Aktuelt: Pave Frans på bursdagsfeiring

har hatt tilbakekomsten fra Babylon i tankene, for det står at Herren lot Jakobs fanger vende hjem [v 2] (Jakob = jødefolket). Her er det litt synd at teksten fra den norske utgaven av Tidebønnene bruker nåtid. De fleste bibeloversettelser – også de fra Bibelselskapet 1930, 1978/85 og 2011 – har nemlig verbene i fortid, noe som gjør at salmens innledning uttrykker en erindring som blir en fin bakgrunn for resten av salmen:

Du har vist nåde mot landet ditt, Herre.

Jakobs lagnad har du vendt.

Du tok bort ditt folks skyld og tilgav alle deres synder. [Bibel 1978/85] 2) Bønn. Vi forstår av versene 5–8 at folket er i vanskeligheter og trenger Guds hjelp. Det kan være at den aktuelle konteksten har vært situasjonen etter returen fra Babylon: Tempelet var ødelagt og fiender truet fortsatt. 3) Tillit. Den siste delen uttrykker en trygg tillit til Guds hjelp, formulert som en profeti [vv 9–14]: Jeg vil høre hva Herren sier [v 9].

AKTUALISERING Hvorfor skal vi be denne salmen i dag, vi som ikke har vært i babylonsk eksil og ikke hører hjemme i det bibelske landet? Slike spørsmål melder seg ofte når man bruker Bibelens salmer i tidebønnene eller annen kristen sammenheng. Har disse salmene noen relevans for oss i dag?

Når det gjelder den aktuelle salmen er det fullt mulig å bruke den på mange måter i egen bønn. La oss bare se på to nokså forskjellige eksempler: 1) Israelittene ba salmen mens de mintes Guds frelsende virke i deres historie [vv 2–4]. Ireneus, Augustin og mange andre kirkefedre leste derimot hele salmen i lys av Kristusmysteriet. Når de derfor kom til vers 12, var det Jesu Kristi inkarnasjon (bøye seg ned fra himmelen) og Hans oppstandelse og himmelferd (spire frem av jorden) de hadde i tankene, kanskje inspirert av hva de hadde lest i Efeserbrevet [4:10]:

Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler.

Forfatteren av salme 85 hadde selvfølgelig ikke slikt i hodet da han skrev teksten noen hundre år før Kristi komme, men når vi som kristne i dag leser salmen på denne måten, blir den Guds ord til oss – til inspirasjon, meditasjon og takknemlighet. 2) Det er også mulig å gjøre salmen helt personlig, altså å be den når vi selv, vår familie, våre venner, kirken eller verden er i vanskeligheter. Da finner vi trøst ved å bli minnet om Guds hjelp i fortiden [vv 2–4], vi kan mentalt legge våre egne intensjoner inn i den sentrale klagebønnen [vv 5–8] og vi kan uttrykke vår tillit med de siste versene [vv 9–14]. •

STORKOSTE SEG: Pave Frans på bursdagslunsj hos sin tremenning Carla Rabezzana. Foto: Vatican Media

Pave Frans feiret familiebursdag

Lørdag 19. november reiste pave Frans til Nord-Italia for å feire fødselsdagen til sin 90 år gamle tremenning Carla Rabezzana.

TEKST: CNA OG VATICAN NEWS

85 år gamle pave Frans ankom den italienske provinsen Asti, 45 kilometer sørøst for Torino, med helikopter. Han tok en kort stopp for å be ved en lokal kirke før han reiste hjem til Rabezzana i byen Portacomaro i provinsen Asti i Piemonte-regionen i Italia. De fikk selskap av fem andre slektninger og deres familier for å dele en hjemmelaget lunsj med lokale delikatesser fra Piemonte-regionen.

VONDT KNE Carla Rabezzana, som fylte 90 år den 8. november, fortalte Vatican News i forkant av besøket at hun gledet seg til å omfavne fetteren sin (paven) fordi de ikke hadde sett hverandre på tre år på grunn av COVID-19-pandemien.

«Og så skal vi slå av en prat, som vi gjør minst én gang i måneden på telefon. Vi er slektninger som elsker hverandre. Jeg skal spørre ham om kneet hans, som gjør vondt nå. Han snakker med meg om det når vi snakker i telefonen», sier Carla.

Hun kunne røpe at lunsjen var en stek tilberedt med masse grønnsaker.

«Han spiser mye grønnsaker, spesielt nå», sier Carla. Til dessert ble det bunett - en kakaobasert pudding ikke helt ulik crème caramel. Den er en typisk dessert i Piemonte. Mens selve fødselsdagskaken ble spart til søndagen etter, til en lunsj med biskopen etter messen.

FEIRET MESSE Paven var i Asti både lørdagen og søndagen. Søndag 21. november, på Kristi kongefest og Verdensdagen for de unge, feiret han messe i katedralen i Asti. I begynnelsen av sin preken minnet han om hvordan hans far hadde forlatt dette området i Italia og emigrert til Argentina. Hans far, Mario Josè Bergoglio, bodde her før han emigrerte fra Italia til Argentina i 1929. Pavens besteforeldre på morssiden dro også til Argentina fra Nord-Italia.

Pave Frans, som ble født i Buenos Aires i 1936, har holdt kontakt med sine slektninger i Asti og Torino siden han ble valgt til pave. Under et besøk i Torino i 2015 spiste han lunsj med seks av sine fettere og deres familier. •