PULTEPOSTEN Skoleavis for St. Paul skole
Nr. 174 - mars 2015
Skriving i alle fag
Det var flagg i løypene på skidagen
Redaksjon: St. Paul skole Christies gate 16 5015 BERGEN
PULTEPOSTEN
Forside: Skrive-tre i 5. klasse E-post: pulteposten@stpaul.no Web: www.stpaul.no
2
MARS 2015
REKTORS SIDE
UiU - Ungdomstrinn i Utvikling Regjeringen ønsker å skape et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring, og som gir bedre læring gjennom mer praktisk og variert opplæring. Av den grunn er det opprettet nye valgfag i skolene. I tillegg er det satt i gang en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving - altså de grunnleggende ferdigheter.
Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden 2013-2017 tilbud om å delta i UiU. St. Paul skole har valgt Skriving i alle fag som satsingsområde i skolens utviklings- og endringsprosess. Skolens ressursperson for UiU er Nina Sørgard, som sammen med skolens ledelse, deltar på landsdekkende fagsamlinger og er koordinator for vårt UiU-arbeid. Høsten 2014 fikk dette programmet et nytt navn: Skolebasert kompetanseutvikling. Dette handler egentlig om to hovedelementer: Satsingsområdet - som hos oss er Skriving i alle fag - og organisasjonsutvikling. Hvordan lærer organisasjonen? Hvordan samarbeider vi? Hvordan sikre felles forståelse i et personale? Hvordan få tak i kraften som ligger i det kollektive i kollegiet, som igjen bringes videre i undervisningen for elevene? St. Paul skole har satt av ekstra tid til intern drøfting og samarbeid i denne satsingen. Skolens mellomtrinn deltar også, og vi har hentet inn faglige ressurser utenfra. Blant annet nyter vi godt av kurs og faglig oppfølging fra høgskolelektor Jorunn Aske (Høgskolen i Bergen) og førsteamanuensis Kjersti Rongen Breivega (Universitetet i Bergen). Det var også de som var forelesere ved skolens personalsamling i Ulvik høsten 2014, hvor nettopp Skriving i alle fag var hovedtema.
rektor St. Paul grunnskole og gymnas
PULTEPOSTEN
3
MARS 2015
PULTEPOSTEN
4
MARS 2015
PULTEPOSTEN
5
MARS 2015
PULTEPOSTEN
6
MARS 2015
PULTEPOSTEN
7
MARS 2015
PULTEPOSTEN
8
MARS 2015
PULTEPOSTEN
9
MARS 2015
PULTEPOSTEN
10
MARS 2015
Leserbrev:
Plast på sjø og land Kjære leser, vi bruker altfor mye plastikk. Vi bruker det til plastikkposer i butikken og bøtter. Hvis man kaster det i naturen kan det ikke nedbrytes, men det kan gjenvinnes. Det griser veldig mye i naturen og i sjøen. Dyr kan spise det og sette det i halsen og dø. I tillegg skader det det maten til fisker, nemlig plankton. Vi må derfor unngå unødvendig bruk av plastikk og plastikkposer. Man utnytter også arbeidskraften til de som lager plast og plastikkposer. Det finnes poser som ikke er i plast som man kan ta med seg hver gang man handler. Da sparer vi masse plastikk både i naturen og på sjøen og utnytter arbeidskraften til arbeidere som lager plast og plastposer. Man kan enten levere plast til gjenvinning eller så kan det brennes. Hvis du er på en strand og det er masse plast, plukk det opp og lever plast til gjenvinning, slik at også du kan hjelpe til med å redde dyr og spare masse plast. Tenk på samfunnet og miljøet vårt. Derfor må også du hjelpe til med å spre kunnskapen om plast og hjelpe verden David 7. klasse
PULTEPOSTEN
11
MARS 2015
Sergio Ramos Garcia By André Løvaas
General Information
Sergio is born 30th of March (28 years) in Camas, Seville. He plays as a center back (CB), but has also played as a right back (RB) before. His height is 1.83 m and his weight is 75 kg.
Early Career
When Sergio made a bit more money at the first team of Sevilla he promised he would get his grandmother a new kitchen and bathroom, and so he did. In the summer of 2005, Sergio (19 years) was bought of Real Madrid, one of the best teams in the world. The price he went from Sevilla to Real Madrid is record for a Spanish teenager, € 27 million. That’s 237,77 million Norwegian kroner (kr). At Real Madrid he got the honor to have the number 4 on his shirt that had not been used for 2 years. It was previously used by the Spanish legend defender, Fernando Hierro.
His career now
Sergio Ramos has now been 10 years at the club, Real Madrid CF. He is currently the best defender in the world and personally my favorite football player. Sergio is one of the top scorers in La Liga in a defensive position. In the air, that means on headers, he is very good. His manager, PULTEPOSTEN
12
MARS 2015
Carlo Ancelotti, compared him with the legendary defender, Paolo Maldini, who played for AC Milan. Sergio plays almost all the matches for Real Madrid and the national team of Spain. He played on the national team when Spain won the Euro 2008, the World Cup 2010 and the Euro 2012.
Personal Life
Sergio’s girlfriend is Pilar Rubio. They have a child now, and his name is Sergio Ramos Rubio. Sergio is a big fan of bullfighting. Bullfighting is very popular in Seville, Sergio’s city of birth. One of his friends, Alejandro Talavante, is a bullfighter and Sergio has celebrated before with his friend’s cape by playing with it on under his shirt.
PULTEPOSTEN
13
MARS 2015
En uforglemmelig opplevelse Av Divina 8a
Hamsika er en 21 år gammel jente fra Sri Lanka, som bor i Bergen. Hun lever livet som en helt vanlig student, men hun hadde ikke akkurat en normal barndom. Desember 2001 kom Hamsika, brødrene og moren hennes til Norge. Hun bodde på et asylmottak, og i dag lever hun som de fleste andre nordmenn. Jeg ser ut vinduet fra Starbucks, og ser henne løpe bortover. Jeg sitter her og venter på henne, for å intervjue henne om hennes opplevelse da hun kom til Norge. Hun kommer inn og setter seg rett foran meg. Hva var årsaken til at dere måtte komme til Norge, og dra fra Sri Lanka?
Hvordan ble du tatt imot på asylmottaket?
- Grunnen til at vi kom var krigen på Sri Lanka og det forholdet tamilerene gikk/går igjennom den dag i dag også. Det var vanskelige forhold, og de som hadde mulighet til å flytte, flyttet til utlandet. Mens de som ikke fikk muligheten, ble der og gikk igjennom det forferdelige. Jeg befinner meg i den første kategorien, sier Hamsika.
PULTEPOSTEN
14
- Vi kom først til Oslo, til Lysaker Asylmottak. Dette asylmottaket var et typisk asylmottak, masse folk og sto i kø for mat. Absolutt alt måtte være begrenset, for det var ganske mange mennesker. Dette er en opplevelse jeg ikke vil huske, i hvert fall ikke som et godt minne, sier hun med en svak stemme.
MARS 2015
Hvordan var det å bo på selve asylmottaket?
Hvordan var det å være ny i et helt annerledes samfunn?
- Det var i Bergen jeg på en måte «bodde». Asylmottaket het Breistein asylmottak. Her bodde jeg akkurat som en helt vanlig statsborger, jeg følte meg ikke som en asylsøker i det hele tatt. Vi hadde et eget hus og gikk på vanlige skoler, sier Hamsika med et smil.
- Vel, det var i hvert fall veldig nytt. Jeg gikk på Nygård skole i ca. 6 måneder, så på Haukås skole på Breistein. Jeg har vært kjempe heldig med både venner og kjente som hjalp meg med alt fra å bli bedre i norsk, og det å bli kjent med Norge og tradisjonene her. Mange andre barn som bodde på asylmottak med meg ble ekskludert, men jeg var godt tatt imot. Ingen av mine venner så ned på meg fordi jeg bodde/hadde bodd på et asylmottak. Det var mye enklere for meg å integrere meg pga. at jeg hadde så gode venner, og min mor var utrolig støttende gjennom alt.
Hvor lang tid tok prosessen med oppholdstillatelse? - Det hele tok omtrent 5-6 år. Vi fikk avslag første gangen vi søkte om oppholdstillatelse, men så tok advokaten saken opp på nytt. Andre gangen vi søkte, fikk vi oppholdstillatelse. Bare tanken om at jeg slapp å dra tilbake, var bare helt fantastisk, forteller hun begeistret.
Når jeg spør henne om hvordan hun ville oppsummert, forteller hun at Oslo ikke er et godt minne, mens Bergen er det helt motsatte.
Vi avslutter intervjuet med gode ord fra Hamsika Premkumar, som forteller at alle burde være glad for det de har, og ikke minst være takknemlig for det. For det er ikke alle i denne verden som har det like godt som deg.
Dette bildet er fra et kulturprogram på Haukås skole i 2004
PULTEPOSTEN
15
MARS 2015
PULTEPOSTEN
16
MARS 2015
PULTEPOSTEN
17
MARS 2015
«Ein sykkel på havsens botn» av Ragnar Hovland.
Oppgåve: Skriv ei side i dagboka to veker etter at eg-personen har kome heim frå sjukehuset. Kjære dagbok. Eg har bestemt meg. På det irriterande kvite sjukehuset fekk eg god tid med meg sjølv og tankane mine fordi eg ikkje fekk så mykje besøk. All den tida eg har brukt på å drøyme meg vekk og fantasere om Anne Lise og meg, hand i hand. Alle kreftene eg har brukt på å få ho til å forelske seg i meg. All den sveitten eg har produsert kvar gong ho kjem forbi. Alle stunta eg har utført berre for å få åtgaumen hennar. Var ho verdt det? Ja, ho hadde det mjukaste, lysaste håret, som solen sine eigne strålar. Ja, ho hadde dei blåaste auga, som bølgjene på havet. Men nei. Var det verdt det? Det får vere nok.
Så var det ho Berit. Eg skjønar no korleis ho har hatt det, kva ho har gått gjennom. Men nei. Eg har bestemt meg. Eg vil vere fri. Fri frå alle tankane, draumane og førestillingane. Fri frå jenter og kjærleiksorg. Det kjennast som at eit lite barn, som har klamra seg fast til ryggen min som om ho var limt fast, endeleg kan klatre ned og gå sin veg. Som når du kjem heim etter ein lang dag og kan kaste frå deg den blytunge skulesekken fylt med dei største bøkene og unødvendige sakene. Som når du har dukka under vatnet og kjem opp til overflata og får puste. Eg kjenner på ein stor lette av å vere eit fritt menneske. Men no har det seg slik at eg ikkje har sagt det til Berit enda. Det må gjerast! Etter at eg er ferdig med å skrive, skal eg møte Berit nede i gata. Eg skal seie det kort og godt: "Berit du er ei kjempegrei jente, ingen tvil om det. Men eg kan ikkje vere saman med nokon akkurat no." Eg lurer på om eg skal gje ho ein klem, eller om det er best at eg berre går med ein gong. Vi får sjå korleis stemninga er. No sit ho nok der på benken og ventar. Sjølv om eg er kjempeglad for å endeleg ha bestemt meg for å vere fri, gjer det litt vondt. Eg veit korleis eg hadde kjent meg om eg endeleg vart saman med den personen eg verkeleg liker, og så hadde ho slått opp nesten med ein gong. Knust hadde eg blitt. Men eg kan ikkje fortsetje å vere saman med Berit på grunn av at eg er redd for å såre henne. Eg må gjere dette for min egen del. Så no skal eg gå. Ut døra, ned trappene, bort i gata. Eg skal seie det eg har å seie. Så skal eg endeleg vere fri, glad og nøgd. Eg skriv nok snart om korleis det gjekk. Me sjåast!
Skrive av Ingeborg Nøkling Aagaard, 9b
PULTEPOSTEN
18
MARS 2015
Prosjektet ”Skriving i alle fag” åpnet opp for muligheten til å bruke norsktimer til å skrive om musikk. Når 10. trinn skulle fordype seg i Ibsen i norskfaget, og lytte til Griegs verker i musikktimen, hva ble da bedre enn å fordype seg i Peer Gynt, der tekst og musikk smelter sammen? Prosjektet har illustrert verdien av læring gjennom skriving. Her følger noen flotte utdrag fra tekster, skrevet etter intens lytting og valg av to satser fra Peer Gynt-suitene.
Peer Gynt
Solveigs sang
Peer Gynt er et skuespill skrevet av Henrik Ibsen i 1867 om en ung mann, Peer Gynt, med typiske norske særtrekk. Stykket er en slags komedie, eller satire om du vil, hvor Ibsen gjør narr av «det typisk norske», norsk nasjonalfølelse og romantikken. Edvard Grieg fikk i oppgave av Ibsen å skrive musikken til dette skuespillet og tok oppgaven på strak arm. Resultatet ble, i manges øyne, bra musikk, men passet likevel ikke helt til Peer Gynt. Mens Henrik Ibsen kritiserte eller hånet den norske nasjonalfølelsen, komponerte Grieg mer musikk preget av romantikken – noe som kunne få skuespillet til å se mer romantisk og positivt ut. Noen mener at Ibsen ikke var fornøyd med resultatet, mens andre sier at han ikke var musikalsk nok til å høre kontrastene til det han egentlig ville få fram gjennom stykket.
Solveigs sang er den fjerde og siste satsen i den andre Peer Gynt suiten. Den siste satsen er sangen Solveig synger til Peer Gynt imens hun sitter hjemme. Hun venter trofast på sin kjære Peer som er ute i verden, hvor han driver med svindel og hor. På tross av alt det uansvarlige han har gjort mot Solveig, er hun forsatt der for ham. Solveig synger sangen like etter Peer sier at kvinner er av en skrøpelig slekt. Her kommer forholdet mellom en kvinner og menn på den tiden tydelig frem. Han ser ned på kvinner. Han har latt seg selv dra fra sin kjære Solveig, og latt henne bli igjen alene. Hvem av Peer og Solveig som egentlig er mest skrøpelig er ikke godt å si. Er det Peer som stikker fra Solveig, eller Solveig som bare venter og venter for alltid på en som forlot henne? Solveigs sterke lengsel og savn til Peer høres godt i den utstrakte og utrolig vakre melodien
August 10A
PULTEPOSTEN
19
MARS 2015
og ned i fraser. Det er altså brukt crescendoer og diminuendoer. Temaet bygges opp mot en litt gladere og lystigere melodi, her hører vi klart at tonearten byttes. I dette partiet kommer Solveigs håp frem, håpet om at Peer snart kommer hjem igjen. Like etter kommer temaet tilbake enda sterkere og kraftigere enn før. Flere instrumenter spiller og dynamikken er endret. Savnet og de sterke følesene overdøver håpet en periode. Den håpefulle melodien kommer tilbake mot slutten. Videre avslutter satsen med en melodi som minner om forspillet. Her avsluttes stykket med en ritardando. Det vil si at musikken blir gradvis langsommere. Originalt er satsen skrevet i C-dur.
spilt av et symfoniorkester, med blåsere, strykere og piano. Fiolinene har melodien gjennom store deler av stykket, cello og bratsj og blåserne har ikke like mye melodi, men de har alle en viktig stemme for å få den flotte helheten. Satsen begynner med et enkelt forspill, spilt av strykere. Deretter bygges den romantiske melodien seg opp med pianoakkorder i bakgrunnen som holder pulsen og rytmen. Temaet er enkelt, syngende og behagelig å høre på. Notene flyter fint sammen, musikken kan føles og formes uten en altfor dominerende rytme, i likhet med Solveigs følelser. Melodien er utstrakt og flytende med lange toner og mye vibrato. Vibrato blir brukt av strykere, de vibrerer med fingrene på venstre hånd mens de spiller for å oppnå finest mulig klang. Det spilles sterkt i store deler av stykket, kalt forte på musikkspråket. Dynamikken endres, volumet går gradvis opp
Anna Maud 10B
Anitras Dans Anitras dans er sats nr. 3 i Suite nr. 1 til Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, skrevet av Henrik Ibsen. Stykket illustrerer Peer Gynts opphold i Marokko. Der treffer han beduinhøvdingens datter, Anitra. Satsen er basert på korte, lystige toner, men også lange noteverdier. Dette er grunnet to teknikker, pizzicato og legato. Pizzicato betyr at strykere spilles med fingrene i stedet for med buen. Lyden er mer kort og mindre klangfull. Legato er nesten det motsatte, som betyr at lyden flyter mer og høres mer elegant ut. Når Anitra danser sin eksotiske dans for Per, så kan man høre korte noteverdier som jeg forbinder med fuglekvitring. I denne satsen har Grieg kun brukt strykere og triangel. Han har ikke brukt perkusjon eller andre instrumentgrupper. Dette skaper en deilig atmosfære og i tillegg til det føler man en følelse av at man befinner seg i et varmere strøk enn kalde Norge. Når jeg hører på denne satsen får jeg assosiasjoner av vals og denne satsen spilles i ¾. Musikken er bevegelig og har en ujevn rytme. Tempoet bygges opp gradvis og i satsen blir den samme frasen fra begynnelsen av stykket gjentatt, deretter blir tempoet gradvis sterkere også kalt ”crescendo”. Musikken faller lett i ørene mine fordi at melodien er ikke atonal. Slutten av satsen slutter med samme måte som i begynnelsen. At Grieg bruker både strykeinstrumenter og triangel.
Theresa 10A
PULTEPOSTEN
20
MARS 2015
Personkarakteristikk av Peer Gynt Peer Gynt, mannen som var seg selv nok. Han vokste opp i en rik og velansett familie, frem til faren Jon tapte bort alle pengene. Etter dette måtte de leve under svært dårlige kår. Stykket starter med replikken «Peer, du lyver» fra mor Åse. Allerede da får jeg en mistanke om at Peer er en løgner. Han er en ordentlig eventyrer som søker etter lykken, og skulle ett problem dukke opp sniker han seg unna. Han er svært kreativ, lur og fantasifull. Peer har også et problematisk forhold til kvinner. Dette kommer godt frem i stykket når han for eksempel velger å dra fra Solveig idet hun begynner å få følelser for ham. Grunnen til dette må være at han drømmer om det uoppnåelige. Mot slutten av stykket står han igjen med svært lite selvtillit og velger å plukke en løk fra hverandre for å finne kjernen. Han tror da han vil finne kjernen i seg selv og forstå hvem han er, men det viser seg at løken ikke har noen kjerne. Selv om arrogante Peer egoistisk drømmer seg bort og sniker seg unna viktige avgjørelser går det fortsatt an å være glad i ham. Vi kan nemlig alle kjenne oss igjen i ham av og til.
Vivel 10A
Peer Gynt. Storkaren. Løgneren. Mannen som var «seg selv nok» er Henrik Ibsens syn og tolkning av hvordan nordmenn ser på seg selv. Den konfliktsky kujonen som skygget banen bare noen sa ordet «problem» kan også være et bilde på det feige i mennesket. Den delen av mennesket som sier; stikk av, ikke bry deg, ta den enkleste veien. Peer farer verden rundt. Svindler. Selger slaver i «orientens land». Er den uredelige, ufordragelige og uærlige. Men det er først når han som gammel vender snuten hjemover til det kalde nord, at han skjønner hvilken tosk han er. Oppe på vidden hører han stemmer. De taler om alt det han har unnlatt å gjøre; sanger han ikke har sunget, ting han har forsømt å gjøre. Men det er når han må grave i jorden etter mat, at alt går opp for ham. Han finner en løk, og begynner å skrelle seg til kjernen. Løken er i denne sammenhengen et bilde på Peer; han har ingen kjerne. Og just dette er det Per oppdager; han har heller ingen kjerne. Denne kjerneløse mannen har opp gjennom hele sitt liv vært sleip, og rundlurt alle han har møtt, eller for den slags skyld kjent. Alt han gjør, er for egen vinning. På bygden går han for løgner, fjols, skrythals og en som ikke holder det han lover. Men Peer har også en annen side; han er en skjørtejeger. Og når sjansen byr seg til å komme innpå kvinnfolk, lar ikke Peer seg be to ganger. Men helt til slutt når Peer skjønner at livet hans er bortkastet, kan det virke som om han begynner å leve det livet han skulle ha levd. Tomas 10B
PULTEPOSTEN
21
MARS 2015
Frihet gjennom påsken Hvem kjenner den ikke - angsten. Noen er redd for å være alene, en annen å miste jobben og mange er rett og slett redd for usikkerheten som fremtiden bringer. All angsten gjør oss ufri. Den holder oss fanget. Fordi hverdagen ikke gir oss albuerom, har vi ikke mot til å bryte ut, eller så hemmer angsten oss i å endre vår situasjon. Påskefesten kan hjelpe oss å bryte igjennom disse lenkene av ufrihet. Med fastetiden, som begynte på askeonsdag, blir det opplagt til oss: Vi er syndere. Vi har mangler. Vi har gjort noe som er galt. Vi har vært slem mot noen. Selvfølgelig kan disse tankene gi oss angst. Hva skjer med meg som synder etter døden? Men fastetiden er ikke bare tid for bekjennelse, men også en tid for anger og tilgivelse. PULTEPOSTEN
22
MARS 2015
SKOLEPRESTENS SIDE
Hvis vi skjønner våre feil og ærlig angrer, kan slippe fri fra dem. Tenk på de to forbryterne som ble korsfestet ved siden av Jesus. Den ene spotter ham, hvorpå den andre forsvarer Jesus og tror på hans guddommelighet. Jesus sa deretter til ham: ”I dag skal du få være med meg i Paradis, det lover jeg deg.” (Luk 23, 43) Vi vet ikke hva slags forbrytelser den som ble korsfestet ved Jesus hadde gjort, men vi ser at han fant nåde hos Kristus gjennom sin anger og sin tro. Noen timer senere er Jesus død. ”Fór ned til dødsriket”. Dette bekjenner vi det hver søndag i den Hellige Messen. Men hva betyr det? Jesus stiger ned. Den Gud som ble menneske dør for oss. Han opplever det som for oss mennesker virker som den definitive slutt. Han føler menneskenes smerte og tomheten i møte med døden og tar frivillig bort alle menneskers skyld ved sin død på korset. Og på den tredje dag står Han opp fra de døde. Han beseirer døden. Denne begivenheten gir oss kristne håp. Gud ledsager oss i våre liv. Han holder ut med oss gjennom de vonde stundene i våre liv. Han følger oss til og med inn i døden og gir oss håp om oppstandelse og evig liv. Vi bør ikke være redd, fordi vi har håp. Gud skjenker oss frihet hvis vi slipper påskebudskapet inn i vårt hjerte. Da kan vi føle oss båret, av den gode Gud, som går med oss på veien gjennom livet og strekker ut hånden til syndenes forlatelse. ”Han har beseiret døden – Han lever – og troen på Ham bryter igjennom som et lite lys i alt det som er mørkt og faretruende.” Dette sa pave Benedikt XVI en gang til ungdommer ved en bønnvigilie. Dette gjelder oss alle. Ja sannelig, Gud lever. Og den som tror på Ham trenger ikke være redd, men har håp om evig liv.
PULTEPOSTEN
23
MARS 2015
PULTEPOSTEN
24
MARS 2015
PÅSKEVERKSTED PÅ SMÅSKOLEN
PULTEPOSTEN
25
MARS 2015
Spøkelse? Eller gjenferd? Eller en pensjonist? Nei, det er Aase Flatnes som har jobbet frivillig hele høsten og vinteren med 10ab sine objektsamlinger! De fleste elevene har laget en plantesamling, såkalt herbarium. Dette er antagelig siste året elevene på St Paul har denne typen naturfagsarbeid. Vi benytter igjen anledningen til å takke Aase for mange år på skolen vår. Hun sluttet egentlig i sommer, men nå takker vi henne for ekstrainnsatsen med å sjekke over 2000 planter fra elevene og skrive vurdering på hver av dem. De siste 20 årene har vi hatt denne oppgaven på skolen vår. Elevene har fått skryt for samlingene sine fra videregående skoler. Til og med universitetsfolk har latt seg imponere over det grundige, vitenskapelige arbeidet elevene har gjort gjennom tre semestre. Sakset fra forordet til en av årets elever “…i tillegg har jeg hatt gleden av å kunne utforske naturen, observere planter … lært mye mer enn om jeg hadde sittet på skolen med naturfagsboken foran meg…” På bildet har Aase samlet alle mappene før elevene fikk dem utlevert. Tekst og foto: Jan Wilhelm
PULTEPOSTEN
26
MARS 2015
PULTEPOSTEN
27
MARS 2015
PULTEPOSTEN
28
MARS 2015
PULTEPOSTEN
29
MARS 2015
PULTEPOSTEN
30
MARS 2015
Skolerute 2015-2016 Sak 2/2015
august 2015
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 31 32 Elevfri - SFO/Pauline åpen
Vanlig skoledag - SFO/Pauline åpen
3
4
5
6
7
september 2015
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
2
36
8
9
37
7
1
2
3
4
5
6
8
9
10
11
12
13
33
10
11
12
13
14
15
16
38
14
15
16
17
18
19
20
34
17
18
19
20
21
22
23
39
21
22
23
24
25
26
27
35
24
25
26
27
28
29
30
40
28
29
30
36
31
SFO/Pauline åpner mandag 3. august og er stengt 14. august Skolestart mandag 17. august
oktober 2015
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 40
november 2015
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
2
3
4
44
41
5
6
7
8
9
10
11
45
42
12
13
14
15
16
17
18
43
19
20
21
22
23
24
25
44
26
27
28
29
30
31
Høstferie 5. - 9. oktober SFO/Pauline åpen
desember 2015
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
49
1
2
3
4
5
6
2
3
4
5
6
7
8
50
7
8
9
10
11
12
13
46
9
10
11
12
13
14
15
51
14
15
16
17
18
19
20
47
16
17
18
19
20
21
22
52
21
22
23
24
25
26
27
48
23
24
25
26
27
28
29
53
28
29
30
31
49
30
Siste dag før juleferie 18.des.
Elevfri 6. nov. - SFO/Pauline åpen
SFO/Pauline stengt 21. des. - 4. jan.
SOS-fest lørdag 31. oktober
januar 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 53
februar 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
mars 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
2
3
5
1
2
3
4
5
6
7
9
1
2
3
4
5
6
1
4
5
6
7
8
9
10
6
8
9
10
11
12
13
14
10
7
8
9
10
11
12
13
2
11
12
13
14
15
16
17
7
15
16
17
18
19
20
21
11
14
15
16
17
18
19
20
3
18
19
20
21
22
23
24
8
22
23
24
25
26
27
28
12
21
22
23
24
25
26
27
4
25
26
27
28
29
30
31
9
29
13
28
29
30
31
Første dag etter juleferie 4. jan.
Elevfri og SFO/Pauline stengt 5. februar
Påskeferie 21. mars - 28.mars Vinterferie 29.mars - 1. april SFO/Pauline åpen 29. mars - 1. april
april 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 13
mai 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
2
3
17
14
4
5
6
7
8
9
10
18
15
11
12
13
14
15
16
17
16
18
19
20
21
22
23
24
17
25
26
27
28
29
30
Vinterferie 29.mars - 1. april SFO/Pauline åpen 29. mars - 1. april
juni 2016
Uke Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1
22
1
2
3
4
5
2
3
4
5
6
7
8
23
6
7
8
9
10
11
12
19
9
10
11
12
13
14
15
24
13
14
15
16
17
18
19
20
16
17
18
19
20
21
22
25
20
21
22
23
24
25
26
21
23
24
25
26
27
28
29
26
27
28
29
30
22
30
31
Siste skoledag før feri 17. juni
Kr. himmelfartsdag 5. mai
SFO/Pauline åpen t.o.m. 30. juni
Elevfri og SFO/Pauline stengt 6. mai 2. pinsedag 16. mai Grunnlovsdag 17. mai
SOS-festen lørdag 31. oktober er obligatorisk dag for alle. Vinterferie og påskeferie slås sammen i uke 12 og 13. PULTEPOSTEN
31
MARS 2015
1. klasse - ut på tur, aldri sur
GOD PÅSKEFERIE!
Vi ønsker velkommen til påskespill i St. Paul kirke torsdag 26. mars kl 20:00 og fredag 27. mars kl 11:30. Første skoledag etter påskeferien er tirsdag 7. april. Vel møtt!