Pulteposten 178 mars 2016

PULTEPOSTEN Skoleavis for St. Paul skole

Tema:

Nr. 178 - mars 2016

Klima og miljø

SKOLEPRESTENS SIDE

Pavens encyklika Laudato Si - "Lovet være du" - er Kirkens mest dyptgripende og omfattende uttalelse om vern av skaperverket og de fattigste. Det er et inspirerende brev som inviterer oss til å granske våre hjerter, styrke våre sosiale verdier og iverksette tiltak for global solidaritet.

Encyklikaen understreker sammenhengen mellom sosial, økonomisk og miljømessig rettferdighet når det gjelder å bygge og beskytte vårt felles hjem - jorden. Den fremhever det "intime forholdet mellom fattige og jordens skjørhet." Det å beskytte jorden krever en integrert tilnærming: vi må kjempe mot fattigdom, gi de ekskluderte sin verdighet tilbake og samtidig beskytte naturen.

Global ulikhet er et sentralt tema: Det er de fattigste som blir mest påvirket av klimaendringer og økologisk kaos, men det er ikke dem som først og fremst har forårsaket disse problemene.

Encyklikaen retter søkelyset mot den ulike fordelingen og tilgangen til fellesgoder. Rike land har større tilgang på naturressurser, og er også dem som i størst grad påvirker klima med forurensning og Co2 utslipp. Disse aktørene har hovedansvaret for klimaendringene som også er medvirkende til en stadig økende fattigdom og skjevfordeling. Stemmene til de mest sårbare blir ofte ignorert i internasjonale politiske og økonomiske diskusjoner, og fremmer på denne måten en "globalisering av likegyldighet."

Pave Frans er tydelig på at menneskelig aktivitet er en grunnleggende årsak til klimaendringer og den økologiske krisen - og at derfor også løsningen ligger hos oss.

Han krever ikke noe mindre enn en revolusjon i våre hjerter og vårt sinn, en forandring av våre samfunn og individuelle livsstil slik at vi kan leve i harmoni med Guds skaperverk.

Han utfordrer "den moderne myten om ubegrenset materiell fremgang." Han ber oss om å omdefinere våre forestillinger om fremgang og revurdere våre felles verdier som setter finansiell og økonomisk vekst foran miljøvern og behovene til de mest sårbare samfunn og mennesker.

Han oppfordrer myndighetene til å gjøre en innsats mot klimaendring og andre økologiske problemer for menneskets felles beste. Han etterlyser også "bindende internasjonale avtaler."

Encyklikaen Laudato Si er så absolutt et nytt og viktig bidrag i debatten om miljøproblematikken, men det er på sin plass å nevne at Kirkens omsorg for skapelsen og miljøet ikke begynte med pave Frans. Laudato Si er det nyeste dokumentet i en lang rekke av uttalelser og skriv rundt dette temaet. Kirkens Sosiallære legger stor vekt på menneskenes ansvar overfor skapelsen, noe som også understrekes i dokumentene Centesimus Annus (Johannes Paul II, 1991) og Caritas in Veritate (Benedikt XVI, 2009).

Våre liv er allerede del av det livet som skal komme. Jesus sier: "Guds rike er midt iblant dere" (Luk 17, 21). Vi har fått en visjon av den nye himmel og den nye jord som inspirasjon både for den tiden vi nå lever i, så vel som et tegn på håp for fremtiden. Dette er blitt mulig ved Jesu frelsesoffer. "Det vi feirer i påsken [...] er hele skapelsens forløsning og fornyelse! Det er viktig at vi ikke har for små dimensjoner på det som skjer i påsken. Det dreier seg ikke bare om menneskets frelse, men også om frelse for naturen og universet" (A. Haram OP, Broen 2-2007).

God påske!

skoleprest

Redaksjon: St. Paul skole Christies gate 16 5015 BERGEN

PULTEPOSTEN

Omslag: 2. klasse E-post: pulteposten@stpaul.no Web: https://issuu.com/stpaulskole

2

MARS 2016

REKTORS SIDE

Laudato Si

I Pave Frans' mye omtalte dokument klima-encyklika Laudato Si oppfordrer paven et samlet verdenssamfunn om å inngå forpliktende avtaler som setter bærekraft, fordeling og rettferdighet i sentrum.

Tørke, flom og ekstremvær er dagligdagse nyheter fra verdenspressen.

Pave Frans slår fast at Laudato Si inngår i Den katolske kirkes sosiallære fordi den tar opp et sosialt anliggende for oss: vårt forhold til Skaperen, til skaperverket og til hverandre.

Pave Frans henvender seg innledningsvis i sin encyklika til alle mennesker fordi klima handler om oss alle – og om vårt felles hjem. Løsningen på klimakrisen, fremholder Paven, er å samarbeide. Klimaendringene kjenner ingen grenser, vi er alle avhengige av hverandre, og vi har et ansvar for hverandre. Her peker Frans på urettferdigheten i at det er de fattige som kjenner klimaendringene sterkest på kroppen, mens de rike landene, som ble rike ved å ødelegge kloden, slipper ansvar. Alle må ta del i den globale dugnaden.

Politikere og andre ledere har et særlig ansvar, ikke minst i de rike landene. Vi trenger gode og forpliktende internasjonale avtaler. Alle kan og må gjøre sitt. Han utfordrer oss, hver og en, i forhold til vårt forbruk og vår livsstil, som ikke er tilpasset jordens tåleevne. Han får oss brutalt ut av vår egen komfortsone.

St. Paul skole har klima- og miljøutfordringer og problematikk som er særskilt tema skoleårene 2015-2017, der det skal arbeides tverrfaglig.

Formålet er kunnskapsbevissthet og situasjonsbevissthet, at de store miljøutfordringer og de nære spørsmål her og nå i vårt miljø, skal aktualisere og skape holdningsendring og endret praksis.

Av nevnte grunner, og at skolen deltar i et utviklingsprogram om skriving i alle fag, er vårens Pultepostutgave tiltenkt temaet klima og miljø. Så mange interessante bidrag er kommet fra elevene!

God Påske og god vintervårferie!

PULTEPOSTEN

rektor

3

MARS 2016

Dikt

2. klasse Inspirert av Inger Hagerup

Byen som alle vil bo i Har vårsol og himmel blå.

Mens byen de flytter i fra Har giftlokk og himmel grå.

Byen som alle vil bo i Og byen de flytter i fra Er akkurat like store Og kunne vært like bra

Byen som alle vil bo i Har elbiler, baner og trikker.

Folk koser seg med sine venner og på alt det vakre kikker.

Byen de flytter i fra Har biler, skip og fabrikker Eksosen svever i luften, Tenk, alle går rundt og hikker.

Ja nå må vi alle lære hvordan vi kan få det godt.

Med el-biler og sortering Vil byen bli veldig flott.

PULTEPOSTEN

4

MARS 2016

PULTEPOSTEN

5

MARS 2016

Miljødikt

3. klasse

Dhatri

Vera

Mathilde

PULTEPOSTEN

6

MARS 2016

Jan

Benedicte

Sara

PULTEPOSTEN

7

MARS 2016

KLIMAdikt

4. klasse

Før kastet jeg boss, nå sorterer jeg.

Før var jeg Boba, nå er jeg lille Feter rutemann.

Før tok voksne vare på jorden, nå ødelegger de jorden.

Det er rart at klima er en ting.

Det er rart at klima heter klima.

Det er rart å snakke om klima.

Før ødela jeg ting, nå lager jeg ting.

Før gjorde jeg ingen ting, nå gjør jeg mye.

Enzo

Før kastet jeg ting jeg ikke likte, for eksempel mat og drikke.

Nå kaster jeg mindre mat, og spiser opp alt på mitt fat.

Sari

Jeg skulle ønske det fantes flere el-biler.

Jeg skulle ønske el-biler var billigere.

Jeg skulle ønske flere folk resirkulerte.

Jeg skulle ønske klimatoppmøtet ikke varer lenge.

Voksne må resirkulere!!

Petter

Jorden Jorden Jorden Jorden

var grønn og blå, nå er den svart og grå. var vakker og blå, men ikke nå. er søt og fin, som hundre fyrverkeri. er vårt hjem, som vi elsker.

Hanna Liv

Før visste jeg ikke om klima, Nå vet jeg om klima.

Det er rart at det finnes klima.

Hva skjer hvis jorden går under?

Karl Ivan

PULTEPOSTEN

8

MARS 2016

Jeg skulle ønske vi klarte å ta vare på jorden vår.

Jeg skulle ønske det ikke kjørte så mye biler, og at alle de nye trærne lager ren luft og sommervær.

Lea Christine

Før kastet jeg mat, Nå spiser jeg mat.

Før forurenset jeg, Nå gjør jeg det ikke.

Før hatet jeg kuer, Nå elsker jeg kuer.

Før kastet jeg klær, Nå gir jeg bort klær.

Før kastet jeg metall på bakken, nå gjør jeg det ikke.

Før kastet jeg papir på bakken, Nå gjør jeg det ikke.

August

Det er rart at vi kutter ned mange trær, for de blir bare kalde på sine egne tær.

Det er rart at ørkenen er en av de største, for alle blir vel bare tørste.

Det regner og det regner, alt blir vått, både trær og steiner, og ingen har det godt.

Latife

Før hev jeg plastikk i bosset, men nå hiver jeg det i plastikkbosset.

Skulle ønske at ingen kranglet.

Før var det flammer ute i gaten, nå er det sanger.

Klima er et rart navn, jeg liker best forurensing.

Katia

Jeg skulle ønske at ingen hugget ned regnskogen, for å lage plass til kuer.

Og stakkars kuene!

De får så lite plass uansett hvor mange trær vi hugger ned!!!

Og når de er inntil hverandre promper alle kuene sammen en stor sky.

Og det forurenser.

Derfor er det: stakkars kuene.

Lea

PULTEPOSTEN

Tegninger: Aleksandra 10B

9

MARS 2016

Intervju med Jan Wilhelm Av Rosamunde og Jonathan i 4. klasse

Sorterer du boss?

- Ja, plastikk, papir, papp, glass og metall.

Hva er sortering?

- Da kan vi bruke ting om igjen.

Er du opptatt av klima?

- Ja, det er jeg.

Hva gjør du hjemme for å ta vare på miljøet?

- Jeg bruker mindre strøm.

Hvorfor må vi resirkulere?

- For at vi ikke skal bruke opp ressursene våre.

Er røyking bra for miljøet?

- Nei, men det er mest farlig for den som røyker.

Hva er en komposthaug?

- Jeg har det hjemme. Der hiver jeg potetskrell PULTEPOSTEN

Intervju med Svein Av August i 4. klasse

Resirkulerer du?

- Ja, så mye jeg kan.

Hva resirkulerer du?

- Glass, flasker og papir.

Har du komposthaug hjemme?

- Nei, jeg har ikke lov for jeg bor i sentrum.

Hvorfor resirkulerer du?

- For å spare på ressurser og miljøet.

Tror du det hjelper å resirkulere?

- Ja, absolutt.

10

MARS 2016

Intervju med Kari-Anne

Intervju med rektor Ronny

Hvorfor endrer klimaet seg?

- Vi mennesker har brukt mer ressurser enn det jorden klarer å balansere.

Hvor legger du papirbosset?

- I papirkontainer.

Resirkulerer du hjemme?

- Ja, det gjør jeg. Jeg har i tillegg kompost.

Endrer klimaet seg raskt eller sent?

- Klimaet endrer seg raskt.

Endrer klimaet i vannet seg også?

- Ja, klimaet i vannet endrer seg også. Det kommer flere fremmede fisker til oss.

Da ble det slutt på intervjuet.

Vi sa ha det til hverandre.

Hva er resirkulering?

- At vi kan bruke ting på nytt.

Hva kan vi resirkulere?

- Nesten alt, svarer rektor.

Hva resirkulerer du?

- Jeg resirkulerer flasker og papir.

Når begynte du å resirkulere?

- For 8 år siden.

Tror du det hjelper å resirkulere og at vi kan ta vare på miljøet?

- Ja, det tror jeg!

Hva tror du kommer til å skje hvis ikke?

- Da tror jeg vi får vi får flere sykdommer.

Hva gjør du hjemme for å ta vare på miljøet?

- Jeg fyrer ikke i peisen.

Av Daniela i 4. klasse

PULTEPOSTEN

Av Anna og Theodora i 4. klasse

11

MARS 2016

Skrevet av Michelle i 5. klasse

Jeg vil redde den Isbjørnen Det var en gang jeg var på skolen og vi fikk beskjed om at vi skulle ha om klima!

Jeg ble så glad jeg har alltid ønsket å redde verden. Jeg ville spesielt Redde isbjørnene på nord polen.

Når jeg kom hjem sa jeg det til mamma men hun sa bare at det kommer jeg aldri til å klare. Så sa jeg det til pappa men da sa han det samme så sa jeg det til store søsteren min, men ingen ville støtte meg.

Oi jeg har glemt å fortelle om meg: Jeg heter Lina er 12år å går på kristen skole.

Men jeg spurte mamma om at jeg kunne ta fri fra skolen i en uke kanskje jeg kunne redde en isbjørn. Hun sa ja men at jeg måtte være FORSIKTIG! Isen kan sprekke.

Ja da svarte jeg, først tok jeg båten til et stykke fra Nordpolen så gikk jeg med ski til Nordpolen. På veien møte jeg en person han het Stian han var 13år og vil også redde en isbjørn eller to. så sa han: hei jeg er Stian og jeg svarte: hei, jeg er Lina, så begynte vi å gå. Når vi kom opp så slo vi opp et telt. Jeg er litt trøtt jeg så svarte han samme her, god natt, god natt svarte jeg da. Neste dag når jeg skulle pusse tennene så jeg plutselig en isbjørn som nesten druknet, det var en baby isbjørn. Jeg ropte på Stian og slapp tann børsten og løp bort. Etter hvert kom Stian, vi hoppet oppi vannet og gjorde alt for å redde han men vi var litt redde. Men vi klarte det. Jeg ble så glad og moren kom bort og da ble det enda bedre. Etter en stund gikk vi tilbake til teltet men så hørte Stian et plask. Vi løp bort, det var en stor isbjørn som falt nedi vannet. Vi klarte faktisk å redde den og.

På kvelden begynte vi å pakke for vi skulle dra i morgen. På veien til båten måte Stian dra men jeg spurte om han kunne bli med meg til Bergen. Når vi kom hjem sa jeg til mamma, pappa og store søster. De var veldig stolt av meg og Stian. På skolen var de stolt og vi kom i avisen og ble et stort forbilde for mange barn. Tenk, jeg og Stian har reddet to isbjørner. Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Av Michelle i 5. klasse

PULTEPOSTEN

12

MARS 2016

JORDEN BLIR NORMAL IGJEN AV NEOLLA I 5. KLASSE

DET VAR EN GANG I FEBRUAR. BILER KJØRTE OG JEG KUNNE SE DEN DÅRLIGE LUFTEN SOM FLØY FORBI MEG. JEG VISSTE AT VERDEN HADDE EN KLIMAKRISE. JEG, HENRY DANGER, HADDE TROEN PÅ AT JEG SKULLE FÅ SLUTT PÅ KLIMA PROBLEMENE. NÅR JEG KOM HJEM FRA SKOLEN SÅ JEG PÅ NYHETENE AT KLIMA KRISEN BLIR DÅRLIGERE FÅR DAG OG FOR DAG. HENRY DANGER GIKK HJEM OG SNAKKET MED FORELDRENE SINE. NÅR FORELDRENE HØRTE DET VILLE DE HJELPE HENRY DANGER TIL OG MED TVILLING LILLESØSTRENE HANS VILLE HJELPE. SÅ EN DAG REISTE DE TIL OSLO FOR Å MØTE ASKELADDEN SOLBERG. FAMILIEN TIL HENRY DANGER SNAKKET MED ASKELADDEN SOLBERG OM KLIMA PROBLEMENE. NÅR ASKELADDEN SOLBERG FIKK HØRE FIKK HAN LYST TIL Å HJELPE HENRY DANGER. NESTE DAG FIKK INGEN LOV TIL Å KJØRE BIL FORDI DET FORURENSER MYE OG DEN SOM GJORDE DET VAR ASKELADDEN OG HENRY SOM SAMARBEIDET. HENRY BLE EN MILJØAGENT OG FIKK NOEN MED SEG OG BESTE KOMPISEN TIL HENRY VAR NORA. HENRY VAR PÅ MANGE INTERVJUER MED NORA OG MANGE OPPDRAG OG EN AV DEM VAR AT HAN MÅTTE REISE TIL AFRIKA FOR FÅ SLUTT PÅ SKITTENT VANN. NORA SIN FAMILIE VAR GLAD I Å HJELPE MED MILJØ.

DE BRUKTE EL-BIL VAR VEGETARIANERE OG KJØPTE IKKE SÅ MYE TING. SÅ DERFOR BLE NORA EN MILJØ AGENT FORDI HUN VAR FLINK TIL Å TA VARE PÅ JORDEN OG HENRY OG NORA VAR ET BRA PARTI. OG DE VAR FLINKE TIL OG SAMARBEIDE OG HJELPE FOLK. NORA OG HENRY FIKK TIL OM MED DRAKTER.

MILJØAGENTER

PULTEPOSTEN

13

MARS 2016

Om truede dyrearter

6. klasse

PULTEPOSTEN

14

MARS 2016

PULTEPOSTEN

15

MARS 2016

6.klasse har jobbet med naturbeskrivelser i norsk.

De fikk utdelt et bilde hver av Nikolai Astrup og oppgaven var å leve seg inn i bildet og beskrive landskapet de var i.

Vi har hatt fokus på sanseinntrykk og å ha øye for detaljene.

Mit på dagen med en stålgråt himmel, jeg kan lukte fukten og jeg kan kjenne fukten trenge inn i skoene.

Jeg kan høre vinden ta tak i det snø belagte løvtreet og vinden hviske i lyngen.

Jeg kan lukte de gule blomstene i myren, litt ovenfor myren ser jeg en turkis elv som renner langs en landsby med 14 brune tømmer og to hvite hus.

Jeg synes jeg kan lukte mat duftene her i fra, og bak landsbyen er dette masse grønne løvtrær som går oppover dalen som har snø på toppen som det renner en bekk og en elv.

Der dalen tar en sving ligger det snø nedover fjellsiden som rene snøskrede.

Helge Ivar Hanchen Simonsen, 6.klasse

PULTEPOSTEN

16

MARS 2016

Det er sent på kvelden, og månen har komt fram. Jeg ser lyset fra den lage en lysegul strålet i den mørke blåe fjorden. Like vesiden av meg står Per og Sofie å jobber i åkeren det lukter godt av urtene og grønnsakene som de planter. Jeg ser rett fram på de store mørke fjellene, det som er fremst har noen få snø flekker på men det bake er fult av snø det er så mye at vi kunne ha gått på ski der! Det går ikke ann å se hele det bakerste fjellet fordi at helt til høyre er det fem løvtrær på et lite berg langs fjorden. Jeg går bort til det svarte glatte steinene langs fjorden fra det lille berget, men det er litt vanskelig å gå på de fordi de er så glatte og ikke like store. Jeg går mot inngjerdingen og jeg kjenner at det kalde fuktige glatte gresset klamre seg til foten min. Jeg er inni inngjerdingen Per og Sofie holder fortsatt på med plantingen. Plutselig kjenner jeg noe fly rundt meg det er en irriterende mygg. Og jeg begynner å høre en viskende lyd. Jeg skjønner at det er vinden. Og med vinden kommer det en svak lukt av salt fra fjorden og jeg legger meg ned på gresset og kjenner at jeg blir våt. Og jeg ser opp på himmelen og den har nesten akkurat samme blå farge som fjorden. Jeg sovner.

Maria Angelica Helle Bjordal, 6.klasse

PULTEPOSTEN

17

MARS 2016

Faktalekser om global oppvarming 7. klasse

PULTEPOSTEN

18

MARS 2016

PULTEPOSTEN

19

MARS 2016

PULTEPOSTEN

20

MARS 2016

PULTEPOSTEN

21

MARS 2016

Stopp global oppvarming!

Av Benjamin 8A

De siste årene har det vært mye snakk om klimakrise i verden, nemlig «global oppvarming». Nå slipper vi ut ekstremt mye Co2 og andre klimagasser, dette har skapt økt drivhuseffekt, og bare siden den industrielle revolusjonen har Co2-konsentrasjonen økt med 40 prosent. Jo mer karbondioksid i atmosfæren, jo høyere blir temperaturen fordi dette ødelegger ozonlaget som beskytter jorden for ultrafiolette stråler. Hvis vi fortsetter slik som nå vil det få store konsekvenser for både oss mennesker, dyr og natur. Vi må rett og slett redusere utslippet av klimagassene sterkt, og vi må handle raskt fordi klimakrisene venter ikke.

Hvis ozonlaget blir tynnere enn nå vil det føre til dramatiske endringer for oss. Jorden kommer til å bli varmere, og dermed vil ispolene og isbreene smelte og isbjørnene kommer til å dø av sult, og i verste fall kan arten bli utryddet. Samtidig, når ispolene smelter, vil havnivået stige og mange land vil bli oversvømt, og om isbreen på Grønland smelter så vil havnivået stige med 6 meter.

Men det er ikke bare på ispolene global oppvarming er et stort problem.

Det gjelder også land som Spania, der store områder vil bli som ørken, fordi sola er så sterk. Det vil også bli mindre tilgang på vann flere steder i verden. Noe som kan bli et veldig stort problem globalt i forhold til landbruk og matproduksjon.

For å forsøke å forhindre global oppvarming må vi slippe ut mindre CO2 enn vi gjør i dag. Da bør vi f.eks. slutte å bruke bilen så mye som vi gjør i dag, og heller vurdere å ta bussen oftere. Siden en buss kan frakte mer enn 1-5 personer, vil det bli mindre biler på veiene og dermed mindre utslipp av CO2.

Så jeg oppfordrer alle til å la bilen stå og heller ta bussen eller annen kollektiv transport! Hvis mange nok gjør dette har vi en stor mulighet til å bremse opp den global oppvarmingen, men det må mer til for å stanse den.

Det er fortsatt mulig å redde kloden, men vi må handle raskt for klimakrisene venter ikke!

PULTEPOSTEN

22

MARS 2016

Dropp bilen - bruk sykkelen!

Av William 8A

Det har vært mye snakk om forurensning denne vinteren. Byrådet har innført en rekke tiltak som f. eks. datokjøring for å bedre luftkvaliteten på de dagene det er mest forurensning. Et tiltak du kan gjøre er å bruke sykkelen istedenfor bilen.

Et argument for å bruke sykkelen er at du reduserer utslippet av farlige gasser. Disse gassene må vi redusere fordi de ødelegger atmosfæren vår. Vi trenger atmosfæren vår fordi den beskytter oss for mange ting, som for eksempel UV-stråler. Atmosfæren fungerer også som et slags drivhus. Det betyr at den slipper inn varme fra solen og beholder den. Så, uten atmosfæren hadde det vært iskaldt på jorden for å si det mildt.

For det andre hjelper du deg selv med å sykle. Hvis du sykler om morgenen får du inn dagens treningsøkt. Hvis flere mennesker syklet så hadde flere mennesker kommet i god form, da kunne helsevesenet spart en krone eller to. Dessuten er det bevist at lett trening gir godt humør!

Nå igjen kan det jo hende at det er for langt å sykle til jobben eller skolen. Hvis dette er situasjonen din, bør du helst ta buss. Å kjøre buss er mye mer miljøvennlig enn å kjøre bil. Hvis 50 personer tok buss sammen, heller enn å kjøre privatbil, hadde vi forurenset ca.

47 ganger mindre.

Hvis du lar bilen stå og heller sykler, gjør du noe bra for deg selv og noe bra for miljøet. Hvis du ikke har muligheten til å ta sykkelen, ta bussen!

Jeg oppfordrer deg derfor til å sykle eller å ta bussen til jobben/ skolen hver dag!

PULTEPOSTEN

23

MARS 2016

Begynn å kildesortere!

Av Mila 8B

Det har vært mye snakk om forurensning de siste ukene. Det har vært mest snakk om datokjøring. Jeg synes det er viktigst å begynne med å kildesortere. Jorden vår blir varmere og varmere, og det er vår feil. Det er vi som forurenser, så hvis du vil at vi barna skal få et godt liv må du nesten begynne å gjøre noe med det.

Det første jeg vil trekke frem er at du bare trenger en søppelbøtte for plast, et bare for papir, og et for restavfall. Du vil hjelpe kloden mye hvis du kildesorterer. Man trenger ikke å tømme søppelbøtten så ofte og det blir mindre restavfall. Det søppelet du kaster blir gjenvunnet. Du kan også sortere glass, hermetikk og ødelagte elektroniske apparater. Elektroniske apparater blir gjenvunnet til for eksempel gull og platin. Det kan også være greit å gi bort for små eller ødelagte klær til Fretex. Der fikser de klærne, og selger de på nytt.

Videre vil jeg også argumentere for at du kan lage en komposthaug.

Man kan ha en bøtte til søppel der du kaster matrester, og når søppelet er fullt, kaster du avfallet i komposthaugen. Hvis du har en vanlig komposthaug kan du ikke kaste kjøtt og bein, fordi da risikerer du at rotter kan bygge seg en hule inni komposthaugen.

Men du kan for eksempel ha en varm kompost. Inni den kan du kaste all mat, og tørkepapir går også an å kaste. Det du komposterer blir til slutt til jord du kan bruke i hagen. Det er den beste jorden for blomster og frø.

Det siste argumentet er at man IKKE skal kaste søppel i naturen.

Det er farlig for dyrene som lever vilt. Hvis du kaster for eksempel plast på bakken, tar det flere år før det brytes ned. Naturen ser bare stygg ut med søppel rundt omkring. Søppelet du vil kaste, kan du kaste i et søppelspann.

Jeg foreslår at alle skal i hvert fall begynne å sortere søppel.

Det er en liten ting du kan gjøre for å hjelpe planeten. Tenk deg om, før du kaster søppel på bakken. Det er vi barna som tar over planeten, og vi må også skjerpe oss.

BLI MILLJØVENNLIG! PULTEPOSTEN 24

MARS 2016

GOING GREEN Please remember:

Help the Earth!

Do not waste electricity

Don’t let taps running

Always use the public transport system

Turn off the lights when you leave

Put off the lights after leaving a room

recycle more for a better place to l

Recycle more!

Live Help the Earth!

Go green!

Be the difference!

Help change the world

Drive together with others

Start using the bus or walk

Try not to waste, but recycle

Make a difference and save our world today

If you try, you will always achieve

Go green!

Something Be the difference!

Go green!

Don’t drive a car every day You know you can do better Ride a bike, take the bus or walk Go green!

From 8B

PULTEPOSTEN

25

MARS 2016

Vet folk i Bergen hva Gruppe: Kristoffer og Julian bærekraftig utvikling er?

Av Kristoffer og Julian 9A Hensikt:

Hensikten vår var å finne ut av om folk i Bergen visste hva bærekraftig utvikling var, og hva de velger mellom kollektivt og privat.

Bærekraftig utvikling er et begrep som handler om at vi skal ta vare på behovene vi mennesker har nå og ikke ødelegge for de framtidige generasjonene sine muligheter til å dekke sine. Forskjellen på fornybar og ikke-fornybar energi er at fornybare energikilder ikke går tomme, vannkraft er et eksempel på en fornybar kilde. Ikke-fornybare energikilder er kilder som ikke kan gjenvinnes og vi bruker det fortere enn det blir lagd. To eksempler på ikke fornybare energikilder er kull og olje, disse to kan vi ikke ta opp igjen som vannkraft.

Kollektivt og privatbilisme er to vidt forskjellige begreper. Kollektivt er når det reiser mange samtidig og vi sparer på miljøet. Privatbilisme er at vi reiser aleine og sparer ikke på miljøet som når vi reiser med kollektivt.

Fremgangsmåte: Vi gikk rundt på festplassen og Torgalmenningen og tenkte at vi skulle spørre minst 10 personer. Her er spørsmålene vi stilte: 1. Vet du hva bærekraftig utvikling er?

2. Hva velger du mellom kollektivt og privat?

Vi brukte boken til å registrere hvor mange ja og nei på spørsmål 1, og vi skrev ned i boken hvor mange som svarte kollektivt, privat eller begge på spørsmål 2. Vi spurte til slutt 12 personer.

PULTEPOSTEN

26

MARS 2016

Resultat: Det vi fant ut på spørsmål 1. var at 75% av de tolv vi spurte visste hva bærekraftig utvikling var. Vi mener at dette er bra, men de vet ikke hvordan man kan skape bærekraftig utvikling.

Det var bare en som kunne det av de ni. Han sa at vi må endre våre måter å fordele verdens ressurser, hvordan vi behandler hverandre og klimaet. Dette viser at de fleste av oss vet hva det handler om, men vi kan ikke skape det.

Det andre spørsmålet er litt beroligende at det er flere folk velger kollektivt foran privat.

Dette er bra for klimaet i verden og by-klimaet. Vi mener at det skal bli flere busser og mindre privatbiler. Busser og bybaner skal strekke seg utover Norge. Vi mener også at de fornybare ressursene skal ta over for de ikke fornybare ressursene. Som at Norge skal fokusere på andre ting som fisk.

Spørsmål 1 Donut Diagram:

Spørsmål 2 Donut Diagram:

PULTEPOSTEN

27

MARS 2016

Hvor ofte spiser folk kjøtt - og hva gjør de for å bedre miljøet?

Av Maria og Louisa 9A

Hensikten vår var å finne ut hvor ofte folk spiser kjøtt i løpet av en uke og hva folk gjør for å bedre miljøet.

Global oppvarming går ut på at atmosfæren rundt jorden blir varmet opp når det slippes ut klimagasser som for eksempel Co2 og metan. Mange av disse gassene er menneskeskapte fordi vi blant annet produserer store mengder kjøtt og bruker mye transport som fører til store Co2-utslipp. Metan skyldes ofte av ku promp og grunnen til at det kommer mye av dette er fordi vi avler opp kuer til kjøttproduksjonen. Hvis vi ikke forminsker utslippene våre vil temperaturen stige og det vil forårsake naturkatastrofer, dyrkingen vil bli vanskeligere og polisen vil smelte slik at gasser inne i isen som for eksempel metan vil bli frigjort. Dette fører til at drivhuseffekten øker. Det som menes med drivhuseffekten er at atmosfæren rundt jorden er som et drivhus. Hvis den øker blir det vanskeligere for solstrålene å komme ut av atmosfæren som igjen vil føre til at jorden blir varmere.

Fremgangsmåte: Vi stilte oss midt på festplassen og bestemte oss for å spørre 48 personer. Spørsmålene vi stilte var: 1. Hvor ofte spiser du kjøtt i løpet av en uke?

2. Hva gjør du for å bedre miljøet?

Resultat: Det vi fant ut av var at de fleste spiste kjøtt minst tre ganger i uken og flertallet pleide å spise hver dag. Vi møtte kun to personer som ikke spiste kjøtt i det hele tatt. Vi mener at dette viser at nordmenn spiser mye kjøtt uten å tenke på konsekvensene dette vil medføre.

Kjøttproduksjon er nemlig en av de største faktorene til økning av drivhuseffekten. Dersom vi skal klare å reversere klimaendringene må dette kuttes kraftig ned på og tenke mer bærekraftig. At noe er bærekraftig vil si at det tilfredsstiller menneskenes behov i dag samtidig som det ikke ødelegger for fremtidige generasjoner.

Det andre spørsmålet vårt handlet om hvordan folk bidrar til et bedre miljø. Det vi fant ut var at 63% av de 48 vi spurte resirkulerte og tok initiativ til kildesortering, og 67% som enten brukte kollektiv transport eller kjørte el-bil. 40% av de vi spurte sa at de prøvde å spare energi ved å slukke lyset og ta kortere dusjer. Dette viser at mange personer er med på bidra til å bedre miljøet både innendørs og utendørs. De tenker miljøvennlig og er med på å stoppe den globale oppvarmingen.

Vi mener at vi må redusere de store klimagass-utslippene våre. For å klare det må vi først og fremst spise mindre kjøtt. Flere må ta hensyn til klimaendringene og vi må alle tilpasse livene våre for å ikke ødelegge jordkloden vår. Privatbilister må begynne å vurdere kollektiv transport. Dersom vi ikke begynner å ta den globale oppvarmingen på alvor, vil konsekvensene bli så enorme at levemulighetene til alle arter inkludert menneskene vil bli minimale. Mange av ressursene vi utnytter i dag er lite bærekraftig og dårlige for miljøet.

Eksempler på dette er fossile brensler som kull og olje. Disse er ikke-fornybare energikilder som vil si at vi en dag vil gå tom for dem. Hvis vi skal redde miljøet må vi finne nye fornybare ressurser som vi kan bruke om og om igjen.

PULTEPOSTEN

28

MARS 2016

PULTEPOSTEN

29

MARS 2016

KLIMA Av Maria 9B

Det sies i dag at hvis CO2konsentrasjonen i atmosfæren fortsetter å øke slik som dagens målinger viser, kan det ikke bare få en katastrofal betydning for hver enkelt person men også for menneskeheten. Stadig flere undersøkelser viser at jordens gassutslipp fortsetter å øke for hvert år, og at alle må ta et tak for å minske CO2 utslippene.

De fleste ønsker å hjelpe, men har ikke kunnskapen, for hva er egentlig CO2? Og hva kan vi som enkeltpersoner gjøre?

CO2 (karbondioksid) er en kjent klimagass som befinner seg i all naturlig luft rundt oss. Vi trenger gassen for å puste, men om det blir for mye CO2 kan det også være skadelig. Naturen har alltid produsert en viss menge av karbondioksid, men siden den industrielle revolusjon har CO2konsentrasjonen steget med over 40 prosent, dette som følge av menneskers avskoging og store utslipp fra biler, brenning av - kull, olje og gass. Global oppvarming kommer av at vi slipper ut for mye klimagasser som ikke jorden klarer å absorbere, og det dermed fører til økt drivhuseffekt. Økt drivhuseffekt vil igjen resultere til at jordens gjennomsnittstemperatur vil bli varmere, og det er dette som vil få følger for menneske.

Havet har en stor rolle å spille, og tar opp/lagrer ca. 20% av CO2

PULTEPOSTEN

utslippene, noe som gjør at CO2en ikke slippes ut i atmosfæren.

Havet har derfor forebygget at temperaturen i luften har steget.

Men også dette har en negativ side, som et resultat av at mer CO2 blir tatt opp i havet, blir også havet mer forurenset og siden 1750 har vannet blitt over 26 prosent surere, og statistikker viser at dette vil fortsette å øke med årene. En følge av dette kan være at det blir mindre kalk tilgjengelig, som deretter vil føre til problemer for dyr som er avhengig av kalk for å bygge skjellet eller skall som koraller, reker, kråkeboller. Flere arter vil dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter, og dette vil føre til et redusert artsmangfold.

Et annet kjent problem er at isen smelter som følge av oppvarmet hav. Jo mer nord man komme jo hardere blir man rammet, og dette vil få størst effekt på Antarktis, men også isen på Grønland samt isbreer over hele verden. Isbjørner vil mest sannsynlig bli utryddet når de ikke lenger har noe å stå på, men også seler og andre dyrearter som pingviner som er avhengig av isen som land.

Klimaendringene har også følge på været, og nedbørsmønstrene.

Dette vil selvfølgelig variere fra land til land, i tørre områder kan det blir enda tørrere over større perioder, og nedbør vil minske, mens i områder der det allerede

30

MARS 2016

regner mye, vil regnet bare øke.

Ekstremnedbør i store deler av Nord-Europa og Norge kan være aktuelt om klimaendringene fortsetter slik vi ser dem. Deler av verden som blir utsatt for mye regn vil også være mer sårbare for flom og oversvømmelser, og det er spådd at det vil bli mye mer ekstremvær rundt hele verden.

Vi vet også om flere indirekte konsekvenser av klimaendringene, som større helseproblemer, store tap av naturmangfold, luftforurensing, mindre mat som vil igjen føre til mer sult og høyere matpriser, større konflikter og enda flere flyktninger. Det vil bli vanskeligere for dårligstilte land å komme seg opp fra kriser, og forskjellen mellom fattige og rikere vil bli enda tydeligere. Mer død og større skade som følge av hetebølger og skogbrann, men også spredning av sykdom gjennom forurenset vann og mat. Land som ligger lavt vil måtte betale store summer for å tilpasse seg, og ikke bli rammet av flod og erosjon.

Hva må til for å stoppe dette? Etter man har lest en tekst som dette tenker man straks på hva man som en enkeltperson kan gjøre for å stanse jordens «forferdelige skjebne», i verdenssammenheng er det dessverre ikke så mye vi har ressurser til å bidra med, men det er likevel små endringer i dagliglivet som kan ha en betydning. Å reise mer med kollektiv transport kan være et stort steg på rett vei, istedenfor at mange enkeltpersoner skal sitte i hver sin bil fra og til jobb og slippe ut mye CO2 mer enn nødvendig, kan man ta buss eller

PULTEPOSTEN

bybane/trikk til og fra jobb eller skole. Det beste hadde selvfølgelig vært å sykle, som både er sunt og miljøvennlig. Ikke kjør så mye bil.

Kaste mindre mat og spise mindre kjøtt. Å produsere kjøtt er veldig lite bærekraftig og forurenser mye, og derfor burde man prøve å ikke støtte denne produksjonen.

Dusje mindre, og ikke la vannet renne. Vann har også mye å si, og det trengs energi for å frakte vann frem og tilbake. Ved å ikke bruke for mye vann har du også gjort noe «bra».

Det er også andre ting som kan gjøres på globalt og nasjonalt nivå, og for å unngå farlige klimaendringer må ikke gjennomsnittstemperaturen øke med mer enn to grader.

Produksjonen av energi må bli bærekraftig, som vil si at det må finne mere naturlige måte å skaffe energi på. Dette kan man få til ved å bygge ut vann-, vind-, og solkraftverk istedenfor å satse på olje og kullindustri. Også over 50% av verdens befolkning bor i byer, og når byer bygges ut må de bli bygget på en miljøvennlig måte som tilrettelegger for kollektiv transport og bygninger må ikke bygges avhengig av fossile energikilder.

De fleste av oss slipper ut store utslipp hver dag, som vi sjeldent tenker over. Hva kan vi gjøre for å endre dette? Vi må ta et tak, og minne oss selv på hva vi kan gjøre. Vi må ta tak i samfunnet og motivere folk til å bruke mindre bil og tenke mer bærekraftig. Det er det eneste vi kan gjøre for å endre jordens skjebne.

Tegning: Aleksandra 10B

31

MARS 2016

Oppgave: Klimaminister Vidar Helgesen er på besøk på skolen din for å høre hva elevene mener om konsekvensene av global oppvarming og hva som uroer dem mest. Du har fått i oppgave å være representant for elevene.

Gjør rede for og argumenter for ditt syn på hva som er de viktigste konsekvensene av global oppvarming. I teksten din skal du bruke kunnskap du har om klima, miljø og global oppvarming, og i argumentasjonen skal du peke på hva som uroer deg mest. Lag en overskrift som passer til argumentasjonen din.

Global oppvarming er skadelig for alle Av Dea 10B

Den største globale miljøpåvirkningen i dag er truslene knyttet til økt drivhuseffekt, tynnere ozonlag, trusselen mot biologisk mangfold, mot jordsmonn og matforsyning, og mot ferskvannsressursene. Det er så ufattelig mange konsekvenser av global oppvarming, dette uroer oss elever. Nesten alle disse truslene har vi mennesker selv skapt. Vi ødelegger naturen som gud har gitt oss i gave. Vi er den neste generasjonen, hvordan vil jorden være når vi blir besteforeldre? Så kjære klimaminister Vidar Helgesen, jeg har lyst til å fortelle deg om alle de tingene som bekymrer oss. For selv om det kanskje virker som vi er mer opptatt av kjærester, fotball og sminke så bekymrer vi oss også for jordkloden vår. Økt drivhuseffekt fører til en høyere gjennomsnittstemperatur på jorden. Den naturlige drivhuseffekten er viktig, og er grunnlaget for det meste av liv i verden.

Drivhuseffekten bidrar til at gjennomsnittstemperaturen er 15 grader. Uten drivhuseffekten hadde temperaturen på jordkloden vært omkring 18-19 minusgrader.

Problemet er at vi forstyrrer denne

PULTEPOSTEN

prosessen og slipper ut mye mer drivhusgasser enn det jorden klarer og ta opp, det er dette som heter økt drivhuseffekt. Vi industriland forurenser så utrolig mye og slipper ut enorme mengder gasser. Hvem går dette utover? Jo, de fattige landene. Tenk på at de gassene som vi slipper ut, rammer helt uskyldige mennesker. Klimafattigdom, er et begrep vi nettopp har lært på skolen. Utviklingslandene som må ta konsekvensene for våre utslipp, har heller ikke penger til å kunne bygge seg opp igjen etter de har blitt rammet. De er økonomisk sårbare. For de er det ikke sånn at hvis huset deres brenner ned, er det bare å kjøpe et nytt. Tvert imot.

Dette skaper enda større forskjeller mellom oss og utviklingslandene Vi prøver hele tiden å hindre fattigdom, men vi ser ikke at noen av de største grunnene til at det er så store forskjeller er at vi forurenser så mye. Dette er bare en av de mange konsekvensene økt drivhuseffekt kan føre til.

Nedhogging av regnskogsområder fører til et stort tap av plante- og dyrearter. Over halvparten av landjordens dyr og planter lever i regnskogen.

32

MARS 2016

Nedhogging av regnskogen bidrar også til økt drivhuseffekt, fordi trærne der tar opp utrolig mye co2 som slippes ut, men når vi hogger dem ned så blir mindre co2 tatt opp og dermed går mer rett til atmosfæren. Mange arter kan kun leve under bestemte forhold, øking av temperatur eller endring i klimaet kan føre til at de dør og i verste fall blir utryddet. Et eksempel på dette er orangutanger, orangutangen er et av de dyrene som bare lever vilt i regnskogen. Bare siden 1900-tallet har hele 86% av orangutangene på en øy som heter Borneo dødd ut. Fortsetter utviklingen kan orangutangene forsvinne for godt om noen få år. Dette gjelder ikke bare orangutanger men flere tusenvis av andre arter. Vi er redd for at alle de fantastiske fine artene som skaper et så stort mangfold skal forsvinne. Tenk deg om alle menneskene var helt like fordi dyrene har utryddet de andre typene av mennesker, hvor kjedelig hadde ikke det vært? Ifølge FN utryddes 3 arter gjennomsnittlig hver time. Avskoging fører også til at dyr som lever i regnskogen som for eksempel orangutangen, får et mindre område å leve på. Da blir det kamp om de gjenværende ressursene. Forskere mener at flere tusen plantearter er i fare, dette tallet er alt for stort.

Global oppvarming fører også til at havnivået og temperaturen i havet stiger. Havet stiger fordi vann utvider seg når det varmes opp, men også fordi isbreer på land smelter, og vannet renner ut i havet. Lavtliggende områder og lave øyer er svært utsatt når havet stiger og millioner av mennesker, dyr og planter vil bli

PULTEPOSTEN

påvirket. Hvis temperaturen i havet øker er korallrevene i stor fare.

Korallrevene i tropiske områder er noen av de mest produktive økosystemene i havet, og har et utrolig stort artsmangfold. Når havet blir varmere er det fare for at korallrevene dør ut. Dette vil ikke bare påvirke de som lever av fiske men også turisme knyttet til korallrevene. Når isbreene smelter fordi temperaturen på kloden øker, kan dyr som er avhengig av is som isbjørner eller ringsel være i fare.

I tillegg kan land som Nederland være dekket av hav i fremtiden.

Globaloppvarming er et stort tema som påvirker alle. Det skremmer meg at selv om de fleste vet litt om hvor farlig dette er, så gjør de ingenting for å stoppe det. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan kloden vår vil se ut om noen år, men dette kan ikke hindre oss fra å gjøre noe. Vi kan jo se konsekvensene nå, i dag, og selv om det kanskje ikke påvirker oss enda så påvirker det noen andre. Jeg vil ikke at Nederland skal bli oversvømt, eller at de søte isbjørnene skal dø ut. Dette emnet er mye større enn oss som enkeltpersoner. Jeg snakket med klassekameratene mine og ingen av oss var klar over hvor store konsekvenser globaloppvarming har. Vi er alle blitt enig om at vi er nødt til å begynne å gjøre noe for å forhindre at dette eskalerer.

Kilder: • Tellus 10, naturfag for ungdomstrinnet • http://stateoftherainforest. regnskogforbundet.no • Naturfagspresentasjonene

33

MARS 2016

Hvorfor må jeg ta bussen i dag?

Av Thien 10B

I dag ble jeg vekket mye tidligere enn andre dager. Pappa sa at jeg måtte kjappe meg ellers ville jeg miste bussen til skolen. “Bussen” tenkte jeg, pappa kunne jo bare kjøre meg til skolen, men når jeg spurte han hvorfor han ikke bare kunne kjøre meg, sa han “På grunn av giftlokket over byen, har Bergen bestemt noe som heter datokjøring.” Giftlokket og datokjøring, hva er det?

Er giftlokket like farlig som det høres ut? Det kan høres veldig skummelt ut, men det er ingen grunn til å være redd. For at du skal kunne skjønne dette så vil jeg at du skal vite at kaldt luft er tyngre enn varm luft. Jeg vil også at du skal tenke at du ligger i sengen og sover.

Det som skjer er at den kalde luften, som er sengen, svever på bakken i byen, mens den varme luften, som er deg, svever over byen. Derfor har et blitt veldig kaldt i det siste.

Hvorfor heter det giftlokket hvis det ikke er noe gift i luften? Som sagt, så har det vært veldig kaldt i det siste. Da ønsker veldig mange mennesker å varme seg, for eksempel kan de brenne tre i en peis. Nå blir det koselig og varmt, men når de brenner tre for å varme seg, så kommer det dårlig luft fra treet som har blitt brent opp. Denne varme luften vil sveve opp mot himmelen, men siden det er så kaldt ute, vil ikke det sveve opp fordi den kalde luften gjør den varme luften kald før den klarer å sveve opp. Siden den ikke svever opp mot himmelen, vil det legge seg nede med resten av den kalde luften. Det er også ikke bare dårlig luft som er i luften, men støv og andre slags ting som ikke klarer å sveve oppover.

Hvorfor hører jeg om giftlokket i Bergen, men ikke andre steder i landet? Det er fordi i Bergen er det veldig mange fjell som omringer oss, mens i Danmark har de ingen. Tenk at byen du bor i, er på bunnen av en kopp og sidene på koppen er fjell. Hvis den kalde luften ligger på bunnen sammen med alt slags dårlig luft og støv, og den varme luften ovenfor, så kommer den kalde luften ingen steder. Den svever nede byen og gjør at luften vi puster blir dårlig.

I Bergen har det blitt bestemt at vi skal ha datokjøring. Det vil si at noen biler får kjøre den dagen, mens andre dager får de ikke kjøre.

Hvis du noen gang har måtte stått opp og ta bussen, så kan dette være grunnen. At noen biler får kjøre den dagen men ikke andre dager er for å hindre at det kommer veldig mye dårlig luft som kommer fra bilen.

PULTEPOSTEN

34

MARS 2016

Ny mini-istid i Norge?

5 ting DU kan gjøre for miljøet NBA Green

Bosco Verticale – den vertikale skogen

Les flere klimasaker på Medier og Informasjons hjemmeside:

www.medoginfo.stpaul.no PULTEPOSTEN

35

MARS 2016