TRE KULE

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE

Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Cecilie Hellestveit jurist og samfunnsviter

Foto: Erik Hannemann

Amalie Holt Kleive musiker

Foto: Isak Andersen

Reis! Ta en pause, pakk sekken med mobil uten skjerm, dra din kos ut i verden på egen hånd og lev et helt annet sted.

Når du er i tyveårene, behersker du den verden du har vokst opp i, og selvtilliten er i ferd med å erobre deg. Men hjernen er fortsatt myk og mottakelig. Er du fri, uten bånd eller forpliktelser som binder deg opp, sett av et halvt eller et helt år, lær deg noen gloser på et språk fra Langtvekkistan (les: alt utenfor Norden), og legg i vei.

Ikke lev hos dem, eller med dem: lev som dem. Det er artig i starten, men når feriefølelsen er over og hverdagen setter inn, får du en helt annen erfaring. Og det er denne ubehagelige og litt tunge fasen du skal jakte på. Her nner du nemlig livets skole for en type kunnskap man ikke kan lese seg til i bøker. Du får kanskje med deg et språk på kjøpet, men det vi egentlig snakker om, er et krasjkurs i egen identitet. For når du endelig kommer hjem, vil du ikke bare se annerledes på verden. Den viktigste bagasjen du får med deg, er at du vil forstå og kjenne deg selv og ditt eget samfunn på helt nye og mer grunnleggende måter. Det vil du aldri angre på. Jeg tenker alltid mye på farmoren min, Karen Amalie. Hennes evne til å holde familien samlet og oppdatert. Hun var bindeleddet, ringte alle venner og familie minst en gang i uken, der hun fortalte alle hva de andre hadde gjort den siste tiden. Slik visste alle hva hverandre holdt på med, kun ved å snakke med farmor.

Farmor brukte trillebag når hun handlet, og kunne stå og skravle med en hun møtte på gaten i «timesvis». Hun tok seg god tid til alle, og snakket nysgjerrig og varmt om dem. Hun strikket, leste, så på fjernsyn, og drakk rødvin med måte.

Jeg tenker på en hel generasjon som holder på å reise fra oss, og min oppfordring er: de heldige som fortsatt har noen gjenlevende av den eldre garde; besøk dem før det er for sent. Lær av deres historie, sug til dere klokskapen og kunnskapen de besitter og sett pris på at de har fått deg til denne jorden. Spør om kjærlighetslivet deres, om hemmelige forelskelser, og vis at du setter pris på dem.

Legger ved plukk skoppskriften hennes, som pappa heldigvis har foreviget.

Jørgen Johansen fredsforsker

Foto: John Gustavsen

Den verden jeg vokste opp i var på ere måter bedre enn den jeg snart skal forlate. Alle de eksistensielle problem som truer menneskeligheten i dag og i framtiden har eskalert i den perioden min generasjon har styrt verden. Atomkrig, global oppvarming og kollaps i artsmangfold kan alle utrydde Homo sapiens.

Som ung aktivist på 70-tallet bekymret jeg meg mye og søkte råd. Peter Wessel Zapffe, Arne Næss og Sigmund Kvaløy inspirerte meg til å bruke livet mitt til å bidra til å redusere de problem vi stod ovenfor. Et livslangt engasjement i freds- og miljøbevegelsen har gitt meg en følelse av mening med livet. Når vi gav uttrykk for en dyp pessimisme sa Arne til oss: Det er uinteressant om dere er optimister eller pessimister, men dere har en plikt til å handle som om dere er optimister! Sigmund stilte alltid opp når vi ville ha en prat eller hjelp med noe. Peters råd var: Ha det moro; så lenge det varer!

Konklusjon: Engasjer deg, vær generøs og ha det moro!