PUNGSHOTS

pungshotet som unnfanget stoff

Hva får du om du kombinerer cancel culture og jubileet til Stoffs 50. utgave? Historien om da magasinet ble til en skjebnesvanger høst i 2014.

Tekst Isabel Engelsen Fox

Fenomenet cancelling forbindes ofte med godt voksne Hollywoodkjendiser som antakeligvis har seksuelt trakassert deres yngre kolleger og ansatte siden før du som leser var født. Cancel culture har handlet om å eksponere personer eller grupper som har gjort problematiske ting for folkejuryen. Dette er historien om hvordan en redaksjon endte opp med å bli stemt ut av sin egen studentavis etter å selv ha vært på varslersiden av en slik sak, som videre ledet til unnfangelsen av en mer kritisk avis: Stoff.

– Vi følte at det var et angrep på ytringsfriheten, forteller Anna Eitrem.

En turbulent høst

Hun var nyhetsredaktør i studentavisen K7 Bulletin (Bulle på studentfolkemunne) høsten 2014, da saken «Sugde sprit fra pung og slikket krem» ble publisert i avisen. Artikkelen avdekket det Eitrem beskriver som «virkelig kritikkverdige forhold» rundt førstekullsuken på Norges Handelshøyskole på den tiden.

Anonymiserte kilder delte sine opplevelser av fadderukeaktiviteter, som å slikke krem fra hverandres kropper og simulere sexstillinger hvor «voldtekt» var en av stillingene. I tillegg ble det senere mye omtalte uttrykket «pungshot», å shotte fra en pung, introdusert som en av aktivitetene man kunne få mest poeng for. Lite visste redaksjonen at denne saken skulle være siste dråpen med misnøye fra NHHs studentforening (NHHS) og flere av de andre studentene på skolen.

– Det hadde jo bygget seg opp en dårlig stemning over flere år mellom studentavisen og studentforeningen. Som studentavis skrev man jo nettopp om en del av disse menneskene. Så vi var forberedt på noe negativ respons, men ikke at det skulle bli så dårlig stemning, fortsetter Eitrem.

Flere store norske mediehus plukket opp saken og ringte ledelsen ved NHH for å høre om tilstandene i fadderuken. Skolen ble også nedringt av bekymrede foreldre til studentene som gikk der. Ifølge Eitrem ble Bulles forsøk på et oppgjør med en problematisk studentkultur i stedet til en problematisering av studentavisen selv for å ha satt alle andre i et dårlig lys. Hun sier det ble stilt kritiske spørsmål særlig til den tabloide vinklingen i saken, og hvorfor ukulturen ikke kunne bli håndtert internt i NHHS i stedet for i et sensasjonelt oppslag.

Ikke bare en russeavis

– Det er noe av det som er tricky med situasjonen, fordi du skal jo finne såkalte kritikkverdige saker i en god studentavis. Det skal ikke bare være en russeavis hvis du tar rollen din som journalist seriøst, utdyper hun.

Samtidig anerkjenner Eitrem at det kan være vanskelig å skrive om mennesker man har en tett relasjon til selv, som man sitter ved siden av i forelesning, fester med og anser som venner. Og til tross for flere oppfølgingssaker i Bulle for å nyansere kritikken, vedvarte den dårlige stemningen mellom avisen og studentene. Blant annet ble redaksjonen parodiert i en sketsj på NHH, hvor de ble plassert i scenen fra filmen Der Untergang, som har inspirert til utallige memes, som Hitler og hans medhjelpere.

Det turbulente høstsemesteret på NHH endte til slutt med at pungshot-redaksjonen ble stemt ut av Bulle til fordel for en ny redaksjon som ønsket mer av saker som skulle være med å løfte studiestedet. Eitrem mener dog at dette ikke var

«det skal ikke bare være en russeavis hvis du tar rollen din som journalist seriøst.»

Foto Madeleine Delp Bergsjø

Faksimilie fra K7 Bulletin: Pungshot-saken

så dramatisk som medier i ettertid skal ha hatt det til. Valgresultatet var ganske jevnt.

– Det var ikke sånn at vi ble knust, men det var selvfølgelig et tap likevel. Hele den høsten var nok noe av det tøffeste jeg hadde stått i til da, kanskje den dag i dag også.

Et lyspunkt for den gamle redaksjonen skulle derimot vise seg allerede senere samme kveld som valgtapet. Litt harmløs jazzing på nach utviklet seg nemlig til en idé. I stedet for å fordype seg i tørr studentpolitikk og lokale begivenheter på skolen ønsket gjengen heller å skrive med friere redaksjonelle rammer om engasjerende tema fra et mer uavhengig perspektiv. Så hvorfor ikke bare starte sin egen avis?

Stoff blir født

Spol frem til mars 2015: Første utgave blir publisert og Stoff er et faktum. Med utgivelsen følger god mottakelse, spesielt fra andre journalistiske miljøer, ifølge Eitrem. Redaksjonen finansierte trykkekostnadene på 25 000 kroner på annonsesalg alene. På baksiden av utgaven følger et stikk skrevet med noe glimt i øyet til den nye Bulleredaksjonen: «Vi kunne alle fortsette i K7 Bulletin dersom vi ønsket, men ikke faen om vi skulle ydmyke oss selv ved å skrive en reklameblekke for NHHS». Eitrem satt som første ansvarlig redaktør i Stoff frem til april 2016, og var fremdeles aktiv i redaksjonen i senere utgaver også. Syv år etter har hun gjort seg opp noen refleksjoner rundt saken som skulle bety slutten for en avis slik den var før, og begynnelsen til en annen.

– Er det noe dere skulle ønske dere hadde gjort annerledes da dere skrev pungshot-saken?

– Først og fremst tenker jeg at det var en utrolig viktig sak, som løftet frem en svak stemme om forhold som virkelig var lite greie på skolen. Vi fikk med oss en del støtte for dette allerede da, men vi hadde muligens fått mer om vi hadde skrevet en lengre sak og ikke brukt en like tabloid overskrift som kanskje tok vekk noe av seriøsiteten. Men gitt informasjonen vi hadde da ville jeg nok likevel ikke gjort noe annerledes da vi skrev den for syv år siden, påpeker Eitrem.

Hun innvender likevel at saken kanskje ikke hadde fått den samme oppmerksomheten, og dermed de konsekvensene den fikk, om den ikke hadde vært vinklet så sensasjonelt.

– Er du stolt av historien som ledet til opprettelsen av Stoff?

– Ja, det vil jeg si. Det tror jeg vi alle er. Det er også viktig for meg å understreke at det ikke var bare meg som stod bak dette, men vi var en gjeng som var sammen om det. Så jeg er veldig fornøyd med at vi turte å stole på vår egen greie, og at det har gått så bra som det har gjort.