Mortepumpen NR 4/2016 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2016 40. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Alice Johanne Chauncy-Lie alice.johanne.chauncy-lie@ stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 75 99 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 1. mars 2017 Stoff må være i redaksjonen 25. jan. 2017 Forside: Foto: Njål Vadla. Opplag: 12.200 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri

Kunnskap om demens Ved jevne mellomrom får vi presentert blant annet gjenn om pressen, demenssykdommenes belastninger på enkeltpersoner og på samfunnet. Ikke minst er det de pårørende som i første omgang får oppleve hvilken belastning det kan medføre å ha et dement familiemedlem. Utviklingen av sykdommen kan ha ulik utviklingsgrad og reaksjonsmønsteret hos den syke kan være svært ulikt alt etter i hvilket stadiet sykdommen er i. De pårørende som er i en slik omsorgssituasjon, vet at uten hjelp og kunnskap kan hverdagen bli uholdbar. Heldigvis er det hjelp å få og forhåpentligvis vil den bli enda bedre når Stavanger kommune iverksetter sin egen demensplan gjeldende fra 2017. Dette er første gang det utarbeides en samlet oversikt over kommunens utfordringer, ambisjoner og tilbud til personer med demenssykdom. På side 6 kan du lese mer om innholdet i planen. At det også fra mange andre hold satses på kunnskap om demens viser Helsedirektoratets nye veileder for pårørende. (se s12.) Veilederen fokuserer på det viktige samspillet mellom hjelpeapparatet og de pårørende. Det blir lagt vekt på at pasienten, brukerne og pårørende skal bli hørt og få medvirke ved utformingen av helsehjelpen og gjennomføringen av denne. Vår utfordring er derfor at alle som er i befatning med sykdommen demens, bør lese Helsedirektoratets nye veileder for pårørende. Behovet for hjemmetjenester for demente er stadig økende og vil derfor etter hvert involvere også et økende antall pårørende. Mest mulig kunnskap vil derfor være avgjørende for hvordan samspillet mellom hjelpeapparatet og de pårørende vil bli.

Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN

«Veien blir til mens du går» Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

For ikke så lenge siden hørte jeg på ett av Arkeo logisk Museums mange spennende tirsdagsforedrag. Det var blant annet noe om et funn på Bø i Hå kommune, der i en myr var det funnet noe som skulle vise seg å være barnehodeskaller. Første tanke var: Er det kokosnøtter? «Nøttene» ble vist til Asbjørn Simonsen på Arkeologisk museum med spørsmål om hva dette kunne være. Og han, i samarbeid med en osteolog, kunne konstatere at det var barnehodeskaller, og ikke kokosnøtter. Nok om det. Men hvem er nå denne Asbjørn Simonsen som steller med hodeskaller og slikt? Min nysgjerrighet ble vekket – og noe nølende sa han ja til et profilintervju. Den 77-årige geologen, biologen og palynologen (pollenanalytikeren) har et langt og spennende liv å se tilbake på. Han liker best å kalle seg geograf – en som kan litt om alt – og har alltid gledet seg over å formidle kunnskapen sin til andre.

Asbjørn Simonsen.

Studenten Asbjørn hadde egentlig tenkt å studere til elektroingeniør, men det ble realfagstudier i Oslo og Bergen i stedet. Etter avlagte eksamener i matematikk og fysikk, ble interessen dreiet mot geologi og deretter geografi. Da han flyttet over til Bergen, var det som hovedfagsstudent i kvartærgeologi – «istidsgeologi». Hovedfagsoppgaven handlet om landskapshistorien til Olav H. Hauges rike – Ulvik i Hardanger. Etter avlagt hovedfagseksamen og avlagt eksamen ved pedagogisk seminar i 1963, gikk turen hjem til Stavanger og en lektorstilling

ved St. Svithun skole. Det var den tiden Stavanger skulle skifte fra realskole og gymnas til ungdomsskole og videregående skole. Nytt St. Svithun gymnas ble bygget på Nedre Tjensvoll, men der var det ikke plass til Asbjørn! Skulle han bli ungdomsskolelærer, eller skulle han finne noe annet å gjøre? Asbjørn hadde lest et avisintervju med konservator Odmund Møllerup ved Stavanger Museum. Han redegjorde for planer om et helt nytt arkeologisk museum basert på tverrfaglighet. Blant annet ønsket han å knytte til en vegetasjonshistoriker – en pollenanaly tiker – eller palynolog som det nå heter. Asbjørn 3

forteller: «Jeg troppet opp på konservator Møllerups kontor og spurte om det var så at de trengte en pollenanalytiker. Ja, er du pollenanalytiker? – Nei svarte jeg, men jeg kan bli!» Det ble ordnet med et to-årig forskerstipend, og med god hjelp fra professor Knut Fægri i Bergen ble det et nytt forskeroppdrag i Ulvik i indre Hardanger. Denne gangen med fokus på skogsammensetning og skoggrensevariasjoner gjennom 9000 år. Professor Fægri ville helst at han skulle bli en del av fagteamet i Bergen, men Asbjørn ønsket å bli overført til Stavanger og Stavanger Museum, slik den opprinnelige planen var. Fægri var ikke blid, men forholdet bedret seg gradvis, og det endte med at Asbjørn i mange år ble brukt som sensor i et av Fægris kjernefag. Pollen- og trekullanalytikeren Asbjørns hovedoppgave ved Stavanger Museum var å tilpasse pollenanalysen til arkeologiske problemstillinger, blant annet å belyse gammel virksomhet ved jernaldergården på Ullandhaug. Den gangen som nå var det livlige diskusjoner om hva som var opphavet til navnet Stavanger. «Anger» blir forstått som fjord med trangt innløp, men hva var «staven»? Kunsthistoriker og leder for kulturhistorisk avdeling ved Stavanger Museum, Jan Hendrich Lexow kontaktet Asbjørn. Spørsmålet var om Breiavatnet hadde vært en del av fjorden og når det eventuelt ble ferskvann. Vinteren 1970/71 var svært lang og kald. I 1971 satte Asbjørn og en sivilarbeider i gang med å hogge hull i isen som det året var 40 cm tjukk på Breiavatnet. Prøver av mudderet ble tatt ut og mikro-organismene ble bestemt og tellet. Analysene ga mye informasjon om miljø og kulturpåvirkning rundt Breiavatnet gjennom flere tusen år. Men saltvann hadde det ikke vært siden midt i bronsealderen, så Stavanger-navnet kunne ikke forbindes med Breiavatnet. Fra middelalderen kunne man se at løvskog ble ryddet til areal for intensiv korndyr4

king. Men så kom Svartedauen (1347 – 1351), og landskapet begynte å gro til igjen siden ingen ryddet skog. Byutviklingen startet igjen, og da ble skogen hogget for å gjøre plass til hus som byen trengte i sin næringsutvikling og som folk kunne bo i. I tiden på Stavanger Museum var Asbjørn med på å bygge opp den tverrfaglige avdelingen som siden skulle bli til Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) i 1975. Mange vil finne interessant lesing blant de 39 fagartiklene Asbjørn har skrevet i perioden 1967 – 2013. Og de som leser Arkeologisk Museums tidsskrift «Frá haug ok heiðni» har kunnet glede seg over små populærartikler. Og kanskje Mortepumpens lesere har vært til stede på noen av de mange kåseriene og foredragene han har holdt? Som formidler av forskning engasjerte han seg i Rogaland akademi og har vært knyttet til styrene i Stavanger forelesningsforening og i Roga land Folkeakademier. «Læreren» Et av Asbjørns forbilder er faren, avdøde lektor Sevald Simonsen. Han var en «tusenkunstner», både praktisk og intellektuelt. Innlæring skulle være på den myke måten, ikke med autoritær bruk av pekefingeren. Asbjørn mener det er viktig å bruke de svakeste midlene som behersker situasjonen. For eksempel var det viktig å forstå uteskolepedagogikken som mer enn å bare lære av det man ser. Borte fra klasserommet oppfører elevene seg annerledes i forhold til hverandre. Samspillet dem i mellom blir utvik let, og den gode følelsen av samhold oppstår. Å oppleve noe positivt sammen med andre kan ikke betales med penger. I uteskolen tillates mye og elevene opplever å måtte ta ansvar og bli vist tillit. Farens pedagogikk fikk Asbjørn til å interessere seg for den oppvoksende generasjon og hva som er viktig for å utvikle oss som handlingskraftige samfunnsmennesker. Han har vært ansatt

som lærer ved Nygård skole i Bergen, St. Svithun skole i Stavanger, Sandnes videregående skole og hele tre ganger ved Kongsgård videregående skole. I tillegg var han i åtte år lærer i samfunnsgeografi ved lærerhøgskolen. Med spesiell glede husker han faget «Natur, samfunn og miljø» – et vellykket tverrfaglig prosjekt. Dessverre ble dette faget avviklet på 90-tallet. Senioringeniøren i Statoil I 1985 – i en tid da Statoil trengte mange typer fagfolk, fikk Asbjørn tilbud om å ta en tre års intern utdanning til reservoaringeniør. Mye var kjekt i den tiden. Gleden var stor da han oppdaget at ganske alminnelige oljeingeniører var svært miljøbevisste. Sjelden hadde han vært med på så kvalifiserte miljødiskusjoner, der ulike fagfolk respekterte hverandres kunnskap. Han møtte mennesker på den gode måten. Aksjonisten Når det skal reageres i verdispørsmål, er fellesskapet det beste og jobbe anonymt det kjekkeste, sier Asbjørn. Det gjelder å finne «sammensvorne» og danne aksjonsgrupper. Han har mange minner som aksjonist, og det har vært mange viktige aksjoner. Noen kan nevnes som • motstand mot å legge Kannikbekken i rør (1971) • motstand mot å ødelegge flotte naturområder i Ryfylkeheiene i forbindelse med Ulla-Førre utbyggingen (1974 – ) • Alta -aksjonen i 1970 årene da Asbjørn var vararepresentant for Inger Lise Skarstein i styret for Norges Naturvernforbund

I tillegg har Asbjørn engasjert seg i Framtiden i våre hender og i Rogaland naturvern. Og ikke minst er han stolt av å ha vært med på å etablere den første alternative oljedebatten i Stavanger sammen med blant annet nå avdøde Helge Ole Bergesen. Denne alternative oljekonferansen fikk stor pressedekning både i inn- og utland og førte til at miljøaspektet kom inn i debatten om olje- og gassutvinning for alvor. Det krevde mye å følge med på hva statlige myndigheter hadde av planer i 70-årene. Verken fylkesmannen eller fylkeskommunen hadde egne miljøvernavdelinger. Hva som forgikk, måtte de orientere seg om i Norsk Lysningsblad og i dagspressen. Det var bare en ansatt i Miljøverndepartementet som de kunne kontakte for å få opplysninger om planer. Langs veien Asbjørn tillater seg å reflektere litt over veien han har gått og veien videre. Han tenker tilbake på alle tilfeldighetene som har styrt valgene han har gjort. Den røde tråden er at vi må gjøre vårt for at vi tar vare på kunnskapen om hva som er godt for menneskene og miljøet vi er avhengig av. Geografen, friluftsmannen, miljøvernforkjemperen og formidleren ser framover og lever fortsatt i håpet om at arealplanleggerne i større grad skal ivareta kunnskapen som finnes. Og i ngen må glemme at menneskene er mer enn arbeidskraft! Og fortsatt er det slik at veien blir til mens du går. Ved skillene må alle gjøre sine valg.

567

Vi vil delta! Stavanger kommune får egen demensplan Tekst: Geir Johansen Blidensol sykehjem.

Den 6. september behandlet Kommunalstyret for levekår Stavanger kommune sin demensplan. Planen er nå til høring hos aktuelle virksomheter og organisasjoner. Det er planlagt andre gangs behandling i desember 2016 og etter det vil planen tre i kraft gjeldene fra 2017 til 2020.

Dette er første gang det utarbeides en samlet oversikt over kommunens utfordringer, ambisjoner og tilbud til personer med demenssykdom. Arbeidet med planen startet høsten 2014 og har involvert flere grupper i og utenfor kommunen. Demens er et så vidt sammensatt og komplekst tema at det krever bidrag fra mange ulike fagfelt. I forbindelse med behandlingen av planen har Mortepumpen hatt en samtale med rådgiver Heidi H. Nedreskår, som er ansvarlig for ferdigstillelsen av planen. Utfordringer Demens er en fellesbetegnelse for en rekke hjernesykdommer som har det til felles at de 6

leder til hukommelsesproblemer. Demens rammer i overveiende grad eldre mennesker, men også yngre kan få demenssykdom selv om det er mer uvanlig. I sammenheng med demenssykdom regnes de som er under 65 år som yngre. I tillegg til hukommelsesproblemer og vansker med å orientere seg kan sykdommen påvirke personligheten og gi opphav til psykiske og atferdsmessige tilleggsproblemer. Stavanger hadde i 2015 2042 personer med demens i følge nasjonale tall for forekomst, og antallet kan øke til 2309 i 2020 og 3196 i 2030. I tillegg kommer det faktum at mange med sykdommen ikke er utredet og diagnostiserte. Ingen vet hvor mange dette dreier seg om, men det er

grunn til å anta at en betydelig gruppe med personer med demenssykdom ikke får tilrettelagt tjenestetilbud fordi de ikke har fått diagnose, og heller ikke er i kontakt med hjelpeapparatet. En av utfordringene som kommunen har er å få kontakt med personer som har fått en demensdiagnose. Mange som får demensdiagnose har ikke behov for tjenester fra kommunen i den første fasen, og de får ofte ikke annen hjelp fra kommunen. I løpet av en tid vil sykdommen utvikle seg og i en del tilfeller blir ikke hjelpebehovet kartlagt tidlig nok fordi kommunen ikke kjenner til brukeren. Helse- og sosialkontoret ønsker å komme i tidlig kontakt med alle personer som har fått en demensdiagnose slik at de kan få en fast person å forholde seg til (en koordinator). På denne måten ønsker kommunen å kunne gi korrekt informasjon og tilby tilpassede tjenester når brukeren er klar for det. En fast koordinator vil også kunne være en trygghet for de pårørende som da vet hvor de kan henvende seg når de har spørsmål. Personer som har en demenssykdom, men som mangler diagnose går glipp av tjenester og tilbud som er tilpasset demente. De har behov for aktiviteter og samvær med andre som er tilpasset sykdomsutviklingen. Mange kan ha glede av ulike hjelpemidler og velferdsteknologi. Da er det viktig at hjelpemidlene blir introdusert på et tidlig tidspunkt mens brukeren ennå har ressurser til å lære ny teknologi. Tilbud som Hverdagsglede og Aktivitetsvenn fra Skipper Worse er lavterskeltilbud for personer med demenssykdom, og som kan bidra til et mer aktivt liv særlig i den tidlige og moderate fasen av sykdommen. Dette er tiltak som en kan delta i uten vedtak fra helse- og sosialkontor eller lege. Tjenestetilbud Personer med demens har ulike demensdiagnoser og er i ulike stadier av sykdommen. Det er derfor av stor betydning at tjenestene er differensierte og har tilbud som passer til den enkel-

Rådgiver Heidi H. Nedreskår.

te bruker. Stavanger har som mål at flest mulig skal klare seg selv og bo hjemme så lenge som det er ønskelig og forsvarlig. Tilbudet må derfor utvikles på et vis som bidrar til at tjenestemottageren får bruke sine ressurser og som bidrar til best mulig livskvalitet og selvstendighet hos pasienter og pårørende. Det drives i dag et utstrakt arbeid på flere nivåer. Stavanger samarbeider med sykehuset og fastlegene for å sikre at alle demente får et tilbud på et tidligst mulig stadium. Dersom legen får fullmakt av brukeren kontakter legen det lokale helse- og sosialkontoret som registrerer pasienten. Derfra tar koordinator kontakt med brukeren med tilbud om veiledning, tilpasning og assistanse slik at brukeren kan klare seg selv på best mulig vis. En annen fordel med en fast koordinator er at pårørende og bruker slipper å lure på hvor en skal henvende seg. I tillegg får kommunen oversikt over en gruppe som vanligvis forblir uregistrert og uten tilrettelagt tjenestetilbud. Å differensiere tilbudet er et viktig mål for kommunen. Grovt sett så kan sykdomsbilledet deles i tre faser: A) Udiagnostisert, ca. 3 år B) Tjenester i hjemmet, ca. 3 år og C) På institusjon, ca. 2 år. Et standard forløp er dermed på 7

ca. 8 år og det sier seg selv at det er svære variasjoner i utfordringer og behov i løpet av denne perioden. Det finnes en rekke tiltak som kan gjøre tilværelsen enklere som tilpassede kalendre, medisindispensere, GPS «Global Positioning System», identitetskort osv. og som kan gjøre at en klarer seg på egenhånd. Videre kan korrekt kosthold og trening forsinke utviklingen av sykdommen. Veien videre Det er ingen hemmelighet at Stavanger kommune får trangere rammer i de kommende årene og spørsmålet er hvordan dette skal kombineres med et bedre tilbud til personer med demens. Derfor vil samarbeidet med de frivillige bli enda viktigere i fremtiden. Tidlig diagnose og tiltak er også viktig og det er et mål å nå flere i gruppen «yngre demente». Pårørende spiller en stor rolle og det er avgjørende at de får den nødvendige hjelpen og støtten. Det finnes egen pårørendeskole som avholdes hvert semester med juridisk, medisinsk og praktisk informasjon. Det

er også en demensskole for demente i tidlig fase som holdes av SUS og Kompetansesenter for eldremedisin (Sesam). Ved skolen får de undervisning i en rekke ulike temaer samtidig som de møter andre, får dele erfaringer og lære om hvordan de skal takle hverdagen. Dagtilbud vil spille en større rolle og det er et uttalt mål at sykehjem skal forbeholdes de med de største behovene. I dette ligger det også en erkjennelse av at de aller fleste faktisk vil bo i egne hjem og det er kommunens oppgave å understøtte dette ønsket. Det er også økonomisk rasjonelt å la personer med demens bo i egne hjem. Ser en på kostnadsfordelingen gjennom det totale sykdomsforløpet, så utgjør hjemmesykepleie 20 %, og opphold i sykehjem 60 %1. Avslutningsvis peker Heidi Nedreskår på verdien av å foreta valg mens en fremdeles er i stand til det. Dette kan være testamente, ønsker om behandling, hvor en vil bo o.l. Dersom man selv ikke tar disse beslutningene og skriver dem ned, så er det andre som gjør disse valgene for en på et senere tidspunkt.

Andel av et typisk sykdomsforløp på 8 år. Resterende kostnadene er opphold på sykehus: 11 % og andre utgifter: 9 %. Totale kostnader pr. dement utgjør 2,9 mill. kr. Se rapport «Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens» (REDIC) kortversjon november 2015.

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2017 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2017 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre. Utgivelsesplan 2017: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

25. januar

26. april

30. august

1. november

Utgivelsesdato

1. mars

1. juni

26. september

5. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 1. mars 2017. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2. 8

Med Hinnasenteret til Røros 1.–9. august 2016 Tekst: Eva Skavhaug

1. august. Hinna – Fagernes Det regner. Sverre Haga AS sin buss er klar til avgang fra Hinna kl. 07:50. Målet for reisen er Røros. Ved rattet sitter Ernst Magne Haga. Anne Lise Kvernsmyr er reiseleder. «Alt mulig mannen» Ole Kåre Kvernsmyr er også på plass med «butikken» og sine muntre replikker. Med dette «mannskapet» føler vi oss trygge. Vi skal med ferja fra Mortavika, videre i retning Hardanger, over Hardangervidda og Golsfjellet før vi kommer til Fagernes hvor vi skal overnatte. Vi får også tid til å se oss litt om på stedet. 2. august. Fagernes – Røros Etter Beitostølen er det Valdresflya som står for tur. I dette flotte fjellandskapet gikk rein og beitet. På Randsverk hadde vi en pause. Her svinger vi av mot Heidal, bygda som blir kalt «Norges største levende museum». Her holdes

tradisjoner i hevd både når det gjelder byggeskikk, håndverk og håndarbeid. Fortsatt er det seterdrift her. I forbifarten ser vi rafting. Den ville elva Sjoa er verdenskjent da den har varierende nivåer og vanskelighetsgrad. Vi kommer ned på E6, passerer Kringen med støtte, som viser Sinclair’s grav fra slaget i 1612. Etter Otta og Dombås inntar vi medbrakt lunsj på en trivelig rasteplass på Dovrevidda. Ved Hjerkinn tar vi av fra E6 mot Folldal og ser Eysteinkirken, som ble reist 1963 – 1969. Kirken har navn etter kong Øystein. Det har vært en kirke tidligere her på vidda, men det er usikkert hvilket årstall. Etter Folldal og Tynset kommer vi til Røros kl. 16:30. Vi skal bo 3 netter på Hotel Røros. 3. august. Røros – Ratvolden Lokal guide skal vise oss bergstaden Røros, kjent for tidligere gruvedrift og Falkbergets skildring av livet på Røros. Trehusbebyggelsen er godt 9

bevart. I dag er det ca. 3 700 innbyggere på Røros. Her er butikker og verksteder og folk bor og arbeider i de gamle husene fra 1600-tallet. Det er boplikt i byen. Bergmannsgata var industrigata som førte til smeltehytta. Alle hus hadde gardsrom med stall og fjøs. Vi kunne også se hustak dekket med slagg, avfall fra metallsmelting. Her hadde de betalt jobb og eide gård og grunn. Røros Kobberverk ga arbeiderne 4 uker fellesferie og 1 dag i uken fri til å arbeide med jordbruket. Proviantskrivergården hadde forsyningsplikt til kobberverket. I 1646 utstedte Christian IV privilegiebrev, noe som var nødvendig for å komme i gang med regulær drift av kobberverket. Kjerkgata ble planlagt i sammenheng med kirken, som ble innviet 15. august 1784. Kirken er en åttekantet steinkirke med 1600 sitteplasser, en av landets største kirker. På tre av sidene på tårnveggene kan en se kobberverkets symbol, som består av feisel, bergjern og av kobberets alkymistiske symbol. Det var Røros Kobberverk som betalte kirken. De originale fargene med blågrå marmorering av treverket i galleriene og på alterveggen ble gjeninnført i 1959. Det var Hans Aasen fra Herjedalen som oppdaget kobbermalmen da en rein sparket vekk noe mose slik at kobbermalmen kom til syne. I 1769 bodde 2000 mennesker på Røros, 18 hadde tilknytning til kirke og skole, 63 til håndverk. Disse var også i tjeneste hos kobberverket. 499 verksarbeidere sammen med familier utgjorde over 1000 personer, resten var bønder. Barnearbeid ble forbudt i 1915, men Røros kobberverk fikk unntak. Mange familier hadde så liten inntekt at de ikke hadde nok til livets opphold og var avhengig av barnas inntekter. 10 – 12 åringer vasket og sorterte malmen. Smeltehytten har vært årsak til 89 branner fra 2. verdenskrig og fram til 1989. Nå har Røros samarbeid med Herjedalen ved brann- og redningsaksjoner. Circumferensen er en sirkel som ble fastsatt rundt et visst område med en bestemt radius, i dette tilfelle rundt kobberverket. De som bodde innenfor sirkelen 10

hadde plikt til å arbeide for Kobberverket mot en viss lønn. Det er 40 gruver rundt i fjellet her. Vi skal til Ratvolden ved Rugelsjøen, Falkbergets hjem, som nå er museum og eies av Røros kommune. Det er registrert 19 000 gjenstander fra gården. En guide fortalte fra Falkbergets liv fra han vokste opp i Trondalen og som 7 åring begynte å arbeide i kobbergruvene og om hans diktning og samfunnsengasjement. I sene kveldstimer skal vi følge Elden – spelet, dramaet som utspiller seg med slagghaugene som scene, da 10 000 svenske soldater skulle ta Norge, men mislyktes. I uvær over grensefjella mot Sverige frøs 3000 soldater i hjel i en snøstorm. «Elden» lyser i slagghaugene mens musikkspillet toner ut ved midnatt. 4. august. Røros Denne dagen har vi til egen disposisjon. Vi tar en tur ut i den fargerike byen. 5. august. Røros – Lillehammer Kl. 07:45 reiser vi fra Røros. Det er 5 grader og lettskyet. Etter ca. 35 km kommer vi til Synnervika hvor båten Fæmund II har avgang kl. 09. Bussen tar landeveien fatt og henter oss på Femundshytten. Femunden er 60 km lang og er inngangsporten til Femundsmarka, som ligger på begge sider av sjøen. Landskapet speiler seg i den blanke vannoverflaten, vi nyter synet av de flotte omgivelsene. Vi skal besøke Femundshytten, som ligger i Circumferensen, et område som ble gitt av Kong Christian 4. for å sikre råstoff og arbeidskraft til driften av smeltehytta. Femundshytten kom med på UNESCOS verdensarvliste i juli 2010. Etter en kort spasertur opp bakken fra båten blir vi mottatt av Tommy, som driver stedet nå. Svigerforeldrene hans bor her. Kona hans hadde drevet gården i 5 år da hun ble syk og døde. Hovednæringen nå er turisme. Han tar oss med til sauefjøset, som nå er serveringssted. De leier også ut hytter. På veggen henger skinnet av den siste kua på går-

den. Mens Tommy forteller fra gårdens historie og livet der, kommer en smilende vertinne, hans nye kone, inn og står for serveringen. Femundshytten var opprinnelig en smeltehytte (Femund Hytte) fra 1739. Smeltehytten var i drift i nesten 90 år, så lenge det var skog å ta av. 1978 fikk gården strøm, noe som gjorde arbeidet for husmora lettere. I 40 år søkte de om å få bygge vei fram til Femundshytten. Da de endelig fikk tillatelse, og veien sto ferdig i 1998, betalte innbyggerne veien selv. Vertinnen inviterte oss inn i stua. Der var det tømra vegger. Utstoppa dyr og fugler prydet ett hjørne av stua. Gamle ting var bevart. Vi fikk inntrykk av at folk trivdes her på gården, hadde det godt og var glad for hvert fremskritt som hadde gjort livet lettere for dem her i ødemarken. I det vi drar videre med bussen, står folket på gården og vinker til oss. Etter hvert kjører vi gjennom et landskap hvor skogbunnen er dekket med gråhvit reinlav, grønn lyng med rød-lilla blomster, store grå steiner og ei og anna furu bortetter. Et flott syn. Etter å ha passert Koppang kjører vi Birkebeinerveien og passerer Sjusjøen. Mye av veien ligger over tregrensen. Her er store vidder med snødekte topper i bakgrunnen. Vi skal bo 2 netter på et hotell i sentrum av Lillehammer. Byen fikk bystatus i 1842. Her har de drevet med handel tilbake til 1300 tallet. I gågata er det gammel trehusbebyggelse. Her er det moderne og spennende butikker med variert vareutvalg og forskjellige arrangement for enhver smak. 6. august. Lillehammer Vi besøker OL-anleggene fra 1994. Her får vi se skihoppere i aktivitet. Etterpå valgte noen av oss å gå av bussen ved Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem fra 1919 til hun døde 1949. En guide fortalte fra hennes liv og virke. Etterpå vandret vi ned til sentrum. 7. august. Lillehammer – Fefor Vi reiser fra Lillehammer. Første stopp er Aule-

stad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Her hadde vi omvisning med guide. Fra Skeikampen fulgte vi Peer Gynt veien. Lunsjpause hadde vi ved Fagerhøy inne på fjellet. Vi skulle overnatte på Fefor Høyfjellshotell, som ligger 930 m.o.h., i Peer Gynts Rike, med flott utsikt. Hotellet ble åpnet i 1891. Kvelden skulle vi tilbringe med Peer Gynt Spelet, et modernisert spel som foregår på friluftscenen ved Gålåvatnet 777 m.o.h. Mens publikum satt og småhutret, med lag på lag med klær og pledd kom Peer (Mads Ousdal) på vannski bak en båt i stor fart inn mot stranda. Temperaturen i vannet var 7-8 grader! Arve Tellefsen spilte musikk av Edvard Grieg. Proffe skuespillere og amatører deltok i forestillingen. Ved midnatt var vi tilbake på hotellet hvor vi fikk servert nattmat. 8. august. Fefor – Voss Vi kjører Jotunheimveien mot Bygdin, passerer Beitostølen før vi tar av mot Ryfoss hvor vi kommer inn på E16, fortsetter etter hvert langs foten av Filefjell. Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal er 24 509 m og den lengste i verden. Den er den første i verden med renseanlegg, som fjerner både støv og nitrogendioksid. Tre partier med lyssetting med farger kvikker opp i den ellers grå, lange ferden gjennom tunnelen. Etter Lærdal, Aurland, Flåm og Gudvangen kommer vi til Voss. 9. august Voss – Hinna Vi våkner til melding om stengte veier og innstilte ferjer. Tross dystre værmeldinger før turen til Røros, var vi heldige helt til vi nærmet oss Vestlandet. Her var det stor vannføring i elver og fosser og regnet hølja ned. Det var stengt vei i Granvin på grunn av rasfare. I stedet fikk vi oppleve en smal, svingete vei gjennom flott natur langs Granvinfjorden. Det var mange små fosser i de bratte fjellsidene. Heldigvis roet været seg. Vi kom til Hinna med gode minner fra en trivelig tur. 11

Viktig informasjon for pårørende til demente Demensomsorgen og Helsedirektoratets nye veileder for pårørende. Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal I veilederen for pårørende som snart kommer, blir blant annet grunnleggende etiske prinsipper nevnt. Det blir lagt vekt på at pasienter, brukere og pårørende skal bli hørt og få medvirke ved utformingen av helsehjelpen og gjennomføringen av denne. Det finnes mange studier om forholdet mellom helsearbeidere, pasienter og deres pårørende. Denne gangen har vi festet oss med en studie referert til i Geriatrisk sykepleie nr 2/2016: «Pårørendes erfaringer med kommunal hjemmetjeneste til personer med demens». Forfatterne er demenskoordinator i Trysil kommune, Vera Kristin Lumkjær Nordhagen og professor v/Senter for klinisk sykepleierforskning, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Venke Sørlie. Dataene er hentet fra en kvalitativ studie der 4 pårørende (tre sønner og en datter) deler sine tanker med forskerne. Informantene hadde lang erfaring med hjemmetjenesten (over 5 år) og bodde i samme kommune som den hjemmeboende demente. Da hjemmetjenester for demente øker mer og mer (av alle mottakere av hjemmetjenester over 75 år, har 41,2 en demenssykdom), vil forholdet til hjemmetjenesten angå et økende antall pårørende. Fortellingene til de pårørende resulterte i en inndeling av helsepersonell i 3 kategorier pleiere. Det var de synlige pleierne, de usynlige og de tilgjorte. I tillegg var det sentralt å fortelle om virkningen av mange pleiere pr. pasient. Med de «synlige» pleierne er det grunn til å tro at intensjonen med Helsedirektoratets veileder er mulig å følge opp.

mente og pårørende, de spiser sammen av og til, prater og hygger seg. Og de kan gjerne gå en liten tur. De ser også at behov kan endre seg og tilpasser omsorgen etter det. Slik får pårørende tillit til pleiere som er åpne for dialog, lytter og viser forståelse for deres bekymringer. I en slik situasjon opplever pårørende at de er en ressurs for hjemmetjenesten og dermed bidrar til forbedringer.

De synlige pleierne «De synlige pleierne», ofte de eldre, yter det lille ekstra. De makter å vise omsorg både for den de-

Tilgjorte pleiere «De unaturlige blide» virker påtatte og lite tillitsvekkende. Det prates og prates på møter uten at

De usynlige pleierne «Usynlige» pleiere fører ofte til at pårørende ikke forstår hvordan tjenesten er organisert. De etterlyser samtaler og møtepunkter. Hjemmetjenesten spør ikke om tidligere sykdom hos den demente og/eller familiære forhold som kan ha betydning for pasientens helse og velvære. De pårørende opplever at informasjonen og beskjedene de gir, ikke når fram, selv om det gjentas. En pårørende sier: «Jeg er usikker på om det er noe vits i å prøve og samarbeide». Usikkerheten knytter seg også til om hjemmetjenesten vil foreta seg noe dersom de observerer endring hos den demente, og om de pårørende vil bli kontaktet. «Uten møter og dialog blir det umulig å kjenne trygghet og tillit». De pårørende blir også usikre på hvordan dokumentasjonsplikten og innsynsretten i pasientjournalen praktiseres. Mange år med «usynlige pleiere» gjør at eventuelle møter blir ubehagelige. «Pleierne virker brydde, forlegne og utilpass med min tilstedeværelse».

det fører til noe som helst. Så snart pårørende stiller spørsmål eller har motforestillinger, går den «blide» lett i forsvar. Situasjonen blir uverdig. Mange pleiere Mottakere av hjemmetjenester opplever ofte at det kommer mange forskjellige pleiere. Da er det grunn for å spørre om den demente og pårørende blir møtt, sett og hørt. Og blir da tjenestetilbudet tilfredsstillende? Blir helsehjelpen forsvarlig slik loven definerer forsvarlighet? Klarer for eksempel «de mange» å se endringer i pasientens helsetilstand? Med mange, og dermed ofte ukjente hjelpere, kan det lett skje at den demente vegrer seg for å ta i mot hjelp. Pasientene kan også bli urolige når de stadig får de samme spørsmålene fra «de mange». Og hva med å organisere seg bedre med for eksempel en korg til det som trengs, slik at «de mange» slipper å bruke tid på å lete og lete hver gang de er på besøk. Studiens konklusjon Studien slår fast at en demenssykdom truer personens identitet og kontinuitet i livet. Det blir understreket at pårørende har vært og er en del av kontinuiteten i livet til den demente. Følgelig er det avgjørende at det er gjensidig tillit mellom

den demente som trenger omsorg, pårørende og helsepersonell. En slik tillit er avhengig av god kommunikasjon, kompetanse (og hos pårørende), ærlighet og pålitelighet. Tillit betinger også en åpenhet og dialog, samt at pårørende og pleiere blir kjent med hverandre gjennom jevnlige samtaler. Konklusjonen er at den gode omsorgen og pasientens verdighet står på spill om helsepersonell ikke ser eller forstår betydningen av at pårørende involveres til beste for den demente. For at pårørende skal ha en reell mulighet for deltakelse, må hjemmetjenesten invitere til dette. Tjenestens ledere må legge til rette for gode relasjoner og være åpne for samarbeid både med den demente og pårørende. De «usynlige og tilgjorte pleierne» må følges opp – og nok en gang må det søkes løsninger som gir færre hjelpere på besøk i det enkelte hjem. Med andre ord: Alle bør lese Helsedirektoratets nye veileder for pårørende. Veilederen med sine etiske prinsipper kan være til hjelp, slik at alle parter kan gjøre hverandre gode og gjensidig skape den nødvendige tilliten. Her har «de synlige» pleierne et viktig budskap å bringe til torgs og være et eksempel for andre. 13

– Det handler så ofte om å være tosom… Tekst: Hinnasenteret, Berit Halvorsen, senterleder Eldre og enslige har minst sosial kontakt. Levekårsundersøkelsen fra 2015 slår fast at de aller fleste har en nær fortrolig i livet, men eldre og enslige mangler dette i større grad enn andre grupper. Dette er nok noe de fleste enslige kan kjenne seg igjen i, men andelen som har lite kontakt med venner er høyere jo eldre man er. Hinnasenteret ønsker å starte opp et tilbud som går konkret til disse enslige. Vi tenker at et sosialt fellesskap kan føre til gode vennskap og dermed beskytte mot opplevelsen av ensomhet i samfunnet vårt. Det begynte med at Kari Agathe Lode ble spurt om hun hadde forslag til nye fritidsaktiviteter på Hinnasenteret. Den første tanken var at det i utgangspunktet var tilbud for de fleste, men så fikk hun plutselig ideen om sosiale treff for enslige. Dette på grunnlag av egen erfaring og livssituasjon. Hun og hennes avdøde mann Torger har flyttet mye rundt i forbindelse med hans jobb, noen perioder også i utlandet. Han jobbet mye og hun var ofte alene. Hun vet hva det vil si å kjenne seg både ensom, fremmedspråklig og alene der det ofte forventes å være to. – Da vi bodde i Amerika husker jeg de var så flinke til å ta initiativ med å engasjere seg i nye grupper og opptatt av å finne nye vennskap når de ble alene eller skilt. Når man kommer litt opp i alder vet vi at både ektefeller og venner kan falle bort. Det er heller ikke uvanlig å oppleve seg tilsidesatt når man plutselig blir alene. Jeg spør om hun tenker at det å være enslig er det samme som å være ensom? – Nei, det er subjektivt. Noen kan kjenne seg ensom selv om man har mange rundt seg, svarer hun. – Men det er viktig å ha møtesteder der vi som er alene kan være sosiale og møte andre i lignende situasjoner. Det vil alltid være en mulighet for at noen av de man møter, kan bli en del av et nettverk man også kan benytte seg av i andre sammenhenger. For eksempel gå eller reise på turer, gå på teater eller rett og slett få utvidet venninneflokken. Hva om da ektefellen er boende fast på sykehjem, er man ikke da også på en måte alene? Dette har Kari Agathe også erfart og det er selvsagt at disse ønskes velkommen. 14

Å være enslig trenger ikke å være det samme som å være ensom, sire Kari Agate Lode.

Hun har sagt seg villig til å «lede» det nye tilbudet vårt, men hun ønsker at det skal være et uforpliktende fellesskap. – En arena der man kan få komme å være sammen uten fast program og i realiteten uten en leder. Sosiale treff for enslige blir tirsdager fra kl. 11.30 med oppstart 10. januar. 31. januar har vi også oppstart av turgruppen vår på tirsdager kl. 10:00, og dersom man i forkant ønsker å være deltaker i turgruppen, er det mulighet for å rekke tilbake til lunsj og treff. Hinnasenteret kurs- og aktivitetssenter er en ideell organisasjon. Vi ønsker å være et møtested der eldre og trygdede kan komme sammen i et fellesskap, basert på forskjellige typer kurs og aktiviteter. På et slikt møtested er man med på å skape større trivsel og livskvalitet både i eget og andres liv. Så mange som 200-250 pensjonister og trygdede fra distriktet besøker senteret ukentlig. Flere av dem driver sitt frivillighetsarbeid ved å lede og legge til rette for aktivitetstilbudene våre.

– Årets Pensjonist 2015 Bengt Frithjof Røymstad Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Prisen ble overrakt av varaordfører Bjørg Tysdal Moe på Eldrerådets feiring av den internasjonale Eldredagen 1. oktober. Bakgrunnen for tildelingen var hans 15-årige frivillige innsats på Øyane sykehjem. På Hundvåg og Rosenberg er Bengt Røymstad en kjent mann, men for Stavangerfolk for øvrig er han heller en ukjent person. Av dialekten forstår vi at årets pensjonist ikke er rogalending. Han kom til distriktet i 1982 som ukependler mellom Moss og Stavanger. Moss verft hadde vært hans arbeidssted i alle år. Rosenberg het den gang Moss-Rosenberg verft og det var i den forbindelse at han i perioder arbeidet i Stavanger. Etter noen år med pendling søkte han overføring til Stavanger og ble fastboende på Hundvåg fra 1988. Med bakgrunn som rørleggerformann og serviceingeniør på Moss verft videreførte han sitt fag på Rosenberg. I Moss var han med å bygge mange nybygg. På Rosenberg var det på den tiden slutt med nybygg. Derimot var det mange ombygginger og vedlikehold. Han husker spesielt godt en gammel ferge som Stavangerske kjøpte fra England, MANGS tror jeg den het, forteller Bengt. Under ombyggingen hadde han ansvaret for alt rørleggerarbeid om bord. Husker også at dette kjøpet ikke var særlig vellykket for Stavangerske. Bengt Røymstad pensjonerte seg i en alder av 63 år og forlot arbeidsplassen 31.12.1999! Tiden på Rosenberg har vært spennende og utfordrende. Som inspektør har han fulgt reparasjonsarbeid og nybygg i inn- og utland. Stureterminalen og Kårstø er ikke ukjente anlegg for Bengt. En tid var han på plattform. Da Snorre plattformen ble bygget ved et verft i Italia, var han der og i 1998 ble det et år i Baku. Det ble en noe brå overgang å bli pensjonist og han gikk lenge og tenkte på hva han skulle ta seg til – noe meningsfylt. En kompis tipset han om Øyane sykehjem, de trengte frivillige medarbeidere. Det tok imidlertid et år før han mannet seg opp til å ta kontakt. På Øyane sykehjem ble han tatt vel imot og med sin praktiske bakgrunn fra Rosenberg var det naturlig at

han i hovedsak ble vaktmesterassistent. I tillegg kjørte han tur med beboerne i sykehjemmets minibuss, fulgte de som hadde behov til lege og tannlege etc. En onsdag i måneden var det middag med påfølgende dans. Da var Bengt en populær mann som bød opp damene til dans. Dans var ikke ukjent for Bengt, Han og venninnen Olaug hadde vært medlemmer i Bore Folkedans i over 20 år. På Øyane har de ca. 70 frivillige på sykehjemmet. Han tror den gode rekrutteringen skyldes det spesielle «Øysamfunnet». Folket føler ansvar for sitt sykehjem. Bernt Røymstad er en sprek 80-åring. For ikke så mange år tilbake gikk han og kompisen Tor Lode (nå død) lange turer på opptil 9 timer i nære byområder og ble derved lommekjent. Mandag og torsdag var han instruktør for rosenbergpensjonistene fra kl. 09.00. Da er det 20 minutter linjegymnastikk og 10 minutter styrketrening på matte. Innimellom tar han seg en svømmetur. Badesesongen hans er fra mai til oktober! For tiden er han litt indisponibel. En kneoperasjon ble ikke helt vellykket, så han bruker mye tid hos fysioterapeuten. Jobben som skipsrørlegger har gitt slitasje i skuldrene. Et skulderledd er skiftet tidligere og snart skal det andre skiftes. Så når han har fått alle reservedelene på plass, er det på’an igjen.

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe sto for overrekkelsen av pensjonistprisen til Bengt Røymstad.

Hverdagsrehabilitering – noe for deg? Tekst og foto: Åse Wick, sykepleier i Hverdagsrehabilitering Stavanger kommune

Hverdagsrehabilitering er en del av Stavanger kommune sin eldresatsing, og er et gratis tilbud som gis til personer over 60 år som av ulike grunner har vansker med å utføre diverse aktiviteter. Faggruppen består av sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til en hjemmetrener som gir daglig oppfølging i cirka fire uker. Vi vektlegger at du er motivert og viser vilje til egeninnsats, og du er selv med på å sette opp mål for perioden. Treningen går ut på å få veiledning og øvelse i å gjennomføre oppgaver som har blitt utfordrende. Eksempler på aktuelle aktiviteter kan være å komme seg ut og gå tur, bli tryggere når man går i trapp, klare å stelle seg selv eller lage mat, ta bussen eller handle igjen. Berit Helene Kristiansen (78) er en av de som har benyttet seg av tilbudet om Hverdagsrehabilitering. Hun har revmatiske plager, og har mye smerter som fører til utfordringer i hverdagen. Hun har tidligere vært i Altea på rehabiliteringsBerit Helene opphold, og har nå vært i Kristiansen. kontakt med Helse- og sosialkontoret for å søke om nytt opphold. I forbindelse med det fikk hun også informasjon om Hverdagsrehabilitering, og valgte å takke ja til det da hun syntes at det hørtes ut som et godt tilbud for henne. Berit ble kontaktet av terapeut og hjemmetrener, og fikk spørsmålet «Hva er viktig for deg?» For Berit var det viktig at hun ikke ble sittende i ro, og hun ville bli sterkere i beina slik at hun kunne klare å gå bedre blant annet i bakker i 16

Det er viktig å ikke bli sittende i ro.

nærområdet. Etter å ha satt seg mål ble det utarbeidet en plan og et treningsprogram, og hun fikk daglig oppfølging av hjemmetrener til et fast klokkeslett i fire uker. Hvilket utbytte hadde du av Hverdags rehabilitering? «Jeg er veldig glad for at jeg fikk daglig oppfølging, og dette kjentes motiverende og førte til at jeg presset meg litt ekstra. Det var en viktig drahjelp for å komme i gang, og det var positivt å få øvelser som jeg selv kunne gjøre hver dag. Jeg skulle gjerne hatt noen som kom hver dag også videre for å motivere meg.»

Vil du anbefale dette til andre? «Absolutt, dette er et fantastisk tilbud! Jeg har fortsatt smerter og plager, men det er nå mye lettere for meg å gå i trapper, og jeg har kommet i gang med å trene mer på egen hånd. Dette har utelukkende vært positivt å være med på!» Ved økende alder kan daglige gjøremål bli stadig mer utfordrende. Det er veldig lett å gå i den «fellen» at man tar imot mer og mer hjelp fra pårørende og andre når noe blir vanskelig. Det kan for eksempel være at de tar med seg posten inn, handler for deg og overtar klesvask, matlaging og andre gjøremål. Tanken bak dette er god, men faren er at du da blir mer passiv og stillesittende. Resultatet blir at du kan miste evnen til å gjøre flere av disse tingene på egenhånd.

Tren også på egenhånd.

Det er en del ting du kan gjøre selv i en slik situasjon. Det kan for eksempel være å handle færre ting hver gang du handler for å unngå tunge løft, ta ut søppel daglig i stedet for å samle opp mange tunge poser, gå litt i trappen hver dag i stedet for å ta heisen. Enkle, men effektive øvelser for å styrke beina er å reise seg opp og ned fra stol, gå opp på tå, ta knebøy og høye kneløft. Disse øvelsene kan du gjerne gjøre flere ganger daglig. Hvis du kjenner at dette blir for vanskelig å ta tak i på egen hånd og du ønsker hjelp til å komme i gang, så kan Hverdagsrehabilitering være et godt tilbud for deg. Kontakt ditt lokale Helse- og sosialkontor for å få vite mer og eventuelt søke om Hverdagsrehabilitering!

Gå litt i trapper hver dag. 17

En motorsykkeltur for nesten 50 år siden Del to: Tekst: Njål Fadnes. Foto: Privat

Njål Fadnes skrev i Mortepumpen nr.1 i år om da Sneddi og han dro med sine russejenter på motorsykkeltur til Rotterdam i 1965. Mange lurer på hvordan det gikk med kubikksjarmørene etterpå. Her kommer del to:

Etter gymnaset ble det videre utdannelse for oss alle 4. Vi var borte fra Stavanger i 5-6 år, men så var vi tilbake, fikk jobb her og det ble husbygging, vi fikk etterhvert barn og hadde forlengst solgt motorsyklene. Nå er snart 30 år gått.

På min arbeidsplass hadde jeg to kollegaer som var ivrige motorsykkeltilhengere. De hadde begge verksted i kjelleren, og flere motorsykler i garasjen. Men det måtte være engelske sykler, og selvsagt type veteran. Det var da jeg fikk interessen tilbake, kanskje det var på tide å få seg en motorsykkel igjen. Jeg hadde snakket med Sneddi om dette, og han hadde tenkt det samme. Jeg luftet ideen i mc veteranmiljøet at jeg ønsket å få fatt i en engelsk veteransykkel for restaurering, og snart fikk jeg napp. Det var en som hadde en Norton ES-2 , –58 modell for salg. Sykkelen var demontert og mye deler manglet. Men det var vognkort med , og papirene var i orden. Jeg kjøpte objektet, og etterhvert så var jeg i full gang med å gjenoppbygge en ensylindret 500 cc veteranmotorsykkel . Han ene kompisen på jobben tok seg av motor og girkasse, tank og ramme ble levert til lakke18

På vei til veterantreff.

Sneddi og jeg på Hardangervidden.

ring, og hjul, spiler og noen andre deler fikk lagt på ny krom. Delene som manglet fikk jeg fatt i fra England. Det var viktig å bli ferdig med sykkelen før sommeren –92. Da var planen å dra på veteran mc- treff i Øvre Eidfjord, siste helgen før St. Hans. Nortonen var ferdig i mai, og det var en herlig følelse å starte opp for første gang og kjøre en forsiktig prøvetur. Nå hadde Sneddi kjøpt seg en Yamaha 650 cc motorsykkel, og 20. juni dro vi til Øvre Eidfjord. Det var nesten 50 engelske veteranmotorsykler samlet på treffet denne gang. Dette er den anledningen veteranentusiastene har til å vise frem sykkelen sin, så det er et populært mc-treff. På lørdagen er det alltid en fellestur, og denne gang skulle turen gå til Kjeåsen, en fjellgård i Eidfjord som nå hadde fått vei opp. Sneddi og jeg fant da ut at vi ville heller ta en tur til Geilo og kjøpe et par biffer til kvelds. Væ-

ret var strålende, men det hadde vært kaldt om natten og det var is på vannene over Hardangervidda. For de som ikke har kjørt en 500 cc ensylindret motorsykkel, så kan jeg fortelle at det å dra på i andre gear opp gjennom tunnellene i Øvre Eidfjord er en sterk opplevelse. Det var nesten så jeg lurte på om det ville bli utslag på Richters skala? Men turen over vidda gikk bra og om kvelden ble det god middag med biffer stekt på turpanne og medbrakt primus. Hjemturen på søndagen gikk også bra, men da jeg parkerte i garasjen oppdaget jeg at dekslet over batterikassen på Nortonen var borte. Jeg var sikker på at det var på da vi startet fra Mortevika, så da var det bare å sette seg i bilen å dra tilbake. Jeg fant dekslet, ca en kilometer nede i Byfjordtunnellen. Det hadde i utgangspunktet lignet på en slags kakeboks. Nå lignet det mer på lokket på en kakeboks. Etter å ha blitt overkjørt av diverse biler og trailere, var det nå helt flatt. 19

Men en dyktig platemann i Braathen fikset lokket, og etter noen uker var det på plass igjen. Rett før jeg kom hjem løsnet og et av brilleglassene mine. Det falt av og ble liggende inne i hjelmen. Jeg dro ned til optiker Løvås dagen etter for å få satt glasset på plass med en ny skrue. Løvås er en ihuga veteranentusiast og hadde flere veteransykler i garasjen. «Du må huske på at når du kjører en 500 cc en-sylindra motorsykkel, så må du feste skruene med Lochtite lim», var rådet jeg fikk. Det ble ikke så mange turene med våre «russejenter» bakpå lenger, men det hendte at de ble med. En fin sommerhelg fant vi ut at vi ville ta Nortonen og kjøre inn til hytta vår i Mosli. Det er en fjellhytte, ikke langt fra Preikestolhytta, så vi måtte ta fergen på Lauvvik.

Norton ES-Z 58 modell klar for restaurering.

Da vi kom til Oanes på hjemtur søndagen, sto det mange Harley-Davidsson motorsykler og ventet på fergen. Det hadde vært Harley-treff på Preikestolhytta og de var nå på vei hjem. Harleygutta pleier nok oftest ikke mingle så mye med oss som kjører annen type sykkel, men den gamle «engelskmannen» så ut til å bli godtatt, og snart var vi i hyggelig prat med noen av de som hadde vært på treffet. Sissel, som for anledningen hadde ikledd seg skinnbukse og skinnjakke, så ut som hun hadde kjørt motorsykkel hele livet. Ellers så tok jeg i flere år Nortonen med på tilhenger da vi dro på sommerferie til hytta på Bjelland. Da ble det ofte turer både til Kristiansand og Evje for å handle litt. Onsdagsturene til Karlsbu eller Oltedal samm en med andre veteransykkelvenner er og kjekt å tenke tilbake på. Etter å ha hatt Nortonen i nærmere 10 år solgte jeg den til en entusiast på Østlandet. I dag står det to motorsykler i garasjen, en Honda veteran og en Kawasaki W650. Sneddi har og fremdeles motorsykkel. Så når været er bra så hender det at vi tar oss en tur. Og da kan det være at vi mimrer litt om den gangen vi kjørte på mc til Rotterdam for over 50 år siden.

Norton’en er ferdig og klar for bruk. 20

Aktivitetsparken på Tjensvoll Sanitetsforeningens apparater til fri dispossisjon Tekst: Helge Gabrielsen

Aktivitetsparken på Tjensvoll.

Sanitetsforeningen i Stavanger og Kristiansand er heldige som får være med i et større prosjekt som Norske kvinners sanitetsforening (NKS) sentralt har muliggjort. Her i Stavanger bruker vi denne unike muligheten på vårt Bo og Aktivitetssenter Tjensvoll. Mange har sikkert allerede lagt merke til aktivitetsparken som har kommet i atriet rett ved svømmebasenget. Her ser dere bilder fra en av våre faste treningsdager for våre beboere – hver mandag og onsdag. En av våre veteraner Oscar leder treningen, vil du være med er det bare å komme kl. 10 disse dager. Dersom du ønsker å trene for deg selv står våre apparater til din disposisjon. Vårt mål er at flest mulig i alle alder skal ha glede av apparatene. Det er gode øvelsesbekskrivelser slik at det er lett for alle små og store, ung og el-

dre å gjøre noen øvelser som passer for seg. På våre faste treninger er det alltid kaffe og ofte noe attåt. I januar skal vi også starte turgrupper. (Kløver tur – se egen annonse) Da vil vi gå turer i nabolaget, turen vil være tilpasset de som kommer og starter og varer fra 30 til 60 minutter. Turene startet ved senteret hver tirsdag kl. 1000 til ca. 1100, vi avslutter med kaffe i kafêen. Er du interessert kan du ta kontakt med Helge Gabrielsen på tlf. 92 265 064 eller på mail: haagab@hotmail.no. Dersom du er intressert i å bruke våre fasiliteter kan du ta kontakt med vår senterleder Greta Sønneland Reve på telefon 5187 0110 eller mail: greta@sanitetsforeningen.no. 21

Sykehjem med eget Folkeakademi Ramsviktunet markerte etableringen av Folkeakademiet på Eldres dag Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Aktivitetskoordinator Jorunn Storli Bjørnsen ønsket velkommen.

Folkeakademiet ønsker å jobbe for at alle som oppholder seg på Ramsvigtunet skal få økt livskvalitet gjennom deltakelse i meningsfylte kulturaktiviteter, sier aktivitetskoordinator Jorunn Storli Bjørnsen. Vi vil lage arrangementer innenfor sang, musikk og annen underholdning. Vi ønsker at Ramsvigtunet skal være et åpent og inkluderende hus. For Ramsviktunet er Folkeakademiet rykende ferskt. Den 13. september ble det stiftet og styremedlemmene oppnevnt. Folkeakademiet på Ramsviktunet er en underavdeling/lokallag 22

av Rogaland Folkeakademi. Gruppen arbeider på frivillig basis. Utgiftene til arrangementene er støttet med midler fra Folkeakademiet og kultur departementet. Vi er det første sykehjemmet i Rogaland som har startet eget Folkeakademi sier en stolt Jorunn Storli Bjørnsen. Ramsviktunet er et kommunalt sykehjem som består av tre enheter, sykehjemsavdeling, bofellesskap og dagsenter. Det ligger omsorgsboliger like ved. Sykehjemmet har varierte aktiviteter på huset som er åpne for alle avdelinger og andre som måtte ønske det. Folkeakademiet ønsker å bidra til flere aktiviteter på ettermiddager og evt. helger. Ved å starte et Folkeakademi håper vi å knytte til oss flere frivillige. Sykehjemmet har et godt samarbeid med Varden menighet, i tillegg har vi flere som har vært ansatte og pårørende som nå er frivillige. Vi har også andre frivillige. Hvis noen av leserne tenker at det kunne vært kjekt å gjøre noe for andre, må de gjerne ta kontakt på telefon 51 84 06 00. Da Mortepumpen var på besøk feiret de Eldres dag med konsert av den engelske pianisten Robin Colvill. Etterpå var det kaffe og marsipankake. Vi tenker at det å ha noe å gå til, oppleve ting sammen med andre, som sang og musikk og andre kulturopplevelser, er helsebringende. Det

Om Folkeakademiet Rogaland Distriktsledd med kontor i Stavanger og daglig leder ansatt i 50% stilling. Vi har seks lokale folkeakademier (lokallag) i Rogaland som drives på frivillig basis: Finnøy, Suldal, Nord-Rogaland, Stavanger, Hjelmeland og Time. Folkeakademiet Rogaland fungerer som kontaktledd for lokallag og kulturformidler.

Pianist Robert Colvill hadde et fint og variert program.

kan gi et lite friminutt fra sykdom, smerte, tap, savn, sorg og ensomhet sier en engasjert aktivitetskoordinator. Aktivitetene er ikke bare for de på sykehjemmet, presiserer Jorunn Storli Bjørnsen. Våre tilbud er til alle interesserte i bydelen, – så hjertelig velkommen.

Fra kulturtilbudet kan du bestille allsidig underholdning, foredrag, workshops og mer. Vi gjør jobben enkel for deg som arrangør: Vi booker artisten, velg det du vil ha og vi ordner resten. De som i dag benytter seg av tilbudet er bibliotek, kulturhus, kulturkontor, aktivitører, institusjoner, lag, foreninger, lokale arrangører og andre. Hvem som helst kan bestille. Vår kulturvirksomhet er not-for-profit og støttes med midler fra Rogaland fylkeskommune. Lokallag i folkeakademiet arrangerer og organiserer kulturaktiviteter og underholdning i sitt nærmiljø. De booker egne utøvere eller benytter seg av distriktets kulturtilbud. En kan søke oppstarts – og arrangementstøtte fra Folkeakademiet. Aktuelle arenaer kan være lokale møtesteder, bibliotek, bydelshus, kulturhus, uterom og lignende. Aktiviteter kan være forestillinger, foredrag, filosofiforum, debatt, kurs, verksted, utstilling, turer og alt annet som opptar dere.

Styret i Folkeakademiet Ramsvigtunet, fra venstre Signe Ognedal som er varamedlem, Kristin Hole styremedlem, Jorunn Storli Bjørnsen leder og Helge Gabrielsen nestleder. Inger Brand som er varamedlem ble med i styret etter stiftelsesmøte fant sted. Foto: Ramsviktunet. 23

Hvor bodde Sigbjørn Obstfelder i Stavanger? Tekst: Gunnar A. Skadberg

Den 21. november i 2016 er det 150 år siden Stavangers fremste lyriker, Sigbjørn Obstfelder, kom til verden ved Breiavatnet. I forbindelse med dette er det på sin plass å informere Mortepumpens lesere om hvor forfatteren bodde i hjembyen.

Dette fotografiet er sannsynligvis tatt av Sigbjørn Obstfelder i København etter at han giftet seg der i 1898. I så fall er han 32 år gammel på bildet.

KONGSGATE 20 Som de fleste vet, kom Sigbjørn Obstfelder til verden der vi i dag har æret ham ved å

Kongsgate 18, 20 og 22 tegnet av Gunnar Wareberg etter et fotografi. Kongsgate 20 hadde en karakteristisk trapp som førte opp til familiens leilighet mens bakeriet befant seg i underetasjen. I dette huset kom Sigbjørn Obstfelder til verden 21. november i 1866. I dag befinner Obstfelders Plass seg på tomten til huset som ble revet allerede i 1899.

oppkalle stedet for Obstfelders Plass. Huset han vokste opp i, hadde adresse Ladegaardsgade 2, men fra 1927 ble gatenavnet endret til Kongsgate, og om huset hadde fått stå, hadde det nå hatt adresse Kongsgate 20. Men huset som var bygd i 1819, ble revet i 1899, året før Obstfelder døde. Og da støter vi straks borti en av Stavangers dårlige vaner, nemlig å rive husene der byens fremste innvånere har bodd. Alexander og Kitty Kiellands barndomshjem på andre siden av Breiavatnet, ble således revet ned samme høst som forfatter Kielland døde. Men kommunen hadde ingenting lært, for da familien Hertervigs vesle hus i Rosenberg gate 38 kom for salg våren 2004, hadde Stavangers kulturpolitikere liten interesse av å sikre huset for framtiden. Den som tok på seg den oppgaven på privatbasis var lærer og kulturformidler Carl Helge Hana som kjøpte huset og rehabiliterte det. En marsdag i 2006 fjernet byen, i løpet av et par timer, barndomshjemmet til Lars Oftedal og hjemmet og skolen til Asbjørn Kloster. Noen mente riktignok at huset der Alanya restaurant fikk tilhold, var Klosters hus, men på tross av at varselklokkene hadde ringt både hos byantikvaren (per telefon) og hos byens politikere (via SA) om at dette huset ikke hadde vært hjemmet til avholdsforkjemperen, men derimot bolig for munnskjenken i Det stavangerske klubbselskap, ble ikke rivingen av de to husene stoppet. Nå har jeg funnet fram til et hus der byens maratonturgåer, Ole

Sangesand, har bodd, men jeg tror ikke jeg tør si høyt hvor huset befinner seg. NEDRE STRANDGATE 16 Mens Sigbjørn bodde i Kongsgaten, ble han døpt i St. Petri kirke 20. januar i 1867, et snaut halvår etter innvielsen av denne kirken, som feirer sitt 150 års jubileum samme år som Obstfelder. I Kongsgaten bodde Sigbjørn fram til han var sju år og hadde begynt sin skolegang på Kongsgård. Faren, bakermester Herman Friederich Obstfelder, var på dette tidspunktet gått lei av høstens oversvømmelser i bakeriet i underetasjen, og i 1874 fikk han leie lokaler til familie og bakeri i det såkalte Rosnæshuset i Nedre Strandgate 16. Huset har fått sitt navn etter bakermester Hans Christian Rosnæs som drev bakeri der før han gikk konkurs og baker Obstfelder fikk prøve seg innen samme geskjeft. Nedre Strandgate 16 kaller jeg gjerne for «Kulturhuset på Stra´en» fordi så mange kulturpersonligheter og samfunnsbyggere hadde opphold på denne adressen i løpet av husets levetid. I dette huset vokste bl.a. de to ressursrike Nymanbrødrene opp. Johan Erik (1814-1891) ble skipper, skipsreder, vindmøllebygger (Rudlå), gårdeier (på Stokka i Hetland), og han engasjerte seg politisk og var formannskapsmedlem. Carl Petter (1816-1891) var skipperborger, verftseier, grosserer, proprietær i Hetlandsmarken der de to gatene Karlsminnegaten og Nymansveien er oppskalt etter ham. Også Carl Petter var politisk engasjert, og han var kveker og ga jordareal til ny kirkegård for Vennenes Samfunn i Haukeligaten i østre bydel. I Nedre Strandgate 16 tilbrakte forfatterinnen og misjonsforeningskvinnen Gustava Blom (Kielland) de viktige barneårene mellom 6 og 11, noe hun har skildret på levende

Nedre Strandgate 16 der Sigbjørn Obstfelder bodde fra 1874 til 1879 da han var fra sju til 12 år gammel. Faren, Herman Friederich Obstfelder, drev sitt bakeri i underetasjen der Johan Conrad Math og siden svigersønnen Johan Erich Nyman tidligere hadde drevet sitt hattemakerverksted. I dette huset som i 1826 var eid av jekteskipper Jonas Aarre, ble landets første misjonsforening stiftet 5. desember dette året. Mellom huset og porten opp til terrassehagen skimter vi vannposten til huset. Like utenfor høyre billedkant befinner fortsatt Grooms brønn seg. Tegning: Gunnar Wareberg.

vis i sin velskrevne erindringsbok. Den 5. desember 1826 var hennes ektemann, Gabriel Kirsebom Kielland med på å starte landets første misjonsforening i dette huset som da var eid av jekteskipper Jonas Aarre. I 1856 startet den dyktige pedagogen Bolette Wiese sin private pikeskole i Nedre Strandgate 16. Ti år seinere flyttet hun skolevirksomheten opp i Laugmannsgaten 7. Søstrene Henrikke Cecilie og Severine Gjesdal, kusiner til kunstmaler Peder Severin Krøyer, drev en motehandel i dette huset i 1865. Trolig hadde de fått impulser til denne virksomheten gjennom besøk hos fasteren, Bertha Cecilie Krøyer, i København, og sannsynligvis må dette ha vært Stavangers første motehandel. Jeg tror neppe noen reflekterte over husets historie da det ble revet i slutten av 1950-tallet, for også dette huset er revet 25

og siden erstattet av en nitrist murvegg med grafitti. Heller ikke bakermester Herman Friederich Obstfelder fikk sving på bakeriet sitt på Stranden. I 1879 drog han derfor til Jørpelandsvågen der han forsøkte å brødfø sin store barneflokk gjennom driften av en landhandel. På Jørpeland ble familien Obstfelder rammet av den katastrofen at fru Serine Obstfelder døde etter å ha satt til verden sitt 17. barn som var dødfødt.

ekteparet Uelands datter Grethe Helene som var jamngammel med Sigbjørn, men han har aldri nevnt henne i sine skrifter. Trolig forbandt han i ettertid dette huset med sjokk og sorg, for den 2. desember i 1880 da Sigbjørn nettopp var fylt 14 år, døde moren på Jørpeland mens Sigbjørn befant seg i Stavanger med storesøster Bertha. NYGATE 28 Herman Friederich Obstfelder orket ikke å bli boende på Jørpeland etter konas død.

VAISENHUSGATE 45 Sigbjørn var blitt værende i Stavanger for å fullføre sin skolegang på Kongsgård da familien drog til Ryfylke. Han bodde på denne tiden hos sin eldste søster, lærerinne Bertha Obstfelder, i Vaisenhusgate 45. Mens Sigbjørn bodde i dette huset, ble han konfirmert i St. Petri kirke 16. april 1882. Kapellan og seilmakersønn fra Mandal, Christian August Bugge, har gitt Sigbjørn karakteristikken «Udmerket god» for hans kunnskaper i kristendomskunnskap. Bertha Obstfelder fikk leie husvære hos ekteparet Elling Pedersen (tømmermann og født i Hå i 1837) og hustru Inger Bergithe Johnsdatter (født i Sokndal i 1839) i deres nyoppførte hus fra 1879. I huset bodde også

Vaisenhusgaten 45 der Sigbjørn Obstfelder fikk bo sammen med søsteren Bertha i årene 1879-1882 mens resten av familien bodde i Jørpelandsvågen. Sigbjørn var elev på Kongsgård i de årene han bodde i Vaisenhusgaten. Vi ser at trehuset fra 1879 er påført murpuss i ettertid. Foto: GAS.

I årene 1882-1886 leide Herman Friederich Obstfelder i Nygate 28 av skomakermester Ole Nielsen Rygh. Her bodde bakermester og enkemann Obstfelder sammen med sine døtre og s ønnene Sigbjørn og Herman. I 1884 fullførte Sigbjørn eksamen artium på Kongsgård. Deretter flyttet han til Kristiania for å studere, men i alle ferier bodde han hjemme hos faren i Stavanger. Nygate 28 er huset nederst i venstre billedkant ved inngangen til Østervåg. Obstfelder drev sitt bakeri i første etasje mens leiligheten lå i andre høgda. Tegning: Gunnar Wareberg/Statsarkivet i Stavanger.

Høsten 1882 flyttet han tilbake til Stavanger der han fikk leie Nygate 28 av sin venn, skomakermester Ole Nielsen Rygh fra Randaberg. Rygh bodde selv i Nygate 30 med sin familie, og mens han hadde sitt verksted i første etasje, startet Obstfelder med nytt bakeri i sin underetasje mens han bodde i andre høgda med sine døtre Georgine (Gina), Signe Theodora og Anna – og sønnen Herman Friederich. Bertha og Sigbjørn flyttet også hjem til faren i Nygate 28 i 1882.

fast hjemmeadresse mens han studerte i Kristiania – og mens han i vårhalvåret 1886 virket som huslærer hos marinemaler Johan Bennetter i den ombygde kirkeruinen på Sola, der Sigbjørn underviste kunstmalerens to sønner i ulike fag, for Sigbjørn Obstfelder mestret realfagene like godt som språkfagene. Hver lørdag gikk Sigbjørn hjem fra Sola til Pedersgaten for å tilbringe helgen med familien i Stavanger, og så var det samme vei i retur tidlig mandag morgen.

PEDERSGATE 25 I mai 1886 kjøpte bakermester Obstfelder Pedersgate 25 for 3000 kroner. Han drev deretter bakeri og en liten landhandel i sitt eget hus. Sigbjørn hadde dette huset som

LØKKEVEIEN 130 I 1889 oppga Herman Obstfelder sitt bakeri på St. Hansvollen som Sigbjørn yndet å kalle sin hjemmeadresse i Pedersgaten, og samme år flyttet bakeren og hans døtre til Håndverkerforeningens Aldershjem i Løkkeveien 130. Der skulle bakeren nå utføre vaktmestertjenester samtidig som han tjente litt ekstra som regningsbud. I farens leilighet i aldershjemmet bodde

I 1886 kjøpte bakermester Herman Obstfelder Pedersgate 25 for 3000 kroner. Her bodde han med sine døtre fram til 1889. Sigbjørn hadde dette huset som fast hjemmeadresse mens han studerte i Kristiania – og mens han i vårhalvåret 1886 virket som huslærer hos marinemaler Johan Bennetter i den ombygde kirkeruinen på Sola. Hver lørdag gikk Sigbjørn hjem til Pedersgaten fra Sola for å til bringe helgen sammen med familien i Stavanger.

Fra 1889 fikk bakermester Obstfelder leie en liten leilighet i Håndverkernes Aldershjem i Løkkeveien 130 mot han gjorde tjeneste som vaktmester i huset. Etter at Sigbjørn Obstfelder ble friskmeldt etter psykisk sammenbrudd og opphold ved ulike mentalinstitusjoner i Kristiania, bodde han sammen med faren og søstrene i leiligheten i aldershjemmet fra desember 1891 til februar i 1892. På fotoet ser vi Stavanger Gassverk øverst. Deretter følger Sandvigen skole (Løkkeveien 128) der Sigbjørns eldste søster, Bertha Obstfelder, arbeidet i mange år. Nederst ser vi Håndverkernes Aldershjem. Foto: Gunnar Wareberg/Statsarkivet i Stavanger.

også Sigbjørn fra desember 1891 til februar 1892 etter at han var blitt friskmeldt fra ulike mentalinstitusjoner i Kristiania. Men samværet med mentalt syke søstre i farens trange leilighet i Løkkeveien 130 ble mer enn den følelseslabile Sigbjørn kunne tåle. MURGATEN 18 I februar 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder derfor flytte opp i leiligheten til søsteren Bertha for å få fred. Bertha Obstfelder bodde på denne tiden til leie hos garver Kristian Øverland fra Time i Murgaten 18. Bertha arbeidet som lærerinne på Sandvigen skole i Løkkeveien 128, altså i nabohuset der faren og søstrene bodde. I begynnelsen av mars 1892 var Sigbjørn tilbake på sin hybel på Studenterhjemmet i Kristiania, et hjem som var blitt opprettet i 1876 av Peter Hærem fra Bergs-

mauet 2 på Stra´en. Fram til sin tidlige død i 1900 hadde Sigbjørn Obstfelder intet fast opphold i fødebyen etter 1892. DEN HJEMLØSE FORFATTEREN Stavanger besitter fortsatt tre hus der Sigbjørn Obstfelder har bodd: Vaisenhusgaten 45, Pedersgaten 25 og Murgaten 18. Men det er et karakteristisk trekk ved Sigbjørn Obstfelder at han aldri fikk sitt eget hus eller noe permanent husvære. Han var på rastløs vandring fra by til by, fra sted til sted, fra losji til losji gjennom hele sitt korte liv, men noe eget bo fikk han aldri. Også bokstavlig var Obstfelder en hjemløs fremmed på denne underlige planeten. Stoffet til denne artikkelen er hentet fra boken «Sigbjørn Obstfelder – sett fra Stavanger – fødebyen», som blir utgitt i høst.

Murgaten 18 der Sigbjørn Obstfelder fikk bo hos søsteren Bertha i februar 1892 da samværet med resten av familien i Løkkeveien 130 gikk ham på nervene. Foto: GAS.

Sunde aktivitetssenter Tekst: Signe Nødland, Madel Hoff og Selma Ramstrøm Stavanger kommune har et flott tilbud for personer med demens eller som har demenslignende symptomer og som bor i Madla og Tjensvoll bydel. Her samles vi fra mandag til fredag for å være sammen med andre i samme situasjon, prate og drive med aktiviteter gjennom dagen. Vi legger stor vekt på ulike aktiviteter og prøver å finne noe som hver enkel trives med. Vi har snekret og malt – bl.a. flotte blomsterkasser, strikket Mariusgenser, kluter og gryteunderlag, enkle og fine produkter som alle kan få til. Noen dager lages middagen fra bunnen av. Det kan være enkle, kjente men gode retter – alt fra får-i-kål til pizza og lasagne. Noen dager får vi middagen levert på døren. Til kaffen baker vi ulike typer kaker eller gjærbakst. Noen ønsker å bake en kake til fødselsdagen sin. Det ordner vi i samarbeid. En vanlig dag på aktivitetssenteret kan være: Når alle er kommet på plass samles vi til en god frokost, den kan bli lang og praten god. Etterpå ryddes bord og oppvasken tas før vi samles for tur. Vi bruker nærmiljøet til turer eller låner sykehjemsbussen til andre steder. Det er tur i all slags vær så det er viktig med gode klær og godt fottøy. Etter turen slapper vi av med litt drikke og frukt før vi gjør middagen ferdig. Er det tid skal det trimmes med både armer og ben. Sang eller Quiz er også populært. Alle hentes og kjøres hjem etter dagens slutt av vår faste og trygge sjåfør fra Rogaland Taxi. Brukerne og deres pårørende gir gode tilbakemeldinger om trivsel. Det er godt å være sammen med andre, og vennskap knyttes underveis. Maten smaker bedre sammen med andre i koselige omgivelser. Å delta i aktiviteter gir påfyll og energi. Lokalene er lyse og trivelige og er samlokalisert med Sunde sykehjem. Adresse: Tasabekken 60, 4068 Hafrsfjord. Åpningstid: kl.10.00 – 15.00 mandag – fredag. Ser dette kjekt ut så stikk innom og ta en titt. J Er dette noe du vil prøve så ta kontakt med Madla helse og sosialkontor tlf. 51 50 84 00. 29

Utstillingen i Petrikjelleren er åpnet

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal. Foto: Bernt-Erik Rossavik

I Mortepumpen nr. 1/16 skrev vi om to historiske utstillinger i Stavanger, den ene på Barnemuseet og den andre i kjelleren i St. Petri kirke. Nå er begge utstillingene åpnet. Både barn og voksne har muligheten til å bli kjent med Magnus Lagabøters lov av 1274, loven fra høymiddelalderen som var med på å forme samfunnet vårt slik vi kjenner det i dag, og som skal feires i forbindelse med 750-jubileet i 2024. Det var ikke tilfeldig at utstillingen «Miserabiles Personae – de svake i samfunnet» ble lagt til Petrikjelleren i forbindelse med feiringen av St. Petri kirkes 150-års jubileum. Den gamle St. Petri-kirken med hospitalet til bruk for de svake i samfunnet ble gitt av Magnus Lagabøter til biskopen i Stavanger. I Stavanger er det vel kjent hvordan St. Petri kirke har videreført hospitalets diakoniarbeid, ikke minst blant mennesker som trenger ekstra omsorg og støtte i god 30

Ivar Aarthun.

Magnus Lagabøterånd. Det var derfor naturlig at de frammøtte til åpningen av utstillingen ble ønsket velkommen av jubileumskomiteen v/Ivar Aarthun. Hva forstår vi så med loven av 1274, loven som utgjorde et tidsskifte? På åpningen fortalte rettshistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde om bruddet med det gamle Vikingsamfunnet der makt var lik rett. Stjal du, skulle øret hugges av. Stjal du en gang til, skulle det andre øret hug-

Fra venstre fung. avd. direktør Hege Stormark v/kulturhistorisk avd. Museum Stavanger/MUST, initiativtaker Astrid Lærdal Frøseth og professor Jørn Øyrehagen Sunde v/juridisk fakultet UiB.

ges av. Det var ingen etiske refleksjoner blant tingmennene. Med Magnus Lagabøters lov, ble kristen tankegang innført. Kriminelle handlinger måtte sees i sin sammenheng, det måtte differensieres mellom mennesker avhengig av livssituasjon. Dommerne måtte se til loven samtidig som de måtte forstå lovens ånd og konsultere Guds fire døtre: Godhet, Sannhet, Rettferdighet og Fred. Slik vi gjerne vil at samfunnet vårt skal gjøre den dag i dag. Åpningstid i Perikjelleren: Hver torsdag, hele dagen (unntatt 8. desember). Grupper kan gjøre avtaler, tlf. nr. 51 84 27 00. I Magnus Lagabøters ånd, skal nye generasjoner føre videre etikken knyttet til menneskeverdet. 31

Stikk innom for datahjelp PC, nettbrett og smarttelefon gir mange muligheter. Kom innom biblioteket for å få hjelp til å knekke datakoden. Tekst og foto: Marianne Grundetjern Rykkvin

Stemningen er god når Jan Magnus Grundetjern Rykkvin forklarer Marianne Bertelsen hvordan hun kan bruke nettbrettet sitt.

Levere selvangivelsen, holde kontakt med familie og venner på Facebook, skrive e-post, bestille billetter. Med internett er det mye du kan gjøre. Kanskje du synes det virker litt vanskelig å komme i gang, eller du har lært litt og stoppet opp? Da vil biblioteket hjelpe deg. Både på Madla bibliotek og på Sølvberget kan du komme innom med smarttelefon, nettbrett eller PC, og få god hjelp med det du lurer på. I 3. etasje på Sølvberget er det gratis datahjelp mandager 32

og onsdager kl. 15.00 til 18.00 og tirsdager kl. 12.30 til 15.30. På Madla onsdager kl. 12.00 til 15.00 og fredager kl. 10.00 til 12.00. Tålmodige lærere Marianne Bertelsen er en flittig bruker av datahjelpen. Hun har både iPad, smarttelefon og PC, og synes derfor at tilbudet om datahjelp kommer godt med. – Jeg har gått på flere datakurs, men trenger

tid. Jeg har respekt for tingene, og er litt redd for å trykke. Slik tror jeg det er mange som har det. Av de som er på min alder, er det nok mange som er like dumme som meg, sier Bertelsen og ler. På datahjelpen får hun god hjelp av tålmodige instruktører, som hjelper henne å bli litt mer fortrolig med alle de digitale hjelpemidlene. – Jeg tør å spørre, uten å være redd for å framstå som dum, sier hun. Facebook Siden hun er bildekunstner, har hun stor glede av å kunne bruke digitale verktøy for å behandle og spre bildene sine. – Jeg tar bilder med telefonen, og får dem inn på iPaden. Den bruker jeg til bildebehandling, forteller hun. Facebook er også viktig for Bertelsen. – Facebook er et stort spørsmål for meg. Jeg bruker det til å gi beskjed når jeg skal ha utstillinger, og til å komme i kontakt med andre kunstnere. Med Facebook når jeg flere på en gang, sier hun. Med familie i utlandet, er det også nyttig å kunne bruke sosiale medier privat. Hun holder kontakt med barn og barnebarn i Tyskland og Canada. Til dette bruker hun også Facetime, som er en måte man kan ringe via internett, uten at det koster noe. Dette er viktig. – Når jeg først har skjønt det, er det til stor hjelp, sier Bertelsen. Hun har også lært seg å søke på internett med Google, og bruker nå mye tid til å finne ut av ting. Bertelsen bruker nettbank, får beskjeder fra biblioteket på e-post, og får hjelp av iPaden til å huske avtaler.

iPadkurs Hun har også gått på iPadkurs på Sølvberget, hvor Åge Skogen er lærer. Han er pensjonist, har lært seg iPad, og holder nå kurs både på biblioteket og på Tante Emmas hus. Nye kurs begynner på Sølvberget torsdag 12. januar klokken 10.30. Kurset går over fire ganger, og inkluderer grunnkurs, opplæring i e-post, internett og apper. Det vil bli fire slike kursrekker i vår, hver bestående av fire ganger. – Han som leder kurset er fin og har godt humør, sier Bertelsen. Grunnen til at biblioteket kan tilby denne hjelpen, er støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Datahjelpen og iPadkursene er et prosjekt som varer fram til sommeren 2017. Biblioteket ønsker å kunne gi god opplæring slik at de som ikke har brukt internett så mye, kan bli digitale borgere. Terskelen er lav, du trenger ikke ha forkunnskaper for å komme verken på iPadkurs eller datahjelp. Lurer du på noe? Du finner informasjon på Sølvbergets internettsider, eller du kan ta kontakt med søyleleder Sissel A. Dahle på telefon 994 81 185.

På tur med Njål og de

«Gjengen på tur». Foto: Odd Godal.

Mortepumpens lesere har kanskje fått med seg Stavanger turistforenings annonse «Kom deg ut» – «Meld deg inn» – og oversikten over kommende turer i regi av 60+ styret i foreningen. (www.stf.no/60). Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

Turlederne Njål Vadla og Odd Godal. Foto: A.G. Godal.

Det er 1. november med regntunge skyer og sol innimellom. Tirsdagsturen denne gangen «Utenfor allfarsti mellom Gramstad og Vatne» ledes av Njål Vadla og Odd Godal. 34

18 personer, godt kledd, med gode sko og matpakke i ryggsekken, noen med staver, trasket fornøyde i vei – og der det var noe ulendt, var det hjelp å få. Njål framme og Odd bak for å sikre at alle var med. Hva kan det nå være, dette med å gå tur i all slags vær? Vi spør først Anne Henriksen, og hun er ikke i tvil om at turene og fellesskapet i turistforeningen sinker aldringsprosessen. Liv Finnvold forteller at da hun satt på jobben, drømte hun om pensjonistalderen og muligheten for å alltid få være ute. «Ute er jeg alltid i godt humør», sier hun.

Anne Henriksen. Foto: Odd Godal.

Og Jarle Steinsbø er ikke i tvil: «Flotte naturopplevelser, trivelige samtalepartnere, jeg får brukt meg og holder meg i form». Turlederen Njål Vadla (84 år) er velkjent i Rogaland. Han er ikke bare turleder. Han vet hva vi forstår med folkehelsearbeid, hva som gjør godt for kropp og sjel. Ikke bare kjenner han terrenget som sin egen bukselomme. Han har også lokalkunnskap som få, både når det gjelder stedsnavn og historien bak. Han gir oss turer som ikke bare hjelper oss til å holde formen tross vonde knær og annet, han gir oss fortellinger som gjør oss mer og mer glad i fylket vi bor i. Vi har mye å takke for.

Liv Finnvold. Foto: Odd Godal.

Jarle Steinsbø og Dorrit Kyed. Foto: Odd Godal.

«Njåls landskap». Foto: Njål Vadla. 35

Erling J. Pettersen, en samarbeidets og åpenhetens biskop går fra borde Tekst: Bente Hildeng Næss Biskop Erling J. Pettersen.

Biskopen i Stavanger, Erling J. Pettersen, går snart av med pensjon. I den forbindelse ba vi om et intervju med ham. I de syv årene han har arbeidet her, har han vært en biskop som har stått frem med tydelige meninger og budskap om samhold, varme og omsorg. Vi ønsket derfor å høre litt om hans opplevelser av tiden i Stavanger. På forhånd kjente han godt til Stavangers rolle i misjonshistorien. Han og hans kone arbeidet i fem år i Brasils slum som misjonærer før de kom til Stavanger. Professor Berge Furre som var en nær venn av Erling Pettersen, fortalte ham mye om «bedehusbyen» Stavanger. Furre fortalte om hvordan disse miljøene hadde utviklet seg fra å være i radikal opposisjon til kirken, til å bli mer ensrettet og konservative. Dette mente Berge Furre hadde ført til en viss lekkasje av medlem36

mer mot kirkens ulike menigheter og at disse var blant de drivende krefter i kirken nå. Den rivende økonomiske utviklingen i «oljehovedstaden» fra 70- tallet og fremover, hadde gitt byen et hardere materialistisk preg der verdier ofte kunne måles i klingende mynt. Dette kjente biskopen også til. Det var med dette bakteppet han kom til Stavanger og det stemte godt overens med det bildet han møtte. Her var det levende og engasjerte menighe-

ter med sterke diakonale miljøer. De bygget på grunnleggende verdier som omsorg og barmhjertighet. Dette preget arbeidet med å se og hjelpe også de svakeste. På den andre siden var også Stavanger blitt sterkt sekulært, preget av hard materialisme og fokus på egenutvikling. Dette var et verdisett som ble videreført til barn og unge. Unges ønsketenkning om fremtid dreide seg ofte om å bli rik og om alt det en kunne skaffe seg om man ble rik. Det var en bekymringsfull mangel av samfunnets grunnleggende verdier. Arbeidet med å snu denne utviklingen er en stor utfordring for «voksengenerasjonen». Men nå etter at stagnasjon og nedgangstider er en del av hverdagen, ser vi helt andre sider av ungdomskulturen med et sterkere engasjement for naturen og for medmennesker i inn- og utland. Det er også blitt et sterkere politisk engasjement. Biskopen var sterkt involvert i arbeidet etter 22.07.2011. Da møtte han ungdommer med sterkt engasjement. De var omsorgsfulle, de så hverandre og de delte hverandres sorg. Som konsekvens av tragedien, var ungdommene opptatt av å skape et samfunn preget av omsorg, åpenhet og forståelse. De ønsket å arbeide for å få forståelse av kulturforskjeller som et grunnlag for samfunnet. Ut fra dette arbeidet oppsto «Det kirkelig dialogsenter» der biskopen er sterkt engasjert. Her møtes kristne ledere og imamer til samtaler. Målet er å øke forståelsen og respekten for hverandres tro og levemåte, ved å se på likheter og ulikheter i åpenhet slik at avstanden mellom oss blir mindre og et samarbeid om grunnleggende verdier blir mulig. Biskopen er opptatt av hvordan kirken kan bidra i hverdagen. Han forteller om hvordan de fem årene i Brasil har satt et sterkt preg på ham. Han kommer i den forbindelse ut med en bok i nærmeste fremtid. Tittelen er «Gud sett nedenfra – en reise fra Brasil til Stavanger». Han forteller videre om de fem årene de levde i ett

fattig slumområde, der menneskene knapt nok hadde tilgang til det mest nødvendige. Til tross for denne fattigdommen opplevde de mennesker med menneskeverd, giverglede, barmhjertighet og omsorg. De hadde ikke mistet troen på at en kunne få ting til ved å gå sammen og jobbe i fellesskap. De så hverandre og ønsket hverandres beste. Dette har gjort sterkt inntrykk og har hatt betydning for biskopens videre arbeid. Det har også hatt betydning for hva han mener kirken kan bidra med i det daglige livet i en by. En av de viktigste oppgavene er å se og ha omsorg for de svakeste i samfunnet. Vi har for eksempel en rekke rettsløse personer (voksne og barn) i landet vårt som trenger å bli sett. For å få dette til, må det være en felles forståelse av de grunnleggende verdiene som vårt samfunn bygger på. Der må voksne og kanskje særlig pensjonister, ta tid til å fortelle de neste generasjoner om dette, gjerne ved hjelp av historier fra bibelen. Biskopen var i tidligere Tsjekkoslovakia rett etter at Sovjetunionen ble oppløst. Kirkene skulle igjen etableres etter så mange års taushet. Det var med forbauselse han oppdaget at barn hadde en ganske god kunnskap om kristendommen. Han ble da fortalt at det var bare mulig gjennom muntlige fortellinger. Så besteforeldrene hadde hatt fortellerstunder med barna der de fortalte bibelhistorien. Dette viser tydelig hvor viktig den muntlige overleveringen var. Her hjemme er det også et behov for slike muntlige overleveringer om de grunnleggende verdiene i samfunnet , ikke minst som motvekt til de sterke materialistiske strømningene i tiden. Samfunnet trenger mer «vi-tenking» og litt mindre «jeg-tenking». Verdier som omsorg, barmhjertighet , evnen til å arbeide for fred og forsoning, evnen til å se de svakest må fokuseres sterkere. Dette kan barn få med seg i møtet med fortellinger og samvær med gode eldre rollemodeller. Besteforeldre og andre pensjonister har en stor oppgave innen dette feltet. 37

Det er også mange andre oppgaver som trenger frivillig innsats f.eks. Røde kors, ulike flyktning organisasjoner, Kirkens Bymisjon og ikke minst diakonalt arbeid innen menighetene. Erling Pettersen blir pensjonist om få uker. Da flytter han tilbake til Oslo der han har bodd i de fleste årene av sitt yrkesaktive liv. Han og hans kone gleder seg til å flytte tilbake til familie og gamle venner. Men det er også mange ting han vil savne fra den tiden han har vært i Rogaland. Han nevner spesielt Stavanger Domkirke (som han betrakter som landets vakreste domkirke) og alt det fine han har opplevd der, de flotte og aktive menighetene han har møtt, gode medarbeidere både i ulike prosjekter og i det daglige arbeidet for å nevne noe. Han har fått et sterkt forhold til Jærstrendene, der han har tilbrakt mye fritid i all slags vær, til Stokkavannet og Mosvannet som har gitt rikelig adgang til trim. Dette vil han også komme til å savne. Et verv han har satt stor pris på, er som jurymedlem ved utdeling av «Andreasprisen» ved filmfestivalen i Haugesund. Det er en pris som går til de beste filmene som tar opp eksistensielle spørsmål. Det vil også være et savn å gå ut av det arbeidet. Det å tre inn i pensjonistenes rekker vil bety en god del endringer i biskopens liv, og mye av dette gleder han seg til. I de siste årene har arbeid styrt det meste av hans tid, nå gleder han seg til igjen av og til å kjenne hvilepuls og det å være herre over egen tid. Når han forteller om alt han gleder seg til å gjøre mer av, høres det ut som om han kan fylle tiden som pensjonist uten problemer. Han er glad i å lage mat og bake. Han liker å stelle i stand til familie og venner. Han har alltid vært opptatt av litteratur, han er nå spesielt opptatt av samtidslitteratur der han ser at verdiene igjen har større plass. I Oslo er han med i en bokgruppe som møtes jevnlig, og han gleder seg til å bli et fullverdig medlem der 38

igjen.Han vil også arbeide som frivillig i menigheter. Men kanskje mest av alt , gleder han seg til å komme så nær barn og barnebarn . Han skal bli husfar, en som har middagen ferdig når kona kommer hjem fra jobb. Det blir riktignok ikke hver dag. Han har en meget aktiv kone. I mange år har hun arbeidet i forlagsbransjen. Hun var også ansvarlig for bibeloversettelsen, nå jobber hun for De Forente Bibelselskaper. Det medfører en god del reising for henne til bl.a. Irak, Syria, Libanon og Ukraina. Julen skal familien feire i Oslo. Men sånn på tampen har biskopen en julehilsen til oss. Ved en visitas i Frøyland/Orstad menighet var han på besøk i Ormadalen barnehage. Dette er en barnehage som tar imot flyktningbarn fra Syria, Afghanistan og Irak. Mange av barna er sterkt traumatisert, men ved omsorgsfull holdning fra personalet blir de tryggere. Omsorgen innbefatter både gode måltider, tid til samtale, et godt fang å søke tilflukt på, voksne som ser dem og har tid til dem. Mens biskopen var på besøk der, krøp en liten gutt under bordet. Han var redd og ville ikke komme frem. En av de ansatte krøp også under bordet og satt hos ham til han var trygg nok til å komme opp igjen. Dette er et eksempel på hvordan omsorg og kjærlighet kan bygge opp barna. Det hører med til historien at dagen før ble ett av barna hentet og sendt ut av landet. Biskopen minner om at Jesus var selv et flyktningbarn og vi blir sett av en Gud som selv har vært flyktning. Hvor er så vårt ansvar for de svakeste i samfunnet? Når vi i julen synger ...... «fred på jord», er det en påminning om den alvorlige oppgaven vi har. Hva kan den enkelte gjøre for å skape fred? Ved å ha forståelse, omsorg og kjærlighet som viktige ledetråder i livet, kan vi være med å skape positiv utvikling. Til slutt ønsker biskopen en riktig god jul og vi takker ham for tiden han har vært her og ønsker ham lykke til med pensjonisttilværelsen.

Den lange hjemreisen Tekst: Jostein Woll

Kona og jeg hadde hatt en avslappende uke på Lanzarote og satt nå på flyet hjemover. Beskjeden om innflyging til Sola var kunngjort over høytalerne og flyvertinnene gikk sin vanlige sakte gang og sjekket stolrygger bord og sikkerhetsbelter. Jeg satt og kikket ut vinduet og oppdaget at vi hadde fløyet inn i en veldig tykk tåke. Veltenkte jeg, vi får stole på at pilotene fremme med alle instrumentene foran seg vil finne flystripen. Det virket som nedstigningen ble lang. Jeg satt fortsatt og kikket ut vinduet i håp om å se et hull i den tette veggen utfor. Motorduren begynte å avta mer og mer så vi nærmet oss nok landing. Men i stedet for å kjenne hjulene møte mor Norge som vi ventet på skjedde det som endret stemningen rundt oss i flyet. Det hørtes ut som motorene ble tilført alt det drivstoffet de kunne fordøye. De brølte opp noe uhyggelig, vi ble presset ned i setene, flyet var på veg opp igjen. Et blikk rundt meg i flyet gjorde meg ikke noe mer beroliget. Nervene til mannen som satt foran meg trengte to miniflasker med cognac som gikk ned på høykant. Praten rundt oss var stilnet. Det var lett å høre et pling- pling og suset av en mikrofon som ble koblet inn. Vi fikk høre de opplysningene de fleste hadde forstått. Landing var forsøkt og avbrutt, tåken lå for langt ned. Maskinen var på vei til Gardermoen. Ved ankomst dit var det slett ikke tåke fritt der heller, men vi kom da ned. Så ble det som så ofte når noe slikt skjer, mye venting og lite informasjon. Det eneste som svirret var rykter om buss til Stavanger. Etter ca. en times venting ble vi i hvert fall stuet inn i busser. Ikke for transport til Stavanger, men til hotel Plaza i Oslo for middag. Sjåføren på bussen var han som i grunnen ga

oss de riktige opplysningene. «Det som kommer til å skje er at dere spiser middag blir kjørt tilbake til flyplassen og flyr til Stavanger når tåken har lettet». Ved ankomst hotellet var det meste av dagen gått, klokken nærmet seg midnatt. Det var imponerende av hotellet som kunne diske opp med middag på så kort tid. Vi var mange, husker ikke nøyaktig tall, men godt over 100 mennesker. Noe som stod i hodet på meg var en utvendig heis jeg visste fantes på hotellet og en tur med den for å se Oslo ved natt fra oven måtte være greit å ta med seg. Så den tiden vi hadde til bussen skulle returnere til Gardermoen ville jeg nytte til det. Vi gikk for å lete men fant bare innvendig heis. Vel – den utvendige begynner kanskje på et høyere plan så vi tok den vi fant. Husker ikke hva jeg trykket på men etter noen etasjer stoppet den. Det viste seg, for å komme videre, måtte en vist bo på hotellet og få utlevert adgangskort. Det var i hvert fall en med oss i heisen som hadde kort og ville hjelpe oss, og spurte hva etasje vi skulle til. Da datt det ut av munnen min før jeg fikk tenkt. «Nei – vi bare kjører heis vi» Han så litt rart på oss, tankene hans kunne nesten leses. «Den alderen og leker seg med å kjøre heis». Turen endte til slutt som sjåføren hadde fortalt. Vi landet på Sola langt på natt. Til stor glede for drosjesjåførene som fikk uvanlig mange natt turer. Jeg husker en av sjåførene tilkalle alle ledige drosjer over radioen. «Kom te flyplassen de e komme et sydenfly». Aldri så galt at det ikke er godt for noen. Jeg misunte ikke gjengen som satt og ventet på «avgang utland» for de ble det den lange utreisen. 39

«De blå skiltene» Tekst: Reidar Frafjord I det forrige nummeret av Mortepumpen, presenterte Byhistorisk forening i Stavanger sitt arbeidet med skilting av kulturhistoriske minnesmerker i Stavanger, steder, personer og hendelser. Etter avtale med dem presenterer vi fremover et utvalg av disse. 15 Kannik Prestegård I 2005 er det 150 år siden vi for første gang får opplysninger om denne bygningen. I branntakstprotokollene finner vi det første sporet etter prestegården den 19. desember i 1855. Huset var da ikke bordkledd, men ettersom det var nyoppført i tømmer, var det vanlig at slike bygninger først skulle stå og sige ett års tid. Stavangers folketall på den tiden er oppgitt til å være 11.717 sjeler. Selve gårdsanlegget bestod av våningshus, driftsbygning og beitemarker helt ned til bredden av Breiavatnet, og i de påfølgende årene var det fortsatt gårdsdrift her. Det kan nevnes at man i 1867 fødte 10 kyr, men da jernbanen var ferdig i 1878, var det over og ut for regulert landbruk. Prestene fortsatte likevel å bo i de landlige omgivelsene i det myke, skrånende terrenget like ovenfor Breiavatnet. Den siste var sokneprest Ivar Årthun som døde i 1931. Kannik La oss nå imidlertid bevege oss bakover i tiden og klargjøre begrepet Kannik. Ordet kommer av det latinske canonicus som betegner et medlem av domkapitlet, dvs. det organiserte presteskapet knyttet til en domkirke; kanniker eller korsbrødre. Med dette som utgangspunkt, er vi ved året 1322. En kvinne som kom fra en rik ridderslekt på Byre, Margrethe Arnbjørnsdatter, gift med sysselmannen for det sørlige Ryggjafylket, gav på dødsleiet kannikene ved St. Svithunskirke løfte på to av sine eiendommer hvis de ville 40

minne hennes dødsdag med klokkeringing, og ellers lese bønner og holde messer for hennes sjel. Den ene gården kannikene arvet, omfattet et område rundt Breiavatnet. I korte trekk gikk den fra Skolebekken ved dagens Klubbgate opp til Bergelandsgaten og ned til Kongsgaten ved Jernbanen, videre opp mot Museet, langs Teateret og opp til begynnelsen av Løkkeveien. Herfra gikk grensen over Knud Holmsgate på oppsiden av Tivolifjellet og hotell Atlantic ned til Breiavatnet. Dette området ble betegnet som Kannik etterat korsbrødrene hadde overtatt.

Senere ble det også kalt for Kannikgjerde fordi eiendommen ble inngjerdet. Kannikene fikk mye glede av området sitt. De fikk også fiskeretten i den bekken som førte fra «Store Mosevand» gjennom eiendommen. Her lå det også flere kverner som de leide ut og høstet inntektene av. Selve fisket var særlig rikt i mølledammen hvor det var en demning omtrent der Teateret nå ligger. Her ble det fanget både ørret og ål. I vår tid renner bekken ut vis a vis Atlantic hotell, mens utløpet før i tiden var lenger sør; mellom jernbanen og Kongsgaten. Etter reformasjonen i 1550 – årene overtok kongen denne Kannik – eiendommen, selv om Kanniket ikke ble oppløst før i 1666. Kongen lot nå den residerende kapellanen ved Domkirken få disponere området som avlsgård, dvs. at presten fikk inntekten av gården uten at han behøvde å bo der. Kapellanen fikk rett til å dyrke jorden, eller han kunne leie den ut til husmannsplasser eller bygsel (hustomter). Fra 1818 til 1839 var Alexander Lange, morfaren til vår store dikter, Alexander L. Kielland, residerende kapellan ved Domkirken. Han oppførte en hytte på sørvestsiden av vannet, i skråningen opp mot dagens teaterbygning og rodde ut til det lille huset sitt fra en brygge ved Kongs-

gård. Han skriver i sine memoarer: «Om sommeren skaffede Kanniket oss meget glæde. Især efterat jeg der havde faaet det lille hus opført. Her tumlede Børnene sig, byggede Fæstning paa en stor Sten, og jeg øvede dem i alskens legemlige Færdigheter. Jeg ved ikke, om jeg alt har sagt, at jeg her sprang Buk over ni af mine Børn, stillede den ene umiddelbart foran den anden, Christopher bakerst. Her besøkte gode Venner os nu ogsaa ofte og delte vore tarvelige glæder.» Den nåværende Musegaten eksisterte ikke engang som en mulig spaservei forbi Tivolifjellet der Atlantic befinner seg i dag. På dette tidspunktet stakk det ut som et stupbratt fjellparti direkte i Breiavatnet. Forbindelsen i nevnte område var helt sperret, og det var først ved Jærbanens anleggsstart i 1875 at store utfyllinger av vannet endret naturterrenget på denne siden. Inntil da var Olavskleivå den naturlige innfallsporten fra «Malde – og Egenæsområdet». Ellers førte byutviklingen til at Kannik ble kraftig utbygget mot slutten av 1800 – tallet. Teateret stod ferdig i 1883, og utover i 1890 – årene ble det oppført Turnhall, Museum og Sykehus i dette området. Etter domprost Årthuns død overtok Stavanger Kommune våningshuset på Kannik – eiendommen, en rekke forskjellige foretak leide rom her oppover mot vår tid, og huset ble vanskjøttet. Etter en heftig debatt i 1987 ble det bestemt at bygningen måtte restaureres. Stavanger Turistforening ofret mye tid og penger i forbindelse med overtakelse, flytting og en total rehabilitering av dette kulturminnet fra midten av 1850 – tallet. Nå er huset innpasset i Prestegårdsparken med gamle trær og et grunt vannbasseng, som en kulturell oase i et av byens mest trafikkerte strøk. 41

«Over gangen» En liten drøs med Kari Øvregård Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Det er alltid hyggelig å treffe engasjerte og positive mennesker. En av dem er Kari Øvregård, 92 år og bor i Rektor Berntsens gate. Hun må bare fortelle hvor begeistret hun er for Mortepumpen og for å bo i borettslag. Kari Øvregård. Her er det så kjekt å bo og styret er så flinke til å tilrettelegge velferdstiltak for beboerne med åpent hus, trim, turer og andakt samlinger. Den som ikke klarer å gå ut å handle kan bare ringe til Kiwi butikken rett over gaten så bringes de bestilte varene rett på kjøkkenet, forteller hun. Vi har hørt at du har vært på Lassa skole og fortalt fra gamle dager? Ja, jeg har vært der flere ganger da skolen har invitert til kaffe, kos og underholdning. Elevene får se og lære Hva fortalte du elevene? Jeg prøver å la de forstå forskjellen mellom min oppvekst og deres. Mange bodde trangt. Ofte var der to generasjoner i et hus, men vi ungene var alltid ute i gaten og lekte sammen. Forskjellige aktiviteter for gutter og jenter. Vi jentene hadde sangleker og veggball. Jeg er oppvokst i Øvre Kleivegate 33A. Huset er revet nå. Sirevåghuset (fiskehandleren) hadde en god vegg som vi fikk bruke til veggball men vi måtte ikke kaste ball i middagshvilen. Det respekterte vi for vi lærte å ta hensyn til hverandre. Kl. 19.00 ringte kirkeklokkene og da måtte vi inn. Der er mange gamle ting og redskaper som ungene i dag ikke har peiling på. Jeg tar med meg 42

slike ting så at de får se og ta på sånn som hjulvisp, kjøttkvern osv. Ungene får store øyne når jeg viser frem bestefars undertøy, – hel ull body med klaff bak. Combination ble de visst kalt. Svært få hadde telefon. Skulle vi ringe måtte vi ned til kiosken ved Posthuset. Så forteller jeg og viser noen foto fra krigen – om bilene som gikk på Knott. Jeg har fått laget Knott slik at ungene får se og ta på. Det var en annen kleskode den gang, Jeg forteller at klærne ofte gikk i arv. Ble de slitt sydde vi de om og snudde stoffet – alt fra skjortesnipper til vinterkåper. Det er ikke lengre noen som kjenner ordet nøysomhet og betydningen av det. Jeg prøver å formidle til ungene hvordan og hvorfor vi måtte være nøysomme for å få endene til å møtes. Om appelsinene til jul og eplene som ble delt i to for at alle skulle få en smak, og om skoeskene som ble tatt vare på og laget om til dukkeseng. Selv om vi følte at vi bare hadde nok til oss selv, lærte vi at du har aldri så lite at du ikke kan dele med andre. Elevene har satt stor pris på besøkene hennes og gjengjeldt med takk og fine tegninger. Utdanning i voksen alder Kari Øvregård var husmor, hun understreker ordet, for henne har ordet en egen og dypere mening, familiens grunnvoll. Der var åpent hus så ungene hadde ofte venner med seg hjem om kveldene og fikk servert kveldsmat. Hennes hjemmebakte brød var populært hos de unge så etter en tid ble hun kalt for Kari Øvrebrød. I perioder hadde hun deltidsjobber blant annet som demonstrasjonsdame for Bergensmeieriet, men hun ville noe mer. I godt voksen alder tok hun hjelpepleierutdanning i Haugesund og arbeidet etter

Julehilsen fra elevene på Lassa skole.

det på Rogaland sykehus på nyreavdelingen. Det var mange tunge tak, men en gild tid. Lærte mye om mennesker og kunne gi av seg selv. Foruten et godt fotfeste i Metodistkirken og koret der, brukte hun mye av fritiden til reiser. I mange år var hun deltaker på prest Ottar Larsen sine mange turer i inn- og utland. Hennes motivasjon for å være til nytte, brakte henne til Skipper Worse – Ledaal hvor hun i mange år var frivillig på dagsenteret to ganger i uken. Tilbudet «Syng

med oss» ble etablert da dagsentertilbudet ble avviklet og som den engasjerte dame hun er, ble dette hennes aktivitet annen hver tirsdag. I den seinere tid har en nyoperert hofte gjort henne noe redusert i mobiliteten. Ellers klarer hun seg selv, tenker vidt og er frisk i tanker og ord. Så må du få med et stort ønske om at de ikke må rive mer av den gamle bebyggelsen i Stavanger og ikke ødelegge sentrum med høyhus, sier Kari Øvregård i det vi takker for praten. 43

Eldres Dag feiret med fest Begnt Røymstad ble Årets Pensjonist 2015 Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Leder for Eldrerådet i Stavanger ønsket forsamlingen velkommen.

I forbindelse med feiringen av Eldres Dag inviterte Eldrerådet til fest i Clarion Hall lørdag 1. oktober. Lokalet var fylt av ca. 150 forventningsfulle pensjonister. Formann i Eldrerådet, Rolf Amundsen ønsket velkommen og introduserte kveldens første underholdnings innslag, Gjertruds sigøynerorkester. Friske rytmer og smektende toner. Tradisjonen tro på Eldres Dag utdeler Eldrerådet pris til Årets Pensjonist. Prisen for 2015 gikk til Bengt Frithjof Røymstad fra Hundvåg. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe sto for overrekkelsen. I sin tale framhevet hun det mangeårige engasjementet på Øyane som en vektig grunn til at prisen gikk nettopp til Bengt Røymstad i år. Prisen består av diplom, krystallvase og blomster. (Se egen omtale av på s. ……) Etter serveringen ble det igjen en avdeling med sigøynerorkesteret før tidligere fylkesmann Tora Aasland holdt foredrag med tema. 44

«Om aldersdiskriminering i Norge» Tora Aasland belyste mange av de områdene i samfunnet der de eldre blir diskriminert. Mange av «de yngre» tror ikke de eldre/seniorene er nok produktive og utholdende i arbeidslivet. Som et eksempel og motvekt mot disse holdningene nevnte hun sin tidligere sjef i Norges Røde Kors, Astrid Nøklebye Heiberg som i en alder av 80 år er i full aktivitet innenfor politikken. Diskriminering er lik usaklig forskjellsbehandling. Alle mennesker er like mye verd og hun henviste til Grunnlovens § 98 som presiserer at alle er like for loven, intet menneske må utsettes for usaklig forskjellsbehandling. I dag opplever eldre å bli nedprioritert i helsevesenet. Noen banker har restriksjoner mht. utstedelse av bankkort. Der blir også satt øvre aldersgrense for mange tjenester og yrkesutøvelser. Er du over 70 år kan du foreksempel ikke lengre være blodgiver, meddommer eller styremedlem i enkelte borettslag. Det er ingen grunn til å tilsidesette seniorene med hensyn til kompetanse, fortsatte Tora Aasland. Vi lærer så lenge vi lever. Eldres arbeidskraft er nødvendig. 50+ er like interessert i å lære nytt som yngre. Dagens eldre er langt mer aktive enn det mange tror. Det gjelder om at samfunnet får de rette holdningene til seniorene på arbeidsplassen og at bedriftene får en positiv seniorpolitikk. Tora Aasland er medlem av Statens Seniorråd som blant mye annet arbeider for å profilere at seniorene er en ressurs og overbevise bedriftene om at det er nyttig å inkludere seniorene og bruke deres kompetanse, arbeide mot aldersdiskriminering og arbeide for et livslangt læringsperspektiv.

FAKTA: Tora Aasland ble innvalgt på Stortinget fra Akershus i 1985 og ble utnevnt til fylkesmann i Rogaland i 1991 (hun tiltrådte i 1993). Som fylkesmann har hun deltatt i en rekke offentlige utvalg. I 2005 ble hun utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsgagnlige innsats. Den 18. oktober 2007 ble Tora Aasland forskningsminister etter utskiftninger i Jens Stoltenbergs andre regjering. Aasland tok én av de to nyopprettede statsrådsposter i Kunnskapsdepartementet, etter at kunnskapsminister Øystein Djupedal måtte gå av. Aasland fikk avskjed i nåde 23. mars 2012. Hennes ansvarsområde var departementets universitets- og høgskolesaker, forskningssaker, studiefinansieringssaker og fagskoleutdanningssaker. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde det administrative ansvaret for Kunnskapsdepartementet. Da Aasland gikk av 23. mars 2012 overtok Halvorsen Aaslands ansvarsområder. Kilde: Wikipedia.

Tidligere fylkesmann Tora Aasland.

Ny flott Stavangerbok Den kjente fotografen Egil Eriksson har i gjennom snart 50 år fanget mangt et blinkskudd gjennom sin kameralinse. I Stavanger Aftenblad arbeidet han fra 1969 til 2007 og i løpet av alle disse år har han festet et mangfold av hendelser i Stavanger og Rogaland forøvrig på fotopapir. Det sies at bilder kan si mer enn tusen ord, ja det kan si mer enn det. En god fotograf kan og være en kunstner. Egil Eriksson er en slik fotojournalist og nå har han valgt å presentere de store og små begivenhetene i en billedbok som omhandler vår egen historie fra 1950 tallet og frem til i dag. Egil Eriksson har skrevet kommentarer til alle bildene. Her har også Gunnar Roalkvam bidratt. I tillegg inneholder boken også mange dikt av Roalkvam. Dette må bli en populær julegave!

Erikssons STAVANGER Fotograf Egil Eriksson Dikt av Gunnar Roalkvam

Red. 45

Rådgivningskontoret i «Tante Emmas hus» Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Deltakerne fra venstre: Magnus Emil Pedersen, Olav Frafjord, Christian Haugseth Backe, Helge Lønn, Karl-Jan Søyland. Foran sitter Arne Reitan og Tor Plahte.

Mortepumpen har vært på besøk i rådgivningskontoret for pensjonister som holder til i kjelleren i «tante Emmas» hus. Vi ønsket å få vite litt mer om dette tilbudet. Kontoret er åpent mandag til fredag fra klokken ti til tolv. Kontoret er bemannet med en person hver dag. Rådgiverteamet består av ni personer. Akkurat nå er det ni menn. Tidligere har det også deltatt kvinner, men de kvinnene som er spurt i det siste har ikke hatt anledning til å være med. Teamet oppfordrer på det sterkeste kvinner til å bli med. «Vaktene» går på omgang mellom medlemmene. En fredag i måneden møtes alle for å planlegge neste måned, utveksle erfaringer fra måneden som gikk og planlegge sitt videre arbeid ut fra dette. Rådgiverne har ulik erfaring fra utdanning og yrkesliv og dekker et vidt felt. Alle samtaler med rådgiverne er taushetsbelagt og gratis. Det er blitt et populært tiltak, i fjor var det 300 slike samtaler. 46

Sakstypene varierer mellom juridiske saker og mer dagligdags veiledning. Eksemplene er mange: det kan være skriving av testament, fremtidsfullmakt, fordeling av arv, forskudd på arv, overføring av landsted til barn, rettigheter til å sitte i uskifte, nabotvister, tvister med leverandører, veiledning i utfylling av skjemaer. Noen har bare behov for en samtalepartner, en kan drøfte saker med enten for å klargjøre saker for seg selv eller som forberedelse til å ta kontakt med en advokat. Rådgivergruppen har mange saker å forholde seg til og det er en forpliktende oppgave de har påtatt seg som frivillige. Likevel er det ingen av dem som synes jobben er for tung. De forteller at samtalene med «brukerne» er så interessante og at de møter så mye takknemlighet og positivitet, at det motiverer til videre innsats. Arbeidet gir dem ny innsikt og kunnskap, de anbefaler sterkt andre til å gå inn i denne type arbeid.

Julens budskap Hør! Nå kirkeklokker kaller over jorden stille ned. Julekveldens høytidstoner bringer bud om barnets fred.

På et usselt, fattig leie fødtes himlens fyrste stor. Svøpt og lagt i stallens krybbe under englers jubelkor.

Himmelhvelvets dør er åpen, hør basuners klare klang. Engleskarer i fra himlen jubler fred på jord med sang.

Det var den gang trange tider den gang var det slik som nå: Ingen herberg var å finne, intet husly var å få.

Frykt ei, var det glade budskap, gled deg over himlens skatt. Budet kom til markens hyrder i den søte julenatt.

Snart er julens høytid inne over Davids ætt på ny. Perleporter vil bli åpnet engler juble høyt i sky.

Ære være Gud på jorden – Frelserbarnet er oss født lød de glade engletoner der det før var mørkt og ødt.

Hør – nå kirkeklokker kimer, minner oss om Betlehem. Må julekveldens himmeltoner bringe fredens seier hjem.

Fryd deg, lytt til jubeltoner, De gir kraft til deg i dag, håp og trøst til millioner oss til gavn og velbehag.

Johannes Tofte

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigÂheter fĂĽr annonsere gratis i Mortepumpen. 48

Bergeland Bydelssenter på tur til Trodla-Tysdal Mye kjekt å se tilbake på i høstsemesteret For en vakker høst! Det er nesten utrolig, hvordan «sommeren» kom overraskende på oss i september og oktober. Og jammen er november også vakker, med sol og klarvær! Men så var vi ikke bortskjemt med sol og varme, sommeren som var. Vi hørte at de fleste som tilbrakte sommeren i de hjemlige trakter, kom med noen hjertesukk angående været. Men gode opplevelser er heldigvis ikke avhengig av været, alene. I året som snart er historie, har vi opplevd mange fine stunder, både på senteret og ute på tur. Bergeland Bydelssenter hadde en flott tur til Trodla-Tysdal i juni. 37 glade turdeltakere møtte på Fiskepiren og ble med ferjen over til Tau. Der ventet en buss som kjørte oss til Vormedal. Vi fikk en flott tur over Øvre Tysdalsvatn, guidet av selveste Mr. Trodla-Tysdal, Kjell Tysdal. Han fortalte om gamle tider og hvordan de klarte seg før, samt den utrolige historien om hvordan Fjellgården Trodla-Tysdal ble en realitet. Etter god bevertning med norsk bondekost; kjøttkaker og erterstuing, ble det tid til litt vandring for dem som ville det. Det var en fin opplevelse og returen kom alt for fort på oss… Men det må sies at til tross for at vi hadde båttransport begge veier, var det noe strabasiøst for enkelte av turistene å komme seg fra båt til husene. Men det gikk fint og alle kom seg helskinnet og glade, både fram og tilbake. I oktober kunne vi glede oss over en veldig fin stund, da vi fikk besøk av «Han innante», Torolv Nordbø, Halvard Josefsen og Atle Vold. Vi ble underholdt av flott musikk, fine historier og det ble mye latter den kvelden. Dette er et bidrag fra Den gylne spaserstokk og derfor gratis. Det er litt synd at disse arrangementene ikke blir så godt besøkt som vi skulle ønske. Det er så mange som går glipp av så mye...

Trodla-Tysdal.

Nå ser vi frem mot adventskos, og er i full gang med klargjøring til årest julemarked. Når det er fyr i peisen, stearinlysene er tent og kaffekoppen er fylt, har vi det godt på Bergeland Bydelssenter. Vi vil gjerne få takke alle som bruker huset og bidrar til at hverdagen på Bergeland, er så god! Håper vi ser alle ofte i 2017 og at det også dukker opp nye ansikter. Vi kan fortsatt by på en rekke kjekke aktiviteter. Kursene starter opp i januar. Dersom noe av det vi kan tilby, høres fristende ut, håper vi at dere tar turen innom og «gir» oss en sjanse. Velkommen til trening, trearbeid, håndarbeid og maling – glasskunst, bingo, bridge, boccia og drøs. Vi tar i mot alle, med glede! 49

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag konsulent syn og fagkonsulent hørsel. Fagkonsulentene arbeider med tilrette legging og formidling av syns- og hørsels hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07. Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 50

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100. Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51. Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 45 87 06 21, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 

Betalingssatser 2016 sykehjem og dagsenter Inntektsgraderte betalinger tar utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp (G = 90.068 pr 1.1.2016) • Dagsenter for brukere med reduserte kognitive funksjoner: 80 kr • Dagsenter for eldre/fysisk funksjons hemmede 80 kr/dag + mat: <2G 48 kr/dag, >2G 85 kr/dag • Korttidsopphold sykehjem inntil 60 døgn pr. år: 150 kr/døgn, over 60 døgn pr. år som langtidsopphold

• Opphold på trygghetsavdeling <2G:325 kr/ døgn, 2-3G:400 kr/døgn,>3G:485 kr/døgn Langtidsopphold syke- og aldershjem: 75% av inntekt mellom kr 7.800 og folketrygdens grunnbeløp, 85% av overskytende inntekt. Ved langtidsopphold ufrivillig på dobbeltrom tilstås fribeløp på 37.250 pr år i stedet for 7.800. Maks månedsbeløp tilsvarer kommunens kostnader (ca. 62.500 + eventuelle ekstrabehandlinger)

Praktisk bistand og trygghetsalarm: Inntekt

Praktisk bistand Pr. måned

Trygghetsalarm

Pr. time

(<2G) Kr. 0 - 180.136

1190 430

190

(2-3G) Kr. 180.136 - 270.204

1778 430

278

(3-4G) Kr. 270.204 - 360.272

1493

430

556

(>4G) Kr. 360.272 +

2985

430

556

Inntekt: Alminnelig inntekt 2014 tillagt ev. utenlandsk pensjon og hjelpestønad til hjelp i huset, og fratrukket ev omsorgslønnsbidrag i alminnelig inntekt. Inntekten gjelder for husstanden, dvs. hjelpemottaker og ektefelle/partner/samboer. De viktigste inntektsformene er pensjon, lønn, kapitalinntekt, næringsinntekt og leieinntekt. Inntekter som ikke er med i betalingsgrunnlaget er lotteriregister, gevinst ved 52

salg av bolig, hjelpe- og grunnstønad og ektefellens inntekter. Det er mulig å få forsørgerfradrag som utjevner forskjeller i inntekt mellom ektefeller. Dette er et utdrag av satsene og er ei fyldestgjørende – for fullstendig prisoversikt: Se kommunens hjemmesider eller ta kontakt med ditt helse- og sosialkontor. Satsene reguleres hvert år.

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! Mange kjekke kurs og aktiviteter- kom innom for en prat!

FASTE AKTIVITETER:

kurs:

Mandag: Trim, Glasskunst og Åpent verksted. Tirsdag: Rank og Glad, og bingo (partallsuke). Onsdag: Boccia. Torsdag: Rank og Glad, Åpent verksted, Håndarbeidsgruppe og Bridge.

Glasskunst på tirsdager kl. 10.30 – 13.30. Kr. 900 for 5 ganger. Rank og Glad – tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Klippekort (15 klipp) kr. 1125,-. Spikkekurs: Nybegynnere på mandager kl. 09.00 – 13.00. Kr. 1400,- for 10 ganger. Viderekomne på tirsdager kl. 09.00 – 13.00. Kr. 1400,- for 10 ganger. Treskjæringskurs på onsdager kl. 10.00 – 13.00: Kr. 1200,- for 10 ganger. Malekurs på torsdager kl.10.00 – 1400. Kr. 1500,- for 10 ganger. Alle kursene starter i januar 2017!

Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr… Første mandag i mnd. kl. 11.30. Frøydis Lehmann akkompagnerer på piano og vi synger med den stemmen vi har! Vi møtes til sang med gode gamle, og litt nyere, «svisker», den første mandagen hver måned. «Maskemyldring – hekling og strikk, første tirsdag i mnd. kl. 14.00 – 16.00. Inspirasjonsrike treff i «Stuå». Her d eles tips og idèer og vi får ofte besøk av eksterne foredragsholdere. Ta med snakke- og strikketøyet og kom!

Kurs i lefsebaking, pilfletting, filting, toving og annet settes opp ved interesse. Vi planlegger også et knivlagingskurs og håper dette kommer i gang tidlig våren 2017. Følg oss gjerne på Facebook-siden vår; Bergeland Bydelssenter. Vi holder stengt fra 12. desember pga. oppussing og åpner igjen mandag 2. januar.

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

skipper worse sport STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Hinna Sanitetsforening Leder Hanne Munch-Søegaard tlf. 97 07 86 80 Gro Lofthus – utleie av Idun tlf. 91 14 17 19

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00. Seniordans hver onsdag kl. 17.00.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00.

Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00. Dataklubb hver torsdag kl. 10.00. 54

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år som liker å trimme. Hver t irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Lions donerer hjertestarter til tante Emmas hus

Tante Emmas hus ved Breiavannet har blitt en kjær samlingsplass for seniorer i Stavanger. Kafeen og aktivitetssenteret har byens fineste beliggenhet. Huset i Kongsgaten er oppkalt etter Emma Nielsen Øgreid, foregangskvinne innen sosialt arbeid i Stavanger. Huset ble oppført i 1876 og ble overtatt av Stavanger kommune i 1947. Huset inneholder kurslokaler og selskapslokaler med kafe-drift spesielt rettet mot seniorer. Blant aktivitetene kan nevnes datakurs, råd-

givning for pensjonister, rådgivning for hørselshemmede og slektsgranskning. Seniorene i Stavanger trives godt med en kopp kaffe eller et lunch-måltid mens de nyter den fine utsikten over Breiavannet. Tante Emmas hus er svært godt besøkt både på dag og kveldstid. Lions Clubb Stavanger, ved initiativtaker Terje Gramstad, mente at et slikt lokale selvfølgelig måtte ha en hjertestarter. Hjertestarteren er nå overlevert for eventuell bruk på seniorsenteret og de nære omgivelser.

Lions Club Stavanger overrekker ny hjerte starter til tante Emmas hus. Fra venstre: Terje Gramstad, Brit Bjørkli (daglig leder), Magnar Hjøllo (leder Lions Clubb Stavanger) og Hilmar Egeli (styreformann i Tante Emmas hus). 55

Formiddagstreffet Madlamark Menighet 60+ Våren 2017 kl. 11.00 4. januar Juletrefest. Olav Eikeland: «Jul – leik og ettertanke.» Musikk av Eli og Olav Eikeland. Gang rundt juletreet. Opplesning ved Svanhild B. Hagen. 18. januar Eirik Årek: Kvekerne i Stavanger. Min historie. Andakt. 1. februar Eva og Erik Lindboe: «Sang og glede og litt til.» Marit Hagland: Velferdsteknologi. Andakt. 15. februar Helge Molaug: «Nord Korea – Annerledeslandet.» Torgun Thorsen: Livet, en vandring i vekslende vær. Andakt. 1. mars Leif John Paulsen: «Dikt til trøst.» Min Hobby. Andakt. 15. mars Tema: Solveig Bergslien, jenta som lurte Gestapo. Andakt. 29. mars Fastegudstjeneste v/sokneprest Eva Marie Vassbø. Mannskoret. Program i menighetssalen etter gudstjenesten. 26. april Rudolf Meissner: Renovasjon i fortid, nåtid og fremtid. Njål Vadla: Fotosafari. Andakt. 10. mai Tora Liv Thorsen: «Før fjernsynet kom og alt ble annleis.» Utlodning. Andakt. 24. mai Grete Fiksdal : Retreat-bevegelsen og Utstein Pilgrimsgard. Odd Eskildsen, Hørselshemmedes Landsforbund : Høreapparat, tilbehør og hjelpemidler for hørselshemmede. Andakt.

Julekonsert for seniorer og andre St. Petri kirke tirsdag 6. desember 2016 kl. 12.00 Medvirkende: Stavanger næringsforenings mannskor dir. Helge Jan Ingebretsen Hans Bjørkroth, nyckelharpa Terje Hadland, organist Bjørg Tysdal Moe, varaordfører Rolf M. Amundsen. Eldrerådets leder Anne Lise Ådnøy, domprost

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade, Smørbrød og kaker Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Varmretter: suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag! Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30. Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørsels hemmede: Åpningstider: 1.Torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 13.00 De gir råd og veiledning om tilbud og rettig heter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgranskningskurs/ klubb og dataklubb. Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Kjenner du slekten din? Vet du hvem din oldemor var, hva hun het og når hun ble født? Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slekts granskning. Vi har slektsgranskingskurs/ klubb for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med telefon onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer datasikkerhet, lagring/ opprydning på pc, bildebehandling, tekst behandling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemmene ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Kulturlørdag: Lørdag 10. desember kl. 12.00 Allsang med Gulli Nilsen og Jørgen Norås. Kom innom og hent program eller se vår hjemmeside www.stavanger.kommune.no Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkken hjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager. For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år? Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club. Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45. Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med. Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen. Passer både for herrer og damer. Se http://stavangerbc.com/.

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER

TASTA: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro. Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag. Entre kr. 60,- inklusiv kaffe og noe å spise. Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss. Entre kr. 60,- inklusiv kaffe og noe å spise. DESEMBER: Fredag 2. kl. 10.30: Tirsdag 8. kl. 12.00: Fredag 9. kl. 10.30: Mandag 12. kl. 14.00: Fredag 16. kl 10.30:

Johansens jul i Rogaland, ett musikkteater ved Kjetil Røren. Entrè kr. 60,-. Lucia med barn fra Tastaveden barnehage, servering av risgrøt, kaffe og julekaker, entre kr. 60,-. Vi synger julen inn – Syng med oss med Jan og Håkon. Entrè kr. 60,-. Julemiddag med andakt ved Kjersti Wee, Patricia Loe synger julesanger. Servering av deilig surstek med dessert og kaffe. Påmelding, entre kr. 250,-. Julekos i ord og toner av og ved brukerne av Skipper Worse Tasta. Entrè kr. 60,-.

Ukene 51, 52 og 1 Vi kjører trim på film. Uke 3 (16.-20. januar): Aktivitetsuke 60+ med fokus på trening, livsglede og helse på Ledaal, Madla og Tasta. Se mer info på hjemmesiden vår. FASTE AKTIVITETER: Mandag: Kl. 10.00 Aktivitetsgruppe/malergrupp, start 6. mars. Kl. 10:00 Fri forming, Start 9. januar. Tirsdag: Kl. 09.30 Kl. 10.00 Kl. 11.00 Kl. 11.00

Strikkekafè, start 3. januar. Aktivitetsgruppe/treskjæring, start 10. januar. urgruppe, start 3. januar. Bingo, start 3. januar.

Onsdag: Kl. 10.00 Aktivitetsgruppe/malergruppe, Start 11. januar. Kl. 10.00 Sykkelgruppe/værforbehold, start 4. januar. Kl. 12.00 Hverdagslede om tro, prest eller diakon innleder til samtale i grupper, partallsuker, start 25. januar. 60

skipper worse

Fredag: Kl. 10.30 Kl. 10.30

Syng med oss, oddetallsuker, entrè kr. 60,- inklusive kaffe og kake, Start 6. januar. Foredrag/kåseri, partallsuker, entrè kr. 60,- inklusive kaffe og kake, Start 13. januar.

Følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre! MADLA: tlf. 51 59 18 13 DESEMBER: Onsdag 7. kl. 12.15: Konsert med årets Lucia og hennes terner, opplesing av eventyr og allsang barnesanger ved Torunn Haarr, Lions Club Stavanger Sunniva, entrè kr. 30,Torsdag 8. kl. 10.00: Førjulstur til Sørmarka med Njål Vadla. Han tar med seg gløgg og pepperkaker i sekken, Fremmøte på Madla bydelshus. Tirsdag 13. kl. 13.00: Inviteres til koselig Førjulsmiddag - Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker, risgrøt med mandel og kaffe og julekaker. Underholdning ved Roar og Anita Myrvang, opplesing av Ajax ved Kari Svendsen. Påmelding. Pris pr. pers. kr. 270,Torsdag 15. kl. 12.15: Juleavslutning for 60+ med risengrøt med mandel og kaffe. UKENE 51, og 1.

Trim tirsdag med CD og onsdag film med Lodvar Solholm sin trim.

Uke 3 (16.-20. januar): Aktivitetsuke 60+ med fokus på trening, livsglede og helse på Ledaal, Madla og Tasta. Se mer info på hjemmesiden vår. FASTE AKTIVITETER: Ukentlig: Kåseri, foredrag eller ulike former underholdning. Ulike tema hver gang. Det kan være tema innen humor, reiseskildring, historie, helse m.m. Mandag: Kl. 10.00 Kl. 10.00 Kl. 11.00 Kl. 11.00 Kl. 18.00

Bingo, start 2. januar. Bridge, start 2. januar Aktivitetsgruppe/Oljemaling, møtes annen hver uke, start 6. februar. Aktivitetsgruppe/Oljemaling, møtes hver uke, start 16. januar. Aktivitetsgruppe/Oljemaling, start 30. januar.

Tirsdag: Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl. 12.00

Engelsk konversasjonsgruppe, start 7. mars. Strikkekafè – Flittige damer kommer sammen og strikker. Kom innom og si hei en tirsdag og ta gjerne med eget strikketøy. Vi utveksler ideer og oppskrifter. Vi koser oss også med Quiz, start 3. januar. Litteraturgruppe, ny, møtes en gang pr. mnd.31. januar. 61

skipper worse

Onsdag: Kl. 10.30 Torsdag: Kl. 10.00

Turgruppe, møtes hver onsdag ved bydelshuset for tur i nærmiljøet, etterpå samles vi i kafeen til kaffe og drøs. Kom, bli med! start 4. januar. Bridge, start 5. januar.

Følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre! LEDAAL: tlf. 51 56 43 40 DESEMBER: Fredag 2. kl. 13.00: Velkommen til forestillingen «Johansens Jul»! Det er julen 1956, og sjømannen Johansen har gått i land i Stavanger for første gang for å hente hermetikk. Her blir det herlige historier, sang og musikk. Entré. Søndag 4. kl. 18.00: Dans på Ledaal med Belg, Blås og Komp. Entré kr 100,-, som inkluderer lett servering. Loddsalg! JANUAR: Uke 3 (16.-20. januar): Aktivitetsuke 60+ med fokus på trening, livsglede og helse på Ledaal, Madla og Tasta. Se mer info på hjemmesiden vår. Tirsdag 31. kl. 13.00: «Det hendte i Norge på 1950-tallet». Tora Liv Thorsen kåserer. Entré. FEBRUAR: Søndag 5. kl. 18.00: Tirsdag 7. kl. 13.00: Fredag 17. kl. 13.00: Torsdag 23. kl. 12.30:

Dans på Ledaal med Belg, Blås og Komp. Entré kr 100,-, som inkluderer lett servering. Loddsalg! Hans Georg Knutsvik forteller og viser film om den gamle snurpeflåten i Stavanger. Epoken starter i 1898 og går frem til en sommerdag i 1989 når «Ringo» senkes i Nedstrandsfjorden. Bjelland-flåten var i sin tid Norges største fiskebåtrederi, Preservingen hadde fartøy, det hadde og Brødrene Anda, i tillegg til mange enkeltmannsrederi, f.eks. Hans Georgs farfar som eide Flamingo. Entré. Rolf Schreiner med festlige historier om «Sett & Hørt – folk e galne, og någen e steingalne!». Entré. NYHET – «DANSEFOTEN» Endelig et tilbud på dagtid til alle «godt voksne» som liker å danse. Sixpence spiller dansemusikk, akkurat slik vi liker det. Entré.

Følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre! 62

skipper worse

Din helse – ditt ansvar 60+

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. Hver uke har vi 46 treningstimer med instruktør på dagtid. På Ledaal har vi og treningsstudio der du kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er det treningsveileder tilstede om du ønsker veiledning. Åpningstiden der er mandag og onsdag kl. 09.00 – 18.00. Tirsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 til 15.00. Dette må være det billigste treningstilbudet i Stavanger med best utvalg av timer på dagtid. Du må ha fylt 60 år og bo i Stavanger kommune. Da betaler du kr. 650,- i halvåret og trener så mye som du vil. For andre koster det kr. 1 500,-. Kom å få to gratis prøvetimer. Treningsplan får du på sentrene eller på nettsiden www.skipper-worse.no.

Skipper Worse Ågesentunet er et aktivitets senter for mennesker med demens og deres pårørende. Her finner du «Hverdags glede», et aktivitetstilbud med fokus på trivsel og en aktiv hverdag. Mandag/onsdag/fredag er det aktiviteter for hjemmeboende personer med demens fra kl 10.00 -14.00. Tirsdager er det aktiviteter for pårørende, trim kl 10.00 og lunsj kl 11.15. Du er velkommen innom for en kaffekopp og litt nærmere informasjon om tilbudet.

Velkommen til oss!

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE

En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort dansoppvisning med litt diktlesning. Kontaktperson: Greta Gjestdal tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. www.skipper-worse.no

Fysisk aktivitet og sosialt samvær gir bedre helse! Vi håper å se deg! Kontaktperson: Ingeborg Voll, tlf 51 58 14 57/ 415 45 781. Velkommen til Ågesentunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no

skipper worse

TRESKJÆRING Har du interesse for treskjæring? Da kan du delta i vår aktivitetsgruppe hver tirsdag kl. 10.00 på Skipper Worse Tasta Ta kontakt for mer informasjon. www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

skipper worse

ÅPNINGSTIDER JUL OG NYTTÅR:

Skipper Worse Ledaal: Julaften og nyttårsaften stengt. Åpent i romjula d.v.s. 27., 28., 29., og 30. desember 2016 fra kl. 08.00 – 15.30. Treningsstudio er også åpent i dette tidsrommet. Skipper Worse Madla: Stengt f.o.m 23. desember t.o.m 30. desember 2016. Skipper Worse Tasta: Julaften og nyttårsaften stengt. Åpent i romjula d.v.s. 27., 28., 29., og 30. desember 2016 fra kl. 09.00 – 13.30. Skipper Worse Ågesentunet: Stengt f.o.m 23. desember t.o.m 30. desember 2016. www.skipper-worse.no 64

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.00 Fotterapi: Hver onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

skipper worse

TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS Alle som har hatt førerkort i noen år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjøringer, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkinger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunn skapene. Det er ingen eksamen. Kursholder: Trafikklærer Tone Arild Sted: Tasta bydelshus Undervisning: Mandager kl. 12.00 – 15.00 Kursavgift: Kr. 300,- inkluderer under visning, rundstykke og kaffe. www.skipper-worse.no

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd www.skipper-worse.no

Sunde Bedehus Sundeveien 29 Ansvarlig: Sunde Bedehusforening telf. 922 53 496

Formiddagstreff for desember 2016 og januar, februar 2017 06. des. kl.10.30 Adventsamling v/ Helge Hansen, som også deltar med julemusikk på fløyte. Kate Elin Norland leser julefortellinger av Ajax. 14. feb. kl. 10.30! Sykehusprest Leiv Jon Paulsen vil ha andakt og et innslag om Arne Garborg. Bevertning Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø! Treffene drives i samarbeid med Sunde menighet og Solheim.

Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00. Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret. For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no. Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

Når tausheten taler Når tausheten taler er tittelen på Else Skranefjells slektskrønike, en trilogi, der første bind kom ut nå i november. Handlingen foregår i Stavangertraktene, der hun selv har bodd hele sitt voksne liv, og arbeidet som revisor og senere Risk Management Manager i KPMG fram til 2012. Det har vært en stor, stor glede for meg å skrive trilogien, og selvfølgelig vil det være svært hyggelig om andre har glede av å lese den. Først og fremst de som er interessert i hvordan det var å leve «i gamle dager» i Stavanger, spesielt i mellomkrigstiden forteller forfatteren.

Elsa Skranefjell.

Den va’ go’ den Fra Sølvberg-gjengens samlinger

Karsten var blitt så voldsomt tunghørt at han nesten ikke hørte noe av det som ble sagt. Han gikk til legen og ble anbefalt et av disse moderne høreapparatene som nesten ikke er synlige. En tid etter traff han legen som ville vite hvordan det gikk. «Det er som å leve et helt nytt liv» sa Karsten. «Ja det blir vel litt glede for hele familien dette» sa legen. «Nei da, de vet ikke at jeg har fått høreapparatet, og sist uke gjorde jeg om testamentet mitt hele tre ganger» gliste Karsten.

Det hadde vært begravelse i Hjelmeland, og da seremonien ved graven var avsluttet, steg klokkeren frem og etter å ha takket for fremmøtet forkynte han: «Avdøde ønsket ikke kaffe etter begravelsen.»

Det var på høsten i Sirdalen da sauene skulle hentes ned fra heiabeite. Det tok sin tid før sauene kom seg over veien, og en sjåfør ble mer og mer ilsk og tutet i ett kjør. Tilslutt sprakk det for en av gjeterne, og han ropte inn bilvinduet: «Hvis du har det så travelt, koffer reiste du ikkje i går?»

«Det er stor forskjell på gutter og jenter» sa lærerinnen. «Jentene er ikke så sterke, så store og så hardføre som guttene. Og-« Da var det at lille Per avbrøt henne: «Eg vett om ein aen forskjell og» sa han. Frøken ble meget stram i masken. «Ja» sa lille Per, «gyttane har ikkje sånne syklar så jentene.»

«Gratla fru Pittersen! Eg hørre du e blitt svigermor.» «Nei, du e nok for tidlig ude. Det e fysst i neste måne». Foreløpig e eg bare blitt bestemor.»

Hotell Aqua Onabrava

Santa Susanna

PRIS:

BARCELONAKYSTEN Denne turen går til Santa Susanna, en times kjøring fra Barcelona. Under oppholdet kombinerer vi sol og avslapning med hyggelige utflukter. Vi møter reiseleder på Stavanger Lufthavn Sola og sammen reiser vi direkte til Barcelona. Etter landing reiser vi sammen til Santa Susanna, som ligger nord for Barcelona. Innsjekk på Aqua Hotel Onabrava hvor vi skal tilbringe de neste 10/11 nettene. Her skal vi nyte late dager, og ha utflukter. Hotellet har romslige rom med balkonger, svømmebasseng inne og ute og spa-anlegg. Beliggenhet ved strandpromenaden og kort vei til stranden. På hotellet har vi halvpensjon. Under oppholdet har vi følgende utflukter: Barcelona. Bysightseeing med buss, før vi stopper og får tid til å gå rundt i byen på egenhånd. Montserrat – klosteret som ligger klemt inn i fjellsiden. Vi får se klosteret og omgivelsene. Dagstur til vindistriktet hvor vi besøker Cava fabrikken Freixenet i Sant Sadurni d’Anoia, med omvisning og smaksprøver. Videre fortsetter vi til Villefranca de Penedes og besøker vingården Bodega Torres. Dagstur til Tossa de Mar og Figueres med besøk i Dahli Theatre Museum. I tillegg vil det bli tilbud om korte formiddagsturer på vårt bosted /naboby.

11 700,TILLEGG: Enkeltrom kr. 1.980,DATO: 13.04-23.04 (11 dager) 28.05-08.06 (12 dager) 24.09-05.10 (12 dager) Prisen inkluderer: • Flyreisen • Reiseleder fra Boreal Travel ASSør-Vest reiser • Buss transfer til og fra hotellet • 10/11 netters opphold og 10/11 frokoster • Avg 13.04 10 middager, avg 28.05 og avgang 24.09 10 middager og 1 lunsj • Dagstur til Barcelona inkl. sightseeing • Heldagstur til Montserrat og Torres, inkl. omvisning og smaksprøver på Freixenet og Bodega Torres. • Dagstur til Tossa del Mar og Figueres inngang Dahli Theatre museum PÅMELDINGSFRIST: 8.januar: Avgang 13. april 25.februar: Avgang 25. mai 20.juni: Avgang 24. september

Torgveien 15c | 4016 Stavanger | Tlf 51 82 02 10

www.sorvestreiser.no 67

Hvor skal du bo når du blir eldre? Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

Foto: Stein Hugo Kjelby

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker. PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

Petrikonsertene våren 2017 Eldrerådets kulturkalender. Petrikjelleren kl. 12.00

Tirsdag 14. februar Vintersang: Inger Lise Hope, sang og Arne Martin Aanstad, piano. Tirsdag 14. mars Erik Bye – mannen med det store hjerte. Leif Blix og Lars Nygård. Tirsdag 9. mai En lun time med Camilla Myrås, sang og Tore Bols, piano. 71

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar. Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Tante Emmas Hus – for seniorer

Inviterer til: Syng Julen Inn 2016 11. desember Kl. 13.00 – 15.30 Program: Allsang og underholdning ved Terje Rønnevik • Juletanker ved prest Lars Bernhard Ølberg. Tale ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe og leder • Eldrerådet Rolf Amundsen. Evelyn Johansson leser julefortelling. • Smørbrød, kake og kaffe • Blomster trekning på inngangsbilletten. Billetter selges i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14/72 71 Billettpris: kr 150,00

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge? Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Leiligheter for eldre til leie i Stavanger Sanitetsforenings bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll I Stavanger Sanitetsforenings bo- og aktivitetssenter i Magnus Karlsonsgt. 15. på Tjensvoll har vi 21 lyse og lettstelte leiligheter for eldre. Senteret inneholder også et aktivitetssenter med resepsjon, kontorer, kafé, aktivitetsrom, varmtvannsbasseng og garderober med badstu, samt lokaler til frisør og fotterapeut/ aromaterapeut. Leilighetene varierer fra 40 m2 til 50 m2. 19 av dem er beregnet for en person, og 2 for par. I leilighetsfløyene er det også 2 fellesstuer, 2 gjesterom og vaskerom. Styret i Stavanger Sanitetsforening v/Inntakskomite tildeler leiligheter i senteret på bakgrunn av innsendte søknader. Styret har lagt til grunn at leilighetene skal være et tilbud til mennesker mellom 70 og 90 år som på grunn av lettere fysiske eller psykiske forhold har behov for denne type bolig. Det betales en månedlig husleie og innskudd. Boligene er Husbankfinansiert og tilfredsstiller kravene som er satt for søknad om bostøtte. 74

Senteret har ansatt senterleder og vakt mester, begge i hel stilling, og 4 (sovende) nattevakter som går i turnus. Det er nattevakt til stede i senteret mellom kl. 21.00 og kl. 07.30, hele året. Senteret er også i perioder betjent av frivillige hjelpere som arbeider i en vaktordning. Det forutsettes at beboerne i bo- og aktivitetssenteret er friske nok til å stelle seg selv, eventuelt med hjelp fra hjemmehjelp, hjemmesykepleie, pårørende. Bofellesskapet gir en viss trygghet og et sosialt fellesskap, men Stavanger Sanitetsforening har ikke anledning til å tilby pleie og stell av syke/pleie trengende. Søknad om tildeling av leilighet kan sendes til: Stavanger Sanitetsforening v/styret, Madlaveien 13, 4008 Stavanger. Eventuelle spørsmål kan rettes til senter leder Greta S. Reve på tlf. 51 87 01 10 eller daglig leder Sissel Sigvaldsen på tlf. 51 52 67 88.

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans. – gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør. Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design. – Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene. Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen. Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene. Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet. Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail. Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger. Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no 76

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

Ipad kurs

Sanitetsforeningens Bo- og aktivitetsforening på Tjensvoll er med i et prosjekt som muliggjør å ha gratis kurs i bruk av Ipad. I den anledning skal vi til våren ha 2 kurs ett for nybegynnere og ett for videregående. Nybegynnerkurset starter torsdag 12. januar og går over 5 uker frem til 9. februar. Videregående kurs starter torsdag 20. april og varer frem til 18. mai. Påmelding til Helge Gabrielsen på telefon 922 65 064 eller mail: haagab@hotmail.no

Kløvertur oppstart tirsdag 10. januar kl. 11.00

Vi følger opp vår store satsing på aktivitet med å startere Kløvertur med oppstart tirsdag 10. januar kl. 1100 fra Senteret. En kløvertur er et tilbud om utendørsaktivitet for eldre. En kløvertur kan være mye forskjellig og må tilpasses de som vil være med. Vi tar utgangspunkt i 45 – 60 minutters tur i lokalområdet. Etter turen blir det kaffe og av og til frukt i kafêen. Dersom du har lyst er det bare å møte opp. Gruppen er tenkt å være mest mulig selvgående, men det vil alltid være med en turleder som har lagt opp ruten. Dersom du har lyst å være turleder er det bare å ta kontakt med Helge Gabrielsen på tlf. 922 65 064 eller mail; haagab@hotmal.no

Hver dag, når du selv ønsker det kan du trene i storstuen på Sanitetsforeningen på Tjensvoll. På PCen har vi installert eget treningsprogram fra Juztmove – her vil du finne mange ulike vanskeligheter og ikke minst muligheter til å ha en god veileder til å trene etter. En enkel bruksanvisning henger tett ved PC skapet. Dette er fint å kombinere med et besøk før eller etter basengbesøk. Har du spørsmål er det bare å ta kontakt med Helge. 78

Bli medlem i Byhistorisk Forening Stavanger! Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte til ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler. Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap. På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene. På nettsiden kan du også sende din innmelding. Du kan også sende e-post til pedersen@ marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri