Sannhetsserum: Om edderkopper og annet spinnvilt

Edderkopper

og annet spinnvilt

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tilbyr læringsressurser for videregående opplæring, men avslører uvitenhet om middelalderen

TEKST: BJØRN ARE DAVIDSEN

Jeg hører av og til at vi kan være glade vi er ute av middelalderen. Man hadde knapt bøker og ante ikke bak frem på en edderkopp. Slik det sies på Nasjonal Digital Læringsarena om Naturens gjennombrudd, var kunnskapen lav siden det var kirken som besvarte spørsmål om «natur og astronomi». Gjennombruddet kom da man mente at «all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje».

MIDDELALDERENS KUNNSKAPSKILDER Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å henvise til svar. En løsning er å spørre hvilke bøker man hadde i middelalderen.

Vi har dessverre få lister over dette fra vårt eget land, men vi har gode oversikter fra andre. Noen pergamentsider er bevart i Norge fordi de ble gjenbrukt til andre formål - og vi har en privat samling fra 1300-tallet.

Ikke overraskende er mye messe- og salmebøker, samt tekster fra kirkefedrene. For noen er det nok mer overraskende at dette er langt fra alt.

Den eldste kjente teksten her i landet er en engelsk messebok fra 900-tallet. Fra 1000-tallet har vi tolv kirkelige tekster og fra 1100-tallet tretti tekster, noen også for andre enn kirkelige formål. For to av tekstene er Isidor av Sevillas (560-636) leksikalske ordbok Etymologiae, en av de mest kopierte tekstene i middelalderen.

I Norden hadde Vadstena kloster rundt 1500 tekster, men norske klostre hadde nok langt færre. På Tautra er det i 1531 listet 70 «gamle bøker», men ikke hvilke. Men at det fantes atskillige antydes av at biskop Arne i Bergen på starten av 1300-tallet hadde 36 kodekser. Ved Nidarosdomen ble det i 1550 listet opp en rekke bøker der flere må ha vært fra før reformasjonen. Det mangler tekster som antagelig var blitt fjernet eller ødelagt, men nevnes flere klassiske, som Cicero og Plinius den yngre.

KUNNSKAPSVERKER Flere av bøkene var i høyeste grad kunnskapsbøker, fra medisin til biologi. Hadde man spørsmål om edderkopper gikk man ikke til liturgien, men til Isidores over 20 sider fra dyrenes verden, i en trykt bok i dag. Ville man vite mer enn hva ordet edderkopp (aranea) kom av, gikk man til Plinius den yngres (63–113) verk Historia naturalis i 37 bøker. Den samlet sin tids kunnskap om planter, dyr og mineraler. Verket ble lest i middelalderen og delen om tidevann oppdatert av den lærde Beda på 700-tallet i hans De Rerum Natura.

Et annet omfattende verk var Albertus Magnus’ (1200–1280) De Animalibus, som i 26 bøker presentere og diskuterte Aristoteles og andre antikke naturforskeres skrifter om dyrene. Albertus skrev også en rekke andre verk, om mineraler, astronomi og annet.

Det er uklart hvor mye som var tilgjengelige i Norge, men merkelig om ingen fantes ved katedralskoler, klostre eller på erkebispegården i Nidaros.

NORRØN BOKSAMLING En større privat samling er bevart – Hauksbók, nedskrevet av Haukr Erlendsson. Etter å ha vært lagmann på Island, kom

POPULÆR: Isidor av Sevillas (560–636) leksikalske ordbok Etymologiae en av de mest kopierte tekstene i middelalderen.

STORT VERK: Plinius den yngres (63–113) verk Historia naturalis omfatter 37 bøker og samlet sin tids kunnskap om planter, dyr og mineraler. Her en utgave trykt i Venezia i 1469.

«Flere av bøkene var i høyeste grad kunnskapsbøker, fra medisin til biologi. Hadde man spørsmål om edderkopper gikk man ikke til liturgien, men til Isidores over 20 sider fra dyrenes verden.»

han til Norge og var lagmann på - og ridder av - Gulating fra 1302 til 1322. Han døde i 1334, antagelig i Bergen.

Samlingen inneholder Voluspå og en rekke sagaer, historiske som Landnåmabok og mer eventyrlige som Merlinusspá om Merlin. Den gir også en kort oversikt over verdenshistorien, og forteller at Moses var den første historiker, mens trojaneren Daries Phrygius var den første som skrev om verdslige hendelser.

LÆREBOK I REGNING Så finnes teologi, naturfilosofi og etnografi. Kanskje er Algorismus den morsomste teksten å lese ved siden av sagaene, rett og slett er en liten lærebok i regning.Den åpner slik:

«Denne kunsten heter algorismus. Den ble først funnet av inderne, som utformet den med X tegn som blir skrevet slik:

På enerplass 2) står det første tegnet for én, det andre for ij, det tredje for tre og så videre bortetter, like til det siste, som heter cifra (null).»

Haukr forklarer også hvilke regnearter han tar opp:

«Den første heter tillegging, den andre fratrekking, den tredje tofolding, den fjerde halvdeling, den femte mangfolding, den sjette deling, den sjuende å ta rot av. Og denne greina går i to retninger: den ene er å ta rot av firkanta tall, den andre er å ta rot av åttehjørna tall som har terningform».

KUNNSKAPSVERK, IKKE LITURGI Det finnes mer forståelige lærebøker om dette i dag. Men det er lite forståelig at læremidler hevder at det var kirken som besvarte spørsmål om naturen, ved å «henvise til liturgien eller til Guds vilje».

Ja, kirken besvarte også slike spørsmål. I likhet med lagmann Haukr. Men det var i vitenskapelige kunnskapsverk de fant svarene. Kirken bør altså bli et forbilde for alle som lager læremidler i dag. •

SANNHETSSERUM

er en serie der Bjørn Are Davidsen retter kritisk søkelys mot myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen er rådgiver i tankesmien Skaperkraft.