Mortepumpen nr.2/2019

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2019 43. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 26.09. 2019 Stoff må være i redaksjonen 26.08. 2019 Forside: Pike med blomsterdekor var Inger Waages lengstlevende dekor.

Se forøvrig artikkel på s. 14.

Foto: Jan Gjerde.

Opplag: 13.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri

Omsorgsbygg En av de viktigste forutsetningene for å ha et god liv, er en god og hensiktsmessig bolig. Boligstandarden har vekslet gjennom historien. Sier vi fra Vistehåla til St. Olav, så har vi et godt og illustrerende bilde på begrepet.

«My home si my Castle» sier engelskmennene. Det er nok slik de fleste av oss føler det, og her vil vi bo så lenge som mulig. Så kommer den tid at vi, på grunn av ulike hindringer, ikke lenger kan bo i «slottet» vårt.

Du skal være ganske dårlig for å få plass på et sykehjem. Må du bytte bolig, må det bli noe mindre institusjonspreget, men likevel med mulighet for noe hjelp og tilsyn.

Omsorgsbygg er det nye navnet på fremtidens «eldreboliger.» Leder for levekårstyret, Kåre Reiten, forteller mer om omsorgsbygg på s. 29. Når dette leses, har levekårstyret behandlet en viktig sak som omhandler å bygge boliger for eldre frem til 2034.

Det blir spennende å se hva som blir vedtatt, og ikke minst hvordan gode intensjoner blir omgjort til hensiktsmessige boliger. Gjennom Mortepumpens 40 årige historie har det ikke manglet på gode forslag og løsninger på boliger for eldre, uten at noen av dem er blitt realitetsbehandlet.

Vi får håpe at prosjekt Omsorgsbygg 2019-2034 får et bedre utfall til nytte og glede for byens boligsøkende eldre.

Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

NB! HUSK ADRESSEFORANDRING! Redaksjonen får en god del eksemplarer av Mortepumpen i retur. De fleste grunnene for det, er at det ikke er meldt flytting.

Vi anmoder derfor til å være rask med melding til Folkeregisteret ved adresseforandring!

PROFILEN

Piers Crocker Tekst : Anne-Grethe Godal – Foto: Stein Hugo Kjelby

Fra egyptologi til hermetikk Om du vil, kan du møte den tidligere lederen og nå guiden for Norsk Hermetikkmuseum i Øvre Strandgt. 88 nesten når som helst og få den mest spennende historien om da Stavangers viktigste næring var hermetikkindustrien.

Piers Crocker.

Noen kan spørre seg om hvordan det kan ha seg at engelskmannen Piers Crocker er glødende engasjert i å fortelle nettopp denne historien. Kanskje er det slik at også nå består livet av en rekke tilfeldigheter. Uansett har Piers stortrivdes i ­disse 20 årene han har vært leder for museet, museet som er endel av MUST (Museum Stavanger).

Piers intellektuelle tilnærming til formidling av kunnskap er likevel ikke tilfeldig. Med en far utdannet i Cambridge med historie som fag og en mor utdannet i Oxford med latin og gresk,

var det naturlig for Piers å søke universitetet i Cambridge etter videregående skole. Han valgte egyptologi og arkeolog, vitenskapen om Det gamle Egypts språk, litteratur, historie, religion, kunst, kultur og geografi. Foreldrene lurte litt på hva han skulle bruke denne utdanningen til. Det har vist seg å bli til så mangt.

Etter endt utdanning tok det som det ofte gjør, litt tid før han kom et sted der han kunne praktisere faget sitt. Den 3 måneders kokke­ tiden i Guilford brukte han til å søke jobber. Og de første som slo til, var universitetet i Khartoum i Sudan. Der ble han ansatt som universitetslektor i arkeologi i slutten av 70-årene. Som svært mange engelskmenn tenkte da, var det ikke skummelt å dra ut i verden, særlig ikke til et land som hadde vært styrt av Storbritannia og Egypt fram til 1956. Sudan er naboen til Egypt, med Nilen rennende gjennom landet, så egyptologien og arkeologien var viktig og relevant kunnskap for studentene i Khartoum. Og med lektorjobben fulgte interessen for språk, fra hieroglyfene fra oldtidens Egypt til arabisk, hebraisk, latin, oldtidens gresk, fransk, italiensk, spansk og tysk. En hel verden av muligheter åpnet seg.

3

Piers skulle helt til Sudan for å møte kvinnen i sitt liv, den norske kvinnen som er så språkmektig at hun i dag er statsautorisert translatør og i tillegg jobber som tolk. De giftet seg i Arendal i 1980, og deres første barn ble født mens de begge jobbet i Sudan.

Så gikk turen til Australia. Piers tok imot stillingen som direktør for det australske instituttet for arkeologi og bibeltolkning . Det var et spennende sted å jobbe med ekte gjenstander som kunne gi en dypere forståelse av bibelen enn hva det skriftlige materiale kan formidle alene. Og stillingen lot seg kombinere med turlederjobb med australiere til Egypt. Piers fikk virkelig smaken på formidling av kunnskap, kunnskapen han hadde ervervet seg både i studietiden og gjennom sin forskning.

Denne jobben hadde Piers i 13 gode år, og ­under oppholdet kom deres tredje barn til verden. Å være engelskmann i Australia er likevel noe spesielt. Fortsatt var det slik at de ble sett på som etterkommere av alle de 162 000 britiske straffangene som ble sendt fra Storbritannia til kolonien Australia i perioden 1788 fram til 1868. I 1870-årene mente de at de hadde arbeidskraft nok selv for å bygge opp landet.

Selv om Piers ikke var i denne kategorien brite, kjentes det merkelig noen ganger å ikke være helt akseptert. Heldigvis hadde de tilknytning til menigheten sin, et sted det er godt å være uansett hvilket land man bor i.

For Piers og familien kunne ikke Australia være et hjem for resten av livet. Konens foreldre i Norge og Piers sine i England var blitt eldre, og avstanden til Europa var stor. Det var ikke bare å sette seg på flyet hvis noe skulle skje. Dessuten var Piers rundt 50 år, og skal man skifte jobb i den alderen, var tiden inne. Det måtte bli England eller Norge. Og av alle steder var det den lille byen Stavanger som hadde ledig stilling som leder for Hermetikkmuseet. For et lykketreff!

Lite visste han om Norge, Stavanger og hermetikkhistorien. Men med sin lange erfaring som 4

forsker om tema langt tilbake i historien, fant han fort fram til hvilken stor betydning hermetikkindustrien hadde hatt i Stavanger-regionen. Og så var det selvsagt morsomt for han å oppdage hvilken rolle en annen engelskmann hadde hatt for at industrien virkelig skulle blomstre. Piers forteller at hjemmemarkedet for fiskehermetikk var lite. Så skjedde det noe da den 18-årige innkjøpsagenten Angus Watson kom reisende fra Newcastle i 1892 og så store muligheter for import til Storbritannia. Watson ble fort kjent med mange av eierne av hermetikkfabrikkene, ikke minst de som hørte til de ulike kristne lekmannsbevegelsene. Dissenterloven hadde blitt vedtatt i 1845, og sjøfartsbyen Stavanger med alle sine internasjonale kontakter ble påvirket av mange religiøse retninger. Den ene menigheten etter den andre ble etablert utenfor statskirken.

Og alle kjenner vi bedehusgaten Bergelands­ gaten der de forskjellige menighetene slo seg til.

Der fikk Watson sine kontakter og var aktiv i menighetslivet selv. Piers tenker at Watson var en eminent nettverksbygger, og frikirkemiljøet var viktig for det som skulle utvikle seg. Ikke minst fant Watson nye veier når det gjaldt markeds­ føring, og som grossist og importør kjøpte han opp ca 40% av brislingsardinene i boks. Av Chr. Bjellands produksjon kjøpte han inntil 50%. Det ble knyttet tette bånd til Storbritannia.

Med hermetikkindustrien fulgte en betydelig underleverandørindustri som utvikling av maskiner, produksjon av blikkemballasje, design og trykking av etiketter til boksene, agentvirksomhet og skipsfart. Selv om industrien blomstret i 1920-årene, forteller Piers om både oppgangsog nedgangstider. Fiskefangsten kunne variere fra år til år, og følgelig kunne arbeidsplassene være usikre.

I sin forskning har Piers sett nærmere på leve­ kårene i Stavanger rundt 1910, hovedsakelig i forbindelse med etablering av fagforeninger og påfølgende streiker. Unge jenter i gamle Stavanger jobbet akkord og tjente 400 kr pr. år, menn

Eksporten av sardiner gikk nesten over hele verden.

Direksjonens møterom.

tjente kr 1200, de som røykte fisk kr 2500 og eierne av fabrikkene kr 30 000. Lønnsforskjellene var større enn de er i dag. Og sykepenger eksisterte ikke, så det gjaldt å holde seg frisk.

Ofte var det også sesongarbeid, og da gjaldt det å legge til side penger fram til neste mulighet for arbeid. Velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, eksisterte ikke.

Levekårene blir også illustrert ved hjelp av Arbeiderboligen som ligger vegg i vegg med hermetikkmuseet. Huset som ble bygget i 1839, har MUST innredet med gjenstander og møbler fra ca 1920 i 1. etasje og fra ca 1960 i 2. etasje. Nå sommers tid ønsker Piers alle velkomne til å se huset og ikke minst hygge seg i kafeen bak i hagen. Han forteller at der er åpent hele sesongen fra kl 11 – 16.

Selv om Piers i sitt 67. år skal pensjonere seg som leder for hermetikkmuseet, håper han fortsatt på å få ta i bruk den allsidige språkkunnska-

pen sin og vise rundt i mange år framover. Han gleder seg stort over å kunne fortelle besøkende om tiden da hermetikkindustrien blomstret i Stavanger. Historien har alltid noe å lære oss og ikke minst minne oss på hva vi ikke må miste av verdifulle sider ved livet. Til og med egyptologien kan hjelpe oss med det, sier Piers. Tenk bare på hva vann, sol og vind betydde for sivilisasjonen i Egypt gjennom flere tusen år. Vår sårbarhet først og fremst knyttet til forurensing og fare for strømbrudd, gjør at for eksempel kunnskapen om hermetisering kanskje må reaktiveres for å sikre at vi har næringsrik mat på lager framover.

Piers er optimist på vegne av menneskeheten og skaperverket og som guide på museet, særlig i møte med barn og unge, ser han at kreativiteten lever i beste velgående. Vi skal nok klare oss i framtiden også, tenker den entusiastiske engelskmannen. Historien og nyvinninger kan hjelpe oss videre.

5

Kunst pryder veggene på Helsehuset Laget av Bergelandselever Gatekunst-inspirerte malerier laget av kunstelever på Bergeland pryder hvite vegger på Helsehuset.

Bildene gjenspeiler historier om Stavanger.

Helsehuset i Stavanger kommune flyttet inn i nye lokaler i fjor, og nå har kunstelever ved Berge­land Videregående skole utsmykket samtalerommene på Helsehuset med flotte kunstverk.

I forbindelse med at Helsehuset hadde ettårsjubileum for innflytting i nye lokaler, hadde vi feiring og avduking av kunstverkene. Da kom hele klassen fra Bergeland for å vise frem det de har arbeidet med forrige semester. De 13 elevene kom først med to forslag hver, og sammen med Helsehuset ble fire motiver valgt ut til å pryde veggene på Helsehuset. Temaet ble Stavangers historie. Motivene er inspirert av Slaget i Hafrsfjord, sildefiske, hermetikkindustri og kjent arkitektur.

Maleriene er laget med en blanding av maling, spray og sjablonger. Kontaktlærer og kunstlærer Jan Steffensen har vært en entusiastisk pådriver for å få dette til. Det er kjekt å jobbe med noe som også blir brukt i det offentlige rom, og vi er stolte av dette prosjektet.

Vi ønsket kunst for å myke opp inntrykket på de sterile veggene, og valgte derfor å samarbeide med kunstelevene på Bergeland Videre­ gående skole, sier virksomhetsleder på Helse­ huset Ingvill Hovlund.

Elevene i tredjeklasse på kunst, design og arki­ tektur på Bergeland takket ja til prosjektet, og har jobbet med maleriene fem timer i uka, i om lag to måneder før avdukingen.

Rektor på Bergeland videregående skole, Eiliv Fougner Janssen holdt en tale under avdukingen, 6

og la vekt på det som Bergeland Videregående skole er opptatt av, nemlig praksisnær læring som er nyttig for alle. På Bergeland har vi tatt aktive grep med å ta bøkene ut av klasserommet og inn i hverdagen der faget hører til, vi kaller det «Bergelandsmodellen». – Her har dere laget storartet kunst som blir brukt og nyttiggjort allerede før dere er ferdige kunstelever. Dette hadde ikke vært mulig uten deres innsats sier han stolt til elevene sine.

Stavanger kommunes Helsehus og Bergeland videregående skole har hatt et etablert samarbeid over flere år hvor elever har skoledager ute i det virkelige arbeidslivet. Helsehusets ukentlige frisklivskafe driftes av Bergeland videregående skole, og elever fra Bergeland bistår Helsehuset på ulike treningsaktiviteter. Elever har også praksis i resepsjonen på Helsehuset, og har bistått som vertskap for visning og bruk av kommunens velferdsteknologiske løsninger.

Dette er fremtidens måte å jobbe på tvers av sektorer på, og vi er så glade for vårt gode samarbeid med Bergeland videregående skole.

Det krever forankring i ledelsen og lærere som er fleksible og mye tilstede i praksisfeltet. Det krever også at ansatte hos oss på Helsehuset er villige til å bidra som gode forbilder og veiledere for elevene. Når vi bruker tid på å bli kjent med hverandre og skaper gjensidig tillit er dette et samarbeidet vinn-vinn på så mange områder. Her er Bergeland videregående skole helt enestående, sier Ingvill Hovlund, avslutningsvis.

Kaja Sunde.

Lucia Villagra Gonzalez.

Ingrid Roaldsen Jahren.

Fra venstre Jan Steffensen lĂŚrer, Sigrid Storesund.

7

VIL DU FINNE UT MER OM FAMILIEN DIN? Tekst: Hans Eyvind Næss

Slektsgransking, genealogi på fagspråket, har i lang tid vært en populær ­beskjeftigelse. Den som vil finne ut mer om familie og slekt kan gå i gang og ha ulike mål for arbeidet. Kanskje du vil se hvor langt tilbake i tiden du kan finne forfedre. Om dette er målet er det stadig nye par med forfedre du leter etter. Resultatet blir at du får satt opp en slektstavle, ofte kalt anetavle. Slike uutfylte tavler kan du få kjøpt hos Rogaland Historielag i Verksgaten 54. En slik tavle vil vanligvis ha nok plass til opplysninger om de første seks generasjonene. Finnes det opplysninger langt tilbake i tid, må du spe på med flere tavler. Finner du opplysninger om flere enn 12 generasjoner bakover i tid, er det bare å spe på med flere tavler!!

Det er sparsomt med kildemateriale lenger tilbake i tid enn ca. 1600, men helt blankt er det ikke, så mange vil kunne finne forfedre også på 1500-tallet. Bare de færreste vil kunne finne slektninger lenger tilbake i tid. Unntaket er medlemmer av adelsfamilier og enkelte andre familier som innehadde viktige samfunnsposisjoner og som derfor har etterlatt seg skriftlige spor. Slike spor har bønder sjelden etterlatt, og nesten alle innbyggerne i Norge var bønder i eldre tid.

Hvem har opplysningene? De beste kildene er levende medlemmer av egen familie. De har ofte opplysninger om medlemmer av familien to-tre generasjoner bakover i tiden. Når denne kilden er uttømt, så er arkivene den neste. Men før du oppsøker arkivene, er det lurt å sjekke de opplysningene du har. For om du har forfedre som er født på en gård i et prestegjeld / en kommune i Norge, kan det godt hende at noen allerede har skaffet frem de opplysningene du trenger. Og det er tidkrevende å gå over bekken etter vann.

Helt siden 1920-1930-tallet har norske kommuner fått skrevet og utgitt gards- og ættesoger 8

Fra «slektsgranskingsklubben» i Tante Emmas hus.

Til venstre John Abrahansen og til høyre Tor Jan ­Førland. De hjelper og veileder andre deltakere.

(såkalte bygdebøker) der en kan følge slektene på gårder og husmannsplasser fra ca. 1500 og frem til nyere tid. Mange av disse bøkene er ført frem til ca. år 2000. Bøkene er ofte forsynt med navneregistre. Kan du bruke opplysningene som du har samlet inn via familien og finne svar på videre spørsmål i disse bøkene, har du en svær anetavle før du vet ordet av det. Dessuten vil bygdebøkene ha med en mengde opplysninger i tillegg til navn og årstall, slik som informasjon om gårdsbruket, om søsken og hvilken skjebne de fikk. Med en slik informasjonsmengde kan du

tegne ditt eget familietre med grener som går i alle retninger og av og til tvinnes i hop som følge av at mange ekte­par var i slekt med hverandre, tremenninger og firmenninger osv. og dermed har felles aner.

I mange tilfeller har slektsgranskeren forfedre som ikke var bønder, men tjenestemenn, embetsmenn, handelsmenn og håndverkere med egne familienavn. I mange familier har det vært interesserte genealoger som har produsert bøker eller skrevet artikler om sin egen familie. Så det lønner seg å lete i biblioteket, enten det er kommunebiblioteket eller biblioteket i Arkivenes Hus etter slike bøker. Den kjappeste løsningen til dette som så mye annet, er å skrive inn navnet i søkelinjen på Google. Hundrevis av slike trykte fremstillinger om familier finnes i årboksartikler.

De vil du også ofte finne via Google eller på biblioteket med henvisning til årboken. I Rogaland gis det hvert år ut flere årbøker med artikler om slekt og familie. Den eldste er årboken Ætt og Heim, gitt ut av historielaget. Men nå har mange nye historielag sett dagens lys i flere kommuner.

Disse lagene gir også ut årbøker.

Starter du med Google-søk, kan du være heldig slike at både en og to bøker, artikler eller andre slekts- og familieopplysninger kommer opp på skjermen. Noen nettsteder som Geni og My Heritage har store persondatabaser fra flere land og er svært nyttige. Men dette er ikke foreninger i vanlig forstand men en «slektsforskningsbedrift» der det koster noen tiere å være medlem slik at en får adgang til de store databasene.

Når du ikke kan skaffe opplysninger direkte i trykte bøker og må til arkivene, så er du heldigere enn slektsgranskere før i tiden. Takket være digitalisering av mange hyppig brukte kilder, kan du ha ditt eget riksarkiv på din egen kontorpult.

Slå opp på søkeord Digitalarkivet, så får du opp en enkelt meny dere du kan taste frem et vell av opplysninger fra et svært stort antall kilder, kirke­ bøker fra hele landet, rettsprotokoller, pantebøker med alle eiendomsoverdragelser,

manntall og folketellinger, skifteprotokoller o.m.fl. Vær oppmerksom på at det finnes en egen forening som arbeider med det digitaliserte kildemateriale og som er åpen for alle. Den heter – selvfølgelig – Slekt og data. Du finner opplysninger om den på nettet. Og Rogaland Historielag har mye spesialmateriale som slektsforskere har funnet frem og latt mangfoldiggjøre gjennom flere tiår.

Problemet med arkivene er at kildematerialet før ca. 1920 er håndskrevet. Og skriften er ikke alltid like lett å lese. I mange tilfelle er den vanskelig også for skriftkyndige. Så har du problemer, ta en tur til Arkivenes Hus. Der er alle statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver samlet og blir ekspedert over én felles skranke og via én felles lesesal.

Om du har høyere ambisjoner enn bare å sette opp anetavler, f.eks. å skrive en bok om familien din, vil du gjerne ha behov for historiske fotografier. Når det gjelder Rogaland er den største fotobestanden som består av flere millioner motiver samlet i sikre magasiner i Arkivenes Hus på Universitetet (Richard Johnsens gate 12). Har du opplysninger om personnavn, bostedsadresse eller gårdsnavn, er det mulig at dette er tilstrekkelig for at fotoarkivaren på «arkivet» skal kunne hjelpe deg. På Arkivenes Hus tilhører de største samlingene Stavanger kommune og Statsarkivet i Stavanger.

Flere foreninger arrangerer kurs i slektsgransking. Informasjon om dette får du også på nettet, i Arkivenes Hus og også her i Mortepumpen der du finner opplysninger om både slektsgranskingskurs og slektsgranskingsklubb i Tante ­Emmas hus.

Lykke til.

567 9

Årets pensjonist 2018 Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle eldre i Stavanger skal ha en verdig alderdom.

Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som har utmerket seg på den ene eller andre måten og bidratt til at formålet blir oppfylt.

Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner til å komme med forslag til hvem prisen skal gå til.

Forslag kan sendes på mail til: jorunn.lura.jaasund@stavanger.kommune.no eller pr. post til Stavanger kommune, Eldrerådet, Postboks 8001, 4068 STAVANGER Frist for å sende inn forslag er 31. juli.

UTTALELSE fra Pensjonistforbundet Vedtatt på årsmøte 25. februar 2019 PRISENE ØKTE MER ENN PENSJONENE FOR FJERDE ÅR PÅ RAD Statistisk Sentralbyrå ( SSB) har beregnet at prisene steg med 2,7 prosent i 2018.

Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert til 1,9 prosent.

Resultatet ble en nedgang/svekkelse i pensjonistenes kjøpekraft på 0,8 prosent.

HVA BETYR DETTE Dersom en pensjonist hadde en pensjon på kr. 250.000.- i 2017, ble pensjonsutbe­ talingen økt med kr. 4.750.I samme periode steg prisene med 2,7 prosent tilsvarende kr.6.750.-. Kjøpekraften ble dermed redusert med kr. 2.000.- i 2018.

For å kunne ha råd til å kjøpe like mye varer og tjenester i 2018 som i 2017 må pensjonen ha vært kr. 2.000.- høyere.

10

Vi nærmer oss trygdeoppgjøret i 2019 og regjeringen er forsatt ikke villig til å gi Pensjonistforbundet forhandlingsrett.

Vi har nok statistikk som viser at dagens ­reguleringsmetode med lavere vekst for pensjo­nistene enn for lønnstakerne slår feil ut.

Alderspensjonen reguleres i tråd med lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

Vi kan ikke lengre akseptere at vi år etter år har hatt en reel nedgang i kjøpekraften og krever at regjeringen nå kommer på banen og møter Pensjonistforbundet i reelle forhandlinger og ikke drøftingsmøter.

Pensjonistforbundet – Stavanger Lokal­ forening oppfordrer medlemmer og andre om å støtte opp om kravet om FORHANDLINGSRETT.

Sykepleieklinikker i Stavanger kommune Tekst: Sissel Røynstrand og Vigdis By – Foto: Hege Kvalvåg

I februar 2014 åpnet Stavanger kommune sin første sykepleieklinikk, under Helsehuset Stavanger. I februar i år ble sykepleieklinikken delt i to, og flyttet sammen med hjemmebaserte tjenester. En klinikk er lokalisert ved Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester og den andre ved Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester.

Det kan være for eksempel sårstell, kateterskift, injeksjoner, hjelp til stomi m.m. Selve tjenesten koster ikke noe, men brukerne må klare å komme til klinikken selv.

Sykepleier Rita Bügelmeyer på sykepleie­ klinikken ved Eiganes og Tasta, forteller at brukerne sier de er fornøyde med tilbudet. De er særlig fornøyde med at det er timebestilling slik at de selv kan være med og bestemme når de vil ha tjenesten. De avtaler time fra gang til gang, og får dermed frihet til å planlegge hverdagen bedre enn dersom de skulle få hjelpen fra hjemmesykepleien. Det er også de samme sykepleierne som følger opp behandlingen som gis på klinikkene, så de slipper å forholde seg til mange forskjellige behandlere. Det setter de pris på.

Hvor er klinikkene?

Rita Bügelmeyer.

Sykepleieklinikk er et tilbud til innbyggere i Stavanger kommune som har behov for sykepleiefaglige tjenester. Klinikkene gir hjelp til personer, som har vedtak fra helse- og sosialkontoret på at de har behov for sykepleiefaglige tjenester.

Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester for brukere som tilhører Eiganes, Tasta, Tjensvoll og Madla Helse og sosialkontor Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester for brukere som tilhører Hillevåg, Hinna, Hundvåg og Storhaug Helse og sosialkontor.

11

Seniorer – vi trenger dere!

Stavanger Røde Kors tilbud om leksehjelp utvides stadig Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Stavanger Røde Kors har tilbudt leksehjelp siden 2006.

Frivillighetskoordinator Silje Rishaug Hansen i Stavanger Røde Kors forteller at dette skjer på fire steder i byen: Sølvberget, Johannes Læringssenter, Kvernevik skole og Stavanger Fengsel i tillegg til leksehjelp på internett.

Leksehjelpen driftes av ca. 60 frivillige leksehjelpere som er fordelt på de fem tilbudene. Røde Kors ønsker å utvide tilbudet til flere bydeler blant annet Hillevåg, men da trengs flere frivillige. De er derfor på hvileløs jakt etter nye leksehjelpere. Tilbudene er fullfinansiert av Stavanger kommune og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Leksehjelpen foregår i grupper, er åpent for alle og er gratis. Det kreves heller ingen påmelding i forkant. På leksehjelpen møter elevene frivillige som hjelper hver enkelt elev i en-til-en situa­ sjoner.

Alle former for leksehjelp er viktige tiltak som bidrar til at flere fullfører skolegangen. Tilbudene til Røde Kors har høy voksentetthet og leksehjelpen bidrar til at elevene får mulighet til å ta utdannelse og velge yrke uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn forklarer Silje Rishaug Hansen og fortsetter: Manglende skolegang er en foranledning til flere humanitære utfordringer, og Røde Kors leksehjelp er et viktig forebyggende tiltak som bidrar til at barn og unge fullfører skolen. Røde Kors tilbudet har som mål å styrke elevers tro på egen mestring ved at leksehjelperne legger til rette for et motiverende og godt læringsmiljø.

Flere elever på leksehjelpen har minoritetsbakgrunn. De er flinke og driftige elever. Norsk kan imidlertid være et vanskelig språk å lære og ikke minst å forstå. Erik Kjos-Hanssen gir et eksempel: En tyrkisk elev på leksehjelpen snakket 12

meget godt norsk, men oppfattet at han hadde fått en ‘uløselig’ hjemmeoppgave: «Redegjør for hva islamismen går ut på.» Han sto bom fast. Kan islamisme gå (spasere) ut? Han var selv muslim og da han fikk forklart meningen i oppgaven gikk det hele som en lek.

Leksehjelpere har ingen konkrete faglige krav, men vanlige allmennkunnskaper kommer godt med. Det viktigste er at de er motivert og har tålmodighet til å jobbe med barn og ungdom i en læringssituasjon. Det er få ganger du får så mye positiv tilbakemelding som når du er leksehjelper, sier frivillig aktivitetsleder Erik Kjos-Hanssen, som har vært leksehjelper i flere år. Da han ble førtidspensjonert i oljen som 60 åring og ikke hadde barn hjemme som trengte leksehjelp, var veien kort til å bli leksehjelper i Røde Kors. Dette er en meget meningsfull og trivelig aktivitet.

Tilbakemeldingene fra de frivillige er at de stortrives med oppgaven og det er et stort alders spenn; yngste leksehjelper er 20 år og de eldste er i 70- årene.

Mange aktive seniorer ønsker flere meningsfylte oppgaver i dagliglivet og vi vil gjerne ha dere

Erik Kjos-Hanssen og frivillighetskoordinator Silje Rishaug Hansen i Stavanger Røde Kors ønsker flere ­leksehjelpere velkommen.

med i leksehjelpen, både kvinner og menn. Noen av tilbudene starter kl. 1315, andre kl. 1700.

Noen seniorer liker å reise og vaktplanene for leksehjelpen er fleksible for å legge forholdene til rette for flest mulig. Våre leksehjelpere som er pensjonister forteller at de få timene i uken som går med til å være leksehjelpere på ingen måte har gått utover den «nyvunne friheten» man har som pensjonist. Vi vet også at de eldre leksehjelperne virkelig føler at de utgjør en forskjell, og

ikke minst sier de at det er godt å bli utfordret intellektuelt og sosialt også etter endt yrkesliv.

Nye leksehjelpere må framvise politiattest og vil få opplæring før de starter.

«Velkommen som leksehjelper» sier Erik Kjos-Hanssen.

Kontakt stavanger@redcross.no eller ring ­frivillighetskoordinator Silje Rishaug Hansen for mer informasjon (mobil: 412 40 249).

13

Velkommen til Hillevåg og utstilling med Inger Waage Tekst og foto: Jan Gjerde

Den 12. september kl 18.00 ønsker Hillevåg Historielag velkommen til en utstilling med arbeider av keramikeren Inger Waage. Hun arbeidet som designer ved Stavangerflint i 27 år, fra 1953 – til 1979. På disse årene skapte hun flere hundre dekorer som «kunstflint»; skåler, fat og vaser i håndmalt design. I tillegg skapte hun dekorer til 25 serviser og 10 barneserviser. Og ikke nok med det, gjennom årene tegnet hun en uendelighet av suvenirer for steder i Norge, Danmark og noen også for steder i Sverige og USA. I tillegg tegnet hun også reklameartikler og anledningssartikler for nærings- og organisasjonslivet.

IW-avdelingen ble etablert da det i 1955 løp inn en bestilling fra USA på 20 000 håndmalte skåler av Inger Waage. Seks malere ble satt på jobben og de greide leveringsfristen!

Du kan lese og se nærmere om hennes produkter på nettsiden www.stavangerflint.gratisnettside.no/ Inger Waage vokste opp på Løkkeveien og etter tre år på Kunst- og Håndverksskolen i Oslo, startet hun eget keramikkverksted i et uthus til barndomshjemmet. Hun likte best å dekorere, så da hun giftet seg i 1949, overlot hun til ektemannen Lauritz Waage å stå for det litt tyngre arbeidet med å dreie pyntegjenstander og serviser i leire.

I dag er Inger Waage Waages arbeider for Stavangerflint ettertraktede samlerobjekter.

Utstillingen i Hillevåg er blitt mulig ved at et knippe samlere låner ut sine sine objekter. Den ivrigste samleren i Norge holder til i Oslo og han har over 3000 objekter å holde rede på. Han bi14

Inger Waage malte motivene direkte på gjenstandene før de ble glassert. Foto: Vitenfabrikken Sandnes.

drar også med gjenstander til denne utstillingen.

Det er Hille­våg Historielag som står som arrangør. Utstillingen holdes i Frida Hansens Hus, bak ­Køhlerhuset (det tidligere Folkets Hus) ved begynnelsen av Hillevågsveien. Om åpningstider, følg med i pressen. På utstillingen vises det også en film som BBC laget i 1961 fra Stavangerflint med Inger Waage i hovedrollen.

Arbeider av Inger Waage er stilt ut i Kode – Kunstindustrimuséet i Bergen, Kunstindustrimuséet i Oslo, Norsk Folkemuseum i Oslo, og en lang rekke andre muséer i Norge, men ingen i fødebyen Stavanger.

Arrangøren er på jakt etter ting som tilhører servisene «Bambus», «Mesterkokken», «Sera» «Kongo» og «Glory». Les på stempelet på undersiden om dere har serviser fra Stavangerflint.

Dersom det passer å låne dem ut, ta kontakt med Jan Gjerde (jangjerd@online.no).

«Løpende hane» var en populær dekor som finnes på mange former.

Påfuglmotivet har over 100 penselstrøk.

Bambus. Har du dette motivet eller andre dekorer av IW på serviser, ønsker utstillingskomitéen å høre fra deg.

15

Kunstutstilling

– «Maleri i ulike teknikker» Tekst og foto: Brit Bjørkli

Tante Emmas Hus har som formål å være en ­arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere ­eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I 2012 startet Tante Emmas Hus samarbeid med kunstformidler Berit Wathne. Hun har det faglige ansvaret for kunstutstillinger i Tante ­Emmas Hus og prosjektene er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist. Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Det var flere aktiviteter knytt­ et til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

I 2018 hadde vi et nytt prosjekt som het «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante ­Emmas Hus» I tilknytning til utstillingene hadde vi en kulturkveld hvor kunstneren fortalte om seg og sin kunst.

Vi fortsetter kunstprosjektet i 2019 og i år er tema «Maleri i ulike teknikker» Berit Wathne er fortsatt vår frivillige kunstformidler og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken.

Det vil også i år være en kulturkveld i tilknytning til hver utstilling. Kunstneren vil da fortelle om sin kunst og det vil være samtale mellom kunstner og publikum.

Nils Eger hadde utstilling i mars og tema på 16

Nils Eger.

hans utstilling var: Olje, tempera og akvarell. Utstillingen ble åpnet 9. mars og det var kulturkveld 21. mars.

Nils Eger er født i 1944 i Oslo og har vært bosatt i Stavanger siden 1989. Bruk av tempera og de «franske formater» er gjennomgående i hans arbeider. Med temperaen oppnås en matt og tørr overflate som gir fargene en egen lysende virkning. De franske formatene gir ikke bare ulike størrelser og form, men kan være med på å under­streke bildets klanglige uttrykk. Eger har hatt en rekke separatutstillinger og gruppe- og kollektivutstillinger. Nils Eger ferdigstilte ut-

Sigvard Marnburg.

Sigvard Marnburg.

smykkingsoppdrag til Lervig Sykehjem i Stavanger i 2017.

kosmiske. Alt er i ufravikelig endring. Hva er stort, hva er lite… hva er langvarig… hva er kortvarig… hva er fjernt, hva er nært… hva er virkelig, hva er illusjon? Utstillingen varte til og med 25. mai.

26. april åpnet Sigvard Marnburg utstilling i ­Tante Emmas Hus og kulturkveld var onsdag 15. mai. Sigvard Marnburg er født i 1932 i Stavanger.

Marnburg har også hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på mange kollektivutstillinger.

Tema i Marnburgs bilder er eksistensen, tid og rom. Vår nære virkelighet mot den ytre uendelige

15. juni åpner Marianne Bertelsen utstilling i Tante Emmas Hus. Hun har kulturkveld onsdag 19. juni. Utstillingen varer til og med 5. juli. 31. august er det Rita Myklebust som åpner utstilling og det blir kulturkveld 4. september.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

17

Stavangerdialekten invaderer tale­måtene i nabokummunene Tekst: Inge Bø – Professor (em) dr.philos. UiS

Språk i forandring Språk endres – hele tiden – både skriftlig og muntlig. Vi skriver og snakker annerledes enn før. Ord forsvinner, og nye kommer. Også dialekter endres.

Forhistorien Alt tidlig begynte dansk språk å tynne ut de norrøne dialektene, av flere grunner: Fra 1400-tallet var Norge forent med Danmark. Embedsmenn og prester brukte dansk, og da den første Bibelen kom i 1550, var også den på dansk.

Presset på norske dialekter økte dramatisk da det i 1736 ble innført obligatorisk konfirmasjon. For å «stå» måtte barna mestre lesekunsten, noe som i 1739 førte til at Norge fikk skoleplikt med kun Bibel og Pontoppidans forklaring som pensum – alt på dansk. Dertil kom at lærerne var pålagt å undervise på dansk. I 150 år måtte også elevene tale dansk i skoletiden.

Inge Bø.

Dansk blir norsk riksmål og senere bokmål Slik fikk dansk status, men det fikk også bymålet – til forskjell fra landsmålet – nettopp fordi kirkens og kongens menn var overklasse og urbane i sin holdning. Så sent som 1905 var dansk fremdeles norsk riksmål: Forfattere som Ibsen og Kielland var byfolk og skrev purt dansk. Ved flere rettskrivinger fikk vi imidlertid i 20-årene 18

våre to norske målfører – fra 1929 kalt bokmål og nynorsk. Riksmål og bokmål beholdt likevel sin status, mens nynorsk fikk svak anerkjennelse særlig blant byfolk. Ennå fins det folk som kaller nynorsk «grautmålet».

Vi får lokale dialekter Før1900 reiste folk lite. I tillegg kommuniserte de nesten bare med hverandre, noe som skapte ord, koder og kulturer særegne for stedet de bodde på. Slik oppsto dialektvarianter.

Det som har skjedd i vårt distrikt, er særlig interessant: Fra eldre tid brukte folk i Sandnes, Sola og Randaberg talemåter som kunne variere fra grend til grend, noen ganger fra gård til gård. De var gjerne varianter av nynorsk, men ispedd bokmålsord og jærsk undertone, mens folk i Hetland og Madla, snakket den folkelige stavangerdialekten, men også der med innslag av nynorskord . Noen – særlig kvinner – snakket imidlertid «pent».

Også i Stavanger har det fra eldre tid vært dialektforskjeller i ulike bydeler –fra de folkelige variantene i Pedersgadå og Straen til den riksmålspåvirkede talemåten på «Egenes». Der snakket de «pent», ble det sagt – eller «fisefint».

Ifølge mine observasjoner har lite skjedd med stavangervariantene. Det måtte i så fall være at den folkelig talemåten har spredd seg på bekostning av den fisefine – særlig blant unge kvinner. Stavangerjenter pusser ikke nesen lenger, de snyter seg. Damer over 60 snakker imidlertid fortsatt «pent» – og uten hunkjønnsord.

De er tabu, derfor sier de «hønen min» og «hun

er den fineste damen i gaden» vrs. «hønå mi» og «hu e den finaste damå i gadå».

Stavangerdialekten sprer seg Det som har skjedd, er at den folkelige stavangerdialekten har spredd seg mot nabokommunene, særlig fra 1980-årene. For å være trygg har jeg kontaktet et utvalg av innbyggere i Randaberg, Sandnes og Sola – politikere, administrasjons- og skolefolk. (Se eksempler nedenfor.)

Uten unntak bekrefter de mine observasjoner: Folk fjerner seg fra den opprinnelig dialekten og snakker nå nokså likt stavangerfolk. De føyer gjerne til: Jo ynge folk er, desto mer stavangersk.

Spesielt om Randaberg Når det gjelder Randaberg, har vi et tryggere grunnlag. Lektor ved Randaberg vidrg., Ingrid Doublet, foretok nemlig en studie i 2015 hvor hun studerte dialektendringer med bruk av et tilfeldig utvalgt på 24 informanter.

Resultatet viser at flere tradisjonelle trekk i talemålet er i endring. Hun finner bl.a. at de nye formene i Randaberg, er hentet fra Stavanger, men også at flere eldre former fremdeles er i bruk, f.eks. «deiras». «Blant dei eldste lever i ­nokon grad randabergdialekten, blant dei unge er han derimot temmeleg utvatna om ein ikkje skal seia forsvunnen».

Byer påvirker Også andre steder i Norge påvirker byene talemålet i sine distrikter. I Fana er det for eksempel snart slutt på «strilamålet»: Folk opptil 70 år snakker bergensk.

I innledningen antydes hvorfor byspråket påvirker: Det fikk status. I tillegg er de fleste skriftlige produkter som presse og litteratur på bymål, for eksempel pensumbøker, noe som gjør det attraktivt. Og viktigst av alt: Unge byfolk som søker bo, finner billigere tomter og

boliger i utkantene. Når de så flytter, tar de talemålet med. Det oppstår urbanisering, sentralisering og integrering. Grensene for samhandling og kommunikasjon utvides. Byspråket blir fellesverktøy.

Eksempler på brukte kilder: Doublet, Ingrid Anne, 2015: Randaberg, den grøne landsbyen. En sosiologisk undersøking av tale­målet i Randaberg. Masteroppgave i nynorsk skriftkultur. Høgskulen i Volda.

Evensen, Marianne (for Sola) Harestad, Thor Geir (for Randaberg) Larsson, Pål (for Sandnes) Straumstøyl, Knut (for Randaberg) Ja, interessant, også om Randaberg.

Noen kommentarer: 1 Stavangerdialekten sprer seg, blir mer omfattende og dominerende. Det skjer vel i alle byer. Den har også flere varianter i Stavanger – foruten normalisert bokmål – hvor hver bydel har sin dialektvariant (Peders­gadå, Straen, Hillevåg osv.). Større mobilitet og urbanitet bidrar til at dialekt-forskjellene utviskes.

Jo yngre folk, desto mer stavangersk.

2 Randaberg fra eldre tider hadde dialektvarianter på de ulike stedene (gårdene Bø, Grødem, Goa, Viste osv.). Vi som bodde i byggefelt 1980-2000 merket når våre unger var på besøk hos venner på ulike gårder. Fra den fjerne historien mente man at randabergbuen også kunne tilhøre Ryfylke fordi språk og dialekt viste like mye tilhørighet med nord som med det sørlige Jæren.

19

Vinsmaking og koseprat med

ASTRID LINDGREN Tekst: Jostein Woll

Husker ikke årstallet dette hendte, men mener det må ha vært en gang mellom 1970 og 1980. Kona og jeg var ankommet Arguineguin på Gran Canaria for en ukes ferieopphold. For de som er kjent der blant bladets lesere, det vet jeg det er, skulle vi bo på Green Beach eller Sunwing senteret, det er jeg litt usikker på. Flyet var forsinket, så da vi tumlet oss innover gangen på hotellet var klokken blitt over midnatt. Korridoren var veldig dårlig opplyst, og da vi kom dit vi trodde rommet vårt skulle være var det en nisje hvor det var enda mørkere.

Vi prøvde å skru eller trykke på alt vi famlet oss frem til i håp om å få på et lys, men klarte i stedet å trykke på en dørklokke, slik at det plutselig åpnet seg en dør og en blid slank dame kom til syne. Hun kunne bekrefte at rommet vi søkte etter var naborommet, og dør i dør til hennes rom.

Når vi endelig var komt inn på rommet og fått satt oss ned, tror jeg vi må ha sett ut som noen spørsmålstegn både min kone og jeg. For det første var vi så imponert over den eldre, kanskje enslige damen, som våget å åpne døren nattetider. Men det som forundret oss mest, og som holdt søvnen borte til langt på natt, var at damen snakket svensk, og vi begge syntes hun var så utrolig lik Astrid Lindgren.

Dagen etter ble det smilt og vinket mellom altanene våre, men inntrykket vi hadde fått av hvem hun var lik lot seg ikke svekke på den avstanden heller. Det pussige var, at senere denne dagen ringte det forsiktig på dørklokken vår, jeg gikk spent for å åpne og se hva det var. Hvem andre stod utfor enn nabo damen med samme vinnende smilet, men med et bedende utrykk i ansiktet. Hun hadde tilberedt sin lunsj, vært på butikken og kjøpt en flaske rødvin til maten, men korken i flasken hadde skapt seg vrang, hun spur20

te om jeg ville være grei å hjelpe. Selvsagt ble jeg med inn til henne og fikk etter en del plunder, og korke-smuldring, åpnet flasken. Da holdt det ikke med bare takk for hjelpen. Nei, hun fant frem et ekstra glass, og vi havnet i hver vår godstol, hvor vi prøvesmakte vinen, mens vi hadde en veldig koselig prat.

Opp gjennom årene er opplevelsen ikke glemt, den har hele tiden, gjentatte ganger, dukket opp i tankene. Var det Astrid Lindgren vi møtte og som jeg fikk lov til å hjelpe, og ha en koselig drøs med ? Etter jeg fikk datamaskin, har jeg utallige ganger vært inne på nettet, sett på bilder av Astrid Lindgren og følt en stemme inni meg som sa «det var henne». Noe som har plaget meg i denne anledningen, og som jeg ikke kan tenke meg ville skjedd i dag, er at et slikt møte kunne forekomme uten en presentasjon. Muligens hadde hun, om hun var Astrid Lindgren, ønske om å være mest mulig inkognito, er noe jeg har tenkt

på, men hadde jeg presentert meg, ville nok hun og måttet røpe sitt navn. Hun forlot hotellet allerede tredje dagen etter at vi ankom så da var det for sent.

Jeg har liksom aldri oppgitt håpet om engang å få vite om det var eller ikke var Astrid Lindgren vi traff, men arbeidet med saken i håp om å engang finne en bekreftelse, positiv eller negativ. Kom jeg i prat med noen som snakket svensk, nyttet jeg alltid anledningen og spurte om de tilfeldigvis hadde opplysninger om hennes levesett. Det samme gjaldt nordmenn jeg hørte hadde sommersted i Sverige. Jeg har og lest og studert mye stoff om henne i bøker og på internett. Var jo klar over at mitt spørsmål ikke kunne besvares der, men hadde lyst å bli bedre kjent med den verdenskjente personen, og hennes diktning og livsløp. Det har jeg funnet. Og kan fortelle alle som leser dette at hun hadde, som oss fleste, både glade og triste perioder i livet. Eller som det ly-

der i den svenske kjenningsmelodien til «Allsang på Skansen», om brakkvannet som de kaller: en blanding av søtt og salt.

Grunnen til at jeg nå, etter så lang tid, får lyst til å fortelle denne historien er at jeg for en tid tilbake fikk en tilbakemelding fra en familie med sommerhus i Sverige. Opplysninger som skal være fra familien til Astrid Lindgren. En mail hvor jeg kan lese at Astrid Lindgren, i tidsrommet etter at hun ble enke i 1958 og fram til hun døde i 2002, var en rekke ganger på ferietur til Gran Canaria og fastlands Spania ofte alene, men og i følge med andre familie medlemmer.

Dermed er uvissheten om det virkelig var opphavskvinnen til Emil I Lønneberget, Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter osv.- osv. vi tilfeldigvis fikk møte, jeg fikk vinsmake, hjelpe, og prate litt med, blitt så redusert at jeg tørr å la fingrene slippe til på tastene med historien.

21

Måltidsvenn Tekst: Helsehuset

– Vi har startet et spennende prosjekt som vi har kalt Måltidsvenn.

Aleneboende eldre som er i ernæringsmessig risiko, skal få tilbud om å spise sammen med en Måltidsvenn en til to dager pr. uke, forklarer Tove Øie som er fagrådgiver på USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) og prosjektleder for Måltidsvenn.

Sykepleierstudenter som er i praksis i hjemmetjenesten i noen avdelinger i Stavanger kommune, blir måltidsvenner for aktuelle brukere (måltidsverter) og får middagsmåltidet dekket. En del studenter bor gjerne alene og kan tenke seg å spise sammen med noen. Måltidsvenn kan da være en vinn – vinn situasjon for begge parter. Å spise sammen med noen, kan være starten på en varig relasjon og et vennskap, sier Øie.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland), Frisklivssentralen (Helsehuset), UIS (Sykepleierutdanningen) samt hjemmetjenesten på Hundvåg, Storhaug, Madla og Tjensvoll.

Stavanger kommune har tildelt innovasjons- og utviklingsmidler som skal finansiere prosjektet.

Prosjektet er også i tråd med Stortingsmelding nr.

15 «Leve hele livet» som er en kvalitetsreform for eldre og hvor en av satsingsområdene er «Mat og måltider».

– God ernæring har stor betydning for eldre, sier Øie. – Det kan redusere medisinbruk, forebygge fall, forebygge underernæring og gi mer energi. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner og forverrer fysisk og mental funksjon.

Måltider er sosiale aktiviteter som kan skape gode relasjoner, forebygge ensomhet og motivere til økt matglede. Den gode samtalen rundt målti22

det sammen med måltidsvennen, kan gi den eldre motivasjon og støtte. Måltidsvenn og måltidsvert kan sammen dekke et hyggelig bord for å få en fin ramme rundt måltidet. Det er også viktig å tilberede maten slik at den ser innbydende og delikat ut.

– For å sikre at opplevelsen blir best mulig for begge parter, gjennomgår måltidsvennen undervisning i aktuelle tema i løpet av praksisperioden. Prosjektet ønskes prøvd ut i en periode for å se om det kan ha positiv effekt i forhold til ernæring og trivsel hos den aktuelle brukergruppen.

Studier har vist at det å spise sammen med noen, gjør at man spiser mer enn når man spiser alene.

Det å spise sammen med andre, bidrar til å spise mer også under de andre måltidene, til tross for at man da kanskje er alene.

Evaluering av prosjektet gjøres i samarbeid med UIS. Vi ønsker å se på om tiltakene har positiv effekt på ernæring og måltidsglede hos den eldre alene­boende.

Vi ønsker videre at andre frivillige også skal kunne bli måltidsvenner og at ordningen kan videreføres i regi av frivilligkoordinatorer i kommunen når prosjektperioden er over.

– Å spise sammen er en øvelse i å ta vare på medmennesket og å være personlig tilstede for hverandre.

Guttorm Fløystad

Ring 113!

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

Det var morgen 1. juledag. Ekteparet forsto at noe var galt.

Hun hadde de symptomene en har fått beskrevet når det er fare for hjerneslag.

Da gjelder det å komme fort til sjukehuset. Hvert minutt teller.

Det var veiarbeid med omkjøring i gaten. Ektefellen tenkte at det var best at han kjørte henne selv rett til sjukehuset. Det ville gå raskere.

De kom fort til legevakten. Etter en kort under­søkelse fikk de et brev i hånden og beskjed om å gå ned til akuttmottaket. Der satt de lenge alene på venterommet. Etter ca. 2 timer kom det en lege. Det ble en meget overfladisk undersøkelse. Legen sprang ut og inn for å ta i mot «viktige» oppringninger på mobilen! Pasienten kom i andre rekke.

Etter til sammen 6 timer med mye venting, ble hun sendt hjem. Som frisk!

Først 3. juledag fikk de oppsøke fastlegen.

Hun henviste henne straks til sjukehuset. Men skaden var allerede skjedd, en skade som det nå blir umulig å få rettet på.

Spørsmålet er: Hadde de ringt 113 og kommet i ambulanse denne 1. juledag, ville de da blitt tatt på alvor og fått behandling umiddelbart?

Det var en annen morgen, tidlig i januar. Å gå ut på trammen på terrassen for å riste en matte var ikke smart. Hun visste ikke at den sklisikre matten på trammen hadde et tynt lag med is.

Det ble trippel ankelbrudd med vridd fot. Opphovning straks med store smerter. Ektefellen ble bedt om å finne krykkene som i perioder brukes av et fotballspillende barnebarn. Og så ble han bedt om å skynde seg og starte bilen, klar for tur til sjukehuset. Kjør til akuttmottaket var beskjeden fra fruen. Han gjorde det, for så å få beskjed fra akuttmottaket om at de måtte ha henvisning enten fra legevakten eller fastlegen.

Hva!!

Heldigvis var det ingen venteliste på legevakten. De var klar med rullestol, hoppende avgårde, over diverse fortau fram til akuttmottaket og røntgen. En skikkelig omvei og med en mer og mer hoven fot. Heldigvis ble det slik at foten ble lagt høyt, og hun kunne bli operert samme kveld.

Mange medpasienter måtte ligge en ukes tid for å få ned hevelsen før det var mulig å operere. På akuttmottaket sa de at de skulle ha ringt 113 og ikke kommet kjørende selv.

Spørsmålet er: Hadde de ringt 113 og kommet i ambulanse, ville da akuttmottaket tatt dem i mot umiddelbart og unngått ytterligere hevelse og store smerter?

Lærdommen må være Ring 113.

23

GODT NYTT fra Midtøsten og Nord-Afrika – sjelden vare i norske media?

Tekst: John Steinar Dale – jsdale@online.no

Det er klart at der det smeller og der det brenner, der fyker nyhetene av gårde, fortere enn fort. Er du en av dem som synes det kan bli vel mye av det slaget, vil jeg her og nå invitere deg inn i et positivt eventyr fra virkeligheten – nettopp fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Med parabol-antenner tas TV-programmene ned fra satellitt.

I løpet av det siste kvarte århundredet har de gamle (og nye) kristne kirkene i denne vanskelige regionen tatt steget ut i offentligheten og satt sitt spesielle preg på mange menneskers liv. De har ikke bare hatt et ønske om å gjøre det, men de har fått det til!

Virkemidlet har vært egen bevissthet om hvem de er og hvilke oppgaver de er satt til i samfunnet, koblet sammen med moderne kommunikasjonsteknikk, med utgangpunkt i satellitt-TV, som går under navnet «SAT-7», og videreføring i datateknologi og bruk av sosiale medier.

De er seg bevisst sin kristne arv og identitet – og de har vært der fra begynnelsen av. Araberne er nevnt i pinsefortellingen i Apostlenes Gjerninger, nærmere bestemt i 2,11.

24

Da Bibelselskapene i Midtøsten gjorde år 2004 til Bibelens år i Midtøsten, var det bl.a. nettopp for å understreke, og få ut til sine medborgere, budskapet om at Bibelen er deres felles arvegods – som oppsto i deres egen del av verden, og slett ikke har kommet hverken fra Amerika eller Europa.

Hvordan gjør de det så, de ofte hardt pressede kirkene i de arabisk-talende land, når de vil styrke de enkelte kristnes frimodighet til å være gode og troverdige kristne vitner i nærmiljøet?

En beskjeden start Ett av deres viktigste redskap er SAT-7. Det er et nettverk av kristne arabisk-språklige satellittTV-kanaler for de kristne i Midtøsten og NordAfrika. I de seinere år er det for øvrig utvidet,

slik at SAT-7 nå også omfatter TV-sendinger på farsi (persisk) og tyrkisk. SAT-7 var på lufta første gang den 31. mai i 1996. I de dager var det en beskjeden start, med 2 timer sending hver fredag, på analogt system. Nå er SAT-7 på lufta, på digitalt system, døgnet rundt, året rundt, på 4 forskjellige kanaler – og alle program sendes også som strømmetjeneste via Internett, slik at interesserte kan følge programmene både på PC, lesebrett og moderne smart-telefon.

Sendingene er altså tilgjengelige, vederlagsfritt, hvor som helst. Ikke bare kan de tas inn, men folk følger virkelig sendingene, i stadig økende grad. Ikke fordi det er en kristen kanal, men fordi de produserer god TV, med et særdeles variert og relevant program-tilbud for alle aldersgrupper. Barna har sin egen kanal, den nå så berømte SAT-7 KIDS. For noen få år siden gikk en av programseriene til SAT-7 til topps i den arabiske internasjonale Film- og TV-festivalen i Dubai i De Forente arabiske emirater. Topp-plasseringen var selvsagt begrunnet med god kvalitets TV sammen med en meget aktuell problemstilling i regionen, nemlig kvinners og barns sosiale og juridiske rettigheter – eller kanskje heller mangel på sådanne. Denne TV-serien til SAT-7 har skapt offentlig debatt og engasjement som fortsatt pågår.

Programmene produseres av og blant målgruppen, altså de arabisk, farsi og tyrkisk-talende kristne i området, og kanalen har godt som alle sine faciliteter i regionen. For de arabiskspråklige programmene alene, har seertallet vokst til 30 millioner mennesker.

Fellesskap gjennom TV program Det ville jo ikke være noe poeng i å la evangeliet først ta en svingom via vesten og ikles vestlig kulturell og politisk emballasje før det ble sendt tilbake til Midtøsten! Nei, her må de som har ansvaret få ta sitt ansvar, og så får vi være med å støtte dem i det!

En av grunnene til denne sterke satsingen er

at de kristne kirkene i Midtøsten har vært, og er, meget vel klar over medie-strukturen i området.

TV har i mange år vært det mest solgte husholdnings-apparat i regionen!

De kristne kirkene i Midtøsten har greid å samarbeide på tvers av konfesjonsgrensene, ettersom SAT-7 var et prosjekt av slike dimensjoner at ingen av dem den gang ville kunne greie å starte opp noe slikt aleine, og så mente de at dette arbeidet var viktig.

Biskop Moussa i Den Koptisk Ortodokse Kirke sa det på denne måten: SAT-7 kan gjøre hva ingen kirke kan: «SAT-7 kan besøke en persons hjem HVER DAG, bringe med seg MANGE FORSKJELLIGE TALERE, presentere kristne synspunkter på MANGE FORSKJELLIGE EMNER. Og, det kan SAT-7 gjøre i MILLIONER AV HJEM SAMTIDIG!» Fellesskap betyr mye for de kristne i Midtøsten. De vil gjerne ha oss i andre verdensdeler med som samarbeidspartnere. Derfor er det inspirerende å se at stadig flere norske og nordiske organisasjoner, enkeltmenigheter og enkeltpersoner er blitt med som venner av SAT-7.

For tiden er følgende norske kirker/organisasjoner samarbeidspartnere til SAT-7: • Det Norske Misjonsselskap (NMS), • Norea Mediemisjon • Normisjon • Frikirken • Det Evangelisk-lutherske Kirkesamfunn (DELK) • Bibelselskapet Mange menigheter i Den norske kirke har også blitt med og har dette som sitt misjonsprosjekt.

Her i Stavanger har vi hatt med oss menighetene i Gausel, Domkirken, Madlamark, Varden og Vardeneset.

Vi får mange gode og underlige tilbakemeldinger, for SAT-7 er et TV-nettverk som i særklasse har bygget ut god to-veis kommunikasjon med sine seere.

25

Rita El-Mounayer Kringkastingssjef i SAT-7.

SAT-7 en ren kanal En mann fra Irak måtte rømme landet da IS invaderte byen deres. Alle fem i familien var analfabeter. De havnet i en flyktningleir i Libanon. Der brukte de mye av dagene til å se på SAT-7 sin skole-kanal, som har undervisning i bl.a. matematikk, arabisk og engelsk. Men som programleder Juliana Sfeir sier: «Vi kan jo i våre miljøer ikke bare holde oss til vanlige skolefag, vi må også ta med at folk med ulike meninger må lære å leve sammen, altså er konfliktløsning et viktig fag, for ikke å snakke om traumebehandling». Etter en tid fikk de takkebrev fra faren i denne irakiske flyktningfamilien som nå hadde lært å lese og skrive alle sammen, og var rede til å gå videre i livet på en ny måte.

En muslimsk kvinne skrev og takket for barneTV-en. «Vi er trygge når barna våre ser på SAT-7 KIDS. Der er det ingen banning, uheldige voldsscener eller umoralse handlinger. Dere er en ren kanal».

En kvinne fra Nord-Afrika forteller at faren hennes valgte en ektemann for henne da hun var 16 år. «Jeg ble tvunget til å gifte meg, og han banket og slo meg i 23 år. Så hørte han om Jesus fra ett av programmene deres, og er nå en annerledes mann. Han delte med meg sin erfaring med 26

kjærlighetens og håpets Gud. Nå har hele familien vår akseptert Jesus Kristus inn i våre liv.»

Ei ung jente fra Afghanistan som ofte ringer opp til studio under direktesendinger, forteller at familien måtte flykte fra hjemlandet til Tadjikistan. Siden de er utlendinger der, får ikke far hennes arbeid. De er fattige, må bo langt ute på landet. «Vi har ikke en gang husnummer, og heller ikke TV», sier hun. Ofte går hun tre timer til fots til en onkel som har TV, får leke sammen med sitt søskenbarn, og se på sitt favorittprogram på barne TV-en til den persisk-talende SAT-7 PARS. SAT-7 sitt arbeid blir også vurdert positivt hos flere av regionens myndigheter. Tre forskjellige stater i Midtøsten har nemlig gitt SAT-7 plass på satellitter som er under deres kontroll, faktisk tre av de best plasserte mht SAT-7 sine målgrupper for de forskjellige kanalene.

Det vekker rimelig oppsikt i denne delen av verden at et såpass stort media-foretak som SAT-7 nå fra 1. april 2019 har fått kvinnelig kringkastingssjef, Rita El-Mounayer fra Libanon.

Hun har forøvrig vært med fra første stund, og var både produsent og programvert for 1ste sending 31. mai 1996.

For mer informasjon, se: www.sat7.org

Victoria Hotel Tekst: Reidar Frafjord I over hundre år har Victoria hotell vært et iøyne­fallende landemerke ved innseilingen til Stavanger by. Dette bygget ble reist i overgangen fra ett århundre til det neste i rød og gul tegl, på et område som i sin tid var en holme.

På slutten av 1890–tallet var Stavanger preget av vekst og optimisme. Det var likevel tre herrer fra Bergen som valgte å satse penger på et hotell av første klasse i vår by; spesielt med tanke på et bestemt klientell: Handelsreisende og turister.

Bergens–herrene hadde stor tro på turismen som en vesentlig, økonomisk faktor i fremtidens samfunn. Dersom byen og regionen skulle makte å trekke til seg flere turister, var det nødvendig med et hotell som holdt en skikkelig standard.

Dette skjønte bergenserne, murmester ­Johan Gustav Nilsen, direktør Waldemar Stoud ­Platou og sakfører Hans Bonnevie Angell. Disse tre hadde i mars 1899 etablert «Aktieselskapet Skansen» som hadde som formål «at utnytte selskapets eiendom i Stavanger». Eiendommen det var tale om, lå på Kuholmen som nå var fastland, omkranset av Bådegaten og Skansegaten. For å kunne makte å realisere prosjektet sitt, å bygge byens første luksushotell, lånte de 250.000 kr av Stavanger–mannen Jonas Sømme.

Høsten samme året startet arbeidet med å reise hotellet, etter tegninger av arkitekt Henry Bucher fra Kristiania; like ved stedet hvor den gamle festningen hadde ligget. Dette området, fra Holmen til Østervåg, var ikke bare byens innfallsport for handelsreisende som kom sjøveien, men også for de utenlandske turistene som gjerne kom med skip som la til her ved Skansekaien.

Innvielsen fant sted lørdag den 14. juli 1900 i nærvær av over 100 innbudte gjester; byens au-

Victoria Hotel.

toriteter, formannskap, presse og representanter fra byens konsulater. Den påfølgende mandag kunne så avisene bringe sine lesere referat fra begivenheten. Man skrøt uhemmet av hvor flott hotellet var blitt.

Eierne hadde ikke akkurat brukt sparekniven.

Her var det både elektrisk lys og sentraloppvarming. Det mest imponerende var kanskje en elektrisk heis!

Den prektige bygningen ruvet godt blant trebygningene og sjøhusene på Skansen, og den ble noen dager før åpningen taksert til 290.000 kr.

På den tiden var hotellet også det største murbygget i byen, større enn Stavanger Turnforening, Stavanger Privatbank og Stavanger Museum som alle var reist en del år tidligere. Sammen gav de et visst preg av storby. Etter hvert fulgte flere store murbygg, men ingen av disse kunne måle seg med Hotel Victoria som med sin strategiske plassering på Skansekaien var det mest iøynefallende objektet i bykjernen.

Stavanger hadde endelig fått et etterlengtet «luksushotell» som tilfredsstilte de strengeste krav til komfort og velvære, og som skulle sette byen i stand til å ta opp konkurransen med Kristi­ ania og Bergen om det økende antall turister som kom til landet.

27

Livet går videre Tekst: Alf T. Leversen Han Beste va folgemann, og bodde oppe på salen i det litla gårdshuset vårt på Tasta, der eg og bror min titt og ofte va på besøg.

Me såg på mens han satt i gyngestolen sin og lagde legetøy og fine seilskuter som sko loddast ud på bedehuset der han gjekk på møder. Han va forresten ganske kristelige og, så når han kom inn på det, begynte han gjerna å synga salmar. Av og te fekk eg vera med når han besøkte naboar, og då kjende eg at det va godt å ha ei hånd å holda i.

Ein gang tog han meg med te Betania der de viste ein film fra Afrika om ein gutt som va blitt spedalske.

Medisinmannen hadde vært der, men ingenting hjalp, så derfor fulgte faren han te misjonsstasjonen. Der gjekk det an å få tag i ein lege som gjorde han friske igjen.

Då eg sovna den kvelden drømte eg om vidle dyr og abekattar så kom itte meg i jungelen, så då forsto eg kor heldige me va så bodde i Norge.

Han Beste e død for mange år siden, og snart e det me som e blitt så gamle at me trenge hjelp te å stå opp om morningen...

Då e det godt å ha ei hånd å holda i!

På ekskursjon te Vistehålå Tekst: Alf T. Leversen Ein dag i sommarferien gjekk me rondt å kjedåss å visstikkje ka me sko finna på. Det va då han ­Jostein fekk ein lyse ide: «Ska me sykla te Vistehålå å se om me kan finna ett eller aent»? Som sagt, så gjort. Me fant kver sin spade, slengdåss på syk­lane, å trydde i vei det me konne.

Då me passerte Tasta Handelslag fekk me modvind, å då me kom forbi Høie, fekk me ennå merr modvind. Så me va temmeligt peste då me tog av te venstre rett før Randaberg Trelast.

Me blei enige om å ta det litt merr me ro, å spara på kreftene te me sko bejynna med gravingå.

Der va forresten ein ganske lange stigning oppigjønå Goabakkane, så me tog liksågodt ein pause på siå av ein nebeåger.

Nebene va goe di, men det va bare å komma seg videre før någen såg oss...., og då endeligt Visteholmen dokkte opp udi havgabet, forsto me at me snart va framme.

«Ser du det skiltet der?» sa eg te an Jostein.

«Fortidsminne. Strengt forbudt å ta seg tilrette, eller utøve skadeverk på busker og trær.»

28

«Det e nok best at me går heilt inni enden på hålå då, hvis me ska prøva å leida itte någe,» sa han Jostein.

Det blei ei ganske dybe grob ittekvert, uden at me fant ei einaste flis, langtmindre ei flintøks. Så me va nokså trøtte å avdanka då me tog fatt på hjemveien.

Seinare fekk me vida at der hadde vært någen før oss å gravd med teskjeier, å at alt va udstilt på museum.

Te å med skjelettet av ein 12 år gammale gutt, stakkars –

Omsorgsbygg 2019-2034

VI LEVER SOM VI BOR! Tekst: Kåre Reiten, levekårstyret (H)

Levekårstyret skal i sitt mai-møte behandle en veldig viktig sak som omhandler bygging av boliger for eldre frem til 2034.

Vi bygger her på forutsetningen at de aller fleste vil bo hjemme Kåre Reiten. lengst mulig. Leve Hele Livet tankegangen med planlegging av en bolig som du kan bo i når du blir gammel og får begrensninger, er sentral i dette. Velferdsteknologi og bedre utbygde hjemmetjenester er en forutsetning for at vi skal få dette til.

Sykehjemmene er nå blitt for de sykeste eldre, og tiden man bor på sykehjem har gått betydelig ned bla fordi Leve Hele Livet virker. Tiden for langtidsopphold har sunket fra et gjennomsnitt på 2,3 år i 2010 til 1,4 år i 2017. Det er derfor viktig å fokusere på flere boligalternativer mellom eget hjem og heldøgnsomsorg.

Jeg tenker da på Seniorboliger som mange gjerne flytter inn i i en alder av 65/70 år, og som man kan klare seg i resten av livet; kanskje ved hjelp av en hyggelig eldre nabo som hjelper litt til i vanskelige perioder. Aldershjem er et godt tilbud som har hjulpet mange eldre som har redusert helse, er ensomme og ikke lenger kan bo hjemme. Det som skal erstatte aldershjemmene i fremtiden er noe vi kaller Omsorg pluss, som er en «Seniorbolig» med ansatt personale og en del andre tjenester for de som er noe sykere og ikke kan klare seg i en Seniorbolig.

Vi ønsker også å tilby noen studenter billige leiligheter i tilknytning til sykehjem/omsorgs-

boliger; mot at de hjelper til på sykehjemmet.

Selveide boliger i bofellesskap kan også være gode løsninger for de som ønsker dette. I tillegg til dette bygger vi nå om Ramsvik sykehjem mye bedre tilpasset for Demente, og både Ramsvik og Blidensol vil bli utviklet som kompetansesentre innen Demens-omsorg.

Selv om det kan høres koselig ut med små syke­hjem med et noe mere personlig preg; så er det grunn til å tro at fremtidens sykehjem vil bli store med 100-150 pasienter. Dette fordi syke­ hjemmene nå nærmest er blitt B-sykehus, og vi trenger derfor mere robuste sykehjem med kompetent bemanning for å takle fremtidens krav. Sykehjemmene vil likevel bygges på en slik måte at det ikke vil føles så stort med lange ganger osv, men mere som små boliggrupper innad i sykehjemmet. Selv om vi vil stimulere til at eldre bor lengst mulig hjemme; så vil fortsatt mange trenge sykehjemsplass på slutten av livet, og det er viktig at den siste fasen av livet oppleves trygt og meningsfullt både for pasienten og pårørende.

Overskriften på dette innlegget er «Vi lever som vi bor», og det er ganske beskrivende og sant. Det er derfor viktig at vi fremover planlegger for varierte løsninger og tilrettelegger for forskjellige behov. Bare på den måten kan vi møte den store og positive utfordringen det er at vi stadig lever lengre, og har behov for forskjellige boformer gjennom et langt liv. Omsorgsbygg 2034 har nå vært på høring til 55 høringsinstanser, og jeg ser frem til spennende diskusjoner i Levekårstyret og Bystyret i hhv mai og juni i år.

29

Far og sønn Bahr fra Brødregaten 4 Tekst: Gunnar A. Skadberg

Fra 1860-1864 var Henrik Støren Bahr Alexander L. Kiellands lærer i naturhistorie og geografi på Kongsgård. Forfatterspiren fikk «3» og siden «2,5» i disse disiplinene. Vi har Alexander L. Kiellands egne ord for at det var fra naturfag- og geografilærer Bahr han hadde hentet sitt berømte munnhell «flere byer i Belgia» i romanen «Gift».

Fra 1843 nyttet lensmann i Hetland, Gustav Steen Blix, kjelleren i Brødregaten 4 som arrestlokale. Eiendommen St. Pedersgjerdet – og Brødregaten 4 – ble innlemmet i byen ved den første byutvidelsen i 1848 da huset ble bolig for adjunkt og overlærer Sørensen ved Kongsgård. På 1850-tallet fikk adjunkt Henrik Støren Bahr overta huset med sin familie. Tegning: Gunnar Wareberg.

I et brev til fetteren Andreas Sømme skrev Kielland i forbindelse med skrivingen av romanen «Gift» bl.a.: «Det bliver vanskeligt at skaane mine gamle Lærere ganske. Jeg kan ikke med saadanne glimrende Typer forsage dem helt og finde op af nyt. B. [Bahr] sidder desværre allerede paa Kathederet med sit «flere Byer!», men han ’sager’ ikke (vedkommende lærer hadde den vane stadig at bevæge overkroppen frem og tilbake, naar han var 30

kommet tilsæte), han skjærer derimod en utrolig mængde Fjærpenne, hvilket han jo aldrig har gjort.

Saaledes faar jeg prøve at gjøre dem saa ukjendelige som muligt; men ganske forsage dem – det kan jeg ikke.» Ved å etterlyse flere byer i Belgia har adjunkt Bahr for all framtid fått posisjon som sitatleverandør i norsk litteraturhistorie!

Henrik Eiler Støren Bahr var født i 1821 som sønn av kjøpmann Tarald Bahr (1790-1842) og

hustru Christine Marie Eiberg (1791-1851).

Henrik Bahr ble oppkalt etter prost Henrik ­Støren som hadde bodd i det samme hus på Torvet (dagens Torgtrapper) hvor gutten ble født, og der han vokste opp midt i sentrum av Stavanger.

Tarald Bahr hadde også samarbeidet med prosten i søndagsskolen for håndverkssvenner på Kongsgård.

Henrik Støren Bahr var elev ved Stavanger Lærde skole på Kongsgård, og da han avsluttet skolegangen der i 1838, var han «elsket av sine samtlige Lærere», heter det. Henrik Bahr studerte teologi etter sin studenteksamen og ble antatt som timelærer ved Kongsgård fra 1852 – og som adjunkt fra 1853. Bahr underviste i geografi, naturfag og verdenshistorie og ble betegnet som «en brugbar Lærer», i rektors testamonium.

Henrik Støren Bahr vokste til å bli en høy og spinkel mann, og med sin studenterlue på hodet «bevægede han sig rolig og værdig i følge med den runde, trivelige og joviale Boye Jacobsen – gode venner og indfødte», skrev deres forhenværende elev prost Bernhard Jonasen i sine erindringer fra Kongsgård.

Bahr tok seg gjerne en pris snus mens han underviste. Han var en fabelaktig forteller som var lett å lede på «sidespor», forteller Jonasen mens den seinere malerkunstneren Jacob Sømme var en mester i å pense adjunkten over på sidetema slik at elevene unngikk «høring i leksen».

Henrik Støren Bahr hadde sin bolig i Brødregate 4 – lensmann Steen Gustav Blix’ forhenværende hus på St. Pedersgjerde. Bahr kjøpte huset av sin kollega på Kongsgård, overlærer og stavangermann Søren Olaus Sørensen.

Bahrs store lidenskap var botanikk, og han ble regnet som byens første ornitolog, og han satt med store kunnskaper om plante- og fuglelivet på Jæren. «Ongane i gadå» mintes at adjunkt Bahr, byens dyktigste ornitolog, delte ut plommer, epler og bær fra egen hage til dem. Adjunkt Bahr gikk til hverdags kledd i skjøtefrakk og flosshatt.

Adjunkt ved Kongsgård skole Henrik Støren Bahr (1821-1901).

Foto: Byarkivet.

I 1873 bearbeidet og oversatte Henrik Bahr professor Bochs bok «Det menneskelige Legemes Bygning, Liv og Pleie» – en bok som ble gitt ut på Wilhelm C. Lønnings Forlag i Kirkegaten 1.

Boka ble mye nyttet som lærebok ved norske seminarer som håndbok for framtidige lærere.

Bahr oversatte og bearbeidet også professor Bochs «Sundhedslære».

Ellers forfattet Bahr «Kortfattet Indledning til Dyrerigets Naturhistorie til Skolebrug og Selvundervisning» og «Bibelsk Naturhistorie med 100 Tegninger». Han skrev også en rekke artikler om plante- og dyrelivet, og han var en meget kunnskapsrik mann innen lokalhistorie.

Henrik Støren Bahr var gift med Ingeborg Catharina Luth (f. 1833 på Dveberg på Andøya i Nordland.) Ekteparet hadde sønnene Halfdan (f. 1857), Frithjof (f.1865 som ble tannlege i Kristiania der han var bosatt med sin familie i Arbinsgate 1; altså i huset der Henrik Ibsen bodde på sine eldre dager.) Frithjof Bahr var gift med Lully (født i Eiker i 1875). Harald Bahr (f.1866) var yngst av sønnene til adjunkt Bahr. Harald Bahr fins ikke i folketellingen i 1900, og han var trolig død da.

Henrik Støren Bahr døde som enkemann i 1901. Etternavnet Bahr eksisterer ikke i telefonkatalogen for Stavanger anno 2000, men jeg vet at det fortsatt fins etterkommere av adjunkten i hjembyen.

31

Ingeborg Børresen Bahr.

Foto lånt av Marianne Eskedal.

HALFDAN BAHR Halfdan Bahr ble født i Brødregaten 4 i Stavanger 28. november i 1858. Som guttunge elsket han å være med faren på turer til Jæren der han snart ble smittet av adjunktens lidenskap for botanikk.

Halfdan fullførte sin skolegang på Kongsgård ved å ta studenteksamen i 1884, men i stedet for å gå inn for en akademisk løpebane valgte han heller å bli elev ved Tøyen botaniske hage i Kristiania der han ville utdanne seg til gartner. Som utdannet gartner fikk Halfdan Bahr arbeid først ved en botanisk hage i København og deretter fra 1881 ved Kew Garden i London. I 1883 drog Bahr til India der han arbeidet i den botaniske hagen i Calcutta hvor han etter en tid ble forfremmet til bestyrer.

I Calcutta ble Halfdan Bahr kjent med de norske misjonærene Lars Skrefsrud og Oscar Berg som hadde sitt virke i Santalistan i nordøst India.

Etter besøk på misjonsstasjonen Ebeneser fattet Bahr interesse for arbeidet misjonærene utførte, men også for Ingerborg Børresen. I januar 1887 ble Halfdan Bahr gift med Wilhelmine Laurentine Ingeborg Børresen, født i Berlin i 1863 som datter av sivilingeniør og misjonsprest Hans Peter Børresen (1825-1901) og hustru Caroline Wilhelmine Ernestine Hempel (1832-1914). Inge­borg Børresen kom til India med sine foreldre i 1865 da hun var to år gammel, men som ungdom reiste hun til Berlin der 32

Gartner og misjonsstasjonsbestyrer Halfdan Bahr (18581896). Foto lånt av Marianne Eskedal.

hun fikk sin utdannelse. Tilbake i India hjalp hun moren med driften av en pikeskole i Benagaria i Santalprovinsen.

Halfdan og Ingeborg Bahr slo seg som nygifte ned i Darjeeling ved grensen mot Nepal og ­Bhutan der Bahr fikk jobb ved en botanisk hage, der klimaet var mye sunnere enn i Calcutta. Men overfor svigerfaren ytret Halfdan Bahr ønske om å få arbeide ved misjonsstasjonen Ebeneser i Assam som ble drevet av Santalmisjonen, et misjonsselskap som ble startet av de to misjonspio­ nerene Lars Skrefsrud (1840-1910) fra Norge og dansken Hans Petter Børresen. Bahr hjalp bl.a.

Skrefsrud med å identifisere planter og sette navn på dem, og de to gründerne så potensialet i den ung stasvangermannen, og på nyåret 1889 tilbød de Bahr stillingen som bestyrer av den dansk-norske kolonien i Assam.

Bahr lærte seg santali, og han engasjerte seg med liv og lyst for å forbedre santalenes levekår.

For å oppnå dette, planla han å komme i gang med dyrking av bl.a. te, vanilje og sukkerrør. For å lette arbeidet ville han kjøpe okser som skulle lette arbeidet med pløying. Han hjalp santalene med å bygge opp igjen landsbyer og grunnlegge nye, og gjennom låneordninger stimulerte han nye innflyttere å slå seg ned i kolonien, og han hjalp mange til tilgang på tømmer og ved gjennom 14 dagers arbeidsøkter for det lokale forstvesenet.

Men Halfdan Bahr slet med det varme og fuktige klimaet i Assam, og i 1893 mistet han all energi og ble nødt for å ta permisjon. Han drog hjem til Norge i 1894-1895 i håp om at norsk klima skulle hjelpe ham på beina igjen, og langsomt kom kreftene tilbake. Mot slutten av 1895 drog han tilbake til India, men i 1896 ble han på ny syk, og under et opphold i byen Dhubri, der han var for å få legehjelp, døde han bare 38 år gammel, og han ble gravlagt i Dhubri.

Halfdan og Ingeborg Bahr fikk barna Ingolf (1887), Erling (1889-1960) og Signe Caroline Catharina (1891-1974). Ingolf og Erling ble etter farens død fostret hos familien Bodding på Gjøvik mens Signe Caroline Catharina ble sendt til fostring hos adjunkt Christopher Lassen i Aker (født i Svelvik i Vestfold i 1845 som sønn av lege

og ordfører i Stavanger Henrik Lassen og Caroline Sophie Lehmann). Adjunkt Lassen ble overlærer ved katedralskolen i Kristiania, men i 1910 var han død. Overlærer Lassen var gift med Brynhilda Andrette Lassen, født i Stavanger i 1847 som datter av premierløytnant Carl Adolph Langberg og Christine Marie Støren Bahr som var faster til Signe Carolines far. I 1910 bodde Brynhilda Lassen med sin fosterdatter i Vibesgate 24 i Kristiania der 19-åringen fikk musikkundervisning.

I 1897, året etter Halfdan Bahrs død, giftet enken, Ingeborg, seg med misjonsprest Paul Olaf Bodding (født på Gjøvik i 1865 og død i Odense i 1938). Dette ekteskapet ble oppløst i 1921 da Ingeborg flyttet fra mannen og bosatte seg i en landsby i fjellene ved misjonsstasjonen i Assam.

Bodding ble gift to ganger til.

Dette fotografiet er tatt i 1890 i forbindelse med et bryllupet misjonsstasjonen Ebeneser i Benegaria India som ble inngått mellom svensken Ernst Heuman (født i Halmstad i 1858) som sitter i midten – og ekteparet Børresens yngste datter Katharina Elisabeth som sitter til høyre for Heuman. Til venstre sitter Ingeborg Bahrs neste ektemann misjonær Paul Olaf Bodding fra Gjøvik, bak ham: Lars Skrefsrud og fru Karoline Børresen med sin ektemann Hans Petter Børresen stående bak. Til høyre med hatt: prestesønn og misjonær Oscar Berg (født i Fredrikstad i 1852) og sittende til høyre: ekteparet Ingeborg og Halfdan Bahr. Foto: Danmission Photo Archive.

33

NÅR SEKUNDENE TELLER, og du ikke vet det selv – en solskinnshistorie der alt går godt – Tekst og foto: Else-Marie Revheim

Nå er jeg utskrevet fra SUS etter blodpropp i hjernen, det vi kaller slag, og er helt frisk, helt uten noen form for men. Ydmyk og takknemlig vil jeg skrive det viktigste jeg noen gang har skrevet, og det er: RING 113, selv om du er i tvil. Det er eksperter som tar telefonen, og de er de beste til å vurdere om det er noe som haster.

Heldigvis var jeg sammen med barnebarnet mitt, da jeg ble rammet av slag. Helena på 12, merket at noe ikke var som det skulle, og ville ringe mamma. Jeg ble irritert, nesten sint, og mente det var helt unødvendig. Men hun gav seg ikke, og det endte med at vi ringte datteren min på Facetime. Etter mange sikkerhetskurs i «oljå» visste Kari at her måtte det handles raskt, så hun ringte 113 med en gang. Jeg hadde aldri våget å ringe selv, bare fordi jeg var litt trøtt, hadde litt vondt i hodet og hadde litt uklart syn. Men jeg fant ikke ordene for det jeg ville si, og kunne heller ikke tenke skikkelig, fordi senteret for språk var rammet. Det kjentes ut akkurat som om jeg skulle prøve å snakke et fremmed språk som jeg nesten ikke kunne. At det kunne være slag, streifet meg ikke i det hele tatt, fordi jeg ikke var skeiv noe sted og hadde full førlighet. Det som er så nifst, er at symtomene er så svake til å begynne med, og det er lett å tro at det ikke er noe å bry seg om.

Jeg var heldig som kom så raskt under behandling, at SUS er topptrente på mottak av slagpasienter, har rutiner som følges, og er stolte over at de har et snitt på 13 minut­ter fra pasienten ankommer sykehuset, til behandlingen settes igang. Fra sykebilen, i full fart og med blålys, ble det gitt beskjed om at legene måtte stå klar. Så 34

Bestemor sitt gull, Helena Revheim ­Gulliksrud, forsto hva hun måtte gjøre da bestemor ble syk.

ble det røntgen, hjerteundersøkelse, og jeg ble koblet til diverse apparater. Det var veldig effektiv, og jeg følte meg så trygg hele tiden fordi jeg ble forklart hva som skulle gjøres.

15 000 personer i Norge får slag hvert år. Ved en blodpropp i hjernen blir blodtilførselen stengt, og større og større område av hjernen blir ødelagt.

Symptomene er forskjellige etter hvor i hjernen blodproppen sitter. Noen får lammelser, eller blir skjeve i ansiktet, mens andre, slik som jeg, mistet språket og husket ikke engang navnet på datteren min. Derfor er sekundene så viktige. Hva hjelper

Verdens gladeste og mest takknemlige slagpasient tar mot legevisitten siste dag før utskriving fra slag­ avdelingen på SUS. Fra venstre lege i spesialisering ­Joakim Johnsen, legevikar Irmelin Torsvik Sønnarnes, helt frisk slagpasient Else-Marie Revheim, overlege Mehdi Rezdi, og ­sykepleier Marte Aalstad Nilsen.

Else-Marie Revheim takker Martin Kurz, som sier at vi på SUS er minst like glade som ­pasienten når alt går bra.

det om topptrente leger står klar på SUS, om pasienten ikke vil bry noen, og bare skal se det an litt.

Seksjonsoverlege professor ­Martin Kurz sier at det er naturlig at de fleste av oss ikke vil være til bryderi. Men tenk på hvor store kostnader du tilfører samfunnet, og ikke minst deg selv, om du ikke ringer 113 og lar eksperter vurdere om det er alvorlig eller ikke. Det er så fortvilt om pasienten kommer for sent, sier han. Derfor er

det så viktig at flest mulig tar kontakt om de er i tvil. Vi har trent og trent på dette og er minst like glade som pasientene når det går bra!

Da jeg kom ut fra sykehuset, så på, og tok på blomstene i blomsterkassene utenfor, og kjente lukten av nyklippet plen, rant tårene av glede og takknemlighet. Og jeg bestemte meg for å si til flest mulig: RING 113. IKKE VENT. Vi er så heldige som bor her og kan få hjelp!

Artikkelen sto skrevet i «Nordvesten» nr 9/2018. Gjengitt med tillatelse.

Kunnskap som kan redde liv Hjerneslag kommer som regel uten forvarsel, og hjernecellene begynner straks å dø.

Derfor er det så viktig å kjenne symptomene slik at en kan ringe 113 med en gang.

De tre vanligste symptomene er lammelser i ansiktet, lammelser i arm eller fot eller vanskelig­ heter med språket.

1. Lammelse i ansiktet er et vanlig symptom. Dersom du selv eller en annen blir lamma i ansiktet og ikke klarer å smile: ring 113 straks. Test: smil.

2. Dersom du selv eller en annen plutselig blir lamma i en arm eller fot, og ikke klarer å løfte begge armene over hodet: ring 113 straks.

Test: løft begge armene over hodet.

3. Dersom du selv eller en annen plutselig har ­vansker med å snakke, finne ord eller snakker utydelig: ring 113 straks.

Test: gjenta en enkel setning, eller om du er alene, si ukedagene høyt etter hverandre.

Jo fortere den som er rammet kommer til ­sykehus, jo større en sjansen for at det ikke blir varige ­skader! RING 113 STRAKS – det kan være forskjellen mellom liv og død.

35

VESTERLEN SPEIDERMUSEUM holder til i 2. etasje på idrettshuset Våganessvingen 5b, Ytraberget, Sola.

Det drives av tidligere speidere og speiderveteraner fra Rogaland.

Arbeidet er frivillig dugnadsarbeid. Museet viser speidergjenstander fra tidligere forbund og nåværende Norges speiderforbund og KFUK-KFUM speiderne.

Museets formål er å ivareta speidingens historie spesielt her på Vestlandet hvor speiderarbeidet ble startet av Wilhelm Retz allerede i 1911.

Historien sikres ved å: - Unngå at gjenstander, historier, bilder, film m.m. forsvinner.

- Registrere alt innkommet materiell.

- Bevare historier skriftlige og muntlige.

- Søke samarbeid med andre speidermuseer og speidersamlinger i inn- og utland.

- Støtte aktive lokale speidergrupper med historisk materiell og utlån ved spesielle anledninger s.s. Jubileumsmarkeringer, til 17. mai arrangement m.m.

- Være et samlings- og historiested for speidere og speiderveteraner – familie/venner og interesserte.

Vi er for tiden 12 – 15 speiderveteraner som møtes hver torsdag kl 10 til 14.

- Vi fornyer og forbedrer i utstillingene og lager helt nye.

- Bøker, blader registreres og samles i biblioteket.

- Speiderdrakter klargjøres for utstilling og for utlån.

- Vi lager faste- og vandre utstillinger som forteller om speideraktiviteter før og nå.

- Vi utarbeider merker og tilhørende merkekrav som må løses av speiderne når de besøker museet og ønsker merket.

Her ses speiderbelter med metallspenner som vitner om leirer langt tilbake i tid.

Disse speidere har tatt et merke som heter «Speiderhatten» et merke om speiderhistorie.

36

Glimt fra utstilling

En leirplass fra 1950 årene

En blåmeise og en ulvunge Vi har en rikholdig utstilling av speiderdrakter.

Her en ekstern utstilling til et jubileumsarrangement for en speidergruppe.

I Norge har vi to speidermuseer: Norsk Speidermuseum i Oslo og Vesterlen Speidermuseum i Stavanger.

Begge museene er medlem i Nordiske Speidermuseers forening. Annet hvert år er det nordisk konferanse, hvor representanter fra alle museene møtes. I 2019 er det Norsk Speidermuseum i Oslo som er arrangør. Det er kjekt og lærerikt å møtes med speidervenner med felles museums interesse og mål.

Nordisk treff på KFUM speidersenter i Danmark

HØRES DETTE KJEKT OG INTERESSANT UT? Vesterlen Speidermuseum søker kontakt med eldre speidere «Speider veteraner» som har lyst og tid til å være med i et kjekt, givende og allsidig museumsarbeid og vennetreff.

Kom og besøk oss en dag! Vi møtes hver torsdag kl 10 til 14. Vi har kaffepause ca kl 12 hver torsdag og der er alltid plass rundt bordet og en ledig kaffekopp.

Du finner oss i 2.etasje på Våganes idrettshus, Våganessvingen, Ytraberget, Sola.

Esther Bjelland Ta gjerne kontakt: - Egil Bjelland, tlf 920 64 909 E-post: egil.esther@lyse.net Tor Inge Berge tlf 975 13 700 E-post: tiberge@getmail.no

37

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

38 38

Illustrasjon: Berit Sømme

Tips til deg som vurderer å kjøpe ny bolig Desember 2018

39

Planlegg for fremtiden Trapper, vedlikehold og hagestell holder deg i form.

Men hvis dette begynner å bli tungt, kan det være lurt å vurdere en mer lettstelt bolig.

Dersom du vil kjøpe ny bolig – finn en bolig hvor du kan leve hele livet! Husk å sjekke hvor godt egnet boligen er, før du legger inn bud.

Selv om du er ved god helse nå, kan det med årene skje endringer som gjør det vanskelig å gå over lengre avstander, gå i trapp eller komme seg rundt inne i boligen uten hjelpemidler.

Vi har laget en oversikt over de viktigste tipsene for en tilgjengelig og funksjonell bolig. Se også sjekklisten på baksiden – ta den gjerne med på visning!

Beliggenhet Når du er på jakt etter ny bolig er det også lurt å vurdere om boligen ligger i et område du vil trives i. Er boligen nær familie og venner? Hvilke servicetilbud, butikker og kafeer finnes i nærheten?

Er det kollektivtilbud i nærheten?

Vurder også andre forhold som er viktige for deg.

40

Tips for en tilgjengelig og funksjonell bolig · Det kan være nyttig med parkering nær hoved­ inngangen. · Boligen bør ha heis hvis det er trapper (gjelder leilighet i blokk). · Unngå boliger med tunge ytterdører. · Gang, bad, soverom, kjøkken og stue bør være på ett plan. · Alle rom bør ha trinn­ og terskelfri adkomst. · Det er en fordel om bad og toalett ligger nær soverommet. · Dører bør ha en fri åpningsbredde på minst 90 cm.

Du kan be ergoterapeut om råd hvis du trenger å tilrettelegge boligen din. Du kan søke Bolig­ kontoret i kommunen om tilskudd til tilpasning.

41

Sjekkliste for vurdering av bolig Adkomst og inngangsparti

JA

NEI

JA

NEI

Parkering nær hovedinngang Slak adkomst til boligen, med fast og jevnt underlag Fritt for trinn og tapper (også ut til balkong/terrasse) Terskler lavere enn 2,5 cm God plass utenfor inngangsdør Fellesdører, dør til leilighet og terrassedør er lette å åpne Inne: bad, soverom, kjøkken og stue Terskelfritt, eller lave terskler som er avfaset/skrådd Bad og soverom ligger nær hverandre God plass rundt toalettet Romslig dusjløsning uten kar eller høye kanter God plass ved siden av seng Mulighet for plass til å snu med rullestol i alle rom (da trenger du plass til «sirkler» på 150 cm i diameter) Brede døråpninger (90 cm) Er det bod med lagringsplass Får du mange «NEI» på listen, bør du tenke gjennom om dette er den rette boligen for deg. Utarbeidet av Fysio- og ergoterapitjenesten, 2018.

Postboks 8001 - 4068 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no

42

Frivillige leksehjelpere for Stavanger Røde Kors søkes!

Leksehjelp er et satsningsområde for Røde Kors og skal bidra til at alle elever i skolen får mulighet til å ta den utdannelsen de vil, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn.

Vi ønsker å styrke Stavanger Røde Kors Leksehjelp og søker derfor etter flere leksehjelpere.

Du må: • • •

være over 18 år vise godkjent politiattest og godkjent referanse være motivert, pålitelig og tålmodig

Vi kan tilby: • • • •

Gode utviklingsmuligheter gjennom kurs og temakvelder Gleden av å hjelpe ungdom Lære noe nytt og friske opp gammel kunnskap Godt sosialt miljø med personer i alle aldre

• Mulighet til å få verv og ledererfaring For mer info ta kontakt med Silje Rishaug Hansen på tlf. 51 52 38 50 eller e-post stavanger@redcross.no.

For å melde deg som frivillig ta kontakt eller meld deg på våre nettsider https://www.rodekors.no/blifrivillig/

43

Sommer & høst

Ͳ hos oss finner du din reise Berlin & Potsdam 7 dager,buss Avr.08.07.19 fra kr.12.395, Kirkenes & Varanger 11 dager,fly & buss Avr.11.07.19 fra kr.23.995,Ͳ Smakfulle Bornholm 7 dager,buss Avr.14.07.19 fra kr.12.995,Ͳ Os & Austevoll 2 dager, buss Avr.17.07.19 fra kr.3.795,Ͳ Ljubljana & Bled 12 dager, buss Avr.19.07.19 fra kr.19.995,Ͳ Lindesnes Trekkspillklubb,buss Show på Chat Noir 3 dager Avr.02.08.19 fra kr.4.550,Ͳ Skagen Ͳ sensommer 4 dager,buss Avr.16.09.19 fra kr.5.995,Ͳ Høstfest i Tyrol 12 dager, buss Avr.22.09.19 fra kr.17.995,Ͳ Høsttur & DFDS Cruise 5 dager,buss Avr.13.10.19 fra kr.6.595,Ͳ Elvecruise på Donau 6 dager, fly og buss Avr.20.10.19 fra kr.14.995,Ͳ Pasjonsspillet i OBERAMERGAU, buss Avr.28.06.2020/10dgr. Fra kr.17.995,Ͳ

For program og booking ta kontakt 52 80 87 80

Besøk oss gjerne i Stavangerveien 28 på Lura—velkommen inn! reise@reiseexpert.no, www.reiseexpert.no

44

Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, ­gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115.

45

Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

46

47

Pensjonistuniversitetet Stavanger er en frivillig organisasjon for personer over 60 år. Vi arrangerer hver måned foredrag over aktuelle temaer.

Program høsten 2019

18. september: Rektor ved Universitetet i Stavanger, UiS, Klaus Mohn. Frå olje til omstilling. Kva er universitetet si rolle?

16. oktober: Forskningsleder Hilmar Rommetveit. Kommune- og fylkestingvalget 2019: Lokalvalg eller riksgallup?

20. november: Professor i samfunnssikkerhet ved UiS, Odd Einar Olsen. Er det noe å være urolig for?

11. desember: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Norsk språk i dag og i framtida.

Alle foredrag holdes i Kulturhuset Sølvberget kl. 11.

Medlemskontingent for 2019 er kr. 350.

Medlemmene har gratis adgang til foredragene.

Inngangspenger for ikke-medlemmer er kr. 100.

Hjemmeside: www.pustavanger.net, e-post: post@pustavanger.net

48

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

49

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 15.00 – 17.00.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 19.00 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 18.00 – 20.00.

Vanntrim i oppvarmet basseng på Madlamark skole ­hver torsdag kl. 20.00 – 22.00.

Kontaktperson Gry Tinnesand tlf. 90 77 93 66.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 17.30.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 11.00, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 11.00 – 13.00.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 11.00 og 13.00.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x65_Forslag 15.05.19 08.31 Side 1

T RA DIS J O NE LT BOKHÅNDVERK Reparasjoner • Nyinnbindinger • PRIVATKUNDER • BEDRIFTER Ring 51 88 10 04 eller stikk Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

50

innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

51

Vi har hobbygrupper for enhver smak Hageklubb: Glad i hage og alt som vokser og gror? Skipper Worses egen hageklubb møtes siste onsdagen i måneden kl. 11:00 på Ledaal. Da er det foredrag, kurs eller kanskje drar vi ut på tur til spennende hager, plantesenter, o.l.

Reiseklubb: Fra høsten 2019: Er du interessert i å reise i inn- eller utland, kortere eller lengre turer? Bli med i vår reiseklubb. Vi møtes til reiseskildringer, tips og råd til reisemål. Og du får bli med og påvirke hvor Skipper Worses egne turer skal gå.

«Fortell din historie»: Fra høsten 2019: Vi møtes andre onsdagen i måneden kl. 11:00 på Skipper Worse Ledaal. Alle har en historie å fortelle, det er bare du som vet hvordan du har erfart å være deg. For dine etterkommere er din livshistorie også en del av deres historie.

Bokklubb: Fra høsten 2019: Alle leser samme bok. Vi møtes tredje onsdagen i måneden kl. 11:00 på Ledaal for å snakke om boken og utveksle meninger om innholdet.

I tillegg kan du snekre, strikke, diskutere, være med på quiz, spille Bridge, m.m.

For å være medlem i en av våre klubber koster det kr 250,- pr. semester.

Ta kontakt med oss for mer info på telefon 51 56 43 30, eller sjekk vår hjemmeside www.skipper-worse.no.

52

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00, sommerstengt: uke 28, 29, 30 og 31 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade.

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Varmretter: suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breiavatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skolevenninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag til og med onsdag 19. juni. Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

«Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

53

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1.Torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgranskningskurs/klubb og dataklubb.

Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybegynnere og øvede Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Se vår nettside for program Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad, andre nettbrett / smarttelefon etter avtale: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30

54

Frivillig til Dataklubb og Kafe Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Tematime: 5.september kl. 12.00, se nettside for program Strikkekafe: 2.torsdag i mnd. Torsdag 13.juni kl. 14.00 – 15.30. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Fredagskonsert og Kulturlørdag: 1 - 2 ganger i mnd. er det Fredagskonsert og kulturlørdag på Kafe Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke artister som underholder med sang og musikk. Kom innom og hent program eller se vår nettside Kunstutstilling Kunstprosjekt 2019 er i samarbeid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne og i år er det «Maleri i ulike teknikker» som presenteres. Se vår hjemmeside for program Åpning av kunstutstillinger «Maleri i ulike teknikker»: 15.juni kl. 12.00, Marianne Bertelsen.

Kulturkveld: onsdag 19.juni kl. 18.00 31.august kl. 12.00: Rita Myklebust, Kulturkveld: onsdag 4.september kl. 18.00

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Ruth, Kitty og Inger.

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi trenger flere frivillige da vi har økende besøk på kafeen. Tante Emmas Hus arrangere flotte kunst og kulturaktiviteter på fredager og lørdager.

Norsk Folkehjelp slutter av med middagsservering og vi kommer til å ha bruk for flere frivillige til å hjelpe oss i kafeen. Har du litt tid til overs og

kan tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opplysninger.

Lyst til å bli med som frivillig?

Du er en ressurs for andre seniorer!

Du er med i et hyggelig fellesskap!

Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med!

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 55

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minne-stunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, er vi behjelpelige med å skaffe. Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m.

Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

56

Skipper Worse-sentrene hadde ikke klart seg uten frivillige. Vi trenger bl.a. ledere til aktivitetsgruppene våre, vi trenger hjelp i kjøkken/kafe, spesielt på Ledaal og Madla, vi har behov for noen som kan pusle litt i hagen på Ågesentunet, påta seg litt forefallende vaktmesteroppgaver, samt være Aktivitetsvenn for et menneske med demenssykdom.

Sentrene våre besøkes daglig av mange seniorer, og du kommer garantert til å treffe mange hyggelige folk. Ja, hvem vet – kanskje støter du på folk du kjenner fra før? Kan dette være noe for deg, ta kontakt med Linda på telefon 51 56 43 30/Aktivitetsvenn: Guri mobnr. 90752648.

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

57

58

SENIOR 60+ STF.NO

BLI MED PÅ TUR!

TURPROGRAM

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+.

Her finner du noen utvalgte turer: 16/6 Fra topp til fjord i Lifjellområdet (716) 25/6-27/6 Vårrengjøring på Langavatn (773) 14/8-15/8 Kajakkpadling fra Nodhagen (tur 734) 20/8-23/8 Rundtur i Frafjordheiene (735) 3/9-6/9 Fra Viglesdalen til Lysebotn (736)

stf.no

Få nyhetsbrev på e-post!

Kontakt torgunn@stf.no Følg oss på Facebook.

59

Formiddagstreffet Madlamark Menighet Høsten 2019 kl. 11.00 i Menighetssalen 28. august Kjell Harbo: «Antisemittisme, er det fremdeles et aktuelt tema?»

Historiske betraktninger og egne erfaringer.

Magne Nilsen: «Fattiggården – Arbeidsgården i Hillevåg.»

Andakt.

11. september Inger Elisabeth Hansen: «Dostojevskij.»

Odd Jan Hagen: «Det er høsten som teller». Sang og musikkprogram.

Andakt.

25. september Leik Woie: «Hva skjuler seg i Hafrsfjord?»

Sekundærtema: «Arne Garborg og hans etterlatende sambygdinger.»

Andakt.

9. oktober Aud Jorunn Aano: «De 25 beste norske bøkene de siste 25 år.»

Jan Gjerde: «Inger Waages design for Stavangerflint.»

Andakt.

Tirsdagstreff i Dom og St. Petri menighetshus Rektor Steens gate 7

Velkommen til «sjømannskirken» på Våland.

Postpensjonisene i Stavanger Styresammensetning etter årsmøtet. Årsmøtet ble holdt 5.3.2019 og følgende styre ble valg: Leder: Nestleder: Kasserer/redaktør: Sekretær: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem:

Med hilsen Tor Ivesdal, sekretær 60

Elin Øgreid Liv Ertesvåg Trygve Rødland Tor Ivesdal Inger Marie Barnes Arild Salthe Karin P. Olsen Gudmund Buøen

Det serveres vafler, diverse program og ord for dagen, følgende datoer kl.11:00

13. aug.

10. sep.

08. okt. Høstferie 05. nov.

03. des.

27. aug. Konsert i St.Petri 24. sep.

22. okt. Konsert i St. Petri 19. nov.

17. des.

Hverdagstur til Hellige rom.

Oppmøte kl.10.00 på menighetshuset, Rektor Steensgt.7 Bussen tar oss med til kirkerom, vi går en tur og har med matpakke.

Det serveres kaffe og te.

Klær etter været. Pris pr. tur 50 kr pr. pers.

Følgende datoer: 17. sep. Utstein Pilegrimsgard 15. okt. Gausel kirke 26. nov. Hana kirke, oppmøte kl.09:30 Seniorer fra hele byen er velkommen!

Arrangør: Domkirken og St. Petri menighet

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov.

Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc.

Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov.

GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 61

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

62

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre.

Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

63

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter høst 2019

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Bingo kl.12.00 – 14.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Onsdager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

64

Kurs høst 2019

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen. Fra 50 + Bør absolutt prøves! Klippekort à 15 klipp – Kr. 1500,- . Gratis prøvetime. Trening hele året, unntatt ferier.

Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Anne B Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. Kursavgift: 6 ganger – kr. 1200,- (Utstyr kommer i tillegg) Start: 20. august.

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.30 – 13.30 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 4. september.

Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Veileder: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 15. august.

Møbeltapetseringskurs: Trekk om din slitne favorittstol – Lærer er Aase Sitter fra «Bevares» Disse kursene går over en helg: Fredag kl. 17 – 21 Lørdag kl. 11 – 18 og søndag kl. 11 – 18.

Pris. Kr. 2800,- + stoff og materiell.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Hva med å kunne by på deilige lefser, som du har laget selv?

Kurs i kortlaging – Vi arrangerer kurs for dem som vil lage en unik hilsen.

Kurs i diverse maleteknikker – helgekurs Årets hage- og hattefest Onsdag 19. juni kl. 11.00. Grilling og ­underholdning.

Påmelding til Bergeland Bydelssenter.

Kr. 100,Nabolagshagen!

Nå er vi endelig i gang med vårt nye og spennende prosjekt – «Nabolagshagen»!

Har du grønne fingre, men ingen hage?

Savner du å stelle med bed og jord?

Velkommen til oss!

«Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – Vi skulle gjerne fått i gang en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur. Tirdagsgruppen vår er full, men vi vet at det finnes mange leseglade. Liker du å lese og dele? Ta kontakt og bli med!

VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt!

Alle som trenger en «Emil i Lønnebergetbod» og ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, er velkomne til oss!

Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Nå er også verkstedet i bruk på tirsdager, noe vi er veldig glade for. Det er plass til flere, så kom – kom! Åpent mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 9 – 14.

Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kultur­ kveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

1234

65

MANDAG: Husflidgruppe kl. 10:00 Veving, toving mm. Oppstart 12. august.

Datagruppe kl. 10:00 Vi har det sosialt og lærer av hverandre.

Ta med PC/nettbrett. Oppstart 12. august.

Kunst- og kulturgruppe kl. 10:30 Kunst- og kulturforelesninger ved gjester og egne krefter.

Oppstart 30. september.

PROGRAM HØST 2019 Våre tilbud er for trygdede og pensjonister.

Andre kan delta uten tillegg i pris.

De fleste av våre kurs støttes av K-stud.

Vårt mål er å tilpasse aktivitetene etter brukernes ønsker. Går du med et ønske om å starte kurs eller en frivillighetsaktivitet, ta kontakt. Åpent hverdager 08-14 Telefon: 51905790 Gamleveien 30B, 4018 Stavanger E-post: hinn@hesbynett.no Les mer om oss på: www.hinnasenteret.no www.facebook.com/hinnasenteret Vi har også frisør og fotterapeut.

Ved timebestilling ring Farah H. Razavi, mobil: 41649566.

Fransk konversasjon kl. 11:00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på fransk.

Oppstart 2. september.

Hva har skjedd? kl. 12:00 Samtale om aktuelle nyheter.

Oppstart 30. september.

Dagkurs i toving 2. desember kl. 10:00 – Med ”Nina Filtmaker”.

Oppstart ved min. 5 stk.

4 timer, kr 850,- (lunsj og utstyr inkl.).

Påmeldingsfrist 15. november.

TIRSDAG: Bridge – viderekomne kl. 10:00 Vi samles i stuen for hygge og spill.

Oppstart 20. august.

Turgruppe kl. 10:30 Ca. 1 times tur i nærområdet.

Oppstart 13. august.

Sosialt treff for enslige og aleneboende kl. 11:30 – Et uforpliktende fellesskap.

– Et møtested uten fast program.

Det er mulig å kjøpe lunsj, kaffe og vafler.

Oppstart 13. august.

66

ONSDAG: Pensjonistforeningens gymnastikk kl. 09:45 Bøy og tøy for alle, med og uten gåstol.

Informasjon om event. oppstart på pensjonistforeningens møter i august.

Bridgekurs for nybegynnere kl. 10:00 Oppstart 16. oktober ved min. 8 stk.

6 samvær, kursavgift kr 600,-.

Lærer Thom Hinna.

Påmeldingsfrist 1. oktober.

Etter endt kurs er det mulighet for å spille videre på torsdagskurset.

Andakt i kirkerommet kl. 10:15 – Et samarbeid med Hinna Menighet.

Oppstart 7. august.

Hinnasenterets Pensjonistforening kl. 10:40 Vi møtes i stuen til foredrag, åresalg, drøs, musikk og annen underholdning. Årskontingent kr 250,-.

Nye medlemmer alltid velkomne!

Oppstart 7. august.

TORSDAG: Bridgekurs kl. 10:00 For deg som vil friske opp gamle kunnskaper.

Det kurses underveis via spillturnering gjennom hele semesteret.

Oppstart 22. august.

Lærer Paul A. Hinna. Kursavgift kr 600,-.

Man melder seg på sammen med en makker. Påmeldingsfrist 15. august.

Spansk konversasjon kl. 10:00 Vi kommer sammen og samtaler på spansk. Oppstart 5. september.

Yoga kl. 09:30 Kurs i yoga med Ellen Thomseth.

10 ganger, kursavgift kr 1000,-.

Oppstart 19. september.

Påmeldingfrist 12. september.

Matter for utlån. Ta med et godt teppe.

Det er mulig å kjøpe lunsj etterpå.

Hverdagstanker kl. 12:00

– Et samarbeid med Hinna Menighet.

Vi møtes annenhver uke og samtaler om kommende søndags kirketekst .

Oppstart 15. august.

FREDAG: Snekkerboden kl. 10:00 Treskjæring og annet trearbeid.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 9. august.

Malegruppe kl. 10:30 – Alle teknikker. Vi inspirerer hverandre.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 9. august. Åpen kafe kl. 11:00-13:00 Ta deg en tur innom stuen for lunsj, kaffe og hyggelig drøs.

Oppstart 9. august.

Servering

Under alle våre aktiviteter er det mulig å kjøpe lunsjpakke; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe og noe søtt for kr 50,- per pers.

Vårt kjøkken har flere kaker for salg.

Det er mulighet for bestilling av kaker, snitter eller påsmurte rundstykker.

Ta kontakt i godt tid på forhånd.

67

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i sam­talene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral.

Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no – Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no – Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no – Tlf.: 907 13 992

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

68

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Har du 4–5 timer til overs så har vi behov for din hjelp Stavanger Sanitetsforening gjør et godt arbeid i nærmiljøet ved hjelp av frivillig innsats.

Foreningens bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll består av * 21 leiligheter for eldre * varmtvannsbasseng med garderober og badstue * aktivitetsrom * kafé * resepsjon, kontorer mv.

Senteret på Tjensvoll mottar ikke driftstilskudd fra det offentlige, derfor er vi avhengige av frivillige medhjelpere til å drive senteret.

Har du noen timer til disposisjon, som du kunne tenke deg å bruke på oss og vårt arbeid?

Vaktene kan innebære at du sitter i senterets resepsjon formiddag, ettermiddag eller kveld.

Trives du med praktiske ting, kan du være i kafeen på dagtid og koke kaffe, lage vafler, smøre rundstykker og lignende.

Du er hjertelig velkommen til oss for en samtale eller informasjon hvis dette er noe du kunne tenke deg.

Senteret på Tjensvoll har mange besøkende gjester så ved å være frivillig hos oss møter man mange hyggelige mennesker.

Kanskje du treffer igjen klassekamerater du ikke har sett på mange år?

Kanskje har du også en bekjent du kan ta med deg?

Med vennlig hilsen Senterleder Linda Askeland Tlf. 51 87 01 10 mobil 913 93 444, Magnus Karlsonsgt. 15 4021 STAVANGER

SEKSTI PLUSS REISER OG AKTIVITETER er en gruppe fra Stavanger området hvor du kan treffe andre single for nytt ­vennskap, reiser inn og utland, revyer, festivaler, faste kafetreff m.m. Vi er en gjeng sosiale single pensjonister som har truffet hverandre i voksen alder. Vi tror og mener det er mange der ute som søker det samme som vi har og nå har du muligheten til å bli kjent med oss.

Ta kontakt med meg på Sissel.kvale@lyse.net så hører du snart fra meg.

69

Opplev trivelige Mayrhofen i Østerrike med Anne Lise Kvernsmyr/Sverre Haga AS 17.09 – 28.09 2019 Prisen inkluderer: • Reisen i moderne turbuss med sjåfør Ernst Magne Haga • Reiseleder Anne Lise Kvernsmyr • 10 hotellovernattinger i dobbeltrom • 1 overnatting i utvendig dobbeltlugar • 10 frokoster • 1 Lunsj • 11 middager • Utreise med Superspeed: Kristiansand-Hirtshals • Hjemreise med Fjord Line: Hirtshals-Stavanger • Utflukter, innanger og lokalguider • Inngangspenger Lindenhof Slot Pris pr. person kr. 19.995,-* pr. person ved 40 betalende Pris pr. person kr. 20.395,-* pr. person ved 35 betalende Pris pr. person kr. 20.895,-* pr. person ved 30 betalende Tillegg for: • Enkeltromstillegg hoteller kr. 4 000,- pr. person • Enkeltlugartillegg kr. 500,- pr. person * Forbehold om endring i pris p.g.a valutakurser Påmeldingsfrist: 1. juli 2019 Påmelding til: Anne Lise Kvernsmyr – Tlf: 994 298 51 eller Hinnasenteret – Tlf: 51 90 57 90 Mer informasjon på www.hinnasenteret.no

70

71

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2019 VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i ­Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på.

Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs.

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine 72

kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 2019 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2019 og vil forsette etter samme modell for kursene sommeren og høsten 2019.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1200,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Senior­ forbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 73

Formiddagstreff høsten 2019 Formiddagstreff er for alle.

Vi møtes kl 11.00 to tirsdager i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Hjertelig velkommen!

Tjensvoll Kirke

27. august: Museums konservator fra Sjøfartsmuseet, Anne Tove Austbø forteller

fra «Sjøfolk i krig».

10. september: Oddvar Drange; «Fugler i nærområdet – en foto-vandring» 24. september: Terje Torkelsen; «Den vanskelige tilgivelsen».

8. oktober: Lisa Knutsen; «Folk i Pedersgadå føritiå» 22. oktober: Anne Steensland; «Bilder fra Firenze» 12. november: Gunnar Skadberg; «Gustava Kjelland, barndom fra 6 – 11 år» 26. november: Anne Margrethe Ree Sunde; forteller om U-kirken i Nygata bedehus.

Studenter fra Hald deltar 10. desember: Olav Keilegavlen; En advent betraktning.

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

74

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

PENSJONISTFORBUNDET STAVANGER - LOKALFORENING

NYTT STYRE 2019 Leder: Bjørn Eirik Markusson ikke på valg BLI MEDLEM Nestleder: Odd Erik Hansgaard gjenvalg 2 år Ved omlegging av foreningstrukturen i Pensjonistforbundet er vi i Stavanger lokalforening i ferd med å bli en av landets største i 2019 Kasserer: Elin Nordaune ikke pensjonistforeninger på valg For valgkomiteen Sekretær Svend – plass Ågetil Sølvberg gjenvalg år Men vi har enda flere og inviterer dere som ikke er2medlemmer til å tegne medlemskap og bli med i et aktivt pensjonistarbeidet for å sikre pensjonistenes sosiale Styremedlem: Eva Vida Berg gjenvalg 2 år og økonomiske rettigheter.

Tørres Sande Styremedlem: Svend Åge Sølvberg gjenvalg 2 år Anne Karin Viste Styremedlem: Helga Forfang ny 2 år TA KONTAKT Karl Bjarte Nordbø 1. Varamedlem: Sigrunn Torrisson gjenvalg 1 år Pensjonistforbundet Stavanger – Lokalforening, 2. Varamedlem: Tor Marvin Pedersen nyStavanger 1 år Jonas Dahlsplass 6 – 4011 Revisor: Turid Kalvig Sola gjenvalg 1 år E-post: marcusso@online.no - Mobil: 90097152 75

Sunde Bedehus

STOKKA KIRKE

Sundeveien 29

Formiddagstreffet 27. august blir i stedet en BLÅTUR. Møt opp på bedehuset kl 10.00.

Det blir altså ikke vanlig treff på bedehuset denne dagen.

FORMIDDAGSTREFF HØSTEN 2019

Turens varighet: ca. kl. 10.00 til kl 14.

11.september: Oddbjørg og Olav Keilegavlen: Høsten i ord og toner.

Påmelding senest 12. august.

9. oktober: Bente Eggebø: Ordet e’ ditt!

13.november: Paul Odland: Israelsmisjonen – 175 år.

11.desember: Inger Elisabeth Hansen: Sigrid Undset.

Pris kr. 150,-. Konto .nr. 3201.54.27883 Velkommen til å bli med!

Adventsfest 29. november: Tarald Aano: Afrikanske oppturer HUSK FORMIDDAGSTREFF I STOKKA KIRKE ANDRE ONSDAG I MÅNEDEN!

Påmelding : T. Warland Mobil : 990 30 493 T. Frafjord Mobil: 922 53 496

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

76

FRIMERKESAMLING ER EN HYGGELIG HOBBY

Kan du tenke deg å samle på frimerker og postkort er du velkommen i Stavanger Filatelist-Klub

Et medlemskap i SFK er hyggelig, nyttig og gir deg mange fordeler

Du er velkommen som gjest til våre møter, og liker du deg hos oss vil vi gjerne ha deg som medlem.

Medlemskap koster 450 kr/år. Støttemedlemskap kr. 150 kr/år

SFK er tilsluttet Norges Filatelistforbund og som medlem får du årlig åtte utgaver av «Norsk Filatelistisk Tidsskrift» og klubbladet «Den Blaa Hawaii» to utgaver årlig ». Ønsker du bladet, «Den Blaa Hawaii», tilsendt kontakt: erik.martens@lyse.net

Vi holder møtene våre på Ågesentunet, Ågesenveien 6 i Hillevåg, dørene åpner klokken 18:30, første og andre tirsdag i måneden.

Første møte etter sommerferien er 27. august 2019 På møtene serverer vi kaffe og noe å bite i.

V E L KO M M E N !

77

Er du vår nye instruktør?

Vi trenger nye frivillige instruktører til våre Sterk og Stødig treningsgrupper i Stavanger.

Sterk og Stødig er treningsgrupper for eldre med begynnende ustøhet med fokus på styrke- og balansetrening. Treningene foregår ukentlig x 1 og varer en time. Alle instruktørene er frivillige, og man bestemmer selv hvor ofte man ønsker å ha trening.

For å bli sertifisert instruktør må du delta på et tre dagers instruktørkurs drevet av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Som instruktør vil du bli fulgt opp av fysioterapeutene og du vil bli en del av det hyggelige instruktørfellesskapet. Vi har blant annet jevnlige instruktørsamlinger med faglig og sosialt påfyll.

Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Med vennlig hilsen Kjersti Buanes: 95208758/ kjersti.buanes@stavanger.kommune.no Esben Eliassen: 97744638/ esben.eliassen@stavanger.kommune.no Ragnhild Fiskå: 41436690/ ragnhild.fiska@stavanger.kommune.no

78

Millioner av mennesker er behandlet for elveblindhet, men fortsatt er 18 millioner smittet av denne parasitten.

Vi har reddet synet til 30 millioner mennesker gjennom Lions-programmet I snart hundre år har Lions vært de blindes ridder. Ved å samarbeide med lokale myndigheter og andre samarbeidspartnere har vi reddet synet til mer enn 30 millioner mennesker, og hjulpet 100 millioner med synsrelaterte problemer. 50 millioner mennesker er behandlet for elveblindhet i Afrikanske land. I Norge er vi stolte av vår førerhundskole som leverer ca. 12 hunder i året til blinde og svaksynte.

Det er 11 Lionsklubber i Stavanger, ca 300 kvinner og menn som bruker av sin fritid for å hjelpe andre: LC Stavanger - LC Stavanger/Gyda - LC Stavanger/Hafrsfjord LC Stavanger/Harald Hårfagre - LC Stavanger/Hinna - LC Stavanger/ Jåtten - LC Stavanger/Sunniva - LC Stavanger/Svithun LC Stavanger/Tasta - LC Stavanger/Øyane - LC Stavanger/Åsen Kontakt vår soneleder om du ønsker informasjon om medlemskap. Telefon: 977 17 342 79

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri