S ANNHE T EN S JUNGEL

Hvem bestemmer hva sannhet er, og hvem er det som har ansvar for å få befolkningen til å akseptere denne sannheten?

I slutten av januar ble det annonsert at Donald Trump får slippe tilbake på Facebook og Instagram etter to års utestengelse. For de av oss som skulle ønske at hele Trump-kapittelet av livet vårt bare skulle gå i glemmeboka, er dette kanskje mer et irritasjonsmoment enn noe annet. Men Trump er en del av en større diskusjon som blir viktigere og viktigere i informasjonsalderen. Stormingen av kongressen er nemlig kun et av ere eksempler på hvor farlig det kan bli når folk slutter å tro på det som er sant.

Post-truth

Post-truth er et begrep som ble popularisert nettopp under valgkampen til Trump i 2016. Begrepet viser til samfunnets tendens til å akseptere argumenter basert på meninger heller enn vitenskapelige fakta. Ifølge en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Philosophy and Social Criticism handler ikke post-truth begrepet bare om løgn og bullshit. Post-truth-begrepet handler snarere om at det dannes et miljø der vitenskapelig sannhet blir delegitimert. Det blir ikke lenger mulig å ha en diskusjon om sannhet fordi selve begrepet har mistet sin mening. Man undergraver altså det teoretiske grunnlaget for enhver vitenskapelig diskusjon.

Derfor har det blitt så viktig å kunne luke ut det ikke-vitenskapelige i kaoset av informasjon. Men hvem er det som har ansvaret for at da artistene stilte et ultimatum. Young og Mitchell anklaget nemlig podkasten for å spre farlig feil-informasjon om covid-19 og vaksinene, og mente derfor at det var uansvarlig av Spotify å sponse podkasten. Dette kk de støtte av fra 270 helsepersonell og

SOSIALE MEDIER HAR KONSEKVENSER

SOM NÅR LANGT UTOVER ENKELTPERSONEN SOM EKSPONERES FOR DET .» gjennomsnittspersonen skal kunne ltrere ut all feilinformasjonen på medieplattformer? Er det selskapene?

Nylig havnet Spotify i hardt vær for å velge å beholde The Joe Rogan Experience, sin mest populære podkast (som de forøvrig har en eksklusiv 100 millioner dollar-avtale med), framfor musikken til blant annet Neil Young og Joni Mitchell, akademikere, som i et åpent brev krevde at strømmetjenesten skulle innføre tydeligere retningslinjer for promotering av feilinformasjon.

Spotify har nå markert episodene som handler om covid-19 med en lenke lytteren kan gå inn på og lese mer om temaet, men det står ikke eksplisitt at episoden tar opp uriktig informasjon. Og vær ærlig: Har du noen gang vært fristet til å trykke på en slik « nn-ut-mer-om-covid-19»-lenke?

Perseptuelle bias og feller på nettet Spørsmålet er om slike fact checking-lenker har noen effekt? Siden fake news er i vinden for tiden har det blitt gjort en del studier på nettopp det. En studie som ble publisert av Association for Computing Machinery fant at effekten av en slik fact checkingmerkelapp er mindre dersom det ikke spesi seres at påstanden mangler evidens. En annen studie som ble publisert i The University of Chicago Press fant at for at et individ skal akseptere informasjon som går imot hens politiske ståsted, må mengden informasjon hen eksponeres for, økes. Altså er det ikke bare-bare med disse merkelappene og linkene, når det virker som de este allerede har bestemt seg for hva de tror på. Hvor ofte er det du dobbeltsjekker informasjonen du hører på din favorittpodkast?

Man kan akseptere mye rar informasjon hvis kilden allerede har vunnet din tillit. Mennesker har en rekke perseptuelle bias som i utgangspunktet skal hjelpe oss å lettere prosessere informasjon, men som også gjør oss sårbare for å bli lurt. I tillegg blir det vanskelig å innrømme egen feilberegning. Det er en lumsk kombinasjon. Kanskje overvurderer vi oss selv hvis vi sier at det er enkeltpersonens ansvar å være kildekritisk?

Ikke bare er vi dårlige på å forholde oss objektive til informasjon, men internettet blir i tillegg vanskeligere og vanskeligere å navigere seg i. Det drives hele tiden aktive kampanjer for å undergrave sannheten, både av visse amerikanske politikere og andre. En studie som ble publisert i American Journal of Public Health en åpen samtale, som kanskje er nøyaktig det som trengs for å unngå polarisering? I hans podkast får lyttere en mulighet til å høre motsatte perspektiver, og det er en unik mulighet til å nå frem til den mer høyrevridde befolkningen, nettopp fordi han har fått tilliten til denne gruppen. Det burde jo være en god ting.

Så da er man nødt til å bestemme seg for om det er farligere å hindre folk i å ytre seg fritt, eller å la folk ytre det de vil og heller ta konsekvensene av det? Åpen diskusjon kan ironisk nok undergrave trygghet og demokrati. La oss ta vaksinedebatten som et

« KANSKJE OVERVURDERER VI

OSS SELV HVIS VI SIER AT DET ER

Enkeltpersonens Ansvar V Re Kildekritisk

fant at både bots, russiske troll og andre såkalte «content polluters» brukes til å spre feilinformasjon og fremme splid i debatter på internett. I tillegg fungerer algoritmene polariserende: Det man eksponeres for på nett er innhold som er skreddersydd din politiske posisjon, dine interesser og de «nyhetene» du kommer til å tro på. Da blir det jammen ikke lett å holde hodet klart.

Hva med ytringsfriheten?

Ytringsfrihet er og forblir en grunnleggende rettighet, selv om plattformene for ytring har endret seg radikalt de siste tiårene. I tillegg kan det argumenteres for at det ikke har noen hensikt å utestenge visse stemmer fra de mest populære sosiale mediene. Personene som står bak vil jo kun ytte seg til andre, mer isolerte forum der de kan møte likesinnede mennesker. Det er en enkel vei inn i radikalisering. Det er et etablert faktum innenfor sosialpsykologien at kontakt med andre grupper i samfunnet minsker fordommer og fasiliterer holdningsendring. Man kan si mye om Joe Rogan, men han inviterer mennesker over hele det politiske spekteret til eksempel. Det at det i det hele tatt nnes en debatt om vaksiner øker troen på at det ikke nnes en vitenskapelig konsensus, og svekker tiltroen til helsevesenet. Det å eksponeres for vaksinemotstand på nett er vist å assosieres med nøling og motstand mot å ta vaksiner selv. Dette er greit nok når det bare går utover en selv, men saken blir en annen når for eksempel foreldre skal bestemme seg for om deres barn skal få vaksinen. WHO meddelte i 2019 at vaksinemotstand er en av de ti store truslene mot global helse, og man har sett at forekomsten av sykdommer som meslinger og kusma har økt blant annet som følge av vaksinemotstand de siste årene. Det er altså ikke bare individet selv som påvirkes av sitt eget valg når det gjelder vaksinen. Debatt og feilinformasjon på sosiale medier har konsekvenser som når langt utover enkeltpersonen som eksponeres for det.

Kanskje sitter du igjen med ere spørsmål enn svar etter denne diskusjonen. Det gjør i hvert fall jeg.