St. Dominikus kloster: Juvelen i smykket

Når hovedcelebranten setter seg i sin stol under messen i St. Dominikus kirke, er han godt plassert i norsk klosterhistorie.

Hun var født inn i det nærmeste Norge dominikanerinnene ved Lunden kloster på Linderud. kom adel på 1800-tallet, én av Norges Der finnes flere gjenstander som hun har skåret. Hun rikeste familier: Morfar Nicolay Heinrich gav den til brødrene ved p. Lutz og bidro samtidig geKnudtzon III (1816 – 1895) var «stor- nerøst til at Lunden kloster kunne stiftes. konsulen» i Kristiansund og hans far – Kan man trekke en videre linje fra stolen via Lunden og Harald var justitiarius og kammerherre for dronning til Lourdes, der de første søstrene kom fra? Desideria (1777 – 1860). Overklassepikene i embedsstan- – Nei, tvert imot – den har en linje tilbake til norsk den lærte seg å konversere på utenlandsk; like selvsagt katolsk historie: Arkitekturen i kirken vår er nøktern var det å beherske litteratur, musikk og håndverk, slik og klassisk og stolen passer godt inn i dette smykket, som broderi, tegning eller – treskjæring. Marie Knudtzon som selve juvelen, poengterer p. Jon Atle: For ham er hadde lært den kunsten, og hennes navn er uløselig stolen et punkt på brødrenes lange linje gjennom hisknyttet til St. Dominikuskirkens vakre celebrantstol. torien tilbake til dominikanernes eget middelalder– Når det gjelder «skatter» i St. Dominikus kloster, kloster i Oslos gamleby: Olavsklosteret, som ble stiftet vil jeg gjerne trekke frem akkurat denne stolen i koret. i 1239 og bygget på tomt gitt av kong Håkon Håkonsson. Den er plassert på fondveggen, bak alteret, sier pri- – Der vi feirer St. Dominikus-messe hvert år 24. mai. or Jon Atle Wetaas og peker mot en praktfull og hånd- Når jeg står i ruinene, kan jeg merke fordums brødres skåret versjon av en norsk middelalderstol. nærvær; det ville ikke forundret meg om en – Man finner lignende stoler blant annet lignende stol også sto på samme sted i deres på Historisk museum i Oslo, forteller han. vakre klosterkirke.

Stolen er etter all sannsynlighet gitt som gave fra Marie Knudtzon til hennes skriftefar SKATTEN BLANT SKATTER p. Ambrosius Joseph Lutz OP (1875 – 1955). St. Dominikus kirke er tegnet i nyromantisk De traff hverandre første gang på det aner- stil av Harald Sund og ble innviet den 2. okkjente sanatoriet Grand Hôtel Leysin i Sveits. tober 1927. Den er fylt av skatter som prior Hun fulgte sin tæringssyke bror dit, han var Jon Atle kunne valgt: De storartede freskene der som kapellan etter et misjonsoppdrag i er malt av dominikanerbroder Marie-Alain Orienten. Der begynte et nært og varig venn- Om St. Dominikus Couturier (1897 – 1954). Lysekronene er en skap mellom to personer som satte gjensidig kloster gave skjenket av Sigrid Undset. I klosteret stor pris på hverandres kvaliteter. • St. Dominikus kloster tilhø- henger et vakkert elfenbenskrusifiks som – P. Lutz var én av de første brødrene i St. rer dominikanerordenen, Ordo engang tilhørte dronning Maud og hang på Dominikus, en fantastisk mann og dyktig komponist og organist, som elsket Norge og Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P. Slottet. Det var i sin tid en gave fra klostervennen Lars Roar Langslet. ble elsket av de menn og kvinner han møtte • Ble grunnlagt i 1921, og holdt – Men jeg valgte altså stolen. For det første her, forteller p. Jon Atle om mannen som pro- først til i en sveitservilla på på grunn av dens helt spesielle plass i liturgivinsialen beordret til Oslo i 1923. den løkkegård som i dag ut- en: Presten sitter i stolen under hver messe GAVE TIL SKRIFTEFAR gjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927. som vi feirer hver eneste dag gjennom hele året. For det annet er den et strålende stykMarie Knudtzon ble født i 1879 og vokste opp på det gedigne Ulleberg gods utenfor Larvik. • Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i ke håndverk og eksempel på norsk middelalderstil, forteller p. Jon Atle. Han har beunDa hennes mor døde i 1933, arvet hun god- upusset tegl. dret Knudtzon-stolen helt fra sitt første møte set – og solgte raskt. Den fremdeles unge og • Klosteret er viet ordens- med St. Dominikus kirke. meget målbevisste konvertitten skulle nem- grunnleggeren St. Dominikus. – Den er unik – man finner ikke maken lig finansiere Norges første kontemplative do•Laudare – benedicere – noe sted. Den er vakker, ikke bare på grunn minikanerinnekloster. Nå hadde hun midlene, og farsarven ble brukt til å kjøpe Lunden praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas av sine skjønne utskjæringer, men også fordi de er så godt utført, fordi materialvalget er så gård ved Linderud, Oslo. Gjennom tålmodig (Sannhet). solid – og fordi arbeidet er utført med sjel. Det innsats ble den til det vi i dag kjenner som •Besøk klosterets nettside for finnes ikke spor av romantisk og vulgær midLunden kloster. mer informasjon: delalderkopi. – Det setter jeg pris på, sier p. – Etterhvert som pengene ble brukt opp stdominikus.katolsk.no Jon Atle, som er så glad i nettopp den epoken. og søstrene flyttet inn, bodde hun på et lite, Den lille tronstolen er plassert midt på kaldt loftsværelse i det gamle gårdshuset på Lunden, fondveggen, rett over ser vi kirkens uttrykksfulle, lysforteller p. Jon Atle. sprakende glassmalerier, også utført av p. Couturier.

Frk. Knudtzon ble begravet i sin legdominikanerin- – Det er et privilegium å feire Den hellige eukarisnedrakt på Vestre gravlund 10. mai 1966. En knapp må- ti, og det forplikter. Å sitte i – ja, bare å stå ved siden av ned senere ble de siste klosterbygningene på Lunden – stolen bidrar til den ro og trygghetsfølelse, som jeg ferdigstilt og tatt i bruk. Stolen skaper en fin forbin- trenger for å oppfylle den forpliktelsen det faktisk er delse mellom St. Dominikus kloster på Majorstuen og å feire messen. •