Pulteposten 185 desember 2017

PULTEPOSTEN Skoleavis for St. Paul skole

Nr. 185 - desember 2017

GodGodjul! jul!

Bildet er fra småskolens julespill i St. Paul kirke. Foto: Therese M. Tufte Bildet på forsiden er av rektors egen julekrybbe utformet av Jesu Små Søstre i Hammerfest, med oljemaleri av Eduardo Ibanez som bakgrunn.

Redaktør Svein Johannessen pulteposten@stpaul.no www.stpaul.no

Redaksjon: St. Paul skole Christies gt. 16 - 5015 BERGEN PULTEPOSTEN

2

DESEMBER 2017

REKTORS SIDE

Julekrybbe

Maria og Josef, oksen og eselet, alle som er ved stallen, lytter og undrer seg, krybben symboliserer at Gud lot Jesus føde i fattige helt alminnelige kår.

Julen er den intense følelsestid, håpet om noe bedre, lengsel etter noe annet, driven om en framtid som er lysere og triveligere, det er lett å miste det positive når så mange følelser og lengsler kryper inn i vårt indre.

La den gode mat og drikke, de ønskede gavene bringe lys over vår hverdag, til glede for oss selv og ikke minst andre, - i takknemlighetens navn, gledens og lengselen kan vi feire det lille barn i krybben og la de mange vinterlys/julelys skinne for oss alle.

Juleevangeliet er en av kirkens skatter. Likeså et kulturelt felleseie. Over hele verden framføres musikk og julespill til ære for dette fattige barnet i krybben. Vi ser det i billedkunst, leser det i dikt og i fabler.

Ikke minst erfarer rektor Ronny dette i sin vandring i skolebygget på St. Paul hvor elever henger opp tekster, bilder, har felles allsang i arenaen ved julekrybben. Sang, musikk og andre kulturelle inntrykk (teater, dans, billedkunst) bidrar til å binde barnegrupper sammen, til å skape et fellesskap mellom alle klassene på skolen. En kulturell læringsarena! Rektor Ronny erfarer spor av Gud i elevkunsten, musikkens sanggleder hos elevene, - det er som å se og erfare liljene på marken.

Det lille barnet som ligger i sin krybbe, tittende opp mot himmelen, et blikk som uttrykker hvor vi hører hjemme, at vi er satt inn i en større sammenheng som begynner og ender med Gud, peker på noe himmelvendt som skal være tydelig jordvendt i sitt vesen!

Rektor Ronny ønsker alle en god jul og et fredfullt nytt år!

PULTEPOSTEN

3

DESEMBER 2017

PULTEPOSTEN

4

DESEMBER 2017

PULTEPOSTEN

5

DESEMBER 2017

Skriftlesning:

Trøst, ja, trøst mitt folk! sier Herren, deres Gud. Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett gjennom ørkenen! Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud!

Rop høyt og vær ikke redd. Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!» «Se, Herren din Gud kommer, full av kraft». (Jes 40,1.3.9 -10a)

Andakt:

Kanskje kommer kongen hit til middag nå i dag.

Vi har dekket på perrongen med god mat av alle slag.

Passer denne Knutsen og Ludvigsen-teksten til det adventstiden handler om? Det er jo om kongen som skal komme? En salme som «Gjør døren høy, gjør porten vid. Den ærens konge kommer hit.» har også å gjøre med kongen som kommer. Er det den samme kongen vi synger om i de to tekstene? Kongen som skal komme?

Selv om teksten til Knudsen og Ludviksen er morsom, har den lite å gjøre med den kongen Kirken venter på og det ukene før julefeiringen handler om: Kongens ankomst. Advent betyr ankomst, og den Kirken venter på skal komme, er Jesus Kristus. Han er Konge med stor K. Vi har hans løfte om at han ikke kanskje kommer, men helt sikkert. Like sikkert som han kom første gangen, skal han også komme igjen.

Første gangen var det få som forstod han var en konge, annet enn Jomfru Maria, Josef, himmelens engler, noen gjetere og vismenn som brakte ham gaver, en konge verdig.

Fordi folkene ikke så hans kongeverdighet, ble han derfor ikledd narrens kappe, ikke kongens, og på hodet hans ble det plassert en krone av torner, ikke av gull. Tronen hans var den gang et kors, og han førte kampen til seier ved først å dø! Når han kommer igjen, er det ingen som skal tvile på hvem han er, kongenes konge og Herrenes Herre.

Hvordan er det vi så skal forberede oss på at kongen kommer? Er det ved ”å dekke på med god mat av alle slag? Med kalkun panert med hummer, små glass med artisjokk”, som teksten til Knutsen og Ludvigsen lyder?

Den beste måte å forberede at Kongen kommer, er allerede nå å ønske ham velkommen. Hvordan er det vi så på best vis ønsker ham velkommen?

PULTEPOSTEN

6

DESEMBER 2017

SKOLEPRESTENS SIDE

Troen er Kirkens måte å ønske ham velkommen på. Å tro er å gi ham mulighet til å påvirke livene våre; på hvilken måte vi prioriterer hva som er viktig og hva som ikke er så viktig i mitt eget liv og i mitt møte med andre mennesker, å kunne ta et valg i dyp tillit til at det er Han som har oversikten, som også elsker oss og har omsorg for oss, også når ventetiden synes tung og mørk i sykdom og motgang.

Troen forholder seg til hvem han sa han var da han kom første gangen, og troen venter med stor forventning på at han kommer igjen for å skape alt nytt - en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor.

Derfor tenner vi også lys. For hver søndag blir det lysere frem mot den dagen vi feirer ham som skal komme. Han er den samme som den gangen kom, Han som ble født, levde, døde og stod opp for å skjenke oss nåde og liv og gi oss del i sin guddommelige natur.

Når han kommer, skal det feires!

Jeg har tillatt meg å dikte litt om på det første verset i sangen til Knutsen og Ludvigsen, tilpasset adventstiden: Sikkert kommer kongen med ham er englene i lag.

Vi som løper ham i møte, er ett folk av alle slag!

Jeg ønsker dere alle en fortsatt velsignet advents- og julehøytid.

Pater Erik Andreas Skoleprest PULTEPOSTEN

7

DESEMBER 2017

Besøk av Ibarra Ignacio Alejandro Espinoza

Skrevet av Benjamin, Julie og Igor 10. trinn

Under sykkel-VM i høst var det både jubel og tårer i hjembyen vår.

Syklister og entusiaster fra hele verden samlet seg i Bergen for å vitne og kjempe om pallplasseringen og den ærede gullmedaljen. Blant disse tusenvis som kom, var Ibarra Ignacio Alejandro Espinoza fra Chile. Bare 17 år gammel syklet han i U23 klassen etter 6 år med aktiv trening innenfor denne sporten. Mandag denne uken var vi som hadde spansk i 10. klasse så heldig å få Ignacio på besøk.

For å kommunisere med Ignacio og treneren hadde vi forberedt spørsmål på spansk med Romina som tolk. Vi fikk vite at veiene og naturen her i byen er veldig ulikt Chiles, noe som gjorde at han i fellesstarten fredag 22 september dessverre falt to ganger, og ikke kom seg opp i hovedfeltet slik han hadde håpet på. Resultatet ble en 77. plass, bare 8 minutter etter første mann. Til tross for at naturen og kulturen er så forskjellig, likte han Bergen og Norge veldig godt.

I tillegg til dette fikk vi høre at siden Chile ikke satset på sykling, måtte han kontakte den chilenske ambassaden i Norge. Til slutt fikk han bo med Maldonado-familien, som var så snill og ta han og treneren imot. Familien er en del av St. Paul menighet. Derfor var Ignacio med å feire Chiles nasjonaldag her på bygget 18. september. Han sa at det var veldig hjemmekoselig hos de og han følte seg velkommen.

Alt i alt var Ignacio veldig fornøyd med den fine byen vår og vi syntes det var veldig stas å få han på besøk.

PULTEPOSTEN 8 DESEMBER 2017

Kjære elever, lærere og foreldre ved St. Paul skole!

Først av alt: Tusen takk for fantastisk innsats under årets SOSfest! Man føler seg veldig ydmyk og rørt når man ser det store engasjementet til elever, lærere og foreldre.

Som tidligere elev ved skolen, husker jeg forventningene og entusiasmen som preget alle som tok del i arrangementet. Dette har på ingen måte endret seg. Det er ganske utrolig å tenke på at alle som besøkte St. Paul skole denne dagen i oktober, på en eller annen måte bidro til at jenter i slummen i Perus hovedstad, Lima, skal få utdanning. Årets gave er et kjærkomment bidrag til Svalene, og summen vi har mottatt går til prosjektet vårt, Cristiania. St. Paul skoles gave er svært viktig for at vi skal kunne opprettholde driften ved skolen i Lima.

Så nok en gang: tusen takk til hver og én av dere. Med ønsker om en fredfull og gledelig adventstid til alle.

Vennlig hilsen Tordis Ibanez for U-landsforeningen Svalene

PULTEPOSTEN

9

DESEMBER 2017

SPINNERTIME

3. og 7. klasse har hatt faddertime. Elevene brukte spinnerne sine til å øve mer på multiplikasjon (7. klasse) og addisjon/subtraksjon (3 klasse).

Elevene syns dette var supergøy!

PULTEPOSTEN

10

DESEMBER 2017

PULTEPOSTEN

11

DESEMBER 2017

SUK - St. Paul skole UngdomsKlubb

er noe elevårdet sammen med valgfag Innsats for andre har startet. Her kommer vi til å arrangere alt fra pizza og filmkvelder til overnattingsturer.

Vi har lyst til å engasjere elevene fra 8. - 10. trinn til å bli bedre kjent, og ved å ha en klubb håper vi å styrke felleskapet og bedre miljøet for elevene. Vi har ingen fast dato, men prøver å arrangere aktiviteter minst to ganger i måneden.

Vi har allerede hatt pizzakveld med film, volleball med snacks og en overnatting på skolen.

Alle fra 8. - 10. på St. Paul skole er velkommen!

PULTEPOSTEN

12

DESEMBER 2017

PULTEPOSTEN

13

DESEMBER 2017

PULTEPOSTEN

14

DESEMBER 2017

Tegninger 6. klasse

PULTEPOSTEN

15

DESEMBER 2017

Er det for tidlig med karakterer på ungdomsskolen?

Av Lisa i 9B

Det blir mye diskutert om det er lurt å gi karakterer på ungdomskolen, eller om det er for tidlig og at det bare skaper stress blant elevene. Det er delte meninger om denne saken. Enkelte mener at dette virker motiverende på elevene, mens andre mener det ikke er bra ettersom det blir for mye fokus på karakterene.

For det første mener motstandere at karakterer skaper stress for flere elever. Mange bruker lang tid hjemme på å gjøre lekser eller øve til prøver, kun for å oppnå en god karakter. Når de får karakter med tilbakemelding, ser mange kun på karakteren og tenker ikke på tilbakemeldingen. Noen tror at grunnen til at de ikke fikk den karakteren de ønsket, er at de ikke jobbet nok. Det fører naturligvis til at de bare jobber mer og mer, noe som vil skape unødvendig stress. En av menneskerettighetene sier blant annet at alle har rett til fritid og å slappe av, altså tid som ikke blir brukt opp på arbeid. Derfor er det viktig at elevene ikke blir så stresset at de ikke klarer å slappe av.

Forkjempere vurderer at elevene blir motiverte til gjøre det bra om de får karakterer. Dersom de får en god karakter, blir de glade og motiverte til å få en enda bedre. Dette gjør at elevenes læringslyst øker, noe som gjør at de vil klare seg bra på skolen.

Karakterene blir som en belønning for godt arbeid.

Derimot er det også mange som blir demotivert av karakterer, og føler at de ikke er gode nok. Dersom de aldri klarer å oppnå den karakteren de ønsker, kan det være vanskelig å bli motivert.

Spesielt hvis de andre elevene snakker om karakterer ofte, og de alltid har bedre enn det den ene eleven har. Dette kan også føre til at noen føler at karakteren sier hvem du er, noe som naturligvis ikke er bra hvis det er slik at du aldri blir fornøyd.

Flere som er for karakterer på ungdomskolen hevder at PULTEPOSTEN

16

DESEMBER 2017

karakterer er bra for at både foreldre og eleven skal få et innblikk i hvilket nivå eleven ligger på, og hva han eller hun kan gjøre for å forbedre seg. Dette gjør at foreldrene kan hjelpe eleven mer, og da vil dessuten eleven utvikle seg bedre. Eleven vil da få en større mulighet til å få hjelp av foreldrene hvis det er noe som er vanskelig.

Jeg vil konkludere med at det er litt tidlig å få karakterer på alle prøver og presentasjoner fra åttende klasse. Selv om karakterer kan motivere elevene og hjelpe dem til å utvikle seg, antar jeg at det er viktigere at elvene har det bra og ikke stresser alt for mye, og ikke føler seg dårligere enn andre ettersom de fortsatt er unge og har lenge igjen med skole. På bakgrunn av dette vil jeg konkludere med at det ville vært en god ide om elevene kun fikk karakter til jul og sommer de to første årene på ungdomskolen, men at det i tiende kunne går som normalt. Da vil ikke elevene stresse unødvendig, men vil fortsatt være forberedt til videregående.

VINTERBILDER

Elevene i første klasse har lagd vinterbilder som de har hengt opp i arenaen.

PULTEPOSTEN

17

DESEMBER 2017

A personal recount is often thought of as an imaginary text, but many personal recounts retell events that have actually occurred.

I høst hadde niende trinn en prosessorientert skriving i engelsk. Målet var å skrive en «personal recount» om en opplevelse fra barndommen.

En opplevelse som eleven husker godt, og som kanskje også var med på å gjøre en forskjell i livet dens.

Fordi ikke alt som står i en «personal recount» trenger å være er sant, er det ekstra gøy å skrive slike tekster – og veldig spennende å lese dem. Resultatet ble mange gode, underholdende og nervepirrende tekster. Her kan du kose deg med to av dem. God lesing!

Vennlig hilsen stolt engelsklærer, Halldis

Who could be dumb enough to… Oh wait!

Av Jessica i 9 A

It was a regular day at school. Lunch break had just started, and I was standing in the cafeteria with my classmate, Annabeth.

I had brought some chocolate cookies to school, so we were waiting in line to put them in the microwave. Strangely, a feeling of nervousness had been resting in my gut since the morning. I did not have a math test today, thus I could not think of why I was so nervous. Emotions could not be controlled, so I let it be.

When it was finally our turn, we put the bowl filled with chocolate chip cookies in the microwave. After a few seconds, Annabeth took out the cookies. I thought that they were not soft and tender enough, so they were put back in the micro again.

The concerned feeling in my core intensified, but I ignored it once again. I should have caught onto the situation by now, however, I was too mindless. Both my friend and I rapidly stopped paying attention to the biscuits, which had absolutely been a great idea. We even turned our backs to the microwave as we talked about unimportant things.

PULTEPOSTEN

18

DESEMBER 2017

Bang!

The piercing sound had come from the microwave, and made a chill run down my spine as the smell of burning food crawled up my nose. Slowly, but steadily, I turned around. Annabeth was already opening the microwave in panic. Whatever had happened to the cookies couldn't be that bad, right?

Shock and alarm came with the sight of flames furiously trying to swallow the cookies. I could only stare at the bowl as my mind tried to fully process the situation, but most importantly mourn over the ethereal, beautiful and delicious chocolate cookies. A mix of emotions were playing in me. Still, the fire was not getting any younger, so I came to my senses. My large bottle filled with water was in my touch within an instance, and the drink took off like a plane. Soon, the water crash-landed on the biscuits, drowning the snacks and blaze. Fortunately, only small drops of water had gotten on the microwave, so there were no traces of proof. Now, the easiest part would be leaviOh no.

Realization hit me, and I fanatically scanned the room in fear of that everyone in the cafeteria had noticed the event.

To my surprise, the students were so loud and self-centered that nobody had even spared a glance at us. A wave of relief brimmed up in my body, but it did not last for long. As if the smoke had read my thoughts, the horrible smell hit the first table within a second. The room flooded with gray exhaust, making people slowly aware. Before any more people noticed the freak show, I stormed out of the cafeteria whilst tightly holding the bowl with charcoal cookies against my chest.

From that day onwards, I learned that cookies should never be in the microwave for more than 1 minute. Well, that is if you don’t want to burn down everything around you and traumatize yourself.

PULTEPOSTEN

19

DESEMBER 2017

Home alone goes wrong

Av Mia Michelle i 9 B

I had just come home from school, and I was all alone. I was quite young, maybe 10-11 years old. I was happy to be home alone, because then no one could boss me around all day and tell me what to do. I was sitting on my bed, watching a horror movie on my old laptop. My house is not that big, and the walls are paper thin, so I could hear everything that happened around the house.

I was maybe halfway through the movie, when I heard the door unlock. I remember thinking that it couldn't possibly be my mum or dad, since they usually come home around 5 or 6 pm. I was not suspecting anything unusual at all. I thought that maybe they had finished work early. I paused the movie, and was about to go check who it was. But then, I heard an unknown voice.

«Hello? Is anyone home?» A loud, dark male voice filled the house. I was absolutely terrified. I had no idea who it might be.

Being the young, delusional me, I was thinking it could be some crazed serial killer wanting to brutally murder me. Not wanting to take any risks, I jumped inside my closet, and hid myself behind a pile of clothes. It was dark inside the closet, and I could hear my heart beating faster and faster. I tried to listen if the man had gone away. He had not. I could hear footsteps going back and forth. The sound of objects hitting the ground startled me. It almost sounded as if he was looking for something.

Suddenly, the sound of footsteps stopped. I could hear that he was right in front of my room. I closed my eyes, and prayed that he wasn't going to find me. He opened the door and went inside. I could hear him coming closer and closer towards the closet, where I was hiding. Then it hit me. I forgot to close my laptop. «If he sees the laptop, he will know I'm here», I thought to myself. All of a sudden, he stopped. It got quiet for a little PULTEPOSTEN

20

DESEMBER 2017

while. All I could hear was my own breath. It stayed like that for maybe a minute. Then, I felt the closet door opening. Light came in and lit up the closet. I could not see the man's face because of the clothes hanging down, but I saw that he was dressed in all black. I had stopped breathing and was expecting the worst. But then, he closed the closet door, walked out of my room and he was gone. I heard the apartment door close shut, and then it got completely silent. I figured he had left after realizing he wasn't alone.

I jumped out of the closet and ran and got my phone that was lying under my bed. I immediately called my dad, and explained what had happened. He was very concerned, and he came home as soon as he possibly could. While waiting, I finally got the courage to go out of my room and look around my house. I was wondering what he was doing all that time. I was shocked to see the whole apartment looking extremely messy. Papers were everywhere, all the shelfs were open and there were things all over the floor.

My dad contacted the police, and they came to the conclusion that it was a burglar. The burglar had lock picked the door and gotten in. He was looking for valuable items, and that was why he had made such a mess all over the house. He apparently did not find much, because it turned out that only a few pieces of jewellery were missing. However, I thought that it was a bit strange that he did not steal the TV or the laptop that was on my bed. I concluded that maybe he was an amateur, or maybe it was too heavy for him to carry alone. The police said that it could have been a dangerous situation for me, and that I made a good choice when I decided to hide in the closet. The burglar never got caught, though.

PULTEPOSTEN

21

DESEMBER 2017

Maria K og Jastikca - Hijab is a threat to an open society

The Greatest

Inspired by the film The Great Debaters (Denzel Washington, 2007), grade 10 students recently debated their hearts out.

Working in pairs, they chose topics that has relevance to them. The topics are relevant on a local, national and international level, and ranged from “School uniforms create a better learning environment” to “Hijab is a threat to an open society”.

One student would take the stand of pro, the other con – regardless of personal opinions on the subject. They created the arguments together, and worked closely to ensure a healthy, civilised discussion.

PULTEPOSTEN

22

DESEMBER 2017

Lauryn og Micdishen - There is no racism in Norway

Debaters

Assessment criteria based on communication, relevant vocabulary and literary techniques were created by the students and teachers together.

After each debate, the audience would decide privately who they think won it, and jot down what made them land on that particular candidate.

Both students and teachers thoroughly enjoyed the process as well as the results.

Have a lovely festive season!

Greetings from 10AB PULTEPOSTEN

23

DESEMBER 2017

NY SKULPTUR PÅ SKOLEN I trappehuset utenfor elevkantinen henger det nå en fin skulptur som ble kjøpt av søstrene på Marias Minde da den nederlandske skulptøren Tom Waterreus hadde utstilling i Bergen i 1990. Skulpturen er laget av rekved, slik flere av kunstnerens skulpturer er.

På et tidspunkt ba søstrene diakon og direktør for Universitetsmuseet i Bergen, Henrik von Achen, om å ta vare på skulpturen og etter hvert gi den til et passende formål. Da er det ekstra hyggelig at den nå er kommet til et av stedene St. Franciskus søstrene startet sitt virke da de kom til Bergen i sin tid, nemlig St. Paul skole.

Vel møtt til nytt semester tirsdag 2. januar!