Madonna ved fontenen

Jan van Eycks «Madonna ved fontenen» Gud har kledt marken

«Vi må nærme oss naturen med undring og beundring, og søke en inderlig forbindelse med alt det skapte. Vi må lære oss å se og verdsette naturens skjønnhet, for på denne måten lærer vi å kjenne naturens skaper», sier Pave Frans i Laudato si.

TEKST: THERESE SJØVOLL

«F or av storheten og skjønnheten i alt det skapte kan vi slutte oss til hvor stor og herlig Skaperen må være» (Visd. 13:5).

«OLJEMALERIETS FAR» Å se og male alt det skapte i hver minste, skjønne detalj var den flamske maleren Jan van Eycks (ca. 1390–1441) credo. Naturen skulle studeres inngående og alt skulle gjengis troverdig og virkelighetsnært. Lys og skygge, og lysets spill over enhver flate, ble nøye observert og gjenskapt i maleriet.

Van Eyck introduserte en ny realisme i sengotikkens religiøse maleri, og han ruver blant pionerene i nordeuropeisk ungrenessansemaleri. Van Eyck fikk tilnavnet «oljemaleriets far» selv om andre hadde malt med olje før ham. Van Eycks virtuose håndtering av lys, de juvelaktige fargene, og maleriets taktile kvaliteter; å se en kalk av gull, en kappe av fløyel, eller et gresstrå, var som å selv ta på det med hendene. Ingen hadde sett maken før van Eyck.

REALISME Van Eyck er kjent for sin realisme, men hva slags realisme snakker vi egentlig om? Van Eycks realisme er ikke en gjengivelse av naturen slik han selv opplevde den, eller en beskrivelse av den jordiske virkelighet. I van Eycks religiøse bilder tar han sine observasjoner fra naturen og alt det skapte, og setter dem inn i sine visjoner av den evige virkelighet.

Han ville visualisere evige sannheter, og han ville gi dem en realistisk, gjenkjennelig, og forståelig form. Alt det skapte viser tilbake til Skaperen og for å understreke denne sammenhengen fikk realistisk form symbolsk innhold.

MADONNA VED FONTENEN Jordisk natur og sakral virkelighet smelter sammen i Madonna ved fontenen (1439). Maria med Jesusbarnet i favnen står i en hage ved en gylden og sildrende fontene prydet av en løve. Fontenen viser til dåpen og Kristus som det levende vann og livets kilde (Joh. 4.10,14),

Van Eyck fikk tilnavnet oljemaleriets far selv om andre hadde malt med olje før ham.

SYMBOLER: To engler holder opp en baldakin til ære for Vår frue og Jesusbarnet, og gullbrokaden er brosjert med blomster, løver (Kristi kongeverdighet), lam (Kristi offer), og fønikser (Kristi oppstandelse).

LIVETS KILDE: Fontenen viser til dåpen og Kristus som det levende vann og livets kilde, og løven – et kjent Kristussymbol – poengterer symbolikken.

BLOMSTER: Hagen er full av blomster, som i middelalderens poesi var symbolsk forbundet med Maria. Mange vokser vilt i gresset på marken, og minner om Jesu ord i Bergprekenen der han ber disiplene «se liljene på marken» og ikke bekymre seg for morgendagen.

og løven – et kjent Kristussymbol – poengterer symbolikken. To engler holder opp en baldakin til ære for Vår frue og Jesusbarnet, og gullbrokaden er brosjert med blomster, løver (Kristi kongeverdighet), lam (Kristi offer), og fønikser (Kristi oppstandelse).

I senmiddelalderen og ungrenessansen var hortus conclusus – den lukkede hagen – en tittel som ofte ble gitt til Jomfru Maria innen poesien og maleriet. Betegnelsen er hentet fra Salomos høysang: «Min søster og brud er en lukket hage, en lukket hage med forseglet kilde» (Høys. 4:12). Høysangen ble tolket som en allegori på kjærligheten og foreningen mellom Kristus og Kirken; det mystiske bryllupet der Kirken er Kristi brud. Den lukkede hagen var et bilde på Marias renhet og jomfruelighet. Lik hagen beskyttet av murer var Maria beskyttet mot synden, og hun forble uten synd og evig jomfru.

GUD HAR KLEDT MARKEN I Madonna ved fontenen er hagen full av blomster, som i middelalderens poesi var symbolsk forbundet med Maria: rosene viser til Maria som den «mystiske rose»; marsfiolene viser til Marias ydmykhet; irisene til hennes dronningverdighet; og liljekonvallen representerer Marias tårer. I tillegg finnes det andre Mariablomster som tusenfryd, akeleier, og peoner. Blomstene er basert på naturstudier og de er identifiserbare tross bildets lille format. Igjen gir van Eyck realistisk form symbolsk mening.

Mange av blomstene vokser vilt i gresset på marken, og minner om Jesu ord i Bergprekenen

«Vi oppfordres til å løfte blikket mot Gud i lønnkammeret når vi ber, men også når vi ferdes i verden og ser hvordan Gud har kledt marken så fint.»

LITE: Van Eycks Madonna ved fontenen er et lite bilde; omtrent som et postkort. der han ber disiplene «se liljene på marken» og ikke bekymre seg for morgendagen. Gud som har «kledt marken så fint» har desto mer omsorg for menneskene (Matt. 6:28-30).

«Naturens ville vekster løfter vårt blikk mot Gud», sier pave Frans i Laudato si. Frans av Assisi, sier paven, oppfordret sine klosterbrødre til å la deler av klosterhagen bevares urørt, slik at ville blomster og urter kunne vokse fritt. De som så disse ville vekstene, kunne løfte sine tanker mot Gud, skaperen av slik skjønnhet.

INNE OG UTE Van Eycks Madonna ved fontenen er et lite bilde; omtrent som et postkort. Sannsynligvis har det hengt i et privat hjem; kanskje i et soveværelse der det var vanlig å henge andaktsbilder brukt under bønn. Madonna ved fontenen oppfordrer til å rette blikket mot evigheten, og mot det jordiske skaperverkets under og skjønnhet. Vi oppfordres til å løfte blikket mot Gud i lønnkammeret når vi ber, men også når vi ferdes i verden og ser hvordan Gud har kledt marken så fint. •