Campus #4 2008

STUDENTMAGASIN nr 04 - 2008 - GRATIS

– Skjerp deg, for faen Gatemote Hvor går jobbmarkedet?

Jentetur og roadtrip i USA Prostitusjon går under jorden

Foto: Øystein Kvanneid

Bacalao i Skippergada Tiago Nunes er ingen teknisk midtbaneterrier.

Han er designingeniør.

Og lite fremtredende på bedriftslaget.

Riktignok er han født i Portugal.

Men han bor i Norge.

Og jobber for National Oilwell.

Han er én av over 38 000 ansatte.

Fordelt på 49 land.

Det er jo ikke langt til Portugal.

Spesielt når man har bacalao i Skippergada.

One company . . . Unlimited solutions

National Oilwell Varco er verdens ledende leverandør av fremtidens utstyr for olje- og gassindustrien med hovedkontor i Houston, Texas. Vi er et multinasjonalt selskap med 38 000 ansatte fordelt på 49 land. I Norge har vi 2500 ansatte spredt fra hovedkontoret i Kristiansand til avdelingskontorene i Stavanger, Molde, Hjelset, Asker, Tønsberg og Søgne. Konsernets arbeidsplattform er global og vi er til daglig med på å endre utviklingen i en spennende, høyteknologisk bransje. Bli en del av noe stort: www.nov-jobb.no

NO 223x 273 0708

28.7.2008

14:42 Uhr

Page 1

Internasjonale Språkskoler

Er dine språkkunnskaper klare for studiene?

EF Internasjonale Språkskoler tilbyr språkkurs over hele verden, blant annet på Hawaii og i Costa Rica! Et Internship med EF gir deg verdifull internasjonal arbeidserfaring, bedre språkkunnskaper, unike konkurransefordeler, kulturell forståelse og en CV som skiller seg ut fra mengden.

Få GRATIS brosjyre

SMS send GRATIS 2402!

“SPRÅK” til

Skal du på utveksling eller ta deler av din utdanning i utlandet?

Ta et språkkurs med EF og få 15.660,- i stipend!

Reis minst 4 uker til en av våre eksotiske destinasjoner i Costa Rica, Spania, Ecuador, Frankrike, Italia eller Tyskland og få stipend fra Lånekassen. (forutsetter at man har studieplass i et ikke-engelskspråklig land).

Ring oss på telefon 22 94 12 30

www.ef.com/ils

LEDER

ER KRISTIN MESSIAS? Undertegnede, og dette sier jeg ikke for å skryte, har vært pissforbannet på bensinprishysteriet helt siden gnisten først ble tent (med fyrstikker, åpenbart, noe annet ville vært råflott). Titusenvis av nordmenn forener seg i et mørkeblått angrep på Regjering, fornuft og følelser. «Vi vet at finansministeren har skylden» hyler bensinmobben på Facebook, med sansene bedøvet av doven motorolje fra siste gatebiltreff, restene av eksens Bislett Kebab og stanken av kroppsvæsker fra forrige helg da fetter Filip på fjorten lånte dataen.

Jeg har aldri trodd på gud (derfor liten g), men blir jaggu mistenksom innimellom. Har Messias allerede åpenbart seg, og da i kvinnelig form; som den litt stutte, liksom-freshe og en gang så unge og fremadstormende Kristin «Sultan Frukt & Grønt» Halvorsen?

Hva er ellers forklaringen på at tusenvis av nordmenn vet at Halvorsens konditori også sender bensinboller med ekstra saftige rosiner til Belgia, til Sverige, til Sør-Afrika, til Kina og USA? Jeg mener, bensinprisene vi vet er stuttjukkens skyld spruter da i været der også, som hemmelige oljekilder opp fra bakken i et gammelt Donald Duck & Co.?

Jeg ønsker ikke å være noen elitist, noen moralist eller noen dritefin portvinsbeneset besserwisser. Jeg forsøker bare å tenke fornuft, bedøvet som jeg er av bensintåke og nystekte boller. For når jeg en gang kommer til Kristin, til nye appelsiner fra Sultan og dampende bakst fra egen ovn, da vil jeg jaggu at hun skal ta vel imot meg.

Min gamle kompisgjeng har til en viss grad brutt opp; noen har flyttet til nye byer, fått nye jobber, ny dame og så videre, men før vi rakk det rakk vi hytteturer, shoppingturer, fotballturer og andre utflukter med flere mann i samme bil.

«Skal vi spleise på bensinpenga?» pleide den til en hver tid respektive sjåfør å spørre, selvsagt med trykk på første stavelse i ben-sin. Nedre Romerike, må vite.

«Ja», sa alle i kor.

Spleiselagsløsningen fungerte faktisk skrekkelig bra, den.

Torgeir P. Krokfjord Påtroppende ansvarlig redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR Sian Constance O’Hara sian@studenttorget.no REDAKTØR STUDENTLIV Mari Natvig Sandene FOTOSJEF Henrik Lindal henrik@studenttorget.no visuelle modulerere Markus Ackermann markus@studenttorget.no Thomas Kjellberg thomask@studenttorget.no

6

Skribenter Audun Mortensen Heidi Sævareid Ingrid Stakkestad Joakim Møllersen Kathrine Hofseth Leira Line Madsen Simenstad Nicolai Strøm-Olsen Sana Ahmed Torgeir P. Krokfjord Tor Herman Floor Øystein Hagen FORSIDEFOTO Henrik Lindal

Fotografer Anette Karlsen Camilla Van Paaschen Charlotte Sverdrup Henrik Lindal Ingrid Stakkestad Lars-Erik Berg Oslostil.com Per Olav Heimstad Torgeir P. Krokfjord Illustratører Adrian Storm Anders Emil Sommerfeldt Ida Ekroll Ingunn Dybendal Magnus Holm Slettebø

Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no salgs- og Markedssjef Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

Opplag 50 000 Trykk Printall As Typografi ITC Officina, Soho Pro, Under Production Campus følger Vær Varsom-plakatens retnings­ linjer for god presseskikk.

INNHOLD

Portrett – 28 Høyesterettsadvokaten som kalte USA for en pose Non Stop, og som syntes kvinnebevegelsen var skrekkelige saker.

Dommedag – 34 Etter en halv million år som planetens ubestridte herskere er et legitimt spørsmål hvor lenge dette egentlig kan vare.

Dommedag – 34 USA – 65 Drømmereisen: Da vi en Etter parkerte halv million på flyplassen år som planetens i Los Angeles ubestridte viste herskere10,000 GPS’en er et legitimt passertespørsmål kilometer. hvor Uten lenge denne dette egentlig hadde vi kan fremdeles vare. kjørt rundt.

Lenge leve norsk!

Down under Kvakk i hodet Skål, skål ikke Sex som oss Arkivert avantgarde Legatverdig Student-Norge rundt Staff på en søndag Når enden er nær Oslostil London Ting som går an å kjøpe Synestesi Fylleprat Bevisst forbrukermote Behold jobben Når du starter bedrift Personlig klikk Drømmen om byråkratiet Ånden som gikk Uniten på kryss og tvers Den vanskelige vasken En smak av Kambodsja Whisky in the jar Litteratursjefen anbefaler Schpaa film Kaizeren har talt Studentsnaps

8 10 14 16 18 24 24 26 28 34 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 65 71 72 74 76 78 80 81

STUDENTKOMMENTAREN

Lenge leve norsk!

«Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste for å gjøre oss til et fellesskap i Norge»

Kunnskapsdepartementet har lagt fram en ny språkmelding. I motsetning til tidligere slike vedtak handler den om bevaring og utvikling av språket – ikke rettskriving. Noe som også skiller denne stortingsmeldingen fra andre er at den har blitt applaudert fra praktisk talt alle tenkelige hold. Alt fra forleggere til forfattere, fra språkforskere til avisredaktører har vært fra seg av begeistring. Men hva er det som imponerer så mye?

Det meste av språkfag innenfor grunnskole, videregående skole og høyere utdanning skal vies mer oppmerksomhet og gis mer midler. Dette gjelder alle de norske målformene; nynorsk, bokmål, de tre samiske språkene og fremmedspråk. Innenfor akademia vil det settes i gang tiltak for å skape et norsk vokabular, da trusselen fra spesielt engelsk sees på som stor. Det største enkelttiltaket er opprettingen av en elektronisk norsk språkbank, som skal romme hele det norske språk med alle sine dialektsvariasjoner – både skriftlig og muntlig.

Norge har lenge scoret lavt på internasjonale lesetester, så behovet for endring er innlysende. Gode leseferdigheter og språkforståelse er også basisen for å lære seg alle andre teorifag i skolen.

Utvikling av et norsk fagspråk er mye viktigere for folk utenfor fagmiljøene enn ekspertene selv. Det vil også gjøre vanskelig litteratur mer tilgjengelig.

Hva gjelder oppretting av en språkbank, er «velkommen etter» den mest passende kommentar. At den skal inneholde muntlige filer og dialektvariasjoner bør berømmes. Slik vil en ta vare på en av de unike aspektene ved språket vårt. En 8

TEKST: Joakim Møllersen ILLUSTRASJON: Anders Emil Sommerfeldt

språkbank vil dog være av utelukkende akademisk interesse hvis denne ikke gjøres tilgjengelig for almuen – dvs. gratis.

Utvikling av det norske vokabularet kan være et tveegget sverd: I engelsk har kun 33% av ordene «innfødt» opphav, mens våre venner på Island nekter å ta til seg innflytelse utenfra og lager egne ord. Mens det meste av «høyverdig» engelsk består av fremmedord hvor mottaker ikke nødvendigvis forstår ordets virkelige betydning, byr det på lite problemer for islendinger. Engelsk har likevel utviklet seg til å ha et vell av synonymer og hårfine distinksjoner, mens mer lukkede språk ofte blir fattige i den forstand. Forhåpentligvis finner man frem til en balansegang mellom å la språket tas over av impulser utenfra og forståelsen av språk som noe som bør være stilleståede.

Vedrørende behovet for språkmeldingen velger jeg å bruke kulturministerens egne ord fra pressekonferansen: – Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste for å gjøre oss til et fellesskap i Norge.

Lenge leve norsk!

Har du lyst til å utvikle deg i en internasjonal kunnskapsvirksomhet?---

I Rambøll vil du være en del av et mangfoldig og kompetent fagmiljø i stadig utvikling. Vi tilbyr tjenester innen blant annet bygg, anlegg og industri, installasjonsteknikk, infrastruktur, kartproduksjon, arkitektur og landskapsarkitektur, miljø, olje og gass, forretningsutvikling og logistikk. I Norge er vi i dag rundt 1000 medarbeidere.

Rambøll Gruppen består av mer enn 7500 ansatte totalt og er en av verdens 20 største virksomheter innen rådgivende ingeniørvirksomhet. www.ramboll.no

reportasje

SURFEFEBER: En tredjedel av australierene har surfing som hobby. Klart det er lett å skaffe seg både våtdrakt og skumbrett for å prøve en tur i bølgene.

AUSTRALIA Hovedstad: Ikke Sydney, men Canberra.

Språk: Engelsk. Men Australia er også et av verdens mest multikulturelle land. 20 prosent av befolkningen er innflyttere fra andre land, da spesielt fra Storbritannia, India og Kina.

Beliggenhet: Omlag 27 timer med fly unna Norge ligger Australia som en stat og et kontinent i Oseania beliggende sør for Indonesia og Papua Ny Guinea. Australia måler 4 000 km fra øst til vest og 3 200 km fra nord til sør.

Klima: Australia er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, så klimaet varierer naturligvis fra stat til stat. En tredjedel av Australia har tropisk klima, mens resten har stort sett temperert klima. Kaldest i sør, varmest i nordøstlige strøk. Sommeren er i desember til januar, høst er mars til mai, vinter er juni til august og vår er september til november.

OPPLEV AUSTRALIA: Uansett hvor du måtte velge å studere, er storbyen Sydney verdt å besøke. Hvem har vel ikke lyst på en klem foran operahuset?

Mat: Tre ting du ikke kommer unna å smake på er pålegget Vegemite, kengurubiff og Home Brand-produkter. Hør på teksten til Men At Work’s udødelige Down Under; I said, do you speak-a my language? He just smiled and gave me a Vegemite sandwich. Vegemite er gjærekstrakt, ser ut som sjokoladepålegg og er australiernes nasjonale stolthet på tross av den noe sære smaken. Kenguru er noe av det møreste kjøttet som finnes, og det smaker av vilt. Home Brand er billige matvareprodukter som kan sammenlignes med First Price i Norge.

Drikke: Øl er som regel dyrere enn vin i Australia. Du kan få en fem liters dunk med vin de kaller Goon for rundt 65 norske kroner – en klar studentfavoritt når lånekassekronene har mirakuløst forsvunnet fra kontoen.

10

BBQ: Et svært vanlig fenomen er provisorisk grilling på en medstudents terasse. Her ser du representanter fra både Norge, USA og Sverige i matharmoni.

reportasje

DOWN UNDER Hva tar du egentlig med deg hjem i kofferten og topplokket etter et studieopphold i Australia?

Alle har ikke et søskenbarn på Gjøvik – de har en venn eller venninne som har studert i Australia. Det enorme kontinentet nederst på globusen har tiltrukket seg sol- og surfetørste nordmenn helt siden de første norske utdanningsinstitusjonene åpnet for samarbeid med australske universiteter en gang på 80-tallet.

Gjennom hele 90-tallet og frem til 2003 var Australia på toppen av lista over de mest populære studielandene for nordmenn. Inntrykkene norske studenter sitter igjen med er like mangfoldige og forskjellige som det australske dyrelivet. Vi stikker tærne i sanden og prøver å formidle de gode og eventuelt dårlige opplevelsene man tar med seg hjem fra kenguru – og koalaland.

Varm kultur

Først og fremst må det nevnes at på grunn av Australias enorme størrelse vil nordmenns studieopplevelser være svært forskjellige. I staten Queensland finner du et skandinavisk mekka med sydenstemning og gjerne høy partyfaktor. På vestkysten ligger vakre Perth som også har konstant sommertemperatur, mens i Melbourne i Victoria inneholder et kalenderår både regn, kulde og blåst. Det er her vi møter studentgjengen som skal prøve å putte Australia inn i et nøtteskall for deg.

– Den vakre og ville naturen imponerer meg. Endeløse ørkener, vakre strender og enorme distanser mellom bygd og by fascinerer. Det eksotiske dyrelivet med alt fra edderkopper til koalaer er også fantastisk. Australia har åpnet øynene mine for hvor vakker verden egentlig er – jeg får lyst til å reise og utforske nye steder etter dette, forteller italienske Irene Genevari.

– Og så er du nødt til å få med hvor vennlige og avslappede det australske folkeslaget er. Det har vært så deilig å komme ned hit og gli inn i «no worries»-kulturen hvor alle stort sett er utrolig åpne og tar deg inn i varmen med en gang. Det er veldig lett å finne seg selv her nede, og så få lov til å være seg selv, fortsetter kanadiske Megan Schellenbank.

Edderkopper i senga?

Mytene om Australia er mange, og enkelte kan bekreftes og avkreftes med det samme. Kanadiske Allan Pearson får ordet; – Surfekulturen lever i beste velgående. Tror noe sånn som en tredjedel av det australske folk surfer på daglig basis. Men bølgene vi surfer på er ikke full av skumle haier, senga mi er fri for giftige edderkopper og ville slanger har jeg ikke sett enda. Kenguruer hopper egentlig litt over alt, men ender dessverre ofte opp som roadkill, forteller Allan.

Kompis og nederlender Kevin Mulder hopper inn i samtalen og har veldig lyst til å opplyse det norske folk om sjekkemarkedet i Australia.

– Det er lett å se at folk stammer fra både England og Skottland. De er ikke alltid så... ehh, pene. På den positive siden har oppholdet i Australia først og fremst fått meg til å sette enda mer pris på mitt eget land og folk. Jeg har lært å bli enda mer spontan og gjøre det meste ut av enhver situasjon, selv om den ikke alltid er så komfortabel, proklamerer Kevin.

– Apropos ukomfortabel. Myten om at studenter i Australia surfer seg til en bachelorgrad og ikke jobber hardt for karakterene, er ufortjent.

«Myten om at studenter i Australia surfer seg til en bachelorgrad er ufortjent» Universitetene her holder et høyt akademisk nivå, og vi sitter faktisk mye inne og svetter over bøkene istedenfor på et badehåndkle, skyter amerikanske Rachel Brennan inn.

Australia + Janteloven = usant

Turen er kommet til nordmenns oppfatning av landet «Down Under». Alle er enige om at å lære engelsk flytende, samt teste egne grenser for hvor godt en kan klare seg på egen hånd såpass langt hjemmefra, er gode ting å ta med seg fra et slikt utenlandsstudie. Janne Grytemark tar sats og vil gjerne sammenligne Australia og Norge.

– Den materialistiske tankegangen vi har i Norge, samt kulturen om at vi må ha ting for å være vellykket, føler jeg er mindre gjeldene her i Australia. Det finnes minst like mange fantastiske mennesker som det finnes ting – hvorfor ikke bruke pengene på å reise og treffe dem istedenfor å kjøpe enda en ny dings du ikke trenger? foreslår Janne.

PR-student Preben Remlov Sunde tror også Australia kan forstås bedre ved å sammenligne kontinentet med vårt eget lille land i nord.

– Gjestfriheten og åpenheten deres kan vi også lære noe av. I Norge sier på en måte Janteloven at du ikke skal tro du er bedre enn noen, og hvis du er skikkelig flink så får du i hvert fall ikke lov til å ha det bra. I Australia kan det virke som om de prøver på det stikk motsatte – her skal alle ha det bra og behandles likt uansett hvor du kommer fra. Ta for eksempel fyren vi kjøpte surfebrettene våre av. Han ville ønske oss utenlandsstudenter velkommen til landet og holdt en grillfest for oss med gratis drikke og full pakke. Hvem ville gjort noe sånn i Norge?

TEKST og foto: ingrid stakkestad

11

reportasje

RIP CURL PRO: Verdens største surfekonkurranse blir arrangert årlig ved Bells Beach. Da får du kanskje se denne karen i aksjon – Bede Durbidge.

Visste du at...

Australia har over 40 læresteder for høyere utdanning med tusenvis av studieretninger.

Stadig færre nordmenn velger Australia som studiested. Fra å ha nesten 4 000 norske studenter i 2000-2001 finner vi bare 2 250 del – og gradstudenter i skoleåret 2006-2007.

Studier i Australia Studieåret i Australia er delt inn i to semestre: Semester 1 fra februar/mars til juni/juli og semester 2 fra juli til november. Du kan stort sett begynne begge semestrene, men det er viktig at du dobbeltsjekker med lærestedet at akkurat det kurset du er interessert i har oppstart i juli. Du bør søke minst fire måneder før studieåret starter i februar eller i juli.

Australske bachelorgrader er enten tre- eller fireårige. Du kan bygge på med en ettårig honoursgrad etter fullført treårig bachelor. Mastergradene i Australia er enten ett- eller toårige. Du kan også ta kortere kurs på postgraduate-nivå, som graduate diploma og certificate og postgraduate diploma/certificate. Lånekassen støtter alle disse utdanningene.

Australia har etter hvert blitt veldig amerikanisert. Hurtigmatens hjemland USA har i flere tiår vært kjent for sin overvektige befolkning.

Men nå viser en undersøkelse gjort i juni 2008 at de tidligere tungvekterne blir slått av Australia.

Hele 60 prosent av den voksne befolkningen lider av overvekt.

Skolepenger for lavere grad er 10-20 000 australske dollar i året. Høyere grad: $AUS 12- 25 000, medisin og veterinær: $AUS 25- 40 000. En australsk dollar tilsvarer ca. fem kroner.

Australia ligger på tredjeplass i årets Human Developement Index, bare noen få poeng under Norge og Island som deler førsteplassen.

Du må ha visum før du reiser til Australia. Du må ha et opptaksbevis fra lærestedet (Confirmation of Enrolment) før du kan søke om visum. Dette koster rundt nok 2000,-.

I Australia regner de vanligvis befolkningstettheten i antall kvadratmeter per person, i stedet for antall personer per kvadratmeter.

Bo- og generelle levekostander avhenger av lokale forhold, men det er generelt langt billigere å være i Australia enn å bo i Norges studentbyer. Leie av stort hus med god standard kan ligge på rundt NOK 2000,- i måneden. Bil er også mye billigere å kjøpe i Australia, men bensinprisene stiger også her.

Nest etter engelsk er det mest vanlige språket som snakkes i hjemmet kinesisk.

12

Les mer på studyinaustralia.gov.au, studievalg.no og studenttorget.no/australia

q^fkbo+kl Abpfdk@lk

CASH IS K

ING!

KJĂ˜P VALUTA FĂ˜R DU DRAR U Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "ĂŠ- /, -/ - " ĂŠUĂŠ(6, ĂŠ- "//- / ĂŠÂŁĂ“ĂŠUĂŠ , / " ĂŠ - -ĂŠ* --ĂŠĂˆĂŠUĂŠ ,1 / ĂŠnĂŠUĂŠ/," ĂŠ- /, -/ - "

studentliv

Kvakk i hodet Fikser du ikke studentlivets frihet og sløser stadig bort verdifull studietid?

Nytt semester, nye muligheter. Allerede før første forelesning har du skaffet deg fargekodede ringpermer og praktisk dataveske – ingenting skal få distrahere deg fra dine skyhøye studiemål. Du trenger konsentrasjon, motivasjon, selvdisiplin og en kropp som spiller på lag. Men hva med effektiviteten – evnen til å få gjort mest mulig, best mulig – på kortest mulig tid?

86 400 sekunder

Vi så oss nødt til å lete utenfor landegrensene for råd fra såkalte «academic skills advisors» fra Deakin University i Australia. Hvert år kommer hundrevis av fortvilte gamle og ferske studenter inn på deres kontorer for akademiske råd innenfor alle studieretninger. Campus får tre inn i kammeret til dronningen av stålkontroll – Felicity Joell. I plommerød dress og grålig hår ser hun akkurat passe mild ut til at en føler for å tilstå tidligere studiesynder og få hjelp til å forbedre seg.

– Vi har alle 86 400 sekunder hver dag. Bruker du dem fornuftig? spør hun utfordrende og stabler på plass en bunke hefter med eksamenstips som aldri går ut på dato. Det samme gjelder effektivitetstipsene Joell nå har lyst til å dele med norske studenter som ønsker å lykkes på de fleste plan. Å være super til absolutt alt er det bare å glemme ifølge Joell.

– Nøkkelen til å føle at en mestrer hverdagen generelt, og som student spesielt, er å ha en sunn dose innsikt i egne evner og mål i livet. En dag føles ikke effektiv dersom du hadde listet opp 20 ting som du hadde tenkt å gjøre, men som du aldri fikk gjort. Vær realistisk og sett av tilstrekkelig med tid til det du har på agendaen.

Tenkt så deilig; den tiden du har igjen etter siste gjøremål kan du bruke til akkurat hva du vil – med god samvittighet.

En fulltidsjobb

Joell ser på studering som en fulltidsjobb hvor du må bruke minst 35 timer i uka på lesing, lytting og oppgaveløsning.

– Studentlivet skal hovedsaklig forberede deg på et arbeidsliv hvor du ofte jobber under enda tøffere «deadlines» enn hva foreleserne gir deg. Dess tidligere du lager egne rutiner for hvordan du skal få unna arbeidsmengden, dess bedre vil du takle din nye, relevante jobb. Slik må du tenke i tunge stunder når det føles som om du tilegner deg samlebåndskunnskap du mener du aldri vil få bruk for igjen.

14

TEKST: Ingrid Stakkestad

illustrasjon: mats omland

– Hva med alle de nye digitale digresjonene som ødelegger for konsentrasjonen vår?

– Det er helt klart en utfordring for dagens unge studenter å holde seg unna for eksempel Facebook og andre spennende nettsider når du egentlig skal gjøre research på en gammel sosiolog. Musikk og påslått mobil kan også virke distraherende, men generelt er det rimelig relativt hvor mye såkalt multitasking kan ødelegge for effektiviteten din. Mitt råd er å tenke litt gammeldags i en moderne tid, i den grad fornuftighet er gammeldags, humrer Joell.

Finn din studiemetode

I bunn og grunn handler altså effektivitet om prioritering av tid og innsats. For å unngå lammende eksamensangst på slutten av semesteret må du lære deg å balansere studier, jobb, familie– og sosialliv etter dine mål i livet.

– Det finnes dessverre ingen fasit på perfekt studieteknikk, men du kan finne din metode for læring ved å våge å prøve ut forskjellige leseteknikker, tidsplanleggere, notatoversikter og lyttemetoder. Repetisjon er nøkkelen til å huske, lære og forstå. Belønningen for å virkelig få det til kommer ikke alltid bare i form av en karakter, avslutter Joell.

«Belønningen for å virkelig få det til kommer ikke alltid bare i form av en karakter»

STUDENTLIV

Effektiv lĂŚring VĂŚr obs pĂĽ dagene du ikke har forelesninger. StĂĽ likevel opp tidlig og jobb med minst tre forskjellige fag hver dag for variasjonens og motivasjonens skyld.

Bruk eventuelt dagen til ĂĽ omorganisere litt i privatlivet slik at du kvitter deg med rot som tapper deg for energi.

Jobb i korte og intensive intervaller pĂĽ opp til to timer om gangen med smĂĽ spisepauser, eller andre pauser, innimellom disse. Helhjertet studering over et par timer fungerer bedre enn tre dagers halvhjertet innsats.

Tenk over nĂĽr hodet ditt fungerer best og hvor du mĂĽ sitte for ĂĽ fĂĽ mest ro i kroppen. Forskning tilsier at man er mest effektiv mellom kl. 10-14.00, men dette vil variere sterkt fra person til person.

Forberedelse til forelesninger er ofte nøkkelen til ü virkelig forstü pensum, og da kunne stille de gode spørsmülene til foreleser etter timen. Les gjennom og organiser notatene dine en gang i uken.

Bruk tiden pü lesesalen/biblioteket effektivt. Utnytt deg av kyndig personale for ü finne de beste kildene til oppgaver og aldri ta deg vann over hodet med ü leie for eksempel femten bøker om gangen.

LÌr deg ü takle tilbakeslag. Vi blir alle umotiverte og fysisk/psykisk syke til tider, noe som gjør at vi fort blir hengende etter med pensum. Tenk positivt og ikke vÌr redd for ü spørre omgivelsene dine om hjelp.

FĂĽ flere tips om effektiv lĂŚring pĂĽ studenttorget.no

+& ijkZ[djhWXWjj f Wl_i[d iec b[i[i Wl f[hied[d iec [d ZW] l_b _dj[hl`k[ Z[] Wd] [dZ[ Zh´cc[`eXX[d$ IjkZ[dj[h \ h ^Wbl fh_i f :W][di DÂłh_d]ib_l$ <eh '**"# _ c d[Z[d \ h Zk Wl_i[d b[l[hj f Z´h[d" _dabkZ[hj :D \h[ZW] c%cW]Wi_d[j :( e] :D b´hZW]$ :k l_b e]i \ j_b]Wd] j_b a_b:D" [j d[jjXWi[hj aecf[dZ_kc c[Z [aiWc[dih[bWj[hj[ Whj_ab[h Ă&#x2026; b[i c[h ec Z[jj[ f Zd$de%ijkZ[dj$ 8[ij_bb WXedd[c[dj f Zd$de%ijkZ[dj [bb[h h_d] ]h´dj dkcc[h .&& *' &++$ <ehkji[jj[h '( cdZ$ WXedd[c[dj$

Annonse

+& ijkZ[dj# hWXWjj

15

studentliv

SKÅL, SKÅL IKKE Hva gjør du når drikkepress er en del av fadderordningen?

Studiestart er forbundet med festivaler, fester, og ikke minst alkohol. Mange studenter får seg nye venner ved å delta på arrangementer og fester som arrangeres av studentforeningene. Men hva med dem som ikke drikker alkohol? Deltar de på arrangementene?

Blir de utsatt for press? Vi spurte noen avholdsstudenter hvordan de opplevde sin studiestart.

– Jeg benyttet meg desverre ikke av tilbudet. Jeg hadde hørt av tidligere studenter at det blir mest drikking og festing, så jeg deltok ikke i det i hele tatt, sier revisjonstudenten ved BI, Syed Omair.

Drikkepress på fadderGRUPPE

– Jeg og mange av mine venner ble møtt av kjempehyggelige faddere, og vi hadde en bra studiestart.

Men på kveldene ble jeg ikke med min faddergruppe, mest for å unngå ubehagelige situasjoner, forteller jussstudenten ved UiO, Aisha Ahmed.

– Har du opplevd at du blir presset til å drikke alkohol?

– Nei, jeg har vel aldri opplevd direkte press, men et indirekte press har det vært. Det er det ytre presset som får en til å føle seg utilpass. Åpen kommunikasjon hadde nok gjort situasjonen enklere noen ganger.

Man vil ikke bli lagt merke til fordi man ikke drikker, sier Aisha.

– Kan det være vanskelig for avholdsstudenter å bli kjent med mange mennesker når man ikke deltar på arragementene?

– Selv er jeg en meget sosial jente, så personlig har jeg ikke hatt noe problem. Men det er sikkert mange andre som kan oppleve det slik. Man bør absolutt delta, fortsetter Aisha.

Syed er imidlertid av en annen oppfatning.

– Ja, det er sikkert. Jeg merket i etterkant at jeg ble venn med de som var mest lik meg på skolen. Delta16

TEKST: Sana Ahmed

kelse på disse arrangementene skaper et godt utgangspunkt for å bli kjent med de fleste. Når man kommer på skolebenken uten å ha deltatt på noe, føler man at alle andre kjenner hverandre, og du sitter igjen med de få som også har vært fraværende fra disse arrangementene, sier han.

Flere studenter er enige i at mange kan oppleve alkoholpress ved studiestart, og at det ikke er bare minoriteter som opplever dette. Det er mange studenter som føler at de drikker mer enn det de vanligvis ville gjort, fordi «alle andre» gjør det. alkoholfrie alternativer

Leder for Fadderrullan ved handelshøyskolen BI, Are Berg Hjelle, synes at det trist at mange velger å ikke delta på arrangementene.

– I år har vi et veldig godt tilbud for dem som ikke drikker alkohol, og vi ønsker å skape et Fadderullan som alle studenter ønsker å være en del av. Vi arrangerer seiling i Oslofjorden, gudstjeneste, en sportsdag og mange andre morsomme, sosiale aktiviteter.

Stig Hornnes, leder for Studentfestivalen STUDiO ved UiO, mener også at det er viktig for alle studenter å føle seg inkludert.

– Vi prøver å legge fokus på et godt arrangement med bredt utvalg til alle studenter. Vi håper at alle finner noe de liker, og kan delta på det meste. På noen fester er det naturlig med alkohol, mens andre arrangementer er veldig åpne, og noen helt akoholfrie.

Mens Universitetet i Oslo forbyr all alkoholservering før kl 16.00, har Fadderullan ved BI gått ett steg videre for å forsikre om at ingen føler seg utenfor eller presset.

– Det er mulig for alle fadderbarn å registrere seg gjennom vår webside, og der kan man velge å huke av for alkoholfritt. Vi danner «alkoholfrie» grupper, for at disse studentene ikke skal føle seg utenfor i en annen gruppe.

– Det er veldig viktig for oss at fadderne ikke skal fokusere for mye på alkohol.

Formålet er å bli kjent med medstudenter og få en kickstart på sin studietid!

«På kveldene ble jeg ikke med min faddergruppe, mest for å unngå ubehagelige situasjoner»

Er du klar?

KarriereStart.no er studentenes startsted for jobb og karriere.

Internships

Her finner du mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere, 80 traineeprogrammer og mer enn 1.000 ledige stillinger.

Besøk KarriereStart.no i dag og finn din drømmejobb!

Traineestillinger

Heltidsstillinger

Studentenes startsted for jobb og karriere Internships | Traineestillinger | Heltidsstillinger | Bedriftspresentasjoner

reportasje

FAKTA NORGE: Justisdepartementet har utarbeidet et lovforslag om forbud av prostitusjon.

Lovforslaget går ut på at kjøp av seksuelle tjenester skal forbys fra første januar 2009.

Inntil loven trer i kraft er det fortsatt lov å kjøpe og selge seksuelle tjenester med unntak å kjøpe sex fra unge under 18 år.

Lovforslaget kom igjennom etter at ­Arbeiderpartiets landsmøte snudde og gikk inn for en lovendring.

Trolig vil det også bli forbudt for norske borgere å kjøpe utenlands selv om det er lovlig i det respektive landet (for eksempel Tyskland eller Nederland).

Ifølge forslaget får politiet adgang til å pågripe, fengsle, ransake, samt overvåke og avlytte samtaler med samtykke fra en av samtalepartene.

TYSKLAND: Lov å kjøpe og selge sex fra myndighetsalder.

Hallikvirksomhet forbudt.

Prostituerte betaler skatt og er registrert som vanlige arbeidstagere.

Prostitusjonen foregår for en stor del i såkalte Sperrbezirk – avgrensede områder.

reportasje

Kjøp av sex blir etter alle solemerker forbudt i Norge fra neste ür. Hva skjer da?

reportasje

HERBERTSTRASSE: Et stjålent glimt under porten inn til Hamburgs sex-mekka.

«De skriker, later som de er verdens største Conankrigere og ber om Gud-vethvor-mye-rart»

20

h, you want Herbertstrasse? You’ll love it, my horny freund. Love it!

Det skorter ikke på engasjementet til den eldre mannen som viser artikkelforfatteren veien til gaten der de ikke-syndende må be om forlatelse. Et bryskt skilt på inngangsporten ber kvinner og mindreårige om å holde seg unna. Her er det bare menn som har adgang. Kåte menn.

Herbertstrasse i bydelen Reeperbahn i Hamburg er gaten som får nedre del av Karl Johan natt til søndag til å framstå som en stille sidekorridor i Hvilehjemmet For De Harmløse Og Avslappede. Likevel er det et påfallende fravær av både oversminkede blåmerker, sprøytesår på underarmer og tomme og matte blikk som speider etter en annen tilværelse.

Observasjonen er korrekt, mener Irmingard Schwere-Gerigk. Hun er kvinnepolitisk talskvinne for De Grønne i Bundestag, Det tyske underhuset, og var sentral i arbeidet med å legalisere prostitusjon i Tyskland i 2002.

– Lovendringen bedret definitivt statusen til de prostituerte. Det har Sosialvitenskapelig kvinneforskningsinstitutt (soffi k) bevist gjennom forskning, sier hun, men medgir at prostituerte fortsatt stigmatiseres.

– Det er umulig å fjerne stigmatiseringen over natten. Men stemningen i folket er positiv. Folk ønsket en lovendring, og folk ønsket en liberalisering i behandlingen av de prostituerte. Det hjelper. Helt klart.

«Katherina» er enig. Campus treffer henne på hjørnet av Burger King like ved politistasjonen i Reeperbahn. «Katherina» forteller at hun jobber som erotisk danser i en klubb like ved, og tar noen økter på gaten i perioder med lite trafikk på klubben.

– Så lenge folk oppfører seg går det ganske greit. Det er en del griser, da, og turistene er faktisk verst. Man skulle tro de oppførte seg når de kommer til et fremmed land, men nei da. Skandinaver og nederlendere. Eller, aller mest nederlenderne.

De skriker, later som de er verdens største Conan-krigere og ber om Gud-vet-hvormye-rart.

– Hva tror du tilgangen har å si for hvem som kjøper sex?

reportasje

REEPERBAHN: Der skammen kjører Porsche.

– Problemet med sånn det er her er jo alle de fulle turistene som oppfører seg som apekatter. Vanlige folk er velkomne. Men jeg tror ikke rammene rundt har så mye å si. Menn er menn.

Langs den knapt femti meter lange gaten sitter kvinnene enten ute på fortauet eller smilende bak glassvinduer. Uttrykket «se og bli sett» har sjelden vært mer treffende. Campus får gå i fred igjennom en gang, men så tar en kvinne sent i trettiårene kontakt.

Hun sitter i en kontorstol ved siden av et åpent vindu, og jobber hardt med å forbedre en allerede imponerende brunfarge.

– Hva vil du ha, vennen? spør hun, og smiler et tilsynelatende oppriktig smil. Det forsvinner imidlertid da hun hører svaret – det samme svaret James Bond gir før middag: – Actually, I’m searching for information.

– Forstår du ikke hva vi driver med her. If you want to screw me, screw that camera first - or else get out!

Det er kjøp av sex som skal forbys her til lands, og formelt vil det fortsatt være lov å selge sex. Det er lov å ha butikken åpen, men altså ikke lov å gå inn. Men som Prosenteret påpeker i et notat om lovforslaget, vil det bli langt vanskeligere også å selge sex – selv om det formelt ikke er ulovlig. Økt politiovervåkning, strengere oppfølging av utleie av husrom som kan benyttes til prostitusjon og sivile spanere på gata er tiltak som vil føre til at hverdagen blir tøffere også for de på rett side av den juridiske dobbeltsengen.

FOR FORBUD: Thomas Breen (AP).

– Det virker som om problematikken var opplest og vedtatt lenge før landsmøtene både i sv og ap, kommenterer May-Len Skilbrei, dr. polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo og forsker ved fafo.

– Forbudet blir nesten tatt for gitt. Det har ikke blitt drøftet hvordan dette skal gjennomføres, hva som er viktig og hva man egentlig vil med dette, mener hun.

Thomas Breen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Stortingets justiskomite, påpeker at dette er en lov som vil være under kontinuerlig evaluering. Arbeiderpartiet var veldig delt i arbeidet med dette, understreker han.

– Det er helt klart både positive og negative virkninger av et forbud, men dette er nå en gang en avgjørelse som er tatt. Jentene som er igjen i prostitusjonen får nok en tøffere hverdag, og konklusjonen om at dette blir en vellykket ordning er ikke gitt.

– Når er kjøp av sex en saga blott i Norge?

– Det vil nok aldri skje.

Kvinnesakens rolle i debatten er et annet aspekt. Argumentene fra begge sider flyr som hormoner på shoppingtur, men konklusjonene som trekkes er radikalt forskjellige.

Schewe-Gerigk, kvinnepolitisk talskvinne for sitt parti, mener legaliseringen styrker kvinnens rettigheter som fritt individ.

– På slutten av nittitallet så vi en utvikling mot at samfunnets syn på prostitusjon ikke lengre samsvarte med det lovfestede forbudet. Samfunnet beveget seg vekk fra den stigmatiseringen vi hadde sett tidligere. Jeg tror kvinnesak var et viktig element i dette. Kvinnebevegelsen kjempet, og vant fram i sin kamp for styrking av kvinnens rettigheter som selvstendig individ.

Valgfrihet er et nøkkelord, forklarer hun.

– Kvinner som ønsker å jobbe innenfor seksualsektoren skal få gjøre det uten å bli møtt med skjeve blikk og diskriminering. Skandinavia og Tyskland har tradisjonelt hatt et meget forskjellig syn på dette, påpeker hun.

– Det finnes sterkere grobunn for restriktiv lovgivning i Skandinavia. Den tyske

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Torgeir P. Krokfjord og Per Olav Heimstad

21

reportasje

ÅPENLYST: Sexhandel i Oslo Sentrum.

­ ebatten fokuserer på variabler som frihet, selvbestemmelsesrett og valgfrihet. Vi d tror ikke at prostitusjon vil forsvinne. Derfor må vi skape en best mulig tilværelse for de prostituerte.

– Tradisjonelt har ikke kvinnens rolle vært det viktigste argumentet i den norske debatten, mener Skilbrei. Likevel har norsk kvinnebevegelse med få unntak kjempet på forbudssiden, sier hun, og argumentert med at prostitusjon er krenkende og et angrep på kvinnens autonomi.

– Enkelte argumenter også med at siden et forbud vil føre prostitusjonen innendørs vil dette gjøre forholdene for de prostituerte langt tøffere. En hard hverdag vil føre til at de må finne på andre ting å gjøre – og dermed blir det faktum at det blir tøffere for kvinnene plutselig et argument for kvinnenes sak.

Skilbrei er enig i at et forbud vil minske tilgangen på kunder, og på den måten tvinge noen ut av prostitusjonen.

– Men de som blir igjen får det verre, konstaterer hun, og legger til: – Det er noe man tydeligvis er villige til å ofre.

Det å ville «rydde opp» er et argument som går igjen, påpeker Skilbrei oppgitt.

Breen innrømmer at også denne siden av saken har uheldige bivirkninger.

– Et forbud vil nok påvirke hvor attraktivt Norge er for utenlandske prostituerte, og for eksempel nigerianske prostituerte vil svært sannsynlig forlate Norge når dette kommer på plass. Flere enn vi antok av disse var jo ikke «trafikkerte», og reiser fritt inn og ut av landet, ofte med italiensk pass.

Han tenker seg om litt.

– Men så kan man selvfølgelig spørre om dette er noe vi egentlig vil, å sørge for at folk som unektelig har det vanskelig må leve under antatt hardere forhold andre steder.

En undersøkelse utført av Prosenteret og gjengitt i VG 28. mai i år forteller at tre av fire prostituerte rammes av vold, enten på eller utenfor jobb.

– Tvungen, hallikdrevet prostitusjon er noe helt annet, er Irmingard ScheweGerigk rask med å påpeke.

– Det er et hårreisende og grotesk angrep på menneskeverdet. For at en lovlig prostitusjonsindustri skal kunne fungere må forholdene være ryddige og oversiklige, og politiet må ha godt innsyn i det som skjer. I dag er tyske prostituerte skatte­

22

«Forskning viser at horekunder i Norge faktisk ofte ikke er sikre på hvorvidt det de gjør er lov eller ikke» pliktige, og politiet kommer på jevnlige inspeksjonsrunder på utsalgsstedene. Familieminister Ursula von der Leyen ønsker en statlig godkjenning av søknader om å opprette bordeller.

Hun ser dette som et trekk som vil bedre forholdene for de prostituerte ­ytterligere.

- Uten tvil. Jo ryddigere forhold jo bedre.

En ung kvinne lener seg mot veggen på Akershus festning. Hun sier hun er fra Spania, men vil ikke avsløre verken navn eller alder.

– Det er ikke så nøye lengre. Jeg har vært her i to måneder, og reiser hjem til Barcelona i morgen. Vil du være med hjem og se flybilletten, kanskje?

– De har vel ikke noe annet valg enn å dra et annet sted, da, svarer kvinnen på spørsmål om hva hun tror de gateprostituerte vil gjøre når lovendringen kommer.

– Jeg tror lovendringen er bra. Det er for mye her nå.

– Hva hadde du ment hvis du selv ikke skulle reise hjem i morgen?

reportasje

STENGT: Kvinner og mindreårige ingen adgang.

– Det vet jeg ikke. Jeg jobber i et pr-byrå i Barcelona, og knuller bare for penger når businessen går dårlig hjemme.

– Hvordan er egentlig hverdagen her nede?

– Det kommer litt an på, men det går ganske greit.

Jeg har bare blitt slått to ganger, og det er mindre enn mange andre, tror jeg. Det var to pakistanere – det må du skrive!

– Hvor bor du mens du er her?

– På hotell. Et billig et.

– Tar du med jobben hjem?

– Bare hvis kundene betaler veldig mye. Vanligvis gjør vi det ute eller i kundenes bil, men hvis de betaler mye er det ok å ta dem med hjem. Husverten liker det ikke, men han trenger også litt ekstra penger innimellom. Hvem gjør vel ikke det?

Sverige forbød prostitusjon i 1999, og trekkes ofte inn i argumentasjonen til oljeberikede og på mange måter velfungerende naboland. «Se til Sverige»-argumentene er ikke så entydige som mange vil ha det til, mener Skilbrei.

– Det er delte meninger om hvorvidt forbudet har fungert i Sverige. Gateprostitusjonen kan ha gått noe ned, men vil aldri forsvinne – rett og slett fordi det å få noen dømt etter prositusjonsparagrafen er svært vanskelig. Man må i praksis stå med buksa på knærne og pengene i hånda for å kunne dømmes, ellers blir det bare ord mot ord.

Forskning viser at horekunder i Norge faktisk ofte ikke er sikre på hvorvidt det de gjør er lov eller ikke, fortsetter Skilbrei, og påpeker at et eventuelt lovforbud kan vise seg å bare ha makt over det ene hodet

TATT PÅ FERSKEN: Enslig mann i kassebil er en klassiker på «strøket».

– og da ikke det viktigste av de to.

– I Sverige har situasjonen blitt slik at hvis horekunden nekter for tiltalen må den prostituerte troppe opp i retten, presentere seg som hore og peke ut horekunden for påtalemyndigheten. Hvorfor skulle hun gjøre det? Hun tjener ingenting på det, snarere tvert om, argumenter Skilbrei, og spør retorisk: – Hvorfor vil hun stå i en rettssal og ødelegge sin egen business?

Sverige har fungert som et sammenligningsgrunnlag, istemmer Breen.

– Men gateprostitusjonen har helt klart gått ned. Rent bortsett fra i Malmø har dette hatt en betydelig effekt på antallet gateprostituerte.

De som insisterer på å kjøpe sex vil fortsatt gjøre det, medgir han, men mener kjøpsforbudet vil ha en effekt ovenfor tvilere og yngre horekunder.

– Hvis man vurderer å kjøpe sex, og på en måte står på terskelen til å gjøre det, tror vi at et forbud kan være det som vipper en tilbake på riktig side. Men syns man det er ok å kjøpe sex vil man nok fortsette å gjøre det – på innemarkedet.

Den unge kvinnen smiler i festningsskyggen, men titter opp i det en stemme roper fra andre siden av gaten. Mannen er drøyt femti, slank og av østasiatisk opprinnelse. Han oppdager kameraet til fotografen, og liker det dårlig. Det handler om kvinnenes sikkerhet.

– Jeg ser til at jentene bra, og da skal det ikke være kameraer her. Folk kjører forbi og tar bilder i skjul, men jeg tar dem alltid. Jeg gjør ikke dette for penger. Jeg er en idealist.

– En sikkerhetsvakt, og en særdeles engasjert sådan, som ikke får penger av noen?

– Jeg jobber, og trenger ikke pengene deres. Jeg gjør dette av veldedighet. De får røyk av meg, husly når det regner og kanskje noe å drikke. Jeg er en velgjører.

Han setter øynene i oss.

– Politiet kjenner og respektere meg. Jeg er sterk. Og jeg har alltid kniv i bilen.

Men den er bare for å lage mat.

På Reeperbahn rister «Katherina» litt nonchalant på de nypolerte skuldrene. Det er blitt folksomt i gaten, og arbeidsdagen er på vei til å begynne for alvor.

– Det er et helt ok liv, liksom, sier hun.

Hun blunker med det ene øyet, og rasler med våpnene – nyslipte, solbrune og blottet mot solen. Det er Conan-krigere og flyvende hollendere i anmarsj.

23

ANBEFALINGER

Arkivert avantgarde Nettstedet UbuWeb legger lista høyt for både museer og andre nettressurser.

Selv om han er poet, skribent, programvert på New Yorks legendariske radiokanal WFMU og underviser ved University of Pennsylvania, er Kenneth Goldsmith kanskje mest kjent for å ha opprettet en nettside.

Og det er han sannsynligvis tilfreds med.

Hans legendariske UbuWeb.com har et mål om å distribuere marginalisert intellektuelt materiale, som er vanskelig tilgjengelig og gjerne ute av produksjon. Siden 1996 har Goldsmith digitalisert og formidlet eksklusive og obskure verker fra kunsthistorien via nettstedet, som kan vise til et stadig økende besøkstall og arkiv.

Det mest spektakulære aspektet ved UbuWeb som internettinstitusjon, er dens videreføring av internettets utopiske ideal om gratis og enkel tilgang til informasjon.

Arkivets hundretalls gigabytes med lydfiler, bøker, tekster og videoer, har alltid vært og vil alltid være gratis, ifølge nettstedets manifest. UbuWeb er en selverklært prinsipiell motstander av reklame – og krav om med-

lemskap eller donasjoner fra brukerne har aldri vært et alternativ.

I forlengelsen av en radikal og idealistisk nyttiggjøring av internett, søker ikke UbuWeb om tillatelse for sine publiseringer.

Hvis nettstedet skulle ha gjort det, hadde det aldri eksistert – på lik linje med utallige samplebaserte musikkproduksjoner. Likevel har ikke UbuWebs virksomhet blitt møtt med nevneverdige protester, snarere tvert i mot. Da den amerikanske danseren og koreografen Merce Cunningham ble konfrontert av New York Times med at nettsiden ikke hadde spurt om å få publisere et gammelt intervju med ham, ble Cunningham bare begeistret over å høre at han hadde fått plass på UbuWeb. Mens Cunningham representerer arkivets store andel av mindre kjente kunstnere man kan se, høre og lese verker av, har selvfølgelig arkivet også gitt rom for ikoner som Andy Warhol, Karlheinz Stockhausen, Samuel

Beckett og Salvador Dali. Dessuten er det en jevn økning av kontemporære kunstnere, representert av blant andre den anonyme sjablongkunstneren Banksy og den norske musikeren Maja Ratkje Den permanente faren for at UbuWebs omfattende arkiv med rettighetsbeskyttet materiale kan forsvinne, gir et ekstra påskudd om å besøke et av vår tids mest idealistiske digitale museer.

«Arkivets hundretalls gigabytes med lydfiler, bøker, tekster og videoer, har alltid vært og vil alltid være gratis»

Fra pengelens til legatverdig Fått studielån, men fremdeles blakk? Tjen penger i en fei ved å finne ditt legat.

Et legat kan for eksempel opprettes dersom en person testamenterer en sum penger til et bestemt formål. Det opprettes deretter et styre som får i oppgave å forvalte pengene og fordele midlene etter bestemte kriterier.

Pengene investeres gjerne i fond eller aksjer med lav risiko, og det er avkastningen som fordeles mellom verdige søkere.

Du kan finne aktuelle legater på blant annet www.legatsiden.no eller i Legathåndboken.

Ifølge Legathåndbokens internettsider, bør du ta med deg disse rådene når du skal søke legat: Søknad i brevs form: Skriv om deg selv på en nøktern måte. Ikke overdriv, men fortell gjerne om spesielle ting du har drevet med.

Har du for eksempel gått med avisen for å 24

TEKST OPPE: Audun Mortensen

tjene penger mens du var ungdom, har du vært flink i idrett, har du hatt spesielle tillitsverv og så videre. Husk at mottakeren er interessert i å få vite noe om deg som person.

Søknadsfristen er viktig.

Les nøye gjennom forutsetningene for å kunne søke. Hvis ett av kravene er at du bor i Bergen, mens du bor i Oslo, er det unødvendig å sende en søknad.

Ikke skriv med hånd, med mindre det er et søknadsskjema som krever håndskrift.

Hvis du må ha et eget søknadsskjema, må du sørge for å få dette tilsendt, eventuelt å laste det ned fra internett. Viktig: Hvis det

tekst NEDE: Øystein Hagen

ikke er et krav at du skal fylle ut et spesielt søknadsskjema, må du skrive en søknad i brevs form. Ikke bruk et generelt søknadsskjema, det irriterer bare mottakeren.

Vedlegg: Kopier og send med de vedleggene som er nødvendig. Dette gjelder for eksempel kopi av eksamensvitnemål eller kopi av attester.

Vær spesielt oppmerksom på at du må skrive korrekt i søknaden. Mange mottakere av søknader kan være eldre personer som er pirkete med språket.

For sikkerhets skyld: Kontroller om søknadsfristen er korrekt. Det hender at frister blir endret etter at Legathåndboken blir ­publisert.

K^ ]Vg YZc# JVchZii ]kV Yj hijYZgZg#

H_Z`` k gZ _jW^aZjbhi^aWjY Wd``^aYZc#cd

ANNONSE SIDE 25

Deei^a

(6%7 6II

G

"

e eZchjb W³`Zg

9j `Vc heVgZ Zc eZc hjb e h^iiZ ]_ZbbZ ]kZg ]Za\ ### ZaaZg Yj `Vc `_³eZ eZchjbW³`ZcZ e Wd``^aYZc#cd

Cdg\Zh hi³ghiZ cZiiWd`]VcYZa# 7^aa^\ e eZchjb#

MENINGER

Student-Norge rundt Hva er grunnen til at du valgte å studere her ?

Hva er det beste med studiestedet?

Christian Øygarden

Mari Strømsvåg

Ingrid Pedersen

Interiør Arkitektur og Design, Middlesex University, London, England.

International Studies & Political Science, California Lutheran University, USA.

Business of International Tourism, College of Managament, Sydney, Australia.

Hadde lyst til å dra til utlandet, pluss at studiet er vanskelig å komme inn på i Norge.

Jeg bestemte meg for England, og etter en rekke omvisninger som førte til at jeg ble tilbudt plass, falt valget på Middlesex.

Muligheten til å få både i pose og sekk, reise samtidig som jeg går på skole. Samtidig var det å komme seg ut av Norge og få tøyd grensene sine, og følge det man tror på, utrolig viktig for meg.

Studentmiljøet, og det å bo i London! Jeg har møtt masse kule og rare mennesker fra hele verden, og jeg føler meg veldig hjemme her. Trives med det jeg driver med, og hovedlæreren min er fantastisk kul!

Folka. Ikke bare vennene mine, men de man møter, alt fra lærere og elever, til gartnerne som kommer ulovlig fra Mexico. Alle har en historie så annerledes enn min, og det er interessant å høre deres eventyr.

Det har alltid vært en drøm for meg å studere «down under», og alle forventningene mine har blitt møtt til det fulle. Man blir kjent med folk fra overalt i verden, man lærer å snakke språket bra, og møter masse utfordringer. Australia er et nydelig land med masse å se.

Jeg elsker Sydney som studiested, med klimaet, strendene og en nydelig storby.

Kan’kje bli bedre enn det!

Kjersti Bergheim

Kai Arne Ulriksen

Magnus Gravem

Psykologi, Universitetet i Bergen.

Sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.

Religionsstudier, Universitetet i Oslo.

Jeg begynte å studere i Trondheim, men etter et år på folkehøyskole fant jeg ut at hele vennegjengen min skulle til Bergen.

Siden jeg like gjerne kunne studere psykologi der, hev jeg meg med. Nå har jeg vært her i syv år, og de fleste av vennene mine har flyttet, men jeg trives her fortsatt.

Fordi jeg er fra Nord-Norge, og er glad i hva landsdelen har å tilby. Pluss at faget jeg studerer, sosialantropologi, har en forskningsfilosofi jeg liker, spesielt i Tromsø.

Oslo har de fagene jeg ville studere, pluss at fagkompetansen på disse områdene her er over middels god. I tillegg trives jeg veldig godt i byen, noe som jo er det aller viktigste.

Det beste med Bergen som studiested er godt fagmiljø, oversiktlig bysentrum, de herlig patriotiske bergenserne og fussballbordet på Garage.

26

TEKST: Ingrid Stakkestad

Det beste med studiestedet er at det er et lite, men samlet studentmiljø. Det gjør at det er lett å komme i kontakt med folk også utenfor fagene man tar. Nord-Norge har også veldig mye å tilby, musikk, natur, idrettsaktiviteter, festivaler og (som antropologen jeg er) inter-etniske relasjoner.

foto: privat

Det beste med Blindern er de mange vannhulla!

Bli inspirert til å studere i utlandet ved å lese om mulighetene i Australia på side 10, og London på side 40.

Fra

49,TRONDHEIM

OSLO

�

�

�

�

Oslo - Trondheim Oslo Bussterminal Skedsmovollen Gardermoen Nebbenes Hamar Brumundal Mjøsbrua Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Støren Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim

KRISTIANSAND

Gratis trådløst internett om bord

Oslo - Kristiansand Oslo Bussterminal � Lysaker � Drammen � Fokserød �� Rugtvedt Kragerø Risør Arendal �� Grimstad � Lillesand � Dyreparken Kristiansand � � Fast holdeplass fra Oslo � Fast holdeplass fra Kristiansand

Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

God benplass og justerbare seter

Alternative seteløsninger

Automat for mat og drikke WC og 220 volt

For bestilling og ruteinformasjon:

reportasje

28

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

reportasje

Staff på en søndag Høyesterettsadvokaten som kalte USA for en pose Non Stop, og som syntes kvinnebevegelsen var skrekkelige saker.

– Spørsmålet er: Kan man ta livet av ett menneske for å redde hundre andre? Jeg mener at man ikke kan det fordi dette ene mennesket har krav på samme respekt.

Men de hundre andre, da? Men faen, det kan da ikke være mitt problem.

Sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff. Og tar seg en ubekymret slurk av kaffekoppen.

Et riks-hatobjekt gjennom en mannsalder har dosert en leksjon klassisk pliktetikk. Med holdning og bevegelser som en tredveåring, men med hørsel som den syvende far i huset. Håret hans ser i det ene øyeblikket grått og gammelt ut, men når lyset skifter, er det fremdeles blondt. Når han er alvorlig, fremstår han som faderlig, mens ansiktsmimikken minner om et lite barns mangel på beherskelse når han ler. Alderen er like ubestemmelig som hele mannen.

– Har du tanker om din egen død?

– Hvafornoe? Nei, det har jeg ikke! Og jeg har ikke skrevet ned noe ritual. Det får være andres sak. Fy faderen! Du er den verste fra kvinnebevegelsen jeg har vært borti. Du har store forventninger om intervju­ objektets død, skjønner jeg. Du kan ha som overskrift: «Bye bye, it was a fine affair, now it’s over.»

«Jeg mener mennesket er godt, men det er jo et valg man tar. Det hadde jo vært helt forjævlig å tenke at det er ondt»

For Staff lurer kvinnebevegelsen rundt hvert hjørne og bak hver busk. Og kanskje også i dette intervjuet, undrer han forsiktig på.

– Er det like mange kvinner og menn i redaksjonen? sjekker han.

– Nei, flest menn.

– I domstolen skal det være like mange kvinner som menn, og i styreorganer også.

Det har gått altfor langt, og nå er det viktigere å få balanse mellom kjønnene enn at man får de best kvalifiserte frem. Kvinnebevegelsen har også vært veldig flink og snudd opp-ned på hele straffeprosessen. Straff er en sak mellom stat og lovovertreder. Men nå er det statens oppgjør med en forbryter der offeret er hovedperson, og ikke bare vitne. Det har blitt et personlig oppgjør mellom gjerningsmann og offer, sier Staff som mener at vi går strafferettslig bakover mot blodhevnens tid.

– Er du i mot kvinnefrigjøring?

– Nei, ikke kvinnefrigjøring, men at kvinnebevegelsen går for langt. Vi er mennesker, ikke dyr, insekter eller hva helvete det er. Den overdrevne feminismen er et problem. Man forlater forankringen om at man er like som mennesker.

– Men hvordan skulle vi fått kvinnefrigjøring uten kvinnebevegelsen?

– Det er ikke min oppgave å svare på. Det får du og studentorganet ditt finne ut av.

Jeg har slåss med kvinnebevegelsen hele livet.

Født i 1933, i samme år som Hitler ble lovlig valgt til makten. Om de har skjebneåret til felles, måtte det eneste andre være at de begge har konsentrert seg om samfunnets svakeste. Den ene om å utrydde dem, den andre om å forsvare dem.

– Jeg foretrekker å vurdere mennesker ett for ett. Jeg mener mennesket er godt, men det er jo et valg man tar. Det hadde jo vært helt forjævlig å tenke at det er ondt.

I retten har jeg en klient, og det er dennes skjebne jeg er advokat til. Gjerningen kan være så jævlig den vil, jeg forsvarer mennesket. Man kan ikke hoppe over det moralfilosofiske spørsmålet, nemlig om vedkommende kan noe for det han har gjort.

Og dess mer ekstrem personen er, desto viktigere er dette.

Så gneldrete som Staff blir når han snakker om moralsk fordømmelse, skulle man tro at det var personlige erfaringer som fikk temperaturen til å nå kokepunktet. Men han engasjerte seg i sakene lenge før kvinnebevegelsen krevde ham kastrert. Han hevder at det ikke var jussen, som også tar avstand fra moralsk fordømmelse, men at han aldri har følt seg tiltrukket av moralske forbannelser.

– Ytringsfrihet er grensen til privatlivets fred og er ekstremt vanskelig. Jeg har alltid forfektet vern om privatlivet, og man har ytringsrett, men ikke ytringsplikt.

TEKST: Sian Constance O’Hara

FOTO: henrik lindal

29

reportasje

MED FORBRYTERE SOM JOBB: – Det er menneskene jeg forsvarer, ikke gjerningene, sier Tor Erling Staff.

«Nevn ‘ barn’ i en setning, og nåde den som våger å trosse den såkalte nulltoleransen»

ned og konkurrerer med hverandre. Nevn «barn» i en setning, og nåde den som våger å trosse den såkalte nulltoleransen, for å sitere Harald Stanghelle politisk redaktør i Aftenposten, journ.anm. og fortsetter diskusjonen!

– Akkurat som med «rasisme» eller «homofile»?

– Ja, sier Staff.

Det er mye man kan unngå å bruke den til. Men Norge er et misjonssamfunn og vet jo bedre enn alle andre samfunn, og skal stadig gripe inn i andres kultur og religion. Æresdrap for eksempel, bør være formildende ikke skjerpende siden man følger tradisjonen man er oppvokst i. Man må ha trafikkregler i et samfunn, ikke moralsk fordømme dem!

– Vår rettsorden er slik at ethvert menneske fritt skal velge enhver hylle i livet, og skal ha et moralsk ansvar for det det gjør. Det er enkelt, men ikke rettferdig. Man følger ikke livet som om det er lagt ut på sporvognsskinner. Det minner om fascisme.

Samfunnet krever et visst volum av hatobjekter, noe man kan samles om, og nå er det pedofile. Det svinger hele tiden og dreier seg om hysteribølger som går opp og

Da Staff var ung jusstudent, ble han valgt til formann for Studentersamfundet i Oslo. Det store debattstedet på hans tid og et arnested for opinionsdannelse. Omgitt av datidens broilere, som for eksempel Lars Roar Langslet og Georg Johannesen, falt den unge Staff effektivt mellom to stoler.

– Det var da faenskapet begynte. Da jeg ble formann, ble det mye spetakkel på grunn av mine politiske holdninger. En del mistillitsforslag og mye kjeft.

Staff var i mot samarbeid på alle plan med totali-

30

reportasje

«Samfunnet er fullt av mennesker som ­mener at de vet best, der jeg er én av dem»

utøver makten, enn for en studentpolitiker hjemme i Norge. Man kan ikke kreve at et menneske skal gå i døden for en idé, etter min oppfatning. Ideer skifter jo innhold. Man har jo ikke lenger de store ideene i dag. Hvilke ideer vil man dø for?

Barnehagedekning? Lengre rentefritt studielån? Selvmordsbomberne har i det minste en sak de tror på.

– Hvordan ville du forsvart Hitler?

– Man måtte forsvart ham ut i fra hans subjektive syn. Det ville blitt vanskeligere å forsvare ham på noe annet. Å skulle forsvare ham etter krigen, da hadde det vært ufarlig. Det er ikke så lett å tenke seg til på den tiden, det er jo mer i dag man har begynt med krigsforbryterdomstolen. Man hadde jo Nürnberg… Det er der moralsk fordømmelse er størst at forsvarerrollen har sin egentlige mening.

tære regimer, og forferdet mang en kamerat på det fraksjonerte femitallet da han som formann holdt sin 17. mai-tale, og kalte dem som frekventerte Kremls dørstokker for forrædere.

– Det ble et veldig spetakkel rundt dette. Men jeg fikk brukt meg selv, og har alltid vært glad i å få et volum kjeft hver dag. Det holder bare adrenalinet rullende, så det er ikke noe farlig. Det er jo bedre enn å sitte her og lunsje.

– Senere har jeg kommet frem til et annet standpunkt. Man må samarbeide uansett hvilke mennesker, styresett, regjeringer eller diktatur man har med å gjøre. Det er et valg mellom to onder, og alternativet er for farlig. Atomvåpen og den slags, vet du.

– Hva ville du gjort hvis du var født inn i et totalitært samfunn?

– Det er mye vanskeligere når du er borger av denne type samfunn hvor du skal opponere mot dem som

Det første klientene spør om, er i følge Staff om navn og bilde blir offentliggjort.

– Klienter er livredde for å bli navngitt og fotografert. På nettet blir det gjerne liggende for all tid, og det kan ødelegge menneskers selvrespekt, familieliv og yrke.

Det blir samfunnets største gapestokk, og man kan fritt legge ut beskyldninger og krenkelser som til nå har vært helt utenkelig ut fra lovbestemmelser om privatlivets fred og slike ting. Dette er en granatbombe når det gjelder menneskeverd og rettferdighet.

Han synes det bør komme en debatt om hvorvidt det er mulig å sensurere, og hvordan man eventuelt skal få dette til.

– Jeg forstår jo poenget med at mennesker skal få kunne komme frem med det de mener, men samfunnet er fullt av mennesker som aldri kommer videre i livet, og som bare skal komme med beskyldninger. Samfunnet er fullt av mennesker som mener at de vet best, der jeg er én av dem. Men grensen går ved det som er konkrete beskyldninger. Vi befinner oss i en tid der det som er vanskeligst å få til og overleve, er respekten for mennesket selv. Det virker som en maskin som durer fremover av seg selv.

At respekten for mennesket er på hell viser seg kanskje best i det Staff kaller «offersamfunnet».

– Det å stemple et menneske som offer, er den av de mer alvorlige nedvurderinger man gjør av mennesker. Er du et offer åpner alle dører seg, og i forhold til kvinner

31

reportasje

«Nei, jeg omgås nesten ikke mennesker i det hele tatt, og hvert fall ikke advokater. Hva har vi å fortelle ­hverandre?»

GLAD I KJEFT: Staff har provosert siden han i sin tid var formann på studentersamfundet. – Det var da faenskapet begynte, mimrer han.

som er blitt seksuelt misbrukte har det gått altfor langt, selv om det selvfølgelig er alvorlig. Sosionom er det mest lukrative yrket man skaffe seg. Til slutt kan alle spørre seg: «Hvorfor er ikke jeg et offer? Har ikke noen tullet med meg?». Det er en kjempebransje, men ingen tar fatt i det! Hvem i helvete skal drive samfunnet videre da?

– Hva er attraktivt med å være offer?

– Jeg ror ikke mange velger det bevisst, men samfunnet ser altfor aksepterende på offerets fremstilling. Det har blitt dårlig skikk og bruk å stille spørsmål. Skjerp deg for faen! Det kan man ikke si lenger.

Man har det jo egentlig altfor godt, mener Staff som tror det finnes to kurver.

– Dess bedre man har det materielt, dess mer overkjøres verdikurven og det som gir livet innhold, sier han litt klagete. Han synes det er motbydelig å høre om «disse hundretusenmilliardærene og de store hyttene deres!»

– Samtidig har man Survival of the fittest selvfølgelig. I det ligger det en likvideringstenkning i forhold til de svake. Oi, er det kaldt for deg?

Staff ser seg utålmodig rundt på uteserveringen etter et teppe til journalisten.

– Ikke det at jeg har så mye omsorg, men jeg vil nødig at du skal bli syk. Du kan bruke teppet, det var fint, sier han og pakker omsorgsfullt og litt puslete rundt undertegnede. Men så tilbake til overflod og overdreven materialisme: – Man glemmer å se seg rundt i verden! Overfloden gjør at vi er så ekstremt bortskjemte at vi ikke husker hvorfor vi lever. Husker du hvorfor du lever?

– Ja. – Da kan du fortsette som redaktør, men du må huske at medarbeiderne dine er mennesker. Ja, det finnes jo selvfølgelig grensetilfeller.

– Hvordan behandler du dine medarbeidere?

– Jeg sparker dem. Nei, per i dag er jeg ikke daglig sjef. Jeg gjør som jeg vil, og har en sønn som har et aksjeselskap hvor jeg er ansatt. Jeg jobber mye, i dag også, for søndag er også en dag. Det jeg vil gjøre er stort sett gærne ting.

32

– Det går rykter om at du er en autoritær sjef?

– Autoritær?! Jeg, nei! kommer det fra en ørlite forbløffet Staff, akkompagnert av en knyttneve som dundres i bordet og et glis på kjøpet.

I jakten på grelle uttalelser forsøker vi oss inn på et siste, superkontroversielt område: – Hva er samtidens viktigste spørsmål?

– USA. USA er først og fremst som en pose Non Stop.

Noe av det er glasert som livsfarlig, sier han og ser litt rystet ut. Som om de to tårnene skulle falt inn i hagene hans den ellevte september.

– Jaha?

– Bush er en livsfarlig president og med et syn som jeg oppfatter som livsfarlig. Dette er riktignok ikke hele USA, det er mangesidig. Man har ingen internasjonal domstol som går inn i det samtidige. Men Bush går inn som en moralsk inngriper overalt. Så på verdensbasis er man i gang med å rettsliggjøre prosesser i forbindelse med krigsforbrytelser.

– Er det ditt inntrykk at mange advokater bryr seg om etikk, politkk og sånt?

– Nei, jeg omgås nesten ikke mennesker i det hele tatt, og hvert fall ikke advokater. Hva har vi å fortelle hverandre? Det er riktignok forskjell på advokater, og noen har samvittighet. Man kan jo likegodt spørre: Har tannlegene blitt bedre, og de har jo fått bedre utstyr. Og vi advokater har jo enkelte lover som er blitt bedre. Håndhevelsen skal jo forstås.

INSTANT

mountain

AFFE K T N A T S N I FRIELE på å ha med

eell -kaffe er id Friele Instant ur, eller t- og hyttet ken, på bå k se i n, le rtig lesesa affen er hu enskapet. K k k jø k i e t, hjemm ger er kok alt man tren ; ge la å el og enk balansert, er fyldig og en ff a K . nn es varmt va ant-kaffe få k. Friele Inst a m rs te et ms med lang mt 200 gra ms glass, sa a gr 0 0 2 . i 100 og kkefunksjon åpne- og lu k tis k ra p pose med

For mer informasjon se:

www.friele.no

reportasje

34

reportasje

Når enden er nær Etter en halv million år som planetens ubestridte herskere er et legitimt spørsmål hvor lenge dette egentlig kan vare.

99% av alle artene som har levd på jorden har dødd ut.

Hvor på listen står vi? Lurer sorte hull, meteoritter og andre farer rundt neste hjørne? Noen tror det vil ende som det hele startet - med et stort smell, mens andre mener vår egen grådighet vil forsegle vår skjebne.

Idéene om en siste time er mange og vitenskapsmenn verden over har utviklet forskjellige teorier for hvordan vår undergang kan komme til å bli, men idéen om en brutal og nådeløs slutt er mye eldre enn alle universiteter.

Dommedag

1 Religioner i hele verden har i årtusener advart sine tilhengere om slutten på det hele.

Jødedommen, kristendommen og islam profeterer at dommedag skal legge verden slik vi kjenner den i grus, og at en ny og bedre skal reise seg opp fra ruinene av den gamle. Mayakalanderen og den aztekiske fetteren spår jordas undergang rundt juletider i hendholdsvis 2011 og 2012. I vår egen norrøne mytologi er troen at de gode og onde gudene vil brake sammen i et enormt slag, og de åtte som overlever Ragnarok blir forfedre til dem som skal befolke jorden senere. Hinduismen tror på en konstant gjenfødelsesprosess av både mennesker og verdener, hvor det er karma som bestemmer veien videre.

Professor i religionshistorie ved Universitet i Oslo (UiO), Sigurd Hjelde, mener at idéen om dommedag har hatt en viktig funksjon i forskjellige sivilisasjoner opp gjennom tidene.

– En tanke om en dom i fremtiden kan virke motiverende for handlingene en foretar seg. Tanken på at en gud skal dømme deg og at du skal stå til ansvar for alt du har gjort i ditt verdslige liv, er en påminnelse om at du vil få betaling for det gode du gjør. I de tre abrahamiske hovedreligionene bedømmer en allmektig gud dine handlinger ut i fra troskapen til ham og hvor god du har vært. Karmaen i hinduismen fungerer også som en slags dom, sier han.

– Undergangen kan fungere som en trøst og en rettferdighet i det hinsidige. En slags betaling for det slitet en gjennomgår på denne siden, sier Hjelde.

I Vesten generelt og Norge spesielt, legger man stadig mindre vekt på Armageddon i religionsutøvelsen. Hjelde mener det har sammenheng med materiell fremgang, humanisme og vitenskap.

– Vi har en tro på at vi kan skape en bedre verden. Før hadde vi død og elendighet tett innpå oss, men nå har de fleste i Vesten det de trenger. Det humanistiske og vitenskapelige tankegodset gjør en slik tankegang vanskelig. Man tror på mennesket og man vil ikke legge sin skjebne i andres hender. Nå er det vi som er historiens subjekt, avslutter religionshistorikeren.

Global oppvarming og vulkanutbrudd

2 Henrik Svensen, geolog ved UiO, har gitt ut boken Enden er nær og forsker på vulkanaktivitet og global oppvarming. Han har sett på sammenhengen mellom periodene av global oppvarming vi har hatt historisk sett og den vi nå bevitner.

– Vi sammenligner forurensingen som bidrar til den globale oppvarmingen i dag med tidligere global oppvarming i forbindelse med store vulkanutbrudd, sier Svensen. Vi ser på utslippene av gift- og klimagasser som skjedde da, for å analysere dagens situasjon.

Det er altså ikke selve lavaen som gjør den store skaden, men gassene som blir dannet når denne kommer i kontakt med overflaten.

Han forklarer at den siste dannelsen av en vulkanprovins var for 55 millioner år siden, så vi trenger ikke bekymre oss for verken slike eller supervulkaner, fordi begge vil inntreffe før eller siden.

– Det som er bekymringsverdig er at de gjennomsnittlige årlige utslippene av klimagasser de siste hundre årene har vært høyere enn ved noen andre klimakatastrofer som vi har studert, sier han. De gode nyhetene er at vi har klart å redusere utslippene av giftgasser, som KFK, slik at disse ikke vil utgjøre noen stor faktor i ligningen. Ved de store vulkanutbruddene har det vært en blanding av klima- og giftgasser.

Ved disse enorme utbruddene kan livet på jorda bli radikalt endret. Selv om artene i havet generelt sett er mer sårbare, har også mange landdyr blitt utryddet av slike katastrofer. Noen forgår, andre består og nye arter utvikles når forutsetningene endres.

I 1783 startet et vulkanutbrudd på Island som varte i åtte måneder. Det førte til at 21% av befolkningen på sagaøya døde. Skyene av gift og støv ble sendt utover Europa og titusenvis av mennesker døde enten som følge av forgiftning eller sekundærvirkninger av utbruddet. Hele den nordlige halvkule ble kaldere og utbruddet TEKST: Joakim Møllersen

illustrasjon: adrian storm

35

reportasje

ANDRE TEORIER

«Den russiske politikeren Vladimir ­Zhirinovskij foreslo at de skulle sette opp soldater på de russiske grensene og skyte ned hver eneste fugl på vei inn»

Et sort hull vil sluke jorden: Et sort hull er et astrofysisk fenomen med en enorm masse og massetetthet. På grunn av den store massen vil den trekke til seg alt rundt ved hjelp av tyngdekraften (inkludert lys - derav “sort”). Sjansen for at et sort hull skal true jordens eksistens i overskuelig framtid er dog forsvinnende liten.

bidro til ekstremvær som igjen tok livet av langt flere enn de som døde umiddelbart.

Avlingene ble elendige og den sosiale uroen steg. I ett land endte det hele med at en kongefamilies hoder endte på et fat, og en av vår tids viktigste politiske hendelser fant sted: den franske revolusjonen.

Kollaps av økosystemet: Enkelte mener at økosystemet vårt står i fare fordi menneskets adferd har minket og vil fortsette å minke biodiversifiteten og siden arter ofte er svært avhengige av hverandre vil dette kunne føre til en kollaps av det hele.

3

Pest

Når fugleinfluensaen brøt ut i Asia i 2005 var mange redde for at viruset ville endre form, slik at sykdommen kunne smitte fra menneske til menneske og bli en pandemi. Den russiske politikeren Vladimir Zhirinovskij foreslo at de skulle sette opp soldater på de russiske grensene [som måler 57 792 kilometer, red.anm.] og skyte ned hver eneste fugl på vei inn. Det viste seg unødvendig da sykdommen døde hen ganske fort uten store dødstall.

Mange beskyldte FN og de nasjonale myndighetene for krisemaksimering og skremselpropaganda, men den norske epidemiologen Olav Albert Christophersen stilte seg helt forskjellig til saken. Professoren uttalte at en influensaepidemi i Norge ville kunne ha like store konsekvenser som svartedauden hadde i sin tid. Da døde opp i mot halvparten av befolkningen i Norge og Europa.

Hadde noe slikt skjedd i dag ville det naturligvis fått enorme konsekvenser på samfunnet, men det er lite trolig at et virus vil utrydde befolkningen totalt. Dette kommer av at ingen virus eller bakterier er tjent med at deres vert utslettes, da det også vil vanskeliggjøre deres eksistens og mulighet til å spre seg.

4

Meteoritt

En av de mest anvendte teoriene om en trussel for planeten vår i populærkulturen er meteorittnedslag. Hentydninger om lignende fenomener i religiøse skrifter som kan minne om noe slikt, «at himmelen regner ild», har nok bidratt til populariteten. Meteoritter har truffet jorden før og vil med sikkerhet gjøre det igjen. I 1908 slo en ned i Tunguska i Russland. Området var relativt ubebodd og fikk minimale konsekvenser i form av tapte menneskeliv, men var en vekker til hva som kan ramme oss. 80 millioner trær i et område på to tusen kvadratkilometer ble slått ned og et slikt sammenstøt har potensiale til å utslette en millionby.

65 milllioner år før dette ble jorden rammet av en langt større gjenstand. En asteriode eller komet traff jorden og utslettet sansynligvis dinosaurene og 70% av artene på jorden. Dette sammentraff med og/eller utløste en rekke vulkanutbrudd som førte til en rekke dødelige utfall for de daværende artene.

=

Slutten?

Hva som blir slutten på menneskenes eksistens på jorda er ikke godt å si.

Kanskje er vi så smarte at en dag når vår kjære Tellus er ubeboelig setter vi oss alle i romskipene våre og seiler av gårde til en annen galakse. Kanskje Gud sender apokalypsen ned over hodene på oss eller kanskje våkner noen en dag og avslutter drømmen som var våre liv. Den kinesiske filosofen Chuang Tzu skrev for ca. 1700 år siden: «Var jeg Chuang Tzu som drømte om å være en sommerfugl eller er jeg nå en sommerfugl som drømmer om å være Chung Tzu?”.

36

Roboter tar over: Noe à la Matrix og Terminator hvor vi skaper maskiner med overlevelsesinnstinkt som er smartere enn oss selv og som vil ta over planeten.

Romvesener tar over: Sammenlign med Independence Day eller Bad Taste. Romvesener ser ikke verdien i livet på jorden og ønsker å utnytte resursene vi har.

Atomkrig/ulykke: På tross av at det ikke har vært mye fokus på det de siste årene, har vi fremdeles nok atomvåpen på jorda til å ødelegge planeten et tresifret antall ganger. Se Stanley Kubricks eminente klassiker Dr. Strangelove for inspirasjon.

Vulkanprovins: En vulkanprovins dannes ved gnisninger mellom kontinentalplater på samme måte som jordskjelv oppstår. Magma siver ut og danner enorme fjellkjeder av vulkaner. Disse kan ha utbrudd i flere millioner år. Det har blitt påvist at store vulkanprovinser har oppstått seks ganger i tidsperioden 251-55 milllioner år siden.

Pandemi: En pandemi er en epidemi med stor utbredelse over for eksempel et helt eller flere kontinenter. Vi har hatt flere eksempler på pandemier i verdenshistorien med svartedauden (byllepest) som den mest kjente. Denguefeber, tyfus, kolera og influensasykdommer har utviklet seg til pandemier.

Meteoritt: En meteor som ikke brenner opp i jordas atmosfære og ovelever turen helt ned til bakken. En meteor er et legeme fra verdensrommet som bryter inn i vår atmofære. I det legemet kolliderer med atmosfæren vil lufta foran bli svært komprimert, og dermed varmet opp. Den varme lufta varmer i sin tur opp legemet nok til at det begynner å brenne og skaper fenomenet som populært kalles stjerneskudd.

Hvis du liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver er du herved advart: Vi har bruk for deg!

Et hav av muligheter for deg som er student. Uansett hva du studerer kan du gi studiene et maritimt fokus. Uansett hvilken utdanning du velger har den maritime næringa bruk for deg. Vi tilbyr caseoppgaver, forslag til bachelor- og masteroppgaver, gjesteforelesere, bedriftsbesøk, praksisplasser og hjelp til å arrangere konferanser.

Kundene befinner seg over hele kloden og vi driver forretning hele døgnet, året rundt. Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like.

Det kreves god kremmerånd, krysskulturell kompetanse, interesse for høyteknologi, gode sosiale antenner og en global innstilling.

www.maritimkarriere.no

O

S

Daniel

Maija (15)

T-skjorten min er Vintage Schism Hardcore Fanzine, buksene er fra Levis, skoene er Jordan III, caps fra Supreme, bag fra Timbuk2 og klokken er Casio.

Skjerf og tights fra Indiska i København og genser fra Indiska i Helsinki. Vesken er fra Lanzarote og smykket fikk jeg av en venn. Kjolen er fra Seppälä i Finland, og skoene er også kjøpt i Finland

S

T

Maria (18)

Christin

Genseren er vintage og jeg kjøpte det på eBay.com.

Veska er fra Zara og skoene fra H&M.

Badedrakten er fra Monki, shorts fra Shakira, sko fra Vans og strømper fra American Apparel. Vesken er fra Sellout Industries og smykket fra MissDisguise.

38

tekst og FOTO: oslostil.com

L

O

Erlend (26)

Madeleine (22)

Jeg har på meg en jakke fra Fretex, og derfra kommer også skjorta og vesten. Hatten er fra H&M, mens skoene er fra DinSko. Jeg kjøpte beltet mitt fra Greek og slipset var en gave. Jeg fikk buksene fra en butikk fra Haight Ashbury i San Fransisco.

Skjerfet og solbrillene er fra H&M. Jeg kjøpte jakken og genseren i en secondhand-butikk. Jeans fra Trabant, og skoene er fra DinSko. Smykkene var bestemor sine, og vesken fikk jeg av svigermor

I

L

Fanny (18)

Martine (18)

Skjorten og bagen er fra American Apparel, og jakken er fra H&M. Toppen og veska er vintage, og smykket er fra By Me.

Jakken er fra Goldstein og jeg kjøpte skoene mine på Tiger Store i Sverige. Toppen er fra H&M, vesken er Pink Opium og jeansene er fra Cheap Monday.

39

reportasje

Pertentlig britisk, shopping og Guinnes-øl er pensum i London.

«You sound like you’re from London», sier skuespiller Paul Rudd med utpreget britisk aksent i en kjent scene i filmen Dumpa av Sarah Marshall. Og så ler han godt av sin egen snåle engelskuttale. Men den pertentlige, britiske versjonen av engelsk er kanskje noe av det koseligste med London. Alle de stressa britene som surrer rundt og sier «pardon», «sorry» og «excuse me» og alltid holder døra oppe for deg hvis du kommer bak dem. Selv bøllene sier «sorry» i London.

Og det er egentlig et utrolig innbydende trekk ved en by, synes du ikke? Men husk å være høflig selv også, ellers kan du vente deg mange sure blikk!

Londonere er glad i å gå på pub og drikke mange ulike sorter øl (be om en pint med «Lager» hvis du vil ha vanlig øl slik vi drikker i Norge). De er mer enn engasjert i fotball, og hvis du drar deg ned på baren sammen med dem så blir de sannsynligvis engasjert i å snakke litt med deg også. Og hvis de plutselig skulle ende opp med å bli litt overstadig beruset i løpet av kvelden, så sier de som oftest at «tja, det var jo ikke meningen, men sånn kan det gå.» I motsetning til en hel del nordmenn hvis hovedmål for byturen nettopp er å drikke seg så full som mulig. Bare for noen år tilbake var det slik at pubene i London var lovpålagt å stenge klokka elleve, men nå er lovene endret slik at du kan henge rundt på pub omtrent så lenge du vil.

London er kanskje shoppingby nummer én, med haugevis av muligheter til å gå bankerott. Men la oss ikke snakke for mye om det. London er også byen med de diggeste parkene! Ta deg fri fra shopping og severdigheter, og de rundt 8 millioner andre menneskene, i London og stikk og lek med ekorn og fugler mens du rusler rundt i vakkert parklandskap. Det er rimelig, mye fine blomster og veldig hyggelig. Regents park og Hyde park er et par ypperlige eksempler.

40

TEKST: Mari Natvig Sandene

Få øynene opp: The London Eye er blitt et verdenskjent landemerke med sine 135 meter. Bak ser man Palace of Westminster og Big Ben.

FOTO: TOVE KJELLBERG OG gahdjun

Covent Garden: Gammel markedsplass sentralt i London som er verdt å besøke, enten man er ute etter blomster, bilder, musikk eller skjerf.

PENSUM: sosialantropologistudenten: London er en av de mest multikulturelle byene i den industrialiserte verden sammensatt av over 300 morsmål og et femtitalls større etniske grupper. Reis for eksempel til Edgware Road, den arabiskdominerte gata i bunnen av Oxford Street. Spis libanesisk mat og nyt stemningen. Observer trendy, unge arabere på sjekker’n mens du sitter og røyker shisha (vannpipe). Gata er et feltarbeid i seg selv.

HESTEPARADE: Noen ganger i året kan du være heldig å se konglige hester og vogner fra Buckingham Palace kjøre opp The Mall .

kriminologi- og jusstudenten: Reis til The Old Bailey eller for menigmann The Central Criminal Court, domstolen som dømmer i straffesaker i stor-London. Det er mulig å komme innenfor og overvære rettssaker fra sidelinjen.

Fascinerende lærerikt. historiestudenten: Da London først ble grunnlagt av romerne rundt år 50 e. Kristus het byen Londinium. Mye har skjedd siden da, og å se for eksempel the Tower of ­London fra middelalderen er historiefortelling alene. Morsomt er også de små plakettene som er hengt opp ved diverse inngangspartier rundt omkring i London og som forteller hvilken kjent person som en gang har bodd der.

Travelt: Med sine syv millioner innbyggere er London en av Europas s­ tørste byer.

Kunst-, musikk- og teaterstudenten: Londons mylder av gallerier og scener forblir et uutforsket eldorado, ettersom alt stadig fornyes.

Musikaler er Londons spesialitet, og har man vært i London uten å få med seg en, kan man knapt innrømme å ha vært der.

41

ANBEFALINGER

Ting som går an å kjøpe Studielånet er til for å brukes.

Fuji Obey Trackbike

Kershaw Carabin Kniv

6070,- på thebikebiz.com Denne sykkelen er laget i samarbeid med designeren Shepard Fairey, mannen bak den sagnomsuste Hope-plakaten til støtte for Obama-kampanjen. Såkalte Fix gear sykler er en ny trend som endelig er i ferd med å vinne de kolesterolbelastede hjertene til det norske folk. Dersom du bor i Oslo vil vi anbefale å sveise den fast i en lyktestolpe hvis du må forlate den. Eventuelt kan du parkere den i en dyp grop ettersom den ikke har gir. Av samme grunn passer den perfekt til de som bor der hvor det utelukkende er nedoverbakker.

130,- på gearshop.com Ikke bare et multiverktøy, men et patentert multiverktøy. Og alle som har sett på TV Shop vet at alt som er patentert automatisk er bra. Det ser ut som den fungerer som sloss­hanske også, og det er jo strengt tatt noe de fleste trenger.

Fancy kortstokk

Gresso Mobiltelefon

33,- på store.dananddave.com Denne überchille kortstokken er designet av Si Scott og er übertrendy. I følge nett­ stedet hvor de selges er kortene også raffinerte, elegante og moderne. Den består av rundt 52 deler som hver har to sider; én bakside og én forside. Det at de er i sorthvitt er ganske hendig om du plutselig får behov for å printe ut noen ekstra ess.

42

Human Tape Dispenser

100,- på bitwisegifts.com Denne tapedispenseren er skremmende lik et ekte menneske, derav navnet får en tro.

Paranoide mennesker kan få følelsen av å bli stirret på av de uhyggelig naturtro øynene, men skulle det bli for ille kan du alltids tape dem igjen. Og akkurat som mennesker kommer den i forskjellige farger. Alt du trenger nå er en tape-dispenser-dispenser.

TEKST: markus ackermann og thomas kjellberg

246 000,- på gresso.com Denne mobiltelefonen er laget i utrydningstruet Afrikansk Blackwood tre, så det gjelder å skaffe seg en før det blir tomt. Knappene er laget av gull og belagt med hvite diamanter som øker din blingfaktor. Ettersom skjermen ikke er laget av diamanter, men bare noe billig krystall, trenger du heller ikke være redd for å miste den.

!

et h y N

MacBook Air verdens tynneste bĂŚrbare datamaskin

StudentTorget Apple Store

13 146.25,(Apple Store pris: 14 290,-)

Du sparer: 1 143.75,-

wwww.StudentTorget.no/applestore

REPORTASJEREPORTASJE

Noen mennesker har en løs.

Andre Noen mennesker har en skrue løs.skrue Andre har bare har bare en feilkobling det synestesi, og en feilkobling i hjernen.i hjernen.

Da heter Da detheter synestesi, og det er egentlig det er egentlig helt fint.helt fint.

Rundt én prosent av menneskene i verden har en helt spesiell egenskap som gjør at de opplever verden helt annerledes enn oss andre. Avhengig av hvilken type synestesi de har kan de høre farger, se lyder eller smake berøring. Blant annet. Synestetiker Maria Mena kan se at en sang hun har laget er brun, blå eller gusjegrønn.

Sanger Ida Maria gjør det samme. Hun har farge på hver tone, rytme og tonasjon når hun lager musikk. Andre synestetikere opplever for eksempel at agurk smaker rosa og spinat smaker lilla eller at mennesker rundt dem har en spesiell farge rundt seg.

Noen opplever til og med å kjenne smak i munnen når de hører spesielle ord!

Syne – hva da?

Synestesi er ikke en sykdom. Det er en sjelden nevrologisk tilstand der man opplever at ulike sanser blandes sammen på forskjellige måter. Vi har fem sanser; syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Hos en synestetiker blandes én eller flere av disse sansene sammen slik at man opplever flere sanseopplevelser samtidig. Dette kan skje på mange ulike måter og derfor finnes det mange forskjellige former for synestesi. Den mest vanlige formen er når man ser dager og måneder i farger. Over halvparten av alle synestetikere har flere typer synestesi på én gang. Majoriteten (det vil si rundt 70%) av alle synestetikere er kvinner. Arv er også en faktor, men det er foreløpig ingen som har kunnet forklare hvorfor noen mennesker har synestesi.

Synesmart?

En annen utbredt form for synestesi er å se bokstaver og tall i ulike farger. Noen synestetikere ser A i en farge, B i en annen osv. Professor Bruno Laeng ved Universitetet i Oslo har forsket på nettopp dette. Av og til kan synestesien føre til problemer for den som har det, i følge Laeng, men som regel er det heller motsatt: Synestetikerne synes å ha en fordel når det gjelder å huske telefonnummer eller navn. Eller fargene kan gjøre det lettere å huske kompliserte matematiske formler, i følge professoren. Dette kommer sannsynligvis av at de «synestetiske» fargene gjør tallene eller formlene mer fremtredende, akkurat som «virkelige» farger gjør. Fysikeren Richard Feynmann, for eksempel, var synestetiker. Han sa at han så algebrasymboler i farger.

Kanskje gjorde synestesien det dermed lettere for ham å vinne Nobelprisen? Allikevel; det er ikke påvist at synestetikere har påvist høyere IQ enn andre.

Kreative synestetikere

Det er et faktum at mange synestetikere velger kreative yrker. Ida Maria synes det er artig at hun har synestesi, og hun anser det som et nyttig verktøy når hun lager musikk. Andre kjente musikere med synestesi er Kanye West, Pharrel Williams, Duke Ellington og John Mayer. Men er synestetikere mer talentfulle enn andre?

Sannsynligvis ikke. Forklaringen ligger nok heller i at opplevelsene synestesien gir dem motiverer dem til å produsere kunst.

Ellers er det mulig å tilegne seg synestesi, men dessverre ikke på naturlig vis. Man kan framkalle synestesi ved å ta hallusinogene dop som lsd eller såkalte «magic mushrooms», men det er kanskje ikke verdt det selv om synestetikere selv stort sett setter pris på sin egen «feilkobling».

44

TEKST: Mari Natvig Sandene

illustrasjon: Ingunn Dybendal

«Kanskje gjorde synestesie «Kanskje gjorde synestesien det dermed lettere det dermed lettere for hamfor å ham vinne Nobelprisen?» vinne Nobelprisen?»

MENINGER

FYLLEPRAT Studenter løser verdensproblemer på fylla: Jorda står i fare for å bli grilla av solas farlige UV-stråler. Hvordan skal vi tette ozonlaget? Festivaldeltakere på den miljøfokuserte Hovefestivalen kommer med forslag.

CHRISTINA TINGULSTAD (20) Vi må kjøre mindre bil, bli mindre materialistiske og satse på det miljøvennlige, slik som Hove er så bra på!

TOM ANDREAS HANSEN (19) Med en svær kork som er lagd av overvektige personer stabla oppå hverandre, og stapper i hullet.

LAILA VEASDAL (23) Slutte å røyke!

HENRIK NÆSS (19) Slutte å hugge ned trær. Eller bygge en svær maskin med raketter som flyr opp og teiper det sammen med gaffateip. Det fikser jo alt!

MONICA GRANDE (23) Vi må bruke mer miljøbensin, og slutte å bruke så mye strøm. Vi burde rett og slett leve mer som vi gjør på festivaler.

FREDRIK ØIEN (19) Jorda har det helt fint, vi må bare ha troa og leve i harmoni med hverandre. Og ikke høre på metall.

BOB KJEVIK (29) Det går ikke, løpet er kjørt. Vi får bare ta konsekvensene, som å nyte varmere somre her i Norge.

ROBERT GRETLAND (27) Slutte å puste, eller konsumere mindre.

Sette pris på de små tingene som når man var liten.

KINE BERNTSEN (20) Med svamp. Eller gjøre som noen forskere foreslo, å fylle den sørlige halvkule med havalger som produserer masse O2.

46

TEKST: Cathrine Mosberg

FOTO: Camilla van Paaschen

Frihet mens du studerer Med Student i DnB NOR fĂĽr du: t J QSPHSBNQSJT t J Ă&#x152;STQSJT GPS 4UVEFOU 7JTB LPSU J Ă&#x152;S t GPS CSVL BW 4UVEFOU 7JTB LPSU WFE WBSFLKÂ&#x201C;Q J /PSHF og utland t J FUBCMFSJOH PH NĂ&#x152;OFETQSJT GPS OFUUCBOL t GPS OFUU NPCJMCBOL PH LPOUPGPO t GPS VUUBL WĂ&#x152;SF NJOJCBOLFS t 4UVEFOU .BTUFS$BSE J Ă&#x152;STQSJT JOLM HKFMETGPSTJLSJOH t GPS OÂ&#x201C;ECJMMFUUFS PH OÂ&#x201C;ELPOUBOUFS

Som Student-kunde i DnB NOR har du en bank som kan hjelpe deg nür du trenger det. Du kan ogsü søke om etableringslün, depositumslün, forskudd pü studielün, førstehjemslün og billün ung. Du für ogsü gunstig reise-, kjøps- og avbestillingsforsikring verdt flere hundre kroner.

Ring oss pĂĽ 04800, stikk innom et av vĂĽre kontorer eller se www.dnbnor.no for gjeldende betingelser og enda flere fordeler.

www.dnbnor.no

214x286_Stud.kalender.indd 1

04-07-08 09:56:37

studentliv

BEVISST

Glem hamburgere fra McDonalds og standardisert pappvin. Nå er det lokal kvalitet som gjelder.

Er du av typen som putter kjøttdeigpakker i handlevogna med en gang du ser Gildestempelet? Eller sverger du til fullkornspasta importert fra Italia? I så fall er du ikke alene. Redaktør for Slow Food Oslo, Per Christian Bakken, tror mange nordmenn har godt av å tenke over forbruksvanene sine.

– Slow Food er en reaksjon på kjapp og standardisert mat. Bevegelsen mener det er viktig å nyte god mat og drikke, men legger vekt på at maten skal være produsert på en redelig måte. Det vil si at dyret blir bra behandlet fra fødsel til slakteri. For 200 år siden tok det ti år før en gris veide 60 kilo. I dag veier en gris 90 kilo i løpet av 6 måneder, og på det stadiet har den ikke en gang rukket å utvikle melketenner.

Dyrevelferd, kvalitet, smak og bærekraftig utvikling kommer med andre ord i annen rekke, sier Bakken.

Og det er ikke bare på slaktefronten forbruksvanene svikter. I løpet av de siste hundre årene har henholdsvis 93 og 85 prosent av nytteveksten i USA og Europa forsvunnet.

Igjen er det standardiserte forbruksnormer som feller oss: – I dag bor det 6,7 milliarder mennesker på jorda, men vi produserer mat nok til det dobbelte.

Ironisk nok har ikke det ført til at vi utnytter flere former for nyttevekster. Vi har heller valgt å utvikle standardiserte matproduksjoner som utnytter et fåtall av jordas ressurser, sier Bakken.

Som motbevegelse har Slow Food International startet «The Ark of Taste».

«The Ark of Taste», eller «Smakens Ark», som den kalles på godt norsk, har som mål å redigere, gjenoppdage og beskrive glemte matvarer. Klippfisk, røykesild, tørrfisk og villsau er eksempler på norske produkter som har fått plass i arken. Ambisjonen er å gjøre matvarene allmenn kjente før de dør ut.

Nordmenn er flinke til å klage på matprisene. Torsken i butikken bør koste minst tjue kroner mindre per kilo, og prisene hos den lokale fiskehandleren er så høye at 48

TEKST: Katrine Hofseth Leira

illustrasjon: ida ekroll

det er utelukket å handle hos ham. Men tenker vi over hva vi sier nei til?

Nei, mener Slow-bevegelsen. Å støtte lokal småbruksproduksjon er et av organisasjonens viktigste prinsipper. For det første smaker produktene bedre, og for det andre vet innehaverne hvor maten stammer fra. I tillegg er det større garanti for at matvarene er oppbevart riktig.

– Kjøper du fersk torsk hos den lokale fiskehandleren er den maks to-tre dager gammel. I dagligvarebutikkene kan fisken bli liggende i to uker, forteller Bakken.

Det blir med andre ord feil å sammenligne prisene på fisken du kjøper i en fiskebåt med prisene i kjedebutikkene.

– Hovedproblemet med norske butikkjeder er salget av standardiserte matvarer. Produktene kan for eksempel ha Gildestempel, men innehaveren vet ikke om de stammer fra Sverige eller Lofoten. Så lenge forbrukerne ikke spør hvor matvarene blir produsert, forteller ikke matvarekjedene hvor produktene kommer fra, sier Bakken.

Men hva kan vi gjøre? Hvilken makt har vi i forhold til store kjedebutikker?

– Det viktigste du kan gjøre er å spørre og grave.

Vet ikke dama bak frysedisken hvor torsken kommer fra, bør du påpeke at det er viktig for deg å vite det.

Og ikke glem å spørre om varens opphav også neste gang du handler der. Hvis butikkene opplever at forbrukerne krever mer kunnskap om matvarene, vil de kreve mer informasjon fra produsentene, oppfordrer Bakken.

Når vi har kommet dit, kan vi gå hjem med kjøttdeig fra Rimi med litt bedre samvittighet.

Det aller beste er selvfølgelig å sverge til kornprodukter og vegetarmat fra lokalmiljøet, gjerne rundt et bord sammen med gode venner.

KARRIERE

50

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

karriere

BEHOLD JOBBEN I USA og Europa strammes arbeidsmarkedet til.

Hva gjør du hvis krisen rammer Norge?

vis renten fortsetter å stige kan vi få en negativ utvikling. Så langt har det vært en normalisering, sett i forhold til noen veldig gode år.

Markedssjef i Karrierehuset, Kristin Wahl forteller at hun i dag ofte opplever hundre søknader på givende jobber, der det for noen år siden var tyve. Har du derimot fått jobb og er redd for å miste den, har hun råd.

– Jeg tror det viktigste er å vise lojalitet til selskap og ledelse, og være villig til å trå til når det trengs.

Man må vise engasjement!

Hun mener en arbeidstager ikke bør være en regelrytter. Hvis en ansatt alltid insisterer på at alt skal «skrives opp» kan man lett oppfattes som lite entusiastisk.

Du er et hjul på vognen

Wahl understreker at en ansatt bør se seg som en del av selskapet. Derfor bør du sette deg inn i bedriftens strategier og benytte den i arbeidet. Slik økes gjerne effektiviten.

– Noen ansatte kan gjøre på fire timer det andre bruker ti timer på. Som regel handler det om god struktur.

Det ser en arbeidsgiver.

Men å føle eierskap til selskapet handler om mer enn effektivitet.

– En arbeidsgiver ser på hvordan du forholder deg til andre ansatte. Hvis du ofte ringer inn og sier du er syk viser det ikke bare manglende engasjement, men også liten forståelse for at du skyver ansvar over på andre ansatte. Selvfølgelig kan man være syk, men man bør tenke gjennom om terskelen for å ringe inn er for lav, avslutter hun.

Vær en del av omstillingen

Seksjonsjef i NAV, Stein Langeland, vil understreke at Norge ikke er rammet av internasjonale trender i samme grad som resten av Europa og USA. – Det er noen tegn til omslag innen bygg og industri på grunn av svakere eksport, men vi gjør det bedre enn OECD-snittet. Det henger sammen med at høy ­oljepris sikrer et høyt investeringsnivå.

Hvis man derimot har havnet i en bedrift som må stramme inn livreima anbefaler Langeland ansatte å bestemme seg for om de vil være med på en omstilling eller ikke.

– Hvis bedriften du jobber i må omorganisere er det viktig å vise at du er bredt orientert. Blir din arbeidsgiver klar over at du kan løse mange mange forskjellige oppgaver tenker han at du lettere kan tilpasse deg en ny virkelighet. Slik kan du være en positiv del av en omstilling.

Vær til å stole på

Når børsene faller, bankene velter og man går tom for kreditt, kan det tilsi at alt ikke er optimalt i finansbransjen. Glenn Menkin, seniorrådgiver i DnB NOR, påpeker at norsk finansbransje ikke er rammet i samme grad som USA av kredittkrisen.

– Vi er rammet på finansrådgivning. Man stiller spørsmål om vi driver salg eller rådgivning. Noen lurer på om vi vet hva vi selger. Et slik tillittsspørsmål rammer bransjen. Mitt råd til unge som går ut i arbeidsmarkedet er å vise at de har integritet og etisk dømmekraft.

Det er viktig å vite at du kan dine produkter.

- Så det viktigste for en arbeidsgiver som sier opp folk er at det ikke er noe tull med dem som blir igjen?

– I gode og onde dager koker slike spørsmål ned til hvem som leverer og er til å stole på. Det innebærer også å møte i tide og bli ferdig med prosjekter når du har sagt at du skal.

Les mer på studenttorget.no/karriere

«I gode og onde dager koker slike spørsmål ned til hvem som leverer og er til å stole på» TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

illustrasjon: magnus holm slettebø

51

KARRIERE

NÅR DU STARTER BEDRIFT I løpet av første halvår 2008 ble det startet 38 896 nye bedrifter i Norge. Hvorfor går mange konkurs mens noen lykkes?

Amerika er The Self Made Man’s hjemland. Dermed er rådgivning til folk som skal starte virksomhet nesten like omfattende som karriererådgivning.

I følge det amerikanske analyseselskapet for entrepenører Dunn and Bradstreet, overlever 80 prosent av amerikanske selskaper startet av erfarne forretningsfolk de to første årene. 85 prosent av de som startes av uerfarne (førstegangs) entrepenører går konkurs i løpet av samme periode.

Kompetanse gir suksess

Dunn and Bradsteet peker på at 96 prosent av konkursene blant nyetableringer skyldes «managerial incompetance». Entrepenøren kan altså ha en god idé om et produkt, men vet ikke hvordan han skal drive en vellykket bedrift.

Hovedsakelig skyldes dette manglende forståelse av hva som er en god forretningside. Altså at man ikke har analysert markedet godt nok på forhånd. Resultatet er at hele 48 prosent av selskapene som går konkurs i USA, gjør det fordi de ikke klarer å selge nok produkter.

Mer overraskende er det at 46 prosent går konkus på gunn av manglende kostnadskontroll. De klarer altså å selge, men ikke å forhandle med underleverandører eller utsalgssted om riktige priser. Eller de roter med regnskap og ser ikke kommende likviditetskriser.

Hvordan lære virksomheten

De som lykkes kjennetegnes ved at de har skaffet seg erfaring ved å jobbe innen bransjen de startet opp innen. Slik lærer de hva som er en god forretningsplan, klarer bedre å analysere markedet og forstår hvordan cash flowen i bransjen er.

Samtidig er de vellykede entrepenører f littige studenter av forretningsdrift og følger godt med på virksomheten til andre entrepenører. Derarv bygges erfaringer om eventuelle farer ved oppstart i dag som en eldre virksomhet har forsert.

Som så mange andre steder i livet viser det seg at det gamle ordtaket trening gjør mester stemmer. Hvem trenger bedre råd?

52

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

«96 prosent av konkursene blant nyetableringer skyldes ’managerial incompetance‘»

Nesten

-10%

alt

du trenger til studiestart

-10%

-10%-10% norli.no/s

tudent

r Studentko

t

rdeler tter og fo Gode raba m studietiden gjenno

Med Norli studentkort für du 10 % rabatt pü alt bortsett fra skole- og fagbøker, pocket og tilbudsvarer, samt 30 dagers rentefri betalingsutsettelse.

norli.no

KARRIERE

Personlig klikk Vibeke Schürch Daglig leder i EMMALI Studie- og karrierevalg.

Hva kan du gjøre i studietiden for å sikre deg en god jobb?

Nå har du muligens funnet ut hva du skal studere, men har du tenkt på hva du skal bruke utdanningen din til når du er ferdig? Det finnes mange utdanninger som er ganske brede, og mulighetene er mange for ulike typer jobber. Hva kan man gjøre i studietiden for å få best mulig utbytte av studiene og størst mulig sjanse for en spennende jobb når man er ferdig?

Har du god oversikt over hva slags muligheter dette studiet gir? Prøv å fordype deg i hvilke type jobber det er mulig å få innen de fagområdene du studerer. Hva ville være drømmejobben din?

Jo klarere bilde du har av hva du ønsker å jobbe med, jo lettere er det å begynne å forberede deg tidlig. Skaff deg kontakter innen de bransjene som kan tenkes å ha bruk for din kompetanse. Vet du allerede om type jobber som frister deg spesielt? Sjekk om det finnes sommerjobb eller trainee-stilling der du kan arbeide med de tingene du ønsker å jobbe med. Besøk bedrifter og snakk med de som arbeider der. Fortell hvorfor du er interessert i hva de driver med, og spør om de har behov for ny arbeidskraft innen du er ferdig med studiene. Dette viser både at du vet hva du vil, og det viser initiativ, noe de fleste arbeidsgivere anser som positivt. I tillegg har du da opprettet en kontakt du muligens kan bruke senere.

Når det er tid for å gjøre en avsluttende oppgave, undersøk om mulige tema en bedrift eller organisasjon som fenger din oppmerksomhet, kan være interessert i å få utredet. Ta kontakt med dem og spør. Det viser at du har et engasjement i det de driver med, du kan eventuelt kvalifisere deg til en jobb innenfor dette – og i alle fall opprette en kontakt som kan være nyttig senere.

Har du ikke klart å definere det du ønsker å jobbe med etter at du har studert en tid, da kan det være lurt å snakke med venner, kjente og studieveileder om muligheter etter avsluttet studium. Er det ingenting du er engasjert i, kan det hende at du bør tenke over om du har valgt riktig studium.

54

Et ledende britisk rekrutteringsselskap advarer jobbsøkere mot å eksponere for mye av privatlivet på internett.

Det er den britiske avisen The Times som siterer rekrutteringsfirmaet Badenoch & Clark på at sosiale nettverk på internett «kan seriøst ødelegge karriereutsiktene…», og oppfordrer dem som er på jakt etter ny jobb til å vise forsiktighet.

Graver etter møkk

En av fem arbeidsgivere oppga at de bruker nettet til å lete etter informasjon om søknader og vurderte hvordan disse profilerte seg selv, mens to tredeler mente at informasjonen de eventuelt fant påvirket ansettelsesprosessen. En fjerdedel sa at de hadde skiftet mening om kandidater og bestemt seg for å ikke ansette vedkommende på grunn av det de hadde publisert på nett om seg selv.

Nordmenn er blant verdens ivrigste nettbrukere, og det er derfor ikke urimelig å anta at norske arbeidsgivere har innsett at steder som Facebook og MySpace kan belyse andre sider av arbeidssøkeren som ikke kommer frem i søknaden.

Badenoch & Clark fant at hele 62 % av den britiske befolkningen er brukere av steder som Facebook og MySpace. Disse stedene er velegnet, fra britiske arbeidsgiveres perspektiv, til å finne interessant informasjon om jobbsøkere, eller «digitalt møkk» om kandidaten som ellers virker feilfri.

Rekrutteringsfirmaet hevder dette er standard rutine i ansettelsesprosessen.

Bare noen få klikk unna

Direktøren for Badenoch & Clark, Andy Powell, sier at det er lett å glemme at internett er et offentlig område. Mulige arbeidsgivere kan dermed befinne seg bare noen få klikk fra personlig informasjon om deg.

– Før nøyde man seg med å google søkeren, men flere og flere arbeidsgivere ser også på Facebook og MySpace. Mange har lag ut mye informasjon på disse sidene, men det er ikke alltid sikkert at de fremstiller oss på vårt beste, så det er lurt å være forsiktig, oppfordrer Powell som likevel synes at det ikke bør hindre folk i å benytte seg av slike nettsteder.

– På sitt beste viser en god profil et bredt nettverk av venner, samt interesser, kreativitet og gode kunnskaper om internett.

The Times’ fire tips til hva man ikke bør gjøre på Facebook: Legge ut bilder av den umoralske sorten, for eksempel fra fyllefester, som åpenbart plasserer deg i et tvilsomt lys sett fra arbeidsgivers ståsted.

Klage på din nåværende jobb, sjef, kollegaer eller selskapet du jobber for.

Detaljer fra romantiske adspredelser eller historier om venners intime historier gir også et merkelig inntrykk når det kommer utenforstående for øret.

Skaffe seg nye venner eller «poke» dine gamle venner i arbeidstid imponerer neppe sjefen.

Selv om bilder du har lagt ut kan fjernes fra din egen profil, kan andre ha lagret dem i mellomtiden. Når de først sirkulerer, er de nesten umulig å bli kvitt.

TEKST: Sian Constance O’Hara

KARRIERE

Drømmen om byråkratiet Anne-Mette Ullahammer og Vegar Hole forteller at en jobb i departementene ikke er så tørr som du kanskje tror.

Det finnes de som ville bli skuggredde idet byråkratiet fremstår som et interessant karriereprospekt. De av oss som ønsker å løsne sikringen på pistolen idet byråkratiet i skatteetaten nevnes. Mange ønsker seg disse jobbene. Campus forsøkte å finne magien ved en jobb i departementet og hvordan du skal få jobben.

Departement eller privat næringsliv

– Den største forskjellen mellom administrasjonen i et privat selskap og en jobb i departementet er nok at selskapet er forretningsmessig innstilt.

Anne-Mette Ullahammer jobbet syv år i helsedepartmentet før hun ble leder for Manpower Offentlig. Hun vet derfor godt hva som er departementets særpreg, og det legger hun villig ut om.

– I departementer har man ingen bunnlinje å forholde seg til i det daglige. Derimot jobber du med samfunnsmessige spørsmål. Når det er sagt er nok forventningspresset og arbeidspresset høyt begge steder, og det forventes en rask læringskurve.

Ullahammer forteller at tempoet i prosesser i noen grad er høyere i næringslivet, men hun understreker at bildene av næringsliv og offentlig sektor ofte er feil.

– Hvis man tenker offentlig sektor ensbetydende med Etaten og næringslivet som i The Office fremstår nok ingen av stedene som særlig attraktive. Departementene er ofte effektive, og næringslivet kan være byråkratisk. Men det offentlige er nok mer opptatt av prosesser.

Veien inn i departementet

Ullahammer forteller at man i departementet har et akademisk perspektiv på ansettelser. De fleste som får jobb har hovedfag eller master, og det er stor konkurranse.

– Derfor er det lurt å få en fot innenfor. Det kan være i form av midlertidige engasjementer, en prosjektstilling som utreder, eller å jobbe på et forværelse. Slik skaffes knowhow.

– Så hvis du for eksempel jobber i Oslo kommune som saksbehandler, vil det være lettere å få jobb i et departement.

– Vel, det vil ikke være en ulempe, men jeg tenkte primært på jobber innen et statlig organ som et direktorat, tilsyn eller departementet. Du må huske på at departmentet er «på toppen» organisasjons- og ansvarsmessig, og de som jobber der trenger et større overblikk og en annen politisk forståelse enn en byråkrat i en enkeltetat.

– Hvordan er det å komme inn en alternativ vei som for eksempel fra en lederstilling i en privat bedrift?

– Det er mulig, men jevnt over tror jeg at man da ofte vil havne på et lavere nivå i departementet hvis man mangler kompetanse innen offentlig forvaltning.

Et liv som saksbehandler

- Så, når man da har fått jobben som saksbehandler. Får man raskt ansvar?

– Ja, jevnt over får man ansvar ganske tidlig. Man har et delansvar som man jobber med innen et fagmiljø. Da handler det om å skape et best mulig beslutningsmateriale, og klare det innenfor de deadliner og krav som gjelder.

56

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

FOTO: Anette Karlsen

«Jeg er veldig positivt overrasket over miljøet. Jeg trodde at departementet var litt satt, men det er mye mer spennende enn jeg trodde» – Nettopp, så hvis man er en råtass på å avholde deadlines og leverer topp kvalitet kan man avansere raskt…

– Det hender at noen gjør et større hopp, men det er svært uvanlig. Som regel må man jobbe seg gradvis oppover.

Ung førstekonsulent

Vegar Hole har fått seg en jobb i et departementet.

Han er førstekonsulent i finansavdelingen til finansdepartementet.

– Jeg er veldig positivt overrasket over miljøet. Jeg trodde at departementet var litt satt, men det er mye mer spennende enn jeg trodde. Det er et dynamisk miljø med oppegående kollegaer. Jeg er veldig imponert over effektiviteten i departementet.

– Hvordan fikk du jobb i departementet?

– Det var tilfeldig. Jeg holdt på å fullføre en master i samfunnsøkonomi og var på karrieredagene. Der hadde Finansdepartementet en stand og lyste ut et vikariat. Vi avtalte et intervju, og en uke senere hadde jeg en midlertidig stilling.

Ullahammer fortalte at det ikke er uvanlig at en midlertidig stilling blir permanent, og dette skjedde med Holes stilling. Hole er også enig med Ullahammer om at ansvaret kommer rakst.

– Det kan du virkelig si, jeg fikk meget raskt ansvar.

Det vil si, jeg hadde noen dager i det jeg begynte da jeg leste meg opp. Så ble jeg kastet rett inn i årets runde med statsbudsjettet. Utredningssakene kom i fanget og jeg ble bedt om å lage førsteutkast til hvordan finansdepartementet skulle håndtere dem. Så ja, man får fort ansvar.

karriere

57

KARRIERE

ÅNDEN SOM GIKK Redaktørrollen krever mer enn whiskyånde og bukseseler, forteller Jane Throndsen.

«Jeg er Jane Throndsen. Jeg er veldig god til å skrive!»

Papiravisbransjen har enda ikke landet etter det bransjeforenende svalestupet det jumpet ut i på nittitallet.

Ifølge Norsk Kundebarometer er Dagbladet sogar det merkenavnet nordmenn har tredje minst tillit til av alle. Likevel sprudler Jane Throndsen undertegnedes ørevoks gjennom og ut på den andre siden der hun står; der hun står, etter akkurat å ha mistet Flytoget på vei til en begravelse.

Vågal

Den industrielle revolusjonen bragte med seg rasisme, klimaproblemer – og karrieremas. Lite har ødelagt flere unge sinn enn jaget etter en karriere. Dette tok unge Jane fra Kongsberg konsekvensen av. Metoden var grei – gjør ting stikk motsatt av det alle andre gjør, og gjør det alle andre drømmer om, men ikke tør gjennomføre.

– 21 år gammel, etter et halvt år med sosiologi på Blindern, tok jeg sats og troppet opp hos både Aftenposten, VG og Dagbladet.

Budskapet var enkelt, forteller den nå noe, men ikke mange, år eldre Jane fra Kongsberg: – Jeg er Jane Throndsen. Jeg er veldig god til å skrive!

Opportunistiske bukseseler rødsvidde nok minst tre redaktør-brystkasser den dagen, for de respektive avisers reaksjon var samstemt.

– De sa vel noe sånt som «hvem faen er du?!» og sendte meg på dør – Og i dag er jeg sjefen til flere av dem, humrer hun.

I mål

Jane var ingen Gummi-Tarzan, og etter journalistikkstudier i England, praksis i VG, sommerjobb i Dagbladet og reportasjereiser i Afrika ble hun omsider fast 58

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: privat

Drømmejobb: Jane Throndsen er ansvarlig for hele Dagbladets kultur- og magasinavdeling.

ansatt som utenriksreporter i Dagbladet.

– De fikk opp øynene for meg via en skoleoppgave hvor jeg intervjuet Ken Follett, forteller Throndsen.

– VG, hvor jeg hadde praksis, ville ikke ha det; det var for lite informasjon om hvordan han strøk skjortene sine.

Mens hun var utenriksreporter ble hun forespurt om å utrede det som skulle bli Magasinet, og fra å være redaktør for Magasinet fikk hun i år stillingen hun beskriver som drømmejobben: Kultur- og magasinredaktør, med ansvar for hele Dagbladets kultur- og magasinavdeling.

Dialog nøkkelen

– Gode lederegenskaper er avgjørende. Det er et privilegium å ha denne jobben, men det krever at man er bevisst på avgjørelsene man tar forteller Throndsen.

– En avisredaktør var i sin tid en korpulent mann med sure oppstøt, bukseseler og whisky-ånde. Hva kjennetegner den moderne avisredaktøren?

– Samspill og dialog mellom redaktør og journalister er viktig, både under brainstormingen og mens stoffet utarbeides. Også er det viktig med journalistisk bakgrunn. Det å kjenne faget er nødvendig for å bli en god og kreativ leder.

– Liker du i det hele tatt whisky?

– Haha, jeg gikk da gradene i en tid hvor brennevinsflaskene lå parat i skrivebordskuffen. Også er jeg fra Kongsberg, vøtt. Det sier egentlig det meste.

Som Norges største salgsorganisasjon søker vi selgere til våre merkevarer. I tillegg finnes det store muligheter internt både innenfor ledelse, markedsavdelingene, drift, it, produksjon og salgsanalyse.

Fokus Bank ansetter studenter fra høyskoler/ universitet med utdanning innen Økonomi og Finans.

Vanlige stillinger er finansrådgivere/ kundeansvarlige innen Person- og Bedriftsmarkedet.

Har du: meglerutdanning/ bransjeerfaring, entusiasme, stå på vilje og kundefokus? Da kan vi i Krogsveen tilby deg et unikt arbeidsmiljø, gode betingelser og et velutviklet salgsog opplæringsprogram.

Maritim Trainee omfatter mer enn 20 bedrifter i hele den maritime næringen.

Norconsult er Norges største flerfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, og søker de faglige beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Its about as far as an ordinary career as you can get it! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and ofďŹ ce.

Da vi parkerte på flyplassen i Los Angeles viste GPS’en 10,000 passerte kilometer. Uten denne hadde vi fremdeles kjørt rundt.

En bil. Fem jenter som aldri hadde skiftet olje selv. Med innreise New York City og utreise Los Angeles én måned senere. Ettersom New Orleans ble ditchet til fordel for Route 66 fra Chicago til Los Angeles, ble det lite diskusjon om veivalg etterpå da den ålesundske GPS-frøkenen tok seg av kartlesingen fra Newark til Hollywood.

Etter fem dager i Frihetsgudinnens hjemby og på vei ut for å hente bil, slo vi fast at de berømte attraksjonene er like givende som på bildene. Stemningen i byen derimot er noe å komme tilbake til, for å ikke snakke om shopping-mulighetene.

På amerikanske veier tar ikke turen fra New York City til Niagara Falls ved gren-

reportasje

sen til Canada mer enn en dag. Vi hadde imidlertid hørt rykter om at utsikten fra amerikansk side snøt en for hele fosseopplevelsen, men som følge av amerikanere som er så høflige at de forklarer veien selv når de ikke vet veien, ankom vi Canada lenge etter midnatt. Hostellet som vi hadde bestilt sengeplass på var stengt. To av oss løp riktignok inn og sov på sofaer i kjelleren, takket være en uoppmerksom gjest på natteutflukt. Resten sov i bilen og døde nesten der i varmen.

Fossen var fin nok, og merkelig nok omgitt av den høyeste konsentrasjonen burkaer, niqaber, hijaber og turbaner vi kom over på hele turen. De slapp sikkert det kraftige t-skjorte-skillet som fulgte med. Det gjorde ikke vi. Pass på bekledningen hvis du skal der, ettersom alle vanndråpene reflekterer sollys nok til å få deg til å skrike deg i søvn av solbrenthet den neste uka. Til og med Hege Storhaug ville gått i burka her.

«En medreisende ble riktig­ nok etter en tur på byen nektet adgang i resepsjonen til leiligheten fordi de trodde hun var uteligger»

En australsk bekjent av oss hadde skaffet seg Green Card og jobb i Chicago, så vi okkuperte leiligheten hans på Michigan Avenue som er Chicagos eget svar på New Yorks Fifth Avenue og Londons Oxford Street. Vi bondeknøler levde i sus og dus i fem dager på Chicagos beste vestkant. En medreisende ble riktignok etter en tur på byen nektet adgang i resepsjonen til leiligheten fordi de trodde hun var uteligger. Så feil kan altså amerikanere ta av sunn, norsk ungdom.

Chicago er New Yorks motsats hva angår arkitektur.

Mens solen aldri når halvparten av gateplanet på grunn av de høye og tette skyskraperne der, er ­Chicago mildt sagt luftig. Hvor enn du står kan du se åpent rom og ikke minst vann. Chicago er en fest for ordensmennesket, og er med andre ord undervurdert.

TEKST og foto: Sian Constance O’Hara

65

ÅNDELIGHET I TEXAS: Jesu død ved motorveien er akkurat det du trenger når bilen din krenger mellom enorme lastebiler i 120 kilometer i timen.

«Vi stakk innom hotellet der serien Ondskapens hotell ble filmet og sendte noen postkort med skrekk som vedlegg»

Route 66 begynner i Chicago, og på forhånd innbilte vi oss at det var turens høydepunkt. Det kunne kanskje blitt det også, hadde vi funnet stedet. Den som satt i passasjersetet fremme hadde som oppgave å spille Willie Nelsons On the Road Again idet vi startet, og på vei ut av byen hørte vi introen minst tredve ganger, mens startstedet for Route 66 forble uoppdaget. (Senere, i Las Vegas på vei ut av et glorete casino, hilste vi også på Willie Nelson selv, men det er en annen historie).

Etter Chicago fulgte ørkesløse motorveier gjennom dørgende kjedelige stater, blant annet Missouri, visstnok kalt Misery på folkemunne. Det er bygget ny vei ved siden av gamle Route 66, og hvis man har tid, tålmodighet og nok penger til bensin kan man kjøre mesteparten av strekningen på den gamle veien. Problemet er bare at den ser ut som en moderne vei i Nord-Norge, og da er motorveien å foretrekke.

Foruten en dryppsteinhule hvor Jesse James gjemte seg, og hvor de tvang alle besøkende til å lytte til den amerikanske nasjonalsangen akkompagnert med et lysshow som hadde lite med dryppstein å gjøre, var det få begivenheter mellom Chicago og Texas. Trøsten vår var igjen GPS’en som hadde en genial fast food-innstilling: man trykket seg simpelthen frem til hvilken kjede man ville spise på (McDonald’s, Burger King, Pizza Hut, Taco Bell, iHop osv.) og i neste sekund ble man geleidet av motorveien og til nærmeste frityrkoker.

Er du på jakt etter å bekrefte fordommer, så reis til Texas! Du merker at du nærmer deg texasgrensa når det er flere lastebiler og pickuper enn vanlige biler, og når du er i cowboyland er det knapt en vanlig bil å se.

Lonely Planet Route 66 anbefaler den lille texanske byen Amarillo på det sterkeste, men når man kommer dit rauter alle urinnvånerne på George W.Bush-språk: «Why did you come to Amarillo? There’s nothing to see here!» mens de peker og ler. Men det er det, og først ute er Amarillo-innbyggerne selv. En god nummer to er motellet som ser ut som dokkehusene til Billy the Kids døtre. Der kan man spise klapperslange til forrett, og en fem kilos biff til hovedrett – sistnevnte gratis hvis man spiser opp hele på stedet. I følge betjeningen var det cirka én machomann i uka som prøvde seg på biffen, men betraktelig færre klarte å fortære hele. Slangen smakte godt, men riktignok litt genser-aktig i konsistens.

Er man i New Mexico må man aldri styre unna Santa Fe, som også er statens hovedstad. Byen ser ut som The Flintstones’ hjemby, og til og med McDonald’s og

reportasje

UENDELIG UTSIKT: Alle utsiktspunktene ved sørsiden av Grand Canyon alene utgjør flere dagsturer til sammen.

Shell-stasjonen ser ut som en parodi på steinalderen. Hele Santa Fe ser også ut til å være en unison hat-by hva angår president George W. Bush. Hver butikk har buttons med Bush-hatkampanjer på, og i tillegg selger de alle noe som enten er laget av hamp, er økologisk, fairtrade eller på annen måte kvalmende politisk korrekt.

Fra New Mexico gikk kjøreruten gjennom Arizona hvorfra vi tok en avansert sløyfe rundt Denver i Colorado, og over Rocky Mountains hvor vi pådro oss tjueminutters-høydesyke den tiden vi var ute av bilen i over 4000 meters høyde. Stien til den høyeste toppen var forresten asfaltert. Vi stakk innom hotellet der serien Ondskapens hotell ble filmet og sendte noen postkort med skrekk som vedlegg.

Gjennom Utah så vi intet annet enn nattemørket, og vi våknet til daggry i Nevadaørkenen hvor bilen vår duret videre forbi Hoover Dam og Las Vegas i retning Grand Canyon National Park. Coyotene holdt oss hylende med selskap da vi sov i bilen. En times tid før solen sto opp kom vi oss ut og la i vei mot South Rim. Med en kilometer gapende rett ned ved føttene våre, prikket de første solstrålene på forfrosne fingre og kinn. Etter hvert som sola fikk gnidd søvnen ut av øynene, ble vi også oppmerksomme på hvor enorm Grand Canyon er, og på vår egen livslange innbilning om denne som én lang kløft. I stedet er det kløfter og livsfarlige stup så langt øyet ser, og uten tvil noe av det heftigste USA har å by på. Grand Canyon National Park har også mange villdyr som i praksis er tamme. Før vi rakk å lese skiltene med advarsler om å ikke nærme oss dyrene, hadde vi rukket å leke med et par rabies-infiserte ekorn og dessuten å stappe en kameralinse opp i snuten på en hyggelig hjort som poserte hemningsløst.

Fra natur til sivilisasjon. Eller, her snakker vi om fra nasjonalpark til Las Vegas. Det er vanskelig å si hvilken som er mest sivilisert, og Las Vegas er på sitt beste parodi på sivilisasjon. Las Vegas er uansett vulgært og liker du tivoli liker du også dette stedet. Det er et tivoli, og et slitsomt et som sådan. Det er ikke usannsynlig at du til slutt lurer på om du selv er laget av ekte vare hvis du blir der for lenge.

Eksistensielle problemer er hvert fall et garantert utkomme.

Etter noen dager i San Diego satte vi kursen nordover til San Fransisco.

Det føltes på flere måter som å komme til en europeisk by, og hippienes gledesrus har ikke helt lagt seg her, selv etter 40 år. Det er mer liberalt på de fleste områder

enn resten av USA, og er kanskje omvendt proporsjonalt med for eksempel Texas. Færre pickuper, lastebiler og cowboyhatter, og betraktelig flere åpent homofile, transvestitter og mer variasjon generelt. Golden Gate er bare et stålverk med tåke rundt og ikke spesielt spennende, mens Ashbury-Haight og Golden Gate Park har en eim hengende igjen av ungdomsmassene som ville lage anarki, men som bare laget kaos. The Haight har drøssevis av hippie-lignende butikker som selger hippie-souvenirer, hippie-klær og masseprodusert hippie-livsstil for øvrig. Går du inn i parken som ligger i enden av gata får du imidlertid øye på ekte vare; horder med narkomane i Borgen Skole-boblejakker på sommertid. Noen av dem er gamle nok til å ha overlevd det beryktede 1967, og har parkert seg på «Hippie Hill» siden da. Det kan hende vi hadde flaks, men de fleste var hyggelige.

Ut av San Fransisco vendte vi nesene i nervøs hastverk rett mot Los Angeles. Én hel dag fikk vi her, hvorav mesteparten av dagen min ble tilbrakt på stranden for å friske opp den inflammatoriske solbrentheten ervervet gjennom tankeløs soling i Nevadaørkenen uten solkrem. Los Angeles er en pine å kjøre i, og vi tutet oss gjennom Sunset Boulevard på kveldstid, tråkket i fotsporene til Jack Nicholson og fant fame-stjernen til Lassie. Etter at vi hadde sett to kjendiser som jeg ikke husker navnet på, konkluderte vi med at vi hadde sett nok Los Angeles. Det siste vi gjorde før vi dro til flyplassen var å stoppe på pannekakehuset iHop for å spise fast food proppet med estoffer og transfett til frokost. Slagord: «Come hungry.

Leave happy.» Slafs.

67

Hele Norges Studentportal!

STUDENTLIV

Den vanskelige vasken Man flytter sammen og livet renner over av kjærlighet. Så begynner tradisjonelle kjønnsroller å gjøre seg gjeldende i hjemmet.

– I kontinentale land og i USA vil man mene at dette ikke er et problem. Der har man fokusert på å få kvinner inn i arbeidslivet, men sett på organiseringen av privatlivet som en privatsak. I Norge og Sverige mener vi derimot at privatlivet er politikk.

Det henger sammen med den nordiske dobbelte likestillingsmodellen, kvinnen skal være likestilt profesjonelt og privat.

Helene Aarseth har skrevet doktorgraden Hjemskapingens moderne magi hvor hun har undersøkt hvordan det går med familier som er likestilte og hvordan man får et likestilt par forhold.

En naturlig utvikling

– Det synes som om par fremdeles faller inn i kjønnsrollemønstre. Er det ikke nærliggende at dette skjer fordi parene vil det, og er det i så fall et problem?

– Jo, jeg tror definitivt at det skjer fordi folk vil ha det slik. I dag er det slik at i snitt gjøres 40 prosent av husarbeidet av menn, mens kvinner gjør 60 prosent. Jeg vil si at det er så godt som likestilling.

Aaresth påpeker at et ungt par ikke skal undervurdere kjønnsrollenes makt.

– Vi ser at mange unge menn ønsker å jobbe mye overtid, spesielt når de får barn, samtidig ønsker kvinnene i mye sterkere grad å orientere seg mot hjemmet.

I følge Aarseth kan dette være problematisk fordi kvinnen på sikt kan bli underordnet. Hun kan lett begynne å jobbe deltid, slik får hun dårligere økonomi og mindre makt i samfunnet. Samtidig kan mannen miste kontakt med barn.

Så hva gjør man da?

Et felles prosjekt

Aarseth mener at i stedet for hushjelp, bør et par ta tyren ved hornene.

– De jeg intervjuet i min avhandling var akademikere. Der de lyktes med likestilling var det fordi paret klarte å redefinere lysten. Det vil si at de skapte et felles prosjekt ut av hjemmet.

– Hva mener du med å redefinere lysten?

– Vel, la oss si at hun ser at det er støv under sofaen, men han ser det ikke. Hvis hun maser på ham om å støvsuge støvet han ikke ser, fatter han ikke poenget.

Husarbeide blir slik lite lystbetont, hvis hun derimot gjør det selv faller hun i kjønnsfellen.

I følge Aarseth er løsningen at man setter seg ned og definerer hvilke prosjekter som må gjøres i hjemmet, si vasking og matlaging.

– Så har man en felles vaskedag, for eksempel hver torsdag kveld, hvor begge gjør sitt. Slik blir husarbeidet prosjektbasert. Etter hvert som man får bedre økonomi kan man så bygge på denne prosjektånden til for eksempel å definere prosjektet: Tilbygg i stuen.

Slik skaper man som par felles drømmer.

Alle burde ha hushjelp…

– Så, hvis han jobber mye, hun vil jobbe mer og leiligheten ser ut som en svinesti er vel løsningen å skaffe seg en hushjelp?

– Jeg forstår det resonnementet godt, spesielt hvis man har råd til det. Likevel vil jeg hevde at det ikke er en optimal løsning da det lett fører til at man mister kontakt med hjemmet. Jeg tror hushjelp kan være en måte å utsette er problem på, men problemet forsvinner ikke.

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

FOTO: Charlotte Sverdrup

«Hvis hun maser på ham om å støvsuge støvet han ikke ser, fatter han ikke poenget» 71

KULTUR

EN SMAK AV KAMBODSJA I kjøkkenveien stilles ofte Kambodsja i skyggen av Thailand. Dette er det ingen gode grunner til!

Hadde vi invitert oss selv på japansk mat, hadde nok Neth Prum Long disket opp med de lekreste retter. Hun er Japan-frelst – studerer japansk språk ved UiO, trener aikido, og elsker manga og sencha-te. Forresten har hun også sans for rotnorsk mat – særlig fårikål. Men siden Neth er khmer, ber vi om et innblikk i hva Kambodsja byr på i matveien.

Klare khmer-trekk

- Det er mye utveksling de sørøst-asiatiske landene imellom, men khmer-kjøkkenet har klare særtrekk. Khmer-måltider er gjerne enkle, og rettene serveres separat, så ulike smaker kommer til sin rett. Maten er mildere enn i Thailand eller Laos, forteller Neth, og åpner en krukke med et grått, mystisk innhold. Det viser seg å være alt annet enn mildt.

Uhumskheten heter prahok, og er en sterk krydderblanding med fermentert gråsteinbit som hovedbestanddel. Denne khmer-spesialiteten er ikke noe man spiser med skje fra krukken. Undertegnede var nysgjerrig nok til å smake en knivsodd. La meg forsiktig antyde at smaken var… pikant.

Fisk til hverdags, kjøtt til fest

Karripasta er mer kjent for norske ganer – det fås både på Rema og Rimi. Men hvilken sort man velger, er ikke likegyldig. Til fisk passer gul karri best.

- Sjømat står sterkt i Kambodsja. Kjøtt er dyrt, så fisk er den vanligste hverdagsmaten, sier Neth, som i dag serverer den populære retten Amok trey. Med vant mine tilbereder hun gul, kokosduftende saus, marinerer steinbitfileter, og pakker dem inn i friske bananblader.

- Skal bladene spises? spør fotografen høflig, og får et leende nei tilbake. Bladene er til innpakning – men tar seg jo unektelig pent ut på fatet.

Vask risen!

Ris er selvskrevet i ethvert khmer-måltid, gjerne aromatisk, klebrig ris. Neth vasker jasminris (ja, ris må vaskes), og heller sjenerøse mengder oppi riskokeren. Den fikk hun i gave fra pappa da hun flyttet hjemmefra.

- Pluss 20 kg ris! Tro om jeg har beregnet rett mengde? undrer hun og stikker nesten hele hodet oppi riskokeren. Den bærer faktisk slående likhetstrekk med en vaskemaskin fra 50-tallet. I miniatyr, men med plass til ris for et helt fotballag.

Slow food

Det skal da også vise seg å bli mer enn nok ris, noe som passer utmerket – vi er skrubbsultne. Amok trey er ikke akkurat fast food (selv om Neths t-skjorte bærer nettopp denne påskriften)! Men den som venter på noe godt… …venter i dette tilfellet på et herlig måltid. Rosen fra Campus’ to utsendte når (g) astronomiske høyder.

Forresten – prahok-smaken var ikke merkbar i den ferdige retten. Men maten hadde nok ikke vært den samme uten den grå miksturen.

72

TEKST: Heidi Sævareid

FOTO: Lars-Erik Berg

«Uhumskheten heter ­prahok, og er en sterk krydder­blanding med fermentert gråsteinbit som hoved­bestanddel» Kort om khmer-mat

Tenker du ”thai-mat” når Sørøst-Asia nevnes? Vit da at mange thai-retter har sitt opphav i Kambodsja.

For khmerriket (800 – 1400) favnet store deler av de omkringliggende landene, inkludert Thailand. Khmermatens gamle røtter gjør at den ofte er mildere enn annen asiatisk mat. Chilien var nemlig ukjent i Sørøst-Asia frem til portugiserne brakte den med seg på 1600-tallet. Nå brukes den hyppig, men i likhet med andre sterke kryddere, serveres chili helst ved siden av. Denne serveringsmåten er typisk for khmerkjøkkenet. Måltidene består gjerne av tre, fire ulike retter, hver av dem enten søt, sur, salt eller bitter. Det sterke er opp til hver enkelt å tilsette. Slik tilfredsstilles ulike ganer. Med andre ord - trygt for norske smaksløker? Ikke nødvendigvis – husk på prahok’en!

Prahok er vanligere i Kambodsja enn piffi er i Norge, og en khmer nøyer seg ikke alltid med å kamuflere fiskepastaen i maten. Prahok regnes faktisk som prima frukt- og grønnsaks-dip. Kanskje passer det også til edderkopp? Skuon-edderkoppen er en gifttarantell som først ble tatt i bruk av sultende flyktninger under Røde Khmers grufulle regime, men har gått fra å være livreddende jungelnæring til å i dag bli kalt ”Kambodsjas kaviar”. Skuon serveres som regel frityrstekt (sprø og knasende ytterst, myk og klebrig inni – nam!), og slik matlaging går jo kjapt, men ellers er khmer-mat svært tidkrevende. Likevel – enkel å tilberede. Khmersk kokekunst baseres mer på særegne krydderkombinasjoner enn på et vell av ingredienser.

AMOK TREY TIL TO HANDLELISTE 1 liten fersk gurkemeie eller gurkemeiepulver 1 bit galangal 2 stilker sitrongress 4 sjalottløk 2 ts gul karripasta 2 hvitløksfedd 2 kaffir-blader 3 biter krachai (fingerrot, chinese ginger) 1 ts prahok 1 liten bit palmesukker Glutamat (smaksforsterker) 400g fisk 1,5 kopp kokoskrem 2 kopper kokosmelk 1 ts fiskesaus Bananblad slik gjør du Bland hvitløk, galangal, sitrongress, gurkemeie, fiskesaus, sjalottløk, kaffir, krachai og gul karri i en blender.

Ha i kokosmelk og –krem.

Kok det opp i en kjele, og rør om. Tilsett prahok, glutamat og palmesukker, og la sausen syde til den tykner.

Vask bananbladene og la dem mykne i vann i ca 10 min.

Gni fiskestykkene inn i sausen, la dem marineres i ca 20 min, og spar den gjenværende sausen til serveringen.

Pakk filetene inn i bananbladene, ha sølvfolie rundt, og legg pakkene i kokende vann. La dem trekke på middels varme i ca ½ time (pluss – minus i henhold til filetenes størrelse).

ANBEFALINGER

Whisky in the jar Whisky er verdens mest komplekse brennevin. Campus taler med whiskyspesialisten og arrangør for Oslo Whisky Festival, Chris Maile.

«Whisky er en forkortelse av «livets vann» eller Aqua ­Vitae, som det heter på ­latin» – Det skrives uten ’e’ på skotsk, whisky altså. Men irsk og amerikansk skrives med e.

Chris Maile sitter på whiskybaren Underbar og kommenterer mine notater.

– Whisky er en forkortelse av «livets vann» eller Aqua Vitae, som det heter på latin. I Skottland skrev man Uisge Beatha, og i Irland skrev man Usquebaugh.

Da første del av ordet ble omdannet til whisky, hang e’en igjen på irsk. E’en havnet deretter i USA fordi irene dro dit.

Blended Whisky

Maile forteller at tradisjonelt har blended whisky vært den dominerende whiskyen.

– Enkelt sagt er whisky destillert øl. Med blended whisky setter man sammen forskjellige smaker for å oppnå den riktige «blended identity». Dette gjør, ifølge Maile, at blendede whiskyer har en enormt rik smakssammensetning, hvis forskjellige deler fremheves av den situasjonen smaksløkene er i.

– La oss sammenligne det med parfymen Chanel No. 5. Hvis du lukter på korken lukter den én ting. Så vi henter inn fem kvinner og sprayer parfymen på dem.

Da vil du oppdage at kvinnene lukter forskjellig. Slik er det også med whisky. Forskjellige folk opplever forskjellige aromaer og smaker i den samme whisky.

Single Malt

– Variasjonen i smaksbredde er størst blant single malt.

Et eksempel er Talisker 10 years som er en usedvanlig røykpreget whisky.

Maile heller whiskyen over i et luktglass, og demonstrerer skotsk «whisky nosing».

– Det er nesten som å være ved sjøen; du kjenner røyk og tjære. Når man merker den variasjonen er det man tenker Gud, den er god – what next. Så er man hekta.

Da er det lurt å gå på en whisky bar hvor man kan kjøpe små enheter for å smake på flest mulig typer.

74

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

Blended: Den mest populære typen som utgjør 90 prosent av all whisky produsert i Skottland.

Kvinner, menn og nybegynnere

– Er det slik at kvinner gjerne fortrekker Cardhu, mens menn liker noe mer røykfylt?

– Helt feil. Ofte kan jeg ha 14 kvinner inne på kurs som sier de ikke liker whisky.

Så får de smake på litt forksjellig, og når de kommer til den mest røykfylte sier de: Den var spesiell, den liker jeg!

Kvinner har visst 20 prosent bedre luktesans enn menn. Siden 70 prosent av smakssansen ligger i luktesansen kan det hende at kvinner smaker noe i de mest røykfylte whiskyene som menn ikke smaker.

Irsk og Amerikansk

Maile forteller at det er stor forskjell mellom irsk, amerikansk og skotsk whisky.

– Mens skotsk whisky destilleres to ganger og får en kraftigere, mer distinkt og variert smak er irsk whiskey destillert tre ganger. Det gjør at de får mindre fuselolje i whiskyen.

Den amerikanske whiskyen har altså sitt opphav i irsk whisky, men den er allikevel svært forskjellig. En viktig forskjell, påpeker Maile, er at amerikansk whiskey skal lagres på helt nye eikefat. Skotsk whisky lagres på fat som allerede har innholdt sherry eller bourbon.

Vann eller «on the rocks»

– Du vet, hvis du blander ut konjakk med vann kommer det frem helt andre smaker.

Dette er fordi whiskyen er så kompleks. En parfymér fra Chanel oppdaget 28 forskjellige aroma i en Glenmorangie.

– Så det er derfor man serverer amerikansk whisky «on the rocks»?

– Nettopp, ettersom isbitene smelter forandrer smaken seg. Røyksmak er en av de aromaer som frigjøres sist. Slik kan man sitte en kveld å lukte på whiskyen mens man drikker. Det er på den måten man blir forelsket, plutselig fremkommer en ny aroma, og man tenker: Wow, that really knocked my head off. Så er man i gang!

FOTO: Charlotte Sverdrup

36;; 12; 8.332; @<: 2? 529A 124

ANBEFALINGER

Litteratursjefen anbefaler I teorien er Aslak Sira Myhre en mann som tar for seg hele forfatterskap. I praksis går det mer i Mamma Mø, Ludde og Pulverheksene.

Leste du mye skjønnlitteratur som student?

– Ikke så mye. Dette var på midten av 90-tallet, hvor jeg hadde et dårlig forhold til samtidslitteraturen, noe som skyldtes både meg og samtidslitteraturen. Jeg har lest mye mer både før og etter.

Leser du hele forfatterskap eller velger du bøker mer tilfeldig?

– Jeg har en jobb som fordrer lesning, så det blir en blanding av det jeg må lese for å gjøre intervjuer eller lignende, og det jeg leser av lyst. Teoretisk sett, i en verden med mer tid, er jeg en som leser hele forfatterskap. Det gjorde jeg mer før, men jeg gjør ikke det noe særlig nå lenger. Haugen av det jeg ikke får lest er nok større enn haugen av det jeg får lest.

ASLAK SIRA MYHRE Aslak Sira Myhre er født i Stavanger i 1973. Han er for tiden leder for Litteraturhuset i Oslo, og var tidligere leder for Foreningen !Les. Sira Myhre er mest kjent for sitt politiske virke, som leder i Rød Valgallianse mellom 1997 og 2003.

Han har også vært journalist i NRK og Klassekampen, og skrevet bøkene En faktahest om politikk (2006) og En god dag for fotball (2006). Har to døtre med sin kone Cathrine Sandnes.

Hva har du lest i ferien?

– Det har gått mye i Albert Åberg, Mamma Mø og Pulverheksene. Den første Ludde-boka har jeg kanskje lest 150 ganger. Jeg har vært på ferie med barna og har lest nesten ingenting annet enn barnebøker.

Arne Garborg: Fred Dette er den eneste av de bøkene jeg ble tvunget til å lese på skolen som faktisk brøt gjennom skolemuren. Jeg har aldri fått noe ut av bøker jeg blir tvunget til å lese, unntatt denne. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Den gikk direkte på den type mentalitet som lever i beste velgående på Vestlandet. Garborg har en helt spesiell evne til å forstå folk og fortelle om dem så du kjenner deg igjen. Garborg er også alt for lite lest. Jeg vil si at både Garborg og Duun overgår i hvert fall tre av de fire store norske dikterne.

76

TEKST: Line Madsen Simenstad

Michail Bulgakov: Mesteren og Margarita Dette er nok den beste boka i verden. ­M esteren og Margarita er en fantastisk fortelling på så mange nivåer. Boka gir et bilde inn i Moskvas underskog, samtidig som den er en fortelling om forholdet mellom religion og politikk i Sovjet. Det var jo et samfunn det var vanskelig å kritisere, så kritikken er forkledd i de parallelle historiene. På et plan handler den om når djevelen kommer til Moskva og oppdager at ingen tror på gud, og da heller ikke på djevelen.

Så da lager han helvete i Moskva. Parallelt er det også historien om Jesu siste dager og Pontius Pilatus.

Olav Duun: Medmennesketriologien Olav Duun er en forfatter som leses alt for lite, men han er helt fantastisk! Vi som er under åtti har en tendens til å tro at han er en heimstadsdikter fra Trøndelag, som skriver om fiskere og bønder. Det trodde jeg også inntil jeg lå og var syk, og lånte bøkene hans på lydbok. Da oppdaget jeg at dette handler om menneskelige drifter, om ondskap og godhet. Medmennesketriologien og Duuns diktning generelt er alt annet enn heimstadsdikting. Jeg vil nok si at Duun kanskje er det beste som er skrevet på norsk.

Student?

Studentkonto gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem.

Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 50.000 titler av all slags litteratur å velge fra.

STUDENTKONTO Kjøp bøkene nå, betal i oktober. Studentkonto oppretter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. måned på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist.

Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg. Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2007.

Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din.

Ordrer fra og med kr 198,– sendes fraktfritt i Norge.

På ordrer under kr 198,– er det porto kr 29,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

TTBUTIKKE

NE

ILIOS kommunikasjon AS

Haugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

O ÅR!

haugenbok.no

UG E NB OK.N

10

N

HA

ANBEFALINGER

Schpaa film Erik Poppe er opptatt av den delen av filmtradisjonen som jakter på den «ekte» historie, gjerne biografisk og ofte i opprør med institusjonaliserte hollywoodfilmer.

Det betyr imidlertid ikke at han ikke vedkjenner seg store amerikanske og europeiske filmsuksesser som innflytelsesrike og svært gode.

På hvilken måte er den en sammenheng mellom filmene i Oslo-triologien din, utenom den geografiske plasseringen?

– Det var først under forarbeidet med Hawaii, Oslo at jeg oppdaget at jeg fortalte den samme historien brettet utover flere historier. Filmene framstår som en reaksjon på det verdensbildet jeg opplever media bruker all sin tid på; at vi lever i et dystopisk og kaldt samfunn hvor vi lar folk som faller bli liggende. Dette kjenner jeg ikke igjen.

– Er trilogien din en selvbiografisk kjærlighetserklæring til Oslo, slik Truffaut portretterte Paris med De 400 Slagene?

– Det kan du si. Det er jo filmer jeg kunne ha spilt inn i en annen by men ikke i Norge. Det måtte Oslo til. Jeg er vokst opp i byen og er fryktelig glad i byen. Etter å ha studert og jobbet i utlandet over en lengre periode oppdaget jeg at det er her jeg er fra, så det var enkelt å velge Oslo som arena.

ERIK POPPE Erik Poppe har siden debutfilmen Schpaa (1995) markert seg som en av Norges fremste regissører innen kategoriene drama og episodefilm. Han er kjent for Hawaii, Oslo fra 2004 og TVserien Brigaden 2002. Den 29. september har Poppes nye film De usynlige premiere, og filmen handler om spørsmål knyttet til kjærlighet og uskyld i skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet.

IL CAPITANO

Festen Thomas Vinterberg, 1998 Dogme 95´ var på mange måter et slags retro-oppgjør med tråder tilbake til fransk nybølge film og et tydelig spark mot digitaliseringen av filmen som igjen satte spørsmålet om filmenes fortellerevne på dagsorden.

Festen er i grunn en ganske avgrenset historie narrativt sett. Handlingen utspiller seg på en avsidesliggende herskapsgård hvor et grusomt overgrep mot noen av hovedkarakterene avdekkes retrospektivt. På tross av dette forteller Festen mange personlige og vonde historier, i tillegg til at den er farlig velspilt, med ledige kameraer og en innspillingsramme som er utrolig befriende. Totalt sett er derfor Festen dogmefilmen som fungerte best. Den tar sitt manifest på alvor, samtidig som den ikke virker ekskluderende på et moderne filmpublikum.

78

TEKST: Tor Hernan Floor

Il Capitano Jan Troell, 1991 En av vår tids største gjenlevende filmskapere er for meg Jan Troell. Hans mesterverk Il Capitano beretter en opprivende historie, basert på sanne hendelser om et par som dreper en ung gutt, og sammen må legge ut på rømmen. Her utvikler de nye perspektiver på livet og hverandre, og skaper dermed en biografisk skildring av en Bonnie & Clyde - historie, bare på en helt omvendt måte av hvordan Hollywood gjorde den. I Troells versjon er fotografiet sentralt, samtidig som det hersker liten tvil om hvem som er kunsterisk leder for prosjektet. Det er imidlertid måten historien fortelles som gjør Il Capitano til en film av interesse for et bredt publikum; for her drives karakterene fremover på en paradoksal og motsetningsfull måte som gjør at man sympatiserer med og forstår handlingene som utføres.

De 400 slagene Francois Truffaut, 1959 På slutten av 50-tallet var det kommersielle filmmarkedet preget av et markedsfokusert film-imperium, som satte pompøse kostymedramaer og overklasseskildringer i fokus for skapelsen av pappfigurer som speil for menneskeheten. Den franske nybølgefilmen startet et opprør mot nasjonal og internasjonal glemsel av filmens fortellingspotensiale, og brakte en gjenvendelse mot filmens røtter som formidler av biografiske karakterutviklinger. Truffauts De 400 Slagene er en selvbiografisk kjærlighetserklæring til byen Paris, som består som klassiker, og er et av hovedverkene i regissørens skaperhistorie. Først og fremst fordi den skildrer en ekte historie om ekte mennesker, som ved hjelp av minimalt budsjett, skuespillere som ikke er skuespillere formidler historier om livets mange tilfeldigheter.

93'8:+ 9:;*+4:+8 96'8+8 6+4-+8 Vi har samlet sammen studentrabattene i én oversikt slik at du enkelt kan finne de beste tilbudene, og dermed spare penger gjennom hele skoleåret. Det er smart det!

Alt du trenger er gyldig studentbevis. Da kan du velge og vrake mellom hundrevis av studentvennlige bedrifter, og spare 10 – 50 % hver gang du skal kjøpe noe. Det blir fort penger av slikt.

Om du trenger frisør, tannlege, bussreise, klær, sko, belter, opplevelser, overnatting, skole-bøker, viskelær, øl, hudpleie, pizza, shampoo, jakke, ferie, leiebil, briller, advokat, ny sykkel, ordbok, fiskestang, akebrett, sushi, tv, avslapping, undulat, baguett, innbinding, svømme-føtter, iPod, boxershorts eller nesten hva som helst ellers – så finner du nærmere 1000 studentvennlige bedrifter som tilbyr akkurat dette.

Så om du vil være smart kan du sjekke alle tilbudene som ligger tilgjengelige på www.StudentKatalogen.no

Størst på papir og nett!

ANBEFALINGER

Kaizeren har talt Kaizers har tatt en sveip innom hjemlige trakter på Bryne. Om det er den kjekke dialekten eller distriktets rike inntjening på de forhatte bensinprisene vites ikke, men frontfigur J­ anove O ­ ttesen er i hvert fall i det storslåtte hjørnet. Både på egne og andres vegne.

Du holder på å sjekke ut Beatles, sier du. Hvordan vil det påvirke det kommende Kaizersmaterialet?

- Det kan godt komme til å ha en effekt, det er jo utrolig inspirerende å høre på bandet.

Finnes det inspirerende band av litt nyere dato også?

- Ja! Ida Maria, det er en artist med potensiale. Hun har bra låter, er bra på scenen, og er den beste nye artisten jeg har hørt på lenge.

Enkelte finner suksessen deres noe underlig, kanskje med god grunn. Hvem er det egentlig som hører på dere?

- Jeg tror Kaizers appelerer til et bredt spekter av mennesker. Vi fungerer uansett språk, i inn- og utland, på landet og i byen. Det er det som gjør oss unike, og som er årsaken til at vi kan bli et virkelig stort band.

Hvem mener du burde høre på dere, da?

- Deprimerte folk burde låne øre til litt ­K aizers. Vi er en real vitamininnsprøytning. Jeg tror Kaizers kan hjelpe alle, jeg, alle som trenger et lite puff for å komme gjennom hverdagen.

Lærere, rørleggere eller hva det skal være. Vi får folk til å gi full gass!

Kaizers Orchestra Stiftet i Bergen i 2000 av Janove Ottesen og Geir Zahl.

Består av Janove Ottesen (vokal), Geir Zahl (gitar & tønne), Terje Winterstø Røthing (gitar & tønne), Helge Risa (pumpeorgel & piano), Rune Storesund (kontrabass) og Rune Solheim (slagverk).

Debuterte med kritikerroste «Ompa til du dør» i 2001.

Oppfølgeren «Evig Pint» gikk rett inn på toppen av VG-lista.

Siste skive er «Maskineri», som er spilt inn og mikset i Berlin og Los Angeles og gitt ut i februar.

Vunnet to Spelemann og to Alarmpriser.

Tom Waits - Rain Dogs

The Beatles – White Album

Gillian Welch – Revelator

Den skiva er innovativ og nyskapende, samtidig som den påvirker meg følelsesmessig.

Som oss er den sær, men samtidig catchy.

En utrolig inspirerende plate, rett og slett.

Det her er jo en virkelig klassiker; den har vel, direkte eller indirekte, påvirket nesten hele musikkverdenen. Så variert, men samtidig så helhetlig. De satte en ny standard med den platen her.

Dette er ei virkelig nydelig skive, og jeg liker bluegrass-inspirasjonene godt. Det har betydd mye for meg, dette albumet – det får meg til å slappe av.

80

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

Designing the future Spennende karrieremuligheter

Norconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hovedkontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

www.norconsult.no

Sterke og brede fagmiljøer

Utfordringer i varierte prosjekter

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Prosjekter i 50 land

sistesiden

Studentsnaps Denne utgavens utvalgte er knipset av Thomas Larsen Røed (larsenroed.no) på vei hjem fra en tur til Madrid. Larsen Røed studerer industridesign ved AHO.

82

SEND INN DINE FOTO TIL CAMPUS@STUDENTTORGET.NO

LURER DU PÅ: HVA du skal studere?

HVOR du kan studere?

HViLKEN skole som passer for deg?

Alt på ett sted - Enkelt å finne fram.

Studiesøk | Skolepresentasjoner Studiestedsguider | Nyttig informasjon www.studievalg.no

y

Q

v=(x,y)

Q={Q}x(Q) z x

O