Edderkopper og annet spinnvilt Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tilbyr læringsressurser for videregående opplæring, men avslører uvitenhet om middelalderen TEKST: BJØRN ARE DAVIDSEN
J
eg hører av og til at vi kan være glade vi er ute av middelalderen. Man hadde knapt bøker og ante ikke bak frem på en edderkopp. Slik det sies på Nasjonal Digital Læringsarena om Naturens gjennombrudd, var kunnskapen lav siden det var kirken som besvarte spørsmål om «natur og astronomi». Gjennombruddet kom da man mente at «all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje». MIDDELALDERENS KUNNSKAPSKILDER
Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å henvise til svar. En løsning er å spørre hvilke bøker man hadde i middelalderen. Vi har dessverre få lister over dette fra vårt eget land, men vi har gode oversikter fra andre. Noen pergamentsider er bevart i Norge fordi de ble gjenbrukt til andre formål - og vi har en privat samling fra 1300-tallet. Ikke overraskende er mye messe- og salmebøker, samt tekster fra kirkefedrene.
50
ST. OLAV | 1–2021
For noen er det nok mer overraskende at dette er langt fra alt. Den eldste kjente teksten her i landet er en engelsk messebok fra 900-tallet. Fra 1000-tallet har vi tolv kirkelige tekster og fra 1100-tallet tretti tekster, noen også for andre enn kirkelige formål. For to av tekstene er Isidor av Sevillas (560-636) leksikalske ordbok Etymologiae, en av de mest kopierte tekstene i middelalderen. I Norden hadde Vadstena kloster rundt 1500 tekster, men norske klostre hadde nok langt færre. På Tautra er det i 1531 listet 70 «gamle bøker», men ikke hvilke. Men at det fantes atskillige antydes av at biskop Arne i Bergen på starten av 1300-tallet hadde 36 kodekser. Ved Nidarosdomen ble det i 1550 listet opp en rekke bøker der flere må ha vært fra før reformasjonen. Det mangler tekster som antagelig var blitt fjernet eller ødelagt, men nevnes flere klassiske, som Cicero og Plinius den yngre.
man spørsmål om edderkopper gikk man ikke til liturgien, men til Isidores over 20 sider fra dyrenes verden, i en trykt bok i dag. Ville man vite mer enn hva ordet edderkopp (aranea) kom av, gikk man til Plinius den yngres (63–113) verk Historia naturalis i 37 bøker. Den samlet sin tids kunnskap om planter, dyr og mineraler. Verket ble lest i middelalderen og delen om tidevann oppdatert av den lærde Beda på 700-tallet i hans De Rerum Natura. Et annet omfattende verk var Albertus Magnus’ (1200–1280) De Animalibus, som i 26 bøker presentere og diskuterte Aristoteles og andre antikke naturforskeres skrifter om dyrene. Albertus skrev også en rekke andre verk, om mineraler, astronomi og annet. Det er uklart hvor mye som var tilgjengelige i Norge, men merkelig om ingen fantes ved katedralskoler, klostre eller på erkebispegården i Nidaros. NORRØN BOKSAMLING
KUNNSKAPSVERKER
Flere av bøkene var i høyeste grad kunnskapsbøker, fra medisin til biologi. Hadde
En større privat samling er bevart – Hauksbók, nedskrevet av Haukr Erlendsson. Etter å ha vært lagmann på Island, kom
