Campus #5 2008

STUDENTMAGASIN 05 - 2008 - GRATIS

Har Siv blitt bløt?

Hva er galt med kirken?

Slik blir du høstvarm og trendy Malgorzata (24) sitter på millionbeløp i UD Farge-TV i Hviterussland Blodgørr i Paris Kunstnersnakk i New York

EKSTRA studentrabatt *

på alle Mac’er hos

StudentTorget

Apple Store Education * Dette tilbudet gjelder bare for StudentTorgets medlemmer.

Det er GRATIS å registrere seg, og du gjør det enkelt på www.StudentTorget.no

k Pro M a c B oboo o k P r o

c N ye Ma 4 841,1 Nok 649,parer 1 Du s

Fu ll p ri s

1 5 4 9 0 ,-

k M a c B oboo o k

c N ye Ma ium Alumin 1,9 N o k 9 8 9 9 ,er 1 0 Du spar 9 0 ,Fu ll p ri s

86

HANDLE 1 Registrer deg hos www.studenttorget.no

2 Logg deg inn og besøk StudentTorget A

Les mer om disse og mange flere produkter fra Apple

Nå er det enklere enn noensinne å være student.

Alle Mac’er leveres med Mac OS X Leopard!

Ingenting slår de kraftige og brukervennlige Macintosh-maskinene når det gjelder å organisere oppgaver, forelesningsnotater, bilder, filmer, musikk og blogger. Lag podcaster.

Kjør Office. Hold videosamtaler.

Her er fem grunner til å velge Mac: 1. Det bare virker.

Hvis du bruker Mac, er operativsystemet, programmene og datamaskinen lagd av de samme folkene, så alt fungerer perfekt sammen. Koble til maskinen. Slå den på. Da er du klar til å sette i gang.

2. Bruk Microsoft Office. Uten problemer.

k Air M a c B oboo o k A i r

c N ye Ma 3 761,Nok 1 529,sparer 1 Du

Fu ll p ri s

1 4 2 9 0 ,-

Du kan bruke Microsoft Office med Word, PowerPoint og Excel på Mac. Programmene inneholder funksjonene og snarveiene du kjenner fra før. Det er enkelt å dele dokumenter med PC-brukere.

3. Verktøy til å lage fantastiske ting.

Med iLife, Apples prisbelønte programvarepakke som leveres sammen med alle Macintosh-maskiner, får du brukt kreativiteten din. Lag lysbildeserier, filmer, DVDer, websteder, podcaster og blogger som imponerer både kjente og ukjente.

4. Du kan til og med bruke Windows.

La oss si du vil bruke et spill eller program som kun finnes til PC. Har du ingen PC? Ingen problemer. Med Parallels Desktop for Mac kan du bruke Windows-programvare på Mac.

5. Bruk skrivere og kameraer du har fra før.

Macintosh-maskinen inneholder flere tusen drivere til eksterne enheter. Hvis du har skriver, digitalkamera, tastatur og mus med USB-, FireWire- eller Bluetooth-tilkobling, kan du bruke dem sammen med Macintosh-maskinen.

EGUIDE

Apple Store Education

3 Her kan du handle din nye mac med EKSTRA studentrabatt

e på www.StudentTorget.no/applestore - God handel!

LEDER

Røykehjørnementaliteten Ung, from og krøllhåret tusler den unge Torgeir seg mot en ungdomsskole på Nedre Romerike, iført allværsjakke, fotballsko og gigantiske briller – tenk Jaleel White som Steve Urkel i «Family Matters». Før han kan tre inn på skoleområdet må han passere en krokrygget gjeng som luter seg mot det bortre hjørnet av skolebygget; det hjørnet sola ikke greier å smyge seg rundt, der himmelen er grå og gresset flasser sneipehvitt mellom Buffalo-skosålene.

Røykehjørnet. Der avvikere stues sammen. Alle vet om det, ingen liker det, men ingen gjør noe med det. Fotballgjengen og nerdene ser vekk, mens røykerne flørter med andre røykere, møtes ved kiosken (etter å ha syklet dit uten hjelm) og drikker shit-ass-det-ersprit-for-faen Noen år har nå gått, og Torgeir har flyttet til Oslo, tatt laseroperasjon og kjøpt seg ny jakke (og sko uten skruknotter). På vei til jobb møter han fortsatt jaggu samme synet.

Avvikere på et hjørne – røykende, siklende, skulende. Bare med litt færre ledige blodårer, litt dårligere fremtidsutsikter og en noe sterkere hang til (stjålet) jordbær-Litago og RisiFrutti. De er ikke nødvendigvis de samme som i hine hårde ungdomsdager, men de står der like fullt. Stablet som staur på en bondegård; til spott og spe for sauene som vandrer forbi, trygt i flokk og med den siste iBjellen klingende rundt halsen.

I Norge sier vi at vi ikke liker å putte folk i bås. Derfor stabler vi dem opp på gatehjørner i stedet. Sånt blir det (selv)respekt, toleranse og likeverd ut av, ser du.

LP-formatet har for lengst måttet gi tapt for både CD og mp3, men hakket i Plata lar seg tydeligvis ikke reparere så lett.

Campus ønsker i dette nummeret å yte sin skjerv i toleransens tjeneste. Kirken og Siv Jensen er antagelig to av temaene i det «sosialdemokratiske homoparadiset Norge», som Frida Skatvik kaller fedrelandet i Hviterussland-reportasjen på side 66, som skaper høyest temperatur i hus og hytte. Campus lar deg møte begge – og selv om jeg nok dessverre ikke har sett lyset, kan jeg i hvert fall skrive under på at Siv faktisk er rett så trivelig.

Hvorfor leser du på side 26.

Torgeir P. Krokfjord Ansvarlig redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR Torgeir P. Krokfjord torgeir@studenttorget.no Karriereredaktør Torbjørn Haugen Kulturredaktør Tor Hernan Floor FOTOSJEF Henrik Lindal henrik@studenttorget.no D:<zignh Markus Ackermann Thomas Kjellberg

6

JOURNALISTER Audun Mortensen Eirik P. Krokfjord Frida Skatvik Hanna Maria van Zijp Nilsen Joakim Møllersen Lara Line Madsen Simenstad Mari Hult Mari Natvig Sandene Nicolai Strøm-Olsen Sara Gabriella Rønneberg Sian Constance MacRae O’Hara Åke Fagereng FORSIDEFOTO Per Olav Heimstad

Fotografer Anette Karlsen Charlotte Sverdrup Christine Erlbeck Hanna Maria van Zijp Nilsen Henrik Fridén Julie Loen Matias Nordahl Carlsen Per Olav Heimstad Tor Kristian Orset Illustratører Adrian Storm Anders Emil Sommerfeldt Ida Ekroll Ingunn Dybendahl

Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no salgs- og Markedssjef Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

Opplag 50 000 Trykk Printall As Typografi ITC Officina, Soho Pro, Under Production Campus følger Vær Varsom-plakatens retnings­ linjer for god presseskikk.

INNHOLD

Bak opne dører – 18 Kva er kyrkjas problem?

Portrett – 26 Siv Jensen. Kvikk dame. Stor kjeft.

Mote – 36 Gatelangs i høstkulden.

Barnslig med aldersgrense Hobbitland Student-Norge rundt Den forbannede suksessen Hjem for en slikk & ingenting Bak opne dører Milde himmel Dronningen med snerten Den siste olje Gatelangs Lidenskapens Pris Ting som svir av skog New York – ute av fokus Stang inn Med hånden på pengesekken Forsker med hjerte og hjerne Jobb innen finans?

Organisering av tid og studier En katt som venn Rev, krev din rett!

De nedsveivede lukers land I det hjemlige spiskammer Pass deg for sukkerbombene Mørkt øl – når høsten faller på Bokanbefalinger Musikkanbefalinger Filmanbefalinger Foto

8 10 12 14 16 18 24 26 32 36 40 42 44 46 50 52 54 56 56 58 66 70 72 74 76 78 80 90

KOMMENTAR

Barnslig med aldersgrense «Eighty per cent of Nazi ideology comes straight from Nietzsche»

Audun Mortensen i london

Det er kanskje en slags anakronistisk ærbødighet som får meg til å søke etter navn og titler på UIOs nettside.

Obskure pensumlister og doktorgradsdisputaser får etterlengtede klikk idet jeg forsøker å orientere meg i UIOs 08-paradigme for å måle relevansen til en forfatter eller et verk i antall «treff». Dette genererer som regel ytterligere internettbasert «research».

På slutten av sommerferien endte en av fridagenes fragmentariske og gradvis mer desillusjonerte navigering på en av bloggene til britiske The Guardian. I motsetning til en del andre nettavisers kommentarfelt ble Anthony McGowans artikkel «True X-certificate reading» raskt etterfulgt av 9711 velvalgte ord, fordelt på 81 saklig debatterende kommentarer. Unntaket som bekrefter regelen er kanskje DedParrots (sic) «You should be banned and this blog should be banned.

Down with you!».

Det skal imidlertid sies at de resterende for en stor del delte oppfatningen til den høylydte papegøyen.

Parolen til artikkelforfatter McGowan – 43 år gammel forfatter og journalist bosatt i London – overbeviser nemlig ikke med oppfordringen om å forby alle tenåringer å lese den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.

8

TEKST: AUDUN MORTENSEN

Hvis du får øye på en tenåringsgutt som leser Nietzsche, skriver McGowan, burde du rive boka ut av hånda på ham og kaste den ut av vinduet.

Det er ikke nødvendig å nevne at sensur av såkalt «farlig litteratur» har en lang tradisjon, men den angivelige risikoen ved åndelig inntak av «Harry Potter» og «Bambi» kan kanskje nevnes for underholdningens skyld. Nietzsche er selvfølgelig av et annet kaliber på mange måter – og har blitt (mis)forstått på like mange måter.

En del av æren for dette tilkjennes Nietzsches søster som hadde kontrollen over hans etterlatenskaper. Det er først og fremst ideene om slavemoral og overmennesket som bekymrer McGowan, og av en årsak ukjent for artikkelforfatteren velger han å være matematisk presis, eventuelt humoristisk, ved å hevde at «eighty per cent of Nazi ideology comes straight from Nietzsche».

Prosentene er uansett ikke på McGowans side i målingen av Nietzsches popularitet blant britene. Da diskusjonsprogrammet «In Our Time» på BBC Radio 4 i 2005 inviterte lytterne sine til å kåre «the greatest philosopher in history» endte Nietzsche på en respektabel fjerdeplass, med 6,5 prosent av stemmene, foran både Platon og Kant.

Hvis vi skal fortsette å la tallene snakke, passer det bra med en tur tilbake til UIOs nettsider. Her vil du oppdage at de 917 treffene på «Nietzsche» er nesten like mye som «Hobbes» og «Hume» får sammenlagt. Freud (1216 treff) og Foucault (1905 treff) er blant de mange innflytelsesrike tenkerne som ofte tilskrives nietzschianske tendenser, og i emnet «IDE1040 - Vår egen tids tenkning» utgjør trioen selve kjernen. Det må være et kraftig understatement å si at McGowan ville vært misfornøyd med forslaget om at Nietzsche er svært relevant i studier av vår egen tenkning.

Ved å innlede artikkelen sin med å titulere seg selv som «the liberal Guardian type» har McGowan i det minste klart å skape – om mulig – enda mer usikkerhet omkring hva som menes med å være «liberal».

Anthony McGowan har fått tilsendt et eksemplar av artikkelen

ILLUSTRASJON: Anders Emil Sommerfeldt

reportasje

Hva vet vi egentlig om New Zealand, bortsett fra at Peter Jackson liker å filme der? Og hva tar man seg til som student i landet?

New Zealand er landet som ligger langt unna det aller meste, et sted i Stillehavet sør-øst for Australia. Det er også landet hvor strikkhopping ble oppfunnet, og landet som huser ni ganger så mange sauer som mennesker. Og, ja, så var det jo der «Ringenes Herre»-filmene ble spilt inn.

Åke Fagereng (26) er en av de rundt 170 norske studentene som studerer på New Zealand. Han tar doktorgraden i geologi, og holder til ved University of Ontago i den lille byen Dunedin.

- Jeg er veldig fornøyd med studiene! Alt er meget godt organisert, og ettersom de prøver å tiltrekke seg utenlandsstudenter er det også godt tilrettelagt, forteller Åke fornøyd.

- Det jeg ser av bachelorundervisning virker også bra lagt opp, og det er mange gode forelesere.

Når det gjelder studentmiljø er den lille byen Dunedin ypperlig å leve i som student, ettersom hele 20 000 av de 100 000 som bor i byen er studenter.

- Det er alltid mye på gang i Dunedin; mange konserter, bra uteliv generelt og et veldig godt studentmiljø, skryter Åke.

- Dessuten er det mye billigere å bo på New Zealand enn i Norge. Maten koster halvparten av det den gjør hjemme, det samme gjør transport, og jeg betaler mellom 300 og 400 kroner i uka for et rom i et hus som jeg deler med andre studenter.

Natur og miljø

Det er en grunn til at filmer som «Ringenes Herre»-trilogien, «King Kong» og «The Cronicles Of Narnia» har blitt filmet rundt omkring på New Zealand. Det du ser på film er nemlig det du får se hvis du reiser til landet.

– Bortsett fra at det regner mye mer enn det gjorde i filmene, så er naturen her ikke langt unna det du ser i Ringenes Herre, gliser Åke.

Vestkysten av New Zealand har mer årlig nedbør enn Amazonas. Men overser man regnet er det utrolig mye å både se og gjøre.

– Jeg prøver å få med meg det jeg kan av New Zealand mens jeg er her, så jeg reiser mye rundt i landet. Da driver jeg med flere forskjellige utendørsaktiviteter, som klatring, sykling, padling og løping.

New Zealand består av to store øyer, Nordøya og Sørøya, i tillegg til noen mindre øyer.

10

TEKST: Mari Natvig Sandene

FOTO: Henrik Fridén

- Sørøya har utrolig mye fin natur og veldig lite folk.

Nordøya er litt annerledes. Der er det flere folk og mindre fjell, men på Nordøya er det mange vulkaner og varme kilder. Reiser du lengst nord er det tropeklima og strender!

Slapper av

Ifølge Åke er noe av det beste med New Zealand den avslappede holdningen blant folk.

- Alt er veldig laid-back og lite stress. Det er utrolig deilig å være i en liten by uten trafikk, og så godt som ingen kriminalitet, sier han, og illustrerer den New Zealandske mentaliteten med en liten anekdote fra nyhetsbildet: - Det sier mye når en and som flyttet inn i hagen hos noen, og ble boende der i flere år, var en stor sak på den nasjonale nyhetssendingen.

Og hvis du synes det er skummelt å reise omtrent halvveis rundt jorda for å studere i et fremmed land, så hjelper det kanskje å tenke på at New Zealand på mange måter likner Norge?

- Norge og New Zealand er på mange måter veldig like når det kommer til både kultur, industri (landbruk og fiske) og natur.

Men landet har altså større problemer med ender blant potteplantene enn bikkjer i bakken.

«Norge og New Zealand er på mange måter veldig like»

Studier i New Zealand: New Zealand har 8 universiteter og 19 høgskoler. Studietilbudet er variert og godt.

Studieåret i New Zealand er delt inn i to semestre. Første semester går fra februar/mars til juni/juli og andre semester fra juli til november. Du kan stort sett begynne studiene begge semestre, men det er lurt å dobbeltsjekke med skolen hvis du ønsker å begynne i juli.

Du søker direkte til lærestedet i New Zealand og du kan søke elektronisk til de aller fleste universitetene.

FAKTA: Hovedstad: Wellington Språk: Engelsk og maori Innbyggertall: ca. 4,2 mill.

Styreform: Parlamentarisk demokrati New Zealand får 70 prosent av energien sin fra fornybare energikilder.

Hovedidretten er rugby, og landets storvokste ballgutter serverer ofte den tradisjonelle dansen «haka» før fløyta går i landskamper.

Skolepenger varierer mellom 10 og 40 000 NZ$ årlig, avhengig av hvilken grad og type studie du velger. En New Zealand dollar tilsvarer ca 4kr.

COMMIE-KÅK: Pittoresk natur tiltrekker filmselskaper.

Noen kulisser, som fra «The Rescue», blir aldri fjernet.

SAUER: På New Zealand kryr det av ålreite dyr.

Laidback: Campus’ fotograf med følge i den New Zealandske solnedgangen.

STRIE STRØMMER: New Zealandsk natur, her representert ved en elv.

11

MENINGER

Student-Norge rundt Hvordan har studiestart vært for deg?

Anders Leikanger

Hilde Lavik

Kristin Walle

Master i Regnskap og Revisjon Norges Handelshøyskole i Bergen

Bachelor i Medier og Kommunikasjon Høgskolen i Oslo

Bachelor sosionom Høgskolen i Sør-Trøndelag

Det er spennende å starte på master og få en ordentlig klasse igjen. Man blir bedre kjent med folk da og det blir litt flere aktiviteter. Skolestarten har vært relativt rolig til nå, men det tar seg vel helt sikkert opp etter hvert.

Studiestarten har gått brillefint! Det er mye å sette seg inn i for en som ikke har gått på skole på en god stund, men vi har blitt tatt godt imot av ivrige faddere og lærere.

Det hele virker svært lovende.

Studiestarten har vært kjempeartig! Jeg var på en super faddergruppe, som arrangerte både fester, rebusløp, temaparty og ball. Jeg har møtt masse folk og fått nye venner. Studiet er veldig interessant, Men selv om jeg har vært på en del forelesninger er det jo litt tungt å komme i gang med lesingen igjen etter sommeren.

Kai Jonny Thue Venøy

Katrine Stenshorne Berg

Solveig Elise Soleng

Media, IKT og design Høgskulen i Volda

MA i International Environmental Studies Universitetet på Ås

Bachelor i psykologi Universitetet i Tromsø

Studiestarten he gått stort sett bra.

Einaste som he vært litt forvirrande ettersom det e to år sida ej gikk første året her i Volda, e ka emne ej kan ta. Ellers he det vært artig og sosialt. Fadderveko he vært veldig bra. Eg skulle gjerne vært på fleire konserta, men he enda ikkje fått studielån. Pengemangelen no i starten e litt kjip. Ellers e Volda en aller tiders plass å komme tilbake til og studere på.

Av alle de ulike studiestartprogrammene jeg har deltatt på, er UMB sitt et av de aller beste. Her har det vært full rulle siden første skoledag, med fadderprogram, knallbra konserter og aktiviteter. Det jeg liker så godt med UMB er følelsen av at man går på en liten og intim skole, mens virkeligheten er at det er veldig stort. Her blir man raskt kjent med andre, og det er ikke noe problem å finne riktig forelesningsrom.

Studiestart har vært fin, men rolig. Æ har ikkje festa og herja i forbindelse med studiestart, men jobba ved siden av. Æ har ikkje lest så veldig mye enno, men æ har vært på en intercambio. Æ hadde tenkte å lære litt mer spansk, men det blei kinesisk i stedet for. Intercambio e et slags treff der man bytte språk. Æ lærte en kar litt norsk, og han lærte mæ litt kinesisk. De e vanlig i Spania, det e vel derfra ordet kommer.

12

TEKST: Mari Natvig Sandene FOTO: PRIVAT

«Det at folk går til psykolog kan altså være en god ting»

STUDENTLIV

Den forbannede suksessen Kravene i næringslivet blir stadig høyere.

Den stressede studenthverdagen lever i beste velgående.

- Det kan nok være flere studenter i dag som forventer å kunne nøye seg med en 8 timers arbeidsdag.

Ordene kommer fra Svend Davanger, førsteamanuensis ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo og faglærer i anatomi.

- Likevel vil jeg understreke at jeg sjelden har problemer med å motivere studentene mine, og at de fleste legger ned stor innsats i studiene. Hvor mye som kreves er selvsagt individuelt, men min erfaring er at det kan kreves mer enn disse 8 timene.

Tall fra Studentsamskipnaden i Oslo, publisert i VG, viser at studenter har behov for psykologhjelp langt oftere enn resten av befolkningen. Bare i Oslo var over et tusentalls studenter i 2007 inne og søkte hjelp for psykiske plager, skriver avisen.

- Det er mulig å snu på disse tallene, sier Davanger.

- Det kan være at tallene viser at vi har et godt utbygget helsetilbud ved universitetet, og at studentene vet å benytte det. Det at folk går til psykolog kan altså være en god ting.

Finnes et press

Konkurransen om de beste jobbene er hard. Det medgir personal- og organisasjonssjef Kjetil Erikstad i Orkla. Han er samtidig snar med å understreke at selskapet i all hovedsak er fornøyd med sine nyansatte.

- De aller fleste av disse er lærevillige og utviklingsbare. Det er det vi jakter etter.

At næringslivets krav kan være en stressfaktor for studentene er likevel en kjensgjerning, tror Erikstad.

- Jeg tror nok at vektlegging av enkelte firmaer som mer attraktive enn andre kan være med å legge et press på studentene. Slik blir det et press for å komme inn i de store og attraktive selskapene.

Mer transparent

Likevel mener ikke Erikstad at dette er noe næringslivet selv har ansvar for å gjøre noe med. Orkla oppgir å søke etter nyutdannede med «gode resultater fra minimum fire års høyere utdanning».

- Vi er populære blant nyutdannede, understreker Erikstad.

Det kan være at man i Norge har vært for beskyttende ovenfor studentene, tror han.

Konsekvensene merkes i møtet med studenter annetstedsfra.

– Dette bildet vil bli mer transparent utover. Det kommer flere studenter fra utlandet, blant annet fra Sverige. Det vil ikke gjøre ting lettere for norske studenter.

Tips fra Anette Lindi Karriererådgiver ved NTNU

Hvordan mestre studietilværelsen

Hvordan møte arbeidslivet

Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg, og å holde seg til det som fungerer. Og husk – du er ikke alene.

Lag gode ukesplaner og månedsplaner. Skriv gjerne ned dine gjøremål og stryk de etter hvert som du blir ferdig. Bestem deg for når i løpet av uka du skal ha fri, når du skal studere og når du skal jobbe med andre ting. Hold deg til planen.

Skaff deg tidlig gode studievaner. Fordel pensum gjennom semesteret og gå på forelesninger der du føler foreleser har noe å bidra med.

Om du lærer best med andre, dann grupper for diskusjon og oppgaveløsning.

Om du lærer best på egenhånd, finn omgivelser og lokaler du trives i.

Ta deg ordentlig, fullstendig pensumfri av og til.

Lag et budsjett over de økonomiske midlene dine, og prøv å holde det.

Skaff deg arbeidserfaring relatert til det du tenker å jobbe med når du er ferdig.

Har du gode vaner i studietiden, er det langt lettere å møte arbeidslivets krav.

Start tidlig i studieforløpet med å finne ut hva som er dine sterke sider, hvilke verdier du legger vekt på og hva som interesserer deg. Dette kan danne grunnlaget for å finne ut hva du vil jobbe med.

Skriv det gjerne ned i en bokog se hvordan du forandrer deg.

Snakk med en karriereveileder på studiestedet.

TEKST: TORGEIR P. KROKFJORD

ILLUSTRASJON: iSTockphoto.com

15

studentliv

Hjem for en slikk & ingenting La bøkene ligge for en stakket stund, og dra hjem til mamma uten at det koster skjorta.

håvamål:

«Eit lite bu er betre enn inkje, heime er kvar mann herre»

Transfercar4u.no

Norwegian.no

Når folk leier biler, trenger de som regel bilen bare fra A til B. For at bilen skal komme tilbake dit den hører hjemme, lar leiebilfirmaene folk kjøre bilen «hjem» gratis. Denne nettsiden gir deg oversikten over ledige biler.

Tips: Vær oppmerksom på at du i enkelte tilfeller må dekke drivstoff, eventuelle bompenger og ferjekostnader.

Flyselskap som flyr blant annet Alta - Tromsø – Bodø – Trondheim - Oslo – Kristiansand – Stavanger – Bergen.

Her kan du slippe unna med å betale kroner 299 eller 399 pluss avgifter.

Tips: Prisen inkluderer ett kolli som tilsvarer opp til 20 kilo.

Haiketorget.no,

eller www.loggin.no/haik Her kan du søke etter andre bilister og haike med dem hjem. Transportutgiftene deles som regel på de reisende.

Tips: Du kan kommunisere med andre på haiketjenesten helt anonymt, før du selv bestemmer deg for å identifisere deg.

Lavprisekspressen.no

Busselskap som kjører strekningene Kristiansand – Oslo – Lillehammer – Trondheim.

Priseksempel Oslo - Kristiansand fra kroner 49, maks kroner 159. Oslo - Trondheim koster fra kroner 49, maks kroner 299.

Tips: For bagasje som utgjør mer enn ett kolli eller veier over 20 kg, må det reserveres plass for og betales ved bestilling av billett.

16

TEKST: Øystein Hagen

ILLUSTRASJON: ida ekroll

NSB.no

Togselskapet kjører innom blant annet Bodø – Trondheim – Oslo – Kristiansand – Stavanger – Bergen. Hver måned legges det ut tusenvis av miniprisbilletter til kroner 199, 299 og 399.

Tips: Mot et tillegg på kroner 75 kan Minipris kombineres med NSB Komfort.

RÅD OG VINK

Vær tidlig ute med å bestille.

Billigbillettene kan som regel ikke refunderes.

Vær oppmerksom på eventuelle ekstra gebyrer.

Les betingelsene nøye før du bestiller.

Fra

49,TRONDHEIM

OSLO

�

�

�

�

Oslo - Trondheim Oslo Bussterminal Skedsmovollen Gardermoen Nebbenes Hamar Brumundal Mjøsbrua Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Støren Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim

KRISTIANSAND

Gratis trådløst internett om bord

Oslo - Kristiansand Oslo Bussterminal � Lysaker � Drammen � Fokserød �� Rugtvedt Kragerø Risør Arendal �� Grimstad � Lillesand � Dyreparken Kristiansand � � Fast holdeplass fra Oslo � Fast holdeplass fra Kristiansand

Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

God benplass og justerbare seter

Alternative seteløsninger

Automat for mat og drikke WC og 220 volt

For bestilling og ruteinformasjon:

Kyrkja reformerer seg Alle døypte mellom 0 og 18 år skal få opplæring i tru. Etterkvart reforma utvidast til å gjelda alle.

72 prosent av befolkninga er døypte.

Prøveperioden 2004-2008 blir evaluert på kyrkjemøtet 10.-15. november.

Ulike kyrkjelydar i landet prøver nå ut den nye, reformerte gudstenesta. Frist for høyring er 31. januar 2009. Reforma skal takast i bruk første søndag i advent 2010.

Den nye reforma skal gjera gudstenestene meir open for lokal forankring og utforming.

Reforma skal få eit endeleg vedtak på kyrkjemøtet i 2009.

Ei ny salmebok er også under produksjon, med fleire musikksjangrar å velja mellom.

BAK OPNE DØRER Kjønnsnøytralt gudsomgrep på veg inn og kyrkjebenker på veg ut. Kva skjer i Den norske kyrkja?

KONTEKSTUALISERING: Målet for gudstenestereforma er blant anna å gi kvar kyrkjelyd større lokal styring.

«Gudstenesta skal nå alle»

Åge Haavik sit ved ei bokhylle som når heilt opp til taket. Han drar ut nokre bøker og peikar på den raude teksten.

– Dei heiter rubrikker, frå det latinske ordet ruber, som betyr raud. Og det er dette gudstenestereforma dreier seg om.

Haavik er prest og rådgjevar i Kirkerådet, med gudstenesteliv som fagfelt. Han kan mykje.

– Kva er den viktigaste endringa som har funne stad i gudstenestene?

– Det er den nye måten å tenkja gudsteneste på. I samband med reforma blei det utarbeida eit visjonsdokument, fortel Haavik. Det inneheld ord som fleksibilitet, involvering, stadeigengjering.

Gudstenesta skal nå alle, uansett kjønn, alder og geografi. Haavik trekkjer fram den liturgiske historia for å forklara kva han meiner.

- På 1800-talet gjenoppdaga ein at gudstenesta betyr at Gud samlar sitt folk, og dermed at heile folket eig gudstenesta. Før hadde ein hatt eit gudstenestesyn som tydeleg blei uttrykt i den gotiske katedralen. Hovudalteret var klårt skilt frå skipet, og ga eit klårt skilje mellom folket og dei geistlege. Med involvering meiner me for eksempel å trekkja ulike grupper inn i ulike samanhengar i gudstenesta. Stadeigengjering, eller kontekstualisering, betyr at den lokale kyrkja blir i større grad myndiggjort til å gjera ting på sin måte, fortel Haavik.

- Og det at mange ikkje forstår kvifor ting blir gjort slik dei blir, kan verka framandgjerande.

Lang tid

Delegatane på Ungdommens kyrkjemøte for seks år sidan slo fast at dei som ville setja preg på gudstenestene ikkje fekk lov.

Komponentane som gudstenesta består av, er regulerte av tekst som forklarer nøyaktig korleis ting skal gjerast. Ungdommens kyrkjemøte utarbeidde dokumentet «UKM 05/03: Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» til møtet i juni året etter. Dei snakka på vegne av heile kyrkja, forklarte dei unge, at det nå var på tide med ein 20

reportasje

REFORM: Gudstenesta, som her i Gamle Aker kyrkje, skal reformerast.

ny gudstenestereform.

Det var lang tid sidan sist.

Dei opplevde dagens gudstenester som for einskapelege, og ønskte meir fleksibilitet. Ikkje fleire, fikserte alternativ, men ei rettleiing som var meir open for lokal forankring og utforming.

Kyrkjerådet sa ja på sitt møte seinare i 2003. Fram til 31. januar skal den reformerte gudstenesta prøvast ut i ulike kyrkjelydar. Prosessen skal ikkje vera lang.

Første søndag i advent 2010 har den nye gudstenesta sin debut. Ei ny salmebok skal utprøvast. Med salmar i mange musikkstilar; gospel, pop og kan hende eit snev av jazz?

Ikkje kjønnskvotering

Den norske kyrkja er i rask endring. Ord som kommunikasjon og gjenkjenning er i vinden. Norske gudstenester skal få ny drakt innan 2010, same deadline som Det norske bibelselskap har for sin nyomsetjing av Bibelen. Dei siste par åra har Den norske kyrkja arbeidd med å byggja opp eit systematisk tilbod om trusopplæring for alle døypte mellom 0 og 18 år. Tilbodet skal etter planen utvidast til å gjelda alle, og er pålagt av Stortinget.

Mannlege salmediktarar har til nå dominert svært mykje. Men i salmebokutvalet skal kvinnelege komponistar ikkje kvoterast, men heile tida vera med i betraktninga, opplyser Åge Haavik.

– Me må det, fordi ubalansen er så stor, og elles blir det som det alltid har vore. Eg trur at statistikken vil

GAMMAL BODSKAP: Møre-biskop Ingeborg Midttømme utanfor ei utilgjengeleg og innpakka Oslo domkyrkje.

«Me må finna nye måtar å kommunisera ein gammal bodskap på» retta seg betydeleg.

Kyrkjeromma skal også kunne brukast på fleire måtar, fortel han. Ny liturgi krevjer annan bruk av kyrkjerommet. Nokre stader blir det derfor nødvendig å fjerna benker for å skapa større ope rom framme, om ein ønskjer det.

Men dialogen med Riksantikvaren er open og god, presiserer Haavik.

Mindre maskulint

– Som kyrkje må me møta så mange me kan, der folk er, mener Ingeborg Midttømme, biskop i Møre.

– Ei av utfordringane for kyrkja er å finna nye måtar å kommunisera ein gammal bodskap på.

Ho stiller spørsmål om kva kyrkje som møter folk.

– Du har gitt oss ein heim på jorda i kyrkja, står det i Bibelen. Men er det verkeleg slik? Eg ønskjer at kyrkja skal vera ein stad der ein føler seg heime, der ein kan vera heilt avslappa. Men nokon føler seg alt anna enn heime i kyrkja. Dei har ikkje noko eigarforhold til kyrkja, resonnerer Midttømme.

Gudstenesterådgjevar Haavik ønskjer å gjera språket meir kjønnsnøytralt.

– Gudstenestespråket er så sterkt maskulint prega. Bibelen har blitt til i ei maskulin verd. Men det er openbart at ein gud går over våre kjønnskategoriar. Når Gud skapar mennesket i sitt bilde, lagar han to kjønn. Derfor søkjer me å oppretta den misbalansen, seier Haavik.

Der det går an, skal spørsmålet om kjønn komma ut av fokus. I andre samanhenTEKST: Hanna Maria Van Zijp Nilsen FOTO: Per Olav Heimstad

21

reportasje

«Mange oppfattar nok kyrkja som kverulerande»

I DET FJERNE: Er kyrkja på line med folk flest?

gar kan kvinnelege metaforar få meir fokus. Jesaja samanliknar for eksempel Gud med ei mor og hennar barn. Jesus blir i det nye testamente samanlikna med ei høne som beskyttar sine kyllingar. Jesus hadde fleire framståande kvinner i følgjet sitt.

– Meiner mykje

Paul Erik Wirgenes, prest og prosjektleiar for trusopplæringsreforma, arbeider blant anna med korleis kyrkja ønskjer å framstå.

– Korleis framstår kyrkja i dag?

– På den eine sida svært direkte i møte med menneske sine liv.

Wirgenes tar opp statistikken.

– 90-95 prosent av alle gravferder er kyrkjelege. 70 prosent av befolkninga er døypte, det vil seia at 44 000 barn, 90 000 foreldre og 180 000 fadrar er innom kyrkja i løpet av eit år. Mange har gode erfaringar med kyrkja, seier han.

– Eg høyrer ofte at folk seier dei er litt usikre på kyrkja, og at der er mange rare prestar – men at den presten dei kjenner, er flott.

– Men kyrkja som medieaktør opplever nok mange som at den meiner mykje, og at kyrkja stadig bekreftar sine karikaturar. Dei ser ein stor, kranglete institusjon på avstand.

– Kanskje til og med kverulerande?

– Mange oppfattar nok kyrkja som kverulerande. Eg ønskjer meg ei kyrkje som vågar å vera tydeleg med sin bodskap om tru, håp og kjærleik, der folk blir sett.

Framandgjering

– Korleis har kyrkja klart seg i det offentlege rommet?

– Homofilidebatten har i media blitt det kyrkja er opptatt av. Men slik er det ikkje, insisterer Wirgenes.

– Dei få tekstane der det står om homofili er ikkje med i kyrkjeåret sine tekstar.

Homofili blir svært sjeldan berørt i preiker, og er sjeldan på dagsorden elles. Det er ei utfordring for kyrkja å kommunisera trua på ein kjærleg guddom når nokon samstundes kjenner seg fordømd av kyrkja. For nokon er det ei etisk problemstilling, for andre handlar debatten om nære venner, barn eller andre familiemedlemmer.

Debatten har kanskje underbygga folk sin oppfatning om at kyrkja er sexfiksert.

Dei få som diskuterer, syns så godt. Likevel trur eg at me har blitt betre på kommunikasjon. Men sidan media søkjer det spissformulerte, er det lite rom for nyansar.

Derfor treng me også grundig mediatrening for å få fram dei ulike meiningane og skapa dialog.

22

– Mange oppfattar kyrkja som konservativ. Men me er ganske radikale i verdispørsmål som miljø, rettferd og flyktningepolitikk. Det får ikkje like mykje merksemd. Likevel er ikkje omdømmet i seg sjølv viktig, men om folk opplever kyrkja meiningsfylt.

Wirgenes trur at folk sitt møte med kyrkja er sårbart og personavhengig, og ser det som viktig at kyrkjelege medarbeidarar er bevisste på korleis dei framstår i samfunnet. Men det er allereie eit godt utvikla system for rettleiing og etterutdanning, fortel Wirgenes.

Som han seier: – Sjølv om ein var ein god prest for tjue år sidan, betyr ikkje det at det gjeld endå. Det er viktig at dei tilsette blir utfordra på korleis dei kommuniserer, og at dette blir klårare organisert. Ein prest kommuniserer mykje på ei veke. Å motverka at han eller ho blir repeterande, er ei utfordring. Det er intenst forpliktande å kommunisera godt med folk. Det gjer ein ganske audmjuk.

Medieproblem

Møre-biskop Midttømme ser fleire store utfordringar.

Blant anna framandgjering versus det høgtidelege.

– Dei fleste i Noreg er døypte. Er du døypt, skal det jammen vera som å komma heim i når du kjem til kyrkja. Kva skapar framandkjensla? Er det fordi det er ein heilag stad, eller fordi ein kjenner at ein må oppføra seg slik folk forventar?

– Kyrkja har vanskeleg for å få fram gode nyhende.

Me kunne hatt ei lokalavis si tilnærming til gode nyhende. At ingenting er for lite. Me kan heilt klart bli flinkare til å ta kontakt med media. Ein foredragshaldar spurte ein gong kvifor kyrkja var så lite entusiastisk. «Tenk på Knut Røed Ødegaard», sa han. «Han formidlar entusiastisk læra om stein og planetar, slik at folk høyrer. De som har ein levande bodskap, kvifor gneistrar det ikkje av dykk?»

FOLKSAMT: Over 2000 menneske er innom Filadelfia i løpet av ei helg.

KOMMUNIKASJON: Kor godt me kommuniserer bodskapet må målast i kva folk høyrer

Alltid i endring – Ei gudsteneste kan vera forskjellig, og skal vera forskjellig, fordi menneske er forskjellige.

Det fortel pastor i pinsekyrkja Filadelfia i Oslo, Andreas Hegertun. Mellom 2000 og 2300 menneske er innom Filadelfia i løpet av ei helg. Aldersspennet er stort, med seniormøte, unge vaksne-møte og ungdomsmøte. 500 tenåringar utgjer ungdomsmiljøet.

– Her har me ei utfordring, for som i andre miljø, oppstår det mekanismar som gjer nokon kulare enn andre. Det skapar eit press om å vera vellukka. Me prøver å motarbeida det ved å formidla at ein person sin verdi ikkje blir målt slik, at Gud ikkje gjer forskjell på folk sjølv om me gjer det. Jesus stiller seg konsekvent på dei minste si side. Han hang ikkje med dei kule, men valte dei svakaste. Det er den Jesus eg trur på.

Gjenkjenning i kyrkja

– Kvifor trekk de så mange folk til møtene?

– Det veit eg ikkje. Kanskje folk opplever at me prøver å formidla svar på relevante spørsmål. Formene, det kulturelle uttrykket, er i seg sjølve underordna. Filadelfia er i kontinuerleg endring nettopp fordi me ønskjer å vera tilstades i den kulturen me lever i. Og derfor er for eksempel musikkstilen ikkje så viktig, men det må funka for folk. Slik kan folk kjenna igjen livet sitt i den kyrkja dei kjem til.

I klimaet rundt oss blir det for nokre stadig mindre legitimt å vera kristen, påpeker Hegertun.

– Samtidig ser eg at folk i større grad er opne. Det er lenger mellom dogmatisk overbeviste ateistar. Mange trur på noko guddommeleg, og dei tendensane må me møta.

Kva folk høyrer

– Kva kan Filadelfia bli flinkare til?

– Mye. Hegertun drøftar bodskap versus kommunikasjon.

– Kor godt me kommuniserer bodskapet må ikkje målast i kva me seier, men kva folk høyrer. Dei som står lenger vekk frå oss, som høyrer oss gjennom andre medier,

høyrer nok at me er opptatte av rett og gale på ein hard måte. Når folk høyrer oss som harde menneske, utan nåde, utan forståing for at alle gjer feil, er me verken truverdige eller interessante å snakka med. Eg har funne så mykje godt i Bibelen og i Jesus at eg tar med meg det i møte med folk. Men det betyr ikkje at eg har slutta å tenkja og slutta å leva.

– Korleis framstår kristne i media?

– Eg trur at mange som ikkje tar oppgjer med det som dei opplever som ein karikatur av kristne, får bekrefta denne i det offentlege rommet. Media er i sin natur ofte konfliktorientert. Eg har sjølv blitt spurt om å delta i fjernsynsdebattar, men opplevd at dersom mine meiningar er ikkje er ekstreme og stereotype nok, er det uinteressant for media.

«Når folk høyrer oss som harde menneske, utan nåde, utan forståing for at alle gjer feil, er me verken truverdige eller interessante å snakka med» 23

KULTUR

Milde himmel Google og Microsoft fyrer løs i virkelighetens Star Wars.

The sky is the limit, sies det. I så fall har

både Microsoft og Google passert grensen med god margin.

Norskregelen sier den gang da og hver gang når - i dataverdenen kan dette oversettes til at hver gang når Google sier A er Microsoft rettighetsbelagt til å si B, og den gang da førstnevnte rettet blikket mot verdensrommet gjennom avleggeren Google Sky er intet unntak. Microsoft svarte nylig gjennom lanseringen av sitt WorldWide Telescope. Begge tjenester tilbyr et vindu mot solsystemet, og avanserte metoder for å studere dette på nært hold.

Som Microsoft benytter også Google bilder fra blant andre Hubble-, Spitzer og Galex-teleskopene, og brukervennligheten er god. Tjenesten er nok mindre omfattende og mer ferdigprogrammert enn Microsofts, men til gjengjeld er konkret informasjon langt lettere tilgjengelig. Hendige musepekere viser hvor histo-

riske øyeblikk fant sted for eksempel på månen, og tjenesten fungerer lettfattelig og greit.

Microsoft framhever hvordan brukeren kan se planeter og stjerner i forhold til hverandre og på forskjellig avstand, og programmet har en fiffig funksjon hvor man både kan følge guidede turer i universet og også sette opp egne romreiser. Disse kan så deles med andre brukere. Tjenesten baserer seg på data fra forskjellige satelitter rundt om i universet, og viderefører data fra disse med noe varierende tidsintervall.

Microsofts variant tar nok brukeren med på en mer ektefølt reise ut i universet – men det er først etter at denne har brøytet seg vei gjennom en hærskare av erkeamerikanske promo-videoer.

Ganske heftig er det uansett. www.google.com/sky www.worldwidetelescope.orgt

REALISTISK: Saturn sett gjennom Microsofts WorldWide Telescope.

24

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: WorldWide Telescope

MADRUGADA 05.11

www.samfundet.no

SATYRICON 15.11 TIMBUKTU 21.11 Ă&#x2026;RABROT 25.10

Ă&#x2DC;LFESTIVAL 24.10

MASKERADEBALL 30.10

REAL ONES YOUNG NEILS 01.11

22.11

+& ijkZ[djhWXWjj f Wl_i[d iec b[i[i Wl f[hied[d iec [d ZW] l_b _dj[hl`k[ Z[] Wd] [dZ[ Zh´cc[`eXX[d$ IjkZ[dj[h \ h ^Wbl fh_i f :W][di DÂłh_d]ib_l$ <eh '**"# _ c d[Z[d \ h Zk Wl_i[d b[l[hj f Z´h[d" _dabkZ[hj :D \h[ZW] c%cW]Wi_d[j :( e] :D b´hZW]$ :k l_b e]i \ j_b]Wd] j_b a_b:D" [j d[jjXWi[hj aecf[dZ_kc c[Z [aiWc[dih[bWj[hj[ Whj_ab[h Ă&#x2026; b[i c[h ec Z[jj[ f Zd$de%ijkZ[dj$ 8[ij_bb WXedd[c[dj f Zd$de%ijkZ[dj [bb[h h_d] ]h´dj dkcc[h .&& *' &++$ <ehkji[jj[h '( cdZ$ WXedd[c[dj$

+& ijkZ[dj# hWXWjj

EKTE, RØD, KJÆRLIGHET: Men Siv vil ikke stå på pinne for noen.

reportasje

Dronningen med snerten En drøy time av Siv Jensens liv bød på mye skvæk, noe stress og en liten smak av fordums flagrende hårsveiser.

Har Siv Jensen blitt bløt?

- Jeg er så skrekkelig trøtt, uffer hun. - Jeg kom hjem fra USA på lørdag, skjønner du, og jet lagen sitter i fortsatt.

Jernkvinnen. Hun som tåler alt. Kvinnen som har utstått årevis med harselas, latterliggjøring og kampanjejournalistiske giftpenner, for å bruke hennes eget uttrykk. Selveste The Siv. Står denne kvinnen – kvinnen med landets krasseste tunge, sterkest funklende øyne og en sjeldent internasjonalt formatert politikerprofil nå og klager over jet lag på tredje dagen?

Er ikke sånne som henne bare glad for en unnskyldning for å ikke sove? Sminker de ikke på ekstra ringer rundt øynene før debatter for å vise velgerne at de virkelig står på?

Hun som mer enn noen andre taler de nattarbeidende trailersjåførenes, de døgnvåkne næringslivstoppenes og de midnattsoppstandende småbarnsmødrenes sak – skal det ikke mer enn en skarve flyreise til for å få henne til å sutre?

Skulle du sett.

Noe måtte skje.

SKVÆÆÆK! Og noe skjedde.

Ringetonen din sier noe om hvem du ønsker å være, kunne «Norgesglasset» på NRK P1 fortelle 26. februar i fjor.

I så fall ønsker Siv Jensen å være ei skrikende kråke. Om ikke annet skvetter vrælet til det mobile monsteret trøttheten ut av hun som kanskje er landets neste statsminister.

- Jeg er da ikke så ofte sint nå lenger?

Siv svarer på en påstand om at hun er blant de politikerne i kongeriket som er flinkest til å være sint.

- Jeg har jobbet mye med det, skal jeg si deg. Å mestre TV er faktisk skrekkelig vanskelig. Prøv selv, pleier jeg å si til de som insisterer på å dømme innsatsen min.

Det er noe med at kvinner blir sårbare i en sånn setting, rett og slett fordi vi ikke har

den lave basstemmen som menn har, og som gjør seg så godt på TV. Det er mange ting som slår ut negativt som kvinne – men dette er ingen unnskyldning, kun rene fakta. Jeg har jobbet mye med meg selv, jeg. Jeg har terpet om og om igjen for å ta bort ting jeg åpenbart ser ikke er bra. Ikke minst prøver jeg å fokusere på det jeg selv sier.

- Noe du selv sier ofte, og sikkert kommer til å si enda oftere nå utover i valgkampen, er Jensen-klassikeren «Neimen Jens»…

- Hæhæ, ler Siv, med en latter som gjenkaller folkedypet langt mer enn det litt fnisefine vestkant-borgerskapet hun vokste opp blant. Om ikke annet gjør hun et mer enn troverdig forsøk på å kompensere for den fraværende lave basstemmen.

- Hvor mye av den der oppgitte, øyehimlende Siv er egentlig ekte?

- Jeg skal fortelle deg at jeg har med engasjementet hele veien. Når alt er skuespill og alt er innøvd er jeg ikke med lenger, rett og slett. Det tror jeg faktisk folk ser på politikerne også, når det vi sier er ekte og ikke.

Så får man vel heller leve med, da, at jeg blir litt oppgitt og frustrert innimellom. Det er i hvert fall ekte!

Og før du rekker å legge ordene i munnen hennes gjør hun det for deg.

- Og ja, jeg kunne sikkert identifisert meg med alle kvinnene i «Frustrerte Fruer».

At hun altså har en viss sans for drama kommer kanskje ikke som noen overraskelse. Siv Jensen har aldri vært redd for å være demonstrativ. Snarere glad i det, skulle man tro.

Hva er for eksempel mer naturlig enn at dagen etter at «Jens» og «Sponheim» (hun var nøye på bruk av for- og etternavn) dro på fisketur, og samtlige kommentatorer i dagspressen stirret så intenst gjennom

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Per Olav Heimstad

27

reportasje

siv jensen om politiske motstandere:

«De er jo tross alt mennesker»

konspirasjonskikkerten at de ble blinde til slutt, tok Siv med seg SV-eren Hallgeir Langeland på fisketur.

Langeland, raddis-røykeren med Hanson-håret, som til og med opponerer mot sitt eget parti.

- Det var for å vise at det er unødvendig å gjøre noe stort politisk poeng ut av noe sånt. Vi sto og fisket på Nøklevann, kokte kaffe på primus og sånn. Vi snakket om hva slags fluer man trengte for å få napp, og det var kjempekoselig. Men det blir nok ikke noe politisk ekteskap av det for det.

- Hvor lett er det å omgås politiske motstandere på fritiden?

- Det er klart at vi tar en øl sammen innimellom. Vi vasser jo i hverandre til tider, hæhæ. Men det er ikke sånn at privatlivet mitt er fylt av politiske motstandere.

- Hva er det fylt av, da?

- Av mennesker jeg bryr meg om.

Oisann.

- Nei, la meg få omformulere den der. Jeg har et godt forhold til mange av mine politiske motstandere, understreker Siv med et ganske snilt og ikke-sleipt smil.

- De er jo tross alt mennesker.

Oisann igjen. Snakk om omformulering, du.

– Nei, det jeg mener er at vi jo tilbringer så mange timer sammen at vi er nødt til å bli godt kjent.

- Men du – Hallgeir Langeland, han har jo omtrent sånt hår som du hadde før…

- Hæhæ. Jeg savner nok ikke det i det hele tatt. Jeg er fornøyd nå jeg. Hæhæhæ.

SKVÆÆÆK! Ny telefon. Helt sikkert jobb, for nå kommer sånn-vi-kjenner-henne-fra-TV-stemmen på. Kort, konsis, og veldig «kvinne i blazer». Siv har på seg kjole i dag, men teknikken sitter tydeligvis likevel.

- Du er leder i det eneste partiet ved siden av Rødt som aldri har vært i regjering.

Hvorfor tror du disse evinnelige regjeringene aldri en eneste gang, i flertall eller mindretall, klarer å holde det de lover – og hvis de gjør det, kommunisere dette til velgerne?

- Det har jeg tenkt mye på. Det ser jo ut til å være sånn, og jeg har tenkt fryktelig mye på hvorfor. Men jeg vet faktisk ikke hva som er grunnen. Det kan være at man ikke er tøff nok, og blir stoppet av et embetsverk.

Hun stopper litt opp.

- Men jeg mener jo at det er politikerne selv som bestemmer hva de vil utrette, så da er kanskje ikke det tilfelle heller. Jeg tror at litt flere politikere må være i stand til å erkjenne at det de lover ikke alltid går an å gjennomføre. Hvis ikke oppstår det politikerforakt. Og det må være plass til litt romslighet. Kanskje har faktisk motstanderen et godt poeng? Det må være lov til å si det også.

- Men hvis du ikke vet hva som skal til for å kunne holde de fagre løftene, hvordan skal du da gjøre det selv?

- Neimen som jeg sier så tror jeg det handler om hvorvidt man har kraft til å gjøre

28

FRUSTRERT FRUE: I hvert fall når telefonen

det man lover!

Nå var jet lagen borte, gitt. Og for å besvare et tidligere stilt spørsmål – nei, hun er ikke blitt bløt.

Veldig ikke.

- Alle må jo vite at man ikke kan gjennomføre et helt partiprogram på ei uke. Selv om Fremskrittspartiet vil bygge flere og bedre veier får vi heller ikke gjort det på ei uke, selv ikke om vi så skulle få rent flertall. Det er ikke mulig det. Mye av det vi ønsker å gjennomføre vil jo også bety store systemendringer.

Jeg er ikke et sekund i tvil om at når vi skal legge ned fylkeskommunen vil det bli bråk. Vi kommer til å få fagforeninger i huet, og det kommer til å bli rabalder. Å vedta det er ikke noe problem men å gjennomføre det kommer til å bli kjempekrevende. Det kommer til

reportasje

ringer og Siv ikke vil snakke.

«’Folk flest’ stemmer ikke på noe parti, de»

å koste, men vi er klare. Helger, kvelder og fritid ofres for å kunne jobbe sammen med de vanlige menneskene som utgjør størstedelen av partiet.

- De vanlige menneskene, ja. Det «for folk flest»-slagordet var vel en aldri så liten genistrek?

- Hehe (”hæhæ” er lagt vekk for en stakket stund),

joda, det var nok det. Carl I. Hagen var flink der. ­- Hvor mye har den vinklingen betydd?

- Jeg tror den har betydd veldig mye. Mennesker i alle lag av befolkningen kan identifisere seg med Fremskrittspartiet. Men det er jo også noe vi ønsker. Alle skal kunne føle seg hjemme hos oss, enten man er fattig eller rik, ung eller gammel.

- Er ikke det litt billig? Å skulle lage en politikk for alle går vel egentlig ikke an?

- Neimen det har vi da ikke gjort! Det er vel ingen som ikke tror vi får bøndene i huet når vi vil gjøre kraftige endringer i norsk landbrukspolitikk. Jeg føler derimot at det er Fremskrittspartiet sin styrke – at vi tør å være ekstremt tydelige på det vi mener. Ser du på målinger, scorer vi ekstremt høyt på om man liker oss eller ikke liker oss. Vi tør å si det vi mener, så får man heller la være å like det.

- Men folk flest stemmer jo ikke Fremskrittspartiet? Det er det jo bare 2 eller 3 av 10 som gjør.

- «Folk flest» stemmer ikke på noe parti, de. For det er ikke noe parti som har rent flertall.

29

reportasje

«Jeg vil helst ha hytte både ved fjellet og ved sjøen samtidig»

HÆHÆHÆ: Siv Jensen ler ofte. Og høyt. Og folkelig.

Bak alle store menn står det en sterk kvin-

ne. Siv Jensen har ingen stor mann foran seg, men bak den store kvinnen står det et minne om en blond og blåøyd fersking.

«Stor» i overført betydning, for øvrig. Tre ganger i uken med styrketrening og løping (og et nesten fullbyrdet røykesluttprosjekt) gjør underverker.

- Jeg husker følelsen av den første TV-debatten min sååå godt. Jeg møtte Erik Solheim og Torbjørn Berntsen – gutta boys, ikke sant. Jeg var dritredd, og hadde ikke lyst til å være med i det hele tatt. Jeg måtte dras ut av dametoalettet før sending, ler Siv, dog uten å avsløre hvem som tok på seg akkurat den jobben.

- Det var den siste store tema-sendingen foran valget i 1997, og jeg hadde aldri gjort det før. Jeg visste, og tenkte definitivt på, at det satt 1 million og så på.

Det var ikke gøy.

Blond og blåøyd, og nå også nesten litt blank i de blå øynene.

- Hvorfor sendte Fremskrittspartiet deg?

- Jeg tror de hadde behov for å komme med en overraskelse, og det må jeg bare akseptere. Det var noe den daværende partiledelsen bestemte seg for, det, men jeg selv synes jo det var skrekkelig dårlig gjort.

Ikke fikk jeg god tid til å forberede meg heller. Jeg tror jeg hadde halvannen dag eller noe, jeg. Men jeg var fornøyd da jeg var i mål.

Det er en underdrivelse å si at Siv ikke lenger er redd for Erik Solheim og Torbjørn Berntsen.

Det er da heller ikke så mye damen er redd for, forteller hun. Og ulikt majoriteten av norske politikere inkluderer dette også noe langt skumlere enn litt vennskapelig ordhøvleri – nemlig å offentlig ytre seg i positive ordelag om samfunnets nye pariakaste.

30

De søkk, stein, utømmelig rike.

De utilgivelig rike.

- For meg betyr luksus å leve over evne. Men jeg har aldri gått rundt og misunt andre mennesker noe. Det at andre har mer enn meg er ikke noe problem for meg.

Det er et poeng i politikken også. Jeg er ikke ute etter å bruke det at man skal hjelpe de som har lite som en unnskyldning for å ta de som har mye. Jeg er så drittlei, unnskyld språket, den derre sosialist-retorikken om at man skal ta de som har mye. Vi er helt avhengig av at mennesker lykkes for at ting skal gå rundt. Vi trenger gründere og privat eierskap. Når folk lykkes skal de belønnes, ikke straffes.

- Er det litt misunnelse ute og går?

- Ja, så til de grader. Disse sosialistene har fått det for seg at det å ta de rike er en sikker vinner, men jeg tror de er avslørt for lenge siden.

- Hvor går grensen for vulgær rikdom for deg?

- Jeg ser ikke på det som en jobb for meg som politiker å vurdere. Folk får dømme seg selv, og sette sine egne etiske og moralske grenser for hva de ønsker å drive med.

- Hva drømmer du om å kjøpe deg selv?

- Det er jeg faktisk ikke sikker på…

Og der var dronningen av politisk ordkunst satt fast av et spørsmål alle verdens femåringer gjerne svarer på ti ganger daglig.

I hvert fall en stakket stund.

- Jo, nå vet jeg det. Jeg har veldig lyst på en hytte.

- Ved sjøen eller fjellet?

Nå kom svaret fortere.

- Jeg vil helst ha både ved fjellet og ved sjøen samtidig. Men det er kanskje litt vanskelig. Hæhæhæhæ.

Som om det at noe er vanskelig har stoppet henne før.

Hvorvidt historien om Siv Jensen blir historien om tidenes strategiske triumf i norsk politikk, eller om storkjeften som aldri kom i regjering likevel, er ikke godt å vite.

At det blir historien om dronningen som byttet bort halve kongeriket for en hytte er imidlertid lite trolig.

Selv om den er både på fjellet og ved sjøen samtidig.

Hvis du liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver er du herved advart: Vi har bruk for deg!

Et hav av muligheter for deg som er student. Uansett hva du studerer kan du gi studiene et maritimt fokus. Uansett hvilken utdanning du velger har den maritime næringa bruk for deg. Vi tilbyr caseoppgaver, forslag til bachelor- og masteroppgaver, gjesteforelesere, bedriftsbesøk, praksisplasser og hjelp til å arrangere konferanser.

Kundene befinner seg over hele kloden og vi driver forretning hele døgnet, året rundt. Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like.

Det kreves god kremmerånd, krysskulturell kompetanse, interesse for høyteknologi, gode sosiale antenner og en global innstilling.

www.maritimkarriere.no

reportasje

Den siste olje Alt som går opp går også ned. Om marsjen ned fra det norske oljeberget.

Nordmenn lever i et velferdssamfunn drevet av olje.

Ikke bare fordi olje står for en stor del av fedrelandets inntekter, men fordi olje er en basis for 40 prosent av verdens energiproduksjon, over 95 prosent av all transport, alle plastikkvarer, og moderne industri og jordbruk. For hver kalori i maten du spiser har ti kalorier i energi blitt brukt til å produsere maten og transportere den til deg. For å holde velstanden ved like brennes det i verden 85 millioner fat olje hver dag.

Det er 5 km3 olje i året, eller nok til å fylle over 3,500 olympiske svømmebasseng daglig. For å kunne fortsette slik må vi – hvert år – finne like mye olje som til nå har blitt produsert fra Nordsjøen.

oljeselskaper til sammen funnet rundt regnet 1 km3 ny olje i året. Med andre ord bruker vi fem ganger mer olje enn vi finner. Med dagens høye oljepris er det attraktivt å lete etter olje, men selv ny teknologi kan ikke forandre millioner av år med geologisk utvikling; hvis det ikke er flere store, lett utvinnelige oljereservoarer hjelper det ikke hvor enn mye vi leter.

Dette viser seg i oljefunn helt siden 1970. Antall årlige funn har gått opp, men oljemengden funnet hvert år har gått ned. Med ny teknologi finner man altså flere felt. Men disse er såpass mye mindre enn de som allerede er kjent, at vi i dag ikke finner nok olje til å holde tilstrekkelig produksjon ved like.

Allerede på 50-tallet så geologen Marion King Hubbert at produksjonen på et oljefelt over tid følger en enkel kurve (Fig. 1). Til å begynne med er oljen billig og lett å hente opp, men etter at produksjonstoppen er nådd blir det vanskeligere og dyrere å få olje ut av berggrunnen. Dette virker også for olje i en region – for ek-

Men olje dannes, og holder seg, kun under spesielle geologiske forhold. Olje kommer fra nedbrytning av organisk materiale, som for eksempel døde planter og dyr, som varmes opp til mellom 60 og 120°C. Er det kaldere danner ikke oljen seg, er det varmere vil den fordampe eller reagere med berggrunnen. I tillegg må oljen «holdes inne» av ugjennomtrengelig stein, ellers vil den i løpet av tusener til millioner av år i bakken sige ut i atmosfæren eller til dypere og varmere grunn der den ikke kan overleve. Riktig geologi for utvinning av olje er derfor sjelden, og dette er grunnen til at over en tredel av de kjente oljeressursene er i Midt-Østen, der de geologiske forholdene er perfekte for oljereservoarer. Det er også slik geologer vet hvor man kan finne olje.

Lett og billig

Nedgang

80 prosent av dagens globale oljeproduksjon kommer fra felt funnet før 1973. De siste årene har verdens 32

Vanskelig og dyrt

Produksjon

Og siden dette slett ikke er noen ny viten er det også årsaken til at alle lett tilgjengelige oljefelt av nevnbar størrelse allerede er funnet.

Topp

Tid Fig 1: Skjematisk graf av olje produksjon med tid (etter Hubbert, 1956).

TEKST: Åke Fagereng, doktorgradsstudent i geologi

FOTO: Anders Emil Sommerfeldt

ÂŤForestill deg gjerne en verden hvor bensin gĂĽr for hundre kroner literenÂť

reportasje

Med unntak av hos noen selvsmørende og optimistiske oljeselskaper er det av disse årsakene bred enighet om at vi er på, eller nær, toppen av verdens oljeproduksjon. Resultatet er at olje blir vanskeligere og dyrere å produsere. Det trenges energi (les: olje) for å produsere olje, så med høyere oljepris blir det dyrere å utvinne olje. Dette fører til enda høyere oljepris, og det blir igjen ditto mye dyrere å produsere olje. Slik får vi en oljeglatt snøballeffekt med høyere og høyere pris.

Vi ser effekten allerede. I 1930 fikk man hundre ganger mer energi fra olje enn man brukte på å utvinne denne oljen. I dag trenger vi ett fat olje for å produsere tre nye fat. Kostnaden for å utvinne olje har mer enn doblet siden år 2000. Oljeprisen i dag er tre ganger høyere enn for fire år siden (Fig 3).

«Vi får en oljeglatt snøballeffekt med stadig høyere pris»

200 180 Millioner kubikkmeter

sempel nådde USA én topp i oljefunn i 1930, én topp i oljeproduksjon i 1960, mens de nå importerer over 60 prosent av den oljen de trenger. I Norge nådde vi en produksjonstopp på slutten av nittitallet, og er nå på vei nedover (Fig. 2).

34

100 80 60 40 0 1971

1976

1981

1986 År

1991

1996

2001

2006

Fig 2: Oljeproduksjon på norsk sokkel (data fra oljedirektoratet)

140 120 Oljepris ($ per fat)

Konklusjonen er – unektelig – at det er på tide vi tenker seriøst over alternativ energi, og reflekterer over vår oljeavhengige velstand. Hvis vi fortsetter som i dag må det, for å dekke vekst, bygges ett 1 gigawatts atom- eller vindkraftverk i uka frem til 2050, eller vi må utvide bruken av solenergi til ca. 5000 ganger dagens nivå. Det er bare for å dekke økonomisk vekst, og i tillegg må vi holde dagens oljeproduksjon ved like.

Det er altså på tide at ressurser blir brukt til å finne nye og effektive energikilder. Forskning på fornybar energi har blitt nødvendig, og haster, for å holde på vår levestil. Men dette tar tid, og det er på tide å forstå at dagens norske levestandard ikke kan vare evig.

140 120

20

Krever handling

Dette er ikke slutten på olje. Det er beregnet at det er 2-3 trillioner fat olje i jordskorpa. Av dette har vi brent opp i overkant av én trillion fat. Men, et effektivt oljefelt får opp cirka 40 % av oljen i reservoaret, og mange oljereservoarer er for små eller vanskelig tilgjengelige til å produsere olje økonomisk. Hvis oljeprisen er høy nok, kan vi produsere mer olje i allerede produserende felt, og åpne nye, vanskelige og dyre utvinningsoperasjoner. Vi har derfor ikke sluppet opp for olje, men tiden med billig olje er over. Forestill deg gjerne en verden hvor bensin går for hundre kroner literen. Tanken er ikke spesielt god?

160

100 80 60 40 20 01/2004

01/2005

01/2006

Fig 3: Oljeprisens utvikling siden januar 2004.

kilder: Oljedirektoratet, IEA, EIA, IHS, Exxon Mobil

01/2007

01/2008

36;; 12; 8.332; @<: 2? 529A 124

reportasje

GATELANGS Frekke blonder, snertne ruter, vintage og rock er noen av ingrediensene i høstens trender. Mix og match med gamle favoritter fra klesskapet for en mer personlig vri. Topp det hele med varm strikk, og du er klar for denne sesongens kalde konsertkøer og kaféliv uten varmelamper.

Dressjakke fra Volt, skjorte fra H&M, T-skjorte og bukse privat 36

TEKST og styling: Sara Gabriella Rønneberg

Kjole fra Cubus, dressjakke privat, veske fra Trabant, strikkeskjerf fra Cubus

FOTO: Janne Rugland

make-up: Inga Sylvestog hår: Sumera Nazar

Thomas: Genser fra Trabant, Jakke fra Jack&Jones. Marthe: strikkegenser fra Gina Tricot, tights fra Cubus, dressjakke privat

reportasje

Skinnjakke med hette fra Trabant, blondetopp fra H&M, strikkeskjerf fra Cubus

Genser fra Trabant, jakke fra Jack&Jones, strikkeskjerf fra Cubus

Jakke fra Trabant, hettejakke fra H&M

Jerseykjole fra LBS, skjorte fra H&M, jakken er privat, smykke fra H&M og strikkeskjerf fra Cubus.

38

Merker: H&M, GINA Tricot, Jack&Jones, Cubus, Trabant Youngstorget, LSB

Helt ekte Ekte opplevelser. Ekte mennesker

DNT Ung For deg mellom 13 og 26 år %T GODT TURMILJ MED SPENNENDE TURER OG KURS 'RATIS OVERNATTING Pk ALLE HYTTENE I /SLOMARKA (ALV PRIS Pk HYTTER I HELE .ORGE

ww

ng w.u

dom

s

pp gru

a.n

o

2ABATT Pk TURUTSTYR I MANGE SPORTSFORRETNINGER +LATREGRUPPE OG FRILUFTSKLUBB 3T TTER $.4S NATURVERNARBEID

reportasje

Lidenskapens Pris Smågrisete og semikulinariske inntrykk fra følelsenes Mekka.

En slank, brunhåret ung kvinne spiser kake med jordbær på en kafé i Les Marais.

Kvinnen med jordbærkaken heter Noele. Hun jobber som tekstforfatter i et reklamebyrå, og bruker lunsjen til å være nysgjerrig på nyankomne reisende.

Campus’ første kulinariske møte med Frankrikes hovedstad er kanskje ikke det mest spesielle. Men så definitivt, skal det vise seg, det mest uforbeholdent behagelige.

- Velkommen til Paris, kvitrer Noele.

- Hva skal du her?

Død

Spise og se meg rundt, er svaret hun får. Svaret som blir gitt, uten å vite hvor bokstavelig denne sannheten skal bli, og ikke minst hvilke vendinger den skal komme til å ta.

Les Marais blir oversett av en del turister, men er en gledesfunklende arena hvor homser, jøder, kunstnere og mediefolk møtes over ting alle andre enn franskmenn og italienere ville blitt trill runde av. Og er det mulig å ikke elske strøket som mer enn noe annet sted viser at den dramatiske franskmannen lever i beste velgående – til og med i skadedyrbekjempelsesbransjen?

«Destruction des Animaux Nuisibles» står det på ruten til butikken som selger utstyr og midler til dette formålet.

Hva som henger i ruten? Et tosifret antall døde rotter, selvfølgelig. Etter halen.

- Jeg tror folk liker å se de svina henge slik, forteller innehaveren av butikken.

Han vil ikke ha navnet sitt på trykk. Men rottene, de kunne Campus mer enn gjerne ta bilde av.

FJONG: I Paris ikler fruene lommehundene sine diamanthalsbånd.

40

TEKST OG FOTO: Torgeir P. Krokfjord

Blod

Noen timer senere, men for så vidt ikke så langt unna, er døde rotter, så vel som sol og sukrede jordbær, ute av både tanke og sinn.

I underkant av 50 svartkledde sitter bøyd over fettsvettende argentinske biffer. Thrash- og black metal strømmer ut fra anlegget, og kelnere kledt som om de skal på utdrikningslag i Sleepy Hollow smyger seg rundt med hendene Oktoberfest-fulle av øl og rødvin med kanel.

Scenen er ikke hentet fra bonusmaterialet til «Bram Stoker’s Dracula», men fra restaurant The Black Dog midt på Rue des Lombards, ikke langt fra byadministrasjonens hovedkvarter i Hôtel De Ville.

Middag her, etterfulgt av en kveld på den obskure undergrunnsklubben «Le Klub» like ved, gir en kveld relativt langt fra det betrøflede idealet av fransk festivitas.

- Dette er det beste med Paris, gliser Jessica Rozanes, Campus’ innfødte guide og døråpner.

- Franskmenn har så stor tro på seg selv at de klarer å bry seg om hva andre sier. Det gjør at steder som det her kan overleve. Franskmenn liker å være arrogante – men de vil være arrogante sammen med andre.

BISARR REKLAME: Skadedyrbekjemperne rotter seg sammen.

«Oppførselen er ikke veldig typisk fransk, men på alle andre måter forståelig»

Svette

Lyst

Kombinasjonen av «Paris» og «følelser» høres poetisk, vakkert og flott ut. Men i møtet med matretten «welsh» gjør følelsesregisteret en omvendt salto, og klemmer ut svetterier, kvalme og en følelse av å være veldig nesten høygravid.

Retten har opprinnelig sitt opphav i Wales, men har gjort det Basil Fawlty aldri klarte, og blitt venn med franskmennene. Tradisjonell, nord-fransk welsh er en rett som får en barrikadeklatrende Brigitte Bardot til å se ut som en nyklipt veskehund uten livslyst.

En brødskive plasseres i en dyp tallerken, ikles et stykke skinke – og druknes i en gal manns grøt av cheddar og øl. Med et stekt egg på toppen tilsvarer fettinnholdet i en porsjon noe sånt som fire Big Mac, og undertegnede har aldri noen gang følt seg så nær å gå i fotsporene til Mr. Creosote i Monty Python’s «The Meaning Of Life».

Den lille vevre Jessica, derimot, sluker sin porsjon, svelger en tallerken karamellpudding på toppen, og raper fornøyd. Sistnevnte er ikke veldig typisk fransk, men ellers fullt forståelig.

- Innimellom, men ikke altfor ofte, gliser hun.

- Selv franskmenn kan få problemer med blodtrykket.

Følgets svenske spisevenn Andreas, påtruffet i lystig lag et par kvelder tidligere, bestilte pommes frites ved siden av for hjemmekosens skyld. Han forble lite mottagelig for gledesutbrudd inneholdende adjektivet «fett» i flere dager etterpå.

Under en svært nødvendig spasertur senere på kvelden titter følget opp mot nattehimmelen. Månen er så menn ikke en gul ost i kveld.

«Frihet. Likhet. Brorskap.» Likhetstanken fra den franske revolusjonen ligger langt bedre i munnen enn fettbomben fra forrige avsnitt.

Noen ganger må likevel friheten og likheten ofres for opprettholdelsen av et respektabelt brorskap.

Som når Jim Morrisons grav på gravplassen Le PèreLachaise ofres ekstra oppmerksomhet fra de uniformerte vaktene som med hunder ved sin side patruljerer området på nattestid. Årsaken er at Morrisons gravsted har blitt et hyppig benyttet åsted for hyrdestunder av det mer dunkle slaget.

- Både par og spesielt enslige jenter får utløp for sorgene sine ved graven, forklarer Jessica med et flir.

Jimmy var en kranglevoren mann under sin for korte levetid, og kanskje hans rebelske ånd fortsatt herjer over hans siste hvilested. Men Campus heller mot en annen konklusjon. Dette har ikke noe med Morrison selv å gjøre, hvor vill han enn må ha vært.

Døde rotter, gotisk drapert, bloddryppende biff, livsfarlig tradisjonsmat og smattende kakenipping.

Og nå nattlig intimitet på den forgangne helts grav.

Franskmenn er noen dramatiske jævler.

Paris for arkitektstudenten Hele byen er en åpen lærebok. Kjøp massasjeolje for nakken og gode sko og tilbring tiden med blikket vendt oppover. Alt fra klassikerne (Louvre-bygningene, Sacre Coeur, Notre Dame, Triumfbuen, Eiffeltårnet etc.) til mer moderne skrekkonstruksjoner som det Niemeyer-designede kommunisthovedkvarteret på Place du Colonel Fabien og Montparnasse Tower, Frankrikes høyeste skyskraper.

SLURP: Kvinnen med jordbærkaken.

Paris for motestudenten Avenue Montaigne og rue du Fauborg Saint-Honoré er sikre stikk for de store designerne, mens mindre designere og obskure hva-det-skal-være finnes i Les Marais, Montparnasse og Montmartre. Sistnevnte byr også på en rekke gullkorn for musikkstudenten, med et bredt utvalg av instrumenter til gode priser.

KULTUR

Ting som svir av skog Og ting som smeller og vasker stump.

Elektronisk bobleplastnøkkelring

Oppblåsbart ego

$9.99,- på thinkgeek.com Bobleplast – elsket av mange og hatet av stadig færre. Og omsider inne på stressmestringens Hall of Fame, ettersom det nå a) går an å «ta med seg så det holder» og b) den aldri mer vil ta slutt. Med denne nyvinningen kan du boble over av latter når som helst på døgnet, og jeg tør ikke engang si hva som skjer når du har trykket på alle boblene 100 ganger. Ikke tar den stor (boble)plass heller.

39,- på gadgets.no Å, så symbolsk da. Bla bla bla. Noen trenger sikkert det også.

Svensk «FireSteel»

Rompe/fjes-såpe

$3.99 - 15.99,- påthinkgeek.com - kunne da vært en musikksjanger? Angivelig ble denne krabaten opprinnelig designet for det Svenske Forsvarsdepartementet (jada, jeg var skeptisk selv, men les videre) og kan skilte med massive 3000°C når og hvor du vil etter et enkelt knepp. Ingen aldersgrense heller, så her er det bare for ungene å tynne skog av hjertens lyst! A-OK! 42

TEKST: Eirik P. Krokfjord

Pistolfjernkontroll

129,- på gadgets.no En typisk ting som er så fet at det nesten bare skulle mangle at den er upraktisk. For det er den. På tross av dens seks løp lagrer den bare én kommando om gangen, og må nullstilles mellom hver kommando den mottar fra… fjernkontrollen. Men stort pluss for både pistol og sheriffstjerne i samme pakke.

59,- på gadgets.no Et kroneksempel på påfunn som er avsindig mye artigere i teorien enn i praksis. Spesielt unødvendig er det å farge rompesiden brun – og selv om sidene er adskilt (dette står altså i produktbeskrivelsen) er fortsatt rompedelen farlig nær ansiktet ditt, for ikke å snakke om hendene (og for så vidt omvendt, for de som måtte bekymre seg om det).

q^fkbo+kl Abpfdk@lk

CASH IS K

ING!

KJĂ&#x2DC;P VALUTA FĂ&#x2DC;R DU DRAR U Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "Ă&#x160;- /, -/ - " Ă&#x160;UĂ&#x160;(6, Ă&#x160;- "//- / Ă&#x160;ÂŁĂ&#x201C;Ă&#x160;UĂ&#x160; , / " Ă&#x160; - -Ă&#x160;* --Ă&#x160;Ă&#x2C6;Ă&#x160;UĂ&#x160; ,1 / Ă&#x160;nĂ&#x160;UĂ&#x160;/," Ă&#x160;- /, -/ - "

reportasje

New York – ute av fokus Campus var med maler Knut André Vikshåland og filosofiprofessor Dean Delaur til New York.

SØR FOR HIMMELEN: Og midt på Times Square - Hva som er meningen med livet?

Det er egentlig ingen mening, ler Knut André Vikshåland og løfter rødvinsglasset mot munnen. Han ser på glasset et øyeblikk.

- Alkoholen er kunstens største fiende, sier han og tar en stor slurk.

Midlertidig utørst vender Knut blikket mot Dean Delaur, kompis og professor i filosofi, hvis kjærlighetsliv har blitt heftig diskutert hele kvelden. Dog ikke like mye av ham selv som av hans reisemakker.

– Dean, hun blir 41 år – du er hennes siste sjanse til å få barn. Hvis du ikke vil gi henne barn må du gå fra henne!

Dean stotrer og forsøker å forklare at han er fornøyd med situasjonen. For Vikshåland virker det ikke overbevisende nok.

– Du er for feig til å slå opp med henne. Kanskje du heller bare burde gi henne det barnet hun ønsker seg. Skal man først være i et forhold må det være ektefølt. Det handler om etikk. Du av alle burde vite det, du som er professor i filosofi.

Kunstner og fritenker

– Mannen er en diktator, utbryter Dean. Vi står og venter på Knut i korridoren utenfor hotellrommet.

- Jeg var utvekslingsstudent til Oslo i ett år, da jeg en dag møtte Knut på kafé.

Dean er opprinnelig canadisk, men jobber nå ved et privat college nord i staten New York, - Hva fikk deg til å bli interessert i Norge?

- Damene og alt som er norsk, smiler Dean. - Da jeg kom dit første gang følte jeg meg bare hjemme, og nå har jeg virkelig blitt hektet på alt som er norsk. Jeg prøver å komme meg dit så ofte som mulig, i alle fall en gang i året.

44

TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Torbjørn Haugen og Mari Natvig Sandene

Skurr: Slik kan Times Square se ut halv fem på morgenen.

- Hvorfor står dere her og henger? Knut har kledd seg opp for kvelden. Snart befinner oss nede i hotellbaren. Hotellet ligger på 46. gate midt på Times Square, og er ifølge plakaten nede i resepsjonen det eneste i New York med roterende restaurant i toppetasjen. Den pågående praten om Deans kjærlighetsforhold fortsetter, tilsynelatende i det uendelige. La oss heller vende blikket mot himmelen.

Vikshåland har tatovert tittelen på Sam Harris bok «The End of Faith» på armen. Som en protest mot religion og til menneskehetens beste, ifølge ham selv.

- Sammenblandingen av religion og nasjonalisme er den største trusselen mot erkjennelsen av at verden er ett land, at vi er ett folk og at alle barn har krav på de samme rettighetene. Religionen er i hele sin natur rasistisk, diktatorisk, nasjonalistisk og irrasjonell; et middel som er blitt brukt for å undertrykke menneskers fornuft i årtusener, sier Knut oppglødd - Religion er en av de tingene vi må kvitte oss med for at hele menneskeheten skal bli som en stor biologisk datamaskin som løser problemer, forlenger menneskelivet og utnytter sitt potensial. Når et menneske går inn en menneskemengde og sprenger seg selv i filler er det ikke fordi han har et politisk budskap, men fordi han faktisk tror at han skal komme til himmelen og

«Jeg skal knalle for barn.

Hilsen Dean»

KLAUSTROFOBI: Skvist mellom skyskraperne.

TO (TRØTTE) TYPER: Knut André Vikshåland og Dean Delaur.

få sine 70 jomfruer. På samme måte som at en ekte kristen, som tar Bibelen på alvor, mener at alle ikkekristne er Satans hjelpere. Det største problemet er allikevel ikke de fundamentalistisk religiøse, men de som ikke tar virkelig stilling. De som er liksom-religiøse, sier Knut, og viser anførselstegn med hendene.

- Menneskene er ikke født hverken onde eller gode, vi er født med et gitt biologisk potensial. Når vi ser folk lager kaos og ødeleggelse er det oppdragelsen det er noe galt med. Når størstedelen av verdens befolkning blir oppdratt i foreldrenes metafysiske fantasier, så går driten i arv. Som Arnulf Øverland sa det: «Gud og dumheten har evig liv».

skeligere er det å fokusere på malingen. Jeg blir distrahert av alt mulig. Fokuset forsvinner fort når man drikker for mye, ser TV-serier og har feil døgnrytme. Jeg jobber hardt med fokuset, sukker Knut.

Dean drikker vin, og ser ut som han er fornøyd med å få litt fred.

- Å reise hjelper. Jeg trengte en pause fra alt. Det er viktig å unne seg litt luksus innimellom. Å holde fokus på seg selv er i det hele tatt nøkkelen, mener Knut.

- Man må slutte å ønske å bli likt, og aldri se det som positivt å drive med nettverksbygging. Nettverket blir et fengsel, på samme måte som religiøse bevegelser blir det.

Man bør helst ikke omgi seg med kunstnere i det hele tatt. Det finnes vel knapt noe annet «yrke» med flere smålige mennesker enn dette. Jeg tror det handler om at mange av de som blir kunstnere har opplevd mye drit i barndommen. På grunn av at de tar et oppgjør med de underliggende nevrosene sine beholder de en trang til å bli sett, likt, og hørt.

Vikshåland snur seg, som det er vanskelig ikke å gjøre i dette landet, mot den PR-kåte TV-skjermen i hjørnet.

- I dette landet er det helt håpløst å føre en samtale på et utested. Det er TVskjermer overalt!

Han klarer likevel til slutt å la TV være TV, og ser oppgitt mot sin canadiske reisepartner. Tross raseriet mot sine åndsbrødre er han åpenbart ikke redd for å markere seg selv heller, og er tilbake der det hele startet: - Du må slå opp med henne, du elsker henne jo ikke!

Et par dager etter at vi kommer hjem tikker det inn en sms fra Dean. Han har tydeligvis tatt til seg noe av det Knut har sagt. Mannen er klar for å skride til verket.

«Jeg skal knalle for barn. Hilsen Dean.»

TVs forbannelse

– Du er en uttalt ateist, for ikke å si en tatovert ateist.

Men en del av maleriene dine er av engler?

– Jeg liker å leke med patos. Det er ironisk ment, og jeg bruker det som et politisk middel for å peke på absurditeten i religionen. For meg er det ikke engler, men mennesker med vinger. En metafysisk collage. Bildene mine er det de er. De er maling. Jeg er opptatt av er estetikken. Det handler om å hele tiden presse grensene for hvor godt jeg kan male. Men det er vanskelig, og jeg merker at jo bedre jeg blir, jo van-

reportasje

STANG INN Svetten er der fortsatt, og muligens de neonturkise trikotene også. Men pole dancing har tatt skrittet fra strippeklubber og inn på treningsstudio.

Pole dancing er kort fortalt aerobic i strippestenger. Fortsatt med vanvittige sprell og heftige manøvre rundt stangen - men nå med klærne på, og kanskje noen færre lag med sminke enn tidligere.

- Jeg var nylig på studiereise i USA, og fikk der bekreftet inntrykket jeg hadde fra før. De dyktige pole-danserne finnes ikke lengre i strippeklubbene, men har i stedet funnet veien inn i treningsstudioene og på eventmarkedet. Det sier Lisa Charlotte Gabrielsen, sertifisert instruktør i pole fitness og grunnlegger av landets første pole dancing-skole.

er nok til stede fortsatt.

Tendensen er likevel klar, ifølge Lisa Charlotte Gabrielsen. Ventelistene hennes er lange, og popularitetskurven går riktig vei. Nordmenn er tydeligvis klare for å slenge, sprette og (nesten) fly.

- At dette er noen døgnflue tror jeg i hvert fall ikke; det er alt for motiverende og engasjerende til det. Man glemmer hverdagen en stund, rett og slett.

For alle

- Må fenge

Nå er treningsformen i ferd med å bli stueren, snaue tre tiår etter at treningsformen oppsto i amerikanske og canadiske strippeklubber på det glade 80-tall.

- På strippeklubbene der borte var det vanlig at danserne danset på bardisken.

Etter hvert ble vanlig å sette opp stenger mellom disken og taket, og aktiviteten som foregikk i disse utviklet seg til trenings- og danseformen pole dancing, forteller Gabrielsen.

Etter noen hektiske års døgnvillhet under flimrende spotlightpærer har pole dancing nå tatt turen over dammen for å erobre europeiske kropper. Kvinnekropper hovedsakelig, men begge kjønn er velkomne.

- Treningsformen er faktisk svært populær blant engelske fotballspillere, flirer Gabrielsen.

- Pole dancing er bra for armer, skuldre, rygg, mage, rompe , bryst – i det hele tatt hele kroppen.

Hva som skal til for at en treningsform skal slå an hos norske mosjonisert er vanskelig å si, mener treningsguru Kari Jaquesson.

- Det er ikke lett å peke på noe konkret om dette.

Men treningsformen må lanseres som noe som fenger, være noe utenom det vanlige, eller lanseres med lovnader om dramatiske resultater.

Hun bekrefter Gabrielsens observasjoner om at nordmenn er trege til å omfavne nye treningsformer.

Likevel tror hun tendensen er positiv.

- «Nordmenn» er jo en gruppe med fryktelig mange nyanser. Om jeg på en skala fra 1 og 10 plasserer amerikanere på ti, havner kanskje nordmenn på seks poeng, når det gjelder å akseptere trender innen trening. Men det er en utfordring å få en ny innendørstreningsform til å slå an i Norge. Nordmenn sverger jo gjerne til naturen.

Tar tid

Og ikke minst gir treningen selvtilliten en boost. Fysisk aktivitet og mestring av helt nye bevegelser gir en økt selvtillit, forteller hun.

Kanskje ikke så rart; å vite at man evner å slenge seg fra strømledning til strømledning etter bena, eller at man om det kniper kan klatre opp en stige med hodet nederst, det hjelper kanskje på selvbildet.

- Selv uten noen dansebakgrunn kan man mestre enkle triks relativt raskt, og har man trent litt styrke og kondisjon fra før er det mulig å lære virkelig spektakulære ting fremhever Gabrielsen.

- Men hvorfor har ikke de store treningskjedene snappet opp dette enda?

- Sånt tar alltid så lang tid i Norge. Da yoga og pilates kom til Norge tok det også tid før det ble allemannseie. Navnet er nok også litt belastet, og strippe-assosiasjonene 46

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Henrik Lindal

«Pole dancing blir nå sett på som dans, og ikke som snusk»

Hele Norges Studentportal!

KARRIERE

MED BLIKKET VENDT UTOVER: Malgorzata Tumidajewicz ser ut over Norges grenser.

Med hånden på pengesekken Malgorzata Tumidajewicz (24) i UD deler ut millioner av kroner i EØS-midler.

Malgorzata Tumidajewicz er engasjert i Øst-Europa.

Hun er født av polske foreldre, men har vokst opp i Norge. Etter studier i Krakow ble hun ansatt som praktikant ved den norske ambassaden i Warszawa, og derfra åpnet det seg en mulighet for et engasjementet i UD. - Tiden ved ambassaden i Polen var virkelig spennende. Polen hadde akkurat fått ny regjering. Denne fikk både Lisboa-traktaten og det amerikanske rakettskjoldet i fanget.

Slik ble det mange saker den norske ambassaden måtte forholde seg til.

- Ambassaden legger vekt på at man skal lære når 50

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

man er praktikant. Selv om de er opptatt av å ikke være en opplæringsanstalt, blir resultatet at man får satt seg inn i mange saksfelt

Utvikling

Hvert år støtter Norge gjennom EØS-midlene utviklingstiltak i de nye EU-landene.

- EØS-midlene går til forskjellige utviklingstiltak, forklarer Malgorzata.

- Og i tillegg til EØS-midlene har vi norske utviklingsmidler. Disse skiller seg fra EØS-midlene ved at det er Norge alene som bestemmer over dem. Norge har i denne forbindelse vært opptatt av tiltak knyttet til Schengen-avtalen.

Schengen-avtalen er traktaten som sikrer fri flyt av mennesker innenfor EU. For å opprettholde tilliten mellom Schengen landene er det viktig at Schengens yttergrenser er troverdige. Tumidajewicz foreller om et slik prosjekt.

- Vi er nå inne i et prosjekt i Polen og Baltikum som innebærer å oppgradere disse

FOTO: Anette Karlsen

UD: Mye byråkrati å slite med, men også med mye penger å hente.

landenes øst-grenser. Alt utstyr skal oppgraderes. I denne forbindelse har man også politiutveksling. Politi fra Polen og Baltikum kommer hit, og norsk politi reiser ned dit.

Italia?

- EØS-midlene skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller til Europa.

Kriteriene er i hovedsak de samme som gjelder for EUs samhørighetsfond. Spania og Portugal oppfylte disse kriteriene da EØS-midlene ble opprettet i 2004.

Søknadene om utviklingsmidler sendes til EØS-finansieringsordningenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO). Sekretariatet representerer alle de tre giverlandene, det vil si Norge, Island og Liechtenstein. Det er her det viktigste arbeidet skjer.

Utenriksdepartementet foretar en siste godkjenning av prosjektene på bakgrunn av de vurderinger som skjer ved FMO. Tumidajewicz understreker at EØS-midlene gir støtte til en lang rekke enkeltprosjekter og programmer i mottakerlandene innenfor områder som miljø, helse og barn, forskning, bevaring av europeisk kulturarv og forskning. I gjennomsnitt har 20 prosent av prosjektene norsk samarbeidspartner.

- Slik bidrar midlene ikke bare til til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området, de styrker også samarbeid mellom Norge og de nye EU-landene.

- Nå er det ikke bare de nye EU-landene EØS midlene går til. De går også til Spania og Portugal. Et det ikke litt rart at vi gir utviklingsstøtte til Spaina, et land som selv skryter av at de har større BNP per capita enn

Vi forlater Spaina og Portugal. Både fordi det sjelden er noe å hente ved å diskutere EUs kriterier, men hovedsakelig fordi Tumidajewicz’ kunnskap og interesse er knyttet til de nye EU-landene.

- Med din interesse og kunnskap om de nye tilskuddene til unionen, er det noen prosjekter du synes det er spesielt gledelig at EØSmidlene legger til rette for?

- Jeg vil nevne stipendfondene som gjør det lettere for studenter og lærere fra de nye EU-landene å ha studie- og hospitantopphold i Norge. Nettverksbygging og samarbeid på tvers av landegrensene er viktig i både utdanning og forskning. I tillegg til at vi kan lære om våre gjesters kultur og samfunn, blir de små ambassadører for Norge når de reiser hjem etter endt opphold.

Tumidajewicz fremhever stipendfondene som et synlig bevis på at EØS-midlene skaper økt kontakt og samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. Hun forteller at det i forrige studieår var over 100 tsjekkiske studenter i Norge. I studieåret 2008-9 vil ifølge Malgorzata over 200 studenter og lærere fra Polen ha opphold i Norge med støtte fra denne pengesekken. I tillegg kommer student- og lærerutveksling fra Latvia, Portugal, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn.

-Det er universitetene som mottar flest studenter, men det er stor variasjon. Blant annet forekommer det utveksling til Samisk videregående skole i Karasjok, Voss Jordbruksskule, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole, skryter hun.

- Og erfaringene vi hentet fra disse prosjektene er veldig positive.

Kvalitetssikring

Knytter Europas akademia sammen

KARRIERE

Forsker med hjerte og hjerne Hjerneforsker Mahmood Amiry-Moghaddam kjemper for menneskerettigheter i hjemlandet Iran.

«Noen bare har det» er en stadig tilbakevendende ytring i unge menneskers vokabular. Det er vanskelig å beskrive konkret, men Campus bør være på trygg grunn i å påstå at Mahmood Amiry-Moghaddam har det. Og det så det virkelig monner etter, også. Vi vet jo alle at livet er fullt av valg, og vi tar dem også alle sammen, men valgene blir litt mer ambisiøse om man har det.

- Skal jeg bli hjerneforsker eller statsviter, for eksempel.

- Jeg var i utgangspunktet mer interessert i å studere statsvitenskap, forklarer Mahmood.

- Men fordi jeg trodde jeg skulle reise tilbake til Iran, valgte jeg å studere noe jeg kunne bruke hvor som helst. Det var vel hovedgrunnen til at jeg valgte medisin, tror jeg. Å kunne velge og vrake blant prestisjestudier kan virke surrealistisk, men oppskriften er akkurat så tradisjonell og krevende som man frykter.

- Uansett hvilket fag man velger er det viktigste at man er interessert i det man forsker på, takler mye hardt arbeid og har stort fokus. Som forsker mislykkes man oftere enn man lykkes. Det er viktig å se langsiktig på problemstillingene og ikke gi opp.

Inspirert av foreleseren

- Hva fikk deg til å spesialisere deg på hjernen?

- Det var en av lærerne på medisinstudiet som spurte om jeg ville forske, og fra å forske på nyrene ble det, egentlig mest på grunn av arbeidsmiljøet og kollegaene mine, en naturlig overgang mot hjerneforskning. Dette er nok den mest normale inngangen til forskningen for mange unge studenter, rett og slett fordi få studenter har klare hypoteser eller spørsmål de vil ha svar på. I tillegg er det motiverende å kunne være med å skape bedre behandling for hjernesykdommer vi pr. i dag har lite kunnskap om.

Mahmood snakker med stort engasjement.

- Det jeg jobber med nå, for eksempel, er å finne en behandlingsform mot hjerne52

TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Henrik Lindal

ødem. Behandlingen vi har i dag er praktisk talt identisk med den for 80 år siden. Slik var også situasjonen da jeg begynte å jobbe med hjernen. For første gang kan vi nå se for oss et medikament som gjør at det ikke blir nødvendig med kirurgiske inngrep. Årsaken er at vi nå sannsynligvis kan forhindre vannansamlingene i hjernen som oppstår under et hjerneslag.

Settes pris på

Hardt arbeid blir i hvert fall av og til belønnet. Mahmood vant i år Anders Jahres pris for unge forskere.

- Først og fremst gir prisen meg motivasjon. Noe som trengs, for jeg tør påstå at forskningsvilkårene i Norge ikke er gode. Universitetene har måttet fryse stillinger, og man må stadig søke forskningsmidler utenfra.

Det gjør at arbeidet til tider føles usikkert fordi man ikke vet om man får midler til videre forskning.

- Men det er jo også ganske stas å vinne en så prestisjetung pris. Av de 60 siste prisvinnerne er det bare 13 norske vinnere. Det satses lite på forskning i Norge i dag, og jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tror nok på norsk forskning. Vi har problemer både med rekruttering og å beholde folk i forskningen. Det landet som gjør det best i verden innenfor forskning er USA. En av grunnene er at USA klarer å rekruttere de beste, mens vi mister mange gode forskere på grunn av manglende økonomi, og nedleggelse av prosjekter.

Hvis man som forsker virkelig skal finne svar på vik-

karriere

HJERNE DET: Hjerneforsker Mahmood Amiry-Moghaddam kjemper for menneskerettigheter i Iran.

tige spørsmål, trenger man nemlig handlefrihet. Det er for eksempel flere finner en nordmenn som har vunnet Jahres pris, ler Mahmood.

Ikke passende med nasjonalitetsharselas fra en menneskerettighetsforkjemper, men han balanserer utsagnet umiddelbart.

- Jeg mener – dette gjenspeiler kanskje satsingen på norsk forskning?

- Menneskerettighetsforkjemperen og hjerneforskeren Mahmood – hva har de to til felles?

- Både forskningen og menneskerettighetene er i tankene mine hele tiden. Jeg syntes det er viktig å få frem at du ikke trenger være advokat eller forsker for å drive med menneskerettigheter. Det er noe alle burde drive med.

Forandring

- Hvordan er situasjonen i Iran nå?

- Den blir stadig verre. Jeg får hyppige meldinger om folk som kastes ut av universitetene for sine politiske eller religiøse overbevisninger. Det er et økende antall henrettelser av mindreårige. I fjor ble 26 av de 32 mindreårige som ble henrettet i verden henrettet i Iran. Menneskerettighetssituasjonen går absolutt i feil retning, sier Mahmood med et gravalvorlig ansiktsuttrykk bak de småtrendy brillene.

- Menneskerettighetsbrudd får vi på grunn av internett og andre kilder vite om nesten samtidig som de skjer, og når verden ikke reagerer sterkt nok er det en taus aksept. Holdninger kjenner ingen grenser, og vi kan ikke påstå at vi er kommet langt i kvinnefrigjøringen i Norge når norske bedrifter er tause vitner i et land som praktiserer statlig vold mot jenter fordi de ikke har dekket seg ordentlig til. Disse blir arrestert og pisket, , fnyser Mahmood, som selv ble sendt til Norge som FNflyktning 13 år gammel, sammen med sin bror og søster.

- Det handler ikke lenger om enkeltindivider, men om grunnprinsipper. Hele verden ser forbrytelser foregå, uten å gjøre noe med det. Absolutt alle bør kunne engasjere seg i menneskerettigheter, og hvis mange nok enkeltindivider gjør en innsats nytter det faktisk. Det må snart skje en forandring.

Fakta Mahmood Amiry-Moghaddam.

Født i Kerman, 100 mil sørøst for Teheran, i 1971 Kom til Norge som 13-åring Studerte medisin ved UiO Tok doktorgraden på vannkanalers betydning i hjernen Ett års forskningsopphold ved Harvard Tildelt Kongens gullmedalje for beste medisinske avhandling Tildelt Anders Jahres pris for unge forskere 2008 Aktiv i og talsmann for organisasjonen Iran Human Rights Mer om Mahmoods menneskerettighetsarbeid finner du på iranhr.net

KARRIERE

54

karriere

Jobb innen finans?

Hardt arbeid gir fortsatt muligheter, men krisen har satt dype spor.

Er – store – penger din greie er valgmulighetene store når det gjelder yrkesvei. Prestisjetunge NHH i Bergen og Handelshøyskolen BI – som har skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Drammen og Kristiansand – er skoler å se til. Finansrådgiver, børsmegler og analytiker er tre populære yrker i et bredt marked. Jobber du som finansrådgiver i Nordea eller DNB er dette noe helt annet enn å være børsmegler.

Ideen om at alle penge-jobber er like kan herved avkreftes tvert.

Traineeprogrammer

Flere av de store meglerfirmaene har traineeprogrammer, både innenfor eiendomsmarkedet, aksje- og fondshandel. Er du nyutdannet innenfor økonomi, eller markedsanalyse og har gode karakter å vise til, er jobbmulighetene gode. Benytt deg av en av de større jobbsøkermotorene, og du er nærmere drømmejobben allerede.

Nettstedene Karrierestart og Tinde er to gode utgangspunkter for å starte jakten.

Det er alltid noe som skjer i markedet. Jobber du med finansanalyse og spekulasjoner bruker du mye tid på å lese deg opp på selskapers kommende produkter, sjekke ut nye selskaper og gjøre langsiktige vurderinger av selskapenes økonomi. I stor grad dreier det å bli en god analytiker seg om å være flink til å se an trendene i markedet, og å gjøre seg kjent med hvilke selskaper det er verdt å investere i. Dette for igjen å kunne fore finansrådgivere og meglerhusene med informasjon.

– Velger man finansbransjen velger man uforutsigbarhet. Man vet aldri hva som dukker opp rundt neste sving, og dette er nok også noe av facinasjonen med å jobbe i dette markedet, tror Tor Arne Olsen, pressetalsmann ved Oslo Børs.

– Samtidig er det spennende og svært lærerikt. Man får en dypere forståelse for samfunnsøkonomiske sammenhenger, og hvordan økonomien hjemme og ute påvirker både næringslivet og folks hverdag på kort og lang sikt

Tar du likevel sjansen?

bi.no nhh.no karrierestart.no oslobørs.no tinde.no e24.no

«Velger man finansbransjen velger man uforutsigbarhet»

Krisen får følger

Olsen velger å uttale seg diplomatisk på spørsmål om hvor stor effekten av finanskrisen blir på jobbmulighetene innenfor sektoren. At det får en effekt medgir han imidlertid.

- Regjeringen forventer i statsbudsjettet en noe høyere ledighet som følge av forventninger om lavere økonomisk vekst, påpeker Tor Arne Olsen.

- Ser du på finansmarkedet spesielt, vil jeg tro at for eksempel meglerhus og andre rådgivere tilpasser bemanningen ut fra konjunkturene.

TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Charlotte Sverdrup

55

snakk

Vibeke Schürch

Organisering av tid og studier Mange har vanskeligheter med overgangen fra videregående skole til videre studier. På videregående legger lærerne opp undervisningen for elevene, mens man som student på høyere nivå selv må kontrollere at man har fått lest og lært det man skal før eksamen. Her er noen tips til deg som ønsker å ha en god og effektiv studietid, men som også ønsker å ha tid til et liv ved siden av lesingen – uten å føle at det går på bekostning av studiene.

Først og fremst er det viktig med motivasjon. Du bør vite hvorfor du studerer det du gjør, og tenke på hva du ønsker å bruke din nye kunnskap til når du er ferdig. Deretter er det viktig å få en oversikt over pensum. Hvor mye bør du lese hver dag?

Begynn med å lage en studieplan for semesteret, sett deretter opp ukentlige og daglige mål. Skriv gjerne ned tidspunktene i kalenderen når du har tenkt å lese. Selvsagt kan disse tidene forandres underveis, men det viktige er at planen følges i det store og hele.

Målene på planen din bør være spesifikke, slik at du vil kunne evaluere i ettertid om du har fulgt planen. Vær realistisk når du setter deg målene, slik at de kan gjennomføres. Klarer man å følge målene man har satt seg underveis, vil det gi en følelse av mestring. Den vil motivere deg til å studere mer.

Gode rutiner er viktig. Hvor og når du leser kan være avgjørende for hvor mye kunnskap du tar inn. En effektiv studietime kan være mer verdt enn mange timers lesning, når man er uopplagt.

Organiserer man tiden sin riktig, er det utrolig hvor mye man kan få ut av studietiden, uten at det går utover tid til andre ting som venner, familie, kjæreste, jobb, fritid etc.

Flere av universitetene og høyskolene tilbyr kurs i studieteknikk. Sjekk om et slikt kurs finnes der du studerer. Disse kursene vil gi deg en innføring i hvordan man planlegger studiet, tar notater og repeterer stoffet. Noen gir også kurs i hurtiglesning. Ønsker du å lære mer, finnes det også gode bøker om studieteknikk som kan gi gode tips.

56

En katt som venn I stille stunder tenker eg ofte tilbake på kor fint og greit alt var då eg var liten.

Noe av det fineste og greieste var kanskje kor enkelt det var å omgås vennene sine. Ofte hadde man flere venner, og disse kunne brukes til forskjellige ting. Noen var best å leke ute med, og andre hadde mange fine ting. Dersom eg kjedet meg en dag kunne eg bare ringe på døren til en av disse for å høre om de ville leke med meg.

Ofte var det foreldrene som åpnet, og eg måtte spørre de om vennen kunne komme ut. Noen ganger kunne de ikkje det.

Kanskje spiste de middag eller de måtte rydde rommet sitt.

Då var det bare å tusle hjem igjen eller skrape på døren til en annen venn. Hos en av vennene mine kom eg så ofte ubeleilig at foreldrene til slutt kjøpte et skilt der det sto at vennen spiste middag. Dette hang de opp på døren.

Når skiltet hang oppe var det bare å snu. Middagen var viktig her.

Som oftest var eg imidlertid heldig; vennen hadde ingenting fore og kunne komme ut. Hvis ikke kunne kanskje eg komme inn.

No er alt mer komplisert. Folk er opptatt med sitt og ingen henger skilt opp på døren om ka de gjør. Ingen av mine venner i hvert fall.

For en tid tilbake passet eg på huset til sjefen min som var på ferie. Eg passet på plantene, på posten, og ikkje minst på katten i huset.

Katten og eg ble gode venner. Den kom løpende når eg kom fra jobb og fulgte meg et stykke på vei når eg dro om morgenen. Om kvelden kom den på fanget mitt og vi så på TV sammen.

Hvis katten ikkje kom hjem når den pleide ble eg bekymret. Eg lurte på om det hadde skjedd den noe, om den hadde blitt overkjørt eller om den hadde gått seg vill.

Vi tilbrakte noen fine stunder sammen. Då huspassingen var over savnet eg katten.

Men eieren sa til meg en gang at eg kunne komme på besøk til katten om eg ville.

Kanskje det kunne bli litt som i gamle dager?

LARAS Betraktninger

Eg kunne ringt på døren og hørt om katten var hjemme, og om den kunne komme ut og leke. Hvis den ikkje spiste middag eller var ute og gjorde andre ting kunne vi vært sammen noen timer. Vi kunne lekt med garnnøste eller bare sett litt på TV. Hvis eg var riktig så heldig kunne eg kanskje få spise middag sammen med familien dens også.

De gangene den var opptatt kunne eieren henge opp skiltet der det sto ka katten gjorde. Då hadde eg bare gått hjem igjen og livet hadde vært litt som før.

TEKST: LARA

pålitelig

skapende

inkluderende

Kompetanse veier!

Vi søker flere systemutviklere, webutviklere og arkitekter Vi vil gjerne høre fra deg! Gå inn på våre nettsider og send oss din søknad.

godt arbeidsmiljø, kompetansefokus, spennende

oppdrag, personlig utvikling , fadderordning,

firmahytte, gode kollegaer, kundefokus, erfaring,

systemutviklere, bedriftshelsetjeneste,

eamfølelse, innfasingsprogram for de nyansatte,

tore kunder, Computas Kultur, gode parkerings-

orhold, uforglemmelige sosiale arrangementer, store

prosjekter, bedriftsidrettslag, individuell faglig

utviklingsplan, konkurransedyktig lønn, rom for formidle idéer,

webutviklere, nærhet

il kollektiv transport, Computas Sport, svært gode

pensjons- og forsikringsordninger, interne fag-

nettverk, arkitekter , kunnskapsdeling i

praksis, frihet under ansvar, prosjekter innenfor

mange fagområder, stabil arbeidsgiver, læring

og utvikling satt i system, mulighet for medeier-

kap , talentutvikling, uformell og hyggelig stil

Computas er et norsk IT konsulentselskap innen teknologistøttet kunnskaps- og prosessforvaltning.

Vi leverer tjenester, løsninger og produkter til organisasjoner som vil øke sin verdiskapning ved å sette sin kunnskap i system. Vi har en rekke store kunder innen offentlig og privat sektor, og vi høster anerkjennelse for våre innovative løsninger og vellykkede leveranser.

Computas er ansatteid, og vi er per i dag 165 ansatte som holder til i helt nye lokaler på Lysaker.

snakk

Rev, krev din rett!

Vinklingen Ambjørnsen burde ha valgt

«Den Siste Revejakta». En film om hasj klarer fremdeles å lage rykende svimerker på samfunnets bonede kaffebord, og vekker sikkert opp mange glade minner fra fordums søtlig duftende tiår. Denne gangen var det overleppene i Imperial Tobacco Norway (erketypiske good guys, altså) som mente reven i filmlogoen var deres, og skapte uheldige assosiasjoner til selskapet.

At dette er en film om lille Hashish og vennene hans er åpenbart for mange. Men ditto skuffende for imperialistene som trofast lunter rundt i helsesandaler på linoleumsgulv, leser filmtittelen på Tekst-TV og ikke tar koblingen mellom ungdom og illegale substanser. Nei, de ser frem til et storslagent epos med knebukser, signalhorn, pisker og uøkonomisk viltjakt, hvorpå skuffelsen melder seg med et rungende knurr.

Men raseriet som bygger seg opp i disse gamle (og disse gamle) (...og DISSE gamle) er ikke nytt. Mennesket har alltid hatet reven, noe som stadig vekk viser seg i samfunnets kriker og (rev)kroker. Det strekker seg sogar så langt som at en vanlig drapsmetode har blitt så godt som fullstendig indoktrinert; i gamle dager, da automobilen fremdeles var ung, var bakhjul det vanligste drapsvåpenet ved revmord.

«Rev?! Æsj!» skrek man ifølge skikken, før man nådeløst kvalte dyret ved å sette bilen i... ja nettopp.

Videre finnes den groteske «Reven rasker over isen», som i klartekst handler om at julen ikke er komplett før et forsvarsløst pelsdyr er i livsfare ute på den så vidt frosne innsjøen. Altså, det er kaldt. Og «Reve-enka», som flørter med alt og alle etter at 58

TEKST: Eirik P. Krokfjord

illustrasjon: Ingunn Dybendal

mannen «spiste for mange høns»? Som Ambjørnsen trenger hun en rev for å bli lykkelig alle sine dager.

Slå opp hva «drøm» heter på fransk, og du skjønner kanskje hvorfor.

I senere tider har man forkledd forakten dårligere og dårligere. I «Flukten fra dyreskogen», som uten skrupler vises våre yndigste små på Barne-TV, heter for eksempel hustruen til karakteren Rev noe så gement som «Tispe». Smidig. I det sosialdemokratiske velferdssamfunn er det ikke lenger plass til den revefiguren som ble pionert på midten av 1800-tallet; den foretaksomme og veltalende reven, ofte kalt «Mikkel» og kledd opp i flosshatt og dressjakke. «Mikkel» ble for smart, og måtte stoppes.

For hva er det egentlig som skjer skjer når klær blir ødelagt? De rev-ner. Hvordan ble indianerne behandlet av kolonistene? De ble ford-rev-et. Hva er det de vernepliktige hater mer enn noe annet? Jo, rev-eljen.

Og hvor mange sjømenn har ikke mistet livet etter at skipet deres kjørte på et rev?

Noe er rev ruskende galt i fedrelandet. Opprevende.

Designing the future Spennende karrieremuligheter

Norconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hovedkontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

www.norconsult.no

Sterke og brede fagmiljøer

Utfordringer i varierte prosjekter

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Prosjekter i 50 land

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av pålitelige og energieffektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere!

DHL har vokst hurtig i løpet av en kort periode og vi fortsetter å vokse. Dette innebærer at vi til enhver tid er interessert i mennesker med riktig kompetanse og som kan passe inn i vår kultur.

Accenture is looking for high performers to our Management Consulting and Systems Integration & Technology teams. Sound like you?

Read more and apply now by visiting accenture.no/jobb

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

I Agresso R&D A/S har vi noen av de mest spennende jobbene i norsk IT-industri med et vidt spekter av muligheter.

AIESEC provides more than 4,000 work abroad opportunities each year. Our partner organizations look at AIESEC as a way to have access to high-potential young talent from around the world.

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revisjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et antall nyutdannede. Vi tilbyr gode betingelser, utfordrende prosjekter, lokaler sentralt i Oslo havn og et svært godt fag- og arbeidsmiljø.

Computas har ledige stillinger som bl a system-/webutvikler for nyutdannede med Master eller tilsvarende innen IT. Computas tilbyr også sommerjobber og veiledning ved master-/diplomoppgaver.

Copenhagen Consulting Company har åpnet kontor i Oslo. Vil du være med å realisere veksten? Vi søker ambisiøse nyutdannede kandidater som ønsker en karriere som strategikonsulent. Se cococo.no

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørfirmaer. Er du nyutdannet, tent og drømmer om å påvirke samfunnsutviklingen, kom til oss. Vi tilbyr deg spennende og utviklende prosjektjobbing.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

DNV tilbyr sommerjobb til studenter med relevant fagbakgrunn og har også flere ulike traineeprogrammer, både for technical trainees og traineer innen corporate finance & controllership,

DnB NOR har et anerkjent traineeprogram som har vært drevet siden 1994. Traineene får 18 måneders opplæring i ulike fagmiljøer med løpende oppfølging og støtte fra egen fadder og traineekoordinator.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

f ilial av Danske Bank

Som Norges største salgsorganisasjon søker vi selgere til våre merkevarer. I tillegg finnes det store muligheter internt innenfor ledelse, markedsavdelingene, drift, it, produksjon og salgsanalyse.

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- og gassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår banebrytende teknologi videre.

Fokus Bank ansetter studenter fra høyskoler/universitet med utdanning innen Økonomi og Finans.

Vanlige stillinger er finansrådgivere/kundeansvarlige innenfor Person- og Bedriftsmarkedet

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Har du: meglerutdanning / bransjeerfaring, entusiasme, stå på vilje og kundefokus? Da kan vi i Krogsveen tilby deg et unikt arbeidsmiljø, gode betingelser og et velutviklet salgs og opplæringsprogram.

Gjensidige har et attraktivt traineeprogram som går over 18 måneder. Vi ser etter dyktige kandidater med en variert utdanningsbakgrunn som kan tilføre Gjensidige nye tanker og pågangsmot.

Hafslund er Norges største netteier, størst innen strømsalg, en stor produsent av fornybar energi og en betydelig leverandør av telekomtjenester. Vi søker kandidater med økonomi-/teknisk bakgrunn.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

HP har stillinger innen salg, konsulentvirksomhet, service (teknikere), markedsføring, finans og administrasjon. HP rekrutterer fra skoler som NTNU, BI, UiO, samt utenlandske univ. og høyskoler.

Hydro har behov for medarbeidere med kompetanse innen ingeniørfag, andre naturvitenskaplige fag, økonomi og administrasjon. Vårt årlige traineeprogram tiltrekker seg nyutdannede fra hele verden.

KPMG tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgift, samt rådgivning. Vi ansetter hovedsakelig kandidater med utdanning innen økonomi, finans, revisjon, administrasjon og jus.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Er du på jakt etter en spennende og utfordrende jobb med muligheter for å utvikle deg videre? Da er Look North Trainee noe for deg.

Vi ansetter mange nyutdannede i løpet av et år. Disse starter i “entry level position” og bygger videre karriere internt i selskapet. Typiske utdanningsbakgrunner er IT, økonomi og markedsføring.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vi søker hvert år nyutdannede sivilingeniører og siviløkonomer / masterstudenter til vårt traineeprogram. Som trainee i Mesta får du unike muligheter og et springbrett inn i egen karriere.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

NCC tilbyr et seriøst og langsiktig program for studenter gjennom vårt Kompetanse-og Rekrutteringsprogram.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Maritim Trainee er et 2-årig program som omfatter mer enn 20 bedrifter i hele den maritime næringen. Det er enestående i verdenssammenheng og gir en kick-start i Norges mest internasjonale næring.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Norconsult er Norges største flerfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, og søker de faglig beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Nordea er Nordens største finanskonsern og ansetter en rekke nyutdannede fra økonomiske høyskoler i Norge og utlandet.

Nordea tilbyr også et spennende traineeprogram.

Young professionals er Orklas tilbud til unge akademikere og rekrutteres inn til viktige posisjoner i hele verdikjeden i våre virksomheter. Orkla er kontinuerlig på jakt etter dyktige akademikere.

Hos Peab vil du lære byggfaget i et godt miljø med mange typer prosjekter. Vi bygger veier, næringsbygg, boliger og teknisk avanserte prosjekter. Peab Norge omsetter for ca. 3 mrd, og har 750 ansatte.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

PGS is a technology-focused oilfield service company providing geophysical services worldwide.

For full information of career opportunities and all current vacancies, please see our website.

Vil du jobbe med verdens største merkevarer? Ønsker du en bratt læringskurve, tett oppfølging, gunstige betingelser og en internasjonal karriere? Se www.pgcareers. com for ledige stillinger.

Snart nyutdannet? Bli en samfunnsengasjert medspiller på Romerike! Unikt traineeprogram for unge ingeniører og sivilingeniører som ønsker bred kompetanse innen vei, vann, avløp og renovasjon.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Går det an å bore enda dypere for å finne olje? Er det mulig å gjøre tbanen mer driftsikker? Hvordan løser vi underskuddet på kraft? Kan operasjoner gjøres uten kirugiske inngrep? Siemens løser dette!

SpareBank 1 Gruppen rekrutterer årlig nyutdannede studenter med mastergrad til et to-årig traineeprogram. Vi ønsker oss variert faglig bakgrunn, og personer som er selvstendige og fulle av tiltakslyst.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Its about as far from and ordinary career as you can get! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Har du lyst på en jobb hvor du kan gjøre en forskjell? Søk vårt traineeprogram! Se våre hjemmesider for mer informasjon.

Statnett har et av Norges sterkeste fagmiljø i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi søker engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagområder.

StatoilHydro søker medarbeidere som har energi til å føre oss videre gjennom nytenkning, som setter ambisiøse mål og leverer det som avtales. Vi tilbyr utfordrende jobber og spennende karrieremuligheter og individuell utvikling.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vi er spesielt på jakt etter kandidater med bakgrunn fra teknologiske, økonomiske eller it-fag. Nyutdannede ansettes gjerne innenfor systemutvikling, programmering, infrastruktur og rådgivning.

Telenor er Norges største telekommunikasjonsselskap og en av de raskest voksende leverandører av mobile teletjenester i verden.

Telenor har behov for kompetanse innen flere ulike studieretninger.

Trainee Innlandet søker kandidater med høyere utdanning til et stort mangfold av spennende bedrifter i Innlandet. Er du ingeniør, økonom, markedsfører, eller naturviter? www.traineeinnlandet.no

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vil du være med å utvikle et av Nordens største forsikringskonsern, så start din karriere som Nordisk Management Trainee i TrygVesta! Vi søker deg som kan ta ansvar, og tør å tenke nytt og annerledes.

Veidekke tilbyr sommerjobb og veiledning knyttet til prosjekt- og master-/diplomoppgavers, samt et toårig traineeprogram rettet mot nyutdannede sivilingeniører, høyskoleingeniører, siviløkonomer m.fl.

Xtra personell har noen av de største og mest spennende bedriftene på kundelisten. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med oss når du som nyutdannet skal ut i arbeidslivet. Ta kontakt på 02360.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Er du klar?

KarriereStart.no er studentenes startsted for jobb og karriere.

Internships

Her finner du mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere, 80 traineeprogrammer og mer enn 1.000 ledige stillinger.

Besøk KarriereStart.no i dag og finn din drømmejobb!

Traineestillinger

Heltidsstillinger

Studentenes startsted for jobb og karriere Internships | Traineestillinger | Heltidsstillinger | Bedriftspresentasjoner

studentliv

BIG BUSINESS: Hviterussland kan sin traktor-ABC.

KLAPP KLAPP: Aper med plastgitar slår aldri feil.

COCA-COLA: En smak av vestlig sukkervann.

ORDEN I SAKENE: Fruktmarked i Minsk.

ALENEMOR: Med røyk. Men uten varmtvann.

FRISK LUFT: Noen ganger viktigere enn privatliv. Så også for sirkusarbeidere.

66

TEKST: Frida SkatviK

FOTO: Karl Erik Brøndbo

reportasje

De nedsveivede lukers land Noen ganger trengs det et avbrekk fra det sosial­ demokratiske homoparadiset Norge.

Noen ganger trenger vi en påminnelse om tingenes tilstand. Tingenes tilstand her – og der. Jeg ville vekk fra servicetyranni, to glutenfrie scones og et «tack så mycket» på Kaffebrenneriet. De hyggelige svenskene med ironisk distanse til klærne sine kunne klare seg uten meg i en uke. Jeg ønsket anti-kapitalismens trøtte serveringsdamer velkommen.

Jeg ønsket meg et perspektiv. Perspektivet heter Hviterussland, og er akkurat slik du tror det er. En grå sjø hvit sprit, nedsveivede ekspederingsluker og hockeysveiser som aldri har blitt verken ut eller retro.

Europas siste diktatur.

Horisonten av Minsk er kontrastfylt, om ikke vulgær.

En fallos av en blokk stikker opp bak kuer som beiter og en traktor på tomgang. I Minsk ligger traktorprodusenten Belarus, og folk er stolte av sine firehjulinger.

Blokkene er tunge og grå i ekte Sovjet-stil, men i et tilsynelatende anfall av delir smykket med rosa og irrgrønn geometri. Hele Minsk, bare med noen få, standhaftige unntak, er bygget på nytt etter 2. verdenskrig.

Første måltid. Vi peker på russiske bokstaver bak plastlommer og venter i spenning.

Et griseøre ankommer bordet. Et kokt, dissende griseøre på en seng av kikerter. Fett med hvit brusk under. Jeg liker autensitet, men liker enda bedre americanoen jeg bestiller i kaffebaren ved siden av.

Senere: vi befinner oss i en taxi. Sjåføren stopper på motorveien og fisker fram et bilde fra hanskerommet. Sjåføren er til venstre på bildet, en pen dame står til høyre og to identiske spedbarn med identiske klær bæres i midten. Språklige anstren-

FARGERIKT FELLESKAP: Hviterussisk svar på spørsmålet «Hvordan sprite opp Sovjet-blokker?».

SKEPTISK: So much for dollar-turisme.

67

reportasje

«Skilsmisseraten er skyhøy, så alenemødre er det nok av»

SÅ NÆR, MEN…: Ikke noe tivoli på denne pjokken.

gelser til tross; han klarer ikke å formidle budskapet. En telefon senere, åpenbart til en som kan engelsk (hvor var han sånn til vanlig?), klarer han å uttrykke seg.

-TWINS! Vi nikker bekreftende, forsones i forståelsen av felles referanseobjekt og kjører videre. Fremme i sentrum får vi et fast håndtrykk og et ærbødig bukk hver – et sikkert tegn på at man har blitt snytt for tusenvis av rubler. Kombinasjonen av sekk på ryggen og manglende kunnskaper om valutakurs er slett ikke skuddsikker.

Det viser seg at det hadde lønnet seg å booke hotell på forhånd. Luke etter luke blir sveivet ned foran oss, etter den avslørende, ikke-russiske innledningsfrasen «hello». Vi bytter taktikk: fram med lommeparløren. Tamme forsøk på å tilsløre, i stedet for å avsløre, gjeldende turiststatus - er dog heller ikke videre vellykket.

– Et hotellrom?! Damen bak skranken setter opp en hånlig mine, etterfulgt av et njeeet akkompagnert med kroppsspråk; som om vi har bedt om en soya latte på traktorfabrikken. – Det er fullt, svarer hun, uten forsøk på å skjule alle romnøklene som henger bak henne. Det eneste som mangler nå er bakgrunnsmusikken til Twin Peaks.

Etter en tredje avskjed på grått papir blåser vinden endelig vår vei, da en alenemor forbarmer seg over oss med tilbud om rom. Hviterussland troner på verdenstoppen i 68

VELKOMMEN TIL MINSk: Fint skal det være.

høye skilsmissestatistikker, så alenemødre er det nok av. Bevæpnet med lommeparlør og velvilje får vi vite at hun egentlig er lege, men siden hun får bedre betalt for å leie ut det ene rommet sitt, gjør hun det isteden.

Hun og sønnen på 20 sover på samme rom – for anledningen også i samme seng.

Hun har Discovery Channel, men ikke varmtvann.

Hun kjederøyker og klager over at sønnen spiser for mye, men er svært behjelpelig med å zappe mellom statskanalen og Discovery. Noe av det beste med å reise, synes jeg, er å se hvordan folk bor.

Men likevel: Jeg elsker hotellsengen og det rene lakenet jeg skjenker meg selv dagen etter.

Hvis dette mot formodning hørtes i overkant negativt ut, er slett ikke det intensjonen. Hviterussland er en ubesudlet perle for de som vil se noe annet enn solsenger, Hennes & Mauritz og Starbucks. Og det homogene landet trenger turisme – mest for å bøte på den synlige fattigdommen, men også for å få impulser utenifra. Og ikke minst trenger kanskje vi et avbrekk fra våre egne, estetiske preferanser?

INSTANT

mountain

T-KAFFE N A T S N I E L FRIE med på

ideell å ha t-kaffe er r Friele Instan hyttetur, elle , på båt- og en k k se i ig lesesalen, fen er hurt skapet. Kaf en k k jø k i t, hjemme ger er kok alt man tren ; ge la å t, og enkel og balanser n er fyldig fe af K . nn es varmt va ant-kaffe få . Friele Inst ak m rs te et s med lang t 200 gram s glass, sam am gr 0 20 . i 100 og kkefunksjon åpne- og lu k tis ak pr pose med

For mer informasjon se:

www.friele.no

studentliv

I det hjemlige spiskammer Offensiv tradisjonsbærer viser vei i det norske kjøkken.

Even Larsen er restaurantsjef på Kaffistova. Nynorskbevegelsens gamle hverdagsmatparadis.

- Norsk mat er opprinnelig fattigkost, smiler han.

I så fall er hans egen arbeidsplass et slitesterkt bevis på at selv fattigkost kan bli en suksessgeskjeft. For selv om antallet kaffistover på landsbasis er redusert til 6, fra 130 på det meste, bør det vel være lov å kalle et spisested med 107 år på baken for en suksess.

– Slagordet for den første kaffistova var «førsteklasses mat til tredjeklasses priser».

Den forretningsideen lå det veldig mye penger i, forklarer Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum, til Klassekampen, i anledning nyåpningen av restauranten i Oslo etter oppussing og omlegging i 2006.

Også i dag røykes prisene godt før de henges ut til allmenn beskuelse.

- Det nytter ikke å ta 350 kroner for en hovedrett, når man serverer sultne folk middag etter jobb, fastslår Larsen.

Harde kår

Norsk mat bærer preg av å komme fra et værhardt land, forteller restaurantsjefen.

Det har vært viktig å utvikle lagringsmetoder som kan bevare råvarene på en måte som skåner dem for det biske klimaet.

- Salting, røyking og tørking er tre nøkkelord når man ser på norske mattradisjoner.

Lagringsmetodene kan knyttes til forskjellige deler av landet. Dette gir forskjellige landsdeler egne mattradisjoner.

Og hver landsdel, sin teknikk.

- På Vestlandet røyker og salter man gjerne maten, mens tørking, kombinert med salting, kan sies å kjennetegne Mørekysten, greier Larsen ut.

- Klippfisk er jo for eksempel både tørket utendørs og tilsatt store mengder salt, i motsetning til nordnorsk tørrfisk som tørkes uten å tilsettes salt. På Østlandet lagres maten på stabbur.

Utfordrende

Typisk norske retter kan til en viss grad deles inn i to kategorier, ifølge restaurantsjef Larsen. Pinnekjøtt, fenalår, skinke og pølser er typiske saltede eller røkte retter, mens fårikål, kokt fisk, betasuppe er råvarebaserte og ikke så kraftige i smaken.

Disse smakes til med litt salt og pepper.

Saltet, tørket og langtidslagret mat gir kokken utfordringer, og kunsten ligger i å balansere rettene tilstrekkelig. For så vidt noe som gjelder for all matlaging, presiserer Larsen, men like fullt en spesiell utfordring når det gjelder norsk tradisjonskost.

- Man må være forsiktig og følge kjørereglene i menyplanleggingen. Et salt fenalår må for eksempel kontrasteres med noe som går imot den markante smaken, som potetsalat eller eggerøre.

Spesiell historie

Innvandrerbefolkningen i hovedstaden balanserer ifølge Statistisk Sentralbyrå på om lag 25 prosent av innbyggertallet, og byen kan skryte av stadig nye tilvekster 70

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Tor Kristian Orset

«­Norsk mat er jo opprinnelig fattigkost» på restaurantfronten.

I Oslo kan man nå spise godt på både brasiliansk, svensk, somalisk, kreolsk, etiopisk og ungarsk. Likevel vil ikke Larsen ha hengende over seg av norsk tradisjonsmat er blitt utrendy.

- Vår erfaring er vel snarere at folk blir mer og mer klare for å omfavne norsk mat.

Dette gjenspeiler seg i hvem som spiser hos oss; selvsagt er det en del turister, for en asiat eller amerikaner er jo norsk mat ureksotisk, men størstedelen av gjestene er folk som rett og slett vil ha et god mat.

Og nok mat, legger han til med pondus.

Larsen preker ikke minimalismens snevre språk.

Derimot er de språklige – og økonomiske – båndene til nynorskbevegelsen sterke. Kaffistova eies, sammen med Hotell Bondeheimen og butikken Heimen Husflid, av Bondeungdomslaget i Oslo. Foreningen, som ifølge Aftenposten teller om lag 600 medlemmer, er igjen et lokallag av Noregs Ungdomslag.

- Alt som skrives og presenteres av skriftlig materiale her inne skal være på nynorsk, understreker Even Larsen.

Kaffistovenes rolle i fremveksten av nynorskspråket er da også betydelig. I boken «Det nynorske blikket» skriver Ottar Grepstad at «målrørsla fekk meir å rutte med for kvar ein kaffikopp og kvart eit snork på hotellromma på Bondeheimen».

Han forteller også om inntektene fra kaffistovene er en sterkt medvirkende faktor til oppbygningen av kulturinstitusjoner som Det norske teatret og avisen Dag og Tid. Til Klassekampen bruker ­Grepstad historien til et angrep på bildet av den trauste og kjedelige nynorskbastionen.

Virkeligheten er egentlig stikk motsatt, sier han.

– Kaffistova er et fysisk uttrykk for at dette landet har vært flerkulturelt mye lenger enn det man har tenkt over.

Studentvennlig husmannskost Fra Kjersti W. Larsen, assisterende kjøkkensjef på Kaffistova Kjøttkaker (4 personer) 500g kjøttdeig 10g salt Pepper 30g potetmel 3ss finhakket løk 2 - 3 dl melk

Brun saus: 30g smør 25g mel 5 dl brun kraft 1ss finhakket løk

Alle ingrediensene blandes godt. Smakssett deigen med salt og pepper. Form små kaker og brun dem i smør i stekepannen. Trekk dem ferdig i brun saus. Sausen lages ved at smør og mel brunes godt i en varm kjele. Pass så det ikke svir seg!

Spe i med kraft, ha i løk, og la koke et kvarter.

Smak til med salt og pepper. Serveres med kokte poteter, ertestuing og rørte tyttebær.

Fårikål (4 personer) 1 1/2kg fårekjøtt i biter 1 1/2kg hodekål 4 ts hel, sort pepper 2 ts salt 3 dl vann

Hodekålen deles i båter. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte. Strø salt og pepper mellom lagene.

Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke på svak varme til kjøttet er mørt (1-2 timer). Fårikålen serveres rykende varm, med kokte poteter og eventuelt også flatbrød til.

Rabarbraterte Mørdeig: 300g mel 200g smør 100g melis 1 egg

Mel, smør, melis smuldres sammen. Ha så i egget og kna det hele raskt sammen til en deig.

Mandelmasse: 100g hver av: smør, sukker, mandler og egg.

40g hvetemel

Lages i en rund form på 24 cm. Alt blandes i en kjøkkenmaskin. Kjevle ut mørdeig, legg i en form og fyll i mandelmasse. Skrell og del 3 stilker rabarbra. Dryss over kanel og sukker. Stekes på 175 grader i 25 - 30 minutter.

ARG: Student Heidi Sunde Thomassen (21) frustreres over sukkerinnholdet i kornblandinger.

72

TEKST: Mari Hult

FOTO: Erik Jørgensen

STUDENTLIV

Pass deg for sukkerbombene Campus sjekket sukkerinnholdet i 15 forskjellige frokostblandinger.

Butikkhyllene bugner av frokostblandinger. Selskapene ledsager stadig nye varianter med overbevisende slagord som lover mindre sukker og karbohydrater. Knakende sprø joggedamer med sixpack-mage skal fjerne siste rest av tvil om at den raskeste veien til et sunt liv går gjennom en knasende frokost med melk.

Men er dette riktig?

Påvirker konsentrasjonen

Campus sjekket sukkerinnholdet i 15 av de mest solgte produktene. Halvparten inneholdt over 20 prosent sukker, og bare fire holdt seg under 10 prosent.

Ernæringsterapeut Mette Lund Larsen er ikke overrasket.

– En del frokostblandinger er rett og slett ikke sunne, sier hun.

– De er ofte tilsatt mye sukker eller andre søtningsprodukter for smakens del.

Dette medfører en hurtig blodsukkerstigning, med påfølgende blodsukkerfall og slapphet. Å ha et blodsukkerstabiliserende kosthold er spesielt relevant for studenter.

– Man må tenke på det både i forhold til konsentrasjon, utholdenhet, humør og energi. Dette er viktig for å holde koken en hel studiedag, samt fortsette med lekser etterpå, sier Lund Larsen.

– Det er sikkert ikke uvanlig at mange studenter dupper av en times tid etter lunch, eller i hvert fall strever med å holde seg våkne. Dette kan ha en helt klar sammenheng rett og slett med hva de har spist den dagen, forklarer hun.

Oppgitt

Student Heidi Sunde Thomassen (21) er oppgitt over resultatet av testen.

– Jeg synes det blir feil når de reklamerer med for eksempel 25 prosent mindre sukker, og så er de likevel oppe i nesten 13 prosent. Det er ren propaganda, som ikke sier noe om hvordan det var tidligere.

Selv spiser hun fruktmüsli flere dager i uken, og supplerer gjerne med ekstra yoghurt og frukt.

– Jeg har vel gjort det siden jeg tenkte deg var sunt.

Likevel varsler ikke Thomassen noen store kostholdsendringer.

– Jeg spiser jo Honni Corn også, fordi det er godt. Så det blir vel på samme måten med fruktmüslien.

- Helheten avgjørende

Pressekontakt hos Nordisk Kellogg’s Anne-Mette Wolff ønsker ikke å snakke med Campus på telefon.

I en e-post skriver hun at emballasjen opplyser forbrukerne om det nøyaktige sukkerinnholdet.

Wolff peker på at nasjonale kostundersøkelser viser at ungdom og voksnes sukkerinntak i hovedsak kommer fra saft og brus, og at bare to til tre prosent av sukkerinntaket kommer fra frokostblandinger.

- Alle Kellogg’s’ frokostblandinger kan fint inngå i en sunn og variert frokost, hevder Wolff.

- Men ingen matvarer er sunne i seg selv. Det er hele kostholdet som er avgjørende.

Testede produkter Antall gram sukker per 100 gram produkt: Kellogg’s Honni Corn: 43 g Nesquick: 35 g Kellogg’s Coco Pops Crunchers: 34 g Nestlé Fitness Fruits: 32,7 g Crusli Solfokost: 26 g Kellogg’s All Bran Regular: 22 g Axa God dag: 20 g Kellogg’s Rice Krispies Multigrain: 18 g Axa Gullfrokost: 17g Kellogg’s Special K: 17 g Nestlé Fitness:12,8 g Quaker Mini Frog: 8,6 g Kellogg’s Corn Flakes 8 g Fedon Müsli: 3,3 g Axa 4 korn: 2 73

studentliv

Mørkt øl – når høsten faller på Campus taler med ekspertene om det mørke øls hemmeligheter.

- Mørkt øl er ikke en leskedrikk, men en kosedrikk. En drikk man sitter foran peisen med, kanskje særlig om høsten og vinteren Arnie Stalheim, en av to gründere bak gourmetnettstedet Art of Taste, forteller levende og engasjert om den mørkbuskede storebroren i ølfamilien.

- Det finnes stor variasjon også innenfor de mørkere ølsortene. Med mørkt øl menes de britiske sortene porter, stout, imperial stout, det tyske bock-ølet og dubbel-ølet i Belgia, samt norsk juleøl. Noen av dem er overgjæret, andre er undergjæret.

Men hva er forskjellene mellom undergjæret og overgjæret øl?

Bitterhet eller sødme?

- Hvis du har en gjærstamme og lar ølet gjære ved høy temperatur, stiger gjærsoppen og man får overgjæret øl. I England kaller man denne type øl for «ale». Iverksetter man samme prosessen ved lave temperaturer får man undergjæret øl. Da synker gjærstammen til bunnen, forteller Stalheim.

- Hva er forskjellen mellom de to typene?

- For det første er overgjæret øl ferskvare. Underlagret øl må derimot lagres før det kan drikkes og vi kaller de «lager».

- Smaksmessig må det være relativt store forskjeller?

- Vel, jeg vil ikke være kategorisk. Generelt kan man si at lager er mer bitter, mens overgjæret øl er mer fruktig og har større sødme.

Av mørk lager vil Stalheim anbefale Aass bokkøl, et sterkt øl med kraftig bittersmak. Det finnes også flere gode norske juleøl, mener han.

En smak av sjokolade…

Stalheim forteller at mye av smaken og farven i ølet kommer av hvilken type malt man bruker.

- Maltet klassifiseres etter hvor kraftig brent det er. Når det er kraftig brent blir det mørkt, og i prosessen kommer det frem smak av rosin, sjokolade og karamell. Hvis man ikke brenner maltet så sterkt, blir smaken mer fruktig.

Barsjef på Lorry, Jahn Olaf Anderson, trekker frem Samuel Smiths Imperial Stout, som et eksempel på et godt øl mørkt som natten.

- Til den typen synes jeg det er veldig godt å spise nøtter, sjokolade og litt rosiner.

Det forsterker smaken i ølet.

Anderson fremhever også det danske ølet Linfjords porter som en porter per excellence. Her får man en skikkelig brent smak, med en liten «dash» av lakris.

74

TEKST: Nicolai Strøm-Olsen

FOTO: Charlotte Sverdrup

Stalheim liker porteren fra Håndbryggeriet i Drammen, og nevner også Samuel Smith’s Imperial Stout.

- Du får det stort sett ikke mørkere. Det er et skikkelig macho øl, som det nesten gjør vondt å drikke. Det har en utrolig kraftig smak. Dette er en type øl som egentlig ikke passer til matretter. Likevel kan man med hell servere det med kraftig ost som cheddar eller blåskimmelost. …eller fersken og aprikos

Det finnes mørkt øl som ikke ligger helt i ytterkanten av smaksregistret - som Indian Pale Ale. Dette ølet passer godt til kraftig mat, men er også en god introduksjon til mørkt øl.

- Dette er et mellommørkt øl, som passer ypperlig til kraftige gryteretter eller shepherd’s pie, forteller Stalheim.

- Dette ølet smaker veldig fruktig. Det er en tydelig smak av appelsin eller fersken. Her vil jeg gjerne fremheve Nøgne Ø’s Indian Pale Ale. Det er blant de beste.

Et annet ale verdt å nevne er Young’s Special London Ale. Her finner du kraftigere aprikos- og karamellsmak. Et virkelig godt ale.

Med andre ord - enten du inntar rosiner og sjokolade fra en urban bar, eller sitter på hytta med en kraftig gryterett; det finnes et mørkt øl som passer til anledningen.

Nå når mørket faller på.

«Mørkt øl er ikke en leskedrikk, men en kosedrikk»

75

KULTUR

Debuterer med Tvang Kristin Berstads debutroman er modig.

«Mye av stoffet i boken er hentet fra mitt eget liv» «Tvang» er historien om ei ung jente som sliter med tvangstanker etter en voldtekt, og hvordan hun forsøker å bekjempe tvangstankene ved å skrive om dem.

Boken er skrevet i dagbokform, og det kommer ikke som noen overraskelse at Kristin skal avsløre at hun har Tomas Espedal som en av sine favorittforfattere.

Fortellerstemmen i boken virker oppriktig, det er noe sårt og ærlig ved historien. Og kanskje noe om det å holde fast i en psykisk lidelse fordi det gir en identitet?

– Det er nok noe sant i det, at hovedpersonen ønsker å holde på tvangstankene sine fordi hun finner en trygghet og en identitet i dem. Kanskje er det fordi hun er rotløs, undrer Berstad, som selv har vokst opp i Norge, Qatar og Sverige.

– Jeg har forsøkt å skrive så virkelighetsnært som mulig, og er opptatt av blikket. Jeg liker å observere.

Veldig mye av stoffet i boken er hentet fra mitt eget liv, men allikevel er ikke jeg-personen i boka meg.

Berstad virker som hun har mye på hjertet, men ikke helt vet hvordan hun skal få formidlet det. Det er vanskelig å klandre henne. Etter å ha skrevet og arbeidet lenge med en tekst som «Tvang» kan det ikke være annet enn vanskelig å snakke om den.

– Det jeg i hvert fall kan si er at boken ikke er en selvbiografi, selv om den har selvbiografiske elementer.

Det hele startet med hester, skal det vise seg.

- Allerede da jeg var liten skrev jeg historier, blant annet om hester. Jeg hadde helt hestedilla som liten, knegger hun.

- Jeg jobbet en stund i lokalavisen Varden, og etter hvert begynte jeg på litteraturvitenskap i Bergen.

Mange som har lyst til å skrive gjør jo det. Etter hvert forsto jeg at jeg heller ville jobbe mer praktisk med litteratur, og sluttet på universitetet. Høsten 2005

76

TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Henrik Lindal

begynte jeg på Skrivekunstakademiet i Hordaland, noe som var en real øyeåpner for meg. Her kunne jeg eksperimentere og få kritikk på tekstene mine. Det var et år der jeg fikk lov til å utvikle skriveevnene mine, rett og slett. Det burde vært flere slike skriveskoler i Norge. Det er å anbefale for folk som vil ha et år til å videreutvikle skriveferdighetene sine.

- Hvordan føles det å debutere som «ordentlig» forfatter?

- Det føles bra. Jeg har jobbet mye med dette manuset.

Berstad sitter med armene i kors og ser, litt som debutanter flest, kanskje, ikke ute til å være alt for komfortabel med intervjusituasjoner.

– Jeg føler meg litt tom etter å være ferdig med å skrive. Men forlaget har allerede begynt å spørre om jeg er i gang med noe nytt, og det er jeg faktisk for så vidt også.

Jeg skriver jo hele tiden. Å debutere som forfatter er bra, men skriving er jo ikke noe man kan leve av, så jeg jobber i bokhandel ved siden av.

- Akkurat som romanfiguren din?

- Ja, akkurat som henne.

- Hverdagen er ganske kaotisk, uffer Berstad.

- Jeg forsøker å sette meg inn i det byråkratiske systemet på Blindern. Jeg skal studere nordisk, men tror ikke jeg noen gang kommer til å klare å være «vanlig» student. Skrivingen kommer først, og så tar jeg studiene på si. Jeg måtte le da jeg fikk invitasjon til en faddergruppe. Jeg ser ikke helt for meg at jeg ville passet inn der, gliser en småstresset forfatter.

Et sted hun derimot absolutt mener hun passer inn er på forlaget sitt, Tiden. Det er ikke måte på heller.

- Jeg har det veldig bra. Jeg er den eneste debutanten på Tiden i høst, og føler at jeg virkelig er blitt godt tatt vare på. Det har også vært veldig positivt å ha Mattis Øybø som redaktør. Han har gitt meg masse positiv feedback, samtidig som han har presset meg hardt. Enkelte ganger føltes hele skriveprosjektet håpløst etter samtaler med ham, men så løsnet det plutselig igjen. Det er veldig ålreit at han også er forfatter. Han har kunnet dele noen av sine erfaringer med meg, og det har vært fint.

- Hvor ser du deg selv om ti år?

- Forhåpentligvis skriver jeg fortsatt, men jeg jobber sikkert ved siden av. Kanskje har jeg startet min egen skriveskole? For det må jeg si igjen - Norge kunne virkelig trengt flere skriveskoler. Kanskje kunne man opprettet en forfatter-bachelor? Jeg tror i alle fall det er viktig å forsterke eller få til flere skriveskoler i Norge; på den måten kan det utdannes flere forfattere av høy kvalitet. Jeg ser også behovet for mer samarbeid og kommunikasjon mellom forfattere. Jeg tror det hadde vært bra, slik at man ikke får følelsen av at man bare sitter der helt alene skrivingen sin.

- Så du slår et slag for samarbeidet?

- Ja, jeg mener det bør være mer dialog og fellesskap mellom forfattere enn det som er tilfelle i dag.

Men det er ingen tvang.

Berstad anbefaler: Brev til min kone Forfatter: Pentti Saarikoski Språk: Bokmål Utgitt: 2001, Oktober Saarikoski blir sendt vekk av forlaget til Dublin for at han skal få tid og ro til å skrive. Resultatet er denne boka. Den er svært personlig. Han går fra pub til pub og drikker og skriver, har konstant magetrøbbel og savner sin kone så intenst at det er vondt å lese.

Gå Forfatter: Tomas Espedal Språk: Bokmål Utgitt: 2006, Gyldendal Forfatteren skriver om sine gåturer, blant annet i Stølsheimen i Norge og i fjellene i Tyrkia. Det handler om smerte, frihet og lykke. Med et sjeldent godt språk.

Roman 1987 Forfatter: Dag Solstad Språk: Bokmål Utgitt: 1987, Oktober Jeg liker frekkheten til Solstad. At han kan tillate seg å skrive side opp og side ned om skøytetider i en roman! Boken har essayistiske trekk, og forsøker i likhet med Gymnaslærer Pedersen å si noe om AKP-bevegelsen. For en som er født i 1982 er det et evig mysterium.

FOTO: PRESSE

77

KULTUR

Musikkfavoritter Etter et kort eventyr på Sony er Hallvard Wennersberg Hagen og Jens Petter Nilsen i Xploding Plastix tilbake på Tromsø-selskapet Beatservice for sitt tredje album «Treated Timber Resist Rot». Men først anbefaler de tre skiver for Campus’ lesere.

Bare gode venner Campus møter Ivar Bjørnson fra Enslaved.

Black Heat Artist: Black Heat År: 1971 Label: Atlantic Jo, denne er fin. Tung og feit funk. Relativt ukjent trupp som holdt på en gang på 70-tallet. Dristig vokal som ikke alltid lander på beina. Men det er kanskje også her sjarmen ligger. Black Heat høres ut som en gjeng spillekåte bajaser med los på gode tider.

Elevated Artist: Davis Lang År: 2005 Label: Cantaloupe Music I en lidderlig blanding av samtids- og populærmusikk beveger denne platen seg helt selvfølgelig fra (post)minimalistisk ørkenrock til dronete ambiente figurer. De er ikke like umiddelbare som «Cheating, Lying, Stealing», og ikke like løsslupne som «I fought the law», men låtene gruser av gårde og jobber seg inn i ørene. Dette er tung, tung ambient, med en storslagen lyd.

The Velvet Underground and Nico Artist: The Velvet Underground År: 1967 Label: Verve Det er nesten litt teit å anbefale denne. Det er jo ikke akkurat en ukjent plate. Men for de som ikke vet det – denne skiva har inspirert utallige artister, og bandet har aldri maktet å gjenskape noe lignende senere. The Velvet Underground and Nico er estetikkens seier over det muskulære minne. Teknisk briljans kan aldri hamle opp med en trommis som legger basstromma overskrevs.

78

TEKST: Audun Mortensen

FOTO: PRESSE

På deres siste plate «Vertebrae» har dere arbeidet med produsentnavn som «Evil» Joe Barresi og George Marino. Hva føler du har blitt annerledes fra deres forrige album «Ruun»?

Først og fremst har det blitt en mye bedre produksjon, siden vi har vært så heldige å få arbeide med så dyktige og erfarne folk. Selv om det unektelig var litt virkelighetsfjernt å skulle arbeide med folk som har gjort Tool, Metalica og Led Zeppelin. Men det var fryktelig lærerikt, og Barresi har også lenge vært interessert i norsk musikk. Han var med på å gjøre musikken vår mer tidløs, gjennom å skape et mer tradisjonelt prog rock-sound. Vi har lært mye om hvordan skaper god lyd og får den frem på plate. Vi har aldri hatt en så bra produksjon noen gang.

Hvordan arbeider dere tradisjonellt med nytt låtmateriale?

Måten vi har arbeidet med nytt materiale de seneste årene har vært en dragning mot en mer inkluderende produksjon. Alle i bandet er nå med på å bestemme hvordan plata skal låte. I begynnelsen styrte jeg skuta sammen med bassist og vokalist Grutle Kjellson, men på den siste platen har vi fordelt arbeidsoppgavene mer etter hvem som har kompetanse på sitt felt. Trommisen kan eksempelvis mye mer om tromming enn meg.

Derfor får han siste ordet på det feltet.

Under sommerens Molde Jazz spilte dere med Shining, som jo er et progressivt jazzrock-band.

Hvor viktig er det for dere å hente inspirasjon fra andre genrer?

Det å spille med Shining var utrolig utfordrende, ikke minst fordi de gjør noe som er ganske annerledes enn oss. Siden vi er et band som hele tiden ønsker å prøve ut nye ting var det også berikende musikalsk, men det var aldri ment som noe kommersielt stunt. Egentlig heller ikke en gig hvor vi skulle lære hverandre noe nytt – først og fremst var det simpelthen gode venner som utforsket hverandres territorier.

TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRESSE

Annonsere i Campus?

Campus er Norges største studentmagasin, kommer ut i 50 000 eksemplarer annenhver müned og distribueres til studenter over hele landet.

Kontakt Steinar pĂĽ tlf 41 24 91 92 for ĂĽ bestille annonseplass.

KULTUR

Filmfavoritter Eva Isaksen har regissert syv spillefilmer. Den siste, «De Gales Hus», er en filmatisering av Karin Fossums roman ved samme navn.

1900 Regi: Bernardo Bertolucci Land: Italia År: 1976 Privat har jeg en tendens til å henge meg opp i filmkategorier og tidsepoker som gjør at jeg ser noen filmer om og om igjen. Bertoluccis 1900 er et slik mektig filmepos, med en voldsom dybde. Her har du store historiske linjer trukket gjennom en engasjerende fortelling, krydret med store skuespillerprestasjoner. Både Gerard Depardieu, Donald Sutherland og Robert De Niro var alle på et tidlig stadium i sin karriere da de gjorde denne filmen, og alle tre viser her hvorfor de senere ble kjent som fantastiske karakterskuespillere. 1900 er en rå men samtidig svært human skildring, som viser menneskehetens gode og onde sider. På tross av sine fem timer føles ikke filmen lang. Den er derimot en opplevelse enhver filmentusiast bør unne seg.

Babel Regi: Alejandro González Iñárritu Land: Mexico År: 2006 Dette er en av de sterkeste filmene jeg har sett i nyere tid. Det var Iñárritus forrige film Elskede Kjøtere som fanget meg først, for selv filmene hans har en tendens til å bli i overkant melodramatiske har de også en bærekraft som gjør opplevelsene til noe helt eget. Som regissør er jeg svært opptatt av det å formidle relasjoner mellom mennesker, og å forsøke å forstå hvordan vi blir som vi blir gjennom de valgene vi tar og situasjonene vi møter gjennom livet. Babel er en episodefilm full av ekspressivitet, som med et intellektuelt bakteppe etterlater seerne med følelsen av å kunne se en større sammenheng i sin egen hverdag.

Monsoon Wedding

Dansk registjerne om livet og døden Jesper W. Nielsen lager film av Jostein ­Gaarders «I et speil, i en gåte».

Jostein Gaarders roman «I et speil, i en gåte» var en stor suksess her til lands. Hvordan har det vært å arbeide med en historie som så mange er glad i?

I starten var det veldig skummelt. Jeg forelsket meg raskt i romanen, og visste at den betydde så mye for mange lesere da den kom ut. Det gjorde hele prosessen mer sårbar. I tillegg gjør selve historien at en filmatisering blir svært utfordrende. Hele veien måtte vi føle på om vi var gode nok til å løfte oppgaven. Det var et stort ansvar.

«I et speil, i en gåte» er din første norske spillefilm. Hvorfor ville du gjøre en norsk produksjon?

Det handlet først og fremst boken. Jeg syntes den klarer å frembringe noe eget gjennom motstandskraften i historien. Den forholder seg til både livet og døden på en gang, og den sier mye om hva det betyr å være menneske. I starten vurderte vi hvorvidt den kunne spilles inn andre steder, men etterhvert skjønte vi at den var knyttet til Norge på så mange måter at den rett og slett måtte bli en norsk film.

Regi: Mira Nair Land: India, USA, Italia, Frankrike, Tyskland År: 2001

Hva vil du si er den største forskjellen mellom å lage film i Danmark og Norge?

Monsoon Wedding blir alt for ofte oversett. Man skal lete lenge etter en så fargerik opplevelse med så mange kontraster, men allikevel vil jeg si filmen har en sterk helhet.På mange måter kan den minne litt om Thomas Vinterbergs Festen, for Monsoon Wedding innholder mye av den samme blandingen av humor og melodrama. Dette er mye grunnet manusforfatternes evne til å bygge sterke karakterer, som for eksempel farsskikkelsen. Soundtracket og bruken av farger er andre ting som rører ved meg – i tillegg til den gode historien.

Det er i grunn liten forskjell, Norge gav meg en kjempeopplevelse! Jeg jobbet med mange dyktige mennesker, og spesielt filmteknisk er det norske filmmiljøet unikt proffe. I skandinavisk film står den sosio-realistiske fortellertradisjonen sterkt. Derfor er basisen landene i mellom mye av den samme.

80

TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRESSE

TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRESSE

HØSTENS NYHETER!

UTE NÅ!

UTE NÅ!

UTE NÅ!

RELEASE 19/11

RELEASE 19/11

RELEASE 19/11

www.panvision.com

Pan Vision Campus 171008.indd 1

17-10-08 10:2

Landsdekkende

Aviser / Magasiner StudentTorget Shop

Data / Lyd / Bilde StudentTorget Apple Store

A: www.studenttorget.no/shop T: 24 20 04 12 W: www.studenttorget.no/shop - post@studenttorget.no

A: www.studenttorget.no/applestore T: 25 20 04 12 W: post@studenttorget.no

Gjennom StudentTorget Shop kan du kjøpe aviser og magasiner fra hele verden til svært gode studentpriser. Se oversikten på www.studenttorget.no/shop.

Gjennom StudentTorgets samarbeid med Apple får du ekstra studentrabatt på nesten alle Apples produkter.

Organisasjoner

Finansavisen A: Hoffsveien 70A, 0377 Oslo T: 23 29 63 00 W: www.hegnar.no Studenter får 50 % rabatt på Finansavisen. Bestill ditt abonnement her: www.hegnar.no/abonnement

Kapital

A: Hoffsveien 70A, 0377 Oslo T: 23 29 63 00 W: www.hegnar.no Studenter får ca 45 % rabatt på Kapital. Bestill ditt abonnement her: www. hegnar.no/abonnement

Dine Penger A: Pb 6971 St.Olavs plass, 0130 Oslo T: 81 56 65 40 W: www.dinepenger.no Studenter får 35 % rabatt på Dine Penger.

Bestill ditt abonnement i dag.

WWF A: Kristian Augustsgate 7a, 0164 Oslo T: 22 03 65 00 W: www.wwf.no WWF arbeider for å værne biologisk mangfold og sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser. Støttemedlemskap for studenter kr 225 per år.

Den Norske Turistforening A: Storgata 3, 0101 Oslo T: 22 82 28 00 W: www.turistforeningen.no Den Norske Turistforening har eget medlemskap for studenter som gir mange fordeler!

Siviløkonomene A: T: W:

Stortingsgt 12, 0161 Oslo 22 82 80 00 www.sivilokonomene.no

Siviløkonomene har eget studentmedlemskap med mange medlemsfordeler!

Dagens Næringsliv A: Grev Wedelsplass 9, 0107 Oslo T: 80 04 10 55 W: www.dn.no Som student kan du abonnere på Dagens Næringsliv til halv pris.

ANSA A: Rådhusgt.7 B, 0151 Oslo T: 0 45 44 W: www.ansa.no ANSA arbeider for å ivareta de norske utenlandsstudentenes interesser.

Bank / Finans LO Ungdom

DnB NOR

A: T: W:

A: Landsdekkende T: 04800 W: www.dnbnor.no Du sparer penger på banketjenester ved å bli kunde hos DNB. Hos oss får studenter en rekke fordeler.

Europeiske Reiseforsikring

Youngs gate 11, 0181 Oslo 23 06 10 50 www.loungdom.no

LO har eget studentmedlemskap med mange fordeler!

Reise / Ferie Swebus Express

A: Haakon VII´s gate 6, 0161 Oslo T: 815 33 121 W: www.europeiske.no

A: Schweigaardsgate 6, 0134 Oslo T: 80 05 84 44 W: www.swebusexpress.no

Europeiske har egne studentpakker. Her får du gode tilbud som gir deg sikkerhet på studiestedet, i fritiden og på reisen.

Swebus Express har studentpriser på reiser i Skandinavia!

Her kommer du langt med studielånet!

Meglerfinans

Kilroy Travels

A: www.meglerfinans.no T: 23 33 32 70 W: post@meglerfinans.no Markedets beste 1. hjemslån til kjøp av bolig for studenter.

Inntil 100 % finansiering.

Bøker / Skolemateriell

A: www.kilroy.no T: 0 26 33 W: internet.norway@kilroytravels.no Kilroy Travels tilbyr reiser til hele verden til svært studentvennlige vilkår og er Nord-Europas største reisebyrå for ungdom!

Lavprisekspressen A: Kloppaveien 20, 1472 Fjellhamar T: 67 98 04 80 W: www.lavprisekspressen.no

Haugenbok.no A: www.haugenbok.no W: epost@haugenbok.no Studenter får 10 % rabatt på bøker for høyere utdanning hos Haugen Bok. Ingen porto, gebyrer eller andre tillegg!

Lavprisekspressen har makspris for studenter og har priser fra 49,- kroner på reiser.

EF Education First Universitetsforlaget A: Sehesteds gt 3, 0105 Oslo T: 24 14 75 00 W: www.universitetsforlaget.no Universitetsforlaget tilbyr studentpriser på alle sine tidsskrifter.

StudentKatalogen.no

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

A: T: W:

PB 1334 Vika, 0112 Oslo 815 000 28 www.ef.no

EF Education First gir deg som student en lang rekke muligheter til å studere i utlandet.

TIMEkspressen

Flügger

W: www.timekspressen.no

A: Landsdekkende T: 23 30 21 90 W: www.flugger.no

På de fleste av våre TIMEkspress-linjer får du rabatt ved å vise frem gyldig studentbevis.

Landsdekkende

Hus / Hjem

Hos Flüggers egne forhandlere samt de fleste andre som fører produktene får studenter 19 % rabatt på alle Flügger-produkt.

Sport / Fritid Oslo Sportslager A: Torggata 20, 0183 Oslo T: 23 32 62 27 W: www.oslosportslager.no 10 % rabatt på kjøp over kr 200,- og 15 % rabatt på kjøp over kr 1500,-.

Bruk kodeord student i kommentarfelt for rabatt.

Aviser / Magasiner A: Chr. Michelsensgate 4, 5807 Bergen T: 55 23 50 23 W: www.ba.no Ingen kjenner Bergen som BA! Vi gir alle studenter 49% rabatt på BA abonnement.

Face Stockholm A: Strandgaten 42, 5013 Bergen T: 55 32 99 80 W: www.facestockholm.com Studenter får 15 - 25 % rabatt på make-up produkter, massasje, hudpleie, make-up kurs og timer.

Bergens Tidende

Tannklinikken 5-3

A: Krinkelkroken 1, 5020 Bergen W: www.bt.no

A: Strandgaten 5, 5013 Bergen T: 55 32 93 24 W: www.5-3.no

BT tilbyr studenter fast månedspris på kroner 99,- for abonnement.

Bank / Finans

Bergen

Bergensavisen

30% / 15% studentrabatt – på tannhelse i sentrum, kampanje på tannbleking (skånsom hjemmebleking)

Fana Sparebank

Tannklinikken Dreggen

A: Postboks 10 Nesttun, 5852 Bergen T: 55 91 98 00 W: www.fanasparebank.no

A: Dreggsalm. 10-12, 5003 Bergen T: 55 31 72 10 W: www.tannklinikken-as.no

Gebyrfri Studentkonto – Rabatt på forsikringer – Meget god rente på BSU konto – Forskudd studielån.

Vi utfører det meste innen tannbehandling til konkurransedyktige priser!

Vi tilbyr 20 % studentrabatt på all tannbehandling!

Sparebanken Vest

Tannlegesentralen

A: Kaigaten 4, 5016 Bergen T: 81 52 20 02 W: www.spv.no

A: Sentrum (Komediebakken) og Fyllingsdalen T: 55 31 60 04

Sparebanken Vest har gode ordninger for deg som studerer i tillegg til meget studentvennlige åpningstider.

Gratis undersøkelse og røntgen for alle studenter!

25 % studentrabatt på øvrige behandlinger.

Bøker / Skolemateriell

Kultur / Underholdning

Chillout TravelCentre

Festspillene i Bergen

A: Torggaten 11, 5014 Bergen T: 55 23 30 00 W: www.chillouttravel.no

Hos oss får alle reiseglade studenter 5 % rabatt på guidebøker.

A: www.fib.no T: 55 21 06 30 W: info@fib.no Studenter får 30 % rabatt på billetter til Nordens største musikk- og teaterfestival, Fetspillene i Bergen.

Kopibutikken A: Fosswinckels gate 11, 5007 Bergen T: 55 96 12 20 W: www.kopibutikken.no Studentpriser på kopi, print, attestkopiering og innbinding.

Bergen Kunstmuseum A: Rasmus Meyers allè 3, 7 og 9, 5015 Bergen T: 55 56 80 00 W: www.bergenartmuseum.no

Kropp / Velvære

Studenter får rabatterte priser på inngangsbilletter, og kunststudenter får gratis inngang. Også bokutsalg.

Trix Hårstudio

Reise / Ferie

A: Vestre Skostredet 6, 5017 Bergen T: 55 32 43 50 W: www.trixhar.no Vi har faste lave priser og opptil 30 % rabatt på vask, klipp og styling.

Husk studentbevis.

Citybox A: T: W:

Nygårdsgaten 31, 5015 Bergen 55 31 25 00 www.citybox.no

Studentvennlige priser hele året, gratis trådløst bredbånd!

Styli Frisør

A: Nygårdsgaten 59, 5008 Bergen T: 55 32 70 96 W: Camillaen1@gmail.com

15 % studentrabatt på dame- og herreklipp! Farger fra kroner 300,-

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

StudentKatalogen.no

Bergen

Auto 23

Change

A: Krokatjønnv. 11 A, 5147 Fyllingsdalen T: 55 15 55 00 W: www.auto23.no

A: Xhibition, 3.etg T: 55 33 09 01 W: www.change.com

Skal du flytte? Trenger du varebil? Studentrabatt på leie av bil!

Vi tilbyr studenter 15 % rabatt på alle undertøy. Siste skrik i undertøysmote.

Xhibition Senter.

Best WesternHotell Hordaheimen

Nordbye Kunst og Hobby

A: C. Sundts Gate 18, 5004 Bergen T: 55 33 50 00 W: www.hordaheimen.no

A: Strandgaten 7, 5013 Bergen T: 55 33 44 44 W: www.nordbye.no

Studenter får inntil 35 % rabatt på overnatting, samt 10 % rabatt på bespisning.

Studenter får 10 % rabatt på alle varer hos Nordbye Kunst og Hobby.

Shopping

Geitanger Bygg

Optiker Svabø Synsam A: Vågsalmenningen og Strandgaten T: 55 32 61 50 / 55 31 69 51 W: www.synsam.no Rentefri delbetaling for Studenter! Endelig har du, som student, også mulighet til anskaffe deg de brillene du virkelig ønsker.

A: Kanalveien 54, 5068 Bergen T: 90 80 50 00 W: www.geitanger-bygg.no Geitanger Bygg tilbyr studenter opptil 30 % rabatt på kontantkjøp!

Husk gyldig studentbevis.

Uteliv / Restauranter

Frank Olsen Brilleoptikk AS

Champions

A: Marken og Kong Oscarsgate T: 55 31 73 22 / 55 31 43 70

A: Strandgaten 3, 5013 Bergen T: 41 41 33 45 W: www.champions.no

Studenter får gratis synsprøver i begge Frank Olsen Brilleoptikk sine butikker i Bergen!

Nattklubb torsdag/fredag/lørdag. Alle rettigheter. Viser alt av fotball.

Studentpriser under fotballkamper.

Kong Oscar Biljard

Øyeoptikk AS A: Vestre Torggate, Strandgaten og Arken Senter T: 55 33 89 70

A: Kong Oscars gate 45, 5017 Bergen T: 55 32 68 01 W: www.kongoscar.no

Øyeoptikk AS tilbyr studenter 10 % rabatt på glass og innfatninger.

Norges største sportsbar har studentrabatt! Stor biljardavdeling i tillegg til sport på storskjerm.

Rye Sport

Det Akademiske Kvarter

A: Vågsalmenningen 3, 5014 Bergen T: 55 59 61 20 W: www.ryesport.no

A: Nygårdsgaten 2 / Georgernes Verft 12 T: 55 58 99 10 W: www.kvarteret.no

Studenter får rabatt på alle produkter hos Rye Sport, og kan i tillegg bli medlem og få speielle rabatter/fordeler!

Studentvennlige priser, studentpreget miljø, gratis konserter og fete klubbkonsept.

Outdoor Bergen

Hulen

A: Markveien 3, 5012 Bergen T: 55 62 73 00 W: info@outdoorbergen.no 10 % studentrabatt på alle ordinære varer mot fremvisning av gyldig studentbevis.

A: Olaf Ryesvei 48, 5006 Bergen T: 55 33 38 34 W: www.hulen.no Studentvennelige priser, opplevelser og byens beste konsertprogram!

Annet / Diverse Bergen Minilager A: wwww.bergenminilager.no T: 55 28 25 60 W: winfo@bergenminilager.no Studenter får 10 % rabatt hos Bergen Minilager.

Oslo

Bank / Finans Sparebanken Bien A: Teatergata 9, 0130 Oslo T: 02436 W: www.bien.no Det enkle er ofte det beste: Er du student får du gebyrfri bruk av nettbank og varekjøp i Norge og utlandet.

PandE - Datahjelp rett hjem A: Pilestredet 33, 0166 Oslo T: 22 99 22 88 W: www.pande.no PandE Datahjelp gir studenter ekstra gode priser. Ta kontakt om du trenger hjelp, Ligger rett ved Høyskolen i Oslo

Lyd / Data / Kopiering

Nilz Trykkeri

Hornaas Musikk

A: Youngstgt 11, 0181 Oslo T: 22 20 05 12 W: www.nilz.no

A: Storgata 43, 0182 Oslo T: 23 32 77 70 W: www.hornaas-musikk.no Hornaas Musikk i Storgata har et av Oslos største utvalg innen musikkinstrumenter, og tilbyr studenter 10 % rabatt på alle varer.

StudentKatalogen.no

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Studenter får 10 % rabatt hos Nilz i Oslo Sentrum!

Kropp / Velvære A: T:

Universitetssenteret og Russeløkkv 26 22 46 08 05

Alle våre priser er spesielt tilpasset studenter. 50 % rabatt på all behandling av lærling. Vika og på Blindern.

Din Hud & Hårpleie A: T: W:

Holtegata 32 og BI Nydalen 22 46 67 75 / 22 02 01 50 www.hudoghaarpleie.no

15 % studentrabatt på alle behandlinger mellom kl. 09.00 og 14.00 (gjelder ikke voks-behandling)

Fix - hud, kropp og velvære A: T:

Thomas Heftyes gate 39, 0267 Oslo 22 54 83 00

20 % på fotterapi, ansiktsbehandling, aromamassasje, klassiskmassasje, hårfjerning, helhetsterapi, reading og healing. 10% på brazilian voks

Grünerløkka Tannhelsesenter A: Thv. Meyersgt 33, 0555 Oslo T: 22 35 77 92 W: lisa.orting@c2i.net Grünerløkka Tannhelsesenter tilbyr studenter gunstig førstegangsundersøkelse og 15 % rabatt på behandligner.

Grensen Frisør

Ibsen Tannklinikk

A: T:

A: T:

Grensen 3, 0159 Oslo 22 42 76 04

Grensen Frisør tilbyr studenter 20 % rabatt på all behandling og 30 % rabatt på utvalgte produkter!

Salong M A: T:

Torshovgt 5, 0476 Oslo 22 35 53 02

Extension med 200 fester (ekte hår) for kroner 4990,- (ordinært 5800,-).

Oslo

Kan Frisør

Pilestredet 17, 0164 Oslo 22 20 06 62

Ibsen Tannklinikk i Pilestredet tilbyr studenter rabatt på alle behandlinger.

Ligger like ved Tinghuset.

Tannklinikk i Oslo Sentrum A: T:

Storg. 20, 0184 Oslo 22 05 94 00

Studenter får rabatt på førstegangsundersøkelse og 15 % rabatt på alle behandlinger etter dette!

Continental Frisør A: Stortingsgaten 28, 0161 Oslo T: 22 83 35 90 W: www.continentalfrisor.no

Tannlegene i Bogstadveien 51

Studenter får 15-20 % rabatt på alle behandlinger. Oslo sentrum.

A: Bogstadveien 51, 0366 Oslo T: 22 46 42 89 W: www.tannlegeneibogstadveien51.no

Speilet

Vi tilbyr alle studenter undersøkelse med rens og bilder for 300,(vanligvis 720) . I tillegg får studenter 20 % rabatt på all behandling.

A: Maridalsv. 46, 0458 Oslo T: 22 71 93 41 W: speilet@gmail.com

Oslo Private Tannlegevakt

Vi tilbyr 20 % rabatt på alle behandlinger for studenter med gyldig studentbevis.

Absolute Hår A: T:

Parkveien 6, 0350 Oslo 22 69 76 98

Frisørsalong i Parkveien 6 (rett ved høyskolen i Oslo) Tilbyr 15% rabatt på alle behandlinger.

Be You A: Teatergata og Bentsebrugata T: 22 20 20 09 / 22 95 08 15 W: www.be-u.no

A: Hansteensgate 3, 0253 Oslo T: 815 00 345 W: www.tannakutten.no Vi tilbyr alle studenter undersøkelse til 375,- og 10 % på all behandling.

Kultur / Underholdning Nationaltheateret A: Johanne Dybwads pl. 1 T: 81 50 08 11 W: www.nationaltheatret.no

Alle studenter med gyldig studentbevis får 15% rabatt på klipp og 5% rabatt på kjoler.

Studenter får 25 - 50 % moderasjon på Nationaltheaterets forestillinger avhengig av plasser.

Grüner Hud og Hår Klinikk

FC Lyn Oslo

A: Øvrefoss 6, 0555 Oslo T: 21 90 80 70 W: www.grunerklinikken.no

A: Ullevaal Stadion T: 23 00 51 90 W: www.lyn.no

Grüner Hud og Hår Klinikk tilbyr studenter 15 % rabatt på alle behandlinger.

FC Lyn Oslo har studentpriser på fotballkamper i Tippeligaen. Alle studenter får inngang i Bend-it svingen for kroner 50 (ord. Kroner 150).

Elysium Hud- og Kroppsterapi A: Sorgenfrigt 5, 0367 Oslo T: 22 60 71 20 W: www.elysiumhud.com 15 % studentrabatt på alle behandlinger mandag-fredag mellom kl 10-15!

Vålerenga Fotball A: Ullevaal Stadion T: 23 24 78 00 W: www.vif-fotball.no Vålerenga Fotball tilbyr studenter i Oslo inngangsbillett til sine hjemmekamper for kroner 100.

Naprapatlandslaget Majorstua

Reise / Ferie

A: Valkyriegata 13, 0366 Oslo T: 23 69 77 42 W: www.naprapatlandslaget.no

Jysk Reisebyrå

20 % studentrabatt på behandlingen hos oss. Behandler stiv nakke, hodepine, migrene, wiphlash, generell stivhet i ryggen, korsryggsmerter m.m.

A: Fredensborgveien 24b, 0177 Oslo T: 22 20 24 88 W: www.jyskreisebyra.no Jysk Reisebyrå har billige flybilletter til hele verden og tilbyr rabatt til unge og studenter.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

StudentKatalogen.no

Oslo

Shopping

Sport / Fritid

MPH Milesperhour

Torggata Bad Treningssenter

A: Byporten Shopping T: 22 05 11 00 W: www.milesperhour.no

A: Torggata 16, 3. etasje T: 22 99 31 41 W: www.torggatabad.no

MPH Milesperhour på Byporten Shopping tilbyr studenter 15 % rabatt på alle ordinære varer. Husk gyldig studentlegitimasjon.

Midt i sentrum med store og lyse lokaler. Apparater og frivekter, samt saltimer med bl.a. Pilates. Studentpris: kroner 370 per måned.

Gilbert

A: Frognerveien 4, 0275 Oslo T: 22 44 09 25 W: www.gilbertshop.no Vi tilbyr studenter 15 % rabatt på alle våre varer. Kom innom og se vårt store utvalg av undertøy til både damer og herrer.

Krønsj A: Torggata 16, 0181 Oslo T: 22 36 04 30 W: www.kronsj.no Vi har studentrabatt på alle typer kort, som du velger etter hvor ofte du trener. Ingen bindingstid.

Amulet Sko A: Ruseløkkvieen 3, 0251 Oslo T: 22 83 20 02 W: www.amulet-sko.no

Krav Maga Academy

Amulet Sko er en liten og koselig skobutikk i Vikaterassen.

10 % rabatt på smykker, sko og vesker.

A: Bogstadveien 27b, 0355 Oslo T: 90 03 00 03 W: www.kravmagaacademy.no

Friends Fair Trade

Vi tilbyr 500 kroner i studentrabatt. Prisen for 6 måneder er vanligvis 2500 kroner, men studenter betaler kun 2000,- for 6 måneder trening.

A: Storgata 36, 0182 Oslo T: 21 38 50 00 W: www.friendsfairtrade.no Friends Fair Trade tilbyr 10 % rabatt til alle studenter.

Velkommen til vår butikk og til en rettferdig handel!

Synsam A: Aker Brygge, Vinterbro og Tøyen T: 22 83 63 56 W: www.synsam.no

Utesteder / Restauranter Barbera A: Filipstad Brygge 1, 0250 Oslo T: 22 83 53 70 W: www.barbera.no Kokkens tapas kr 85,- eller dagens pizza til 85,- søndag er kjøkken stengt.

Studentkvelder torsdager med studentpriser i baren.

3 Synsam-butikker i Oslo-omårdet har studentrabatt på hele sortimentet. 12 - 15 % rabatt.

Bagel & Juice Krogh Synssenter

A: Sentrum, Lille Grensen, Frogner og Vika W: www.bagelandjuice.no

A: Sentrum, Nydalen og Sagene T: 23 31 09 50 W: www.krogh.no

Opptil 30 % studentrabatt på sunne produkter som påsmurte bagels, salater og supper. Ferspresset juice og smoothies.

10 - 20 % studentrabatt på brilleinnfatninger, kontaktlinser, solbriller, kikkerter.

Annet

Bjørklund Gunerius

Boligstiftelsen Nydalen

A: Storgata 32, 0184 Oslo T: 22 05 62 40 W: gunerius@bjorklund.no

A: Gunnar Schjelderupsvei 13a, 0485 Oslo W: www.bsn.no

Vi tilbyr studenter 10 % rabatt på alle varer! Sjekk moteklokkene og smykkene våre.

Boligstiftelsen Nydalen tilbyr studenter nye og moderne hybler like ved BI Nydalen. Her får du de fleste fasiliteter i en av Oslos mest spennende bydeler.

Tromsø

Aviser / Magasiner Centimeter Frisør

Bladet Nordlys A: Rådhusgaten 3, 9008 Tromsø T: 0 77 60 W: www.nordlys.no 3,40 pr. avis, levert rett hjem til deg! Vi tilbyr 15 % rabatt til alle studenter (årspris abonnement)

Kropp / Velvære Dipp Frisør A: T:

Grønnegt.74, 9008 Tromsø 77 66 73 21

Dipp Frisør tilbyr studenter 10 % rabatt på alle behandlinger.

Dame- og herrefrisør med fagbrev.

A: Storgata 34, 9008 Tromsø T: 77 68 86 10 W: www.centimeter.no Klipp hos lærling : halv pris av ordinær pis. Farge/striper/ strukturomforming hos lærling : ca 40 % rabatt på ordinær pris.

Artic Make Up Store A: Storgata 61, 9252 Tromsø T: 77 68 63 46 W: www.makeupstore.se Vi tilbyr privatsminkekurs til 495,- som er et gavekort som blir trukket av de varene du kjøper etter kurset.

Kultur / Underholdning Hålogaland Teater

Hårsveis’n A: Storgata 84, 9008 Tromsø T: 77 68 68 50 W: www.harsveisen.no Studenter får 10 % rabatt på alle behandlinger.

StudentKatalogen.no

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

A: Teaterplassen 1, 9007 Tromsø T: 77 66 33 66 W: www.ht.tr.no Hålogaland Teater tilbyr studentrabatt på alle sine forestillinger. Ledige billetter til kveldens forestilling selges en halvtime før forestillingen i teaterfoajeen til kr 100.

Organisasjoner A: Teorifagbygget hus 2, 9037 Tromsø T: 77 64 90 30 W: www.sito.uit.no Jobber for at studentene i Tromsø skal få en best mulig studiehverdag, ved å drive et tilbud som dekker studentenes grunnleggende behov, og litt ekstra

Shopping

Jobb og Fritid A: Hulderv. 7, 9016 Tromsø T: 77 68 64 85 W: www.jobbogfritid.no

Tromsø

Studentsamskipnaden i Tromsø

10 % studentrabatt på ordinære priser. Hos oss finner du det meste i sport- og fritisklær og sko.

Pyramiden Sport A: Solstrandv. 47, 9020 Tromsdalen W: 77 63 81 33 / pysport@online.no

TromsØYA Briller

Studenter får 10 % studentrabatt ved kjøp over kroner 1000,-

A: Storgata 80, 9008 Tromsø T: 77 68 13 10 W: troms.optik@online.no

Utesteder / Restauranter

15 % rabatt på alle innfatninger og glass.

Kultursvenen og studenthuset Driv Løiten Lys

A: Skippergata 7, 9008 Tromsø T: 77 67 48 60 W: www.denlyseside.no Studenter har 10 % rabatt på alt hos oss. Vi er spesialister på lys i alle farger og fasonger.

A: Søndre Tollbodgt 3, 9008 Tromsø T: 77 60 07 76 W: www.driv.no På driv skapes venner og uforglemmelige minner fra en spennende studenttilværelse. På lesesalen studerer du – på driv gjør vi deg til student!

Sport / Fritid Intersport og Sportshuset i Tromsø A: Storgata og Heiloveien T: 77 66 11 00 W: www.sportshuset.net

Bank / Finans

Kropp / Velvære

Nordea

Point Frisør

A: Olav Tryggvasons gt. 39/41, 7005 Trondheim T: 06001 W: www.nordea.no Check-In er et eget kundeprogram tilpasset deg som er 18-28 år. Meld deg inn i programmet i dag og få en rekke fordeler.

A: Jomfrugata 16B (ved Byhaven) T: 73 10 82 74 W: www.pointfrisor.no 20 % studentrabatt på alle behandlinger. Vi setter av god tid til hver kunde, slik at vi kan gi deg gode råd i forhold til din stil og personlighet.

Bøker / Skolemateriell

Style It hår og hudpleie

Østerlie Kunst & Farve

A: T:

A: Søndregt 17, 7011 Trondheim W: www.osterlie.no

Studenter får 20 % rabatt på alle behandlinger hos Style It hår og hudpleie.

Hanskemakerbakken 5, 7018 Ila 73 53 52 00

10% rabatt på ordinære varer, mot fremlegging av studentbevis.

Øien & Indergaard AS A: Erling Skakkes gt 2 A, 7013 Trondheim T: 73 88 02 00 W: www.oikopi.no Vi har stor kompetanse på grafiske tjenester, og har gode priser til studenter.

Data / Lyd / Bilde Foto Schrøder A: Nordre gt.6, 7011 Trondheim T: 73 89 78 20 W: www.fotoschroder.no

Agaton Sax A: Midtbyen, Lade og Havstad T: 73 50 22 10 W: www.agatonsax.no Tilbyr studenter 10 - 15 % rabatt på behandling og produkter. Lærlingeklipp. Salonger i Midtbyen, Lade og Havstad

Mozart Frisør A: T:

Munkeg. 56, 7011 Trondheim 73 53 00 53

Studenter har 15% på all behandling. Dette gjelder også hairextension.

Studenter får 30 % rabatt på all produksjon av bilder!

Lerone

Tre45 Musikk

Vi har spesialpriser for stundenter av begge kjønn på 350 kr for en klipp (gjelder ikke drop in).

A: Fjordg. 1, 7010 Trondheim T: 92 66 63 45 W: www.tre45.no 10 % strengerabatt – og ellers på utvalgte rekvisita.

A: ved Voll Studentby T: 73 94 41 40 W: www.lerone.no

Salong Busstopp A: T:

Erling Skakkes gt. 40, 7012 Trondheim 73 51 46 15

Studenter får ½ pris på hver tredje klipp, og 20 % på all annen behandling ved kjøp av klipp.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

StudentKatalogen.no

Trondheim

Studenter får 10 % studentrabatt ved kjøp over 300,-. Ingen studentrabatt på klatreutstyr. Egne vilkår for sykkel.

Trondheim

Elgeseter Hårdesign

A: Elgeseter g 38, 7030 Trondheim T: 73 93 94 51 W: www.elgeseter-frisor.no

Velkommen til oss, vi ligger midt i sentrum av studentmiljøet.

Studenter får 10-15 % rabatt på alle behandlinger.

Bryggen Dame og Herrefrisør A: T:

Øvre Bakklandet 62, 7013 Trondheim 73 53 79 00

Studentklipp 295,- kroner ved fremvisning av gyldig studentbevis.

Frisørmester`n Dame- og herrefrisør A: T:

Nedre Møllenberg gt. 75, 7043 Trondheim 73 51 63 00

Vi har fornuftige priser på alle våre behandlinger.

Studentklipp for 250 kroner!

Brandtzæg Optikk A: Søndre gt.23, 7010 Trondheim T: 73 50 50 10 W: www.brandtzag.no Vi har studentrabatterte priser på linser, briller og solbriller.

Løiten Lys A: Olav Tryggvasons g 8, 7011 Trondheim W: www.loiten-lys.no Studenter har 20 % rabatt på de fleste varer. Vi er spesialister på håndlagde lys i alle fasonger.

Unikko A: Kjøpmannsgata 41, 7011 Trondheim T: 73 51 07 51 W: www.unikko.no Hos Unikko får alle studenter 10 % rabatt på alle Marimekkoprodukter.

Sport / Fritid

Medicus A: Sverresgate 15 E, 7012 Trondheim T: 73 87 14 70 W: www.medicus.no Medicus har erfarne spesialister innen gynekologi. Time kan bestilles direkte, henvsining fra annen lege er ikke nødvendig.

Kultur / Underholdning Dora1 Bowling & Biljard A: Kobbesgt. 6, 7042 Trondheim T: 73 53 22 60 W: www.dora1.no Dora1 Bowling & Biljard har egne studentpriser. Bowling, biljard, snooker, dart, storskjerm og mye mer.

Nidarø Treningssenter A: Trondheim Spektrum T: 73 51 11 40 W: www.nidaro.no 12 mnd. trening kun 2300.- (*), 12 mnd autogiro kun 230.-/mnd og 12 mnd bare aerobic kun 1295.- (* 100 kroner i rabatt ved framvisning StudentKatalogen)

Hank Sport A: Jonsvannsveien 132, 7050 Trondheim T: 73 82 37 00 W: www.hanksport.no 15 % rabatt på de fleste varer ved framvisning av studentbevis. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud/rabattavtaler.

Sportsfiskesenteret Kultursenteret ISAK A: Prinsens gt. 44, 7011 Trondheim T: 72 54 75 99 W: www.isak.no Dagens varmrett for kroner 35, 50 % studentrabatt på leie av lokaler, trådløst nettverk.

Reise / Ferie

A: St. Olavsgt. 1, 7012 Trondheim T: 73 52 76 00 W: www.sportsfiskesenteret.no 10 % på alle varer, inkludert kurs i fluekasting og kitekurs.

Tele osv Loqal

Gråkallbanen A: Vognhallveien 1B, 7023 Trondheim T: 72 55 23 55 W: www.graakallbanen.no Studenter kan fornye sitt månedskort ombord på trikkene til verdens nordligste trikkelinje - det eneste utslippsfrie kollektivtilbudet i Trondheim

Shopping

A: Sluppenveien 12 E, 7037 Trondheim T: 0 72 46 W: www.loqal.no Student og bor i Trondheim og omegn? Loqal gir deg et knallgodt tilbud på Internett over ADSL! Fra kroner 278 per måned.

Utdanning / Kurs Trøndertaxi - Taxiskolen

Fundies.no A: Brattørgata 3a, 7010 Trondheim T: 920 48 258 W: www.fundies.no 50 kroner avslag ved kjøp over 400 kroner i butikken i Trondheim.

Nisjebutikk med utvalg av t-skjorter, dame og herreundertøy, sokker,

A: Brøsetveien 145, 7048 Trondheim T: 73 90 90 68 W: www.trondertaxi.no På grunn av betydlig økt etterspørsel om taxitransport, har våre bileiere et stort behov for flere sjåfører. Vi tilbyr studenter gratis taxikurs (ord. 2500,-)

Uteliv / Restauranter

Butterfly

Rick’s Cafe

A: Kjøpmannsgata 48, 7010 Trondheim T: 73 53 81 60 W: www.butterfly.as

A: Nordre Gate 11, 7011 Trondheim T: 73 54 65 00 W: www.rickscafe.no

Vi tilbyr alle studenter 10 % rabatt på alle ordinære varer i vår butik.Vi tilbyr røffe, feminine klær og sko.

På dagtid en av Trondheims fremste cafeer med stor lunchmeny.

På kveldstid et av Trondheim`s mest trendy utesteder.

Bar E Moro

Mormors Stue

A: Brattørgata 6, 7010 Trondheim T: 99 59 10 26 W: bare-moro@hotmail.com

A: Nedre Enkeltskillingsveita 2, 7011 Tr.heim T: 73 52 20 22 W: www.mormor.no

Hos oss finner du alt du trenger til festen! 50 kroner i avslag ved kjøp over 400 kroner!

StudentKatalogen.no

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Mormors Stue har studentvennlige priser i baren. Fokuserer på hjemmelagde produkter. Vi baker hver dag kaker, rundstykker, kanelboller osv.

Kina Garden

A: Olav Trygvasonsgate 33, 7011 Trondheim T: 73 50 45 00 W: www.nattergalenbar.no

A: T:

15% rabatt til studenter, mat til 4.00 fredag og lørdag, vinkveld og jazz mandag og torsdag, og quiz hver tirsdag

Olavs Pub og Spiseri

Gjelvangsveita 2, 7010 Trondheim 73 51 71 08

15 % studentrabatt på hele menyen! (Ikke rabatt på alkoholholdige varer)

Annet NaturligVis Moholt

A: Cicignons Plass, 7011 Trondheim T: 73 80 63 11 W: booking@nova-kk.no Olavs Pub og Spiseri tilbyr fri cover, gode priser på mat og drikke og live underholdning!

A: Brøsetv. 177, 7048 Trondheim T: 73 96 76 00 W: www.naturligvis.no I perioden 15. – 20. i hver måned vil alle studenter få 15 % rabatt på alle våre varer.

Fortsett rabattjakten på StudentKatalogen.no Over 1000 studentrabatter tilgjengelige. Nye rabatter publiseres fortløpende.

Smarte studenter sparer penger!

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

StudentKatalogen.no

Trondheim

Nattergalen Bar og Kjøkken

FOTO

– Dette bildet ble tatt i 2005, da jeg gikk andre året på fotoskole i England. Den gangen jeg sverget til film og mellomformat, og digitalt bare var helt feil. Det er skutt på lysbildefilmen Fuji Velvia, som gir ekstra sterke farger, og kun belyst med en liten håndholdt blitz - blandet med det naturlige lyset fra solnedgangen. Inspirasjon til bildet fikk jeg fra den legendariske franske motefotografen Guy Bourdin, som jeg anbefaler alle fotointeresserte å sjekke ut.

Henrik Lindal, fotosjef i Campus 90

TEKST: KRISTINE HELGEMO

FOTO: EIRIK ACKERMANN

91