DØSSI

MÅNEDENS DEBUTANT: DØSSI

Vi har tatt en prat med Ingrid Døssland, alias Døssi, om kjærlighet og råtne loft.

Tekst Christian Midthun Foto Truls Skram Lerø

2. desember slapp Ingrid Døssland, for mange bedre kjent som Døssi, sin debutplate Love, let go and love again. Vi møter henne en typisk mørk og kald dag i slutten av november, bare noen dager før albumet kommer ut. Møteplassen er et glissent Kulturhuset, og været og mørket føles som en bra ramme for en samtale mellom en artist med vakre og melankolske låter og en avisredaksjon preget av eksamensangst og vinterdepresjon.

Samtalen har en løs og ledig tone, og det er tydelig Døssland heller vil snakke om musikk enn seg selv. Likevel innledes selvfølgelig samtalen med det grunnleggende. Det er altså her snakk om Ingrid Døssland, en 28-åring fra Kvinnherad. For de som ikke har hørt musikken så ble den beskrevet av Bylarm som «et atmosfærisk univers av ytende gitar, drømmende synther og otte vokalproduksjoner». Men hva inspirerer artisten?

– Følelser, alt som kan gi håp, spesielt når ting er litt vanskelig. Det å måtte kjempe litt for å nne et lyspunkt. Jeg tenker veldig mye på hvorfor ting blir som det blir, og dette preger nok musikken.

Dette er også, i følge Døssland, ting som står sterkt i produksjonene og det instrumentale.

– Jeg tenker veldig mye på følelse med tanke på hvordan produksjon og arrangement skal være. Det skal høres ut som de følelsene jeg prøver å formidle. Det skal også låte litt rufsete, jeg syns ikke helt glatte og polerte produksjoner er så interessant.

Døssland forteller om uferdige lyder og urene koringer. Å ta i bruk «stygge» elementer, slik at det ikke blir for perfekt.

– Perfekt syns jeg er kjedelig. Det må ha litt motstand i seg for å føles levende. Jeg er også veldig opptatt av at folk skal kunne høre låtene mange ganger og fortsatt kunne høre nye lyder, nye lag, sier Døssland.

I diskusjonen blir det snakket om at musikken er lite basert på rytmiske elementer.

– Det er i stor grad fordi det ikke er noe jeg er ink til. På min første EP brukte jeg de instrumentene jeg kunne spille og produsere på egenhånd. Etter det har det instrumentale utviklet seg avhengig av hvem jeg har jobbet sammen med. Dessuten er jo musikken litt nedstemt, og ting må passe til de følelsene som står i fokus. Samtidig er det vel også verdt å nevne at jeg er klassisk skolert. Det har nok mye med saken å gjøre. Rubato er nok min største venn og ende i popmusikkens verden. Og jeg hater metronom.

Tanken på metronomer fører oss videre til hvor og hvordan låtene er spilt inn. Døssland kan fortelle at låtene er spilt inn sammen med Trygve Tronstad på et gammelt tørkeloft med skråtak ned til gulvet. Alle veggene er råtne, og når det regner mye så drypper det ned i plastkasser plassert på strategiske plasser rundt om i rommet.

– Det er nok ingen andre som ville hatt et studio der, men det tilfører jo noe unikt. Det er ganske god akustikk, og når det regner, så hører du det på opptakene. Du får med alle lydene av rommet, som gjør det mindre sterilt. Ting er aldri helt stille i virkeligheten, så hvorfor skal det være det på innspillingene?

Etter litt innledende forvirring blir det tydelig at samtlige utgivelser i 2022 er en felles samling tanker og ideer som kulminerer i dette albumet, og det er mye fokus på det tematiske generelt. Hvis vi forstår Døssland riktig, så ser hun på EPene Lovebirds pt. 1: Love og Lovebirds pt. 2: Let Go som del en og del to av albumet denne samtalen kretser rundt. Med så mye fokus på tematikk, hva er egentlig det overordnede temaet for platen?

– Kjærlighet er det overordnede temaet. Hele den reisen, livets sirkel i kjærlighetsform. De este historiene på albumet er kjærlighetsrelasjoner, så er det litt familierelasjoner, hvordan disse relasjonene har påvirket deg, og det å nne tilbake til seg selv etterpå. At albumet er sluppet i deler er for å få frem de forskjellige fasene. Det å slippe låtene som både singler, EPer og album på den måten vi har gjort, underbygger den helheten jeg ønsker å skape.

Hun snakker entusiastisk om sin kunstneriske visjon og er opptatt av å få videreformidlet sine tanker rundt hvorfor ting er bygget opp slik de er.

– Jeg har alltid sett opp til andre artister som tenker helhetlig, og jeg er veldig glad i albumformatet. Det gir meg veldig mye når folk tenker litt dypere på hva innholdet på et album skal være. Jeg tenker mye på det når jeg lager musikk. Hva jeg kan gjøre for å forsterke min egen følelse og hva jeg vil formidle.

En naturlig ting å snakke om blir da hvor dette ambisjonsnivået kommer til å føre Døssi videre. – Det enkle svaret er vel å fortsette å bli bedre og å lage musikk. Jeg har vært veldig opptatt av det visuelle, det tematiske, at musikk og tekst skal henge sammen og det å skape en helhet. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli mindre opptatt av dette. Jeg føler meg ikke ferdig nå, og jeg gleder meg til fortsettelsen.