STOFFEN

Etablering av fagbevegelsen i Norge

La meg starte med begynnelsen. Det var Chr. Holtermann Knudsen fra Bergen som grunnla den første norske fagforeningen på nasjonalt nivå i 1882. Den het Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere og samlet gra kere og trykkere som laget bøker etter opp nnelsen til Johann Gutenberg.

Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ble stiftet i 1899. Det som i dag er kjent som LO hadde arbeid, bolig og utdanning som sine viktigste kampsaker. I starten var fagbevegelsen i hard kamp mot arbeidsgiverne og NHO. Norge hadde est antall streiker i Europa per innbygger og var det fattigste landet etter Irland. Men i 1935 ble det sluttet fred og partene skrev under på hovedavtalen i arbeidslivet. Den sikret et bedre samarbeid og mindre kon ikt, og la grunnlag for et bedre arbeidsliv for alle, fremveksten av velferdsstaten og et skole- og utdanningssystem som bidro til lik rett til utdanning for alle.

Lik rett til utdanning

Einar Gerhardsen formulerte sin visjon tydelig i en tale, 17. Mai 1947: «De som har hatt og har privilegier, må forstå at friheten ikke blir mindre verd for den enkelte om hele folket blir delaktig i den». Det var et privilegium å ta utdanning. Nå ville arbeiderklassen også ta del i dette privilegiet, og lik rett til utdanning ble en av de fremste kampsakene til fagbevegelsen.

LO kjempet for at alle unge, uansett foreldrenes økonomi og hvor i landet de bodde, skulle være sikret et likeverdig skoletilbud. Snuoperasjonen begynte på 1930-tallet da LO ville ha «arbeiderskoler», for å redusere sosiale forskjeller i samfunnet. I 1946 gikk LO inn for at «Alle skal ikke bare ha rett, men og høve til å få den utdanning deres evner og anlegg gir dem krav på, slik at samfunnet får full nytte av alle krefter i folket.» Senere har skolen utviklet seg til et fellesgode for alle, og den gir videregående opplæring til generell studiekompetanse, eller man kan ta fag- og yrkesopplæring.

Det var også en kamp for at høyere utdanning skulle være for alle. En tillitsvalgt fra Aker verft sa det slik: «Jeg vil kjempe for at mine barn og barnebarn skal få muligheten til å ta den utdanningen jeg aldri kk muligheten til å ta.» Svaret var Statens Lånekasse og kraftig utbygging av høyere utdanning.

Etablering av Universitetet i Bergen og Statens Lånekasse i 1947 var et direkte resultat av det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og AP. Målet var å få ere studieplasser og fjerne ulikhet slik at utdanning ikke skulle være avhengig av tykkelsen på pengeboka. LOs berømte leder i denne tiden, Konrad Nordahl, sa at fra gammelt av hadde arbeidsfolk drømt om at barna deres skulle få lære mer enn dem selv. Bakteppet var at nesten bare overklassen hadde råd og tid til å ta høyere utdanning. Med nansiering fra lånekassen og etablering av distriktshøyskoler og ere universiteter, ble lik rett til utdanning langt mer enn et tomt slagord

I dag har vi over 300 000 studenter. Vi må ikke glemme at fagbevegelsen var en av dem som kjempet hardest for at dette skulle bli mulig. Hadde ikke de kjempet kampen for oss, ville vi hatt britiske og amerikanske tilstander der bare de aller rikeste ville hatt råd til å ta høyere utdanning.

Utdanning hele arbeidslivet

En dag skal dere studenter, og kanskje også du Stoffen, ut i det virkelige arbeidslivet. Vi kaller dette livslang læring, fordi det handler om å lære ny teknologi og få kompetansepåfyll hele arbeidslivet gjennom. Før var det nemlig slik at utdanning var noe vi gjorde oss ferdig med i ung alder, og deretter skulle vi tære på den kompetansen resten av livet. Nå er dette helt umulig. Utdanning går raskere ut på dato. Når dere studenter kommer inn i arbeidslivet, vil dere derfor møte tillitsvalgte som kjemper for at dere skal få opplæring på arbeidsplassen og etter- og videreutdanning. Fagbevegelsen har nemlig kjempet frem dette i avtaleverket, en rett til kompetansepåfyll utviklet i samarbeid med arbeidsgiverne, der alle skal ha rett til relevant kompetansepåfyll og permisjon for dette. I enkelte bedrifter kan du til og med få det betalt av din arbeidsgiver.

Fremtiden

Norge har utviklet seg fra et av de fattigste landene i Europa – til et av de beste og rikeste landene i verden. Fagbevegelsen har i avgjørende grad bidratt til dette, og skapt et langt bedre arbeidsliv, der vi er sikret ferie, arbeidsledighetstrygd og pensjon. Men det otte byggverket som fagbevegelsen møysommelig har bygget over tid, lar seg dessverre så alt for fort rive ned om man ikke forvalter det med omhu.

Dette er mitt budskap til deg Stoffen, og jeg håper du ble litt klokere nå. Selv studerte jeg på Universitetet i Bergen på 1990-tallet, og da drømte vi studentpolitikere på venstresiden om å bli med i fagbevegelsen. Drømmen ble til virkelighet, og nå kan jeg bringe denne drømmen videre til dine lesere. For det er jo dere som skal forme fremtidens fagbevegelse!

Arvid Ellingsen,

Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling, LO.