Campus #5 2011 – Karriere by StudentTorget

Skap fremtid STX OSV er et globalt konsern innen design og bygging av offshore- og spesialfartøyer. Vi er i sterk vekst, og søker flere kollegaer som ønsker karrieremuligheter i Norge, Romania, Brasil, India,

For mer informasjon se www.stxosv.com

Vietnam og Singapore. STX OSV søker deg som er klar for nye og spennende utfordringer nå, og deg som er interessert i å jobbe hos oss etter fullført utdanning.

www.iogm.no Foto: BillyBonkers

ens skip Hos oss får du en unik mulighet til å jobbe i et internasjonalt miljø, og du blir en viktig del av verdikjeden fra idé til ferdig produkt. Blir du med og skaper fremtidens skip?

WORK WITh ThE lEAdER

Weâ&#x20AC;&#x2122;re #1. You can make us stay there

In 2010, FMC Technologiesâ&#x20AC;&#x2122; Norwegian operation successfully won subsea orders worth more than 10 billion NOK in Russia, Africa and Europe. This puts us in a great position having been so successful in the subsea market. This achievement would have been impossible without the efforts of our world class people. We are now building on our success by looking for additional talent and competence to continue to grow and make our customers successful.

www.WorkWithUs.no

ANSVARLIG REDAKTØR Håvard Nervik havard@studenttorget.no Forsidefoto: Åsmund Holien Mo DESIGN Helene Ryenbakken Brox

Omstilling, fosterstilling og ledig stilling Stillinger er gjerne trøblete. Innstillingen av flyet på vei hjem til jul. Tannstillingen under hele barneskolen. Omstillingen til ny døgnrytme etter hver helg. Blottstilling, avbestilling og fosterstilling. Stillinger er ikke nødvendigvis noe man vil befinne seg i. Du kan imidlertid trøste deg med at det til enhver tid lyses ut tusenvis av ledige stillinger i dette landet. Både på nett, i aviser og i butikkvinduer. Men den mest fristende stillingen av dem alle finner man sjelden i annonsene. Den er et helt annet sted – selvfølgelig liggende på sofaen. Den stillingen blir det dessverre ikke de helt store pengene av, og du vil nok etter hvert også oppleve at meningen uteblir. Før eller siden må du ta stilling til hvordan du vil tjene til livets opphold. Det er et vanskelig valg, og det blir uansett en omstilling fra studentlivet. Noe annet som er sikkert, er at andre allerede har kommet deg i forkjøpet. Foreldre, familie, venner og kjenninger har gjerne en forestilling om hva du burde gjøre. Men som Frode Saugestad sier i portrettet på side 30, «Det er fem hverdager i uka og hverdagene bør være noe man liker». Og hva du liker er det ingen andre som kan fortelle deg. Dersom alle skulle fulgt sine foreldres råd ville det neppe blitt skrevet en eneste bok, malt et eneste bilde eller kommet opp med en eneste oppfinnelse i dette landet. Man får ikke bedre betalt av å leve noen andres liv, men nøyaktig den samme betalingen – poser under øynene og en vond rygg. Så da kan man like gjerne satse på noe man virkelig brenner for, leve ut sine egne drømmer, og følge sine egne ambisjoner. Enkelte er sikre på hva de vil bli allerede i barnehagen, mange finner det ut i løpet av skolegangen, mens andre alltid vil oppfatte arbeidslivet som skapt av Kafka. Det vanskeligste med en jobb er imidlertid ikke å utføre den, men å finne den, søke på den, og få den. Det tar tid, det krever masse arbeid – og det vil vi forsøke å hjelpe deg med i dette magasinet. PS: Dette er det andre karrieremagasinet vi i Campus gir ut. Vi håper det StudentKatalogen.no kan informere, motivere og inspirere. God lesning!

StudentKatalogen.no

JOURNALISTER Anita Gudbrandsen Håvard Nervik Kjersti Rustand Mari Gisvold Maria Carmen Øyhovden Ragnhild Meland Tor Hernan Floor

FOTOGRAFER Joacim Jørgensen Mari Gisvold Ragnhild Meland Åsmund Holien Mo

ILLUSTRATØRER Helene Ryenbakken Brox Sigbjørn Lilleeng Synne Moen Tøften DAGLIG LEDER Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget Ans www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 OPPLAG 25 000 TRYKK Kroonpress EU Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

StudentTorget.no

Til Orientering Miniportrett: Thomas Giertsen Slik Utnytter du Studietiden Hvordan gjøre seg interessant? Trainee-reportasje: Verdifull erfaring på rekordtid Kroppsspråket avslører deg Karriereportrett: Frode Saugestad Slik finner du den første jobben Skill deg ut i CV-bunken Gründerspirene Hva er viktigst i den første jobben? Statusyrkene: Kunnskap, makt og penger Status på liv og død Nyutdannede i utlandet Slik tenker de som ansetter Bygg din personlige merkevare Fremtidens nye yrker Min første jobb Lønn og rettigheter StudentTorget.no

B i d r a g s y t e r e

Åsmund Holien Mo (f. 1991) er portrett- og bryllupsfotograf. Han har gått i lære hos Momet Studio og ble kåret til Årets Bryllupsfotograf 2009 av magasinet Ditt Bryllup. Åsmund driver egen virksomhet som bryllups- og frilans portrettfotograf og blir ny fotosjef i Campus fra neste utgave. Drømmeoppdrag: Fotografere nomader i Mongolia. I dette nummeret har han tatt bildene av Frode Saugestad og gründerspirene.

Drømmeoppdrag: Silvio Berlusconi før han gir seg som politiker. Joacim har i dette nummeret av Campus tatt bildene av Thomas Giertsen.

Mari Gisvold Garathun (f. 1986) er journalist og fotograf. Hun har studert næringslivsjournalistikk ved handelshøyskolen BI og fotografi ved Nordic school of photography i Oslo. Jobber som tekstforfatter for et konsulentselskap og som fotograf og journalist i Studenttorget og Campus. Drømmeoppdrag: reise rundt og fotografere mennesker som lever forskjellig fra det vi gjør her i Norge. Har skrevet om statusyrker og unge traineer i denne utgaven.

Joacim Jørgensen (f. 1988) har nettopp fullført en bachelorgrad i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og jobber for tiden som frilansfotograf. Vil utvikle seg som reportasjefotograf og jobbe med forskjellige politiske tema i Norge og Europa. Har også en lidenskap for portrettfoto.

Synne Moen Tøften (f. 1987) er utdannet Art Director fra Westerdals School of Communication. I praksisperioden jobbet hun som grafisk designer for Fruitcake (heter nå Handverk), og etter endt praksis fikk hun jobb samme sted. I slutten av august i år flyttet hun til Barcelona og jobber nå 50% for Handverk og resten som frilansdesigner. synnetoften.com / madebyhandverk.no Drømmeoppdrag: Kom opp med konsept + design for å lage Oslos kuleste restaurant, du får ubregrenset med penger. Synne har illustrert saken «Pass på det du ikke sier».

StudentTorget.no

involve.no

Bygninger er laget av mennesker Det er menneskene som jobber i Skanska som er vår viktigste ressurs. Nå trenger vi flere ansatte. Kanskje nettopp du har det vi ser etter? Dersom du er student eller nyutdannet og ønsker å begynne i Skanska i 2012, så søker du på vårt Young Professionals Program. Dette programmet har vi etablert for å sikre at overgangen fra studier til arbeidsliv blir så god som mulig. Vi åpner opp for søknader i september 2011.

Les mer om dine karrieremuligheter på www.skanska.no/karriere

www.skanska.no

til ORIENTERING Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere i 2010

Å arbeide for seg selv, er det jo ingen glede i. Skaff deg noen å arbeide for.

– Henrik Ibsen

If A equals success, then the formula is: A equals X plus Y plus Z. X is work. Y is play. Z is keep your mouth shut. Antall administrerende direktører i Norge. 21 000 er vaktmestere, 22 000 leger og 18 000 rørleggere

– Albert Einstein

Jeg har klatret opp suksessens stige, feiltrinn for feiltrinn. – Kristin Halvorsen

Ledige stillinger i 2. kvartal 2011

There’s a time when you have to separate yourself from what other people expect of you, and do what you love. Because if you find yourself 50 years old and you aren’t doing what you love, then what’s the point? – Jim Carrey

Antall registrerte studenter i Norge i 2010

Love and work are the only two real things in our lives. They belong together, otherwise it is off. Work is in itself a form of love. – Marilyn Monroe

i aldersgruppen 19-24 år er i høyere utdanning.

It’s just a job. Grass grows, birds fly, waves pound the sand. I beat people up. – Muhammed Ali

ble ferdig uteksaminert i 2010. kilder: statistisk sentralbyrå, goodreads.com, ordtak.no

StudentTorget.no

Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

Humorfabrikken tekst: ragnhild meland foto: joacim jørgensen

Han så aldri for seg hvordan en humorkarriere kunne se ut, og planla triple morgenruter med Aftenposten. Thomas Giertsen forteller hvorfor karrieren som avisbud falt sammen. Thomas Giertsen (40) åler den lange kroppen sin opp den trange spiraltrappa på Café Laundromat på Bislett i Oslo. På en liten hylle med dype lenestoler og eget minibibliotek, sitter vi som konger på haugen med utsikt over hele lokalet. En av oss er det også, i humorsammenheng vel å merke. Giertsen har egentlig dårlig tid, han skal nemlig i en middag, og takker derfor bare ja til en blå Bon Aqua uten kullsyre. 40-åringen har vært et velkjent navn innenfor norsk humor i en årrekke. Vi kan nevne i fleng: Mandagsklubben, Torsdagsklubben, hovedrolleinnehaver i Kvinnen i mitt liv, suksessfulle stand up-show, i tillegg til å ha en finger med i produksjon og regi i forskjellige fjernsynsprogrammer gjennom produksjonsselskapet Feelgood, som blant annet står bak Torsdag kveld fra Nydalen, Manshow, Skavlan og Roast fra Chat Noir. Revyskuespiller på barneskolen Han ble tidlig opptatt av å få folk til å le, allerede som liten skolegutt hadde han funnet sitt store revyidol i den nå avdøde

revykongen Dag Frøland, som var en viktig figur i revy-Norge, med storhetstid fra midten på 70-tallet til slutten på 80-tallet. – Allerede på barneskolen ble jeg veldig opptatt av Dag Frøland og hans revyer. I femteklasse lagde vi vår egen revy. Jeg ble tidlig oppmerskom på gleden ved å få folk til å le. Giertsen startet som tekstforfatter og instruktør. Men det tok ikke lang tid før han fant veien til stand up-scenen. Usikker på karrieren Året er 1994. OL på Lillehammer gjorde oss enda mer nasjonalistiske, Drillos landslagstropp sørget for at «Alt for Norge» ble spilt på repeat, og vi sa på ny nei til EU. Dette er også året Thomas Giertsen skal få sin debut. – Jeg var kjempenervøs. Det var ingen som var ordentlig etablert i stort format og noen stor skala før den tid. Jeg så ikke helt hvordan en sånn karriere kunne se ut. Det var ingen konkrete forløpere på den måten i Norge. Det gjorde det også litt usikkert. Etter dette har det bare gått oppover. I 1998 gjorde han stor suksess med stand up-forestillingen, «Thomas Giertsen tar pirattaxi, men er likevel levende». – Jeg og en annen skulle egentlig skrive en forestilling for Bjarte Hjelmeland. Det ble ikke noe av, da ble det foreslått at jeg kunne

ha hovedrollen, dermed endte jeg opp på scenen i den sammenhengen, noe som ikke var planen, så ble det veldig mye større enn det vi hadde tenkt. Forestillingen førte til fulle hus, kveld etter kveld. Giertsen var likevel forsiktig med å ha forhåpninger om noen stor suksess på forhånd. – Vi håpte å selge til sammen 2000 billetter, hvis forestillingen gikk bra,så hadde vi forhåpninger om å selge 5000, og hvis dette tok helt av skulle vi klare 7000 billetter. Over 120.000 mennesker har sett forestillingen. Ville gå med Aftenposten Om showet skulle slå helt feil, hadde han en plan b. – Jeg husker at jeg tenkte at jeg har veldig lyst til dette her. Og jeg hadde sett for meg at jeg kunne gå tre morgenruter med Aftenposten, da ville jeg klare meg. Da kunne jeg holde på med det jeg ville etter at avisene var blitt levert. Det ble imidlertid aldri noen avisbudkarriere for Giertsen. Sakte men sikkert har han bygget seg opp et merkenavn. I 2003 ble produksjonsselskapet Feelgood Scene Film & TV etablert. I 2010 skrev Finansavisen at en

StudentTorget.no

«Jeg hadde sett for meg at jeg kunne gå tre morgenruter med Aftenposten, da ville jeg klare meg»

StudentTorget.no

andel ble solgt til Sony, og komikerens fortjeneste på salget skal ha vært 16 millioner kroner. – Det har vært veldig viktig for meg å ha friheten til å gjøre prosjekter som jeg har lyst til, og som føles meningsfylte. Jeg syns fort det blir kjedelig hvis jeg må gjøre ting som er repeterende, for eksempel fordi det bare handler om økonomi. De premissene har vært førende og er faktisk det som har gitt god økonomi også, og igjen frihet til å velge.

– Jeg har alltid vært veldig dedikert til dette. Vi drev med det hele tiden; det var ikke noe annet som sto i hodet på oss. Revy og komedier på TV og video, vi så på det, vi skrev, vi øvde og vi snakket om det. Det eneste som jeg kanskje kunne valgt er lærer eller jurist. Han er en dreven instruktør, og forteller at kanskje lærerideen kom derfra.

Ikke noe alternativ Mange valgmuligheter gjør det nå enklere for mennesker som ønsker å ta en litt annerledes karrierevei, som han selv har gjort.

– Jeg kunne blitt jurist fordi jeg liker å kverulere.

– Nå er det jo veldig mange muligheter, heldigvis. Vi har jo flere TV- kanaler. De kommersielle kanalene satser veldig mye på unge talenter, enten det er musikk eller komedie. I tillegg har du radio. P3 er en mulig vei, og det er mange flere stand up-scener og teatersportscener. Det er heldigvis stadig flere muligheter for unge mennesker som vil inn i bransjen i dag.

– Da vi begynte med stand up, lette vi etter materiale i alle typer settinger. Det var en evig jakt, en blanding mellom å finne nytt,

For Giertsen var det ikke noe alternativ. Han syns det er vanskelig å skulle si noe om hvilken karrierehylle han ville befunnet

seg på om komikeryrket ikke hadde vært et soleklart valg.

Rimelig monoman – Er du like morsom hjemme som på jobb?

og prøving av ideer og tanker, også i sosiale settinger. Det er litt flaut å tenke på at mange samtaler har vært styrt og preget av det. Men jeg er jo rimelig monoman. Når jeg først begynner på et nytt prosjekt, går mye tid, ressurser og tanker med til det. For to år siden var det noe som forandret seg i Giertsens liv. Sammen med fotografsamboeren Erle Kyllingmark fikk han sønnen Felix. Han syns det er vanskelig å svare på om papparollen har forandret ham som humorist. – På samme måte som med alle andre som får barn, preger det meg også, men jeg syns det er vanskelig å vite hva som direkte har endret seg. Ting flytter på seg, det er andre prosjekter og aspekter ved det jeg driver med som interesserer meg nå i forhold til det som interesserte meg før, men om det har med alder å gjøre, det å bli far, erfaring eller syn på livet, vet jeg ikke. Man forandrer og uvikler seg.

THOMAS GIERTSEN

Født 4. juli 1971 Bosted: Oslo Samboer med fotografen Erle Kyllingmark. Sammen har de sønnen Felix (2). Utdannelse: Livets skole. Ingen utdannelse utover gymnaset. Debuterte som stand up-komiker i 1994. Er nå aktuell med serien «Helt perfekt» som sendes på TV Norge i høst.

StudentTorget.no

Vi søker deg! Tør du ta utfordringen?

Å jobbe for Avanade betyr å være del av et globalt nettverk av bransjens fremste eksperter og å arbeide med innovative prosjekter for store kunder. Avanades konsulenter er spesialister på Microsofts teknologiske plattform, og har hele tiden muligheten til å heve sin kompetanse gjennom kursing og sertifiseringer.

Felles for alle ansatte i Avanade er en genuin lidenskap for Microsofts teknologi, og ønske om å utvikle forretningskritiske løsninger som forbedrer hverdagen til våre kunder. Avanade ble grunnlagt av Accenture og Microsoft i 2000, og har i dag over 13.000 ansatte i mer enn 20 land.

Get the free mobile app for your phone

http://gettag.mobi

Nå ansetter vi masterstudenter innen IT-fag til vårt «Summer internship program» og til faste stillinger med oppstart høsten 2012. For mer informasjon, besøk oss på avanadesuperhero.cloudapp.net Det finnes ingen grenser - våger du å sette spor? Avanade Norge AS Snarøyveien 30 PB 486 1327 Lysaker T: 67 12 85 70 F: 67 53 16 31 www.avanade.no

Plutselig er studentlivet et tilbakelagt stadium, og du står på bar bakke på jakt etter jobb. Sørg derfor for å legge et godt grunnlag for jobbsøkingen mens du ennå er student.

Bachelor- og masteroppgaven

Finn ut om du kan skrive oppgaven din for et firma. Dette er nyttig både for å knytte kontakter og for å lære mer om hvordan arbeidslivet fungerer. Tenk også på at temaet for oppgaven er av interesse for andre, og spesielt de du kan tenke deg å jobbe for senere. Oppsøk relevante bedrifter på egen hånd. Lag prosjektskisser og argumenter for hvorfor du skal skrive oppgaven din i samarbeid med dem. Selg deg inn!

Karakterer

Karakterer sier noe om både evner, kapasitet og ambisjoner. Karakterene er spesielt viktige når man skal inn i yrkeslivet, der man bare har CV, søknad og attester eller vitnemål å forholde seg til. Betydningen av karakterer kommer selvfølgelig også an på hvilken bransje du vil inn i.

Praksis

Deltidsjobb og internships

Prøv å finn deg en jobb som er relevant for utdanningen din. Bruk muligheten til å vise hva du er god for og til å få et godt innblikk i bedriften. Jobb hardt, vær positiv og engasjert. Kom med egne meninger og innspill, men vær ydmyk. Ikke vær redd for utfordringer, og spør gjerne kollegene om råd. Knytt kontakter i forskjellige deler av bedriften. Internships er en ypperlig mulighet til å få erfaring.

Undersøkelser viser at de som har hatt praksis under utdanningen, lettere finner seg jobb etter studiene. Du får muligheten til å knytte verdifulle kontakter og samtidig noe å putte på CV-en. I tillegg lærer du mer om arbeidslivet og vet mer om hva som møter deg senere. Mange bedrifter samarbeider med universiteter og høyskoler om praksisordninger. Finn ut hvordan mulighetene er der du studerer.

StudentTorget.no

Karrieredager Engasjement

For din egen del er det viktig å engasjere seg i noe som er meningsfullt. Både engasjement og kapasitet er høyt verdsatt i arbeidslivet. Er du engasjert i frivillig arbeid eller studentforeninger, skaffer du deg også nyttig erfaring, og du får en smakebit innenfor et felt du kanskje vil jobbe med senere. Vis arbeidsgiver hva du har fått ut av engasjementet ditt.

Finn ut hvem som skal komme på karrieredagen. Bestem deg deretter for hvem du vil snakke med, og bruk litt tid på å finne ut hva du vil oppnå med samtalen. Vet du det, blir det enklere å både ta kontakt med vedkommende og å nå frem med budskapet ditt. Ikke alle liker å ta kontakt med andre, men ta sats og kom deg ut av komfortsonen.

Kontakter

Et godt nettverk er et sikkerhetsnett, og man kan ikke begynne med nettverksbygging den dagen man trenger det. Vær sosial, utadvendt og interessert i andre. Men interessen må være genuin og ekte. Gir du mye, får du også noe tilbake. Relasjoner til studievenner er en selvfølge. Bli kjent med forskjellige typer mennesker, ikke bare de som er lik deg selv. Like viktig er imidlertid kontakten med potensielle arbeidsgivere. Få en fot innenfor et miljø, enten det er gjennom sommerjobb, masteroppgaven eller karrieredager.

Sosiale medier

Sosiale medier som Facebook og Twitter kan også egne seg for å opprettholde og etablere kontakt. Har studiestedet et alumni-nettverk, lønner det seg å være der også. De fleste som ansetter, vil ta et kjapt googlesøk på navnet ditt, og da bør de ikke finne noe som stiller deg i et uheldig lys.

Les mer på StudentTorget.no/skole

StudentTorget.no

1. Hvilken utdanning har du? Inga Marte Thorkildsen 35 år Stortingsrepresentant

1. Cand.mag. Var godt i gang med hoved-

fagi statsvitenskap da jeg ble valgt til Stortinget i 2001. Har religionshistorie (islam) mellomfag, samt Midtøsten- og Nord-Afrikakunnskap.

2. Ved å engasjere seg ved siden av, eller

på annen måte vise at man gjør en ekstra innsats. Personlig ville jeg heller ansatt en person som har ok karakterer og mye å vise til av annen aktivitet, enn en som har toppkarakterer, men som ikke har noe erfaring eller samfunnsengasjement å vise til.

2. Hvordan kan man

skille seg ut

blant alle

Marcel Leliënhof 45 år Fotograf og regissør

Innenfor faget har jeg seks måneder på fotolinjen ved Sogndal FHS, BA(Hons) i fotografi og MA i fotografi og reklameteori ved London College of Printing (LCP). Har også jobbet som assistent mellom slagene.

Jeg tror at personlighet, pågangsmot og sosial intelligens er felt hvor en søker bør være sterk. Faglig kunnskap er selvsagt viktig, men kombinasjonen med de tidligere nevnte egenskaper er mer verdsatt i dag enn før. Det fungerer ofte slik i min jobb, hvor tidligere arbeider og ideer er viktig for å vinne kampen om jobbene.

jobbsøkerne?

Marie Simonsen 49 år Politisk redaktør i Dagbladet

Odd Reitan 60 år Colonialmajor i Reitangruppen

1. Trolig en av de siste halvstuderte

journalister; studerte på Blindern, halvveis ferdig med jusen før jeg begynte som journalist.

Dagens søkere har utdannelse i bøtter og spann. Vi har sommervikarer med doktorgrad. Det vi ser etter er erfaring og talent, som ikke nødvendigvis har med lang utdannelse og gode karakterer å gjøre. All utenomfaglig erfaring teller. Still forberedt, kjenn arbeidsplassen du søker på og hva jobben går ut på. Ha en klar idé om hva du kan bidra med og hva du forventer. Still spørsmål hvis det er noe du lurer på. Det er ikke bare arbeidsgiver som skal ønske å ansette deg; du skal også ønske å ta jobben.

John Christian Elden 44 år Advokat

1. Cand. jur. fra Universitetet i

Oslo samt lederutdanning fra US State Departement.

2. Skriv en annerledes søknad. Beskriv deg selv som person. Men viktigere er det du gjør under utdanningen: Gjør også annet enn å følge fag og forelesninger — vis samfunnsengasjement. Delta i studentforeninger og vis at du lever.

Jeg har utdannelse fra Norsk Kjøpmannsinstitutt (nå BI Varehandelsledelse)

Mitt råd er å jobbe ved siden av studiene, slik at man har arbeidserfaring. All erfaring er god erfaring i så måte. I tillegg synes jeg mange kan bli bedre på å fortelle hva de tenker de kan bidra med hos en potensiell arbeidsgiver, i stedet for å fortelle hvorfor de selv ønsker seg nettopp den jobben. Før et intervju bør man sette seg godt inn i den aktuelle arbeidsgiveren, vise hvem man er og hva man står for, og alltid være så god man bare kan. Det siste gjelder i og for seg bestandig, ikke bare i en jobbsøkerprosess. StudentTorget.no

www.ffi.no

 FFI søker forskere innen fagområdene: › › › › › › ›

distribuert simulering og grafikk informatikk/informasjonssystemer kjemisk analyse kommunikasjonsnettverk luftmilitær overvåking semantiske teknologier informasjonssystemer/tjenesteorienterte arkitekturer (SOA)

 FFI søker PhD-kandidater innen fagområdene: › informatikk, telekommunikasjon og radioteknikk

 FFI søker ingeniør innen fagområdet: › miljøkjemi/analytisk kjemi Søknadsfrist 30. oktober 2011. Se våre nettsider www.ffi.no for fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema.

www.inform-media.no

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en sivil forskningsinstitusjon direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Virksomheten har 700 ansatte, hvorav 500 er forskere og ingeniører som utvikler teknologi og kunnskap for å gjøre Norge i stand til å ha et tidsriktig og effektivt forsvar. Instituttet er tverrfaglig og dekker fag som matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Instituttet ligger på Kjeller og har en enhet i Horten.

Karriere Vårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg med bachelor- eller mastergrad, moglegheitene til ein unik start på karriera.

Utvikling oto.no Foto: thomas@bickf

Du får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg.

Nettverk Saman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter.

Livsglede Moglegheiter for ei aktiv fritid i fantastiske omgjevnader.

ersen Foto: Oskar And

Start: august 2012 Søknadsfrist: 15. mars 2012 Info og elektronisk søknad på

www.framtidsfylket.no

Du lærer jo i praksis like mye på to år som du ville gjort om du hadde fire forskjellige jobber »

gren

en m asp noru astrid

Ellen Etholm

Aspengren forteller også at hun har lært mye om seg selv gjennom traineeprogrammet.

Verdifull erfaring på rekordtid Det krever fleksibilitet men gir store muligheter. Som trainee får man muligheten til å prøve ut en rekke ulike jobber på kort tid. tekst: ragnhild meland og mari gisvold foto: mari gisvold

I hele vår var hun i sin siste del av Statskrafts trainee-program. Dagene begynte klokken åtte i kraftsentralen, og jobben gikk ut på å passe på produksjonsenheten til Statkraft. Men hun skulle ikke ha den i mer enn seks måneder; like lenge som hun var i forrige avdeling og avdelingene før det. – Når man begynner som trainee rett etter studiene, blir det en myk og god overgang, forteller Astrid Nordum Aspengren, som er utdannet samfunnsøkonom fra universitetet i Oslo. Aspengren ble ferdig som trainee i Statkraft for kort tid siden. Hun er allerede i full gang

som markedsanalytiker. I løpet av to år har hun fått prøve ut fire forskjellige stillinger i Statkraft og lært mye om både hva hun ønsker å jobbe med og hva hun ikke vil. Hun var en del av et kull på åtte traineer som startet i 2009. Hittil i år har Statkraft tatt opp seks nye å jobbe med.

En rekke valg Trainee-programmet til Statkraft varer over to år og er delt opp i fire perioder. I løpet av disse periodene får traineene prøvd seg ut i fire ulike avdelinger. – Alle har en baseavdeling og muligheten til å rotere rundt i ulike deler av selskapet. Statkraft har kontorer flere steder i Norge, samt i utlandet, forteller Aspengren.

– Man får prøvd seg på fire ulike roller og testet ut mange ulike oppgaver. På den måten lærer man mye om hva man trives å jobbe med. Man blir også ekstremt sterk faglig, sier hun.

Learning by doing – Trainee-programmet har som hensikt at vi kan tiltrekke oss og utvikle de beste talentene i energibransjen. Programmet tar sikte på å utvikle fageksperter innenfor det enkelte fagfeltet med hovedfokuset på learning by doing, forklarer Ellen Etholm, som er ansvarlig for trainee-programmet til Statkraft.

Selv tok hun et halvt år av traineeprogrammet sitt i Trondheim, og flere fra hennes kull har vært i både Tyskland og Amsterdam.

Hun forteller at de fleste traineene de tar inn, har økonomisk eller teknisk utdannelse, og at alle har jobb stående klar når de to årene som trainee er ferdige. Den store forskjellen på å bli trainee og å gå rett ut i fast stilling mener hun er helhetsbildet man får av den aktuelle virksomheten.

– Som trainee får man et utrolig godt nettverk, både gjennom andre traineer og gjennom de ulike avdelingene man er innom. Man blir kjent med selskapet i et mye bredere perspektiv enn om man blir ansatt i fast stilling rett fra studiene, forteller hun.

– Du får i stor grad prøvd deg selv, og jeg tror det utvikler traineene veldig mye å måtte være i fire forskjellige jobber i løpet av to år. Du lærer jo i praksis like mye på to år som du ville gjort om du hadde fire forskjellige jobber, sier hun.

StudentTorget.no

Gull verdt Hege Jordbakke (24) og Anikken Heier (23) er begge jusstudenter på fjerde året. De studerer henholdsvis ved universitetene i Oslo og Bergen. Nå har de tatt farvel med forelesninger og lesesal for fem uker og skal få prøve seg som advokater i praksis, ved å følge praksis-programmet hos advokat-firmaet Haavind. De er begge enige om at møtet med arbeidslivet er veldig spennende og lærerikt. – Det er intensivt og spennende, og vi får mange nye inntrykk, forteller Heier. Jordbakke har tidligere vært i Utenriksdepartementet og hos andre advokatfirmaer, og syns ordningen er en god måte å finne ut hva man vil jobbe videre med. – Det er gull verdt for å finne ut hva du har lyst til å drive med. Det er mange ulike bransjer og forskjellige jobber du kan gå inn i som jurist, så dette handler mye om å sjekke hva jeg har lyst til å jobbe med videre, sier hun.

Haavind har 170 ansatte, med hovedkontorer i Bygdøy Allé i Oslo, i tillegg til et lite kontor på Svalbard. De jobber innenfor alle forretningsjuridiske områder, noe som betyr at studentene får bryne seg på litt av hvert. Heier jobber i arbeidslivsavdelingen, mens Jordbakke har fått plass på skatteavdelingen. – Vi får oppgaver fra de fleste andre avdelinger også, forteller de. Hverdagen skal belyse hvordan advokatene jobber, og oppgavene de får, er relativt like de arbeidsoppgavene som advokatene i firmaet har.

- Vi får også ta del i faglunsjer, seminarer, forhandlinger, avdelingsmøter, derfor får vi også et dypere innblikk i hvordan man jobber innenfor de forskjellige rettsområdene, sier Jordbakke. – Vil dere anbefale andre jusstudenter å ta praksis? – Hvis man har lyst til å jobbe som advokat, er dette en lur og god måte å få prøvd seg litt. Du får god kontakt med firmaet du har vært i, og det er bra å få et praktisk innblikk i arbeidslivet. Vi blir tatt godt vare på og har fått hver vår fadder, sier jentene.

ÉÉ

Det er gull verdt for å finne UT hva du har lyst til å drive med »

– Vi skal få innblikk i hvordan advokatfullmektigene jobber, og får derfor noen av de samme oppgavene som de har. Vi får blant annet være med i rettssaker, forberedelser til rettsaker, klientmøter og forhandlinger, forteller Heier.

he ge

Hege Jordbakke jo

ns tr

ier

hø yr

StudentTorget.no

Traineen som ønsker å bygge et kraftverk Drømmen om å skape For ett år siden var Aleksander Derdowski ferdig som trainee i Statkraft. Nå håper han de to årene vil hjelpe han å få drømmejobben. tekst: mari gisvold foto: privat

– Jeg startet i Oslo, flyttet til Køln i Tyskland og returnerte så til Oslo før jeg flyttet til Dalen i Telemark og derpå til Istanbul, forteller Aleksander Derdowski, som er utdannet ingeniør fra Danmarks tekniske universitet. – En rotasjonsperiode som dette ga en balanse mellom fagtekniske utfordringer i tillegg til sosiale normer og kulturforskjeller, sier han. Det er ett år siden Derdowski var ferdig som trainee i Statkraft. Nå jobber han som fagspesialist i elektro og drømmer om etter hvert å kunne bygge et kraftverk. I løpet av tiden som trainee flyttet han mer enn folk flest, noe han selv mener han fikk utrolig mye ut av. – Jeg syntes det var fint. Det ble en livsstil. Men jeg er nok i øvre gjennomsnitt når det kommer til flytting, innrømmer han. Akkurat som samtlige traineer i Statkraft gikk Derdowski rett ut i fast jobb. – Fordelen med å ha fast jobb etter å ha vært trainee er at du får en litt annen type ansvarsområde og sitter på muligheten til å forme og utvikle det i et langtidsperspektiv, forklarer han. Fakta om trainee-program: Traineer skiller seg fra vanlige nyansatte ved at de flyttes rundt i ulike roller i konsernet eller selskapet for å tilegne seg mest mulig kunnskap om driften. Dersom arbeidsgiveren er internasjonalt orientert, innebærer trainee-perioden på 1-2 år som regel minst noen måneder i utlandet. Trainee-programmene inkluderer også faglige og sosiale samlinger med jevne mellomrom i løpet av perioden.

Som fagspesialist i elektro har Derdowski mye ansvar. Han mener trainee-tiden har forberedt han godt til stillingen han har i dag. Drømmen hans om en dag å bygge et kraftverk krever erfaring fra flere plan, noe han selv fikk i løpet av årene som trainee. – I mitt tilfelle hvor jeg kunne tenke meg å bygge et kraftverk, kreves mye tverrfaglig kompetanse. Prosjektledererfaring, erfaring fra byggeplass, kjennskap til de forskjellige faggrenene som for eksempel miljø, sikkerhet, bygg og mekanisk i tillegg til elektro. Ikke minst er det lurt å ha vært i kontakt med mennesker som har kjørt prosjekter av denne størrelsen tidligere. Jeg tror at for å oppnå denne kombinasjonen av kunnskap over tid er det en stor styrke å ha startet som trainee.

Angrer ikke

– Jeg ville valgt akkurat det samme dersom jeg skulle valgt igjen, det er sjelden man får muligheten til å prøve fire forskjellige jobber i løpet av to år, forteller Derdowski. Han forklarer at man ikke bare finner ut hva man trives med, men også hva man er god på og kan bidra best med. – Det tror jeg er en mulighet man kun får som trainee. Et trainee-program er en utrolig god måte å finne ut av hva man ønsker å arbeide med og hvor man har sine styrker og svakheter. Derdowski anbefaler på det sterkeste andre å benytte seg av trainee-programmer, men med forbehold om at det krever større fleksibilitet enn en fast stilling. – Du møter nye mennesker, flytter til nye steder og må venne deg til at du ofte må starte helt på nytt, sier han.

StudentTorget.no

Trainee i Harstadregionen? Er du på jakt etter en spennende og utfordrende jobb med muligheter for å utvikle deg videre? Da er Look North Trainee noe for deg. Look North Trainee, i regi av Kunnskapsparken Nord, er et regionalt traineeprogram i Sør-Troms. Det er et samarbeid mellom bedrifter i Troms og nordre Nordland som ønsker ung kompetanse og nye tanker inn i bed bedriften. Som trainee i Look North får du muligheten til å utvikle din kompetanse innenfor opptil 3 ulike bedrifter.

Look North Trainee omfatter:

• Tilsetting i 1-3 bedrifter over en 2 – års periode til en konkurransedyktig lønn • Et personlig utviklingsprogram utarbeidet og ledet av Kjelseth Consulting • Bedriftsintern veiledning og oppfølging. • Deltakelse i et nettverk av andre traineer og vertsbedrifter. Vi skreddersyr et opplegg som passer både bedriftenes behov og traineens kompetanse. Programmet strekker seg over 24 måneder, og inkludert følger en tett oppfølging med kontinuerlige samlinger, personlig mentor og et sikkert fremtidig karriereløp.

Hva innebærer det å være trainee i Look North?

Du vil få god oppfølging i forhold til individuell faglig og personlig oppfølging, bratt læringskurve med opplæring og praksis innenfor ﬂere virksomheter i regionen og god kjennskap til regionen generelt. Traineene tas opp i kull med oppstart i løpet av høsten hvert år. Disse vil gjennomgå ﬂere felles samlinger og du vil dermed få et net nettverk med likesinnede både sosialt og karrieremessig.

Hva kreves?

Det vil være mulig å søke for nyutdannede eller folk med inntil 2 års arbeidserfaring. Kandidatene må ha bachelor-/mastergrad eller tilsvarende innenfor sitt felt.

Hva kan du forvente?

Du ansettes for en periode på 24 måneder i bedriftene. Muligheten for å bli et endt traineeløp er til stede dersom du har gjort en tilbudt fast stilling etter tilfredsstillende innsats – du kan til og med ha tilbud fra 3 forskjellige bedrifter om du gjør en god jobb. Siden du vil være innom ﬂere virksomheter i perioden, vil du opparbeide deg et nettverk på tvers og får innblikk i ulike verdier og arbeidsformer i forskjellige virksomheter. Vi er stadig på utkikk etter dyktige trainee-kandidater til våre deltakende bedrifter i Look North Trainee. Utlysinger skjer fortløpende på ww www.look-north.no.

Kontakt: Rebecka Hjalmarsson (rebecka@kupa.no)

www.look-north.no

Ingeniørstudent? Bli ÅF Ambassadør i ditt siste studieår – få jobb i ÅF når du er ferdig ÅF er et ledende teknisk konsulentselskap i Europa. Gjennom ÅF Ambassadør leter vi etter studenter som er inne i sitt siste studieår. Som ÅF Ambassadør får du en rekke fordeler når du er ferdig med dine studier, og både økonomiske tilskudd og faglig veiledning i ditt siste studieår: • • • • • • • •

Fast ansettelse i ÅF etter endte studier ÅF studiestipend og kurstilskudd Faglig veiledning til oppgaveskriving Studietur med andre ÅF Ambassadører PC og arbeidsverktøy i ditt siste studieår Fast arbeidsplass på et ÅF-kontor Deltakelse på våre interne kurs og sosiale arrangementer Arbeid med prosjekter i ÅF sammen med våre ansatte

Få tilgang til bransjens største erfaringsbank gjennom ÅF, og vær med å skape din egen stilling når du er ferdig med studiene.

Vi ønsker oss ambassadører til følgende fagområder: • VVS, energi og miljø (installasjoner i bygg) • Elektroteknikk (installasjoner i bygg) • Brannrådgivning • Lys og lysdesign • Food & Pharma (prosessystemer for produksjon av næringsmidler) • Jernbaneteknikk Følg med på facebook.com/afnorge eller afconsult.com/no/student for å vite mer.

ÅF er et ledende teknisk konsulentselskap. Vårt arbeid fokuserer på energi og miljø, infrastruktur og industri. ÅFs base er i Europa, men vår virksomhet og våre kunder finnes over hele verden. ÅFs medarbeidere og vår tilgang til bransjens største erfaringsbank er det som gjør selskapet unikt. Vår kunnskap sammenfattes gjennom ÅFs motto, Innovation by experience.

Pass på det du ikke sier Det hjelper ikke hva ordene sier – kroppen har alltid rett. Lær deg å få kontroll over kroppsspråket ditt.

tekst: tor hernan floor illustrasjon: synne moen tøften

Kroppsspråk har eksistert så lenge det har vært mennesker på jorden. Det blir ofte glemt, men er en del av dagligtalen vår og vel så viktig som det sagte ord. Enkelt formulert er kroppsspråk alt det vi sier, minus ordene: Det er gester, holdning, blikk, stemmebruk, påkledning, tempo i samtale og mye, mye mer. Kroppsspråk er imidlertid ikke uproblematisk. Hvem har ikke opplevd å rødme i en samtale på helt feil tidspunkt, eller at svetten renner under en presentasjon for klassen? Det finnes deler av denne kommunikasjonen som kan kontrolleres, og deler som ikke kan det. Vi har sett nærmere på hva dette innebærer.

Menneskekultur

Kroppsspråk ble tidlig et forskningsfelt, og Aristoteles var blant de første til å kartlegge likheter i kroppsspråket til dyr og mennesker. Deler av kroppsspråket er nemlig universelt: For eksempel betyr det å smile bredt til noen man beundrer, det samme i Bangkok som i Lima. Kultursosiologen Charles Darwin har betydd mye for kroppsspråkforskningen, som banet vei for 1900-tallets kombinasjon av forskningsteorier. Nå var kroppsspråket del av både psykologien, lingvistikken, antropologien, etologien og retorikken.

Det glemte språket

Ingunn Hagen er kurs- og foredragsholder i kroppsspråk og kommunikasjon og har

StudentTorget.no

blant annet skrevet artikkelen Et blikk utenfra – Veiledning på kroppsspråk. Hun mener at mange har glemt kroppsspråkets betydning. – Det er først og fremst du som vet hva kroppen din uttrykker i ulike situasjoner. Mange har glemt hvordan det er å lytte til informasjonen som kroppen gir en.

øyekontakt. Hvis jeg skulle ansatt noen, ville jeg i hvert fall tenkt gjennom hvilken persontype jeg valgte, og da ville kroppsspråket være en viktig del av helhetsinntrykket.

Følger følelsene

– Alle har opplevd det, og vi kaller det dobbeltkommunikasjon. Det oppstår en konflikt når kroppen sier en ting og munnen noe annet. For eksempel kan du være i en samtale hvor vedkommende sier han har god tid, men hele tiden ser på klokka. Noen kan si at de er glad i deg, men du tror ikke på det når du mottar klemmen.

Kroppens tegn følger sinnstilstanden: Når man er forelsket, blir man faktisk mo i knærne. Er du tungt deprimert, er det svært vanskelig å gå med rak rygg. Dette er ting ingen kan kontrollere. Den verdenskjente psykologen Paul Ekman snakker om syv sentrale følelser som er utløst av det autonome nervesystemet, og disse følelsene viser seg med de samme muskelsammentrekningene i korte glimt i alle menneskers ansikt: Sinne, forakt, frykt/redsel, glede, overraskelse, avsky og tristhet.

Tok kontroll

En rekke av dem kan du imidlertid forsøke å kontrollere, mener Ingunn Hagen.

I verste fall kan det føre til grove misforståelser, mener Hagen.

Mange situasjoner krever at du har et godt kroppsspråk. Skal du i jobbintervju, er det du ikke sier, vel så viktig som det du faktisk sier. Sykepleierstudenten Katja Søyland (26), har akkurat avsluttet en jobbintervjurunde hvor nettopp den ikke-verbale kommunikasjonen var viktig. – Jeg var fryktelig nervøs i forkant, men forsøkte i så stor grad som mulig å forberede meg på hvordan jeg ville fremstå. For meg var det viktig å utstråle trygghet, positivitet og entusiasme. – Hvordan gikk du frem? – Jeg tror det er viktig å vise frem hvordan man faktisk er. Jobbintervjuspørsmål er ofte ganske «klassiske», og da kan kroppsspråket være noe som bidrar til å skille deg ut i mengden. Jeg forsøkte å tenke gjennom alt fra hvordan jeg satt på stolen, til å begynne med et fast håndtrykk og oppnå

– Det er viktig å understreke at all kroppsspråktolkning alltid må inn i en kontekst. Stemninger, forventninger, indre følelser og omgivelser påvirker kroppsspråket ditt. Bare tenk på hva du gjør med kroppen når du står trengt inn sammen med fremmede. – Hvordan får man et bedre kroppsspråk? – Følelsene påvirker kroppen, men du kan også påvirke følelsene gjennom å jobbe med kroppen og bli kjent med den. Å få et sikrere kroppsspråk er noe alle kan lære seg, enten gjennom kursing eller selvinnsikt og refleksjon. Det gjelder å tenke: Hvordan påvirker denne situasjonen meg? Hvorfor reagerer jeg slik som jeg gjør? Hva er det som gjør at jeg trives i selskap med enkelte, mens jeg mistrives med andre? Jeg tror kroppen gir signaler om ting som skjer rundt oss, og vi må bli bedre på å observere vår egen kropp og tenke på hva dette betyr for kommunikasjonen.

Viktig før jobbintervjuet Tenk gjennom: Hvem skal jeg møte? Hvilket inntrykk skal de få av meg? Vær bevist på hvordan du hilser, ha et fast håndtrykk, men ikke vær en knokkelknuser. Søk blikkontakt, men aldri stirr. Pass på stemmebruken. Tempo. Tune deg inn. Hvis de du møter snakker i rasende fart og du er veldig langsom eller omvendt, blir de mer opptatt av måten du snakker på enn hva du sier. Tenk gjennom din holdning når du sitter: Fremoverlent eller bakover. Bli kjent med dine egne nervøse bevegelser og bestem deg for hva du vil gjøre med dem eller hvor du vil flytte dem. kilde: ingunn hagen StudentTorget.no

Kroppsspråket avslører deg Blant alle språk i hele verden kan kroppsspråket se ut til å være ett og felles for hele menneskeheten. Derfor er det også så viktig at du behersker det. Øyekontakt – Ikke gjem deg, men tiltrekk deg oppmerksomhet med blikket. Ved å oppsøke øyenkontakt med en gang, sier vi tre ting som ikke kan uttrykkes med ord; 1) «Jeg er ikke redd for dere», 2) «Jeg vil ha kontakt med dere» og 3) «Jeg er fullstendig åpen og ærlig mot dere». Det siste er nok ikke helt sant, men det er fint å gi inntrykk av det. Ansiktsuttrykk – Er man alvorlig, beklemt eller stresset, vil følelsen smitte over på andre. Et smil får folk til å slappe av og åpne seg, men smilet må ikke være innsmigrende og mekanisk. Smiler man mens man sier noe alvorlig kan folk fort bli usikre og irriterte. Armer og hender – Vi bruker hendene til å forklare og understreke, eller for å uttrykke følelser. Hendene tiltrekker seg derfor raskt oppmerksomhet. Hvor skal jeg ha dem? Ser det kunstig ut? Ser jeg energisk eller dum ut når jeg vifter med dem? Dette kommer an på situasjonen. Men husk at alt ved kroppsspråket bør fremstå som spontant og naturlig. Og unngå å ha armene i kors – det kan oppfattes lukket eller kranglete. Fakter – Også her plages mange av hendene sine. Gi dem noe å holde i. Dette kan gi en følelse av trygghet, men ikke benytt muligheten til å fikle. Det handler om å bli kjent med faktene sine, og holde dem i sjakk. Noen fakter vil det alltid være, og du får bare håpe på at de er sjarmerende og ikke irriterende.

Sittestilling – Å sitte tilbakelent kan være et tegn på høy selvtillit, men det kan bli for mye. Da er det bedre å lene seg litt frem for å signalisere at du er ivrig. Det ideelle er selvfølgelig en balanse mellom det selvsikre, og å vise at du er våken og frempå. Holdning – Man kan komme til skade for å fremstå som arrogant og overmodig – eller som kuet og pessimistisk – bare som følge av små detaljer ved skuldrene eller ryggen. Da hjelper det ikke hva ordene sier, kroppen har rett. Synk ikke sammen, men sitt heller ikke på nåler. Øv deg foran speilet. I antikken måtte talerne lære å stå på en bestemt måte, med føttene litt spredt, og den venstre skutt frem, med ryggen og hodet rett, men uten å spenne knær og skuldre.

ta ordet

kilde: kurt johannesson – 10 øvelser i praktisk retorikk

StudentTorget.no

Technology Analysis Group Start din karriere hos oss i Capgemini!

Capgemini tilbyr et eget oppstartsprogram for nyutdannede, Technology Analysis Group (TAG).

Gjennom 18 måneder tilbyr vi en optimal start på en spennende karriere. Gjennom blant annet fagmøter, kurs, prosjekter, personlig oppfølging og sosiale aktiviteter oppnår du gjennom TAG en mangfoldig og unik erfaring. Capgemini er en verdensledende leverandør av consulting-, teknologi- og outsourcing-tjenester. Capgemini er representert i mer enn 40 land, har over 110 000 ansatte og omsatte globalt for 8,7 milliarder euro i 2010. For mer informasjon, se studentportalen på www.capgemini.no/careers

BLI STUDENTMEDLEM I NORGES STØRSTE INTERESSEORGANISASJON FOR HØYT UTDANNEDE ØKONOMER! DETTE ER NOEN AV MEDLEMSTILBUDENE DU FÅR I ECONA: Lokal medlemsnytte gjennom studentgrupper og lokalavdelinger • Fagtidsskriftet Magma • Gratis PC-forsikring gjennom DnB NOR • Gunstige bank- og forsikringstilbud i DnB NOR • CV- og søknadsgjennomlesning • Gratis medlemsskap i ANSA • Gratis studiekompendier på www.econa.no

•

Medlemskontingenten er kr 250,- per år! FOR MEDLEMSKAP SEND SMS <STUDENT FORNAVN ETTERNAVN>TIL 2404

ELLER BESØK WWW.ECONA.NO

Hvorfor hoppe over gjerdet der det er lavest? Frode Saugestad (37) finner ut hva han vil, og gjĂ¸r det. Fotball, mote, musikk, kunst, litteratur og akademia, det spiller ingen rolle. Men norske universiteter har han lite til overs for.

StudentTorget.no

– Det er ikke sånn at jeg har lyst til å lage verdens lengste, mest alternative CV altså. Jeg er forfengelig, men så forfengelig er jeg ikke. – Men du er på god vei. – Ja, men det er ikke det som er målet. Målet er liksom bare å prøve å skape så mye mening i hverdagen at man har lyst til å stå opp om morgenen. Mange av dere lurer nok på hvem i all verden dette er, mens andre kanskje har sett ham på Trygdekontoret eller Nytt på nytt, og heller lurer på hva i all verden han gjorde der. Videre lurer dere kanskje på om han har en eller annen diagnose? De av dere som kjenner til Frode Saugestad vet imidlertid at han er en hemningsløs fyr, en klovn, og en som gjennomfører alt han bestemmer seg for. Og dere som virkelig kjenner han vet at han egentlig er en alvorstung og beskjeden fyr, at denne klovnen bare er noen han skyver foran seg, en forsvarsmekanisme. Det er nå i alle fall det han sier. Mislykkes gjør han visst også. Ja, så var det en ting til; han synes norske universiteter er middels elendige.

Åge, Hamsun og bin Laden

På den ene siden er Frode Saugestad hyggelig og imøtekommende, på den andre siden har han vært vokalist i et punkband og gitt ut Osama bin Ladens taler på norsk. La oss gå igjennom skrytelisten først som sist. Lovende fotballspiller på Bodø/Glimt før ankelen ryker. Bråkjekk markedssjef i Diesel som 20-åring, men får nok og sender alle buksene sine til Russland, og takker for seg. Blir så kunstner, og starter Norsk Anarkistisk Fraksjon sammen med Bjarne Melgaard, et galleri og politisk organ mot norsk korrupsjon og feiring av middelmådigheten. «Vi er en gave til norsk kunst», sier de i et intervju. Senere beskriver han seg som «middels elendig», men bedre enn de fleste andre norske kunstnere. – Jo, jo. Men det betyr jo ikke at man er god.

StudentTorget.no

Det er ikke sånn at jeg har lyst til å lage verdens lengste, mest alternative CV altså. Samtidig er han vokalist i Oslo Motherfuckers med Thomas Seltzer. «Oslo Motherfuckers ser lovende ut på papiret», skriver Dagsavisen. Kunstgalleriet blir så truffet av en nyttårsrakett, og brenner ned. – Det var på en måte et greit symbol på at jeg skulle gjøre noe annet her i livet. Saugestad inngår nå et veddemål med moren, og tar en doktorgrad i litteraturvitenskap på fire år. I tillegg er han ekspert på Åge Aleksandersen og Knut Hamsun. «En skarping, han Saugestad», sier Åge etter Saugestads hyllest til trønderrocken på Trygdekontoret. Så starter han LSPforlag, gir ut Osama bin Ladens samlede taler og tekster, og får noen drapstrusler som belønning. «Et forlag for ubehag», skriver Dagbladet. Deretter blir han foreleser på Harvard, verdens beste universitet. Han går over Grønland på ski, som en personlig hyllest til Nansen, og kaller det «en lang og fin påsketur». Nylig ga han ut flere skjønnlitterære tekster. Nå planlegger han verdens lengste skitur, for å samle inn penger for Aktiv mot kreft, som Grete Waitz startet. Og så skriver han forsyne meg på en reiseskildring, en roman og en løpebok også. – Hva er det egentlig med deg? – Alt handler vel bare om mestring på et eller annet plan, om utfordringer. Hvorfor hoppe over gjerdet der det er lavest? Jeg synes det er mye mer spennende og tilfredsstillende å gjøre noe som jeg ikke nødvendigvis vet jeg er flink til. – Hva er det du ikke behersker? – Mange ting. Men da tenker jeg: «Hvorfor får jeg det ikke til? Det er helt sikkert fordi jeg ikke har vært godt nok forberedt. Dette

gjerdet er så høyt. Hva må jeg gjøre for å komme over?» Sånn er det med alt. Jeg er veldig strukturert og målbevisst. «Dit vil jeg, hva kreves det av meg for å komme dit? Intellektuelt, fysisk og mentalt?» Dette er ikke noe hokus pokus, det er lærdom jeg har hentet fra våre polarhelter Nansen, Amundsen og ikke minst Erling Kagge som er min mentor og forbilde.

«Æ e’n Åge no»

Periodevis har Saugestad også gått på smeller, gått seg vill, men stort sett har han gått videre. – Det er mange hverdagslige ting som jeg ikke lykkes med, og ikke føler jeg strekker til. Det kan være privat, nære relasjoner med venner. Skulle ønske jeg hadde mer tid, flinkere til å bry meg, flinkere til å høre hvordan det går med folk. Der mislykkes jeg ofte. Noen husker kanskje da Saugestad, ukjent for de fleste stilte opp på Trygdekontoret for kameraten Thomas Seltzer. Midt i en diskusjon om trønderrock sitter han plutselig med Åge Aleksandersen-parykk og -briller, mens han sier: «Æ e’n Åge no». Han har også skreket ut Åge-sanger på Nytt på nytt. – Hva skjer inne i hodet ditt før du blir Åge? – Jeg tar det på sparket. Tenker bare at nå

gjør jeg det. Så tar jeg bare på meg parykken, og så blir jeg han Åge. Og så kjører jeg bare på. – Hvorfor Åge? – Åge er en nasjonalskald, han fanger Norge på en utrolig fin, morsom, ironisk, men også romantisk måte. «Vi skulla kjøpt oss villa, men det vart itj nå tå det. Mala leilighet om natta, for to ska no bli tre», ikke sant. «Lovt dæ tur te Bahamas, ny fin bil, en Chevrolet. Vi har samme gamle Mazda’n, men ka gjør no det», liksom. Det er mye vakker hverdagsfilosofi, men samtidig en brodd. – Du kan jo fremstå som en klovn, som veldig hemningsløs. Da kan man lure på hvem du egentlig er. – Ja, jeg har gjort masse ting. Men noen kort holder jeg veldig tett til brystet. Og så har jeg masse selvironi og kan le av meg selv. Jeg har ikke noe problem med å tøyse og tulle og drite meg ut. Men det ligger nok en mer alvorstung fyr bak sprellene. Den tullingen, den gærningen er en utside mange ser, den hemningsløse, uredde fyren. Jeg er nok en helt annen fyr bakom. Men han vokter jeg nok litt bedre. Egentlig er jeg veldig beskjeden. – Det er det jo litt vanskelig å tro på. – Jo, men man kan si at det er en eller annen der ute som kan gjøre masse ting, men Frode han er egentlig mer beskjeden

StudentTorget.no

® På Trygdekontoret: Midt i en diskusjon om trønderrock satt han der plutselig med Åge Aleksandersen-parykk og -briller, mens han sa: «Æ e’n Åge no», og uttrykte at Levva livet var like viktig for norsk popkultur som Michael Jacksons Thriller.

så det handler egentlig om å finne enkle små ting som gjør at det er hyggelig å stå opp.

og usikker. Man kan godt kalle det en rolle, men også en forsvarsmekanisme, at man blir veldig sosial og utagerende. At det er en metode for å ikke slippe folk for tidlig inn. Det føles litt meningsløst å åpne seg opp dersom de man åpner opp for ikke er mottakelige. Da kan man heller gi dem en annen næring, hvis man kan si det sånn.

Et rovdyr i bur

Mange som oppnår mye snakker også mye om det. Saugestad tilhører ikke dem. Han tilhører på sett og vis ingen. I alle fall ikke lenge om gangen. I juni i år ga han seg også som foreleser på Harvard. Under det to timer lange intervjuet sitter han i alle fall i ro, men øynene hviler ikke et sekund. Det kan neppe være mange bevegelser inne i bibliotekbaren på Bristol han ikke fikk med seg denne formiddagen. Ikke rart han beskriver seg selv som et rovdyr i bur. – Ja, det er når jeg går rundt uten å ha noe konkret å jobbe med, uten en konkret utfordring. Så blir jeg bare rastløs. Og... ikke irritert, jo kanskje irritert, og utålmodig. Og vil på en måte ut av det buret, for å jage og jakte på noe nytt. Det er fem hverdager i uka og hverdagene bør være noe man liker,

StudentTorget.no

– Hvordan oppstår de nye planene? – Det kan være når jeg sitter på t-banen i New York. Noe som slår inn i hodet mitt. Eller mens jeg snakker med kompiser. Jeg satt en periode på t-banen i vinter og tenkte at jeg hadde lyst på en perfekt jeans, men fant ingen ting og syntes det var alt for dyrt. Så jeg begynte å tegne min ideelle jeans, og nå har jeg lagd tre forskjellige buksemodeller, og startet et lite jeansmerke som heter Trust me baby jeans. – Er det egoet som driver deg? – Nja. Vet ikke. I så fall må det være etter et ønske om bekreftelse. Det er en kamp i livet, at man ønsker anerkjennelse og bekreftelse på et eller annet nivå. Enten det er fra en kompis, arbeidsgiver, kjæreste, eller uansett hva det er.

Respektløst overfor studentene – Hvordan var det å undervise på Harvard? – Det var fantastisk. Drømmestudenter, de jobber steinhardt, og de er smarte. De kom på skolen for å lære, kom for å tilegne seg kunnskap, ikke for å bli opplært. Det er en vesentlig forskjell. Det er en beinhard kamp. Her i Norge er det alltid muligheter, selv om man kommer seg gjennom som en halvstudert røver. – Har vi det for trygt? – Ja, det er veldig godt og trygt. Og på mange måter fint. Det er mange ting som

er kjempefint med Norge, men jeg tror nok at samfunnet på lengre sikt trenger større utfordringer. Nå er vi jo heldige som har olje og gass, og laks og natur, men det kan man ikke garantere for, og satse fremtiden på. Jeg tenker at Norge burde investere noen av oljemilliardene på å bli ledende på disse tingene, på nyskapninger. Og kanskje gjort prestisjen og konkurransen mellom universitetene større? Og kanskje bygd opp et superuniversitet? Det ville kanskje vært litt antisosialdemokratisk, men jeg tror at for å redde sosialdemokratiet på sikt, så er det noe man burde tenke på. – Hva er hovedproblemet? – Vi har masse fine ord, men det er som man sier; the proof is in the pudding. Man må skape større konkurranse om de beste studentene mellom norske universiteter. Men også sørge for at universitetene selv får mulighet til å bygge opp miljøene. «Vil man være middels gode på alt, eller vil man være fantastiske på noe?» Det er ikke noen åpning for konkurranse i dag. Jeg er en stor tilhenger av den sosialdemokratiske tilgangen til utdanning, men det må samtidig være sånn at de som har lyst til å gjøre det bra skal få muligheten til det, at man ikke må dra til utlandet for å få ordentlige utfordringer. I en kronikk i Aftenposten i 2009, skriver Saugestad blant annet at «Middelmådige studenter og lærere gjør norske universiteter middels elendige», noe som skapte debatt i de påfølgende ukene. Men han er ikke ferdig med å lange ut mot de fagansatte på norske skoler. – Nå er det folk som sitter der og ikke har skrevet en eneste bok, i alle fall ikke alene, og helt sikkert ikke på engelsk, og som suger ut seks, syv, åtte hundretusen i lønn, og de underviser det samme kurset hvert eneste år, uten å oppdatere pensum. Og hva er belønningen? Jo, å bli opptatt i norsk vitenskapsakademi? Jeg synes det

er respektløst overfor studentene. Man trigger ikke, utfordrer ikke de akademiske og analytiske sidene i dem. Når alt er det samme, så blir det bare en deig ut av det. – Og hva mener du med middelmådige studenter? – Samfunnet er lagt opp til at man kan flyte igjennom. Det er ikke den ærgjerrigheten som man finner ute. Selvfølgelig finner man det. Men jevnt over er det noe helt annet enn de man studerer med i utlandet, i hvert fall i USA. Mange studerer bare for å gjøre det, for å få studielån og henge ut. Jeg gjorde det selv også. Men det er jo fordi det ikke stilles nok krav. Man kan holde seg borte fra universitetet i fire måneder, møte opp til eksamen og levere noe dritt etter tre timer. Idiotiske og selvgode studenter. Men systemet gjør det mulig. Jeg har tro på tettere oppfølging, men det blir mer jobb for professorene, og det er de kanskje ikke så interesserte i.

Man in the mirror

Nå har Saugestad som sagt forlatt akademia for denne gang, og forbereder seg til å skifte beite igjen. – Etter noen år begynner man å kjenne seg selv, og de mønstrene man går i. Jeg jobber hele tiden med meg selv, for å bli et best mulig menneske. Snillest mulig, mest mulig sjenerøs, både overfor meg selv og andre. Det er ikke lett, man blir litt innhentet av egoistiske sider og trekk. Men Michael

Michael Jackson med «Man in the mirror» får meg alltid på rett spor, det er helt sikkert Jackson med «Man in the mirror» får meg alltid på rett spor, det er helt sikkert. Og nå har han altså sett seg i speilet igjen, og funnet ut at livet trengte litt mer mening. Slik ble det til at han skal gå verdens lengste skitur. Liker han å ha det vondt? – Jeg føler på mange måter at livet mitt har vært veldig sånn too much privilege, too little purpose. Jeg har kommet langt, vokst opp i Norge, sunn og frisk, har vært heldig og fått en god utdannelse, en god jobb. For å ha mening i livet skal jeg bruke litt av livet mitt til samle inn penger for Aktiv mot kreft, som Grete Waitz startet. – Hvordan bryter man opp for å starte på noe nytt? – Man må kjenne på om dette er noe man føler seg ålreit med når man ser seg selv i speilet. Kjenn på magefølelsen, følg hjertet, og ikke vær redd for at det man har lyst til å gjøre ikke gir den statusen man tenker. Til syvende og sist må man være ålreit med seg sjøl. Så kan man alltid spille «Man in the mirror», ikke sant. Da får man en realitetssjekk.

Vil være mest mulig levende

– Du skriver litt om ditt eget møte med speilet i en tekst i Samtiden og i en novelle i Vinduet. – Ja, ja. Man er ikke bestandig fornøyd med det man ser. Men jeg tror det er sunt å prate litt med seg selv, og se seg i speilet og tenke; hvem er jeg, hvor vil jeg, hva slags menneske vil jeg være, hvilke verdier forfekter jeg? – Hva er det viktigste for deg? – Det eneste som betyr noe i livet mitt, er jo kjærlighet. Alt jeg gjør handler om å få mest mulig betingelsesløs kjærlighet. Men jeg har ikke vært så heldig at jeg har fått mye av det. Det er lett å se i ettertid at det er mange ting jeg har gjort for å få den oppmerksomheten og kjærligheten. I sin skjønnlitterære debut skriver Saugestad om fraværet av sin egen far, om å prøve å imponere han, og om å bli avvist av samme mann. Han spekulerer i om det er der mye av motivasjonen egentlig ligger. – Har jeg gjort alt dette for at jeg skal få noen egenskaper som folk liker? Liker folk meg fordi jeg er smart, fordi jeg har en god jobb? Eller liker de meg for den jeg er? Jeg strekker ut handa med hjertet, og hvis folk ikke tar det, gjør det vondt. Men jeg vil heller ta den sjansen, og blottlegge meg, og åpne meg for at det kan skje. Så får man heller bli såret. Jeg vil bare være mest mulig levende og kjenne på alle disse følelsene. Så får man kjenne at det gjør litt vondt, og grine litt. Men allikevel kjenner man seg levende. Jeg liker i alle fall det.

Se Saugestads råd til studentene på side 36 É

StudentTorget.no

AKADEMIKA.NO - STUDENTENES NåBOKHANDEL har vi opptil PÅ 30 prosent NETT! rabatt på utvalgte bøker omomkarriere ogog ledelse! Opptil 30 prosent rabatt på bøker jobbsøking, karriere ledelse!* 299,-

218,-

Ord. pris: 429,-

Ord. pris: 249,-

Du sparer: 130,-

Du sparer: 31,-

Hva kjennetegner karrierene til mennesker som har gått til topps i arbeidslivet? Hvorfor gikk de til topps og suksess? Hva kjennetegner karrierene til fikk mennesI denne boka du noen av svarene! ker som har gått til får topps karrieremessig?

Hvorfor gikk de til topps og fikk suksess? I denne boka får du noen av svarene!

199,-

Lær deg hvordan du går frem steg for steg

Lær deg hvordan du- går steg for steg under caseintervjuet medfrem Casehåndunder - medfor Casehåndboken bokencaseintervjuet øker du dine sjanser å lykkes i jobbsøkerprosessen og få jobben øker du dine sjanser for å lykkes idu jobbsøkerønsker deg! prosessen og få jobben du ønsker deg!

244-

Ord. pris: 349,-

Du sparer: 150,-

Du sparer: 105,-

Nettverk fungerer ofte som døråpner til spennende karrieremuligheter. Denne boka forteller deg hvordan du blir en god nettverksbygger!

*Tilbudet gjelder kun i nettbutikken.

www.akademika.no

Lær å ansette, utvikle, ivareta, omorganisere og si opp dine medarbeidere. Elin Ørjasæter leder deg gjennom prosessene trinn for trinn, i en åpenhjertig og humoristisk bok.

Tre boktips til landets studenter:

Pierre Bourdieu Distinksjonen

Saugestads 6 råd til studentene: ∑ Jeg synes det er helt meningsløst å ikke være heltidsstudent. Er man student, så er man student. Og da må man gjøre det til noe man gjør fullt og helt den perioden man gjør det.

∑ Ikke si noe som er helt opplagt. Kom med en sterk påstand, gjerne provoserende, gjerne kontroversiell, og bygg opp under påstanden med hele din kunnskap og argumentasjon. Vis alle dine analytiske egenskaper. Tør å utfordre deg selv! Tør å ta noen sjanser!

∑ Les orginaltekstene! Hvorfor skal du lese et pensum foreleseren har skrevet? Les orginaltekstene fra de virkelig spennende folkene. Det er da det virkelig blir interessant.

J. M. Coetzee Vanære

∑ Har du forberedt deg godt, så går det bra på eksamen. Vis dem alt det du kan. Det er mange ting man ikke kan. Vis dem det du kan. Ikke vær redd for å ha egne meninger, men ikke vær obsternasig og anderledes bare for å være det.

∑ Prøv å finne ut hva slags mønster du går i når du ender opp med å gjøre de samme feilene gang på gang. Finn ut av disse tingene, vær nysgjerrig på deg selv. Hvis du har lyst til å jobbe i næringslivet, ikke bare les Dagens Næringsliv, les et litteraturmagasin eller hva som helst. Sørg for at du har mange ting du kan bruke.

∑ De årene man er student er de vakreste årene i livet. Jeg har vært steder i verden der folk ville gitt venstrearma bare for å kunne komme inn på et universitet. Og så er man da så heldig at man får penger av staten for å studere, for å tilegne seg kunnskap, det er jo ingen ting som er vakrere enn det. Og da må man virkelig bruke de årene.

Og alle burde lese noe av Roberto Bolaño StudentTorget.no

LØSNINGER FOR EN VERDEN I BEVEGELSE Med kunden, sluttbrukeren og samfunnet som helhet i fokus skaper vi nye og langsiktige løsninger med rom for vekst og utvikling. Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk. Vi er i dag nesten 10 000 medarbeidere lokalisert i over 20 land. I kåringen av de mest populære arbeidsgivere for teknologistudenter ble Rambøll i 2011 rangert som nummer fire. www.ramboll.no

Trainee En trainee er som regel en aspirant for videre opplæring. Hensikten er gjerne å finne fremtidige ledere. Gjennom et traineeprogram får du mye forskjellig erfaring og innsikt på kort tid. Programmene har gjerne en varighet på 1-2 år og gir karrieren en god start, men husk å sjekke innholdet i programmet nøye på forhånd. + En fot innenfor + Kontakter + Trening og erfaring med varierte oppgaver – Ikke alltid innholdet svarer til forventningene

Praktikantstillinger Som praktikant opparbeider man seg praktisk erfaring. I en praktikantstilling får man derfor mye verdifull trening og erfaring, mot at man jobber for lavere lønn enn i en ordinær fulltidsstilling. + Får prøve deg frem + Lærer mye + Får erfaring, trening og kontakter. – Gjerne dårligere betalt

Internships Gjennom et internship får man prøvd seg over en kortere tidsperiode, med relevante arbeidsoppgaver og får et innblikk i en vanlig arbeidsdag. Det er typisk at man settes inn i et prosjekt. I tillegg til kunnskap og erfaring får studenten muligheten til å vise seg frem som en potensiell arbeidstaker og blir dermed kjent med selskapet og yrket. Internships er typiske sommerferiejobber. + En fot innenfor + Lærer om arbeidslivet + Knytter kontakter + CV-mat + Erfaring – Ikke alltid innholdet svarer til forventningene

Vanlig søknad Les utlysningen godt. Skreddersy søknaden. Få frem hvorfor du er den rette og hvorfor du vil ha jobben. Vær tydelig på egen motivasjon. Ikke skriv langt, tungt eller uryddig. Ikke masseproduser søknader, og unngå skrivefeil og uheldige ordvalg. + Tid til å utarbeide og skreddersy + Mulig å vite hvor det er behov – Ofte stor konkurranse – Vanskelig å skille seg ut

StudentTorget.no

Åpen søknad Hvorfor vente på at drømmejobben skal dukke opp i stillingsannonsene, når du kan sende en åpen søknad med det samme? Her tilbyr du din kompetanse ut i fra hvor du mener de har behov for deg. Skaff deg god informasjon om arbeidsgiveren før du søker. Søknaden må skreddersys, og du må skape interesse og overbevise om at de bør ta en prat med deg. + Velger på øverste hylle + Mindre konkurranse + Kan overraske + Mulighet til å vise iver, engasjement og ambisjoner – Usikkert om det er behov – Ikke alltid de blir lest

Sosiale medier Dette er et relativt nytt virkemiddel i jobbjakten, men man hører stadig om folk som har funnet seg jobb gjennom sosiale medier som blogg, Twitter, Facebook og LinkedIn. Vis hvem du er, og vær bevisst på at det du skriver på nett blir værende på nett. Skill mellom det private og offentlige, og fjern uheldige bilder. Husk at arbeidsgiverne googler deg. + Bygge opp interesse + Kontrollert selvfremstilling + Noe å vise til – Kan bli en uheldig blanding av privat og offentlig sfære

StudentTorget.no

Kontakter Det er fortsatt sånn at omtrent sju av ti jobber ikke lyses ut. Med andre ord gjelder det å ha kontakter som kan gi og tipse deg om mulighetene som finnes. Har man et stort nettverk, er sjansen større for at det dukker opp en spennende mulighet. Tenk derfor over dette mens du ennå er student. + Plutselig er det noen som trenger arbeidstakere, eller kjenner noen som gjøre det. Da er veien gjerne kort til et intervju – For sent å bygge nettverk når du plutselig har bruk for det

Les mer på StudentTorget.no/karriere

Ikke fortell oss at du er fleksibel og innovativ! 6 tips til hvordan du kan skille deg ut

Janteloven er passé

I et samfunn hvor man får inn med barnematen at man ikke skal skille seg ut, kan det være vanskelig å skulle skryte seg selv opp i skyene. Men en arbeidsgiver ser gjerne etter arbeidstakere med en sterk personlighet, og klarer du å fremlegge dine positive egenskaper uten uhemmet selvskryt, er du på god vei mot å havne øverst i søkerbunken.

Du er ferdig med skolegangen, og søker på din første, ordentlige jobb. Men kampen er hard, og ingen legger merke til akkurat din søknad. Du får stadig råd om å skille deg ut. Men hvordan?

«Fleksibel og liker å ha

mange baller i luften» Stapper du jobbsøknaden din med klisjeer og tomme fyllord, kan du være sikker på at arbeidsgiveren rister oppgitt på hodet. Når du skriver en jobbsøknad lønner det seg å være original, men objektiv. LinkedIn har listet opp de mest overbrukte ordene i deres søknader, og disse bør du holde deg langt unna: Innovativ, motivert, resultatorientert, dynamisk og problemløser.

Svarte hull hører hjemme i galaksen

Tok du en pause i studiene for å ta meditasjonskurs i India? Eller hoppet du av fordi fagene var helt feil? CV-er med ubeskrevne hull er upopulært blant arbeidsgivere. Feilskjær kan skje de beste, men om du prøver å dekke over hullene dine kan du gjøre vondt verre. En god forklaring holder lenge.

Skriveleif og slurv

Blogg er søknad 2.0

Søknader er som regel utformet etter en standard, uten dybde og viser ingenting av personligheten din. Et godt strategisk karrierevalg kan være å starte din egen, profesjonelle blogg. Her får du muligheten til å vise eksempler på hva du tenker, har kunnskap om og har oppnådd, samt gi arbeidsgiveren et annet inntrykk enn hva en statisk søknad klarer å si.

Skrivefeil gir dårlig inntrykk. Punktum. Selv den minste skrivefeil kan gjøre arbeidsgiver skeptisk, så sørg for å holde jobbsøknaden kjemisk fri for leifer. Sjekk og dobbeltsjekk søknaden for skrivefeil, og be gjerne noen om å lese korrektur.

$elg deg $elv

Gjør jobbsøkingsprosessen om til en kampanje ved å aktivt og målrettet gå for det du ønsker. Finn ut dine egenskaper og ferdigheter, kartlegg og dokumenter dem og finn ut hvordan du best kan vise dine evner. Vet du ikke hva målet er, kan du heller ikke gjøre samtaler om til muligheter. StudentTorget.no

.. GRUNDERSPIRENE Navn: Cathrine Røsseland Alder: 32 år Utdanning: Designinstituttet i Oslo (privat fagskole), BA i Estetiske studier ved UIO Hva går ideen ut på? Å lage et økologisk parfymemerke med et sterkt konsept forankret i egen livshistorie. Hvordan kom du på den? Mitt første møte med Zanzibar i 2009 ble veldig inspirerende duftmessig og jeg ønsket å bygge videre på en idé som handlet om å ha røtter to så forskjellige steder som i Afrika og i Norge. Etter å ha møtt en fransk parfymemaker ved en tilfeldighet ble det en mulighet til å gjennomføre ideen. Hvilke ambisjoner har du? Bygge et sterkt multibrand som driver både med business og pleasure. Hvorfor kommer du til å lykkes? Merket er tuftet på en genuin interesse i det jeg driver med, og jeg har vært villig til å ta personlig økonomisk risiko for å komme igang. Dessuten har jeg venner og fantastiske medarbeidere på laget som fungerer på en dugnadstanke og at «hjelper jeg deg så hjelper du meg». Vi har alle egne prosjekter hvor vi kan trekke på hverandres hjelp.

Hva jobber du med akkurat nå? Vi utvikler en tredje duft samtidig som jeg jobber med å få på plass europeisk og amerikansk distribusjon. Hvorfor ønsker du å jobbe med dette? Jeg liker tanken på at det finnes noe som ikke hadde eksistert i verden hadde det ikke vært for meg. Hvor er du om fem år? Da er merket utvidet til å inneholde hud- og hårpleie og selges i 50 land, på de beste butikkene samt egne butikker. Hvilke forbilder har du i norsk næringsliv? Og hvorfor? Petter Stordalen (Choice Hotels) og Ørnulf Høyer (Høyer) er glade gutter som husker å ha det moro samtidig som de er kompromissløse på det de driver med. Det liker jeg.

Hva er den store karrieredrømmen? Drive eget firma. Hva er den største utfordringen akkurat nå? Alle pengene er knyttet opp i produksjon av produktene, og nå må produktene ut i butikk om pengene til å videreutvikle firmaet skal komme inn. Men det er bare å legge stein på stein, Rom var ikke bygget på en dag.

StudentTorget.no

Navn: Eivind A. Haugen Alder: 23 Utdanning: Studerer Litteraturstudier ved UiO Navn: Trond Christian Madsen Alder: 24 Utdanning: BA, Allmenn Litteraturvitenskap, UiO Navn: Alexander Bertin Alder: 26 Utdanning: Studerer MA, Allmenn Litteraturvitenskap, UiO/Sophia University, Tokyo, Japan Navn: Ole-Anders Wilhelmsen Alder: 28 Utdanning: MA, Teknologi, Organisasjon og Læring, UiO/University of California, Berkeley, USA Hva går ideen ut på? Vi har ganske enkelt lyst til å gi ut god litteratur elektronisk til flest mulig mennesker.

Hvilke ambisjoner har dere? Vi ønsker å gi ut litteratur til en billig penge i et marked som for tiden vokser raskt. Der de andre forlagene bremser satsningen på e-bøker, gir vi gass.

Hvor er dere om fem år? Om fem år lever vi i en sylinderformet boenhet i bane rundt planeten Merkur og ler av de utmagrede restene av selskaper som Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug.

Hvorfor kommer dere til å lykkes? Fordi vi er fylt av ungdommens kraft og pågangsmot.

Hvilke forbilder har dere i norsk næringsliv? Og hvorfor? Vi er våre egne forbilder.

Hva jobber dere med akkurat nå? For tiden går vi igjennom bidrag til vår første utgivelse, antologien komPost #1, som kommer ut i begynnelsen av november. Vi jobber også med å gjøre ferdig nettsiden vår, samt å utvikle applikasjoner for lesebrett og smarttelefoner. Dette vil være på plass innen kort tid.

Hva er den store karrieredrømmen? Å få vårt eget kontor med kaffetrakter og at folk gleder seg til våre utgivelser.

Hvorfor ønsker dere å jobbe med dette? Fordi vi mener litteratur er en av – om ikke det viktigste – medium for menneskelig erkjennelse, og vi ønsker å bruke vår tilmålte tid til noe vi mener gir mening.

Hva er den største utfordringen deres akkurat nå? Vår største utfordring er å nå ut til flest mulig. Vi må ha en brukervennlig og sømløs hjemmeside med gode løsninger for kjøp og bruk av utgivelsene våre. Vi må også vise lesende mennesker at e-bøker ikke er farlige, snarere en naturlig, miljøvennlig utvikling.

Hvordan kom dere på den? En av oss fant det på etter et par kalde...

Fra venstre: Eivind, Trond og Alexander StudentTorget.no

Navn: Silje Rabben / Marius Montarou Alder: Silje - 25 / Marius - 26 Utdanning: Industridesigner / sivilingeniør Hva går idéen ut på? MOSE er verdens første automatiske system for å fjerne oljesøl på land på en trygg og effektiv måte. Ideen går ut på å redusere den fysiske belastningen for personell som rydder opp og gjøre prosessen mer effektiv. I dag blir denne jobben gjort manuelt med børster og spader. Hvordan kom dere på den? I 2007 gikk skipet Server på grunn utenfor Fedje, hvor det ble satt i gang et ekstremt ressurskrevende og manuelt arbeid for å fjerne oljesølet som var skylt i land. Da denne ulykken like godt kunne hendt på hjemstedet mitt (Austevoll) gav det en ekstra drivkraft til å løse utfordringen. Gjennom et skoleprosjekt ved Institutt for produktdesign på NTNU valgte vi å fokusere på denne problemstillingen, for å komme opp med nye løsninger innen oljevern.

Hva jobber dere med akkurat nå? - Bygger nettverk, skaffer samarbeidspartnere og kapital til å drive selskapet. Hva er den største utfordringen akkurat nå? - Å skaffe de første referansekundene. Hvorfor ønsker dere å jobbe med dette? - Fordi det er utrolig givende å bygge opp en bedrift og en strategi rundt et produkt man selv har vært med å utvikle. Man blir kastet ut i nye utfordringer hver dag. Det gjør at læringskurven er ekstremt bratt – og ingenting er vel gøyere enn «learning by doing». Hvor er dere om fem år? I full gang med salg av MOSE-produkter i et internasjonalt marked – både innen oljevern og industri. Om 5 år er målet å ha kommet så langt at folk ringer til oss og

etterspør produktene, i stedenfor at vi ringer til dem og forteller hva vi driver med. Hvilke forbilder har dere i norsk næringsliv? Og hvorfor? – Bård Eker (Eker Group) – dyktig, energisk og kreativ mann, som på en utmerket måte har klart å kombinere produktdesign og business. – Frederic Hauge (Bellona) – en miljøaktivist som har klart noe mange andre innen samme bransje ikke har klart – å sette miljø på dagsorden-en på en troverdig og profesjonell måte. Hva er den store karrieredrømmen? Vi holder nå på å realiserere en egen idé – og det gir mersmak å fortsette med dette i fremtiden. Drømmen er å lykkes som grunder, og dermed ha muligheten til å utvikle flere ideer!

Hvilke ambisjoner har dere? Ambisjonen er å få MOSE-teknologien ut i verden og bygge en bærekraftig bedrift basert på innovasjon. MOSE skal bli et bruksverkstøy i industrien på lik linje med andre profesjonelle verktøy. Hvorfor kommer dere til å lykkes? Fordi vi har en utrolig bra ide, som løser et stort behov i veldig mange forskjellige bransjer. Vi er et motivert og kreativt team, som jobber hardt for å oppnå suksess. Og ikke minst fordi vi har gode samarbeidspartnere i ryggen – NTNU Technology Transfer, NOFO og Innovasjon Norge.

StudentTorget.no

www.studenttorget.no /applestore

Hva er viktigst i den første jobben? og Hvordan vil du gå frem for å oppnå det?

Karine Vifstad (21) Bachelor i Robotikk og intelligente systemer, UIO

® Jeg har lyst å jobbe med utvikling av medisinsk utstyr, for eksempel forsøke å lage kunstig hørsel for døve eller kunstige hender med faktisk følelse i fingrene. Det er jo selvfølgelig ikke sikkert jeg får lov til å jobbe med akkurat dette rett etter fullført studie. ® Det viktigste er at jeg får brukt noe av det jeg har lært i løpet av studietiden, og at jeg kan utvikle meg videre.

Hilde Michelsen (25) Master i Kultur- sosial og samfunnspsykologi, NTNU

® Jobben må være i tråd med mine interesser og verdier. Den må være utfordrende, gi meg mulighet til å bruke noe av det jeg har lært gjennom studiene, og den må ikke være for rutinemessig. Jobben bør være et springbrett, og gi muligheter for videre utvikling. Det trenger imidlertid ikke å være drømmejobben. ® For å få til dette må jeg skaffe meg kontakter og erfaringer innenfor det feltet jeg er interessert i.

André Johansson (21) 2. året på skuespillerutdanningen på NISS

® Det må være en jobb som kan gi meg mange utfordringer, en jobb hvor jeg virkelig får brukt det jeg har lært. ® For å oppnå dette må jeg jobbe hardt. Jeg må gå på mange auditions og skaffe meg kontakter.

Katrine Ringhus (25) Nylig ferdig med bachelor i Latin-Amerikastudier, UiO

® Som Latin-Amerikaviter teller nok erfaring med feltarbeid og organisasjonsarbeid mer enn karakterene fra universitetet. Det viktigste for meg er å jobbe med noe som engasjerer meg, og som tillater meg å jobbe med det jeg har studert. ® Fremgangsmåten er å hele tiden følge med på de jobber som utlyses, og høre rundt i kontaktnettverket hva som finnes av muligheter.

Julie Spro (23) Master i Sosialantropologi, UiO

® At jobben er relevant i forhold til det jeg har studert. Så lenge dette kriteriet er oppfylt, er jeg i første omgang veldig fornøyd. ® For å oppnå det må jeg være en aktiv jobbsøker, gå på jobbsøkerkurs og samtidig følge med på hva som skjer hos relevante bedrifter og arbeidsplasser. Jeg må kanskje oppsøke disse selv også.

StudentTorget.no

Undersøkelsen gjennomført av Proffice:

Legene topper fortsatt listen over de mest prestisjefylte yrkene. Politiyrket har derimot ikke den statusen det en gang hadde. tekst: mari gisvold

– Det er gjort mange undersøkelser opp gjennom tidene om hva som gir mest status. Legeyrket kommer alltid høyest opp, sier Per Bergerud, administrerende direktør i Proffice. Bemanningsselskapet gjorde i 2009 en undersøkelse som rangerte status på en rekke ulike yrker, og det har ifølge Bergerud skjedd få synlige endringer siden den gang. Av de 2400 som ble spurt om hvilke yrker de så på som høystatusyrker i undersøkelsen, valgte hele 80,4 prosent lege som et prestisjefylt yrke. På andreplass kommer advokat, som ble høyt rangert av 66 prosent og ingeniør på tredje med 54,5 prosent.

Lavere status enn tidligere

Sosialpsykolog Arnulf Kolstad ved NTNU mener det er flere yrker som har mistet den høye statusen de tidligere opplevde. – Ettersom kunnskap ikke blir oppfattet som så viktig i vår kultur, vil lærernes status være klart redusert sammenliknet med for 50 år siden, sier han. I følge undersøkelsen gjennomført av Proffice er det bare 16,3 prosent av de spurte som rangerer lærer som et yrke med høy status. Også presten opplevde høyere aktelse for sitt yrkesvalg i gamle dager. – Presten har blitt rammet av darwinismen. En del ser på religion som ren overtro, og derfor har de ikke like høy status som tidligere, sier han.

Kriterier for status

Hvilke kriterier som gir et yrke høy status i dag, er de to enige om. Med legene på toppen av listen over yrker med høy status mener både Bergerud og Kolstad det er tydelig at kunnskap, makt og penger er med på å gi yrket den høye anerkjennelsen.

Yrkene er rangert fra topp til bunn etter vurdert status i prosent; dette vil altså si at 80,4 prosent av de spurte mener lege er et yrke med høy status, mot 29,2 prosent som mener politi er et høystatusyrke. – Yrker som er knyttet opp til noe som er meningsfullt og noe samfunnet har bruk for, oppfattes som viktige. Dyrleger, leger, tannleger og etter hvert også psykologer har etterspurte kunnskap som gir høy status, forklarer Kolstad. At advokatene ligger på andreplass i undersøkelsen har Kolstad lite forståelse for. – Forretningsadvokater har vel ofte ikke så høy status? spør han. – Disse advokatene blir ofte sett på som de som sikrer at rike mennesker betaler mindre i skatt. Forsvarsadvokater som forsvarer de svakeste i samfunnet, har imidlertid en viktig funksjon i rettsstaten, og fortjener dermed statusen mer enn disse kollegaene, sier han. Advokatenes høye status mener Kolstad har sammenheng med yrkets høye lønn. Generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith, mener advokatenes status kommer av yrkets frihet og selvstendighet. – I tillegg tror jeg det er viktig for advokatenes status at de hjelper folk i viktige saker og vanskelige situasjoner, og at de kjemper for klientene sine. Mange advokater er profilerte gjennom media, og selve yrket er dessuten profilert gjennom filmer og fjernsynsserier. Alt dette bidrar til å gi yrket status. Som andre yrker med høy status kreves det lang utdanning, og yrket forbindes med god inntjening, sier Smith.

Urettferdig

At sykepleier kun rangeres som et statusyrke av 21,1 prosent av de spurte og håndverker av 17,6 prosent mener Kolstad er urettferdig. – Yrkesutdannelser har mindre status enn akademisk utdannelse. Selv om de er helt nødvendige i ethvert samfunn, sier han. Sykepleiere og hjelpepleieres lave lønn mener Kolstad er årsaken til deres nokså lave status.

Lege: 80,4 Advokat: 66 Ingeniør: 54,5 Økonom: 32,1 Politi: 29,2 Politiker: 27,5 Forfatter: 24,9 Sykepleier: 21,1 Journalist: 19 Musiker: 18 Håndverker: 17,6 Lærer: 16,3 Offentlig saksbehandler: 4,1 Frisør: 2,9 Butikkmedarbeider: 2,6

– Aldersomsorgen fortjener høyere status. Grunnen til at den ikke har det, er at vi verken synes at syke eller gamle er noen særlig viktige bidragsytere til verdiskapningen. Derfor synes vi kanskje ikke det er så viktig å ta vare på dem. De som ofrer seg for dem, har ofte ikke høy status. Kolstad mener videre at både hjelpepleiere på sykehjem og sykehus burde ha høyere status enn kirurger som driver med kosmetisk kirurgi. – Sånn er det ikke. Det er nok fordi de rike kan betale mye for å fikse på utseendet sitt, mens de gamle og syke ofte ikke har så mye å betale med, avslutter han. (kilde: proffice) StudentTorget.no

Hvorfor er ditt yrke et statusyrke? Torunn Janbu – president i legeforeningen É Leger har kompetanse til å diagnostisere og behandle sykdom, og folk støtter seg ofte til legen for hjelp når livet butter. Det har nok gjennom alle tider satt legen i en særskilt posisjon i folks bevissthet. É Mange ser på legeyrket som spennende og med mange muligheter – ikke minst til å hjelpe mennesker. Og det stemmer! At det er utfordrende både intellektuelt og for den enkelte som person, tiltrekker nok også. Ikke like mange tenker på at det er et svært arbeidskrevende yrke med lange dager og nattjobbing – og følelsesmessige utfordringer. Som lege må du ha en genuin vilje til å lytte til folk og bidra med deg selv .

Merete Smith – Generalsekretær i advokatforeningen É Advokaten har et fritt og selvstendig yrke. Det er med på å gi advokaten status. I tillegg tror jeg det er viktig for advokatenes status at de hjelper folk i viktige saker og vanskelige situasjoner, og at de kjemper for klientene sine. Mange advokater er profilerte gjennom media, og selve yrket er dessuten profilert gjennom filmer og fjernsynsserier. Alt dette bidrar til å gi yrket status, samtidig som det fremstår som et variert og «action-preget» yrke. Som andre yrker med høy status kreves det lang utdanning, og yrket forbindes med god inntjening. É Jeg tror mange velger å studere jus fordi det er en utdannelse som gir stor valgfrihet etterpå. Samtidig oppleves nok jus som en mer konkret utdannelse enn en del andre studieretninger. Relativt mange er nok også motivert av muligheten til å bli advokat og dermed få de fordelene som denne spesielle yrkesrollen har.

Arve Christensen – Kommunikasjonssjef NITO (Norsk Ingeniør og teknologiorganisasjon) É Det er fordi at det vi omgir oss med i hverdagen og knapt kan klare oss uten, er det ingeniørene som har et hovedansvar for. Alt fra utviklingen av Ipad til at det er vann i springen og strøm i komfyren når man skal lage seg mat. É Det er ikke mange nok som ønsker å bli det, for det er større behov enn det er mennesker som utdannes til det. Det er et spørsmål vi stiller oss også. For vi registrerer at det er status å være ingeniør. Yrket har et godt renommé, så det er litt forskjellige forklaringer på hvorfor det ikke er tilstrekkelig oppslutning om ingeniørutdannelsen. En ting kan være at mange opplever det som vanskelig. Mange har problemer med matematikk og stenger dermed seg selv ute fra en ingeniørutdannelse. Et annet aspekt er vel at vi ikke klarer å synliggjøre godt nok hva slags spennende arbeidsoppgaver som er der ute for ingeniører.

Tom Bolstad – Administrerende direktør i ECONA (interesseorganisasjon for norske siviløkonomer) É Siviløkonomutdannelsen gir svært gode karrieremuligheter, stor grad av fleksibilitet og mobilitet både nasjonalt og internasjonalt. Som siviløkonom kan man ha mange ulike funksjoner i mange bransjer. Siviløkonomer tjener også relativt bra og ansettes ofte i lederstillinger i privat næringsliv. É En bachelor-utdannelse i økonomi gir en god basis som kan brukes i veldig mange yrker. For unge studenter kan nok også økonomistudiet gi en viktig fleksibilitet i forhold til videre utdanning og karrierevei. Siviløkonomer ansettes ofte i lederstillinger og mange som velger å bli siviløkonom har også et ønske om å jobbe med ledelse. StudentTorget.no

nina elisabeth madsen

Status på liv og død Yrket med de hvite frakkene og stetoskop er fremdeles det yrket flest nordmenn ser opp til, og flest unge kan tenke seg å studere. tekst og foto: mari gisvold

Til tross for både nyere og mer moderne yrker topper fortsatt legene listen over statusyrker. Kravene for å komme inn på medisinstudiet er skyhøye og antall søkere likeså. – Jeg tror den høye statusen kommer av den typen kunnskap leger sitter på, sier Siri Alvilde Haugen, nyutdannet lege fra Universitetet i Oslo. – Kunnskap gir makt, konkluderer hun. Sammen med studievenninne Nina Elisabeth Madsen venter hun på turnusplass etter endt studium i hovedstaden. En grunn til at venninnene valgte yrket var fremtidsutsiktene om en trygg og god jobb. – Det andre er vel at alle vet at medisin er et studium det er vanskelig å komme inn på. Derfor tenker nok de fleste at leger er flinke mennesker som jobber hardt for å nå dit de er, sier Madsen.

Forventninger til utdanning siri alvilde haugen

Madsen mener det er kombinasjonen av statusen som følger med yrket, tryggheten i jobbmarkedet, fremtidsutsiktene for yrket og ønsket om å gjøre en meningsfull jobb som får mennesker til å ønske å studere medisin. – Jeg vurderte både juss, psykologi og tannlege. Men etter at jeg begynte på medisin har jeg aldri vært i tvil om at jeg tok det rette valget, forteller hun. Hvorfor hun vurderte yrker som allment blir sett på som yrker med høy status er hun usikker på. – Jeg tror nok valget har mye med miljøet man vokser opp i og utdannelsen til de rundt en, sier Madsen.

Flertall av jenter

På Universitetet i Oslo er det i år 106 nye medisinstudenter. Av disse er 66 prosent jenter. Seksjonssjef ved det medisinske fakultetet ved UiO forteller at den skjeve kjønnsfordelingen skyldes studiets høye inntakskrav. – Det er jentene som har best karakterer og er de mest skoleflinke. Medisin er det tøffeste studiet å komme inn på i hele Norge, da må du ha gode karakterer og være flink på videregående, forklarer hun. Nyutdannede Haugen forteller at det spekuleres i om den fremtidige overvekten av kvinnelige leger vil påvirke yrkets status. – Noen hevder at kjønnsfordelingen vil føre til lavere lønn for leger, og dermed lavere status. Kvinner kjemper stort sett mindre for lønnsøkning enn menn, sier hun.

StudentTorget.no

Bygg din personlige merkevare Tekst: Mari Gisvold

Det handler om å vise hvem man er og å skille seg ut i bunken av jobbsøknader. Personlig branding blir stadig viktigere i søken etter drømmejobben. Den svenske forfatteren og eksperten på personlig branding, Per Fykman, gir råd om hvordan du kan bygge opp ditt eget varemerke.

1. Finn ut hvilket inntrykk andre har av deg. Få hjelp av andre til å analysere ditt profesjonelle rykte, enten dette er en ekspert innen området, arbeidskollegaer eller venner. En god analyse av ditt eget rykte vil gjøre det enklere å videreutvikle i den retning du selv ønsker.

2. Bli en ekspert. Finn ut hva du brenner for og lær deg alt om det. I dag er det viktigere enn noen gang tidligere å finne sin egen nisje. Jo større interesse du har av denne nisjen jo lettere er det å lese seg opp og bli en ekspert innen området. Om du gjør det du elsker vil også andre elske det du gjør. 3. Ha ambisjoner. Spørsmålet er ikke bare hvor flink du er, det er hvor flink du ønsker å bli. Selv om talent tar deg langt vil du aldri nå toppen uten ambisjoner.

4. Ha et formål om å inspirere. Selskap som vokser mer enn 15 prosent i året gjør det gjennom å inspirere sine kunder. Dessverre markedsfører mange selskaper seg med det kundene allerede vet, i stede for det de trenger å vite. 5. Vær troverdig. Ditt profesjonelle rykte er i dag mer enn noen gang tidligere en ferskvare. Det gjelder å leve opp til ryktet man har skapt. Se på hvert møte du er i som en sjanse til å imponere kunden, sjefen og medarbeiderne dine. Tenk på alt du gjør som en sjanse til å overraske og imponere.

6. Entreprenørønsket. Du må selv være ansvarlig for det du gjør. Vær nysgjerrig og test ut det som er nytt. Å være entreprenør handler ikke om å eie et selskap, men om å være en problemløser og en drivkraft for de du jobber sammen med.

StudentTorget.no

Nyutdannede i utlandet Navn: Jan Robert Børhaug Alder: 29 Utdanning: Økonomi og Administrasjon, NHH (Er også utdannet IKT-Driftsoperatør) Arbeidsgiver: Horwath, Sotero Peralta y Asociados Hvor: Den Dominikanske Republikk

Hva gikk jobben din ut på? Seks måneder i et revisjonsteam og seks måneder i konsulentavdelingen hos Horwath, Sotero Peralta y Asociados. Revisjonsteamet jobbet med revisjon av to store dominikanske banker. I konsulentavdelingen fikk jeg jobbe med mer spennende oppgaver, og jobbet tett med presidenten i firmaet. Lagde blant annet anbud på konsulenttjenester til forskjellige organisasjoner, gjennomførte markedsundersøkelser, verdivurdering av gassmarkedet i Haiti og kvalitetssikret informasjon som skulle ut til engelsskpråklige kunder.

Navn: Ida Martinsen Alder: 21 Utdanning: Bachelor i reiselivsledelse, Handelshøyskolen BI Arbeidsgiver: Konsulatet og Ben Adisti Hvor: Pattaya, Thailand

Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og Den Dominikanske Republikk? Det er nok ingen myte at ting er litt mer avslappet i Latin Amerika, og den Dominikanske Republikk er definitivt ikke noe unntak. I mange tilfeller kunne det virke som de ansatte ville gjøre minst mulig og brukte veldig mye «klipp og lim». Dersom jeg kom med forslag til forbedringer, ble jeg sittende og gjøre alle forbedringene selv.

Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og Thailand? Man håndhilser sjelden i Thailand, men gjør istedet en «wai», med håndflatene samlet under haken og hodet bøyd. Dette er for å vise respekt. Respekt for eldre er spesielt viktig. Man adresserer alltid en eldre eller autoritær med «Khun» før fornavnet. Godt fellesskapet er også viktigere her, og felleslunsjen er en viktig del av kulturen på jobb.

Hva går jobben ut på? Jobben er todelt; To dager for konsulatet, resten av uken for reiseselskapet Ben Adisti. Jeg gjør markedsanalyser av det norske markedet, kartlegger konkurrenter, og finner nye måter å markedsføre produktene på.

Navn: Hege Moe Eriksen Alder: 35 Utdanning: Cand.mag i Statsvitenskap, arabisk og idéhistorie. Journalistutdanningen. UiO, HiO, Universitetet i Ramallah. Arbeidsgiver: NRK Hvor: Brüssel, Belgia Hva går jobben din ut på? Jeg er NRKs Europa-korrespondent og dekker alt av nyheter i sentral- og sørEuropa for NRK. Det er en hektisk hverdag med mye reising på kontinentet. Nå er det krisetider og ekstra mye som skjer. Fantastisk spennende stoff å få lov til å jobbe med. Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og i utlandet? Språket. Mitt viktigste verktøy som journalist. Jeg snakker fransk og spansk, og det er en stor fordel. Mange folk snakker ikke engelsk. Men i noen land trenger jeg tolk. Ellers synes jeg ikke det er så stor forskjell.

StudentTorget.no

Navn: Terje Bøhn Alder: 25 Utdanning: Bachelor i Internasjonal Markedsføring ved Handelshøyskolen BI Arbeidsgiver: Accenture Services, s.r.o Hvor: Praha, Tsjekkia

Navn: Lily Chen Alder: 24 år Utdanning: Bachelorgrad i Internasjonal Markedsføring fra BI Oslo og Fudan University i Shanghai. Arbeidsgiver: China rendezvous (undergruppe av Asia Latitude Ltd.) Hvor: Shanghai, Kina Hva går jobben ut på? Jeg er Key Account Manager, og har ansvar for alle sponsorene. I tillegg samler jeg inn diverse markedsinformasjon som kan være til nytte for oss. Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og Kina? Tankegangen er så forskjellig at det kan bli slitsomt. Kinesere liker å skjule deler av sannheten noen ganger fordi de ikke vil ha en «win-win situation», men heller «one win more than the other part». De vil bli kjent med deg før de signerer en kontrakt, og de jobber hardt for å komme seg høyere opp, for å oppnå større makt.

StudentTorget.no

Navn: Gulbrand Øverbye Alder: 25 år Utdanning: Siviløkonom (MSc) fra NHH og International University of Japan Arbeidsgiver: Schibsted Media Group Hvor: Helsinki, Finland Hva går jobben din ut på? Jeg jobber som forretningsutvikler/ analytiker/potet i Schibsteds finske rubrikksatsning Tori.fi. Vi jobber med å bygge opp et finsk svar på FINN.no. Jobben er min tredje av fire som del av traineeprogrammet. Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og Finland? Arbeidskulturen i Finland er ganske lik, og eventuelle forskjeller er nok mer avhengig av selskapet man jobber for. Hovedforskjellen for min egen del ligger i å jobbe i et gründermiljø. Det er utrolig mye som skjer i Finland om dagen innen IT-startups, og det merkes at Rovio med sitt «Angry Birds» har skapt gode muligheter for de som søker investorer til å realisere prosjektene sine.

Hva går jobben ut på? Jeg jobber i Outsourcing Services, Business Process Outsourcing på fagspråket, og bistår to norske bedrifter. Den første er Statoil som i fjor høst outsourcet store deler av fakturabehandling til Accenture i Bangalore, India. Vår rolle er å være bindeleddet mellom India og Statoil-ansatte i Norge, som problemløsere og språksupport. Den andre jobben er for Weatherford Norge, et av de største oljeserviceselskapene i Norge, der vi har ansvar for månedsavslutning og avstemming av bankkontoer for fire avdelinger. Hva er den største forskjellen på å jobbe i Norge og Tsjekkia? Det er blant annet ganske strengt når det kommer til kleskode. Fra mandag til torsdag må man ha på seg finbukse, finskjorte og dresssko. Hver fredag har vi imidlertid jeansdag, men ikke med hull i buksene. Ellers så er det ikke så store forskjeller med tanke på at Accenture er et globalt selskap som følger direktivene som er satt fra hovedkvarteret i USA.

KPMG er et verdensomspennende regnskap- og revisjonsfirma, og har i løpet av tre år ambisjoner om å ansette 75.000 nye medarbeidere på verdensbasis. De er klare på hva de er på jakt etter. – Vi vil se etter litt andre ting når vi skal ansette studenter, enn når vi ansetter erfarne kandidater, forteller HR-direktør Vivi Kristensen.

Relevante verv

Det at du som student kan vise til forskjellige verv, og kanskje også utenlandsstudier, vil gjøre deg desto mer interessant som kandidat. – Når vi rekrutterer studenter, er selvsagt faglige kvalifikasjoner og karakterer viktige, men vi ser også på om søkerne har hatt relevante verv i studietiden. I tillegg til om vedkommende har skaffet seg internasjonal erfaring ved å ta deler av studiet i utlandet, eller har hatt en deltidsjobb som har gitt interessant erfaring, fortsetter HR-direktøren.

Tre ledere om hva de ser etter hos nyutdannede Mange studenter tenker kanskje ikke så mye på livet etter studiene, men de fleste har en ambisjon om en fast og relavant jobb. For at dette skal gå i oppfyllelse, forteller nå ledere i tre forskjellige organisasjoner hvordan deres drømmekandidat ser ut. Les og lær.

KPMG arrangerer to årlige programmer for studenter. KPMG Case Competition og Global Internship Programme, som begge fungerer slik at de får mulighet til å bli godt kjent med og eventuelt rekruttere dyktige studenter i tillegg til at studentene får se hva de kan by på. Hva bør kandidaten ta med i søknaden sin? – For oss er motivasjon viktig. Hvorfor du søker hos nettopp KPMG, og hvorfor du ønsker å jobbe innenfor feltene revisjon eller rådgiving. Det er også lurt om du får frem ting som skiller deg fra mengden, og som forteller noe mer om deg enn det vi kan lese rett ut av CV-en.

Vivi Kristensen

Trine Rønningen HR-direktør i Microsoft Norge Utdannet siviløkonom i tillegg til litt psykologi.

HR-direktør i KPMG Cand.mag. med økonomi, personalutvikling og ledelse i fagkretsen, i tillegg til enkeltemner i markedsføring og jus.

StudentTorget.no

Les korrektur

Hva er den vanligste feilen potensielle kandidater gjør? – Det er vel kanskje at man gjentar innholdet i CV-en og ikke får frem personen bak papirene. Søknaden må ikke virke masseprodusert, men svare på stillingen man søker. For øvrig bør man unngå klisjeer og sørge for å lese grundig korrektur, sier hun. Du bør heller ikke gå i den fella at søknaden blir altfor lang. De som skal velge ut søknader som ser interessante ut, har ofte en stor bunke å gå igjennom. Blir søknaden for omfattende, kan den derfor virke avskrekkende på den potensielle arbeidsgiveren. – Du får sagt mye på én side. Vær kort og konkret, og pass på at det du velger å ta med, er relevant, avslutter Kristensen.

Hva brenner du for?

En annen organisasjon som jobber mye med rekruttering, er Microsoft Norge. De har om lag 600 ansatte. Halvparten jobber med salg, markedsføring og konsulenttjenester mot de største kundene, mens de resterende jobber med utvikling av ny teknologi og løsninger. Microsoft har gjennom en årrekke havnet høyt på lista over Norges beste arbeidsplasser. HR-direktør Trine Rønningen tar oss godt i mot i lokalene på Lysaker. Hun er utdannet siviløkonom, i tillegg til å ha studert psykologi. Hun forteller gladelig hva datagiganten er ute etter i drømmekandidaten sin. – Vi ønsker å finne ut hva du brenner for, hva lidenskapen din er. Hvis du virkelig får jobbe med det du trives med, vil du også gjøre en god jobb. Vi ønsker folk som har lyst til å utvikle seg og vokse hos oss, sier Rønningen.

Hvordan bør søknaden fra en aktuell kandidat se ut? CV-en bør også kortes ned til én side. Dette gjelder spesielt for studenter som skal tre inn i arbeidslivet før første gang. – Det er bra hvis man klarer å holde CV-en sin på én side. Har man 15 års arbeidserfaring, kan dette være vanskelig. Det er viktig å fatte seg i korthet, og ha med den arbeidserfaringen man har. Om en student kommer med en like lang søknad som en med lang erfaring, ser det nesten litt rart ut, fortsetter hun. Mange gjør den feilen at søknadene blir for lange og inneholder for mange elementer som ikke er relevante. – Altfor mange lange og upresise søknader og at man snakker om alt og ingenting på intervjuet er eksempel på slikt som ofte blir gjort feil, sier Rønningen.

Tenk som en idrettsutøver Når du blir kalt inn på intervju, er det spesielt viktig å være ærlig.

– Vi vil prøve å finne ut hva som er din motivasjon i forhold til stillingen og selskapet, vær da ærlig og si at du ikke helt vet hvilken rolle du vil ha, men at du så gjerne vil jobbe i Microsoft, om det er sannheten. Det er viktig å være ærlig, og det skinner igjennom når du ikke er det, fortsetter hun. HR-direktøren har også et tips for deg som skal på intervju: – Før du går inn, kan det være nyttig å tenke litt som en idrettsutøver. De er flinke til å forberede seg, og på startstreken er de i den tilstand at de vil prestere best mulig.

Respekt for andres kompetanse Entreprenørselskapet Mesta, som er et av Norges største innenfor bygging, drift og vedlikehold av veier med i overkant av 2200 ansatte, jobber i en bransje som stadig er i vekst. Administrerende direktør Harald Rafdal har en lang liste over hvilke kvaliteter drømmekandidaten hans skal inneha.

– Viktige stikkord er stor fleksibilitet, at du er nysgjerrig og uredd, og har respekt for andres kompetanse uansett hvor du skal levere i verdikjeden. Godt humør er også viktig, og at du tør å feile for å så forbedre deg. Du bør kunne forholde deg til våre verdier, være kritisk og løsningsorientert i tillegg til læringsvillig og søkende, forteller han. Som student eller nyutdannet er det gode sjanser for å få en fot innenfor konsernet hvis du er riktig type. – Vi tar inn studenter i sommerjobber, og vi har egne opplegg for junioreksperter og lærlinger, samt eget trainee-program, fortsetter han. Rafdal legger som Kristensen og Rønningen vekt på at søknaden bør være kort. – For lange søknader og for omfattende CV er eksempler på ting som mange gjør feil. Alle CV-er bør spisses i forhold til jobben man søker på. Med andre ord bør relevansen alltid vurderes, og noe kan med fordel gjøres kort, sier han. – I tillegg kommer det sjelden noe godt ut av at vedkommende undertrykker personlig legning og type i intervjuet, fortsetter Rafdal.

Harald Rafdal Administrerende direktør i Mesta Master of Business and Marketing fra Handelshøyskolen BI, og har gjennomført The Senior Management Program ved IMD i Sveits.

StudentTorget.no

Fremtidens nye yrker Vi har sett nærmere på yrkene vi har om 20 år. Så hold deg fast, og velkommen til en verden i konstant forandring. Kroppsdelmaker og romguide kan være ditt fremtidige yrke. tekst: maria carmen b. øyhovden og håvard nervik illustrasjoner: sigbjørn lilleeng

I 2030 har gaming-generasjonen blitt middelaldrende, verden enda mer globalisert og virtuelle tjenester er grunnlaget for mang en arbeidsplass. I dag har vi yrker vi ikke visste om for tre år siden, og om tre, ti og tredve år vil vi ha yrker vi ikke kjenner i dag. Vil vi fly til jobb i titan-

10 nye yrker Turguide i rommet Tiden kommer for romfart, og turismen vil være der, noe som gir de rike og nysgjerrige en astronomisk mulighet. Robottekniker Selv om robotene tilsynelatende tar over det meste, er fagarbeidere nødvendig for å bygge og vedlikeholde dem. Og for å unngå at de tar over alt. Nanoteknolog Forskere forutsier at dette har bruksområder, som spenner fra medisin til

bil, hilse på robotresepsjonisten før vi setter oss ved den virtuelle pulten? Eller venter vi fortsatt på et papirløst kontor, mens vi sitter i åpne, sjeleløse og cafe latte-fargede kontorlandskap? Vi har tatt en titt inn i fremtiden.

Nanoteknologiens tiår

Det kommende tiåret kan vi bli vitne til en eksplosjon av teknologiske fremskritt innen nanoteknologi og informasjonsteknologi. Kanskje kan vi omprogrammere kroppene våre, forlenge liv og lindre fattigdom? Kai Müller Beckwith (24) har studert nanoteknologi på NTNU, og ønsker å jobbe med fremtidens medisin. – Mange av de store visjonene innen fremtidens teknologi er jo noe man vil bruke nanoteknologi til å få til. Og for en person som er så nysgjerrig på natur og vitenskap som jeg er, fristet det med et felt med så mye uoppdaget, sier Beckwith.

elektronikk, i tillegg til nye former for energiproduksjon. Nanomedisin vil sannsynligvis være skreddersydd hver enkelt pasient, en jobb som neppe kan automatiseres med det første.

men etter hvert vil kanskje andre opereres for å bli smartere.

Vertikalbonde Byene vil vokse drastisk i tiårene fremover, og utgiftene i landbruket eksploderer i takt med oljealderens ende. Følgene kan bli at Genetisk rådgiver Genetiske rådgivere har jobben med å hjelpe mer av maten lages der folk bor, i vertikale gårder på tak og i spesialbygde høyhus familier å ta avgjørelser om deres fremtidmidt i byen. ige barn i forhold til tilgjengelige genetiske teknologier. Etikkpoliti Ny teknologi bringer med seg nye etiske Minnekirurg aspekter. Etikkpolitiet tar saken. Nevroteknologi kan gi oss så gode grensesnitt mellom hjerne og datamaskin at vi kan legge til ekstra elektronisk minne for å lagre Individbrander Sosiale medier kan skape kjendiser nærenorme informasjonsmengder. I utgangsmest over natten. I 2011 er dette fremdeles punktet for å hjelpe folk med hjerneskader,

StudentTorget.no

Han valgte å fordype seg innenfor bionanoteknologi, fordi det var dette feltet som interesserte han mest. – Både fordi det er givende å jobbe med et felt som går inn mot medisin og helse, og fordi det kanskje er det nanoteknologifeltet som er i størst vekst. Konkret kan dette gå på å sørge for regenerering av tapt biologisk vev, mer avanserte proteser, nye måter å håndtere og prosessere informasjon på, samt personlig skreddersydd diagnostikk og behandling.

Løsninger for fremtiden

På NTNUs hjemmesider under nanoteknologi er det skrevet: «Ønsker du å være med på å utforske og utvikle nye materialer for å skape løsninger for fremtiden innenfor medisin, ren energiteknologi og ny elektroniske innretninger?»

– Dette var nok noe av bakteppet for at jeg syns utdanningen var interessant. Likevel er dette emner man fint kan jobbe med innenfor mange andre studieområder, gjerne mer direkte enn ved å velge nanoteknologi, forteller Beckwith. – I løpet av studiet har jeg vært borte i noe av dette. Siden min spesialisering er innenfor bionanoteknologi, er det fremtidens medisin jeg har fått jobbe med. Blant annet har jeg jobbet med å bruke spesielle egenskaper ved nanostrukturerte overflater til å levere molekyler inn i celler på en bedre måte enn i dag. Dette er viktig innenfor forskning på blant annet kreft. Og på lenger sikt er dette også interessant for å virkeliggjøre visjoner om skreddersydd medisinsk behandling. Dette er noe jeg syns var såpass spennende at jeg har valgt å jobbe videre med denne forskningen i en doktorgrad ved NTNU, som jeg holder på med nå, avslutter Beckwith.

kilder: guardian.co.uk, fastfuture.com

en ganske tilfeldig affære, om få år vil vi ha spesialister som hjelper potensielle nettkjendiser med image, budskap, målgruppe og annonseinntekter. DNA-tolk Nå kan vanlige folk bestille gentester. Dette åpner for de som tilbyr seg å tolke resultatene. Kroppsdelmaker Når teknikker som bioprinting og kloning av egne kroppsdeler gjør det mulig å lage levende «reservedeler» til kroppen, vil man også trenge folk som produserer, oppbevarer og tilpasser kroppsdelene. Medisinsk teknologi utvikles gjerne for å hjelpe syke, men tas gradvis i bruk av friske mennesker (jf. plastisk kirurgi). StudentTorget.no

5 som alltid vil være der 5 truede yrker Politikere All teknologi til tross, behovet for å bli styrt kvitter vi oss neppe med.

Kassadamer Online shopping, selvbetjeningsskannere og robothyllestablere vil overta.

Sykepleier Går aldri ut, og vil bare bli mer etterspurt.

Bygningsarbeider 3D-teknikker, der faste gjenstander kan konstrueres automatisk fra datamodeller, vil gjøre at bygningene er reist i løpet av noen timer.

Skribenter Journalistikken kan bli truet, men noen må skrive manualer for all den nye teknologien. Ernæringsfysiolog For å bekjempe fedme, og for å bedre helsen til eldre pasienter. Begravelsesagenter, prostituerte, skatteinnkrevere, religiøse ledere Fordi livet – og døden – går videre.

Soldat Hvorfor sende menn og kvinner, når man kan sende en maskin? Parkeringsvakter Avgifter trekkes automatisk. Journalister Nye plattformer og finansieringsmodeller tar over.

Hva er du verdt? Lønnsfastsettelse I offentlige stillinger vil dette som regel bestemmes ut i fra angitt lønnstrinn. Privat er det gjerne «etter avtale», og da er det opp til deg å argumentere for hva din kompetanse er verdt. Hva er du verdt? Gjøre noen undersøkelser på forhånd, slik at du har noe å forholde deg til når spørsmålet om lønn kommer opp. Ring for eksempel det fagforbundet som organiserer flest med din type utdanning. Spør også venner og kjente som jobber i lignende bransjer eller har samme utdanning som deg. Når diskutere lønn? Ta det gjerne opp mot slutten av intervjuet, for eksempel ved å spørre hvilke betingelser som gjelder for stillingen. Du gjør klokt i å unngå en forhandlingssituasjon under intervjuet. Vent til tilbudet ligger der. Under ansettelsesmøtet er tiden inne for å forhandle. Å forhandle om lønn Det er verken skummelt eller mystisk, men viktig. Unngå en situasjon der du må komme med et tall. Spill i så fall ballen tilbake. Arbeidsgiver bør komme med første innspill. Og du bør være forberedt, jf. «Hva er du verdt?» Vurdering av lønnsnivå Lønnsnivået blir satt på bakgrunn av en sammensetning av stillingens kompleksitet, din kompetanse, ansvar, resultat og innsats så vel som virksomhetens behov for å rekruttere eller beholde arbeidstakere.

hvilke Rettigheter har du? Arbeidstid og overtid Skaff deg en arbeidsavtale. Der skal arbeidstid, lønn og overtidsgodtgjørelse beskrives. Arbeidstiden må holde seg innenfor loven, noe som innebærer at du selvfølgelig har rett til pauser. Opplæring Du har rett på veiledning og opplæring, samt informasjon om arbeidsreglementet. Husk at du har krav på lønn under opplæring. Ferie og feriepenger Feriepengene tjenes opp året før ferien avvikles. Husk at du har rett på ferie selv om du ikke har vært i jobb året før, men uten rett til feriepenger. Sykepenger Har du jobbet i mer enn fire sammenhengende uker før du ble syk, har du rett på sykepenger. Tariffavtaler Dette er en skriftlig avtale mellom arbeidsgivere eller arbeidsgiverforeninger og en fagforening. Den gir deg flere fordeler enn lovverket i utgangspunktet gir. Blant annet i forhold til arbeidstid, lønn, ferie, sykepenger og studiepermisjon.

StudentTorget.no

Ordliste for lønn: Lønnsoppgjør I Norge er de overordnede lønnsforhandlingene regulert og sentralisert av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Noen steder kan du reforhandle hvis du for eksempel får mer ansvar eller når viktige mål. Pensjonsavtale Som ung er dette neppe noe du tenker på, men en dag blir det viktig. Gjennom Folketrygden er alle i Norge sikret en minimumssats. Pensjonsavtalen vil gi deg høyere pensjon enn dette. I det offentlige er du sikret. Privat må du forhøre deg, og det kan være en del av lønnsforhandlingen. Frynsegoder Dette kan være en del av lønnsforhandlingene. Det er sjelden mye omregnet i kroner, men kan likevel bety mye, som for eksempel barnehageplass, fleksibel arbeidstid, muligheter for hjemmekontor, permisjonsordninger og lignende.

Stillingskode Stillinger i det offentlige har en kode som angir stillingsbetegnelsen (f.eks. førstekonsulent, rådgiver, saksbehandler). Dette bestemmer hvilken lønnsramme eller hvilket lønnstrinn stillingen er plassert i. Lønnsramme Dette er et lønnsansiennitetssystem. Når du ansettes i lønnsramme, vil lønnen starte på et gitt nivå og lønnsutviklingen vil følge en skala – for eksempel ett nivå høyere per år du jobber. Lønnsspenn Her defineres et mer åpent spenn (for eksempel 35-47), og så plasseres du på et lønnstrinn innenfor dette spennet, avhengig av utdanning og ansiennitet. 75 prosent av akademikerne er ansatt i lønnsspenn. Ansiennitet Ansiennitet beregnes ut fra utdanning og annen relevant erfaring. Det er ingen automatikk i å få uttelling for ansiennitet, så følg med! Sørg for å ha dokumentasjon på all relevant erfaring. kilde: karrieresenteret.no

Bonus Privat er det ikke uvanlig med bonus, gjerne i forhold til virksomhetens årsresultat. Forhør deg om det, og ta det med i lønnsforhandlingene.

StudentTorget.no

Les mer på StudentTorget.no/jobbintervjuet

Min første jobb 1. Hvilken utdanning har du? 2. Fortell kort om din første jobb etter endt utdanning

foto: fredrik arff/terje stenstad management

Ravi, 35 år, musiker og programleder 1. Bachelor i musikkvitenskap fra Blindern 2. Jeg lagde Landeplage sesong 1 mens jeg fullførte bachelorgraden, så min første jobb etter endt utdanning var nok Landeplage sesong 2. Dessuten var jeg DJ da Institutt for Musikkvitenskap jubilerte for et par år siden, det var en ærefull jobb!

Abid Q. Raja, 35 år, Nemndleder Utlendingsnemnda - skal vikariere som Politiadvokat fra 1.oktober til mai 1. Cand.Jur. (juridisk embetseksamen) fra 2002, MSc i psykologisk forskning fra Oxford 2004 og mellomfag i kriminologi. 2. Den første jobben var som advokatfullmektig i et veldig lite advokatfirma, hvor jeg kun håndterte sivile saker. Jeg husker min første rettssak: Jeg representerte kjøper som hadde kjøpt stor enebolig bebodd med titalls mus, og overbeviste retten om at selger måtte ha visst om musene. Motparten kastet korta halvveis inn i saken og det ble forlik. Aldri har jeg kunnet så mye om mus som da! Den første jobben beholdt jeg i to år, men det var da jeg senere gikk over til strafferett at jeg ble landskjent som forsvarsadvokat.

Kristin Clemet, 54, tidligere politiker, daglig leder i Civita 1. Jeg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. 2. Min første jobb etter endt utdanning var som lærer, og grunnen til det var at jeg egentlig ønsket å studere videre og jobbe som lærervikar på siden. Men så ble jeg ansatt som personlig sekretær (det som i dag er personlig rådgiver) for industriministeren under regjeringen Willoch.

Are Kalvø, 41 år, komikar og forfattar 1. Mellomfag i sosiologi, grunnfag i kunsthistorie og statsvitskap. 2. Eg har aldri hatt fast jobb, og eg begynte livet som frilansar innan humor og satire medan eg studerte. Nokre av mine første slike jobbar var som (ubetalt) kåsør/kommentator/imitator med frie tøylar i nærradioen Radio Oslo og som ein slags tøysete Oslo-korrespondent i NRK-radioprogrammet RUSH. Noko av stoffet frå desse innslaga i RUSH blei seinare til den første boka mi, som kom ut det året eg slutta å studere.

Lene Kongsvik Johansen, 39 år, artist, skuespiller og tekstforfatter 1. Cand. mag. fra UiO med idéhistorie, teatervitenskap og nordisk. Uferdig hovedfag nordisk. PPU. 2. Avbrøt hovedfag for å jobbe på Manpower mens jeg skrev og spilte cabaret med Hilde Louise Asbjørnsen i duoen Asbjørnsen & Joh. Jobba som sentralborddame på stillasavdelingen på Bautas på Rommen. Skrev tekster innimellom telefonene. Fin tid!

StudentTorget.no

Foto: Geir Mogen

I maritim næring jobber man verden rundt hver dag

Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like. Ansatte i den maritime næringen arbeider hvor og når oppgavene krever det. Kundene befinner seg overalt på kloden, og vi driver forretning hele døgnet rundt.

Du må ikke jobbe til sjøs for å være i den maritime næringen Det kreves faglig dyktighet, god kremmerånd, interesse for høyteknologi, krysskulturell kompetanse og gode sosiale antenner for å frakte verdenshandelen best og billigst frem. Det finnes et utall jobber innen den maritime næringen dersom du har utdanning innen for eksempel økonomi, jus eller samfunnsfag.

Du kan lese mer om yrkene og mennesker som jobber med dem på www.maritimkarriere.no Maritim Karriere ønsker å øke rekrutteringen til landbaserte stillinger i den norske maritime næringen, gjennom blant annet forelesninger, bedriftsbesøk, mentorprogram og et eget traineeprogram.

Uansett hva du studerer, kan du gi studiene dine et maritimt fokus.