Jobb & Næring nr.2-09 by DHR Saga

MARS 2009

Fly på jobb og hjemme At lufthavnsjef Øystein Østensjø (bildet) på Haugesund Lufthavn Karmøy steller med fly på jobb, er ingen bombe. Men etter mellomlanding ved middagsbordet hjemme på Kopphaug, fortsetter det med fly og flyhistorie på ”gutterommet” hvor Østensjø har flere hundre nøyaktige modeller av fly fra 2. verdenskrig.

Foto: Odd-Atle Urvik

Side 10-11.

abacuskommunikasjon.no

- a flexible and reliable partner

Ung og lovende? Da har vi bruk for deg! Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden, og vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det beste mannskapet. Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt og trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. Join “The Best Offshore Crew”, se www.solstad.no

SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00

www.solstad.no

Innhold: 16 22 24 25 26 29 30 35 36 38 50 53

Jobbfrukt Kjell Storelid hjemme igjen Vær så god sitt ned Nytt om navn Stord gir gass Arbeidstid og helse Hvem skal sitte rundt Toms bord? Favoritten Oransje skip blir GRØNNERE Kryssord Klart for ny Vise – og lyrikkfestival Siden sist

5Mot alle odds 12 Rekordhøye lærlinginntak

20 Frir til de voksne Ansvarlig redaktør: Prosjektleder: Redaktør: Grafisk design: Utgiver:

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

Kommunesammenslåingsspøkelset Uuuhh! Det går et skrik gjennom luften. Kommunene skal slås sammen. Vil de ikke, så skal de. Rogaland Høyre har gitt dem fem år. Uuuhh! Rundt om i rådhusene sitter rådmenn og ordførere og skjelver. De vet at blir det alvor, ryker jobbene deres. Her i regionen blir det kanskje ikke plass til mer enn to, kanskje tre kommuner. Kommunesammenslåingsspøkelset kommer til å kappe hoder så det monner og triumferende forlate Haugalandet med rådmannsblod på hendene. Uuuhh! De har noen år på seg, alle utsatte toppolitikere og kommuneledere. For spøkelset er ennå for spedt til å makte den krevende oppgaven å likvidere et par hundre kommuner. Den politiske kjøttvekta er ikke tung nok Nå er gode råd dyre. Alle har en fornemmelse om hvem som en sen høstkveld vil stå ansikt til ansikt med kommunesammenslåingsspøkelset. Er det mulig å trosse skjebnen. Er det mulig å skape motkrefter som kan ta livet av spøkelset før det får vokst seg sterkt nok? Det vil bare tiden vise. Jeg fornemmer en gryende erkjennelse av at det er mulig å beholde en stor del av dagens grenser kommunene i mellom. Bare det utvises storsinn, raushet og samarbeidsvilje hos aktørene.Da må koden knekkes: hvordan få til et godt og tillitsfullt interkommunalt samarbeid. Sett fra næringslivets synspunkt er kommunegrenser et heft. Flyten av varer og tjenester kjenner ingen grenser. Grensesteinene kommunene imellom kan like gjerne tildekkes. For vår del er en storkommune på Haugalandet en spennende mulighet. Den kan gi mindre byråkrati og større effektivitet. Og kanskje viktigst av alt; en kommune med en kjøttvekt som monner. 90.000 mennesker vil

Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no Harald Rasmussen, harald@dhr.no Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no Stian Ferkingstad, stian@dhr.no DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening

Salgsansvarlig: Salg: Utkommer månedlig: Adresse DHR: Telefon: Hjemmeside: ISSN:

gjøre oss til en av landets ti største og være noe å slå i bordet med i konkurransen med Stavanger og Bergen. Bedriftene er vant med å handle over kommunegrensene. Det er ikke politikerne. De er valgt for å tjene sin kommune, sitt distrikt. De løfter sjelden blikket utover sin egen sfære. De inviterer sjelden naboen inn for å se hvordan de kan løse felles utfordringer. Det er en av grunnene til at noen partier nå brødfør kommunesammenslåingsspøkelset. De ønsker større og mer handlekraftige enheter. Eneste måten å stanse næringstilførselen til dette utysket på, er å vise til suksesshistorier på interkommunalt samarbeid. Den eneste måten å holde spøkelset på armlengders avstand er å demonstrere gjennom handling at det er mulig å skape et bedre samfunn gjennom å samarbeide om felles utfordringer. Alle kommuner kan ikke ha alt. Oppgavene må fordeles. Tysvær må unne Sveio suksess. Karmøy må glede seg over Haugesunds vekst. Haugesund må … Vi har en del slike suksesshistorier allerede; havnesamarbeid, interkommunale idrettsanlegg, interkommunale næringsarealer. Ikke mange, men en del. Men de må løftes fram i det offentlige rom som bevis på at det nytter. Og de må bli flere. Mange flere. Så mange at når Rogaland Høyre om fem år skal hente kommunesammenslåingsspøkelset fram fra skapet, så er det dødt. Men hvis ordførere og rådmenn fortsatt sitter i sine godt beskyttede huler og putler med sitt, da er løpet kjørt. Da lyder et hjerteskjærende Uuuuhh! gjennom den klare luften i det kommunesammenslåingsspøkelset er på vei for å gjennomføre sitt skjebnebestemte oppdrag… Uuuhh!

Eva Narheim, eva@dhr.no Jan Åge Matland, jan@dhr.no Opplag 50 000 P.B. 1915, 5508 Karmsund 52 84 54 84 www.jobbognaering.no www.hninfo.no 1504-7830

Cert no. SW-COC-003756

For en mer fremtidsrettet skipstransport

KVOC er en Knutsen utviklet teknologi for å redusere utslipp av oljedamp ved lasting av tankskip. I løpet av 2010 vil 18 skip være utstyrt med KVOC miljøteknologi

Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Vår ﬂåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør.

HbZYVhjcYZi )%! **'. =Vj\ZhjcY " CDGL6N " ia[# ), *' ,% )% %% " lll#`cjihZcdVh#Xdb

Foto: Kjell Strand

PORTRETTET

Ordfører og bilselger JOBB & NÆRING

Bla 5om

Foto: Kjell Strand

Mot alle odds Politikere og bilselgere er på bunn når det gjelder troverdighet, skal vi tro meningsmålingene. Harald Stakkestad er begge deler. Hvordan i all verden har han klart å bli ordfører? Han humrer godt når vi konfronterer ham med myten. Jo da, han har hørt den før. Til og med brukt den i en tale han holdt like etter tiltredelsen. Men bryr han seg? Ikke det minste. 59-åringen sitter i avslappet positur i ordførerstolen i rådhuset i Tysvær og forteller hvordan han har profittert på; ja nettopp det å være bilselger. - Jeg har solgt rundt regnet 150 biler i året i 31 år. Det blir fire-fem tusen biler. Jeg er blitt kjent med utrolig mange kjekke folk. En stund etter at jeg overtok som ordfører skulle jeg ha møte med tre representanter fra Vegvesenet. Jeg hadde solgt bil til 6

JOBB & NÆRING

alle tre. Vi hadde ikke noe problem med å finne tonen, for å si det sånn, ler Harald Stakkestad. Det gjør han forresten ofte. Høyt og hjertelig. Tysværs ordfører er definitivt ikke belemret med tungsinn. Humøret, den avvæpnende latteren har vært hans varemerke i overtalelsesprosessen for å få kunder til å velge bil fra Laastad. Og ærligheten. - Skal du selge folk en bil og håpe at de kommer tilbake igjen, må du være dønn ærlig. Bildet folk har dannet seg om sleske bruktbilselgere kjenner meg definitivt ikke igjen i. Du overlever kun på et godt rykte, sier Tysvær-ordføreren og mimrer om opplevelsesrike salgsturer i Hardanger og på Haugalandet. Han havnet i bilselgeryrket ved en tilfeldighet. Det var bilmekaniker han skulle bli, og etter yrkesskolen fikk han lærlingejobb hos Volvo-forhandler Laas-

tad. Fem, seks år senere hadde han gjort seg såpass bemerket at salgsfolkene fant å ville prøve den rappkjefta tysværbuen som selger. Det angrer han ikke på i dag. - Jeg har hatt et spennende yrke. Ikke en dag har vært lik den andre. Jeg liker å omgås folk, og så har vi hatt det veldig sosialt og flott på jobben, sier Harald Stakkestad.

Tekst: EGIL SEVEREIDE

Hva politikk angår, er den joviale ordføreren arvelig belastet. Faren Mathias var kommunepolitiker for KrF, og Harald, brødre og søster måtte ta sin tørn i fjøset på garden på Stakkestad når pappa var på møte. De fem søsknene hadde mange

Bla om

diskusjoner om politikk, og de var sjelden enige. Ole sitter i dag i kommunestyret for Sp, Rolf er Høyre.mann som Harald, mens Sigurd, i følge Harald, har en dragning mot Frp. Søster Aud har nok også gitt sin støtte ved valget. Men politisk aktiv ble den samfunnsengasjerte tysværbuen først i godt voksen alder. Store deler av livet sitt har han viet ungdoms- og idrettsarbeid. Harald ble tidlig interessert i fotball og som guttespiller meldte han og en kamerat seg inn i Vard. Over to og ei halv mil på sykkel flere ganger i uka for å komme fram og tilbake til trening. Harald var en kjappfota spiss/venstreving og fikk med seg en håndfull A-kamper før han ble innkalt til militærtjeneste i Oslo. Så kom Skjold på banen og fikk Harald til å velge Tysvær-klubben, og der ble han spillende trener som 20-åring og fast inventar på laget i mange år. Karrieren avsluttet han i Stegaberg IL, lett og fin i kroppen til godt opp i førtiårene. Det var interessen og erfaringen fra idrettsarbeid som førte ham inn i politikken. Godt gjemt på fjerde siste plass på Høyres liste til kommunestyrevalget i 1991 regnet han med å forbli listefyll. Men velgerne ville ha den blide bilselgeren inn i kommunestyret, og da var det gjort. Og nå er han altså Konge på Haugen, i en av Haugalandets mest spennende kommuner. Om Sveio ligger midt i leio, ligger Tysvær midt i smørøyet. Der han skuer ut over sitt rike fra kontorvinduet i Rådhuset kan ordfører Harald Stakkestad konstatere at tysværbuen har fått det stadig bedre. Ved Aksdalsvannet på andre sida av europavegen er det storslåtte planer om storsenter og leiligheter i vannkanten. I regionens største vegkryss kan det, i følge Snøhætta, vokse fram en by på nærmere 20-25.000 mennesker. - Å nei, det er altfor ambisiøst. Men vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby med tilbud som gjør at folk i kommunen skal slippe å reise langt for å handle, bedyrer ordføreren, som er motstander av en storkommune på Haugalandet. - Vi kan med et pennestrøk halvere antall kommuner her i landet, hvis vi ønsker det. Det gjør vi ved å slå sammen de minste, de med under 4-5.000 innbyggere. De vil enkeltvis ha problemer med å løse

- Vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby. Foto Kjell Strand

de oppgavene de stilles overfor. Men en kommune som Tysvær, med snart 10.000 innbyggere har god evne til å stå på egne ben. Tysvær har livets rett. Skulle vi i tilfelle slått oss sammen med noen, ville Vindafjord og Bokn være mest naturlig. Da ville vi hatt 3 kommuner med fra ca 20-40.000 innbyggere i ytre del av NordRogaland. I stedet for å tvinge kommunene til sammenslåing, har Tysvær-ordføreren mer tro på interkommunalt samarbeid. Han mener det finnes flere eksempler på gode samrbeidsprosjekter. Storhallen på Frakkagjerd, som skal huse HHKs hjemmekamper i håndballens elitedivisjon, er et slikt eksempel. Ishallen i Haugesund og motorcrossenteret ved flyplassen på Karmøy likedan. Dette er anlegg som skal komme hele regionen til gode. - Det samme kan sies om Haugaland Næringspark på Gismarvik. Dette er et område som bygges ut av Haugaland Kraft, som er eid av kommunene i regionen. Et område vi tror og håper skal tiltrekke seg etableringer fra både inn- og utland, sier Stakkestad. Det har gått fort for Tysvær kommune. Nærmest ved en tilfeldighet fant Stortinget det fornuftig å plassere et gigantisk industrianlegg på Kårstø. Med hundre millioner i årlig eiendomsskatt gikk Tysvær på 80-tallet fra å være en av fylkets fattigste til å bli en av de rikeste kommunene i Rogaland. Skoler, eldresentre og boligfelter er bygget ut, og ordføreren mener kommunens politikere har forvaltet formuen godt. - Men nå må vi bremse litt. Driftsutgiftene er blitt høye. Vi må ned mellom 20 og 25

millioner kroner i denne fireårs-perioden. Vi må jobbe smartere og flate ut driftsnivået, sier Harald Stakkestad. Han betegner seg overhodet ikke som noen ideolog, men en praktiker som synes Høyre og de andre partiene samarbeider godt lokalt. - Egentlig trengte vi ikke fokusert på partier i lokalpolitikken. Vi kunne satt de interesserte opp på en liste, og valgt ut i fra den, partipolitikk hører mer rikspolitikken til, mener Harald Stakkestad. Han er pen i tøyet, ordføreren. Mørk skjorte med matchende grå dressjakke. Vi mistenker kona Eli for å ha et ord med i laget der. Sikkert også på andre av livets områder, for gode venner mener den godeste Harald Stakkestad kan være litt ”sjossete” i blant. Velte en kaffekopp, få slipset i suppa, eller buksere stigen bortover veggen, helt til det ikke var mer vegg. For ikke å snakke om besøket hos svigermor, der unge Stakkestad rugget på stolen, falt bakover og, i følge pålitelig hold, tok med seg kaffekjelen i fallet så den dundret mot rullegardinene i vinduet bak. Men det var før. Litt gråstenk i en kraftig manke dokumenterer at Harald Stakkestad ikke er noen ungkalv lenger. Men han har det aldeles utmerket som ordfører og sysler med tanken om å beholde posisjonen til han blir pensjonist. - Vi får se; det avhenger av hvordan ting utvikler seg og om partiet og folk i Tysvær vil ha meg i en ny periode. Men når sant skal sies, ser jeg ikke helt bort fra at jeg kan har solgt min siste bil …

Filmteamet bak ”Lykkedalen”. F.v. bak: Daniel Flatlandsmoen, Amir Ajdinovic og Bjarne Dankel d.y. F.v. foran: Morten Solberg og Jonas Kirkhus

Regissør og manusforfatter Amir Ajdinovic

Unge haugesundere til filmen 14 år gamle og de to bestekameratene Amir Ajdinovic og Morten Johnsen Solberg er hekta. På film. Resultatet ser du 9 år senere i desember 2008, med det lokale, intense ungdomsdramaet ”Lykkedalen”.

- Begrepet ”lykke” er vanskelig å definere, mener manusforfatter og regissør Ajdinovic. Han tror mennesker har for mange valg.

Det startet den sommeren familien Ajdinovic kjøpte håndholdt kamera. Amir og Morten var oppslukt. De utforsket, prøvde seg frem og lærte. Filmens verden var og ble et fascinerende sted å være.

- Hva er ”lykke”? Umulig å si. Begrepet blir altfor konkretisert når vi setter ord på det. Vi streber etter den ved å ta valg. Men i et moderne samfunn som vårt, betyr å velge det samme som å avse tusen andre valg. Vi er dypt forvirrede mennesker.

Gjennom årenes løp ble det flere filmprosjekter, blant annet ”Hypocricy Blue” i 2004. ”Lykkedalen” føyer seg dermed inn i rekken av filmer med de to guttene, men fremstår som deres første profesjonelle satsning. - Det var Amirs initiativ, jeg bare hoppet om bord, sier Morten Johnsen Solberg, hovedrolleinnhaver av karakteren Kai, som er en tenåring på søken etter svar. - Et eksistensielt, filosofisk ungdomsdrama, sier Solberg. Filmen tar for seg to parallelle historier: Den ”virkelige” verden der vi møter Kai i hjemmet og på skolen, men i en sinnstilstand som tar oss med til den andre delen av historien; hans innerste. Forgjeves leter han etter ”Lykkedalen”.

JOBB & NÆRING

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Selve manuset til ”Lykkedalen” ble skrevet i 2005, da Amir Ajdinovic var 18 år gammel. I 2006 startet filmingen, mens etterarbeidet med redigering og finpuss dro ut.

- Mye ekspresjonisme i film. Både Morten og Amir satser på en fremtid i bilder

- Jeg begynte på et helt nytt manus, flyttet til Bergen hvor jeg tar en bachelor i filosofi, og lot materialet ligge. Utsatte det.

som begynner på filmskole til høsten. Amir Ajdinovic er i samme båt. Det er film som gjelder.

Sakte, men sikkert tok han opp arbeidet. Det skulle være helhjertet, skikkelig. 29. desember 2008 fyltes Edda kino med publikum. Det var premiere på ”Lykkedalen”.

- Filosofien inspirerer meg i filmen, sier han.

- En lærerik og spennende prosess. Noe naiv, slik må det være. Å ikke helt vite hvor mye arbeid det blir og hvor mange man faktisk involverer, sier Morten Johnsen Solberg,

- Å sette to bilder sammen etter hverandre. Det ligger mye makt og ekspresjonisme i det. - Kan du si noe om det nye manuset? - Livsbegjær og død. Noe mer enn det vil jeg ikke røpe, smiler den unge regissørspiren.

Construction I Haugesund

Industrirørleggere - Platearbeidere Aibel AS er et av de største norske oljeserviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og modifiserer olje- og gass produksjonsanlegg. Med vår lange erfaring og høye kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå økt olje- og gassproduksjon.

Arbeidsoppgaver industrirørleggere og platearbeidere: Legging og montering av rør og plate Montering av utstyrsenheter og innretninger Prefabrikasjon Bygging av stål -og rørkonstruksjoner

Ønskede kvalifikasjoner: Fagbrev som platearbeider eller industrirørlegger Flerfaglighet er ønskelig Traverskrankurs Boltetrekkingskurs Erfaring fra olje- og gassindustrien Arbeidet utføres ved vårt verksted i Haugesund eller på landanlegg i Norge eller offshore.

Vi tilbyr: Vi tilbyr deg spennende oppgaver i et uformelt og trivelig arbeidsmiljø hvor den teknologiske utviklingen er rask. Vårt interne kompetansebyggings-program sammen med et fleksibelt internt arbeidsmarked gir våre ansatte gode muligheter til faglig og personlig utvikling. Ansatte kan søke nye utfordringer i andre fagmiljø eller på andre lokasjoner i Aibel.

Søknad: Søknadsfrist:

31. 03. 2009

Kontaktperson: Leif Petter Scheit telefon: 970 40 495 eller Geir Olav Jentoft telefon: 971 42 990

www.aibel.com Aibel AS med sine 4000 medarbeidere arbeider på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytendeinstallasjoner. Vi er lokalisert nær våre kunder og opererer ut fra de viktigste olje- og gass sentrene i Norge. Aibel er opptatt av å skape verdier for våre kunder og en arbeidsplass som er utviklende og interessant for alle våre medarbeidere..

HL8C@KP FE K@D<

EAJ7D

M` \i d\[ f^ ]fid\i ]i\dk`[\e èe\e dXi`k`d \c\bkif f^ XlkfdXjafe MXjje\j$îlgg\e _Xi mfbjk k`c Yc` \e Y\kp[\c`^ Xbkµi èe\e \c\bkif$ f^ XlkfdXjafejYiXeja\e% >a\eefd cXe^ \i]Xiè^ f^ k`cgXjeè^j[pbk`^_\k _Xi m` ] kk dXe^\ cfaXc\ ble[\i ` èe$ f^ lkcXe[% M` _Xi fggXiY\`[\k fjj \e Yi\[ \i]Xiè^ èe\e]fi fggîX[\iè^ Xm f]]j_fi\i`^^\i# f]]j_fi\ èjkXccXjafe# è^\e`µika\e\jk\i# jb`gjYp^^è^# jb`gji\gXiXjafe# jXdk ]fijba\cc`^\ cXe[YXj\ik\ Xbk`m`k\k\i% M i fm\ifi[e\[\ d cj\keè^ \i _X ]fieµp[\ ble[\i jfd i\]\iXej\i% 9\[i`]k\e _Xi ]fblj g bfdg\kXej\_\mè^ Xm m i\ XejXkk\# jXdk`[`^ jfd m` jkX[`^ j\i \kk\i ep\ [pbk`^\ d\[XiY\`[\i\% <c\bkif 8lkfdXjafe <e^è\\iè^

nnn%mXjje\j%ef

JOBB & NÆRING

Flymodeller stablet fra gulv til tak i Øystein Østensjøs hule hjemme. Lufthavnsjefen har flydilla, og viser stolt fram en modell av det luftforsvaret hadde å stille opp med da Tyskland overfalt Norge i 1945. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Flyentusiasten som ble Lufthavnsjef - Min viktigste jobb er flysikkerhet, dernest å skape en flyplass med stor trafikk til og fra spennende destinasjoner. Første prioritet i øyeblikket er å få Københavnruten opp å gå, understreker lufthavnsjef Øystein Østensjø.

den, sier Østensjø som før han ble lufthavnsjef i 2004 blant annet ledet styringsgruppen for dannelsen av Indunett. Et dynamisk nettverk for bedrifter i regionen, som blant annet ønsket å befeste og utvikle lufthavnen i samråd med næringsliv og industri. Rekord

- Men det jobbes også mot aktører som kan tilby andre attraktive destinasjoner. Mitt team fører kontinuerlig dialog med selskaper som vil kunne styrke Haugesund og regionen som turistmål og merkevare. Vi undersøker om det er marked for ruteforbindelser som kan serve næringslivet. - Dermed er det ikke urimelig å se for seg en ny forbindelse til eksempelvis Polen i framti-

JOBB & NÆRING

- Fjoråret var et meget godt år for oss, kommer det fra Østensjø. - Vi registrerte 530 000 passasjerer som er ny rekord, og vi hadde en omsetting på godt over 70 millioner. Vi merket lite til noen økonomisk krise, og resultatet skyldes trolig at vi har attraktive ruter, samt gode chartertilbud. I fjor hadde vi 7 destinasjoner på charter. Dessuten er vi gode på den

kommersielle biten. Av omsetningen på vel 70 millioner, kom 34 millioner fra den kommersielle driften. Prosentvis er det bare Gardermoen som er bedre enn oss, fortsetter en fornøyd lufthavnsjef. Østensjø medgir likevel at det har vært en viss treghet i markedet i januar måned. – Dette kan ha mange årsaker, blant annet har det vært mindre aktivitet ved flere av de større industribedriftene i regionen denne vinteren, fortsetter lufthavnsjefen. Vi må også huske på at Coast Air fortsatt fløy i januar i fjor. Coach

- Samfunnet endres kontinuerlig. I vår globaliserte verden stilles det større krav til både næringsliv og alle former for kommunikasjon. Dette byr på utfordringer. Min op-

pgave er å spille mine medarbeidere gode, og å se på gjennomføringsevnen. På et vis blir jeg en coach som skaper resultater gjennom andre. Jeg har vel egentlig ingen bestemt ledelsesfilosofi - foruten å motivere, gå foran og å være meg selv. Tillit, stole på – levere er de viktigste stikkordene. Jeg leder en gjeng med flotte og faglig meget dyktige medarbeidere. Som lufthavnssjef trives jeg i bøtter og spann, og fra barnsben av har jeg vært genuint opptatt av fly. Jeg må prioritere, stille krav, men også gå foran dersom det kreves, kommer det fra en tydelig - men lavmælt Østensjø. - Før familien kom til Haugesund arbeidet jeg i Luftforsvaret og senere som regionsjef i forsikringsselskapet Norge i Drammen. Det å ha vært utenbys gjør nok at jeg ser regionen med andre øyne. Og ja, vi haugalendinger er sidrumpet, trege og endringssky. Næringslivet østpå er mer dynamisk og frampå. Haugesundsregionen har imidlertid et enormt potensial. Her finnes stadig bedre utdanningsmuligheter, og vi kan tilby turister sjøsprøyt, villmark og opplevelser med vikinghistorisk sus. Dessuten velger stadig flere unge å flytte hjem etter endt utdanning. Det betyr mye for fremtiden i regionen. Turisme som næringsutvikling

- Regionen har mye å tilby. Stillhet, fjell, fjorder, friskt vær og frisk luft. Jeg pratet nylig med en engelskmann som hadde funnet roen, og hatt en fantastisk padleferie i Vindafjord. Det var som å være i paradiset for en som kom fra London. Friluftsverdier er nøkkelen her. Dette må vi ”selge” enda mer. Kanskje må man i tillegg videreutvikle aktivitetskonsepter og utfluktspakker. Skape en mer næringsrettet turisme. Dette fordrer investeringslyst og evne. Regionen trenger hoteller, opplevelsesaktiviteter og bedre kommunikasjoner. Sammen med destinasjonsselskapet tror jeg næringslivet kan skape et omdømme som lokker utlendinger til Haugesundsregionen. - Dessuten må vi slutte å se på utviklingen sør for Boknafjorden som et spøkelse, kommer det bestemt fra lufthavnssjef Østensjø. - Kanskje kan Haugesundsregionen, Sørfylket og Bergensregionen utfylle hverandre? Det er uansett gunstigst å fokusere på egne muligheter og egen regionsutvikling. Hvorfor skal ikke Haugesundsregionen være gode på både næringsutvikling og luftfart? - Da familien kom til Haugesund begynte jeg som markedssjef i Rogalansbanken og senere som regiondirektør for Libris, en lære-

rik tid, og jeg liker bøker. Særlig flyhistorie interesserer meg, men også krim av Mankell og Staalesen er bra. Bøker som omhandler flydesign og luftkrigshistorie er nok det jeg setter mest pris på.

PLUKK FRA A CV’N

- Jeg er historisk interessert, fortsetter Østensjø som er styreformann i Arquebusmuseet. - Dermed ser jeg på styreformannsrollen mest som en hobby, påpeker en engasjert Østensjø.

Øysten Østensjø

Gift 3 barn Utfordringer

- Som Lufthavnssjef har det vært utfordringer. Det er kjekt med økt trafikk. På Haugesund Lufthavn Helgenes har det blitt gjort store investeringer på flysiden, parkeringsarealet har blitt utvidet, og vi har fått en lengre rullebane. I praksis betyr dette at større fly som en Boeing 767 kan lande på Haugesund Lufthavn. Transatlantiske flygninger er med andre ord ingen utopi lenger, understreker Østensjø.

Tekst: KARL JOHAN RASMUSSEN

- Likevel er det mye vi kan bli bedre på. Flyfrakt av for eksempel sjømat kan utvikles til å bli en kosteffektiv transportmetode. Flyfrakt har et stort og urealisert potensial som transportmiddel til og fra vår region, poengterer lufthavnsjefen. - Med stillingen som Lufthavnsjef følte jeg flyinteressen kulminerte. Jeg har en militær bakgrunn, og barnedrømmen var å bli jagerflyger. Av en gruppe på 130 som møtte på opptaksprøvene til Luftforsvarets flygeskole i 1973, var vi kun tre som kom gjennom nåløyet. De to andre ble jagerflygere, men etter mye frem og tilbake på grunn av min lange sittehøyde stoppet min pilotkarriere. Like fullt har jeg fått nyttig lederutdannelse og erfaring fra årene i Luftforsvaret, og flyinteressen har vedvart. Den dag i dag kobler jeg ofte av med å bygge flymodeller. Det at lufthavnen er en egen resultatenhet av Avinor er motiverende, og jeg ser en drivkraft i å utvikle ”butikken”. Flere aspekter av arbeidet er givende. Flysikkerheten er mitt viktigste ansvarsområde. Markedsutvikling og forhandlinger med potensielle aktører er kjekt. Videreutvikling, økonomistyring, analysere trafikkutviklingen og samarbeidet med Lufthavnutbygging AS er derfor andre og vesentlige oppgaver som jeg trives med, avslutter lufthavnsjef Øystein Østensjø.

Militær utdannelse og bakgrunn:

Luftforsvaret 1973 – 2004 (hadde årlig tjeneste på kontrakt fra 79 - 04) Luftforsvarets Befalskole LSS 74 Luftvernskyteskolen, NIKE systemet 75 NATO Defense College, NAROC Roma 93 NATO School, SHAPE – Tyskland 95 Tjeneste som rekruttskolebefal, troppssjef, batterisjef og operasjons gruppesjef Sivil utdannelse og bakgrunn:

Bedriftsøkonomi og Ledelse – BI og HFE (Forsikringsakademiet) 79-83 Distriktssjef og regionsjef Forsikringsselskapet Norge i Drammen 78 – 87 Markedssjef Rogalandsbanken 87 – 89 Næringslivskonsulent Forenedegruppen 89 – 91 Avdelingssjef Kopi og Data 91- 97 Generalsekretær (fung) NROF 97 - 98 Regiondirektør Libris 1998 -2001 Drifts- og konseptutviklingssjef for Berendsen Textilservice i Norge 2001 – 2004 Lufthavnsjef Avinor 2004 Fritid og hobby:

Styreformann Arquebus krigshistorisk Museum i ca 10 år Visepresident i NROF, Norske Reserve Offisersforbundet, i 6 år Visepresident i Det Nordiske Reserve Offisersforbundet i 4 år Leder av kontrollutvalget i NROF i 4 år Luftkrigshistorie og modellbygging Favorittfly: Spitfire og F-16 Feriemål: Senker pulsen og kobler av med fruen på en gresk øy, som for eksempel Paros eller Kreta. En langweekend i London er en favoritt, samt at Bremen absolutt frister til flere gjentagelser.

JOBB & NÆRING

Det nye faget, Prosjekt til fordypning, gir videregåendeelever seks ukers praksis ute i bedrift. Gregor Roaldsøy, Nuru Segiyomua og Jeanett Eltervaag søkte seg blant annet til FMC BioPolymer. Her med Peder Mosdal fra OFT, faglærer Bengt Bådsvik og hovedverneombud Jan Helge Jakobsen.

Rekordhøye lærlinginntak Som en del av Kunnskapsløftet – “fra ord til handling” og det nye faget Pro-sjekt til fordypning (PTF), har over 70 videregående elever i år praksis i industrivirksomhet i Haugesundregionen. Dette bidrar til rekordinntak av lærlinger i distriktet. Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN

Hensikten er å hjelpe elever ta den riktige yrkesveien fatt, få de til å trives og gi dem en

JOBB & NÆRING

gyllen sjangse til å markedsføre seg ut mot arbeidsplassene. - Dette er utvilsomt den beste søknaden for lærlingplass. Svært mange tar vare på muligheten, og i fjor så vi et rekordhøyt lærlingopptak i vårt distrikt, sier Peder Mosdal fra Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT). Han utgjør halvparten av OFT. Sammen med daglig leder Jofrid Fludal, trekker de i trådene i godt samarbeid med de store yrkesskolene i området, Haugaland vgs, Karmsund vgs og Åkrehamn vgs. Elevene de tilbyr praksisplass, kommer fra studieretningen Produksjon og Industriteknikk (PIT). - Det nye faget Prosjekt til fordypning (PTF) er en del av det nye i Kunnskapsløftet og er

et nasjonalt prosjekt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Dette er en samkjøring mellom skole og bedrift der skole er ”eier” av faget. OFT koordinerer, elevene får opplæring og praksis etter sin aktuelle timeplan og lærere setter karakter. PTF skaper en helhet i fagopplæringen, forteller Mosdal. Sterk lokal forankring

Prosjekt til fordypning gjør det mulig for hver opplæringsregion å tilpasse etter lokale behov. Skolene skal derfor lage lokale læreplaner (opplæringsplaner) i tråd med behovet i det lokale næringslivet, innenfor rammene av de ulike kompetanseplattformene. - Dette i samarbeid med private og offentlige virksomheter, utdyper Jofrid Fludal.

Prosjekt til fordypning (PTF) skal bl.a. gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt har elvene ni timer i uka med PTF. Her i distriktet har man valgt å ha to praksisperioder i de tre ukene. PTF er videre et samarbeid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontoret.

Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT) er i hovedsak opprettet for å ta ansvaret for lærekontraktene, men også for å øke interessen for fagopplæring i industrien på Haugalandet, samt være med på å utvikle fagarbeidere. Blant annet følger OFT lærlingen gjennom læretiden, er med på å utvikle en intern plan for opplæring i medlemsbedriftene, utfører det administrative arbeidet som den enkelte bedrift normalt har ved et læreforhold, samt forbereder avleggelse av fagprøven. OFT på Haugalandet er eid av 26 medlemsbedrifter og har et styre som øverste organ.

FMC BioPolymer er en del av FMC Corporation, et amerikansk selskap som er ledende innenfor flere kjemiske områder, med en omsetning på rundt 2 milliarder US$ og 6000 ansatte. Den norske delen av selskapet er over 60 år gammel og ble først grunnlagt i Drammen under navnet Protan. For å komme nærmere råstoffet som høstes på vestlandskysten, ble alginatfabrikken i Haugesund bygget i 1959. Hydro overtok etter hvert selskapet, før det ble solgt til det amerikanske konsernet FMC Corporation i 1999. FMC BioPolymer AS (Norge) har i dag ca. 200 ansatte, og har sin hovedfabrikk på Vormedal, Karmøy, en blande- og standardiseringsfabrikk i Drammen, samt kontorer med økonomi, skipning forsknings- og utviklingsavdeling i Sandvika utenfor Oslo. FMC Biopolymer AS produserer, markedsfører og selger alginat og alginsyre globalt. Det produserte alginatet blir utvunnet av bl.a stortare, en brunalge som hovedsakelig høstes langs norskekysten. Produktet benyttes i alt fra matvarer og dyrefór, til farmasøytiske og kosmetiske anvendelser, samt industrielle applikasjoner. Selskapet har også lisens til å produsere og selge alginater som en aktiv farmasøytisk ingrediens.

- Det stimulerer til utvikling. Haugesundregionen tilbyr store muligheter grunnet en levende industri. Vi snakker 71 elever totalt fordelt på 22 av 26 medlemsbedrifter i OFT, hvor antall ansatte varierer mellom to og femten hundre. Viktig å samarbeide

- Hva er PTFs største utfordring? - Vi har hatt visse innkjøringsvansker, men av beskjeden art. Det er likevel viktig alltid å fokusere på kommunikasjon og det gode samarbeidet mellom bedriftene, skolene og oss. - Er PTF sårbart så lenge bedrifter aldri kan garantere for fremtidige praksisplasser?

Rico Campers Bilinnredning skreddersyr innredninger for verkstedindustrien, samt spesialtilpasser biler for funksjonshemmede for Hjelpemiddelsentralen i Rogaland og Hordaland. Rico Campers Bilinnredning har 7 ansatte og omsatte i fjor for 8 millioner kroner. Bedriften har drevet med oppbygging av campingbiler siden 1971, 4000 totalt, men har gått mer og mer over til spesialinnredning av bil. Eksempelvis monterer de rullestolheiser av forskjellige typer, gass på venstre fot, ratt-kule med diverse funksjoner, sving, hev og senk på seter, gult lys på taket, ryggekamera, handsfree, varme i bil m.m. Her dekoreres også bilene utvendig. Snart flytter de fra 250 kvadratmeter og inn i nye, selvbygde og fire ganger så store lokaler på Bø øst.

Bla om JOBB & NÆRING

- Prosjektet er inne i sitt andre år og vi føler allerede at ting går lettere. Elever har fått besøk av ”jungeltelegrafen” og forstår verdien – i enda større grad. Flere industrier vet hva PTF handler om og at det fungerer godt. De er positive. Og på tross av nedgangstider, sier de ”ja” til å ta imot disse ungdommene. Jeg er rimelig sikker på at det vil fortsette slik. Elevene er fremtidens arbeidskraft. Den største utfordringen derimot, mener Jofrid Fludal ligger i tyngden av informasjon som gis til ungdommene før fagvalgene. - Vi inviterer med oss ulike ansatte og ledere for å skape bredere forståelse om yrkesretningene, sier hun. - Elevene må vite at de har et reelt valg. ”Første arbeidsdag”

Nervøsitet. Første arbeidsdag. Klokken er åtte, og man befinner seg på en bedrift man aldri før har satt sine ben i. De neste tre ukene vil hverdagen se litt annerledes ut. Kanskje er dette første møte med arbeidslivet, kanskje ikke. Erfaringen tilsier at tilvenningsperioden uansett er kort. Elevene kommer fort inn i arbeidsoppgavene. ”En første arbeidsdag” må komme før eller siden, gjennom PTF kommer den ”før”. Besøk på FMC BioPolymer

Vi besøker én av de 22 bedriftene som i år har åpnet dørene for elever på yrkesfag. FMC BioPolymer er navnet, en verdensgigant innen alginatproduksjon. Her har Gregor Roaldsøy og Nuru Segiyomua fra Haugaland vgs, og Jeanett Eltervaag fra Karmsund vgs vært i snart to uker. Hvordan har det gått med ”industrimekanikerne”? - Er alle så dyktige? Det er elevenes ”fadder”, hovedverneombud Jan Helge Jakobsen, som snakker. - Positive, ivrige og flinke. De ser tingene, hvis du forstår? Tar i et tak! Han innrømmer likevel en viss forhåndsskepsis. - Vi er inne i en travel tid, det var fare for at de ville bli overlatt til seg selv. Men med disse har det vært helt uproblematisk. Det er mye initiativ og ”guts” i alle tre, sier Jakobsen, som selv har 33 års erfaring fra FMC. - Denne uka har de overhalt tre store pumper. De slår opp i håndboka og finner deler som om de har jobbet her i flere år. Imponerende. Elevene selv virker like fornøyde. - Trodde ikke jeg skulle få delta så mye, sier Gregor, og refererer til begge perioder ute i bedrift. De første tre ukene fikk han prøve seg innen produksjonsteknikk på Hydro. - Jeg har sett hvordan det fungerer i praksis og gjort ting jeg aldri har vært borti før. Spennende!

JOBB & NÆRING

- Jeg får god oppfølging og deltar dermed mye mer enn forventet, sier Gregor Roaldsøy, med et konsentrert blikk.

Nuru på sin side, var sveiser på Aibel. - Det har stått til forventningene begge steder, sier han. - Vi har vært litt nervøse, skyter Jeanette inn. - Men det var ingenting å grue seg til. Her blir vi alltid møtt av et ”god morgen”. PTF har gitt Jeanette en smakebit på industrimekaniker- og det grafiske faget, sistnevnte på Haugesund Bok & Offset AS (HBO). I skrivende stund har hun ikke bestemt seg for fremtiden. - Jeg trenger mer betenkningstid. Nå vet jeg

litt om hvordan disse to fagene fungerer. Så gjenstår det å se. Jarle Ljøstad, vedlikeholds- og HMS- ansvarlig på FMC, mener elevene er et friskt pust på FMC. - Vi gir dem innspill, de gir oss innspill. Dette har vært en læreprosess også for oss. - Hvis det er behov for lærlinger til høsten, er dette svært potensielle kandidater, føyer ansvarlig for lager og innkjøp, John Bendik Håstø, til.

Under praksisperioden er lærerne aktive ute i bedriftene. De ser hvordan det går, forsøker å løse eventuelle problemer. Lytter til stemningen, får tilbakemeldinger fra bedrift, setter karakter. Denne dagen er det Bengt Bådsvik som er med, faglærer for Nuru og Gregor. PTF innebærer ikke den tradisjonelle utplasseringen. Her skal elevene være aktive, ikke kun observere, sier han. Gjensidighet på Rico Campers Bilinnredning

Rico Campers Bilinnredning på Karmøy er neste stopp på veien, hvor Tor Eirik Berntsen fra Karmsund vgs nå har vært i to uker. Om ei uke, fredag 13. februar, trer han av og setter seg tilbake på skolebenken. Siste innspurt på videregående venter. 1. mars er det søknadsfrist.Tor Eirik Berntsen vet hva han vil. - Jeg skal søke her. Klart svar. Var dette førstevalget på PTF, kanskje? Det var det. - Jeg har alltid interessert meg for biler, forteller 19-åringen, som fikk være sveiser i tre uker på Skude verft i forrige praksisperiode. - Da Opplæringskontoret kom for å informere om ulike valgmuligheter, bet jeg meg fort merke i denne plassen. Det hørtes ut som et sted jeg ville trives. Rico Campers er en unik bedrift i Haugaland-sammenheng, og har etter nesten 40 år opparbeidet seg bred og samtidig spesialisert kompetanse. Blant annet viser de til tett samarbeid med NAV i henhold til ombygging av biler til mennesker med handikap og nedsatt funksjonsevne. Flere områder

Tor Eirik får prøve seg på flere områder innen industrimekanikerfaget. - Jeg gjør ulike ting hver eneste dag. Alt i fra elektronikk og produksjon til montering. Dette er utrolig gøy! Eier av Rico Campers, Nils Olaf Osnes, sier at PTF – ordningen er utslagsgivende når det gjelder høstens lærlinginntak. Han forteller om et travelt fjorår, og at hele lærlingprosessen forflyttet seg stadig nedover på prioriteringslisten. Til slutt var det for sent. - Det var så mye annet som måtte gjøres. Men nå tar OFT seg av alt papirarbeidet.Vi har hatt to elever her dette skoleåret, og faktisk ønsker jeg å ansette begge to. Men det skal gis skikkelig opplæring, og vi må dessverre nøye oss med én. Peder Mosdal nikker sakte. – Alle og enhver har 70 konkurrenter der ute. Det gjelder å gjøre en innsats.

Daglig leder for Rico Campers Bilinnredning, Nils Olaf Osnes, og elev Tor Eirik Berntsen foran bedriftens nye lokaler. – Utslagsgivende for vårt lærlinginntak, sier Osnes om PTF.

BEDRIFT

ANT. ELEVER

Aibel

Bauer-Nilsen

BioMar AS Brødrene Haukås Delta Pumpefabrikk AS Dreieservice AS Fabricom avd. Vimek FMC BioPolymer AS Grenland KSI AS Hydro Aluminium Karmøy

3 1 1 1 1 3 1 13

Marine Aluminium AS Nortura Haugesund NST Contracting AS Olaussens Metallstøperi RH-maskinering AS Rico Camper Bilinnredning AS Rustfri Industrier Skude Verft AS Skude Verft Husøy Steinsvik Maskinindustri AS Steinsvik Production AS UMOE Karmsund StatoilHydro Nexans Karmøy Winch

1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 2 6

FAG CNC-maskineringsfaget, industriell overflatebehandling, industrimekanikerfaget, industrirørleggerfaget, platearbeiderfaget, sveisefaget CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget Industrimekanikerfaget CN-maskineringsfaget CN-maskineringsfaget CN-maskineringsfaget Platearbeiderfaget Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget, industrirørleggerfaget, platearbeiderfaget, produksjonsteknikkfaget, sveisefaget Aluminiumskonstruksjonsfaget Industrimekanikerfaget Industriell overflatebehandling CNC-maskineringsfaget Finmekanikerfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Platearbeiderfaget Industrimontørfaget, sveisefaget CNC-maskineringsfaget CNC-maskineringsfaget Platearbeiderfaget Industrimekanikerfaget Produksjonsteknikkfaget CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget, Industrirørleggerfaget

JOBB & NÆRING

JOBBFRUKT

Ti p s o s s om noen som fortjener e n Fr u k t k o r g : j n @ d h r. n o

PĂĽdriver bak konferansebyen Haugesund I 1987, da Terje Hansen ble administrerende direktĂ¸r for Rica Maritim Hotell Haugesund, var kurs- og konferansevirksomhet et sjelden fenomen her til bys. Det har vĂŚrt en rivende utvikling siden den gang.

Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN

- Vi hadde 80 000 hotellgjester i lĂ¸pet av fjorĂĽret. Jeg vil anslĂĽ at ca. 50 000 av disse er i Haugesund for ulike kurs- og mĂ¸tearrangement, i tillegg til mange gjester som bare er pĂĽ dagmĂ¸ter, forteller Terje Hansen. Noe som utvilsomt skaper ringvirkninger for nĂŚringslivet ellers. - Det bidrar til opprettholdelsen av en god flyforbindelse mellom Haugesund og Oslo, samtidig som handels- og utelivsbransjen nyter godt av dette. Vi ligger jo rett ved Haraldsgata, smiler Hansen. Maritim Hall ble bygget i 1985 og var den gang revolusjonerende i konferansesammenheng i regionen, men brukte tid pĂĽ ĂĽ â&#x20AC;?innarbeideâ&#x20AC;? seg. I dag er det tett konkurranse mellom aktĂ¸rene. Likevel anses kurs, konferanser og ogsĂĽ kongresser som selve grunnvollen for Rica Maritim Hotell. - Vi har kunder fra hele Norge, i sĂŚrlig grad Oslo, Bergen og Stavanger. Men det er viktig ĂĽ understreke at ogsĂĽ lokale bedrifter er en hyppig bruker av vĂĽre tjenester. I morgen, fredag 6. mars, gĂĽr Haugalandskonferansen igjen av stabelen. Rica Maritims personale med Terje Hansen i spissen, har

JOBB & NĂ&#x2020;RING

Administrerende direktĂ¸r for Rica Maritim Hotell, Terje Hansen, fĂĽr jobbfrukt for sitt banebrytende arbeid for ĂĽ gjĂ¸re Haugesund til en vital konferanseby.

hele tiden vĂŚrt aktive i forhold til avviklingen. I tillegg er Rica Maritim Hotell kjent for ĂĽ huse arrangement under Sildajazzen, Filmfestivalen og ĂĽ vĂŚre arena for en rekke landsmĂ¸ter, idrettforeninger med mer. - Den nylige oppgraderingen av hotellet gjĂ¸r at vi kan Ă¸nske velkommen til alle typer arrangement, understrekes det.

- Vi jobber kontinuerlig med ĂĽ finne store brukere, fĂ¸yer han til. - Dette innebĂŚrer visningsturer, kundebesĂ¸k, deltakelse pĂĽ workshops og relasjonsbygging. Terje Hansen har med dette bidratt til ĂĽ gjĂ¸re Haugesund til storstue for begivenheter av ulik stĂ¸rrelse.

6I LEVERER 400 KURVER PĂ&#x152; (AUGALANDET HVER UKE

)NDUSTRIPARTNER +ARMÂ&#x2019;Y !3 TELEFON EPOST JOBBFRUKT IPK NO WWW IPK NO Industripartner KarmĂ¸y

Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor w w w . h a u g a l a n d b y g g . n o

REHABILITERING

Når du skal ha noe gjort!

BRANNISOLERING

Haugaland Bygg & Vedlikehold utfører nesten alle typer arbeid. Våre dyktige arbeidsfolk setter sin ære i å utføre arbeidet på en best mulig måte. Velger du oss kan du være trygg på at arbeidet er i de beste hender.

ASBESTSANERING

TRANSPORT

Vi tar oppdrag for både private, bedrifter, kommuner og organisasjoner. Vi har blant annet utført malerarbeider og steinarbeider på flere kirker på Karmøy.

NYBYGG / PÅBYGG

Vi har også ekspertise innen fagområdene asbestsanering og branntetning.

GJERDER & SIKRING

RIVING HAGESTUER MALING STEINARBEIDER TREFELLING Godkjent for: • Ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner. • Ansvarlig kontrollerende for utføring av bygninger og installasjoner.

RGB design

Ådland Næringspark 4270 Åkrehamn Tlf. 52 82 32 00 / 418 70 707 www.haugalandbygg.no sigbjorn@haugalandbygg.no

Vi utfører selvfølgelig gratis besiktigelse! JOBB & NÆRING

- REGIONENS MULIGHETSUTVIKLER

steinariversen.no

HAUGALAND VEKST

FOKUSOMRÅDER NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL KOORDINATOR STEDSUTVIKLING PROSJEKTUTVIKLING ETABLERERSERVICE HAUGALAND VEKST

Haugaland Vekst jobber med næringsutvikling på tvers av kommunegrenser. Vi har som mål å bidra til verdiskaping på Haugalandet, samt legge til rette for god kontakt mellom det offentlige og næringsdrivende. Kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira samt Rogaland Fylkeswww.haugaland-vekst.no kommune er eierne av Haugaland Vekst. KARMSUNDGATA 51 NO-5531 HAUGESUND TLF 52 01 08 10

www.personalhuset.no

Gunnar Hansen Aut. el. Installatør 52 84 51 66 / 934 57 466

Lloyd Nygaard r Teknisk saksbehandle 52 84 51 62 / 934 57 462

Behovet for medarbeidere er økende og Personalhuset bemanner Haugalandet! Knut Sigmund Knuts Servicetekniker 934 57 475

Ta en prat med oss hvis du trenger motiverte ansatte eller ønsker å jobbe via Personalhuset. For uforpliktende informasjon kontakt Hilde Gjertsen på 982 95 145 (barnehage) eller Tor Skjoldal på 982 95 148 (skole/SFO).

Linn Falkeid Lysholt Elektromontør 934 57 470

Bengt Vestvik Elektromontør 909 13 490

Torbjørn Håvås Elektromontør 934 57 477

Andreas H. Hansen

Kristian Espeland

Lærling

Egil Spångberg Servicetekniker 934 57 478

Dag Olav Ga Servicetek upås nik 934 57 47 er 3

Ola Stange Servicetekniker 934 57 460

Morten Knutsen Servicetekniker 934 57 476

Øyvind Våge Elektromontør 934 57 452

John Olav Fosså Elektromontør 934 57 474

Ole Martin Bratthammer Elektromontør 934 57 471

Anders Kallevik Elektromontør 934 57 488

Bjørn Egil D. Pedersen Lærling

Stian H. Jespersen Lærling

Eivind Nordbø Servicetekniker 52 84 51 61 / 934 57 461

Kristian Optun Lærling

Helge Pedersen Daglig leder 52 84 51 65 / 934 57 465

Målfrid Gjertveit Økonomiansvarlig 52 84 51 50

Robin Skeie Lærling

Åslaug Bjørgen Kontormedarbeider 52 84 51 53

Dyktige elektrofagfolk etterlyses alltid - se våre nettsider! Våre ansatte er våre beste referanser. Bare spør dem! Telefon 52 84 51 50

JOBB & NÆRING

Blir du med på lage t?

www.BitSolutions.no 2/09

Barnehager, skoler og SFO

SYNSPUNKT

Av Harald H. Løland, Sauda Vekst A/S

Fylkeskommunen i førarsete for næringsutvikling Etter ei arbeidsøkt på godt halvtanna år la Distriktskommisjonen, med Johan Petter Barlindhaug som leiar, fram resultatet av sitt arbeid i oktober 2004. Medlemmene i kommisjonen blei oppnemnt med kongelig resolusjon i februar 2003 for å gjennomgå heilheta i distrikts- og regionalpolitikken. Forvaltningsreforma som skal ta til å gjelde frå 1. januar 2010 ser vi ”restane” av arbeidet til distriktskommisjonen. Sidan eg bur og lever i ein distriktskommune vil eg føya til – diverre. Det siste av den grunn at dokumentet kommisjonen sende over til Kommunal- og regionaldepartementet tydeleg gav til kjenne kva for virkemiddel som måtte til, ikkje minst med tanke på næringsutvikling i distrikta. Det er ikkje mange at dei føreslegne tiltaka som er fylgde opp og blitt synleggjort i ettertid. Rett nok finn vi også andre dokument med djerve mål for ei positiv utvikling. St. meld. Nr. 21 (2005 – 2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken er eit av desse dokumenta. Den tek utgangspunkt i utviklinga i distrikta og set som overordna mål å legge til rette for likeverdige levekår i heile landet og for å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønster. Det skal leggjast til grunn ein balansert utvikling mellom by og land. Auka verdiskaping og styrka lokal og regional vekstkraft er både eit verkemiddel for å få dette til og eit mål i seg sjølv. Norge har mange næringsmiljø med særeigne kvalitetar og store stadbundne ressursar som gir grunnlag for busetnad og næringsverksemd over heile landet. Det geografiske perspektivet ligg til grunn for dei tre hovudstrategiane i distrikts- og regionalpolitikken: 1. Betre grunnlaget i dei enkelte regionane ved å styrkje kompetansen, leggje til rette for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshinder, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme berekraftig bruk av naturressursane. Regional- og distriktspolitiske omsyn skal bli tillagde sterkare vekt i politikken på dei enkelte sektorane. 2. Satse på å utvikle næringsverksemd på område der dei enkelte regionane har spesielle fortrinn. Staten sin politikk skal bygge opp under ei målretta satsing på regionale fortrinn. 3. Setje inn ein særskilt innsats for å møte utfordringane i dei mest utsette områda. Dei distriktspolitiske verkemidlane skal styrkast. Dei tre hovudstrategiane frå stortingsmeldinga må vera eit viktig grunnlag for alt næringsutviklingsarbeid lokalt og regionalt. For å nå måla i St. meld. Nr. 21 blir det sentralt for den som vil ta ansvar for å fremje utvikling av arbeidsplassar, gode tenestetilbod og attraktive stader i alle deler av landet. Fokus på breidda av politikkområda innanfor distrikts- og regionalpolitikken, dvs. utdanning, helse, samferdsel, kultur, næringsutvikling og utnytting av naturressursane er det vi arbeidar for. Dette gjeld i høgste grad også for distriktskommunane i Rogaland anten dei ligg i Ryfylke eller i Dalane. Fylkeskommunen som næringsutviklar i Rogaland bør ta mål av seg til å føra ein aktiv distriktspolitikk, mykje tydelegare enn det vi har sett så langt. Fylkesordføraren sitt initiativ for å setja fylkeskommunen i førarsete for næringsutviklingsarbeidet i Rogaland kan tyda at det no blir tatt ansvar. I så fall bør vi i distriktskommunane applaudera initiativet han har tatt.

5 kandidater til ”Årets bedrift” Haugesundregionens Næringsforening har nominert fem kandidater til prisen ”Årets bedrift 2008” som deles ut på Haugalands-konferansen 6.mars. Det kom inn forslag på i alt 26 bedrifter i nominasjonsprosessen. Kandidatene er:

Knutsen OAS Shipping , Imenco, Ølen Betong, Westcon Løfteteknikk og Bremnes Seashore Følgende kriterier er vektlagt:

• Godt økonomisk fundament og vekst de to siste årene • Ha sitt hovedsete på Haugalandet, Sunnhordland eller Hardanger • Være nyskapende, vise innovasjonsevne • Vise til nettverksbygning/samarbeid i regionene • Lav turnover, lavt sykdomsfravær, gode miljøtiltak internt/eksternt Prisen ”Årets bedrift” er innstiftet av Haugesundregionens Næringsforening, som ønsker å sette fokus på lokalt eide bedifter som kan være fyrtårn for andre. Tidligere vinnere:

2007: Kystdesign 2006: Solstad Offshore 2005: Deep Ocean I juryen:

Rolf L. Sjursen, leder Geir Worum Helge Seglem Harald Løland Bjørn Oddvar Madsen Egil Severeide Stein Alendal Prisen deles ut av fylkesordfører Tom Tvedt under arrangementet i Rica Maritim Hall fredag kveld.

KOMPETANSE GIR KONKURRANSEKRAFT AOF Haugaland er kompetansepartner for en rekke ledende bedrifter på Haugalandet. Vår styrke er å ﬁnne løsninger og utvikle gode opplæringstiltak. Vi har også en rikholdig kursportefølje som du ﬁnner på www.aof-haugaland.no Har din bedrift et opplæringsbehov? Ta kontakt!

AOF Haugaland Tlf. 52 70 90 00 www.aof-haugaland.no e-post: haugaland@aof.no

JOBB & NÆRING

-Vi er overveldet over de høye besøkstallene og kan slå fast at Haugalandet var klar for sitt eget lekeland, smiler daglig leder ved Metro Lekeland, Mai Vibeke Haaland. Hver dag besøker hundrevis av barn og foreldre lekelandet på Raglamyr. ( Foto: Haakon Nordvik )

Nyåpnede Metro Lekeland i Haugesund

Frir til de voksne Det tok ikke mange ukene før Metro Lekeland i Haugesund var blitt en ”snakkis” blant barna. Men familieparken er også innredet med tanke på å gjøre det behagelig for de voksne. - Selvsagt er det viktig at barna trives hos oss. Men vi må ikke glemme de voksne. Sjansen er større for at en familie besøker oss igjen om opplevelsen også har vært hyggelig for de voksne, sier daglig leder, Mai Vibeke Haaland (25) ved det nyåpnede Metro Lekeland på Raglamyr. De voksne har anledning til å utfolde seg i lekeanlegget sammen med barna og har dessuten tilgang på internett, aviser og magasiner, massasjestoler, gode sofaer og gratis kaffi. Noen foreldre har dataen med seg og benytter seg av det trådløse nettverket på huset. - Dette er ikke en barneparkering og det er de voksne som har ansvaret for å passe på barna sine. Men våre ansatte tar selvsagt sjekkrunder hele tiden, sier Haaland som opprinnelig er utdannet førskolelærer. Ved Metro Lekeland har hun tatt fatt på nye utfordringer som blant annet handler om å organisere hverdagen med 25 deltidsansatte, haugevis av bursdagsbestillinger og kioskdriften ved familieparken. Og så langt har det meste gått på skinner. Siden Metro Lekeland åpnet dørene 25. november har 20 000 små og store latt seg rive med. - Besøkstallet har overgått alle våre forventninger og viser at Haugalandet virkelig var klar for sitt eget lekeland, smiler en strålende fornøyd daglig leder. Populært

Mange uttrykker at de er glade for å slippe å reise til Stavanger for å gå i lekeland. Andre ringer fra Sunnhordland og Ryfylke og spør om det er ledig plass. Mange av gjestene kombinerer besøket i lekeland med handel i Haugesund. Metro Lekeland ligger i første etasje i det nye Berg-bygget på Raglamyr og

lokalene på 1600 kvadratmeter er svært fargerike. Her er det høyt under taket og innbydende polstrede lekestativer på rekke og rad. - Mange er overrasket over størrelsen på lekelandet, og de med barn under 2 år er selvsagt glade for at vi har en egen avdeling for de minste. Det gjør at vi også er attraktive for barselgrupper som ønsker å la knøttene boltre seg i trygge omgivelser, forteller Haaland.

Tekst: LIV ALSAKER SANDE

Væravhengig

Ingen tvil om at Metro Lekeland profiterer på dårlig vær. Det stabile snøværet i midten av februar gjorde negative innrykk på besøksstatistikken. Det samme regner Haaland med at sol og varme utover våren og sommeren vil gjøre. - Men med opptil 8 planlagte bursdagsselskaper på en dag, blir det mye folk uansett vær ute. På planleggingsdagen tidlig i februar var det kjempefullt hele dagen – til tross for at været var ganske så bra, sier Haaland. I løpet av de første tre månedene har Metro Lekeland arrangert nærmere 650 bursdager. På formiddags- og tidlig ettermiddagtid blir lekelandet flittig besøkt av barnehager, skoleklasser og sfo-grupper. Etter stengetid har også private bedrifter anledning til å slå seg løs. - Ja, vi har faktisk flere bedrifter som har valgt å legge sosiale personalarrangementer til lekelandet. Og tilbakemeldingene er at teambuildingen går som en lek, sier Mai Vibeke Haaland som også nettopp tok imot bestilling på en 40 års dag. - Kan allerede love at dette blir en 40 års feiring som sent kommer til å gå i glemmeboken!

Dette er Metro Lekeland Metro Lekeland er en familiepark egnet for barn fra 0-12 år. I Haugesund startet Metro Lekeland opp i helt nye lokaler i Berg-bygget på Raglamyr 25. november 2008. Fra før finner vi Metro Lekeland i Stavanger/Forus, Sandefjord og Tromsø.

JOBB & NÆRING

Kjell Storelid la opp som aktiv løper i 2002, så det er en stund siden klokka ringte for siste runde, Nå er han tilbake på Stord, og inngår i trenerteamet i skøytegruppa i Stord IL.

Kjell Storelid hjemme igjen Februar har vært en måned for mimring. Den direkte foranledningen var at skøyteinteresserte igjen valfartet til Vikingskipet på Hamar, eller de satt klistret til TV-skjermen. Et tronskifte var varslet, uovervinnelige Kramer skulle få bryne seg på unge Håvard Bøkko under VM. Så der var de alle sammen. Hjallis og Kuppern, Fred Anton Maier og Dag Fornes. Ja, og selvsagt Johan Olav Koss. Alle gav de sitt besyv med, og sammenlignet OL 1994 med VM 2009. Det vil si – nesten alle.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

- Det var så fint vær, at jeg heller ville gå tur med familien, sier Kjell Storelid. Vi treffer skøytehelten fra Stord på sin nye arbeidsplass,Wärtsilä. Det har gått 15 år siden hele Norge gikk av skaftet de fantastiske februardagene da vi tapetserte seierspallene og flaggstengene på Hamar og Lillehammer

JOBB & NÆRING

med rødt, hvitt og blått. Johan Olav Koss ble udødelig med sine tre gull, men på 5000 og 10 000 meter sørget Kjell Storelid for at også sølvmedaljene ble norske. Selv om han måtte stå litt i skyggen av Koss, har han aldri følt at ”sølv er nederlag”, slik legendariske Kuppern hevdet. Men to olympiske sølvmedaljer gjør deg til en person folk kjenner igjen. I alle tilfeller når medaljene kom på hjemmebane i den norskeste av alle norske paradegrener, skøyter. - Jo, folk kjenner meg igjen, og det er mange som vil prate om det som skjedde. Men jeg synes det er helt OK, nordmenn er høflige og greie slik, sier han. Det var i sommer familien Storelid ristet Tigerstadens støv av sine føtter og flyttet hjem til Stord. Etter at han la opp etter lekene i Salt Lake City i 2002 jobbet han en periode i Viken Fjernvarme i Oslo. - Det har hele tiden vært planen å flytte hjem igjen, så da mulighetene til prosjektlederstilling i elektro- og automasjonsavdelingen hos Wärtsilä på Stord dukket opp i sommer, lot

jeg ikke den sjansen gå fra meg. Det er godt å være hjemme, sier han. Trener talentene

Det at Kjell Storelid flyttet hjem var godt nytt for den aktive skøytegruppa i Stord IL. Etter 10 år på landslaget vet han mer om trening

Kjell Storelid Alder: 38 Gift og far til 3 Elektroingeniør på Wärtsilä Posisjon på adelskalenderen: 17 i Norge (162 i verden) Pers: 500 m. 1000 m. 1500 m. 3000 m. 5000 m. 10000 m.

38,86 1.15,35 1.52,19 3.54,14 6.30,05 13.27,24

enn de fleste. Så i klubben var man strålende fornøyd med at den tidligere stjerneløperen sa ja til å gå inn i trenerteamet. Sammen med Henning Nordfonn tar han seg av treningen til de unge, fremadstormende løperne i klubbens elitegruppe. Det har vært jobbet godt i klubben gjennom mange år. De flotte baneforholdene har gitt bredde. Det vrimler av unge på isen. Jeg tror noen av dem kommer til å bli svært gode dersom de er villige til å legge ned det treningsarbeidet som må til. For den som skal nå til topps på skøyter må trene mer enn det man gjør i de aller fleste andre idretter, sier Storelid. Rekordene står

Selv om det er sju år siden det ringte for siste runde for Kjell Storelid, bør han og trenerkollega Henning Nordfonn nyte respekt hos sine elever. For de to trenerne holder fortsatt alle klubbrekorder på Vikahaugane. Kjell Storelid har samtlige med unntak av 500 meteren hvor Nordfonn er raskest. Men den gamle langdistansekongen håper at de gamle rekordene vil forsvinne. Han er ikke i tvil om at det er ungdommer i elitegruppa han er trener for som vil kunne gå under hans egne tider med tid og stunder. - Men da er det viktig at de jobber sammen som et lag. Som lag kan løperne inspirere hverandre. For selv om skøyteløp er en individuell idrett, er det også en lagidrett. Det er alltid det beste laget som får vinneren, sier Storelid. Spennende jobb

Jobben som prosjektleder i elektro- og automasjonsavdelingen i Wärtsilä på Stord er en spennende utfordring for den tidligere langdistansekongen. - Dieselelektriske framdriftssystemer til bruk på offshorefartøyer er et av produktene vi leverer, men bedriften byr på mange faglige utfordringer, sier Storelid. At Wärtsilä satser tungt i Sunnhordland er hevet over tvil. For å samlokalisere de ulike elektro- og automasjonsavdelingene på Stord og Bømlo, planlegges et stort fabrikkanlegg på Kjøtteintåa på Stord. Planen er at bygget skal stå ferdig i begynnelsen av 2010. Fabrikken vil omfatte 8.000-12.000 kvadratmeter produksjonsareal og ca 4.000 kvadratmeter kontorareal.

Kjell Storelid med klappskøytene.

SYNSPUNKT

Av Tone Hagland Skarstein – Rådgiver Haugaland Vekst

Hva skjer med rekrutteringsprosjektet? Prosjektet startet i slutten av 2007 med utgangspunkt i 2000 ubesatte stillinger i regionen. Dette ble sett på som en trussel mot regionens utvikling på kort og på lang sikt. Ca. 30 bedrifter og kommuner gikk sammen om felles mål: På kort sikt rekruttering (min. 3 år), på lang sikt omdømmebygging av regionen og næringslivet. Vi ønsket å lokke utflyttede haugalendinger tilbake til Haugesundregionen. Det ble iverksatt utenbys arrangement (Oslo, Bergen og Stavanger), felles nettportal (jobb, bolig, kultur- og fritidstilbud etc.), regionalt servicekontor, reklamekampanje, redaksjonell omtale m.m. Det er gjennomført intervjuer for å teste ut hypoteser mot definerte målgrupper (NTNU studenter, ingeniører, fagarbeidere og lignende). Det er også gjennomført landsomfattende markedsundersøkelser på kjennskap og måling på hva som er viktig for potensiell flytting til Haugesundregionen. Rapporter fra markedsundersøkelsene viser oss at tilbud om jobb ikke er nok. Andre viktige forhold er jobb for samboer/ektefelle, gode fritidsaktiviteter for barn og unge, gode opplegg for integrering, på arbeidsplassen og sosialt i miljøet, samt rimelig bolig. Andre konklusjoner som kan dras ut av disse undersøkelsene er at: - Et høyt antall personer mener det er sannsynlig at de kommer til å skifte jobb de nærmeste årene. - Det er få assosiasjoner knyttet til begrepet Haugesundregionen. - Kjennskapsnivået til bedrifter og statlige etater i regionen er lavt. - Næringene som blir forbundet med regionen er først og fremst havbruk og fiske, deretter olje- og gassrelatert energi. - Hva regionen kan tilby av sosiale og fritidsmessige fordeler, er fremdeles av stor viktighet for å få folk interessert i å ta seg jobb i regionen. - Rekrutteringskampanjen (annonser, pr, arrangement osv) har hatt positive effekter mht oppmerksomhet, budskapsformidling og atferdsmessige påvirkningseffekter. Sammen har vi satset hardt for å skape positiv oppmerksomhet rundt Haugesundregionen. Nå er det viktig å få med enda flere for å vise mangfoldet. Resultater så langt: Over 100 henvendelser til regionalt servicesenter, mer enn 60 CV’er/søknader sendt inn til regionen, mellom 600 og 700 kontaktadresser, samt 5 nyansettelser som direkte resultat fra utenbys arrangement. I dag er situasjonen en noe annen enn da prosjektet startet opp. Det er fortsatt behov for rekruttering, men kanskje det aller viktigste blir nå å jobbe for langsiktig omdømmebygging av Haugesundregionen. Utfordringer for prosjektet fremover er først og fremst å beholde fokus og se rekruttering i et langsiktig perspektiv og betrakte finanskrisen som en ”konjunktursvingning”. Utfordring for Haugesundregionen blir å fylle det store mørke hullet av manglende nasjonal kunnskap om regionen og dens virksomheter. Nøkkelen, for å få dette til, er langsiktig og et fortsatt strategisk samarbeid mellom offentlige og private aktører. Vi ønsker at flere skal gå i takt. Kun på den måten vil vi bli mer synlige og nå ut til flest folk. Veien videre for prosjektet blir å kjøre 3 parallelle løp: 1. Strategiarbeid med lokale workshops/strategimøter 2. Markedstiltak og andre aktiviteter som består av konkrete tiltak rettet både mot potensielle tilflyttere, nyansatte og deltakere i prosjektet. 3.Vedlikehold og oppdatering av verktøykassen som er etablert (webportal, regionalt servicekontor etc.). JOBB & NÆRING

MARITIMT Av Sverre Meling jr. Daglig leder, Maritimt Forum

Vær så god sitt ned Vi er blitt mindre høflige enn vi var tidligere. Vi er mindre omtenksomme, fordi vi tenker mer på oss selv. Ingen slipper andre forbi verken i trafikken, eller holder litt tilbake for å slippe en annen inn døren først. Satt på spissen! Vi er rett og slett blitt mer udannede enn vi var tidligere. Satt på spissen! Og det til tross for at vi har høyere utdannelse enn noen gang. Hva hørte jeg? Vi er mer udannede enn før, men har mer utdannelse!

Den nye byhistorikeren i Haugesund, Morten Hammerborg, sa til Haugesunds Avis at han har som mål å sette ord på hva som er typisk for byen. Trekk nå allikevel ikke den slutningen at jeg mener det typiske er at vi er udannede. Nå skal jeg for øvrig ikke late som om jeg ikke kjenner Hammerborg. Han skrev Haugesunds skipsfartshistorie for rederiforeningen, og jeg tror han kan klare å komme så tett på målet sitt som det overhodet er mulig å nå et slikt mål, men her er nå likevel mitt bidrag. Et karakteristisk trekk ved Haugalandet, ikke bare Haugesund, men hele regionen, ja egentlig ved hele Sør-Vestlandet, er den apostoliske kommunismen. Hei, ikke legg bort bladet helt ennå. Gi meg en sjanse til… Jeg mener ikke annet enn å si at Hans Nielsen Hauge, ildprofeten fra Tune i Østfold som så å si ble gjenfødt på åkeren den 5. april 1796, fikk avgjørende innflytelse på Haugalandets mentalitetshistorie. Ingen annen lekpredikant, kanskje bortsett fra Arild Edvardsen, har betydd like meget for det kristne Norge.

JOBB & NÆRING

I Skipsfartsbyen skriver Haugesunds nye byhistoriker, Morten Hammerborg, om det haugianske nettverket hvor suksess i forretningslivet var til Guds ære.

Hammerborg vet i grunnen dette bedre enn noen. Han skriver selv om kjøpmenn, sildehandlere og skipsredere som etablerte seg i Haugesund på midten av 1800-tallet ved hjelp av ”vennene” som haugianerne ofte kalte seg selv. Vennefellesskapet er det kommunistiske elementet i den apostoliske kommunismen. Et fellesskap som skulle forvalte skaperverket, Guds gave til menneskene. Å bli rik var i seg selv slett ikke syndig, men heller et tegn på god forvaltning. Det apostoliske elementet er selvsagt forkynnelsen, men også kravet til at den kristne skulle la troen vise seg i gode gjerninger. Alexander Kielland lar konsul Garman i Skipper Worse forundre seg over disse hengehodene som hadde så mye penger. Kielland var ytterst skeptisk til haugianerne. Når vi i dag er så opptatt av at bedrifter skal ta samfunnsansvar, så har det likevel noe med disse hengehodene å gjøre. Å være rik var som sagt slett ikke syndig, men det var syndig å ikke dele. Jeg mener ikke med dette

John Valentinsen var husmannssønn fra Kvinnherad og haugianer og ble hjulpet frem av ”vennene” i Haugesund. Han slo seg opp innenfor sildehandel og skipsfart (Foto: Karmsund Folkemuseums portrettsamling).

å si at all uegennyttig atferd på Haugalandet skal forklares med utgangspunkt i den bevegelsen Hans Nielsen Hauge skapte, men jeg tror de satte et eksempel. Vennene fikk mange uvenner, typisk nok. Likevel kom de til å prege oss fordi vi så hvor effektivt det var å løfte i flokk. Jeg tror kallet til å dele, ta samfunnsansvar og løfte i flokk fremdeles står sterkt i næringslivet på Haugalandet, men forretningsfolk er som folk flest. I 1790-årene ble det satt opp en premie for den beste analysen av hvordan et norsk universitet kunne etableres. I vinnerutkastet het det blant annet at studentene måtte lære å danse fordi dansen foredlet atferden. Universitetet skulle altså ikke bare gi utdannelse, men også dannelse. De så at kunnskap løsrevet fra omtenksom opptreden overfor andre, var uten egentlig nytteverdi. Er det så enkelt som at det blir sagt?: God morgen, lærer! Og i takknemlighet svart: Vær så god sitt ned.

Kjenner du noen som har begynt i ny jobb?

NYTT OM NAVN

Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til:

jn@dhr.no

Jon Sletteskog

Hege Henriksen

Hugo Wee

Tommy Ueland

Hege Stange

Nå: Branningeniør; Haugaland Brannsikring AS

Nå: Administrasjonsarbeider, Haugaland Brannsikring AS

Nå: Daglig leder, Tinn Eiendom Haugesund AS

Nå: Branningeniør Haugaland Brannsikring AS

Nå: faglig leder, Tinn Eiendom Haugesund AS

Før: Branningeniør Omega IAT AS

Før: Administrasjonsarbeider/ stylist, Luggen Frisør

Før: Megler og medeier i Notar siden juni 1997 frem til desember 2008.

Før: Student, HSH

Før: Utdannet eiendomsmegler, Notar siden 2004, inntil hun ble daglig og faglig- leder i 2008.

Barbro Thorvaldsen Anja Kallekodt

Birgitte Andersson

Lene Aarseth

Gerd Lovise Mjølhus

Nå : Ferskvaresjef Meny Karmsundgata

Nå : Ass. Ferskvaresjef Meny Karmsundgata

Nå : 2.avdelingsleder Bakeri Meny Karmsundgata

Nå : 2.avdelingsleder frukt og grønt Meny Karmsundgata

Nå: Fiskeansvarlig Meny Karmsundgata

Før : Bølgen og Moi, Lothe`s mat og vin hus, Haugli Konditori

Før : Lundal ferskmarked

Før : Konditori Markedet

Før : Ica Maxi Haugesund

Ingunn Karin Nøkling

Inger Johanne Aksdal

Ann Iren Kvilhaug

Stein Olsen

Ingrid Valnumsen Dvergsnes

Nå : Avdelingsleder kasse

Nå : Ferskvare Meny Karmsundgata

Nå : Butikksjef Meny Karmsundgata

Nå : Ass.butikksjef Meny Karmsundgata

Før : Finasrådgiver Dnb Nor

Før : Slakter Haaland

Nå : Avdelingsleder Bakeri Meny Karmsundgata

Før : Butikksjef Meny Gard

Før : Ass.butikksjef Meny Aksdal

Trond Espen McDonald Bygland

Birgitte Allendes

Før : Meny Oasen ass.Ferskvaresjef

Før : Butikksjef Europris Karmøy

Anita Hansen

Birgit Selnes

Reidun Stakkestad

Nå : Avdelingsleder frukt og frønt Meny Karmsundgata

Nå : Ferskvare Meny Karmsundgata

Nå : Osteansvarlig Meny Karmsundgata

Før : Posten

Før : Kiwi Gard.

Før : Obs cafe

Nå : Ass.butikksjef Meny Karmsundgata

Nå : Ferskvare Meny Karmsundgata Før : Obs kafe

Før : Ass.butikksjef Meny Oasen, Butikksjef Elitefoto Amanda JOBB & NÆRING

Stord gir gass

Sunnhordland Kraftlag (SKL) er i gang med å bygge ut distribusjonsnettet for naturgass på Stord. Til nå er rundt 10 km av det planlagte hovedgassnettet på 23 km ferdig. På industriområdet på Eldøyane og næringsområdet på Heiane er naturgass allerede et alternativ til forurensende oljefyrt varme.

JOBB & NÆRING

I løpet av 2009 vil også folk på Stord kunne kjøre bil på naturgass. En fyllestasjon kommer, og kraftselskapet har allerede kjøpt seg biler som går på naturgass i tillegg til bensin. Gassbiler vil kunne sparer både miljøet og lommeboka for belastninger ettersom naturgass ikke er avgiftsbelagt på samme måte som bensin og diesel. - Det var i 2006 SKL fattet prinsippvedtaket om å bygge ut et naturgassnett på Stord, og målsetningen er at vi skal kunne levere 20 prosent av energien som brukes på Stord som naturgass, sier informasjonsleder Jan Petter Myhre i SKL til Jobb & Næring.

Leirvik Dampbakeri på Heiane er en av bedriftene som har lagt inn naturgass.

Til Stord på bil

Det er Gasnor som leverer naturgassen til Stord, og gassen kommer fra Karmøy på bil.

Deler til riggene males i den store malerhallen på Aker Solutions, og overgangen til naturgass i hallen fører til store reduksjoner i utslippene. Bildet viser rigg nr. 2, Aker Barents under bygging.

Dette flyfotoet over viser hvordan gassdistribusjonsnettet skal bli. De blå strekningene er allerede lagt. (Illustrasjon: SKL)

Heiane Storsenter er Coop Haugalands storsatning i Sunnhordland. Det store butikksenteret på Heiane bruker naturgass som energikilde.

På industriområdet på Eldøyane er det satt opp en 24 meter høy LNG-tank for gassen, og Myhre forteller at de første store miljøgevinstene dermed er i ferd med å bli innkassert på Stord. - Aker Solution gikk inn i naturgassalderen i fjor høst, da oljefyren ble slått av og naturgassen overtok som energi for oppvarming av den store malerhallen på offshoreverftet. Overgangen til naturgass vil i følge bedriften redusere CO2 utslippet med 32 prosent, og NOX-uslippet med hele 75 prosent. I tillegg blir partikkel- og svovelutslippene elimi-nert. I tillegg til de store miljøgevinstene som

oppnås, sparer bedriften inn hele investeringen på 2 år. Derfor vil de nå gå over til naturgass også i andre haller, sier Myhre.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Gass til Heiane

Prosjektleder for naturgassutbyggingen i SKL, Olav Bauge forteller at ledningen fra Eldøyane til store næringsområdene på

Heiane er ferdig, og en rekke bedrifter har fått eller er i ferd med å få naturgass der. Det gjelder blant annet Heiane Storsenter, Plantasjen, Intersport Sykkel og Sport, Comfort Stord og Leirvik Dampbakeri. Det vil også bli levert naturgass til privatboliger, men for at det skal være regningssvarende kan ikke boligen ligge for langt fra nettet. Området som det er planlagt naturgassnett i strekker seg fra Sagvåg i vest til Rommetveit i nordøst. - I dag kommer all gassen fra Nordsjøen, men det er i gang et prosjekt som skal se på mulighetene for å blande inn biogass i naturgassen på Stord, sier Myhre. JOBB & NÆRING

Vatn som ikkje renn i røyr, renn til fånyttes (Ingvald Ulveseth, tildligere stortingsrepresentant, industriminster og fylkesmann)

Småkraft – for miljøets skyld Tidligere industriminister Ingvald Ulveseth ble i vannkraftskampen rundt Altautbyggingen og andre kontroversielle naturinngrep på 70-tallet gjerne sitert på å ha sagt at ”vatn som ikkje renn i røyr, renn til fånyttes”. Naturvernerne brukte sitatet som en bekreftelse på at industripolitikerne i Arbeiderpartiet ikke tok miljøhensyn, men bare var opptatt av kilowatt, kroner og idustriarbeidsplasser. Hadde Ulveseth levd i dag hadde han trolig gledet seg over satsingen på småskala vannkraft. Småkraft er blitt et av satsningsområdene til Sunnhordland Kraftlag og Haugaland Kraft. Utbyggingen av en rekke mindre kraftanlegg forsvares blant annet med at dette er godt for miljøet. For noen kilowatt mer produsert av småkraftverk i Etne, Sauda, Tysvær eller Suldal betyr at kloden spares for CO2-utslipp og annen styggedom. - Vi samarbeider med Haugaland Kraft om flere prosjekter i Nord-Rogaland.Vi kaller det ”småkraft”, og størrelsen varierer fra 5 til 25 GWh.Tar vi med samarbeidet med andre utbyggere i Hordaland er vi for tiden engasjert i rundt 20 prosjekter, sier informasjonsleder Jan Petter Myhre i Sunnhordland Kraftlag til Jobb & Næring. Mosbakka Kraftverk i Sauda har allerede fått konsesjon, og er under utbygging. For tre andre småkraftverk er det sendt inn konsesjonssøknad. Det gjelder Bordalsbekken Kraftverk i Tysvær kommune, Svandalselva i Sauda og Juvsåna i Suldal. - Vi har også tre prosjekter i Etne, Tøsse, Håfoss og Akslandselva, fem i Kvinnherad (Liarelva, Åkraelva, Børsdalselva, Tveitelva og Tverrelva) og Storelvi i Ullensvang. Det er Tveitelva som er kommet lengst. Her er kontrakter ute på tilbud. I tillegg til disse har også SKL flere prosjekt i samarbeid med Fusa Kraftlag. Et av disse er under utbygging. Ellers er det konsesjonssøknader som ligger på ulike nivåer i prosessen på de andre prosjektene. Totalt vil utbyggingsprosjektene på lista vår over småkraftverk kunne gi over 400 GWh, sier Myhre. Informasjonslederen sier at påstanden om

JOBB & NÆRING

Informasjonsleder Jan Petter Myhre i Sunnhordland Kraftlag mener småkraftverk kan gi verdifull, fornybar og forurensingsfri kraft til Haugalande5t og Sunnhordland.

at de større vannkraftutbyggingenes tid er over ikke er så kategorisk som mange har trodd. Fortsatt er det relativt store utbygginger som kan komme. - Samarbeidet vårt med Haugaland Kraft har

gått over svært mange år. Utbygging av vannkraft er en kontinuerlig prosess. Et eksempel er at det er 60 år siden utbyggingen av Blåfalli startet, og i disse årene har det vært videre utbygging hele tiden, sier Myhre.

HMS Jarand Hindenes, Bedriftslege / Spesialist i Arbeidsmedisin, Haugaland HMS

Arbeidstid og helse

30 ĂĽr pĂĽ Haugalandet Tlf. 52 70 10 80 www.karstenm.no

Dagens arbeidstidsordninger Skift- og nattarbeid har vĂŚrt en Ă¸kende trend i norsk arbeidsliv de siste ĂĽrene og man anslĂĽr i dag at ca en av fire arbeidstakere er berĂ¸rt av slike arbeidstidsordninger. Mens det tidligere var tradisjonelle yrker som pleie- og omsorg og industri hvor man i hovedsak fant skift- og nattarbeid, ser man nĂĽ i Ă¸kende grad at servicenĂŚring og kontorbedrifter ogsĂĽ skyver arbeidstiden ut over den vanlige 8-16 jobben. Ă&#x2DC;kende mengde reiseaktivitet i mange yrker medfĂ¸rer ogsĂĽ uregelmessig arbeidstid for mange. Denne endringen i arbeidslivet har bĂĽde positive og negative sider ved seg. Fordelene pĂĽ kort sikt er for mange gjerne knyttet til lĂ¸nnsbetingelser og sammenhengende friperioder, mens ulempene fĂ¸rst blir synlige over tid og da som regel i form av helseplager og vanskeligheter med ĂĽ tilpasse seg familie og sosiale aktiviteter utenom jobb. Helseeffekter Det har vĂŚrt forsket pĂĽ helseefektene av skift- og nattarbeid i en ĂĽrrekke, men det er ofte vanskelig ĂĽ trekke entydige konklusjoner da bĂĽde arbeidsordningene og typen arbeid man studerer varierer mye fra bedrift til bedrift. Statens ArbeidsmiljĂ¸institutt (STAMI) har nylig publisert en rapport (1), der de presenterer sammendrag og konklusjoner etter ĂĽ ha studert flere hundre artikler om temaet. Lange arbeidsdager/Ă¸kter finner man at gir Ă¸ket ulykkesrisiko. Dette skyldes at yteevnen reduseres gradvis jo lenger man arbeider sammenhengende. Det er sĂŚrlig ved sammenhengende arbeid over 8-9 timer at ulykkesrisikoen Ă¸ker vesentlig. Etter 8 timers arbeid er ulykkesrisikoen 50% Ă¸kt og etter 12 timers arbeid er den Ă¸kt med hele 100%. Lange arbeidsdager gir ogsĂĽ Ă¸kt risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelett og hjerte- og karsykdommer. Natt- og skiftarbeid gir i fĂ¸rste rekke sĂ¸vnforstyrrelser, men ogsĂĽ her finner man nedsatt funksjon/yteevne og Ă¸kt ulykkesrisiko. Man finner ogsĂĽ Ă¸kt risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager. I tillegg gir sannsynligvis natt- og skiftarbeid Ă¸kt risiko for mage- og tarmplager, muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, spontanabort, for tidlig fĂ¸dsel og nedsatt fruktbarhet. Tips og rĂĽd Det er vanskelig ĂĽ gi generelle rĂĽd for hvordan man best kan ÂŤtĂĽleÂť skift- og nattarbeid, eller forebygge helseplager. De fleste som fortsetter med slikt arbeid over tid finner som regel sin egen mĂĽte ĂĽ takle det pĂĽ som fungerer og da er det ingen grunn til ĂĽ endre pĂĽ dette. FĂ¸lgende tips kan likevel vĂŚre nyttig ĂĽ ha i bakhodet: â&#x20AC;˘ Legg deg til ĂĽ sove sĂĽ fort som mulig og pĂĽ et svalt og mĂ¸rkt sted etter nattskift. UnngĂĽ sterkt sollys pĂĽ vei hjem fra jobb. â&#x20AC;˘ Spis regelmessig og sunt og til mest mulig ÂŤnormaleÂť tidspunkt, selv om du arbeider pĂĽ ÂŤunormaleÂť tidspunkt.VĂŚr ÂŤpasse mettÂť nĂĽr du legger deg. â&#x20AC;˘ SĂ¸rg for ĂĽ fĂĽ regelmessig fysisk aktivitet. â&#x20AC;˘ En ÂŤhĂ¸neblundÂť eller sĂĽkalt ÂŤpowernapÂť pĂĽ 15-20 minutter kan ha positiv effekt pĂĽ ned satt funksjon/tretthet ved nattarbeid. Hvis det fortsatt er ting du lurer pĂĽ omkring skift- og nattarbeid, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten din! Referanser 1. STAMI-rapport Arbeidstid og Helse 2008

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund

Legetjenester - kort ventetid UĂ&#x160;"vvĂ&#x192;Â&#x2026;Â&#x153;Ă&#x20AC;i>Ă&#x152;Ă&#x152;iĂ&#x192;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Ă&#x160;Ă&#x160; UĂ&#x160;-Â?ÂŠÂ&#x201C;>Â&#x2DC;Â&#x2DC;Ă&#x192;>Ă&#x152;Ă&#x152;iĂ&#x192;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Ă&#x160; UĂ&#x160; ÂŠĂ&#x20AC;iĂ&#x20AC;Â&#x17D;Â&#x153;Ă&#x20AC;Ă&#x152;>Ă&#x152;Ă&#x152;iĂ&#x192;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Ă&#x160;Ă&#x160; UĂ&#x160; Ă&#x152;Ă&#x152;iĂ&#x192;Ă&#x152;iĂ&#x20AC;Ă&#x160;Â&#x2C6;Â&#x2DC;Â&#x2DC;Ă&#x192;>Ă&#x152;Ă&#x192;ÂŤiĂ&#x20AC;Ă&#x192;Â&#x153;Â&#x2DC;iÂ?Â?Ă&#x160;LĂ&#x20AC;>Â&#x2DC;Â&#x2DC;Ă&#x2030;Ă&#x20AC;i`Â&#x2DC;Â&#x2C6;Â&#x2DC;}Ă&#x160;Ă&#x160; UĂ&#x160; Ă&#x20AC;LiÂ&#x2C6;`Ă&#x192;Â&#x201C;i`Â&#x2C6;Ă&#x192;Â&#x2C6;Â&#x2DC;Ă&#x192;Â&#x17D;Ă&#x160;Ă&#x203A;Ă&#x2022;Ă&#x20AC;`iĂ&#x20AC;Â&#x2C6;Â&#x2DC;} Ă&#x153;Ă&#x153;Ă&#x153;Â°Â&#x2026;>Ă&#x2022;}>Â?>Â&#x2DC;`Â&#x2021;Â&#x2026;Â&#x201C;Ă&#x192;Â°Â&#x2DC;Â&#x153; /Â?v\Ă&#x160;xĂ&#x201C;Ă&#x160;Ă&#x2021;Ă¤Ă&#x160;Ă&#x2021;{Ă&#x160;Ă&#x2021;Ă¤

BEHOV FOR LOKALER? Kontor Lager Butikk etc.

www.bergeiendom.no Tlf

JOBB & NĂ&#x2020;RING

Debatten om hvem som skal styre næringsutviklin-

regionale forskningsfond snakker vi om betydelige

styres gjennom fylkeskommunen, bør vi beholde

gen i Rogaland seiler opp for fullt. Ifølge den nye

virkemidler.

dagens struktur med regionale foretak som Sta-

forvaltningsreformen skal fylkeskommunen fra

Dette er en av de viktigste næringspolitiske sak-

vangerregionen Næringsutvikling / Haugaland

2010 ta et langt større ansvar på dette området.

ene i fylket på lang tid, og derfor ønsker Nærings-

Vekst, eller lander vi på en kombinasjon?

Derfor har Stortinget bestemt at fylket fra neste

foreningen å bidra til at saken blir debattert og at

På de neste sidene kan du lese hva en del av de

år vil disponere helt andre ressurser. Gjennom 49

synspunkter kommer fram. Hva blir den framtidige

mest sentrale aktørene mener. Spørsmålet er:

prosent eierskap i Innovasjon Norge og gjennom

strukturen? Skal all næringsutvikling i Rogaland

Hvem skal sitte rundt Tom Tvedts bord?

Hvem skal sitte rundt Toms bord? - Næringslivet i Rogaland fortjener ikke maktkamp, men resultater, sier fylkesordfører Tom Tvedt. Regjeringen har bestemt at fra 2010 skal fylkeskommunene være i førersetet når det gjelder regional næringsutvikling, men før den tid skal mange utfordringer ryddes av veien. Selv om forvaltningsreformen av mange blir sett på som et lite vindpust i forhold utgangspunktet – nemlig en helt ny regioninndeling i Norge – er det ingen tvil om at stortingsvedtaket vil føre til store endringer når det gjelder organiseringen av næringsutviklingen i Rogaland. Fra 1. januar 2010 vil fylkeskommunen blant annet overta 49 prosent av eierskapet i Innovasjon Norge, få ansvar for riksveier og 5-7 regionale forskningsfond. Nå er fylkesordfører Tom Tvedt innstilt på å ta oppgaven alvorlig. Et hav av virkemidler

- Vi har fått et hav av virkemidler og beskjed om å ta det overordnede ansvaret for den regionale næringsutviklingen. Det er en utfordring fylkeskommunen har tenkt å møte på en offensiv måte.Vi må være best på dette, det er det eneste som teller, sier han. Og for kort tid siden slo Telemarkforskning nok en gang fast at Stavanger-regionen er best i landet på næringsutvikling, mens Haugalandet kommer på femte plass. Blant landets beste kommuner kommer Stavanger på annen plass, Sandnes på tredje og Sola kommune på sjette. Regionale samarbeidsprosjekter som Haugaland

JOBB & NÆRING

Tekst: HARALD MINGE

Vekst og Stavanger-regionen Næringsutvikling har vært blant drivkreftene. De har operert med egne strategier og handlingsplaner, men nå blir perspektivet hele fylket, og ikke mindre regioner.

stjenlig. Hva er best for dem selv, og hva er best for næringslivet i kommunene, spør Tvedt, som mener dialogen er konstruktiv. - Mitt inntrykk er i hvert fall at hovedmålet vårt blir positivt mottatt.

Kun en næringsplan

- Frykter du at det vil utspille seg en maktkamp?

- Trenger vi fire strategiske næringsplaner i fylket? Neppe, det er nok med en. Jeg nekter å tro at dagens organisering er optimal. Spørsmålet er hvordan vi nå skal strukturere dette, men poenget er å samle alt under samme paraply, sier Tvedt, og nevner følgende utfordring: - Hvor banker en gründer på døren når han trenger hjelp? Hvor skal han eller hun gå? Til en av kommunene, fylkeskommunen eller Innovasjon Norge? Næringsforeningene, Haugaland Vekst, Dalane Næringspark eller Stavanger-regionen Næringsutvikling? Eller kanskje Ipark? Poenget mitt er at vi må få til en ”One stop shop” – ett kontor – som håndterer og koordinerer dette. Det synes i dag å være for mange aktører som gjør mye av det samme arbeidet. Det er god ressursbruk å samordne dette. I dialog med ordførerne

Tom Tvedt er i disse dager i dialog med ordførerne i kommunene. Leif Johan Sevland er styreleder i Stavanger-regionen Næringsutvikling, og spørsmålet er om den nye reformen gir rom for både fylkeskommunen og en sterk regional aktør med 16 kommuner i porteføljen som SrN. - Poenget er at vi skal levere til næringslivet. Spørsmål som dette er ett av mange vi må diskutere nøye framover. Egentlig er jo dette opp til kommunene, og hva de finner formål-

- Alle restruktureringer inneholder normalt også den slags, men næringslivet fortjener ikke at vi ender opp slik.

Tror på næringsråd

Fylket jobber nå med å finne fram til den nye strukturen som skal håndtere og drifte næringsutviklingen.Tanken er at de viktigste aktørene skal samles i det såkalte Næringsrådet, som ifølge Tvedt kan bli direkte underlagt fylkesordføreren. - Her vil de viktigste aktørene sitte. NHO, LO, kommunene, næringsforeningene og andre organisasjoner som for eksempel Bondelaget. Det viktige er at vi får en representasjon gjennom demokratiske beslutninger. I dette rådet sitter det masse kompetanse som disponerer store og relevante ressurser. Her må fylkets strategiske næringsplan meisles ut, og når det er gjort setter vi inn virkemiddeleapparatet. Vi rår over betydelige ressurser. - Hvordan vil en kommune som i dag er innlemmet i Stavanger-regionen Næringsutvikling eller Haugaland Vekst forholde seg til fylkeskommunen i en slik organisering? Som enkeltaktør, eller medlem av et kommunefelleskap?

- Begge deler går an, men vi må diskutere hva som er formålstjenlig! Ikke alle kommunene er med i noe fellesskap. Hå vil ut av SRN, samtidig som Karmøy er utenfor Haugaland Vekst. Du kan godt si at konserntankegangen kan brukes som et godt bilde. Fylkeskommunen utarbeider en felles strategisk næringsplan for hele fylket, samtidig som kommunene og eventuelle kommunale næringssamarbeid utarbeider egne handlingsplaner basert på masterplanen. Vi går inn i en ny tid, og da er det viktig at rolleforståelsen er på plass og at målet er tydelig for alle. Nå skal vi skaffe de beste nasjonale og internasjonale hodene og hente hjem de beste nasjonale prosjektene, sier Tvedt. Grenseløst samarbeid

Fylkesordførerens visjon er å skape et grenseløst samarbeid, ikke bare i fylket, men mellom vestlandsfylkene. - Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ville ha en vestlandsregion, men slik ble det ikke. Derfor må vi åpne opp, samarbeide, ellers taper vi. Mange av bedriftene har ikke bare aktivitet i Stavanger-regionen, men i hele fylket, og kanskje langs hele kysten. Det er perspektivet, sier han. Han ser liten grunn til noen omkamp om regionspørsmålet nå. - Jeg merker meg at noen ønsker å motarbeide og undergrave forvaltningsreformen, men det hjelper jo ingenting. Regjeringen har landet på en løsning, så er det opp til oss å gjøre det best mulig. De som griper den nye muligheten overlever. Det mest krevende blir å samle oss om en felles oppgave, men jeg tror vi får det til, avslutter Tvedt.

- Tom Tvedt tar feil - Jeg deler ikke Tom Tvedts vurderinger. De er rett og slett helt feil, sier Haugesund-ordfører Petter Steen. Steen understreker at Tvedt er i sin fulle rett til å mene noe om hvordan næringsutviklingen i fylket skal organiseres, men tror ikke at en topptung fylkeskommune skal gjøre jobben. - I Stavanger har Stavanger-regionen Næringsutvikling gjort dette med stor suksess. Her

på Haugalandet er vi nå i ferd med å få til noe lignende gjennom Haugaland Vekst. Denne type prosjekter må selvsagt forankres lokalt, så får heller fylkeskommunen bidra til å styrke nettverkene mellom regionene Haugesund, Stavanger og Dalane. På dette området kan fylket være en viktig støttespiller, sier Steen, som understreker at fokuset må ligger på å styrke det som allerede fungerer. - Min innstilling er jo at det eneste fornuftige er å legge ned fylkeskommunen, og ikke bygge den opp. Det som er viktig når det gjelder næringsutvikling er nærhet, operativ-

Petter Steen: -Vi må styrke det som allerede fungerer.

itet og lokal forankring, sier Steen, som ikke tror at Tvedt vinner fram med sitt syn. - For det første tolker jeg ikke mandatet fra regjeringen slik som Tom Tvedt, og dessuten er det umulig å gjøre dette dersom ikke kommunene og næringslivet vil, avslutter han.

JOBB & NÆRING

Lederne i de tre næringsforeningene i Rogaland er klare til å sitte rundt fylkesordfører Tom Tvedts bord. Fra venstre: Lasse Damgård, Dalane, Egil Severeide, Haugesund og Jostein Soland, Stavangerregionens Næringsforening.

-Naturlig at vi blir med Næringsforeningene i Haugesund, Eigersund og Stavanger er klare for å sitte rundt Tom Tvedts bord dersom fylkesordføreren får det som han vil og overtar styringen av den regionale næringsutviklingen i fylket. Næringsforeningene representerer næringslivet i fylkets tre største regioner. Nå varsler de tre interesseorganisasjonene at de opptrer kollektivt og med slagkraft for å representere medlemmene i det som kan bli en helt ny struktur for næringsutviklingsarbeidet i Rogaland. - Det er vi som har tettest kontakt med de miljøene hvor verdiskapningen skjer. Derfor er det naturlig at Tvedt vil ha oss med, sier Jostein Soland, Næringsforeningen i

JOBB & NÆRING

Stavanger-regionen. Sammen med Egil Severeide fra Haugesundregionen Næringsforening og Lasse Damgård, Dalane Næringsforening, vil han være en aktiv medspiller for fylkeskommunen. - Vi har en ny situasjon som kan bidra til at næringslivet får en helt annen representasjon enn tidligere når framtiden formes og viktige beslutninger fattes. Vi føler at vi har mye kompetanse å bidra med, og vi kan definitivt være næringslivets kanal inn mot virkemiddelapparatet, sier han. Egil Severeide er enig: - Nå får næringslivet etter alt å dømme en representasjon som gir reell innflytelse når fylkeskommunens økte ressurser skal fordeles. Fra vår side ser vi på et næringsråd som det mest hensiktsmessige virkemiddelet, sier han. De tre framholder betydningen av at de hver

for seg representerer den helt nødvendige lokale forankringen - spesialister som de er på sine egne regioner - men at de er i stand til å tale med en stemme når fylket skal samles. - Vi kan opptre samlet, og med en autoritet som vil bli lagt merke til. Vi i Dalane er små i forhold til våre kolleger, og har nok i perioder følt oss litt utenfor i diskusjoner rundt fylkesbasert næringsutvikling. Dette er en viktig region, og det må for framtiden bli synliggjort. Lokomotivet går nå, og vognen fra Eigersund skal definitivt kobles på, sier Lasse Damgård fra Dalane Næringsforening. Spesielt i et perspektiv hvor fylket bindes sammen gjennom et felles arbeids- og boligmarked, og gjennom infrastrukturprosjekter som Rogfast og Ryfast, er det behov for en overordnet næringsutvikling, ifølge de tre.

Elin Schanche, adm. dir SrN:

- Fortsatt regionalt lederskap - Regionalt lederskap for næringsutviklingen er avgjørende, sier Elin Schanche, adm. direktør i Stavanger-regionen Næringsutvikling (SrN). Schanche ønsker seg et enda bedre og tettere samarbeid med fylkeskommunen, men advarer mot en felles fylkesdrevet næringsstrategi. - Spørsmålet er hvordan næringsutviklingen skjer i praksis. Husk at verdiskapningen skjer i kommunene, og en strategisk næringsplan må forankres der verdiskapningen skjer. I dette fylket

har vi tre hovedregioner som er svært ulike. Da kreves også ulike virkemidler, og vi kan ikke sause dette sammen ved å bruke det skisserte Næringsrådet som skal se hele fylket under ett, sier hun. Schanche ser fortsatt for seg Haugaland Vekst, Dalanerådet og Stavanger-regionen Næringsutvikling som sentrale. - Dette er vellykkede eksempler på at regionalt lederskap fungerer. Derfor bør vi være i førersetet også framover. Samordning mellom kommunene gjør oss langt mer effektive.

K. Tormod Karlsen, adm. dir, Haugaland Vekst:

- Strategiene må skapes i regionene K.Tormod Karlsen, adm. dir. i Haugaland Vekst, tror dagens modell for næringsutvikling bærer seg, men kan bli enda - Jeg tror suksessfaktoren på dette området er at fylkeskommunen bidrar ytterligere til å samordne de regionale strategiene, gjerne i form av en mer kompakt strategisk fylkesplan samt ressurstilførsel til hovedsatsingsområdene. Det er i regionene basis-strategiene må skapes, men dette kan gjerne samordnes bedre på et overordnet nivå. Regionene er dessuten ganske ulike, enten det gjelder næringsliv, politikk

- Det Tom Tvedt nå lanserer er avgjørende for å få til aksen Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen. Det er etter mitt syn et grep for å danne et bedre samarbeid på Vestlandet, og dermed etablere den helt nødvendige motvekten til en stadig sterkere Oslo-region, framholder Severeide. De tre er inneforstått med at det trengs en grundig diskusjon omkring strukturen i Tom Tvedts nye modell. Ingen ønsker at fylkeskommunen skal bygge opp et gigantisk byråkrati i et forsøk på å overflødiggjøre organisasjonene til regionale aktører som Stavanger-regionen Næringsutvikling eller Haugaland Vekst. - Egil Severeide er enig, men tror det blir viktig å beholde en del av den strukturen vi har i dag. Mye av strategiarbeidet må nødvendigvis skje i regionene, mener han.

eller befolkning. Derfor trengs lokale veikart, så får det heller bli fylkeskommunens oppgave å løfte de lokale initiativ og behov fram nasjonalt, som for eksempel NCE- og ARENA-satsingene samt viktige infrastrukturprosesser som gjør fylket vårt robust, attraktivt og framtidsrettet. Mye har vi dessuten felles i fylket, som for eksempel satsingen på fornybar energi, mat og det maritime, sier Karlsen. Han tror det nå blir viktig med en meget tydelig rollefordeling, slik at ressursene blir optimalt utnyttet til alles beste.

Odd Harald Olsen, Ryfylke IKS:

- Partnerskap mellom alle aktørene - Mitt første inntrykk er at vi står foran et betydelig avklaringsbehov når det gjelder fylkets ambisjoner, mener Odd Harald Olsen i Ryfylke IKS. Olsen føler ikke han foreløpig har nok detaljkunnskap til å gi en kvalifisert vurdering av konsekvensene av fylkets nye rolle. Kommunene han representerer befinner seg i dag i SRN-systemet, og det regner han med vil fortsette. - Jeg kan vanskelig se at enkeltkommunene vil foretrekke å forholde seg

direkte til fylkeskommunen. Det er Stavanger-regionen Næringsutvikling som er motoren i vår region, og da er det også maktpåliggende at strategien utformes her. At regionen skal måtte innrette seg etter en strategi som lages på fylkesnivå er ikke bra. Det vi må få til i denne regionen er et partnerskap mellom alle aktørene, et samspill som fylket må sy sammen. Nå må vi i dialog, og det gjelder å forebygge komplikasjoner og motsetninger, sier Olsen.

JOBB & NÆRING

FAVORITTEN ET D R E S IS S T A O R S HO LTID G FOR AL GANG I N N E S T E E! B R @H:C D :C KD L 9 : <: B Ru KE > ;£A ¢G: O F B 6GC AA: 7 6

CN=:I C `Vc Yj d\h `_³eZ `a^eeZ`dgi ]dh dhh

Frank Vikingstad, 38, Adm. dir Sysco AS. Gift med Ingunn, pappa til Birgitte og Vibeke. Favorittegenskaper: Kunnskap og energi, det gir “Gode historier”

Favorittleder: Kona mi som er “daglig leder” hjemme og i tillegg arbeidsleder på Uni-K

Favorittpolitiker: Petter Steen, han gjør en fantastisk jobb for Haugesund

Favoritthobby: Synger i byens beste kor: Handelsstandens Sangforening

Land: USA

Skuespiller: uec^c\hi^YZg BVcYV\ " [gZYV\/ &'"'% A³gYV\ " h³cYV\/ &&"&. H`daZ[Zg^Zg d\ ]Zaa^\YV\Zg/ &&"&. BZigd AZ`ZaVcY =Vj\ZhjcY 6H Adc\]VbbVgkZ^Zc (+! **(+ ]Vj\ZhjcY! ]Vj\ZhjcY5bZigdaZ`ZaVcY#cd

Matt Damon

Bok: Berlinerpoplene, Anne B. Ragde

Favorittsanger: Sivert Høyem, Madrugada

Favorittmat: Sterkt krydret (gjerne Indisk)

lll#bZigdaZ`ZaVcY#cd

BZigd AZ`ZaVcY Ò ccZg Yj ^ HiVkVc\Zg! HVcYZ[_dgY! Igdbh³ d\ c d\h ^ =Vj\ZhjcY

Favorittbil: Samme det så lenge den kommer fra Bauge Auto (...for dei kan du stola på, og servicen e heilt rå!) JOBB & NÆRING

Oransje skip blir GRØNNERE Solstads Offshore satser tungt på å bli et miljøvennlig rederi. Derfor har rederiet lansert sin grønne linje, og mannen som skal lede arbeidet med å gjøre de oransje Solstad-skipene grønnere er Tor Inge Dale, en 40 år gammel sivilingeniør fra Skudeneshavn. - Solstad har allerede i dag en grønn profil som tåler sammenligning med andre rederier. Men vi ønsker å ligge i toppskiktet når det gjelder miljøvennlig drift av skipene våre, fordi vi tror framtiden tilhører rederier som tar miljøutfordringene på alvor, sier Dale. Dale ble hentet til rederikontoret i Skudeneshavn fra Petrotech i Haugesund. Her arbeidet han med forsknings- og utviklingsprosjekter i 12 år. - Det var spennende prosjekter, og vi utviklet teknologi og unike produkter som gjorde oss verdensledende innen vårt felt, sier Dale, som de siste årene var leder for F&U-avdelingen. Tor Inge Dale leder arbeidet med å gjøre Solstads oransje flåte grønnere.

Rederiet er sertifisert etter ISO 14001. Denne standarden betyr at de vi setter krav til seg selv om at operasjonene skal belaste miljøet i minst mulig grad. Kildesortering av avfall - Vi har for lengst innført kildesortering av alt avfall om bord på alle våre skip. Alt som kommer om bord blir veid, og etter bruk blir avfallet kildesortert og veid, før det leveres til mottak på land. Vi kan til en hver tid redegjøre for avfallet på hvert fartøy. Selvfølgelig blir også alt avfall her på kontoret kildesortert, sier Dale. Det viktigste bidraget til miljøvennlig drift ligger i å bruke miljøvennlig drivstoff, og ikke minst redusere forbruket av bunkers mest mulig. - Vi har i dag 26 skip pluss 6 under bygging. I tillegg har selskapet vårt i Singapore 9 skip pluss 2 nybygg. Alle skip vi bygger i dag utstyres med katalysatorer som skal få ned NOx-utslippet. I Norge har vi innført en spesiell avgift

JOBB & NÆRING

på NOx-utslipp. Det spesielle med denne avgiften er at pengene ikke går rett i statskassen og forsvinner i det store sluket. De settes i et fond som bestyres av NHO. De skipene vi har i drift i norske farvann er innmeldt i dette fondet, og en rekke av tiltakene vi setter i verk er gjort med tilskudd fra fondet, forteller Dale. Grønn operasjon Et viktigste bidraget til å redusere utslippene fra flåten er imidlertid å bruke så lite drivstoff som mulig. Her kan alle bli bedre. Kundene våre kan bidra ved at de planlegger driften slik at vi får fylt opp forsyningsskipene. Om det planlegges godt kan man redusere antallet turer mellom forsyningsbasene og installasjonene reduseres, sier Dale, som forteller at reduksjon av drivstoff har høyeste prioritet i rederiet. - Effekten er dobbel, i tillegg til å redusere utslipp sparer vi penger. Det dreier seg ikke bare om å sette ned farten, og bruke litt lenger tid fram til feltet. Mange av våre skip ligger på

feltet med motorene i gang, og bruker motorkraft for å holde seg i ro på samme sted. I mange tilfeller kan man slå av eksempelvis to av fire motorer.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Det kan for eksempel bety at en ikke ligger plassert ”på meteren” når dette ikke er nødvendig, men tillater skipet å drive innenfor en vis avstand. Det sparer mye drivstoff. Men det er kapteinen om bord som til en hver tid må vurdere i hvilke tilfeller man kan gå over til ”grønn operasjon”, og i hvilke situasjoner man ikke skal gjøre det. Ved å gjøre våre operasjoner så grønne som mulig, og ved å dokumentere dette, skal vi gjøre Solstad til en foretrukket samarbeidspartner for våre kunder også i framtiden, sier, sier Dale til Jobb & Næring.

JOBB & NÆRING

DHR Reklamebyrå AS. Postboks 1915 - 5508 Karmsund. Innen mandag 16. mars

Næringslivet på

Kryss & Tvers

RUTH LARSEN

Jobb & nærings eget kryssord har utgangspunkt i lokale forhold.

Mynt

Gjør Fyr

Nedbør

Undervisningssted

Reden

Fuglen

Premieringen

Naboer

Øy

Klarhet

Rett Sanseorgan

Vade

Alder

Kvalme

Dren

Pron.

Reiser ikke Tjenlig

Dyr (omv)

Bokstav Filosofer

Fase N

e v n e Artes Rengjøring

Idol Beholder

Voks

Overens

Anonym

Vinn 10om Triologien flakslodd og Sjétongane av et håndkle Geir Kvam.

Reker

Parti Ullen

ånedens p m e r

e mi

Biografi

Barna

Klubb-tilholdssted Ferdselsåre

Kryssord

Ødeleggelsene Søk Sykdom Drikk

Tøys

Visne

Ende

Undersøk Organisasjon

Hekksaksen

Bel

Skli

Kunst (lat.)

Vinner av forrige ukes premie: Kjellaug Glette, Kornellveien 19, 5535 Haugesund.

Feberfylt Kan

Tiltrekningskraft

Retten Trangboddhet

Forsamlingslokale

Uthus Smøre Ansiktspynten

Stedsadv. Krav

37 grader Celsius

Ytte

Ordre

Like Fargerik

Korn

Selskap Spesielt

Svelges

Kirkedel Særinger

Uklar Dyr (omv)

Urbanist

Oppdag

Skrøne

Fartøy

Avtar

Mark Undre

Svar

Søtstoff Pron. (eng)

Tøys

Heder

Arte

Fugl

Art.

Stropp

Byge

K O

M. s k a p

Komm.

Rundkjøring

Avgift

Fille

Drivstoff

Maktposisjon

I Stemme Disippel

Drikk Sprek Heder

Tilstrekkelig Pron.

Omdømmekrise

Kvinne Slektning -en

Skuespill

Konj.

Observerer

Idol

Hvitevare

Embetsmann

Vennlige Gud

Kalkylen

Dyr

Rett

Fase

Streve Fugl

Lever Opphøye

Interj.

A I

Nedbør

Fine

Kafè

Tepper

Røysa

Julegodteri

Over (omv)

Fikk

K Voks

Voks Ble publisert

Over- BygningsForsinket klassen del

Navn

Belegg Dyr

Elsker

Navn

Greie

Ser

Skive

Småretter Tre

Seraf

Bannord

Formere

Ener

Avtrede Grønnsak

Tiltrekkende

Kjedelig

Husk!

JOBB & NÆRING

Moderne

Tall

Dyrelyd E m n e

Drenene

S m

i l

Greit

Karakter (omv) Navn

Havneområde

Levèr

Salgskontor

Grønnsakene

Fyr

Fugl

Ledelse

Spesiell

Ariene

Tenn

Svulmer

S R

Plagg

Navn

Steinsette

Nedbør Redningsmann

Hilsen

Afrikaner

Turene

Stat Sjanse

Substans

Elv

Drikk

Toneart

Hulmål

e g e l

L A

Kryssordverkstedet A4 nr 28

Lakke

Elv

Mål

L e i e r

Derfor

Løfte

Bib.navn

Småpike

Drar

Tone

Kryssordverkstedet A4 nr 24

Baderomsutstyr

Brenner

F o r m e T y s k e r

Tall

Navn

Skøy

Tilberedt

Øy

Nasjon Ordner Haug

T U

Råd Typen

Familieøvelse

Enere

Forhandle

Komm.

Øm

Tvil Trau

V E

Deretter

Byrd

Belegg

E I R

OKTAN Alfa

SKL - Ein utfordrande og trygg arbeidsplass I SKL har me som visjon å vera eit kraftsenter for framtidsretta energiforsyning. For å greia det, er me avhengige av dyktige medarbeidarar. SKL kan tilby utfordrande og trygge arbeids-plassar. Som tilsett hos oss vil du jobba i eit konsern som er ny-skapande, samfunnsbevisst, kompetent og kundeorientert. SKL driv i hovudsak med produksjon, overføring og engros-omsetning av elektrisk kraft. Med grunnlag i primæraktivitetane er det og utvikla nye forretningsområde, mellom anna IKT-leveransar til kraftbransjen, alarmtenester og ﬁberbasert breiband. SKL satsar på småkraft, distribusjon og sal av naturgass. I tillegg arbeidar me med vindkraft gjennom Vestavind Kraft AS.

Vasskraft Ein moderne kraftstasjon tek vare på heile 85 % av energien i regnvatnet. Til samanlikning nyttar dagens bilar berre om lag 25 % av energien i bensinen. Framtidsretta energiforsyning tyder å ta i bruk den beste teknologien. SKL har sidan 1946 skaffa energi til regionen si utvikling. Dette vil me halda fram med også i framtida.

Småkraft Samfunnet spør i aukande grad etter rein energi. SKL har gjennom mange år bygd ut vasskraft - no er me også tungt inne i småkraftprosjekt.

Naturgass Når naturgass erstattar olje og diesel, er det både økonomisk – og ikkje minst miljømessig – fornuftig.

Breiband SKL byggjer fiber til private husstandar i Stord kommune. No vil me også tilby denne tenesta til næringslivet. Ein fiberkabel kan samanliknast med ein 8-felts motorveg med fri fartsgrense.

www.skl.as

JOBB & NÆRING

FRA LĂ&#x2DC;VEBAKKEN

Attitude is everything since 1841

Finn Martin Vallersnesâ&#x20AC;&#x201C; Stortingsrepresentant (H)

Fisken vet ikke at det er finanskrise Den norske sjĂ¸matnĂŚringen representerer mye av det beste ved norsk nĂŚringsliv. Det er en nĂŚring med stolte tradisjoner, ikke minst i vĂĽrt distrikt.Til tross for dette overhĂ¸rte regjeringen nĂŚringens rop om varsko.Tungt eksponert mot eksportmarkedene merket nĂŚringen tidlig finanskrisen, og selv med Lofotsesongen i gang lot tilstrekkelige tiltak vente pĂĽ seg. En av finanskrisens virkninger er at det er blitt svĂŚrt vanskelig ĂĽ sikre eksportfinansiering og garantier. Det har rammet fiskeriene hardt, og kommer pĂĽ toppen av etterspĂ¸rselssvikt pĂĽ det globale markedet. Finanspakken regjeringen fremla i november i fjor, hjalp ikke fiskeriene. Det gjorde heller ikke krisepakken regjeringen fremla i januar, som ikke var godt innrettet mot eksportbedriftene. HĂ¸yre mener tiltakene i krisepakken ovenfor bygg- og anleggssektoren er bra, men vi er ikke alle snekkere. Vi mener derfor at regjeringen har sviktet store deler av norsk nĂŚringsliv, og det forverrer bildet at disse unnlatelsene kommer pĂĽ toppen av at regjeringen i statsbudsjettet valgte ĂĽ skjerpe formuesskatten og arveavgiften. Dette rammer familieeide bedrifter, og dem er det mange av i norsk fiskeri- og oppdrettsnĂŚring. HĂ¸yre prioriterer fiskerinĂŚringen i vĂĽr alternative krisepakke og vi har blant annet foreslĂĽtt at Innovasjon Norges fullmakt til ĂĽ gi garantier for lĂĽn til realinvesteringer og driftskapital mĂĽtte Ă¸kes, at det mĂĽ bevilges midler til fĂ¸ringstilskudd og mer til markedsfĂ¸ringstiltak. Etter sterkt press ble det klart at regjeringen vil imĂ¸tekomme nĂŚringen, men igjen ser vi tydelig det som har blitt regjeringens gjennomgĂĽende problem i hĂĽndteringen av finanskrisen: det reageres for sent og det kommer for lite. Vi mener regjeringens krisehĂĽndtering vitner om manglende forstĂĽelse, sĂŚrlig nĂĽr det gjelder utfordringene for jobber og verdier i den private delen av norsk nĂŚringsliv. Styringsevnen kan vel heller ikke kalles god nĂĽr vi igjen og igjen ser tiltak komme pĂĽ plass fĂ¸rst etter stort press fra nĂŚringen og opposisjonen. At det var behov for en bankpakke II tok vi opp med Jens Stoltenberg alt 9. desember, at avskrivingsreglene mĂĽ forbedres har vi sagt siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor hĂ¸st. At permitteringsreglene mĂĽ forbedres har vi uttalt siden fĂ¸r krisepakken ble offentliggjort. Norske fiskere, og andre som frykter for jobbene sine, bĂ¸r spĂ¸rre seg pĂĽ valgdagen er om de virkelig er tjent med en regjering som, trolig pĂĽ grunn av ideologiske motforestillinger, sleper bena etter seg i en krisesituasjon.

JOBB & NĂ&#x2020;RING

Innovative and dedicated people who believe that nothing is impossible have solved tomorrowâ&#x20AC;&#x2122;s challenges for over 150 years. Are you ready to roll up your sleeves?

Velkommen som lĂŚrling i Aker Solutions Aker Solutions er en av landets stĂ¸rste lĂŚrebedrifter, og sĂ¸ker nĂĽ etter lĂŚrlinger innen ďŹ&#x201A;ere fagfelt pĂĽ vĂĽre lokasjoner i Verdal, Kristiansund, Aukra, Ă&#x2026;gotnes, Mongstad, Stord, Stavanger og Egersund. Vi er en bedrift i kontinuerlig utvikling og har derfor et stadig behov for engasjerte og dyktige medarbeidere. Vi sĂ¸ker nĂĽ lĂŚrlinger innen fagene:

%LEKTRO s !UTOMASJON s 2Â&#x2019;R INDUSTRI s 0LATE 3VEIS s ,OGISTIKK s 3TILLAS s )NDUSTRIMEKANIKER /VERm ATEBEHANDLING s 4!& Som lĂŚrling i Aker Solutions fĂĽr du en unik mulighet til ĂĽ utvikle dine faglige evner i et variert og spennende arbeidsmiljĂ¸. &OR YTTERLIGERE INFORMASJON SAMT FOR Ă? SÂ&#x2019;KE GĂ? INN PĂ? VĂ?RE nettsider www.akersolutions.com/careers eller www.notteknekker.no.

Aker Solutions ASA, er gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper (ÂŤAker SolutionsÂť), en ledende global leverandĂ¸r av ingeniĂ¸rtjenester og fabrikasjon, teknologiprodukter og totallĂ¸sninger. Virksomheten i Aker Solutions omfatter en rekke bransjer, inkludert olje- og gassproduksjon, rafďŹ nering, kjemiindustri, gruveindustri, metallforedling og kraft. Virksomhetene i konsernet benytter Aker Solutions som et felles varemerke. Aker Solutions har en samlet ĂĽrsomsetning pĂĽ omlag 58 milliarder norske kroner og sysselsetter cirka 26 000 ansatte i rundt 30 land.

www.akersolutions.com

BEDRIFTSPROFILEN

”Haugaland Kraft i hondre” Den 8. desember 1908 ble for første gang den elektriske gatebelysningen tent i Haugesund. Samme år, den 22. desember, gikk den første kraftstasjonen over i regulær drift, og ved nyttårsskiftet ble anlegget overtatt av elektrisitetsverket. 1. januar 1909 regnes derfor som Haugesunds Elektricitetsverks, i dag Haugaland Krafts, fødselsdag!

Haugaland Næringspark ved Gismarvik i Tysvær er et av de største prosjektene Haugaland Kraft er involvert i. Den 5000 mål store tomten blir en av Norges aller største næringsparker, og de neste to årene skal selskapet investere 126 millioner kroner i nødvendig infrastruktur. Haugaland Næringspark får blant annet egen havn. Om kullkraftverket som er planlagt i næringsparken skal bygges, er havn for å få inn forsyninger med kull en forutsetning.

Omfattende distribusjonsnett

Mens kundene i et område står fritt til å velge hvilken strømleverandør de ønsker å kjøpe strømmen fra, er de avhengig av å bruke det eksisterende distribusjonsnettet. Derfor betaler de også nettleie til det lokale nettselskapet, mens de betaler for selve energien til de som leverer kraften. Siden mer enn 9 at 10 strømabonnenter på Haugalandet velger å kjøpe kraften lokalt, blir Haugaland Kraft totalleverandøren.

Lojale kunder

”Vi gir kraft til en sterk og attraktiv region”, heter det i slagordet selskapet benytter. For å leve opp til dette har hundreåringen stor aktivitet, og har et større investeringsprogram enn noen sinne. Totalt er det satt av 314 millioner kroner til investeringer bare i år. Av dette er 173 millioner kroner såkalte driftsmessige investeringer, i hovedsak til utbygging av strømnett og bredbåndsutbygging til befolkningen i regionen. Mer kraft

Haugaland Kraft har de siste årene gått inn på en rekke nye satsingsområder. De første hundre årene dreier seg om å levere energi i form av vannkraft. Nå ønsker de å satse på naturgass, vindkraft, kullkraft og småkraft. Dette er utbygging av mindre vannkraftanlegg, og her samarbeider de tett med Sunnhordland Kraftlag.

Haugaland Kraft kan også glede seg over lojale kunder. Så mye som 91,69 prosent av alle husholdningene i energiselskapets nedslagsområde kjøper sin strøm fra Haugaland Kraft.

Totalt har Haugaland Kraft et overføringsnett på 6.355 km. Det betyr at det ville kunne rekke fra Haugesund til India. Nettet bygges stadig ut, slik det går fram av budsjettene til Haugaland Kraft.

Rundt 55.000 husstander er tilkoblet Haugaland Kraft, og de fleste av disse har gjennom året hatt en kilowattimepris som har ligget 5,05 øre lavere en forbruksvektet pris pr kWh enn landsgjennomsnittet av de landsdekkende, større kraftleverandørene i følge konkurransetilsynet. Overføringsnettet til Haugaland Kraft er nærmere 6355 kilometer. Det tilsvarer en strekning fra Haugesund til India. Haugaland Kraft skaffer elektrisk kraft gjennom å være involvert i en rekke andre selskaper. Det gjelder blant annet Sunnhordland Kraftlag hvor Haugaland Kraft eier 40,5 %, og Ulla Førre AS hvor man er inne med en eierandel på 2,5 %.

Det at kraftselskapet har rundet 100 år vil bli feiret gjennom hele 2009. Både kunder, ansatte og eiere vil bli invitert til å være med på feiringen.

Haugaland Kraft AS Haukelivegen 25, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 70 00 www.haugaland-kraft.no

JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Marius Alsaker, Tom Erik Bringedal og Rune Sydnes vil sammen med kollegaer Jan Andersen og Adrian Thomson som ikke var tilstedet da bildet ble tatt, gjerne bidra til at flere bedrifter på Haugalandet får en enklere hverdag med å bruke trådløs bedrift.

Framtiden er trådløs Klart Svar er en landsdekkende kjede av femti forhandlere, og er NetComs distribusjonskanal til bedriftsmarkedet. Kjeden er eid av Telia Sonera som også eier NetCom. - Vi forhandler NetComs løsninger og tjenester i tillegg til telefon- og datautstyr med tilbehør, bankterminaler og kundeoppfølgingssystemer, sier daglig leder Rune Sydnes. – Alt er mer eller mindre basert på trådløst.

av våre kunder velger trådløst, leverer vi også løsninger med fasttelefon til dem som fortsatt ønsker det.

- Når bedriften skifter fra fasttelefon til trådløst sitter hver ansatt igjen med kun en telefon å holde styr på. Det gamle sentralbordnummeret beholder du selvsagt, sier Sydnes. – Alle mulighetene som du før hadde i hussentralen har du nå i mobiltelefonen. Noen velger fortsatt å ha sentralbord, andre velger løsninger der innkommende samtaler går til utvalgte mobiler i en bestemt rekkefølge. Hovedpoenget er at kunden får tak i deg uansett hvor du er.

- Trådløs Bedrift passer til alle bransjer, hevder Rune Sydnes. – Fra barnehager til entreprenører. Fra firmaer med tre ansatte til flere tusen. Trådløs Bedrift gir fleksible løsninger både for ansatte og kunder, vi kan skreddersy løsninger for hver enkelt kundes behov. Mobilnettet er minst like driftssikkert som fastnettet. Mobilt bredbånd får også stadig bedre priser, noe som er med på å gjøre hverdagen enklere for mange bedrifter. Det blir lettere å utnytte tiden bedre og jobbe der en befinner seg til enhver tid.

Over hele Haugalandet

Spar 25% på telefonbudsjettet

Blant Norges topp 3 NetCom forhandlere

Klart Svar teller fem ansatte som mer eller mindre har holdt sammen siden 2002, de siste to årene i YIT bygget ved Spannaveien i Haugesund.

- I tillegg kan det være en stor fordel at bedriftens ansatte kan ringe gratis til hverandre uansett hvor de er, mener kunderådgiver Tom Erik Bringedal. – Besparelsene totalt sett kan bli store, noe som er viktig for mange bedrifter, finanskrise eller ikke. Du kan regne med at det vil være rundt 25% å spare ved å gå over til å bli en Trådløs Bed-

Klart Svar i Haugesund har i tre år på rad ligget på topp 3 i NetCom systemet når det gjelder kvalitet, service og oppfølging.

– Vi leverer løsninger over hele Haugalandet, forteller Sydnes. – Så langt har vi 4.500 abonnementer som vi betjener. Og selv om 90%

JOBB & NÆRING

rift.Vi lager gjerne kostnadsanalyser for bedrifter som vurderer å skifte ut fasttelefonen. Skreddersydde løsninger

En telefon – ett telefonnummer

– Vi vet at service og oppfølging er viktig for kundene våre, sier Bringedal. – Derfor bruker vi mye tid på kundeoppfølging. Fornøyde kunder er det viktigste vi har.

Når Klart Svar inviterer til å si noen ord om trådløs bedrift kommer kundene. (f.v.) Marius Alsaker, Tom Erik Bringedal og Rune Sydnes i Klart Svar, Eirik Opedal, FKH, Kjell A. Wilhelmsen, Uni-K, Jaakko Isotalo, Genfer Lloyd, Torleiv Halleland i T. Halleland AS, Leif Bjarne Ohm, TNR Spedisjon AS, Tønnes Tønnesen i Odd Hansen AS, Geir Ove Bakkevik i Tinn Sparebank og Georg Hillestad i Haugaland Taxi.

Her er hva noen av Klart Svars kunder sier om sin erfaring med trådløs bedrift. Eirik Opedal, FKH

- Vi hadde et stort forbruk av telefon, både mobil og fasttelefon. Oppdaget kjapt at vi slapp billigere unna etter at vi gikk for Klart Svars løsning med Trådløs Bedrift.Tror vi har redusert telefonutgiftene med 30%. Georg Hillestad, Haugaland Taxi

- Vi har ca 200 abonnementer fordelt på 70 biler, så Trådløs Bedrift er definitivt noe for oss. Vi er kjempefornøyd med Klart Svar. Torleiv Halleland, T. Halleland AS

- De har gode selgere i Klart Svar, og er dyktige på kundeoppfølgingen. Vi mente vi hadde en god løsning fra før av, men de klarte å overbevise oss om at vi burde skifte og det har vi aldri angret på. Det fungerer bra og vi sparer penger.

Geir Ove Bakkevik, Tinn Sparebank

Vi har hatt Trådløs Bedrift i et år nå. Vi har fått bedre kontroll over telefonen og roligere arbeidsforhold. Fint å kunne ringe gratis mellom ansatte. Praktisk ved telefonmøter.Trådløs Bedrift er mer kundevennlig samtidig som våre kostnader er ekstremt redusert. Jaakko Isotalo, Genfer Lloyd

LLOYD Vi har bare vært Trådløs Bedrift i tre uker, da gikk hundre av våre ansatte i Norge over til bare mobil. Vi fikk et tilbud vi ikke kunne si nei til og falt for fleksibiliteten i systemet. Tønnes Tønnesen, Odd Hansen AS

Kjell A. Wilhelmsen, Uni-K

Vi har vært Trådløs Bedrift i fire år. Alle i Uni-K er mobile, få sitter i ro. Fasttelefonen bandt folk for mye til kontorene. Dessuten er det enkelt å ringe til hverandre. Vi har laget et system ut av kortnumrene som gjør at de er enkle å huske. Er særdeles godt fornøyd. Leif Bjarne Ohm, TNR Spedisjon AS

Vi gikk over til å være Trådløs Bedrift sist oktober. Ble overbevist om at det var en god løsning som vi ville tjene penger på. Vi hadde litt oppstartproblemer, men i dag fungerer alt godt. I Klart Svar tar de kundene på alvor, og har både vilje og evne til å finne løsninger.

- hjem med særpreg

Vi var tidlig ute med å bli Trådløs Bedrift. Våre ansatte er mye på farten så det er praktisk. Vi blir mer tilgjengelige.Trådløst er en selvfølge for oss, det ville være fullstendig utenkelig å gå tilbake til sånn det var før. Vi er 100% fornøyd.

Klart Svar Haugesund Rennesøygt. 16, 5537 Haugesund Telefon 452 08 888 www.klartsvar-haugesund.no

JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Deltapumpen - trofast sliter med stort bruksområde - I snart 90 år har Deltapump produsert pumper. Da de første pumpene ble laget i 1920 var den lokale fiskeflåten den viktigste kundegruppen. Bakgrunnen var at myndighetene innførte krav om at fiskeflåten skulle ha motordrevne lensepumper. - Tannhjulspumpene bedriften utviklet har etter hvert fått svært mange bruksområder. Ett av disse var da landbruket gikk over til å legge gras i silo på 70-tallet, ble det krav om og behov for pumper til å pumpe silosaft. Dette førte til nok et kraftig oppsving for Delta Pumpefabrikk, forteller daglig leder Carl Johan Høie. De tre ansatte lager i dag et bredt spekter av pumper, og pumpene bedriften i dag leverer egner seg til det aller meste av det som kan pumpes, enten det er vann eller olje, honning eller fiskeavfall. Våre pumper takler det meste. Deltapumps tannhjulspumper er enkle, robuste og slitesterke. Det skaper fornøyde kunder som gjerne kommer tilbake år etter år. De fleste pumpene er konstruert av Arne Saltveit, som var driftsingeniør ved bedriften i over 50 år. I og med at pumpene fungerer som de skal har vi ikke hatt behov for å endre modellene. Når kunden da kommer og trenger deler skaffer vi det selv om pumpene gjerne er 30 eller 40 år gamle, sier Høie. Kundene til Deltapump finnes i hovedsak innen skipsindustri, offshorevirksomhet, fiskeri, rederier, oppdrett, industri, anleggsvirksomhet og innen landbruket. - Vi er en typisk underleverandør.

Skipsfart og fiskerier er viktige kundegrupper for Deltapump. Her er et utvalg av pumpene de produserer.

Våre pumper inngår gjerne som en del av andres produkter. Et eksempel på det er kompressorene til Sperre Industrier AS på Ellingsøy. For oss har det alltid vært viktig å kunne snu oss raskt, og ha kort leveringstid. Våre kunder spenner fra store internationale konserner til mellomstore og små bedrifter, og enkelte private.

JOBB & NÆRING

Deltapump har i dag 3 ansatte, og omsetter for ca 10 millioner kroner i året.

Bedriften har i alle år selv drevet maskinering av de ulike delene til våre pumper. Fra 70-tallet har maskineringsavdelingen levert en økende mengde maskinerte produkter til eksterne kunder. Dette er hovedårsaken til at vi i fjor fisjonerte firmaet slik at Delta-

Alle som har vokst opp i Haugesund vet hvor Delta Pumpefabrikk ligger. Den gule fabrikkbygningen ble oppført ”ute på landet” ved Karmsundsgaten i 1954. Firmaets røtter må man imidlertid til hjertet av det opprinnelige Haugesund for å finne. For det var i 1878 J.R.Høie Smie og Jernstøperi startet. Kundene fant bedriften ofte rett utenfor døra. Den lokale fiskeflåten som brukte Sildabyen som base for å kjøpe forsyninger og levere fangsten. Navnet ble i 1908 endret til Møllerveien Mekaniske Verksted, og i 1954 til Delta pumpefabrikk. Carl Johan Høie er fjerde generasjon og oldebarn til grunnleggeren, og driver firmaet i dag. Familiebedriften rundet 130 år i fjor, og er en av Haugesunds eldste industribedrifter. I 2008 ble firmaet delt i to selvstendige bedrifter Deltapump AS og Delta Maskinering AS.

pump og Delta Maskinering er to selvstendige bedrifter, sier Høie.

Deltapumpen, enkel og robust konstruksjon.

Deltapump AS Karmsundgaten 56, 5529 Haugesund Telefon 52 70 43 70 www.deltapump.no

BEDRIFTSPROFILEN

Operatør Jostein Tangjerd betjener en av de avanserte maskinene til Delta Maskinering.

Delta Maskinering på egne bein - De 17 ansatte i Delta Maskinering AS produserte over 53.000 deler i fjor. Til sammen omsatte vi for 23 millioner kroner. Det er mer enn en fordobling i løpet av de siste par årene. Daglig leder Arne Hustvedt er godt fornøyd med utviklingen, og ser positivt på fremtiden etter at maskineringsavdelingen i fjor ble skilt ut som eget selskap. De ansatte i Delta Maskinering er høyt spesialiserte operatører med lang erfaring som lager maskinerte kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. Vårt produktspekter er basert på kundens behov, og vi kan tilby både enkle og komplekse maskineringstjenester i de fleste materialtyper. I tillegg kan vi levere tannhjul, kjedehjul og splines. Storparten av produktene som fremstilles går til noen få nøkkelkunder. - Det er firmaer som Rolls-Royce Marine, Bauer-Nilsen, Wärtsilä, Karmøy Winch og Kystdesign. I tillegg er vår søsterbedrift Delta-

pump naturligvis en av de store kundene, sier Hustvedt. Mens fremstillingen av mekaniske deler tidligere medførte mange manuelle operasjoner, er Delta Maskinering i dag utstyrt med de mest moderne, datastyrte maskinene som er i markedet. Serier med like maskindeler til en kunde produseres dermed rasjonelt og kostnadseffektivt. - Å fremstille den første delen er ofte tidkrevende, og stiller store krav til faglig kompetanse og nøyaktighet. Men deretter kan maskinen fremstille nøyaktig like deler på løpende bånd. Kravene til nøyaktigheten regnes ofte i tusendeler av en millimeter, noe som stiller strenge krav til operatørene. Hver maskin kan ha en lang rekke spesialverktøy som den automatisk henter inn etter hvert som maskinen trenger dem. Dette skjer i et tempo som tidligere tiders maskinarbeidere ikke kunne greie, sier Hustvedt. I samarbeid med Opplæringskontoret for Teknologifag (OTF) tar bedriften flere ganger om året inn ungdommer på praksis som en del av utdanningen på VG skole innen teknologiske

fag. Noen av dem kommer også tilbake som lærlinger. En viktig faktor for suksessen i bedriften er at de ansatte trives på jobb. Det legges derfor stor vekt på det sosiale og arbeidsmiljøet i bedriften, og vi tilbyr blant annet trening i treningsstudier. Produksjonen i Delta Maskinering er miljøvennlig. Kjøleveske filtreres og resirkuleres, og stålog metallspon blir samlet opp og levert til gjenbruk. - Vi deltar også for tiden i et prosjekt gjennom iutvikling haugesundregionen sammen med andre produksjonsbedrifter, hvor målsettingen er å styrke vår konkurranseevne gjennom samarbeid. Så langt har dette ført til et spennende samarbeid med blant annet Steinsvik Production AS, både innen produksjon og utdanning. I prosjektet vil det etter hvert utvikles et nettbasert datasystem som skal synliggjøre og utnytte ledig produksjonskapasitet i regionen. På den måten vil vi kunne avlaste hverandre ved behov, og tilby et bredere produktspekter ettersom bedriftene har forskjellige typer utstyr.Vi blir et slags FINN.NO innen maskinering, sier Hustvedt.

Delta Maskinering AS Karmsundgaten 56, 5529 Haugesund Telefon 52 70 43 80 www.deltamaskinering.no

JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Seriøsitet, tilpasningsevne og handlekraft Seriøsitet, tilpasningsevne og handlekraft. Dette er kjernebegrepene som NST Gruppen baserer seg på i sitt arbeid. Det første selskapet i gruppen ble etablert i 1995. Det er administrerende direktør Jan Thorstensen som sier dette. Selv om NST Gruppen i dag har medarbeidere som jobber på et bredt spekter, begynte det hele med stillas, sandblåsing og maling. Denne virksomheten, som i dag er organisert i NST Contracting, utgjør rundt en tredjedel av gruppens omsetning. - Vi gjennomfører større prosjekter både i Norge og utlandet, og tilbyr også utleie av personell innen de fleste fagområder og bransjer, sier Thorstensen. Søsterselskapet NST Byggservice

NST Byggservice er et selskap i NST Gruppen med forretningsområder innen betongog fasaderehabilitering, samt gulv-, maler-, flis/mur- og parkettarbeid. - Selskapet eier relevant utstyr for gjennomføring av større prosjekter og opererer over hele landet. Vi har gjennomført store pro-sjekter som blant annet fasaderenovering på Universitetet i Stavanger, og vi har vert med på byggingen av Karmsund Videregående Skole, samt en rekke andre skoler og næringsbygg både her på Vestlandet og andre steder. For tiden har vi nok oppdrag, og har merket lite til problemene i bygge- og anleggsbransjen så langt. Vi ser imidlertid positivt på at myndighetene setter i verk tiltak for å holde sysselsettingen oppe. Men det tar tid fra man varsler tiltak, til de begynner å virke, sier Thorstensen. UAB NST Baltija

I2003 etablerte NST Gruppen sitt eget selskap i Vilnius i Litauen. NST Baltija skulle skaffe oss tilgang på dyktige fagfolk fra det tidligere Øst-Europa.

JOBB & NÆRING

Skipsvedlikehold har helt siden starten i 1995 vært en viktig del av NST Gruppens virksomhet.

- Da EU ble utvidet med 10 nye medlemsland i 2004, var vi allerede etablert. Medarbeiderne vi rekrutterer leies ut i hovedsak i Norge og Litauen, men firmaet i Litauen skaffer også personell i andre østeuropeiske land. NST Baltija kan tilby personell på et bredt felt som spenner fra kokker til renholdere, sjåfører, sveisere, industriplastarbeidere, overflatebehandlere, bygningsarbeidere og mange andre kategorier. Selv om vi startet opp i Litauen med den hensikt å skaffe personell til våre egne selskaper, har andelen av eksterne kunder økt. De ser at vi jobber på en ordentlig og seriøs måte i en “jungel” av useriøse aktører og diffust regelverk, sier Thorstensen.

Det settes derfor i gang en rekke opplæringstiltak. Bare i fjor deltok 25 medarbeidere på personløfterkurs (liftkurs), mens et 20-talls NST-ansatte deltok på stillaskurs for å tilfredsstille kravene i den norske arbeidsmiljølovens § 46. (tidligere § 13) Andre medarbeidere har vært på truckførerkurs. I samarbeid med ulike leverandører er det arrangert egne samlinger hvor de ansatte bygger opp sin kompetanse om materialer og utstyr de skal bruke i jobben. - Vi legger stor vekt på kvalitetssikring og HMS. Derfor har vi arrangert internkurs i rutiner, regelverk, arbeidsmetoder og HMS. I tillegg har hele ledelsen deltatt i eget HMSkurs for ledere, sier Thorstensen.

Opplæring og HMS

Selv om medarbeiderne har sine faglige kvalifikasjoner i orden, er NST Gruppen bevisst på at arbeid i et annet land stiller andre krav. Det betyr eksempelvis at man skal dokumentere kompetanse for å få norske sertifikater og godkjenninger.

NST Gruppen Årabrotsveien 21E, 5515 Haugesund Telefon 52 700 200 www.nstgruppen.no

BEDRIFTSPROFILEN

Mange ønsker hjelp i huset, og NST Renhold tilbyr renholdere til privatmarkedet. Her er to av renholderene, Rasa Kunigiskyte og Asta Reinking på vei til jobb hos en privat kunde.

Spennende satsing i renhold Siden starten midt på 90-tallet har NST Gruppen rettet virksomheten mot bedriftskunder og et profesjonelt marked. Målet har hele tiden vært å ha mange mellomstore og store kunder i stedet for et stort antall små. Men den siste knoppskytingen som kom til på høsten i fjor, bryter med denne linjen. Nå tilbys renhold eller annet husarbeid hjemme hos folk flest.

Til tross for at markedsføringen til nå i stor grad har vært overlatt til ”jungeltelegrafen”, strømmer privatkunder til for at NST Renhold skal ta husvasken hjemme. - Det begynte med at det var noen som kunne tenke seg å få hjelp hjemme til renhold. Det gikk ikke lang tid før andre, som hørte om dette, henvendte seg. Ganske fort ble det klart at dette var et spennende for-

retningsområde for oss, sier markeds- og personalsjef Irina Solheim. Nå er det en målsetning at NST Renhold skal bli en like stor aktivitet som de andre hovedaktivitetene i NST Gruppen. - Vi arbeider med renhold overfor profesjonelle aktører i forbindelse med leilighetsbygg, kontorer og annet. Som seriøst firma vil vi kun få den seriøse delen av de private kundene. Vi tilbyr vasking og andre hjemmetjenester til konkurransedyktige priser. De ansatte har ordnede lønns- og arbeidsvilkår og alle sosiale rettigheter de har krav på, sier Solheim. - De som eventuelt jobber svart dukker sikkert ikke opp i bil med firmalogo. For oss er dette viktig.Alle kan se at vi driver seriøst. Dessuten er det fin reklame for NST Gruppen når folk ser at våre renholdere kommer inn på boligfeltet tar renholdet hos naboen, sier Solheim, som peker på at folk har ulike behov.

- For noen er det snakk om å ta en større hovedrengjøring noen ganger i året, mens andre ønsker hjelp i huset til daglig renhold eller andre huslige oppgaver. Sammen med kunden legger vi opp rutiner og omfang av det som skal gjøres, og renholder/hushjelp leies da på timebasis. Ettersom våre hushjelper og renholdere er rekruttert fra utlandet, vil arbeidsspråket være engelsk. Men alle er kvalitetssikret gjennom oss og vårt selskap i Litauen, sier Solheim.

Ta kontakt med Irina Solheim på direkte 52 700 204, mobil 952 33 348 eller epost irina@nstgruppen.no

JOBB & NÆRING

Medarbeiderne i DHR Reklamebyrå på plass i de nye lokalene.

Flytting og fin utvikling for DHR DHR Reklamebyrå AS flyttet i begynnelsen av januar fra Kongsgården og over i nye lokaler i tredje etasje på Oasen Storsenter. De nye lokalene er på 600 kvadratmeter, og daglig leder Harald Rasmussen er strålende fornøyd. - Den kraftige veksten firmaet har hatt gjorde at vi for lengst hadde vokst ut av de gamle lokalene, og både våre 23 medarbeidere og kundene våre har grunn til å være fornøyd. I de nye lokalene har DHR et godt utgangspunkt til å befeste stillingen som regionens største reklamebyrå, sier Rasmussen. - Vi har hatt gleden av å seile i medvind i flere år. Når vi nå ser at den internasjonal

JOBB & NÆRING

krisen også rammer en betydelig del av norsk næringsliv, vil også vi kunne merke det. Men så langt har vi ikke merket så mye til det. Selv om regnskapene for siste år ikke er helt klare, kommer de til å vise at byrået i fjor greide å stabilisere inntektene på rundt 24 millioner kroner. Det er vi fornøyd med. - Selv om det er vanskeligere tider for noen bransjer og sektorer, ser vi at andre gjør det bra.Vi gleder oss over at en del av våre kunder gjør det svært bra, sier Rasmussen. Han peker blant annet på at tre av DHR´s største kunder er blant de fem som er nominert til prisen som årets bedrift på Haugalandet og i Sunnhordland. - Vi i DHR gratulerer Knutsen OAS Shipping

AS, Imenco AS og Westcon Løfteteknikk AS med å være blant de fem som er nominerte til prisen Årets bedrift, og er stolte av å være deres byrå, sier Rasmussen. Det er i år 10 år siden DHR Reklamebyrå AS ble grunnlagt. Siden starten har byrået vokst til at det i dag fremstår som et byrå som tilbyr redaksjonell og grafisk utforming av alle typer budskap uavhengig av om det er trykksaker, magasiner, elektronisk formidling via multimedia, eller annen kommunikasjonsrådgivning. I tillegg produserer vi en lang rekke magasiner på oppdrag fra kunder. DHR står også som utgiver av publikasjoner som vi utgir alene eller i samarbeid med andre, sier Rasmussen.

BEDRIFTSPROFILEN

En av Imenco sine ’Smart Solutions’ produkt. Hot Tap Tee Clamp, produsert for oppdragsgiver StatoilHydro. Designet brukes for ekstern installasjon på gassrør under vann uten behov for dykkere. Foran Odd Einar Lindøe, senior engineer og Arne Kinn, engineering manager i Imenco.

Imenco søker ingeniører Vestlandets mest spennende ingeniørarbeidsplass? I følge Engineering Manager Arne Kinn er dette utsagnet ikke overdrevet. Imenco har i 30 år vist hva god ingeniørkunst kan utrette. Oppdragene har vært mange og varierte og ordremengden er i dag vel så stor som i foregående år. Finanskrise til tross, ingeniørene hos Imenco har arbeid i mange år fremover. Det som gjør Imenco til en spesiell og interessant arbeidsplass er mangfoldet og utfordringene, legger Arne Kinn til. - En ingeniør hos Imenco får delta i svært varierte oppgaver, - en ingeniør eller sivilingeniør får være med helt fra konsept-utvikling til uttesting og installasjon hos kunde. Imenco har hele tiden krevende ingeniøroppgaver som gir god faglig utvikling for den enkelte. Mangfoldet er uttrykt i flere disipliner, mekanisk, elektro, elektronikk eller automasjon. Hovedfokus på maritim og offshore sektor.

Med utspring fra Knutsen OAS i 1979 er det naturlig at Imenco arbeider innen maritim og offshorerelatert bransje. At olje- og gassutvinning har gått fra ”surface to seabed” har også preget engineeringoppdragene. Kompetansen som Imenco har opparbeidet gjen-

nom 30 år har ført til mange oppdrag fra de store olje- og operatørselskapene. I dag opererer Imenco innenfor flere områder; løfting og håndtering, ”Subsea Tooling”, kamerasystemer over og under vann, ”Aviation Fuelling Systems”, mekanisk konstruksjon, elektro/ elektronikk og automasjon. Et av de siste tilskuddene er Norwegian Universal Technology (NUT) som leverer avanserte dykkesystemer. Dette bidrar til mangfold og variasjon i ingeniøroppgavene. Smarte ingeniører gir ”smart solutions”

Imenco slogan er ”smart solutions”. De mange smarte løsningene er det ingeniørene som har æren for. Vi legger forholdene til rette for at kreative ingeniører og sivilingeniører kan utfolde seg og komme frem til gode (smarte) løsninger. Det viktigste er selvsagt at løsningen er bruker- og markedstilpasset, men også produksjonsmessig riktig. Imenco er i stand til å løse komplekse utfordringer etter kundens behov og vi er kjent for å transformere ideer til kostnadseffektive løsninger. Det er hva vi kaller ”smart solutions”. Oppdragene inkluderer ofte utvikling og maskinkonstruksjon av utstyr og verktøy, styrkeanalyser, verifikasjonsberegninger og design av strukturer i stål, aluminium eller andre materialer. Oppdrag for kunder nasjonalt og internasjon-

alt har gitt god ballast. Foruten Norge, har vi oppdrag for krevende kunder i England, Skottland, Frankrike, Tyskland, USA, Canada, Kina og Korea.

Søker sivil-og senioringeniører Mange spennende oppdrag fremover gir behov for å styrke engineeringavdelingen ytterligere. Vi søker etter kreative sivilingeniører og senioringeniører til å arbeide med prosjekter innen offshore og maritim sektor, forteller Kinn. Imenco benytter de beste designverktøyene på markedet, som for eksempel 3D programmene Solide Edge, Inventor og Pro Engineer samt beregningsprogrammene Staad Pro og ANSYS Mechanical. - Er du en initiativrik sivilingeniør eller ingeniør med god faglig forståelse, oppfordrer vi deg på det sterkeste til å ta kontakt med meg, - avslutter Arne Kinn.

Telefon 52 86 41 00 www.imenco.no

JOBB & NÆRING

Trien bak en ny vise- og lyrikkfestival i Haugesund: Frank Krogh Kongshavn, Helge Toft og Bjørn Dybdahl. Foto: Kjell Strand

Klart for ny Vise- og lyrikkfestival 68-erne husker den som det var i går. Andre har sett falmede bilder eller tv-klipp av Vise- og Lyrikkfestivalen i Haugesund. Nå er det dags for en ny festival 22. og 23. mai 2009. - Vise- & lyrikktradisjonen har dype røtter i Haugesund og på Vestlandet. Noen mener man kan trekke linjene helt tilbake til vikingtiden, da Haugalandet var Norges kongesete. I så måte blir skaldekunst og harpespill

Tekst: EGIL SEVEREIDE

– sentrale deler av vår eldste kulturarv og de ypperste av i alt 7 vikingdyder – regnet som forløpere til det vi i dag kaller lyrikk og visesang, sier festivalsjef Frank Krogh Kongshavn.

JOBB & NÆRING

Han står bak satsingen sammen med Helge Toft og Bjørn Dybdahl, og har som første mål å hanke inn en halv million kroner til prosjektet. Dette blir ingen dyr festival. Den strekker seg over to dager (fredag og lørdag) Den opprinnelige Vise- & lyrikkfestivalen som varte fra 1970 til 1972 antas å være Norges første moderne festival og samlet over 12 000 tilreisende gjester det siste året. I tillegg til den nostalgien som knytter seg til festivalen i Haugesund, har den også en høy status blant det som i dag er ledende aktører innenfor kunst- og kulturlivet over hele landet, mener Kongshavn. - Den opprinnelige festivalen er et synlig tegn på at vise- og lyrikktradisjonen har stått sterkt i Haugesund og på Vestlandet helt frem til vår tid. I dag er Kolbein Falkeid og Vamp ganske klare bevis på at tradisjonen fortsatt er levende, og gjennom dem er den også vår største kulturelle eksportvare. Vi

ønsker å oppmuntre til fornyelse av det poetiske, tekstbaserte uttrykket de representerer. Alt ligger til rette for å markere Haugalandet som et arnested og en aktuell scene for denne kunstformen. Vi legger opp til et variert og spennende program – fullt av små og store overraskelser – med visesangere, lyrikere og mer alternative tekstformidlere, alt fra lovende debutanter til gamle ringrever, av aller beste merke. Som nevnt har festivalen en høy status i den kulturelle offentlighet, noe som gjør det relativt enkelt å trekke store, etablerte forfattere/ artister til å opptre. Like fullt får vi utvetydig positiv respons fra yngre generasjoner av lyrikere og visesangere, en yrkesgruppe som stadig fornyer seg og er i sterk vekst, sier Kongshavn, som foreløpig holder artistnavnene til årets festival tett til brystet. - Det meste er klart, men vi vil foreta en felles lansering når vi har alle avtalene i boks, sier festivalsjefen.

Karmøy kommune søker ferievikarer Lyst på sommerjobb i Karmøy kommune? Helse- og sosialetaten søker etter ferievikarer til: • boliger og avlastningstiltak for psykisk og fysisk funksjonshemmede • sykehjem, aldershjem og bofellesskap for eldre • hjemmetjenester og dagsenter for alle brukergrupper • Bestillerkontoret Det er behov for: Sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, personal til kjøkken og vaskeri, assistenter med erfaring, studenter/elever innen relevante fag, saksbehandler og sekretær. Det finnes gode stipendordninger for vernepleie- og sykepleierstudenter samt helsefagelever.

Teknisk etat søker etter sesongarbeidere og ferievikarer til alle avdelinger. Arbeidet består i: • vedlikehold av utendørs idrettsanlegg, grøntanlegg ved skoler, bu- og behandlingsheimer og alle veganlegg i kommunen • vedlikehold av vann- og avløpsanlegg • landmåling og forefallende kontorarbeid • renhold • vedlikehold/maling av kommunale boliger Fullstendig annonse og mer informasjon finner du på www.karmoy.kommune.no

Søknadsfrist 30.03.09

Karmøy - kommunen som vil at du skal lykkes.

Haugesundregionens Næringsforening (HN)Ê LLiÀÊv ÀÊ} `iÊÀ> iÛ FÀÊv ÀÊ CÀ }Ã ÛiÌÊ }Êv ÀÊÕÌÛ }Ê>ÛÊÀi} i ÊUÊ6 ÊiÀÊ«>À>« Þ À}> Ã>Ã i Êv ÀÊ CÀ }Ã ÛiÌÊ }ÊLi`À vÌi iÃÊÌ> iÀ©ÀÊ ÛiÀv ÀÊ vvi Ì } iÌi ÊUÊ6 Ê LLiÀÊv ÀÊFÊLi`ÀiÊ CÀ }Ã ÛiÌÃÊ `© iÊUÊ6 ÊÃ >«iÀÊ ©Ìi« >ÃÃiÀ }ÊLÞ}}iÀÊ iÌÌÛiÀ Ê«FÊÌÛiÀÃÊ>ÛÊLÀ> Ã iÀÊUÊ6 Ê i «iÀÊ i` i ÃLi`À vÌiÀÊÃ ÊÃÌ©ÌiÀÊ«FÊÛ> Ã iÀÊ Ê vvi Ì }ÊLÞÀF À>Ì ÊUÊ6 ÊiÀÊi `Ê>ÛÊ ÛiÀÊÓääÊÃÌ Ài]Ê Ã FÊ }Ê i ÃÌ ÀiÊLi`À vÌiÀÊÃ> ÌÊ£ Ê À}> Ã>Ã iÀÊ ÊÀi} i ÊUÊ6 ÊÌÀi }iÀÊyiÀiÊ i` i iÀÊv ÀÊFÊL Êi `>ÊÃÌiÀ iÀiÊUÊ6 ÊÛ ÊÛ `iÀi ÊÌ ÊLi`À vÌ i iÃÊ }ÊÀi} i ÃÊLiÃÌiÊU Vi bygger regionen

Hovedsamarbeidspartner:

Partnere:

Sponsorer:

I midten, adm. dir i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide, ﬂankert av (t.v.)adm.dir. Frank Vikingstad i Sysco og avd. banksjef Jarle Haug Pettersen, Nordea, som begge er HNs partnere. Bak adm.dir. Olav Linga, Haugaland Kraft, som er HNs hovedsamarbeidspartner.

Vi bygger regionen webside: www.hninfo.no, e-post: post@hninfo.no, telefon: 52 01 08 40

SIDEN SIST Destinasjonsselskapet inn i HN Destinasjonsselskapet Haugesund og Haugalandet blir den tyvende organisasjonen som er på plass i HNs medlemsregister. Reiselivssjef Tore Gautesen tror dette blir en vinn-vinn situasjon. Destinasjonsselskapet er på offensiven, og den ferske reiselivssjefen er glad for å bli en del av Haugesundregionens Næringsforening.

- Det gir oss et større nettverk å spille på samtidig som det styrker HN som regionens talerør for næringslivet i regionen, sier Gautesen. HN direktør Egil Severeide er også svært glad for at styret i destinasjonsselskapet har sagt til å bli en den av HN-familien. - Reiselivet er en viktig del av næringslivet i regionen, og jeg ser fram til å samarbeide med Tore og de dyktige medarbeiderne han har rundt seg, sier Severeide.

Åpnet Ekofiskutstilling Administrerende direktør Egil Severeide i HN åpnet torsdag en utstilling i Karmsund Folkemuseum, som setter søkelys på Ekofisk-feltet og dets plass i det norske oljeeventyret.

Her er destinasjonsselskapets stab.Fra venstre: reiselivssjef Tore Gautesen, kurs- og konferansesjef Nicholas Hoddevik, turist- og billettansvarlig Marit Kaltwasser Eljarvik og markedskoordinator Anja Mjølhus Fjell. Markedssjef Erwin Fulterer var ikke til stede da bildet ble tatt.

Øker mest

Åpner i Manila Tidligere Direktør i Norges Rederiforbund, Odd Magne Skei, er ansatt i Karmøy-selskapet Norwegian Maritime Services AS (NMS-Asia AS) som selskapets representant i Manila, Philippines. Skei har lang erfaring som personalsjef i rederiene Wilhelmsen Marine Services, Oslo og Smedvik Drilling, Stavanger. Han har i tillegg også ledet Smedvik Tankships Inc. I Manila og Mumbay, heter det i en presse-

Flere Ekofisk-veteraner, skoleelever og andre interesserte var til stede under åpningen, som museumsbestyrer Mats Ramstad hadde invitert. Bakgrunnen er at Riksantikvaren har, 40 år etter det første funnet av olje på norsk sokkel, erklært de første Ekofisk- plattformene som kulturminner. Utstillingen er levert av Conoco/Phillips og den er åpen for publikum fram til september i år.

melding fra Åkrehamn Vekst. Ved etableringen av det nye J/V selskapet i Manila vil NMS tilby ”skreddersydde” crewmanagement pakker til norske og utenlandske rederier. Daglig leder i Norwegian Maritime Services AS (NMS), John Ståle Egge har stor tro på selskapets satsing i Østen. NMS har fra før hovedkontor i Åkrehamn på Karmøy, avdelingskontorer i Klaipeda i Litauen, Stettin i Polen og nære samarbeids kontor i Odessa i Ukraina.

To tredeler av sysselsettingsveksten fra 2007 til 2008 kom i yrker som krever utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Nær 4 av 10 arbeider nå innenfor disse yrkesgruppene, melder SSB.

JOBB & NÆRING

Fotballen på fiber Altibox-kundene får det beste tv-tilbudet for norsk toppfotball noensinne. Alle de 240 tippeligakampene og 30 kamper fra Adeccoligaen vil bli overført på Altibox-portalen. - Vi vil gjerne vise frem produktet vårt, og inkluderer derfor fotballkampene fra Tippeligaen som en del av tv-basispakken vår i 2009, sier telekomdirektør i Lyse, Eirik Gundegjerde. Det betyr at også abonnenter på fibernettene på Haugalandet og i Sunnhordland får se kampene.

Industriutvikling som styrker konkurranseevnen

Samarbeidsprosjekter innen

www.landadesign.no

MARKED s DRIFTSFORBEDRING s PRODUKSJONSTEKNOLOGI

w w w. i u t v i k l i n g. n o

JOBB & NÆRING

Altibox er eneste rettighetshaver som kan levere all norsk toppfotball på tv. - Vi har et flott produkt å vise frem og jeg gleder meg til seriestart, sier Gundegjerde, som regner med å ha over 130 000 oppkoblede fiberkunder når serien starter 14. mars. Fotballkampene vil inngå som en del av tv-basispakken på Altiboxprivatkunder. For fotballsesongen 2009 får alle tv-basiskunder tilgang til norsk toppfotball uten endringer i prisen. Altibox-kundene kan dermed gleder seg til å se alle Tippeligakampene og alle tv-produserte kamper fra Adeccoligaen. Fra 2010 sesongen blir det enda mer, da kommer også alle landskampene, cupen og kamper fra kvinnenes Toppserie på tv fra Altibox.

;JJ;HBOID?D= Do aebb[]W i´a[i0 I[hl_Y[ J[ad_a[h % Cedj´h >el[Z WhX[_Ziech Z[h0

ech Z[i_ah_d] ilWaijhć [b#_dijWbbWièd :k [h kjWZl[dj e] b_a[h ec] i c[dd[ia[h$ >Wh ]eZj ^kc´h" [h i[hl_Y[_ddij_bj e] ^Wh _ j_bb[]] \W]Xh[l iec [b[ajh_a[h$ ;h Z[jj[ Z[] jW aedjWaj AedjWaj ¤oij[_d Jhel ] jb\$ /)* /- ,(( [bb[h ;_dWh Ah_d][bWdZ jb\$ /)* /- ,)($ IádWZ e] aehj\Wjj[j 9L i[dZ[i j_b0 feij6Óhij#[b[ajhe$de IádWZi\h_ij0 '($ cWhi$

mmm$Óhij#[b[ajhe$de

IZ`cdad\^ d\ h^``Zg]Zi [dg [gZbi^YZc

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

PÅ GRUNN AV ØKT ARBEIDSMENGDE TRENGER VI

INGENIØRER, SIVILINGENIØRER, MASKINISTER ELLER NAUTIKERE SOM VIL ARBEIDE MED INTERNASJONAL SJØSIKKERHET Muligheter Interessante og utfordrende oppgaver i en av verdens ledende sjøfartsorganisasjoner. Du kan få utvikle deg i et dynamisk og godt arbeidsmiljø med mange aktivitetstilbud. Du vil ha gode muligheter til karriereutvikling og til å arbeide opp mot internasjonale maritime fora. Som medarbeider i Sjøfartsdirektoratet vil du få erfaring fra offentlig forvaltning på høyt nivå.

Vi tilbyr Konkurransedyktig lønn. Som medlem av Statens Pensjonskasse får du Norges beste pensjonsordning. Du får også tilbud om et av markedets beste boliglån, yrkesskadeforsikring og gruppelivsordning i Statens Pensjonskasse. Sjøfartsdirektoratet har ﬂeksible arbeidstidsordninger.

Les om stillingene på www.sjofartsdir.no

JOBB & NÆRING

17-19 APRIL

2009 STYR MOT

DRØMMEN OPPLEV BÅTMESSEN I HAUGESUND

Kontakt: jan@dhr.no | 908 25 707

JOBB JOB B & NÆ NÆRIN NÆRING RING G

KOMPLETT KJØKKEN LEVERT HJEM TIL DEG 49.850:Prisen inkluderer: - Innbyggingskomfyr - Keramisk komfyrtopp - Innbyggings microbølgeovn - Ventilatorhette i stål - Integrert oppvaskmaskin - Integrert kjøleskap - Vask

Front Solid Malt kan leveres i 15 standard farger. Vi har kjøkken for enhver

E S TA I R

Tlf: 52 84 50 90, www.friestad.as, Vestheimsvegen.33, 4250 Kopervik

iø

Bildet er kun veiledende

smak i alle prisklasser

n & int

Krever Skanled flyttet

REKRUTTERING Av Arnt Ole Bang, Daglig leder Personalhuset avd. Haugesund

Omstilling må gjennomføres riktig Rekrutterings- og bemanningsbransjen har opplevd svært god vekst de siste årene innenfor tjenesteområdene rekruttering og personalutleie. Nå merker vi at flere og flere etterspør bistand til omstillingsog nedbemanningsprosesser. Lavere etterspørsel Etter sterk vekst de siste årene har også vi i Personalhuset det siste halvåret merket at oppdragene innenfor rekruttering og personalutleie, ikke i samme grad som tidligere kommer så lett inn. Vi har vært nødt til å øke salgsaktiviteten, og etter inspirasjon fra vår avdeling i Kristiansand tok vi med oss en pose med boller og satt oss i bilen for å besøke gamle, eksisterende og nye kunder. I møtet med kundene i dag får vi stadig flere spørsmål om bistand i omstillingsog nedbemanningsprosesser. Tøffere tider i vente Den siste tiden har både NAV og NHO Service vært i media med statistikk som viser at norsk økonomi inne i en lavkonjunktur. For første gang siden juli 2004 er det økning i tallet på arbeidsledige sammenlignet med samme måned året før. Arbeidsledigheten øker nå raskere og i et stadig større omfang enn tidligere ventet, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. I løpet av høsten i fjor økte arbeidsledigheten sterkt innen bygg og anlegg og deler av industrien, samtidig som det er færre nye ledige stillinger innen alle yrkesgrupper. Også fagsjef i NHO Service Even Hagelien uttaler at vi nå er ved starten av en nedgangsperiode som trolig vil forsterke seg i tiden som kommer.

Fiskere på Flekkerøy på Sørlandet krever at traseen for Skanled, det planlagte gassrøret fra Kårstø til Grenland, med greinrør videre til Sverige, Danmark og muligens Polen, blir flyttet. Fiskerne frykter at dersom ledningen legges der det er planlagt, vil det kunne skape problemer for fisket etter reker i Norskerenna. Leder for Flekkerøy Fiskeriforening,Tor Gunnar Martinsen sier til NRK at røret er foreslått plassert akkurat på det dypet i Norskerenna hvor fiskerne fisker hele året. Fiskerne mener problemet kan løses ved at man flytter røret på dypere vann rundt kysten av Sørlandet.

Gasskraftverket startes opp Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø, som det har kostet 2 milliarder kroner å bygge, har vært stengt i mer enn ett år. Få uker etter starten høsten 2007, ble det stengt. Årsaken var at gassprisene var så gode og strømprisen så lav, at det har vært mer lønnsomt å selge gassen enn å produsere strøm. Nå har Statkraft varslet den nordiske kraftbørsen Nordpool om at de vurderer oppstart fra februar. Det er StatoilHydro og Statkraft som eier Naturkraft AS, som eier gasskraftverket.

Rådgiving i endringsprosesser På bakgrunn av dette tror jeg nok at vi kommer til å levere mer omstillingstjenester i år enn det vi har gjort det siste året. Hva er det så bedriftens ledelse ofte trenger bistand til? Vår rådgiving i endringsprosesser fokuserer på fire faser: strategi, planlegging, gjennomføring og frem til medarbeider er i ny jobb. Hva er viktig for ledelsen? For lederen som må nedbemanne er det viktig å skape en god prosess som hindrer konflikt. Prosessen må gjennomføres i henhold til gjeldende lover og regler. Rett kommunikasjon gjennom blant annet ledertrening i den ”viktige samtalen” av ledere og tillitsvalgte i organisasjonen gjennomføres for å skape trygghet for de som skal gjennomføre tiltakene. Etablering av en målrettet og riktig sluttpakke til den det gjelder er viktig, samt å opprettholde et godt omdømme i markedet. En rask og god prosess bidrar til at bedriften i bedre grad vil kunne opprettholde produktiviteten i organisasjonen mens prosessen pågår. For den som blir pårørt For den eller de som blir overtallig utarbeider er det viktig å ha fokus på fremtiden. Dette skiftet skal være starten på noe nytt. Det er viktig å utarbeide et karriereprogram som skal bidra til at den overtallige kommer inn i ny stilling enten i eksisterende eller annen bedrift. Vi fokuserer på tre faser: fortid, nåtid og fremtid for å lage rammer for deltakerne, og på den måten legge til rette for de skal kunne arbeide systematisk i forhold til egen situasjon og egne muligheter i arbeidsmarkedet. Det handler om å legge forholdene til rette for å skaffe seg en ny jobb raskest mulig, slik at fokuset blir flyttet fra det som har vært, til det som ligger foran. På denne måten kan dette bli et fokusskifte fra sluttpakke til startpakke. Blir dette resultater er omstilling gjort på en riktig måte.

JOBB & NÆRING

Fra byggingen av gasskraftverket på Kårstø i 2007. Gasskraftverket har nesten ikke produsert strøm etter at det var ferdig. Foto: Odd-Atle Urvik

K^ b³WaZgZg `nhiZc

H HiZga^c\! ;gV``V\_ZgYkZ^Zc -.! **+( ;³ggZh[_dgYZc! JOBB & NÆRING 6 Ia[/ *' ,* )* **! ;Vm/ *' ,* )* +%! hVa\5VhhiZga^c\#cd lll#VhhiZga^c\#cd

Design: www.steinariversen.no

m.u.h. (meter under havoverﬂaten)

KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvaliﬁserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. www.deepocean.no

DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00

Photo: www.geiroyvind.no

Utfordringene er mange