Campus #1 2008 by StudentTorget

studentliv reportasjer KULTUR REISE KARRIERE GRATIS STUDENTMAGASIN

01 2008

FÅ EKSTRA FÅ EKSTRA STUDENTRABATT STUDENTRABATT PÅ MacBook & ANDRE

PÅ MacBookFRA & ANDRE PRODUKTER APPLE! PRODUKTER FRA APPLE! k 13” M a c B o o4 6 . 2 5 , -

N o k 8 5 4 3 ,7 5 ,sparer 7

k 10,-3 ” M a cFBulloprios4962.92 5 , Du

N o k 8 5 4 3 ,7 5 ,sparer 7 Du

F u ll p ri s

9 2 9 0 ,-

Bla om for mer informasjon & handleguide

EKSTRA studentrabatt * * EKSTRA studentrabatt

påalle alleMacʼer Macʼerhos hos på

StudentTorget StudentTorget

Alle Mac’er le Alle Mac’er levere

AppleStore StoreEducation Education Apple * Dette tilbudet gjelder bare for StudentTorgets medlemmer. * Dette tilbudet gjelder bare for StudentTorgets medlemmer. Det er GRATIS å registrere seg, og du gjør det enkelt på Det er GRATIS å registrere seg, og du gjør det enkelt på www.StudentTorget.no www.StudentTorget.no

Mac i M a ci 9 1 9 1, -. 2 5 , -

N o k 1 . 2 5 9 8 ,7 5 ,N o k 9u1s9p a9re8 ,7 r 75 ,s pDa re r 7 9 0 ,Du

99 F u9ll9p9ri0s,F u ll p ri s

ook Baoco5Bk4 6 . 2 5 , M a cM o k 8. 2 5 , -

N 6 ,N o k 8u5s4p a4re3 ,7 r 754,-3 ,7 5 Da re r 7 Du sp

9 2 9 0 ,F u9ll2p9ri0s,s ri p ll Fu

o BkoPorko P r5 , c a M o o B 2 . M a c k 1 5 .22950, No 290 N o k 1D5u spa6re98r ,71 56,-98,75,r1 6 9 9 0 ,Du spare 1 F u1ll6p9ri9s0 ,F u ll p ri s

ini cM a i M n i M c M a 4 5 9 1-. 2 5 , -

N o k 1 . 2 5 , 9 8 ,7 5 ,N o k 4u5s9p a9re8 ,7 r 35 ,s pDa re r 3 9 0 ,Du

49 F u4ll9p9ri0s,F u ll p ri s

HANDLE HANDLEG

1 Registrer deg hos www.studenttorget.no 2 Logg deg inn og besøk StudentTorget 1 Registrer deg hos www.studenttorget.no 2 Logg deg inn og besøk StudentTorget App

Les mer om disse og mange ﬂere produkter fra Apple Les mer om disse og mange ﬂere produkter fra Apple på w

everes c’er leveres med Mac medOS Mac X OS Leopard! X Leopard! es med Mac OS X Leopard!

er erenklere det enklere enklere ennenn NåNå erNå detdet enn noensinne noensinne å være å være student. student. noensinne å være student. Ingenting Ingenting slår de slårkraftige de kraftige og brukervennlige og brukervennlige Ingenting slår de kraftige og brukervennlige Macintosh-maskinene Macintosh-maskinene når det nårgjelder det gjelder å orgaå orgaMacintosh-maskinene når det gjelder å organisere nisere oppgaver, oppgaver, forelesningsnotater, forelesningsnotater, bilder, bilder, nisere oppgaver, forelesningsnotater, bilder, filmer, filmer, musikk musikk og blogger. og blogger. Lag podcaster. Lag podcaster. filmer, musikk og blogger. Lag podcaster. Kjør Office. Kjør Office. HoldHold videosamtaler. videosamtaler. Kjør Office. Hold videosamtaler.

er Her fem er grunner fem grunner å velge tilMac: å velge Mac:Mac: HerHer er fem grunner til åtil velge 1. Det1.bare Det virker. bare virker. 1. Det bare bruker virker. Hvis duHvis du bruker Mac, erMac, operativsystemet, er operativsystemet, programmene programmene og og

Hvis du bruker Mac, er operativsystemet, programmene og datamaskinen datamaskinen lagd avlagd de samme av de samme folkene, folkene, så alt fungerer så alt fungerer datamaskinen lagd av de samme folkene, så alt fungerer perfektperfekt sammen. sammen. Koble Koble til maskinen. til maskinen. Slå denSlå på.den Dapå. er du Daklar er du klar perfekt sammen. Koble til maskinen. Slå den på. Da er du klar til å sette til åi sette gang.i gang. til å sette i gang.

2. Bruk 2. Microsoft Bruk Microsoft Office.Office. Uten problemer. Uten problemer. 2. Bruk Microsoft Office. Uten problemer. Du kanDu bruke kan bruke Microsoft Microsoft Office Office med Word, med Word, PowerPoint PowerPoint og og Du kan bruke Microsoft Office med Word, PowerPoint og Excel på Excel Mac. påProgrammene Mac. Programmene inneholder inneholder funksjonene funksjonene og og Excel på Mac. Programmene inneholder funksjonene og snarveiene snarveiene du kjenner du kjenner fra før.fra Detfør. er Det enkelt er enkelt å dele ådokudele dokusnarveiene du kjenner fra før. Det er enkelt å dele dokumentermenter med PC-brukere. med PC-brukere. menter med PC-brukere.

3. Verktøy 3. Verktøy til å lage til åfantastiske lage fantastiske ting. ting. 3. Verktøy til åiLife, lageApples fantastiske ting.programvarepakke Med iLife, MedApples prisbelønte prisbelønte programvarepakke som leveres som leveres

ar oc PMraoc P5 ,r-o 5 , M P c a M 1 9 6 1511, -9. 26 1 1 . 2

N o k6 1N1o. 2k 178,75,-178,75,2sp5a,-rer 2 N o k 1D9u spa1Dre7ur8,7 2 u sparer 1 7 9 0 ,- 1 7 9 0 ,D

2 2 F u2ll1p7ri9s0F,-u ll p ri s F u ll p ri s

Med iLife, Apples prisbelønte programvarepakke som leveres sammen sammen med alle med Macintosh-maskiner, alle Macintosh-maskiner, får du får brukt du kreativbrukt kreativsammen med alle Macintosh-maskiner, får du brukt kreativiteten iteten din. Lag din. lysbildeserier, Lag lysbildeserier, filmer,filmer, DVDer,DVDer, websteder, websteder, pod- poditeten din. Lag lysbildeserier, filmer, DVDer, websteder, podcaster caster og blogger og blogger som imponerer som imponerer både kjente både kjente og ukjente. og ukjente. caster og blogger som imponerer både kjente og ukjente.

4. Du 4. kan Dutilkan og til med ogbruke med bruke Windows. Windows. 4. DuLakan til og simed bruke Windows. oss La si du ossvil bruke du vil bruke et spillet eller spillprogram eller program som kun som finnes kun finnes til til

La oss si du vil bruke et spill eller program som kun finnes til PC. HarPC. duHar ingen du ingen PC? Ingen PC? Ingen problemer. problemer. Med Parallels Med Parallels Desktop Desktop PC. Har du ingen PC? Ingen problemer. Med Parallels Desktop for Mac forkan Mac dukan bruke du Windows-programvare bruke Windows-programvare på Mac. på Mac. for Mac kan du bruke Windows-programvare på Mac.

5. Bruk 5. skrivere Bruk skrivere og kameraer og kameraer du hardu frahar før.fra før. 5. Bruk skrivere og kameraer du har fra før. Macintosh-maskinen Macintosh-maskinen inneholder inneholder flere tusen flere drivere tusen drivere til til

Macintosh-maskinen inneholder flere tusen drivere til eksterne eksterne enheter. enheter. Hvis duHvis hardu skriver, har skriver, digitalkamera, digitalkamera, tastatur tastatur eksterne enheter. Hvis du har skriver, digitalkamera, tastatur og musogmed musUSB-, medFireWireUSB-, FireWireeller Bluetooth-tilkobling, eller Bluetooth-tilkobling, kan kan og mus med USB-, FireWire- eller Bluetooth-tilkobling, kan du bruke du bruke dem sammen dem sammen med Macintosh-maskinen. med Macintosh-maskinen. du bruke dem sammen med Macintosh-maskinen.

EGUIDE DLEGUIDE GUIDE

rget Apple Apple StoreStore Education Education 3 Her 3 Her kan kan du handle du handle din nye din nye macmac medmed EKSTRA EKSTRA studentrabatt studentrabatt ple Store Education 3 Her kan du handle din nye mac med EKSTRA studentrabatt

eApple på www.StudentTorget.no/applestore på www.StudentTorget.no/applestore - God- handel! God handel! www.StudentTorget.no/applestore - God handel!

Tør DU å søke på disse jobbene? Drømmer du om en fremgangsrik karriere etter studiene, men er bekymret for at dine språkkunnskaper ikke strekker til? EF Internasjonale Språkskoler tilbyr språkkurs over hele verden, blant annet på Hawaii og i Costa Rica! Et Utplasseringsprogram med EF gir deg verdifull internasjonal arbeidserfaring, bedre språkkunnskaper, unike konkurransefordeler, kulturell forståelse og en CV som skiller seg ut fra mengden! Les mer på www.ef.com eller ring oss på telefon 22 94 12 30.

Få GRATIS brosjyre

SMS send GRATIS “ILS” til 2007!

Internasjonale Språkskoler

Styrk din egen merkevare med Aftenposten på CV’en

Aftenposten AS er Schibstedskonsernets største datterselskap og en av Norges sterkeste merkevarer. Nå kan du søke kveldsjobb hos oss og tjene opptil kr 20.000 i mnd. Er du student er dette en unik mulighet til både å tjene godt og styrke din egen CV. Ring oss i dag på tlf. 92 08 72 67 for en uformell samtale.

Per André Dahle Din DM Partner a

Klar for en kanonstart på karrieren? Microsoft University gir deg betalt opplæring, sertiﬁsering og jobb

Microsoft University Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Er du interessert i utvikling, rådgivning, eller salg? Med Microsoft University får du betalt opplæring, sertifisering innen for et produktområde – og du er garantert jobb! Programmet består av et 4-6 ukers kurs der du får opplæring og sertifiseringer med full lønn. Deretter går du rett ut i jobb hos en ledende norsk Microsoft-partner. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM og ERP-løsninger, SharePoint, sikkerhet eller .NET-utvikling. Vi søker både mennesker til å jobbe som utviklere, konsulenter og selgere. Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse og interesse for ett eller flere av følgende områder: • Økonomi • Salg • Markedsføring • CRM

• Logistikk • Produksjon • Programmering/ utvikling

• IT-administrasjon • eBusiness • Infrastruktur • Elektronikk

Les mer og send søknad på: www.microsoft.no/university

• Kommunikasjonsteknologi • Matte/fysikk

CAMPUS 01 2008

EN HVERDAGSSYNDERS BEKJENNELSER L

E D

Et nytt semester venter, og visjonene sikter like høyt som ambisjonene. Hvert år skal jeg bli et nytt og bedre menneske. En idealist med klare visjoner. Tror jeg. Stolt tråkker jeg av sted mot helsekostbutikker for å kjøpe tofuburgere, som sparer miljøet for kjøttransportens synder. Jeg fnyser av miljøbevisst forakt over at dagens mødre ikke velger tøybleier, før jeg åpner postkassen som til stor fornøyelse gulper ut en diger pose med vinterens trender fra LaRedoute. For jeg skal jo også kle meg bedre i 2008.

Det er lett å finne noe som etterpåklokt rettferdiggjør en handling.

Så slår det meg – jeg er en av dem! Av hverdagssynderne. Dem som gråter for isbjørnen på smeltende isflak, mens de leser avisen i en overopphetet stue og klager over høye flypriser. Av dem som vifter med pekefinger mot fjortisen som spytter tyggis på gata, mens de kjører bil til butikken to hundre meter unna hjemmet. Trolig er jeg også en av dem som trosser bekjennelsene og velger bort fem timers togtur til fordel for en halvtime på fly hjem til påske. I denne utgaven av Campus har vi i det minste en miljøvennlig motereportasje med kreativt sammensatte klær fra Fretex. Jeg liker riktignok ikke, dyrevennlig som jeg også er, pelsbruken, men trøster meg med at den er secondhand, og alternativet ville vært å begrave den. Ja – det er lett å finne unnskyldninger for etterpåklokt å rettferdiggjøre en handling. Vi har for eksempel vært på reportasjetur til Island for å oppfordre andre til å kaste seg på fly dit i ettertid, s. 64–66. Her plasket jeg selvtilfreds rundt i den Blå lagune hvilende på tanken om at vannet er naturlig oppvarmet. I år bør vi lide litt, synes jeg, for de gode fortsettene.

(U)ANSVARLIG REDAKTØR Ida Marie Haugen

ANSVARLIG REDAKTØR Ida Marie Haugen ida@studenttorget.no Reportasjeredaktør Sian Constance O’Hara sian@studenttorget.no GRAFISKE KOSSAKDANSERE Markus Ackermann markus@studenttorget.no Thomas Kjellberg thomask@studenttorget.no

Skribenter Ingrid Stakkestad Espen Harberg Skjæret Hilde Fossanger Kristian Meisingset Maria Vang Ormhaug Steinar Egset Nupen Øystein Hagen Nicolay Strøm-Olsen Jon Harald Skeie Fotografer Oslostil.com Morten Aspelund Simen Grytøyr Eirik Ackermann Peter Mydske Terje Løken

Illustratører Ane Gunhild Uleberg Ida Ekroll

Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no

Opplag 30 000

Markedsansvarlig Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no Salgssjef Ole Kristian Nilsen olis@studenttorget.no Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no

Trykk Printall As TYPOGRAFI Soho Pro, T-STAR Mono, Brauer Neue, Kepler Std

20 REPORTASJE 36 STUDENTLIV

70 TEMA 88 KULTUR

STUDENTKOMMENTAREN

STUDENTNORGE RUNDT

STUDIELANDET BOLIVIA

FINN KONSENTRASJONEN

TASTE OF NORWAY

UTILSTREKKELIG MED IDEALISME

KNUT NÆRUM VISER ANSIKT

SKIKK OG BRUK

OSLOSTIL OG CAMPUSMOTE

PIMP MY HYBEL

STUDENTGASTRONOMI

FENOMEN: KREATIVITET

STUDENTKJÆRLIGHET

BUNDET AV KONTRAKTEN

ØKONOMI OG STUDIEHVERDAG

EDLE DRÅPER

FYLLEPREIK

REIS OG OPPLEV PENSUM

GADGETS: MENINGSLØSE TING

PERSONLIGHETSTESTER

FLINK PÅ PAPIRET

TIPS TIL BEDRE CV

DRØMMEJOBBEN

MEDIEBRANSJEN

NOVELLEDEBUTANTEN

GOD LESNING

FILM

MUSIKK

ET NYTT OG KJEDELIGERE LIV

MUSIKKENS MADRIGAL

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

K M T

O E A

CAMPUS 01 2008

M N R

På ville karriereveier Karriere, karrishmere.

Neida, jeg ler ikke av karrieremennesket. Jeg er bare lei av ordet. Hver eneste gang det er tørke i media, blåses det opp saker om karriere; om karrierekvinnen som vil ha barn og som må ta pause for å amme, om karrieremannen som ikke taklet presset og begynte å sniffe kokain og møtte veggen. Og karrierekvinnen som ikke får nok oppmerksomhet fordi hun er kvinne. Det er ikke det at jeg er imot karrieremennesket, nei jeg vil ikke misforstås. Jeg har selv en karriere. Siden jeg nå må skrive 500 ord, tenkte jeg at jeg ville fortelle litt om min til nå fantastiske karriere. Det hele startet da jeg ble født i Kristiansand, en varm juli morgen på begynnelsen av `80- tallet. Jeg har lyst til å si at det var en mandag. Men jeg har mine mistanker om at det var en fredag, lørdag eller søndag. Uansett. Jeg forstod tidlig at jeg, Jon Harald, skulle det bli noe av. Og allerede den dagen jeg fylte tre år ble det bekreftet. Jeg fikk nemlig plass på Berkeley, som mye på grunn av meg den dag i dag er et anerkjent amerikansk universitet.

i min til da fantastiske karriere. Da jeg kom tilbake fra militæret var sykehuset mitt under granskning for skattefusk. Så midt i alt virvaret og med et ødelagt følelsesliv bestemte jeg meg for å legge medisinkarrieren min på hylla og jeg begynte å studere musikk. Jeg studerte det i to år og det var en fin tid. Nå studerer jeg kultur og ledelse på BI og jobber 60 prosent i plateselskap. På absurd vis var det hit jeg skulle. Så får karrieremødrene amme møteledende i fred, mens jeg koser meg glugg i hjel på riktig hylle.

Da jeg var 12 var jeg gått lei av pretensiøse USA og Berkeley, så jeg flyttet til Oslo for å studere medisin. Første året på medisin var tøft. Mye på grunn av at de brukte ord jeg aldri før hadde hørt. Jeg var tross alt bare 12 år gammel. Men jeg karet meg gjennom det og de neste årene gikk som en lek. Da var jeg tenåring og mye mer moden. Da jeg var 19 og ferdig utdannet dr. med. kom tiden da hun skulle føde. Nei jeg snakker ikke om kjæresten min, men om Jomfru Maria. Jeg hadde nemlig min avsluttende eksamen på julaften. Det var en fin julaften, og jeg ser fortsatt tilbake på den som den mest innbringende julaften noensinne. Mine foreldre hadde forstått at min karriere ville stagnere om jeg skulle jobbe under andre, så den julen overrasket de meg med et eget sykehus. Jeg skulle nå få være min egen sjef. Og jeg lærte raskt. Allerede første måneden på mitt eget sykehus, foretok jeg tre hjertetransplantasjoner. Sett i lys av at jeg er autodidakt i kirurgi, synes jeg det var godt gjort. Men så måtte jeg i militæret, det var et begredelig år. Både for videreutviklingen av mitt eget følelsesliv og ikke minst for karrieren. Men dette var bare begynnelsen på en slags nedtur, eller en såkalt lavkonjunktur

TEKST JON HARALD SKEIE

FOTO PRIVAT

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

STUDENTNORGE RUNDT Nyter du helst finkultur på Nasjonalgalleriet, eller er du typen som foretrekker en konsert med Turboneger? Norges kulturbyer har litt å velge mellom.

Alta

BodøØ

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo Ås

Kristiansand

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Alta

KRISTIANSAND

MARIANNE H. ERLANDSEN (21) BACHELOR I MEDIEPILOT VED HØGSKOLEN I ALTA

Jeg er svært fornøyd med kulturtilbudet i Alta. Det er ofte konserter på Studenthuset, og det skjer stadig vekk noe i Kultursalen. Som student har man ikke råd til å bli med på alt, så man kan fort føle det er mye å gå glipp av. Men det er jo positivt med tanke på mengden kulturtilbud.

TRONDHEIM KATHRINE NEDREJORD (20) DRAMA OG TEATER VED NTNU

Her er så mange tilbud at det er vanskelig å få oversikt. Små og store konserter hver helg. Jeg er spesielt imponert over teatertilbudet, hvilket jeg er ekstra interessert i. Byen tilbyr utallige oppsetninger fra både amatører og proffer. Med tre kinoer, filmklubber, utstillinger, danseskoler og quizer bør det være noe for enhver.

OSLO

SUSANNE CHRISTIAN SLAYERSAVAGE (22) KUNSTSTUDENT VED UNIVERSITETET I AGDER

Kristiansand er en by med mangfold! Ikke bare har vi landets beste plassering med tanke på været, men vi er nær både Danmark og England til en billig pris for de reiselystne. Innen sport har vi Start og mitt favoritt basketlag, Kristiansand Pirates. Så kan du besøke pirater også i dyreparken, året rundt. Vi har kino, utesteder, studentersamfundet Østsia, samt sommerens kulturhøydepunkt: Quartfestivalen.

STAVANGER KRISTIAN ALEXANDER HARLEM (20) DRAMA VED UIS

Jeg syns kulturtilbudet er relativt bra, men det kan ikke sammenliknes med Oslo. Siden jeg studerer drama ser jeg veldig mye teater. Rogaland Teater har mange gode oppsetninger som metter behovet. I tillegg har vi «undergrunnsscenen» Tou Scene, som har mye spennende å vise. Stavanger blir jo også kulturhovedstad i 2008, og da kommer det nok til å skje mye her. Det eneste jeg har å utsette på kulturtilbudet, er at man må lete aktivt for å finne ut hva som skjer.

ANDERS KRISTEN HÅKESTAD (25) HISTORIE VED UIO

Det renner over av kulturtilbudet i tigerstaden. Altfor mange for en «flittig» maur som meg, som lar studier og jobb stjele all kulturtid. Det som gjør Oslo så fantastisk i mine øyne er at det alltid skjer noe. Enten man vil på konsert en sliten mandag, gå på teater eller roe eksamensnervene med billig øl i en av studentbarene på Blindern eller Høgskolen.

ÅS

BERGEN ANNE GAASERUD (23) MASTER I HISTORIE VED UIB

Kulturtilbudet i Bergen er veldig bra! Jeg tror det skyldes oss studenter. Vi har gode konserter med bra band, kjente som ukjente. Før hadde studentene sitt eget kulturhus, Kvarteret, men det er nå under oppussing. Av festivaler gir byen oss de velkjente Festspillene, i tillegg til de mindre kjente Lost Weekend og Natt. Personlig anbefaler jeg Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Absolutt verdt å få med seg.

FRANK BÅTBUKT (23) AREALPLANLEGGING VED UMB

Ås er på ingen måte stedet hvor du kan boltre deg i kulturtilbud, selv om det er universitet her. Stort sett det samme som et middels stort sted i Norge forøvrig: En uteplass, et par kafeer, idrettslag og julemarked. Så trekker jo Ås-revyen opp de to ukene det varer. Vil du ha mer trøkk, må du sette deg på toget og dra inn til Oslo. Skjønt med et par øl innabords og festskjorta på, er studentersamfundets arrangementer riktig fornøyelige.

TEKST ESPEN HARBERG SKJÆRET

FOTO PRIVATE

BODØ VIGLEIK HENRY SJÅVIK (22) SYKEPLEIE VED HØGSKOLEN I BODØ

Tilbudet har kommet seg de siste årene. Det er stadig nye kulturbegivenheter her. Særlig er starten på studieåret med Parkenfestivalen et av høydepunktene. Musikkfestuka er også noe å få med seg. Og så er jo Bodø Glimt kommet tilbake i Tippeligaen.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

U L D

A E

CAMPUS 01 2008

T N T

KARNEVAL OG KOKABLADER PÅ PENSUM Bolivia er riktignok SørAmerikas økonomisk fattigste land, men først og fremst er det et møte med en av de få bevarte og eksotiske indianerkulturene.

– Det beste med Bolivia er alle fargene. Og at lite foregår på turistenes premisser, sier Rebecca-Yung Svenning. Hun tilbrakte et vårsemester i Boliva som en del av et feltarbeid i tilknytning til utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. – Det er landet i Latin-Amerika jeg liker best, men det er annerledes sammenlignet med andre typiske Latin-Amerikanske land, og det er også det fattigste landet i regionen. Befolkningen består hovedsakelig av indianere, Quechua og Aymara, som tradisjonelt har blitt undertrykket av en minoritet av europeiske etterkommere, sier Svenning. Bolivia har imidlertid opplevd fremgang de siste årene etter at den indianske presidenten, Evo Morales kom til makten. Han gjennomførte landreformer og tok kontroll over landets gassressurser. Svenning traff selv president Morales. Den ene gangen besøkte han den konstitusjonelle hovedstaden Sucre, hvor hun bodde mesteparten av tiden, og den andre var på Cuba hvor også Fidel

COMBAYA, 2 TIMER UNNA LA PAZ: Aymaraindianere hakker etter en av de over hundre potetsortene som finnes i Bolivia.

AYMARAINDIANERE 4000 MOH.: El Alto hadde bare rundt 11000 innbyggere i 1960. Nå er det en millionby. Bildet viser et av mange årlige opptog preget av katolske tradisjoner og indiansk kultur.

Castro og Venezuelas president Hugo Chávez minglet i lag. Hele det sosialistiske triumviratet på ett brett, med andre ord. – Ikke Bushs beste venner i sør, akkurat. USA har påvirket mye politikk i Latin-Amerika ved bruk av udemokratiske metoder ved å støtte korrupte regimer og initiere statskupp. Latinamerikanere virker mer bevisste på dette og er mer kritiske til USA enn før, mener Svenning som har kjøpt seg den såkalte Morales-genseren. Både et politisk symbol og en trefarget strikkegenser som åpenbart er Morales’ personlige favoritt i garderoben.

at man ikke er kravstor. Noen ganger stoppet bussen og vi måtte ut og sku, men det er en del av moroa. Turister og backpackere må ofte betale litt mer for billetten, men det er vel også rettferdig når de har flust med penger sammenlignet med de lokale, mener Svenning. En boliviansk variant av politiske demonstrasjoner, er å legge store steinblokker eller trær ut i veien slik at all trafikk stoppes. – Det går masse busser på de få veiene som finnes, men det kan uansett være lurt å beregne god tid. Bussene kommer ofte frem fem-seks timer etter planlagt ankomst, og er det demonstrasjoner kan forsinkelsen bli enda lenger. Å reise internt i byene er også lettvint, man kan hoppe av og på hvor som helst. Det finnes nemlig ikke busstopp, sier Svenning. Hun anbefaler å ha en fleksibel innstilling til ting, og legge krevementaliteten hjemme. Ikke alt går på skinner, og det som er planlagt finner ikke alltid sted. – Hvis det først skjer noe, skjer det hvert

Den ubekvemme sjarm

Svenning reiste sammen med noen fra studiet i Kristiansand som hun samarbeidet med i feltstudiet, som blant annet innebar innsamling av datamateriale fra et økoturismeprosjekt i regnskogen. Innsamlingen foregikk på flere steder i landet, noe som medførte en del reising. – Det er lett å komme seg rundt, forutsatt

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

DYR FOR SIN PELS: Lamaer kan bære tungt over lange avstander og i ulendt terreng. De kan også beskytte mindre dyr mot rovdyr, og er lettvinte å ha med å gjøre. Mindre kjent er lamaens evne til å elske i økter på 20-45 minutter. Kanskje er det derfor mannen til høyre i bildet beundrer dem med ærefrykt fra god avstand.

fall ikke like raskt som i Norge. Det hendte for eksempel flere ganger at forelesere ikke møtte opp til forelesning, uten at det var mange som stusset over dette. På den andre siden lærer man å ta litt lettere på ting, og det er sunt. Urban høydesyke

Den lille hovedstaden Sucre huser bare litt over 200 000 innbyggere, og kanskje er det ikke rart siden byen ligger 2800 meter over havet. Den administrative hovedstaden, La Paz som Svenning også besøkte, er derimot plassert hele 3600 meter over havet og har over en million innbyggere, så kanskje er høyden over havet ikke en faktor fjellindianerne i Bolivia tar hensyn til når de velger seg sted å bo. – En av de mest imponerende sidene ved Bolivia er de ekstreme terrengforskjellene og folkene som lever der. Størsteparten av befolkningen bor i fjellene, og ikke i de tropiske områdene. Det er lite som gror, men de kla-

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

FOTO MORTEN ASPELUND

rer seg på lite likevel. For utlendingers del forutsetter det tilpasningsvilje, og det er ikke bare høydesyke man må belage seg på. – Høydesyken kan sette deg ut av spill, men det er lurt å fire på forventningene til komfort, sier Svenning. – Man bør unngå stedet i karnevalsmåneden februar hvis man ikke liker vannballonger. Guttene kaster vannballonger på jentene de synes er søte og omvendt, i tillegg til tilfeldig forbispaserende. Det er en litt rar og sjarmerende tradisjon, med tanke på at vanntilgangen er dårlig. Det er vanlig at vannet forsvinner i noen timer, men under karnevalet kan det være borte i flere dager. Men det anbefales velig å dra til karnevalet i Oruro, det er mindre kommersielt enn karnevalet i Rio, og mye vakrere, sier Svenning. Andre steder hun anbefaler å dra er Isla del Sol, som i følge folketroen er stedet der verden ble til. Og Salar de Uyuni, verdens største ørken laget av salt. Et annet alternativ er å

dra på campingtur til Yotala og spise San Pedro, som er en veldig populær hallusinerende kaktus. Ofring av kokablader

Kokablader er råvaren for narkotikumet kokain, men er likevel essensielt forskjellig fra det ferdige produktet og er ikke forbudt å dyrke. Det er et stykke eldgammel tradisjon og kultur, og president Morales er selv leder for foreningen for kokadyrkende bønder. Bladene brukes til alt fra å lage te til å behandle høydesyke. – Når man først er der, så må man tygge litt kokablader som de ekte campecinosene [bøndene, journ.anm.] gjør, og det er vanlig skikk å ofre litt av det til pachamama [moder jord, journ.anm.]. – Et siste tips til de som har lyst til å se Bolivia? – Det er helt nødvendig å kunne spansk for å overhodet komme i kontakt ettersom nesten ingen snakker engelsk.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Det er bare en ting som er verre enn å ha dårlig tid, og det er å ikke ha dårlig tid. THOMAS HYLLAND ERIKSEN, PROFESSOR I SOSIALANTROPOLOGI

KONSENTRERT KONSENTRASJON Finn konsentrasjonen i tilgjengelighetens forfølgelsesvanvidd. Thomas Hylland-Eriksen er aktuell med en ny bok som tar steget videre fra individets ansvar til samfunnets. Han mener det beste enkeltmennesket kan gjøre er å ta bevisste valg for egen tid, Forfatteren av boken «Øyeblikkets tyranni» tror man kan ta bevisste valg for å finne balansen mellom hastverk og ro. – Man kan ikke helt unngå opplevelsen av hastverk. Gjør man det, så melder man seg helt ut. Det er et munken og enstøingens valg, forteller Hylland-Eriksen på telefonen, mens han freser rundt i byen og handler julegaver til sine barn før julefreden stopper tiden. – Jeg tror på en veksling mellom at ting går fort, hvorpå det avløses med langsomme perioder, og visse perioder hvor ledningen trekkes helt ut. Nærmere bestemt bør man finne balansen, uten at man nødvendigvis melder seg ut for å bli tibetansk munk. Hylland-Eriksen sikter ikke til, slik han vet mange tolker ham, en ensom tilværelse liggende i en hengekøye og dyrke stillheten speidende utover havet, mens man dikter små vers om livets tristesser. Men til en balanse, enkelt og greit. – Det vi må gjøre for å unngå at øyeblikket tar oss, er å være veldig bevisst på å skape et mellomrom. Det kan være at man blir fullstendig offline fra man går fra jobb; at man trekker ut kontakten på telefonen i helgene. Av og til er nok å bare gå seg en tur. – Er dette individets ansvar, eller kan vi klage til staten over for mye mas? – Det er allright å klage litt til staten, men ikke for mye, for vi har det veldig godt. For å senke tempoet så er man nødt til å ta bevisste valg, forteller han og legger til at pilarer i vår kultur peker mot stadig økt hastighet. Noe ingen er tjent med. – Det er viktig å sette søkelys på det også, men dette blir en større debatt. Denne kan man lese om i hans nyeste bok. – Er det slik at man gjør seg tilgjengelig i frykt for å gå glipp av noe? – Ja, det er jo nettopp det at mens man blir stressa av mange mailer i innboksen og kø på telefonen, så er den virkelige skrekken kronisk tom innboks og at ingen ringer. Eriksen understreker dette ved å sitere seg selv i boka: «Det er bare en ting som er verre enn å ha dårlig tid, og det er å ikke ha dårlig tid».

TEKST IDA MARIE HAUGEN

FOTO OLAV BJORÅ

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

Holens råd til bedre konsentrasjon

Avspenningsteknikker Fokuser på en ting av gangen Rydd til side indre og ytre distraksjoner Lær deg å praktisere en avspenningsteknikk Nok søvn og riktig kosthold. Ha et fortrolig forhold til andre mennesker, slik at du ikke går rundt og dveler ved problemer i ensomhet Se hva som fungerer for deg! Mens noen kan ha mange baller i lufta på en gang, fungerer det best for de fleste å gjøre en ting av gangen.

–EN TING OM GANGEN – Konsentrasjon eller fokusert oppmerksomhet skyldes at vi bestemmer vi oss for å samle oppmerksomheten rundt noe. Men vi kan også være ufrivillig konsentrert, forteller Holen. Skjønt er det den aktive som trengs for å føre oss gjennom pensumboka. – Det er ulike grunner til at man oppnår konsentrasjon eller fokusert oppmerksomhet. Det handler om å begrense og å ekskludere – å ville konsentrere seg om nettopp dette. Samtidig må man kunne sette til side emosjonelle tema, automatiserte tanker eller behov, forklarer Holen og legger til at enkle avspenningsøvelser, meditasjon, en regelmessig livsstil og søvn er faktorer som bidrar til bedre konsentrasjon. – I tillegg bidrar gode samtaler og intimitet til at man har det mentalt bra, slik at man lettere kan konsentrere seg om det man skal. Mange studenter engasjerer seg ved siden av studiene eller jobber. I tillegg er det venner man må møte, filmer man må se og gulv man må vaske. Så presser man inn litt lesing på bussen, eller i reklamepausen. – Selv om noen klarer å ha mange baller i lufta på en gang, er det ofte lurest å fokusere på en oppgave av gangen. Dersom man ikke klarer å la være å tenke på det man må få gjort av andre ting, så få det unna og fokuser på oppgavene etterpå. Best mulig resultat oppnår man som oftest ved å fokusere på ulike ting til ulike tider. – Kan vi øve opp evnen til god konsentrasjon? – Bare til en viss grense. God, konstruktiv konsentrasjon er en følge av besluttet og fokusert oppmerksomhet, men også et resultat av at ytre og indre distraksjoner er ryddet til side.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

H N W

E O A

Y R Y

CAMPUS 01 2008

TASTE OF NORWAY:

IN WHAT WAY DO FOREIGN STUDENTS LOOK UPON NORWEGIANS AND THE NORWEGIAN COUNTRY?

The American student Reynolds Cameron, presently studies Norwegian Language at the University of Oslo. He provides us with his impression of Norwegian habits. ATTITUDE

Compared to my colleagues in the USA and Asia, Norwegians, on average, are neither particularly ambitious nor competitive. However, there are clear exceptions, particularly among the two extreme opposite groups of society: immigrants and those from «vestkanten» in Oslo (both groups which tend to be more motivated by money). Scholarship

No comment... OK, yes. I think Norwegians get plenty of cash from the Norwegian state. Too much subsidies create incentives for people to spend their creative energies to win subsidies rather than create innovative products, research, art, etc. TAX SYSTEM

Coming from California, where the personal income tax for citizens earning more than 400,000 kroner per year exceeds 44 percent and those earning over 1 million kroner per year exceeds 63 percent, I do not perceive Norwegian taxes to be punitive. Nonetheless, the relatively free health care (albeit with point-of-sale user fees, unlike in the USA, where illegal aliens pay nothing to use medical facilities), subsidized higher education, and generous pension benefits (that are not funded as well as they should be because of under-estimated longevity predictions by the actuaries... this is a disaster waiting to happen on a global scale).

traffic light turned green for them... even in the snow. I have been coming to Norway for several years and notice that since approximately the time that Schengen provisions went into effect, this phenomenon began to change. It was also the time that massive amounts of asylum seekers began to be granted residency. People also used to pick up rubbish they saw laying on the street. Now Norwegians will throw rubbish anywhere they please, as if it is their birthright to pollute on public land. But Norwegians I think are much less prone to make excuses for personal failure than other (nonAsian) societies. The younger generation seems to be a little less likely to take responsibility, but I don’t know if this is because of youth, or a genuine shift in societal norms. POLITENESS

I find that Norwegians are polite, and even friendly contrary to the popular stereotype. So long as one is respectful of a person’s space, culture and societal/personal environment, casual interpersonal interactions with non-friends involve very polite and friendly encounters. Drunk Norwegians traveling abroad may not always be so polite, but that is an unfair assessment! COMMUNICATION

So long as someone who wishes to make a connection with a Norwegian is respectful, friendly, willing to speak at least some Norwegian (and is fluent or mostly fluent in English), then it is an exaggeration by southern cultures who like to stand 10 cm away from your face when they speak to you.

SENSE OF RESPONSIBILITY

Norwegian sense of duty has fallen significantly over the past decade. Twelve years ago, you could stand on a street corner at 3 am with no cars around, but pedestrians would still wait to cross a street until the

TEKST IDA MARIE HAUGEN

FOTO PRIVAT

9j `Vc heVgZ Zc eZc hjb e gZ^hZ e [Zg^Z bZY hk^\Zgbdg ½ ZaaZg Yj `Vc `_³eZ eZchjbW³`ZcZ e Wd``^aYZc#cd

&% " (% G676II

e bZc\YZg V k eZchjba^iiZgV ijg

O GAVEK

&%%

; \VkZ`dgi e `g &%% # HZcY hbh bZY `dYZdgY/ <6K:@DGI i^a '&%' <VkZ`dgiZi `Vc ^``Z WZcniiZh e W³`Zg hdb Zg WjcYZi Vk [Vhieg^hZc! d\ bVc b ]VcYaZ [dg `g & %%% [dg [ WZcniiZi \VkZ`dgiZi#

K^ ]Vg YZc#

JVchZii ]kV Yj hijYZgZg#

Alt på ett sted - Enkelt å finne fram.

Studiesøk - Skolepresentasjoner Studiestedsguider - Nyttig informasjon

2;8+8 *; 6f

.<' *; 91'2

9:;*+8+%

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

20 REPORTASJE

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

UTILSTREKKELIG MED IDEALISME

KNUT NÆRUM VISER ANSIKT

SKIKK OG BRUK

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

IDEELL KARRIERE Jobber i hjelpeorganisasjoner er ettertraktet som aldri før, men det kreves mer enn barmhjertighet for å komme gjennom nåløyet.

Det er imidlertid et overtall av søkere med samfunnsvitenskapelig fagbakgrunn. SUNNIVA DEVOLD, REKRUTTERINGSKOORDINATOR I FLYKTNINGHJELPEN

– Det er «in» å skulle redde verden. Det har blitt politisk korrekt, sier Ingunn Bjørnstad. Hun har tatt en bachelorgrad i utviklingsstudiet og har nå et friår for å finne ut hvilket fag hun skal ta master i. Men siden folk styrer unna realfag og strømmer til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som aldri før, er det mange om beinet. På eventyr i U-land

– Jeg tror ikke nødvendigvis at alle som tar en slik utdanning gjør det fordi de er genuint interesserte. Feltarbeidreisen trekker veldig, og det virker som om mange gjør det for opplevelsens skyld. Folk tenker kanskje ikke så mye over hva de har å bidra med eller hva de har lyst til å jobbe med, mener Bjørnstad. Hun får langt på vei støtte av Sunniva De-

KRITISK: Ingunn Bjørnstad tror det har gått politisk korrekthet i yrkesvalg.

vold, rekrutteringskoordinator i Flyktninghjelpen. De sender ut norske representanter til sine programland og Devold er involvert i organiseringen av traineeordningen som innebærer et seks måneders feltarbeid for de som blir tatt opp. – Traineeordningen er til for unge mennesker med relevant utdanningsbakgrunn som ønsker å gjøre karriere innenfor humanitær virksomhet. Imidlertid er det alltid en del av søkerne som lar seg motivere av personlig utvikling og eventyrlyst, fremfor genuint engasjement for feltarbeid. Vi trenger folk som kan bidra med noe konkret, som for eksempel arkitekter, pedagoger, jurister og økonomer. Det er imidlertid et overtall av søkere med samfunnsvitenskapelig fagbakgrunn. Devold rekrutterer også internasjonale

kandidater til stillinger, og mener å ha registrert en forskjell på norske og utenlandske stillingssøkere. – Mitt inntrykk er at for eksempel en del andre nasjoner enn Norge har et langt bedre apparat rundt seg hva angår karriererådgivning. De har ofte utdanelser som er mer tilpasset og de virker også mer bevisste i forhold til hva som er interessant for et arbeidsmarked, sier Devold. Norge akterut

I Norge er det helst ved de store utdanningsinstitusjonene man finner et tilbud om karriereveiledning. Men selv Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo som er det største med sine syv stillinger, kommer til kort i internasjonal målestokk. Ved Universitetet i Leeds

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

FOTO PRIVAT

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

FELTARBEID: Stine Paus i Flyktninghjelpen sammen med afghanske barn.

har de førti stillinger knyttet til deres karriereveiledning. Lederen for Norsk Student union (NSU), Per Anders Langerød forteller at man på landsstyremøtet i desember, besluttet å prioritere fokuset på behovet for karriereveiledning for studenter. – Vi jobber for flere karrieresentre ved utdanningsinstitusjonene, slik at et møtested mellom studenter og arbeidsliv kan eta bleres. Kunnskapen som studentene har må synliggjøres i samfunnet slik at arbeidsgiver vet hvilken kompetanse en bachelorgrad i sosiologi faktisk innebærer. Det er altfor lite fokus på karriere i løpet av studiet, og det at verdien av utdanning ikke får fortjent anerkjennelse, kan få studenter til å tvile på hva samfunnet tenker om deg som student, sier Langerød som mener at dette også delvis er

FOTO FLYKTNINGHJELPEN

utdanningsinstitusjonenes ansvar. – Regjeringen legger også opp til det. Men generelt er norske universiteter og høgskoler lite flinke til å vise frem kompetansen som overføres til studentene, og det er mulig at dette skyldes kulturen og tunge tradisjoner i akademia. Det finnes ingen belønnings mekanismer for institusjonene når det kommer til dette området, og slik det er nå blir knapt bachelorgraden anerkjent som selvstendig grad, sier Langerød. Karriere på måfå

Ingunn Bjørnstad føler effekten av dette og har ikke engang tatt seg bryet med å søke jobber som befinner seg i bistandsbransjen. Nå jobber hun som flyktninghjelp, en jobb som ikke krever utdannelse.

– De med master i utviklingsstudiet sliter med å komme seg inn i bransjen, så sånn sett er det ikke aktuelt å prøve seg før jeg er ferdig med en mastergrad. Bachelorgraden blir også altfor generell og jeg synes heller ikke at jeg kan nok. Det er riktignok en slags faglig retning i graden, men det blir for lite. Etter å ha jobbet med flyktninger har hun bestemt seg for å ta en master i flyktningerett og kunne deretter tenke seg å jobbe med asylpolitikk. – Etter å jobbet tett på problemstillingene føler jeg meg mer trygg, mens å komme seg inn i det rene bistandsarbeidet virker som et veldig karrierejag, synes Bjørnstad. – Det er allerede gjort mye på feltet, men vi snakker jo om at alt ikke er bra og at det er forhold det må jobbes mye mer med. Vi må

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

...det at verdien av utdanning ikke får fortjent anerkjennelse, kan få studenter til å tvile på hva samfunnet tenker om deg som student... PER ANDERS LANGERØD, LEDER I NSU

OVERBÆRENDE: Leder i NSU, Per Anders Langerød, er ikke imponert over Regjeringens innsats på karriereveiledning.

bare innrømme at vi fortsatt har et stykke vei å gå. I den nye stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen i høyere utdanning har vi omtalt karriereveiledning som noe som må styrkes, hvertfall i grunnopplæringen, sier statssekretær for forskning og høgere utdanning i Kunnskapsdepartementet, Jens Revold (SV). Han påpeker at profesjonsutdanningene inkluderer en bagasje der arbeidsgiver vet hva han eller hun får. profilering av innhold

Kunnskapsdepartementet har, i følge Revold, stilt seg selv spørsmålet om man kan gjøre bachelorgraden tydeligere for å gjøre den mer attraktiv på arbeidsmarkedet på grunn av «at alle skal på master». Forskningsleder for området studenter og akademisk arbeidskraft ved Nifu step, Aris Kaloudis, bekrefter at økningen av fullførte høyeregradsutdanninger er betydelig i lys av en tiårsperiode. Forskningsinstituttet holder på med en nasjonal undersøkelse av bachelorgradens verdi på arbeidsmarkedet, men det er for tidlig å si noe om resultatene av undersøkelsen som er initiert av Kunnskapsdepartementet. – Det diskuteres også å lage et sentralt

senter for karriereveiledning. Men det generelle samarbeidet mellom samfunnslivet og akademia er veldig viktig. På 70-tallet da jeg var student ble det gjerne slik at man gikk for seg selv og hadde lite kontakt med arbeids livet i løpet av studietiden. Derfor er det også viktig at universitetene tar ansvar og at karriereveiledning integreres i studiene. Tendensene er at karrieresentrene tar ansvaret, men studentene skal faktisk ut i jobb og det må universitetene ta innover seg, mener statssekretæren. Begynn tidlig i studiet

Ved Karrieresenteret på Blindern ønsker man seg flere medarbeidere for å kunne tilby enda flere tjenester. – Påtrykket er stort og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra de som benytter seg av kurs- og veiledningstilbudene. Det er viktig å begynne jobbsøkerprosessen i god tid før endt utdanning, gjerne et par-tre semestre før man er ferdig, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret. Han tror nedprioritering av karrierefokuset i løpet av studiene har rot i norsk kultur. – I Norge har det vært relativt lite fokus

på hvordan feltet skal utvikles og hva slags utdannelse man kan ta innen karriereveiledning. Det finnes få utdanningstilbud, og det er forsket lite på området. Sammenlignet med land som for eksempel USA og Stor britannia ligger Norge et godt stykke bak, og det vil være en fordel for både studenter, universitet- og høgskolesektoren og arbeidslivet at dette feltet blir viet mer oppmerksomhet i fremtiden, sier Hellsten. Lettere med erfaring

Stine Paus jobber som programassistent i Flyktninghjelpen og har akkurat kommet hjem fra feltarbeid i Kabul i Afghanistan. Hun har en mastergrad internasjonale utviklingsstudier, men har tatt master og jobbet en del frivilig underveis, blant annet i Guatemala. – Jeg tror det er vanskelig å få relevante jobber hvis man ikke har erfaring, og selv fikk jeg et verdifullt innblikk i arbeidet ved å jobbe frivillig, sier hun og tror at dette også ble vektlagt da hun søkte jobb. – En utdannelse er veldig viktig, og ligger uansett i bunnen når du skal søke jobb. Det er nok også lurt å holde fast i noe slik at det blir en rød tråd i både fag og erfaring.

FOTO NSU

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Engineering

Gratulerer! Du er blitt ingeniør

Vi trenger deg, enten du har jobbet noen år, eller er fersk fra skolebenken. På kundelisten til Manpower Professional Engineering AS finner du Aker, StatoilHydro, ABB, Siemens, FMC og flere av Norges største og mest attraktive selskaper. På kort tid kan du derfor skaffe deg en imponerende CV. Dessuten kan du selv bestemme hvor og når du vil jobbe.

Kontakt oss: Tlf: +47 22 01 81 00 manpowerprofessional.no/ engineering TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

P T E

O T

CAMPUS 01 2008

R R T

KLOVNENS MANGE ANSIKT Knut Nærum spiller på mange strenger. Ingen av dem lyder falsk.

– Se, et parkering forbudt-skilt! sier Knut Nærum plutselig, og peker ut av bilvinduet. – Hvor? Han vrir seg nesten helt rundt i passasjersetet og spør opprømt om jeg husker fra tiden da Tramteateret ble sendt på NRK. – Tramteateret kjørte rundt i hele Norge med en buss som het «Budt». Hver gang de ankom en ny by, parkerte de alltid ved et parkering forbudt-skilt. To samstemte latterbrøl bryter ut, og i et øyeblikk virket det som om det er ekteparet Nærums latter som driver hele den vesle Postmann Pat-bilen fremover, der den hoster seg gjennom gatenettet bak Slottsparken. Mot slutten av kvartalet er hjernen min et stykke på vei til å gripe vitsen, og idet latteren ebber ut klemter jeg i med et par usikre «he he». Noen dager i forveien, like etter at kafeene har åpnet og før korstoget av barnevogner har inntatt dagens formasjon, tasser en fortenkt skikkelse ubemerket gjennom dørene til en kafé midt i Oslo. Litt apatisk, med armene hengende ned langs siden, stirrer Knut Nærum som forstenet inn i det tomme lokalet. – En kopp te ville vært fint, takk. Den vanligste av den vanligste sorten, ber han med en stemme som kunne blitt blåst bort av kafeens ventilasjonsanlegg. Og det ble den kanskje også, for frøkenen bak disken presenterer te i alle regnbuens farger. Når hun til slutt lander på «Earl Grey», lyder et klinkende og årvåkent «ja takk» fra Nærum som sitter ved bordet tre meter unna. Med ryggen til.

Litt senere, med nesen dypt nede i tekoppen forteller han om sine seneste bedrifter: En bok om klimaproblemene. Den heter Monster, og handler blant annet om Siv Jensen. – Men også om isbjørner. Været i seg selv er ikke nok til å bli redd, så det var nødvendig å ta med noe monsterlignende som skrekkeffekt. Det må være en viss fart over monstre. Det er jo ingen monstre som heter «Sneglemannen», og derfor ble det isbjørner. Selv om den ikke spiser mennesker, er det jo ganske mange som er redd for den. I boken min kommer de settende nedover Karl Johan, og siden dette er i 2013 så er alle i kampdyktig alder sendt til Afghanistan. Dermed har ikke Norge så mye å forsvare seg med, forteller Nærum. Ivrig legger han seg ut på et langt foredrag om bamsebestandens historie og trivsels faktorer i en stil som selv Hans Christian Alsvik ville misunt. – Jeg ville skrive noe skummelt, og skrekkfortellinger har alltid handlet om sin egen tid. Før skrev man om den industrielle revolusjonen, seksualangst, nazistenes fremmarsj eller atomprøvesprengningen. Derfor skriver jeg om klimaet. Men det er rettferdighet over det hele her, fordi menneskelig aktivitet fører til at isen smelter som gjør at isbjørnen mister sitt livsgrunnlag. Menneskene utrydder isbjørnen, men i boken skjer det motsatte, nemlig at de trekker sørover og forsøker å utrydde oss. Et realt slag for polarbjørnen, altså. Men har motivasjonen også opphav i dårlig miljø-

samvittighet? – Neeeei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Det kommer det så veldig lite ut av, og sånn sett har jeg mye større tro på selvgodhet. Hvis man føler seg kul og ålreit er det fruktbart i miljøsammenheng. Dårlig samvittighet fører bare til at man knyter seg sammen, bedriver trøstespising og bare sitter og er lei seg. Men jeg har sluttet å bruke fly som fremkomstmiddel. I hvertfall til de stedene hvor det går buss eller tog. – Og i morgen skal jeg på signeringsferd til Sørlandet. Tilbake til gamle trakter altså. For selv om ikke så mye som en skarre-r slipper ut av Nærums munn, er det her han har tilbrakt mest tid. Sine to første år spanderte han i den lille byen Grimstad som ligger mellom Kristiansand og Arendal. Fra Halden flyttet han hjemmefra tilbake til Grimstad for å ta videregående i Arendal. Siden dro han til Agder distriktshøgskole (ADH) i Kristiansand [nå UiA, red.anm] for å studere, etter å ha unnagjort siviltjeneste i Arendal som besto i å «vaske andres rumper». – Jeg så ikke mye til Arendal siden jeg sov om dagen og jobbet om natten. De som jeg gikk på videregående med dro til Arendal i helgene for å gå ut, og derfor har jeg fortsatt et bilde av byen som en forlokkende metropol med et bugnende uteliv. Jeg er vel egentlig vokst opp i Halden, det var hvertfall der jeg gikk på barne- og ungdomsskole, sier han og nøler litt på spørsmålet om han trivdes. – Husker mest fotball på løkka og slikt.

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

FOTO SIMEN GRYTØYR

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

P T E

O T

R R T

Halden er en utmerket by for epleslang og sykling, sier han og beskriver seg selv som et stille barn som for det meste satt inne for seg selv og tegnet. Hans senere tegninger har derimot fått se offentlighetens lys i form av utgivelser, men før det gikk veien innom folkehøgskole på drama- og formingslinjen. – Ikke glem keramikk og veving, men jeg likte dramadelen best. Jeg tror faktisk ikke noe av det jeg laget fremdeles finnes, hvis ikke min mor har noe gjemt langt inni et skap. Men en gang laget jeg faktisk en halv vest, forteller han stolt. På ADH lot han keramikken tørke inn og henga seg til dramakunsten, samtidig som han begynte å studere engelsk. Hans mor hadde studert det samme faget noen år i forveien, og siden bøkene allerede var kjøpt inn, var valget enkelt. Senere ble det også mellomfag og nordisk, alt mens han sakte men sikkert ble vevd inn i NRK-imperiet hvor han fremdeles trives og gror. – Jeg spilte skolerevy i Kristiansand, og ble siden med på å lage sanger, satiriske viser om aktuelle emner for Sørlandssendingen. I 1989 fortsatte vi å gjøre det samme for Hallo i uken, og slik fikk jeg innpass i NRK som leverandør for aktuelt tull og tøys. Min kone studerte juss, men fordi man bare kan ta de to første årene i Kristiansand flyttet vi til Oslo. Jeg begynte som tekstredakør i TV-

CAMPUS 01 2008

programmet Egentlig med Rune Gokstad og Øystein Bache. Og derfor jobber jeg der jeg jobber nå. Det er et seigt miljø, kommenterer Nærum og refererer til Nytt på nytt som nå har gått på TV i ni år. – Det er nesten umulig å bli kvitt, og det kan være andre har planer om å legge oss ned, men jeg har ikke hørt noe enda. Det er uansett den beste jobben jeg kan tenke meg, så jeg vil fortsette med det så lenge jeg kan. – Visste du at jeg har vært folkevalgt? For Kristiansand bystyre for flere år siden, flirer han. Nærum er fremdeles medlem av partiet Rødt, men frykter at mangelen på engasjement fra hans side kvalifiserer ham til utkastelse snart. – Om jeg er kommunist? Nei, begrepet er så belastet at det vil jeg ikke kalle meg. Det er tankesettet om rettferdighet som appellerer til meg. Men idealsamfunn du gitt. Jeg vet ikke. Det er mulig at idealsamfunnet allerede har oppstått på Gründerløkka. Der har alle det hyggelig, og alle har fritid. Det hadde vært fint om det spredte seg til de andre bydelene og resten av landet. Ellers mistenker jeg at det nærmeste man kommer idealet, er det nordiske sosialdemokratiet. Tross et vidstrakt repetoar av roller for Nærum, er det vanskeligere å forestille ham seg som en caffe latte-slurpende livsnyter som studerer de andres liv.

Om jeg er kommunist? Nei, begrepet er så belastet at det vil jeg ikke kalle meg.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

– Jeg nei! Jeg er ikke som de kommunistene og døgenikterne som sitter dagen lang på Grünerløkka. Flere dager etterpå er scenen flyttet til Marienlyst. Tilskuerplassene er tomme, mens kameramennene henger bedagelig rundt i vente på at noe skal skje. Jon Almås forklarer reglene med en ansvarlig mine, mens Linn Skåber denger et nøkkelknippe konsentrert i pulten. Gjesten hennes piller flittig nese, og på den andre siden av bordet faller Knut Nærum dramatisk av stolen. – Men hør da. Dette er viktig, insisterer Almås, som sitter i midten og vifter med armene. To sekunder senere debatteres det heftig hvorvidt nesepilleren gjorde seg skyldig i en sosial forbrytelse eller ikke. Han gjør det en gang til for å vise at han var på den riktige siden av grensen, og Knut Nærum begynner en egen diskusjon om samme tema med sin gjest mens Almås forgjeves maner til orden. Når sistnevnte erklærer seg ferdig, strener hele gjengen ut mens publikum fosser inn fra den andre enden av innspillingshallen. Inn igjen til publikums begreistrede applaus, og så er det en time med bitende, velment satire før kameraene slås av og publikum beveger seg som en bisverm opp mot podiet. Almås og Skåber smyger seg på hyggelig vis mot ut-

gangen, mens Nærum forsvinner i mengden. Når lokalet tømmes skimter man ham på den andre siden av rommet i interessert samtale med de eneste gjenværende. Idet de beveger seg mot utgangen, går bena til Knut Nærums ben som trommestikker over gulvet i retning oppholdsrommet. – Kom, vi har dårlig tid! mumles det i forbifarten. Men på oppholdsrommet befinner den ene gjesten seg fremdeles. Med familie. Nærum slipper det han bærer, flakker inn på et siderom og drar ut vin og blomster i lange baner som han deler ut. Alt mens han snakker og takker. Når de har tatt sine hatter og gått, bærer det ned trappen i full fart, videre inn i garderoben for å skifte og så i travende fart forbi resepsjonen hvor Nærum forsikrer seg om at drosjen er på vei. Han parkerer seg selv for en stakket stund ved utgangsdøren. – Hvaaa? svarer han åndsfraværende, med rynket panne over mobilen og med pekefingeren trykkende på mobiltastaturet. Han sender tekstmelding. Ferdig med å beklage seg over den moderne teknologiens krav, blunker han litt ut i natten som for å speide etter drosjen som lar vente på seg. I stedet for en bil, løsriver en ruvende skikkelse seg fra mørket og turer målrettet mot NRK-inngangen og Knut Nærum. – Hei Knut! brøler Trygve Hegnar, klapser ham på skuldren, og fortsetter dundrende

inn gjennom dørene. – Heisann, svarer Nærum og ser litt betuttet ut inntil drosjen glir bedagelig inn på plassen. – Til Litteraturhuset, takk. – Men kommer hun ikke snart? Knut Nærum står ved glassdøren med ryggen til oss i andre etasje på Litteraturhuset og snakker med nesten engstelig stemme mens han skuer ut i korridoren. Han er klar for revy og kan knapt vente på at Johan Harstad skal bli ferdig med sin bokopplesing slik at forestillingen kan begynne. Personlighetsforandringen er påtagende. Her snakker vi revy. Fra forsiktig snakkende, observerende, rett-i-ryggen-statue i Nytt på nytt er han forvandlet til et vesen som på uvant vis er mer kroppslig tilstede enn mentalt. Og alt på en litt brautete måte. Tre studenter som er medlemmer av en revygruppe han instruerer og som opptrer annenhver torsdag på Litteraturhuset svirrer rundt. Innimellom danser alle fire litt rundt på måfå, som for å stagge utålmodigheten som holder på å drive dem opp i stry. – Hvem skal filme? Jeg tok med kamera, sier Nærum med et muntert smil og fisker opp et lite videokamera fra bagen. Smilet dør forsiktig hen når han kommer på at alle fire skal på scenen og det finnes ingen ledige hender. Tross advarsler om at det blir en film

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

P T E

O T

R R T

som scorer 7 på Richters skala når en skribent skal filme, overlates kameraet i undertegnedes ansvar. En dame entrer rommet og meddeler at nå er det tid for revy, hvorpå de fire renner ut av dørene, armert med utstyr, og fortsetter ned alle trappene. Johan Harstad sitter på en stol og ser mett ut på fornøyelser, mens hele gjengen tumler forbi ham og opp på scenen. Det blir sang, musikk og applaus i den litterær-satiriske stil, og i god teaterånd er det akkurat som om Nærum gjenvinner sin mentale bevissthet på scenen. En time senere, når salen er tom og scenen er ryddet, sitter Knut Nærum i en stol og venter på hans kone som skal hente ham. Han ser nesten ut som han har kollapset litt, og det er heller ikke rart etter timesvis med serie-opptreden. Først foran hele Norge på TV og siden foran halve forlagsnorge. Et ubesvart spørsmål stilles på ny. – Jo, jeg ville vært forfatter hvis jeg absolutt måtte velge én av delene. Kanskje er ikke det ene nok. Å spille revy, å tegne serier og å delta i Nytt på nytt, kanskje de stiller forskjellige behov. Å skrive dekker flere behov, siden det har så mange uttrykk. Dette med revy er forskjellig fra Nytt på nytt, og er veldig artig. I Nytt på nytt er jeg bare et hode uten kropp, mens på scenen får man brukt hele seg, sier han og tar telefonen fra hans kone som har parkert bilen utenfor Litteraturhuset. – Hvordan var kvelden? spør hans kone når hun svinger ut i Parkveien. – Kjempegøy! Vi hadde hurtig-klassikeropplesing akkompagnert av musikk. Vi forsøkte også noen av Vendela Kirseboms skjønnhetsbibel-tips for å se om det ble noe mer skjønnhet ut av det. Men det det så bare vondt ut. Knut Nærums entusiastiske skvaldring redegjør for hvert punkt av moroa på Litteraturhuset-scenen. Men ut av Nærums munn kommer det intet nytt om Nytt på nytt.

CAMPUS 01 2008

I Nytt på nytt er jeg bare et hode uten kropp.

Tusenvis av studenter sparer

tusener

FYLL HODE T TIL H A LV P R I S

av kroner på over

tusen studentrabatter

Gjør du? www.StudentKatalogen.no www.StudentKatalogen.no

Dagens Næringsliv til halv pris Kun kr 144,- pr. mnd inkludert KIL DN

Bestill på dn.no/student eller 800 41 05

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

FRYKT OG BEVEN PÅ THEATERCAFEEN Dannelsesprosjektet som gikk galt. Jeg trodde planen vår var vanntett. Men det var den ikke. Det begynte så bra og vi skulle invitere med oss Norges eneste nålevende autoritet på manerer, og gjøre folk av oss. Jeg som fotograf, og ansvarlig redaktør som journalist. – Kanskje jeg kan lære å spise med gaffelen opp-ned, sa ansvarlig redaktør drømmende. – Hvis det går bra så skal jeg vurdere å begrave mantraet «det er ikke min feil, det er oppdragelsen min», svor jeg, og undret om jeg skulle våge å bestille spaghetti. To uker og åtte utsatte avtaler senere: Jeg står alene ved garderoben på Theatercafeen. Én ting er å stadig omgjøre avtalen med selve herr Lærebok i høflighet. En helt annen sak er når journalisten ikke en gang møter opp til avtalt intervju. Influensasykdom eller ei, dette er krise. En telefonoppringing til svikeren viser seg fruktesløs. Det eneste hun er i stand til å hoste opp på det selverklærte dødsleiet, er klaging ispedd feberfantasier. I samme øyeblikk svinger ytterdøren opp og inn strener en stram kar med frakk, dress og lærveske. Erik Lundesgaard, forlagsdirektør og forfatter av Skikk og bruk, født i det Herrens år 1980. Etter opptreden å dømme, kunne den Allmektige like godt trukket fra et par århundrer uten at noen hadde tenkt «anakronisme». – Kommer det én til, eller? – Nei, det er bare meg. Journalisten har blitt syk. Så vidt jeg forsto var ideen et lite etikette-kurs hvor du belyser alle våre sosiale blundere. Går det greit? – Nei. Det er uhøflig å påpeke feil ved andres manerer. Faen. Hva skal jeg nå skrive om? Ett minutt senere sitter vi på hver vår ende ved ett av de kjipeste bordene lengst inne i kafeen. Ett misbilligende blikk fra hovmesteren på kamerablitsen, og saken var avgjort. Lundesgaard forteller om livet etter Skikk og bruk, og om selvmordet. Det sosiale selvmordet. – Jeg prøver å unngå enhver assosiasjon med boken i sosiale sammenhenger. Folk er redde for meg. De blir stresset og nervøse, og noen kommer til og med bort og unnskylder

TEKST OG FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

seg for sine manglende manerer. Så nedverdigende, skoggerler han. Jeg ler hjertelig med. Selv om jeg hadde tenkt å gjøre akkurat det samme. – Har du vurdert å skifte navn? – Nei, men jeg har sluttet med å foredra for skoleklasser. Det hele ble for meget, fnyser han og forklarer hvordan de pubertile rebellene lå demonstrativt over pultene mens han forsøkte å så begreper om hensyn og omtanke i de purunge hodene deres. Men akk, helt blottet for høflighet var de, og det tok knekken på håpet om en folkeskikk-revolusjon her til lands. – Jeg anser meg ikke som en misjonær på området, sukker han og overrekker meg en medbrakt utgave av folkeskikk-bibelen sin. Det er ikke min oppgave å fortelle folk hvordan de skal oppføre seg, sier han som skrev 250 sider om hvordan folk bør oppføre seg. Nuvel. Men tror folkeskikk-guruen at folk er mer interessert i å oppføre seg enn før? For var det ikke tidens ånd som foranlediget ideen hans, å skrive en sosial veiledning for folket? I og med at det kom to andre bøker om samme tema på samme tid som hans bok kom ut. – Nei, det var en idé som ble født på nachspiel, sier Forlagsdirektøren i forlaget med én ansatt. Nachspiel? Akk og ve, nei og nei. Og jeg som trodde han satt dagen lang med alpelue og fjærpenn mens han komplementerte over hvordan han skulle forbedre bermen. Nu kommer maten. Det første denne herremannen uttalte da han satte seg ved bordet, var at han spiste biff tartar hver gang han var på Theatercafeen. Han flirte da han sa det, og jeg lo med mens jeg lurte på hva han lo av. Og så bestilte jeg også biff tartar, for jeg liker jo biff. Dessuten hadde jeg glemt å spise frokost, og var sulten som en ulv. – Æsj! Kjøttet er jo rått? – Det er det som er biff tartar. Men det er tilbehøret som er godt, forsikrer Lundesgaard og sluker det dvaske kjøttstykket. Jeg setter også min lit til tilbehøret, ettersom jeg med årene har blitt rimelig altetende og det eneste jeg virkelig ikke liker utenom rå oliven og fisk, er sylteagurk og rødbeter. – Hva er tilbehøret egentlig? Det ligner

ILLUSTRASJONSFOTO EIRIK ACKERMANN

ikke på noe som helst, sier jeg og avslører min skamløse uvitenhet om fiffig mat. – Sylteagurk og rødbeter. Og kapers. Jeg smaker på kapersen som må være det nærmeste man kommer ikke-radioaktiv Polonium. Og brekker meg. Men jeg kveler brekningen i fødselen og tar en slurk vann med en åndsfraværende mine mens tårene spretter i øyekrokene. Fy! Man spyr da ikke på Theatercafeen. – Det er uhøflig å si «Æsj!» til mat. – Hvorfor? – Hmm... Fordi det, ehm, skaper en følelse av misnøye rundt bordet, sier en smørblid Lundesgaard. – Men hvis misnøyen er ekte? – Spiller ingen rolle. – Men var alt egentlig bedre før?

– Ja, jøss, sier unge herr Lundesgaard og gjør et lite vink med handa for å demonstrere selvfølgeligheten i svaret. Etter å ha tenkt seg litt om, lener han seg over bordet og sier: – Og vet du hva? Det er SV sin skyld. Offentlighetens forfall, mener jeg. – Partiet? Men hva med Dagbladet? – Dagbladet går konkurs likevel innen fem år. Hvem bryr seg om dem og menigheten deres, klukker Lundesgaard som mener at den norske sekstiåtter-bevegelsen utelukkende har dreiet seg om livsstil, og aldri politikk. Det er vanskelig å krangle på dét. – Men seriøst. Nordmenn har en naiv forestilling om ærlighet, at alt skal være direkte og man skal hele tiden «være seg selv», sier Lundesgaard som mener at vi krøller det til. – Tenk på utlendinger i møte med nordmenn. På fylla er vi hjerteligere og romsligere enn julenissen, og hva må de ikke tro når den som brettet ut alle hemmelighetene sine, knapt hilser dagen derpå! Lundesgaard ler høyt igjen idet han ser det for seg. – Men hva med falskheten, ærligheten og den norske folkesjelen? – Romantisk vrøvl kunne det vel også kalles. Det er en vei mellom det falske og det å oppføre seg som noe som akkurat kom ut av en hule. – Hva om man ikke ønsker å være bedre enn et hulemenneske? – Ja, da stille det seg jo litt annerledes. Mon det.

Filmene som lærer deg pensum Finn filmene som passer ditt studium, og lær pensum fra sofakroken! LES MER..

Studere i utlandet?

Les studielandsguider fra hele verden. LES MER..

Legater og stipender?

Store summer deles ut hvert år! LES MER..

Deltidsjobben gjør deg attraktiv Døråpner når du skal søke jobb! LES MER..

Karakterer viktigste kriterie? Hva sier arbeidsgiverne? LES MER..

- din k

til en b

studi

Slik holder du motivasjonen på topp

kilde

bedre

ietid

StudentTorget lærer deg triksene! LES MER..

Bakrus-hjelperen

Du lærer aldri, så lær heller dette. LES MER..

Ny student?

Her finner du svarene du leter etter! LES MER..

Holde foredrag for klassen? StudentTorget gir deg rådene! LES MER..

Kollokviegruppen

Slik lykkes dere sammen! LES MER..

LES MER.. på www.StudentTorget.no

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

36 STUDENTLIV

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

OSLOSTIL OG CAMPUSMOTE

PIMP MY HYBEL

STUDENTGASTRONOMI

FENOMEN: KREATIVITET

STUDENTKJÆRLIGHET

BUNDET AV KONTRAKTEN

ØKONOMI OG STUDIEHVERDAG

EDLE DRÅPER

FYLLEPREIK

REIS OG OPPLEV PENSUM

GADGETS: MENINGSLØSE TING

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

O O T

S I

CAMPUS 01 2008

L S L

OSLOSTIL JAKTER PERLER

BJARNE (22) Jakke fra Trabant i Markeveien og skjorte fra Fretex, begge second hand. Jeans fra Nudie og sko fra Skotøihjørnet. Kameraet er et gammelt Contax med en Carl Zeiss 50 med mer. Stilen min er kanskje litt schizofren og i dag er jeg helt Wall Street.

FOTO OSLOSTIL.COM

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

Marte (23) Jakka er fra H&M, bukse fra Carlings og bag fra Friis Company. Skoene er Converse og min snille mamma har laget skjerfet.

FOTO OSLOSTIL.COM

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

O O T

S I

CAMPUS 01 2008

L S L

Lilly (22) Jeg kjøpte jakka og genseren i New York, jeans fra Forever21, lue fra H&M og skoene er Nike AF1.

FOTO OSLOSTIL.COM

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

Thomas (23) Jakken er fra Vailent og skjerfet kjøpte jeg på H&M. Genseren min er fra Gray og buksene fra Lee Norma. Skoene fant jeg på Lille Vinkel og solbrillene er Ray Ban replicas, kjøpt i Tvedestrand for en hundrelapp. Stilen min er inspirert av David Bowie, jeg liker den slitte, dandy looken, med trange bukser og stilige sko.

FOTO OSLOSTIL.COM

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

SECOND HAND Vintage og bruktklær er tidsriktig, for miljø er mote. Skap en gjennomført autentisk klesstil ved å lete fram dine egne kombinasjoner.

FOTO PETER MYDSKE

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

STYLIST MARIA VANG ORMHAUG

KLÆR FRETEX, MAJORSTUEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

P I M P M Y HYBEL

TEKST NAVN NAVNESEN

PROSJEKT:

EN GRUELIG STYGG STUE SKAL GJØRES BEBOELIG, OGSÅ FOR MENNESKER

FOTO NAVN NAVNESEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

RESULTATET:

BILER I BILDERAMMENE VILLE VÆRT PRIKKEN OVER I’EN, MEN STAMMEN ER I ALLE FALL GODT PÅ PLASS

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

P I M P M Y HYBEL

KOLLEKTIVSTUA KRYDRES MED VINTER Så ble det fint denne gang også. Vi viser deg enkle grep for en pen stue, for under tusenlappen. Soner, belysning og harmoni

Hva gjør vi med rommet? Snekkenes anbefaler å dele rommet inn i soner for å skape et ryddig uttrykk, i tillegg kan dette ved hjelp av belysningen gjøre et stort rom mer intimt. Hun rydder derfor sofaene til en mer organisert sittegruppe. Den blå sofaen er penest, og får fremtre stort sett som den er, tilført bare et par mørkeblå puter for et avslappet inntrykk. Pledd og store puter blir kjøpt inn for å tone ned de grønne sofaene. Salongbordet blir ryddet og under en skrekkelig duk kommer et lekkert bord til syne. Dette dekkes med en hvit, stilren vase, samt et fat med steiner og lys. Vinduene er dekorative nok i seg selv, ryddes og to enkle lamper får plass i karmen. Langs den ene veggen i stua ligger det to madrasser med noen dyner på. Et forsøk på å lage gjesteseng. Disse blir dekket med et mørkeblått teppe for å plukke opp fargene i bildet på veggen bak. Med en nostalgisk gullfarget lampe ved siden av og en fin pute blir det riktig koselig. – God belysning kan gjøre mye for et rom som dette, sier Snekkenes. De ulike lampene i rommet blir dimmet ned og spredt ut i hjørn ene for å skape riktig varm belysning. Interiørkonsulentens tips

God belysning gjør mye. Skap hyggelig kveldsstemning med stearinlys. Skap en følelse av harmoni ved å bruke de samme fargene flere steder i rommet. Helst ikke flere enn to tre. Finn en orden i møbelplasseringen, det får rommet til å virke mer organisert og ryddig. Del gjerne inn i soner, som for eksempel tv sone og spisestuesone. Sofaer som egentlig ikke passer sammen kan man dekke til med pledd og puter. Madrassene i stua ble et fint dekorasjonselement ved at vi dekket dem til med et fint sengeteppe og en pute. Gå i mormors kjeller og finn kule ting som kan brukes i leiligheten din. Disse kan gjerne males i en ny, frisk farge. Bare ved omplassering av møbler kan du få et nytt uttrykk. Det er ikke nødvendig å dekke til store vinduer med gardiner. Utnytt heller at de slipper inn mye naturlig lys. Vi foreslår at de henger opp et nytt og penere bilde av beboeren, etter at krøllspennene er tatt ut.

TEKST MARIA VANG ORMHAUG

FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

INTERIØRKONSULENT CHRISTINE SNEKKENES

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

G T Y

R E K

CAMPUS 01 2008

Y D K

SMAKEN AV TYSK PURKE Kunststudent og målar Adrian Lüdecke kjenner «smaken av ho mor» i den tyske retten «Schweinebraten». Svinesteik på godt norsk. «Ich bin ausländer und spreche nicht gut deutsch». Røykskya står, men Adrian har full kontroll på purka som freser i gryta. Den spesielle tyske finishen lar vente på seg i form av ein røyndom i løyndom. – Kvifor Schweinebraten? – Det var det fyrste eg tenkte på då eg vart oppmoda om å lage noko tradisjonelt frå Tyskland, forklarar Adrian, medan han tastar nummeret til mor i Tyskland for å rådføra seg med henne om korleis han sko gjere dette med at potetane vart kokte for lenge. – Mach kartoffelbrei aus dem! Lyd det frå telefonrøyret. Det var tysk og tyder «lag potetmos av det». Eit knakande godt råd frå den tyske mora hans. For med mjølk og smør blanda i potetane, vert resultatet ei framifrå potetstappe. - Men dette var planen heile tida, altså, forklarer Adrian. Etter at brannalarmen har gjenge for femte gongen, ligg endeleg purka på tallerkenen og godgjer seg blant potetmos frigjort for klumpar, samt raudkål og brun saus laga frå botnen av. – Aah...det schmaker som mamma! Utbryt Adrian og gaflar i seg. Attpåtil vegetarianarjournalisten maktar ikkje seie nei til saftig svineskinke med stolt tradisjon. Fotografen har allereie ete opp, og ber pent om ein ny porsjon. Og ho får. – Kva er løyndomen bak så saftig ei skinke, Adrian? – Det er eine og åleine krydder i vatnet som må få trekkje uforstyrra inn i kjøtet, svarar han og legg med eit ekte tyskarglis til at tysk røyndom nok er avgjerande for resultatet.

TEKST IDA MARIE HAUGEN

SVIDD PURKE: Litt sprø skorpe sett berre ein ekstra spiss på smaka for tyskerane.

SCHWEINEBRATEN FOR FIRE PERSONAR Ingrediensa: 1,5 kg juleskinke Poteter 0,5 l kraft frå skinka 4 ss mjøl Gemüse kraftbuljong Salt og peppar Vatten Raudkål Salatblad Margarin Sukker

Framgangsmåte: Legg 1,5 kg skinke smakleg tilsett godt med salt og peppar i ei høg panne. Steik kjøtet godt på kvar side. Hiv steika i omnen. Få ei sprø skorpe ved å setje varmluft på 250 gradar. Bland Gemüse kraftbuljong i eit glas vatten, med salt og peppar. Dette utgjer ca. 4 liter væske som du heller over purka, og lar trekke inn. Slik held ho seg fuktig, ved at du vrir og vendar ho i krafta. Purka er ferdig til å serverast når du kan stikke ein gaffel i ho og dra den attende utan mykje motstand. Hugs å ta vare på krafta frå steika, den skal brukast i sausen! Heimelaga brun saus på tyskarvis: Ha ca 0,5 liter av krafta frå steika i eit glas og tilset 4 spiseskjeer mjøl. Held i ei gryte og kok opp medan du rører. Tilset vatten om sausen vert for tjukk.

Potetar eller mos Skrell potetane. Hiv i ei gryte med vatn og salt. La koka i 30 minutter. Kjenn med gaffel; er dei lette å stikke gaffelen i, er dei ferdige. Gjeng det for lett, så lager tyskarane mos og latar som om det var planen heile tida. Mos på tyskarvis Det ein kan lære av tyskarane sin stolte mattradisjon, er at om potetane sko koka for lengje, kan ein alltids laga mos av dei. Det gjer ein på ekte tyskarvis ved å lata som om det var i tankane helt frå byrjinga. Det er også viktig å understreke at om brannalarmen sko gå av, så er det bare ein del av planen. Hugs: Dette krev gjennomføring, med heva hovud og ufråvikeleg insistering.

Raudkål: Ta ein bolle med vatn og tilset 1 spiseskje margarin, salt, peppar og litt sukker. Kok det raude kålhovudet i 1-1,5 timar på beskjeden varme. Når alt vatnet er koka ut av kålhovudet, er det klart til servering.

FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

ER AB AT T ST UD EN TR

Bergen:

Trondheim:

Stavanger:

Fana Sparebank Tilbyr gebyrfri studentkonto

Frisør Point 20 % på alle behandlinger

Bank Direkte Fleksibel studentkonto tilpasset deg

Kong Oscar Biljard Reduserte priser på biljard

Gaden Wist Nybil og bruktbil for studenter

Folken - studentersamfunnet Kultur- og sceneopplevelser

Bertoni 10 % rabatt på alle varer

Surnadal Sparebank Studentpakke med gebyrfri konto

Hauan Frisør 20 % på behandlinger

Trix Hårstudio Klipp til sterkt redusert pris

Bilradiospesialisten Gode priser på alle varer

Allkopi Tilbyr gode studentpriser

Auto 23 Studentpriser på leie av flyttebil

Foto Schrøder 5-15 % rabatt på alle varer

Skagen Optikk 12-15 % studentrabatt

Sparebanken Vest Studentpakke med spesialfordeler

P-Hotels Fast lavpris hele året

Sverre Haga Bussreiser Halv pris på reiser

Svett og Blid Studentpriser på medlemskap

Øverås Kiropraktorklinikk 10 % rabatt på alle behandlinger

Stavanger Turistforening Tilbyr eget studentmedlemskap

Tannkinikken i Dreggen 20 % rabatt på all tannbehandling

Risøe 10 % rabatt på alle ordinære varer

Subway Egne studentpriser

Geitanger Bygg Opp til 30 % studentrabatt

Trondheim Tannhelsesenter 10 % rabatt på alle behandlinger

Stavanger Konserthus Studentrabatt på mange konserter

Ramona Frisørsalong 15 – 20 % studentrabatt på klipp

Hank Sport 15 % rabatt på de fleste varer

Sports Club Treningssenter Studentpriser på medlemskap

www.studentkatalogen.no/bergen

www.studentkatalogen.no/trondheim

www.studentkatalogen.no/stavanger

Utvalgte studentrabatter - Se alle på www.studentkatalogen.no Oslo:

Tromsø:

Landsdekkende:

Synsam (4 butikker) 12-15 % rabatt på en rekke produkter

Tromsø Jernvarehandel 15 % rabatt på de fleste varer

Universitetsforlaget Studentrabatt på tidsskrifter

Sparebank Bien Gebyrfri nettbank og varekjøp

Tromsø Idrettslag Studentpriser på hjemmekamper

StudentTorget Apple Store 8-10 % rabatt på produkter

Oslo Nye Teater Studentpriser på alle forestillinger

Nordlys Halv pris på abonnement

DnB NOR Studentpakke med gode fordeler

Hornaas Musikk 10 % studentrabatt på alle varer

Avis Bilutleie 35 % studentrabatt på leie av bil

Kilroy Travels Studentpriser på opplevelser

Bagel & Juice Tilbyr opp til 30 % studentrabatt

Blekk Direct Rabatt på blekk- og refillpatroner

Lavprisekspressen Makspris for studenter

Elysium Hud og Kroppsterapi 15 % rabatt på alle behandlinger

Dipp Frisør 10 % rabatt på alle behandlinger

Haugen Bok Studentpriser og gratis frakt

Nilz Fargekopi 10 % rabatt på alle tjenester

Jacob Friis Ur Optikk Synsam Rentefri delbetaling og studentrabatt

Flügger 20 % rabatt på produkter

Leslie Professionals 20 % rabatt mandag til torsdag

Tromsbuss 50 % studentrabatt

Dagens Næringsliv Halv pris på abonnement

Bjørklund Byporten 10 % rabatt på alle varer

Pizza Express 15 % studentrabatt på pizza

Hurtigruten Halv pris på reiser for studenter

Din Hud og Hårpleie 15 % rabatt. Majorstua og Nydalen

Hålogaland Teater Opptil 50 % rabatt på forestillinger

Forex 20 kroner rabatt ved valutakjøp

www.studentkatalogen.no/oslo

www.studentkatalogen.no/tromso

www.studentkatalogen.no

www.StudentKatalogen.no

93'8:+ 9:;*+4:+8 96'8+8 6+4-+8 Vi har samlet sammen studentrabattene i én oversikt slik at du enkelt kan finne de beste tilbudene, og dermed spare penger gjennom hele skoleåret. Det er smart det! Alt du trenger er gyldig studentbevis. Da kan du velge og vrake mellom hundrevis av studentvennlige bedrifter, og spare 10 – 50 % hver gang du skal kjøpe noe. Det blir fort penger av slikt.

Om du trenger frisør, tannlege, bussreise, klær, sko, belter, opplevelser, overnatting, skole-bøker, viskelær, øl, hudpleie, pizza, shampoo, jakke, ferie, leiebil, briller, advokat, ny sykkel, ordbok, fiskestang, akebrett, sushi, tv, avslapping, undulat, baguett, innbinding, svømme-føtter, iPod, boxershorts eller nesten hva som helst ellers – så finner du nærmere 1000 studentvennlige bedrifter som tilbyr akkurat dette. Så om du vil være smart kan du sjekke alle tilbudene som ligger tilgjengelige på www.StudentKatalogen.no

Størst på papir og nett!

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

F O E

CAMPUS 01 2008

N M N

Kreativitet blir stadig undervurdert som avgjørende ledd i et velfungerende hode. Slipp friske hoder ut av fasitskapet!

KREATIVE TANKER Som barn var vi alle oppfinnsomme, idérike poder som fikk dagen til å gå kun ved å være nysgjerrig på omgivelsene. Hvorfor gå når man kunne løpe? Hvorfor male på blokka, når veggen var morsommere? I dag blir færre spørsmål stilt, men vi spør likevel; hvordan vrenge seg ut av tradisjonens tvangstrøye og bruke egen kreativitet konstruktivt? alminnelighet

Forfatter og foredragsholder Stig Hjerkinn Haug er en av gründerne bak idélaboratoriet Stig og Stein AS. Han har vært med på å videreutvikle Westerdals Reklameskole, etablert Seefood TV, og laget en egen arbeidsmetodikk for kreative prosesser, samt etablert utdanningen «Sertifisert Idéastronaut». Vår mann, med andre ord. — Selv om man føler at studiehverdagen er tradisjon og tvangstrøye, så er ofte en fast jobb enda verre. Som student har man tross alt et friskt hode som i mangelen på arbeidserfaring evner å se ting på ny. Haug har lang erfaring med mennesker som våger å tråkke utenfor stien. — Vi nordmenn liker alminnelighet. Det gjør oss alle like, og det er trygt. Dog er det

en fiende for nytenkning og idéutvikling. Som student kan du tenke på at et viktig bidrag i en ny jobb er å foreslå løsninger på gamle og tradisjonelle arbeidsmetoder og rutiner. Fasit hindrer kreativitet

Forfatter av den nye idéutviklingsboka Slagkraft, Erik Lerdahl, har i mange år forsket på det svevende begrepet kreativitet. Han setter fingeren på universitetskulturens tendens til å begrense evnen til å tenke utenfor boksen. — Utdannings- og forskningsmiljøene har generelt lagt stor vekt på resultater og bevis. Derimot har det blitt satt mindre fokus på hvordan resultatene faktisk oppstår. Den kreative siden har kommet i skyggen, selv om nettopp denne er kilden til nye erkjennelser. Mange studenter blir desillusjonert ved stadig å bli indoktrinert med fasitsvar, som gir lite rom for egen refleksjon. For mye teoretisk respekt lammer kreativiteten. Lerdahl er fremhever av at oppfinnsomhet og idéutvikling ikke bare er tiltenkt studier med innovasjon i tittelen. Det angår alle. — Studenter bør ta tak i sin egen situasjon og finne ut hva de brenner for. Det er lite som er tristere enn uengasjerte, sløve studenter.

Tenk selv

Sosiolog og foreleser Ivar Vehler jobber med å frigjøre menneskets potensial. Han mener at tvangstanker om å alltid måtte passe inn i andres forventninger, skaper et tåkehav mellom oss selv og vår egen kreativitet. — For å skape noe nytt og bedre må man våge å gå ut i det som er upløyd mark for deg og å finne veien selv, uten slavisk å følge retningslinjene satt opp for deg. Tenk selv, rett og slett! Han kritiserer videre tendensen til å ta andres oppskrift, og følge den slavisk. I det lange løp utsletter dette forholdet til deg selv – kilden til kreativitet. — Altfor mange studenter sluker rått det de får presentert. Hadde man brukt en brøkdel av tiden som går med til å tenke på andres forventninger, til selvstendig refleksjon, ville koblingen til egen oppfinnsomhet vært mye sterkere. Vehler mener man først må vikle seg ut av det man har viklet seg inn i for å utvikle seg. — Mange er opplært til å tro at for å utvikle seg må man lære noe nytt. Vel så viktig er det å slippe noe gammelt du ikke har bruk for lenger.

TEKST INGRID STAKKESTAD

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

Jeg unngår termen «kreativitet» fordi jeg er snobbete; jeg vil ikke høres ut som en studieveileder på BI eller en slappfisk i reklamebransjen. HARALD EIA

Harald Eia unngår helst begrepet «kreativitet». Det er gått inflasjon i det, som han sier. Vi tar ikke hintet og spør ham likevel.

Begrepsonani — Hva betyr begrepet kreativitet for deg? — Det betyr oppfinnsomhet. Hardt arbeid og lekenhet. At noen kommer med gode ideer og lure løsninger. Men det er jo også et begrep som har fått en slapp og emmen smak, fordi det er gått inflasjon i det. I mitt miljø er faktisk begrepet såpass belastet at jeg egentlig bruker det ganske sjeldent. Jeg unngår termen «kreativitet» fordi jeg er snobbete; jeg vil ikke høres ut som en studieveileder på BI eller en slappfisk i reklamebransjen. — Hva er oppskriften? — Jeg er ikke verdens mest talentfulle fyr. Jeg er bare en monoman nerd som tenker veldig mye på komedie. Sliter ut omgivelsene mine med å høre hva de synes om alskens ideer og innfall. Ha interesse for ting, og diskuter med likesinnede. Mye! Også etter at ens omgivelser synes det er slitsomt. — Hva inspirerer deg når du lager komedie? — Det å finne komedie i verden er en treningssak. Det er gull overalt. Det gjelder bare å analysere og se det på rette måten. Hva er folk egentlig opptatt av? Er det noe som ikke henger helt sammen i samfunnet? Finnes det en motsetning her et sted? Er det for eksempel noe gøy rundt dette med miljøvern? — Tror du oppfinnsomhet og intelligens henger sammen på et vis? — Hva var det Bjørnson sa om Ibsen i et brev til en eller annen dikter; «Han, Ibsen altså, kan mindre enn oss, men det han kan bruker han så meget bedre».

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

L S M

E A E

CAMPUS 01 2008

V M N

Når kjærlighetsrusen gir etter for tiden, kommer bakrusen i form av kjedsomhet. Søker vi stadig mer intensiv lykkerus? — Lykke er ikke bare blitt noe vi alle søker, men noe vi mener å ha en rett til. Den som ikke realiserer en optimal lykke, blir en taper. Som Pascal Bruckner har formulert det, lever vi antagelig i det første samfunnet der mennesker er ulykkelige fordi de ikke føler seg fullstendig lykkelige. Riktignok viser det absurde ved dette idealet seg i en velkjent mistanke om grønnere gress andre steder. Hvorfor blir vi aldri fornøyde?

Kjedelige følelser Når forelskelsens sødmefulle gondolreise møter hverdagens busstur begynner man å kjede seg. Hvorfor er det slik?

Vi drukner i middelmådige kryddertips fra sexologene, men det eneste vi oppnår er labre smaksløker. Drittlei av harskt krydder søker vi landskap i filosofien. Filosof og forfatter av boka Kjedsomhetens filosofi (1999), Lars Fr H Svendsen. — Hvorfor blir alt så kjeeeedelig, Svendsen? — Hvorfor blir noe som helst kjedelig? Fordi det ikke lenger fremstår som meningsfullt. Kjedsomhet kan sies å være et ubehag som melder at begjæret etter mening ikke blir tilfredsstilt. Uoppnåelig kjærlighetsideal

Vi jakter stadig mer desperat på kjærligheten. I beste sendetid tar TV2 oppdraget og leter blant bønder i distriktene. Straks kameralinsen tar med seg romantikken og går, står man usikret overfor den mindre retusjerte virkeligheten. Hvorfor oppleves denne så dørgende grå? Bildet på den romantiske kjærligheten — tegner kjærlighet som en absolutt enhet. Noe som overvinner ensomheten. Kjærligheten bringer oss inn i en rus med følelse av virkelig mening. En mening alle andre former for rus bare virker som en blek erstatning for.

— Vi føres inn i en urealistisk forventningshorisont om hva de fleste av oss kan få av livet. Hvis vi går inn i et forhold med forventningen om at det skal være like spennende og forfriskende hver bidige dag resten av livet som da man var nyforelsket, har man nettopp lagt en umulig målestokk til grunn. Til kjedsomheten skiller dere ad

Man forestiller seg den romantiske kjærligheten som en evigvarende sluttscene i romantiske komedier. Svendsen trekker parallellen til anti-romantiske fortellinger, som til motsetning ser den «absolutte enhet» som uoppnåelig. Hvorfor blir det så enten, eller? — Begge sider rommer en kime av sannhet. Problemet er vel at den ene nekter å anerkjenne skyggesidene og den andre ikke ser annet enn skyggesidene. Betyr dette at det optimale må finnes et sted midt i mellom ytterpunktene? Må vi alle, fjortiser som pensjonister, slakke forventningene? — Hvis forventningen om den romantiske kjærligheten blir en absolutt norm, og hverdagen likevel melder seg, kan dette oppleves som et betydelig meningstap. Kjedsomheten setter inn. Og da blir oppskriften å søke en ny partner som igjen kan få det til å bruse like sterkt i blodet. Vi bør kanskje omskrive vielsesritualet pålydende «til kjedsomheten skiller dere»? Individualismens premisser

«Krydre forholdet seksuelt!» messer ukebladspaltistene, som kjedsomhetens utvei. Sexologer som Thore Langfeldt ler hele veien til banken. Kryddertipsene fostrer dog bare et stadig behov for sødme, skal vi tro Svendsen. Men hva kan vi gjøre?

TEKST IDA MARIE HAUGEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

— Alle disse tipsene om hvordan man kan «krydre» samlivet har til felles at de ikke angriper selve årsaken til kjedsomhet, men i høyden forsøker å lindre noen av symptomene. Enhver lindring er høyst midlertidig, før man snart vil måtte finne på noe nytt; kreve sterkere krydder, som igjen krever noe hakket mer pirrende. Slik kan man nok holde det gående en stund, men det løser ingenting i det lange løp. Svendsen tror spenningsbehovet i sitt nåværende omfang er et moderne fenomen, selv om det tidligere er beskrevet hos for eksempel adelen. Hvorfor er det så vanskelig å slå seg til ro med det vi har? — Fordi vi lever i en kultur der individualismen er gjennomherskende. Det grunnleggende mål i verden blir selvrealisering. Gjennom den utbredte sinnslidelsen som kalles

ILLUSTRASJON IDA EKROLL

psykoanalysen er vi indoktrinert til å tro at seksualiteten er nøkkelen til hvem vi er. Da framstår det monogame forholdet som en hindring. Den formen for selvrealisering lufter Svendsen som en «negativ frihet», en livsløgn som mer eller mindre spolerer egen oppfatning av frihet som frihet fra alle forpliktende relasjoner. Hvor finner vi så motstykket «positiv frihet»? — Frihet kan også tenkes som en frihet til å inngå slike relasjoner. I følge Hegel er det å gå inn i en ekteskapelig forpliktelse i tråd med realisere sin frihet, snarere enn å bli ufri. Ved å leve sammen med et annet menneske lærer man seg selv å kjenne bedre. Slik sett kan vi forstå ekteskapet som en frihet til å bli seg selv.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

S T U D E N T H J E L P

Husk skriftlig avtale

Roger-Ragnar Rustvik på Grønland inviterer deg på en knakende jovial øl for å diskutere leieforholdet. Gøy som dere har det etter fjerde øl med en pussig smak som Roger-Ragnar forkynner stammer fra eksklusive Hviterussland, går du med på at slik vennskapelig tone ikke trenger noen skriftlig kontrakt, og foreslår en skål som signatur på at boforholdet er inngått.

I et presset boligmarked må studenter ofte ta til takke med det første og beste.

BUNDET AV KONTRAKTEN DET ER IKKE LOV Å PÅLEGGE LEIETAKEREN: Kontraktsgebyr Kostnader ved bruk av boligformidlingsfirma Nøkkelgebyr Byttegebyr Gebyr for depositumskonto Kabel-TV Vaktmester Forsikring Administrasjonsgebyr Trappevask Fellesutgifter

Det er ingen bekymringer i verden som kan få lykken til å visne etter at du har kommet inn på studiet du ønsket. Inntil leiemarkedet tar deg. Setningene med liten skrift nederst på kontrakten du signerer er vakre som månen i januarnatten. Mens den pelskledde åsgårdsreia på vestkanten ler ondt og tilfreds over gratis barnepass, vaskehjelp, samt en klekkelig månedsleie hele fem år fram i tid, leter etterpåklokskapen etter en utvei. Hvilke rettigheter har du? unntakstilstander

Riktignok har man rettigheter, men Reia kan likevel le hvis man er ignorant i kontraktsinngåelsen. Husleieloven regulerer kontraktsforholdet mellom utleier og leietaker, men innenfor en gyldig leiekontrakt kan det avtales forhold som ikke er regulert i loven. Det betyr at hvis familien du leier hos på Vindern ber deg passe deres tre gnålete unger annenhver lørdagskveld, så må du takke pent nei til utskeielsene. Loven gir deg likevel en minimumsbeskyttelse. Eksempelvis regnes reglene for oppsigelse og depositum under såkalte «ufravikelige regler», derfor har Torild og Magnar Krogsæther med skrikerungene i det minste ikke rett til å kreve mer depositum enn seks måneders leie, hvis du lager hull i deres dyrebare marmor. Selv om den lille skriften på kontrakten endatil krever erstatning for doskålslitasje.

Etter norsk rett står nemlig partene fritt til å velge avtaleform. Avtalen kan faktisk inngås muntlig. Bare dersom en av partene krever det, skal den settes opp skriftlig. For sikkerhetsskyld anbefales det at man alltid inngår en skriftlig kontrakt. Til forsikring for dagen Rustvik går personlig konkurs og må flytte hjem til mor på Trøkstad for å drive familiegården. Økning i husleia

For å drøye i det lengste med å flytte heim te mor, vil nok Rustvik prøve seg på noen knep. Som å heve husleia opp i tilstrekkelig svimlende summer til å finansiere sitt nye brusende prosjekt. Utleier kan tidligst ett år etter den siste leiefastsettelsen indeksregulere husleie. Her skal det gis skriftlig varsel til leietakeren minst én måned på forhånd. Etter tre år kan utleier øke til markedspris eller gjengs pris, og da med seks måneders skriftlig varsel. Vurder leieavtalens varighet

Ekteparet Schullerud-Hansen på Frogner synes det er kjekt og greit med stabile leiere. De fordrar ikke vimsekopper som flytter ut etter et halvt år etter at stryk på første avdeling jus fostret ideen om ut og se verden. Derfor har de tidsbestemt datoen til juni fem år fram i tid. «Akkurat tidsnok til å gjøre ferdig studiet» tenkte du ved semesterstart og signerte velvillig. Her ser du ut til å være ille ute. Man kan nemlig i kontrakten inngå en avtale som ikke kan sies opp før perioden utløper. Uten avtalt oppsigelsestid er kontrakten ugyldig, og da gjelder oppsigelsestiden på tre måneder etter husleielovens regler. Eneste utvei synes å være gjennom å finne en person til å overta leieforholdet. Les mer om rettigheter i forhold til leiekontrakt og boforhold på studenttorget.no, forbrukerportalen.no, lovdata.no, leieboerforeningen.no

TEKST ØYSTEIN HAGEN & IDA MARIE HAUGEN

FR IS

KN A

SØ

BR UA R

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

S T U D E N T H J E L P

Fem råd Smør matpakke Skift til gebyrfri bank Bruk billigste strømalternativ Bruk fryseren til å fryse ned halve brød, tilbudsvarer og middagsrester Vær utro mot banken

Orden på økonomien Utvis økonomisk vett så varer midlene lenger. Havregrøt i uka, glamorøse fester med dyre drinker i helgene. Det er utallige måter å få lånekassemidlene til å strekke til. Det er opp til enhver hvordan de får det til å gå rundt, men vi vil finne den optimale. Vi spør Ingve Løkken, masterstudent i finansiell økonomi ved NTNU:

Har du noen helt hverdagslige råd om hva studenter kan gjøre for å prioritere økonomien riktig? — Først og fremst: Smør matpakke! Skolekantina er like dyr som du tror. Finn ut hvilke First Priceprodukter som duger (og hvilke som ikke duger). Let fram en gebyrfri bank, og få deg konto her. Er det spesielle former for sparing som er gunstige for studenter? — Spar penger på BSU-konto! Dette gir markedets beste rente og 3000 kroner i skattefradrag året etter. En ekstremt gunstig ordning. Og hva du enn tenker å gjøre: Ikke avslutt

din BSU-konto om du får akutt behov for en uke i syden. Du får den aldri tilbake og vil uten denne kunne slite med å få lån i fremtiden. Hvor mye kan man tjene i måneden uten å miste retten til lån? — For 2008 er samlet årsbeløp satt til 122 247 kroner. Nærmere bestemt total brutto årslønn, pluss eventuell trygd du har mottatt i løpet av kalenderåret. 60 øre per overskridende krone blir redusert fra stipend til lån. Med 36 prosent skatt sitter man igjen med den svimlende sum av 4 øre per hundrings for tiden bak kassa på Rema.

Er det en øvre grense for hvor mye man kan tjene i sommerferien? — Ikke for sommeren isolert sett. Alt regnes under total årsinntekt. Er det samme hvilken bank man bruker? — Nei, her trår mange feil. Skaff deg et gebyrfritt bankort! Behold gjerne kontoen du har i din lokale sparebank (hvis du tenker å søke lån der i fremtiden). Men hvis denne banken tar gebyr på bruk av kort bør ha et kort fra en annen bank i tillegg. Flere banker tilbyr egne studentordninger. Et litt farlig råd er å skaffe seg kre-

dittkort. Så lenge du overholder de 50-60 dagene med rentefri kreditt gir dette deg fleksibilitet og ofte tilleggsgoder som gratis reiseforsikring. Kredittkort er også fint til bruk på utenlandsreiser, men utvis nå endelig varsomhet i omgang med kortet! Hvordan kan man på best mulig måte spare penger over lenger tid? — Helt generelt: Rydd opp i faste utgiftsposter! Bytt bank, forsikringsselskap, strømleverandør og mobiloperatør. Med de billigste alternativene er det her det er mest å spare. Så bør du også benytte studentrabattene der du har mulighet.

TEKST IDA MARIE HAUGEN

www.lidl.no/karriere

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

E D L E D R Å P E R

– Hvis man virkelig vil meditere over et problem er det jo ikke mengden det kommer an på. Jeg ville heller brukt litt penger og kjøpt en nydelig vin fra Montalcino, et distrikt syd i Toscana. De er fantastiske å meditere over. Hvis man legger ut litt er en Brunello di Montansino et godt valg. Sørg for at du får en passe lagret, for eksempel en 2001-modell. Et skikkelig Brunello glass. Da får man gode løsninger på vanskelige problemer.

En student går ofte gjennom store prøvelser. Mange av disse inntreffer ved et stille bord i en sosial situasjon. Da kan det roe nervene å vite hvilken vin man skal velge.

Ut på tur...

DEN NYE VINENS VIN Tidligere restaurantsjef på Radisson SAS Plaza og nåværende vinkelner på Hotell Continental, Pelle Løberg Richardson grunner over et spørsmål. – Du lurer altså på hva slags vin man skal ha på et vorspiel hvor man kjenner få? – Ja, i slike situasjoner er det jo naturlig å dele litt vin. – Jeg tror jeg ville valgt en kald forfriskende hvitvin. Gjerne en som er perlende. – Perlende? – Ja, det er en slags minisjampanje, med små bobler. På italiensk kaller man det Frizzante. Spummante og Prosecco er musserende. Kan passe med et glass til hver med musserende i starten. Men en perlende vin er perfekt. – Nettopp, slik kommer man vel i perlehumør. En søt perlende altså? – Nei, hold deg unna søte viner. Jeg ville valgt halvtørr. Det liker folk, spesielt jenter liker det. Menn er mer tilbøyelige til å like tørr. Men gå for halvtørr, den er lystig. Dessuten er det godt med noe søtt hvis man skal spise senere. Gå på bokcafe

På bokcafe skal man gjerne diskutere sier Løberg. – Cotres Rhone er en bløt vin, den får tungen på gli.

– Hva nøyaktig menes med bløt smak? – Det betyr at det ikke er en spiss smak, mer pepperaktig. Fordelen med bløte viner er at man ikke blir sur i magen. Løberg Richardson mener Cotres Rhone passer til rolig litteratur. Hen er derimot av den oppfatning at hvis man har hørt noe voldsomt, en ung sint norsk forfatter som taler nynorsk, bør man kanskje velge annerledes. – Rioja er jo motparten av Cotres Rhone. Den er mer hissig og preget av at druene kommer fra et område med mye sol. Vinen smaker mer solbær, er saftigere og har mer smak. Man drikker spansk vin til opprør og det passer vel til noen av våre unge sinte forfattere? Vinkelner og eier av Alt om vin, Frank Røstgård er enig i at en modernistisk Rioja passer godt for det unge og litt opprørske. Han understreker at i Rioja-området er det produsenter som gjør opprør mot de mer gamle og satte produsentene. Det er disse du er på jakt etter. Hvis man derimot har hørt noe mer filosofisk og skal diskutere litt bør man minnes ordtaket fra Talmod «Vin i små mengder åpner en manns hjerne. En totalavholdsmann eier sjelden den store visdom». Hvilken vin bør man velge for en tyngre samtale man husker etter på? Røstgård tenker seg om.

–Hvilken vin passer godt når man har vært ute og gått i fjellet en dag? – Da er det jo viktig med noe kraftig og godt som gjør deg rød i kinnene, sier Løberg Richardson. – Hvis du skal ha et veldig generelt tips anbefales rødvin med zinfandeldruen. De amerikanske er veldig gode. – Hva er spesielt med Zinfandel druen? – Det er en drue som gir en kraftig og mørk rød vin. Den har mye smak og garvesyre. – Garvesyre er vel litt farlig? – Nei, man trenger ikke å være redd for litt garvesyre etter en lang dag ute. Det er bare godt med noe som røsker litt. Etter en lang kald dag på fjellet er man sulten og sliten sier Røstgård. Da trengs noe med næring. – Man kan godt velge en Zinfandel, men jeg ville valgt noe ungt og friskt. Gjerne en vin av Sangiovese druen. En midt på treet fra Toscana uten eikesmak, men med frisk bærsmak er godt. Hvis man skal spise, renser den ganen for neste smak. … finner man kjærlighet

Ser man bort fra datacrash i eksamensperioden, er det få ting som svekker konsentrasjonen til gjennomsnittstudenten mer enn en forelskelse. Dessverre er ikke fenomenet helt uvanlig. Det hender titt og stadig at studenter ser seg nødt til å gå på date. Da er det betryggende å huske Horats gamle visdom om at vinen åpner hjertet. Men hvilken vin skal man velge? Røstgård påpeker at i en slik situasjon bør man sikre seg. – På første date kjenner man jo ikke motparten så godt. Da ville jeg tenkt at franske viner gir et eksklusivt preg. Før var de gode, så mistet de franske produsenter grepet en periode. Nå har derimot Sydvest-Frankrike kommet sterkt tilbake. En vin kan være for eksempel Alain Brumont sin Ch. Montus. Den består av 80 prosent Tannat og 20 prosent Cabarnet

TEKST NICOLAI STRØM-OLSEN

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

sauvignon drue. Hvis man ønsker å lage litt mat sammen på første date kan passende følge til denne kraftpakken av en vin være ryper, kraftig vilt eller noe laget av rødt kjøtt Han forteller at det nylig har kommet en bok The Wine Diet av Roger Border, som fremhever hvor sunt det er å drikke vin fra denne regionen. – Jeg vil tro at cluet i dag er å koble det sunne, gode og økologiske. Det setter nok en ekstra piff på daten hvis man vet at det man drikker ikke bare er godt, men også tar vare på miljøet. Løberg Richardson påpeker at hvis man er på en restaurant, kan det være et stalltips å forsøke å få et hint fra den du dater. Hvis det ikke er mulig, tipser han om at åtte av ti foretrekker rødvin om vinteren. – Hvis den utkårede tilhører de siste 20 prosent? – Vel, om vinteren ville jeg funnet en god Chablis. Sats på en meget tørr vin. Jeg vil si en som har en fin Bouchet. Det vil si blomsteraktig, du kan dufte litt roser og stikkelsbær av den. Den er hva man vil kalle litt parfymert. – Er det forskjell på smaken til kvinner eller menn? – Hvis man snakker om billige viner liker de fleste damer Faustino. Den går alltid ned. Menn setter stor pris på å få noe fra Portugal eller Italia, men viner fra Italia er mer lunefulle enn de spanske. – Hvis man skal gå for en italiener? – Da vil jeg gå for en toscansk vin. Den regionen er vel det man kan kalle typisk italiensk. Den kjennetegnes på jordsmonnet og mye sol. Det gjør at druene blir modne og man får en fyldig smak. Dessuten er toscanske viner klare, eller si heller rene. Man blir ikke blå på tennene av dem. – Hva blir man blå på tennene av? – Spesielt spanske viner på boks bør man være forsiktige med. De er svært unge og farven, pigmentene, har ikke trukket inn i vinens kropp. Da setter den seg på tennene. Alt med måte

Vin i små mengder åpner en manns hjerne. TALMUD

Thomas Becon sa en gang: «Når vinen går inn, går vettet ut». Hvis daten går bra og man blir invitert til svigerforeldre bør man drikke med måte. Men smak godt på vinen. Det ligger en sikkerhet i det hvis du serveres god vin. Leonardo Da Vinci påpekte dette engang da han sa: «Jeg tror man finner mye lykke hos mennesker som er født i nærheten av gode viner.»

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

F Y L L E P R E I K

VERDENSPROBLEMER LØSES PÅ FYLLA:

KORLEIS KAN VI FÅ ALLE MENNESKER I VERDA TIL Å REISE KOLLEKTIVT?

OLGA TONETTE ALMÅS (27) Styliststudent, makeup artistskulen, Oslo

Bygg tognett over alt – også på bygda. Og gratis billetter til studentar med born.

Anna Dalsøren (24)

Byggingeniør, Høgskulen i Oslo

Gratis tandemsykkel til alle studentar.

Per Erik Haram (24)

Bygg- og Miljøteknikk, NTNU

I mitt kollektiv har vi ein bil på deling. Anbefalast for transport.

TESSA MOSEID, (26) Samfunnsgeografi, UiO

Dele ut gratis mat. Pommes frites og bernaise saus til alle saman!

Kim Lillebø (23)

International Business, Leeds Metropolitan University

Lettkledde kvinnelege konduktørar.

TEKST OG FOTO STEINAR EGSET NUPEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Reis på ferie med den transsbirske jernbane. BECCA FLÅT

Ingrid Fjørtoft (22,5)

Ernæring, UIB

Forby alle andre framkomstmiddel i og rundt byar og tettstadar.

KRISTIN ABUSLAND (26) Historie, UiO

Kjør history channel på storskjerm på alle banar. Då får du meg til kjøyre tog!

Vegard Vollsæter (23)

Siv. ing. Marinteknikk NTNU

Betre plass, betre seter, hyppigare avgongar, betre klientell og gode skattefordelar.

BECCA FLÅT (26)

Sykepleiestudent, Diakonhjemmet

Reis på ferie med den transsibirske jernbane.

Kari Brandal (26)

Ernæring, UIB

Utvid kollektivbegrepet!

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

R S L

E O E

CAMPUS 01 2008

I G V

Et urbant Skomakergata Reykjavik er ved første øyekast som en hvilken som helst norsk småby. På innsiden åpner vikingtiden seg i übertrendy bekledning.

Bygg ditt hus på fjellgrunn, råder bibelen. Islenderne bygger og bor på størknet vulkanmasse. Selv om man skuer havoverflata like under jorda man står på, får man følelsen av å være på det norske høyfjell. Like under polarsirkelen, midt mellom to kontinenter, ble øya en gang spydd opp fra havbunnen. Med frisk luft, blåsort lys og stolte, hardbarka vikinger samlet under nordlyset, er hovedstaden duket for et festlig gilde. Når festen blåses ut av dagslys, er det bare å ta sats og stupe ut i varme, helbredende kilder. Så er det på’n igjen. Med nyfødt energi. Et uforglemmelig kapittel i festboka

Gå tidligst ut etter midnatt i Reykjavik. Islenderne jobber sent, og vorser ivrig før de møter utelivet med en overjordisk energi. Gjør man ikke det, står man i fare for å måtte selge skjorta for en taxi hjem. Island har norske barpriser, og de mest populære stedene tar fort en real hundrings i inngang. DJ’en på

utestedet «Dillon», en 1949-modell ved navn Andrea Jonsdottir, er en forholdsvis uoppdaget skatt innen islandsk natteliv. Erla Silfå Thorgrimsdottir (24) som studerer Fine Art ved Academy of Arts i Reykjavik, forteller begeistret om dama med hvitt hår og uknuselig musikalsk teft. – Hvem bryr seg om geysirer og vulkaner, når man kan feste til the DJ! Hun snakker som mange islendinger norsk hvis man ber høflig, og anbefaler å forsømme neste dags museumsbesøk til fordel for nattelang dans til Jonsdottir. – Hun er et funn! Mens alle nå kjenner til utestedet Sirkus, så er Dillon forholdsvis ukjent – det vil si inntil alle får vite om DJ-en deres, korer den norskættede studievenninnen Maria Dalberg (24). Og ganske riktig. – She’s an original rock’n roller! Brøler en islending som rocker rundt på Dillon når klokken nærmer seg fem om morgenen. Mens utestedene på papiret stenger tre, er det van-

lig praksis å sjangle ut av lokalet rundt fem. – She’s the best DJ in Reykjavik – this is god sent music!! Superlativene hagler og Jonsdottir åpenbares henslengt sittende på en kasse i en krok, mens hun snurrer plater og dingler med beina iført enorme polfarersko Ingolfur Arnarson nok bare kunne drømme om, da han i det hedenske år 871 oppdaget Island, sammen med sine norske med-vikinger. I en skikkelse som minner mest om en kvinnelig indianerhøvding deler hun moderlig ut varme klemmer til feststemte islendere, før hun øser av 58 års musikalsk visdom. Her snakker man kultursjokk for en som er vant til mugne DJ-tryner i Oslo, som pumper ørene fulle av grusomheter på uskyldige danseløver i villfaren tro på musikalsk innsikt. Trendy, autentiske Reykjavik

Skjønt Reykjavikianerne er langt fra noen hottentotter. Midt mellom to kontinenter kan de velge og vrake mellom siste impulser fra Eu-

TEKST IDA MARIE HAUGEN

CAMPUS 01 2008

FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

R S L

E O E

CAMPUS 01 2008

I G V

Geografi

Island har snaue 308 000 innbyggere hvorav 75 prosent bor i hovedstaden Reykjavik. Årlig besøker i gjennomsnitt 400 000 turister Island for å oppleve det rene miljøet og den eksotiske uberørte naturen. Island regnes for å ha en av verdens høyeste levestandarder

Direktefly fra Gardermoen til Reykjavik (se icelandair.no) Fra flyplassen til sentrum tar det cirka en halv time Turistinformasjonen deler kloke råd

Geologi

Island kan på mange måter sies å være selve midtpunktet mellom Europa og Amerika. Øya oppsto når den europeiske og amerikanske kontinentalplate drev fra hverandre. Atlanterhavsryggen spydde opp masse magma som dannet øya Island. Når magma møter luft, oppstår lava som er grunnfjellet Island er bygget på. Island består av basalt, som er en vulkansk bergart. Nærmere bestemt en såkalt størkningsbergart; denne oppstår når overflata størkner. På grunn av høy vulkansk aktivitet utsettes Island for jevnlige jordskjelv. Nordisk historie

Island ble innvandret av nordboere i det 9. Århundre. Islenderne snakker fortsatt vikingenes originale språk. Selv om moderne islandsk har gjennomgått endringer i uttale og ordforråd, er Island alene om å opprettholde en annen nasjonal tradisjon. Nemlig å anvende fornavn i stedet for etternavn.

ropa og USA. Og de velger. Og vraker. De har nemlig en svært stolt tradisjon med å være kresne på hva de slipper inn. Mens Skandinavia har vært gjenstand for europeisk skyllevann, beholder Island sin autentisitet ved å skille havren fra hveten. Man ser ikke en eneste reklameplakat verken i byen eller på landeveien, og mens det norske språk stadig slipes mot dansk, snakker våre tidligere landsmenn klingende gammelnorsk. Man forstår riktignok ikke et fnugg, men islenderne lærer dansk i grunnskolen. Og Island-gebrokken dansk lyder som dialekt fra Setesdal. Norge glemte nemlig å ta med seg Island da de fikk selvstendigheten tilbake etter dansk styre. Skamme oss skulle vi, men nå kan vi angre. Himmel og helvete på Island

Det er ikke bare Jonsdottirs kloke toner som er «God sent» på Island. Mens man en gang i

tiden trodde vulkanen Hekla var inngang til helvete, kan man anta at oppdagelsen av de varme kildene ble tatt for selve perleporten. Den blå lagune er materiens manifestasjon av begrepet «katarsis» for enhver fyllesjuk viking. Tømmermennene flykter i vill panikk sekundet man væter sin tå i kildene spekket med helbredende mineraler. Det er lurt å vite at eimen av råtten eggfis rundt kildene er svovellukt fra jordens egne tarmer, før man beskylder stanken for å ha sitt opphav i bråten av badeglade tyskere, som ramler ut av turistbussen og knuser drømmen om et stillferdig bad, en tidlig søndag morgen. Svovellukta kommer fra det underjordiske riket av vulkansk aktivitet, som man plasker trygt rundt overflaten av. Både duften og tyskermas fordufter sågar straks man legger på svøm i varme bølger, blant snøkledde fjell og omsluttes av trollsk vanndamp.

Geologistudenten: Se øya Snæfellsnes spesielle klippeformasjoner. Tilsvarende skue finner man utenfor Vik i sør, på øya Virhola. Landmannlaugar. Historiestudenten: Gå i sagaenes fotspor. Det arrangeres blant annet skreddersydde turer som følger i fotsporene til vikingnissene i historieboka. Nasjonalparken Thingvellir vekker islands historie til liv. Her ble verdens eldste regjering Alltinget grunnlagt på 900-tallet. Nordisk språk:

Tråkk sammen med historiestudenten i sagaenes fotspor. Bare fokuser interessen rundt språkets dannelse. Det norrøne huset på universitetet i Reykjavik har et bibliotek fylt til randen med bøker fra alle nordiske land. En bibliotekars paradis! Kjøp islandske aviser og prøv forstå relatere ord til grunnstamme og opphav.

TEKST IDA MARIE HAUGEN

FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

AFTERS

KI I AL

PENE?

KORT ELLER KON TANT?

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

Layout: Design Container AS

• Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

www.forex.no OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

T G A

I & N

CAMPUS 01 2008

N T G

GADGETS:

SVI AV STUDIELÅNET PÅ EN TIME

Montblancpenn [6258,50] jomashop.com Denne får deg kanskje ikke til å skrive bedre eksamensbesvarelser, men den gir deg i det minste en bedre følelse mens du skriver deg til stryk. Den eksklusive Montblancpennen er delvis belagt med gull og platinum, samtidig som den er prydet med en såkalt semi-edelsten som uten tvil har evnen til å muntre opp den tristeste tilværelse som eksamenslokalet gjerne er.

Mp3 kors

Snuznluz [214 KR] thinkgeek.com Om du lever i konstant dårlig samvittighet over at du suger mer ut av denne verdenen enn du tilfører den på grunn av din latskap, kan du nå snu din karaktersvakhet til en dyd. Hver gang du trykker på denne solidariske vekkerklokkens slumreknapp doneres en sum til den tredje verden, like fra din egen bankkonto til de mange sultne.

Lei av Che? [398 kr] gadgets.no Nå kan du avansere med en egen sovjetveske med både hammer og sigd på, og på den måte gi din støtte til Stalins GULag og annet rusk som tok livet av millioner i kommunistregimene. Et kupp for den som drar det politisk korrekte langt over grensen til det politisk ukorrekte.

Hoppesko [599 kr] shopzone.no B-menneske? Her er løsningen: Et par hoppesko som gjør sjumilssteg til virkelighet. Nå kan du sove lenger om morgenen, vel vitende om at du likevel rekker forelesning. Men ta det rolig i trafikken og ikke minst på t-baneperrongen der du raskt blir t-bane-mat hvis du flakser henover i feil retning.

[499 kr] shopzone.no Her er nyheten for både den som har en liten predikant i magen og den aggressive ateist med tilsnitt av ironi – om det ikke er to sider av samme sak. MP3-korset er egnet til å skape oppstandelse blant humanetikere óg karismatiske evangelister, tror vi. La de glade toner strømme ut fra det romerske torturredskapet, enten det er Carola eller Dimmu Borgir.

Dodraugen [91 kr] coolest-gadgets.com Kan nå kjøpes og innstalleres. Den festes med sugepropper på innsiden og synes ikke så lenge lokket er igjen. Et fint ornament til Halloweenfester, karneval eller når små barn kommer på besøk, men et sant mareritt hvis det er smått med tid og du må løsne alle sugeproppene før toalettet kan brukes.

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

Vil du være kollegaen vår?

En verden av muligheter ABB er en verdensledende leverandør av elektro- og automasjonsløsninger til kraftbransjen og til olje- og gasssektoren, såvel som til prosess-, skips-, papir- og metallindustrien. ABB satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av kostnadseffektive, pålitelige og miljøvennlige teknologier. ABB-gruppen har 110.000 ansatte i 100 land. Det gir muligheter for å arbeide i internasjonale miljøer, i en lang rekke bransjer og ulike kulturer. Ledige stillinger finner du på www.abb.no/muligheter

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

70 TEMA: KARRIERE

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

PERSONLIGHETSTESTER

FLINK PÅ PAPIRET

TIPS TIL BEDRE CV

DRØMMEJOBBEN

MEDIEBRANSJEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Mentalt førsteinntrykk

Personlighetstester lar seg ikke imponere over pussede sko eller en lang CV. Det er vanskelig å forberede seg, men visse forholdsregler kan være lurt å ha in mente.

Flere og flere arbeidsgivere benytter seg av psykologiske tester i sammenheng med rekruttering av kandidater til stillinger. Intensjonen bak testingen er å finne ut om din personlighetsprofil passer til stillingen og kanskje også inn i arbeidsstedets kultur. – Man forsøker å kartlegge kandidatens egenskaper som kanskje ikke kommer like klart frem gjennom CV, søknad og selve intervjuet. Slik øker kanskje sjansene for å finne den mest egnede kandidaten i søkerbunken, sier Ole Iversen, leder for Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge. Useriøse tester

– Hvis du krysser av på at du foretrekker å gå tur alene i skogen fremfor å gå på byen sammen med venner, sier det kanskje noe om din grad av utadvendthet. Hvis du liker begge deler, befinner du deg sannsynligvis midt i mellom ytterpunktene av innadvendhet og utdanvendhet, forklarer Iversen. Han mener at i prinsippet er det ikke mulig å jukse på en personlighetstest, men det kommer mye an på hvordan testen er lagt opp. – Hvis du vet nøyaktig hva bedriften er ute etter og orienterer deg etter stillingsbeskrivelsen eller ord som er brukt der, kan det hende at det slår ut på testen. Men det kommer som sagt an på hva slags test det er. Iversen er også professor ved BI og har forsket på bruken av personlighetstesting. Han har registrert intensiveringen av antall tester i bruk. Men ikke alle er like seriøse i valg av testtype, og han er bekymret over at mange benytter seg av tvilsomme tester. – Vi ser at det er mange som benytter seg av dårlige tester som ikke holder faglige standarder når de tester i jobbsammenheng. I siste omgang går det også utover arbeidsgiver hvis denne tillegger testen stor betydning,

men det er også dumt for søkerne som risikerer å ende opp med en gal personlighetsprofil som resultat, sier Ole Iversen, professor ved BI og leder for Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge. Arbeidsgiver kan ikke kreve at du avlegger test når du møter til intervju, men det gir kanskje ikke et godt inntrykk å nekte. Du bør imidlertid få tilbakemelding om resultatet og en sjanse til å kommentere dette. – Det er viktig at de som tester behandler intervjuobjektet bra, noe som også innebærer å gi vedkommende mulighet til å si om han eller hun kjenner seg igjen i testresultatet. Arbeidsgiver må også gjøre det klart hva testen skal bruks til, og heller ikke bruke dataene ved senere anledninger, sier Iversen. Forbudte spørsmål

Datatilsynet har lite å si på testbruken i seg selv, men er bekymret over arbeidsgiveres utstrakte vitebegjærlighet. – Testbruk er greit i seg selv, så lenge dataene herfra brukes til det de er ment å brukes til. Og selvfølgelig med kandidatens samtykke. Visse spørsmål skal man imidlertid være på vakt ovenfor, og det er spørsmål som går på svangerskap, sykdom og vandel. Instanser som ikke har krav på å se politiattest ved ansettelse, kan heller ikke spørre om dette, sier informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra. Eksempler på arbeidsgiveres upassende spørsmål er «Har du noen gang vært mistenkt for kriminelle forhold?». – Hvis man for eksempel har vært mistenkt, men ikke dømt, blir svaret feil uansett. Men slike spørsmål skal ikke forekomme, og hvis noen skulle komme utfor slikt, er Datatilsynets stående anbefaling å melde det inn hit, sier Skåra. Tilgang til bevisstheten

Hvis man kommer ut som psykopat, men er likevel godt likt i nabolaget, er det testen det er noe i veien med, eller er alle rundt deg bare høflige? Filosof Øistein Schmidt Galaaen har skrevet doktoravhandling i nevrofilosofi og har forsket på bevissthet sammen med hjerneforskere. – Det er klart at det er utfordringer knyttet til det å finne pålitelige tester, og ikke minst til «økologisk gyldighet», eller hvor godt testene måler det mentale i den virkelige verden utenfor kontrollerte laboratoriesettinger. Nytteverdien i arbeidslivet vil jeg likevel ikke uttale meg bombastisk om, og jeg er åpen for at personlighetstester kan være et verdifullt supplement til tradisjonelle måter å vurdere arbeidssøkere på.

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

Det er også dumt for søkerne som risikerer å ende opp med en gal personlighetsprofil som resultat. OLE IVERSEN, PROFESSOR VED BI

ILLUSTRASJON THOMAS KJELLBERG

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

FLINK PÅ PAPIRET Gi CV-en din en oppgradering for å komme ett skritt nærmere drømmejobben.

CV er en forkortelse for det latinske Curriculum Vitae som betyr livsløp eller levnetsbeskrivelse. Resume, kompetanseprofil, markedsføringsdokument. Det spiller ingen rolle hva du kaller det, så lenge du innser at dette er ditt viktigste verktøy for å vise at du er kvalifisert for jobben. Slik lager du en personlig og god CV : Personlige detaljer

Navn, adresse, mobilnummer, e-post, fødselsdato, sivil status og eventuelt en hjemmeside. Tips: Du trenger ikke ta med fødselsdato dersom du tror dette kan hemme deg i å få en prestisjefylt jobb. Utdanning

Start med graden du nyligst har fullført, hvor, når og gjerne kort om hvilke resultater du har oppnådd. Tips: Det er ingen vits å ta med ungdoms- og barneskolefakta. Sett arbeidserfaring over utdanning dersom du ikke er nyutdannet. Yrkeserfaring

Skriv bedriftens navn, hvilken stilling du hadde, hvilke arbeidsoppgaver du utførte og start- og sluttdato. Hva har du prestert i de ulike jobbene? Tips: Ikke ta med irrelevant arbeid, eller jobber som du hadde for lengre enn 10 år siden. Fortell gjerne en suksesshistorie mellom linjene – noe som skiller deg ut fra alle andre. Frivillig arbeid og tillitsverv

Her har du muligheten til å vise at du er en aktiv person som liker og våger å ta ansvar. Har du hatt tillitsverv i diverse frivillige organisasjoner, studentforeninger o.l. putter du det inn her. Tips: Du pirrer interessen ved å vise at du har flere dimensjoner, men ikke overdriv på dette punktet.

Nøkkelkompetanse

List opp relevante kurs, sertifikater, dataferdigheter og andre egenskaper du har som skiller seg litt ut fra mengden. Presenter det i stikkordsform. Tips: Dette punktet kan med fordel utbroderes noe ved å fremheve personlige og profesjonelle egenskaper du har som kan ha stor betydning for jobben. Utmerkelser

Dersom du har priser eller relevante utmerkelser på baken (månedens ansatt f.eks) kan det være lurt å ta med dette. Tips: Store idrettsprestasjoner blir ofte sett på som positivt, da dette sier noe om din motivasjon og vilje. Interesser

Her kan du gi dem et lite bilde av deg som person uten å gå for mye i detalj. Referanser

Skriv: «Jeg vil oversende en liste med mine referanser når dette blir aktuelt i prosessen.» Ikke oppgi referanser i søknaden eller i CV-en. Tips: Referanser er viktige, men dersom stillingsannonsen ikke krever at de skal stå, kan du vente med dette. Dokumentasjon

Alt du måtte legge ved av attester og vitnemål skrives opp som antall vedlegg helt nederst. Dersom alt finnes på en hjemmeside, skriv det. Tips: Skriftlige attester pleier ikke bli overlevert før selve jobbintervjuet. Sørg for å ha kopier av alle disse, samt eventuelle bevis for dine utmerkelser og kvalifikasjoner. Les mer på: Aetat.no, Dinside.no, Hudson Global resources, Forbruker.no, Karrierestart.no, Studenttorget.no, Jobbklubb.no, Kremjobb.no, Cita.no

TEKST INGRID STAKKESTAD

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

13 TIPS TIL EN BEDRE CV

Finn ut mest mulig om jobben før du søker på den. Ring til kontaktpersonen som er oppgitt i stillingsannonsen og spør nærmere om hvilke krav som stilles og hvilken person bedriften søker. Da kan du tilpasse CV-en etter det og sette kvalifikasjonene de er ute etter høyt opp. Start alltid med seneste utdannelse og yrkeserfaring øverst. Vær åpen mot deg selv når du skriver CV. Matcher ikke din kompetanse med hva selskapet etterspør, er det intet poeng å misbruke din egen og andres tid. Fremhev det du er mest stolt over å ha oppnådd. Suksessanekdoter og konkrete resultater du har oppnådd vil ofte virke tiltalende. Bilde? Dette er ikke så utbredt i Norge enda, og er sjelden relevant for en seriøs stilling. Tenk over hvilken stillingstype og bransje du søker deg til. En fargerik CV gjør neppe lykke i en konservativ bransje. En enkel CV imponerer sjelden designfirmaer. «Less is more». La kunnskapen din tale for seg selv og spar konfekten til intervjuet. Skriver du for langt viser du ikke respekt for leserens tid. Spar humor, ironi og eventuelt sarkasme til intervjuet. Dette gjør seg sjelden bra på papir. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Bruk «jeg», i stedet for «man» og «en». Generalisering svekker budskapet og skaper avstand mellom deg og hodejegeren. Bruk et enkelt, inkluderende og feilfritt norsk språk. Skrivefeil vitner om sløvhet og gir minuspoeng. Vokt deg for slurvete omtrentlighet. Ikke krediter deg selv med titler du ikke har eller aldri har hatt. Oppsett og design skal være leselig og luftig med tydelige overskrifter. Sett marger, slik at du fordeler teksten i spalter. Ikke reduser skriftstørrelsen for å få alt inn på en side – bruk heller to. Skriv ut det hele på hvitt kvalitetspapir – helst A4.

TEKST INGRID STAKKESTAD

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

DRAUM M E J O B B E N

Tett på Munch Da Sivert Thue var ferdig med sin masteroppgave om El Greco i kunsthistorie hadde han en kort og intens periode som selvstendig næringsdrivende. Så fikk han tilbud om jobb på Munch-museet. Det tok ikke lang tid før han skjønte han hadde fått drømmejobben. Detektivarbeid

– Jobben er delt i to stillinger. 50 prosent er det vi kaller assisterende konservator på Avdeling for grafikk og tegninger. Den resterende delen er på museets prosjekt som tar for seg tekstene til Munch. Thue forteller at han sporer opp tekstene til den norske maleren Edvard Munch. Slik kan det være naturlig å se på ham som en slags historisk detektiv. – Jeg studerer brevene som er sendt til Munch, som vi har på museet. Ofte kan brevene inneholde spørsmål, eller påstander som det er nærliggende å tro Munch har svart på. Hvis jeg tror Munch har svart på brevet forsøker jeg å spore opp arkivet til avsenderen. Da hender det at det dukker opp brev. – Finner du ny informasjon om Munch? – Det er sjelden, men det hender. Mange brev har museet mottatt kopier av gjennom årenes løp, og vi kjenner til innholdet fra før. Men det er veldig spennende når man først kommer over et brev vi ikke har hatt kjennskap til tidligere. Da kan det dukke opp ny, verdifull informasjon. Tett på Munch

Sivert Thue synes arbeidet er spennende, først og fremst fordi han opplever å komme

TEKST NICOLAI STRØM-OLSEN

FOTO SIAN CONSTANCE O’HARA

nært på Munch. For ved siden av å lete opp brev skriver han av og systematiserer Munchs egne notatbøker. En kunsthistorikers drøm med andre ord. – Hovedpoenget med tekstprosjektet er at alle Munchs tekster skal katalogiseres, avfotograferes og digitaliseres. Derfor leter jeg etter brev. Men når jeg leser Munch sine notatbøker kommer jeg tett på kunstneren. Jeg kan for eksempel sitte med en notatblokk som jeg vet Munch hadde i innerlommen en kveld med venner. Sivert Thue blir engasjert mens han ser for seg en snutt av livet i Kristiania-bohemen. – Man kan se for seg at Munch plutselig blir inspirert og drar frem boken. Han skriver ned noen tanker, eller tegner raskt ned en ide til et maleri. Det er veldig spesielt å vite at Munch har holdt en blyant og skrevet ned bokstavene som står på det arket man sitter og leser. Innblikk i prosessen

Den andre delen av jobben er som assisterende konservator for Munch-museets samling av grafikk og tegninger. Her jobber han under kurator Magne Bruteig. – Hva er det som er spennende med å arbeide med tegninger? Ville det ikke vært mer interessant å jobbe med de berømte maleriene? – Nei, ikke nødvendigvis. Tegninger er ofte mer umiddelbare enn malerier. De uferdige utkastene og selve prosessen fram til et mer ferdig bilde, gir ofte vel så nær «kontakt» med kunstneren og innsikt i det endelige kunstver-

ket som det ferdige produktet. Thue mener at det er slik man virkelig forstår hvordan en kunstner arbeider ved å følge tankearbeidet steg for steg. – Det er når man begynner å forstå hvordan kunstneren tenker, at man kan lage virkelig spennende utstillinger som belyser ulike sider ved et levd kunstnerliv. Organisering av utstillinger er det folk flest forbinder med det å arbeide som konservator. Men siden Thue jobber under Bruteig får han ennå ikke helt frie tøyler. – Jeg får ofte egne vegger som jeg planlegger og foreslår løsninger til. – Hvilke momenter er det du vektlegger når du setter sammen en vegg? – Utgangspunktet er at veggen må kommunisere. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Man kan for eksempel prøve å få bildene til å utrykke en idé, eller man kan forsøke å belyse en bestemt del av innholdet i Munchs kunst. Ekte eller falsk?

I følge Sivert Thue er det beste ved jobben at han hele tiden lærer nye ting. – Jeg kan tappe fra erfaringen til de andre som jobber på museet, og jeg deltar i diskusjonene når en kunsteier kontakter museet for å høre om han har en ekte eller falsk Munch. Slik er vi igjen tilbake til detektivarbeidet. For hvis man skal se om en Munch er falsk må man tilbake til kildene. Man er nødt til å være tett på Munch.

Designing the future Spennende karrieremuligheter

Norconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hovedkontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

www.norconsult.no

Sterke og brede fagmiljøer

Utfordringer i varierte prosjekter

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Prosjekter i 50 land

Spring Consulting – start karrieren hos oss! Spring Consulting – start karrieren hos oss!

SPRINGLETER LETERETTER ETTER DEG «FLYING PÅPÅ KARRIEREN. Du Du vil gjøre detdet SPRING DEG SOM SOMØNSKER ØNSKEREN EN «FLYINGSTART» START» KARRIEREN. vil gjøre brabra på på jobben, haha utfordrende oppgaver og og krevende kunder. Gjennom vårtvårt utdannings program jobben, utfordrende oppgaver krevende kunder. Gjennom utdanningsprogram SpringFaculty rekrutterer vi deg som vil jobbe med noen av Norges største selskaper for å forbedre SpringFaculty rekrutterer vi deg som vil jobbe med noen av Norges største selskaper for å forbedre deres virksomhetskritiske prosesser. Du vil får markedets beste SAP-utdanning når noen av Norges deres virksomhetskritiske prosesser. Du vil får markedets beste SAP-utdanning når noen av Norges beste SAP-konsulenter coacher deg. Les mer på www.spring.no beste SAP-konsulenter coacher deg. Les mer på www.spring.no

Spring Consulting er et rendyrket SAP-konsulenthus. Høsten 2006 ble vi valgt som SAPs første nordiske partner. Over 280 ansatte i Norge, SPRING LETER ETTER DEG SOM ØNSKER EN «FLYING START» PÅ KARRIEREN. Du vil gjøre det Sverige og Danmark fokuserer på å levere de beste løsningene for kundene. Spring er et datterselskap av EDB Business Partner, som er et Spring Consulting er et rendyrket SAP-konsulenthus. Høsten 2006 ble vi valgt som SAPs første nordiske partner. Over 280 ansatte i Norge, Sverige og Danmark av Nordens børsnoterte IT-konsern og tilbyr løsninger som dekker hele bredden av virksomhetskritiske IT-tjenester, fra applikasjonsbra påledende jobben, ha utfordrende oppgaver og krevende kunder. Gjennom vårt utdanningsprogram fokuserer på å levere de beste løsningene for kundene. Spring er et datterselskap av EDB Business Partner, som er et av Nordens ledende børsnoterte IT-konsern og tjenester og bransjeløsninger til drift- og nettverksløsninger. tilbyr løsninger som dekker hele bredden av fra applikasjonstjenester og bransjeløsninger drift- og nettverksløsninger. SpringFaculty rekrutterer vivirksomhetskritiske deg som vilIT-tjenester, jobbe med noen av Norges størstetilselskaper for å forbedre

deres virksomhetskritiske prosesser. Du vil får markedets beste SAP-utdanning når noen av Norges beste SAP-konsulenter coacher deg. Les mer på www.spring.no SØKNADSFRIST TIL OPPSTART JUNI 2008:

Spring Consulting er et rendyrket SAP-konsulenthus. Høsten 2006 ble vi valgt som SAPs første nordiske partner. Over 280 ansatte i Norge, Sverige og Danmark fokuserer på å levere de beste løsningene for kundene. Spring er et datterselskap av EDB Business Partner, som er et av Nordens ledende børsnoterte IT-konsern og tilbyr løsninger som dekker hele bredden av virksomhetskritiske IT-tjenester, fra applikasjonstjenester og bransjeløsninger til drift- og nettverksløsninger.

1. MARS ’08

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

B R A N S J E B L I K K

NOE INNEN MEDIA Det er mange som vil jobbe i media. Men hva innebærer egentlig dette og hvem passer det for? Mediebransjen byr på stort ansvar og kontinuerlig press, og er langt i fra så glamorøs som mange tror den er. Ugunstige arbeidstider, høy stressfaktor, deadline på deadline og hoppende sinte sjefer, som maner til kvalitet og kvantitet på inn- og utpust, er bare deler av mediebransjens daglige brød. Dette kan skremme vannet av enhver. Historien tegner bilde av den medieansatte som en kronisk fyllesjuk Odd Nerdrum, som rett som det er slentrer ned til advokatkontoret for å skrive under på nok en skilsmisse. Søker engasjement og kunnskap

En av Norges hovedaktører innen mediebransjen, Schibsted, er på stadig jakt etter talenter med stor læringsevne og stort utviklingspotensial, som vil være med å skape morgendagens medier i inn- og utland. Schibsted tilbyr årlig 20 traineestillinger, og håpefulle søknader strømmer inn. Leder for talentutvikling i Schibsted, Mette Krogsrud, forteller at kandidater som utmerker seg med engasjement i kombinasjon med akademiske resultater, og interesse for samfunn, skiller seg ut i søkermassen. – Søkere som kan vise til å ha oppnådd noe og engasjert seg utenfor skole står sterkt. Det foreligger ingen eksplisitte krav om journalistisk eller redaksjonell erfaring. Har man derimot vært aktiv innen en studentavis reflekterer dette en medieinteresse, som selvsagt er positivt ved arbeid i en ledende mediebedrift, forteller hun. Hun understreker at man bør reflektere god kjennskap til bedriften, stor interesse for mediearbeid, samt innsikt i egne evner og personlige egenskaper. – Søkeren må få frem initiativ og motivasjon på en ærlig måte. Det å ha oppnådd noe konkret, eksempelvis innen en studentorganisasjon eller forening, vektlegges stadig større verdi. Det kan være en god skole for å oppnå solid selvinnsikt i hvordan man fungerer i tilsvarende roller senere i livet. Ofte kumulerer slik erfaring i en avgjørende selvtillit stilt overfor stillingens oppgaver, samt innsikt i hva disse innebærer, sier Krogsrud. – Schibsted ser etter kandidater med potensial til å bli gode framtidige ledere innen konsernet. Vi ønsker å rekruttere folk som tør, skaper og utfordrer, utdyper hun og understreker viktigheten av «å få til ting». Still forberedt til intervjuet

Har man skrevet en god søknad, og blir valgt ut til avgjørende intervjurunder, understreker Krogsrud viktigheten av å være godt forberedt. Men

TEKST IDA MARIE HAUGEN

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

hvordan kan man stille tilstrekkelig rustet mot best mulige sjanser for opptak? – Her vil jeg fremheve god selvinnsikt og ærlighet som viktige stikkord for å gjøre et godt inntrykk på jobbintervjuet. God selvinnsikt er ofte avgjørende for å fungere optimalt i samarbeid med andre. Gode samarbeidsevner i kombinasjon med kunnskaper, interesse og engasjement er viktig. Manglende selvinnsikt og en påtatt mine slår lett sprekker. Det avsløres fort i en intervjusituasjon, mener hun. Krogsrud fremhever at det er viktig å få fram personlig engasjement og vise hvordan man passer inn. – Det er en stor fordel å ha satt seg godt inn i bedriften før man kommer på intervjuet. I tillegg er det positivt om kandidaten klarer å belyse hvordan hans eller hennes samarbeidsevner og egenskaper, i kombinasjon med engasjement og kunnskap, vil gagne bedriften. Opp og fram

Har man først fått muligheten til å komme inn i bransjen, utmerker man seg nettopp ved gode lederegenskaper, samarbeidsevner og engasjement. Å kunne vise til resultater synes å være en vei videre opp og fram i bransjen. Så her nytter det ikke å hvile på laurbærene av å ha blitt valgt ut i første omgang. Står man på, er det duket for å gå gradene oppover innad i bedriften, men også i mediebransjen forøvrig. Likevel er det slik at har man først fått den gylne sjansen, er dette et realt fraspark videre på karriereveien. Bransjen krever kontinuerlig stå-på-vilje, stort engasjement, fritidsofring og resultatbasert utvikling. Hold deg oppdatert

Det er ikke til å stikke under en stol at integrasjon i bedriftens oppgaver går lettere og raskere med grundig forhåndskunnskap. Har du for eksempel fått en sommerjobb i en avisredaksjon, kan du utmerke deg ved god forståelse av sentral begrepsbruk. Dette er tidsbesparende for alle parter, og man unngår misforståelser. Oppdater deg jevnlig, for bransjeterminologien ekspanderer stadig i kjølevannet av nye formidlingsmuligheter og metoder.

Les mer om karriere på www.studenttorget.no

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av pålitelige og energieffektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere!

Vil du ha studierelevant ekstrajobb? Er du nyutdannet og på jakt etter din drømmejobb? Har du noen års arbeidserfaring etter studiene og er klar for nye utfordringer?

Accenture is looking for high performers to our Management Consulting and Systems Integration & Technology teams. Sound like you? Read more and apply now by visiting accenture.no/jobb

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

I Agresso R&D A/S har vi noen av de mest spennende jobbene i norsk IT-industri med et vidt spekter av muligheter.

AIESEC provides more than 4,000 work abroad opportunities each year. Our partner organizations look at AIESEC as a way to have access to high-potential young talent from around the world.

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revisjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

BearingPoint er i sterk vekst og vi ansetter hvert år nyutdannede siviløkonomer, sivilingeniører og mastergradsstudenter som er kvalitetsbevisste og resultatorienterte og som liker å arbeide i team.

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et begrenset antall nyutdannede med utdannelse på masternivå (siv.ing, master, cand.scient, siv.øk).

Computas har ledige stillinger som bl.a. systemutvikler for nyutdannede med Master eller tilsvarende innen it. Computas tilbyr også sommerjobber og veiledning ved master-/diplomoppgaver.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

kunnskap DNV tilbyr sommerjobb til studenter med relevant fagbakgrunn og har også flere ulike traineeprogrammer, både for technical trainees og traineer innen corporate finance & controllership,

DIBkunnskap har et omfattende traineeprogram for nyutdannede kandidater som ønsker en karriere som Account Manager.

DnB NOR har et anerkjent traineeprogram som har vært drevet siden 1994. Traineene får 18 måneders opplæring i ulike fagmiljøer med løpende oppfølging og støtte fra egen fadder og traineekoordinator.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

f ilial av Danske Bank

Fokus Bank ansetter studenter fra høyskoler/universitet med utdanning innen Økonomi og Finans. Vanlige stillinger er finansielle rådgivere/saksbehandlere innenfor Person- og Bedriftsmarkedet.

Gjensidige har et attraktivt traineeprogram som går over 15 måneder. Vi ser etter dyktige kandidater med en variert utdanningsbakgrunn som kan tilføre Gjensidige nye tanker og pågangsmot.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

HP har stillinger innen salg, konsulentvirksomhet, service (teknikere), markedsføring, finans og administrasjon. HP rekrutterer fra skoler som NTNU, BI, UiO, samt utenlandske univ. og høyskoler.

Hydro har behov for medarbeidere med kompetanse innen ingeniørfag, andre naturvitenskaplige fag, økonomi og administrasjon. Vårt årlige traineeprogram tiltrekker seg nyutdannede fra hele verden.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Hafslund er et av de ledende selskapene i Norge innenfor både strøm og sikkerhetstjenester og søker kandidater med økonomi-/ teknisk eller annen bakgrunn fra høyskoler og universiteter.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Job Academy AS jobber med høyskole- og universitetsstudenter.Vårt mål er å gi muligheten for relevant erfaring ved siden av studiene.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Vi ansetter mange nyutdannede i løpet av et år. Disse starter i ”entry level position” og bygger videre karriere internt i selskapet. Typiske utdanningsbakgrunner er IT, økonomi og markedsføring.

Vi søker hvert år nyutdannede sivilingeniører og siviløkonomer / masterstudenter til vårt traineeprogram. Som trainee i Mesta får du unike muligheter og et springbrett inn i egen karriere.

NCC tilbyr et seriøst og langsiktig program for studenter gjennom vårt Kompetanse-og Rekrutteringsprogram.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Norconsult er landets største rådgivende ingeniørselskap og ansetter nyutdannede kandidater hvert år. Norconsult søker de faglig beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Young professionals er Orklas tilbud til unge akademikere og rekrutteres inn til viktige posisjoner i hele verdikjeden i våre virksomheter. Orkla er kontinuerlig på jakt etter dyktige akademikere.

Vil du jobbe med verdens største merkevarer? Ønsker du en bratt læringskurve, tett oppfølging, gunstige betingelser og en internasjonal karriere? Se www.pgcareers.com for ledige stillinger.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

It’s about as far from and ordinary career as you can get! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

Går det an å bore enda dypere for å finne olje? Er det mulig å gjøre tbanen mer driftsikker? Hvordan løser vi underskuddet på kraft? Kan operasjoner gjøres uten kirugiske inngrep? Simens løser dette!

SpareBank 1 Gruppen rekrutterer årlig nyutdannete studenter med master-grad til et to-årig traineeprogram. Vi ønsker oss variert faglig bakgrunn, og personer som er selvstendige og fulle av tiltakslyst.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Statnett har et av Norges sterkeste fagmiljø i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi søker engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagområder.

Vi er spesielt på jakt etter kandidater med bakgrunn fra teknologiske, økonomiske eller it-fag. Nyutdannede ansettes gjerne innenfor systemutvikling, programmering, infrastruktur og rådgivning.

Telenor er Norges største telekommunikasjonsselskap og en av de raskest voksende leverandører av mobile teletjenester i verden. Telenor har behov for kompetanse innen flere ulike studieretninger.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Du og din kompetanse gjør deg unik og ettertraktet. Vi søker nye hoder til nye utfordringer og oppfordrer nyutdannede til å registrere seg hos oss!

Management traineeprogrammet gir deg som er nyutdannet en unik mulighet til å bli kjent med en spennende bransje – i et av Nordens største forsikringskonsern. Kanskje er det nettopp deg vi ønsker?

UpSource er et rekrutteringsselskap som spesialiserer seg innen IT, økonomi, finans, marked og engineering. UpSource er alltid på jakt etter dyktige kandidater innenfor de fagområdene vi jobber med.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Veidekke tilbyr sommerjobb og veiledning knyttet til prosjekt- og master-/diplomoppgavers, samt et toårig traineeprogram rettet mot nyutdannede sivilingeniører, høyskoleingeniører, siviløkonomer m.fl.

Vikinglaugets traineeordning søker 10 kandidater med høgere utdanning til et stort mangfold av spennende bedrifter i Innlandet: Nye er Raufoss Industripark, Helse Sør/Øst, Norvar/Hias.

Xtra personell har noen av de største og mest spennende bedriftene på kundelisten. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med oss når du som nyutdannet skal ut i arbeidslivet. Ta kontakt på 02360.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Se kunnskap på en ny måte Sats på en karriere innen IT. Riktig teknologi og arkitektur utgjør plattformen for gode løsninger, - men for å få riktige svar må vi også stille riktige spørsmål. I Computas har vi gjennom mange år jobbet med akkurat dette: å koble sammen mennesker, systemer, kunnskap og arbeidsoppgaver slik at alle som deltar i en arbeidsprosess bidrar til best mulig resultat. IT-løsningene som vi utvikler har mange navn: fagsystemer, portaler, arbeidsflytsystemer, samhandlings-løsninger og kunnskapsløsninger. Målet med dem alle er at kunnskap og ressurser skal utnyttes bedre enn før. Det krever at vi utforder både oss selv og kundene våre til å se kunnskap på en ny måte! Se hvem vi søker på www.computas.com/karriere

www.computas.com

Computas er et norsk IT konsulentselskap innen teknologistøttet kunnskaps- og prosessforvaltning. Vi leverer tjenester, løsninger og produkter til organisasjoner som vil øke sin verdiskapning ved å sette sin kunnskap i system. Vi har en rekke større kunder innen offentlig og privat sektor og høster anerkjennelse for innovative løsninger og vellykkede leveranser. De ansatte eier selskapet sammen med investeringsselskapet Firmament. Computas har 145 ansatte og holder til i hyggelige lokaler på Lysaker.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

88 KULTUR

CAMPUS 01 2008

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

NOVELLEDEBUTANTEN

GOD LESNING

FILM

MUSIKK

ET NYTT OG KJEDELIGERE LIV

MUSIKKENS MADRIGAL

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

NOVELLEDEBUTANTEN Hun er debutanten som har fått novellesamlingen sin antatt som hovedbok i Bokklubben. Men av og til våkner Ingvild H. Rishøi (29) opp og tenker at hun kanskje skulle blitt sykepleier.

FOTO GYLDENDAL

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

Novellesamlingen La stå har fått de beste kritikker. Førsteopplaget på 2000 bøker ble solgt ut i en fei, og et opplag nummer to er blitt sendt ut. Forfatter Lars Saabye Christensen har skrevet at Rishøi skriver «presise og gåtefulle noveller, med en helt særegen sensibilitet, som beveger, ryster og fryder leseren», og redaktør i Samtiden Cathrine Sandnes kaller henne den mest overbevisende debutanten hun har lest på lenge. Det var en «dritliten» leilighet sammen med deltidsjobb i barnehage og en sommerjobb på gravlund, som gjorde det mulig å hoppe av livet som journalist, og satse på å skrive. 29-åringen brukte den første delen av 20-åra som journalist i store aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv. Men etter å ha fullført journalisthøyskolen som 24-åring, var det nok for Rishøi. Hun ville ikke mer. – Som journalist var det så vanskelig å legge fra seg jobben. Jeg synes det var alt for stressende. Rishøi var flink. Den flinkeste featurejournalisten som hadde vært innom redaksjonen på mange år, skal man tro hennes overordnede i Dagbladet Fredag, Joachim Førsund. Men hvordan er det å gi seg med noe man er så flink til? – En venninne sa en gang at man har jo ikke plikt til å gjøre noe, bare fordi noen synes at man er flink til det. Jeg opplevde at det å jobbe i aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv ga status i den forstand at folk ble veldig interesserte i å høre om det. Men

TEKST HILDE FOSSANGER

jeg opplever at folk respekterer valget jeg tok om å slutte også. Faren min sa at han aldri hadde vært så stolt som da jeg begynte på gravlund. Vi kommer nemlig fra en gartner-familie, smiler Rishøi. – Jeg snakket alltid om at jeg ville skrive bok. Og så snakket jeg med en venn som sa at det er så mange som gjør det. Og så tenkte jeg: Jeg vil ikke bli en sånn person som sitter og sier at jeg skal skrive en bok. Jeg ville gjøre det. Lysten til å jobbe i barnehage kom av at det er en barnehage rett over veien for blokka hennes. – Jeg satt og så ned på den fra balkongen min, og tenkte: Jeg må jo jobbe der! Det som er fint med å jobbe i barnehage, er at de trenger ganske mye hjelp, og så handler det om store ting. Det jeg likte veldig godt med å være journalist, er at jeg kunne få spørre folk om alt mulig. Og sånn er det litt i barnehage også. Jeg får bli kjent med mennesker. – I 20-åra lurer mange på hvordan livet skal bli. Det må være godt å ha funnet sin rette hylle? - Ja, livet er i hvert fall riktigere enn det var før. Men jeg kan fortsatt føle meg usikker. Mange dager tenker jeg: Jeg skulle blitt sykepleier! Men for det meste føles det rett. Heldigvis er det sånn i Norge at man har flere sjanser. Det går an å slutte, og begynne på en ny utdanning. Og nettopp det er det mange som gjør. Det å tvile litt på det meste når man er i 20-åra, er ganske så utbredt. Er det vanskelig å være ung i vår tid?

– Jeg tror det er vanskelig å være menneske generelt, svarer Rishøi kontant. Hvis barna dine sulter, eller du må jobbe hardt for å tjene til livets opphold for å holde liv i deg selv, da blir det fokuset. Vi som er unge i Norge i dag har mer sekundære problemer. Jeg tror vi har hjerner som er problemorienterte. Å tenke på de fattige barna i Afrika kan kanskje hjelpe deg med å se ting i perspektiv, å tenke at dine egne problemer er små, men det hjelper ikke på følelsen av å være forvirret og rådvill. Mange drømmer også om å skrive. Har Rishøi noen tips til dem? – Det handler om å gi seg selv tid og rom. Har man to barn og et huslån, så kan man ikke velge sånn som jeg har gjort. Jeg har valgt å bo billig. Det gir deg friheten til å prøve det ut. Angrer man seg, så gjør det jo ingenting. Det beste ved å være forfatter, syns Rishøi er å få lyve så mye hun vil. – Som featurejournalist tenker man jo også på dramaturgi, og man trenger for eksempel en avslutning. Men man kan jo ikke bare finne på en slutt som man synes passer. Som forfatter kan jeg også få bestemme over hverdagen min helt selv. Når jeg skal stå opp og hvordan jeg skal strukturere dagen. Og ikke minst kan jeg bestemme over min egen tekst. I journalistikken er det så mange som skal mene noe, og alltid noen andre som bestemmer. Det er en konflikt mellom å gjøre alle til lags. – Er det noen likheter mellom

jobben før og livet som forfatter? – Jeg driver fortsatt research, akkurat som da jeg var journalist. Hvordan er det folk snakker? Hvis jeg skriver om en blomst i en novelle, må jeg vite at den typen blomst faktisk vokser der i virkeligheten også. Det er sånne feil man blir tatt for når man er journalist. Rishøi kalles debutant i alle landets medier. Det stemmer likevel ikke helt. I våres debuterte hun med barneboka Unbrakomonsteret-Ikea om natten sammen med illustratør Inga Sætre. Og nå skal hun kanskje i gang med enda en bok? – Før La stå kom ut, var jeg fast bestemt på at jeg skal jobbe i barnehage og fortsette å skrive, for det er et liv jeg trives veldig bra med. Men akkurat nå vet jeg ikke helt. Siden denne novellesamlingen gikk så bra, så kan det liksom bare gå nedover. Jeg er ikke debutant neste gang, og kan ikke forvente meg den samme medieoppmerksomheten som jeg har fått nå. I det samme røper Rishøi hva som opptar kreftene akkurat nå. Det er verken journalistikk, gartnerarbeid eller barna i barnehagen, men av mer politisk art. – Akkurat nå holder jeg på med en aksjon som jeg lager sammen med venner, som heter «Slutt å fly». Vi vil få unge folk til å slutte å fly, og lager et opplegg der man skal love å fly mindre i året som kommer enn i året som gikk. Rishøi ivrer når hun snakker. – Det føles i hvert fall nyttig!, avslutter hun.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

A E L

N F E

CAMPUS 01 2008

B A R

GOD LESNING Forfatter Johan Harstad anbefaler klassikere vi ikke må gå glipp av. Stavangermannen Johan Harstad (1978) debuterte i 2001 med prosasamlingen Herfra blir du bare bedre. I 2002 kom manges yndlingsnovellesamling Ambulanse. Romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? fra 2005 etablerte Harstad i toppsjiktet av gruppen «ung og lovende». Når han i år kom med den kritikerroste generasjonsromanen Hässelby, som handler om kultfiguren Albert Åberg, er han i ferd med å bli en av forfatterne Litteratur-Norge knytter størst forventninger til. Men nok om ham. Hva vil Harstad anbefale oss å lese?

Special Topics in Calamity Physics Marisha Pessl

Muligheten av en øy Michel Houellebecq Hvis jeg skal plukke ut en bok som slo fullstendig bena under meg i løpet av 2007, er det ingen vei utenom Houellebecqs ”Muligheten av en øy”, den fjerde romanen hans. Å beskrive den ytre handlingen skal jeg ikke gjøre, også baksideteksten på pocketutgaven jeg leste reduserte romanen til en en nesten triviell science-fiction fortelling. Og det er altså feil. Dette er blant de mørkeste, mest dystopiske romanene jeg har lest på lenge, samtidig som det (uten å røpe for mye) ender så vakkert at jeg ikke kan gjøre annet enn å gå ut, klatre opp på en knaus og sette meg og vente på den store kjernefysiske eksplosjonen. Avfolkningen. Folk med tålmodighetsproblemer kan finne det trøblete å komme lenger enn de første hundre sidene. Men ikke gi opp, det hele løser seg til slutt. Det vil være verdt det. Houellebecq skrev seg i alle fall med denne inn på listen over mine ti viktigste bøker.

Den mannlige hangen til å skrive romaner lange nok til å påkalle Freud har lange, lange tradisjoner. Men den fikk seg også et skudd i baugen 2006 da Pessl debuterte med sin roman på over 730 sider. Jeg testet denne ut som strandlektyre, og den passerte akkurat. Og hvordan foregår så testen? Vel, det er enkelt: Er boken for komplisert, blir det fort bare bading av det eller opptatthet av hva de andre badegjestene bedriver tiden med. Er den for lite komplisert, blir det ikke bading i det hele tatt. Pessls bok sørget for jevn, men rask bading. Romanen forteller om Blue van Meer og hennes eksentriske far, om året hun innrulleres blant eliten på St. Gallway School og møter en gruppe elever som sammen med den uortodokse læreren Hannah Schneider innvier henne i et spesielt fellesskap. Van Meer er som forteller av det sjeldent oppegående og interessante slaget og (se: skremmende beleste tenåringer, De farlige Unge, Genau Press, 1939). Romanen utvikler seg fra å være en oppvekstskildring til en mordgåte og videre ut i eksistensialismen. Det er modig, det er dyktig, og det er selvsikkert gjort. En sjelden debut.

Drit i Døden, her er Dan Turéll Nils-Øivind Haagensen & Bendik Wold Ikke bare presterte Haagensen & Wold å ringe den danske forfatterforening og be om telefonnummeret til forfatteren – bare for å bli tørt fortalt at Turéll hadde vært død i nesten femten år, de presterte også å gjøre en gjendikting som er all ros verdig. Dette er dansk lyrikk på sitt beste, københavnerlyrikk fra alle andre steder enn Strøget og den lille havfrue og den vanlige greia. Onkel Danny var en egen institusjon, den hardbarkede varianten av Jan Erik Vold, diktene hans er ofte lange, omfattende, de flakker fra Istedgade, blant pornosjapper og alkoholikere til drosjesjåførene, Nørrebro, uteliggerne og Christiania og jubelen over alle tings umulighet. Den som ikke er glad i Turéll er død. En ekstra applaus for Haagensen & Wolds etterord.

TEKST KRISTIAN MEISINGSET

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

A E L

N F E

CAMPUS 01 2008

B A R

FILM Dette er tiden man bør benytte til å se gode, tankevekkende filmer. Vi gir deg tre.

Kritisk om virkelighetsoppfatning Tankevekkende hypnose Tittel: Stalker År: 1979 Regi: Andrei Tarkovskij Land: Russland Noen hevder at det er mer spennende å se maling tørke, enn å begi seg ut på en hvilken som helst Tarkovskijfilm. Dem om det. Riktig nok kan filmene hans fremstå som temmelig langdryge og uten handling, men til gjengjeld er de fulle av stemning og livsfilosofi, nesten på grensen til det høytidelige. Og slike opplevelser er jo bedre en hvilken som helst tørkende maling. I Stalker følger vi en utbrent forfatter og en innesluttet vitenskapsmann på vei til det som kalles «Sonen». Det er et militært avstengt område i utkant-Sovjet hvor naturlovene løper løpsk, enten som følge av et meteorittnedslag eller en UFO-landing. Ryktene skal ha det til at innerst i «Sonen» er det et rom som vil få menneskers største ønsker til gå i oppfyllelse. Med seg på reisen har de en veiviser – en «stalker» – som har den mentale evnen til på lede folk helt inn til det innerste kammeret. Handlingen er sentrert rundt selve ferden, krydret med filosofiske diskusjoner underveis om blant annet hvorfor de har begitt seg ut på turen. Ikke alle har like edle motiver. Alle påvirkes de av «Sonens» hypnotiske nærvær. Det gjør vi seere også.

Surrealistisk opprør Tittel: a År: 1972 Regi: Luis Buñuel Land: Frankrike/Italia/Spania Luis Buñuel ble til slutt en slags surrealismens mesterregissør. På slutten av karrieren sin lagde han nemlig en rekke filmer som egentlig alle hadde de samme ingrediensene: absurde enkeltsekvenser satt i både sammenheng og usammenheng, en dyp forakt for katolisismen og en harselering med borgerskapet. Oscarvinneren Borgerskapets diskrete sjarm står blant disse som en av Buñuels mest tilgjengelige filmer. Plottet i filmen er at seks dekadente fra borgerskapet gang på gang forsøker å stable på bena et middagsselskap, men som hele tiden blir avbrutt av de mest sære omstendigheter. For eksempel blir selskapet den ene gangen beleiret av soldater og brutalt skutt. I et senere middagsforsøk reises det plutselig et teppe bak dem, og de befinner seg på en teaterscene med publikum i salen. Ikke en eneste gang får de i seg en matbit. Og det hele viser seg å være en drøm, og flere drømmer i drømmen.

Tittel: Blow-up År: 1966 Regi: Michelangelo Antonioni Land: Storbritannia/Italia Den tvilsomme motebransjen og «the swinging London» på 60-tallet er bakteppet i denne heller ukonvensjonelle krim-kunstfilmen. Motefotografen Thomas (David Hemmings) er ute og knipser bilder i parken en dag. Idet han fremkaller bildene i studioet sitt, får han øye på det som kan se ut som et mord. Han skulle i utgangspunktet bare ta bilder av et kyssende par. Han blir deretter oppsøkt av kvinnen på bildet, som på død og liv vil ha tak i filmnegativene. Thomas fordyper seg mer og mer i fotografiene han har tatt, og blåser dem stadig større opp for å løse det han tror er en kriminell handling fanget på film. I Blow-up stilles det spørsmålstegn ved fotografiets evne til å vise sannhet, og hvordan menneskets subjektive oppfatning av noe ofte balanserer på grensen mellom virkelighet og illusjon. Dette illustreres avslutningsvis i Blow-up ved at Thomas kikker på en tenniskamp som blir mimet av to mimeartister. Thomas plukker så opp den fiktive ballen og kaster den tilbake i spillet. Med ett høres plutselig lyden av tennisspill. En annen virkelighet har kommet til syne. Helt på slutten av filmen står Thomas alene på gresset i parken hvor det angivelige mordet skal ha funnet sted, før han så forsvinner, fjernet av sin regissør, Antonioni.

TEKST ØYSTEIN HAGEN

StudentTorget Shop Norges mest studentvennlige nettbutikk!

Studentabonnementer r JOUFSOBTKPOBMF NBHBTJOFS

Spar 70%

Spar 65%

Spar 70%

Spar 80%

Spar 79%

Spar 47%

Hos StudentTorget.no finner du nå en stor oversikt over studentabonnementer på aviser og magasiner. Du kan velge mellom nærmere 80 norske og internasjonale titler – alle med ekstra gode priser i form av studentabonnementer. For hele oversikten og informasjon om hvor mye du sparer, sjekk www.studenttorget.no/magasiner eller www.studenttorget.no/aviser.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

A E L

N F E

CAMPUS 01 2008

B A R

LETET LYTTING Robert Post vant prisen for «årets mannlige artist» i 2005. I vår slipper han sitt andre album. Her deler han sine musikalske favoritter.

En fest av en rockeopera Lennons viktigste album Artist: John Lennon Album: Plastic Ono Band År: 1970 «Plastic Ono Band» er Lennons første soloalbum etter at Beatles ble splittet. Den ble spilt inn det samme året John og Yoko gikk til primal terapi. Lennon lærte å konfrontere traumer fra barndommen og lot innestengte følelser som sinne og smerte få utløp igjennom sin kunst. Platen er nedstrippet og har et rocka uttrykk. Lennon ville gjøre innspillingene mest mulig live i studio og med minimalt med pålegg. Det er en råhet på denne platen som få har klart etter ham, og musikken er i stor grad forgjengeren til alle de selvutleverende singer/songwriters som har blomstret opp i alle årene etter denne utgivelsen. Låter som «Mother», «God» og «Working Class Hero» er blant klassikerne som gjør denne platen komplett.

Artist: Frank Zappa Album: Joe’s Garage År: 1979 I løpet av sine tretti år som komponist, gitarist og bandleder, produserte Zappa omtrent seksti album med «Mother Of Invention» og som soloartist. Han var kjent for å arbeide innenfor de fleste musikalske sjangere, noe som går igjen på de fleste av hans plater. Rockeoperaen «Joe’s Garage» er rett og slett en av de mest underholdende konseptalbum jeg har kommet over. Ikke bare er låtene gode og musiseringen perfekt, den er også full av fantastiske historier om groupies, fetisjer, håning av Scientologien og garasjeband. Hovedtemaet er undertrykkelse av ytringsfrihet og musikalsk uttrykk. Det er en reise i musikkbransjens mange fram- og baksider. Inviter venner til gulvfest med en flaske brunt brennevin og lytt igjennom denne elleville platen fra begynnelse til slutt. Det blir 115 minutt med fest!

Stilsikker konseptplate Artist: Serge Gainsbourg Album: Histoire De Melody Nelson År: 1971 Dette fra en ellers så sjangeroverskridende visesanger. Serge Gainsbourg (1928-1991) var en fransk poet, singer/songwriter, skuespiller og regissør. En av hans største hits «Je t’aime... moi non plus» er kjent for å inneholde lyder av simulerte kvinnelige orgasmer, den gikk til Nr. 1 i UK og var originalt innspilt med Brigitte Bardot. Konseptalbumet «Histoire De Melody Nelson» er historien om et Lolita-aktig forhold, hvor Gainsbourg er fortelleren og hans kjæreste Jane Birkin er heltinnen. Musikalsk er dette albumet tilbakelent og stemningsfullt med bortimot snakkende synging, funky basslinjer, fantastiske strykere og kor. Dens stilrenhet gjør at det til tider kan føles som om sangene bare er variasjoner over et og samme tema. En referanse av nyere dato er Becks «Sea Changes» fra 2002 som også er en perle av en konseptplate hvor Beck åpenlyst stjeler både fra arrangementer og produksjon av denne klassikeren fra Gainsbourg.

TEKST REDAKSJONEN

Start jakten på studentrabattene slik finner du dem på StudentKatalogen.no Hurtigsøk:

Skriv inn det du leter etter i søkeboksen. F.eks: “Frisør, oslo”

Byoversikt:

Klikk på din studieby for å finne lokale rabatter. Totalt finnes det over 1000 studentrabatter i Norge!

Fylke:

Klikk på ønsket fylke for å finne rabattene. Her finner du alle aktuelle byer.

Tips oss:

Vi er alltid på jakt etter nye studentrabatter og setter stor pris på tips!

By-siden

www.StudentKatalogen.no/by Bydel:

Klikk på aktuell bydel for å finne rabatter i ditt nærområde.

Bransjer:

I denne oversikten finner du tilgjengelige studentrabatter i valgt bransje!

www.StudentKatalogen.no www.StudentKatalogen.no

StudentKatalogen er laget for at studenter på jakt etter gode tilbud og bedrifter som tilbyr spesialtilbud til studenter endelig skal kunne få en god og oversiktlig møteplass. På disse sidene vil du enkelt finne frem til tilbudene du søker i alle relevante kategorier hvor det finnes bedrifter som ønsker å tilby studenter et ekstra godt tilbud.

INTRO 08 REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

K S R

CAMPUS 01 2008

Å E I

ET NYTT OG KJEDELIGERE LIV I år har jeg som forsett å ikke ha noe nyttårsforsett. Men jeg klarer ikke det engang. Rakettene suser og glassene heves i velkomst til et nytt år. I urokkelig tro på egen viljestyrke, speider man med godt mot inn i et røykog alkoholfritt nytt år med jevnlig mosjon og turer i skog og mark. Et år like blottet for skippertakslesing og skulk, som av sukkerholdige drikker og pengesløseri. «Velkommen til et nytt og kjedeligere liv!» roper kvinnebladene og vi følger villig med inntil hverdagen skiller oss ad. I år sporer jeg av ved roten. Reprise fra i fjor

Men kvinnebladene skriver. Det samme som i fjor. Det er tross alt dette som gir dem noe å skrive om – å vekke gjennomsnittsmenneskets samvittighet ved å innbille dem at det er viktig med en fast og fin hud i vinter. En femsiders reportasje om anoreksia etterfølges av åttesiders motereportasje med siste skrik innen beinete ryggrad fra Milano. Også i år er det in med en fast, fin bakende til våren, melder kvinnebladet KK, med skrift som roper nyhet. «I år står brystpartiet i fokus», skriker Det Nye i neonfarger, og får oss til å betale hele 52 kroner for å finne ut hvordan man kan få «et løft mot en bedre kløft». Er det ikke «et must i høst», så er det «penere lår i

vår». Det gjentar seg år etter år, og etterlater sår i samvittighet og økonomi. Fordervende kjerringmas

For det finnes ikke grenser heller! Ikke bare er Vendela frekk nok til å sette skjønnhetspleien sin på trykk og kalle det en bibel – i tillegg vitner damebladene med overbevisende misjon om å følge placeboherrens ord. Mens det ytre skal pleies, driter bladene jabb om å realisere sitt indre selv; dyrke sin kropp som et tempel. «Ta deg en uke i Tibet!» Jeg nekter!! La det fare – du står jo fritt til å slippe å ta stilling, lyder dommen når jeg stevner dem for retten. Ingen vil dempe neonfargene på forsiden av bladet. Så da er det min feil, for frie er vi og ansvar tar vi for oss selv, sier damebladene. Falsk apostel

Før jeg aner ordet av det så er jeg med på kjøret igjen. Hjemmet skal være staselig og pent skal vi kle oss. Selv på lesesalen. Mens verden drar meg videre med sine overdøvende overskrifter. Bare vent, så ser dere at uværet følger etter dere på hytta i vinterferien også. For det er viktig at årets påskekyllinger kommer i tidsriktig gul nyanse. Vær nå endelig ikke sikre på at jeg går i bresjen for en motstand.

TEKST IDA MARIE HAUGEN

ILLUSTRASJON ANE GUNHILD ULEBERG

REPORTASJE 20 STUDENTLIV 36 TEMA 70 KULTUR 88

CAMPUS 01 2008

S I S T E S I D E N

MUSIKKENS MADRIGAL Vi får musikkstudenten i tale. Er de som vi tror? Den klassiske musikkstudenten antas å komme i mange former. Helst i samme form som instrumentet de spiller. Er de sangere er de helst litt omfangsrike for å få ordentlig ekko til tonene. Spesielt hvis opera er greia. Hva forventer man da av en cellist? Vi for venter en überdannet vestkantpike med strøkne nylonsstrømper og rød sløyfe i håret. Datter av en komponist som, trass i planer og talent, aldri kom lenger enn til å dirigere det lokale kirkekoret. Hun som spilte pent på instrumentet sitt, mens de andre barna var ute og fikk skrubbsår; blek, fattet med et utglidende blikk. Men ikke musikkstudent Iselin Holmedal Gjelstad (22). Fagkultur framfor arv og miljø

– Vi blir nok litt perfeksjonister, vi som studerer cello. Du sitter og øver og øver på en takt og ett stykke i flere uker for å få det til å låte best mulig, forteller hun. Hun er velstelt og pent kledd, men viser ingen tegn til den litt stereotypiske og nerdete brillerakkeren som sitter over notene sine hele dagen. – Jeg øver mye, men er også opptatt av klær og utseende. Passer kanskje ikke helt inn på skolen sånn stereotypisk, mener hun og sikter kanskje til den bleike strykeren med slimete navn som Erling Pedersen, eller pianisten ved navn som Altmann Bruun. Et resultat av arv og miljø? Med en far som

TEKST OG FOTO ESPEN HARBERG SKJÆRET & ØYSTEIN HAGEN

digger danseband, og en mor som uttalte «du vet jo ikke hva det er!», da den ti år gamle datteren en dag proklamerte at hun ville spille cello, tyder lite på det. Elsker Carola

Når hun i tilegg sier hun elsker Carola, faller tankene om eksentrikeren, som kun lytter til musikk med tyske signaturer, litt i grus. Men hun forsikrer oss om at de er der de også. Dem som går i graven før de innrømmer å ha tilsmusset sine musikalske øreganger med listepop. – Klassisk musikk er opphavet til alt som er av musikk. Det er ikke så kjedelig som mange har en oppfatning om, fortsetter Gjelstad, og legger dessuten til at det å spille cello er mer sexy enn å spille fiolin. Selvsagt tenker vi, når tankene går til Erling Pedersen og hans likemenn. Grieg og Stravinskij

– Går musikkstudentene mye på konserter? – Jeg går egentlig altfor lite på konserter. Men vi har en del gratiskonserter på skolen vår. Så tilbudet er der. Eller så spiller vi i dem selv, fortsetter hun. – Og favorittkomponisten? – Tja. Liker veldig godt det romantiske Grieg har lagd. Og samtidsmusikken til Stravinskij. Jeg får dessuten får mye absurd musikk-input fra samboeren min, avslutter hun.

da foto: Tinagent/Sigve Aspelund