Sannhetsserum: Nissen hører hjemme i julen

Tro og ting Nora Stene, 1. amanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo .

FOTO: UIO , ELLEN EVJU JAHR

– Hvordan er gjenstander blitt brukt i religionsutøvelse oppigjennom tidene?

– Religiøse gjenstander har blitt brukt på alle slags vis: De har blitt båret i prosesjon, plassert på hjemmealtre og vært fokuspunkt i hellige bygg. Men de har også vært dagligdagse. Bestemte plagg, som jøders kipa og muslimers hijab, er religiøse gjenstander som sier noe om identitet og tilhørighet. Små ting, som bilder til å ha i lommeboka, kan ha stor betydning for den enkelte i hans eller hennes religiøse hverdagsliv.

– I 2002 sprengte Taliban buddhastatuene i Bamiyan. Hvorfor ødelegger troende hverandres trosgjenstander?

– Å ødelegge religiøse gjenstander (ikonoklasme) handler om å vise hvem som har makt. I stridene mellom Øst- og Vest-kirken ble mange ikoner ødelagt. Da reformasjonen kom til Norge, ble Mariabilder gjemt unna for ikke å bli ødelagt av de nye makthaverne. For ekstreme muslimske retninger blir bildegjengivelser i dag brukt som begrunnelse for angrep på andre grupper.

– Karikaturstriden i Frankrike er eksplosiv med internasjonale konsekvenser. Hva sier den om forskjellene mellom kristen og islamsk bruk av gjenstander og bilder i trosutøvelse?

– I kristen tradisjon er det aksept for å avbilde det/ den du tror på, med viktige nyanser: De ortodokse kirkene vil bare ha todimensjonale bilder (ikoner), mens Den katolske kirke etterhvert også lot lage statuer. Noen av de protestantiske kirkene vil ha minst mulig dekor. Blant muslimer er det også forskjeller. Shia-muslimer har en lang tradisjon for å male bilder som viser profeten Mohammad, ofte med ansiktet dekket til, mens den større sunni-retningen alltid har avvist at profeten kan avbildes. Isteden har sunni-islam fremelsket kalligrafi som en måte å uttrykke fromhet på.

– Hva vil du si er typisk for bruk av gjenstander i katolsk trosutøvelse?

– Den katolske kirke har valgt å bruke fysiske gjenstander for å uttrykke lære og hengivenhet. Noen gjenstander, som kirkekunst, har fungert som «lærebøker» for hva Kirken vil formidle. Andre gjenstander, som nattverdsoblatene, bærer i seg selv den mest inderlige og mystiske siden ved troen.

– Den vanligste katolske trosgjenstanden er antagelig korset om halsen, i Norge i mange tilfeller olavskorset. Hva kan du si om bruken av denne både personlige og hverdagslige trosgjenstanden?

– Korset som bæres om halsen har den egenskapen at det kan vises og skjules etter behov. Det kan vise noen utad hvem du er, men om omstendighetene gjør at dette ikke passer, kan det bæres som en skatt som likevel gir deg velsignelse. Korset bæres fysisk på kroppen, og knytter de troende til det de verdsetter høyest.

Nissen hører hjemme i julen!

Lurer du på om nissen hører hjemme i julen? Eller hva julekakene egentlig symboliserer? Her får du noen svar.

TEKST: BJØRN ARE DAVIDSEN

Kanskje er ikke katolikker av dem som er mest bekymret over dette. Uansett er det godt å roe seg ned under et pledd med sannhetsserum i møte med myter og mas om julen.

Det første som kan røpes er at en nisse ikke bare er en nisse. Det finnes ulike arter. Alle kjøpesentra med respekt for seg selv vet å få besøk av julenissen i desember – lenge etter at juleutstillingene er satt opp. Der det ikke mangler snø og stabbur, ribbe og reinsdyr, gavehauger og girlandere.

Men mange blir fort lei av kjøpepress. Det er ikke rart om man ønsker å ta avstand fra maset. Er det ikke bedre å pynte med noe så rotnorsk som fjøsnissen? Det gir da en annen og langt mer autentisk smak av kos, av varme og jul, av tradisjon og ettertanke, enn en reklamefigur som kobler Disney og Coca Cola?

For mange hører nissen hjemme i julen, men det er ikke så nøye med julenissen.

En av de mer fornøyelige nissetradisjoner finner vi i Drøbak. På julehuset får man kjøpt Nissen – den utrolige historien om hans liv og opprinnelse, ført i pennen av Hans Petter Treider.

Treider gjør en imponerende jobb for å støtte at «den norske julenissen må være født i Drøbak», mer presist på Håøya. Skal du kjøpe én bok om nissen i år, er det denne.

For å skape litt kjøpepress.

MINNER OM FJØSNISSEN Samtidig har fremstillingen en utfordring. For den norske julenissen minner i tekst og bilder stygt om den norske fjøsnissen. Er de ikke så forskjellige likevel? Hvem av dem skal vi holde oss til?

Litt mer sannhetsserum viser at de er to helt ulike figurer – og langt på vei motsatte. Ifølge folklorister som har forsket på dette, er fjøsnissen opprinnelig knyttet til den som først bygget gården: "haugbonden", "tunkallen" eller "gardvorden". Også ukjært barn kan ha mange navn.

Vår lille krabat i grå kofte og noen

HVA ER HVA? Den norske julenissen minner i tekst og bilder stygt om den norske fjøsnissen. Er de ikke så forskjellige likevel? Norsk julekort fra 1895.

ganger rød topplue, handler om hverdag og vikinger. Han lover lykke og trivsel – mot betaling.

Får ikke nissen grøt, er det ikke godt å vite hvordan det går med gård og grunn. Selv etter tusen år med Jesus i landet, følger fjøsnissen med på lasset.

TIL KONSTANTINOPEL! Men kanskje gir boken om Drøbak håp. Den har i det minste en annen historie. Treider forteller om dramatiske episoder i vikingtiden, på mer enn én måte. I år 800 ble nissene med et skip sørover – hele veien til den kristne keiserbyen Konstantinopel.

I den sydende metropolen fikk de store øyne av å se gleden hos dem som ga hverandre noe så uhørt som – her måtte nok nissene holde seg fast – gaver. De fikk også høre om en biskop i Lykia, en fortelling om «gavmildhet, barmhjertighet og forsoning». Han var til og med blitt helligkåret. Fortellingen ble til sist en del av dem, så mye at «de bar den med seg dypt inne i hjertet sitt».

Drøbak-nissen ble den norske julenissen etter en åndelig snuoperasjon.

For en nisse kan ikke fortsette å være en nisse, skal han være en julenisse. Sitter han på en låve og spiser grøt, vet vi at hans forfedre ikke har vært i Konstantinopel.

Sannhetsserum kan også avsløre at Colareklamen er filmtricks. Den ekte julenissen vil ikke ha deg til å kjøpe noe. Og så har han lang kappe – som en biskop fra Myra i Lykia på 300-tallet.

Når julens hovedperson ofte er fremstilt i en stall, er det ikke fordi han er en nisse. Når julenissen kan minne om Jesus, er det ikke bare fordi han utfører imponerende mirakler for å rekke rundt til alle.

Julenissen viser julens sanne vesen ved å gi gaver – uten å kreve noe igjen. Det kan gi flere enn fjøsnisser store øyne.

SPILL FOR GALLERIET Riktignok passer han på å spørre om det er noen snille barn her, men det er mer spill for galleriet.

Så hva gjør du hvis du blir ønsket velkommen til jul av en fjøsnisse med lykt ved døra? Da bøyer du deg ikke ned på kne. Og du gir den ikke grøt. Den kan ikke skade deg likevel.

I stedet kan du hilse den med det kjente og kjære "ho-ho". Og se det som en oppfordring til å glede levende du måtte kjenne med gaver.

Hva så med julekakene? Er ikke mange pepperkaker formet som hedenske griser og solhjul?

Det er godt mulig. Og gir enda en grunn til å spise dem så fort jeg klarer.•

SANNHETSSERUM er en serie der Bjørn Are Davidsen retter kritisk søkelys mot myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen er rådgiver i tankesmien Skaperkraft.