Møte med forfatteren: Eivor Oftestad

Behov for opplysning

– Foruten engasjement for miljøet, er det spesielt to ting som burde engasjere kristne i vår tid: debatten rundt begrepet menneskeverd, og hvor mye kristendommen har å si for vår kultur, sier bokaktuelle Eivor Oftestad.

TEKST OG FOTO: LINDA THERESE UTSTØL

«T emaene i boken spenner fra historiefortolkning og religion til menneskeverd og moderne bioteknologi. Perspektivene kommer først og fremst fra en bevissthet om at historien har noe å lære oss.»

Slik presenteres Eivor Andersen Oftestads nye bok «Røtter – Tekster om kultur og motkultur» av St. Olav Forlag. – Forlagssjef Kristine Dingstad ønsket å gi ut en essaysamling basert på tekster jeg har publisert i blant annet Klassekampen og Dag og Tid. Og så er det også noen nye tekster, forteller Oftestad.

HISTORIEN KORRIGERER OSS Essayene er delt inn under to hovedoverskrifter «Om historie og religion» og «Om menneskets verdi». Eivor Andersen Oftestad er kirkehistoriker og jobber i lærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet. Hun har skrevet mye om menneskeverd og spørsmål knyttet til abort, fosterdiagnostikk og bioteknologi de siste årene. Som historiker er hun naturlig nok opptatt av å vise hvordan historien er relevant og kommer med nyttige perspektiver i dagens debatter. – Å forstå historien er helt fundamentalt for å forstå den tiden vi lever vi. Det sier seg selv. Uten historie er et menneske uten identitet. Hvis du fjerner hukommelsen, så vet du jo ikke hvem du er.

Uten kunnskap om historien har man ikke noe korrektiv for hvordan man tenker i dag. Noe av det viktigste med historie er at det viser at nåtiden kunne vært annerledes, sier Andersen Oftestad. Det skaper alternativer til vår egen tid og gjør komplekse tanker og ideer mulig.

DEN OFFENTLIGE SAMTALEN Eivor Andersen Oftestad har lang fartstid i den offentlige samtalen. – Hvorfor har du tatt på deg denne aktive rollen? –Når jeg blir engasjert, har jeg jo lyst til å bidra. Jeg synes man burde være engasjert i sin egen samtid og bidra til det samfunnet man lever i. Jeg mener det både er et ansvar jeg har som kristen og som akademiker. Og når man har fått betalt for å drive forskning, har man en plikt til å gi dette videre, sier hun. – Har du tips til andre som ønsker å engasjere seg?

Man bør kunne skrive bra, sier hun, men legger mest vekt på at det er viktig å formidle ting på en måte slik at det blir allment interessant. – Det handler ikke om å gjemme bort troen sin, men om å prøve å forstå hvilke problemer og utfordringer mennesker har i dag. Du må forstå din egen samtid og kjenne på de samme tingene som andre kjenner på. Ikke bare være i en egen kristen boble.

Mange vegrer seg fra å uttale seg offentlig i frykt for negative tilbakemeldinger og hets. Da Oftestad var på boklanseringen av «Hva snakker vi om når vi snakker om abort» fortalte forfatterne at de hadde vært redde for å skrive om temaet i offentligheten, men etter oppslag i Klassekampen hadde de fått femti rosende e-poster som respons på boka. – Det er for det meste folk som er positive som gir tilbakemeldinger. Så det er ikke så skummelt som mange tror. Det er fullt mulig å uttale seg, med mindre du setter deg selv helt på sidelinjen. Du kan jo skrive deg ut av debatten selvfølgelig. Det er mange som klager på den norske debatten, at den er så polarisert og at det er sensur. Men hvis man prøver å forstå motparten og ha en dialog, synes jeg foreløpig den norske debatten er ganske åpen allikevel. Jeg opplever i hvert fall at det er ganske stort rom. Det er ikke amerikanske tilstander i Norge i det hele tatt. – Hvilke saker er det viktig at kristne engasjerer seg i? – Noe av det som står på spill akkurat nå, er hva menneskeverd betyr. Vi tror det er opplagt at mennesket har absolutt verdi. Og det vil også veldig mange si i en sekulær kontekst. Men det viser seg jo at begrepet egentlig er veldig udefinert. Det finnes ikke noen sekulær begrunnelse for menneskets iboende verdi. Det kan vise seg å bli kritisk etter hvert. – Jeg mener at det er viktig at kristne blir bevisste på den kristne forståelsen av menneskeverd, selv om de ikke nødvendigvis må skrive debattinnlegg om det overalt.

HVA ER ET MENNESKE? Menneskeverdet er allerede aktuelt i viktige livsvern-spørsmål som fosterdiagnostikk, og kommer til å bli ikke mindre relevant i debatten om dødshjelp. – I debatten om dødshjelp kan «menneskeverd» bety et verdig liv. Et liv med livskvalitet. Mens i den kristne forståelsen av menneskeverd er et menneske verdifullt fordi det er menneske. – Vi har en fantastisk ny bioteknologi som er utrolig fascinerende og kommer til å definere fremtiden. Men hvis man bare lar teknologien styre utviklingen, uten at vi styrer teknologien, vil denne bestemme fortellingen om hva mennesket er. Det vil ha store konsekvenser for menneskeverdet. Vi må komme på banen med den kristne fortellingen om hva et menneske er. Det er en viktig debatt å forstå og Kirken må utfordres til å ta den debatten.

«Å forstå historien er helt fundamentalt for å forstå den tiden vi lever vi. Det sier seg selv.»

I forlengelse av dette ser også Andersen Oftestad at den kristne forståelsen av mennesket kan spille en rolle i debatten om klima og miljø. – Jeg tror ikke kristne har noen bedre løsning på klimaspørsmål enn andre. Den kristne forståelsen av mennesket og av naturen må derimot forholde seg til de problemer som verden står overfor i dag. Vi kan ikke lene oss på en forståelse av mennesket som satt over naturen. Tvert imot må vi hente frem den teologien i den kristne tradisjonen som vektlegger menneskets enhet med naturen, ikke dominansen over den.

KRISTENDOMMEN SOM KULTURBÆRER Et annet punkt Andersen Oftestad holder frem som ekstra viktig er at kristne engasjerer seg i å holde frem hva kristendommen har betydd for vår kultur. Det går fint an å forholde seg til at den kristne kulturhistorien uten å være troende. – Når vi tar ut kristendommen fra skolen som vi har gjort, så forsvinner enormt mange ressurser i kulturen.

Andersen Oftestad snakker om en bevisstgjøring, et opplysningsprosjekt, det trenger ikke være noe misjonsprosjekt. – Man er ikke klar over hva man kaster over bord, og det tomrommet som oppstår må fylles av noe annet.

Når man jobber med studenter, får man et godt inntrykk av hva unge i dag kan om sin historie. Oftestad etterlyser kunnskap om bibelfortellingene som noe av det viktigste. – Det er kulturbærende historier. For eksempel kommer våre forestillinger om tilgivelse fra bibelfortellingene. Tilgivelse er ikke det samme som toleranse, som mine studenter mente da de skulle forklare hva det var. Tilgivelse er et fenomen som er veldig forankret i en kristen kulturarv. Jeg leste et sted at når begrepet tilgivelse blir borte, er det som kanarifuglen i kullgruven. Når den dør, er det et faresignal om at noe holder på å skje. Når begrepet tilgivelse blir borte, er det et faresignal som viser at kristendommen er på vei helt ut. Tilgivelse, et begrep vi kanskje tar for gitt, er vanskelig å formidle uten en kristen kulturarv.•