Kunst: Sandro Botticellis

Sandro Botticelli: Den mystiske fødsel

Jord og himmel møtes når Gud blir menneske, når Frelseren fødes. Englene frydes, og i den ringe stall samler de seg om ham i tilbedelse: Guds mor, Josef, kongene, hyrdene, og dyrene. Men hvorfor kryper små djevler på marken?

TEKST: THERESE SJØVOLL

Sandro Botticelli (ca. 1445–1510) var en italiensk ungrenessansemaler, og blant hans mest feirede verker er Primavera (ca. 1482) og Venus fødsel (ca. 1485). Botticellis Den mystiske fødsel (ca. 1500) er preget av samme grasiøse eleganse som er så typisk for Botticellis stil, men budskapet er langt mer alvorlig enn bildets skjønne utrykk kan lede oss til å tro.

Billedflaten er delt i tre: øverst er himmelen, i midten er Jesu fødsel som forbinder himmel og jord, og nederst er jorden. Himmelen åpner seg og i den gyldne, lysende hvelvingen danser tolv gledesfylte engler i ring. Rett under, på stallens gyldne stråtak, sitter tre engler og forkynner oppfyllelsen av Gud ord; ordet som ble kjød. I grottestallen er Jesusbarnet, hans mor Maria, og Josef, og bak dem står oksen og eselet. Den hellige familie er gjengitt i overnaturlig størrelse. På deres høyre side kneler hyrdene, og til venstre kneler de hellige tre konger. Så langt er billedspråket gjenkjennelig og kjært. Dette er visualiseringen av julens mysterium og glede; den underfulle gave

JORD OG HIMMEL MØTES: Sandro Boticellis Den mystiske fødsel (ca. 1500). Henger i National Gallery i London. da Skaperen lot seg føde av en jomfru og ble menneske i Betlehems julenatt.

APOKALYPSEN Hva er det egentlig som foregår i bildets nedre del? Og hva har dette å gjøre med julemysteriet? Vi ser tre grupper med figurer, som hver består av en engel som omfavner en mann. Englene har olivenkvister med flagrende silkeband, hvis latinske påskrift lyder «fred på jorden for mennesker av god vilje». Rundt dem skvetter små djevler til side. Noen djevler har falt for eget spyd og andre rømmer jorden. Slike scener er uvanlige i skildringer av Jesu fødsel, men ikke ukjente i den kristne billedkunsten. Vi kjenner dem igjen fra middelalderens visuelle fremstillinger av apokalypsen, når Kristus kommer igjen i herlighet ved historiens og tidens ende.

På dommens dag kommer Kristus i sin guddomsglans, omgitt av engler, og skiller mellom synderne og de rettferdige. Kristi rike seirer først etter et siste angrep fra ondskapens makter. Først da skal dødens velde og all urett vike. I Botticellis bilde er djevlene og ondskapen overvunnet, og engler løfter opp de rettferdige og gode av hjerte til en ny tid og et nytt liv i Kristus. Botticellis Den mystiske fødsel har et dobbelt budskap: Kristus er født og han skal komme igjen for å dømme levende og døde.

FREDSFYRSTEN OG LIDELSEN Bildets ikonografi (billedspråk) har også en

SANDRO BOTTICELLI: Antatt selvportrett av Botticelli i hans «Kongenes tilbedelse» (1475)

«I dag virker billedspråket i Den mystiske fødsel overraskende, for vakre julekort har ikke for vane å minne oss om apokalypsen.»

FREMPEK: Bildet gir frempek til Jesu lidelseshistorie. Barnet hviler på et hvitt klede som minner om Jesu likklede. Grotten ligner gravkammeret. De tornelignende kvistene på stallens treverk oppleves som Jesu tornekrone.

rekke andre særegenheter. Englene er kledt i hvitt, rødt, og grønt, som symbol på de tre guddommelige dydene: tro (hvitt), håp (grønt), og kjærlighet (rødt). I hendene bærer de olivenkvister som et symbol på fred. Kongenes kroner av gull og edelstener er byttet ut med enkle olivenkranser. Istedenfor kostbare gaver kommer kongene, likesom hyrdene, kun med sin tilbedelse og ærefrykt til Fredsfyrsten.

Bildet gir også frempek til Jesu lidelseshistorie. Barnet hviler på et hvitt klede som minner om Jesu likklede. Grotten ligner gravkammeret. Olivenlunden der stallen står leses som Getsemanehagen. Og de tornelignende kvistene på stallens treverk oppleves som Jesu tornekrone.

Englene på himmelhvelvingen er tolv; et bibelsk tall. Kvinnen i apokalypsen bar en krone med tolv stjerner, men her bærer englene tolv kroner. Disse tolv, gyldne kronene kan ikke forklares utfra visuell tradisjon, så her må vi søke svar i Botticellis samtid.

ITALIAS STORE TRENGSEL Helt øverst har Den Mystiske Fødsel en inskripsjon på gresk som henviser til Italias trengsel, samt endetiden, beskrevet i Johannes åpenbaring.

Fakta

Savonarola ble dømt for kjetteri i 1498, og han ble deretter henrettet. Botticellis sympati for Savonarolas agenda var allment kjent i Firenze, og da han malte Den mystiske fødsel i år 1500, bare to år etter Savonarolas død, var det neppe ufarlig. Vanligvis malte Botticelli på trepanel, men dette bildet er malt på lerret. Bildet var dermed lettere å skjule, men til gjengjeld var Den mystiske fødsel det eneste bildet Botticelli signerte; som om det var hans testamente.

SÆREEGENT BILDESPRÅK: Englene på stallens tak er kledt i hvitt, rødt, og grønt, som symbol på de tre guddommelige dydene: tro (hvitt), håp (grønt), og kjærlighet (rødt). I hendene bærer de olivenkvister som et symbol på fred.

For Botticelli var det åpenbart at han levde i en trengselstid som han knyttet opp til apokalypsen slik den er beskrevet i Johannes åpenbaring. Apokalypsen var nært forestående, i alle fall om man skulle tro dominikanerpateren og botspredikanten Giacomo Savonarola (1452–1498) som virket i Botticellis hjemby Firenze. Savonarola krevde radikal reform av både samfunn og kirke, og hans prekener og dommedagsprofetier oppildnet mange av Firenzes innbyggere, deriblant Botticelli. De tolv kronene i Botticellis Mystiske fødsel er direkte inspirert av en av Savonarolas prekener, der han beskrev de tolv privilegier Maria fikk som Jesu mor.

ADVENT I dag virker billedspråket i Den mystiske fødsel overraskende, for vakre julekort har ikke for vane å minne oss om apokalypsen. Den mystiske fødsel bringer likevel håp, ikke uro, og bildet utrykker noe av adventstidens doble karakter. I adventstiden, mens vi lengter etter å feire Kristi fødsel og minnes Jesu første komme, forbereder vi oss samtidig på endetiden og Kristi annet komme med frydefull forventning. •