterkt i gadå, ikkje bare kriging og sånn.

De fleste av oss hadde «fartstid» i å lura seg inn på stadion, men det hende me blei sittande fast på gjerdet, sånn va det bare.

Og rett nok, store og små ongar, omtrent hal25

la gadå holdt på. De hadde dreve på så lenge at de va passe trøtte, så meg og an «Rocky» fekk bare ett kvarters jobbing med beinå. Nesten liga godt, ballen va svintunge.

Tror det va an Tore så dro igang ein drøs om Vonnemaen. Uttrykket va velkjent i byen, og mange bydelar meinte at an va ekstra aktive i dis «baggård«, men fasiten, iflg. an Tore, va at Vonnemaen va kjent for å bo unna Rudlåfjedlet.

At det konne ver mye skommelt der nere, va og me yngste klar øve. Fomla rondt i tyskertunnellane va nå ein ting, Rottenikken ein aen. Vonnemaen sto nok fysst når det gjaldt å få nakkahåret te å reisa seg. At deler av Rudlå tidligare va kjerkegård, spisste det heila litt te.

Se nå her, yttra an Tore, me blikket mod oss yngste, dokker små legge håvene ner på bakken.

Hvis nogen hørre bankelydar, så e det sjølvaste Vonnemaen. Te den så hørre an fysst, vanke det ein fine premie. Eg og nogen av de andre onge glimta te då premie blei nevnt. Flerre øyrer blei hastigt trykkt ner mot fjedlet.

Det gjekk ei stond før ein av oss mumla, «synns eg hørre an banke». Du må ver heilt sikker, inn-

skjøyd an Tore. Eg hørre og noge, Tore, spytta eg ud. Sikker? Det banke og det banke der nere, an bruge slegga hørres det ud som, fantasien min jobbde på høygir. Hadde eg ikkje vert så fokusert på den fele maen, og premien, ville eg nok ha sett flirandre blikk, og lavmelt humring. Du vinne, Olsenøren, premien e din. Fram kom ei flaska Sisu, nektar så godt så någe aent, gule så gyllent rav.

Korken va av, så eg heiv innpå det eg konne. Det fysste så slog meg, va kor sabla lunken an va, og kor inn i granskauen ringt det smakte. Der og då forsto eg ka det va. Eg fortjente nesten latteren fra de andre, så nauden og lettlurte, så eg hadde vert. Ingen sure minner ittepå, men eg sjydde Sisu i lang tid ittepå.

P.s. Ein i gadå, Jan Oliversen, har spelt inn ein nydelig liten hyllest te nettopp Gadå våres, men kan og stå som ein generell «mimrehyllest» te adle gader på den tiå. Sangen ska ver levert inn til NRK Rogaland, men tror ikkje de har spelt an ennå. Det burde an bli!

Ny medarbeider i Mortepumpen Redaksjonen ønsker Bente Hildeng Næss velkommen som ny medarbeider i Mortepumpen. Bente er utdannet innen realfag fra Universitetet i Oslo. Familien flyttet til Stavanger i 1971 der Bente har arbeidet på ulike Stavangerskoler siden 1973. I denne tiden og frem til hun gikk av med pensjon i 2010, har hun arbeidet på Revheim, Gosen, Tastaveden og Austbø skole både som lærer, rådgiver, inspektør og rektor.

Mange av Mortepumpens lesere vil sikkert kjenne henne igjen som ­lærer for noen av sine håpefulle.

Bente er 71 år, er gift, har to sønner og to svigerdøtre og fire barnebarn. Som pensjonist gleder hun seg over bedre tid til barnebarna. På Skipper Worse er hun med i en trimgruppe og trives å være med i styret for Eiganes og Våland Historielag og Stavangerlærernes Pensjonistlag. Nå også i Mortepumpens redaksjon.

Vi ønsker Bente Hildeng Næss velkommen til hyggelig samarbeid.

26

Kongsgaten 43

Tante Emmas hus for seniorer 10 årsjubileum, 16. juni 2015 Innlegg v/husstyrets leder Hilmar Egeli

Anna Kielland kjøpte i 1875 den resterende delen av Steglebakken som i dag omfattes av Konsgt. 41, 43 og 45. Anna Kielland var enke etter Gabriel Schancke Kielland, som var eldste sønn til Jacob Kielland (Handels­huset ­Jacob Kielland & sønn). Anna var født på ­Island med tilnavnet Schram. Fra panteregisteret er hentet følgende: August/september 1875 ble det inngått kjøpekontrakt for bebygging av hus i Steglebakken (Stiftelesesområdet) mellom enkefru Anna Kjelland og C. Hauge Thiis for 960 spesidaler. En spesidaler 1872-74 myntverdi kr 4.-, sum kr 3840.

Kongsgt. 43 antas oppført i 1875/76.

C,J. Ellingsen kjøpte Kongsgt. 43 i 1879.

Fram til 1898 har det vært flere forskjellige eiere. Etter at kapellan Pettersens arvinger solgte Steglebakken, ble det i løpet av årene 1854-1877 bygget en rekke hus her. Denne innfartsåren til Stavanger, tidligere Postveien, nå Kongsgt. som engang hadde vært preget av gru og uhygge ble et moderne og vakkert gateløp. Gaten var preget av arkitekttegnede hus for embetsmenn, kjøpmenn og framtredende representanter for de frie profesjoner som f.eks arkitekter og sakførere.

Kongsgt. 43 ble Emma Nielsens eiendom i 1998 for kr 14000.- Huset ble tatt i bruk til hennes voksende kristne virksomhet. Emma Nielsen var født i Tønsberg og kom til Stavanger våren 1892 – hennes yrke var bibelkvinne.

Emma Øgreid.

Fra 1902 har Emma Nielsen og Halvor Øgreid fått felles adresse i Kongsgt. 43. ­Halvor Øgreid ble enkemann i 1900 og giftet seg med Emma Nielsen i 1901. Fra nå av omtales Emma som fru Emma Nielsen Øgreid.

Kongsgt. 43 var på den tiden en av byens staseligste boliger m.h.t. størrelse, innbo og beliggenhet. Den flotte tapeten i finstuen mot Kongsgt henger fortsatt på veggene.

Emma og Halvor bygget på huset en andre etasje. Første etasje ble nyttet som bolig, og andre etasje til kontor og møtelokale kalt ­Arken. Her drev Emma i alle år kristen frimisjon virksomhet.

27

I tillegg kom arbeidet med syke, fattige, søndagskole og andre møter.

Det var et hardt slag for Emma da Halvor Øgreid døde i 1931. De hadde da vært gift i 30 år. Kongsgt. 43 ble i Emmas eie til hun døde i mars 1947. Huset ble etter hennes ønske solgt til Stavanger kommune for en rimelig sum. Hun hadde et sterkt ønske på sitt siste at Kongsgt. 43 i fremtiden skulle brukes til aktiviteter for eldre.

Salgsummen kr. 70.000.- inngikk i et testamentarisk legat, Halvor Øgreid og Emma Nielsen Øgreid s minne. Det ble opprettet for bygging av eldreboliger ved Auklendsveien.

Fra 1947 til 1988 ble huset brukt til forskjellig aktiviteter. Kommunen hadde etter krigen vansker med å skaffe lokaler til sine behov. Det var kommunale kontorer i andre etasje og i første etasje holdt bl.a. Elvigs frisørsalong til. Fra1988 til 2003 var første etasje kafe og møtested for kommunale pensjonister.

Fra 2003 ble hele huset ledig. Undertegnede var da leder av eldrerådet, som ønsket å få etablert Kongsgt 43 som Eldres hus. Saken ble drøftet i et møte med ordfører Leif Johan Sevland, som stilte seg meget positiv til tanken om et eldres hus i Kongsgt 43. Han var også kjent med Emma Nielsen Øgreids ønske om at huset i framtiden skulle brukes til eldre aktiviteter. Rådmann Ole Hetland var også meget positiv og ga Egil Rasmussen i oppdrag å utarbeide en sak til formannskapet.

Egil Rasmussen og undertegnede ble også sendt til Trondheim for å bli kjent med hvordan Eldres hus der fungerte.

Den 13.11.03 vedtok formannskapet etablering av Eldres hus i Kongsgt 43 med vedtekter for driften og retningslinjer for et husstyret. Medlemmer av husstyret var: Hilmar Egeli, Kitty Janzon, Trygve Rødland, 28

Helge Carlsen og Arne Berglia som konsultativt medlem. Husstyrets oppgave var i førstningen å komme med innspill til organisering, drift og aktiviteter i huset. Ombygningsarbeidene av Eldres hus startet først opp i august 2004 og var ferdigstilt 1 februar 2005.

I perioden fra formannskapets vedtak i november til august 2004 ble det drevet åpen kafevirksomhet for byens pensjonister i h­ uset. Rådgivningskontoret for pensjonister og kafeen startet sin virksomhet etter ombygningen i februar 2005.

Ut over våren 2005 ble det foretatt utvendige reparasjonsarbeider på huset og gravingsarbeider i parken utenfor huset. Full virksomhet av huset kom ikke i gang før juni måned 2005.

Etter vedtektene av huset vedtatt 13.11.03 var opplegget at Eldres hus skulle organiseres som eget resultatområde med arbeidsgiveransvar. Det viste seg etter oppstart av virksomheten at det var behov for nærmere avklaring av driften.

Rådmannen fremmet derfor sak til kommunalstyret for levekår om justering av vedtektene med forslag om kommunalvirksomhet med denne begrunnelse: – Ansatte kan enklere rekrutteres fra kommunen hvor omlegginger skaper behov for alternative løsninger for de ansatte.

– Moms refusjon i forbindelse med ombygningsarbeidene av Kongsgt. 43.

– Drift som kommunal virksomhet sikrer kontinuitet i driften. Brukere og styret vil først og fremst være pensjonister.

Kommunalstyret for levekår vedtok justering av vedtektene i møte 31.05.05. Eldres hus ble med dette kommunal virksomhet organisert under kommunalavdeling oppvekst og

levekår-hjemmebaserte tjenester Storhaug med virksomhetsleder som kontaktledd til Eld­res hus.

Etter justerte retningslinjer for husstyHilmar Egeli orienterer om historien til Kongs- ret skal styret sammen gaten 43. med virksomhetsleder ha ansvaret for at driften av Eldres hus skjer i henhold til vedtektene herunder: – Fastsette budsjetter og priser – Ansvar for utleie av kontorer og møterom – Fastsette ordensregler for Eldres hus.

I begynnelsen var det et hardt arbeid for husstyret og andre frivillige å gjøre huset driftsklar. Markedsføring av huset, inngåelse av leieavtaler, sekretærarbeid, følge opp gjenstående vedlikeholdsarbeider, maling av dører, rydding av loft og lignende.

16. juni 2005 åpnet ordfører Sevland ­huset som kommunalt eldresenter under navnet Eldres hus. Emma Nielsen Øgreids ønske om at huset skulle nyttes til eldre aktiviteter ble dermed oppfylt.

Den 10. november 2011 ble huset reåpnet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe ­under navnet Tante Emma hus for seniorer.

Dette etter ønske fra bl.a. Øgreid familien, men også fra husstyret som ønsket en bred­ ere målgruppe for huset.

Følgende er i dag medlemmer av husstyret: Hilmar Egeli, Trygve Rødland, Anne Marie Waage, Randi Ørmen, Kåre Walvik og Kitty Janzon som konsultativt medlem.

Kongsgt. 43 har heis til andre etasje. Det er inngang til huset fra parksiden og Kongsgt. I underetasjen er Rådgivningskontor for

Tante Emmas hus.

pensjonister med møtelokale. I første etasje kafe­lokaler, 27.08.07 ble Eldrestova v/Norsk Folkehjelp etablert i Tante Emmas hus. De driver kafeen mandag og onsdag med middagstilbud. Kafelokalene nyttes i tillegg til kulturaktiviteter, til møter og utleie. I andre etasje er det kontorer for pensjonistforeninger, bl.a. Pensjonistforbundets fylkeskontor.

Her er også et større møtelokale som nyttes til ­møter og forskjellige aktiviteter. I tredje ­etasje loftsrom som kan nyttes til lager og arkiv.

Jeg vil først og fremst takke kommunen ved Kåre Reiten for den velvilje og interesse som er vist for få etablert Konsgt 43 som eldresenter, men også senere å holde huset i vedlikeholdsmessig god stand. Så vil jeg takke Magne Edland for godt samarbeid som virksomhetsleder, og Brit Bjørkli som god og leder av den daglige drift og alle aktiviteter, men sist og ikke minst husstyrets medlemmer og alle 24 frivillige som har bidratt og bidrar til at Tante Emmas hus for seniorer er blitt så vellykket og godt møtested for pensjonister. I parentes kan jeg nevne at regnskapet hvert år er i samsvar med budsjett.

29

Ramslandsamlingen En hittil ukjent kulturskatt Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Daglig leder for stiftelsen, Jens Torolf Larsen og professor emerita Hild Sørby i et hjørne i Ramslandstuen.

Ramslandstuen sett fra en annen vinkel.

I år ble det utgitt en bok med tittelen «Ramslandsamlingen», skrevet av kunsthistoriker professor emerita Hild Sørby og utgitt av Per E. Ramslands stiftelse for musikk og billedkunst.

For 31 år siden mottok Rogaland Musikkonservatorium en storslått testamentarisk gave fra Per E. Ramsland. Boken gir en kort innføring i bakgrunnen for samlingen, en fyldig beskrivelse av giverne og korte kommentarer til en del av samlingens mange kunstverk.

Ramslandsamlingen består av rundt hundre kunstverk som nå er katalogisert. Det dreier seg fortrinnsvis om norsk kunst fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall, men det er også innslag av europeisk kunst. Noe av samlingen er plassert i Ramslandstuene i Bjergsted terrasse. Det var foreldrene til Per E. Ramsland, Minna og Erling Ramsland som hadde samlet kunsten. Erling Ramsland var en kjent grosserer i Stavanger.

Minna var utdannet sangerinne. Begge to var svært aktive i Stavangers musikk- og kulturliv, usedvanlig samfunnsengasjerte og dypt religi­ øse. Per Erling var deres eneste barn. Han hadde

selv ingen etterkommere. Hans testamentariske gave resulterte i «Per E. Ramslands stiftelse for musikk og billedkunst», administrert av Roga­ land Musikkonservatorium og Per Ramslands legat som administreres av Stavanger kommune.

30

Ramslandstuene De testamenterte eiendommene ble realisert og for summen ble det blant annet kjøpt flere leiligheter i Bjergsted terrasse. Her ble inventar og kunst fra Ramslands eiendom i Møllegaten 34 samlet. Som det kultur- og musikkelskende par de var, holdt Minna og Erling Ramsland jevnlig intimkonserter i hjemmet sitt. De nyinnkjøpte «Ramslandstuene» skulle videreføre denne tradisjonen. Lokalene viste seg å være velegnet til seminarer, foredrag og intimkonserter, og ble innredet med flygel og møbler fra Ramslands hjem.

En hittil ukjent kulturskatt Ramslandstuene og tilhørende kunstsamling har ikke vært tilgjengelig for publikum. Lokalene har helst vært brukt internt av Musikkon-

Et av samlingens mest interessante bilder av den italienske maleren Luca Carlevaris som levde på 1700-tallet.

Et av de mange flotte maleriene: Nicolai Ulfsten: Fiskere på Jæren 1885.

vering. Stiftelsen har nå reorganisert oppheng av kunsten, for å få den bedre presentert. Videre vil det bli arrangert flere konserter samt foredrag relatert til Ramslandsamlingene. Det vil også bli anledning for foreninger og lag å leie Ramslandstuene som håndterer grupper på 30 til 40 personer.

For interesserte kan boken «Ramslandsamlingene» kjøpes på Arkeologisk museum eller på Institutt for musikk og dans på Musikkonservatoriet i Bjergsted til en pris av kr. 150.-.

servatoriet, som i dag er Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. På intimkonserter har imidlertid publikum hatt anledning til å beskue kunsten, men der har ikke vært faste åpningstider. Åpner for publikum Leder for stiftelsen, Jens Torolf Larsen, forteller at en av stiftelsens oppgaver er at kunstsamlingen skal være samlet og at den skal vedlikeholdes.

I den forbindelse har de et nært samarbeid med Arkeologisk museum, avdeling for malerikonser-

Forsiden av boken «Ramsland­ samlingen».

Maleri av Eilif Peterssen. Fra Sjølyst 1913, utsnitt.

31

Stiftelse med sosial profil Dagsenterbrukere får nye opplevelser på Natvigs Minde Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Værgudene var ikke på turarrangørens side da 40 beboere fra ulike sykehjem og dagsenter var på tur til Natvigs Minde med veteranbåten Hundvåg 1. Bakgrunnen for turen var at de ansatte på Natvigs Minde tidligere hadde invitert beboere fra Blidensol sykehjem ut til holmen midt i Byfjorden, hvor de hadde fått omvisning og servering av fiskesuppe. Tiltaket var så vellykket at de ville tilby samme opplegg til de ­andre institusjonene i byen. Dette må andre også få oppleve! De søkte den kulturelle spaserstokk om midler til slike arrangementer, som foreløpig er et prøveprosjekt. Eldrerådet i Stavanger engasjerte seg også og dekker i denne forbindelse egenandelen for de besøkende fra institusjonene.

Det er altså foranledningen til at vi 15. september kaster loss fra Tollbodkaien og setter kursen mot Natvigs Minde, men først en liten rundtur i havnebassenget.

Formidler vår kystkultur Natvigs Minde er en del av Engøyholmen Kystkultursenteret som er en stiftelse og ble etablert i 1989 i to gamle sjøhus som ligger nesten like under broen mellom Sølyst og Engøy. Målet var å ta vare på og formidle vår lokale kystkultur med båter, redskap, hus og håndverk. Et annet og like vesentlig mål var å utvikle miljøet på denne lille holmen slik at det kunne bli et godt og lærerikt sted for unge i en vanskelig livs­ situasjon.

Praktisk arbeid i et maritimt miljø Etter at de gamle sjøhusene på Natvigs Minde brant ned i mai 2003, ble det bygget nytt sjøhus 32

Ketil Thu er daglig leder, med utdanning som barnevernspedagog og en rekke kurs og etterutdanning i maritimrelaterte fag.

som ble innviet i desember 2008. En del av det pedagogiske og praktiske arbeidet ble overført hit. Hver uke tar de imot 25 skoletrette elever.

Her får de innføring i praktisk arbeid i et maritimt miljø. Blant annet får de lage sin egen krabbeteine og fisker sin egen krabbe. Denne dagen spanderte de fangsten på gjestene. En av de ansatte demonstrerte også baking av flatbrød.

Flatbrødet ble servert til en herlig hjemmelaget fiskesuppe.

Kystkultursenteret har vært i drift i over 20 år. Det er et imponerende arbeid de har utført gjennom disse årene. Mye arbeid er gjort på dugnad. De fortjener absolutt honnør for virksomheten, særlig med tanke på deres sosial­ politiske profil og bevaring av vår kystkultur.

Med list og lempe og gode hjelpere kom de i rullestol trygt om bord og i land fra Hundvåg 1.

Den gamle og den nye tid møtes i havnebassenget.

Noen av de forventningsfulle passasjerene på vei til Natvigs Minde.

Hundvåg 1 ble restaurert i regi av Kystkultursenteret.

To karer som koste seg med krabbeklør. Harald Hartvigsen til venstre og Harald Kvia.

33

Virksomhetsleder Kari Åmodt.

Sykehjem med åpen kafe Kafe Bergåstjern har servering hver dag hele året Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Etter hvert som tilbudet er blitt kjent, har flere og flere benyttet seg av kafeen. Først og fremst de som bor på Bergåstjern, men også pårørende og beboere i området rundt. Grunnen til suksessen er kafeens gode tilbud. Åpningstidene er alle dager mellom 10.30 og 16.30, onsdager til kl. 18.30 forteller virksomhetsleder Kari Åmodt.

Alt er hjemmelaget Kafeens gode tilbud er det de to ansatte, Olene Nilsen og Anne Liv Reilstad, som står for. Deres visjon er at alt som serveres er hjemmelaget.

Du kan spise på kafeen eller du kan ta maten med hjem. Skal du har selskap, kan du leie lokaler i kafeen og få den serveringen du ønsker. De har utleie av lokaler for små grupper opp til 40 personer, med eller uten bevertning. Trenger du for eksempel en kake til foreningen, så kan du 34

Olene Nilsen og Anne Liv Reilstad driver kafeen.

bestille den her. Det samme gjelder smørbrød, koldtbord og salater.

Hver første torsdag i måneden serveres komlemiddag fra eget kjøkken fra klokken 12.00. En svært så populær middagsrett. Sykehjemmet har skjenkebevilling, så den som ønsker det kan

Kafeen var pyntet til fest.

få kjøpe øl eller vin til maten. Det har også blitt en tradisjon at hver første søndag i advent serveres det ribbemiddag.

Varierte tilbud Bergåstjern sykehjem er i den heldige situasjon at de har meget gunstige lokaliteter. De kan derfor ha skiftende aktiviteter i kafeområdet som konserter, bingo, film og fester. Her har de det som trengs til ulike opptredener og midt i lokalet er det en peis som gir både kos og varme.

Kafe som alle kan benytte Mortepumpen var innom dagen for den store høstfesten. Over 100 personer var tilstede både fra sykehjemmet, dagsenteret og omsorgsboligene. Også noen pårørende var møtt fram. Konferansier var Lis Taksdal som ledet festen og allsangen i tillegg til gode historier.

Reidar Jonassen stod for den øvrige underholdningen med kjente og kjære sanger, og inviterte festdeltakerne til allsang.

«Trivsel og glede, Bergåstjern er stedet» lyder sykehjemmets parole. Høstfesten viste at her trives alle. Og som tidligere nevnt, kafeen er et sted som også du kan benytte deg av.

Lis Taksdal ledet høstfesten.

Reidar Jonassen underholdt med sang og musikk.

35

Samuel Samuelsen Ledaal Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 – 1868) Tekst: Jan K. Torgersen, Tasta Historielag.

Foto: Alsvik, Jan: Tasta-bilder, Hafrsfjord Forlag

Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel ­Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allerede fra tiårsalderen gjorde tjeneste som gjetergutt på gårdene Garborg og Mossige i Time, hvor han passet buskapen mot ulv og bjørn som da streifet omkring på Jæren.

Trolig ble han innkalt til marineflåten under Napoleonskrigene, der han i følge Hetlands historie deltok fra 1808 til 1814. Etter krigen ble han værende sju år i København som gårdsbestyrer på en stor herregård i nærheten av den danske hovedstad. (Sannsynligvis ble han innkalt allerede i 1807 da krigen startet).

Ledaal navnet er et oppkonstruert navn, navnet er sammensatt av de siste bokstavene i byggherrens og hustruens navn: Gabriel 36

Schancke Kielland og Johanna Margaretha Bull.

Samuel Samuelsen Nesheim var derfor den første person som bar etternavnet Ledaal.

Etter å ha vært borte fra barndomshjemmet i 14 år, kom han omsider kom hjem fra Danmark med båt til Egersund. Herfra spaserte han hjem til Næsheim dit han kom om kveldingen. Da han banket på, var familien hans begynt å gå til ro for natten. Moren åpnet døren og trodde fremmedkaren søkte mat og losji. Hun henviste ham derfor til Søyland-gården «på hi sia åno, for der var det gjestgjævari». Samuel fortalte hvor langt han hadde gått og at han derfor var både trøtt og sulten. Var det ingen mulighet at han kunne få en matbit og en seng å sove i? Men moren var ikke innstilt på å forlenge dagen med matlaging og reiing av gjestesengen. Hun avviste ham på nytt. Pipen fikk imidlertid en annen lyd da ­Samuel sa: «Men om eg nå seie mor te deg, får eg då bli her?» Først da gjenkjente fru Nesheim sin sønn, og gjett om han fikk bli?

Allerede samme år han kom hjem, fikk han stilling som forvalter/gårdsbestyrer hos ­Gabriel Schancke Kielland på herregården Ledaal (Eiganes i Stavanger). Hans erfaring fra Danmark hadde nok ryktes! Kielland var alltid opptatt av å skaffe dyktige tjenestefolk til sin herre­gård og til det jordbruket som var knyttet til Ledaal.

Samme år, 8. november 1821, giftet han seg med Berta Søyland født på Søyland i Hå 26. april 1801 som datter av Tjerand Isaksen Søyland (1770–1841) og Guri Olsdatter Nærland (1774–1833) Det er interessant at Tjerand bygslet jord av Gabriel Schancke Kielland fra

1796, for trolig var det denne forbindelsen som åpnet for at Berta fikk ansettelse i tjenerskapet på Ledaal, der hun møtte sambygdingen Samuel! De fikk i alt 9 barn: Johanne, Tine, ­Bertha, Grethe, Samuel, Søren, Tomine Tjerand og Adolf.

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen». (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr. 23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen». (Grd.nr. 28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr. 23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Navnet Ledaal er et oppkonstruert navn, nemlig ved de siste bokstavene i hvert av navnene Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margareta Bull. Samuel Samuelsen Næsheim var derfor den første personen som bar navnet Ledaal! At Samuel fikk ta dette navnet, er det flere «rykter» om. Blant annet ble det sagt at Gabriel Schancke Kielland satte en av tjenestepikene i uheldige omstendigheter, og at Samuel påtok seg farskapet. I takknemlighet ga Kielland ham rett til å ta navnet Ledaal og kjøpte en gård til ham på Tasta. Dette er usikkert. Som nevnt kjøpte Samuel gårdene på Tasta allerede i 1829, ikke i 1841 som det står i Hetlands Historie 1814–1914. Det rette er vel at da han sluttet på Ledaal etter 15 års tjeneste, ga sjefen, i takknemlighet, ham og hans etterkommere rett til å ta navnet Ledaal.

Gårdene hadde tidligere hatt flere eiere, blant annet var de i «Pilt Olas» eie. (Da han kom hjem fra Russland/Finnmark, hadde han med seg en flokk tamrein. Han solgte disse og tjente en formue som han kjøpte de to gårdene på Tasta for).

Samuels eldste sønn som også het Samuel, ble gift med en rik enke på Hundvåg, Kristine Husebø, enke etter Gabriel Watne og tok navnet Husebø etter gården på Hundvåg. Han overlot Ledaal til sin eldste sønn Gabriel.

Gården bak Shellstasjonen overlot Samuel d.e. til sønnen Søren, som siden overlot den til sin sønn Samuel.Da formannskapslovene trådte i kraft i 1837, ble Samuel valgt til varaordfører i Hetland Herred. Han satt også en periode etter dette i formannskapet i Hetland Herred. (Periode 1847–1855). Han var også med i byggekomiteen da Vår Frue Kirke (Hetlandskirken) ble bygget.

Da stavangerkjøpmannen Johan Mandius ­Køler i 1855 kjøpte «14 rykende skorsteiner» (11 gårder og tre husmannsplasser) for å etablere mønsterbruket Næsheim etter dansk mønster, støter vi igjen på Samuel Samuelsen Ledaal. Fylkeskonservator Jon Bergsåker, som har skrevet historien om Nærbø meieri, mener at Samuel Ledaal var stråmann for Køler ved oppkjøpet av disse bruka. Det er verd å merke seg at Samuel var en av selgerne som solgte det nest største av det som ble NæsheimBruket. Han har med andre ord hatt hjemmel til en m ­ eget stor del av Næsheim så sent som 1855. Av skjøtet datert 28.02. 1855 går det frem at kjøpesummen for den delen som ­Samuel solgte, var 1.200 sp., og «skyld» for parten var 2 daler, 3 ort og 6 skilling.

Kilder: Bergsåker Jon: Historien om Nærbø meieri.

Edland, Torgeir: Gards- og ættesoga for Nærbø.

Indrehus O., Revheim Tore, Rossavik Osmund: Træk av Hetlands Historie 1814–1914.

Ledaal Sigurd: Private notater.

Næsheim, Alf: : I god drøs.

Skadberg, Gunnar: Alexander L. Kielland.

I slekt med hele byen.

Muntlige kilder: Hagum, Ellen Bodil (Ledaal).

Ledaal, Leiv.

37

Skuespiller Erik Svendsen (1922-1987) var kjent i Stavanger for sitt engasjement for eldre. Han gledet Mortepumpens lesere med artikler omkring våre ­juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange år ansatt på Rogaland teater. Før det virket han i Bergen og var den første i Norge som startet med kirkespill. Han utgav også sangboken «Kan du minnes», viser og sanger for eldre.

Følgende artikkel sto i Mortepumpen nr. 4 1985. Den gjengis nå til glede for nye lesere.

LEGENDER

– «Utsmykking» av historie og virkelighet Av Erik Svendsen

«Du forteller legender» sa vi ofte før når noen berettet usannsynlige historier for oss. Det var i de tider da vi sto i et annet og mer nært forhold til historier og legender enn vi gjør det i dag. Det er nettopp legendene vi skal se litt på. Men hva er en legende? Herbarium er et begrep vi alle kjenner. Populært kan vi si at det er en samling med pressede blomster og planter. Legendarium er således en samling av legender og en legende er ganske enkelt noe som skal leses.

Og hva er det da som skal leses? Fra tidens morgen var det helst geistligheten som kunne lese og skrive. Legender var opprinnelig betegnelsen på kirkens søndagstekster og også utdrag av martyr- og helgenkrøniker. I utspringet var legenden historisk preget. Etter hvert ble den utsmykket og tilført elementer som fjernet dem langt fra den historiske virkelighet. Og for å gjøre den berømte historie kort, hopper vi noen år frem i tiden. I 1508 kom det i København ut en bok med tittelen «Jesu Barndoms Bog». Den forteller om hendelser i Jesu liv i tiden mellom flukten til Egypt og frem til den dag Jesus står frem som 12 års gutt i Tempelet. Blant annet 38

kan vi her lese om undere som Jesus utførte som barn. Denne boken er bygget på Thomas evangeliet som hører hjemme blant de apokryfiske (uekte) skrifter. Thomas kjenner vi som den av Jesu disipler som fikk tilnavnet «den vantro Thomas.»

Det er fra dette evangeliet Selma Lagerlöf har hentet stoffet til sine berømte «Kristus legender». Jeg synes Ingvar Molaug uttrykker seg så riktig der han i en artikkel i Stavanger Aftenblad av 23.12.77 skriver: «I legendene har det kristne budskap hatt en trofast følgesvenn».

Går vi så langt tilbake i tiden som til de første kristne århundrer, ble juleevangeliet omfattet med stor interesse. Det ble formelig svøpt inn i en krans av de mest fantasifulle legender. Juleevangeliet regnes jo den dag i dag av mange for å være bare en legende.

Ut fra beretningen i Matheus 2:1-2 oppsto legenden om «De hellige tre konger» Balthazar, Melchior og Kaspar.

Ettersom leseferdigheten ikke sto høyt i disse fjerne år, ble det Tiggermunkenes oppgave – vedsiden av å forkynne evangeliet, også

å berette legender. Disse Tiggermunkene må ha vært flinke fortellere. Folk lyttet intenst til deres fremstilling og fortalte videre, så godt de maktet, hva de hadde hørt munkene fortelle.

På sin vandring forandret innhold og form seg betraktelig. Meget ofte tok legenden farge av det land der den ble fortalt. Som nevnt bød det på vanskeligheter å bevare den originale og enkle form gjennom denne muntlige tradisjon gjennom århundrer.

Etter hvert tok middelalderens forfattere tak i stoffet og gav det den kunstneriske form legenden trengte for å leve videre. Det synes helt riktig at der finnes en legende om legenden. Den er meget kort. Dan Lindholm har overført den til norsk: «Den gang evangeliene skulle nedtegnes, måtte det farger til. For bokstavene skulle ikke bare stå svart på hvitt. Store som små skulle de skinne i alle regnbuens farver.

Men hvor meget som ble skrevet, så tok ikke farvene slutt. Og da den siste prikk var satt over i, var der ennå farver igjen. Av de farvene ble legendene til».

Som et eksempel på en legende som tar opp temaet omkring Jesu fødsel har jeg valgt «Røver­barnet».

På flukt til Egypt hendte det en gang at den hellige familie forvillet seg inn i en dyp skog.

Det var natt, men i mørket fikk de øye på en ild. De gikk etter lysskjæret og kom til et bål – en røver hadde nettopp tent det og skulle til å steke kjøtt på et spidd. Konen hans satt like ved

og vugget et nyfødt barn i en meis av vidjer. Da røveren ble var at noen nærmet seg, grep han etter øksen. Men konen la hånden over armen hans. «De er fattigfolk som vi», sa hun, «kanskje de til og med er fredløse. La dem komme til ilden og varme seg.» Så skjedde og siden delte de med hver­andre hva de hadde av mat.

Da røvermor fikk se Jesusbarnet ba hun så vakkert om å få holde det i armene en liten stund. Det fikk hun, og Barnet syntes henne lettere enn fjær. Så ba hun om å få legge det ved­siden av sitt eget barn i vidjemeisen. Hennes eget barn var ille plaget av sår og stygge utslett, men da morgenen kom var et under skjedd. Barnet hennes var helbredet og sutret ikke lenger over all verken.

Treogtredve år gikk.

Roma hersket over verden.

Gladiatorer kjempet i Colosseum, skip seilte over hav og karavaner tegnet stier i ørken­sanden. Lykkens og ulykkens terninger ble kastet titusende ganger.

Så var det påske. Tre kors sto reist – til høyre og venstre en røver, i midten verdens Frelser.

Den ene av røverne spottet og sa: «Er du ­Messias, da hjelp deg selv og oss.» Men den andre gikk i rette med sin stallbror og sa: «Vi lider som fortjent. Men Han er uten skyld.» og vendt til vår Frelser sa han: »Kom meg i hu når du er i Ditt rike!» Til denne røveren var det Kristus k­ unne si: «Ennå i dag skal du følge meg til Paradis.»

Hvem var han denne røveren? Ingen annen, sier legenden, enn barnet i skogen, det som en natt fikk ligge side om side med Jesusbarnet…

39

Sangbrødrene jubilerer Gamle menn fyller 20 år Tekst: Tore Tjøl Gjesdal

Slik startet det: Nå avdøde Jan Skibeli var medlem av Studentsangerforeningen i Oslo. Han er født i Stavanger men reiste til Oslo for en 3-års periode før han kom tilbake til Stavanger i 1995. Jan var meget sang- og musikk interessert, og han tok initiativ til å danne et lokalt sangkor for godt voksne menn over 60 år i Stavanger, da med bistand av tidligere medlemmer av Stavanger Domkor (guttekoret). Interessen var stor. Allerede den første kvelden kom det 12 interesserte til øving i Bekke­ faret bydelshus. Disse fikk i oppdrag å verve et nytt medlem hver som kunne tenke seg å være med i det nye koret.

Pensjonistkoret. Første rekke sittende fra venstre: Lars Grassdal, Tormod Bryne, Eyolf Gundersen, Alexandra O. Nielziela, Egil Boye Petersen, Leif Hess, Harald Gilje og Olav Walmsnes. Andre rekke: Einar Aagenes, Bjørn Lorentzen, Henry Vigre Harald Skjelbreid, Arne Emil Nilsen, Per Ramsland, Ottar Larsen, Vilho Larikka, Einar Sjøgren. Tredje rekke: Tjøl Gjesdal, Jan Magne Leiros, Øyvind Gilje, Odd Zakariassen, Odd Oftedal, Brynjulv Hatteland, Tor Tønnessen, Svein Audun Thoresen og Stig Wärfors.

40

Korets formål ble definert slik: Koret har som formål å engasjere mannlige pensjonister med korsang som interesse i et sangkor/venneforening. Koret skal så langt det er mulig tilstrebe et faglig nivå som tillater sosial virksomhet i form av konserter i alders- og sykehjem og i andre sammenlignbare institusjoner.

Korets sosiale siktemål er å bli oppfattet som gledesspredere blant godt voksne mennesker som foretrekker iørefallende gladsang.

Og slik fortsatte det: Det hører med til historien at de første sangene som ble innøvd var «No livnar det i lundar» og «Kjæraste brøder». Bedre repertoar kan vel knapt tenkes i et pensjonistkor av menn som også etter hvert så verdien av det kameratskapet som oppstod innad i koret.

Den første dirigenten som satte sitt preg på koret var Wenche Helgøy Kloster. Hun dirigerte oss fram til 2001. Wenche brukte ikke lang tid på å få kvalitet på koret, og spørsmål om å underholde på alders- og sykehjem og i andre sammenhenger kom opp etter kort tid. Medlemsantallet vokste raskt til ca. 25. Tiden var inne til å markere seg tydelig, og en ble enig om en «sangeruniform». Det ble hvit skjorte, svart bukse og rødt slips med G–nøkkel på. En bekledning koret har den dag i dag.

Og slik er det blitt: Koret har i dag 38 medlemmer. Gjennomsnittsalderen er 81 år. Ikke alle er like aktive, men vi har et jevnt frammøte på øvelser og konserter på rundt 25. Repertoaret er på 60 sanger.

Høsten 2001 kom Rannveig Westvik Skiri inn som dirigent helt fram til høsten 2014. Og som en av våre medlemmer sier det: Hun var en inspirerende, humør- fylt og drivende god dirigent. Det var med stor uro vi så fram til et liv uten Rannveig.

Jan Skibeli Korets stifter

Eyolf Gundersen Korets leder i jubileumsåret

Dirigent fra «det store utland» Men livet har gått videre, og høsten 2014 fikk vi en ny og svært dyktig dirigent. Hun er polsk og lyder navnet Alexandra Orzechowska-Niedziela.

Vi er jo litt stolte av å ha «hentet» dirigent fra utlandet. Det blir litt internasjonalt over koret på den måten, og hennes ønske er å fornye vårt repertoar framover. Alexandra har ellers mange jern i ilden, og er nylig tilsatt som organist i Tananger kirke.

Stor aktivitet: Koret har hvert år mellom 30 og 40 konserter.

Alle sykehjemmene i Stavanger får besøk, de fleste to ganger pr. år.

Utenom Stavanger har vi faste årlige konserter i sykehjem både i Sola og Gjesdal. Av andre typer konserter kan nevnes: Kilden kjøpesenter, Rosenberg pensjonist- forening, Folkeuniversitetet, Frelsesarmeen, SR-bank, Natos hovedkvarter m.m. Ellers har vi årlig turer til våre nærområder men også til Danmark og Sverige. Alle steder med innlagte konserter på alders- og sykehjem.

Hva betyr dette for oss?

Kameratskapet innad i koret er uvurderlig og det gir oss stor glede både på de ukentlig øvelsene og på konsertene.

Det å prestere noe sammen og samtidig gi andre glede, gir oss både mening med vår hobby og samtidig en indre glede som løfter oss i hverdagen.

41

Kunstutstilling

– Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med sta­ vangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

De ble kalt «Stavanger-kolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen.

Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne var.

Første kunstner som ble presentert (august – oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober – januar var det Gerd Eriksen (som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF) som ble presentert.

42

Annalise Convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere», utstilling i januar – april.

26. april – 28. juni var det utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne.

6. august – 14. oktober var det utstilling av Nordahl Eide.

25. oktober – 16. desember ble kunst av Georg Backer Berg utstilt.

17. januar – 26. mars ble arbeider av Erling ­Hodne presentert.

18. april – 29. juni var det utstilling av Oscar Sørreime og Jon Lea. 31. oktober åpnet vi siste utstillingen i ­prosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» og utstillingen heter «Byen vår» og presenterer kunst fra Stavanger.

Hilmar Egeli åpnet utstillingen og det var ­musikalsk innslag av Evelyn Johansson som spilte og sang stavangerviser.

I tillegg til kunst fra 11 kunstnere som vi alle­ rede har presentert har vi med Andreas Bøe, Reidar Berge og Sverre Ivan.

Noen av bildene er på utstillingen og som har vært med på tidligere utstillinger:

Utkast til Vågen, 1940 – 1950, Georg Backer Berg.

Skagenkaien mot Tollboden – 1950 årene, Gerd Eriksen.

Gamle Stavanger, Øvre Strandgate – 1994, Frank Frantzen.

Breiavannet mot Kongsgård og Byparken – 1955, Frank Wathne.

Torget i Stavanger – 1950 årene, Nordahl Eide.

Høst i Paradis – 1957, Thoralf Gjesdal.

43

Andreas Bøe, maler Født 22.03. 1916 på Forus/­Stavanger. Bodde og arbeidet i Musegt. i Stavanger med sommer­ hus og atelier på Renne­søy frem til sin død 12.09 2001.

Utdanning: Elev av Georg Backer Berg 1935-36.

Hospitant ved Statens Håndverks- og Kunst­ industriskole under Per Krogh 1937-38.

Statens Kunstakademi under Jean Heiberg og Aage Storstein 1945-46.

Elev hos professor Signorini ved Accademia de Belle Arti, Ravenna 1956.

1947 og har siden deltatt på begge disse i en årrekke frem til 1968.Oscar Sørreime hadde flere separatutstillinger og gruppe og kollektivutstillinger.

Har vært representert på en rekke kollektive utstillinger i Norge, Finland, Sverige, ­Danmark, England (New Vision Gallery) ­London, Tyskland (Hamburg) og Frankrike (Cagne -sur -Mer).

Innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd,Stavanger Faste Galleri/ Stavanger Kunstmuseum/Must , Bryne Kunstforenings Faste Galleri. Bergen Billedgalleri, Nord-Jylland Kunstmuseum.

En rekke studiereiser/-opphold i Frankrike, Italia og Spania.

Debuterte på Statens Kunstutstilling/Høstutstillingen 1945 og på Vestlandsutstillingen 1947 og har siden deltatt på begge disse i en årrekke frem til 1968.

Debuterte på Statens Kunstutstilling/Høstutstillingen 1945 og på Vestlandsutstillingen

Året før Andreas Bøe gikk bort donerte han en stor kunstsamling på 51 malerier til Time Kommune der vi kan føle kunstnerens ­produksjon fra 1940-årene og frem til 2000.

Byen ved havet – 1979, av Andreas Bøe.

Fra Bjergsted – 1977, av Andreas Bøe.

44

Samlingen blir vist på Bryne Mølle der Bryne Kunstforening i dag har sine lokaler.

Reidar Berge, maler og billedhugger Født 11.12. 1922 i Stavanger. Bodde og arbeidet på Blåsenborg i Stavanger hele sitt liv med sommerbolig og atelier på Myklebust, Sola kommune. Døde desember 2006.

Har sitt eget Reidar Berge Museum i Almenningsgt. 8, Mira som i dag drives av Reidar Berges Stiftelse. (Åpnet 2006) Utdanning: Stavanger Tekniske Skole 1938-41.

Stavanger Tegneskole 1941-42.

Elev hos Thoralf Gjesdal i begynnelsen av 1940-årene og hos Magnus Vigrestad i slutten av 1940-årene.

Statens Kunstakademi under professor Reidar Auli 1961-1964.

Debuterte på Vestlandsutstillingen 1975, var her representert i 1977 og 1979.

BKFR’s Vandreutstillinger 1974 og 1976.

Stavanger bys Kulturstipend 1962.

Flere studiereiser blant annet til Italia, Frankrike, Hellas, Sverige, England.

Samt reiser i det fjerne Østen 1963 og 1972.

Velferdsoffiser i handelsflåten 1971.

Reidar Berge har hatt flere separatutstillinger og har blitt Representert i Rogaland Kunst­

Petrikirken sett fra Fiskepiren – 1950, Reidar Berge.

museum/Stavanger Kunstmuseum Haugesund Billed­galleri Sandnes, Stord og Flekkefjord kunstforeningers faste samlinger Stavanger kommune, Rogaland Fylkeskommune og Stavanger Aftenblad.

Han har gått Sølvmedalje i den internasjonale konkurransen, Mostra d’arte degli studenti for akademi- Studenter i Roma 1962. Mention ­honorable i internasjonal portrettkonkurranse arr. Av Institur de France, Academie des Beaux Arts, Paris 1973 og 1977. Mottok Kongens fortjenestemedalje i gull 2006 like før han døde.

Utsyn fra Blåsenborg mot Rosenberg, Reidar Berge.

45

Sverre Ivan, maler Født 15.12. 1925 i Stavanger.

Bodde i Paradis og hadde senere sitt atelier på Tasta frem til sin død 1994.

Utdanning: Stavanger Tegneskole under Gunnar Sæther og Sverre Madsen i 1940.

Elev av Henry Imsland, Thoralf Gjesdal og Bjarne Hansen 1941 – 1943.

Elev av Birger Karlstad i Hensingfors 1940-årene.

Elev av Chrix Dahl og Thorbjørn Jørgensen i Oslo 1945-46.

Statens Kunstakademi under Alexander Schultz 1963-1964.

Tidegeilen – 1970 årene, av Sverre Ivan.

46

Havnen Østre Bydel mot Nordkronen – 1977, av Sverre Ivan.

Jon Lea, maler, tegner og grafiker Født 14.07.1904 i Brooklyn, New York.

Han kom til Stavanger sammen med sine for­eldre, John Lea og Olga Nylund som 8-åring. ­Bosatt i Nylundsgaten helt frem til sin død i 1998.

Utdanning: Elev ved Bjarne Hansens malerskole i Stavanger 1920-25.

Elev av Erik Haugland 1921-25.

Elev hos Pola Gauguin 1924-25.

Han har også en utdannelse i garderobe­ fargingens edle kunst fra Tyskland med ­svennebrev i farging og rensing.

Jon Lea hadde flere separatutstillinger og gruppe og kollektivutstillinger.

Som tegner og grafiker hadde Jon Lea flere illustrasjonsoppdrag bl.a.: O. Maxwell-Leas artikler i avisen, Stavangeren i 1943 og i Speideren, Oslo 1934. Han Mottok 1. premie for illustrasjoner i Stavanger Aftenblads’ Tegnekonkurranser i 1934.

Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser arbeider fra 1920 og frem til år 1980. Bildene på ut­ stillingen er hentet fra familien.

Utstillingen varer til og med 29.juni.

Gjentatte studiereiser til København, London, Paris og Amsterdam.

Jon Lea debuterte på Vestlandsutstillingen 1931 og på Høstutstillingen 1935 og han del­tok aktivt på begge disse utstillingene i 1930-årene frem til 1941.

Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, Åpningstider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00.

Sommer i byen – Jon Lea. 47

«DAR KJEM DAMPEN» Tekst: Jostein Woll Fjordabåtene er forlengst borte og ny teknologi gjør at borerigger snor seg som meitemarker under stadig nye fjorder og etterlater seg tuneller, stadig bedre, nå med to løp, mer opplyst og trivelige å kjører gjennom. Dette fører til at også bilfergene, som overtok etter fjorda­båtene, snart blir sjeldnere å se. Nedenfor kan en se ruteplan fra 1922, for en del av fjorda­båtene, hvor det også er tatt med noe av datidens forskrifter, takster og bestemmelser, verdt et studie. Jeg tror de fleste av innbyggerne i Stavanger, som mottar «Mortepumpen, har en eller annen relasjon til fjordabåtane.

Noen har nok sine «røtter» i Ryfylke, levd sine gutt og ungdomsdager her, og senere i livet benyttet disse båtene til og fra hjemsted eller sommerhus. Muligens vil noen tenke, var det ikke litt drøyt å gå like tilbake til 1922 ? Det kan

48

jeg være litt enig i, men går en inn og leser, fra den tiden, på nettet eller oppslags-verk, ser en fort at utviklingen og fornyelser av rutebåtene gikk veldig langsomt. Kan ta et eksempel med «Øybuen «, bygd i 1894. satt inn i Rennesøyruten i 1919 og ble ikke skiftet ut for i 1959.

Skipper Worse pensjonistforening Ledaal er oppløst Tekst: Hilmar Egeli På foreningens årsmøte 9 april 2015 ble det gjort følgende enstemmige vedtak: «Mange av de tillitsvalgte i styret ønsker å slutte, hovedgrunnen for flere er alder og helse. I oktober 2014 døde også sekretæren.

Etter mye arbeid, annonsering på møtene og direkte henvendelser til enkeltpersoner, har det ikke lykkes å få nye tillitsvalget å stille til valg i styret. Valgkomite til årsmøtet 2015 har det heller ikke vært mulig å få valgt. ­Antall medlemmer i foreningen blir stadig mindre, og gjennomsnittsalderen er høy.

Styret foreslår nå at det sittende styret fortsetter til september 2015. I perioden fra nå til september gjøres nye forsøk (gjerne i samarbeid med Nasjonalforeningen i Stavanger ), på å få valgt et nytt styre. Hvis dette ikke skulle lykkes, ser styret ingen annen løsning enn oppløsning av Skipper Worse pensjonistforening Ledaal, jfr foreningens vedtekter.

Styret får i så tilfelle fullmakt til å ferdigbehandle beretning og regnskap i samarbeid med revisor.

Eventuelt overskudd i regnskapet over­ føres til Nasjonalforeningen i Stavanger/ Skipper Worse As.» Etter årsmøtet er det lagt ned mye arbeid i å finne nye tillitsvalgte til styret. Det har ikke lykkes. Styrets leder har bl.a. møtt i styre-

møter i Stavanger Nasjonalforening 7. september og styremøte i Skipper Worse As 15 september. Det ble heller ikke i disse møtene noen løsning på å finne tillitsvalgte til for­ eningens styre.

Konklusjon: Det finnes nå dessverre ingen annen løsning enn oppløsning av foreningen.

Det vises til årsmøtets enstemmige vedtak og til foreningens vedtekter, som krever 2/3 flertall på et medlemsmøte/årsmøte for oppløsning.

Foreningens styre behandlet saken i møte 8. oktober og gjorde enstemmig vedtak om oppløsning av Skipper Worse pensjonist­ forening Ledaal med virkning fra 1. november 2015.

Skipper Worse pensjonistforening ble stiftet i 1975, og feiret på årsmøte d.å 40 årsjubileum. Foreningens vekst og virksomhet har vært betydningsfull. Den ble hurtig byens og distriktets største pensjonist­ forening med et medlemstall på over 700.

Foreningens formål har vært å samle pensjonister for i fellesskap å verne sine sosialeøkonomiske-kulturelle og samfunnsmessige interesser.

Med dette er det satt sluttstrek for Skipper Worse pensjonisforening Ledaals virksomhet.

49

Odd Fellow-losjen engasjerer seg i kreftsaken Tekst: Halvor Ingebrethsen

Losjen «Odd-Fellow» har som så mange andre, spesielle oppgaver gjennom sin virksomhet.

Skulle vi regne opp alle disse med spesifikasjon over på hvilke områder de arbeider, ville nok listen bli lang. Det skal vi altså ikke gjøre. Vi vil heller orientere litt om en spesiell, som vi tør tro, etter en del rundspørring, ikke er så kjent.

Losjen har sikkert mange kjente gjøremål.

Men vi tror ikke så mange er kjent med den virksomheten som gjøres innen kreftsaken. I alle fall ikke den vi her vil trekke frem som eksempel på et ukjent gjøremål, og som utføres frivillig og uten kostnad for kreftsaken. Sikkert mange av oss vet noe. Men det vi her vil orientere litt om, er hva som ytes i det store venterommet på selve poliklinikken ved Sentralsykehuset i Roga­land for blod- og kreftsyke.

Venterommet er smakfullt innredet, med bord og salongstoler og en lege- og pleier­ tjeneste som får både pasienter og pårørende til å føle trygghet og ro. Så snart en ny pasient, med eller uten følge, observeres av «Odd Fellow»-menn og kvinner tilbyr de straks sin tjeneste. Med kaffekannen i hånden og tilbud på nystekte vafler og annen bakst, blir den ankommende tilbudt et lite måltid dersom ventetiden skulle bli for lang. Og når «måltidet» er over, tilbys igjen påfyll dersom behandlingen lar vente på seg. Dette fører videre til et fellesskap, hvor pasientene får kontakt med andre som er i samme situasjon. Og det hjelper på å understreke at

det finnes andre som er i samme situasjon. En kreftbehandling tar lang tid. Dette fører også til at pasienter som møtes daglig, får en slags «famili­efølelse». Det nikkes og smiles og samtalen er i gang, mens «kelnerne» stadig tilbyr påfyll.

I ventetiden blir man også på denne måten kjent med «medpasienter». Mange av dem ­hører Stavanger til. Men svært mange er også langreisefarende.

Slike tilbud finnes sikkert også utenfor Stavanger. Men denne gang gjelder det altså vi som bor her. Vi vil i allefall berømme disse som på denne måten gjør behandlingen lettere.

I denne sammenheng, må vi heller ikke glemme «Fellesgruppen for kreftrammede», som steker vafler på sengepostene til dem som trenger en oppmuntring i hverdagen.

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

51

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

52

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livs­kvaliteten best mulig for våre medlemmer.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med smørbrød og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800–2000.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100–1300.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson: Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen.

Kontaktperson Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN  53

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Kafeteria

– Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter våren 2016:

kurs våren 2016:

Mandager Åpent verksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Svømming kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole)

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) START: januar Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,-

Tirsdager Åpent verksted kl 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl. 11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Første treff: 2. februar Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Åpent verksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00 54

Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad START: 5. januar God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjerne­ muskulaturen. Fra 50 + Bør absolutt prøves!

Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

START: 19. januar Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

5 ganger – Kr. 900,- (Utstyr kommer i tillegg)

Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 4 januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,-

utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.

Spesielt søkes treskjærere til treskjæringsgruppe på tirsdager!

Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 5. januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,-

UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt dersom den ble tatt i bruk og vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevnlig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen!

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: 6. januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00 START: 7. januar.

Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse:

Følg ellers med på våre nettsider og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Lefsekurs: Det blir kurs i lefsebaking ved stor nok interesse.

Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffeposer. De blir knallstilige!

Tove-/filtekurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele?

Kanskje du kan få noen nye?

Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00.

VERKSTED «Treneva» menn, søkes til verkstedet vårt!

Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt 55

56

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00 Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag!

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

57

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.

Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 startet vi et nytt kunstutstillingsprosjekt som har vært et gjensyn med «Stavanger­kunstnere» som er gått bort. Det har vært flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

Kunstformidler Berit Wathne har hatt det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som ble presentert august til oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider av Gerd Eriksen, en av de første kvinnelige medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og med 15. januar. Annalise Convad og Harald Stokkeland var neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere» i januar – april.

Lørdag 26. april 2014 åpnet utstilling av Thoralf Gjesdal og Frank Wathne. I august – oktober var det Nordahl Eide som ble presentert.

Georg Backer Berg var utstilt oktober – desember. 17. januar 2015 åpnet utstilling av Erling Hodne. 18. april åpnet utstilling av Oscar Sørreime og Jon Lea. Prosjektet avsluttes i høst med en utstilling kalt Byen vår hvor flere av stavangerkunstnerne vil bli presentert.

25. november vil Berit Wathne ha et kåseri «Byen vår sett med kunstnerøyne». Utstillingen varer til og med 31.12.

58

Tante Emmas Hus vil fortsette med kunstut­ stillinger i 2016, kom gjerne innom for å se våre utstillinger.

Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta på slektsgranskning og dataklubb.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingsklubb for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av fri­ villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer er som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube.

Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Allsang: Første onsdag i mnd.

3. februar, 2. mars Allsang med Gulli Nilsen og Jørgen Norås Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 4. februar, 3. mars Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 10. desember, 14. januar, 11. februar

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag: Annenhver lørdag i mnd.

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

59

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER TASTA: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro, start 13. januar Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag, start 15. januar Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss, start 8. januar DESEMBER: Fredag 4. kl. 10.30

Tirsdag 8. kl. 12.00

Fredag 11. kl. 10.30 Mandag 14. kl. 14.00

– «Kva trenge egenlig dei då så har alt!»

Foredrag ved Tora Liv Thorsen.

– Lucia med barn fra Tastaveden barnehage, servering av risgrøt, kaffe og julekaker, entre kr. 50,-.

– Syng med oss med Ledaal gruppen.

– Julemiddag med andakt ved Ola Ohm, underholdning.

Servering av deilig surstek med dessert og kaffe.

Påmelding, entre kr.

Skipper Worse Tasta har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!

MADLA: tlf. 51 59 18 13 DESEMBER: Onsdag 2. kl. 12.15 Onsdag 9. kl. 12.15 Torsdag 10.

kl. 10.00

Tirsdag 15.

kl. 13.00

Onsdag 16.

kl. 12.15

– Alf Prøysen-adventkonsert ved Patricia Florence Loe. – Konsert med årets Lucia og hennes terner, opplesing av eventyr og allsang barnesanger ved Torunn Haarr, Lions Club Sunniva.

– Førjulstur til Sørmarka med Njål Vadla. – Han tar med seg gløgg og pepperkaker i sekken. Fremmøte på Madla bydelshus.

– Førjulsmiddag – Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker, risgrøt med mandel og kaffe. Underholdning ved Optimistene på trekkspill og torader. Opplesing av Ajax ved Kari Svendsen.

Påmelding. Pris pr. pers. kr. 270,-.

Førjulskos med trekning av julelotteriet – vi koser oss med gløgg og pepperkaker og spiller julemusikk

Skipper Worse Madla har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!

60

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER LEDAAL: tlf 51 56 43 40 DESEMBER: Tirsdag 2. kl. 13.00 ag Sandslett fra Skudeneshavn forteller om hjelpeprosjektet sitt: D «Barn hjelper barn» i Afrika og byr også på litt julemoro.

Fredag 11. kl. 12.30 Tidligere dirigent for Song & Spelkorlaget, Erik Lindboe m. frue inviterer til allsang + litt til.

Tirsdag 15. kl. 12.30 Herlige unger fra Hannes Lekestue på Tjensvoll synger julesanger for oss.

JANUAR: Første «Syng med oss» etter juleferien blir tirsdag 5. januar Tirsdag 12.

Tirsdag 19.

Fredag 22.

Fredag 29.

kl. 13.00

elge Molaug forteller om sine mange spennende besøk til det H hemmelighetsfulle landet Nord-Korea. kl. 13.00 H.R. advokat em Pål Mitsem om utviklingen av Stavanger som turistdestinasjon. ca kl. 13.00 (endelig tidspunkt ikke bestemt) I samarbeid med Vintage Jazz blir det svingende jazztoner. Entre. kl. 12.30 Carsten O. Five om «Slik får du mer ut av pengene som pensjonist».

Entre.

FEBRUAR: Onsdag 3.

kl. 12.45

Søndag 7.

kl. 18.00

Fredag 12.

kl. 12.30

Fredag 26.

kl. 12.30

I drettsprofessor Leif Inge Tjelta, kjent trener fra Stavanger Aftenblads «Sprek», holder foredrag om «Viktigheten av trening og helseeffektene av trening for voksne i aldersgruppen 60+» Årets første Søndagsdans. Belg, Blås & Komp. spiller. Entre kr 100,-, som inkluderer lett servering.

– Tidligere biskop Gunnar Stålsett om «Hva livet har lært meg om toleranse». Entre.

Rolf Schreiner kåserer om «Sett og hørt – folk e løgne – og någen e steingalne!» Festlige historier!

Skipper Worse Ledaal har ellers nytt spennende program hver måned, så sjekk vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følg med ukentlig i avisen! Velkommen skal du være!

61

W

skipper worse

ÅPNINGSTIDER JUL OG NYTTÅR:

W

skipper worse

Skipper Worse Ledaal: Julaften og nyttårsaften stengt.

28.-29.30. desember åpent 09.00-14.00.

Treningsstudio er også åpent i dette tidsrommet.

Skipper Worse Madla: Holder stengt f.o.m 24. desember 2015 t.o.m 2. januar 2016 Skipper Worse Tasta: Holder stengt f.o.m 24. desember 2015 t.o.m 2. januar 2016 Skipper Worse Ågesentunet: Holder stengt f.o.m 24. desember 2015 t.o.m 2. januar 2016 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SENIOR REISER

Reisemøte på Skipper Worse Ledaal Tirsdag 8. desember kl. 13.00 Turer sommeren 2016: Sveits 10. til 21. juni Hardanger rundt 25. til 28 september Program fås på reisemøte Hjertelig velkommen www.skipper-worse.no 62

SENIORDANS

Visste du at dans gjør deg klokere?

På Madla bydelshus kan du bli med og danse SENIORDANS hver onsdag fra kl. 12.30.

Forskning ved Albert Einstein College of Medicine, New York har vist at bruk av hjernen til koordinasjon og bevegelse øker hjernekapasiteten med 75% og reduserer faren for demens.

Dansene er nye – ikke avhengig av for­ kunnskap. Dette er for både par og single.

Vi skaffer partner i de fleste dansene og har ingen aldersbegrensning opp eller ned.

Festlig musikk og god instruktør.

Kom å bli med. Vi starter opp igjen onsdag 10. februar 2016.

Mer om SENIORDANS finner du på www.seniordans.no Evt. spørsmål til Greta Gjestdal tlf. 51 87 05 70/452 46 951. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

TRESKJÆRING Har du interesse for treskjæring? Da kan du delta i vår aktivitetsgruppe hver torsdag kl. 10.00 på Skipper Worse Tasta.

Ta kontakt for mer informasjon.

LYST TIL Å LÆRE NOE NYTT? MEDISINSK YOGA: Fokus på pust, enkle yogaøvelser, avspenning og meditasjon. De fleste øvelsene kan gjøres på stol.

LÆR Å SLAPPE AV: Enkle avspenningsøvelser og meditasjon.

Kursene passer for alle. Egne kurs på dagtid og kveldstid.

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.30 Fotterapi: Hver onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

Kursene går over 5 ganger og kursavgiften er kr. 950,-.

SPIS DEG TIL BEDRE HELSE? KOSTHOLD OG BLODSUKKER­ BALANSE: Onsdag 20. januar kl. 18.00 – 20.00 holder ernæringsfysiolog Eireen Linge Schwaiger foredraget på Skipper Worse Ledaal.

Entrè kr. 250,-.

Foredraget passer for dem med og uten diabetes.

For påmelding eller mer informasjon ta kontakt på telefon 900 68 451 eller e-post linda.aase@skipper-worse.no www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 5814 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund.

Vi bistår med råd www.skipper-worse.no 63

W

skipper worse KURSAVDELINGEN:

TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS Alle som har hatt førerkort i noen år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rund­ kjøringer, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkinger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen eksamen.

Kursholder: Trafikklærer Tone Arild Sted: Tasta bydelshus Undervisning: Mandager kl. 12.00 – 15.00 Kursavgift: Kr. 300,- inkluderer under­ visning, rundstykke og kaffe www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du «HVERDAGSGLEDE», et a­ ktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg!

Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver mandag og på trimmen onsdag og fredag. Vi har treff i kafeen, og samles hver fredag til Syng med oss, en hyggelig samling rundt kjente og kjære sanger. Vi har åpent man/ons/fre fra kl 10-14. På Ågesentunet finner du også ­tilbud for deg som er pårørende. For nærmere informa­sjon om aktivitets­tilbudet, se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 577/ mob 41 54 57 81.

Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING

Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort dansoppvisning med litt diktlesning.

Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no

Kontaktperson: Greta Gjestdal tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans

64

Vil du få bedre balanse? Ønsker du å komme i form og bli sterkere?

Gratis styrke-­‐ og balansetrening

ledes av frivillige instruktører med instruktørkurs

Storhaughallen hver tirsdag kl 10.30-­‐11.30 Vassøystuå hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Hetlandshallen hver torsdag kl 10.30-­‐11.30 Øyahuset hver torsdag kl 13-­‐14 Vi følger skoleruta

Sosialt samvær med enkelt felles måltid etter trening

Møt opp eller kontakt: Storhaughallen: Hanne Nøland tlf 907 42 035 Vassøystuå: Sølve Marie Jørgensen tlf 404 67 402 Hetlandshallen: Janet Eaton tlf 943 90 323/Gjertrud Holme tlf 902 03 389 Øyahuset: Toril Kjelstrup tlf 916 20 194

Velkommen til trening og en hyggelig møteplass!

Fysioterapiavdelingen, frivillighetskoordinator og frivilligsentraler.

65

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Borgny Opsahl Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00

66

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver ­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.

Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

Hvordan har du det – egentlig?

Ring eller skriv. Vi er her.

Alltid.

67

+YRUGDQ KDU GX GHW

(*(17/,*"

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST

FRIsøR Hjemme Vil du helst at frisøren kommer hjem til deg? Ta kontakt:

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

68

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen.

69

70

71

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2015 OG 2016.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

72

Vi kan se tilbake på en interessant høst med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også ­truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2015 og vil ha forsette etter samme ­modell for kursene vinteren 2015/2016.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og

motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding ­eller mer informasjon kontakt Seniorfor­ bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935–902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre med­ lemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­ kort som gir deg rett til å gå på datakurs. ­Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 73

Julekonsert

Domkirken, tirsdag 8. desember kl. 12.00 Medvirkende: KorEssa, dirigent Harald Log Svein Tang-Wa, leser De små armane Ragnhild Hadland, sopran Terje Hadland, orgel Eldrerådets leder Øivind Holtedahl, sokneprest Bjørg Tysdal Moe, varaordfører Velkommen Gratis adgang

FORMIDDAGSTREFFET I TASTA KIRKE -­‐ for alle fra 60 år, kvinner og menn

PROGRAM – våren 2016

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner - og deres pårørende.

NVIO ønsker å hjelpe personer som ikke har fått medaljen for tjeneste i internasjonale operasjoner med å få den tildelt.

5. januar:

Ole Lilleheim forteller og viser bilder fra arbeidet «Åpne dører». (Få inn Bibler i «lukkede land»)

2. februar:

Svein Imsland: Natur og kultur i Rogland(lysbilder).

Andakt:

1. mars:

Tanja Rosså Ødegård: « Livet innforbi murene» Andakt: Svein Magne Lura

5. april :

Tor Magne Nesvik: Påskebetraktninger

Kontakt oss på mail:

3.mai:

Eva og Erik Lindboe: Allsang Andakt: Magne Steinnes

post@rogaland.nvio.no

7 juni:

TUR

Tjenestegjort i internasjonale operasjoner i minimum seks måneder for Forsvaret i en eller flere operasjoner siden 1947.

Personer som tror de har krav på medaljen kan kontakte NVIO-Rogaland og vi vil hjelpe deg med å skaffe medaljen.

eller på telefon til Leder Jarl Pedersen tlf: 41215939

Formiddagstreffet holdes i peisestuen i Tasta kirke kl.11.00.

God mat og åresalg hvert møte.

Skyss fra Menighetenes eldresenter kl.10.30.

74

Krav for å kunne tildeles medaljen er:

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

75

76

Cruise, Sport & Fritidsreiser

CRUISE BYR PÅ FANTASTISKE OPPLEVELSER! Prisene inkluderer fly t/r Stavanger, transport, hotell,cruise samt reiseleder.** Ta kontakt med oss for fullt reiseprogram!

Celebrity Eclipse

28.oktober -14.november 2016

Flott transatlantisk cruise som inkluderer overnatting i både New York og Bermuda.

Pris fra kr. 24.900,-

Vi har Stavangers største utvalg i cruise verden over, i alle prisklasser og standarder. Vi forhandler mer enn 40 rederi, så her er litt av hvert å velge i! Vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer. Vi henviser til vårt nettsted vedrørende avbestilingsregler.

RCCL**Kun Harmony of the Seas fly,transport og cruise inkl. på denne turen 26.mai – 29.mai 2016

Verdens største cruise skip er nå klar for nye eventyr! En forsmak her fra Southampton til

Cherbourg og tilbake. Pris fra kr. 8.900,-

MSC Opera

11.april - 6. mai 2016, 26 dager

Bli med på dette cruiset som starter med flotte opplevelser i Havanna før besøk til deilige øyer i Karibia og ”Atlantic Crossing” tilbake til København.

Pris fra kr. 26.900,-

CARICA AS: Breigata 11, 4006 Stavanger Jakob Askelandsv. 9, 4314 sandnes Tlf. 51637400, post@carica.no www.carica.no

Cruise, Sport & Fritidsreiser

77

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Foto: Stein Hugo Kjelby

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på s-omsorg@online.no eller på telefon 51 84 90 00.

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

78

SANTA SUSANNA COSTA BRAVA SPANIA Vi flyr direkte begge veier og bor 11 netter på Aqua Hotel Onabrava**** Under oppholdet har vi flere utflukter og mange dager i ro.

Avreise: 29.05.16 Retur: 09.06.16

Vi møtes på Stavanger Lufthavn Sola kl 18:45 og flyr Pris pr person: med Norwegian kl.21:15 direkte til Barcelona. Etter ankomst kjører vi det korte stykke til Santa Susana. Vi får tildelt våre rom og kan se frem til hele 11 dagers opphold på dette flotte hotellet.

På hotellet har vi halvpensjon, dvs at frokost og mid- Tillegg: dag er inkludert. Under oppholdet skal vi se litt av Enkeltrom kr. 1.980,kysten og landet innenfor.

Vi må selvsagt en dagstur til Barcelona hvor vi Se hva prisen dekker: starter med en bysightseeing og har ettermiddagen •Flyreise t/r inkl alle avgifter på turist til å oppleve sentrum. klasse inkl bagasje 2x20kg+ kabinbagasje Vi har en heldagstur til Montserrat og en hel dagstur •Reiseleder fra Sør Vest reiser på hele turen til Bodega Torres og Freixenet med smaksprøver i •Buss transfer til og fra hotellet •11 netters opphold i dobbelrom Sant Sadurni d’Anoia.

•10 middager og 11 frokoster Vingårdbesøk med omvisning og smak av 3 viner på •Dagstur til Barcelona inkl sightseeing Bodega Torres i Villafrancca del Penedes •Heldagstur til Montserrat •Heldagstur til Torres/ Freixenet Dagstur til Tossa de Mar og Figueras med besøk i •Dagstur til Tossa de Mar og Figueras Dali Theatre Museum i Figueras Om det er interesse for det,vil vår reiseleder arrangere 1 eller 2 korte utflukter på stedet.

Turen i høst ble tidlig fullbooket, Etter et herlig opphold reiser vi direkte med så ikke vent for lenge med din Norwegian til Stavanger med avreise kl.08:00 og bestilling!

kr.10 500,-

ankomst kl 11.15

Påmelding innen 01.februar 2016

www.sorvestreiser.no

51 82 02 10 79

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans.

– gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.

Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design.

– Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene.

Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.

Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene.

Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet.

Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.

Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.

Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no 80

Politisk sekretariat

Til gruppelederne i Stavanger bystyre

Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse:

06.11.2015 15/9283-10 101905/15

ÅRSBUDSJETT 2016 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Eldrerådet behandlet saken i møte 05.11.2015, og har følgende uttalelse til Handlings- og økonomiplan 2016-2019 – Årsbudsjett 2016: Eldrerådet sender denne uttalelsen om budsjettet for 2016 til alle de politiske partienes bystyregrupper før deres behandling.

Vår uttalelse gjelder i hovedsak de postene som gjelder rådmannens forslag og som særlig berører eldresektoren.

Generelt Skatteinngangen til Stavanger kommune er fremdeles god, sammenlignet med landets øvrige kommuner. Stavanger vil etter Rådmannens beregninger ligge på ca. 138 % av landsgjennomsnittet i årene som omhandles av HØP. Eldrerådet er svært skuffet over Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og HØP for 2016 – 2019. Vi kan ikke tolke dette som annet enn svært skuffende for de eldre og deres pårørende.

Sykehjem/Omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg, samt dagsenter Stavanger kommune har gjennom mange år hatt en målsetting lik statens, om at det skal være 25 % dekning for plass i sykehjem/omsorgsbolig for personer over 80 år. Eldrerådet finner det meningsløst å akseptere en lavere dekningsgrad enn denne, all den tid at det står 80 personer på ventekliste for langtidsplass i sykehjem. Eldrerådet stiller spørsmål med om hvorvidt man kan stole på de ventelistene som ofentliggjøres. Vi er kjent med at det i dag står 24 personer på midlertidig langtidsplass. Er for eksempel disse med i de publiserte tallene for personer som står i kø? På Vålandstunet ligger 24 av 32 pasienter i korttid og venter på langtidsplass. Er disse med i de publiserte tallene? I oversikten til Stavanger kommune telles 87 bofellesskap med døgnbemanning inn i oversikten over sykehjemsdekning. Kristiansand har 113 slike plasser og holder disse utenfor sin beregning. Vi har grunn til å tro at dette også kan gjelde for andre storbyer. Kristiansand har gått tilbakle til ”basic sykehjem” og bl.a. unngått dyre prosjekter med spesialavdelinger.

Stavanger fører kostnader på konto 25300(heldøgns omsorg i institusjon) som følger:

Postadresse Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Øvre Kleivegate 15

Telefon 51 50 70 90 postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no Org.nr. NO 964 965 226

81

Kostnader på støtte fra en stor og dyr stab i administrasjonen. Videre føres også noe av bestillerkostnader på dette nummeret. Det belastes altså virksomhetene og ingen vet hvor mye dette utgjør. Det er også skremmende å se at man tenker seg å redusere kapasiteten ved å legge ned Mosheim og Vålandstunet sykehjem, samt St. Petri Aldershjem, før bygging av det nye Lervig sykehjem er kommet ordentlig i gang. Eldrerådet mener at det alltid vil være behov for institusjoner som byens aldershjem, og vi støtter ikke nedleggelse av noen av disse. Eldrerådet ser det som svært sansynlig at vi med Rådmannens forslag vil oppleve enda lenger køer for å få plass på sykehjem. Eldrerådet tror heller ikke at kommunen vil kunne gi tilstrekkelig omsorg og pleie for alle pasienter som vil måtte ta til takke med pleie i eget hjem. Hvordan kan man tro at man skal få en god nok pleie, når denne sektoren først skal få en større økning av antall pasienter, samtidig som budsjettet ikke gir en fullverdig kompensasjon for de tapte plassene? Så foreslår også Rådmannen å legge ned 22 dagsenterplasser på Vålandstunet. Det sier seg selv at det må finnes nye plasser til disse. Med et sansynlig økt antall personer på venteliste, vil behovet for dagsenterplasser også øke. Antall dagsenterplasser må derfor økes betydelig.

Eldrerådet krever at det ikke blir lagt ned noen sykehjem/aldershjem, før Lervig sykehjem står ferdig. Eldrerådet mener at det i kommunen er en betydelig underdekning på sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg. Vi forlanger derfor at utbygging av Øyane sykehjem blir tatt inn i planen igjen og at planlegging av nye slike institusjoner blir gitt nødvendig prioritet. Planlegging og bygging av denne typen institusjoner, tar erfaringsmessig fort mer enn 5 år.

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunen. Oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra SUS må ha høy prioritet for å unngå økonomisk ”smell”. Eldrerådet frykter imidlertid at for tidlig utskrivning av pasienter etter behandling/rehabilitering, fører til utilfredsstillende situasjoner for mange pårørende. Før pasientene utskrives til hjemmet, bør det foreligge en grunndig analyse av pasientens hjemmesituasjon. Vi ser det som uheldig dersom for tidlig utskrivning fører til at også ektefelle/samboer blir påført ekstra belastning som kan føre til sykdom. En slik utvikling vil bare gi ytterligere press på behov for kortidsopphold på sykehjem.

Eldrerådet ser det som svært viktig at det satses på økt aktivitet for hjemmeværende personer. 60+ er derfor et svært viktig og godt tiltak som gjerne kan utvides. Dette vies også oppmerksomhet i rapporten fra IBM. Eldrerådet mener også at det må satses på å få etablert aktivitetsplasser som erstatning for lekeplasser rundt om i byen. Vi mener det her ligger ”helsegevinster”. Krav om aktivitetsplasser må bli innarbeidet i kommunens regelverk for regulerings- og byggeplaner.

Eldrerådet er glad for at IKT-systemene mellom kommunen og SUS nå synes å kommunisere tilfredsstillende med hverandre. Vi er imidlertid bekymret over at kommunens versjon av CosDoc er så gammel at den tilsynelatende forsinker utviklingen av CosDoc på nettbrett, noe som åpenbart ville lette registrering av data i hjemmetjenesten. Eldrerådet ser dette som svært viktig, og håper at systemet snarest kan bli oppdatert til nyere versjon.

Leve hele livet I forbindelse med Samhandlingsreformen, er det viktig å fremme tiltak på et tidlig tidspunkt når helsa ”skranter”. Eldrerådet er opptatt av at hjemmebesøk hos eldre for å avdekke sykdom eller begynnende helseproblemer, blir utført tidlig, slik at tiltak kan bli tilbudt på et tidligst mulig tidspunkt. Vi mener at aldersgrensen for slike besøk bør senkes til maks. 75 år. Dette støttes også av rapporten til IBM. Eldrerådet er imidlertid glad for at personer over 75 år tilbys informasjon på Helsehuset.

Side 2 av 4

82

Frivillighet Eldrerådet er glad for at det nå endelig er ansatt en frivillighetskoordinator. Frivillig arbeid blant eldre må være blant frivillighetskoordinatorens viktigste oppgaver, og vi ser derfor frem til et fruktbart samarbeid med den nye frivillighetskoordinatoren.

Hjemmebaserte tjenester De hjemmebaserte tjenestene er i den situasjonen Stavanger Kommune befinner seg i med hensyn til ventetid på sykehjemsplass, en stadig viktigere del av kommunens tilbud til de eldre. Hjemmesykepleien er relativt god og tilfredsstillende. Eldrerådet mener imidlertid at hjemmehjelp tjenesten fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende. Den kan forbedres og tilpasses Samhandlingsreformen på en bedre måte.

ABI-systemet Eldrerådet har registrert at ABI-systemet er revidert, men mener fortsatt at ABI-modellen snarest, må erstattes av nye finansieringsmodeller som er enklere å administrere og gir større økonomisk forutsigbarhet.

Fysioterapi/Ergoterapi Eldrerådet er skuffet over at det ikke er avsatt penger til en ytterligere opptrapping av denne viktige tjenesten. Stavanger kommune har fremdeles et stykke å gå før man har tilfredsstillende dekning innenfor fysio-/ergoterapi.

Kulturtilbud Eldrerådet er opptatt av at det på alle sykehjem bør være tilsatt en aktivitør. Gjennom årene, har det ved en del sykehjem blitt utpekt en person som ved siden av sine ordinære oppgaver også skal dekke en slik tjeneste. Dette har gjerne vært oppgaver som ikke får prioritet når budsjettene reduseres. Fast aktivitør ved alle sykehjem, må derfor være et krav.

Turveger/universell utforming Eldrerådet har i lang tid etterlyst muligheten for å kunne ”ta seg en pust i bakken” når man legger ut på tur. Det er fremdeles steder langs turveiene hvor det ikke er muligheter for dette. Samtidig må vi også denne gangen etterlyse universell utforming når det gjelder møbler i ute områdene. De fleste møbler som finnes i dag tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Dette bør nå prioriteres.

Tilskudd til Eldrerådet Eldrerådet har gjennom svært mange år fått et tilskudd som tilsvarer det beløp som Kommunen mottar fra Staten til Eldrerådet. Driften av Eldrerådet dekkes i hovedsak fra denne potten, samtidig deles ca. 75 % av midlene ut til byens mange foreninger, lag og ikke minst menigheter som driver aktiviteter for eldre. Dette er midler som tildeles etter strenge kriterier og brukes i hovedsak til drift av disse organisasjonene. I mange tilfeller er dette de eneste inntekter man har. Eldrerådet ber derfor om at dette beløpet ikke må beskjæres, men helst bringes opp til det beløpet som tilsvarer midlene som tildeles kommunen over Statsbudsjettet.

Med hilsen Kåre Walvik leder

Jorunn Lura Jåsund sekretær Side 3 av 4

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

83

PO

ST

PO

.

LT

P. P

.

TA

TA

ST

E N NOR

LT

PO

R TO BE

GE

PO

.

GE

P. P

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as