Campus #2 2012 by StudentTorget

#2 – 2012 – GRATIS!

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

Tuva Novotny

Siri Nilsen -Jeg lager

lærte å rope banneord etter politiet

reglene selv

Leo Ajkic Hadia Tajik & Ailo Gaup

En dag i Barcelona HVORFOR JOBBSØKNADEN ER SOM DEN FØRSTE DATEN

Hersketeknikkene

om kunsten å lykkes

som parkerer deg

Mette-Marit

Gunhild Stordalen

StudentTorget.no

CHRISTIAN RINGNES

StudentTorget.no

L E D E R

Ung og sovende Som ung og lovende er det mye man skal passe seg for. Blindspor, svigermor og offentlig sektor. Enda verre er det imidlertid med all verdens visdomsord. De ligger som snarer langs veien. Lagt ut av gamle og døde for å hindre innovasjon og utvikling. Få fenomener har avlet flere visdomsord enn lykken. Men å lykkes er vanskelig nok, om man ikke skal dra rundt med all den visdommen i tillegg. Det er ikke rart lykken gjemmer seg, når en lykkejeger kommer snikende rundt husveggen. I alle fall ikke om han har tenkt å smi den, når han først får slått kloa i den.

Ansvarlig redaktør Håvard Nervik havard@studenttorget.no Featurredaktør Maren Kvamme Hagen maren@studenttorget.no Fotosjef Åsmund Holien Mo Forsidefoto: Michaela Klouda Med: Siri Nilsen Art Director Helene Ryenbakken Brox

JOURNALISTER Anita Gudbrandsen Betina Riis Asplin Christine Hallås Ellen Reiss Helene Ryenbakken Brox Håvard Nervik Kristine Hovda Kristine Larsen Skjenneberg Maren Kvamme Hagen Mari Brenna Vollan Mari Gisvold Naja Søtje Ragnhild Meland

Det sies at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves. Det høres behagelig ut, men hva skal man da med alt det harde arbeidet som Christian Ringnes snakker om på side 24? Og prøver man å ta noen grep, for å forandre seg, får man heller beskjed om å bli ved sin lest. Taushet er gull. Ikke rart unge sliter med å slippe til, som kronprinsesse Mette-Marit påpeker på side 22. Ærlighet varer lengst, hevdes det også. Etter utallige og mislykkede jobbsøknader, er jeg usikker på hvor lenge ærligheten egentlig varer, men den varte om ikke annet like lenge som arbeidsledigheten. Visdomsord er bare et forsøk på å holde de unge nede. «I Norge bør det ikke være så vanskelig å oppnå noe. Du må bare gidde», sier Leo Ajkic på side 20. Men det er jo ikke det at de ikke gidder. De sitter og venter. Men kanskje lykken likevel står den kjekke bi? Nei, feil det også. Ser du litt lenger opp og til venstre, finner du fellende bevis på at det ikke stemmer. Jeg kan ikke se noen lykke som åpenbarer seg der oppe.

FOTOGRAFER Are Sundnes Charlotte Sverdrup Christian Roth Christensen Joacim Jørgensen Michaela Klouda Ole Aleksander Ekker Åsmund Holien Mo ILLUSTRATØRER Helene Ryenbakken Brox Sigbjørn Lilleeng Synne Moen Tøften DAGLIG LEDER Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. StudentKatalogen.no StudentKatalogen.no

SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 OPPLAG 40 000 TRYKK StudentKatalogen.no Kroonpress EU StudentKatalogen.no

Bidragsytere

Statusoppdatering

Hersketeknikker: Du kan utløse dem selv

Leo Ajkic, Hadia Tajik og Ailo Gaup snakker om kunsten å lykkes

Kronprinsesse Mette-Marit om unges utfordringer

Miniportrettet: Christian Ringnes startet med porno og hjemmebrent

Gründerspirene: Lavafilm

Stor spørsmål – korte svar

Portrettet: Tuva Novotny skyr den røde løperen

Plagg: Joggesko

Reportasje: Med ordet som makt

Nytt og Nyttig

Eksamenstips fra StudentTorget.no

Karriereportrettet: Gunhild Stordalen vil bruke navnet for alt det er verdt

Karriere: Derfor er jobbsøknaden som den første daten

Hva er din store drøm?

Kulturportrettet: Siri Nilsen lager reglene selv

Bok: Litteraturen etter 22. juli

Film: André Chocron

Vårens kulturtips

Ungt design: Livid Jeans

Bildet

En hel dag i Barcelona

Martini: Alle drinkers mor

I N N H O L D

B I D R A G S Y T E R E 8

Charlotte Sverdrup har en bachelor i fotografi fra Queensland College of Art i Australia, og en bachelor in Digital Design fra samme sted. Charlotte jobber nå som frilanser for både magasiner, byråer og direkte kunder. Hvor ser du deg selv om fem og ti år? – Om fem og ti år er jeg ganske sikker på at jeg fortsatt holder på med noe kreativt, og jobber med idéutvikling. Jeg tror ikke nødvendigvis jeg bare vil bruke foto. I denne utgaven av Campus har Charlotte tatt bilder av Christian Ringnes. Kristine Larsen Skjenneberg (f. 1987) går andreåret på Tekst- og skribentlinja på Westerdals, og skriver så mye hun kan. Hvor ser du deg selv om fem og ti år? – Om fem år nyter jeg livet som skribent. Om ti år sitter jeg på en balkong i Italia og ser tilbake på meg selv som tjuefem-åring og er glad for at jeg aldri ga opp. Kristine har intervjuet Siri Nilsen og gründerne i Lavafilm, og i tillegg skrevet om jobbsøknaden.

Naja Caroline Søtje (f. 1988) går fjerde semester på Tekst- og Skribentlinja på Westerdals. Hvor ser du deg selv om fem og ti år? – Om fem år opplever jeg kanskje min første livskrise, for da er jeg på vei til å fylle 30 år. Om ti år er krisen over for da kan jeg leve av å skrive bøker. I Campus #2 2012 har Naja intervjuet regissør André Chocron.

Sigbjørn Lilleeng (f. 1983) jobber som illustratør og serietegner. Han ga ut ungdomsromanen og tegneserien Apefjes i fjor, og kommer med tegneserieboka Generator i april. Har tidligere gitt ut tegneserien Nebelgrad blues. Hvor ser du deg selv om fem og ti år? – Mye det samme som nå, bare proporsjonalt kulere, bedre og mer interessant. Jeg skal utvide sneversynet og tegne som en jævel. Sigbjørn har laget illustrasjonen til artikkelen om hersketeknikker.

StudentTorget.no

Vi søker flere bidragsytere! Kan du skrive, tegne eller ta bilder? Campus har lyst til å bli større og bedre! Vi trenger flere flinke frilansere med trøkk, tanker og temperament. Vil du skrive for Campus? Ta kontakt med redaktør Håvard – havard@studenttorget.no Vil du fotografere for Campus? Ta kontakt med fotosjef Åsmund – aasmund@holienmo.no Vil du illustrere for Campus? Ta kontakt med art director Helene – pelsfrukt@gmail.com

OPPDATERING

@sirinilsen: Shit. Umulig å ha hjemmekontor etter Drawsome, Instagram og Wordfeud. #iphoneownsme

Sagt siden sist… om «unge i dag»… «(…)unge i dag er mer opptatt av networking enn av låtskriving» Bent Sæther, Motorpsycho. (Adresseavisen) «Dagens unge er mer opptatt av dataspill og å bytte sex mot kontantkort, enn latin» Thomas Seltzer, Turboneger og Trygdekontoret. (VG) «Noen er blitt fleskeberg. De sitter med fire poser chips og dipp, og ser på Ipaden» Trond Mohn, industrileder, om unge uføre. (DN) om Siri Nilsen… «En liten høygravid dame stilnet et fullsatt Rockefeller. Fantastisk konsert! Beklager at jeg dro, @SiriNilsen, måtte rekke et tog.» André Løyning, skribent og fotograf, på Twitter.

@HadiaTajik: Twitter gjer det synleg på ein pinleg måte at me menneskjer synes at dei me allereie er einige med seier ting som er «viktig» og «modig».

@AiloGaup: Nytter ikke å stå opp klokka seks lenger. Facebook er så gammelt at folk har slutta å oppdatere i fylla.

Antall norske studenter som tok en hel grad i utlandet i 2010-2011. 7657 var på utveksling.

StudentTorget.no

Andel jenter blant alle som studerer i utlandet.

om Tuva Novotny… «Tuva er fantastisk. Alle på settet mente det. Derfor fikk hun alltid det beste lyset og fikk spille scenene akkurat som hun selv ville. Hun er briljant, smart og vakker, men er så jordnær at du faen ikke vil tro det. Hun er, som vi sier på Lillehammer, et attraktivt støkke kvinnfolk» Atle Antonsen, til Dagens Næringsliv om Leo Ajkic… «Ajkic, mest kjent som reporter i «Trygdekontoret», er et kjempe-talent: Motstrøms og uærbødig, og full av faen. Men han er samtidig varm og nysgjerrig og stiller spørsmål langt utenfor programlederskole-malen» Mediekommentator i Bergens Tidende, Hans Petter Sjøli

Norske studenter i Australia har fått 17 prosent mindre å rutte med som følge av valutasvingninger de siste to årene. Studenter i eurosonen får 7 prosent mer for studielånene sine. 11

Studentliv

portrett

Men kjæ Du kjenner den kanskje igjen – følelsen av at noe ikke helt er som det skal, uroen som kommer sigende, fornemmelsen av å bli tråkket på? Ikke gjør deg liten – slå tilbake! tekst: anita gudbrandsen

illustrasjon: sigbjørn lilleeng

«Det kan du da ikke mene, kjære deg,» sier sjefen din oppgitt mens han smiler, rister på hodet og snur seg vekk. Tilbake sitter du med en voksende klump i magen. Fire timer senere vet du akkurat hva du burde ha svart. Eller det kan være et ubehagelig klapp på skulderen, et nedlatende blikk i kantina. Gester som får deg til å føle deg liten og utilpass, men som du ikke kan arrestere noen i å utføre. Den våkne leser skjønner hva vi nå snakker om. Eller vent! Var det også en hersketeknikk? Det er i alle fall det vi snakker om, hersketeknikker. De gamle ringrevene i politikken er mest kjent for å gjøre det, og kvinner blir oftest utsatt for det. Men kverulerende mannfolk er langt fra alene om å bruke dem, til tross for at det var slik selve begrepet oppstod.

Det startet da sosialpsykolog, politiker, feminist og professor Berit Ås på 1970-tallet stadig opplevde å bli oversett og få slengt flåsete bemerkninger etter seg fra mannlige kollegaer på Stortinget. Etter å ha spekulert på grunnen til denne tilsidesettingen, laget Ås en liste over maktbaserte hersketeknikker. Det finnes dog ingen klar definisjon på hva en hersketeknikk er; både språket og kroppsspråket kan være hersketeknikker, likeså stillhet, tilstedeværelse og fravær. Det er med andre ord ikke helt enkelt å forholde seg til. Den eneste som er sikkert, er at det handler om makt, og at det som oftest er den med mest autoritet som utfører hersketeknikken. Det være seg i politiske debatter, i et parforhold eller på jobben. Resultatet er at offeret føler seg usynliggjort, latterliggjort eller ekskludert.

kvinne i salen avbryter plutselig, og roper ut: «Hvorfor skal jeg høre på deg, du som er så ung?». At Eksvärd ikke har noe godt motsvar synes hun er så ubehagelig at hun føler hun må gjøre noe med det. I 2007 kommer boken Slå tilbake! Selvforsvar mot hersketeknikker. Bruk av hersketeknikk innebærer at noen blir undertrykt av en annen, og resultatet er at du får en dårlig magefølelse på grunn av noe du ikke helt klarer å sette fingeren på. Den som undertrykker, kan være hvem som helst, uansett alder, kjønn eller posisjon, sier hun. Hersketeknikker brukes gjerne aktivt og bevisst som et verktøy for å gjøre noen mindre enn det de er, men en av Eksvärds hovedteorier er tvert imot at majoriteten av de som bruker hersketeknikker, ikke er klar over det. – De fleste har ikke full kontroll over hvilke signaler de sender ut gjennom tale, tonefall og kroppsspråk. Og hersketeknikkene er mange ganger subtile.

Slå tilbake!

Selvforskyldt hersketeknikk

Makt og avmakt

I 2005 holder Elaine Eksvärd (f. Bergqvist) foredrag i en sal full av SVT-ansatte. En

Men hvordan kan jeg vite om jeg blir utsatt for en hersketeknikk eller bare overreagerer

StudentTorget.no

portrett

Studentliv

ære deg... fordi jeg er usikker på meg selv, tenker nok mange. Retorikk-konsulenten forteller at man aldri kan vite helt sikkert om man blir herset med, og fordi mye av hersingen skjer ubevisst, er man nødt til å spørre vedkommende rett ut. – Ofte merker man at man har blitt utsatt for en hersketeknikk først etter at scenarioet har utspilt seg. I selve situasjonen sitter man bare med en dårlig følelse. Men en måte å nøytralisere hersketeknikker på, er å sette fingeren på dem og ikke la dem passere. Vær åpen og nysgjerrig, og ikke døm herskeren. Spør heller hva personen mente og inviter til dialog, sier Eksvärd. Ved å belyse hvilke subtile knep herskeren anvender seg av i en herskesituasjon, får du mulighet til å lettere takle dem som herser med deg. Når du kjenner igjen en hersketeknikk, kan du også ta tak i den og konfrontere herskeren uten at det trenger å bli dramatisk. Eksvärd påpeker også at det kan være lurt å peke fingeren på seg selv og se på det hun kaller «selvforskyldt hersketeknikk». Da gir man et usikkert inntrykk, ved for eksempel å le nervøst etter hver setning eller starte hver setning med «jeg skal bare». – Ikke degrader deg ved å innlede alt

StudentTorget.no

du sier med «det tar ikke lang tid». Vær så liten eller så stor som du er, verken mer eller mindre. En annen selvforskyldt hersketeknikk er bruken av «eller, jeg vet ikke…» etter hver meningsytring. Det er som å si «jeg har sagt alt dette, men i bunn og grunn er det egentlig meningsløst», forteller retorikkeksperten.

Utsatt som nyansatt

Problemet med hersketeknikker er at det er et eller annet iboende i oss mennesker som gjerne får oss til å gå på dem. Alle som har vært i en krangel eller en heftig diskusjon, har prøvd å vinne, og for å vinne tyr man til hersketeknikker. Spesielt nyansatte kan oppleve å bli herset med, og også Elaine Eksvärd har opplevd hvordan det er å være ny i jobben og bli sablet ned før man har rukket å gjøre et inntrykk. På sitt første store møte i den nye jobben presenterte sjefen det hun skulle snakke om som «noe småtteri», noe som gjorde at Eksvärd mistet tråden i det hun skulle si, og framstod som utilpass. – Jeg tror det kommer an på arbeidskulturen, samt hvor bevisst man er på at undertrykking kan forekomme. Herske-

teknikker oppdager man ofte på personalmøter, ved at man for eksempel lager et kjønnsskille og gir kvinner og menn stereotypiske oppgaver. Det kan også være at man stenger ute visse personer, og ikke er oppmerksom på alle som prater. Ellers er bruk av kroppsspråk også en vanlig hersketeknikk. Det kommer til uttrykk ved at man kanskje sitter med ryggen til en person, eller lar være å se på alle i forsamlingen, forteller retorikeren. Når sjefen først forteller hvor flink du er, for så å be deg om en tjeneste, eller når kollegaen din stadig vekk avbryter deg, ligger det gjerne en agenda bak. – Om hersketeknikker brukes med vilje for enten å framheve brukeren eller for å undertrykke en annen person, vil det rett og slett kunne sammenlignes med mobbing. Hersketeknikker er effektive fordi de spiller på mindreverdighetsfølelsene vi alle har i oss. Men kan de likevel ved enkelte tilfeller rettferdiggjøres? – Nei! Det skal aldri være nødvendig å undertrykke noen, og det finnes andre måter å få mer makt på, avslutter retorikkkonsulenten. É

Studentliv

9 hersketeknikker du kan møte på jobben Gledesdreperen

Dragen

Helgenen

Den kokette

Han eller hun synes alt er galt, og er konstant negativ. Han sabler ned alle forslag, og er den fødte pessimisten, men har som regel ikke forslag til endringer selv.

Han eller hun ofrer seg for alt og alle, og fordi jobben er helgenens hjem, har hun eller han et eierforhold til arbeidsplassen. Hun gir andre skyldfølelse fordi de ikke gjør som henne.

Bøllen

Bøllen elsker ordkrig og blir sett på som vulgær, brå og voldsom. Han vet best og vifter vekk andres forslag. Bøllen tar stor plass og kan virke fornærmende og urettferdig.

Flørteren

Han har et «godt øye» til damene, og nettopp dette gjør at han ufarliggjøres og kan bruke hersking uten at det oppfattes som annet enn litt røff flørting.

Slekter på bøllen, men er mer sofistikert. Hun er mer diskret i kroppsspråket, men er utspekulert og gir trusler på en indirekte måte.

Kvinnene spiller på feminiteten og kaster på håret med et lurt lite smil. Mennene spiller på maskuliniteten og bruker ofte antydninger om inkompetanse som unnskyldning.

Den glade

Han eller hun smiler konstant, overvurderer det meste og er positiv til mye. Problemet er at det som ble lovet, ikke skjer i virkeligheten, gang på gang. Det er vanskelig å slå tilbake på vennligheten.

Verdensmesteren

KJENTE TILFELLER Retoriker og forfatter av boka Hersketeknikk, Jon Risdal, nevner kjente situasjoner hvor hersketeknikker har blitt brukt.

Latterliggjøring

Har vært over alt, og har mer livserfaring enn de fleste. Hun eller han forventer å bli hørt, og tar ofte æren for ting hun ikke har gjort. Blir lett sett på som en besserwisser.

Gerd Liv Valla brukte en ikke-unnskyldnings-unnskyldning mot Ingunn Yssen; i den grad noen føler seg dårlig behandlet og ikke klarer presset, ber Valla om unnskyldning. Yssen latterliggjøres som svak, som en som ikke klarte presset.

Kontrolløren

Å sette noen i bås

Har kontroll på alt, og er god til å snakke for seg. Hans egne ideer står i sentrum, og han bruker mye tid på tall og fakta.

Politiker Anette Trettebergstuen opplevde å bli kalt hore under en demonstrasjon. Torgny Hasås beskylder henne senere for å trekke «sex-kortet», og påstår dermed at kvinner i pressede situasjoner bevisst setter seg selv i en offerrolle.

Objektgjøring

Dette gjenkjenner alle jenter som har fått noe sexistisk klistret på seg. Sportsjournalist Knut Bjørnson skal ha sagt: «Se på de bena. Rene rasedyret der hun ligger i startblokken».

Navnetrikset

En slags latterliggjøring. Brudd på uskrevne regler for tiltale, og bruk av feil navn eller kallenavn. Kåre Willoch kalte Gro Harlem Brundtland «fru Brundtland», og reduserte henne til sin manns kone.

StudentTorget.no

Studentliv

KUNSTEN Å LYKKES Hva vil det egentlig si å lykkes, og hvordan gjør man det?

tekst: håvard nervik

foto: christian roth christensen

Hver eneste dag konfronteres vi med denne udefinerbare størrelsen som heter lykke. Men hvordan skal vi håndtere den, når vi ikke en gang vet hva den er? Vi samlet tre personer, med ulik bakgrunn, for å snakke om kunsten å lykkes. I panelet: Ailo Gaup, Hadia Tajik og Leo Ajkic. – Hva vil det si å lykkes? Leo: Det er jævlig vanskelig å si. Vil det si å oppnå det man selv forventer? Eller å gjøre de tingene som andre kjenner igjen? La oss si at du har satt en rekord. Da har du lyktes fordi andre vet at du har satt en rekord? For meg betyr det å nå opp til egne forventninger. Ikke andres. Hadia: Når du opp til egne forventninger? Leo: Ja, det er det jeg prøver på i alle fall. Men ikke alle. Hadia: Når var forrige gang du nådde opp til egne forventninger? 16

Leo: For eksempel når jeg skal snakke med narkomane om livet deres. Jeg er den samme personen som jeg var før jeg ble vellykket i andres øyne, men jeg var ikke godtatt de samme stedene som jeg er nå. Ailo: Å lykkes er ikke det samme som å bli synlig. Når det skrives om noens suksess, tror jeg ikke hovedpersonen selv nødvendigvis oppfatter det som å lykkes. Men premien som skal være lykke, driver en fremover. Samtidig mislykkes man gjerne mer underveis, enn den ene gangen man lykkes og når målet sitt. Hadia: Og så kan man lykkes på noen områder, samtidig som det går skikkelig ræva på andre. Leo: Ja, det var akkurat det jeg skulle si. Alle vi har lyktes bare ved det at sædcellene våre nådde frem til eggcellen. Men så feiler og lykkes vi videre. Hadia: Men hvis jeg oppfattet deg riktig i stad, Ailo, så er jeg helt enig i at man ikke må tro at synlighet er det samme som å lykkes. Man kan oppnå synlighet for veldig mye rart, uten at det hverken ligger hardt arbeid eller suksess bak. Ailo: Ja, selvfølgelig. Når jeg ble spurt

om å være med på det her, så tenkte jeg: «Hvorfor spør du meg om det? Jeg vet da ikke hva som skal til selv». En ting jeg har prøvd veldig hardt på, er jo idrett, og der har jeg av og til lyktes, men det er veldig mange ganger jeg ikke har lyktes også. Jeg har for eksempel ikke lyktes i å bevare kroppen min. Og det har gått på bekostning av sosialt liv, ro og trygghet. Hadia: Det er viktig at du får fram disse nyansene. Når man ser det utenfra, ser man bare glansbildet, men ikke nødvendigvis det harde arbeidet, eller hva det har kostet for deg å komme på en pall. Det er fint at du setter ord på det. Leo: Synlighet er ikke å lykkes; synlighet er jo bare i forventningene til andre. Tenk hvis faren din er den rikeste fyren, og bare gir deg den synligheten, da er det ikke sikkert du har jobbet hardt, men folk vil likevel tro at du har lyktes. Hadia: Man kan jo få synlighet på grunn av å snuble også. Uansett bekymrer det meg at det er mange unge som sier at deres store drøm og visjon er å bli noe innen media. I hvert fall her i Norge. Man skal være forsiktig med å være moralistiske,

StudentTorget.no

reportasje

PANELET: Ailo Gaup

Alder: 33 Bakgrunn: Fra Tromsø, Alta og Kautokeino. To ganger verdensmester i FMX, freestyle motocross. Solgte fisk og malte hus for å få råd til sin første sykkel. Har siden brukket 35 bein og ødelagt ryggen, nakken, skuldre og ankelen. Nå foredragsholder og designer av klesmerket «Ailo».

Hadia Tajik

Alder: 28 Bakgrunn: Født i Norge, men begge foreldrene er pakistanske. Har en bachelor i journalistikk, master i menneskerettigheter, og 1.-4. avdeling jus. Har jobbet som journalist, var politisk rådgiver for statsministeren og er nå stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Leo Ajkic

Alder: 28 Bakgrunn: Kom til Norge fra Bosnia som 10-åring. Del av graffiti- og rapmiljøet i Bergen. Har et avbrutt studie i sosialantropologi. Jobbet for lokal-tv før han begynte i NRK. Aktuell med Nett-TV-serien Leo og de utstøtte og har turnert med Trygdekontoret.

«I Norge bør det ikke være så vanskelig å oppnå noe. Du må bare gidde» Leo Ajkic

StudentTorget.no

reportasje men hva vil man med den synligheten? Ailo: Det er jakten på anerkjennelse som mange misforstår som det å lykkes. – Vi har alle muligheter i Norge, så hva skyldes det da hvis man ikke lykkes? Leo: Folk kan satse på helt feil ting også. Du ser jo på Idol at foreldrene kanskje ikke har vært helt ærlige. Kanskje de i noen tilfeller burde sagt at «for å synge må man ha en fin stemme, og stemmen din er ikke så fin, men du er jævlig flink til å tegne». Ailo: Og så kan det være dette med om drivkraften er din egen, som Leo sa i stad. Har man for enkel tilgang på ressurser, kan det også være en brems. Man må like smaken av slitet. Hadia: Det kan også være omstendigheter man ikke rår over. Det skal godt gjøres å ha overskudd til å tenke kreativt og framtidsrettet hvis man gruer seg til å gå hjem fra skolen fordi man vet at pappa slår når man kommer hjem. Med såpass mange sikkerhetsnett har man likevel de fleste muligheter i Norge. Men folk som strever i et samfunn som flyter over av melk og honning, føler seg veldig utenfor, og opplever kanskje at terskelen er enda høyere enn for andre. – Hvorfor ble du verdensmester, Ailo? Ailo: Det var nok fordi jeg ikke hadde tilgangen til det da jeg var liten. Jeg dyrket ikke faren min sin hobby, men måtte lure faren min for å få lov til å kjøre motorsykkel. Jeg sa at «hvis jeg tjener nok penger selv, da får jeg vel lov». Jeg var åtte år og regnet med at det skulle gå i boks. Og da det gjorde det, så føltes det som jeg hadde nådd målet mitt, og tenkte at «det eneste jeg trenger nå, er cash», og det klarte jeg å skaffe i løpet av et par år. Den motstanden og anelsen om at det er en premie der, som man skjønner at man kommer nærmere og nærmere, det gir en større drivkraft. Jeg hadde aldri noe mål om å bli god. Det jeg drømte om, var å bli mekaniker for verdens beste kjører, og tenkte at det også var uvirkelig. Så satte jeg meg små mål hele tiden. Et voldsomt mål kan bli voldsomt skuffende. Hadia: Det som er fint med denne historien, er at den bekrefter at hvis man vil ha en lys framtid, så må man investere veldig mye i tiden her og nå. Noen lever i fortiden, men noen lever også i en framtid som ligger så langt vekk at de ikke bruker

nok energi på de skrittene som skal til for å komme dit. Ailo: Men alle er forskjellige, så det er ikke sånn at mye motstand er bra for absolutt alle. Noen kan knekke av det også. – Hvorfor har du suksess som stuntreporter, Leo? Leo: Flaks. Det var ikke det jeg søkte etter. Jeg var opptatt med helt andre ting. Jeg ville bare tjene penger. Det var der jeg trodde lykken lå. Jeg gjorde helt andre ting, men da jeg fikk muligheten på lokal-tv, så tenkte jeg: «Faen, jeg kan like godt gjøre det, så ser vi hva det blir!» Ikke for the fame egentlig, bare for the money. Jeg tenkte at det uansett ikke var noen som så på det tullet. Hadia: Men tenkte du underveis at «dette vil jeg», selv om det var tilfeldig i starten? Leo: Ja, for har du ikke du sett på TV og tenkt: «Faen, jeg kunne sagt det der mye bedre, og jeg har en mening om den saken der»? Men jeg kan ikke være en vanlig journalist, jeg har mine egne meninger og ting jeg vil få frem. Hadia: Men når du treffer folk, så får du dem til å vise sider av seg som mange andre reportere ikke ville fått frem. Hva tenker du før du treffer dem? Leo: Jeg vil ha en samtale med dem og ikke ha et intervju. Jeg vil ikke ha ferdige spørsmål som bare forandrer stemningen i situasjonen. Av og til når jeg treffer folk, spør de: «Når skal vi ha intervjuet?» – «Det har vært.» Hadia: Men da har du jo egentlig en visjon? Leo: Ja, men det kommer underveis. Det var egentlig ikke det jeg ville. Jeg ville bli rik. Men så fant jeg ut at «fame er fucked up», så jeg gjør ikke sånne Se og Hør-greier. Sånn som at dere politikere må brette dere ut, akkurat det der er det verste jeg vet. Av og til må jeg gjøre litt av det, for å vise flere sider, at jeg ikke bare er en

StudentTorget.no

reportasje

«Å lykkes er ikke det samme som å bli synlig» Ailo Gaup

som tuller. Jeg vil ikke låse meg til en ting. Jeg har ikke utdanning, men jeg kan gjøre det de andre gjør. TV og radio, det er ikke noe problem, det er bare å snakke og være på en spesiell måte. Jeg har bodd i fire forskjellige land i mitt liv og gikk på seks skoler før sjette klasse, så jeg har lært å møte nye mennesker. Hadia: Det virker som noe av grunnen til at det har gått bra med deg er at du ikke har vært opptatt av å gjøre ting riktig? Leo: Det er det jeg mener. Det er akkurat det jeg vil. Jeg vil ikke ta en utdanning for å kunne jobbe med det. Fuck det! Jeg er ingen lege. En lege må selvfølgelig vite hvilke blodårer som går fra hjertet, hvis ikke dreper han deg. Men når jeg som journalist får deg til å grine, så er det mye viktigere enn hvilke teknikker jeg kan. Jeg føler jeg

StudentTorget.no

kan gjøre en forskjell der jeg er nå. Og det er jo penger her også. – Hadia, hva har du gjort riktig for å bli den yngste noen sinne på statsministerens kontor, og senere stortingsrepresentant? Hadia: Jeg tenkte jo aldri at jeg skulle bli politiker. Jeg meldte meg inn i AUF fordi det var lokalvalgkamp. Jeg ville engasjere meg, og var med noen år, før jeg meldte meg ut igjen og tenkte at jeg ville drive med andre ting. Jeg hadde skrevet ganske mye i avisene, hatt meninger og spalter ulike steder, noe som gjorde at de syntes jeg var interessant. Omstendighetene og tilfeldighetene gjorde at han som var arbeidsminister i 2006, ringte og spurte om jeg ville jobbe som politisk rådgiver. Og da tenkte jeg: «Hvis jeg sier nei nå, så

forsvinner denne muligheten. Det er ingen som kommer til å spørre meg igjen.» Ailo: Hva drev du med da? Hadia: Da studerte jeg jus. Jeg har studerte litt forskjellige ting, og nå har jeg snart to mastergrader. Kanskje det er et kompleks, at jeg hele tiden har følt at jeg må kunne mer? Leo: Har du fått det fra oppveksten? At hvis en nordmann får 5, så må du få 6 for å være på lik linje? Det har jeg hørt non stop. Hadia: Ja, der kan det hende vi har noe til felles. Mine foreldre kom jo til Norge som fremmedarbeidere på 70-tallet. Begge foreldrene mine jobbet masse, og pappa jobbet mye på skift. Når du vokser opp i en familie der du gjennom store deler av oppveksten må leke med lav stemme fordi pappa sover, så gjør det noe med arbeidsmoralen. Det har hatt mye å si for den innsatsen jeg er villig til å legge i det jeg gjør. Hadia: Men jeg tenkte ikke at jeg kom til å stille til valg. Da er du mer på utstilling, med hele din person, og hele din integritet. Det er ganske mye å forvente av folk, at de skal vise deg tillit. Men så kom muligheten, og plutselig var jeg stortingsrepresentant. Men da jeg kom inn på Stortinget og fikk brev første gang der det sto «To her excellency Ms. Hadia Tajik», så tenkte jeg: “Herregud, hva har jeg blitt en del av? Haha!» – Leo, du har sagt at den matten du hadde i fjerde klasse i Bosnia, holdt til niende i Norge. Har vi det for enkelt i Norge? Er det for lite som står på spill? Leo: Det var heavy skole, du vet ikke hva jeg snakker om en gang. Vi hadde folk som strøyk i førsteklasse på barneskolen. Jeg var «straight A student», men jeg likte bedre å tegne og lage graffiti, og ville henge med venner. Jeg var ikke en nerd som var hjemme og leste, men det var plass for alt. Man kunne være den kule og ha gode karakterer. Da jeg var liten, så visste jeg at hvis jeg tok legeutdanning, så ble jeg lege. Men da vi kom til Norge, måtte min far, som både er siviløkonom og jobber med arkitektstudier, jobbe som parkeringsvakt. Jeg har sett hva Norge har gjort med han, at det ikke teller en dritt, for noen andre ser på deg som en ape. Hadia: Det er jo riktig at det er lite som står på spill, men jeg tenker i utgangspunktet at det er en positiv ting at mulighetene for sosial mobilitet i Norge er ganske store.

reportasje Jeg kunne jobbet akkurat like hardt i Pakistan som jeg har gjort i Norge, uten å oppnå halvparten av det jeg har hatt muligheten til å oppnå i Norge. I Pakistan ville det vært helt umulig for ei ung jente med helt alminnelig middelklassebakgrunn. Ailo: Det er jo på en måte ikke så farlig å ikke prøve så hardt i Norge. Men på grunn av all velstanden så er det ikke bare snakk om å dekke primærbehovene. Det er mange behov som ligger på toppen av behovspyramiden som gjør at det å lykkes måles i likes, retweets og terningkast. For mange er dette med å lykkes det samme som å oppnå kredibilitet, som nå til dags måles på veldig rare måter. Og det er skummelt for mange unge, som skal etablere en identitet. – Er man nødt til å finne sin egen vei for å lykkes? Uansett om det er politikk, idrett eller underholdning? Ailo: Drivkrafta må jo være din egen, så da må du vel nødvendigvis finne din egen vei. Det er tyngre å gjøre det for noen andre. Hadia: Men veien blir også til mens man går, så det er ikke alt man kan ta stilling til på et tidlig tidspunkt. Leo: I Norge bør det ikke være så vanskelig å oppnå noe. Du må bare gidde. Hvis du er fra Afrika og har satset alt på fotball, og så knekker du foten, da er du fucked. I Norge har du alltid et stort sikkerhetsnett som beskytter deg. I mange andre land går man rett i bakken. Det er mer press på han jævelen som spiller fotball for å mate familien sin, enn han som bare spiller for å nå sine egne mål. Ailo: Men samtidig tror jeg nok at de som barn har litt mer glede av å sparke på den der fotballen enn det mange norske barn har. Det er veldig vanskelig å finne sin indre drive når du har twintip-ski, snowboard, sykler og alt lagt til rette for deg. Leo: Ja, det er sant mann. Vi er bortskjemt. Men når noen virkelig lykkes, så ser man at han virkelig ville det, for han trengte det ikke. Han kunne jobbet med hva som helst. Det er noe annet hvis man virkelig må. Hvis en løve løper etter deg, så kommer du til å løpe raskere enn uten en løve bak deg. Du skjønner. Men hvis du løper med en løve bak deg, og jeg kommer bakfra og tar igjen begge dere, da vet du at jeg

virkelig vil noe. Du skjønner hva jeg mener. Så det er litt begge deler. Det er positive og negative ting med alt. – Har alle dere måttet ofre noe for å nå de målene dere har satt dere? Ailo: Alle har ofret noe. Alt har et alternativ. Jeg har ofret tid, og mye sosialt. Folk ringte og spurte om jeg var i Norge, men når jeg endelig var i Norge, så var det ingen som ringte. Det er jo også en kostnad. Hadia: Hvis man vil noe, så vil det koste noe. Som politiker er man til stede som et helt menneske til enhver tid, og hvis man synes det er verdt det, så går man for det. Så må man bare vurdere om man synes det er greit at det er sosialt liv man ofrer, eller vissheten om at ens sosiale liv kan komme til å havne i søkelyset fordi man har et offentlig verv. – Leo, du nevnte at det var flaks som var grunnen til at du er der du er i dag. Er man avhengig av flaks? Leo: Ja, men ikke for å lykkes med alt. Alt utenom kjærlighet er matematikk og kan regnes ut. Spiser du det, og gjør du det og det i så og så lang tid, så vil du komme dit og dit. Hvis ikke er det noe galt med deg. Du skjønner hva jeg mener. Tilfel-

digheter har litt å si, men det er ikke bare tilfeldigheter. Er det flere som jakter på det samme, så er det ofte de som vil det mest, som vinner, kombinert med genetikk i sport, eller penger i politikk. Ailo: Ofte skal det noen tilfeldigheter til også, men mange av de tilfeldighetene har man kanskje skapt selv. Hadia: Hardt arbeid og flaks tror jeg går hånd i hånd, i den forstand at man skaper muligheter for at flaksen kan inntreffe ved at man jobber hardt. Leo: Men samtidig kan man ha uflaks også. Du kan rane en bank, og alt kan gå bra, men så starter ikke bilen din. Det er dårlig stil. Ailo: Men du har skapt den uflaksen også. Leo: Ja, eller du kan hjelpe en dame over veien, men så blir du selv påkjørt. Så har du uflaks etter å ha gjort noe positivt. Det går begge veier. Hvis det finnes en gud, så er han i alle fall ikke rettferdig. Det er ikke like mye pluss og minus.

StudentTorget.no

Nyhetsreportasje

StudentTorget.no

- Mye handler om å bli sett og bli vist tillit Kronprinsesse Mette-Marit har et stort engasjement for utdanning og kreativ utfoldelse. Hun mener den største utfordringen for unge er at de ofte ikke slipper til. tekst: håvard nervik

De senere årene har kronprinsesse MetteMarit vært spesielt opptatt av hvordan unge kan bidra til å påvirke en positiv utvikling – både for sin egen del og for samfunnet. Derfor tok kronprinsparet initiativ til det de kaller Vismennenes dag, der de inviterte 60 unge ledere hjem til Skaugum. Deltakerne var mellom 19 og 35, og kom fra ulike fagfelt. Blant gjestene på Skaugum var AUFs Eskil Pedersen, konsernsjef Thomas

Wilhelmsen, Honningbarnas Edvard Valberg og leder i Senterungdommen, Sandra Nygård Borch. – Vi ønsket å benytte denne anledningen til å samle noen av våre fremste unge ledere innenfor næringsliv, entreprenørskap, forskning, organisasjonsliv, media, politikk og kultur, sier kronprinsessen til Campus. Med engasjementet for unges muligheter ønsker hun en bevisstgjøring gjennom å fokusere på verdier som visdom, lederskap og verdighet. – Hva var det viktigste som kom ut av dagen? – Jeg håper at alle som deltok, dro hjem med en følelse av å ha lært noe nytt. Flere har i hvert fall gitt positiv tilbakemelding

om dette; at de har fått nye perspektiv og tanker som de kan ta med seg og bruke som ledere i sine miljø. Det ble mange spennende diskusjoner, ikke minst fordi deltagerne hadde så ulik bakgrunn og utgangspunkt. Dessuten var det fint å se hvor god dynamikk det ble i samtaler mellom unge og litt mer etablerte ledere – som vi også hadde invitert noen av, sier kronprinsessen. – Hvordan kan en tjueåring våge å tro på seg selv og stå for sine egne verdier i møte med mer erfarne i arbeidslivet? – Deltagerne på Vismennenes dag og andre unge ledere jeg har møtt, for eksempel i prosjektene Kronprinsparets Fond samarbeider med, er i alle fall strålende eksempel på at det er mulig. Jeg har mange ganger blitt imponert over hvor reflekterte og trygge på sitt eget verdigrunnlag unge mennesker er. Jeg tror mye handler om å bli sett og å bli vist tillit. – Et av temaene dere ville diskutere, var klokskap i praktiske situasjoner, men også evnen til å se større mønstre. Hva legger dere i det? – Kristin Skogen Lund, som vi var så heldige å ha med oss, sa det omtrent slik: Det å være en klok leder handler blant annet om å kunne ha både oversikt og tilstrekkelig innsikt på samme tid. Det er en krevende balanse, men samtidig viktig for å kunne ta gode beslutninger, tror jeg. – Hva er den største utfordringen for unge som vil gjøre en positiv forskjell i dag? – At de ofte ikke slipper til. At de sliter med å få tilgang til foraene der beslutninger tas, til den nødvendige oppmerksomheten og støtten de trenger for å komme videre – og til en fruktbar erfaringsutveksling med eldre ledere som kan overføre sin kompetanse. Jeg støter ofte på dette i det globale AIDS-arbeidet, som jeg har vært engasjert i i mange år. Men nå er positive ting i ferd med å skje innen FN-systemet, og det er jeg veldig glad for. Jeg har stor tro på betydningen av en toveis mentoraktivitet på tvers av generasjonene når det gjelder lederskap. Dette er også noe av det Vismennenes dag handlet om, forteller kronprinsesse Mette-Marit.

foto: sølve sundsbø

/ det kongelige hoff

StudentTorget.no

portrett

Betatt av kvinnen Christian Ringnes startet på ingen måte med to tomme hender. Han startet med to pornofilmer og et hjemmebrentapparat. tekst: mari gisvold foto: charlotte sverdrup

– Da jeg var 13 år, skrev jeg i skolekatalogen på barneskolen at jeg ville bli playboy, sjef og millionær, forteller eiendomsgigant Christian Ringnes. Nå, 44 år senere, sitter han på et stort kontor midt på Karl Johan. På gulvet ligget et enormt isbjørnskinn, og i vinduskarmen står en rekke mjødbeger. Utsikten fra skrivebordet går rett opp til slottet, og det står nyinnkjøpt kunst langs veggen. Ringnes ble både sjef og millionær. Han er selve eiendomskongen i norsk næringsliv. – To av tre er jo ikke verst, det! sier Ringnes smilende.

Rett og slett flaks

Christian Ringnes er kjent for å være en solid Oslo-patriot, en ivrig kunstsamler, og eier av Folketeateret i hovedstaden. I tillegg driver han eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. Han eier et eget miniflaske-museum, Ekebergrestauranten og en hel haug med andre eiendommer. Nå ønsker han å donere 300 millioner til Oslo for å bygge en skulpturpark på Ekeberg, som en hyllest til kvinnen. Like kjent er det imidlertid ikke at Ringnes’ karriere også startet med å vise frem kvinner. Mer eller mindre påkledde de også. Men selv om Christian Ringnes, sønnesønn av Christian Ringnes, sønn av Christian Ringnes og selv far til Christian Ringnes, ble født inn i en velstående familie, kan han takke seg selv for gode investeringer. – Det er mye flaks, rett og slett. Det handler mye om å være på riktig sted til riktig tid. Og så må man jo være smart nok til å skjønne det. Det er mange som er det, men som ikke skjønner det, forklarer han. – Men det at jeg har bygget en såpass stor formue har mye å gjøre med at jeg har vært på riktig sted til riktig tid i eiendom. Dessuten har jeg vært villig til å jobbe mye for å få det til, konkluderer han.

Til tross for 60 timers arbeidsuker har nemlig Ringnes noe administrerende direktører i større selskaper ikke har: – Jeg har frihet til å disponere tiden min. Jeg ser jo med skrekk på mine venner som er sjef for disse store bedriftene. De har ikke kontroll over egen almanakk. Det ser ut som et fryktelig masete liv. En ting er å jobbe mye, men å ikke egentlig bestemme selv hva man vil jobbe med, det synes jeg må være fryktelig slitsomt. Kontroll over egen timeplan gjorde at eiendomsgiganten tidligere i vår brukte kontortiden på å dra på rapphønsjakt i Spania. – Det er viktig å kunne gjøre sånt, selv om man har en krevende jobb.

Statusoppdatering

«Jeg reiste til Strømstad med buss og kjøpte to pornofilmer for alle de oppsparte pengene mine»

Sprit og porno

Den første jobben Ringnes hadde, var alt annet enn glamorøs. Han startet sin karriere som vedbærer for en fetter på Norefjell. Jobben endte med at Ringnes fikk en vedkubbe i hodet og måtte gå med bandasje resten av sommeren. Noen år senere våknet forretningsmannen i Ringnes, og han startet sine to første bedrifter, Porr-Ring og Brenn-Ring. – Det begynte med Porr-Ring, jeg reiste til Strømstad med buss og kjøpte to pornofilmer for alle de oppsparte pengene mine. Så lagde jeg et aksjeselskap hvor folk kunne tjene litt ved å kjøpe aksjer, og så tjente vi penger på å vise dem frem, forteller han. Filmene ble vist i kjellerstua hjemme hos Ringnes-familien,

StudentTorget.no

og siden guttene, som da var mellom 15 og 16, også hadde fått smaken på alkohol, bestemte den unge entreprenøren seg for å starte enda et selskap, Brenn-Ring. – Det var spennende å drikke, men ikke lett å få tak i alkohol den gangen, så jeg fikk kjøpt meg et brenneapparat i Drammen, og så brant vi brennevin, mimrer han. Selv om faren syntes den hjemmelagde spriten var noe av det verste han hadde smakt, var både Ringnes selv og kameratene strålende fornøyde med de to selskapene. Et langt forretningsliv senere tenker Ringnes større og vil vie en hel skulpturpark til å vise frem kvinner. Ringen er sluttet.

portrett

Dobbelt siviløkonom

Begge de to forretningsideene vitner om Ringnes’ iver etter ting som er moro. – Man må drive med noe man liker, for ellers er det ikke noe morsomt å arbeide hardt. Men så er det ofte også slik at når man har arbeidet hardt med noe, så begynner man å like det. Da kan man det bedre og behersker det. Det tror jeg er en av de tingene som driver meg og veldig mange andre fremover, forklarer han. Det var nettopp higet etter noe nytt og moro som gjorde at hans første år med studier ble i Lausanne i Sveits. – Det var vel ikke så mye økonomistudiet som det faktum at det var kult å lære fransk, stå på ski og bade som gjorde at jeg valgte studiene i Sveits. Valg av studiested gikk etter hvor det var alper bak og sjø foran. Jeg ville også lære et språk jeg ikke kunne, så da ble det Sveits, sier han. Selv om Ringnes selv beskriver tiden i Lausanne som mye fest og moro, gikk han ut av klassen som den beste, noe som senere sikret han skoleplass på Harvard Business School i USA.

Fra sjef til dotømmer

– Men hvis alt bare handler om glede, lykke og hardt arbeid, hvorfor er ikke flere like velstående? – Jeg tror at det har ganske mye å gjøre med ambisjoner. Jeg har mange ting jeg ønsker å gjøre og har lært at for å nå målene man setter seg, må man være villig til å arbeide hardt. Ringnes forteller at det aldri er den smarteste som når lengst. Det er den som er villig til å arbeide hardest. – Det er ikke nok å være smart, det er ikke nok å være genial og det er ikke nok å være veltalende. Du må ville, og om du vil, er du også villig til å jobbe. Det er bare én ting som virkelig virker, og det er hardt arbeid. Selv går Ringnes inn med alt han har i de fleste arbeidsoppgaver han stilles ovenfor, både på jobb og privat. – I Eiendomspar er jeg administrerende direktør, men når jeg drar ut på hytten på Helgeroa, er jeg både rørlegger, håndverker, gasspesialist og dotømmer.

Å bygge egne veier

I snart 30 år har Ringnes investert i og levd for eiendom. Likevel er ikke målet at noen av hans tre barn skal ende opp med det samme som han selv. – Jeg tror ikke noen av dem kommer til å begynne med eiendom. Det er heller ikke av stor betydning, men jeg tror nok at de vil velge sine egne spor. Det er i alle fall helt åpenbart for meg at de ikke skal inn i Eiendomspar, sier han bastant. Ringnes lener seg tilbake og forteller ivrig om de tre barna som alle er i den fasen av livet hvor de skal bestemme seg for hva de skal gjøre. Eldstedatteren Isabelle har studert økonomi på Handelshøyskolen BI, yngstedatter Anette studerer international relations og management i Skottland og sønnen Christian er i militæret. – Det viktigste er ikke hva de gjør, men at de har en utdannelse og at de gjør det bra i det de bestemmer seg for. – Så du ønsker ikke at noen av dem skal overta etter deg? – Nei, det skal de definitivt ikke! Jeg tror at man har det mye bedre når man bygger sine egne ting enn når man overtar andres.

Christian Ringnes

Alder: 58 Stilling: Adm. direktør i Eiendomsspar

og Victoria Eiendom Utdanning: Siviløkonom fra Lausanne og MBA fra Harvard

StudentTorget.no

Gründerspirene

REGISSERER SIN EGEN HVERDAG Lavaﬁlm handler om kjærlighet for film og om å finne sitt eget uttrykk, det handler om poser under øynene og halvfulle lommebøker. Men aller mest handler det om å aldri gi opp friheten. tekst: kristine larsen skjenneberg foto: åsmund holien mo

Ida Thurmann-Moe (25) og Andreas Grødtlien (24) har ikke ligget på latsiden etter at de startet Lavaﬁlm i 2011. De står blant annet bak Hovefestivalen 2011s reklamefilm, Lamas offisielle musikkvideo og flere filmer for Røde Kors i samarbeid med Dist Creative.

India 2009

Historien om Lavaﬁlm starter i brennhete India. Isolert og på jakt etter de beste kameravinklene og situasjonene finner vi Ida og Andreas. De går andre året på Film & TV-linja på Westerdals. Nå er de på skoletur og skal dokumentere et indisk rockeband som ikke sitter stille ett minutt. De to regissørene blir tvunget til å jobbe

StudentTorget.no

Gründerspirene tett sammen over en periode på fire uker. De har aldri jobbet sammen før, og presset øker i takt med gitarriffene. Vel tilbake til skolen og morgenrushet, pleier Ida og Andreas sitt forhold. Sitt forhold til film, altså, og til et ønske om å gjøre dette på heltid. De jobber sammen på nesten hvert eneste skoleprosjekt resten av studietiden. Vendepunktet kommer i det Andreas ser på Ida og sier: «Nå gjør jeg det! Jeg bestiller visittkort!» Visittkortene bestilles, og Lavaﬁlm er deres offisielle firmanavn.

Oslo 2012

Mye har skjedd siden visittkortene ble bestilt. Ida og Andreas utgjør nå Lavaﬁlm AS. De har et kontor i Fredensborgveien, regnskapsfører, og noenlunde faste arbeidstider, og to nyinnkjøpte stasjonære Mac-er står på skrivebordet. Porteføljen deres strekker seg fra omfattende reklamefilmer, til offisielle musikkvideoer og egne kortfilmer. Tre år etter at de var i

«Nå gjør jeg det! Jeg bestiller visittkort!» Andreas Grødtlien

India og jobbet sammen for første gang, sitter de i et intervju med en journalist fra Campus, drikker kaffe og forteller om hvordan det er å drive sitt eget aksjeselskap. – Er dette drømmejobben? Andreas: Ja, akkurat nå er det det, og jeg klarer ikke å se for meg å gjøre noe annet. Ida: For meg er det drømmejobben fordi vi setter alle premissene selv. Nå er det ganske uaktuelt for meg å gå bort fra den friheten.

Om Lavafilm: ~ Lavaﬁlm AS eies og driftes av Andreas Grødtlien (1987) og Ida Thurmann-Moe (1986). ~ De er utdannet ved Westerdals School of Communication, Film og TV-linja 2007-2010. ~ De etablerte Lavaﬁlm AS i 2011.

StudentTorget.no

– Det her er jo galskap

Målet da de startet Lavaﬁlm var å bygge en bredere forståelse rundt film og utvikle seg som filmskapere ved å jobbe på ulike måter. Målet langt der framme er å samle erfaring, tid og penger slik at de en gang kan skrive og regissere egne spillefilmer. Ida: Det har vært perioder vi har sittet hele natta og jobbet fordi vi har hatt en deadline. Da har vi tenkt at «det her er jo galskap». Men når du jobber hele natta med noe du har skapt selv, er det en gevinst i seg selv, uansett hvor sliten du er.

Kontakter, kontakter, kontakter I tiden på Westerdals har de fått gode venner og kollegaer som nå jobber i både reklamebyrå og forskjellige TV-selskaper. Som frilansere ved siden av skolen har de også tatt oppdrag for reklamebyrå og andre typer kunder. På grunn av et sterkt nettverk har de til dags dato ikke trengt å selge seg inn et eneste sted. De forteller at nettverk er alt. Absolutt alt. Andreas: Du har ikke en sjanse hvis du ikke har nettverk.

Alt har sin pris

Da Ida og Andreas startet Lavafilm, var de klare over at de ikke var de eneste som har startet for seg selv i filmbransjen. De forteller at det viktigste er å ha et nært forhold til arbeidet sitt og ikke til janteloven. Ida: Jeg tror litt motstand avler engasjement, men det handler om at man skal ville prestere. Andreas: Ja, vi har vel lagt janteloven litt til side og tenkt av vi dealer med den senere. Man må jo gjøre alt med en viss ydmykhet. Ida: Og når vi får et oppdrag som gjør at vi kan knytte til oss andre små bedrifter, synes vi det er kjempemoro fordi vi genererer arbeid til noen andre. Det er en del av en «heia-kultur». Det er en fin følelse.

Gründerspirene Noe av det vanskeligste har vært å sette sin egen verdi og forstå at det du gjør, faktisk har en pris i kroner og ører. I forhandlinger med større aktører kan det være vanskelig å ta ﬁrmaet sitt på alvor, forteller de. Noen ganger har de vært for imøtekommende. Ida: Tanken er god, men de store aktørene er ikke ute etter å ta vare på deg, de er ute etter å få det beste produktet billigst mulig. Etter ett år turte de likevel å si «nei» til et oppdrag. Til tross for at de var blakke, har det alltid vært viktig for Lavaﬁlm å kunne stå for produktet de lager. Ida: Selv om man er i startfasen og er veldig desperat på penger, skal man likevel ha noen krav til seg selv. Vi må kunne forsvare det, og hvis vi ikke kan det, så er det ikke riktig.

Fomling og fallgruver

Ved siden av å stille krav til seg selv, jobber de to gründerne med å finne sin egen stil. Ida: For oss handler det om å bli kjent med vår egen stil, bli trygge på den og ta vårt eget uttrykk på alvor. Andreas: Der kommer alle de små jobbene inn, for uansett hvor lite appellerende de er i utgangspunktet, så er de med på å utvikle oss og vårt uttrykk. Det begynner å forme seg.

«Selv om man er i startfasen og er veldig desperat på penger, skal man likevel ha noen krav til seg selv» Ida Thurmann-Moe

Tips fra Lavafilm Ida: Nå vet vi hva vi er gode på, vi vet hva våre sterke sider er og vi vet hva vi kan ta på oss ansvaret for, og ikke. Gjennom mye fomling, noen fallgruver, kjeft fra revisoren og flere prosjekt på lave budsjett har erfaringene økt. I 2012 skal de aktivt gå inn for å gjøre den fiksjonen de vil, skrive mer og søke støtte til egne prosjekter. Planen framover er å jobbe større enn det de har gjort fram til nå. India var hverken stedet eller tidspunktet hvor Lavafilm offisielt ble dannet, men det var da de fikk øynene opp for hverandre – som samarbeidspartnere. Ida smiler og tar en drue fra kontorpulten. Ida: India var egentlig litt make or break for oss. Det kunne gått skikkelig gærent, men vi fant en fin dynamikk. Og da var det liksom gjort.

#1 Ta deg selv på alvor. Kjenn din egen verdi og stol på din egen kompetanse. Knytt kontakter. #2 Vær motivert av noe annet enn penger. Hvis vi hadde satt antall arbeidstimer opp mot inntekt, hadde resultatet blitt veldig deprimerende. #3 Ikke selg deg selv for billig. Det er tøft å jobbe for seg selv, og man skal ha de pengene man jobber for. #4 Gå på trynet. Ikke vær redd for å gjøre feil; lær av dem. #5 Du må kjenne dine rettigheter. Skriv kontrakt og vit hva som er ditt ansvar. StudentTorget.no

Store spørsmål

Hva skjer egentlig når et Hva kan land går Europa konkurs? lære av Kina med tanke på økonomi? Store spørsmål - korte svar Det er mye man hører om, men aldri riktig rekker å sette seg inn i. Les ekspertenes enkle forklaringer på store spørsmål. tekst: betina riis asplin

Når et land går konkurs, er det fordi landets regjering velger å ikke tilbakebetale renter og avdrag de skylder på statslån, fordi de ikke vil beskatte innbyggerne eller kutte i offentlig utgifter for å finansiere gjelden sin. Når et land går konkurs, vil det bli utestengt fra internasjonale lånemarked, noe som også gjør det vanskeligere for bankene og næringslivet å få lån i utlandet. Dette kan resultere i at innskuddene i bankene går ned på grunn av kapitalflukt, noe som vil si at kundene flytter pengene sine til utenlandske banker. Når det er bankkrise, vil utlån til banker og privatpersoner gå ned, noe som resulterer i konkurskjørte bedrifter og lavere etterspørsel etter varer og tjenester. Når det så er lav etterspørsel, blir det høy arbeidsledighet og økonomisk nedgangstid. En slik utvikling er mest alvorlig for land som har erstattet sin gamle myntenhet med euro, slik som Hellas. En egen myntenhet ville kunne devalueres, og eksportlønnsomheten ville dermed gått opp. Med euro som valuta og turisme som en svært viktig eksportindustri, trenger land som Hellas å tjene mer utenlandsk valuta for å finansiere viktig import fra utlandet. Som situasjonen er, må Hellas oppnå bedre eksportlønnsomhet gjennom store lønnskutt. Erling Steigum, Professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI

StudentTorget.no

Europa kan lære av Kina at i visse situasjoner, som ved økonomiske nedgangstider eller når et land har mye uutnyttet kapasitet, er det mulig å få til sterk økonomisk vekst gjennom å kombinere en ekspansiv statlig økonomisk politikk og statlig styring med en fri markedsøkonomi. En ekspansiv statlig økonomisk politikk vil si at staten går inn for å bruke mer penger, for eksempel sette i gang prosjekt med utbygging av nye veier eller annen infrastruktur. Dette vil skape arbeidsplasser som resulterer i at folk tjener mer penger og derfor bruker mer penger.

Rolv Petter Amdam, Professor ved Institutt for strategi og statistikk, Handelshøyskolen, BI

Hvordan er egentlig forholdet mellom Norge og Kina i dag?

Det er fortsatt et problem i etterkant av fredsprisutdelingen, og da særlig i politiske og økonomisk forhold hvor Kina ønsker å markere en klar reaksjon mot Norge. Dette utspiller seg blant annet ved at det er blitt klare visumrestriksjoner for norske søkere i Kina. Vi hører også om business-relaterte forhold som at norsk laks blir tilbakeholdt fra kinesiske markeder så lenge at den råtner, og at opprinnelige planlagte politiske besøk blir avlyst. Men mange områder i norsk-kinesiske forhold går videre som om ingenting har skjedd, og vi ser også rapporteringer om at eksport/import-forholdet mellom Norge og Kina har økt i perioden frem til i dag. I faglige miljø ser man også at forholdet i stor grad lever videre som før. På sikt blir nok forholdet bra igjen, men det er vanskelig å si hvor lang tid det tar. Til høsten er det maktskifte i Kina, og det kan påvirke forholdet, men i og med at det er tette bånd mellom nye og gamle makttagere, trenger det nødvendigvis ikke å bety noen endring i relasjonen. Halvor Eifring, Professor i Øst-Asiastudier, språk og områdekunnskap, UiO

Portrett

Nok pjatt Tuva Novotny (31) har spilt mot Julia Roberts og er kåret til Sveriges mest sexy. Hun vil mye heller snakke om revolusjonen.

tekst: kristine hovda foto: joacim jørgensen

Da Tuva Novotny som 16-åring debuterte i den svenske såpeserien Skilda Världer, havnet hun på et mannemagasins kåring over Sveriges 20 mest sexy kvinner. – Jeg bare, hallo, da skal det ihvertfall være på mine egne vilkår! Novotny tygger på en eplebit mens hun forteller hvordan hun til slutt gikk med på å bli avbildet i magasinet hvis hun fikk gjøre det på egne premisser: Ikledd skitne klær og stolt poserende med et Jeanne d’Arc-flagg. – Fotografen var dritfornøyd, men sjefene gikk helt i fistel. De nektet å bruke bildene. Det endte opp med en halvtime i fotostudio, usminket og i mine egne jeans og t-skjorte. 15 år senere nekter hun fortsatt å stille opp på glansede magasinforsider. Hun sminker seg selv og stiller i egne klær. Det er helt bevisst. – Jeg er tilfeldigvis størrelsen extra small og har et ok ansikt. Men så snart man setter det på en forside, skaper man en idé om at dette er et lykkelig menneske, at det er normen, og det er jo ikke riktig. Så lite kokett er Tuva Novotny over utseende at når hun nå er å se på norske kinoer i actionkomedien Fuck Up, er det i en rolle som egentlig var tiltenkt en gutt. Historien er langfilmdebuten til regissør Øystein Karlsen, som også står bak TV-serien Dag sammen med Kristopher Schau. Det var gjennom Dag at Tuva ble kjent med det norske skuespillermiljøet. – Fuck Up handler om en vennegjeng som blir gjenforent etter

mange år fordi livet plutselig tar dem igjen. Det blir mye å rydde opp i. – Og mye kokain og vold. Ting du er kjent med? – Nei, haha! Det kan jeg ikke si. Men det var veldig moro å jobbe med. Jeg elsker det med skuespill, at man kan dykke inn i en verden som for noen er helt reell, men som for en selv er helt fremmed. Det er noe eksplosivt over Tuva Novotny, eller Tuva Moa Matilda Novotny Hedström, som hun egentlig heter; en egen energi gnistrer i øynene til den spedbygde brunetten med tsjekkisk far og kunstnermor som vokste opp i de svenske skogene på grensen til Norge. Hun ble oppdaget på kveldsskolen i drama og plukket opp til tidligere nevnte Skilda Världer som 16-åring,

StudentTorget.no

«Jeg er tilfeldigvis størrelsen extra small og har et ok ansikt. Men så snart man setter det på en forside, skaper man en idé om at dette er et lykkelig menneske, at det er normen, og det er jo ikke riktig»

droppet ut av skuespillerutdannelsen i Praha og tok resten som brevkurs, for så å gjøre knallsuksess i kultfilmen Smala Sussie. I 2010 inntok hun Hollywood som motspilleren til Julia Roberts i gigantproduksjonen Eat Pray Love, før hun havnet i Oslo og på teamet til Dag. – Jeg elsker Atle Antonsen. Så morsom og helt gæren, men også veldig intelligent og dyp. For ikke å snakke om Øystein! Han er virkelig et geni som kan nå hvor langt han vil. Det skjer enormt mye spennende i norsk film for tiden, og det er en egen glede og energi i bransjen som vi mangler i Sverige og i Danmark. Alt fra Max Manus til filmene til Joakim Trier og for eksempel Sykt Lykkelig, en fantastisk film. I fjor vant Novotny norske Gullruten som beste skuespiller for

StudentTorget.no

rollen som Eva i Dag. Hun har ingen triks å dele. – Jeg tror ikke jeg skjønner komedie. Jeg vet ikke hvordan man blir morsom. Selv ler jeg mest av situasjoner som ikke egentlig skal være morsomme, ting som egentlig er tragiske. Så jeg tror det er mer situasjonen enn skuespilleren som avgjør om noe blir morsomt. Det er det samme med en spenningsfilm; det blir jo ikke mer spennende om skuespilleren ser veldig dramatisk ut i ansiktet, sier hun og sperrer opp øynene i en talende grimase. – Du har spilt veldig mange forskjellige roller. Hvordan går du inn i dem? – Jeg har prøvd alle metodene og teoriene til de kjente teoretikerne, men det funker liksom ikke for meg. Det blir for komplisert. Jeg følger metoden til regissøren Norman Jewison,

«Når kjendiser går så opp i hva slags hudkremer de bruker eller hvilke klesmerker de liker, strever jeg med å ta dem seriøst»

StudentTorget.no

Portrett

(som uttalte følgende til Nicholas Cage da han ville tenke over en replikk under innspillingen av Moonstruck i 1987, red. anm): «Don’t think! Just say the fucking line!» Novotny snakker flytende norsk, noe hun kan takke sin norske ektemann for. Paret er bosatt i København. Å flytte hit beskriver hun som å komme hjem. – I Sverige, og også i Norge, er vi så opptatt av å være hyggelige og høflige. Det er kanskje noe av grunnen til at Dag slo så godt an, at den tok opp mange samfunnstabuer. Jeg er veldig opptatt av å snakke ut om ting. Derfor var det så deilig å komme til København hvor folk ikke er redde for å si sin mening. Her går folk i demonstrasjonstog hvis de er misfornøyde med noe. Jeg er virkelig så langt fra Dansk Folkeparti som det går an å komme, men jeg vil til enhver tid forsvare deres rett til å være i det danske samfunnet. Her har folk et eierskap til politikken på en annen måte enn i Sverige og Norge. – Hvis du ikke var skuespiller, ville du vært politiker? – Nei, jeg har ikke noen tro på det politiske systemet vi har i dag. Hun legger gaffelen fra seg. – Det er så mange ting som må omstruktureres. Men jeg tror vi er på vei. Den nye generasjonen har et helt annet forhold til autoriteter og vokser opp med en tanke om at «the world is my playground». Det liker jeg. Her er det på sin plass å nevne at Tuvas tsjekkiske far lærte barna å rope banneord etter politiet og å rappe medisiner på apoteket. – Når man bor i et av verdens rikeste

StudentTorget.no

land og betaler halve inntekten i skatt er det helt urimelig at man skal måtte betale for nødvendige medisiner. Jeg er i utgangspunktet helt enig med ham. Hun smiler. – Men nå vil jeg ikke oppfordre norske studenter til å stjele, altså. Tuva Novotny ble ikke politiker, men hun ble heller ikke værende i Hollywood. Hun skyr den røde løperen og trives best utenfor rampelyset. Sammen med ITselger Nikolai og deres to døtre på to og fem år lever hun så anonymt som mulig i Københavns indre bydel. – Skjønner du at andre kan bli provosert av det? – At jeg ikke higer etter Hollywood? Nei, da vil jeg spørre tilbake: Hva er Hollywood? Er det pengene? For da vil jeg virkelig anbefale å heller jobbe hardt her hjemme enn å slite i tjue år for null lønn slik de fleste må i USA, der så mange flere slåss om jobbene. Er det berømmelsen, så ja, det har jeg valgt bort. Jeg vil ikke være omgitt av masse ja-mennesker som forteller deg at du er fantastisk hele tiden, og som får deg til å tro at du er viktigere enn andre mennesker. For det er man ikke. Hun nøler. – Hvordan skal jeg si dette... Marilyn Monroe sa at hun følte bransjen tok noe fra henne. Hun lekte med det at man sier «Take one, take two» når man filmer, at filmbransjen, media og publikum tar noe fra deg hele tiden. Oppmerksomheten man får på den røde løperen, eller gjennom et forsidebilde, er veldig flyktig, og kan nok fort skape et merbehov, men også en stor angst når man plutselig ikke får den samme oppmerksomheten. Det er en enorm tomhet i det. – Du må ha hatt en veldig harmonisk barndom? – Nei, tvert imot. Jeg ble mobbet i flere år da jeg gikk på barneskolen. Men jeg tror det gjorde meg veldig bevisst på å ikke

gjøre meg avhengig av andres vurdering. Hun tenker. – Det blir stadig mer av det i samfunnet, alt fra foreldre som blogger om barna sine og deler hele livet sitt på Facebook til barnestjerner på TV. Unger vokser opp med en forestilling om at det viktigste er å bli sett hele tiden. Selv er hun ikke på sosiale medier og unngår å lese om seg selv på nettet. – Det handler blant annet om at jeg må beskytte familien min. Jeg er synlig nok som det er, når jeg dukker opp på lerretet. Hun forteller om da hun jobbet på Stadsteatern i Stockholm, og en psykisk syk mann hver dag dukket opp i den tro at han var hennes ektemann. En annen mann har gjentatte ganger truet henne og barna på livet. Og ved to tilfeller har andre opprettet falske Facebook-profiler i hennes navn. – Jeg ønsker ikke at alle skal vite alt om meg. Men jeg ønsker ikke å vite alt om andre heller. Hvis jeg hele tiden leser på nettet hva folk driver med i hverdagen sin, hva skal vi så snakke om når vi møtes på kafé? – Det kan jo være moro å se hva som har skjedd med gamle klassekamerater? – Ja, sikkert. Men ligger det ikke ofte en liten skadefryd i det også? Jeg ønsker ikke å vekke den delen av meg. Fuck Up-innspillingen er ferdig. Novotny kommer rett fra innspilling av en ny film i Belgia, der hun blant annet spiller sammen med Viktoria Winge. – Hun er blitt et forbilde for meg når det gjelder hvordan man framstår i media. Viktoria kan stille opp foran kamera fullstendig usminket og i verdens sprøeste antrekk og være totalt avslappet. Hun gjør det på egne premisser, men uten å måtte stille seg helt utenfor, som jeg føler jeg må, og det er så kult. Hun er blitt en veldig god venninne på privaten også, sier Novotny og smiler. Til sommeren blir det innspilling av en tredje sesong med Dag. Novotny har alltid jobbet mye, selv da barna var små. Hun tok med seg døtrene på settet og ammet i pausene. – Nå får jeg sikkert bråk, men... Hun slår ut med armene. – I Sverige har vi i lang tid kjempet for at kvinner skal være likestilt med menn i arbeidslivet, og når vi endelig er i ferd

Portrett

med å oppnå det, velger mange kvinner å være hjemme med barna i stedet. Misforstå meg rett, jeg er for frihet til å gjøre det man vil, men det er rart at flere av venninnene mine faktisk legger sine egne ambisjoner og drømmer til side så snart de har fått barn. I USA har man egne ammerom på arbeidsplassen. Jeg mener ikke at vi nødvendigvis må dit, men jeg tror heller ikke barn tar skade av å se at foreldrene jobber og har sitt eget liv. Alle veier er riktige, så lenge de er basert på egne valg, og ikke en samfunnsmodell som fremmer det ene kjønnet foran det andre, for eksempel lengre mammaperm enn pappaperm, for da blir jo kvinnene naturlig mer hjemme og utelukket fra arbeidsmarkedet. Hun er engasjert nå. – Samtidig har vi fått en situasjon der folk er redde for å kalle seg feminister, fordi man forbinder det med en holdning om at kvinner skal gjøre akkurat det samme som menn, eller aller helst være helt like menn, og noen ganger til og med ha flere rettigheter. Det blir helt feil for meg. Jeg er for eksempel helt imot kvotering, som jeg mener er et skikkelig bakstreversk fenomen laget av vår mødregenerasjon, da feminismen trakk mer mot at kvinner skulle være som menn for å være likestilte. Vi har vel kommet lenger enn det? Jeg mener at vi er forskjellige, men at vi selvfølgelig skal ha de samme rettighetene. Revolusjon og samfunnskritikk. Det er lite sminkesnakk med Tuva Novotny. – Altså, livet er for kort. Når kjendiser går så opp i hva slags hudkremer de bruker eller hvilke klesmerker de liker, strever jeg med å ta dem seriøst. De presenterer et konstruert bilde av seg selv. Livet er mer nyansert enn som så. – Har du noen gang tenkt at det ville vært lettere om du ikke var så vakker? Hun smiler. – Jeg har faktisk aldri tenkt på meg selv som vakker. Jeg har vært usikker på meg selv, som alle andre. Men ja, da jeg var yngre, opplevde jeg en del negative sider ved utseendet mitt, som alle de tjue år eldre regissørene som ville møtes på bar en fredag kveld og «diskutere rollen» ... Hun himler med øynene. – ...eller fotografene som ville ha meg

til å flørte med kamera, eller presset om å VISE HUD. Jeg har ikke noe imot nakenhet i seg selv, men det er noe fryktelig degraderende i å bli vurdert for hvordan man ser ut, og ikke hva man kan. – Så hvorfor ble du skuespiller? – Ja, det er vel helt feil. Jeg burde kanskje vært noe helt annet, sier hun. Latter. – Jeg ønsker jo å fortelle historier. Jeg er veldig opptatt av faget, det å formidle en spennende eller viktig historie, men også å lage ren underholdning, ting som ikke betyr noe... Men på samme måte som det for noen kan gi mening å drikke seg full på byen, kan det jo også være meningsfylt å bare lage en veldig god spenningsfilm.

Tuva Novotny Fullt navn: Tuva Moa Matilda Karolina Novotny Hedström. Født: 21. desember 1979. Har blant annet spilt i: Smala Sussie, Dag og natt, Eat pray love og i tv-serien Dag. Er nå aktuell i: den norske filmen Fuck up, med Jon Øigarden, Atle Antonsen og Anders Baasmo Christiansen i de andre hovedrollene.

StudentTorget.no

plagg

Sko deg!

Tennissko med platåsåle vart populært etter at Prada viste det på catwalken i haust. Her ein billig variant frå H&M (for dame), kr. 149,-. Finst også i blått.

Når vårsola glitrar og snøen har smelta er det ingenting som er så godt som splitter nye joggesko på bar asfalt. tekst: maren kvamme hagen foto: produsentane

I hip-hop’en er det ytterst viktig med «boxfreshe», det vil seie nye, joggesko. Run DMC lagde til og med hyllesten «My Adidas» til joggeskoa sine. Adidas Superstars II (herre), kr. 899,-

Joggesko i blått, turkis og svart , som også finst i andre fargekombinasjonar. Det er populært med relansering av gamle modellar, som denne, Milos frå 1986. Le Coq Sportif, 530 kr

Den klassiske indieskoen, som sett på Chuck Berry, The Strokes og tallause hipsterar på Øyafestivalen. Converse (unisex), kr. 699,-

StudentTorget.no

ting vi er uenige i på en kunstnerisk måte. Vi sender en beskjed med hver sang, sier Quisbert. Kom igjen, brødre, vi spytter løsninger Til disse balleslikkerne som mangler baller Forfengelige slavedrivere gjennom generasjoner Kveler revolusjoner i alle land Sår ondskap Ulikhet. Jeg ser det i denne byen.

Makta i ordet David Lipan, Nacion Rap

Diskriminering og korrupsjon har lenge holdt unge bolivianere nede. Flere velger å slå tilbake med hip hop. tekst: mari brenna vollan

foto: miguel alejandro nina perez

Plaza Murillo i sentrum av La Paz er grådekt av duer. Byens synlige rotter. For Eber Quisbert kunne de like gjerne vært et bilde på politikerne som vandrer omkring i presidentpalasset og nasjonalkongressen rundt plassen. 26-åringen er en av rapperne i hip hop-gruppa Nacion Rap, som vi møter på steintrappene ved episenteret for Bolivias politiske makt. En elite som gruppa har liten tiltro til. – For meg er politikk søppel. Den er

veldig skitten, sier Quisbert. Hip hop-en derimot er ren. Eber Quisbert, David Lipan og Santiago Condori Costillo møtte hverandre på UMSA-universitetet i La Paz i 2008, der de studerte lingvistikk. Alle hadde hørt på rap siden 90-tallet, og identifiserte seg med tekstene og uttrykket til hip hop-pionerene fra Bronx i New York. I år ga de ut sitt første album, Ordet er et våpen. Kampene er mange. Bare på deres eget universitet var det nok å ta tak i. – Har du penger, har du flere og bedre muligheter til å lykkes, og mange av dekanene jobber kun for å motta politiske tjenester eller goder, forteller Costillo. – Korrupsjon sprer seg som et virus. For oss er rap en mulighet til å si fra om

Nacion Rap har sitt opphav fra gatene i El Alto, byen som ligger et par hundre meter høyere opp i fjellene enn La Paz. En skranglete og nervepirrende kjøretur femten minutter unna, der standarden synker for hver høydemeter. Byen består av en stor andel aymaraindianere, og over seksti prosent av befolkningen er under tretti år. Mange av dem mangler tilgang til helsetjenester og utdanning. Etter årevis med stigmatisering eksploderte trykkokeren i 2003 under den såkalte gasskrigen. Gatene fyltes opp av demonstranter som protesterte mot at regjeringen ville selge naturressurser til utlandet. 80 mennesker ble drept, og presidenten måtte gå av. Samtidig begynte ungdommen å fyre av poliske hip hop-tekster. – Dette var et endringspunkt. Folk fikk en sterkere identitetsfølelse, mer gnist og mer stolthet, forteller Quisbert. På kort tid ble El Alto Bolivias hip hophovedstad. Graffiti, breakdance og ikke minst rap er populære kommunikasjonskanaler for den unge befolkningen, og stadig flere åpner øynene opp for hip hop-ens kraft. I 2008 var tidligere poesistudent Ivana Balboa Durán med på å starte organisasjonen K.A.I. (Den klare, gjemte stemmen). Målet er å lære unge fra tolv år og oppover å uttrykke seg gjennom å kombinere ord og rytmer. De kaller det for «raptivisme», og mener det er et nyttig verktøy i et El Alto som fortsatt er fattig og marginalisert. – Hip hop som musikksjanger har ingen etablerte parametre. Du står fritt til å uttrykke det du føler og kan bruke ordene til å skape en sosial bevissthet, sier Durán. – Hip hop-eren kan hjelpe sitt folk. Rap er et sterkt kommunikasjonsmiddel, fordi du analyserer og er kritisk til konteksten du lever i, mener Grover Canaviri, som jobber som «rapcoach» for organisasjonen. Tilbake i La Paz har det begynt å regne,

StudentTorget.no

studentliv

«Det er veldig frustrerende å møte igjen venner som hadde talent, men som sluttet å rappe og havnet på gata» Eber Quisbert

Nacion Rap på ungdomssenteret Wayna Tambo i El Alto. Fra venstre: Reynaldo Ibañez, Santiago Condori, Eber Quisbert og David Lipan. Reynaldo steppet inn for Javier Tito Meneses som ikke var til stede.

og sneakersene beveger seg raskt bortover brosteinen på leting etter ly. Forbi gateselgere, studenter og skopussere. Hjemtraktene, som de kaller sitt kjære land, er imidlertid også et samfunn som, i følge gutta, sliter med korrupsjon, vold mot kvinner, dop og vestlig dominans. Målet er at tekstene deres kan åpne folks øyne og motivere dem til å gjøre noe med problemene selv. – Det er veldig frustrerende å møte igjen venner som hadde talent, men som sluttet å rappe og havnet på gata. Jeg prøver å lage musikken min for dem, for å forhindre at de ender opp i feil spor. Prøver kanskje å være et eksempel, sier Quisbert, mens han slår taktfast ut i lufta med fingrene. I museumsgata finner vi et inngangsparti, med tak og får lov til å slå oss ned av en museumsvakt. Mens vi venter på at

StudentTorget.no

regnet skal lette, drar rapgruppa i gang en a cappella-versjon av låta deres «Pueblo» («Landsby»). Nysgjerrige turister stimler rundt dem. Etter at applausen har lagt seg og Polaroid-kameraene har forsvunnet med eierne sine, får vi beskjed av en politimann om å fjerne oss fra området. Rap passer seg ikke overalt, men guttene har likevel bevist fordelen med musikksjangeren. Den krever ingen tunge instrumenter eller dyrt utstyr og kan dermed dras fram hvor som helst. El Alto, mitt kjære land Selv om det har blitt krenket Opprettholder det sitt opprør Kjemper med energi Kampropene som går igjen fra byen oppe i fjellene, uttrykker stolthet over innbyggernes urfolksbakgrunn. Til tross for å ha hatt

en urfolkpresident i seks år, sliter Bolivia fortsatt med fordommer mot og diskriminering av indianere, som teller over femti prosent av befolkningen. Derfor velger Nacion Rap i likhet med flere andre grupper å synge på aymara i tillegg til spansk. – I alle land blander man grunnbasen til hip hop med sin egen kultur, identitet, tanker og ideologier. Jeg har opplevd at barn som hører musikken vår, får lyst til å lære aymara selv. På den måten har vi nådd ut med sangene våre, sier David Lipan. Guttene har utvilsomt dratt nytte av lingvistikkutdanningene sine, ettersom de også synger på engelsk og fransk. Slik håper de å nå ut til så mange som mulig. – Vi kan skape forandringer for sandkornene i samfunnet med musikken vår. Vi når folk litt etter litt etter litt. Det er en lang prosess, men det nytter.

studentliv

StudentTorget.no

nytt & nyttig

En app

Mangler du motivasjon for å løpe? Hva med en flokk hvesende zombier i hælene? Du snører på deg skoene, kommer deg ut av døra og skrur på app-en, Zombies, Run! Så fort du begynner å røre på deg, begynner historien om en zombiebefengt dystopisk fremtid. Det er i denne verdenen du skal løpe, og din jobb er plukke opp medisiner for å redde verden, mens du løper vekk fra de ekle og truende lydene. Ikke bare kommer du i form, du redder verden også!

Et råd

Sliter du med å få sove? Prøv verdens mest avslappende sang. Det britiske bandet Marconi Union har i samarbeid med lydterapeuter laget den åtte minutter lang sangen «Weightless». I følge en britisk studie reduserer sangen stressnivået med 65%, mens hjerterytmen gradvis synkroniseres med rytmen i sangen. Sangen er faktisk så avslappende at det anbefales at man ikke hører på den mens man kjører bil.

En dings

Lytro er et digitalt kamera der du kan bestemme fokus etter at bildet er tatt. Det lille rektangulære kameraet fanger lyset på en helt annen måte enn andre kamera. Der andre slipper inn lys på en bildebrikke eller en film, registrer Lytro også retningen på de ulike lysstrålene. Denne informasjonen tar kameraet vare på, og gir deg muligheten til å stille fokus i etterkant. På denne måten slipper du å irritere deg over at du bommet med fokusen.

Et spill

Ingen ord, ingen slossing og ingen fiender. Bare solsvidd ødemark og et fjell i det fjerne. Spillet heter Journey og kan spilles på Playstation Network. Du spiller en figur som skal ta seg frem til et mystisk fjell. Gjennom snøstormer, grotter og arktiske områder skaper du din egen historie, og kan samtidig møte andre spillere. Du kan gå videre alene, eller dere kan fortsette sammen. Dere kan ikke snakke sammen eller skade hverandre, men likevel reise og oppleve universet sammen, og av og til hjelpe hverandre. Tre timer senere sitter du tilbake med opplevelser du ikke får med noe som helst annet spill.

Et tips

Gelèshots har opparbeidet seg noe som minner om en legendestatus. Mye på grunn av god smak, mer på grunn av manglende spritsmak, og mest på grunn av uante følger. Men gelèshots behøver ikke å se ut som om de er rekvisitter i en ungdomsfilm. Det kan gjøres på en mer sofistikert måte. Skjær appelsiner, sitroner eller lime i to, ta ut innmaten, og hell gelèmassen i de halve skallene. Når de stivner, skjærer du de i båter.

studenttorget.no

Eksamenstips fra StudentTorget.no Eksamenstiden står ubønnhørlig på trappene. På StudentTorget.no får du hjelp til å manøvrere deg gjennom den slitsomme tiden. Noen av tipsene får du også her.

Husk mer med riktig studieteknikk

Eksamen nærmer seg, og du har alt for mye å lese. Satser du på å skumlese alt, eller gambler du og pugger enkelte deler? Eller finnes det et annet alternativ? Lær deg en effektiv husketeknikk: ‘ Plasser kunnskapen i en slags reiserute. Dette gir kunnskapen en lagringsplass.

Ikke tvangspugg natten før

Det er snart tid for lange dager på lesesalen, høyspente nerver og våkenetter. Her er noen tips til hvordan du kan håndtere muntlig eksamen på en avslappende måte. ¬ Unngå å sitte oppe hele natten for å tvangspugge pensum. ¬ Ikke rams opp fra pensum. Det blir for tydelig at du bare gjengir. ¬ Forberede fem-seks områder som du lærer ekstra godt, så har du noe du er trygg på. ¬ Er du nervøs, så si det til sensor. Vær deg selv og vær ærlig. Prøv å alminneliggjøre situasjonen. ¬ Knytt spørsmålene til noe du er trygg på. Tenk gjerne høyt, la sensoren få innblikk i din refleksjonsrekke. les mer på studenttorget.no/eksamenstips

‘ Bruk en rute du kan godt, for eksempel en runde der du bor. ‘ Rekkefølgen på rommene skal være så logiske som mulig. ‘ Velg nøkkelord du assosierer med det du skal huske, og visualiser det. ‘ Skriv ned eller tenk ut ti områder, og repeter til du er trygg på rekkefølgen. les mer om memoteknikk og andre studieteknikker på studenttorget.no/studieteknikk

Ta deg pauser

Selv i en hektisk innspurt er det viktig med pauser. Sett opp en plan, og ta skikkelige pauser innimellom slagene. ä Del opp det du skal gjennom i overkommelige deler. ä Sett opp en plan for alt du skal gjøre før eksamen.

Slik jukser studentene

ä Kryss av etter hvert og unn deg skikkelige pauser mellom øktene.

Dette er de vanligste formene for juks:

ä Det gjelder å gjøre noe annet enn å lese i pausene. Spis og drikk godt, rør på deg, gjerne sammen med andre.

Dersom du blir tatt for juksing kan det få alvorlige konsekvenser. Eksamen blir annullert, og du utestenges i ett til to semester.

4 Plagiering 4 Jukselapper

les mer om pauser, mat og bevegelse på studenttorget.no/livsstil

4 Stikkord skrevet på kroppen 4 Bruk av mobil 4 Kommunikasjon i eksamenslokalet 46

StudentTorget.no

studenttorget.no

10 tips for å unngå eksamensangst

En viss grad av nerver er sunt og skjerper konsentrasjonen før eksamen. Verre er det når det utvikler seg til alvorlig angst og depresjoner. Her er noen råd for å unngå eksamensangst: ∑ Ikke skyv eksamen unna – du må gjennomføre den uansett.  ∑ Tenk på alle eksamenene som har gått bra, ikke den ene som gikk dårlig.  ∑ Ikke psyk deg ned ved å tenke at alle andre er bedre forberedt.   ∑ Start med lesingen i god tid. Få oversikt over pensum og hva sentrale begreper betyr.  ∑ Tenk gjennom hva du skal gjøre på eksamensdagen. Lag en prøveeksamen.  ∑ Ta deg tid til å lade batteriene. Slapp av kvelden før.  ∑ Spis og sov godt før eksamensdagen.  ∑ Når du får oppgaven: Les den grundig. Det er lett å overse detaljer.   ∑ Begynn med det du mestrer.  ∑ Beveg deg og ta pauser under eksamen. Kilde: Studenthelsetjenesten i Oslo les mer om eksamensangst på studenttorget.no/studentliv

StudentTorget.no

karriere

Navnet skjemmer ingen Gunhild Stordalen bekjemper fordommer, miljøkriser og lavkarbodietter. Målet er å dytte verden i riktig retning.

tekst: mari gisvold foto: åsmund holien mo

– Det er helt fantastisk! Noen ganger må man bare klype seg selv i armen og tenke: «Er jeg her, og skjer dette virkelig?» Da vi fikk invitasjonen, så holdt jeg på å gå i gulvet. Jeg tenkte at det var for godt til å være sant. Det er få uker siden Gunhild Stordalen satt i Antarktis sammen med Al Gore og hans Climate Reality Project. Sammen med ektemannen Petter Stordalen tilbragte hun mange dager sammen med flere av verdens viktigste miljøforkjempere og investorer. – Han hadde samlet masse investorer, noen musikere, mange av verdens fremste klimaforskere, den islandske presidenten, FNs klimasjef og Richard Branson, forteller hun. Og så var det Petter og Gunhild. – Hvis vi ikke raskt klarer å kutte de globale utslippene dramatisk, blir resultatet irreversible klimaendringer, forteller Stordalen ivrig.

Formeninger forstyrrer

Den tidligere modellen, Juntafil-rådgiveren, seksualunderviseren og ambulansesjåføren hadde aldri sett for seg at hun som skulle ende opp i et enormt hus på Bygdøy. Det er seks år siden hun traff Petter Stordalen og verden ble snudd på hodet. Nå har hun alt man kan kjøpe for penger, men ser ikke ut til å affiseres av det. Hvor stor villaen de bor i, er, vet hun ikke. Hun har heller ingen oversikt over kunstnerne som har malt de ulike bildene som dekorerer veggene. Gunhild Stordalen vokste opp i et antimaterialistisk hjem utenfor Kongsberg. Interessen for interiør er ikke-eksisterende. Hun har alt for mye

annet å bruke energien sin på. Nå vil Stordalen bruke navnet for alt det er verdt når det kommer til hennes store drøm her i livet – å redde verden. – Men har Stordalen-navnet gjort det enklere for deg å fronte hjertesakene du jobber så hardt for? – Både og. På en måte så dømmer noen meg i forkant og har masse formeninger som forstyrrer litt for det budskapet jeg ønsker å formidle. På den andre siden får jeg møte utrolig mange mennesker jeg nok ikke hadde møtt ellers, og så hører folk kanskje mer på det jeg har å si, forklarer hun.

Muggerud miljøpoliti

Hun var ikke mer enn syv år da hun begynte å bekymre seg for miljøet. – Da jeg var syv, hadde jeg min første basar til inntekt for regnskogen. Jeg tok alle de gamle lekene mine, stjal noen fra søsknene mine og loddet alt ut på den lokale dagligvarebutikken. For de cirka hundre kronene hun fikk inn, kjøpte Stordalen sin første aksje i regnskogen. En eneste aksje. Senere fikk hun med seg de andre barna i nabolaget på en rekke demonstrasjonstog. – De fleste nabobarna ga vel helt døyten i miljøproblem, men de lot seg likevel overtale til å gå i demonstrasjonstog langs landeveiene rundt Muggerudområdet. Vi uniformerte oss i like regnfrakker og håndmalte skilt der det stod «Anti Forurensning». I min naive verden hadde det kjempebetydning, selv om jeg senere skjønte at det i beste fall var tre-fire av naboene og en bonde eller to i traktor som fikk det med seg, forteller hun. Stordalen ble Muggeruds miljøpoliti og gikk stadig bort til folk som skulle hente ungene sine på Berg Skole og sa at de måtte skru av motoren og ikke la bilen

gå på tomgang. – Jeg har alltid trodd at det er mulig å være med på å påvirke, og jeg har vært overbevist om, litt sånn naivt, at jeg kommer til å ha en stemme i denne diskusjonen og i utviklingen, sier hun. Å leve som om hver dag var den siste Stordalen er utdannet lege og har en medisinsk doktorgrad i patologi og ortopedi. Hun er med-grunnlegger og styreformann i The Stordalen Foundation, daglig leder av organisasjonen GreeNudge hun reiser verden rundt for å engasjere seg i sin store lidenskap – klima, helse og bærekraftig utvikling. Hun har et mål om å endre verden. – Hvordan klarer du å ha så mange baller i luften? – For meg er det ikke mer mening i livet enn den jeg skaper selv. Mitt livsprosjekt er å være med på å dytte verden i riktig retning, og jeg føler alltid at jeg har dårlig tid. Jeg tenker at om jeg blir overkjørt i Majorstuakrysset i morgen, er jeg à jour da? Har jeg gjort maksimalt ut fra forutsetningene hittil? Stordalen lever for å jobbe, fremfor å jobbe for å leve. Nylig kom hun hjem fra en tur til Etiopia med Plan Norge, og om få dager skal hun videre til styre- og strategisamling i European Climate Foundation i Frankrike. – Helen Bjørnøy fra Plan Norge inviterte meg med til Etiopia. Hun ser at barns fremtid avhenger av at vi klarer å løse både klimaproblemene og fattigdommen, og at begge problemene er tett knyttet. Det er et stort framskritt når bistandsorganisasjoner som Plan setter fokus på det store bildet, forteller hun ivrig.

Valpedrømmen

Men det er ikke bare klimaendringsspørsmål Stordalen engasjerer seg i. Hun vokste opp på et lite småbruk og har

StudentTorget.no

karriere

alltid jobbet hardt for dyrs rettigheter. For noen år siden nektet hun å stille opp i motemagasinet Elle før de tok standpunkt mot bruk av oppdrettspels i bladets moteserier – Da jeg var liten, drømte jeg om å bli veterinær helt til jeg var med distriktsveterinæren på arbeidsuka på ungdomsskolen. Jeg trodde at veterinærer var dyrenes venner, men oppdaget at arbeidet først og fremst bestod i å forvalte bondens økonomiske interesser, sier hun. Hun fant raskt ut at dette ikke var noe hun ønsket å arbeide med og begynte å se etter andre kanaler for å jobbe for dyrs rettigheter.

StudentTorget.no

Navn: Gunhild Stordalen Alder: 33 år Utdanning: Utdannet lege ved Universitetet i Oslo. Doktorgrad i

patologi og ortopedi. Har nå startet på en executive MBA på BI

Yrke: Nettopp ferdig med medisinsk turnus, styreformann i The

Stordalen Foundation og daglig leder av GreeNudge. Sitter i styret til Nordic Choice Hospitality Group og jobber med samfunnsansvar i hotellselskapet. Aktuell: Gift med Petter Stordalen. Jobber aktivt for å rette fokus mot klimaendringsspørsmål, folkehelse og bærekraftig utvikling og dyrevelferd.

karriere

– Det er veldig mange som er opptatt av mennesker. Alle er vel enige i at for eksempel barnearbeid er uetisk, og mange jobber for menneskerettighetene, men langt færre er opptatt av dyrevelferd. Derfor er det viktig at noen tar på seg ambassadørrollen og forsvarer de stemmeløse. Stordalen har vært frontfigur for å bli kvitt pelsoppdrett. – Den dårlige velferden du ser hos pelsdyr, er helt unødvendig og uetisk. Om 20 år kommer vi til å se tilbake og lure på hva vi holdt på med, sier hun bastant. Nå som Stordalen er ferdig med medisinsk turnus, er det en ting hun virkelig ser frem til. – Jeg ønsker meg en grand danois. Petter har schæferen sin, Qross, men det er ikke det samme. Jeg må nok vente til jeg har litt mer tid, men nå som jeg ikke lenger jobber lange dager på sykehuset, burde det være mulig etter hvert, smiler hun.

Advarer mot lavkarbo

I Stordalen-huset på Bygdøy begynner hver dag klokken seks. Gunhild, Petter og Qross starter dagen med en joggetur. Deretter er det frokost, møte, jobbing, enda flere møter, noen ekstra møter og middag før de går tidlig til sengs. – Å «ta en Petter og Gunhild» har blitt et uttrykk. Vi kommer tidlig på fest, gir bånn gass, men gir oss aldri sist. Uten skikkelig søvn fungerer jeg ikke, innrømmer hun. Som lege er Stordalen svært opptatt av helse og velvære så vel som sammenhengen mellom klima og helse. Hun sukker oppgitt ved tanken på lavkarbotrenden som har herjet Norge det siste året. – Hvor lang tid har jeg til å si min mening om dette? Sammenhengen mellom planetens helse og vår egen er en av de tingene som er mitt hovedfokus. Fedmeepidemien er på mange måter et symptom på et lite bærekraftig samfunn, der vi spiser for mye og for energirik mat i forhold til hvor mye vi beveger oss – som generelt er alt for lite. At løsningen er slankekur på biff, bacon og fløte, er ikke bare usolidarisk i forhold til verdenssituasjonen, men det er bare ikke

bærekraftig, nesten roper hun. – Verken for oss eller for planeten. Stordalen viser til WHO og Helsedirektoratets anbefalinger om å ikke ha et inntak av rødt og bearbeidet kjøtt på mer enn 500 gram i uken. Hun lener seg fram i stolen og fortsetter: – Høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og animalsk fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og kreft i tykk- og endetarm, som er en av de vanligste kreftformene. Hun viser videre til blodfersk britisk forskning som viser at for lite frukt og grønt er den nest vanligste livsstilsfaktoren som gir kreft hos menn, bare slått av tobakksbruk. – Ingen vet helsekonsekvensene av ekstrem lavkarbo, og forskningsmessig er denne dietten fortsatt svært kontroversiell. Samtidig viser solide studier liten forskjell over tid i vektreduksjon sammenlignet med

andre typer dietter. Helsedirektoratets anbefalinger er de kostholdsrådene som er best vitenskapelig forankret. Å eksperimentere med motedietter på denne måten er farlig, sier hun og minner om at en rekke av de som anbefaler dietten, også har store økonomiske interesser i trenden. Gunhild Stordalen vil, som hun selv sier, dytte verden i riktig retning. Listen over ting hun vil dytte borti, er lang: globale utslipp skal kuttes drastisk, dyrevelferden skal fram i lyset, og hun vil lavkarbotrenden til livs. Ikke rart hun har dårlig tid, og ikke rart at hun vil bruke navnet sitt. Et godt navn er mer verdt enn stor rikdom, er det noe som heter. En kombinasjon av de to kan også komme godt med.

StudentTorget.no

karriere

StudentTorget.no

karriere

JOBBSØKNADEN – den første daten med arbeidsgiver

En jobbsøknad er en redigert framstilling av hvem du er, hva du kan og hvorfor du er kvalifisert til stillingen. Søknaden lyver ikke, den bare unnlater å fortelle om de dårlige sidene. Kan det trekkes linjer mellom jobbsøknaden og den nervepirrende, første daten? tekst: kristine larsen skjenneberg illustrasjon: helene brox

Det tar en person tre sekund å dømme en annen. Alt analyseres. Hvert ord. Hvert blikk. Hver bevegelse. Det aller første møtet skal vekke nysgjerrighet og kartlegge hverandres interesser. – Det som kjennetegner en god søknad, er at den er informativ og at leseren ikke sitter igjen med flere spørsmål, kun nysgjerrighet, sier Carl Ole Marken, Rekrutteringssjef Manpower, Trondheim.

noen som kan alt, så vær kritisk og ha fokus på noen få egenskaper, sier Carl Ole Marken. Vit hvem du snakker med! Det er vanskelig å finne de riktige samtaleemnene når du ikke vet hvem du snakker med. Gjør research. Spør. Let. Lytt. Les deg opp på arbeidsgiverens hjemmeside. Finn ut hva de skriver om seg selv, deres verdier og hva de kan tilby. Det er lurt å gjøre noen raske google-søk for å finne ut hva andre sier om bedriften. Se på informasjonen du har samlet og trekk paralleller til hva du kan tilby som ansatt, dine verdier og dine kompetanser, for å tilpasse søknaden best mulig. – Det første man må gjøre før man skriver en søknad, er å lese annonsen godt og sette seg inn i annen informasjon man har om arbeidsgiver, sier Marken i Manpower,

«Det er ingen maskin som leser jobbsøknaden din»

Strukturer! Det er unaturlig å starte en samtale med en fremmed med at du var på fisketur i helgen. Du må introdusere deg først, fortelle at du har hytte på fjellet og at du liker å fiske, før du forteller hva du gjorde i helgen. Rett og slett for at mottakeren skal forstå og kunne engasjere seg i fisketuren din. I en sportsbutikk ved fiskeutstyret hadde denne samtalen kanskje virket mer logisk, kanskje til og med romantisk, men det kan være vanskelig å ta samtalen videre. Så tenk logisk når du bygger opp søknaden din. Og ikke smisk. Sjekkereplikker som kommer ut av det blå, kan også være vanskelige å tolke. Det kan være ment som en kompliment, men kan oppfattes som det motsatte. – Til slutt må man framheve de av ens sterkeste kvalifikasjoner som er relevante for stillingen. Ingen vil se en søknad fra

Trondheim. Hvis du søker jobb gjennom et bemanningsbyrå, fungerer det som bindeleddet mellom deg og bedriften. De tar i mot mange søknader hver dag, og de vet hva de ser etter. Ikke bli pratsom i søknaden; hold deg til saken. Sitter du på en date og prater utelukkende om deg selv, blir det fort med den ene. Du kan forestille deg at en venn eller venninne skal sette deg opp på en blinddate. Vedkommende har tatt for seg deg og dine interesser og sammenlignet med blind-datens for å finne den beste kandidaten. Vær (litt) ærlig, så slipper du å kaste bort begges tid. Vis at du har forstått! Les stillingsannonsen nøye og trekk ut relevant informasjon fra CV-en. Med relevant menes den informasjonen du kan knytte opp mot erfaringer,

verdier, samt egen kunnskap og kompetanse. Hvis du søker jobb som førskolelærer, er det relevant at du liker å være ute og i aktivitet. Hvis du søker jobb som revisor, er det relevant å trekke frem egenskaper som at du er strukturert og detaljorientert. Da viser du ikke bare at du har forståelse for hva bedriften ser etter, men du plasserer deg selv inn i bedriften. – En søknad som repeterer flere årstall for utdanning og jobberfaring, er unødvendig. Det holder å legge ved en god CV, poengterer Carl Ole Marken. Vit hva du vil ha! Uavhengig av hva slags stilling du søker, eller sivilstatus du ønsker å oppnå, bør du begynne med å stille deg selv et enkelt spørsmål: «Hva ønsker jeg å oppnå med dette?» Et enkelt spørsmål som det kan være komplisert å svare på. Felles for de fleste som søker jobb, er at de trenger penger. Med lønnen kan man betale regninger, feriere og ta seg råd til en berlinerbolle på en tirsdag. Men er det noe annet enn penger som driver deg til å søke på akkurat denne jobben? Glede, fleksibilitet, ansvar, eller kanskje aktivitet? Undersøk deg selv. Vit hva du vil ha i hverdagen, både på jobb og privat. ...og vit hvorfor du vil ha det! Hvis man søker på en stilling man egentlig ikke har lyst på, kan det være vanskelig å skrive en genuint engasjerende søknad, noe som vil gjennomskues av en potensiell arbeidsgiver. Vær derfor tydelig på om det er denne stillingen du vil ha og hvorfor. Falske smil og tvetydige nikk kommer man heller ikke langt med på en date. Vær deg selv (med måte)! Intensjonene dine påvirker det du gjør og det du sier, bevisst eller ubevisst. I både ordvalg og kroppsspråk. Lener du deg tilbake med hendene i kors, kan du oppfattes som en lukket, uinteressert person som kjeder seg. Lener du deg derimot fremover, med

StudentTorget.no

karriere

hendene tilgjengelige for kontakt, kan det signalisere at du er engasjert og motivert til å ta samtalen videre. – Selv om man skriver om seg selv i en søknad, trenger ikke alle setninger starte med «jeg», mener Marken. I en søknad er ordene kroppsspråket ditt. De gir en forståelse av hvem du er som person. Du bør derfor velge taktisk. Språket i en søknad skal være kort og presist. Selv om søknaden skal være et seriøst skriv, trenger den ikke å være kjedelig. Hold språket tydelig uten å gå over til slang og muntlig språk. Og husk at fremmedord og formelle formuleringer ofte er mer en hindring enn til hjelp. En søknad det ikke er lagt arbeid i, er lett å gjennomskue. Hvis du søker jobb som grafisk designer, kan det være en idé å bygge opp søknaden og CV-en på en visuell måte sånn at du viser ditt personlige uttrykk - så lenge utformingen ikke overskygger budskapet. Hvis du søker jobb som forsvarsadvokat, er en mer tradisjonell og stram søknad å foretrekke. Du skal være deg selv, men helst den litt redigerte og raffinerte utgaven. – For å skille seg ut i mengden av alle søkere, kan man falle for fristelsen å være vel kreativ. Da bør du være sikker på at leseren liker dette eller at det viser spesielle egenskaper for stillingen. Personlig liker jeg søkere som tør å være personlige og litt annerledes, men dette er en subjektiv

StudentTorget.no

opplevelse, og den kan ikke søkeren vite noe om, sier Carl Ole Marken. Fortell hva du kan! Ikke smisk eller vær verdensmester, med mindre du har papir og medaljer som beviser det. Du kan holde det profesjonelt i søknaden, og heller løsne litt opp under intervjuet. Blir det prat om tidligere arbeidsgivere på et intervju; hold igjen det negative, for det sier mer om deg enn om arbeidsgiveren. Det finnes ikke noe mer usjarmerende enn en date som snakker nedsettende om eks-ene sine. Bruk tid! Selv om en søknad skal være en halv side, ikke komponer den på to minutt. Vise hvem du er i korte trekk. Tilpass og juster søknaden etter hvem du vil snakke til, og vær en tydelig avsender. – Gjennom hele prosessen fra søknadsskriving til intervju må det være en rød tråd. Grunnlaget for et intervju er ofte en god CV og søknad, og da bør det ikke komme mange overraskelser i intervjuet, sier Marken. Det er ikke dermed sagt at du må stå foran speilet i tre timer, men for at du skal føle deg vel kan du jo tenke på om dere skal på klatrekurs, kino eller Ekeberg-restauranten. Korrekturles! Det kan være lurt å få noen til å se over søknaden din før du sender den

fra deg, for det er lett å se seg blind på det man selv har skrevet. – Tenk på leseren og be noen du kjenner om å lese gjennom for å se på leseopplevelsen og troverdigheten i søknaden din, sier rekrutteringssjef Marken. Hvis du skriver masseproduserte jobbsøknader, må du passe på at du ikke sender fra deg en søknad med grammatiske og andre slurvefeil. Eller at du i verste fall skriver feil firmanavn. Det finnes vel ikke noe flauere enn å si feil navn til en date? 3-dagers-regelen! – Hvis du bestemmer deg for å ringe, vær sikker på at de spørsmålene du stiller, ikke blir besvart i annonsen eller på selskapets hjemmeside, sier Marken. Det er ingen regel for når du kan ringe etter at jobbsøknaden er sendt, men ha forståelse for at en rekrutteringsprosess tar tid. Kjærlighet ved første blikk? Vi sender ut signaler hele tiden, gjennom bevegelser og ord. Vær tydelig når du kommuniserer. Du må vite hvem du snakker til og hvorfor du ordlegger deg som du gjør. Det er ingen maskin som leser jobbsøknaden din. Det er Kirsten giftekniv som er trent til å lese og tolke signalene du sender ut. Det er hun som til slutt velger om du havner i bunke A eller bunke B.

karriere Trude: Dette er CV-informasjon, ikke søknadsinformasjon.

Trude: Opp på linje med adressen.

Thorleif: Skrives Key Account Manager.

Disse feilene må du unngå!

Vi har fått to eksperter til å rette en jobbsøknad.

Trude: Stryk «jeg» og «jeg fant». Ta gjerne med dato for da du så annonsen.

Trude: Useriøst formulert, for hverdagslig.

Thorleif: Unngå tull og tøys som gir rom for alle feiltolkninger som en intervjuer vanligvis gjør.

Trude: Hele dette avsnittet ville jeg flyttet lenger ned, da arbeidserfaring er viktigere å få fram raskt.

Trude: Det første avsnittet skal handle om hvorfor den utlyste stillingen er interessant og aktuell for deg. Vis til elementer ved stillingens oppgaver, samt hva du assosierer positivt med bedriften.

Thorleif: Dette er den faglige tyngden, og den er godt beskrevet. Men bedre med resultater å vise til, og enda bedre om man nevner hvem som kan bekrefte dem. Trude Kvammen Ekker Daglig leder og karriereveileder for ungdom i Emmali & Ekker

Trude: Ingen er god på begge deler. Fremhev det som er DIN styrke. Thorleif: Alt for mange ord som ikke uten videre har en rød tråd. Thorleif: Stram inn og knytt psykologiske selvoppfatninger til faglige og helst resultatmessige forhold.

Trude: Kort ned, eller ta det ut og sett det under fritidsinteresser i CV-en. Thorleif Solstad Administrerende direktør og karriererådgiver i Solstadgruppen.

Trude: Kuttes ut. Alle er jo ledig for intervju omgående. Trekk eventuelt fram at du kan starte i jobben omgående. Trude: Dette skal inn i CV-en, ikke i søknaden. Dessuten er det en skrivefeil. «Referanse».

StudentTorget.no

Ola Nordmann Osloveien 5 0435 Oslo Tlf.: 00 99 88 77 E-post: ola@nordmann.no F. 23.09.1985 Oslo 1.april 2012

Søknad på stilling som key account manager

Jeg viser til annonse jeg fant på deres hjemmeside, ref. 124 509.

Jeg er en kvikk og glad mann på 27 år. I mai leverer jeg bacheloroppgaven min i Varehandelsledelse, ved BI i Bergen. Oppgaven handler i grove trekk om hvordan salg og ledelse henger sammen i dagens hurtige og digitale samfunn. Som det går frem av min CV har jeg variert arbeidserfaring i forhold til salg og ledelse. Som salgsansvarlig for Jack & Jones hadde jeg det overordnete ansvaret for tolv butikker i Oslo-regionen. Det jeg likte best med denne jobben var kontakten med mennesker og direkte salg. Jeg er en ærlig og effektiv ansatt med høye ambisjoner og mål. Jeg liker å tenke fremtidsrettet, samtidig som jeg lever i nuet. I stillingen som key account manager kan jeg bidra med godt humør og et fokusert blikk i arbeidshverdagen min. Jeg er en ansvarlig og lojal mann som liker å jobbe i et hektisk miljø. For å koble av på fritiden hopper jeg i fallskjerm, da må jeg skjerpe alle sanser og fokusere. Dette mener jeg er en egenskap en key account manager skal kunne ha for å takle stress i hverdagen.

Jeg ser frem til å høre fra dere og vil opplyse om at jeg er ledig for intervju omgående. Referranser oppgis på forespørsel. Med vennlig hilsen

Ola Nordmann

Vedlegg: CV

StudentTorget.no

karriere

Vi har sammenlignet rådene fra bemanningsbyrået Adecco, og datingsiden Match.com Adecco.no:

Match.com

Heller enn å fortelle at du har den riktige bakgrunnen, bør du forklare hvorfor den er riktig, og hva dette kan bety for arbeidsgiveren

Unngå å skrive bare «jeg er snill og omtenksom», men prøv i stedet å forklare hvordan dette kommer frem. Skriv f.eks. «jeg jobber frivillig for de hjemløse i helgene».

Gi av deg selv, slik at den som leser søknaden din blir litt kjent med deg, og gjerne vil treffe deg for å høre mer.

Dette er nok den eldste klisjeen, men prøv å være deg selv så mye du bare kan.

Se over søknaden med tanke på rettskrivning og språkbruk.

Mange av våre medlemmer forteller at de ikke svarer på profiltekster med skrivefeil.

Fokuser på hva du kan og ikke hva du mangler av kvalifikasjoner. Bruk konkrete eksempler.

Husk å være spesifikk.

Unngå å skrive nedsettende om nåværende arbeidsgiver

Unngå å prate om eksen eller tidligere forhold.

Du må sette av god tid for å skrive en god søknad, og den må redigeres.

Bruk gjerne litt tid på å tenke gjennom brukernavnet, og prøv å velge et navn som passer til deg.

Det første kravet til en god søknad er at den er relevant i forhold til utlysningsteksten.

Ta gjerne opp noe du husker fra datens profil.

Dette er et salgsbrev. En god tommelfingerregel er at du bør oppfylle minst 2/3 av kravene.

Hold deg til sannheten. Ikke lyv om alder, jobb eller andre ting.

StudentTorget.no

karriere

StudentTorget.no

hva

drømmer du om?

Ann Kristin Andreassen (21) Journalistikk på Norges kreative fagskole (NKF) Min største drøm er å bli journalist i underholdningsbransjen. Jeg skal jobbe hardt, gjøre mitt beste på skolen, engasjere meg og skaffe kontakter. Hvis dette ikke går i boks har jeg veldig lyst til å jobbe med dyr og jobbe mot at Norge skal innføre dyrepoliti.

StudentTorget.no

Julie Jahren (22) Førskolelærer ved Høgskolen i Oslo Drømmen er å bli fotograf. Jeg har derfor gått media og kommunikasjon i håp om å oppnå dette, men skolesystemet gjorde at jeg gikk noe bort fra dette igjen. Planen nå er å ta noen kurs og drive med foto på hobbybasis. Håper engang å begynne på fotoskole.

Nora Husøy (22) Biologi ved Universitetet i Agder Jeg drømmer om å jobbe som etolog (studere dyrs atferd med tanke på miljøforandringer) eller som biolog i en dyrepark. For å oppnå det skal jeg blir ferdig med en bachelor i biologi og ta en master, enten i økologi eller i etologi.

Razvan Raducanu (23) Master i Finansiell Økonomi ved BI Drømmer om en karriere jeg tror på, ønsker å jobbe med investeringsvirksomhet. Nå engasjerer jeg meg i studentorganisasjoner som kan være en god forberedelse på arbeidslivet, og en vei mot å oppnå drømmen.

tekst: christine hallås

Sander Spinder (23) Master i Business Administration ved BI

Ine Martinsen (20) BA Marketing Middelsex University London

Jeg ønsker et godt liv som jeg liker. Ønsker ingen ni til fire-jobb. For å oppnå dette skal jeg reise og prøve nye ting, gjøre det jeg liker og møte mange nye mennesker.

Min drøm er å fullføre markedsføringsgraden min, og få jobb som copywriter i et reklamebyrå. Det oppnår jeg ved å jobbe hard, og ha litt flaks.

StudentTorget.no

kulturportrett

Siri synger sant Siri Nilsen (26) trenger ikke spille en rolle på scenen. I hennes skriveunivers er det hun som lager reglene. tekst: kristine larsen skjenneberg foto: michaela klouda

Siri Nilsen sitter tilbakelent i en rød skinnsofa på Nighthawk Diner i Oslo. Hun holder en hånd på den offwhite 70-tallskjolen som dekker magen. På bordet foran henne står et glass med ferskpresset appelsinjuice. I november 2011 slapp hun sitt andre album, Alle snakker sant, som ble det mest spilte albumet på Wimp i fjor. I tiden etter plateslipp har hun spilt konserter, blitt nominert til Spellemannsprisen 2011 i kategorien «Årets beste kvinnelige artist», og av og til tenker hun på at hun snart skal ha barn.

Universet

– Det jeg alltid har likt med å skrive sanger, er å kunne gå inn i mitt eget musikalske univers, hvor jeg lager reglene og hvor jeg kan si akkurat det jeg har lyst til å si, på den måten jeg har lyst til å si det og med den musikalske lyden jeg ønsker. Det er veldig befriende, sier hun. Inspirasjonen til tekstene henter Siri fra situasjoner hun har opplevd, ulike følelser og stemninger, fra ulike steder og små og

«Det er ikke viktig for meg å synge på norsk. Tilfeldighetene bestemmer språket»

StudentTorget.no

store observasjoner hun gjør seg i hverdagen. Hun forteller at hun ikke umiddelbart kan overføre dette til sang; det er ikke før hun setter seg ned for å skrive at dette hentes opp til overflaten. – Det er det intuitive og rent personlige som må frigjøres for meg, og det er sånn jeg bruker musikken for meg selv. Jeg begynte å spille instrument for fem til seks år siden, så jeg har egentlig ikke noe sterkt grunnlag for å ha noen annen tilnærming til musikk.

– Det må på en måte fungere

Siri er oppvokst med en engelsktalende mor, men selv skriver hun de fleste tekstene sine på norsk. Gjennom musikken sin skaper Siri rom for det norske språket, og hun plasserer språket inn i en konsertsetting som ikke er daglidags. – Det gjør noe hverdagslig litt opphøyd, forteller hun. – Tror du tekstene blir mer personlige når du skriver på norsk?

StudentTorget.no

– Ikke egentlig. Jeg har skrevet mye på engelsk også, og det som skrives på engelsk, kan nok være like personlige. Jeg merker at publikum reagerer annerledes når jeg synger på norsk enn engelsk. Når jeg synger på norsk, så er det akkurat som om folk hører mer på teksten og får med seg mer av det jeg synger om. På sitt første album, Vi som ser i mørket, skrev Siri tekster både på norsk og engelsk, men på albumet Alle snakker sant skriver hun bare på norsk. Interessen for å formidle ligger alltid i bunnen, uavhengig av språket. – Det er ikke viktig for meg å synge på norsk. Tilfeldighetene bestemmer språket. Det er ikke noe i veien med det norske språket, men noen ord klinger bedre på engelsk enn på norsk, noe som også gjelder andre veien. Jeg bruker ofte ord som ikke fungerer så bra på norsk. Det må på en måte fungere, for jeg kan ikke si det på en annen måte.

kulturportrett

Siri Nilsen

En, to, tre jobber

Siri gikk på scenen første gang som artist i 2007, men har tidligere koret på albumet til Einar Stenseng, og Jens Carelius’ The Beat of the Travel, og opptrådt som gjestevokalist for Kråkesølv og Shaun Bartlett. Likevel omtaler hun seg selv som forholdsvis ny i musikkbransjen, og for henne er det tydelig at med musikertittelen følger det tre ulike jobber; låtskriving, studiojobbing og konserter. For Siri består den første jobben i å skrive selvstendig og innadvendt. Hun har ingen «8-16»-jobb, så hun skriver når hun får tid. – Jeg klarer ikke å sitte på kafé og skrive en hel låt, jeg misunner de som klarer det. Jeg må sitte inne i et stille rom og være helt konsentrert. Det handler mest om å rydde seg litt plass i hverdagen, forteller hun. Den andre jobben foregår i studio. Da starter arbeidet med å velge ut hvilke instrument hun vil ha. I denne fasen samarbeider hun med andre musikere. Den tredje jobben handler om å presentere musikken gjennom livekonserter. De to jobbene som har mest med musikken å gjøre, forteller hun, er første og siste ledd. Det er også de jobbene Siri synes faller mest naturlig for henne selv. – Det er mange ting som ikke har med musikk å gjøre som jeg bare må bli vant til. Jeg er elendig på administrasjon og praktisk planlegging. Jeg prøver å bli flinkere, men jeg er ikke så veldig strukturert. Det er veldig deilig å komme til den tredje og siste fasen hvor jeg møter folk; plutselig får det litt mer mening. Kontakten jeg får med publikum, føles veldig ekte og er veldig betydningsfull for meg. Den teller mer enn anmeldelser, legger hun til. – Er det forskjell på Siri som artist og Siri som privatperson? – Jeg tror ikke jeg har en artistpersonlighet, for det jeg gjør som artist, er ikke det samme som det jeg gjør som privatperson.

Jeg sitter ikke hjemme og holder konsert for vennene mine, så det er en forskjell bare der. Men ellers så er jeg veldig åpen og personlig i musikken min. Jeg trenger ikke å spille en rolle på scenen. Musikken ligger veldig nær det jeg føler er meg. Siri forteller at det å skrive sanger går litt av seg selv og at det er like naturlig for henne som å lage mat. – Det er rart når man snakker om hvordan man skriver sanger. Det høres så viktig ut. Musikk for meg er at det ikke er sånne regler, for det finnes så mange stemmer og så mange måter å si ting på. Så mange forskjellige lydbilder. Det viktigste for meg er at det finnes arenaer hvor man kan spille musikk og at man kan møtes og høre livemusikk...

Barnestemme

Til våren har Siri og mannen Anders Bye termin. Hun vet ikke hvordan det vil være å kombinere musikk og barn, men hun sier med et smil at hun lever i nuet og er optimistisk. Så langt har kombinasjonen jobb og graviditet gått veldig bra. – Da jeg ble synlig gravid, merket jeg at jeg fikk hjelp til å bære tungt utstyr når vi skulle rigge opp til konserter... Slik hjelp gjør at jeg koser jeg meg litt med å være gravid. Utover det har jeg mest konsentrasjon på jobb nå, og det er morsomt at jeg har fått spilt såpass mye som jeg har gjort de siste månedene. – Blir du noen ganger lei av musikk? – Nei! Det er jeg veldig glad for at jeg ikke har blitt enda, og jeg føler ikke at jeg blir det heller. Musikk er alltid spennende, for det finnes ingen regler. Musikk er jo en stor del av alles tilværelse, uansett om man ender opp med å stå på en scene eller ikke.

Norsk musiker, født 1985, fra Oslo. Datter av visesangeren Lillebjørn Nilsen. Nominert til Spellemannspris for Beste kvinnelige artist i 2011. Aktuell med sitt andre album Alle snakker sant (2011). Hun venter barn med Anders Bye våren 2012. www.sirinilsen.no

Anbefalinger: Æ Alela Diane

– The Pirates Gospel

Da Fleet Foxes spilte på Sentrum Scene rett før jul, dro jeg for å høre oppvarmeren, Alela Diane. Jeg hadde hørt en del på dette albumet og så for meg en sliten dame som gikk barfot i ørkenen og red på bøfler, med en pistol i den ene handa og en baby i den andre. Det var mye mindre dramatisk å se henne live, men veldig fint!

Æ Elizabeth Cotten – Shake Sugaree

Sjarmerende album med en knirkete gammel gitarist og folkesanger fra USA. Hun har en kul spillestil som lager god stemning, og det skader ikke at barnebarna synger med inni mellom.

Æ Oren Lavie – The Opposite Side of the Sea

Jeg kom over Oren Lavie da jeg så en fin musikkvideo på Youtube. Mektige produksjoner og myk stemme som kan tippe over til for mye av det gode, men det er fortsatt et fascinerende og intrikat album, synes jeg.

StudentTorget.no

kulturportrett

StudentTorget.no

BOK

Terroren preger bokvåren Denne våren forteller flere Utøya-overlevende sine historier i bokform. I tillegg kommer et knippe bøker som omhandler tankegodset bak 22. juli-terroren. tekst: ellen reiss

22. juli 2011 ble Norge brutalt kastet inn i en kollektiv sorg. Sorg må bearbeides. Da er det kanskje bare naturlig at en slik felles sorg også bearbeides i fellesskap, blant annet gjennom bøker. Adrian Pracon, som på et tidspunkt sto ansikt til ansikt med Anders Behring Breivik, skriver i samarbeid med journalist Erik Møller Solheim sin egen historie i boken Hjertet mot steinen. Pracon ble skutt like før gjerningsmannen overgav seg til politiet, men overlevde. Boka hans kommer ut på Cappelen Damm i april.

På Utøya

Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) delte i fjor høst ut stipend til syv bokprosjekt om 22. juli. Blant de som mottar støtte, er analytiker i Manifest, Ali Esbati, og debatterende filosof Lars Gule. Esbati var også på Utøya på terrordagen og knytter sine personlige opplevelser sammen med større, mer samfunnsaktuelle spørsmål. Han spør seg om islamofobien kan knyttes til enkelte ekstreme personer, eller om det har blitt mainstream. Gule, på sin side, skriver fra en solid posisjon i norsk islamdebatt. Han har i mange år deltatt i det offentlige rom med

Tidligere utgivelser:

Faglige refleksjoner

I tillegg til Andrian Pracons biografiske bok, gir Cappelen Damm ut to faglitterære bøker knyttet til terroren. Journalist Stian Bromark har skrevet reportasjeboka Selv om sola ikke skinner. Han har intervjuet en rekke personer som på ulike måter ble berørt av hendelsen, og gir med reportasjen et bredt og personlig bilde av den tragiske dagen. Anders Ravik Jupskås er stipendiat i statsvitenskap. Han er aktuell med boka Ekstreme Europa hvor han trekker linjer fra Anders Behring Breivik og videre utover for å male fram et bredere bilde. Han forteller at det er store likheter mellom gjerningsmannens tanker og generelle strømninger i Europa: – Jeg ble litt overrasket over hvor mye likt det er. Det er et fiendebilde av muslimer. Frykt for islamisering av Europa og en forestilling om at de politiske elitene har fjernet seg fra folket. I Norge mener han at deler av disse holdningene kan finnes igjen i populistiske partier som Frp.

– Folk med lav utdanning er fortsatt de med mest sånne holdninger, og i Norge får man stadig et høyere utdanningsnivå. Før var det ikke så farlig å ha disse holdningene, men nå er vi mer opptatt av det, hevder han.

Tegner et annet bilde

Ravik Jupskås ber oss være obs. på at noe av retorikken fra høyreekstremister finnes, men i en annen form. – Det som skiller de nye partiene fra de høyreekstreme er at de nå snakker om kulturer istedenfor raser. En stor forskjell mellom de fleste politiske partier og ekstremister som Anders Behring Breivik, er at sistnevnte er tilhengere av vold, har et udemokratisk sinnelag og presenterer en rekke konspirasjonsteorier. Forfatteren mener at hans bok tegner et litt annet bilde enn andre reportasjebøker, som det er flere av. – De andre reiser rundt og ser på det grusomme som skjer og lager reportasjer. Men i den grad man ønsker å forstå, og ikke bare fordømme, utviklingen, så må man vite litt mer om hvem og hvor mange de er, hvorfor de får oppslutning og hvordan vi skal forstå dette.

Det ble utgitt ni bøker høsten 2011 om 22.juli-terroren.

Jeg lever, pappa av Siri Marie Seim Sønstelie og Erik Sønstelie, Schibsted. Gjengir den personlige historien til Utøyaoverlevende Siri Marie og hennes far, som er journalist.

StudentTorget.no

sine refleksjoner og meninger om islam og menneskerettigheter.

Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa av Øyvind Strømmen, Cappelen Damm. Strømmen var en av de mest brukte ekspertene for å forklare det uforståelige. Ble kåret til årets frilanser 2011.

Da terroren rammet Norge. 189 minutter som rystet Norge av Kjetil Stormark, Kagge. Dybdeintervjuer med 120 kilder om hva som skjedde de første tre dagene etter 22. juli.

Fra Mikhael Paskalevs «I Spy».

FILM

Med musikkvideoen som instrument Du har helt sikkert sett videoene han har laget, men navnet kjenner du neppe. Dette er kanskje første gang du leser om André Chocron. Det blir ikke den siste. tekst: naja søtje

Som ung trodde André Chocron (26) han skulle bli musiker som faren, men som voksen hadde han verken lært å spille eller synge. Med musikkvideoene får han imidlertid brukt musikaliteten han ble oppfostret med. Musikkvideoen er Andrés helt eget instrument. Først studerte han to år på Nordland Kunst- og filmfagskole i Kabelvåg og siden tre år regi på Filmskolen på Lillehammer. Planen var å begynne rett i reklamebransjen, men han fikk ikke napp hos produksjonsselskapene. – Jeg hadde bare sosialrealistiske dramafilmer fra Filmskolen, og de appellerte ikke til reklamebransjen. De hadde ikke den snertne lille historien. Gjennombruddet ble heller en musikkvideo med boligblokker som blinker i takt til musikken til Cold Mailmans, «Time is of the essence». – Det var veldig mye jobb. Jeg satte av ti dager til etterarbeidet, men det tok tre måneder. Hadde jeg visst det, ville jeg aldri gjort det, for det er galskap å jobbe tre måneder for ti dagers lønn. Men da jeg først var i gang, kunne jeg ikke stoppe, og det er jeg veldig glad for nå. Videoen ble spellemannsnominert i 2011, og siden er det plateselskapene som har kontaktet ham. På kort tid har André jobbet med artister som Siri Nilsen, Jonas Alaska, Pelbo og nå senest Mikhael Paskalevs «I Spy», hvor jobbingen gikk litt raskere.

– Vi fikk jobben på en fredag, filmet på en tirsdag og hadde videoen ferdig en uke etterpå. Det var en deilig måte å jobbe på; vi bare fulgte magefølelsen. Det er ofte at den første ideen er den beste. – Er du litt i vinden for tiden? – Ja, eller artistene jeg har jobbet med, er i vinden. Men ingen av dem var store da jeg jobbet med dem, noe som er fint fordi de uetablerte artistene ofte er mer åpne for å prøve ut ting. Og nettopp det å gjøre tingene annerledes er noe André streber etter. Han liker å eksperimentere med visuelle grep som tar tak i enten rytme eller melodi. Eksempelvis en kombinasjon av slow-mo- og real-timefilm i videoen til Paskalev, eller en kombinasjon av timelapse-video og animasjon i Cold Mailman-videoen. – Jeg tror det som publikummer er gøy å bli gjort oppmerksom på musikalske elementer man ikke umiddelbart tenker over. Suksessen med musikkvideoene har endelig åpnet døra til reklamebransjen, og André har signert kontrakt med produksjonsselskapet Motion Blur. For ham betyr det nye muligheter til utfoldelse. – Med en virkelig god ide får man prøve ut ting man aldri ville hatt råd eller ressurser til, med musikkvideo. Det er dessuten ikke lett å leve av musikkvideo i Norge, for platebransjen sliter fortsatt i den moderne digitale verden. – Det er veldig, veldig få som kan gjøre det. Og da skal du jobbe for kommersielle artister, som Kurt Nilsen og Maria Mena og A-ha. Jeg har jo vært usikker på om dette har var mulig å drive med, om jeg hadde det som krevdes.

– Hva kreves? – Jeg har hørt at man må være flink til å selge seg selv og at mye handler om å kjenne de rette menneskene og alt det der. Jeg blir utslitt bare av å tenke på det, for jeg er ikke noe glad i å mingle. Men jeg føler jeg har klart å komme meg hit bare gjennom produksjon, av å lage ting, forbedre meg og jobbe. Selvfølgelig har jeg blitt kjent med mennesker underveis, men ikke bare ved å drikke øl på festivaler. En slags femårsplan er nå å konsentrere seg om musikkvideo- og reklamefilm. – Den perfekte situasjonen vil være at jeg kan jobbe med reklamefilm her og signes på noen av de internasjonale musikkvideoselskapene. Det hadde vært gøy. – Hva med spillefilm? – Det er et mål, men ikke i umiddelbar fremtid. Det var det jeg ville da jeg begynte, og det er noe jeg ønsker en vakker dag, men for meg er det store formatet rett og slett ganske overveldende. Så jeg føler ikke jeg er klar til det før om sikkert fem år.

Anbefalinger Justice - Stress (Romain Gavras) Kontroversiell video med gjengmiljøet i Paris i hovedrollen. Bruker musikkvideoformatet til samfunnskritikk. Carpark North - Human (Martin de Thurah) En middelmådig sang blir løftet av en utrolig lekker video med spennende visuelle grep. Pharcyde - Drop (Spike Jonze) Tilsynelatende en konvensjonell hiphop-video, men filmet baklengs.

StudentTorget.no

Kultur

Kulturtips tekst: maren kvamme hagen

I den neste månaden kan du.... Sjå Haywire av Steven Soderbergh, med stjernelaget Ewan McGregor, Channing Tatum, Michael Douglas, Antonio Banderas og, ikkje minst, det store 2012-namnet Michael Fassbender. Premiere 6.april. Sjå korleis Jonathan Safran Foer si fantastiske bok Ekstremt høyt og utrolig nært translaterer til lerretet. Vi er skeptiske til at valet fall på Tom Hanks og Sandra Bullock i hovud-rollene, men gir filmen ein sjanse på grunn av den interessante 11.september-historia. Premiere 20. april. Kose deg med nyleg utgitte Port of Morrow av The Shins. Fem år etter strålande Wincing the night away er våre favoritt-indieheltar tilbake med draumande, vakre tonar. Tekstane er ført i pennen av frontfigur James Mercer. Høyre Jack White (The White Stripes) sitt første reine soloalbum, Blunderbuss, spelt inn i hans eige studio i Nashville. White er også kjent frå The Dead Weather, The Raconteurs, samarbeid med Beck, Loretta Lynn og Rolling Stones, samt filmmusikken til Cold Mountain. Nashville is back. Ute 23. april. Sjekke ut The Dandy Warhols live. 14. april spelar syrerockarane på Ole Bull Scene i Bergen, den 15. på Rockefeller i Oslo. Bandet er inkje mindre enn favorittbandet til David Bowie og har fleire gongar varma opp for Rolling Stones. Lese om forholdet mellom punkdronning Patti Smith og fotograf Robert Mapplethorpe på norsk. Samlaget gir ut suksessboka Just Kids i norsk oversetting av Brit Bildøen. Boka skildrar rocke- og kunstmiljøet rundt Chelsea Hotel i New York på 60- og 70-talet. Ute i mars. Lese Massemenneske av Anders Malm. Hans andre bok handlar om eit overvakingssamfunn. I 66. etasje i det store konsernbygget tilbringer den namnlause hovudpersonen dagane. Så oppdagar han at han er i ferd med å bli usynleg. Ute på Aschehoug. 76

StudentTorget.no

Ungt design

StudentTorget.no

Ungt design

JEANS MED BARE HENDENE

Jens Olav Dankertsen lagar jeans til hendene blir blå. Utan formell designutdanning har kvalitetsmerket Livid Jeans blitt til. tekst. maren kvamme hagen foto: ole aleksander ekker

– Etter kvart blei det så mykje at eg måtte avgrense min entusiasme for jeans overfor kundar i butikken, seier Jens Olav Dankertsen. Han står bak merket Livid Jeans og er midt inne i fortellinga om korleis han starta i klesbransjen. Frå å ha ei gjennomsnitleg interesse for klede, fann han plutseleg seg sjølv i lange utgreiingar om materiale, ulike type vevingar og symaskiner. Kva skjedde? – Det var først i 2007 då eg byrja å jobbe i klesbutikk at, eg verkeleg utvikla ein stor lidenskap for jeans. Ikkje berre jeans som i vanlege olabukser, men historia bak, fargeprosessar og passform, fortel han. Dankertsen byrja å lese seg opp på temaet, jobba seg oppover i kleskjeda Carlings i Trondheim og fekk erfaring frå det suksessfulle designmerket JohnnyLove. No studerer han økonomi, for å lære seg å drive Livid Jeans på ein god måte.

Sjeldne tekstilar

Essensen av Livid Jeans er å heidre handverk og gamle tradisjonar, ved å lage noko som varer. Dankertsen er stadig på jakt etter nye og sjeldne materiale der opphavet og kvaliteten er vesentlege faktorar. Mesteparten av denimen kjem frå Cone mills, som stammar tilbake til North Carolina i 1905. Spesielt merksam er designaren på japanske kvalitetar eller rullar som har lege ubrukt på loft i USA i mange år. Dankertsen står åleine bak merket, men det blir drive framover av eit kreativt kollektiv. – Tanken har alltid vore å utvikle langsiktige relasjonar med arbeidspartnarar som vil bidra til å føre Livid Jeans vidare. Samtidig er det ei viktig oppgåve for oss å fronte bidragsytarane vidare i den grad det går, seier han. Han brukar venane sine som utgangspunkt når han designar og er vel så opptatt av dei som har vanskar med å finne bra jeans.

– Motet svingar

Livid Jeans

ä Etablert i Trondheim i 2011 av Jens Olav Dankertsen. ä Starta av kjærleik til jeans, handverk og gamle tradisjonar. ä Utvidar også med tilbehør i lær, vestar og skjorter. ä Utsal i Kjøpmannsgata 29 i Trondheim. ä www.lividjeans.com

I oppstarten jobba Dankertsen fulltid ved sida av for å skaffe finansiering. Etter ni månader innsåg han at det ikkje var plass til fleire maskiner i leiligheita han har med sambuaren, og at han måtte leige eit studio. No finansierer merket seg noko sjølv, men Dankertsen må framleis bruke av eiga lommebok for at det skal gå rundt. Det tok eitt år før designaren var fornøgd med sin første modell og byrja å selje jeans. – Motet svingar veldig. Eg er jo ingen utdanna designar eller mønstermakar, så her er det mykje prøving og feiling. No tar konstruksjonen kortare og kortare tid, og eg byrjar å få meir kontroll. Nokre saumar har kravd meir tid enn andre, så det viktigaste er å ha konkrete langsiktige mål som driv deg framover, fortel han. Skisser er det lite av. – Eg føler meg meir komfortabel og opptatt av sjølve konstruksjonen og kva tekstilar som skal brukast. Designet i form av detaljar kjem etterpå. Eg startar alltid ein ny modell med å sette meg eit klart mål. Kven skal bruke denne modellen og kvifor?

Elskar gamle jeans

Livid Jeans ligg i ei prisklasse noko over gjennomsnittet. Deira dyraste japanske kvalitet kostar 2700 kroner, medan deira billigaste

Ungt design

stretchkvalitetar ligg på 1800 kroner. Dei har kun utsal i Trondheim, men får forespørslar frå heile landet, sjølv om det enno er eit ungt merke. – I all hovudsak ynskjer vi at verdien i produktet skal svare for seg sjølv. Vi lagar alle våre produkt på same måte som på 1800-talet. Alle saumar er fysisk bretta for hand, og buksene er sydde med maks fem maskiner. Der dei fleste jeans er laga ved hjelp av 40 blå hender, er Livid laga med to, forklarar han. Masseproduksjon er ikkje noko mål. Å drive miljøvenleg og skape produkt som varer, er derimot viktig. – Bruk og kast er ikkje vår visjon. Det skal vere ei historie mellom produkt og kjøpar. Når buksa di får hol, skal du gå til skreddar og fikse den. Gjer du det, varer den lenger og får meir karakter. Favorittbuksa di er garantert den som syng på siste verset. Tenk berre om den kunne vart enda lenger! fortel han engasjert. Planen er å motta gamle Livid Jeans mot rabattar på eit par nye. – Eg elskar gamle jeans. Dei uttrykker ei tidslinje og fortel ei historie og har samtidig den finaste vasken du kan få tak i, fordi vasken og utrykket er forma etter deg som brukar. Er buksa ekstra fin, rammar vi den gjerne inn, set dato, alder og namn på og heng den til heider og ære i studioet! Full dedikasjon til jeans.

Tips til unge designarar – Beinhard jobbing. Så lenge ein vil noko sterkt nok og er villig til å ofre det som følgjer, vil ein kome til ein stad der ein føler seg tilfredstilt. Draumar er viktige, men har ein moglegheit, er det enda viktigare å gjere noko med dei. 80

StudentTorget.no

bildet

BILDET Tema: Lys Bildet: Morgen i Paris Fotografen: Julie Lauritzen (20) studerer Photographic Arts ved University of Westminister i London, og forsøker å ta så mange frilansoppdrag som mulig ved siden av studiene. Jobber nå med å finne ut hva hun vil spesialisere seg på innen faget. Hva er historien bak bildet? – Fotografiet er tatt en sen morgen i Paris, i juli 2011. De akte seg mot vinduet, tok en sigarett for å våkne, og jeg husker at jeg tenkte hvor fredelige og nesten harmoniske de så ut. Jeg tenkte jeg måtte fange det med en gang. Jeg liker den klare stemningen og roen bildet formidler.

Campus inviterer til fotokonkurranse! I hver utgave vil vi velge ut det bildet som vi synes formidler utgavens tema på best måte. Vi vil også presentere fotografen, samt historien bak bildet. Tema for neste nummer er «begynnelse». Send ditt bidrag til foto@studenttorget.no

StudentTorget.no

reise

Barcelona rundt - på en dag I tilfelle du har tenkt deg en helgetur til Barcelona (en sånn hvor du drar ned litt for sent på fredagen, og må ta flyet tilbake litt for tidlig på søndagen) – FLAKS FOR DEG! Her har vi nemlig komprimert alt Barcelona har å by på ned til én dag. tekst: helene brox foto: are sundnes

La Fourmi 10:04 Carrer de l’Alba 2 Og siden du bor i Gràcia, er det fint å starte dagen med frokost i nærheten. La Fourmi (ignorer at det oversettes til «mauren» på norsk. Æsj.) er et sjarmerende lite sted, med slitne secondhand møbler, og gamle plakatdesign på veggene. Her kan du få en meny med kaffe, jus og naan for knappe sju Euro (ca femtilappen). Naan her er forresten ikke som det indiske brødet. Det ligner mer på en veldig flat pizza. Min favoritt er med pesto, tomat, ruccola og parmesan!

Gràcia La oss ta utgangspunkt i at du bor i bydelen Gràcia når du er i Barcelona. For selvfølgelig vil du bo i Gràcia. Det ligger bare 20 minutter gange fra sentrum, men er likevel mye roligere, og du får mer følelsen av hvordan de lokale lever. Barn som sparker fotball i gatene, voksne som skravler på utecaféne, og gamlingene som ser ut som de har grodd fast i benkene. Og ikke minst; selv om man er turist selv, så er det deilig å slippe turistene.

Funfact: De har en panini som heter Noruega! Den er selvfølgelig med laks. Sagrada Familia 11:14 Carrer de Mallorca 401 Ja, det er veldig turistete, men seriøst. Bare dra dit. Om du bare skal se én Gaudí, så er det denne. Se på den enorme jævelen. It. Is. Sick.

Fórum – Primavera Sound 12:09 Fikk du arkitektur på tann av Sagrada Familia så kan du jo også stikke ned til Fórum og sjekke ut en av Barcelonas perverst store solcellepanel. De liker tydeligvis store ting. Og når vi snakker om Fórum, hva med å droppe gummistøvler og gjørme i år, og heller ta festivalene i Barcelona? Det er tilfeldigvis akkurat her en av Barcelonas beste musikkfestivaler, Primavera Sound, holder til fra 30.mai til 3-juni.

reise

Stranda 13:01 Nå som du er nesten nede ved stranda Barceloneta; spark av deg slippersene og ta en promenade langs vannkanten mens du nyter synet av toppløse kvinner og tilsynelatende vanlige menn i sølvfargede stringtruser.

Bó de B 14:16 Carrer de la Fusteria/Carrer de Mercè 35 Sliten? Sulten? På tide med lunsj. Bó de B er et lite hull i veggen, ikke langt fra stranda. Her kan du kjøpe verdens mykeste baguett, servert som en kebab, med et utall ingredienser å velge mellom. Kjøtt, fisk, kylling, spansk omelett, masse grønnsaker og dressinger. Sikle.

Macba 15:37 Plaça dels Àngels Ta med deg baguett-bab’en og gå videre til området Raval. Her ligger blant annet MACBA som er museet for moderne kunst i Barcelona. Om du ikke er interessert i sånt, er det utrolig digg å sitte utafor og nyte baguetten i en solvegg, mens du ser på skaterne som stunter på plassen.

StudentTorget.no

reise

Cafés el Magnífico 16:46 Carrer de l’Argenteria, 64 Ble kanskje litt sløv av å slikke sol så lenge? På tide med en oppkvikker! Cafés el Magnífico i området Born har Barcelonas beste kaffe. Noe du burde vite når du bestiller kaffe i Barcelona er at den norske bøtta med melk (altså kaffelatten) finnes ikke. Café con leche (kaffe med melk) her, tilsvarer en norsk cortado. Og en spansk cortado – vel – den er bitteliten.

Shopping 17:03 Og mens vi er i Born. Om du er interessert i å shoppe litt andre ting enn det man finner i kjedebutikkene, som er mer eller mindre mye av det samme som finnes i Norge, så er Born stedet. Det beste er å bare gå inn den første gata du ser, og rote deg skikkelig bort i smale gater og søte små butikker. GPS’en på smarttelefonen din finner veien ut for deg seinere.

Teresa Carles 20:07 Carrer de Jovellanos 2 Regner med shoppingen har slitt deg ut, så nå passer det fint å ta middagspause. Teresa Carles er en sånn vegetarrestaurant hvor man ikke merker at kjøttet mangler. I tillegg til å ha kjøttfrie retter som lasagne (med egenprodusert pasta) og «ham»burger, så kan man også «designe» sin egen salat fra en haug med ingredienser.

reise

Plaças 22:18 Stikk hjem til Gràcia med handleposene, og gjør deg klar for å oppleve Barcelona by night. Noe av det beste med våren og sommeren er å sitte ute og drikke øl. I Gràcia har de mange barer/restauranter hvor man kan sitte ute, men det aller beste er å dra til for eksempel Plaça de la Virreina, sette seg i trappa til kirken (kremt), og vente på at en av karene som går rundt med six-packs, kommer og spør om du vil ha øl. En boks koster én Euro, og når du er ferdig kommer de og spør om du vil ha mer. Bedre service og bedre pris enn på en bar.

Bollocks 23:43 Carrer Ample 46 Ikke la deg skremme av utseende på denne bula – det er ikke så hardcore som det ser ut. Her er det deilig, tilbakelent stemning med punk og rock fra høytalerne. Og hvem smelter vel ikke for foosball, og motorsykkel i taket? Og mens du er her, hvorfor ikke bytte ut en av de vanlige ølene med den enda mer leskende, spanske halvsøstern Clara. Hun er laget av øl og sitronbrus, fordelt ca 50/50 – og er mye bedre enn hun høres ut.

Churros 06:27 Carrer de Còrsega I Barcelona stenger alle barer klokken tre. Etter det er det nattklubb som gjelder. Følg strømmen av folk, så finner du de. Nattklubbene stenger klokken seks, og da er det på tide å komme seg hjem. Men før du stuper i senga; CHURROS! Hmm, hvordan beskrive churros? Det er slags utbretta smultring, som er mer luftig inni, men mer crispy og knudrete på utsiden. Med sukker på. Ikke det du har lyst på halv sju om morgenen? Frykt ikke – de har pommes frites og. 87

Alle drinkers mor Martinien er den klassiske, verdensvante og elegante drinken som aldri går av moten. tekst: ragnhild meland foto: joacim jørgensen

«Shaken, not stirred.» Martinien ble for alvor kjent i James Bond-filmene, som spionens faste preferanse. Du kjenner den fra TV-serier som Mad Men, Boardwalk Empire, samt Sex og Singelliv. Det er favorittdrinken til den alkoholiserte hunden Brian Griffin i Family Guy, og Homer Simpson har proklamert følgende: «He knows just how I like my Martini – full of alcohol». Men den klassiske og stilrene martinien har eksistert siden 1800-tallet, en tid hvor utvalget og kvaliteten på råvarer var dårligere og man måtte mikse det man hadde til rådighet. Det er mange historier om hvordan drinken ble til. En av dem er at den ble oppfunnet under gullrushet i Amerika i 1847. En heldig gullgraver i byen Martinez i California ville feire fangsten. Baren han oppsøkte var tom for champagne, så i stedet skal han ha fått et glass med gin og tørr hvitvin pyntet med oliven. Drinkens navn var Martinez, og regnes som martiniens stamfar.

Enkel å lære – vanskelig å lage

Martinien er en av de første drinkene en bartender lærer å lage. Ingredienslisten er kort: Gin og tørr vermut, som er sterk hvitvin. Selv om den er enkel, må ikke drinken undervurderes. Det er en kunst å lage god martini. – Det er en av de enkleste drinkene å lære seg, men også en av de vanskeligste å lage. Med så få ingredienser har man har ingenting å skjule seg bak. Hvis du ikke vet hvordan du skal lage den, vil den heller ikke bli god, sier daglig leder ved H. Butlers Bartenderskole og barsjef på Aqua Vitae i Oslo, Monica Berg, mens hun rører ut en Vesper Martini – også den kjent fra James Bond.

«Shaken, not stirred»

Vesper Lynd er navnet på den kvinnelige hovedrollen i Bond-filmen Casino Royale, og 007-agenten sørger for å få en drink oppkalt etter henne. Forskjellen fra den klassiske Dry Martini er at det tilsettes litt av den franske aperitiff-vinen Lillet. Bond ville ha sin Vesper servert i et coupeglass, som er litt lavere og videre enn cocktailglasset, og den skulle være «shaken, not strirred.» Vesper dør

StudentTorget.no

drikke

Dry Martini

Det finnes mange varianter av oppskriften, men tradisjonelt har vi i Norge laget drinken slik: 5,5 cl London dry gin 0,5 cl tørr Vermut sert. Når du rister, slår du brennevinet, og drinken ser grå ut. Selv om dette forsvinner, kan den også få en litt platt smak. For å få det beste utseendet og den saftigste smaken er det derfor bedre å røre, råder Monica Berg.

Presidentfavoritt

imidlertid i filmen, og agenten sverger til Vodka Martini i etterkant. Ian Flemming, mannen bak James Bond-bøkene, skal ha frekventert den ærverdige baren Dukes i London. Her skal han ha fått servert himmelsk god martini og fått ideen til det velkjente sitatet som først dukker opp i filmen Dr.No fra 1958. Flemming ville at Bond skulle være en antihelt. En måte å framheve dette på er at han går imot godt etablerte trender som å shake martinien isteden for å røre den. – Hele poenget med en martini er at du skal finne balansen mellom ginen og vermuten for å gjøre drinken behagelig. I en gin vil det være alt fra fire til 30 ingredienser, og kanskje så mange som 50 i en vermut. Hvis du ikke rører drinken på isen, vil du ikke få harmoni mellom ingrediensene, og drinken vil kjennes kantete og ubalan-

StudentTorget.no

Martinien har også fått en plass i verdenshistorien. USAs president Franklin D. Roosevelt skal ha vært svært glad i Dirty Martini. Dette er en variant hvor litt olivenlake tilsettes slik at den ser skitten ut, derav navnet. Under Teheran-konferansen i 1943 skal han ha servert Stalin så mange Dirty Martinis at han ble brisen. Dette skal ha ført til at Stalin gikk med på mer enn det som i utgangspunktet var planen hans. Richard Nixon var også en martinielsker, og var kjent for å drikke mange sterke martinis før han skulle ta viktige beslutninger. Siden 80-tallet har det kommet til mange fargesparkende drinker som også har fått martininavnet klistret på seg. Vi har Appletini, Cranberry Martini, Espressomartini, Chaimartini og vår egen norske variant Aquatini med akevitt. Disse må ikke forveksles med Dry Martini. – Nesten alle drinkene man fikk servert i et cocktailglass ble plutselig en martini. Det er en markedsføringsgreie. Martini er et ord som folk kanskje ikke er så redde for, og dermed blir det enklere å prøve det, mener bartender Berg. Cocktailen er populær både blant kvinner og menn. – Martinien er kjønnsnøytral, men jeg vil si at litt flere menn enn kvinner drikker den. Det er like ofte en 20 år gammel jente som en 50 år gammel mann som bestiller den. Folk ser på hva du drikker, og da får de et visst bilde av deg. Hvis du kommer med en Dry Martini, vil det aldri være feil uansett hvilket selskap du er i. Martinien har en sofistikert aura, er verdensvant og elegant. Den er alltid er trygt valg, poengterer Berg.

Røres på is, siles over i avkjølt cocktailglass. Garner med oliven og/ eller sitrontwist. Sitrontwist får du hvis du skjærer en liten strimmel av et sitronskall som du kan putte i drinken eller «knekke» over.

Vesper 3,5 cl London dry gin 1,5 cl Vodka 1 cl Lillet Røres, siles over i avkjølt coupeglass. Garner med sitrontwist

Floral Martini

(husets Martini på Aqua Vitae) 4 cl G’Vine Floraison gin 1,5 cl tørr vermut 1,5 cl Esprit de June likør Røres på is, siles over i avkjølt cocktailglass. Garner med sitrontwist.

Sagt om martini: «I never should have switched from Scotch to martinis». Dette skal ha vært skuespiller Humphrey Bogarts siste ord.

«He knows just how i like my martini – full of alcohol». Homer Simpson

«Happiness is a dry martini and a good woman ... or a bad woman». Komiker og skuespiller George Burns

«Why don’t you slip out of those wet clothes and into a dry Martini?» Humorist og spaltist Robert Benchley

StudentTorget.no

100

StudentTorget.no