Campus #1 2013

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#1 – 2013 – GRATIS!

Karriereportrett: høyres

torbjørn røe isaksen Bildeserie:

- Du kan savne noen,

selv om du ser dem rett i øynene

Ny forskning:

Slik vil verden se ut i 2013

Jarle andhøy – Mange har en innholdsløs tilværelse

Guide:

- Slik tenker de som ansetter Kulturportrett:

mariann hole Fra Halvbroren

Melk styrker kroppen.

Kan du styrke TINE? www.tine.no/stillinger

samarbeidskraft.no DDB Oslo KF20 Foto: Pål Laukli Ill: Gimpville

Ingen hvileskjær Å være ansvarlig for det sentrale kraftnettet i Norge er på mange måter et utholdenhetsløp. Hvert 10. sekund, 24 timer i døgnet, 365 dager i året vurderer vi kraftsituasjonen i landet og sikrer at det produseres akkurat nok strøm for å dekke det aktuelle behovet. Heldigvis er vi godt trent.

Statnett er stolt generalsponsor for skøytelandslaget.

DET ER

VIKTIG Å GI FOLK

MULIGHETER Aibel AS er et av de største oljeserviceselskapene i Norge og er etablert innenfor fornybar energi. Selskapet har 5500 medarbeidere og virksomhet i fem land, inkludert to verft i verdensklasse. Aibel er en ingeniørbedrift som prosjekterer, bygger, oppgraderer og vedlikeholder plattformer, fartøyer og produksjonsanlegg i olje- og gassindustrien.

I Aibel tenker vi alltid langsiktig, og det er en av grunnene til at vi har fått en ledende posisjon i bransjen.

Enten vi jobber på landanlegg eller offshore - hovedmålet vårt er å lage noe som vil vare i årevis framover. Noe som blir lagt merke til og satt pris på i framtiden.

Derfor har vi tatt skrittet inn i fornybar energi, og er i full gang med vår første vind-plattform. Inspirerende, ikke sant?

Les mer og se våre ledige stillinger på www.aibel.com

– AIBEL

GJØR DET

Nytt semester - nytt Campus «Jeg bryr meg om én ting i livet mitt: Det jeg gjør skal jeg ha lyst til, og det skal gi meg mening», sier Jarle Andhøy i portrettet. Kanskje det er noe du også kan tenke på i 2013?

Hvis du ikke helt vet hva du vil, kan du jo begynne å tenke på det.

Inntil videre kan du trøste deg med Torbjørn Røe Isaksens ord fra karriereportrettet: «Å være student er nok det gøyeste man kan gjøre». Da er det liten vits i å finne seg noe annet å drive med.

Men det kommer en dag, der studielånet begynner å gjøre seg vanskelig, og forsyner seg av kontoen din. Med mindre du kan gjøre som børsmeglerne i karrierereportasjen, ta en telefon og skaffe en million kroner, er det nok best å finne seg en arbeidsgiver.

I karrieredelen kan du få noen tips om hvordan arbeidsgiverne tenker når de skal finne deg, og du skal finne dem.

Men du lurer kanskje på hvor du skal begynne? Da kan du plukke opp et tips fra Mariann Hole i kulturportrettet: «Man må tro på seg selv og tørre å gå på store utfordringer». Altså, sikt høyt, og ikke vær redd for å kjede deg i mellomtiden. I følge utgavens unge designer, er det nemlig da han er mest produktiv, og du skal heller ikke bekymre deg for penger til mat. «For mye mat gjør meg lat», kan han fortelle. Torbjørn Røe Isaksen hadde imidlertid ikke mangel på mat som 20-åring, men skulle ønske han visste at man blir tjukk av brownies og melk til middag.

Skulle sulten likevel bli uutholdelig, eller kostholdet for dårlig, kan du gjøre som hovedpersonen i den nye boka til Linn Strømsborg – flytte hjem.

I kulturdelen spør vi også folk om hvilken fiksjonskarakter de ville vært. Vil du ikke flytte hjem, velger du ikke Eva i boka til Linn, men kanskje du kan velge Barnum i Halvbroren, så får du om ikke annet Mariann Hole som mor.

Alt dette kan du lese mer på de neste 90 sidene.

Ansvarlig redaktør Håvard Nervik Fotosjef Åsmund Holien Mo Forsidefoto: Michaela Klouda Med: Jarle Andhøy Art direction Helene Ryenbakken Brox

JOURNALISTER Anne Marte Stange Smebye Elise Risnes Eikevik Helene Ryenbakken Brox Håvard Nervik Ingvild Tennøe Haugen Isabel Lima Dahl Kristine Larsen Skjenneberg Mari Brenna Vollan Nicole Rafiki Olav Ertsås

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk.

Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

gen.no alogen.no

6

FOTOGRAFER Benedikte Olsen Charlotte Sverdrup Christian Roth Christensen Erlend Dalhaug Daae Isabel Lima Dahl Michaela Klouda Åsmund Holien Mo ILLUSTRATØRER Helene Ryenbakken Brox Ingrid Rognstad Lea Rebecca Karlsen

DAGLIG LEDER Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 OPPLAG 40 000 TRYKK Kroonpress EU

INNHOLD 8 – Bidragsytere

74 – Musikk: Lucky Lips

48 – Med kurs mot cash 10 – Verden i 2013

34 – Masterstudentene 22 – Bildeserie: I’ll see you later I guess 78 – Kulturtips 14 – Hvorfor studere i Norge 52 – Et spill om makt og penger

30 – Fra gangster til forbilde 16 – Portrett: Jarle Andhøy

58 – Karriereguide

38 – Essay: Prosessen

?

82 – Ungt design: Ludvig Bruneau Rossow 54 – Unge gründere 68 – Kulturportrett: Mariann Hole

32 – Store spørsmål – korte svar

86 – Reise: New York

42 – Karriereportrett: Torbjørn Røe Isaksen 72 – Forfatter: Linn Strømsborg

7

B I D R A G S Y T E R E 8

Elise Risnes Eikevik (f. 1982) Er i gang med siste semesteret av ein master i allmenn litteraturvitskap. Prøver hardt å formulere kloke tankar, nesten alt anna er satt på vent fram til mai.

Mitt neste store eventyr: Å, JA, det gler eg meg til! Så fort eg får litt meir stabil inntekt og litt mindre lekser, skal eg opprette sparekonto til neste tur ut i verda. Planen er eit partre månader i Asia for å dykke etter manta rays og hai. Og småkryp. Og så ligge mykje i hengekøyer med bok, for det ER jo faktisk heilt nydeleg.

Elise har skrevet et essay om å skrive masteroppgave.

Anne Marte Stange Smebye (f. 1988) Er avgangselev på Tekst & Skribent-linja på Westerdals. Ettersom jeg har gitt opp å redde verden fra seg selv, forsøker jeg nå å redde meg selv fra verden. Jeg er livredd for internett, men legger likevel ut om livet mitt både på Facebook, Twitter og LinkedIn. Det må man nemlig om man vil jobbe i media (eller få Twitter-kjæreste).

Mitt neste store eventyr: Jeg er dødsspent på livet etter Westerdals, og ser frem til å koke kaffe og sniktitte på kjendiser i kantinen til forskjellige TV-produksjonsselskaper.

Anne Marte har skrevet om ulike masterprosjekter.

Michaela Klouda (f. 1986) Har studert kunst på Asker Kunstfagskole, foto på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt og var fotograflærling hos Moment Studio. Tok svennebrevet i 2009. Etter noen år som assistent for fotograf Marcel Lelienhof og fast vikar på Moment Studio, er jeg endelig klar for å ta fatt på frilanslivet på heltid. Jeg jobber for forskjellige magasiner, med reklameoppdrag og stort sett alle spennende fotooppdrag jeg kommer over! I tillegg gjør jeg en del personlige prosjekter.

Mitt neste store eventyr: Hele året 2013 med flere spennende reiser og mange nye utfordringer jobbmessig!

Michaela har tatt forsidebildet av Jarle Andhøy, samt bildene av Torbjørn Røe Isaksen og Mariann Hole.

StudentTorget.no

forskning

Medisin:

Røykevaksine

Verden i 2013

På Cornell University har forskere utviklet en vaksine som nøytraliserer nikotineffekten. Vaksinen endrer strukturen i visse leverceller, og får dem til å produsere antistoffer som nøytraliserer nikotinet.

Hva kan forskningen fortelle oss om året som kommer? Vi har sett oss rundt innen alt fra business til biologi, fra media til medisin for å se hva som venter oss. tekst: håvard nervik illustrasjon: helene ryenbakken brox

Forskning:

Felles forskning 2013 er året der forskning endelig blir mer tilgjengelig. Internett gjør det enklere å finne forsøkspersoner, samt dele og gjenskape eksperimenter, som igjen fører til lavere kostnader og mer effektiv forskning.

Ved å dele forskningsresultater kan man spille videre på hverandres arbeid.

Næringsliv:

Tre globale vinnernæringer I følge en BI-studie, har Norge utviklet tre globale næringer - offshorenæringen, den maritime næringen og sjømat. - Fremtidens norske næringsliv må være kunnskapsbasert, endringsdrevet, globalt og miljørobust, sier Professor ved Handelshøgskolen BI, Torger Reve til forskning.no.

Teknologi:

Personlig radar I 2013 vil ulike radarer dukke opp i nye sammenhenger. De finnes allerede som ryggealarm på nye biler, men snart dukker de også opp i smarttelefoner, innbruddsalarmer og for å holde styr på barn. Ved University of Catalonia har de også funnet en metode for å bruke radar til å oppdage brystkreft. University College i London har utviklet en teknologi der radaren fungerer som bevegelsessensor, for eksempel i innbruddsalarmer. Og ved IDCAST i Ohio utvikler de en metode for å bruke smarttelefonen som radar.

Biologi:

Høyhastighetsforskning Med et digitalt mikroskop, utviklet ved Leicester University, som kan skanne hundre bilder i sekundet, kan forskere se biologiske prosesser i høy hastighet. De planlegger å bruke den til å studere cellemekanismer under hjernens lagring av minner.

Religion/psykologi/historie/medisin:

Religion under kniven Medisin:

Resirkulert blod Oppfinnelsen HemoSep, utviklet på University of Strathclyde, samler opp blodet som går til spille under operasjoner, og begrenser behovet for blodoverføringer.

10

Et tverrfaglig studie kombinerer psykologi, nevrologi og historie for å studere tro og erfaringer. I følge forskere på Harvard har de som gjerne følger magefølelsen større sjanse for å tro på gud, mens de mer reflekterte gjerne er ateister. Også ved Cornell University og Calvin College i USA har de funnet at vår forståelse av en gud styres av vår egen intuisjon, og at vi har vanskelig for ikke å se for oss Gud som en person, og dermed menneskeliggjøre det overnaturlige.

Medisin:

Dyrker organer Ved universitet i hele verden jobbes det for å begrense behovet for organdonorer.

De vil heller dyrke organene fra stamceller.

Både på Karolinska institutet i Stockholm og på Harvard har de lyktes med å lage nye luftrør med stamceller. I 2013 håper de å ta et godt steg videre med å fremstille lever og lunger.

Psykologi:

Hemmende oppvekst Det som i dag er vanlig barnestell kan være et hinder for utviklingen av hjernen.

Psykologiprofessor Darcia Narvaez, fra University of Notre Dame, sikter til at mange slutter å amme tidlig, at barnet isoleres på eget rom, skrikekurer for at babyen skal sovne alene og at kun én voksen tar seg av omsorgen. Studier viser at rask respons, når barnet for eksempel gråter, virker positivt på bevissthetsutviklingen.

Positiv berøring påvirker stressfølsomhet, impulskontroll og empati. Fri lek i naturen har positiv effekt på sosiale ferdigheter og aggresjon, og flere omsorgspersoner styrker IQ, empati og evnen til å takle vanskelige situasjoner.

StudentTorget.no

forskning

Psykologi:

Snill = lykkelig Barn som forsøker å gjøre gode gjerninger er både lykkeligere og har en større tendens til å inkludere andre barn. Forskerne, fra University of British Columbia i Vancouver og University of California, mener den økte aksepten for andre kan være viktig for bekjempelsen av mobbing.

Psykologi:

Mental catwalk - Vi er i ferd med å sette sykdommen som norm og det normale som unntaket, sier professor Lars Fredrik Svendsen ved UiB. Han mener at de psykiatriske diagnosetersklene senkes slik at flere fremstår som avvik, mens det normale til slutt blir like uoppnåelig som supermodellene på catwalken. Svendsen mener at det er for enkelt å bli diagnostisert for depresjon, da det tilhører de mest alvorlige sykdomskategoriene til Verdens helseorganisasjon, regnet som like invalidiserende som blindhet og Downs syndrom. - Det er lett å gjøre ens diagnose til ens identitet, og glemme det diagnosen ikke forteller, nemlig de positive ressursene som bor i et individ, sier han til UiBs nettsider.

Psykologi:

Hjernen er en tidsmaskin Har du mange levende minner fra fortiden, er du sannsynligvis også god til å forestille deg hva som kan skje i fremtiden. – Evnen til å hente frem levende minner og evnen til å forestille seg fremtiden gjøres stort sett av de samme prosessene i hjernen, og i de samme hjernestrukturene, forteller professor Anders Fjell ved Psykologisk institutt på UiO.

StudentTorget.no

Humaniora/samfunnsfag/miljø:

Tverrfaglig klimaforskning Forskningsrådet ønsker å stimulere til kreative og dristige prosjekter, og nye aktører i klimaforskningen. Særlig fra samfunnsfag og humaniora. Tre millioner kroner lyses ut, og en workshop holdes 27. februar.

Arbeidspsykologi:

Små avbrytelser, store følger

Teknologi/undervisning:

Lærerobot

I Sør-Korea planlegger de å innføre roboter i alle sine 8400 barnehager. Robotene kan styres fra lærere i andre rom, og skal hjelpe barn med spesifikke problemer. Ved Edinburgh University har de utviklet en robot som lærer gjennom interaksjon med barn, slik at den også kan spille fotball med barna i pausene.

En studie fra Michigan State University viser at selv kortvarige avbrytelser kan ha en overraskende stor innvirkning på evnen til å gjennomføre en oppgave. Under studien fikk 300 forsøkspersoner ulike tester på en datamaskin. Noen ble avbrutt, og selv om avbrytelsen varte i under tre sekunder, hadde disse dobbelt så stor risiko for å gjøre feil i resten av oppgavene.

Arbeidsliv:

Altruisme I følge en studie fra Harvard, Wharton og Yale lønner det seg å hjelpe andre på jobb.

Gjør du noe for andre, vil du nemlig føle at du har mer tid til dine egne oppgaver også.

Når forsøkspersonene hjalp andre følte de seg også bedre i stand til å ta seg av sine egne gjøremål. Men når de fikk massasje, følte de at de heller kastet bort tiden og ble stresset.

11

forskning

Samfunnsfag:

Kina overtar verden

Språk:

Banner om sex og dritt Den danske språkforskeren Marianne Rathje mener at ungdommer ikke banner mer enn andre, men med andre typer banneord. Der voksne tyr til religiøse ord, bruker ungdommer banneord som handler om sex og avføring, skriver forskning.no.

Samfunnsfag:

Kina vs. Norge

Det anstrengte forholdet mellom Kina og Norge bremser forskningssamarbeidet.

Siden Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, har norske forskere opplevd å bli nektet visum uten oppgitt grunn, kinesiske forskere har blitt satt i husarrest etter samarbeid med nordmenn, og involveringer fra politikere og diplomater i de to landene blir blokkert, skriver forskerforum.no.

Politikk:

Kvinner får mer tyn

Menn slipper letter unna politiske skandaler, i følger Tobias Bromander ved Linnéuniversitetet. Han gikk gjennom 92 skandaler og fant ut at kvinner generelt får hardere medfart. Kjønn forklarer ikke alt, men er en betydelig faktor, i følge forskeren.

Kina og India blir økonomiske supermakter og endrer hele maktbalansen, hevder den svenske innovasjonsprofessoren Christina Chaminade. - Internasjonale bedrifter fra de tradisjonelle industrilandene flytter sine forsknings- og utviklingsavdelinger til framvoksende regioner i Asia. Land som Kina og India nøyer seg ikke lenger med å kopiere vestlig teknologi og produsere varer for vesten, men satser enorme summer på forskning og bygger sterke kompetansemiljøer, sier Chaminade til forskningsrådet.no.

Media:

Hologram-comeback 2013 blir året der store musikere gjør comeback «live» som hologram.

Amerikanske X-factor planlegger også å kjøre duetter med hologrammer av avdøde stjerner.

Sosiologi:

Kjønnsforskjeller en myte Det er ingen forskjell i lederstil mellom mannlige og kvinnelige ledere, ifølge Anne Grethe Solberg, som har skrevet doktorgrad om kjønn og innovasjonsledelse. – Lederstil kan være uavhengig av biologisk kjønn.

Menn og kvinner praktiserer ikke forskjellige typer ledelse, sier hun til forskning.no.

Media:

3D uten briller På Seoul National University har de utviklet en teknologi som gjør 3D uten briller mulig.

Noe som også kan gjøre det mulig å se 3D uten påfølgende hodepine.

Næringsliv:

Individuell lønn I dagens økonomi blir individuelle ferdigheter, kunnskaper og relasjoner stadig viktigere, mens prosentandelen fysisk kapital har minket dramatisk de siste tretti årene, viser studier av Trond E. Olsen fra NHH og Ola Kvaløy fra UiS. Dette fører også til mer individuell prestasjonsbasert lønn. Når arbeiderne sitter med unike menneskelige verdier, blir forhandlingsmakten flyttet til arbeidstakerens favør.

Kilder: Forskning.no, Forskningsrådet, forskerforum. no, uio.no, ntnu,no, uib.no, wired.com, time.com

12

StudentTorget.no

Finanstilsynet – din framtidige arbeidsplass?

Finanstilsynet arbeider for at finansinstitusjoner og finans­ markeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester.

Kompetente og engasjerte medarbeidere er vår viktigste ressurs. Arbeidsstokken vår består blant annet av sivil­ og samfunnsøkonomer, jurister, revisorer og aktuarer. Vi er om lag 280 ansatte, og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum.

Gjennom tilsyn med foretakene i finanssektoren og analyser av markedene følger vi nasjonal og internasjonal utvikling og arbeider for å forebygge mulige svakheter i foretak og infra­ Vi lyser ut ledige stillinger ved behov, med karriere­ muligheter for både nyutdannede og for personer med struktur. Vi forvalter og utvikler regelverk i samarbeid med relevant bransjeerfaring. andre norske og internasjonale myndigheter og bransjeorganisasjoner.

For å få varsel om ledige stillinger og for å se stillingsannonser når de lyses ut, se: www.finanstilsynet.no/jobb

Management Trainee Unik mulighet i ledende IT-selskap

Traineeprogrammet har en varighet på ett til to år. Det gir deg verdifull erfaring fra flere avdelinger og inngående kunnskap om selskapets utfordringer og satsningsområder.

Les mer om Traineeprogrammet og andre spennende muligheter på www.intility.no Henrik Samdal (27) 2010 - Management Trainee, 2011 - Prosjektkoordinator, 2012 - Avdelingsleder

HOSTING PARTNER OF THE YEAR 2011-2012 & 2012-2013

studentliv

Hvorfor studere i Norge?

tekst: nicole rafiki

En sniktitt inn i utvekslingsstudentenes hverdag. Campus har snakket med en amerikansk og en indisk student, for å høre hvordan de oppfatter det norske studielivet.

foto: christian roth christensen

foto: privat

– Hvilke forskjeller er det mellom de to institusjonene du har studert ved?

Ashish: Læreplanen er annerledes. I India er det greit å lese utover pensum. I

14

Norge er det bedre om vi bare fokuserer på den gitte læreplanen. I India er det flere diskusjoner i klassene. Selv etter timene sitter klassekameratene sammen og studerer, og det er ofte høylytte diskusjoner. Her i Norge er det motsatt. Det er færre diskusjoner og mer fokus på selvstudium. Sosialt samvær er også veldig forskjellig fra India. I India går vi ofte sammen i store grupper og drikker te i pausene. Selv fremmede kan slå følge. Her i Norge tar det lang tid å bli kjent med noen godt nok til å foreslå å tilbringe tid med dem utenfor campus uten å bli oppfattet som påtrengende.

Oliva: Den største forskjellen er studiestrukturen. I statene får vi obligatoriske oppgaver etter hver forelesning.

Karakterene vi får underveis teller ganske mye og de avgjør hvilke karakterer vi får på slutten av semesteret. Her får jeg kun karakterer på eksamensoppgavene. Jeg tror dette gir studenten mye mer frihet til å sette seg inn i faget sitt, eller å la være.

Det er en fin forandring fra det jeg er vant til.

– Hvorfor reiste dere til Norge?

Ashish: Jeg er en del av et internasjonalt forskningsprosjekt som gav meg fullt stipend. Dessuten leser jeg om velferdsstaten, så det å bo i Norge er den beste måten å få førstehåndserfaring om hvordan det fungerer i praksis.

Oliva: Fordi jeg ofte var her som barn.

Min mor er norsk og mange i familien bor her. Jeg liker meg veldig godt her, og tanken på å studere her var fantastisk. Dessuten ville jeg forbedre norsken min.

– Hvordan får du motivasjon til å studere?

Ashish: Jeg er inder, og som du vet, er vi for mange. Vi liker å hilse på alle hele tiden. Det å le sammen, danse, slappe av og å lage mat sammen er noen av våre

Ashish Kumar Singh (27) fra India Bodd i Norge: to og et halvt år Studerer: Kultur og samfunn på HiOA (Tata Institute of Social Sciences, Mumbai) Oliva Mazzetti (20) fra USA Bodd i Norge: 6 måneder Studerer: Engelsk litteratur og musikkhistorie på UiO (SUNY New Paltz. New York)

egenskaper. Dette er ting jeg har tatt med meg til Norge. Det gir meg mye i mitt daglige liv, noe som igjen gir meg motivasjon til å vedlikeholde mitt profesjonelle liv. Jeg er her for å studere, men samtidig er det viktig å for meg å være komfortabel i det nye miljøet.

Oliva: Hvis jeg virkelig ønsker å studere, må jeg gå til biblioteket eller et sted utenfor rommet mitt. Så må jeg huske å ikke ta telefonen eller datamaskinen med meg. Det hjelper virkelig.

– Hva er det beste med å studere i Norge?

Ashish: Norge står svært høyt på skalaen for menneskelig utvikling (HDI), og siden jeg studerer sosial velferd, er forståelsen av dagens praksis i velferdsstaten avgjørende. Jeg kunne ikke ha forstått dette fullt ut om jeg ikke hadde sett det selv.

Oliva: Oslo er virkelig den perfekte byen, den er ikke for stor og dermed ikke vanskelig å navigere i, men den er stor nok til at du hele tiden kan oppdage nye ting.

Universitetet har også gjort en flott jobb med å få de internasjonale studentene involverte. Buddy-gruppen jeg fikk den første uken har vært mine venner gjennom hele semesteret. Å møte så mange fantastiske mennesker har vært den beste opplevelsen.

– Hva er det verste?

Ashish: At det er for få diskusjoner.

Jeg mener at diskusjoner er en av de mest effektive måtene å oppnå grundig forståelse av et emne på. Og studiene her oppfordrer til for mye spesialisering innenfor et bestemt felt. Det er for lite generell metode og teori.

Oliva: Ikke mye. Jeg kunne ha bedt om noen flere soldager, kanskje. Det er sant som de sier – mye overskyet vær, gjør at du virkelig setter pris på solen. Men selv det er ikke så ille.

– Et tips til andre utvekslingsstudenter i Norge?

Ashish: Slapp av, møt mennesker og få deg norske venner. Våg deg ut av komfortsonen, og vær veldig målrettet i alt du gjør.

Når du tror at du kommuniserer tydelig – bli enda tydeligere! Ting tar tid her, men til slutt ordner det seg.

Oliva: Jeg sier bare: benytt alle de mulighetene du får. Det er så mange av dem her – fra å dra på konserter til spesielle arrangementer. Det er virkelig en fantastisk opplevelse, og alle bør få sjansen til å nyte det!

StudentTorget.no

Video Video

careers.fmctechnologies.com 1 min ago

@FMC_Tech

bildeserie

I’ll See You Later I Guess En bildeserie av Benedikte Olsen.

Bildeserien «I’ll See You Later I Guess» tar for seg en søskenrelasjon som lider av en slags ufrivillig distanse. Selv om både søster og bror ønsker å opprette den relasjonen de begge vet at de trenger, er det noe som gjør det vanskelig for dem. Det handler om å savne noen, selv om du ser dem inn i øynene. Det handler om å håpe, tilgi og forstå. Dette er Benedikte Olsens hovedoppgave fra Bilder Nordic School of Photography. Prosjektet vant gull i kategorien «Eget Arbeid» på Gullsnitt 2011, med følgende begrunnelse: «En mystisk serie med en svært personlig tilnærming, som åpner for utallige tolkninger».

– Hva er bakgrunnen for prosjektet?

– Ideen og hele tankeprosessen bak prosjektet startet ved at jeg fikk avstand til alt som tidligere hadde vært livet mitt. Da innså jeg hvilke faktorer som har vært viktige i å forme meg til den jeg er i dag. Det er et svært personlig prosjekt, som har blitt formet av minner og refleksjoner. Det ligger mye arbeid og følelser bak det, så det betyr mye for meg. Siden ideen og historien er abstrakt, har jeg måttet arbeide intuitivt, noe som har vært særdeles lærerikt og gjort at jeg har utviklet meg mye fotografisk.

– Jeg ønsker å utfordre publikum, at prosjektet kan være en tankevekker.

– Hvordan jobber du med uttrykket ditt?

– Jeg har alltid hatt behov for å uttrykke meg visuelt, og har skrevet, malt og tegnet en del også. Men fotografi gav helt andre muligheter. Når jeg ser gjennom bilder jeg har tatt, hender det at jeg forstår meg selv eller de jeg har fotografert bedre. I et fotografi kan man se ting man i virBenedikte Olsen (f. 1991) keligheten ikke legger merke til, Oppvokst i Farsund i fordi alt står stille i et fotografi.

Vest-Agder.

Det er avslørende. Akkurat nå er Ble uteksaminert fra det akkurat det jeg prøver å forhindre i bildene mine. I stedet for Bilder Nordic School Of å avsløre noe, prøver jeg å skape Photography våren 2012, mysterier som gjør at betrakog bor nå i Trondheim. teren leter etter svar. Jeg ser på fotografi som en kunstform, en uttrykksform som gir meg Etter utdannelsen har hun mulighet til å observere, forstå blant annet vært fotograf og lære. Etter to år på Bilder for gate/kulturmagasinet Nordic School of Photography BART i Trondheim, desighar jeg lært mye fotografisk, men mest av alt har jeg lært mye net albumcover for bandet om meg selv. Spesielt viktig har Angelica’s Elegy og jobbet «I’ll See You Later I Guess» vært.

med egne prosjekt. Hun forsøker å blande andre kunstformer sammen med fotografi og har planer om å utforme en bok.

17

18

StudentTorget.no

bildeserie

«Du kan savne noen, selv om du ser dem rett inn i øynene.

Jeg har lært mye om å håpe, og det å vise kjærlighet selv om det noen ganger kan være vanskelig.

Jeg har sett alt med nye øyne, og forstått alt.»

StudentTorget.no

19

bildeserie

20

StudentTorget.no

bildeserie

«Det hele handler om å forstå seg selv og bli trygg.

Jeg mister meg selv ofte.

Jeg forstår deg nå.

Hvorfor alt ble som det ble.

Dørene er ikke vonde å åpne lengre.

Når jeg lar alt fly forbi, på innsiden av øyelokket, Føles det fjernt og uvirkelig.

Jeg slipper å lengte etter deg nå.»

StudentTorget.no

21

iMac: Fra 9.835 kr (du sparer fra 855 kr) Mac mini: Fra 4.499 kr (du sparer fra 391 kr)

portrett

Fra gangster til forbilde Herbie Kerbie Kawuma har gått fra å være gangster i Kampalas gater, danser på byens puber, til teologistudent i Oslo.

I oktober ble han kåret til årets forbilde av regjeringen. av nicole rafiki foto: christian roth christensen

– You can call me DAD, sier han først med et smil. Straks går han over til norsk.

– Neida, kall meg Herbie. Det er det alle kjenner meg som i Norge.

Vennene hans kaller ham D.A.D, en forkortelse for «Da African dream». Eller far, alt ettersom. Herbie passer inn i begge rollene.

Herbie er en travel mann. Han er en artist med barnetekke. Til daglig jobber han på SFO i Asker. I tillegg er han danselærer i kulturskolen, der han har ansvar for det flerkulturelle teateret P:unkt. I oktober 2012 ble han kåret til årets forbilde av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det er årlig pris som går til en person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. Prisen fikk han overrekt av Inga Marte Thorkildsen, som til regjeringens egne nettsider, beskriver Herbie som «en vaksine mot mobbing fordi han klarer å se hvem som trenger litt ekstra oppmerksomhet, og inkludere dem i fellesskapet.»

- Det var noe jeg aldri forventet eller ventet på. For meg var det en fantastisk overaskelse å finne ut at noen så noe godt i det jeg gjorde. Det har vært en en lang vei hit, sier Herbie.

Et forbilde blir til Vi møttes for å snakke om hans historie.

Den begynner med en blid og aktiv Herbie, som den blide mannen foran meg. Lille Herbie hadde talent for sport og dans.

24

Aller helst ville han bli en bokser som Mike Tyson. Det likte faren hans godt.

– Foreldrene mine var ikke steinrike, men de gav meg et godt utgangspunkt.

De var opptatt av at jeg og søsknene mine skulle få en utdannelse og bli noe i livet, sier Herbie.

Så sprakk idyllen brått.

– Moren min døde da jeg var 9 år gammel. Det var en tung og vanskelig tid selv om jeg fortsatt hadde faren min. Så ble han også syk og døde da jeg var 14 år.

Begge foreldrene døde av HIV. Den gangen var det ikke noen tilgang på rimelige antivirale medisiner. Foreldrene bodde i et fattig strøk med et dårlig helsetilbud og hadde ikke nok penger til å søke medisinsk hjelp. Unge Herbie måtte bli en mann over natten. Plutselig hadde han hovedansvaret for sine fem søsken, uten inntekt og støtte utenfra.

– Livet var surt, sier han.

Men han danset bare videre. Herbie forteller at han var for stolt til å be om hjelp fra familie og venner. Han ville klare seg selv. Derfor satset han på dans. Herbie danset seg til topps i mange skolekonkuranser før han begynte å opptre på puber og utesteder i Kampala. Slik fikk han et utdanningsstipend, tjente til livets opphold og forsørget søsknene sine. I mellomtiden ble han eldre og populariteten vokste.

– Da jeg var 15 var jeg allerede blitt en en ganske kjent gospel-artist. Sangene mine ble spilt på radio. Det var ganske vilt, sier Herbie.

Alle barna i nabolaget begynte å se opp til ham. Noen kom bort til ham og ville lære å danse som Michael Jackson de også.

Herbie tok dem imot og gav dem et hjem.

Herbie forteller om hvor kult det er å være en 15 år gammel gospelsanger i Ugandas hovedstad, Kampala. Om gleden av å vokse opp i rampelyset og alt som følger med det.

Ganske lenge bestod livet av fyll, fest og kvinner.

Et knekk Herbie trivdes imidlertid ikke noe særig med party-livet. Han tok en pause fra underholdningsbransjen og søkte tilbake til sin åndelighet. I 2008 fikk Herbie et utdanningsstipend. Han kom til Norge for å studere teologi på universitetet i Oslo. Det første året skulle han lære seg norsk, så skulle resten gå glatt. Det gjorde det også, til den dagen han fikk en uventet telefon fra Kampala.

– Da jeg fikk en telefon midt på natten skjønte jeg at noe hadde gått galt. Stemmen i telefonen sa noen ord jeg aldri kommer til å glemme. Personen sa: «lillebroren din er død». Da jeg hørte de ordene klikket det for meg, sier han.

I 2009 var lillebroren til Herbie en av Ugandas største talenter i amatør-boksing.

Noen dager før han skulle representere Uganda i et internasjonalt mesterskap i Canada, ble han angrepet av fire menn.

– De stakk ham med en kniv og skar ut magen hans. Slik døde min stakkars bror, forteller Herbie.

En som elsker I 2011 døde Herbies andre bror i Kampala.

Han ble torturert i et fengsel og kom seg aldri av skadene. Likevel forteller Herbie at han ikke er hevngjerrig.

– Om jeg var den gangsteren jeg pleide å være før, ville jeg lett ha plukket opp et våpen og tatt livet til den som drepte lillebroren min. Nå tenker jeg at det ikke er noe poeng. Øye for øye-regelen gjør bare verden blind.

Helt til slutt vil Herbie fortelle at han er en mann som elsker. Han elsker sine medmennesker, særlig barn. Derfor jobber han med dem døgnet rundt. I Kampala forsørger han omtrent ni barn i familiehjemmet sitt.

– Jeg driver ikke et barnehjem. Vi har et hjem, punktum. Barna jeg tar hånd om er mine brødre og søstre, selv om vi ikke er biologisk i slekt med hverandre. Mine brødre er borte og det er mine foreldre også.

Men det er fortsatt mange mennesker der ute som trenger min kjærlighet.

StudentTorget.no

portrett

StudentTorget.no

25

store spørsmål

- Hvorfor er himmelen blå?

Grunnen til blå himmel og raud solnedgang er selektiv spreiing av sollys på atmosfæren sine gassmolekyl. Sollyset som kjem inn ved atmosfæren si yttergrense oppfattar vårt auge som kvitt, som er ei blanding av lyset i alle fargane i regnbogen, - raudt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, nemnt i rekkefølgje frå det mest langbølgja (raudt) til det mest kortbølgja (fiolett) synlege lyset. Atmosfæren sine gassmolekyl (atmosfæren minus støv og skyer) er mykje mindre enn bølgjelengda av synleg lys, noko som gjer at det kortbølgja lyset blir spreidd mykje meir effektivt enn meir langbølgja lys. Dette forklarer at det spreidde lyset, som vi ser frå ein skyfri himmel, ser blått ut (stor spreiing), medan lyset vi ser frå solskiva etter at det har gått ein lang veg på skrå gjennom atmosfæren (solnedgang) ser raudt ut (lite spreiingstap).

Jan Asle Olseth, førsteamanuensis ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

- Hvordan blir fremtiden innen nanoteknologi?

Nanoteknologi omfatter mye og stadig mer.

Som forbruker vil vi se mer av at overflater reagerer mot fukt og olje på annen måte enn før – det renner mye lettere av. Alt fra husvegger til tekstiler holder seg pene lenger før de blir møkkete. I labben blir vi flinkere til å bygge små strukturer som før var en drøm, og vi begynner å bruke virus og bakterier til å lage materialene for oss.

Dette gir oss mye nytt slik som supereffektive batterier, sensorer og elektronikk basert på lys mer enn elektroner. Vi blir flinkere til å behandle overflater på implantater slik at kroppen godtar dem bedre. Dette gir oss stabile elektroder som kan prate direkte med nervecellene og muliggjør kunstige øyne og andre proteser.

Mulighetene er mange og feltet er stort.

Ola Nilsen, Førsteamanuensis ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo

tekst: olav ertsås

- Hvordan kan nanoteknologi brukes innen medisin?

Nanoteknologi brukes i medisin på mange områder. Nanopartikler brukes i diagnostikk og forskning da de kan være gode markører for forskjellige celler. De brukes også til å levere medisin til de stedene i kroppen som har behov for det. Implantater blir overflatebehandlet til å reagere med kroppen på den måten vi ønsker det. Det jobbes nå mye med å lage overflater som etterligner kroppen vår. Disse overflatene blir brukt til å dyrke frem deler av kroppen som igjen kan plasseres tilbake som erstatning ved behov. Nanoteknologi brukes også til å lage mye mindre sensorer som kan plasseres inn i kroppen for å måle tilstanden av den.

Ola Nilsen, Førsteamanuensis ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo

26

StudentTorget.no

inform-media .no / Foto: Thomas Bickhardt/ Bickfoto

Karriere Vårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg moglegheitene til ein unik start på karriera.

Utvikling Du får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg.

Nettverk

Ingunn Vassbotten (24) Alumni Trainee Bachelor ingeniør - elektro med automatiseringsteknikk Stilling: Prosjektingeniør Bedrift: SFE Nett.

Saman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter.

Livsglede Moglegheiter for ei aktiv fritid i fantastiske omgjevnader.

s Møt os

et tidsfylk n på Fram i Berge messe Karriere slo 05-06.05.

O og 2 m 13.0 Trondhei IAESTE .2013 06-07.02

Start: august 2013 Søknadsfrist: 15. mars 2013

www.framtidsfylket.no

EN UNIK

START PÅ SØRLANDET Vi søker unge dyktige hoder • Traineeprogram for masterutdannede, nytt opptak 1.september 2013 • Teknologer – fortrinnsvis innen bygg- og offshore industrien • Økonomer, statsvitere, medievitere, organisasjonspsykologer • Plassering i 3 ulike virksomheter på Sørlandet

Søknadsfrist:

15. mars 2013 Se våre nettsider www.traineesor.no

studentliv

Masterstudentene Stadig flere tar høyere utdanning i Norge. I studieåret 2010/2011 var det over 12 000 studenter som fullførte universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå. Det er mange. Er det da fortsatt mulig å skrive en masteroppgave som skiller seg ut? av: anne marte stange smebye illustrasjon: ingrid rognstad

Du har ett semester igjen av utdannelsen din. Alle årene på skolebenken har bygget opp til dette øyeblikket: masteroppgaven. Som masterstudent sitter du igjen med et nervepirrende forventningspress, både fra veiledere og deg selv, og i tillegg har det dukket opp et angstmonster som skriker: «Herregud, herregud! Hvordan i all verden skal du klare å lande en bra problemstilling?» Alle vil vi skille oss ut, alle vil vi finne opp hjulet. Er det mulig når det finnes tusenvis andre oppgaver der ute? Ja, det er mulig. Det handler bare om å finne din nisje.

ØYET SOM SER Forfatter: Camilla Angeltun Tittel: Livet som kunst Studiested: Universitetet i Oslo Institutt: Institutt for filosofi, idé-, kunsthistorie og klassiske språk

Mozart høyere enn Britney Spears. I ytterste konsekvens kan vi da heller ikke fordømme Hitlers handlinger. Et annet eksempel som understreker at det er uholdbart å akseptere relativisme, er de grusomme handlingene vi var vitne til i Oslo og på Utøya i 2011 – handlinger utført av et menneske med et radikalt perspektiv. Virkeligheten han befinner seg i er meget vanskelig å kalle en «sannhet». Ting som dette vil lede oss mot å finne objektive sannheter som samfunnet kan bygges rundt. Skal vi på den andre siden godta objektivisme helt ut, vil retten til å definere sannhet avgjøres av målestokker utenfor den enkeltes kontroll og verdiskapning.

Endelig begynte Camilla å få satt ord på denne uroen hun hadde i magen. Masteroppgaven til Camilla skiftet i løpet av prosessen fra å forsøke å lande i ett av ytterpunktene, til å bryte ut av dette «enten/eller». Camilla konkluderte med at hun ønsket seg en modell for sannhet som både verner om individenes frihet og fellesskapet. «Individet er ingen øde øy,» sier hun selv, «Individet avhenger av andres visdom.» Så, etter å ha studert store tenkere som Aristoteles, Bernstein, Nietzsche og Heidegger, fant Camilla at i et harmonisk fellesskap med felles verdier og sunne grenser, kan man ikke velge å leve etter et «enten/eller».

Camilla var ambisiøs da det kom til valget av tema for masteroppgaven sin. Hun var nysgjerrig på folks vingling mellom den subjektive og den objektive sannheten – altså, forholdet mellom sannheten du selv opplever, og sannheten slik samfunnet ser den.

Camilla har opplevd masteroppgaven som et oppgjør med en filosofisk forvirring i seg selv. En forvirring over denne pendlingen mellom disse to ytterpunktene. Hun så hvordan både menneskene og samfunnet rundt seg skiftet mellom den subjektive og den objektive sannheten, og det fikk henne til å ville ta et standpunkt: finnes et «enten/eller»?

For eksempel, ser vi at Mozart udiskutabelt er mer talentfull enn Britney. Du kan likevel mene at Britney er bedre, selv om disse to sannhetene krasjer. På den andre siden fordømmer vi terroristers handlinger, men i sin egen verden opplever terroristene selv handlingene som riktige. Så, hva er sannhet? Er det noe som er bestemt av samfunnet, eller bestemmes sannheten av deg og din egen virkelighet?

Det er et press på individets unikhet og retten til å utvikle sin egen sannhet. Dette faller ikke desto mindre på sin egen urimelighet, når individet må forholde seg til et samfunn. Slik oppsto Camillas forvirring. Det er altså allment akseptert å ha egne sannheter, så lenge disse sannhetene er innenfor hva samfunnet aksepterer?

Skal vi for eksempel legge individets rett til egne sannheter til grunn for standpunktet vårt, vil det si at vi må godta alle standpunkt som like sanne eller usanne – vi kan ikke verdsette

28

StudentTorget.no

studentliv

MASTERSTUDENTEN – ELEV ELLER FORSKER? Forfatter: Ingrid Stock Tittel: Masterstudenten i spenningsfeltet mellom etablerte konvensjoner og utvikling av egen faglig stemme Studiested: NTNU Institutt: Institutt for språklig kommunikasjon

EN BLODIG MASTER Forfatter: Julie Døvle Johansen Tittel: Nematode infection in harbour seal (Phoca vitulina) at two sites; Sandøy and Hvaler archipelago, Norway Studiested: Universitetet i Oslo Institutt: Biologisk institutt «Jeg var litt i sjokk med det samme, jeg har aldri vært på jakt engang, men da det var min tur til å kutte i dyret, viste det seg å gå veldig greit. Jeg var på jobb og var ute etter å finne mest mulig materiale til min oppgave.»

Julie Døvle Johansen har alltid villet studere sjøpattedyr, men studiet viste seg å være ganske annerledes fra hva hun forventet. I sine undersøkelser av selparasitter, måtte Julie jakte på og kutte sel i småbiter for å få svar.

Masterstudenter befinner seg i en spesiell posisjon når de skriver oppgaven sin, mener masterstudent Ingrid Stock.

På den ene siden er studenter fortsatt i en læringssituasjon, på den andre siden går de inn i en forskerrolle. Å skrive en god masteroppgave er derfor ikke nødvendigvis et spørsmål om skriveferdigheter, men også et spørsmål om hvordan man takler den vanskelige posisjonen mellom student og forsker. Ingrid utforsket denne balansegangen, og mener en bevisstgjøring om språklige valg og hvordan man utvikler en selvstendig stemme, vil hjelpe masterstudentene.

LATTER – ET SOSIALT SMØREMIDDEL Forfatter: Hanne Rustad Tittel: Latter som kommunikativt virkemiddel: om latter og ansiktsbevaring i samtale Studiested: NTNU Institutt: Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier «Latter er ikke bare moro. Tvert imot er latter viktig for å få en samtale til å gli godt og for å unngå potensielt vanskelige situasjoner. Å vite når man skal le er en viktig del av det å være et samhandlende menneske.»

I sin oppgave fant Hanne Rustad at latter kan ufarliggjøre potensielt konfliktfylte tema, styrke en gruppefølelse, og fremstille deg som et samarbeidende og tillitvekkende gruppemedlem. Materialet for oppgaven bestod av tre videoopptak av fire studenter fra forskjellige fag, som ikke kjente hverandre fra før.

Studentene brukte ofte latter for å bevare eget ansikt, for å bevare gruppens ansikt, og for å bygge relasjoner, ufarliggjøre potensielle konflikter, og godkjenne ytringer.

StudentTorget.no

29

SYK IDENTITET

DEN KULE VENNINNEN Forfatter: Sissel Nygaard-Larsen Tittel: Unge jenter i ukepresse og blogg – medierepresentasjoner av identitet Studiested: Universitetet i Oslo Institutt: Medier og kommunikasjon Det er ingen hemmelighet at kvinnemagasinene ønsker å være leserens venninne, og nå har ungjentebloggene blitt kalt «den kule venninnen du aldri fikk som 14-åring». Men hvem er denne venninnen? I masteroppgaven «Unge jenter i ukepresse og blogg» har Sissel Nygaard-Larsen sammenlignet hvordan ung identitet fremstilles i tenåringsmagasinet Topp, og unge jenters fremstilling av seg selv i personlige blogger.

En av tendensene Nygaard-Larsen trekker frem er hvordan forhold til venninner blir en viktig del av det bloggerne ønsker å vise fram. Hvordan man agerer som venn synes å være en viktig del av identitetsarbeidet. Fremvisning av venner som likner på en selv har en bekreftende og legitimerende effekt på identiteten som konstrueres.

30

Forfatter: Sissel Johansen Tittel: Livet med ME - Et studium av selvfølelse og identitet hos kronisk syke i det Vestlige samfunnet Studiested: Universitetet i Tromsø Institutt: Institutt for arkeologi og sosialantropologi En traumatisk livsendring, som for eksempel kronisk og alvorlig sykdom, presser fram store endringer i et menneskes identitet.

Sissel Johansen har sett nærmere på hvordan vi påvirkes av alvorlig sykdom. Særlig mennesker som rammes av sykdom som ikke lar seg forklare medisinsk, får utfordringer knyttet til identitet. Uansett årsak kan virkningen av slike store livsendringer være alvorlig og påvirke personens opplevelse av selvet, påpeker Johansen. kilde: masterbloggen

Masterbloggen

Masterstudenter er engasjerte, har friske øyne og flere år med erfaring fra faget sitt. Det blir for dumt å la oppgavene støve ned i digitale arkiver, når kunnskapen heller kan komme flere til gode. Det er det masterbloggen er til.

Bloggen ble stiftet 11. november 2009. De har fått støtte av Fornyingsdepartementets Nettskap 2.0-ordning, Tekna, Akademika og Fritt Ord.

StudentTorget.no

ÅF Ambassadør er et rekrutteringstilbud hvor du blir tilknyttet ÅF gjennom ditt siste studieår.

Avgangsstudent?

Bli kjent med dine fremtidige kolleger i ÅF ÅF er et ledende teknisk konsulentselskap i Europa med 7 000 ansatte. Våre fokusområder er energi og miljø, infrastruktur og industri. Gjennom programmet ÅF Ambassadør tilbyr vi fast jobb i ÅF, veiledning, arbeidsverktøy og økonomiske tilskudd. Ikke minst blir du kjent med oss som selskap og dine nye kolleger.

Les mer om ÅF Ambassadør på afconsult.com/no eller følg oss på facebook.com/afnorge

Essay

Prosessen

Eg har funne ut kva som skal stå i forordet til masteroppgåva mi!

Det er herleg å ha det på plass. Då har eg berre dei resterande åtti til hundre sidene igjen… tekst: elise risnes eikevik

Greitt, det er vel strengt tatt ei overdriving, men det er jammen ikkje veldig langt frå sanninga heller. Eg skal levere ei masteroppgåve i litteraturvitskap første veka i mai, og hjelpes, så lite lyst eg har til å faktisk gjere jobben! Eg veit ikkje om det er lov til å seie slike ting i eit studentmagasin, men eg kan jo prøve å illustrere kvifor det går litt trått.

Først av alt, det med forordet har eg ikkje tatt med berre for komisk effekt. Det finst ein heilt konkret plan for kva som skal stå der: Dei vanlege tinga, takk til den og den. Prosessen har vore krevande og gjevande, bla-bla. Men så skal det komme ei lita perle av eit visdomsord som eg har lånt for anledninga. Den amerikanske forfattaren Dorothy Parker var nemleg velsigna med ei frisk og vittig tunge som eg har veldig sansen for. Uansett, hennar løysing på utfordringa som eg, og (håpar eg for guds skuld) fleire masterstudentar slit med, er ganske enkel: «Writing is the art of applying the ass to the seat».

Ganske enkelt, og likevel kjennest det bortimot uoverkommeleg for meg når eg kjem på lesesalen om morgonen. At eg i det heile er på lesesalen på fast basis er eit sjumilssteg, men eg har etter kvart oppfatta at dette ikkje er nok i seg sjølv. Tankar må tenkast, problemstillingar formulerast, referansar hentast, analysar gjennomførast. Men eg har altså ein motstand mot å sette meg ned for å skrive som kjennest direkte fysisk ut, utan at eg fullstendig forstår kvifor. Det eg fryktar, og i stor grad forventar, er at eg må overvintre på humanistisk fakultet og ete rislunsj og filterkaffi til alle måltid for å Bli Ferdig I Tide. Så langt har eg difor prøvd eit knippe ulike framgangsmåtar for å få fart på den skuta her, dessverre med medium hell:

32

illustrasjon: lea rebecca karlsen

1. Legge pensumlitteraturen framfor meg på bordet og myse mot eit blankt dokument på dataskjermen over ein lengre periode. Dette var eit av mine tidlege forsøk, og reint intellektuelt veit eg jo at dette er like nyttig som sweet fuck all, for å bruke eit passande og velformulert uttrykk. Likevel startar eg gjerne dagen slik, mens eg kjenner på motviljen som pulserer gjennom kroppen, før eg umerkeleg glir over til å: 2. «Hente inspirasjon på internettet».

Denne metoden får meg faktisk til å jobbe som eit uvêr, men sjølvsagt med heilt andre ting enn eg burde jobbe med. Og det er ikkje nødvendigvis Facebook-glaning som tek mest tid. For den tida der eg kunne prokrastinere med å sjå på bilete av ein perifer folkehøgskule-medelev sin nye BMW i oppkjørselen, er heldigvis over. Facebook er rett og slett mindre interessant enn Google.

Kjekke Google. Eit par av dei nyaste søka på min skule-pc ser slik ut: «Woman with scarf and axe Django Unchained what was she looking at», etterfølgt av «Stereoscope» og «raccoon stealing carpet». Eg veit at dette ikkje er spesielt unikt for meg, og eg skriv det ikkje for å vere quirky-søt heller.

Det har seg berre slik at eg likar vaskebjørnar og blir derimot skrekkslagen av å tenke på den akademiske teksten eg skal skrive.

3. Sove på det. Midt på dagen. Heilt til eg vaknar i overoppheta tilstand under eit ullteppe, med slev på puta og angstklump i magen fordi det var nok ein verdifull dag eg rota vekk. Dessutan føler eg meg alltid som eit moralsk forkasteleg menneske om eg søv for lenge midt på dagen.

4. Tenke ut heile masteroppgåva i hovudet, med ein argumentasjon ute av denne verda, pluss komplett litteraturliste, slik

at eg seinare berre kunne skrive den ut.

Innimellom har eg brukt tilfeldige papirlappar til å skrive ned det som der og då slo meg som heilt sentrale observasjonar for oppgåva mi, for seinare å finne lappen under brødsmular og hekletøy (ja) med uforståelege setningar som: «Link identitet, True Love og fridom/mangel på! Heile tida innover! Misforhold mellom kulturen og personlege tilbøyelegheiter!». Og sjølv om eg er sikker på at ei form for kontinuerleg tenking rundt kva eg eigentlig vil fram til med oppgåva mi er lurt, ser eg at eg også er avhengig av å sette tankane inn i eit system. Eg har etter kvart lært meg at eg tenker best når eg skriv, at det er då eg plutseleg kan oppdage samanhengar og forstå ting. Så då er vi tilbake der. Eg veit kva eg må gjere, eg berre får meg ikkje til å starte. Ikkje ein gong etter å ha praktisert punkt fem, som er å: 5. Starte dagen med å seie «God morgon, solstråle!» til meg sjølv i spegelen, fordi det har morfaren til ein eg kjenner lært på motivasjonskurs for eldre. Dette trikset klarer å motivere meg nøyaktig så langt som inn i dusjen, og eit par minutt er eg glad og klar som ein unge, før tanken kjem: Du har minst sekstifem sider igjen du må skrive. Før april, helst. Sekstifem sider. Å!

Eg klarer det ikkje!

Det høyrest kanskje ut som om eg overdramatiserer her, men nei. Eg tenkte faktisk at eg ikkje skulle lyge så masse i denne teksten om korleis eg og masteroppgåva mi har det ilag. Uansett seier jo dette meir om meg enn om korleis det på generelt grunnlag er å skrive ein master, og eg har ein tendens til å bekymre meg for slikt. Frode Saugestad brukte sikkert tre veker eller noko på å skrive sin master, men eg må nok satse meir på ein slitarvariant.

StudentTorget.no

essay

6. Tenkeskriving. Dette er eit ord eg synest er litt ekkelt, men eg gav det eit forsøk likevel. Eg skreiv og assosierte så fritt og fint, og side på side materialiserte seg framfor fingrane mine. Side på side med ingenting og alle søskenbarna til ingenting. Pfft. Ikkje for at min tradisjonelle arbeidsmetode er å anbefale i staden, den går nemleg ut på å gjere så lite som mogleg heilt fram til det ikkje er meir tid igjen, og så sitte våken døgnet rundt til jobben er gjort. Det høyrest ut som noko ein overprivilegert og uinteressert student ville gjort, gjer det ikkje? For eg veit jo at eg er ei heldig sjel som får anledning til å gjere dette: Studere på høgare nivå, fordjupe meg i eit arbeid eg sjølv har definert, utan at nokon i familien har måtta pantsette huset for at eg skulle klare det finansielt. Eg veit at eg er heldig, men tanken på det eg skal prestere (og eg vil gjerne prestere godt, takk skal du ha!) kan like fullt vere overveldande. Det er mest omfanget, trur eg. Talet på sider, og at det skal vere ein substans der, at folk ikkje skal bli pinleg berørte av det intellektuelle nivået. At det kjennest ut som om ein massiv tekst-klump skal avgjere no og for alltid om eg er ein ubrukeleg, viljesvak person som ikkje klarer ting.

Og akkurat det meiner eg er ei legitim frykt, sjølv om den også er nokså irrasjonell. For eg veit at sånn i det store og det heile kjem det til å gå bra med meg, uavhengig av dette semesteret. Eg har klart meg så langt i livet, til og med fått ta del i det eg ser på som eineståande opplevingar.

Eg har bada med ein ti meter lang kvalhai.

Ikkje store bragder i den forstand, men eg hadde nokre mål som eg jobba mot. Det skal eg hugse på, og så skal eg klare denne masteroppgåva òg. For om eg ikkje må klare det, så vil eg klare det. Og så vil eg feire med fløytegratinerte poteter.

StudentTorget.no

33

Realiser ditt potensial Bli en del av verdens ledende forsikringsmeglingsselskap

w: aon.no | t: 67 11 22 00 | e: jobs@aon.no | campus_annonse.indd 1

Vi gleder oss til ü ansette flere nyutdannede IT-konsulenter som er klare for spennende prosjekter. Capgemini er ett av verdens største IT-konsulentselskap med over 120 000 ansatte globalt. I Norge har vi rundt 1100 konsulenter som jobber med en rekke oppdrag i sektorer som offentlig, bank og finans, olje & gass og telecom.

Capgemini er reperesentert i mer enn 40 land og omsatte for 9,7 milliarder euro i 2011.

Les mer om oss og vĂĽre ledige stillinger pĂĽ www.capgemini.no/careers

18.01.2013 15:57:03

KARRIEREsidene :

portrett:

torbjørn røe isaksen «I politikken er man veldig skeptiske til karrierejegere» side 42

..

unge Grundere :

- holder de ord - douchebags - sølv

side 52

reportasje:

Millioner av kroner bare en telefon unna side 48

karriereportrett

Medienes mann

Han er jovial på Facebook og sarkastisk på Twitter. Ifølge Torbjørn Røe Isaksen er man ingen god politiker hvis man ikke bruker mediene aktivt. tekst: mari brenna vollan foto: michaela klouda

«Å være statsråd er helt hårreisende.

De dårlige sidene ved politikken, som at det er vanskelig å få oversikt og sette seg skikkelig inn i saker, blir jo mye verre.

Men selvfølgelig hadde det vært gøy.»

– Det enorme selveksponeringsbehovet handler om lite oppmerksomhet som barn.

Torbjørn Røe Isaksen er i godt humør.

Om det er fordi arbeidsuka rundes av med et mediebesøk, er uvisst. La oss bare slå fast at noen politikere stikker hodet sitt mer fram enn andre. Atten dager ut i 2013 har Høyremannen figurert i førti avisoppslag, deltatt i paneldebatt om norsk kultur og skrevet Morgenbladetspalte og innlegg på nettstedet Minerva. I tillegg til at han selvfølgelig oppdaterer blogg, facebook og twitter kontinuerlig. I morgen skal han løse problemer i Lørdagsrådet på P3. Det er ikke sikkert det er barndommens skyld.

– Utgangspunktet er at jeg liker det.

Jeg synes det er gøy å debattere, og gøy å skrive, smiler han.

Men han ser også på medieeksponering som en nødvendighet.

– Du kan ikke være en god politiker uten å bruke mediene. I veldig stor grad blir du målt på hvor synlig du er. Hvis folk ikke ser hva du gjør, er det vanskelig å vite at du gjør noe i det hele tatt. En hyggelig bieffekt av at velgerne ser hva du holder på med, er at det er større sjanse for at de har lyst til å stemme på deg.

Strategi: hyggelig

Torbjørn Røe Isaksen (34)

Fra Porsgrunn Stortingsrepresentant for Høyre siden 2009 Sitter i arbeids- og sosialkomiteen Leder av Unge Høyre fra 2004 til 2008 Medredaktør for det konservative nettstedet Minerva

36

34 år gamle Isaksen tilhører den yngre skare på Stortinget, men har vært i gamet lenge. Veien til makta har derimot ikke vært en lang og brokete sti. Man kan heller se for seg en stige (av typen «karriere», om du vil), som politikeren har klatret rolig oppover, steg for steg. Han startet i Unge Høyre som tenåring, ble etterhvert leder og har samtidig vært aktiv i Telemark Høyre. I forkant av valget 2009 bestemte han seg altså for å gå for en stortingsplass.

– Alt lå til rette for det. Hun som da hadde plassen fra Telemark hadde sittet i to perioder, og ville kanskje sitte i en til, men trakk seg da jeg sa jeg ville stille. Jeg

måtte være tøff nok til å si at hvis ikke hun ville gi den fra seg, ble det kampvotering.

Isaksens kanskje viktigste strategi har likevel vært å være grei og snill.

– Det skader aldri å være hyggelig mot folk. I motsetning til i en vanlig jobb, er du ikke bare avhengig av at en arbeidsgiver eller ledergruppe mener at du gjør noe bra, men at et helt parti synes du er flink.

Og selvfølgelig at velgerne har lyst til å stemme på deg.

Porsgrunnsmannen mener det er lite gunstig å tenke at man skal gjøre karriere i hans yrke.

– I politikken er man veldig skeptiske til karrierejegere. Jeg tror genuint engasjement smitter veldig, og at det er det folk ser på. Du skal overbevise mange, og da er du avhengig av å være åpen og tilgjengelig, hilse på folk og snakke med dem.

Tvitrer om milliardærfruer Isaksen ble opptatt av å holde en høy medieprofil allerede som Unge Høyreleder. Det er liten tvil om at han har vært offensiv. Blant annet har han skaffet seg det treffende navnet «konservativ» både som domene på nettsiden sin og på Twitter.

Han fikk tidlig beskjed av en av IT-nerdene i Unge Høyre om å skaffe seg «en sånn blogg», fordi det var trendy. Ti år senere holder den fortsatt stand. Sosiale medier blir brukt for det de er verdt.

– Jeg bruker Facebook på en veldig annen måte enn Twitter. Der er jeg er mye hyggeligere og mer jovial, og legger ut litt artikler og sånn. På Twitter er det annen sammensetning av folk, og det er lettere å prøve å være morsom. Jeg har tvitra veldig mye som jeg aldri ville funnet på å si offentlig, sier han.

Her er det selvfølgelig en åpenbar hake. Nylig var politikeren veldig fornøyd med tweeten «Milliardærfruer er det nye helsedirektoratet», etter Marte Kroghs treningsråd til slappe mødre. Ikke fullt så fornøyd når Aftenposten ringte og ville ha ytterligere kommentar.

– Jeg har jo ingen interesse av å gå inn i debatten om Marte Krogh eller mødres treningsvaner eller hva det nå er. Men det er lavere terskel på sosiale medier, og man må finne sin egen form på det. Det er veldig kjedelig med politikere som bare tvitrer pressemeldinger og slagord og sånn.

Det må være personlig, hvis ikke er det ikke noe gøy.

StudentTorget.no

Skivebom med skolemedaljer En grunn til at avisredaksjoner over det ganske land gir Isaksen spalteplass, er muligens at han snakker som vanlige folk.

– Jeg er ganske flink til å være spissformulert og klar. Dessuten er journalister late, eventuelt lite kreative, og ringer til dem som de ofte har brukt før. Har man fått et greit sitat eller har en god debattopplevelse med en politiker, blir de invitert tilbake.

Enkelte av utspillene hans har endt med mageplask. Som da han skulle sette skole på dagsorden før forrige valg, i en tid da Høyre lå ekstremt dårlig an på meningsmålingene.

– Ine Marie Eriksen og jeg ville ha ordninger for flinke elever, slik at de kunne få belønning på samme måte som når man svømmer 500 meter. I Aftenposten ble det til en sak der det så ut som vi ville rangere klassen og dele ut gull, sølv og bronsjemedaljer. Det var kjempeteit.

I dag virker det som om han har stålkontroll, men han plukker framdeles opp medieråd der han kan.

– I går fikk jeg tips om at det er viktig å spørre om ting på sosiale medier. I stedet for å si «Følg meg i debatt klokka åtte på NRK», kan man skrive «Jeg skal i debatt, hva burde jeg ta opp? Hva er de gode argumentene?». Det har jeg tenkt å begynne å gjøre.

38

politisk broiler.

– Jeg kunne selvfølgelig understreket veldig klart at jeg har jobba i lokalaviser og vært litt lærervikar, men alt i alt har jeg først og fremst studert og holdt på med politikk.

Han påpeker at lite arbeidserfaring er uunngåelig hvis man vil ha unge folk i politikken.

– Fordelen med å ha jobba mye med politikk, er at man kanskje er litt mer ideologisk og verdibasert. Man har en annen innfallsvinkel enn de som kommer fra næringslivet eller har jobba som bonde i tjue år. Er du nært knytta til ett bestemt yrke, er det kanskje lettere å bli litt snever. Men det ville vært veldig fælt om Stortinget bare besto av folk som meg.

Mindre raving på byen Som mange andre aspirerende politikere, har også Isaksen lagt igjen et respektabelt antall timer på samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern. Ettersom han jobbet som Unge Høyre-leder samtidig med studiene, brukte han åtte år på mastergraden.

– Å være student er nok det gøyeste man kan gjøre. Det var veldig spennende å komme inn i et miljø der det var lov å diskutere store ting, og der alle ikke var så skråsikre. Man skulle utforske og se ting fra nye vinkler, og det lærte jeg mye av – at verden ikke er så sorthvit som jeg trodde da jeg var søtten.

Det fantes nemlig en tid da Isaksen marsjerte etter 1. mai-tog med feiekost og parolen «noen må rydde opp etter sosialistene».

Som profilert politiker blir det mindre sprell.

– Jeg prøver å ikke rave dritings rundt på byen eller ta bilde av meg selv i badehåndkle, sier han om livet som folkevalgt.

Han har forresten en innrømmelse å komme med.

– Jeg er ikke sikker på om jeg betalte lisensen de første årene jeg var student. Jeg husker jeg tenkte at det hadde vært teit å bli tatt for, selv om jeg bare var Unge Høyre-leder den gangen.

Debattkåt broiler

Klar for regjering

Etter tre år i arbeids- og sosialkomiteens tjeneste, virker Isaksen godt installert på Stortinget. I anledning jubileumsåret for allmenn stemmerett får vi se maleriet av den første kvinnen på tinget og han drar en kjapp anekdote om Terboven sitt gamle kontor. Kaffen i kantina glemmer han riktignok, til sin forskrekkelse, at han må betale for. Den ideelle dagen på jobb innebærer tross alt å være mye utenfor bygget. Han ramser opp: – Først har jeg en kronikk et sted som skaper debatt, så er jeg i Politisk kvarter kvart på åtte, og i fjernsynsdebatt etterpå.

Etter det har jeg kanskje møter med noen brukere av NAV eller professorer, og så litt skrivetid så jeg får ro og noen timer til å tenke. Så deltar jeg i flere debatter på kvelden, det er hyggelig.

Isaksen må innrømme at han er en

I september er det valg, og det blåser en blå vind over landet.

Sjansene er gode for at vi får se Isaksen i regjering. Tanken ser ut til å skremme ham.

– Å være statsråd er helt hårreisende. De dårlige sidene ved politikken, som at det er vanskelig å få oversikt og sette se skikkelig inn i saker, blir jo mye verre. Men selvfølgelig hadde det vært gøy.

Politikeren titter forresten enda lenger inn i glasskulen. Han ser ikke for seg å bli på Løvebakken i tretti år.

– Yrkeslivet mitt der ute starter kanskje når jeg blir førti. Da hadde det vært kult å være aviskommentator. Jeg måtte i så fall hatt en detoksifiseringsperiode først, for du kan ikke gå rett fra å være politiker til å bli kommentator dagen etter. Kanskje jeg drar til Bali for å finne meg sjæl.

StudentTorget.no

«Jeg prøver å ikke rave dritings rundt på byen eller ta bilde av meg selv i badehåndkle.»

Hva er den største lærepengen du har fått?

At det er lett å tenke at man er mye mer kjent enn man er. Da jeg skulle stille til valg i Telemark, viste en måling at det var mange som ikke visste hvem jeg var. Da måtte jeg ordentlig inn i Telemarksmediene og jobbe, og reise rundt og besøke folk.

Hva er det beste rådet du har fått?

Kåre Willochs råd om at man må stille godt forberedt til møter. Det har jeg ennå ikke klart å leve opp til.

Hva ville du fortalt ditt 20-årige selv?

At det ikke er noen god ide å spise brownies og drikke melk til middag. Man blir ganske tjukk av det.

StudentTorget.no

39

norway_CampusMagazine.pdf

C

M

1

1/11/13

11:00 AM

Represent Norway at Walt Disney World Resort in 2013!

Y

CM

MY

CY

APPLY TODAY!

wdw@internationalservices.fr

CMY

K

PASS PÅ TENNENE

PASS PÅ UTGIFTENE Studentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time!

Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens.

Du betaler kun 480,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss.

TOPPEN TANNHELSESENTER

Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45

Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45

All tannbehandling på et sted • 365 dager i året • www.trondheim-tannhelsesenter.no

42

StudentTorget.no

karriere

Med kurs mot cash tekst: mari brenna vollan

foto: åsmund holien mo

Millioner av kroner kan ligge bare én telefonsamtale unna, forteller aksjemegler Bent Magnus Bentsen. Men jobben hans er rimelig ni til fire.

«Grådighet er bra». Med dette sitatet har Gordon Gekko fra Wall Street-filmene blitt stående som prototypen på en aksjemegler. Ettersom yrket vitterlig handler om å tjene mest mulig penger, er det kanskje ikke så rart at bildet av en kynisk fyr med sleik og sigar har fått fotfeste. Vi ble med en megler på jobb for å sjekke forholdene.

Hva er det de egentlig driver med, og er det en gjeng med skruppelløse Gekkoer vi får møte?

Rundt et ovalt bord sitter ti dresskledde menn. Alle følger nøye med på en skjerm der stadig nye grafer og tall spretter fram. Vi befinner oss hos meglerselskapet Christiania Securities (CS), og analysesjef Thomas Nygaard er i gang med dagens morgenmøte.

Det går i en rasende fart. Vi får vite at markedet er på vei oppover, at Hexagon ligger i en stigende kjøpstrend og det ser ut til å gå bra med modellporteføljen. Til tross for veldig mye informasjon, er det ingen (med unntak av undertegnede) som noterer eller ser ut til å ha problemer med å følge ham. Etter femten intensive minutter har Nygaard sagt sitt, og alle reiser seg effektivt opp. Oslo Børs åpner snart. Det er tid for å handle.

Adrenalin hver dag Én av de velfriserte herrene som er klar til å iføre seg aksjemeglerens viktigste arbeidsredskap – headsett med mikrofon – er Bent Magnus Bentsen.

– Jeg prøver å starte hver dag med friskt mot og optimisme.

Det er vanvittige muligheter der ute, og de kan ligge bare én telefon unna, smiler han.

Bentsen kom til Christiania Securities i august, med en mastergrad i økonomisk styring og prosjektledelse i lomma. I motsetning til de fleste studiekameratene ved Universitetet i Agder, valgte han vekk en trygg jobb som revisor til fordel for børsen.

– Jeg har lenge vært fascinert av aksjeverden, og hvordan verdier skapes. Da jeg var student fulgte jeg mye med og handla selv, og det ga mersmak. Jeg liker å ha litt adrenalin hver dag, sier han.

Sørlendingen legger heller ikke skjul på at mulighetene for å tjene gode penger var en viktig motivasjon. Den beste dagen på jobb så langt var da han i høst skaffet sin første store kunde. Med andre ord: en investor som legger et tosifra antall millioner på bordet. Da er det opp til meglerbyrået å få størst mulig avkastning på pengene, og de får en viss prosentandel av det kundene oppnår.

Lønna til meglerne varierer ut fra hvor fornøyde kundene er og hvor mye man henter inn til selskapet.

– I gode tider kan man tjene ekstremt mye om man er flink. Det første året som megler er det oppnåelig med 700.000 i årslønn. Så utvikler det seg.

StudentTorget.no

Hjelper gamblere Kort fortalt går jobben som megler ut på å snakke med kundene sine. Etter morgenmøtet ringer meglerne rundt til investorer og videreformidler det analytikeren har sagt. Skjer det endringer ut over dagen, betyr det nye telefoner. Så er det opp til kundene å velge om de vil følge rådene, og om de skal kjøpe eller selge. Yrket har endra seg mye de siste årene, forteller Thomas Nygaard.

– Bare siden 2008 har det skjedd store forandringer. Før var det mer fritt for meglerne hva de ville anbefale sine kunder.

Nå skal all informasjon som kommer fra vårt selskap være den samme. Bransjen har blitt mer standardisert, og det er forholdet mellom kunden og megler som er viktig, forteller han.

Meglerne må dermed legge mye arbeid i å finne gode kunder og opprettholde kontakten. Ved å ta kontakt med folk som står på aksjonærlista til for eksempel Statoil, bygger man seg opp sin egen portefølje av investorer.

– Jeg ringer og spør aksjonærer om de er aktive på markedet, og om de trenger hjelp. Mange gambler mye og har ikke peiling. Noen vil gjerne komme og ha et møte, og så gjelder det å bygge tillit og komme litt inn på dem. Det er snakk om mye penger, sier Bentsen.

En viktig egenskap for en aksjemegler er rett og slett å være flink med folk.

– Man må være interessert i å bli kjent med nye mennesker. Det er ganske lett, fordi investorer ofte har en spennende bakgrunn og driver en bedrift eller et prosjekt som gjør at de har overflødige midler. Som økonom er det veldig spennende å dykke ned i deres hverdag og liv, forteller Bentsen.

«Markedet har alltid rett» Thomas Nygaard viser oss hvordan en kundepresentasjon kan fungere. Han har powerpoint-presentasjonen klar, og tar det ned på et nivå som gjør at selv en skarve

43

karriere

journalist skjønner hva de driver med.

Christiania Securities spesialiserer seg på såkalt teknisk aksjeanalyse. I stedet for å finne ut verdien av en aksje ved å se på for eksempel regnskapstall og nyheter om et selskap, overlater de heller til markedet å fastslå hva dette betyr for kursen i praksis. Mantraet er, bombastisk nok, ”Markedet vet best og har alltid rett”.

– Det som er avgjørende for aksjekursen er hvordan investorene oppfører seg i markedet. Markedet beveger seg i gjenkjennelige mønstre ut fra menneskers grådighet og frykt, forteller han, og kommer med et eksempel: – Selv om Statoil leverer gode tall, kan investorene være engstelige for problemer i eurosonen eller Midtøsten. Det kan være stor forskjell mellom teoretisk verdi av en aksje og hva investorer er villig til å betale.

Nygaard har flere modeller for å finne ut av hvordan markedet sannsynligvis vil bevege seg, og jobben hans er å time oppturer best mulig.

Analysene skal deretter få gjennomslag hos CS sine investorer, og det er ofte her jobben til Bentsen blir vanskelig.

– Det kan være utfordrende å få kunder til å forstå hvilke muligheter som ligger i markedet. Mange er inne i massepsykologien, og ser informasjon i media som kan være villedende. Da må man prøve å nyansere bildet, forteller aksjemegleren.

44

StudentTorget.no

karriere

Lav sigarføring Vi beveger oss nå over til selve meglerrommet. De ansatte sitter ved hver sin arbeidspult, med to skjermer foran seg og headsettet godt plassert på øret.

Aksjekurser blinker fra skjermer på veggen, men flere store potteplanter gjør at rommet fremstår på grensa til hjemmekoselig. Det summer i telefonsamtaler, og stemningen virker bedagelig og avslappet. En megler lener seg tilbake i stolen med det ene benet nonsjalant over det andre, en annen får en klapp på skuldra i det en kollega går forbi.

Hva har skjedd med kapitalens krokodiller?

Skal vi tro meglersjef Kristian Berg blir det mer tempo og støy når det skjer noe i markedet. Likevel kan vi se langt etter en aula med dresskledde folk i fyr og flamme, som skriker i telefonen og vifter med papirark.

I dag er New York-børsen stort sett det eneste aksjemarkedet der meglerne fysisk er til stede. Bildet av den typiske aksjemegleren stammer også fra USA. Utallige filmer har portrettert ham som en følelseskald kyniker uten skrupler, som satser høyt og lever på sigar og champagne. Visstnok skuffende langt fra virkeligheten.

– De fleste meglerne er fedre som prioriterer barna og står for familieverdier. Det er ganske langt fra den Gordon Gekko-stilen. For å lykkes i bransjen på sikt må man være oppriktig og ærlig, og også ydmyk overfor kunder og kolleger, mener Bentsen.

– Bildet av at aksjemeglere jobber 24 timer i døgnet stemmer heller ikke. Oslo Børs stenger halv fem, og ofte går vi hjem da. Det er en ni til fire-jobb. Men når du først er på jobb, er du veldig på.

«Jeg prøver å starte hver dag med friskt mot og optimisme. Det er vanvittige muligheter der ute»

Vil gjøre karriere Det er ikke til å stikke under en stol at yrket som aksjemegler har blitt mer usikkert. Aksjeroboter (datasystemer som regner ut hva som er lurt å kjøpe og selge) har gjort sitt inntog i bransjen, og blitt en direkte konkurrent til megleren. Markedet har også vært relativt svakt siden finanskrisa brøt ut. Og det blir færre arbeidsplasser – de siste fire årene har tjue prosent sluttet i jobben.

– Av de jeg studerte med, var det nok mange som ikke ville ha en jobb med så stort press om å prestere.

Vi blir hele tiden målt etter hvor mye vi klarer å tjene inn. Klarer man ikke levere, er det bedre å finne på noe annet, fastslår Bentsen.

Selv blir han trigget av presset.

– Konkurransen hjelper meg til å ta det ekstra lille steget, og prøve å være best. Når en kollega drar inn store kontakter, tenker jeg: gøy for ham, da tror jeg at jeg kan klare det samme.

Bentsen ser for seg en karriere på børsen, og drømmer om å bygge seg opp som investor på egenhånd.

– Det virker spennende å ha flere baller i lufta og enda mer selvbestemmelse. Men det begynner man ofte med når man nærmer seg 50.

StudentTorget.no

Bent Magnus’ tips til deg som vil bli aksjemegler: – Ta utdanning innen økonomi og finans – Følg med på det som skjer i markedet og orienter deg om hvilke faktorer som drar markedet i riktig retning – Skaff deg erfaring i relasjonsbygging og salg

45

spill

Et spill om makt og penger

I onlinespillet Mogul starter du som boms og må jobbe deg oppover mot verdensherredømme. Du kan også finne på å lære litt om aksjemarkedets virkelige mekanismer. tekst: håvard nervik

Få av oss har den helt store oversikten over hvordan aksjemarkedet fungerer. Vi liker å tro at aksjemeglere er beinharde og skruppelløse, men dagens aksjemeglere er nærmere en ni til fire-tilværelse. Dessuten er jobben deres snart overtatt av aksjeroboter. Men snart får du mulighet til å være så skruppelløs du bare makter, i en fiktiv virkelighet der penger regjerer, og målet er verdensherredømme. Onlinespillet Mogul lanseres snart av norske Hyper Games. Gründer og kreativ leder i Hyper Games, Are Sundnes, påpeker at man ikke trenger finansutdanning for å henge med.

– Hva går Mogul ut på?

– Mogul er et onlinespill om makt, penger og aksjer – hvor målet er å bygge sitt eget imperium og kontrollere mest mulig av verden. Når man starter spillet begynner man i rennesteinen, og er så heldig å få tildelt en sum penger til å starte opp sitt første selskap. Deretter må du jobbe deg oppover ved å kjøpe opp flere aksjer og selskaper, og styre selskapene på en god måte. Men det mest spennende er at alle spillere er i den samme verden, og kjøper og selger aksjer i hverandres selskaper – og det er spillerne sine kollektive valg som bestemmer om aksjer i hvert selskap går opp eller ned, og når det blir jappetid eller finanskrise i verden, forklarer Sundnes.

– Må man ha en BI-utdannelse for å spille?

– Nei, tvert i mot, spillet er beregnet på folk som ikke kan noe om dette fra før. Litt av poenget er at man gjennom å spille skal kunne skjønne litt mer om hvordan ting funker og henger sammen i verden. Vi gjør alt vi kan for å forenkle ting så det er lett å skjønne for nybegynnere.

Fiktiv verden, reell påvirkning For den virtuelle virkeligheten skal ligne den virkelige, har Hyper fått hjelp av AksjeNorge, DnB, Oslo Børs, og

I Mogul starter man i rennesteinen og må jobbe seg oppover til toppen. Illustrasjon: Hyper Games

Finansforbundet – både økonomisk og faglig. Sammen har de utviklet en modell for hvordan finansmarkedet fungerer og hva som gjør at aksjeverdier stiger eller faller i verdi. Når du kjøper eller selger en aksje i Mogul, er det som oftest en person på den andre siden, ikke en datamaskin.

Dette gjør markedet mer realistisk.

– Når vi så på hva som var der ute av aksjerelaterte spill fra før, så fant vi mange spill som spiller på ekte aksjekurser – altså at man trader i aksjene på Oslo Børs f.eks.

Det er også et morsomt konsept, men det krever at spilleren skjønner og setter seg inn i veldig mye - og det kan ta ganske lang tid å tjene ”penger”. Vi tenkte det ville være morsommere for spillerne om de faktisk kunne påvirke selskapene og aksjekursene i spillet, og det var sånn vi kom frem til dette konseptet, sier Sundnes.

– Hvor tett opp til virkeligheten er det?

– Prinsippene er de samme, men vi har stilisert og forenklet mye – både for å gjøre det morsommere å spille og for å gjøre ting enklere å skjønne. For eksempel har vi endret drastisk på tiden! I spillet går det tre måneder for hver dag i virkeligheten, noe som skaper litt mer fart og action enn med ekte aksjer, og gjør det også lettere å se de store linjene. Det finnes nok av realistiske simulatorer av økonomi, og det er absolutt ikke det vi forsøker å lage.

– Vil spillet påvirkes av ting som skjer i virkeligheten?

– Nei, tvert i mot. Alle selskaper er fiktive, og vår verden lever sitt eget liv – styrt av det spillerne gjør. Vi tror det gjør spillet mye mer morsomt og levende enn om vi hele tiden måtte relatere alt til hendelser i virkeligheten.

Like mye om makt som penger Spillet foregår i nettleseren, men innlogging via Facebook, og du får straks utdelt et eget selskap, og velger selv bransje, navn og lokasjon.

– Vi har laget en virtuell verden basert på ekte geografi, så man kan plassere selskapet sitt hvor som helst i verden – for eksempel i Oslo. Plasseringen til selskapet er viktig, fordi du vil bli påvirket av andre selskap i nærheten av deg. Har du mange konkurrenter, eller hvis det har skjedd noe spesielt i området du befinner deg, vil det

StudentTorget.no

påvirke hvor mye selskapet ditt tjener.

Driver du selskapet godt, tjener du penger på utbytte fra selskapet. Med pengene kan du investere i aksjer i selskapene til andre spillere, eller spare opp til å starte flere egne. På topplistene blir du målt etter hvor mye penger du har, og hvor mye av verdens selskaper du eier, forteller Sundnes.

– Ordet mogul (eller magnat) brukes i dag om veldig prominente og innflytelsesrike personer innen sin bransje. Det passer veldig godt til det som er kjernen i spillet - det handler like mye om makt som det handler om penger.

– Hva ønsker dere at folk skal få ut av spillet?

– Vi vil at folk skal ha det gøy, få vekket konkurranseinstinktene sine, og bruke mye tid på å spille. Dette er et spill som man ikke kan runde på en time, men noe man må bruke en del tid på for å bli god. Og så håper vi selvsagt at folk lærer litt om hvordan verden er skrudd sammen!

Mogul… …utvikles av det norske spillstudioet Hyper Games, i samarbeid med AksjeNorge.

Selskapet ble startet opp i 2012, men har røtter i kommunikasjonsbyrået Hyper som ble etablert i 2000. Hyper har laget mange ulike spill til reklame og opplæring, og har blant annet stått bak spillene «Rottenetter», «Red Sting», og «Mr. Melk – Winter Games».

I februar/mars lanseres en betaversjon.

Endelig lanseringsdato kommer etter grundig testing i betaperioden. Målet er å få det ut så fort som mulig. www.mogulgame.no

47

gründerspirene

Holder et øye

med politikerne tekst: håvard nervik

Gründerne: Tiina Ruohonen (31) Daniel Rees (30) Utdanning: Tiina: Statsvitenskap, juss, filosofi, journalistikk. Master i bærekraftig utvikling.

Daniel: Master i statsvitenskap.

Startet organisasjonen Holder de ord i 2010.

– Hva går Holder de ord ut på?

– Holder de ord er en uavhengig kilde for fakta om stortingspolitikk. På holderdeord.no kan alle sjekke hva politikere på Stortinget lover og gjør i saker de er opptatt av. Formålet er å gjøre det enkelt å følge med på hva folkevalgte driver med, og hvorvidt de jobber for det de sier at de skal gjennomføre. Med oss blir det vanskeligere å flyte på valgflesket.

– Hvordan kom dere frem til at ideen?

– Vi ønsket selv å finne ut hva politikerne hadde gjort i saker vi var opptatt av, men det viste seg å være vanskelig å finne ut av. Vi fant en lignende tjeneste i Storbritannia og valgte å lage vår egen versjon for norsk politikk.

– Hvorfor har dere tro på konseptet?

– Fordi vi tror mange ønsker seg en mer faktapreget samfunnsdebatt. Alle vil også kunne se samfunnsnytten i det å få mer gjennomsiktige beslutningsprosesser og flere som holder politikere til ansvars.

– Hva er status for prosjektet akkurat nå?

– Vi jobber på spreng med å utvikle nettportalen slik at den er klar til valgkampen starter for fullt i år!

– Hva har vært mest utfordrende med å starte Holder de ord?

– Det har vært mange utfordringer. Å bygge en organisasjon med flinke og motiverte folk er helt avgjørende, men har også vært krevende. En annen utfordring som

48

nå har begynt å løse seg har vært dataen som vi bygger på – all data fra Stortinget er i utgangspunktet offentlig data, men det betyr ikke at det automatisk også er tilgjengelig på en slik måte at man faktisk kan arbeide med dataen.

– Hvordan gjør dere nettsiden kjent for publikum?

– I år, som vil bli et spennende valgår, har vi fått en fantastisk mulighet til å gjøre holderdeord.no kjent for hele Norges befolkning gjennom en storstilt reklamekampanje vi vil få i regi av Reklame for Alvor. Mediehus som Aftenposten, VG, Bonnier Forlag, TV3, P4, JcDecaux og Microsoft gir oss gratis plassering mens reklamebyrået Saatchi sørger for å lage en proff kampanje. I tillegg planlegger vi redaksjonelle samarbeid med mediehus som ønsker å benytte seg av det datamaterialet og spisskompetansen vi sitter på. Til sammen vil dette sørge for at vi blir et kjent navn i det ganske land, og det gleder vi oss stort til!

– Hva er målet for 2013?

– Å bli den foretrukne kilden for alt som har å gjøre med politikk på nasjonalt nivå.

Tiina og Daniels gründertips:

✴ Lag et bra produkt ✴ Stå på ✴ Og finn de rette samarbeidspartnerne og investorene. Lykke til!

StudentTorget.no

gründerspirene

En bag for oppdagelsesreisende Gründerne: Truls Brataas (28) Erling Magnus Solheim (27) Utdanning: Truls: Siv. Ing ved NTNU, tre år produktutvikling og produksjon, to år på Entreprenørskolen Erling Magnus: Siv. Ing ved NTNU, tre år teknisk kybernetikk, to år på Entreprenørskolen Lanserte sin først ski- og snowboardbag 1. januar 2012.

– Hva er douchebags?

– Douchebags er et globalt selskap som skaper det smarteste utstyret for moderne actionsportsreisende. En ”Douchebag” er en reisebag tilpasset moderne folk på reisefot, spesielt for de med en lidenskap for ekstremsport.

– Hvordan kom dere på ideen?

– Sommeren 2009 tilbrakte vi en uke med sommerski på isbreer og surfing på vestlandet. Et tilfeldig møte mellom Truls og den svenske twin-tip-legenden med 11 x-gamestitler Jon Olsson, avdekket en gjensidig lidenskap for actionsport, reise og produktdesign. Med bakgrunn i at Olsson reiser mer enn 300 dager i året, ville vi utforme en ny form for reisebag tilpasset behovene til en moderne oppdagelsesreisende. Deretter gjennomførte vi intervjuer med 150 skikjørere, snøbrettkjørere og surfere for å finne ut hva brukeren virkelig hadde behov for.

– Hvorfor har dere tro på konseptet?

– Fordi vi har et grunnprodukt som løser et faktisk problem på en ny og bedre måte, og vi har tatt formspråket og tanken bak dette produktet videre til nye produkter i samme kategori. Grunnproduktet, Douchebagen, har fått enormt god respons og vunnet flere designpriser, og vi er i ferd med å bygge en merkevare med et distinkt formspråk og en identitet som har en god forankring i markedet.

– Hva er status akkurat nå?

– Douchebags har vært i salg i ca. ett år, og vi er derfor i vår andre sesong nå. Vi er i salg i butikk i 15 land stort sett

StudentTorget.no

via distributører, og via web til 28 land.

Produksjonsvolumet er ca. tidoblet siden forrige sesong, og vi drar til ISPO (verdens største sportsutstyrsmesse i München) med to helt nye produkter om et par uker.

– Hva har vært mest utfordrende med å starte for seg selv?

– Det har kanskje vært å prioritere tiden riktig, da det er mye man kan bruke opp tiden på. Man må være åpen for muligheter, men samtidig fokusere og sørge for å gjøre det viktigste først.

– Hvordan er en vanlig dag for dere?

– Det er vanskelig å beskrive en vanlig dag, fordi man ender opp med å jobbe med veldig mye rart som gründer. I og med at vi er to personer på fulltid så har vi en del forskjellige roller i firmaet. Men vi sitter stort sett på Mesh, og dagene går jo mye med til mail og telefoner. Ordning av alt fra forsendelser og fakturaer til farger på nye produkter og kataloger.

– Hva er drømmen?

– Tja, å bli større enn DaKine? Og å se en Douchebag i hånda til Obama?

– Hva er deres beste gründeregenskaper?

– Positiv tilnærming til det meste, og det å fokusere på å få de rette tingene gjort.

Truls og Erling Magnus’ gründertips:

✴ Være åpen med ideen din, ikke vær redd for å prate med folk. ✴ Sett opp en prioritert to-do-liste, og jobb for å få gjort mest mulig av den. ✴ Og viktigst…. Ha det gøy!

49

gründerspirene

Favorittplagg som varer Gründerne: Oda Midtlyng Klempe (28) Mari Stølan (28) Utdanning: Oda: Klesdesign på Ecole de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne.

Mari: Grafisk design på Central Saint Martins i London.

Står bak klesmerket SØLV. – Hva er SØLV? – Klesmerket SØLV ble etablert i 2010, med en visjon om at det er favorittplaggene som varer.

SØLV tilbyr levedyktige plagg for kunden å bli glad i, og retter seg mot en bevisst, ambisiøs og livsglad kvinne. SØLV leverer en høst/vinter-kolleksjon årlig, bestående av tidløse plagg for kvinner, med inspirasjon fra nordisk naturlighet i stoffvalg, og fransk eleganse i snitt.

– Hvordan kom dere frem til at dere ville bli designere?

– Utgangspunktet er vel at design er noe vi hver for oss alltid har interessert oss for. Det man er god til, kan man også lykkes med. SØLV var i utgangspunktet basert på en drøm om å skape noe eget, og har etterhvert utviklet seg til et levedyktig prosjekt som vi har stor tro på for fremtiden.

– Hvorfor har dere tro på konseptet?

– I en tid hvor bevisstheten rundt overforbruk og overproduksjon øker, ser man en økning av nye aktører innen mat, møbel og produktdesign som ser tilbake til gamle verdier basert på det lokale, tidløshet og kvalitet over kvantitet. Klesbransjen henger fortsatt etter på grunn av en trendbasert syklus som gir mindre og mindre mening i dag. Etter å ha testet ut SØLV i den satte mote-syklusen de siste to årene, vil vi i 2013 kutte butikkleddet og selge direkte til kunden. Ved å unngå bransjens krav til hyppige leveringer og overproduksjon, kan vi senke tempoet og rette større fokus på plagget og sluttkunden.

– Hva er status for bedriften akkurat nå?

– SØLV er nå i salgsperioden for årets kolleksjon. Den forhåndsbestilles av kunden

50

frem til juni, og kunden kan ta del i plaggets reise fra stoffet veves i Skottland, frem til plagget leveres fra vår fabrikk i Portugal i oktober. Vi håper at en gjennomsiktelig verdikjede, og inkludering i produksjonsfasen, gir kunden et større eierforhold til plagget.

– Hva har vært mest utfordrende med å starte for seg selv?

– Det å skulle gjøre en rekke oppgaver man i utgangspunktet ikke var forberedt på, og ikke har kompetanse til. Det har ført til tabber som har ødelagt en del nattesøvn.

Men det er effektiv læring! Bud nummer én, er å sette seg godt inn alle aspekter av det å drive en bedrift før man starter.

– Hva er deres beste gründeregenskaper?

– Vi har lært oss å ikke ta så tungt på ting, og det er nok en nødvendig egenskap.

Ellers er vi grunnleggende positive personer, som ikke er redde for å stå på.

Oda og Maris gründertips:

✴ Ting tar alltid dobbelt så lang tid som man planlegger. ✴ Begynn i det små, ikke tenk at innspyttet kapital er løsningen i begynnelsen. ✴ Det ordner seg!

StudentTorget.no

Karriere ved siden av studiene?

Sector Alarm søker heltid og deltidsselgere.

Vi tilbyr full opplĂŚring og videreutvikling gjennom Sector Business School.

Send SEC til 1963 Kontakt Elisabeth Berg, tlf: 95911493 elisabeth.berg@sectoralarm.no

StudentTorget.no

51

studenttorget.no

Hva er dere spesielt oppmerksomme på under jobbintervjuet?

- Hvordan man ter seg og hva man utstråler. Modenhet, ydmykhet og trygghet er viktig. Bekledning og holdning blir også godt lagt merke til. Ofte har kjemien du får med vedkommende mye å si. Vi ser også etter egenskaper som kan bygge opp under vårt verdigrunnlag. Ekte engasjement og iver etter akkurat denne jobben er viktig.

Nysgjerrighet og godt førsteinntrykk blir også lagt merke til, sier HR-konsulent i Peab, Therese Advocaat Francke til StudentTorget.no.

iluustrasjon: helene ryenbakken brox

StudentTorgets karriereguide StudentTorget.no har snakket med ledere fra ulike bedrifter for å få innside-tips til jobbsøking for nyutdannede. Få et innblikk i hvordan rekruttererne tenker.

Hva ser bedriftene etter hos nyutdannede?

- Motivasjon, personlige og sosiale egenskaper i tillegg til den faglige kompetansen. Ikke gi inntrykk av at vi bare er en av mange, og at du bare ønsker deg en hvilken som helst jobb, sier HR-rådgiver i Aibel, Marianne Granquist i et intervju med StudentTorget.no.

- Engasjement og stå-på-vilje. Har man et mål med den utdannelsen man har tatt?

Hvor villig er man til å jobbe for å nå de målene man setter seg? sier Anita Rønning Bach, rekrutteringskonsulent i Eniro.

Hva er det første dere legger merke til i søknaden?

- Jeg starter med å skumme raskt gjennom personalia for å danne meg et inntrykk. Så leser jeg søknaden for å se hva søkeren legger vekt på, og om søkeren klarer å fange min interesse ved å ha klare budskap som ikke virker hule og tilgjorte. Mens jeg leser søknaden flipper jeg til skoleresultatene og sjekker om påstander og beskrivelser i søknaden kan underbygges av resultatene, sier Bjørn Vihovde, partner og nordisk HRdirektør i Ernst & Young.

- Det første jeg ser på er om den er gjennomført! Og at personen har tenkt igjennom hvorfor hun eller han søker, og klarer å koble sine egenskaper opp mot det som står beskrevet i stillingsannonsen.

En søknad er en del av førsteinntrykket.

Bommer man her, så kan man lett havne i en nei-bunke, forklarer Anita Rønning Bach i Eniro.

- Ryddighet i oppsettet. Huller i CV. Kompetanse, god kort oppsummering som gir meg en rask oversikt over hvem jeg har med å gjøre, sier HR-rådgiver i Aibel, Marianne Granquist til StudentTorget.no

52

- Jeg er spesielt oppmerksom på hvor motivert personen virker å være. Dette kan man se både gjennom hvor godt forberedt man er og hvilke spørsmål man stiller. Vi er også ute etter å se hvorvidt kandidaten vil passe i vårt arbeidsmiljø, vi ansetter ikke bare kompetanser, men en person med interesser og verdier. Vær konkret, tro på deg selv, hold øyekontakt og tør å stille spørsmål, sier Lucy Rojas Salevik, HR-spesialist i Kraft Foods.

– Vi ser etter om søkeren gir troverdige og reflekterte svar, ikke nødvendigvis de riktige svarene, men at det er logiske og fornuftige resonnementer som ligger bak. Ellers legger vi stor vekt på at søkeren har en genuin interesse for vår bransje og vårt selskap, og vi er opptatt av om dette er en person som vil kunne lykkes hos oss. Det er viktig både for oss og for kandidaten, sier Bjørn Vihovde, partner og nordisk HR-direktør i Ernst & Young.

Les mer om utdanning og karriere på StudentTorget.no og Karrierestart.no

StudentTorget.no

studenttorget.no

56

StudentTorget.no

StudentTorget.no

57

58

StudentTorget.no

StudentTorget.no

59

kultursidene :

portrett:

mariann hole «I begynnelsen hadde jeg et ønske om å bli sett» side 68

side 74

«Vi er flinke til å krangle»

Lucky lips

ungt design:

side 80

Ludvig Bruneau Rossow

kulturportrettet

Opp fra scenen tekst: mari brenna vollan

foto: michaela klouda

Mariann Hole har vært tv-stjerne før.

Denne gangen slipper hun heldigvis å bli konfrontert av fansen som kassadame på Spar.

Denne uka har Mariann Hole havna på ringelista til Se og Hør. Det er tre dager siden «Halvbroren» hadde premiere, og medieoppmerksomheten har vært større enn skuespilleren hadde regna med. Vi får en kjapp oppdatering fra sladderpressens verden.

– Se og Hør ringte meg og spurte om et intervju, men da hadde jeg ikke tid, så jeg regna med at det ikke ble noe av. Men så ringer de plutselig igjen og sier at det kommer en sak om meg på fredag!

Hole rister perplekst på hodet. En journalist hadde visstnok funnet en gammel sak om da hun falt fra scenen og holdt på å brekke ryggen. Skuespilleren prøver å ikke se for seg et oppslag der hun tilsynelatende «snakker ut» om episoden i bladet.

– Jeg spurte om de hadde tenkt å bruke et bilde der jeg ser veldig trist ut, men det kunne han ikke svare på.

Både 19 og 60 år Mariann Hole (31) Skuespiller, aktuell med «Halvbroren» på NRK. Utdannet fra NISS og skuespillerlinja ved KHiO. Ansatt ved Nationaltheatret siden 2008.

Kunstnerisk leder på Torshovteatret fra 2010 til 2012, sammen med Torbjørn Harr og Jan Gunnar Røise, der de ledet prosjektet Komilab.

62

Det er «Halvbroren» sin skyld. NRK-serien basert på Lars Saabye Christensens roman er altså grunnen til at Mariann Hole blir kjendis i månedene framover. Over én million nordmenn så de to første episodene, med Hole i rollen som moren til hovedkarakteren Barnum. Responsen har vært overveldende positiv.

– Jeg er veldig stolt. Romanen har et helt spesielt univers, som jeg synes vi har fått til i serien. Det er litt opphøyd, sett gjennom Barnums øyne, og både boka og serien har et eventyrpreg over seg. Alle karakterene er litt større enn seg selv – Arnold er ganske rar og Vera er veldig stille.

Det har bydd på utfordringer å spille i en av de største tv-produksjonene i Norge noensinne. I innspillingsperioden sjonglerte Hole mellom jobb som en av tre kunstneriske ledere på Torshovteatret og det å

spille Vera i en alder av både 19, 36 og 60.

– 60 grua jeg meg veldig til, men jeg fikk veldig god sminke og da kunne jeg senke skuldrene. Produsenten har knytta til seg de beste menneskene i alle instanser – scenografi, kostyme, manus...

Når man kommer på jobb og alt er så gjennomført, blir man proff selv. Og GLAD, smiler hun.

Tidligere såpestjerne Hvis du synes du drar kjensel på Mariann Hole på tv-skjermen, se for deg en 16 år gammel utgave i nittitallsklær, og tenk på en annen serie med søskenrelatert tittel.

– Du har erfaring fra Familiesagaen De Syv Søstre?

– Hohoo, kommer det fra den andre siden av bordet, før Hole føyer til sin egen skildring av intervjusituasjonen: – Hun tok seg en stor bit mat, og nekter å svare, sier hun lattermildt, mens hun fyller gaffelen og gaper over.

En anselig mengde salatblader stikker ut av munnviken. Hole tygger. Vi venter.

– Jeg var vel ikke så sikker på om det var et lurt karrierevalg.

Man blir jo veldig eksponert. Jeg var med i 96 episoder! Her om dagen ble jeg gjenkjent som Nora fra Syv Søstre. Da var jeg deppa, ass. Men det betyr at jeg fortsatt ligner på meg sjøl, da.

Til tross for alle innspillingsdagene, nekta Hole å slutte på skolen, og gikk opp som privatist i flere fag. Skuespilleren er som sagt vant til å jobbe mye.

– Det er ikke sikkert jeg ville ha blitt skuespiller om det ikke var for den serien. Jeg fikk en bekreftelse av det, og kameratrening. Men det flaueste var da foreldrene mine tvang meg til å ha sommerjobb på Spar Mat på Kolbotn, selv om jeg hadde jobba hele året, fordi de mente jeg skulle oppføre meg som ungdom flest, forteller hun.

Dette kunne vært greit nok, all eksponeringen til tross, hadde det ikke vært for at De Syv Søstre faktisk var sponsa av Spar Mat. – Så jeg satt der en hel sommer, og alle sa sånn – «Jaja. Syv Søstre er sponsa av Spar Mat». Det var innmari moro.

Selvsentrert studine Det virker som om Mariann Hole alltid har visst at hun skulle bli skuespiller. Allerede som sjuåring begynte hun på teaterskole, før hun gikk drama på videregående, studerte tre år på NISS og søkte skuespillerlinja på KHiO (selve Teaterskolen) fire ganger før hun kom inn.

– I begynnelsen hadde jeg et ønske om å bli sett og behov for å uttrykke meg. Jeg har aldri funnet noe annet jeg har lyst til. Jeg tok et veldig konkret valg, og etter hvert som det går lengre tid, ekskluderer man mange andre muligheter, sier hun.

Skuespilleren vurderte aldri å gi opp drømmen.

– Jeg har alltid hatt en slags ryggmargstro på at jeg kan få det til, og at jeg er bra. Men, herregud, det har vært mange runder der jeg har følt at det ikke kom til å gå veien. Likevel har jeg vel tenkt at hvis jeg bare jobber, skal jeg få det til.

Veien mot målet har vært relativt lang, noe som gjenspeiler seg i utdanningsseksjonen på Hole sin CV. Få skuespillere kan skilte med to bachelorgrader i scenekunst.

StudentTorget.no

«Jeg liker veldig godt kontakten med publikum.

Man hører dem puste, og vet aldri helt hvordan det blir, fordi møtet med publikum ofte forandrer det man gjør.»

StudentTorget.no

63

– Hva sitter du igjen med etter studietida?

– Studielån! roper hun før spørsmålet er ferdig stilt, og understreker at hun var rimelig lei skole da hun gikk ut.

– Det er veldig selvsentrert å gå på teaterskole. Man ligger mye i haug.

På KHiO besto haugen av blant andre Jakob Oftebro, Marte Engebrigtsen og Hermann Sabado, alle profilerte skuespillere i dag. Hole beskriver klassen som både kjærlighetsfull og beinhard.

– Vi var veldig sterke individer, og kjørte hverandre hardt. Når noen begynte å slække ut og ikke leverte, var vi som søsken og sa fra at nå skjerper du deg. Man er i en boble der man jobber så mye med den skolen, samtidig som man er ambisiøs og det er mye konkurranse. Da blir du selvsentrert,

64

og redd for ikke å få jobb når du går ut, forteller hun.

Med beina på scenen Så langt har Hole klart seg bra. Ett år etter at hun gikk ut av teaterskolen, fikk hun jobb på Nationaltheatret, der hun har klort seg fast. Nå har hun akkurat fått ny toårskontrakt.

– Jeg har valgt å jobbe mye på teatret, fordi det er den beste måten å bli god på.

Man får hele tiden kontinuitet i jobbinga.

Det å bli bedre handler mye om selvtillit.

Man må tro på seg selv og tørre å gå på store utfordringer, sier hun.

Hole trives godt med å spille foran en sal med nye mennesker hver kveld.

«Det å bli bedre handler mye om selvtillit.

Man må tro på seg selv og tørre å gå på store utfordringer.»

StudentTorget.no

kulturportrettet

– Jeg liker veldig godt kontakten med publikum. Man hører dem puste, og vet aldri helt hvordan det blir, fordi møtet med publikum ofte forandrer det man gjør.

Selv fikk hun for alvor øynene opp for teater i slutten av tenårene. Til 18-årsdagen fikk hun billetter til Torshovteatret i gave av foreldrene, og ble umiddelbart fascinert.

– Teater er en unik mulighet til å se mennesker som ønsker å uttrykke noe i levende live. Det er veldig magisk, og man oppdager det ikke før man har sett en ordentlig god forestilling. I stedet for å gå på blockbusterne på kino, kan du lete opp teaterstykker som kan treffe deg og finne din egen nisje.

Fått viktigere jobb Med tiden synes Hole at jobben hennes har gått fra å være morsom til å bli viktig.

De to siste årene har hun drevet prosjektet Komilab på Torshovteatret, sammen med Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise. Målet var å lage komedie med mening, og forestillingene har blitt mottatt med stor jubel fra både kritikere og publikum. I fjor fikk

StudentTorget.no

trioen Heddaprisen for «særlig kunstnerisk innsats».

– Da vi begynte å lage Komilab, leste vi mange stykker og fant ut at vi har mulighet til å si ganske mye med det vi gjør, om samfunnet og verden vi lever i. Da synes jeg at det er betydningsfullt. Av og til føler man jo at det å være skuespiller ikke er verdens viktigste jobb, og at det er overfladisk.

Nå kommer Hole rett fra prøver på stykket «Kill them all», som handler om noe så samfunnsaktuelt som finanskrisa.

Nærmere bestemt en kollektiv selvmordsbølge som pågår i sør-Europa, mens vi snakker.

– Jeg blir så glad når jeg får sånne oppgaver! Her sitter vi på haugen og kjøper leiligheter og konsumerer, og så er det mennesker som lever i dyp fattigdom i Hellas og Portugal og Spania. Folk hopper foran tog og fra bygninger, mens myndighetene sier at det er enkelttilfeller.

– Hva kan teater bidra med i en sånn situasjon?

– Vi kan sette søkelys på at det er noe som skjer veldig nært oss som vi burde tenke over. Om du leser en artikkel eller ser en film, får du en større distanse til det.

Teater kan være så nært, og krever ofte litt mer av deg som iakttaker. Med Komilab merka vi så godt at når du sitter i en sal og ler med andre mennesker, føler du med en gang tilhørighet. I noen forestillinger snudde vi det, så det ikke var morsomt lenger, og da følte man den samme samhørigheten med negativt fortegn. Det syntes mange var sterkt.

Så langt har årene på Torshovteatret vært Holes fineste opplevelse som skuespiller.

– Å få lov til å drive et teater og bestemme ting selv, har gitt meg veldig kraft og selvtillit. Og en tro på at det å være skuespiller er mer enn å motta et manus og stå på en scene. Jeg ble modigere av det, fastslår hun.

Det kan komme godt med i en usikker bransje. Hole presiserer at hun har et slitsomt yrke, med rare arbeidstider og risikoen for ikke å ha jobb hengende over seg.

– Hva gjør det med deg at det er så usikkert?

– Jeg tror man holder seg levende.

Skuespiller er jo et av de yrkene som folk blir lengst i. Se på Espen Skjønberg, han holder på fortsatt, 88 år gammel. Man blir nok litt avhengig av livsstilen.

65

bok

Mens vi venter på livet...

Du har nettopp levert masteren, livet skal begynne, og du flytter hjem til foreldrene dine på Furuset. Dette har Linn Strømsborg skrevet en bok om. tekst: kristine larsen skjenneberg

Hele livet ser vi fram til ting: bare jeg blir seksten kan jeg kjøre moped, bare jeg blir atten kan jeg kjøpe øl, bare det blir sommer, bare jeg får kjæreste, bare jeg får jobb, bare jeg får meg iPhone5, bare jeg, bare noen... Kanskje vi leter etter det Linn Strømsborg skriver om i Furuset: en slags kickstart på livet?

Linn ville skrive en bok om Furuset, om Kent og om alle stedene man vokser opp. Først da Eva dukket opp i tekstene hennes og overtok hodetelefonene og gikk videre i hennes fotspor på Furuset, ble det Evas historier istedenfor Linn sine.

– Jeg begynte med en håndfull virkelige hendelser, og så lot jeg alt det som aldri skjedde skje, mens jeg satt ved skrivebordet og hørte på musikk og glemte hvor mye klokka var blitt. Men jeg ville jo skrive, og håper jeg har skrevet om følelser mange kan kjenne seg igjen i. For noen handler kanskje Furuset om noe helt annet enn det jeg tenker den handler om, sier forfatter Linn Strømsborg.

- Hva handler Furuset om for deg?

– Furuset handler om Eva som istedenfor å dra hvor som helst i hele verden, flytter hjem til foreldrene sine etter studiene. Det er en historie om musikk, om finne seg sjæl, bli voksen og om nye og gamle vennskap.

– Hvilket sted er Furuset for deg?

– Furuset er stedet der jeg vokste opp, stedet jeg gikk på skole, skrapa opp knærne da jeg falt, ringeklokkene jeg ringte på, vennene mine, stedet der snøen smelta om våren og sola varma om sommeren. Jeg ville ikke bytta bort oppveksten min på Furuset mot noe annet sted, jeg er glad jeg vokste opp der. Men Furuset er kanskje bare et vanlig sted, akkurat som alle andre steder der man kan bo og bli voksen.

– Du skriver om Eva, hvem er hun?

– Eva er ei 24 år gammel jente som hører på Kent og ser på film, hun har bodd på Bislett siden hun var 19, studerte stats-vitenskap og vokste opp på Furuset. Hun har en bestevenn som heter Miriam og mange glemte venner i gatene der hun vokste opp.

- Hvor mye av Eva er Linn, og omvendt?

- Jeg er en 26 år gammel jente som hører på Kent og ser på film, jeg har aldri bodd på Bislett, jeg studerte litteraturformidling og vokste opp på Furuset. Jeg har en god venninne som heter Miriam og mange venner jeg heldigvis husker godt i gatene der jeg vokste opp. Eva deler egentlig ingenting annet med meg enn musikksmak, oppvekststed, filmsmak og den viktigste likheten: vennene hennes. Hun har verdens beste venner. Det har jeg også.

Eva er mye jeg skulle ønske jeg var, og mye jeg er glad for at jeg ikke er.

66

– Som hva?

– Eva er ei skikkelig tøff dame – jeg er ganske feig. Eva har gitt opp – jeg prøver å ikke gi opp selv om det er vanskelig noen ganger.

Det går an å gi opp selv om man er tøff, og det går an å ikke gi opp, selv om man er feig. Det er ganske fint, egentlig.

I motsetning til Eva flyttet ikke Linn tilbake til Furuset etter at hun var ferdig med å studere. Linn bor i egen leilighet i Gamlebyen i Oslo og husker heldigvis mange venner i gatene der hun vokste opp.

– Hvordan gikk du frem for å hente inspirasjon til boka, sykla du rundt i nabolaget, så du i gamle album?

– Jeg var et par ganger på Furuset, men ikke så mange som jeg burde vært. Jeg ville skrive en bok om Furuset, men egentlig ville jeg jo skrive en bok om alle stedene der man vokser opp, og derfor var det tilslutt ikke så viktig med detaljer rundt Furuset. Alle steder har en skole, alle steder har en stasjon, enten det er t-bane, buss, tog eller fly. Alle steder har stier man har tråkket for mange ganger.

Alle steder har vinduer det lyser i, alle steder kjennes like ut innimellom. Og alle steder er fulle av historier.

Dette er hentet fra starten av boka: Du kan jo komme hit?

Hjem?

Ja. Flytte hjem, mener du?

Flytte og flytte, du kan jo bare bo her til du finner deg noe nytt?

Rommet ditt står jo her, ingen som bruker det til noe. …

- Er du der?

– Det står på omslaget at boka blant annet handler om å ta et steg tilbake før du kanskje kan ta to fram. Når tar man steget til voksen?

Jeg vet ikke. Da jeg var yngre grua jeg meg til å bli voksen, for jeg trodde man måtte slutte å drikke sjokomelk. Men jeg tror ærlig talt at man blir voksen når man får ansvaret for noen andre enn seg selv, enten det er et barn, en syk mamma, en katt eller bare en venn som trenger en hjelpende hånd. Å være voksen er å se litt lengre enn sine egne behov, men man kan fortsatt drikke sjokomelk selv om man har klart å bli voksen. Det er minst like stressende å være kid som å være voksen, om ikke verre noen ganger.

StudentTorget.no

kulturportrett

– Hvordan da?

– Det å gå på jobb om morgenen er ingenting mot stresset jeg følte før hver eneste tentamen. Men så er det heller ingen som gir meg ukelønn og jeg har ikke åtte ukers sommerferie lenger. Nei, jeg vet ikke, jeg synes at man skal forvente det samme av alle, jeg. At man er snill mot folk og at man våkner om morgenen og gjør sitt beste.

«Det ligger en slags frivillig ufrivillighet i alt Eva foretar seg, og passivitet, som om hun både vil og ikke vil at livet skal skje med henne» skriver Flamme Forlag om Furuset.

– Tror du at vi går rundt og venter på at livet skal starte?

– Jeg tror mange venter på en start. Jeg tror at man fort kan ende opp med å tro at livet er i morgen eller neste uke eller til sommeren, men livet er akkurat nå også. Gullrekka og Fjordland, gourmetmiddager og festivalsommer.

– Hvor er du i livet ditt nå?

– Nå er jeg glad for at boka mi endelig finnes og spent på hva som skjer videre i 2013.

– Hvor har du tenkt deg?

– Jeg har tenkt meg på Øya 2013 og til København for å skrive i sommer. Lenger enn det, vet jeg ikke. Jeg vil være glad. Det er dit jeg vil.

StudentTorget.no

foto: heidi furre

Linn Strømsborg (f. 1986) Hun debuterte i 2009 med boka Roskilde.

Furuset kom ut januar 2013. www.strekhjerte.com

67

musikk

COUNTRY-MISSION tekst: ingvild tennøe haugen

foto: christian roth christensen

Lucky Lips vil bevise at søte toner fra banjo, kontrabass og vaskebrett, er mer enn bare fjøslukt og gebiss. Gjengen som er kåret til Europas beste bluegrass-band er i ferd med å smelte et bredt musikk-Norge.

– I stedet for å bli sett gjennom en countrylupe, vil vi bli sett som Lucky Lips. Så får folk gjøre opp sin egen mening om de liker musikken vår eller ikke, sier Malin Pettersen, vokalist og låtskriver i Lucky Lips.

Det er lett å kjenne henne igjen; jenta med rosa hår, porselenshud og lyse fregner. Malin sitter rakrygget i en lav lenestol. Ved siden av sitter Erlend Støylen Hølland, bandets kontrabassist, som i dette øyeblikk har erstattet instrumentet med en Cola.

Popgrass, eller noe sånt....

Alle i Lucky Lips har ulike musikalske bakgrunner. Mens Malin har fått country inn med teskje gjennom sin far, som også er countrymusiker, har banjonisten, Even, bakgrunn som rockemusiker. Stian og Erlend derimot, spilte hovedsaklig blues, mens Pål var tensingfyr. Såå... Hvorfor country?

– Alle likte countrymusikk - det ble et felles knutepunkt mellom oss, sier Malin.

Hun tilføyer: – Vi stod der med en som spilte banjo og Erlend hadde nettopp fått seg kontrabass - instrumenter som er veldig typiske for bluegrass.

– Det er viktig at et band ikke lar en sjanger definere hva slags musikk man lager. Vi jobber ut fra instrumentene vi spiller og vår egen musikksmak, sier Erlend.

Av media blir Lucky Lips omtalt som et bluegrass-band. Selv er de forsiktige med å kategorisere seg.

– Vi lager ikke rendyrket bluegrass, sier Erlend.

– Hvorfor ikke?

– Blant annet fordi trommisen vår spiller på skarptromme og vaskebrett - det er ikke vanlig i bluegrass, presiserer han.

– Hva slags musikk lager dere, da?

– Det er noe av det vanskeligste vi blir spurt om, sier Malin, med en lun, liten latter i stemmen. Hun fortsetter: – Vi har hatt mange fine definisjoner opp gjennom – akustisk band inspirert av amerikansk roots, countryband... Erlend overtar ordet:

68

– ...Bluegrass-pop, akustisk country. Kanskje popgrass? Han trekker på skulderne og humrer litt.

– Vi kan godt være noe generelle og kalle oss et akustisk band, tilføyer han.

– Vi er hvertfall et band, smiler Malin.

Heltenes helter Lucky Lips startet med tre jenter, som i 2006 knyttet til seg flere musikere. På noen måneder hadde bandet gått fra tre til syv medlemmer. I løpet av en femårs-periode forsvant de opprinnelige Lucky Lips-jentene. I 2011 er de fem gjenværende på scenen i Voorthuizen og mottar kroningen som Europas beste bluegrassband.

Et nytt Lucky Lips er på vei opp og fram.

Malin og Erlend er enige om at bluegrass-prisen har vært en av de største begivenhetene i karrieren så langt.

– Det var 40 band som spilte på festivalen og det var disse som stemte oss fram. Det var en veldig viktig bekreftelse, sier Erlend.

– Det var også veldig overraskende, skyter Malin inn.

– Vi hadde nettopp blitt et femmanns-band. Vi fikk såvidt stablet opp et sett, og dro dit først og fremst for å høre på våre egne helter, forteller hun.

De to siste årene har budt på flere store øyeblikker for Lucky Lips. Både Malin og Erlend småhopper litt i lenestolene når de forteller om releasekonserten for albumet Mountain Dust i 2012.

– Vi hadde klart å lure 250 folk til Parkteateret, gliser Erlend.

– Vi hadde gjort så og si alt selv, med litt hjelp fra gode venner.

Det var så deilig å endelig stå der med plata i hånda og vise fram hva vi hadde fått til, nærmest synger Malin. Albumet det her er snakk om høstet forøvrig femmer i både Aftenposten og Dagbladet.

Kulturkrasj – De tradisjonelle sangtekstene forbundet med bluegrass tok utgangspunkt i det strevsomme arbeidet i kullgruver eller det tøffe gårdslivet. Man sang om tiden man levde i og slitet forbundet med det, forteller Malin.

Det er hun som skriver mesteparten av låtene, og lite vitner om at jenta med rødmalte lepper og nylakkerte negler, lever et liv som kan ses i lys av den amerikanske arbeiderklassens kamp for tilværelsen.

– Det som definerer mange gamle country-låter er en lengsel

StudentTorget.no

musikk

StudentTorget.no

69

musikk

Familien på tur etter noe. Etter kjærligheten for eksempel. Allmenngyldige følelser som svik, tap eller å føle at man ikke strekker til. Om man så sliter på jobb i en bank eller på gård, blir på en måte det samme, sier Malin.

Bluegrass er fremdeles en sjanger man først og fremst forbinder med bondekulturen i USA. Tittellåta på albumet Mountain Dust, handler om å være norsk og spille bluegrass. Om å ikke ha de «riktige» røttene. Malin kaller det en rettferdiggjørende sang.

– Det slo meg – her sitter jeg og lever mitt enkle liv - hvilken rett har jeg til å drive med dette? Men jeg har andre ting som jeg synes er vanskelig. Jeg vet også hva det vil si å være blakk og utslitt. Ok, så har jeg ikke de samme røttene, og jeg har ikke vokst opp med en gitar i hånda, men på et eller annet tidspunkt har jeg tatt opp gitaren og begynt å skrive sånne låter.

– Holder sangtekstene deres seg innenfor et «country-tema»?

– Jeg er overvebevist om at Malin skriver det hun har på hjertet. Uavhengig av sjanger, sier Erlend. Fra borddamen kommer et bekreftende nikk. Hun legger til: – Det er en ganske lang tradisjon innen bluegrass å spille standard-låter. Man hører de samme sangene om og om igjen. Vi henter også inspirasjon fra de samme låtene, men vi ønsker i tillegg å lage noe som er vårt eget, og det føler jeg vi har gjort. Det er jeg er veldig stolt av.

– Prøver dere å poppe opp country?

– Ikke bevisst, men vi er jo moderne folk, og det er naturlig å skrive låter om aktuelle ting. Jeg sitter ikke hjemme og røyker pipe og spiller på vaskebrettet mitt... I hvertfall ikke hver dag, smiler Malin.

Erlend hakker på Malin for at hun ikke husker navnet på CD-en til Stacey Earle, en av yndlingsplatene hennes.

– Du må ha favorittplata di på CD og du må huske navnet på den, sier Erlend strengt.

– Min er veldig klisje, fortsetter han: Dark side of the moon med Pink Floyd.

En storfamilie, kaller de seg. Oslo-jenta, Malin, og de fire gutta fra Buskerud: Erlend, Stian, Pål og Even.

– Blir dere lei hverandre? Malin fastslår at de er mye sammen.

– Kanskje litt for mye, tilføyer hun.

– Men vi er veldig flinke til å krangle, sier Erlend.

– Er det mye krangling?

– Sunn krangling, understreker han.

– Vi er en gruppe med sterke meninger, og når vi er uenige diskuterer vi. Vi er flinke til å si ifra, men også gode på å glemme, sier Malin før hun utbryter: – Simple Girl! Simple girl! Det heter plata til Stacey Earle. Og det husket jeg uten å google. Hah. – Bra, Malin, lyder det fra sidemannen.

– Hva gleder dere dere mest til i året som kommer?

– USA-turné! Jubler Malin.

I to og en halv uke skal Lucky Lips turnere på de mest tradisjonsrike country-scenene verden har å by på, deriblant legendariske Continental Club i Austin.

– Kremen av kremen av scener for amerikansk rootsmusikk, lyder det fra Erlend.

– Vi gleder oss til å leve litt som amerikanske band. De lever gjerne fra hånd til munn, sier Malin.

– Austin er så stort at man kan spille hver dag i en uke, uten å støte på det samme publikummet, tilføyer Erlend.

Vekk med harrystempelet Malin mener at country er en stigmatisert musikksjanger i Norge.

– Det begynner å bli bedre nå ettersom nye og flere band bruker genren for å beskrive musikken sin. Flere begynner å skjønne hva country er, sier Malin og tilføyer: – Men det er fortsatt mange som aldri egentlig har hørt country, som har en sterk og kanskje litt negativ formening om hva det er.

Lucky Lips har allerde en stor fot innenfor country-miljøet i Norge. Men de vil lenger enn som så. I februar er de å se (ikke minst høre) på scenen under By:Larm 2013 - et viktig steg på veien.

– Vi er sikre på at musikken vår kan appellere bredt. Vi vil fortsatt gjøre countryfestivalene vi gjør hvert år, men vi har også lyst til å spille på for eksempel Slottsfjell og ØYA, sier Malin.

– Det er vel ikke så mye country å finne på ØYA, nei...

– Vi trodde det skulle bli umulig for et countryband å bli inkludert på By:Larm også. Men, tydeligvis ikke, sier Erlend fornøyd.

– Vi vet hva country er og hvor kult det kan være. Vårt mission er å få country opp og fram i Norge. Vi skal tvinge oss fram, sier Malin, og smilet brer seg godt over porselensansiktet når hun legger til: – Vi ses på ØYA en eller annen gang, for å si det sånn.

70

StudentTorget.no

rabatt Student deler av på store tet! n sortime

Årets beste gamingpakke fra Dustin home!

16499,KAMPANJE!

Galaxy Tab 2 og to spill på kjøpet!

662,- i 36 mnd

Få maksimalt ut av systemet med vår overklokking!

Enthusiast XI80 White OC + Samsung Galaxy Tab 2 7” Dustin PC Enthusiast XI80 White OC Edition er vår spesialmodell som vi overklokker fra fabrikken.

I tillegg til det stilige hvite kabinettet får du maksimalt ut av datamaskinen med full garanti.

XI80 White OC Edition har selvfølgelig en stor og rask SSD for lynrask oppstart av Windows og programmer, og dessuten et lukket vannkjølingssystem til prosessoren!

• Prosessormodell: Intel, Core i7, 4,3 GHz • Skjermkort: NVIDIA, GeForce GTX 680 OC, 1 stk • Minnestørrelse (inkl./maks): 16 GB / 32 GB • Minnetype: 1600 MHz • Harddisk (primær): 256 GB, SSD

• Harddisk (sekundær): 2000 GB, Mekanisk • Medfølgende operativsystem: Microsoft Windows 8 Professional, 64-bit • Operativsystempråk: Nordisk (sv/no/fi/dk/en)

5010658218 | DUSTIN PC ENTHUSIAST XI80 WHITE OC EDITION W8 + GALAXY TAB 2 7” | 16499,Tel. 21 04 40 20. 30 dagers åpent kjøp! Vi tar forbehold om prisendringer, trykkfeil og lagerstatus. Delbetaling over 36 måneder mot 19,95 % nominell rente, og rentefri betaling i opp til 12 måneder.

dustinhome.no/student 240 000 produkter | Gunstige priser Raske leveranser | Betal med faktura

kulturtips

Hvilken Hvilken romankarakter... romankarakter...

Hvilken filmkarakter... ... ville du byttet liv med?

- Reinert, karakteren til Jon Skolmen i Plastposen. Uansett hva som skjer, så dør han ikke. Det går bra uansett, han er som Donald Duck.

... ville du byttet liv med?

Tolstoy skal ha sagt noe sånt som at ”alle lykkelige familier er like, mens alle ulykkelige familier har en egen historie.” Siden jeg lever et lykkelig familieliv, er det derfor ikke så fristende å bytte med noen av disse ulykkelige skjebnesvangre romankarakterene man leser om. Men kanskje en Jules Vernes-karakter. De opplever og ser i alle fall mye. Kaptein Nemo ville jeg vært. I rasende kamp mot den engelske imperialismen.

... ville du ikke sittet ved siden av på flyet?

- Fat Bastard fra Austin Powers. Fordi han ville sittet og spist kyllingvinger fra «manboobsene» sine.

... ville du ikke sittet ved siden av på flyet? Å sitte på fly med noe Paul Coelho har funnet på må være en lidelse. I alle fall om vedkommende snakker til deg.

Hallvar Witzø (f. 1984) Filmregissør, utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Vant Student Academy Awards, beste utenlandske, med sin eksamensfilm, Tuba Atlantic. Filmen ble også nominert til Oscar for beste kortfilm.

Aslak Sira Myhre (f. 1973) Leder for Litteraturhuset i Oslo siden 2006.

Debattant på den norske venstresida de siste femten årene, han har vært leder for Rød Valgallianse (1997-2003) og aktiv i partiet Rødt, og han har ledet Foreningen !les.

... ville du vært på vorspiel med?

Da sier jeg Sal Paradise aka Jack Kerouac i On the Road. Etter et par øl ringer vi Allan Ginsberg, William S. Burroughs, Neal Cassady og ber dem kommer over også.

Tror det ville blitt en uforglemmelig kveld. ... ville du ikke sittet ved siden av på flyet?

Gregor Samsa i Franz Kafkas kortroman Forvandlingen. Å sitte i et trangt flysete ved siden av en bille i full menneskestørrelse, hadde mildt sagt vært en grøssende opplevelse.

72

foto: ida skivenes

foto: finn ståle felberg

... ville du vært på vorspiel med?

- Q fra James Bond-filmene. Jeg tipper han har artige vorspiel med mange duppeditter og overraskelser.

... ville du vært på vorspiel med?

Det er vel lettere. Jeg liker å snakke på vorspiel. Og gjerne at andre hører på.

Gymnasielærer Pedersen, eller en nesten hvilken som helst annen Solstadkarakter Vi hadde aldri kommet oss til festen

... ville du byttet liv med?

Jeg skulle likt å være Orlando i Virginia Woolfs roman ved samme navn – et menneske som lever i flere hundre år og forvandles fra mann til kvinne. Det høres ut som en heftig erfaring og et temmelig berikende utgangspunkt for å forstå verden og seg selv.

Gabriel Michael Vosgraff Moro (f. 1981) Forfatter, redaktør i Bokvennen Litterært Magasin og litteraturanmelder i VG.

StudentTorget.no

musikk

74

Alt om studier, skoler, yrker og studiesteder

StudentTorget.no

musikk

75

ungt design

- Det er produktivt å sulte

Grafisk designer Ludvig Bruneau Rossow (24) om hva som er viktigst for ham, når han jobber best, og hvor navnet hans egentlig kommer fra. tekst: håvard nervik

Ludvig Bruneau Rossow er en 24 år gammel designer. Etter eksamen på Westerdals i 2010, begynte han hos designbyrået Uniform, før han ett år senere fikk internship hos Sagmeister Inc i New York.

En imponerende portefølje av både kommersielle og egne arbeid gjør han til en av de mest omtalte yngre norske designerne. Denne porteføljen har også sørget for en rekke designpriser.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg er ansatt hos designbyrået Bleed, hvor jeg den siste tiden har jobbet med utviklingen av Riksteatrets nye identitet. Jeg jobber også med et nyoppstartet parfymemerke og to kulturidentiteter. På fritiden driver jeg min egen freelance-praksis kalt Bureau Bruneau.

– Hva kjennetegner din stil?

– Jeg har alltid prøvd å utforske forskjellige stiler, og ikke å rendyrke en spesifikk stil. Jeg er svært fascinert av typografi, og liker å utvikle mine egne fonter. Noe som hjelper meg i mitt arbeid er å jobbe med visuelle konsepter som verktøy. For meg er et konsept ideen om én felles grunntanke for alle elementer, noe som derfor blir avgjørende for hvert enkelt prosjekts stil.

– Hvilket arbeid er du mest fornøyd med?

– Identiteten til filmselskapet Lavafilm. Prosjektet ble gjort i samarbeid med Henrik Wold Kraglund. Når vi utviklet identiteten ønsket vi å utforske møtet mellom det klassiske og moderne, og ville utvikle en identitet der de visuelle elementene var like bærende i motsetning til standarden, hvor logoen skiller seg ut som det viktigste elementet. Konseptet var inspirert av naturkatastrofer som for eksempel vulkanutbrudd og jordskjelv. Under et jordskjelv vil faste objekter flytte seg til tilfeldige posisjoner, noe vi brukte som utgangspunkt for utviklingen av vår løsning.

– Hva er det største du har opplevd?

– Utenom min studietid på Westerdals, som på mange måter startet det hele, er det viktigste for meg, rent karrieremessig, internshipet jeg gjorde hos Sagmeister inc. i New York. I kontrast til andre internships jeg har hørt om, fikk jeg jobbe med firmaets kunder og utvikle alt fra kampanjer til bøker. Jeg møtte også mennesker jeg har hatt stor glede av å kjenne i ettertid, og jeg fikk oppfatninger av design som jeg ikke hadde fra før.

– Når jobber du best?

– Jeg jobber best når jeg er glad, og når jeg er i litt under gjennomsnittlig god form. Mine mest vellykkede ideer har som regel kommet når jeg gjør kjedelige repetitive ting, som å gå til eller fra

76

ungt design

◀

Riksteatret Identitet utviklet for Riksteatret. Gjort i samarbeid med Dag Solhaug Laska på Bleed.

◀

Maaemo Identitet utviklet for Michelin-restauranten Maaemo. Gjort i samarbeid med Torgeir Hjetland på Uniform.

◀ Lavafilm Identitet utviklet for f ilmselskapet Lavafilm.

Gjort i samarbeid med Henrik Wold Kraglund.

Ludvig Bruneau Rossow (24)

Fra: Oslo Jobb: Bleed i Oslo, og freelance gjennom sitt eget Bureau Bruneau.

Utdanning: Grafisk designer, fra Westerdals School of Communication Erfaring: Ett år for Uniform, internship hos Sagmeister Inc. i New York.

Favorittdings: Hjernen. Datamaskinen.

Tacoholderen.

StudentTorget.no

77

Interiørskolen

jobben, eller når jeg ikke får sove. For mye mat gjør meg lat. Det er produktivt å sulte litt.

– Er det noe bestemt i norsk kultur som inspirerer deg?

– Ikke generelt, men har jeg bruk for det, er norsk kultur fantastisk.

Her finnes mange særegne grafiske uttrykk man ikke finner andre steder. Jeg er veldig fan av den håndlagde primitive stilen du for eksempel finner på en primstav, og det sterke grafiske uttrykket i en skigard. Når jeg sammen med Torgeir Hjetland utviklet identiteten til Michelin-restauranten Maaemo, tok vi utgangspunkt i norsk natur og arkitektur. Løsningen vår ble en tolkning av naturen gjengitt i linjer, former, rytmer og lys. Identitetens elementer skulle være funksjonelle, strippet for unødvendig pynt.

– Hva er viktigst for deg?

– Å ta sjanser. Prøve å bruke lengre tid på å tenke enn å knipe skrift. Gjøre ting som utvikler meg, samtidig som jeg løser kundens behov. Ha det morsomt. Nye inntrykk er bra. Ikke skade dyr hvis det ikke er nødvendig, og å jobb med kunder jeg kan assosiere meg med.

– Har du et stort prosjekt som du en gang håper å kunne gjennomføre?

– Ja, Eirik Melstrøm og jeg har lenge planlagt et prosjekt som etter planene skal ende i en utstilling. Tanken er å utvikle én visuell framstilling for flere av de sosiale komponentene som utgjør det moderne norske samfunn. Det skal bli et slags konglomerat av visuelle glimt av ulike sosiale strata, klasser og subkulturer. Måten de forholder seg til hverandre på skal vi løse visuelt, og det vil inkorporere alt fra såkalt lavkultur til såkalt høykultur. Intensjonen er å skape en helt ny form for grafisk blueprint av et samfunn heller enn en politisk statement. Det finnes det nok av fra før.

◀

◀

plm Forslag til identitet gjort for klubbkonseptet Peolpe Love Music. Gjort i samarbeid med Henrik Wold Kraglund. train Typografi-eksperiment lagd ved hjelp av et gammelt togsett funnet på loftet til min bestemor.

– Hvor kommer navnet ditt fra?

– Navnet mitt er en kombinasjon av fransk og tysk. Jacques Bruneau, min morfar, var fransk og jobbet som illustratør for motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Navnet er derfor også inspirasjon til min freelance-praksis kalt Bureau Bruneau. Navnet Rossow er opprinnelig tysk og stammer seks generasjoner tilbake til 1800-tallet. Mitt fornavn er inspirert av sexsymbolet Ludvig fra storfilmen Flåklypa Grand Prix.

– Hva er det viktigste du eier?

– Jeg kunne klart meg uten alt jeg eier.

– Hva håper du på i 2013?

– Jeg håper jeg får realisert mitt personlige prosjekt, The Clock Project. Prosjektet handler om å uttrykke tid, ved hjelp av ulike visuelle konsepter og løsninger. Målet i første omgang er å utvikle tre forskjellige veggklokker, som skal håndlages av meg. Opplaget blir derfor begrenset til rundt 10 stk. pr. klokke, og hvis alt går som planlagt skal det kun selges én klokke pr. land. Prosjektet er basert på personlig utvikling uten mål om fortjeneste. Derfor vil produksjonskostnader og frakt avgjøre klokkenes pris.

78

Jeg jobber i revisjonen.

Riksrevisjonen.

OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss?

Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen.

Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter.

Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

reise

En students lekestue En New York-guide – fra en student til en annen. tekst: isabel lima dahl

80

foto: ĂĽsmund holien mo og isabel lima dahl

reise

Det fine med New York er at du kan bo hvor som helst og likevel komme deg rundt – fort og smertefritt. Derfor vil jeg si: Ikke bo i midtown. Her er det egentlig uhyre kjedelig, bare masse høye bygninger og morgengretne New Yorkere. Den beste måten å komme seg rundt på, er ved å ta beina fatt - da oppdager du mye mer. Ta med et par behagelige, men fine sko og begi deg ut på en oppdagelsesferd. Sist men ikke minst: Ikke stress! Det ødelegger hele ferien.

81

BREAKFAST OF CHAMPIONS Peanut Butter & Co, 240 Sullivan Street Skal du holde ut en dag med byvandring, trenger du kraftig kost å tære på. Den mest typiske sandwichen for en gjennomsnittlig amerikaner finner du her, peanut butter sandwich. Jeg kan nesten garantere at millioner av amerikanere spiser den samme frokosten som deg hvis du tar deg en tur hit. Overraskende godt er det i alle fall. Det anbefales å drikke et glass melk til.

reise

NYPL - New York Public Library 11 West 40th Street, mellom 5th og 6th avenues Ja, jeg er klar over at du, som turist, har lite å gjøre på et bibliotek, men hvis du setter pris på arkitektur, ta deg en tur! Bygget er så fantastisk majestetisk at livet ditt kommer til å bli forandret etter at du har vært her. Et godt utgangspunkt for resten av dagen og ferien.

STRAND 828 Broadway, mellom 12th go 13th Streets Bøker, igjen. Men nå er det snakk om den mest kjente familieeide bokhandleren i New York. Tenk på hvilken som helst film eller tv-serie der handlingen er lagt til New York, og halvparten nevner denne bokhandleren. Med sine «18 miles of books» finner du garantert noe interessant.

82

StudentTorget.no

reise

DUMBO - BROOKLYN HEIGHTS For noen år siden var dette området mest kjent for kunstnere med en noe tvilsom livsstil og hygiene. I dag finner vi fortsatt merkelige kunstnere, men også spennende nisjebutikker, god mat, Brooklyn Ice Cream Factory og muligens den fineste utsikten over Manhattan i hele New York.

PARKER Du har egentlig ikke opplevd New York før du har sittet og bare tittet på den. Så kjøp en kopp kaffe, finn deg en park og titt på menneskene. Spesielt gatemusikantene, de er ofte underholdende! Central Park er stille, Union Square er fylt til randen av tvilsomme ungdommer, mens Washington Square er hjemmet til pretensiøse NYUstudenter. Noe for enhver altså.

EAST VILLAGE Barbara Feinman Millinery, 66 East 7th Street Ta deg en tur til the East Village. Her finner du alt du kan ønske deg, og litt til.

Koselige restauranter, merkelige mennesker og bittesmå nisjebutikker av alle slag - som Barbara Feinman Millinery, som kan finne en perfekt hatt til ethvert hode. East Village har også den høyeste konsentrasjonen av barer i byen.

HIGHLINE Gansevoort Street til 34th Street, mellom 10th go 11th Avenues Noen turistete ting kan ikke unngås.

The Highline er et nedlagt jernbanespor – omgjort til en opphøyd park. Parken strekker seg fra 34th Street til Gansevoort Street - nedover Chelsea. Den kan brukes litt som en hoppe på, hoppe av-buss. På bakkenivå langs parken finner vi restauranter, butikker og masse, masse gallerier.

RUBIROSA 235 Mulberry Street, mellom Prince og Spring Streets Om det er en type mat New York er kjent for, så er det pizza. Du trenger ikke å gå i mer enn fem minutter i hvilken som helst retning for å finne en OK pizza. Rubirosa er en av mine favoritter, nyt pizzaen med et glass vin. Den er så tynn og god, at du kan spise i evigheter, før du finner ut at du ble mett for lenge siden.

THE BOWERY BALLROOM 6 Delancey Street, en sidegate til Bowery på Lower East Side Etter en lang dag med peanøttsmør, pizza og parker, bibliotek, bøker og butikker, er det på tide med en pils. Den kan du ta på The Bowery Ballroom, en konsertscene som er ledende på indiemusikk. The Bowery har også konsertscener i andre steder av byen, blant annet i Williamsburg i Brooklyn.

StudentTorget.no

83

@

Hertz Landsdekkende www.hertz.no ooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooo oooooo ooooooooooooo ooo ooo ooooooo ooooooo.

Tooooooo ooooooo ooooooooo oooo 19 oo ooo ooo ooo oøooooooo oooooooooooooo o ooo ooo 1 oo.

Samfunnsviterne Landsdekkende www.samfunnsviterne.no oooooooooooooooooooooooooooooo oooooooooooooooooooooooooooo oooooooooooooo oooooooo oo oooooooooo ooooo oo ooooooooooooooooooooo ooooo oooooooooo ooooooo.

Oslo Hudpleieklinikk Sentrum: Pilestredet 8 Majorstuen: Bogstadveien 49 Grßnderløkka: Thv. Meyersgt. 60

3

3

Bookstars Thomas Angells gate 13, Trondheim 406 05 555 www.bookstars.no ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

Curatorklinikken Solsiden, beddingen 2, Trondheim 73 87 42 00 www.curatorklinikken.no oooooooooooooooooooooooooooooooooooo oooooooooooooooooo

Hårsveis’n 77 68 68 50 Storgata 84, Tromsø www.harsveisen.no ooooooooooooooooooooooooooooo oooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

StudentTorget.no

93

94

StudentTorget.no