Ordensdame med et oppdrag

SETTER PREG: – Det føles meningsfylt og godt å få være en del av en levende og lang tradisjon. Ordenens oppdrag preger mitt liv, sier Helene Lund. leder av den norske avdelingen av ridderordenen.

De tas opp i sin orden med sverdslag eller ved å kysse korset. Samtidig avlegger de løfte om å utføre et livsvarig oppdrag.

TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN FOTO: LARS ANDREAS BERG

Damene og ridderne av Den hellige gravs orden (OESSH) forplikter seg til å støtte Kirken i Det hellige land. Det har de gjort lenge. Tradisjonen kan spores tilbake til 1099, og den første skriftlige kilden finnes i en krønike fra 1336. – Det føles meningsfylt og godt å få være en del av en levende og lang tradisjon. Ordenens oppdrag preger mitt liv. Kombinasjonen av det å hjelpe de kristne i Det hellige land og selv leve et liv med fokus på kristne dyder og verdier, finner jeg høyst meningsfullt, sier Helene Lund. Hun er magistral delegat, som betyr leder, av den norske avdelingen av ridderordenen.

Den salige pave Pius IX gav i 1847 ordenen sin nåværende form og dens oppdrag: Å hjelpe og støtte kristne, å bevare og styrke Den katolske kirke samt å utbre kristentroen i Det hellige land. Det skjedde samtidig som paven flyttet sete for den latinske patriark av Jerusalem tilbake til Jerusalem. – Medlem blir man kun på invitasjon, medlemskapet er livsvarig og dere bærer drakter. For mange kan ordenen ha et litt mystisk slør over seg. Hva er formålet deres? – Vi har røtter tilbake til middelalderen, og bærer naturligvis preg av dette. Pave Pius revitaliserte ordenen på midten av 1800-tallet. I vår orden slås fremdeles katolikker til riddere og damer med et tydelig oppdrag: Å leve i troen på den oppstandne Jesus Kristus. Yte økonomisk bistand til Det latinske patriarkat, be for Det hellige land, samt leve som aktive, praktiserende katolikker. I løpet av vårt liv er det et mål for alle medlemmer å oppleve en pilegrimsreise til Det hellige land, sier Lund.

Ridderne og damenes barmhjertighet lar seg lett dokumentere: På få måneder har ordenen så langt i 2020 samlet inn over 30 millioner til korona-rammede kristne i Det hellige land, og i høst mottok den norske avdelingen takkebrev fra ordenens stormester i Roma. – Vi samler ikke inn penger på vanlig måte; ridderne og damene gir selv pengegaver for å hjelpe våre brødre og søstre i Det hellige land, presiserer Lund.

Ordenens damer og riddere utgjør også et fellesskap for åndelig vekst. Når ridderne og damene møtes, feirer de messe, gjerne etterfulgt av sakramentstilbedelse. Deretter samles de gjerne til foredrag med et relevant tema, eller en åndelig impuls ved en av de geistlige ridderne.

VILJE OG EVNE TIL HJELP I våre dager er ridderne og damene av Den hellige gravs orden alminnelige katolikker som har vilje og økonomisk evne til å hjelpe kristne i Det hellige land. Slik har det ikke alltid vært. På 1300- og 1400-tallet måtte man kunne dokumentere adelig herkomst for å bli tildelt ridderslaget ved Kristi grav. Og så kostet det: En donasjon på 5 – 10 venetianske gulldukater var nødvendig for å kunne titulere seg som gravridder. Pengene gikk til vedlikehold og opprettholdelse av Den hellige grav og De hellige steder i og utenfor Jerusalem. – Medlemskap oppnås kun gjennom invitasjon fra ordenens side. Hva skal til for at man blir invitert? – Riddere og damer av Den hellige gravs orden er alminnelige katolikker som har vilje og økonomisk evne til å hjelpe kristne i Det hellige land. Ordenen ønsker medlemmer

Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem

• Ridderordenen for Den hellige grav i Jerusalem er en ridderorden under beskyttelse av Den hellige stol. • Ordenen har for tiden rundt 30 000 medlemmer i cirka 40 land. • Ordenen ledes av en kardinal som er utnevnt av paven. Dagens stormester er kardinal Fernando Filoni. • Norsk magistral delegat: Helene Lund • Norsk prior: biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo • For mer informasjon, se www.oessh.no

I vår orden slås fremdeles katolikker til riddere og damer med et tydelig oppdrag: Å leve i troen på den oppstandne Jesus Kristus.

som har et inderlig ønske om og vilje til å ta del i ordenens oppdrag, og som i tillegg kan tenke seg bruke penger på å støtte de kristne. Vi ønsker ikke medlemmer som primært vil styrke sin anseelse og bli anerkjent gjennom det ytre, sier de norske ridderne og damenes leder.

Lund ble selv tatt opp som dame i ordenen 24. mai 2008. Det skjedde i Notre Dame i Paris, og seremonien ble ledet av kardinal John Patrick Foley. – Det var en fantastisk opplevelse, og en dag jeg sent vil glemme. Seremonien var satt i en historisk ramme med en rik liturgi, som handlet om noe veldig forpliktende og avgjørende for mitt kristne liv. Det som skjedde, har vært med på å forme meg og gi mitt liv retning, sier Lund.

Å få avlegge høytidelige løfter om livslang tjeneste for Kirken – og å ha et kirkelig oppdrag, betyr svært mye for henne. – Det har gitt meg en opplevelse av mening og et forpliktende fellesskap med andre som har avgitt de samme løfter.

LØFTE, SVERD OG KORS Ordensledelsen har sitt hovedkontor i Palazzo della Rovere, Roma, et palass fra slutten av 1400-tallet med utsikt mot Peterskirken. Der residerer kardinal Fernando Filoni, som ordenens nåværende stormester. Det var hans forgjenger kardinal John Patrick Foley som besluttet å stifte en avdeling i Norge fra 1. januar 2008. Ordenens øvrige 30 000 riddere og damer er spredt utover cirka 40 land. – I dag er vi 15 riddere (hvorav tre geistlige) og to damer i Norge. Økningen i antallet medlemmer har styrket vår mulighet til å gi økonomisk støtte til ordenens arbeid i Det hellige land. Vi er blitt et større og rikere ordensfellesskap, med det mangfold og de gleder som flere mennesker gir.

Ordenen har ingen skjulte ritualer, men samles for å feire vanlig katolsk messe. Opptagelse skjer også innen rammen av den kjente messen. Når man tas opp, slås man til ridder ved løfteavleggelse og sverdslag (menn) eller ved å kysse et kors (kvinner). – Hva har medlemskapet gitt deg? – Jeg har opplevd å ta del i ordensfellesskapet og bidra til å hjelpe Kirken i Det hellige land. Dessuten har jeg tatt del i ledelsen, først som kansler for Knut Arstad, den første norske leder, og senere i to perioder som leder selv. Jeg er særlig glad for at vi i denne periode har klart å gjøre ordenens gode arbeid mer kjent i Norge. Vi har også lykkes med å få inn medlemmer og kandidater som bedre avspeiler det internasjonale og kulturelle mangfold i Den katolske kirke i Norge, sier Lund og forteller at hun har vært én av relativt få kvinner med lederansvar i ordenen. – Internasjonalt er det nå langt flere kvinner som har lederansvar enn da jeg begynte. Jeg har forsøkt å gå inn i rollen på en måte som ikke provoserer i en mannsdominert verden, og som samtidig bidrar til å gi kvinner en synlig plass i Den katolske kirke, også i liturgisk sammenheng, forteller hun.

Mange kvinner, fra ulike land og kulturer, har tatt kontakt med henne, og gitt uttrykk for at de synes det er godt at ordenen har ledere av begge kjønn. Men Lund har også opplevd det motsatte: – Det finnes krefter som ikke anerkjenner at rollen er gitt til en kvinne, sier hun.

Sterke kvinner overvinner naturligvis fordommer, og Lund mener ordenens fremtid vil preges av likestilling. – Jeg håper at også andre kvinner kan få lyst til å bli damer av Den hellige gravs orden. Deres kompetanse og styrker vil komme fellesskapet til nytte og glede. •

PÅ SKATTEJAKT i norske klostre

Det finnes dyrebare gjenstander i våre klostre som ikke er verdt så mye i kroner og øre. Skattene er himmelens avtrykk på jord.