IMPOSTERSYNDROM

FORRÆDER

Føler du deg noen gang som en inntrenger i eget intellektuelle liv? Du er mest sannsynlig ikke den eneste.

Tekst Hallvard Hegland Øvstebø Illustrasjon Oline Løseth

Eksamenstiden er over oss. Nettene blir lange. Panikken setter inn. Sakte kommer følelsen snikende. Du har ikke lest nok. Alle andre har mer oversikt enn deg. Lenge har du forsøkt å lure folk til å tro at du har kontroll. Bøkene er fulle av gule og grønne markeringer, men de sier deg ingenting. Tiden er i ferd med å renne ut. Snart vil sensor avsløre at det eneste du har fått til er å laste ned «safe exam browser».

Semesterslutt er høytiden for «imposter syndrome», eller «bedragersyndromet» på norsk. Ifølge snl viser begrepet til en tenkemåte hvor man betviler egne intellektuelle og faglige prestasjoner, med en underliggende frykt for å bli avslørt som en inkompetent bedrager. Det er en følelse av å opprettholde en fasade av kompetanse og kontroll, mens man innerst inne kjenner seg ukvali sert og dum.

Et typisk scenario noen sikkert kan kjenne seg igjen i, er impostersyndromets tilstedeværelse i kollokviegrupper. Disse bejublede arenaer for læring og dyrking av kunnskap kan få frem forræderfølelsen i den beste av oss. Man nikker anerkjennende mens begreper og ash-cards yr veggimellom, uten å føle at man har fått med seg noen ting. Det kan ofte virke som de andre har lest mer, siktet høyere og re ektert dypere. Og det er bare et spørsmål om tid før de innser at du ikke har noe som helst der å gjøre.

Impostersyndrom er velkjent blant studenter. Et forskningsprosjekt fra Ohio Dominican University, gjennomført av Anna Parkman, viser en sammenheng mellom eksamensangst, nevrotisisme, perfeksjonisme og høye ambisjoner. Men man trenger ikke være en streber på studiene for å kjenne seg som en forræder på feil sted. Studietiden generelt og

eksamenstiden spesielt er preget av jevnlige vurderingssituasjoner som setter mål på prestasjonene våre. Dette gjør det nesten umulig å ikke sammenligne seg selv med andre. Noen vil alltid få en bedre karakter, ha en bedre re eksjon eller bruke en bedre fargekode i markeringstusjene sine.

Noe av det mest oppsiktsvekkende med impostersyndromet, er at det også gjør seg gjeldende når man faktisk lykkes med noe. Dersom man gjør det godt på en eksamen eller en oppgave, tilskriver man det gjerne ytre faktorer. «Jeg var heldig med spørsmålene». «Dette hadde aldri gått hvis jeg ikke snyltet på kollokviegruppa». Egne ferdigheter og evner blir nedvurdert. En gjennomgående faktor er at man til enhver tid stiller spørsmål ved sin egen plass i det akademiske maskineriet. «Er jeg egentlig smart nok til å være her»?

Når man tenker over det, er det ikke bare i faglige eller jobbrelaterte sammenhenger at impostersyndromet

gjør seg gjeldende. Det er også aktuelt i uformelle, sosiale sammenhenger. Har du noen gang følt at «alle» rundt deg har hørt ere podcaster, lest ere bøker eller følger bedre med i nyhetsbildet enn det du klarer? Gruer du deg til Spotify unwrapped skal avsløre at du egentlig hører mer på Ballinciaga enn Bon Iver? Dette kan også betraktes som varianter av impostersyndrom. Det er en underliggende følelse av at «alle» er mer oppdaterte eller interessante, og at det ikke er lenge før det blir avslørt at man selv ikke er det. Impostersyndrom er ikke en klinisk diagnose, men er likevel et fenomen vi bør bli kjent med og ta på alvor. Oppsummert handler det om en uheldig mistro til egne evner og intellektuelle ferdigheter, og en usunn oppvurdering av andres. I lengden kan det tære på selvtilliten, og skaper en unødvendig psykisk belastning både i eksamenstiden og ellers i livet. Virkelighetens «Forræder» er brutal, og vi har dessverre ikke Mads Hansen til å veilede oss.

Så hva gjør man for å slippe å bli «eliminert» av sin indre inntrenger? Noen vil kanskje si at vi må begynne å stole mer på oss selv. Jeg tenker vi heller må stole litt mindre på andre. Det er ikke sikkert hun ene i kollokviegruppa har mer kontroll bare fordi hun har laminerte ash cards og bokstativ. Kompisen din har sannsynligvis aldri lest hele Forbrytelse og straff. De andre i redaksjonen min har sikkert ikke hørt 10 nye album til «Årets album»-kåringen de heller.

Om du ikke nner troen på deg selv, kan du heller rette litt mer tvil mot de andre. Det er ikke sikkert det hjelper deg på eksamen, men kanskje føler du deg litt kulere på festen etterpå.

«SNART VIL SENSOR AVSLØRE AT DET ENESTE DU HAR FÅTT TIL ER Å LASTE NED “SAFE EXAM BROWSER”»