Leder

36 Se klosterskattene: sr. Anne-Lise Strøm viser oss et klenodium.

10 Pavens hemmelige møte med oljetoppene

Mot lysere dager

Denne adventstiden har unektelig vært som tidligere adventstider, med krybber og kranser og lys, bønn og fellesskap, forventninger og forberedelser til julehøytid og Jesu fødsel. Advent er jo håpets tid, med Kristus som vårt Håp – ingen annen, hverken «på jorden eller over jorden eller under jorden.»

Og allikevel har så mye vært annerledes denne gang. Helt siden mars i år. Mange har syntes det har vært utfordrende å holde håpet levende i en korona-tid da så mange har det vanskelig. Men en slik utfordring er det trolig en mening med: den gir oss en anledning til å vokse dypere i håpet og bli enda sterkere i lengselen etter Hans kjærlighet.

NÅR DETTE LESES er vi trolig rundt tredje søndag i advent, den som kommer med oppfordringen «Gaudate in Domino» – Gled dere alltid i Herren!

Håp og glede - hvor herlig! - disse funklende lys i tider som ellers er mørke.

I en adventspreken for noen år siden, peker biskop Czeslaw Kozon i Danmark på de oppmuntrende og oppbyggelige tekster vi hører i adventstiden:

«Selv om adventstidens klare tema er minnet om Jesu fødsel og forventningen om hans gjenkomst, så er det i forkynnelse og liturgi tatt rikelig høyde for at det er et liv mellom Kristi fødsel som menneske og gjenkomst, mellom vår fødsel til liv her på jorden og vår avskjed med det i døden. For det enkelte menneske er det et liv som skal leves, og for Kirken en historisk misjon som skal utføres. (…) Vi har som mennesker fått et liv og som Kirke en misjon. Ingen av delene er alltid like lette, men det er en mening med dem».

Han fortsetter: «Verden er vårt midlertidige hjem, og vi har mange tanker om å gjøre den bedre. Gjennom vårt medlemsskap i Kirken er vi både sporet inn på evigheten og har til oppgave å forberede oss til den, og samtidig er vi anbrakt midt i verden, som vi etter Guds plan skal gjøre bedre.»

Kozon poengterer videre:

«TIL TROSS FOR DEN sterke henvisning til evigheten, skal Kirkens misjon og vårt liv her på jorden være et tydelig forsøk på å bygge Guds rike som en aktuell og konkret virkelighet. Derfor de mange oppmuntringer, derfor oppfordringen til å være glade. Med oppmuntringene får vi vite at vår glede og det vi gleder oss over, kan forandre noe, kan bevege verden.»

Når denne lederen har tittelen «Mot lysere dager», er det også fordi vi rundt oss ser mye som inngir håp om en bedre verden. Mange vil forandre den.

Først og fremst vår pave Frans, både med den ferske boken La oss drømme: Veien til en bedre fremtid, og med det vi vier bred plass i dette nummeret: en oppsiktsvekkende, men nesten hemmelig samling i Vatikanet av verdens ledende beslutningstagere i olje og finans, for å søke å løse klimaproblemene og redde kloden, vårt felles hjem.

Og uansett hvor vi befinner oss politisk: også valget av en amerikansk president som er praktiserende katolikk, en mann av god vilje og med tydelige politiske satsningsområder, bringer håp. Og ikke minst: de prøvelser så mange av oss har vært utsatt for i år, har ført til at vi er flere, ja mange, som ønsker å gjøre verden bedre.

VI VIL LYKKES MED Å ENDRE, minner biskop Kozon oss om, hvis vi klarer å komme helt til gjerningenes og de gode tings kilde, som er Gud selv:

«Kun hvis dét lykkes, vil det gode vi gjør og ønsker for verden være holdbart, kun da vil advent, Guds komme, ha mening, fordi Guds største prosjekt med oss er å la oss kjenne sin kjærlighet, få oss til å svare på den og gi den videre.»

Velsignet advent og jul!

HANS ROSSINÉ Redaktør