8 minute read
Tåregass: Forbudt i krig, lov på gaten
Etter sommerens demonstrasjoner har tåregass blitt dagsaktuelt. Hvor går grensene for bruk av gassen, og hvor farlig er den?
Tekst: Synnøve Reitan og Sol Sandvik - Illustrasjon: Mimi Hemsett - Foto: Politiet og privat
Advertisement
Tåregass ble satt på agendaen i august, etter at nordmenn demonstrerte mot den islamfendtlige organisasjonen SIAN. Flere av demonstrasjonene kom ut av kontroll, og politiet så seg nødt til å bruke tåregass for å oppløse massene. I etterkant ble det diskutert om det var riktig av politiet å bruke gass. Dette avdekket et hull i norsk offentlig diskusjon, for hvilke reguleringer fnnes egentlig for bruk av tåregass, og hvilken risiko innebærer det å bli eksponert?
Kjemisk våpen
Genève-protokollen med forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen i krig ble vedtatt i 1925. Den inkluderer tåregass. Likevel er myndigheters bruk av tåregass på egen befolkning fortsatt tillatt for å håndheve loven. Det fnnes om lag femten ulike typer tåregass. De som brukes i Norge er CS-gass og OCgass, bedre kjent som pepperspray. Når man sier tåregass i dagligtale sikter man til CS-gass, og denne typen har vært i bruk internasjonalt siden 1958. Middelet er egentlig et pulver, men måten det brukes på gjør at det er mer vanlig å kalle det gass. De tilsiktede effektene er irriterte tårekanaler, hosting, kvalme, og smerter i hud, øyne og lunger.
Nok kunnskap?
Det fnnes kun et fåtall studier av helseeffektene ved eksponering for CS-gass. Studiene som konkluderer med at gassen ikke er permanent skadelig, er ifølge British Medical Journal ikke direkte overførbare for en gjennomsnittlig befolkning, og derfor står mange spørsmål ubesvarte. Dette er fordi testpersonene i disse studiene er unge, friske personer i militæret. Derfor er det begrenset med informasjon om hvordan mer utsatte grupper vil reagere.
En studie fra 2014 – utført i den amerikanske hæren – tyder likevel på at risikoen for akutt luftveissykdom øker i ukene etter eksponering.
Den ideelle forskningsorganisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) står bak fere rapporter om CS-gass. I tillegg til de intenderte virkningene, fant PHR gjennom testing av friske personer at eksponering for gassen fører til midlertidig økt blodtrykk og forhøyet puls. I sjeldne tilfeller kan dette føre til hjerteinfarkt hos mennesker med hjerteproblemer. Hvis man har luftveisproblemer, kan det å bli utsatt for gassen føre til astmaanfall, for lavt oksygenopptak, og i verste fall kvelning. I tillegg fant PHR at eksponering for tåregass også kan få psykiske konsekvenser. Bruk av gass i anspente situasjoner knyttes opp mot angstlidelser og PTSD.
Avhengig av mengde
Grunnen til at CS-gass likevel kan brukes av politimyndigheter i Norge er at giftigheten er ganske lav i forhold til andre kjemikalier. Det skal relativt store mengder til før alvorlige virkninger inntreffer. Dette betyr at stoffet i konsentrert form er farlig, men ikke spesielt potent.
Mengden gass man utsettes for er derfor avgjørende. I Norge er mengden virkestoff i tåregass lovregulert, men hvor mye demonstranter kan bli eksponert for i en reell situasjon vil variere ut fra bruk, vær, bekledning, avstand, vind, tid, osv.
Når det kommer til veldig høye doser av CS-gass, oppstår disse vanligvis innendørs eller på steder med lite luftgjennomstrømming. I slike tilfeller har PHR rapportert fare for både midlertidig og permanent blindhet, økt fare for ulike typer kroniske pusteproblemer, samt kjemisk forbrenning i hals og lunger som kan føre til respirasjonssvikt.
Etter «perleopprøret» i Bahrain i 2011, hvor myndighetene gikk tungt inn med ulike typer tåregass over fere måneder, gjennomførte PHR et feltarbeid for å kartlegge helseeffekter. I denne situasjonen ble tåregass brukt daglig, også i boligområder. De fant blant annet at antallet spontanaborter økte i de belastede områdene. Situasjonen er et bilde på hvilke konsekvenser misbruk av middelet kan få.
– Kan ikke ta hensyn til helseplager
I Norge har tåregass det siste året blitt brukt i forbindelse med demonstrasjoner som har kommet ut av kontroll. I fere avisinnlegg defnerer de tåregass som «ikke farlig, men svært ubehagelig». Det fnnes en instruks med vilkår for bruk, men denne er ikke offentlig tilgjengelig.
Driftsenhetsleder for fellesoperative tjenester i Vest politidistrikt, Kjetil Rekdal, forteller om hvordan politiet forholder seg til tåregass som verktøy.
– I enhver forberedt aksjon kommuniserer vi godt med arrangører og andre samarbeidspartnere slik at helsepersonell er i beredskap. Det skal ikke brukes tåregass uten at folk advares på forhånd. Vi forsøker alltid å løse situasjonen på en annen lempeligere måte, men dersom demonstrantene ikke etterkommer politiets pålegg, ser vi oss nødt til å bruke gass, sier han.
Rekdal forteller at alle politibetjenter som er bevæpnet med gass har spesialkompetanse og gjennomgått kurs. Når de kaller tåregass ufarlig, legger de korrekt bruk av våpenet til grunn.
– Hvis man deltar på en demonstrasjon må man selv ta ansvar for sin egen helse. Vi har ikke mulighet til å ta hensyn til alle personlige helseplager blant de oppmøtte i situasjonene hvor tåregass er aktuelt.
Rekdal minner om at hensikten med å bruke tåregass er å spre massene. Derfor er det vanskelig å unngå at tredjepersoner som ikke har gjort noe galt også blir eksponert.
– Det er beklagelig om folk som har en annen hensikt enn å lage bråk ikke har fått med seg beskjeden, og dermed blir truffet av gass. Det er veldig vanskelig å sikre at alle i en uoversiktlig demonstrasjon får med seg advarslene, forklarer han.
Leder for fellesoperative tjenester i Vest politidistrikt, Kjetil Rekdal
Han skrev masteroppgave om politiets rettslige ram- – Riksadvokaten i Danmark har sagt at det er probmer for bruk av tåregass i 2019. Han forteller at lematisk at gass for eksempel siver inn i vinduer eller ifølge politiets lovfestede våpeninstruks, kan tåre- at en bestemor står på siden og blir truffet. Men for at skal reagere på er ganske regulert, opplyser
gass brukes ved alvorlige ordensforstyrrelser når det fremstår som nødvendig for å opprettholde eller politiet skal kunne gjøre jobben sin må man tåle det. gjenopprette ro, Norge, som har avklarte grenser. Danmark er et ek Jurist Torjus Kydland orden eller sikkerhet, eller i situasjoner som er særlig – Snille domstoler farlige for tjenestepersonen eller andre. Kydland forteller at domstolene i Norge som regel Maktpyramide – Det er opp til hva politibetjenten vurderer der og de dømmer for strengt, kan politiet forholde seg for Tåregass er rangert som nummer fem i rek- da. Hvis de har objektive grunner til å bruke tåre- passive i situasjoner der de burde agere, noe som vil ken av maktmidler politiet kan bruke, etter gass, så holder det. Slik loven er nå, trenger ikke skade samfunnet som helhet. Dette er en balansegang fysisk skadepotensiale. Denne rangeringen demonstrasjonen å være voldelig, men det må være et som rettsvesenet alltid må ta stilling til. kalles maktpyramiden. Til sammenligning vur- voldspotensial. Altså en mulighet for at demonstranderes bruken av batong, slag og spark, samt tene kan komme til å bli voldelige. Det er fastsatt – Det er ofte et spørsmål om ressurser. Hvis det er få skytevåpen med større skaderisiko enn av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, politibetjenter til stede, er det lettere for at de mister gassvåpen. Tilstedeværelse, verbale kommu- forklarer Kydland. kontrollen og må ty til tåregass. Politiet må jo også nikasjonsteknikker, verbal makt, transport og sikre et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det hanpågripelsesteknikker har et mindre dler ofte om styrkeforholdet mellom skadepotensiale. Rekdal understreker politiet og demonstrasjonen. Måten at politiet alltid prøver å klare seg med midlene nederst i pyramiden. «HENSIKTEN MED Å BRUKE TÅREGASS ER loven er skrevet på er ment å gjøre det lettere for politiet å gjøre jobben sin, sier – Det stemmer at tåregass er et av de Å SPRE MASSENE.» Kydland. mildeste fysiske maktmidlene vi har Kan det være samfunnsmessig fordelaktilgjengelig. I ytterste konsekvens kan folk bli Uklar lov tig å legge inn fere restriksjoner? skadet av at vi benytter maktmidler, uavhengig Han forteller videre at et mer presist lovverk enn av hvilket maktmiddel det er snakk om. Det våpeninstruksen ikke fnnes. – Man kunne lagt inn vilkår om at demonstraner en risiko vi er klar over, og som vi ønsker å tene må utøve vold. En alvorlig ordensforstyrrelse unngå. Alternativet vi har til tåregass i dag er – Det er interessant at verken internasjonale eller kan også være ikke-voldelig, og da er ikke tåregass batong og langkøller. norske domstoler har avklart hva som er innenfor et heldig virkemiddel. Men hvis vi skal snakke om og utenfor norsk lov når det gjelder hvordan gassen et forbud, mener jeg at vi må se på alternativene. Rekdal påpeker at det er viktig å huske politiets kan brukes. Sammenlignet med politi i andre land har Vannkanoner og gummikuler mot demonstranter er rolle under demonstrasjoner. norsk politi veldig lite erfaring med bruk av tåregass. heller ikke bra. Slik jeg vurderer det, er tåregass et Det kan være en av grunnene til at grensene ikke har nødvendig onde, svarer juristen. – Vår oppgave er å sørge for at alle parter får blitt avklart i domstolen, sier juristen. oppfylt sin lovfestede ytringsfrihet, og å op- Han legger til at det er verdt å merke seg hvor lite prettholde lov og orden. Vi tar aldri stilling til Det mangler spesielt vurderinger angående tredjep- som er skrevet om tåregass i norsk akademia. budskapet i en demonstrasjon. Hvis noen kom- ersoner som blir truffet. Forbipasserende har ikke mer med lovstridige ytringer, så straffeforfølges mulighet til å ta informerte valg med hensyn til egen – Hele emnet er et åpent hull som bare venter på disdette i etterkant. Det har kommet en ny rutine helse på lik linje med demonstranter. At maktbruken kusjon, sier han. for håndtering av demonstrasjoner, så hva vi går ut over uskyldige er utfordrende å ta stilling til. Rekdal. Det er imidlertid land som kan sammenlignes med er forståelsesfulle overfor politiet. De vet at dersom Juridiske rammer sempel, opplyser Kydland. De har behandlet loven i – Vi har en bred hjemmel for bruk av tåregass i retten og besluttet å godta at tredjepersoner rammes Norge, sier jurist Torjus Kydland. i slike situasjoner.
