Møte med forfatteren: Hans Fredrik Dahl

«Det er en dyptgående religiøs konflikt mellom jøder og kristne som går tilbake til år 0.»

KIRKEKAMP: Hans Fredrik Dahl forklarer den historiske konteksten for kirkekampen mot nazistene.

Den katolske kirke som minoritet

Den katolske kirke fikk et ufortjent ry som «bløt» mot nazismen, sier historikeren Hans Fredrik Dahl.

TEKST: LINDA THERESE UTSTØL FOTO: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN

Han ga i høst ut boken «Fra Golgata til Donau – De norske kristne og jødene», hvor han legger ekstra vekt på den katolske kirkes situasjon under nazi-okkupasjonen av Norge. Den katolske kirke ble kritisert for ikke å undertegne «Hebreerbrevet» der flere norske kirkesamfunn ber om at jødeforfølgelsen må stanse. – Det er en dyptgående religiøs konflikt mellom jøder og kristne som går tilbake til år 0. Det er en lang historie om anti-jødiskhet og misforståelser hvor jødene ble sett på som kristusmordere. Dette har ført til fryktelige forfølgelser, som heldigvis er annerledes i dag, men som i 1940 var en realitet, sier Dahl.

SIGNERTE IKKE «HEBREERBREVET» Fordi den katolske kirke ikke signerte «Hebreerbrevet», en protest mot nazistenes arrestasjoner av norske jøder, ble det rapportert til London radio at katolikkene ikke var med i kirkekampen og fikk et rykte på seg som «bløt» mot nazismen. Dahl problematiserer dette. – Årsaken til at vi ikke var med på den store protesten mot jødeforfølgelsen, som brevet i ettertid har blitt sett på som, var at vår biskop ikke mente det var riktig å undertegne en protest når han samme dag, 10. november 1942, allerede hadde sendt et brev til de nazistiske myndigheter, der han ba for sine katolskdøpte jøder. Siden han hadde bedt om dette, kunne han ikke samme dag signere en protest som underkjente dette regimet, mente han. En formell betraktning kan man kanskje si, som kostet han dyrt.

Dette ryktet, forteller Dahl, rettet kong Håkon opp etter krigen. Han sa at han hadde hørt i London at den katolske kirke ikke var pålitelig, men han forsto at det måtte være feil. Kongen forsto hvordan kirkens handlingsrom og muligheter var under krigen, og det håper Dahl blir tydeligere for leserne av boka hans også.

I boken dveler Dahl ved Martin Luther og ved grunnloven slik den ble skrevet i 1814. Jødeparagrafen og Luthers toregimentslære som skiller kirke og stat fra hverandre, får en særegen rolle når religionsfriheten innskrenkes også for kristne under det nazistiske regimet. – Motstand under krigen var å motstå slag og spark, det var om nødvendig å lyve og ha hemmelig kontakter som man ikke skulle sladre om. Men kirkekampen var annerledes. Den var åpen. Det var en offentlig diskusjon.

KATOLSK PERSPEKTIV – Er det at du er katolikk en motivasjon til å skrive boka? Tenker du at du tilfører et særegent perspektiv på grunn av det? – Jeg er selvfølgelig interessert i min egen tro og dens skjebne under krigen. Akkurat som jeg er interessert i motstandskampen generelt. Og møte mellom nazismen og kristendommen generelt.

Dahl forteller at Den katolske kirke skilte seg fra den norske kirke på flere områder. Den hadde i likhet med jødene vært uønsket i Norge, den var en minoritet som for det meste besto av utlendinger. Dahl påpeker at nazistene truet den katolske kirke med utsendelse. Dahl påpeker at boken absolutt ikke er ment som en unnskyldning. Men han har vært opptatt av å se jødene og katolikkene som minoriteter, forankre det i datidens idéstrømninger og det som ellers utspilte seg i Norge under krigen. Den katolske kirke kom på grunn av dette i en veldig spesiell situasjon i den store motstandskampen der «Hebreerbrevet» kom til å få en stor symbolsk rolle. •