Katarinahjemmet: En bro mellom oss og det forgagne

Gjennom alle livets prøvelser forble Sta. Sunniva trofast mot Ham som hun anså som sin Herre og Mester. I Katarinahjemmets spisesal kan du følge hennes historie, fra flukten over storhavet til martyrdøden i Seljas hellige grotte.

Der hun steg i land, slo Kirken sine før- – Hvorfor – blant alt du kunne valgt – falt valget på akste røtter i værbitt norsk jord, der had- kurat denne billedserien? de Olav Haraldsson knelt under sam- – Først og fremst fordi akvarell-serien er et konkret, me himmelhvelving som vi fremdeles visuelt og svært iøynefallende uttrykk både for katolsk kneler under – og der hadde en irsk fromhetsliv og forbindelsen mellom vår nåtid og nasjokongsdatter med sine ferdamenn engang drevet i land. nens historie. I et kloster for kvinner er det også beri-

Det gjorde inntrykk på Sigrid Undset å trå på de kende å kunne løfte frem en sterk kvinneskikkelse nettgjengrodde stier, som den hellige Sunnivas reiseføl- opp fra vår egen norske fortid. ge og deretter de barkede benediktinerbrødrene hadde tråkket opp gjennom nesten 500 år, fra like før år PROFET FOR VÅR TID 1000 til rundt 1470. Billedserien ble først kommisjonert av Sigrid Undset

Vår store norske, katolske forfatter kom ikke alene, til bruk i hennes egen bok om Sta. Sunniva, deretter hun heller, men i følge med sønnen Hans, ven- gitt av forfatterinnen til dominikanerinnenene Gösta og Astri af Geijerstam: nes nystiftede kloster i Gjørstads gate 8 på – Undset var meget fascinert av Selja og Sta. Majorstuen, Oslo. Sunniva-legenden etter hennes pilegrimsferd – Undsets innsats betød mye for stiftelsen til klosterruinene i 1926, forteller sr. Else-Britt av klosteret. Hun var med i en gruppe som Nilsen ved Sta. Katarinahjemmet. Undset be- forberedte ankomsten for mère Marie des stemte seg for å skrive historien om «Sankta Anges Glaizot og tre andre apostoliske domiSunniva og Seljemændene», og hun ville ha nikanerinner fra Chatillon i Paris. Allerede Gösta til å lage illustrasjonene. Han var forfat- 7. mars 1927, på festen for Thomas Aquinas, ter og kunstner med utdannelse fra Valands målarskola i Göteborg. Samme år som hun Om Sta. Katarina hjemmet - ble Undset medlem av dominikanernes legmannsorden. Hun kunne dermed motta de mottok Nobelprisen i litteratur, i 1928, gjorde hun seg ferdig med Sunniva-manuset. • Katarinahjemmet er et såkalt apostolisk kloster i dominikanerordenen. første søstrene i 1928 under tertiærnavnet søster Olave. – Hun var visst ikke helt fornøyd. Den ble • 1928 grunnlagt av mère – Undset var nok ganske sky, men hadlitt rotet, mente hun: Boken kom ut på tysk Marie des Anges Glaizot de nære vennskap, slik som med den første i 1932, og det i praktutgave: gotisk skrift og og tre andre dominikane- priorinnen her, sr. Marie des Anges. Det førgullsnitt, sier sr. Else-Britt. rinner fra Chatillon utenfor Paris i Gjørstads gate 9, på Majorstuen, Oslo. te blant annet til at Undset var den eneste som fikk røke i spisesalen, forteller sr. ElseBRO OG REDSKAP • Klosteret består i dag av Britt muntert. 12 av Gösta af Geijerstams opprinnelig 15 to bygninger. Den eldste, et Sta. Sunniva endte opp på den hellige øya Sankta Sunniva-akvareller (gouach) ble tryk- mindre trehus fra rundt 1850, Selja, som ble Kirkens første bispesete i Norge. ket i såkalt dyptrykk av forlaget Ars Sacra i München. inneholder bl. a. møtelokaler. Den andre bygningen består av en klosterdel fra Katarinahjemmet er landets første kvinnelige dominikanerkloster. Hva slags forhold har – Vi fikk Gösta af Geijerstams original- 1936, om- og påbygget i 1976. dere til den hellige Sunniva? bilder i 1934, to år etter at boken ble publi- Den rommer gjestehuset og – Vi vet ikke mye om henne. Noen av våre sert, og seks år etter at klosteret ble stiftet. studenthjemmet. samtidige avskriver henne sågar. Men lytter De har altså fulgt oss lenge, konstaterer sr. • Klosteret er viet Den hellige vi til kildene som står henne nærmest i tid, så Else-Britt. Nå pryder hele den imponerenKatarina av Siena. får vi et glimt av hennes liv og egenskaper: Vi de Sta. Sunniva-serien klosterets spisesal, som en naturromantisk bord langs vegge• Søstrenes hovedoppgave er gjennom bønn, ord og gjerning å bidra til at Jesu møter en sterk kvinne, som sto for sine me ninger og sin tro, sier sr. Else-Britt, som me nes øvre kant. Kristi evangelium når ner at Sta. Sunniva fremstår som en profet – Katolske prester, ordensbrødre og -søs- mennesker i vår tid. for vår tid: Vår eneste kvinnelige helgen uttre har nokså bevisst brukt norsk middelal- fordrer oss i en tid hvor vi så ofte søker mer derhistorie for å binde den nye katolske tilstedeværel- det å ha enn å være; mer det å realisere seg selv enn sen i Norge til vårt utgangpunkt, kristningen av Norge. sammen å strebe mot et felles mål. Kunsten blir en bro mellom samtid og fortid – og et stra- – Hun minner oss også om de fremmede blant oss, tegisk redskap, sier sr. Else-Britt. sier sr. Else-Britt om den irske kongsdatteren som flyk-

Mary Farrelly, kjent som søster Mary Réginald O.P., tet for å redde sitt liv, men endte i martyrium på en øde gikk i kloster 1928, og var historiens første norskfød- norsk øy: «Så skred berget sammen over dem, store te dominikanerinne på norsk jord. Hennes far var irsk, blokker av sten stængte indgangen til helleren, og Gud som den hellige Sunniva, og moren norsk. Søstrenes per- gav dem lønnen for deres gode gjerninger på jorden.» sonlige forbindelse til Sunniva var – og er – også tydelig. (Den hellige Sunniva, Sigrid Undset) •