Signofolk nr. 2 - 2013

signofolk

| Nyhe ter fra Si gno i Ve s t fold, B er gen, O slo o g Trondheim - nummer 1 - 2013 |

­Gode

vibrasjoner Les mer side 12

Steinkunstner henter inspirasjon hos døvblinde side 5

Økonomiseminar – Vis

dere fram for tjenestekjøperne side 14

På to hjul Tegnspråk og kubikk i Bergen

side 20

Leder

Det første spadestikket av Thomas Torjusen

Signokultur =

din holdning

- om denne internavisen, S ­ ignofolk?

Når vi legger planer, bør vi inkludere ”vi-et”. . Og etterpå, når vi skal evaluere og høste av erfaringene våre, må vi være sikre på at vi deler!

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 2

Ta kontakt med:

Slik er det også i møte med omverdenen. Med en gang vi bruker vi-formen, sier vi «vi-Signo».

Da representerer vi. Hva da?

I Signo ønsker vi at alle ansatte skal føle seg som en del av det store «vi».

Dette er organisasjonskultur. Verdiene våre er er: Nær, åpen, inkluderende.

Og de er lekende og nytenkende.

Kreativiteten ligger også i ”vi-et”.

Sammen bringer vi Signo videre!

Inger Helene Venås generalsekretær

Øyvind Woie, informasjonssjef i Signo Postboks 100 Nordstrand N - 1112 OSLO Mobil: +47 400 20 801 E-post: oyvind.woie@signo.no Web: www.signo.no

| Interna vis

for Si gno i Ves t fold,

SIgnOfolk

| Interna vis for Si gno i Ves t fold,

SIgnOfolk

Vi redaksjonen på hovedkontoret ønsker å vite noe om hva du som leser, tenker om bladet vi lager til deg. Derfor sender vi ut en undersøkelse på e-post til de som jobber i Signo Dersom du ikke er ansatt i Signo, men likevel vil være med i trekningen av en iPad-mini, må du gi oss beskjed om at du også vil delta. Vi svarer gjerne på eventuelle spørsmål du har til undersøkelsen.

Her finner dere en slags oppsummering i den Signo-kulturen vi ønsker.

Nøkkelen til en god relasjon ligger i ordet «vi». Nesten uansett hva slags relasjon det er. I det ordet ligger det mye god organisasjonsteori.

Står på spaden: Aud Berger er direktør på Signo skoleog kompetansesenter.

Hva mener du?

I Signo ønsker vi fellesskap på tvers. I år er det Kunnskapens år og vi forsøker å sette dette i system. Noen ganger kan det være banalt enkelt.

Det handler om hvilke reflekser vi har. Hvordan vi umiddelbart tenker når vi høster erfaringer.

Og hvordan vi samspiller i forberedelsen av saker.

Det handler om: • din og min holdning • om s­ ystematisk

samarbeid • om kommunikasjon • presentasjon

Stor glede da elever og ansatte markerte oppstarten på det nye internatbygget. ​Det er fortsatt uvisst hvilken dato de første gravemaskinene kommer til Sukke i Andebu for å grave ut tomten til det nye internatet.

Det vil bli i løpet av sommeren, antakelig tidlig i august. Enn så lenge tok elever og ansatte spaden i egen hånd tidlig i juni. Som en avslutning for elevene før sommeren, ble de orientert om hva som kommer til å skje på jordet ved Midtstua og Huskestua, de to eksisterende internatene.

B er gen,

O slo o g Trondh eim - numme r

Kunn

Trives

der de forstå

Ny leder

r

i hovedstyr side 10

|

et

Trond heim O slo o g

B er gen,

lk SigNOfo

|

gno fra Si Nyhe ter

fold, i Ves t

mer m - num

1 - 2013

Tegn

i hverdagen side 3

Cowboy fest i Ande bu

side 18

Døvbl

| ind vi deler 1 - 2012 kompetanse e side 15

| Inte rna

Tron dhei O slo og Ber gen,

- numme r 2 - 2011 |

er - numm

SIgnOfolk B er gen,

i Ves t fold, for Si gno

p| gjennom ska r 2 - 2012 omso - numme rg

side eim 14 Trondh O slo o g

SIGNOfolk

side 5

O slo o g Trondh eim

3 - 2011 |

vis | Interna

i Ves t fold, for Si gno Intern avis

B er gen,

SIgnO folk

|

vis for Sign

o i Ves t

Ny

aret Kongep er Signo

fold ,

n

leder i Berge

Ber gen

, O slo

og Tro ndh

eim

er Fagdag av Signo i regi

side 20 og

- num

mer

4 - 201 1

|

24

side 2

Besøk

side 8-13

mann Vann i Bergen

re Bede n samm

r Brenne pråk for tegns

døve Unge samm en vil være

side 14

side 16-18

side 9-13

Signos

s år skapen Kunn spør sine

e for ung sskap side 5 bofelle Les mer

ten ren tusias En kretæ år generalse

d For fre

land fra TyskSigno e og side 20 til Norg

50 fyller 17 side

Signo brukere

Ny le der

i inf orm asjons side 3 avd

elin

gen

Prise t sin inn

for

side

12

sats

San sen for kirkeb ygg side 8

side 26

Dette er Signo Vi er en ideell stiftelse med åtte virksomheter og mer enn ett tusen ansatte.

Våre brukere får bo- og omsorgstilbud, kultur-og fritidstilbud, undervisning i grunn- og videre­ gående skole og voksenopplæring.

Vi gir også arbeidstilbud i egne bedrifter og bistand til døve i det ordinære arbeidsmarkedet.

I tillegg gir vi eksterne tjenester som utredning, veiledning og kurs. Vi har bistandssamarbeid i flere land.

«Grenseløs tro på menneskets muligheter» er visjonen vår.

Signo betyr «jeg tegner».

Det understreker hvor viktig tegnspråk er hos oss.

I Signo er det ikke hvilket språk man bruker som er det viktigste, men å forstå og bli forstått. Med vår spisskompetanse har vi et særlig samfunnsansvar å ivareta.

SIGNOfolk er utgitt av stiftelsen Signo.

Ansvarlig redaktør: Inger Helene Venås Redaktør: Øyvind Woie Opplag: ca 1100 Trykk: Signo Rycon AS. Stoff og tips: signofolk@signo.no Flyttet?

Adresseendring til stiftelsen@signo.no Forsidebilde: Øyvind Woie Grafisk formgiver: John Herfindal

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 3

Annonse

I vinter bygget vi Tomaskirken - verdens første sansekirke

I sommer trenger vi din hjelp til å plante en

sansehage

Andebu 11. april: Gry Segerblad bor på Signo døvblindesenter. Hun har jobbet med Peder Istad om steinkunst i flere år.

Kunstnerne skal nå ut­ smykke Andebuparken med en skulptur i stein.

Maling og keramikk i gym­salen på Sukke denne dagen er med på å inspirere Istad i arbeidet.

Foto: Sigmund Woie Aarhaug

Av Elisabeth Moe

Steinkunstner henter inspirasjon

Å sanse er å se. I det sommergrønne gresset løfter Geir Pedersen en preste­ krage mot nesen. Han er døvblind. En ny verden skal oppdages. Med god tid og trygge hjelpere går han skritt for skritt inn i sommerens sanselige Signorike.

Langs kirkeveien til Tomaskirken i Andebu vokser noe nytt frem. En sanse­ hage der mennesker uten syn og hørsel kan kjenne deilig dufter pirre neseborene.

La hendene gli over duggvåte blader.

Kjenne smaken av friske urter i munnen.

Lukte, føle og smake seg frem til Signos sansekirke.

Gi en gave til Tomaskirken!

Sansehagen og kirken bygges med inn­ samlede midler. Vil du gi en gave til kirken, bruk gavekonto: 1503.29.00345 Gi på SMS: Skriv «tomas» og send meldingen til 2160. Du gir 95 kroner pr. sms som belastes telefonregningen.

Signo er en landsdekkende diakonal

stiftelse. Vi gir tilbud om bolig, arbeid, skole og kompetansesenter til døvblinde og døve med nedsatt funksjonsevne.

fra døvblinde

til skulptur i Andebu sentrum

www.signo.no ­ www.tomaskirken.no ­ www.facebook.no/stiftelsensigno

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 4

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 5

Lett på hånden: Gry Segerblad fører penselen med lette strøk når hun maler.

Ville være med å inspirere kunstneren: Aleksander Brotshaug har akkurat hengt opp sin kollage med sort papir på hvit bakgrunn.

Alle beboerne på Signo døvblinde­ senter på Sukke gård i Andebu ble invitert til å være med i skulptur­ prosjektet til Peder Istad.

Fri utfoldelse i form og farger

Noen små skulpturer: Den blanke er kaldere enn den med ru overflate

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 6

Istad hadde invitert til gymsalen på døvblindesenteret. Store ark ble limt fast på gulvet og på veggene. Pensler, maling, svamper og tusj ble satt på et bord. Plastelina og små leirklumper ble lagt på et annet. Gry Segerblad la seg ned på gulvet og tegner rundt seg selv. Aleksander Brotshaug bor også på senteret, han ville også være med å inspirere kunstneren og rev i papir til en collage monteres på papp. Peder Istad gikk rundt og smilte og pratet med alle.

Blir inspirert av døvblinde

– Dette har jeg tenkt å bruke som inspirasjon til kunsten i Andebuparken, sier Istad fornøyd. Han har jobbet med døvblinde gjennom en tiårs-periode.

En uke i året reiser han nemlig opp til Jøhnsgård i Sømådalen i Femunden og jobber med døvblinde. De lager blant annet steinskulpturer.

– Jeg har bygget sterke bånd til døvblinde og kjenner deres måter å jobbe på, fortsetter han. Man må ikke legge press på den døvblinde når han eller hun skal jobbe. De må få gjøre det i sitt eget tempo. Det må jeg huske på i min jobb også. Ikke å stresse.

Men hvorfor akkurat døvblinde?

– Jeg ble nok over gjennomsnittet nysgjerrig den gangen det var en lærer på kunstskolen som også underviste på kunstskole for døvblinde. Jeg ble kontaktet for å bli med til Sømådalen og resten er historie.

Smart å kjenne på

Istad hadde tatt med seg noen små skulpturer for å vise de som trengte å føle det med hendene. Aleksander, som ikke har jobbet med stein før, forstod hva

Selvportrett: Gry Segerblad la seg ned og tegnet rundt seg selv.

som var greia da han kom i kontakt med de tre kalde skulpturene på bordet.

– Hvis du kjenner på denne blanke, så er det mye kaldere enn de andre to med en ruere overflate, viser Istad.

– Døvblinde bruker figurer og skulpturer på helt andre måter enn de som ser og hører. Vibrasjon er også viktig.

Og stein i kombinasjon med smijern kan skape små bevegelser. Slik jobber vi i Sømådalen, forteller han.

Istad beveger seg rundt i det store røde rommet med kamera om halsen.

Han tar bilder, instruerer og studerer det de døvblinde gjør. Ansatte på Signo døvblindesenter, Tone Stokke og Hanne Merete Stubhaug passet på at alle kunne nyte vafler, sjokolade, frukt og kaffe.

Banken

Andebu Sparebank står bak initiativet.

De fyller 150 år i år og lyste ut en konkurranse til Andebuinger om å bidra til kunst av både varig og flyktig art. Både banksjef Børre Grovan og kommunikasjonssjef og lokalpatriot Øyvind Hansen møtte opp i gymsalen for å bivåne aktivitetene denne torsdagen.

– Det folkelige var viktig for oss og vi fikk inn over 50 søknader, forteller Gro-

van. Fem prosjekter har fått støtte fra banken. Vi deler til sammen ut 3 millioner til folk som vil bidra til allmenn nytte og glede. Kunstprosjektet til Istad og Signo døvblindesenter har fått 350 000,– Det var en god søknad å få og vi ville komme hit og se hvordan de jobber sammen. Dette vil jo bli både syn- og følbart i sentrum og er med på å bygge verdier i Andebu, sier banksjefen.

– I ettermiddag skal vi delta på ”Herrenes aften”, vi må reise litt rundt og følge med på prosjektene vi har støttet. Ja, og så må vi jo også drive litt bank, avslutter han lurt.

Til allmenn glede

Istad skal ta med seg alle bidragene hjem til Sverige. Der skal han jobbe med selve steinen. Han bor på og jobber på Gotland sammen med samboer Anne Otterdal og sønnen Herman. De er også med i dag, i tillegg til assistenten Oskar Gustafsson. I løpet av 2013 kommer det en skulptur i stein som alle kan få ta, føle, ligge eller kanskje sitte på skulpturen i Vestfolds indre. 

Vil du male?: Gry Segerblad sammen med Peder Istad.

Setter avtrykk: Banksjef i Andebu Sparebank, Børre Grovan, legger igjen håndtrykket sitt i leire. Øyvind Hansen står til høyre.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 7

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) - konferanse tirsdag den 23. april 2013:

Hjem­ kommunen har fortsatt ansvaret Signo er godt fornøyd med at Helse- og omsorgs­departe­mentet nå tydeliggjør hvor betalings­ansvaret for våre brukere ligger. Oppholds­kommuneprinsippet legges til side og hjemkommunene vil fortsatt ha ansvaret.

Av Elisabeth Moe

Av Inger Helene Venås

I forbindelse med Samhandlingsreformen har Signo vært opptatt av en tydeliggjøring av betalingsansvaret for våre landsdekkende helse- og omsorgstjenester. Vi har vært bekymret for at om oppholdskommuneprinsippet legges til grunn, vil den enkelte tjenestemottakers mulighet til å velge et tegnspråklig tilbud trues.

Departementet snur

Generalsekretær Inger Helene Venås

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 8

Signo opplevde nylig en konkret sak hvor det ble konkludert med at Andebu kommune, som oppholdskommune, hadde betalingsansvar for brukeren. Signo var nylig i møte i departementet for å presentere mulige konsekvenser av et slikt vedtak. Den 21. juni kom melding om at departementet har snudd i saken.

– La brukeren få et større repertoar, opp­fordet Stephen von Tetzchner, som er professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Han var en av foredrags­ holderne på konferansen ”Forstå og bli forstått”, i regi av hoved­kontoret i Signo.

Dermed ble konklusjonen fra både Fylkesmann og Helse- og omsorgsdepartementet at oppholdskommune-prinsippet måtte legges til side og hjemkommunene fortsatt vil ha ansvaret.

Presisering av ansvar

Helse- og omsorgsdepartementet vil nå utarbeide et rundskriv til alle landets kommuner som presiserer hjemkommunens ansvar etter gjeldende rett. De vil også redegjøre om at en hjemkommune som sier opp en avtale med Signo, vil de måtte gi brukeren et tilbud om andre tjenester som erstatning for oppholdet ved Signo. Tilbudet skal være forsvarlig og i tråd med forpliktelsene etter helse- og omsorgstjenesteloven. 

- Ikke gjenta gris og ku inn i evigheten

P

rofessor Tetzchner er en av de beste på fagfeltet ASK og snakket om utredning av barn, eller brukere som noen vil kalle det i Signo. ASK brukes like mye som kommunikasjonshjelp til hørende som til døve.

– Det er viktig ikke å gjenta de ordene som barn kan, formante han. Selv er Tetzchner barnepsykolog.

– Om du bare sier ”ku” og ”gris” hver gang, så kommer ikke barnet videre i språkutviklingen. Lær deg noen nye utrykk og bruk fantasien - og gjør feil! Det er viktig å gjøre feil, hvis ikke kommer vi ikke videre. Vi vil ikke slutte å gjøre feil i fremtiden, feilene blir bare bedre, la han filosofisk til. Han hadde flere konkrete tips også:

– Ta video av deg selv, da blir det lettere å vite hvordan du kommuniserer. Se på de positive tingene i videoen! Hva er riktig og bra her?

”Slipper” å lese til eksamen

Cirka 70 Signoansatte var til stede på konferansen. Vi møtte to av dem i pausen.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 9

Tre i pausen: Fra ve. Heidi Trolldalen og Lene Hansen er ansatte i Signo. De både lærte og underviste denne dagen. Her sammen med Sabine Gehring fra Nav i Telemark

– Vi skal snart ta eksamen i ASK, så dette er nyttig for oss, sa Heidi Trolldalen og Lene Hansen fra Signo Vivo. De benyttet anledningen til å spørre foredrags­ holder Sabine Gehring fra hjelpemiddelsentralen i Telemark om noen tips.

– Dette er jo mye lurere enn å sitte og lese. Smilte de to deltidsstudentene på Høyskolen i Vestfold (HIV).

Ivrige deltakere: konferansedeltakere følger konsentrert med på undervisningen.

Det andre er å være opptatt ev relasjonen, ikke bare individet vi skal utrede; er det noen han eller hun kan kommunisere med, når vedkommende kommuniserer på den måten han eller hun gjør? Miljøet er like viktig som personen.

To ting når du utreder

Professor Stephen von Tetzchner

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 10

Etter pausen fortsatte professor Tetzchner, som hadde tatt en haug med tegnspråkkurs på Skådalen for mange år siden.

– Jeg kan litt, men min tegnspråkkunnskap er sikkert helt utdatert.

Tetzchner fortalte at det er to ting som er viktig når du skal utrede.

– Det ene er å ha en tanke om tiltak; altså at den personen du skal utrede har et problem som det kan gjøres noe med.

Utredninger er for å skille mellom mennesker, men ikke for å sette dem i bås.

Bra med repetisjon

Elvedina Dautbegovic (bilde over) jobber også på Signo Vivo og har tatt 30 studie­poeng i ASK på HIV for flere år siden.

– Vi burde bli mer systematiske på dette hos oss, sier hun. Når man tar et slikt kurs, setter det i gang sunne prosesser.

– Det er veldig bra med denne repetisjonen i dag! Jeg kjenner igjen det professoren sier. Det var akkurat det samme vi lærte. I dag kom det i kortform. Men jeg tror han har fått med seg alt. Han er flink til å formidle.

Tetzchner mente det var bra å være systematisk når man skal analysere og kartlegge.

– Dere må se på hvilket repertoar dere har sammen med beboeren. Hvor mange ikoner og bilder er tilgjengelige? Hva kan dere snakke om? Og hva er tiltakene for å bedre kommunikasjonen?

Jeg forstår ikke

Professoren tok frem et eksempel på hva som kan gå i stå når man skal gjøre seg forstått: En hørende liten gutt som har kommunikasjonsutfordringer står sammen med sine foreldre. Moren sier at hun skal på foreldremøte. Gutten spør: ”Hvem skal være sammen med meg?” ”Pappa skal” sier mor. Gutten spør igjen ”Hvem skal være sammen med meg?” ”Faren din”, sier mor. Gutten spør for tredje gang. Da blir far irritert og sier at: ”Hallo! Det er jeg! Jeg er faren din, det vet du vel”. Gutten spør for fjerde gang. Da forstår mor hva han mener. Han vil vite hvem fler som skal være sammen med ham den ettermiddagen. Hun sier: ”Ja, også lillesøster!” Så er gutten fornøyd.

– Hadde ikke mor vært der, så hadde denne situasjonen blitt enda vanskeligere, sier Tetzchner. Gutten kunne blitt veldig frustrert og lagd masse bråk. Det er ikke uvanlig.

– Dere skjønner tegninga. Ofte kjenner ikke den profesjonelle brukeren så godt som mor. Og slik kan språkproblemene bli større enn de faktisk er.

Signoansatte har fortrinn

– Dere som jobber med døve har et fortrinn med ASK. Mange har mye å lære av døvemiljøet og døvblinde pedagogikken, sa Stephen von Tetzchner.

Hvordan er ASK i Signo?

Hele 11 personer fra ulike Signo­ virksomheter hadde innlegg denne konferansedagen i Asker. Det ble en lærerik dag. Mange Signoansatte har god kunnskap om ASK, og var til inspirasjon. 

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 11

Kursdeltaker: Søster Emma

Vibrasjoner: Deltakerne ligger og kjenne vibrasjoner Endte på gulvet: Alle deltakerne skulle kjenne vibrasjonene.

Gode vibrasjoner

for Russ - Tomaskirken er helt unik, jeg kjenner ikke til noe lignende kirkerom i hele verden, sa Russ Palmer da han besøkte sansekirken for første gang.

Tekst og foto: Øyvind Woie

S

ammen med Riitta Lahtinen var de to foredragsholdere og kursledere for 18 deltakere på den første av tre deler med sosialhaptisk kurs som fagavdelingen i Signo arrangerer i samarbeid med paret.

Kommunikasjon

Finske Lahtinen og britiske Palmer var storbegeistret for Tomaskirken. Paret reiser verden rundt for å undervise og inspirere til bruk av haptisk kommunikasjon. Det er tilleggs­informasjon gitt via signaler og koder på rygg, armer eller andre steder på kroppen. Det er Lahtinen og Palmer som er «oppfinnere» og pionerer bak systemet.

Back to Andebu

Palmer var egentlig tilbake der det hele startet. Det var nemlig i Andebu at døvblinde Russ Palmer hadde sine første opplevelser med lydgulv og det som førte ham inn i musikken. I

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 12

Sosial-haptisk: Russ blir tolket for. Slik får han informasjon om hva som skjer i rommet rundt ham. dag kaller han seg døvblind musiker og skriver sin egen musikk.

Han bruker cochlea implantat. ̶ Dette vibrasjonsgulvet har verdensklasse, skrøt Palmer som burde være kompetent til å uttale seg. Få kjenner denne teknologien og bruken av den bedre enn ham.

Ballongdans

Og deltakerne fikk virkelig ta sansekirken i bruk. En av dagene ble det blåst ballonger i alle regnbuens farger som ble brukt for å lære å observere og kjenne lydbølger og vibrasjoner.

Kursdeltakerne vandret i kirkerommet med øreklokker og lot musikken strømme inne i ballong og kropp. Det endte med at alle de 18 ble beordret til å legge seg langflate på ryggen som en del av øvelsen.

Neste samling holdes 12. til 13. august og i november avsluttes tretrinnsraketten i haptisk kommunikasjon den 7. og 8. november i Andebu.

Kursdeltaker: Signo sin døveprest, Marco Kanehl t.h.

Konsert

November er verdt å merke seg for alle som vil oppleve Russ Palmer. Den 9. november har musikeren bestemt seg for å holde sin første konsert i Tomaskirken. Den vil være åpen for alle, men det er begrenset antall plasser.  Vandret rundt: Kjenn vibrasjonene med ballonger

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 13

Økonomiseminar

innenfor rammene av det kommunen etterspør. Vi har ikke råd til alle mulighetene. Psykolog, subsidierte aktiviteter og ferietilbud kan selvfølgelig være flott for en bruker, men kan være utenfor det tilbudet vi ønsker, sa Nossum.

-Vis dere fram

— Men prisen skal ikke være så lav at den er urealistisk. Summen av score på oppdragsforståelse og pris blir lagt sammen. Den leverandøren som scorer høyest totalt, vinner.

— Vi har aldri mottatt noe tilbud fra dere. Ideelle organisasjoner har en tendens til å ligge høyere i pris enn de private leverandørene. En av grunnene kan være at dere har større pensjonsutgifter.

Likevel ser vi at dere i en del tilfeller er konkurransedyktige. Kom mer på banen og se på prisene dere. Signo beskrives som en organisasjon som gir gode tjenester.

Er Signos tjenester for dyre for kommunene? — Kom mer på banen, og se nærmere på prisene deres var svaret fra en «innkjøpssjef» fra Kommune­Norge på Signoseminar Tekst & foto: Øyvind Woie.

H

̶ Hvorfor besøker du Signo og «røper» kommunens strategier ved offentlige anskaffelser?

— Vi har ansvar for å skaffe et individuelt tilpasset tilbud til en riktig pris. For å få det til, må vi ha tjenestemottakeren i fokus. Kommunen er ansvarlig for det faglige innholdet i tilbudet enten det er kjøpt eller gitt i egen regi. Leverandøren som leverer denne tjenesten er ikke vår konkurrent, men samarbeidspartner, sier Nossum til Signofolk.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 14

Hun understreker at det handler om å gi informasjon til de som skal utføre tjenester, og å gjøre en leverandør som Signo i bedre stand til å utforme sine tilbud til kommunene.

— Begge parter sparer både tid og penger på det. Når leverandørene vet hva vi spør etter blir tilbudene mer like, og dermed også mere sammenliknbare.

Akkurat det var utgangspunkt for vårens økonomiseminar i Asker: Behovet for å se på hvilket pris- og innholdsnivå Signo har lagt seg på. Er det en myte at Signo er dyre?

— Det vet vi ikke helt, sa generalsekretær Inge Helene Venås i sin innledning.

— For vi har egentlig ikke noen å sammenlikne oss med. I dag har vi nærmest monopol på å levere våre tjenester. Det er ingen konkurrerende tilbud for kom-

munene å gå til. Men hvor lenge vil det være slik?

Fra Virke deltok seniorrådgiver ­Gerhard Salicath. Han delte ferske signaler fra EU-kommisjonen i lys av «Sam­ arbeidsavtalen: Rammevilkår for ideelle aktører innen helse- og sosial» og introduserte seminaret for «mulighetsrommet» i EU-avtalen.

— Nye tall viser at ideell sektor vokser jevnt og trutt. Vi har sett at offentlige bestillere bruker mulighetsrommet til å inngå avtaler med ideelle aktører. Men de må levere kvalitet.

I lys av anstrengt kommuneøkonomi og muligheten for et regjeringsskifte har hovedstyre pålagt virksomhetene til å arbeide med det som har fått overskriften «nivå og prissetting» i Signo.

Henning Renner Fredriksen leder Forenklingsutvalget. Han orientert om utvalget regjeringen har satt ned Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser.

— Alle virksomhetene er utfordret. Vi forvalter offentlige ressurser. Det vil være naivt å tro at vi er beskyttet fra det kostnadspresset som kommunal sektor utsettes for, sa Venås.

— EU sier at man ikke har lov å ha en regel som skaper forskjellsbehandling.

Ordningen med kommersielle og ideelle er under press.

Grete Nossum fortalte at Oslo kommune at de kjøper tjenester på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende kriterier med tilhørende vekting: 40 prosent oppdragsforståelse og 60 prosent pris.

— Vær ryddig i tilbudene dere gir. Folk blir irritert av å se på rot. Og hold dere

Ansatte fra Signo døvblindesenter, Signo Vivo og Signo Conrad Svendsen senter viste frem sine beregningsmodeller og hva de legger til grunn for fastsetting av priser. Gjennomgangen viste at virksomhetene har ulik praksis på dette og kan tjene på å få til en mer samordnet og helhetlig prispolitikk og forståelse. 

To på seminar

Gi Signo en utfordring

Foredragsholder: Grethe Nossum, fra Oslo kommune

un kom fra Søndre Nordstrand bydel til Signos økonomiseminar i Asker for å dele Oslo kommunes strategier ved anskaffelser av pleie og omsorgstjenester. Grete Nossum leder enhet for bestilling og anskaffelser under bydelsdirektøren

Kirsti Nilsson Søyland, administrasjons­sjef Signo skole og kompetanse­senter — Dette er et svært aktuelt tema for Signo. Vi trenger denne kunnskapen. Jeg er i gang med et masterstudie i offentlig ledelse og styring og skriver om konsekvenser for ideell sektor som følge av konkurranseutsetting i min avhandling. Derfor var dette ekstra spennende for meg.

— Hvordan kan Signoansatte dele kunnskap?

— Flere fagsamlinger på tvers av stiftelsen, felles kurs og ta i bruk nye kommunikasjonsmuligheter som Lync. Det sitter utrolig mye kunnskap rundt i Signo. Jeg håper flere vil dele sin kunnskap gjennom Signonett.

Drømmeseminaret?

— Reise til rolige og inspirerende omgivelser og sette temaet: Hvordan tenke nytt i Signo på dagsorden. Hva skal fremtidens Signo være?

Kjetil Høgestøl, økonomi­konsulent på Signo Konows senter.

— Økonomiseminar gir faglig påfyll, du kan utveksle erfaringer, løse felles problemer og møte kjekke kollegaer i Signo.

— Korleis kan ansatte i Signo dele kunnskap?

- Interne og eksterne møteplasser er eit godt tiltak, men dette passer gjerne ikkje for problemer som må løysast der og da.

Då er det fort gjort å bruke e-post eller Lync for meg som høyrer dårleg.

Videokonferanser, intranettet eller ein kunnskapsdatabase gjev og muligheit til å dele kunnskap med fleire, billigare og raskare.

Draumeseminaret?

— Då tenkjer eg på relevante og inspirerende temaer, som eg og verksemda kan utvikle oss på. På dette økonomiseminaret fekk vi eit innblikk i korleis dei ulike verksemdene tenkjer rundt prising av sine tenester, her synest eg Signo Vivo utmerka seg.

Elles fekk vi eit bra innblikk i korleis Oslo kommune tenkjer rundt kjøp av helse og -omsorgstjenester.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 15

Tomaskirken

Du kan besøke

Signofolk

En fast spalte. De samme spørsmålene til ulike mennesker. Har du tips til hvem vi burde intervjue, så ikke nøl med å si ifra til redaksjonen: signofolk@signo.no

Døveprest: Marco Kanehl

En søndag i måneden feires det sanse­ guds­tjeneste i Tomas­kirken. Det er døve­ prest Marco Kanehl som har ansvar for gudstjenestene. Døve- og døvblinde brukere deltar i planlegging og gjennom­føring.

Gro Thormodsen er en ordentlig Bergensjente og et ja-menneske. Hun begynte i Signo Dokken AS det året Signo fylte 100 år, i august 1998.

G

udstjenestene starter kl 12 og er tilrettelagt på tegnspråk, bruk av vibrasjonsgulv, røkelse og annet som gjør at alle kan delta og føle seg om en del av fellesskapet.

Dørene er åpne, så hvem som helst kan komme, men det er viktig å gi beskjed på forhånd dersom man er en større gruppe. Tomaskirken har begrenset antall sitteplasser. Etter gudstjeneste er det alltid kirkekaffe i Tomaskafeen.

Grupper fra menigheter, foreninger og lag, kirkelige ansatte eller andre som har faglig interesse er velkommen på besøk utenfor kirketid. Vi tilbyr en guidet opplevelse av sansekirken.

For å dekke utgiftene tas det en liten inngangsbillett pr. person.

Alle slike besøk må avtales på forhånd. Kontakt Marco Kanehl, marco.kanehl@signo.no, mobil 902 37 701. 

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 16

Tekst og foto: Elisabeth Moe

På tur: Døvekirken i Oslo dro på menighetstur i juni.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 17

Jeg kan holde kjeft lenge. Men Signo jeg har fått høre: ”Du skulle vært på Stortinget”.

Hva er det viktigst for deg ved siden av jobben?

– Familien min; barna og barnebarna mine, og foreldrene mine som bor i oppgangen ved siden av meg.

Og håndballaget mitt, IL Sandviken – piker 33, selvfølgelig! Nå er målet gull i veteran-NM. Vi er en gjeng på 22 og noen av oss har spilt sammen siden vi var 14 år. Så det er både trening og veldig sosialt.

folk

Gro Thormodsen

Favorittfilm – bok – største siste “kulturelle øyeblikk”?

– Hvis jeg først skal lese, så står Henning Mankell øverst på lista. Den siste konserten var jeg sammen med min søster i Grieghallen. Med ”Pink Floyd Tour”. Flott!

Signofolk

Ikke lengre bakpå: Jeg tok sykkel­lappen i 2000, før det satt jeg på med Gunnar.

Vi tar både lange og korte turer og koser oss veldig på sykkelturer sammen.

Hva må du ha for at dagen skal bli god?

– Positive mennesker rundt meg.

Hva må du gjøre før du dør?

– Ta en tur til Australia sammen med min mor og svømme med delfiner.

Ditt favorittsitat – Carpe diem

På kontoret: En positiv problemløser som gjerne står i første rekke om noe sosialt skal gjøres.

S

om leder på attførings­ avdelingen får hun brukt mye av seg selv. Når hun i tillegg har ansvaret for APStiltaket (Arbeids­praksis i skjermet virksomhet), så kommer det godt med at hun er glad i mennesker.

På jobben engasjerte vi oss sterkt i den saken og det ble mer enn en åtte- til firejobb. Et stort øyeblikk for oss også - da de ble gjenforent!

– En ting til: Opplevelsen av 100-års­ jubileet for Hjemmet for Døve i Oslo Rådhus i 1998 som nyansatt gjorde inntrykk.

Hva inspirerer deg?

– Å jobbe med mennesker og kommunikasjonen med hørselshemmede. Jeg synes tegnspråk er utrolig fascinerende. Og så humor på jobben. Det å kunne stå i gangen om morgenen og ”fnise og le” litt før vi går i gang med arbeidet, er topp!

Hvordan bruker du deg selv i jobben din?

– Jeg bruker nesten hele meg. Jeg er en sosial og positiv ledertype, jeg er seriøs, tar ansvar, liker å bidra og har godt humør. Jeg rekker ofte opp hånden når noe skal gjøres og liker å sette meg inn i ting.

Jeg bruker selvstendigheten min, men liker å dele. Jeg er ikke så glad i å være alene, jeg trenger folk rundt meg og liker å ha det travelt, men ikke stressende.

Fortell om ditt største Signo-­ øyeblikk!

– Vi hadde en mann fra Irak på tiltak hos oss for flere år siden. Kona og barna var igjen i der nede. Vi klarte å få dem ut rett før krigen brøt ut i 2003.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 18

Hva kan Signo bli bedre på eller gjøre mer av?

– Av og til føler vi oss veldig alene her på Vestlandet, langt borte fra resten, så

det er alltid stort å få komme over fjellet og møte resten av ”Signo-familien”.

Derfor burde vi samarbeide mer.

Det burde vært formalisert, slik at vi ikke hadde noe valg. Fint å slippe å finne opp kruttet på nytt, hvis du skjønner. Vi må møtes mer, enten fysisk eller via video­konferanser.

Utad må vi bli bedre kjent og flinkere til å markedsføre oss. Folk utenfra har aldri hørt om Signo når jeg møter dem første gang. Eller folk spør; ”hvor var det du jobbet nå igjen, Gro?” Hva er ditt drømmeoppslag i Norges største avis?

– I BA skulle det stått: ”IL Sandviken “piker 33” tar gull i veteran-NM!” – I riksdekkende avis: ”Alle tiggerne har nå fått jobb – og takket ja!”

Beundrer du eller blir du beundret?

– Ingen av delene. Jeg liker at relasjoner er likeverdige og beundrer ingen. Jeg tror folk liker meg for den jeg er.

Lytter eller snakker du?

– Begge deler. Jeg kan holde kjeft lenge. Men jeg har fått høre: ”Du skulle vært på Stortinget du!”

Er du et vinter- eller sommermenneske?

– Begge deler. Jeg elsker telemarkskjøring, er tidligere svømmer og elsker sol og sommer. I det hele tatt; liker det skiftende norske været.

Hva ville du gjort om du fikk ti millioner?

– Da ville jeg ha gitt noe til mine døtre, slettet lånene deres slik at de klarte seg i fremtiden. Betalt ned lånene våre.

Så hadde jeg har søkt permisjon et år.

Reist med mine nærmeste og ja, svømt med delfiner. Så hadde jeg og samboer Gunnar dratt på jordomseiling.

Jeg hadde pusset opp hytta til mine foreldre på Klokkarvik på Sotra.

Så hadde jeg selvfølgelig kjøpt meg en ny Harley – en Street Bob! 

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 19

Signo Conrad Svendsen senter

Dette er en behagelig måte å ta kontakt på: M ­ agnhild Rød Michalssen tar forsiktig på overarmen til Kjersti Godø Gjerdahl

Signo Rycon holder kurs i kommunikasjon og samhandling med døvblinde

Hvordan tar jeg kontakt med en

døvblind?

Hvordan tar man kontakt på en behagelig måte?

Hvordan ledsager jeg opp en trapp? Hva er egentlig haptisk kommunikasjon?

Av Elisabeth Moe

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 20

Dette kan du få svar på om du inviterer Signo Rycons tolker til å holde kurs i din virksomhet.

Vi besøkte pilotkurset på Ryconhytta i Ytre Enebakk den 16. og 17. april. Et todagers kurs om hvordan man kommuniserer med døvblinde ble holdt av Magnhild Rød Michalsen, Kjersti Godø Gjerdahl og Ingunn Kultorp Martinsen.

Til daglig er de tolker på Signo Rycon AS.

Med stimuleringsmidler

Initiativtaker Magnhild Rød ­Michalsen har etter hvert fått mye erfaring fra hvordan man kommuniserer med og ledsager døvblinde arbeidstakere på arbeidsplassen sin. Nå har hun laget et kursopplegg sammen med to kolleger. De søkte stimuleringsmidler fra hovedkontoret i 2010 og året etter var kursheftet ”Samhandling – Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse av personer med ervervet døvblindhet” klart.

Kan by på misforståelser: Lucia Popescu har det ikke lett her i samtale med Hilde Astrup.

Praktiske øvelser

Deltakerne disse aprildagene var ansatte på ulike avdelinger på Rycon: Pia Ingelin Veronika Schrøder, Iselin Jensen, Hilde Astrup og Lucia Popescu. Alle kunne fortelle om litt erfaring med kommunikasjon med døvblinde; både taktilt, som man bruker med personer som kan tegnspråk. Og haptisk, et berøringssystem som brukes parallelt med det taktile. Kursdeltakerne satte seg sammen to og to; den ene puttet på seg øreklokker (pluss propper i ørene!) og bind for øynene. Slik skulle de snakke sammen.

En over gjennomsnittet vrien oppgave som kunne føre til mange misforståelser.

Nyttig

Lucia Popescu har jobbet på Signo Rycon i fire år. Og er en av deltakerne på kurset.

– Jeg jobber på attføringsavdelingen og synes selv jeg har alt for lite kontakt med våre døvblinde arbeidstakere - i lunsjen for eksempel, sier hun.

– Døvblinde trenger at vi tar initiativet til en prat. Det er opp til oss. Dette kurset er en bra repetisjon og øvelse til å bli mer aktiv på jobb.

Kan holde kurs i hele Signo

Kurset i Ytre Enebakk er piloten og de tre tolkene er nå klare til å reise rundt og holde kurs der det er behov.

– Vi vil gjerne kurse ulike avdelinger og virksomheter i Signo. Vi kan tilpasse opplæringen ut fra ønsker fra de som bestiller kurs, forteller Magnhild.

Er det et todagers kurs?

– Ja, med fire temaer: Kommunikasjon, ledsaging, beskrivelse og haptisk.

Det er en halv dag per tema. Men det er også mulighet til å bestille en dags kurs og velge ut to av temaene, presiserer Magnhild.

Hvem er dette for?

Målgruppen er ansatte som er i kontakt med døvblinde. Alle som trenger en grunnleggende forståelse for samhandling med personer med ervervet døvblindhet enten det er nytt eller en repetisjon.

Vil du ha kurs om hvordan samhandle med døvblinde? Eller har du spørsmål? Ta kontakt med kursholderne på ­Signo Rycon AS på tel: 990 90 405 eller:­ kurs.rycon@signo.no. 

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 21

Signo Conrad Svendsen senter

Nevro­pedagogikk i Signo Jobber du med barn og unge med en ervervet hjerneskade? Trenger du kunnskap om hjernens funksjon omsatt i pedagogisk praksis? Nå er et nytt studietilbud til ansatte i Andebu på trappene.

Flere ansatte ved Signo Vivo har gjennomført et 20 studiepoengs studie i nevropedagogikk i Danmark. Nå jobbes det med å etablere det samme studiet i Norge. Forelesere vil komme fra profesjonshøyskolen University College Nordjylland (UCN) som er underlagt det nervropedagogiske kompetansesenteret i Hjørring.

Det trengs minimum 20 deltagere for å kunne starte opp.

Den første studieuken er i uke 49. Flere ansatte ved Signo Vivo og Signo Grantoppen AS ønsker å delta, men det trengs mange flere. Studiet tilbys alle Signos virksomheter, i tillegg til eksterne samarbeidspartnere.

For mer info: Ta kontakt med Line Renholt på tel: 984 77 690.

Liker å undervise: Inge er glad for å kunne undervise. Her er det Tuba som øver på ­taktil kommunikasjon, med hjelp fra Mari Kristine Hol og Camilla Foote t.v.

- Brukere på kurs om kommunikasjon med døvblindblitte

Ikke vær flau over å

ta kontakt

Inge Albrigtsen ble døvblind i voksen alder, han vil at folk skal ta mer kontakt med ham. Ti brukere fra Signo Conrad Svendsen senter (CSS) har vært på kurs for å lære hvordan.

Tekst: Camilla Foote.

Foto: Renate Franzki

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 22

I kantina på CSS ser man ofte døvblinde i lunsjen eller andre steder i miljøet. Flere vet ikke hvordan man tar kontakt med en døv person som ikke kan se. Mange er kanskje usikre på om de får til å snakke med personen direkte uten å få hjelp av personalet eller en tolk. Hvis personen i tillegg har med seg en ansatt, er det kanskje lett å tenke at den døvblinde er opptatt.

Brukerrådet med kursbestilling

På CSS har de hatt brukerråd siden april 2011. Rådet har ca. seks møter i året, og det var på et slikt møte Inge kom med forslag om kurs. Rådsmedlemmene var interessert. Brukerrådet tok dette på alvor og bestilte kurs for beboere på CSS i mai og juni. Mari Kristine Hol og Camilla Foote, fra seksjon Tegnspråk og kommunikasjon, har i samarbeid med Albrigtsen gjennomført opplæringen. Inge selv bor på CSS.

Ferdig uteksaminert: To Signo Vivo-ansatte har tatt kurset. Lars Hansen og Turid Holm Buodd. Bilde er tatt av Karianne Nordmark, beboer på Nybo.

Inge har en ervervet døvblindhet som følge av Mohr Thranebjærg syndrom, og vil gjerne at flere tar kontakt med ham, fordi det er fint å snakke med folk.

– Dere trenger ikke være flaue over å ta kontakt, det er ikke farlig, sier han lurt.

To kursdager

Det første kurset var i mai. Da lærte de om hvordan man kan ta kontakt med en døvblind person uten at personen skvetter og blir redd. De lærte også noen teknikker for hvordan man viser at man følger med og holder kontakten. Det norske tohåndsalfabetet ble også repetert. I den andre økten i juni ble det snakket om ledsaging og hvorfor det er så viktig å gå forsiktig. Når den døvblinde ikke kan se skilt og annen informasjon må man si i fra til personen hvor man er, og hva som skjer. Det er viktig for den døvblinde at ting har sin faste plass. Hvis man vil vise den døvblinde noe, så må man bruke håndleding. Det er viktig at den som er døvblind føler seg trygg.

Deler gjerne: Inge forteller gjerne om sine ­erfaringer. Her med tolk Liv Solbø Nesse.

Døvblind kursholder

Inge er glad for å kunne undervise.

– Det at andre lærer tegnspråk og alfabet er veldig viktig for meg, sier han.

– Jeg gjør mitt beste hver dag og er så tålmodig jeg kan, for jeg har ikke gitt opp. Inge har dessuten undervisningserfaring fra tidligere kurs til ansatte og veiledning av tolkestudenter.

FAKTA: Her brukes begrepet døvblindblitt om døve (tegnspråklige) personer med ervervet døvblindhet.  Hva er dette: Berit Krauss synes det er v­ anskelig å føle hva Rolf Christoffersen viser henne.

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 23

Mye å lese i fagbanken

Hva finner du her?

Foruten å bli oppdatert på aktuelle fagnyheter og fagartikler, finner man fanen «Hva skjer» i fagbanken. Der kan du lese om de siste internasjonale fagkonferansene eller få oversikt over våre interne seminarer. Du finner også veiledninger, eksempler, rapporter og evalueringer.

Om fagavdelingen på hovedkontoret

Rentefrie uttak fra

­Fagbanken Når man deler en glede blir den dobbelt så god. Men kunnskap blir dobbelt så stor av å dele den med en til. Tenk hvilke muligheter som oppstår når du deler den med alle i Signo! Vi vil at du både skal sette inn og ta ut av denne banken. Alle tjenestene er gebyrfrie.

Tekst: Vibeke Berg.

Foto: John Herfindal

Intranettet sprer kunnskap

I 2011 opprettet vi Fagbanken på intranettet vårt. Målet er å dele kunnskapen på tvers i Signo. Her publiseres fagstoff og det spennende og mangfoldige faglige arbeidet som foregår ute i de ulike virksomhetene. Vi ønsker å gi inspirasjon og faglig påfyll. Vibeke Berg jobber som rådgiver ved fagavdelingen på hovedkontoret og har vært med fra oppstarten. Hennes jobb er bl.a. å dokumentere og koordinere fagnyhetene ut til virksomhetene. Vi har opprettet diskusjonsforumet «Samarbeid på tvers» på Signonett. Kanskje du får inspirasjon og finner nyttig erfaring fra andre fagfolk?

Fagavdelingen ønsker å stimulere til samarbeid på tvers av Signo-virksomhetene. Det gjør vi blant annet gjennom vårt «Faglig forum» og fagkonferanser. Fordi vi ønsker utveksling, nettverksbygging og for å styrke virksomhetenes arbeid, og til å bidra til et utviklende arbeidsmiljø. Avdelingen legger til rette for Signos stimuleringsmidler og bistår ved prosjektsøknader.

Alt dette kan du lese mer om på fagbanken.

Bidra du også!

Vi ønsker en levende fagbank som til enhver tid er oppdatert.

Vi utfordrer deg som fagansatt i Signo til å publisere nyheter Vi ønsker både små og store fagnyheter. Det behøver ikke å være forskningsprosjekter men reportasjer om hvordan det jobbes ute på feltet. En bok eller film dere anbefaler eller kanskje du vil skape debatt?

Fag hjelper fag

Høres dette spennende ut, men du er usikker på hvordan du skal gå frem? Vi kan hjelpe deg! Vibeke reiser mer enn gjerne rundt til virksomhetene og viser hvordan du kan publisere nytt fra ditt fagfelt. Vi kan også ordne skrivetilgang for publisering av nyhetene.

Ta kontakt med rådgiver i fagavdelingen på hovedkontoret, Vibeke Berg. Tlf: 934 16 525. E-post: vibeke.berg@signo.no 

Sommerfest gir fellesskap Torsdag den 6. juni var det, tradisjonen tro, sommerfest på Signo Conrad Svendsen senter (CSS).

CSS har sin egen teatergruppe, Panorama og de spilte en strålende Hamlet av Shakespeare.

Gode medhjelpere sørget for at det var varm grillmat og det ble en hyggelig regnfri ettermiddag.

– Fellesskapet på CSS kommer tydelig fram på slike dager. Vi ser at mange viser initiativ og hjelper til, sier en fornøyd leder for kultur og fritid på CSS, Merete Frang.

– Vi hadde ikke invitert like mange i år som vi pleier.

Hovedhuset vårt står nemlig snart klar for rehabilitering, men vi er glade for at så mange kom likevel, avslutter Frang.  Foto: Merethe Frang

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 24

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 25

Deltakere på kurset «Tegnspråkopplæring i Signo» dro til Asker for å få undervisning.

ASK

Tekst og foto: Øyvind Woie

og hørselshemming

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er omfattende og komplekst.

Signo Skole- og kompetanse­­­ senter holdt kurs den 4. og 5. juni på Sukke i Andebu.

Av Thomas Torjusen

Fagavdelingen ved Signo skole- og kompetansesenter har et ønske om å utbre kunnskap og innsikt omkring ASK, særlig i forhold til hørselshemning.

Rundt 30 kursdeltakere og foredragsholdere kom.

Utfordrende program - dag en

Overskriftene for innleggene disse to dagene viser bredden i tilnærmingen til hva ASK er, og hvor kunnskapsnivået ligger våren 2013. For etter at direktør ved Signo skole- og kompetansesenter Aud Bergerud hadde ønsket velkommen tirsdag morgen, så raste det på med spennende forelesninger.

Først ut var Sabine Gehring som er rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral i Telemark og styremedlem i ISAAC Norge.

(International Society For Augmentative And Alternative Communication) Hennes innlegg hadde tittelen ASK-Hvor står vi i dag? Sabine klargjorde sentrale begrep

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 26

og orienterte også om ASK-brukeres rettigheter.

Dernest fulgte Asgeir Høgli. Han er trosopplærer i Døvekirken i Vestfold og Telemark og daglig leder i DagligData AS. Høgli viste blant annet praktiske eksempler i bruk av dataprogrammet DagligSpråk for Windows.

Etter lunsj første dag, tok spesialpedagog ved Signo grunn- og videregående skole AS, Rut Fjørtoft forsamlingen gjennom overskriften ”Bruk av ASK i undervisningen”. Fjørtoft viste forsamlingen en rekke praktiske eksempler fra den daglige undervisningen.

SymWriter gjør bruken av programmet stadig mer spennende og omfattende.

Utfordrende program - dag to

Onsdagen startet med overskriften: ”Tobii - læringskurve for øyestyring”.

Det handler om mulighetene som ligger i læring gjennom øyestyring og samspill med blikket, og er tilpasset brukere med ulike fysiske og kognitive evner. Hjelpemiddelkonsulent og logoped i ”Tobii technology Norge”, Knut Einar Stenvik demonstrerte. 

Inspirasjon, kunnskap og ideer til hvordan tegnspråkundervisning i Signo skal drives var tema. Lis Karin Andersen fra Vox delte verdifull kunnskap om hvordan voksne mennesker lærer. Charlott ­Helene Agerup strødde rundt seg med nye ideer til kreativ undervisning. Men den som hadde mest konkrete resultater å vise til var en overingeniør fra Nord Trøndelag, og han var ikke en gang tilstede.

ASK og epilepsi

Landau-Kleffner syndrom er et epilepsisyndrom med stor betydning for kommunikasjon og læring. Seniorrådgiver ved Signo skole- og kompetansesenter, Kirsti Grøtting foredro om sitt prosjektarbeid om tematikken som er støttet av ExtraStiftelsen.

Stadig bedre digitale hjelpemidler

Kjersti Lorentzen som er produktansvarlig i NorMedia AS, fikk æren av å avslutte kursets første dag. Hennes overskrift var: ”ASK-programmer online - på android og iPad”. Ny versjoner av

Ny teknologi gir bedre resultater

Lærerchat

UiO på banen: Kristine Stadskleiv er spesialist i nevropsykologi. Hennes innlegg het: ”Utredning av kognisjon og språk hos barn med behov for ASK”.

Kay Morten Myrbekk befant seg bak en pc, men foran et webkamera, på Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT). Der har de kastet ut den tradisjonelle undervisningen av Lærerskolestudenter og gir tilbud om undervisning via Lync som er

et videokonferanseverktøy fra Microsoft som Signo også benytter i økende grad.

- Min påstand er at innføringen av Lync hever utdanningskvaliteten, sa Myrbekk og viste til at resultatene faktisk var blitt bedre etter at lærerne begynte å undervise via Lync.

Klikk og lær

- Vi har laget et virtuelt klasser der elevene går inn på nettet og klikker på det vi vil ha undervisning i. Her får de både live foredrag og undervisning som er tatt opp på forhånd, sier Myrbekk.

HINT bruker Lync i all undervisning og oppfølging av studenter . Det betyr at studentene heller ikke trenger å være tilstede på store deler av undervisningen men kan følge den via en pc hvor de måtte befinne seg.

- Mange lærere opplever at de får bedre kontakt med elevene sine. Dette skyldes trolig at det blir mye mer en til en oppfølging ved bruk av Lync.

Tilgjengelig

Elev og lærere deler dokumenter og skrivebord via dataskjermen. Elevene kan ta kontakt med lærerne når som helst på døgnet dersom lærere eller foredragsholdere viser via sin status om de er «på nett» eller ikke.

I Signo brukes Lync mer og mer. Flere bruker det som en kanal for å snakke tegnspråk. Det foregår veiledning og møter på Lync, som også kan knytte seg til Signos videorom dersom enkeltdeltakere skal delta i et videomøte men befinner seg et annet sted. Se Signonett for mer informasjon om å hvordan man bruker Lync. 

SIGNOfolk nr 1 - 2013 side 27

Signofolk nr 1 - 2013

www.signo.no www.facebook.com/stiftelsenSigno

...Signotanker av Øyvind Woie

Retur: Signofolk Stiftelsen Signo Postboks 100 Nordstrand 1112 Oslo

Tommel opp for 0ve Erik I fjor var Ove Erik klar for sin drømmereise. Men uvær stanset flytrafikken. Nå har drømmen gått i oppfyllelse.

M

andag 10. juni gikk Ove Erik Raudi om bord i et passasjerfly på Flesland. Et halvt døgn senere la 50-åringen Amerika for sine føtter. Endelig fikk han smake på «The big apple»!

I lommeboka lå egne sparepenger, støtte fra Evensens legat, kommunalt ferietilskudd og forskudd fra Signo Konow senter, som også stilte opp med to reiseledsagere.

I fjor sommer stod han klar med billett og visum, men i siste øyeblikk ble reisen kansellert. Årsaken var flom og farlig vær i USA. Skuffelsen var til å ta og føle på. Vinteren har vært lang og

grå. Ove Erik har levd i spenning og usikkerhet.

Raudi er autist og bor i bofellesskapet for døve ved Signo Konows senter i Bergen. Her har han sin egen leilighet. På veggen bak skinnsofaen i stua henger et stort bilde fra New York. Bildet viser en godbit fra New Yorks arkitektur; den berømte «strykejernsbygningen» som ligger på Fifth Avenue ved Madison Square.

Ove Erik Raudi liker å reise og besøke nye byer og steder. Han trives godt med å gå gatelangs for å komme tett på hus og bygninger. Ove Erik elsker å studere arkitektoniske detaljer, staffasje og pynt på husene. Når han

kommer hjem i bokollektivet viser han gjerne frem bilder fra turene.

I Signo har vi «Grenseløs tro på menneskets muligheter» - det er Signos visjon og skal være en overskrift over alt det vi gjør. I våre virksomheter strekker vi oss gjerne litt ekstra for at brukerne skal oppleve at de blir sett og tatt på alvor som hele mennesker med ulike ønsker og behov.

Vi tror det er viktig. Ove Eriks USAferd handler om akkurat det; at vi legger til rette for å oppfylle drømmer og den enkeltes potensiale. 