Klostertanker ved Sr. Hedvig Sophie

Jeg har funnet Ham!

Gledesropet høres gjennom klosterets korridorer. Vi stimler sammen, spente og med et eneste spørsmål på leppene: Hvor? Hvor hadde han skjult seg?

TEKST: SR. HEDVIG SOPHIE AV KRISTUS KONGEN OG MARIAS UPLETTEDE UNNFANGELSE, KARMELLITTKLOSTERET I TROMSØ

V

i befinner oss noen dager ut i juleoktaven og Kirken feirer festen for Den hellige familie. I evangeliet hører vi om Jesus som ble igjen i tempelet og om foreldrene som lette etter ham i tre dager før de fant ham. Vi har lett etter Jesusbarnet og en av oss har funnet ham.

ANDAKT TIL JESUSBARNET strekker seg langt tilbake i karmelittordenens historie, men den fikk en mye mer fremtredende plass etter at Teresa av Avila opprettet den reformerte grenen på 1500-tallet. Om Johannes av Korset, som var hennes nærmeste støttespiller i reformarbeidet, vet vi at han av pur glede over inkarnasjonens mysterium kunne gripe Jesusbarn-figuren og danse med den gjennom klostergangene. To av hans dikt er også viet betraktninger over julens mysterium. Teresa av Avilas klosternavn var Teresa av Jesus. Hun hadde en dyp hengivenhet til Jesus, sin Konge og spredte devosjonen ut over hele Spania. I hvert karmelittkloster hun grunnla fikk Jesusbarnet en fremtredende plass i kapellet, og hver av disse fikk sin egen tittel. Lille Pilegrim, Grunnleggeren, Kongsbarnet, Den gråtende, for å nevne noen. Slik ville Teresa understreke at vi i Gud som ble menneske møter alle aspekter ved det å være menneske.

Det fortelles at hun skjenket en liten statue av Jesusbarnet til en som stod henne nær, for at han kunne gi den i gave til sin datter som skulle gifte seg i Praha. Hva vi kan si med sikkerhet, er at en liten statue av Jesusbarnet ble brakt fra Spania til Praha av grevinne Maria Manriques de Lara i 1556. I 1628 ga hennes datter Polyxena av Lobkowicz statuen til karmelittbrødrenes kloster i Praha. Der ble den plassert i novisenes kapell, slik at Jesusbarnet kunne være deres læremester. Men på denne tiden herjet 30-årskrigen, og heller ikke Jesusbarnet ble spart. Han ble slengt bort i et hjørne sammen med rusk og rask. Først i 1637 ble han gjenfunnet av karmelittpater Cyril av Guds Mor, da med flere skader og avrevne hender. Pater Cyril fikk statuen plassert tilbake i kapellet, og der, knelende i bønn, kontemplerte han over den største begivenhet i menneskets historie – at Gud ble menneske. I undring ba han til den Gud som av kjærlighet til oss, kom som et barn. Plutselig hørte han statuen tale til seg:

Ha miskunn med meg, og jeg vil ha miskunn med dere.

Gi meg hender, og jeg vil gi dere fred.

Jo større ære dere viser meg, desto større velsignelse vil jeg gi dere.

ETTER DENNE HENDELSEN har hengivenheten til Jesusbarnet av Praha spredt seg gradvis over hele verden. Statuen er knapt 50 cm høy, skåret i tre og satt inn med voks. Hans venstre hånd omslutter jordkloden, kronet med et kors. Høyre hånd er strukket frem for å velsigne – to fingre samlet som tegn på Kristi to naturer og de resterende tre fingre representerer hver av personene i Treenigheten. Han er Universets Konge som velsigner oss og minner oss om at Gud holder hver og en av oss i sin hånd.

Jesusbarnet har altså nå, ved hjelp av priorinnen, skjult seg i klosteret vårt i Tromsø. Vanligvis skjuler han seg i form av en ganske liten medaljong, men det har også hendt at hele figuren er blitt skjult. Hans skjulesteder velges ut fra et mysterium, et bibelord, eller en feiring som har preget Kirken og kommuniteten i løpet av året som er på hell. Han har skjult seg i et nøkkelhull –Han som er Davids nøkkel; under en dørterskel – Gud

«Noen ganger finner vi Jesusbarnet etter 10 minutter, andre ganger kan det gå opp til en time eller to, men at det tar tid, demper ikke gleden idet han blir funnet.»

som ydmykt bøyde seg ned til oss og ble menneske som vi; i takluken – Han som stiger ned til oss fra himmelen. For to år siden, da vi feiret St. Josefs år, hadde han skjult seg i en fold på en av våre St. Josef-statuer.

FRA KAPELLET GÅR VI med sang til det området vi skal lete. Ingen ledetråd blir gitt. Det er bare å sette i gang og lete. Kriker og kroker saumfares. Flere søstre kan gå over samme sted uten resultat. Drøyer det, hender det at priorinnen avgrenser området eller gir oss et lite hint. Ikke alltid er det til hjelp. Noen ganger finner vi Jesusbarnet etter 10 minutter, andre ganger kan det gå opp til en time eller to, men at det tar tid, demper ikke gleden idet han blir funnet. Samlet går vi tilbake til kapellet for å takke Gud for at vi har funnet ham som har tatt bolig hos oss. Vi synger Te Deum og priorinnen annonserer stor rekreasjon – det vil si at stillheten er opphevet for resten av dagen, det er fest og høytid.

To ganger har jeg funnet Jesusbarnet og begge ganger har følgende hendt: Jeg er sammen med søstrene, leter på de samme stedene, men så blir det et øyeblikk stille rundt meg. Jeg aner en bevegelse innenfra som sier: «Undersøk det stedet nærmere». Og i det jeg gjør det, merker jeg at fingrene berører en medaljong, eller som den ene gangen da hele figuren ble synlig. Andre ganger har jeg straks festet blikket på et sted, den samme indre bevegelsen har vært der, men jeg har ikke fulgt den. Senere viser det seg at en medsøster finner Jesusbarnet nettopp på det stedet. Med letingen følger det også en indre bønn om at den søsteren som trenger det mest, finner ham. Jeg husker godt den gang jeg hadde ønske om å finne ham, før blikket falt på en søster og jeg kunne tydelig fornemme følgende ord i mitt indre: La henne finne ham.

ER SÅ DETTE BARE EN LEK, et barnslig uttrykk for inkarnasjonens mysterium? Vår andakt til Jesusbarnet uttrykker seg på svært ulike måter. Det være seg gjennom et litani, en novene eller en votivmesse, men også gjennom enkle og gledesfylte, barnlige uttrykk som dans eller nettopp ”Jakten på Jesusbarnet”. Bak hver av disse andaktsformene ligger bevisstheten om Jesus som ønsker at vi skal bli ham lik og vår lengsel etter at det skal gå i oppfyllelse. Han ønsker ikke annet enn nettopp å kunne ta bolig i våre hjerter for å kunne forvandle dem, slik at vi kan bli som barn, fulle av tillit til Guds uendelige kjærlighet.

Lille barn Jesus, ved din kjærlighet omfavn hjertet mitt. Lille barn Jesus, ved din mildhet veiled hjertet mitt. Lille barn Jesus, ved din miskunn skjenk mitt hjerte tilgivelse. Lille barn Jesus, ved din hellighet rens hjertet mitt. Lille barn Jesus, ved ditt forsyn våk over hjertet mitt. Lille barn Jesus, ved din vilje befal over hjertet mitt. Lille barn Jesus, ved din iver oppflamm hjertet mitt. •