Campus #1 2009 by StudentTorget

Studentmagasin nr 01 - 2009 - Gratis

Slik er det å drepe barn - Espen Lie

Reportasje: Fotoreportasje: Mat blant gatefolket Super Mario-kos med Hellhammer Verdensepidemier dreper millioner

Kultur: Sør-Afrika: Vesten opp-ned Anna Ternheim depper – og liker det Mote: To spirer og en tynn mann

Karriere: Det du lurer på om maritim sektor Silje (30) bestemmer hva du hører på Hvordan få styreverv

– Du skal elske deg selv høyest Studentliv: Thale (24) studerer i Ghana Slik fikser du studiestart Hva er en studentforening?

Janteloven avslørt en gang for alle

Internasjonale Språkskoler

Sulten på et nytt språk? GRATIS brosjyre!

Smak på vårt tilbud av språkreiser i utlandet for unge og voksne!

SMS ‘språk’ til 2402

EF tilbyr språkkurs i mer enn 40 spennende byer – Honolulu, Costa Rica, Miami Beach, Paris, Beijing, Cape Town, London, Roma, Barcelona og mange flere. Et språkkurs med EF gir deg bedre språkkunnskaper, unike konkurransefordeler, kulturell forståelse og en CV som skiller seg ut fra mengden. Vi har kursstart hver mandag gjennom hele året.

sprakskoler@ef.com, Tlf 22 94 12 30

www.ef.com/ils

personlig stringteori:

5. dimensjon

6. dimensjon

3. dimensjon 4. dimensjon

gravitasjonsluringen

2. dimensjon 1. dimensjon

Jo mer du studerer, desto flere strenger får du å spille på Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter. Meld deg inn du også på www.tekna.no

001099_Campus_245x355_string.indd 1

www.tekna.no

13-01-09

EKSTRA studentrabatt *

på alle Mac’er hos

StudentTorget

Apple Store Education * Dette tilbudet gjelder bare for StudentTorgets medlemmer. Det er GRATIS å registrere seg, og du gjør det enkelt på www.StudentTorget.no

k Pro M a c B oboo o k P r o

c N ye Ma 4 841,1 Nok 649,parer 1 Du s

Fu ll p ri s

1 5 4 9 0 ,-

k M a c B oboo o k

c N ye Ma ium i Alum n 1,9 N o k 9 8 9 9 ,er 1 0 Du spar 9 0 ,Fu ll p ri s

HANDLE 1 Registrer deg hos www.studenttorget.no

2 Logg deg inn og besøk StudentTorget A

Les mer om disse og mange flere produkter fra Apple

Nå er det enklere enn noensinne å være student.

Alle Mac’er leveres med Mac OS X Leopard!

Ingenting slår de kraftige og brukervennlige Macintosh-maskinene når det gjelder å organisere oppgaver, forelesningsnotater, bilder, filmer, musikk og blogger. Lag podcaster. Kjør Office. Hold videosamtaler.

Her er fem grunner til å velge Mac: 1. Det bare virker.

Hvis du bruker Mac, er operativsystemet, programmene og datamaskinen lagd av de samme folkene, så alt fungerer perfekt sammen. Koble til maskinen. Slå den på. Da er du klar til å sette i gang.

2. Bruk Microsoft Office. Uten problemer.

k Air M a c B oboo o k A i r

c N ye Ma 3 761,Nok 1 529,sparer 1 Du

Fu ll p ri s

1 4 2 9 0 ,-

Du kan bruke Microsoft Office med Word, PowerPoint og Excel på Mac. Programmene inneholder funksjonene og snarveiene du kjenner fra før. Det er enkelt å dele dokumenter med PC-brukere.

3. Verktøy til å lage fantastiske ting.

Med iLife, Apples prisbelønte programvarepakke som leveres sammen med alle Macintosh-maskiner, får du brukt kreativiteten din. Lag lysbildeserier, filmer, DVDer, websteder, podcaster og blogger som imponerer både kjente og ukjente.

4. Du kan til og med bruke Windows.

La oss si du vil bruke et spill eller program som kun finnes til PC. Har du ingen PC? Ingen problemer. Med Parallels Desktop for Mac kan du bruke Windows-programvare på Mac.

5. Bruk skrivere og kameraer du har fra før.

Macintosh-maskinen inneholder flere tusen drivere til eksterne enheter. Hvis du har skriver, digitalkamera, tastatur og mus med USB-, FireWire- eller Bluetooth-tilkobling, kan du bruke dem sammen med Macintosh-maskinen.

EGUIDE

Apple Store Education

3 Her kan du handle din nye mac med EKSTRA studentrabatt

e på www.StudentTorget.no/applestore - God handel!

LEDER

Mamma mia Det er formiddag. Pannekakeduft senker seg over vestkant-lunchernes verperede, Åpent Bakeri i Parkveien. De falske smilene yngler som fjortisdønkere på juleverksted. Lukten av bakst er henførende. Men aktivitetsnivået er lavt. Dette plager den yngste generasjonen kafégjester. En spesielt oppbruddshungrig liten knott – av kvinnekjønn, men med lyseblå farge på designerkåpen – marsjerer taktfast mot døren og den trafikkerte veien utenfor. – Mamma!, hyler «den lille» (de kalles det, har en barnehageansatt fortalt meg), og skubber en sykkel til siden så girveksleren får vaniljedeksel og eieren et sint uttrykk i ansiktet. I bakgrunnen skimtes to stolte foreldre. – Mamma!, skriker oppvigleren på ny. Moren kommer til, løfter kreket opp i luften og kroppskoser det så kåpen får kraftige skrukker. Sukkerbrød trykkes inn i den lille (men gud bedre så virksomme) munnen, uten at dette hjelper det minste. – Mamma! Hva er det yngelet maser etter? Den blivende primadonnaen kommer åpenbart fra et møblert hjem, og virker å få sin dose både av menneskelig nærhet og materiell velstand. Joda. Stor kjeft og fjonge vaner betyr i enkelte tilfeller en viss begavelse. Skulle for eksempel denne lille allerede ha lært seg å lese godt nok til å skumme overskriftene i tabloidene (med andre ord være på samme nivå som brorparten av landets voksne befolkning), kan det lukte trøbbel. «Mamma!» er refrenget i klagesangen. Er det altså, på tross av morens intense fjeskos, hun som er problemet? På nabobordet ligger nemlig en utgave av Aftenposten Aften åpen. Aften, i hvert fall nå henimot helgen, lukter gladsak om artige Oschlo-borgere – og ingen slik er bedre enn en rotekte suksesshistorie om homofile foreldre. Hva hvis den kåpekledde har plukket opp noen ord? Dyr kåpe og foreldre med hornbriller er ingenting når det kjipe, grå papiret forteller historien om Alyssa Isabel som for fanden har to mødre! To mødre?! Hvorfor har jeg bare én, stikker det tungt i hjertet hos den lille; oppdratt til å være trygg på at hun alltid har mer av alt enn alle, alle andre. Hva hjelper det å ha to barnevogner av dyreste modell, når du bare har én mor til å trille dem? Det er pokker ikke lett å være bortskjemt i 2009. Men de klarer det, de som vil. Torgeir P. Krokfjord Ansvarlig redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR Torgeir P. Krokfjord torgeir@studenttorget.no karriereREDAKTØR Torbjørn Haugen kulturredaktør Tor Hernan Floor Fotosjef Per Olav Heimstad visuelt Markus Ackermann Thomas Kjellberg

FORSIDEFOTO Tor Kristian Orset

Sara Gabriella Rønneberg Sian Constance MacRae O’Hara

makeup Ingvild Gundersen

Fotografer Anette Karlsen Charlotte Sverdrup Chris Erlbeck Erik Jørgensen Hanna Maria van Zijp Nilsen Henrik Fridén Janne Rugland Julie Loen Kristian Helgesen Matias Nordahl Carlsen Per Olav Heimstad Thale Henrikke Eddie Tor Kristian Orset

journalister Audun Mortensen Eirik P. Krokfjord Frida Sebina Skatvik Hanna Maria van Zijp Nilsen Joakim Møllersen Lara Line Madsen Simenstad Mari Hult Mari Natvig Sandene Nicolai Strøm-Olsen

Illustratører Adrian Storm Anders Emil Sommerfeldt Ida Ekroll Ingunn Dybendahl Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no salgs- og Markedssjef Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no

Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 Opplag 40 000 Trykk Printall As Typografi ITC Officina, Soho Pro, Under Production

INNHOLD

Sigøynerbryllupet gav en god avkastning Men Espen Lie har likevel god samvittighet.

Trommis-legenden forteller: Slik er det egentlig å få likdeler i posten.

Pengehjelp til storskurken Helveteshammeren Cutting edge Håkon, miljøet og lommeboken Student-Norge rundt Du skal ikke tro at du er noe Skjørt, slott og gulldråper Portrett: Espen Lie To spirer & en tynn mann Afrika for nybegynnere Nerdefisker i toga Kur for verden T-skjorter for alle Spiser ute hver dag Ikke bare for øyboere Ikke la deg kjøpe Karriereportrettet Å bo i blokk Rist av deg feriemodusen Bisarro-Vesten Markens grøde Hovmot og hovertramp For sakte eller for fort På ramme alvor Litteraturfavoritter Filmfavoritter Foto Zofies verden

8 10 12 14 16 19 24 26 32 36 38 40 42 45 51 53 54 56 58 66 70 72 74 76 78 80 90 90

KOMMENTAR

Pengehjelp til storskurken «Det brasilianske statsap paratet er kjent som notorisk korrupt»

Ved miljøtoppmøtet på Bali i desember 2007 lovte Jens Stoltenberg tre milliarder dollar til å redde verdens regnskoger. Statsledere klappet i hendene og miljøvernorganisasjonene jublet over det norske initiativet. I september i fjor bestemte miljøvernminister Erik Solheim at et nyoppstartet statlig brasiliansk fond skulle få én av de tre milliardene. 20 prosent av verdens klimautslipp stammer fra regnskoghogst. En viktig kilde til problemet er lokalisert. Men brasilianerne nekter bidragsyterne innflytelse over pengebruken. Det kan være noe i at et land vil ha kontroll over eget territorium. Men det brasilianske statsapparatet er kjent som notorisk korrupt, og president Luis «Lula» Da Silva var selv nær å måtte gå etter avsløringer om smøring i eget parti. Miljøvernere i hele verden var fra seg av glede da Lula ble valgt i 2002, men på tross av at den gamle fagforeningslederen ansatte en gammel regnskogsaktivist, Marina Silva, som miljøvernminister, har ikke hogsten minket i verdens største regnskog i hans regjeringstid. Silva var faktisk så misfornøyd med egen regjering at hun tok sin hatt og gikk i mai 2008. Liberale Carlos Minc tok over. Minc har imidlertid langt i fra vært noen nikkedukke for miljøkriminelle, og presenterte ikke lenge etter Solheims milliardgave en rangering over de 100 aktørene som bidrar mest til ulovlig regnskoghogst. Noe overraskende ble det statlige departementet for jordfordeling, Incra, utpekt som den verste synderen. Incra har tidligere blitt anklaget for å være en korrupt miljøversting av Greenpeace. joakim møllersen i brasil

ILLUSTRASJON: Anders Emil Sommerfeldt

«Vi kommer til å sende dem alle – og noen til - av gårde», var den brasilianske miljøvernministerens kommentar til listen i tillegg til at han varslet etablering av en egen politistyrke på 3000 mann. Brasilianske medier spekulerer i at Minc bare tøffer seg. Går han til rettslige skritt mot over 100 selskaper og offentlige instanser kan Brasil fort få nok en ny miljøvernminister om kort tid. Dilemmaet med å enten ikke gi noe som helst, eller å gi penger til korrupte regimer (eller enda verre: roten til problemet en ønsker å løse), er like gammelt som u-hjelpen selv. Norge har her valgt å gi pengehjelp til storskurken i håp om at han vil slutte å stjele, og bruke en makt kun han har til å tvinge alle småskurkene inn på den smale sti sammen med ham. Strategien er risikabel, men i kampen mot global oppvarming er effektive midler mangelvare og tiden ikke på vår side. Dessverre er det ingen som vet om Norges plan i Brasil vil lykkes. Vi må bare vente å se; i tre år, ifølge miljøvernministeren. Som Solheim selv sier det (Aftenposten: 30/92008): «Vi må ikke ha den illusjon at Norge har gått inn i dette prosjektet fordi det er enkelt. Det er utelukkende fordi det er viktig. Hvis vi skulle velge det som var enkelt, ville vi valgt helt andre prosjekter.»

31. mars.

reportasje

Med helveteshammeren på prinsessejakt Jan Axel «Hellhammer» Blomberg er etter sigende kanskje verdens beste metal-trommis. Men hvor god er han i Super Mario 1?

Jan Axel «Hellhammer» Blomberg roter i smågodtskåla. Det er fredag kveld, og vi tilbringer kvelden med den klassiske trioen godteri, Coca-Cola og Super Mario 1. Mannen, som har navn som Mayhem, Dimmu Borgir, The Kovenant på trommis-CVen, innleder kosestunden med å avvise en fordom med spørsmålstegn bak. – Det finnes ingen ideologi bak black metal. I hvert fall ikke for meg. Jeg ønsker å fokusere på musikken. Det er klart, vi har alle lest Nietzsche i ungdommen, men nå foretrekker jeg heller en god roman. Lene Alexandra

Det er nok ikke bare jeg som har forbundet black metal med brutale aversjoner mot kristendom og alt som lukter av borgerlig komfort. En musikkstil fostret opp på introvert satanisme, kirkebranner og feiltolkninger av nevnte tysker. På 1990-tallet ble ifølge Kripos nærmere 50 kirker satt i lys lue. Men 90-tallet har blitt lenge siden. Nå om dagen intervjuer Lene Alexandra Øien Satyricon – bandet som i sin tid erklærte at «Kampen mot Gud og hvitekrist er i gang!» – for Lydverket på NRK. Avstanden er stor fra en mysende Kristian «Varg» Vikernes – Greven, Count Grishnackh – under overskriften «Kirkebranner er glimrende» (Arbeiderbladet 3/5-1994) – til Lene Alexandras ufarlige vesen. Nå er det blitt lørdagsunderholdning å stikke langhårede hoder frem i kommersielle kulisser. Riktignok uten å smile på trykk, men ett sted får grensen gå. De har et image å pleie de også. På Helvetes bakrom

den gang da: Men selv Helveteshammeren måtte gi tapt for drager og flyvende sopp.

TEKST: Frida Sebina Skatvik

FOTO: Kristian Helgesen

Super Marios monofone toner danser i bakgrunnen, og jeg tror vi begge angripes av et anfall nostalgi. Jeg har ikke runda første brett siden jeg var 10, og Hellhammer har ikke spilt Nintendo siden han satt på Helvetes bakrom.

«Jeg synes det er hyggelig at barn på skolen synger salmer»

Helvete var Mayhem-gitarist Øystein «Euronymous» Aarseths platebule, som holdt hus i Schweigaards gate 56 i Gamlebyen i Oslo mellom 1991 og -93. August siste år skulle Aarseth bli stukket til døde av nevnte Vikernes, i det som ble en av landets mest omtalte drapssaker. Spilte de virkelig Nintendo der? Det skal en porsjon forestillingskraft til for å få bildet på plass i hodet. Men ja, det gjorde de. Spør bare Ole Paus. Visesangeren prøvde en gang å bane seg inn med et TV-team, men fikk ingen varm mottagelse. Ingen forstyrrer mens bossen skal til pers, så sopper, ildkuler og militante rørleggere flyr til alle kanter. – Hehe, ja, Ole Paus ble ganske gretten da vi kasta ham ut, mimrer Blomberg. – Etterpå sa han på TV at vi var det barnsligste og dummeste han hadde sett. Ikke helt svart-hvitt

Helvete var en skattekiste for spesielt interesserte. Dog med en innehaver hvis berømmelse nok skyldes gitarspill enn serviceinnstilling. Hvis noen kom i skade for å entre lokalet i joggedress, kunne de bare glemme å se seg rundt. Skatere, raddiser og folk i tidsriktige, pastellfargede tekstiler ble kastet rett på dør. Ikke minst, som sagt, om de forstyrret Nintendo-ritualet på bakrommet. Både butikken og musikken ble kjent for å kjøre en noe ekskluderende profil. «We don’t like black people in Norway» og «Black Metal for white people» er to klassiske sitater fra Hellhammers munn. Selv mener Blomberg at uttalelsene hans er tatt ut av sammenheng. Han er ikke rasist. – De har sin type musikk, og vi har vår. Rappere liker ikke vår musikk, og det går begge veier. Det er få langhåra folk som dyrker gangster-rap. Men jeg har sett afrikanske metal-fans. Det er ikke noe i veien med det. Liksminken var bare ikke helt vellykket. Vinternetter

På dette tidspunktet har Jan Axel fått seg vinger, og flyr over de speilglatte klossene i Nintendos stiliserte vinterlandskap. Det er mulig Hellhammer har vært ute en vinternatt før. Jeg tenker på da Mayhem ufrivillig ble redusert fra fire til to medlemmer på snaue to år. Per Yngve Ohlin, alias Dead, tok livet av seg i 1991. Han skjøt seg i huset Dead, Euronymous og Hellhammer delte i Kråkstad i Ski. – Det lukta helt jævlig, sier sistnevnte, den eneste gjenlevende av de tre. Han tar seg en søt krokodille. I stedet for å kontakte politiet, kjøpte Euronymous et kamera for å dokumentere sin råtnende kamerat. To år etter ble Euronymous selv stukket til døde i daværende bolig på Tøyen i Oslo. Hellhammer kjenner sine vinternetter. Men det verste han

kan forestille seg, det er at dattera hans skal begynne å snakke kebab-norsk. – Men det kommer selvfølgelig ikke til å skje, understreker han. Jeg hadde kanskje trodd det var verre om hun ble kristen? «Svake kristne! Dø i natt!» synger hans tidligere bandkompiser i Dimmu Borgir, og virker med all respekt ikke å være spesielt glad i den kristne folkesjela. Men bandet som får horder av italienere til å melde seg på norskkurs, må ikke forveksles med Hellhammer selv. Hellhammer er ikke kristenhater. Nei, han giftet seg til og med i kirka. – Vi bør ta vare på norske, kristne verdier. Kirkebrenning er tåpelig. Det er gamle, praktfulle bygg. Av de alternativene som finnes, er det kristendommen jeg identifiserer meg mest med. Jeg synes det er hyggelig at barn på skolen synger salmer, for eksempel. Hadde vi begynt med islamske ritualer… Det hadde blitt helt feil. I Norge er det helt feil. Men å flotte seg med noen grisekadavre på scenen, det får være lov. – Det er klart vi må lage litt sceneshow. Skal man bare stå i olabukse og se dølle ut, så kunne jo folka bare sittet hjemme og hørt på plata istedet. Prinsesse i nød

Om Hellhammer med dette har etterlatt seg et inntrykk ispedd noe forvirring, er det kanskje betryggende at fansen også tråkker feil noen ganger. – En gang fikk vi likdeler i posten. Men men. Det var sikkert hyggelig ment. Vi har dukket for ildkuler, drept fiender med krokodilleskall og hoppet over brennende lava i Nintendos livsfarlige virkelighet. Men vi har ennå ikke klart å redde prinsessen; en premie av en fortvilet jomfru, etter rekken av påkjennende utfordringer. – Helvete! Jan Axel «Hellhammer» Blomberg, alias Super Mario, er død.

Takk til Magnus, mor og far Dulsrud for lånet av Nintendo

ANBEFALINGER

Cutting edge «Edge legger til rette for en mer effektiv kom munikasjon»

Edge.org er en amerikansk non-profittorganisasjon og nettmagasin, som ønsker å samle verdens ledende fagfolk innen akademia på ett nettsted, for å diskutere og promotere vitenskap. Her skal de kunne stille hverandre de spørsmålene de ellers stiller seg selv. Uten tradisjonelle mellomledd, som journalister og redaktører, vil Edge legge til rette for en mer effektiv og direkte kommunikasjon mellom medlemmene og publikum.

about?,» i henholdsvis 2006, 2007 og 2008. Richard Dawkins (evolusjonsbiolog ved Oxford), Steven Pinker (psykologiprofessor ved Harvard) og Daniel C. Dennett (filosofiprofessor ved Tufts University) er bare noen av de mange profilerte medlemmene som har reflektert over Edges årlige utfordring.

Det er et mål for organisasjonen å dekke et bredt spekter av akademiske disipliner, deriblant fysikk, kunst, biologi, matematikk, psykologi, filosofi og IT. Nettsiden fungerer som en slags kollektiv blogg for bidragsyterne, der disse publiserer nye artikler, intervjuer og videoer fortløpende. I tillegg til hver enkelt bloggpost publiseres egne nyhetsbrev, såkalte «Edge Editions». Disse sammenfatter en rekke nye artikler, og gir en oversikt over og lenker til andre nettbaserte nyhetsressurser som har publisert saker relatert til Edge. Disse nyhetsbrevene får du tilsendt som epost dersom du registrerer deg – gratis – som abonnent.

Nettstedet har vært gjenstand for en massiv ros fra media. Edge.org er «one of the most interesting stopping places on the Web» skriver the New York Times, og tilbyr ifølge The Guardian «fascinating and provocative reading», som vil «improve your own science education», for å bruke Wall Street Journals ord. Bidragsyterne befinner seg ikke «on the frontier», skriver avisen The Scotsman. «They are the frontier.»

Siden 2005 har Edge lansert et årlig spørsmål for sine medlemmer, hvis respons har resultert i en bokutgivelse. «What do you believe is true even though you cannot prove it?» var spørsmålet i 2005, etterfulgt av «What is your dangerous idea?,» «What are you optimistic about? Why?,» og «What have you changed your mind

I skrivende stund forteller nettstedet historien om hvordan Kevin Bacon kurerte kreft. Tross tungt faglig innhold appellerer Edge.org også til langt flere enn sine egne medlemmer.

TEKST: Audun Mortensen

FOTO: skjermbilde

Creuna

Infinite ideas in aluminium

www.hydro.com

Hydro is a global aluminium company employing 23,000 people in 40 countries, with activities throughout the entire value chain â&#x20AC;&#x201C; from renewable energy to end products for building and transport applications.

studentliv

Slik skåner Håkon (25) miljøet og lommeboken Men flerbrukskoppen satt langt inne i Stavanger. Ulik miljøpraksis i universitetskafeene.

Håkon Grenager drikker mye kaffe. Han studerer petroleum på andre året ved Universitet i Stavanger. Mellom slagene finnes han gjerne i Bokkafeen. – Det blir en del kopper kaffe, ja, medgir han. – På starten av semesteret skaffet jeg meg Studentkoppen, og den sparer meg fem kroner per kopp kaffe jeg kjøper. I tillegg sparer han, ifølge egne beregninger, miljøet for opptil fire pappkopper hver dag. Økt søppelvolum

Studentsamskipnaden i Stavanger har tilbudt studentene Studentkoppen fra starten av fjorårets høstsemester. – Det startet med et initiativ fra Universitetet i Stavanger, som så at søppelvolumet på skolen vokste voldsomt. En stor del av dette var engangsemballasje. Da vi så nærmere på tallene, så vi at det gikk 112 000 pappbegre på ett år, sier Arve Kristiansen, daglig leder i SiS kafé. De så til de andre lærestedene for hjelp. Løsningen ble en flerbrukskopp for å få ned forbruket. – Vi var i kontakt med universitetene i Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand. Oslo har hatt en slik kopp helt siden 2004 og Trondheim siden 2006. Kristiansand har enda ikke kommet i gang. Heming H. Bentsen, leder for kantinevirksomhet ved Universitetet i Agder, har ikke noe godt svar på hvorfor universitetet ikke har tatt opp tråden. - Vi har ikke en slik kopp ennå. Vi har undersøkt 14

TEKST: Mari Hult

FOTO: Erik Jørgensen

dette, og sett at det er litt forskjellige ordninger rundt omkring. Vi er i dialog med Universitetet i Stavanger for å se hvordan de har løst det. Det er noe på gang hos oss også, lover Bentsen. Høyere pris for engangskopper

Alle de nye studentene ved UiS får utlevert en gratis kopp. De to første månedene om høsten selges den for ti kroner, mens den koster 25 resten av året. For å gjøre koppen attraktiv, ble det et viktig poeng å øke prisen på kaffe i engangskopper. – Ett sted ble det forsøkt med påslag på en krone. Det viste seg å ikke virke. I samarbeid med studentstyret kom vi fram til at vi måtte ha en skikkelig forskjell. Det resulterte i et prisavslag på fem kroner når du bruker studentkoppen, noe som gjør at studentene husker på den når de skal ha seg kaffe. Det skal også nevnes at koppen rommer mer enn pappbegrene. – Jeg tror vi har landet på en gunstig løsning med pris i forhold til hva de får for den. Brukes av halvparten

Fire måneder etter innføringen av koppen, er det solgt fire tusen eksemplarer. Det betyr at halvparten av alle studentene i Stavanger har sikret seg et eksemplar. – Jeg hadde ikke trodd at de skulle selge så mye. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på dem. Jeg har spurt helt tilfeldige folk på campus, og de er fornøyde, spesielt fordi kaffen holder seg varm lengre. Ida Anette Ravnå jobber i Bokkafeen på UiS, samlestedet for studentene som er aller gladest i kaffe. Hun melder om en god mottagelse av koppen. – Det er ingen negative reaksjoner på økt pris for de som ikke bruker den. Vi har stående informasjon på disken, og de fleste synes det er veldig greit. De som går her ofte ser jo at det lønner seg med en kopp. Ravnå merker også den miljømessige fordelen hver dag. – Det er mye mindre avfall her nå. Når vi går ut med det på slutten av dagen, er det spesielt lite pappavfall i forhold til tidligere.

«Det gikk 112.000 papp begre på ett år»

TOK GREP: Kaffernåge, sa Arve Kristiansen i SiS kafé, da han hørte om mengden pappsøppel.

ADSL – der du er!

Student og bor i Trondheim og omegn?

Opptil 5000/500 Kbps kr.

278,- pr.mnd

Opptil 6500/600 Kbps kr.

348,- pr.mnd

Opptil 20000/1000 Kbps kr.

378,- pr.mnd

Loqal gir deg et knallgod tilbud på internett over ADSL! • Vi gir deg fri etablering og modem m/trådløs ruter til kr. 0,-

www.loqal.no

Loqal AS · Sluppenveien 12E

Loqal – en del av TrønderEnergi

7 0 3 7 Tr o n d h e i m · T l f : 0 7 2 4 6 · E - p o s t : p o s t @ l o q a l . n o

STORFORNØYD: Håkon Grenager sparer mellom 10 og 20 kroner på kaffe hver dag.

MENINGER

Student-Norge rundt Hva er det beste med å være student?

Hege Odden

Stine Skrunes

Mari Time

Studerer kjemi ved Universitetet i Oslo

Studerer energi og miljø i nord ved Universitetet i Tromsø

Studerer molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen.

Det beste med å være student er at du kan bestemme over hverdagene dine selv. Jeg er veldig aktiv, og har engasjert meg i flere studentforeninger. Jeg føler jeg får mye igjen for innsatsen jeg legger inn.

Det beste med å være student er at du har stor frihet i hverdagen, får mange muligheter til å oppleve nye ting, lærer mye og blir kjent med mange nye folk. Jeg er aktiv i flere studentforeninger, og spiller innebandy for studentidrettslaget TSI. Jeg har også sittet som studentrepresentant i noen av styrene ved fakultetet. Det er veldig lærerikt å ha verv, fordi du da får god organisasjonserfaring, et nyttig tillegg til CVen og personlig utvikling. I tillegg er det veldig sosialt.

Det beste med å være student er å kunne bestemme sin egen arbeidstid, og det å lære noe nytt hele tiden. Om jeg vil lese på en lørdag og feste på en søndag, er det helt greit. Jeg har vært med i en rekke ting utenom studiene; fagutvalg, fadderstyret og ikke minst IAESTE, en organisasjon som driver med internasjonal utveksling av sommerjobber for studenter. Å være aktiv er givende, fordi jeg føler at jeg jobber med noe som jeg er interessert i – i tillegg til at det er veldig sosialt og kjekt.

Ida Fløan Beisvåg

Petter Michaelsen

Daniya Deltay

Studerer enkeltemner i økonomi ved Universitetet i Tromsø

Studerer til elektroingeniør ved Universitetet i Stavanger.

Studerer geofag og petroleumsteknologi ved NTNU

Det beste med å være student er å selv kunne bestemme når du vil gjøre hva. Du må ikke jobbe med skole fra 9 til 16, men kan jobbe når det passer deg best. Jeg bruker studietiden til å være aktiv på studenthuset i Tromsø, og er NFH sin representant i studentstyret ved UiT. Jeg føler at jeg får utviklet meg som person, og jeg møter mange nye mennesker.

Det beste med å være student er friheten. Du har mulighet til å gjøre mye utenfor studiene, som for eksempel å jobbe eller drive med ymse fritidsaktiviteter. Når du er ute i arbeidslivet har du ofte faste arbeidstider. Tid er penger, så du kan ikke ta deg fri til for eksempel å reise bort en langhelg. Som student trenger du ikke å ta deg fri fra noe. Da er det mye enklere å være impulsiv.

Mer fleksibilitet og frihet til å gjøre det du vil når du vil er det beste ved å være student. Det er så mange muligheter og tilbud for studenter. Jeg bruker mye tid på å engasjere meg. I tillegg bor jeg på et studenthjem hvor jeg er sammen med venner og kjæresten, trener, gjør skolearbeid og så videre. Det vrimler av bra aktivitetstilbud for studenter.

TEKST: Mari Hult

FOTO: privat

www.mf.no

BLI MER BEVISST!

Våre studier gir kunnskap som utfordrer til refleksjon, og gjør deg mer bevisst på ulike livstolkninger og virkelighetsforståelser. Hos oss kan du studere religion, teologi, kristendom og Samfunnsfag. Studiene gir kompetanse for arbeid i kirke, skole og samfunn. MF er en vitenskapelig høgskole som tilbyr studier på bachelor- master- og PhDnivå. Velkommen til MF!

kontaktpersoner Våre studieveiledere vil gjerne hjelpe deg med en utdanningsplan tilpasset din studiesituasjon.

Orklajobs.com

for ytterligere informasjon: Studieresepsjonen t: 22 59 05 00 e: studieresepsjon@mf.no www.mf.no

For students, graduates and Young professionals

Read our blog responsibilities

projects

Young professional

development programs new at work deadlines business travel career prospects R&D industry meetings videos photos logistics reports trainee

innovation after work materials

Janteloven: Forfattet av Aksel Sandemose i 1933 Først publisert i «En flyktning krysser sitt spor» Gir ifølge Sandemose et bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». Inneholder elleve bud: Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. Du skal ikke tro du er mere enn oss. Du skal ikke tro at du duger til noe. Du skal ikke le av oss. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg? (introduseres separat, lenger ut i boken)

DU SKAL IKKE TRO AT DU ER NOE Jante-låven er blodrød og med flere etasjer, og ruver fortsatt godt i Furet Værbitts grisgrendte sosiale landskap.

«Jeg kan ikke beskrives med ord»

SKÅL: Gin & tonic og en badestamp med isbiter er mye morsommere enn finanskrise.

«Navnet er Ine Amundsen, alderen er 23, bostedet er Oslo. Jeg kan ikke beskrives med ord, og må egentlig oppleves, men jeg skal gjøre et lite forsøk. Sist jeg sjekket var livet ganske greit å leve, og med leilighet på St. Hanshaugen smiler hverdagen til Ine.» Slik lyder selvpresentasjonen på bloggen til Ine Amundsen, programleder i Sonen på TV2 og nysvømt realitykjendis. Hverdagen smiler til Ine, og Ine smiler tilbake. I hvert fall der hun sitter i en svart skinnsofa på utestedet La Belle Sole i Oslo. En utelivets Robinson på en fredag. «I would drape myself in velvet, if it was socially acceptable», sier Seinfelds George Costanza i et salig øyeblikk. Her er akkurat det sosialt akseptert. Og folket svøper seg ikke bare i fløyel, men i perler og fremmed hud, i luktesalt og søtstoff, i penger og gull. Og i pels. – Ingen vil gå sammen med meg når jeg har den på, klager Ine og blunker flørtent til den ekte reven hun har rundt halsen. – Men jeg synes den er deilig. Det kreves noe spesielt for å kunne eksponere seg selv på TV. Up close and personal. Ine er ikke i tvil om at hun besitter dette lille ekstra. – Jeg har en x-faktor. Jeg trives i rampelyset. Jeg vil ikke nødvendigvis si jeg er noen ekshibisjonist, men jeg har et eksponeringsbehov. Ine flirer og drikker gin & tonic. – Ingen av vennene mine ble overrasket da jeg dukket opp på TV, for å si det sånn. Det er en naturlig del av meg. Jeg er litt slitsom – det tviler jeg ikke på. Dette får jeg utløp for gjennom å eksponere meg på TV. Jeg tør, selv om alle ikke gjør det. I Norge har vi vokst opp med ski på bena, brunost på brødskiva og Janteloven bygget inn i ryggmargen. Det er en myte at Janteloven er et norsk fenomen. Det mener Pål Veiden, dr. polit. i sosiologi og førsteamanuensis i velferdsfag ved Høgskolen i Oslo. Han på20

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Tor Kristian Orset

peker at Aksel Sandemose beskrev sin barndoms by i Danmark da han først formulerte Jantelovens elleve paragrafer i En flyktning krysser sitt spor. – I tillegg vil jeg hente et eksempel fra det andre landet jeg kjenner godt, nemlig Østerrike, legger han til. Gjennom forskningsopphold i landet har Veiden lært Østerrike godt å kjenne, og han har også skrevet flere bøker om landets politikk og samfunnsliv. – Akkurat som vi i Norge snakker om Janteloven finnes det i Østerrike et begrep som heter «den typisk østerrikske misunnelsen», humrer Veiden. – Det er jo vi som er sånn, tenker jeg når jeg hører snakk om den. Vi, ikke dere! Men selv om Janteloven kanskje ikke er særnorsk, eksisterer den i beste velgående også i gamlelandet. Og i flere former, ifølge Fredrik Møthe, innehaver av klesbutikken Atmosfär på Frogner i Oslo. – På innkjøpsreisene til utlandet ser jeg etter ting å bli glad av, forteller Møthe. Og det skal være ting som inspirerer og er litt annerledes. Ikke ting som alle har. Men, selv der på motemesse med cocktail i hånden og tigerskinn rundt halsen, selv der må en stakkars nordmann ha is i magen. – Altså ja, vi bor jo i lille Norge. Det må ikke bli for ekstravagant. Nordmenn liker det litt klassisk. Også er nordmenn så ensporede. Skal noen ha høye støvletter, skal alle ha høye støvletter. Begynner noen å gå med tunikakjole på fest, skal plutselig alle gå med tunikakjole på fest.

reportasje

HARMONI: Men selv familiebilder på kontoret kan ikke hindre Pål Veiden i å forarge seg over lederlønningene.

LURIFAKS: Fredrik Møthe synes nordmenn kler seg kjedelig.

Møthe sukker oppgitt. – Norge er jo tradisjonelt en bondenasjon, konstaterer han, og kaster et blikk rundt i butikken. Han ser skinnende lilla, grønne og rosafargede kreasjoner – og gulltroner, gigantiske speil og et juletre prydet med diamantsmykker. Butikkinredning, som det kalles. – Juletreet er bare et resultat av min kreativitet. Der kan øredobbene henge, liksom. Å komme inn i butikken skal være som å komme inn i garderoben til en grevinne, utbryter Møthe drømmende. – Nordmenn er så redde for å gjøre ting litt annerledes. Dette er jo noe jeg opplever selv også. Jeg kler meg annerledes enn folk flest, og er ikke redd for å skille meg ut. Og jeg får jo blikk når jeg går nedover gaten. Møthe retter på halstørklet og titter opp med et lite fnis på leppene. – Men jeg bryr meg ikke. Jeg er ingen typisk norsk minimalist. Jeg er en maksimalist! Mye av det samme Ine Amundsen og Fredrik Møthe føler i Oslo, og Pål Veiden humrer over i Østerrike, ser den britiske forskeren og gravejournalisten Philip Bowring i Australia. Bowring skriver for blant andre New Statesman og International Herald Tribune, og bodde lenge i Australia. Han opplyser nå Campus på kunstnerisk pertentlig Oxford-engelsk fra sitt kontor i Hong Kong. – «The tall poppy syndrome» sitter dypt i den aust-

ralske folkesjelen, og stammer fra da de første britiske kolonistene ankom landet, forklarer Bowring. Begrepet stammer opprinnelig fra Aristoteles, som forteller hvordan tyrannen Thrasybulus kappet toppen av de høyeste valmuene på åkeren for å vise hvordan man best styrte et folk. – Urbaniseringen av landet ble foretatt fra grunnen av, gjennom hardt arbeid. Det vokste fram et aristokrati, og dette har fått utvikle seg over flere år. Dette var i strid med idealer om en jevn fordeling av godene, og ideen om at alle skulle få en sjanse til å lykkes. Bowring ble oppmerksom på fenomenet da han så hvilke protester mediemogulen James Packer ble møtt med, da han ønsket å fråtse i storkapitalistisk arkitektur i Sydneys havneområde. – Australiere liker ikke at folk tilegner seg uante rettigheter og muligheter gjennom unødig bruk av penger. Den gjengse australier har ingen spesiell respekt for rikdom og makt. Det handler ikke om sjalusi, men respekt for folkemoralen. Bowring kan, til tross for lange, gode år i utlendighet, muligens beskyldes for å se koloniseringen av Australia gjennom britiske briller. Men det historiske perspektivet er likevel med å forklare hvordan økonomisk vekst påvirker «tall poppy»fenomenet. – Australia var et land for og av arbeidsmenn. Men etter hvert som landets økonomi vokste seg stor og sterk har man sett en endring i hvordan denne urgamle mentaliteten blir betraktet. Dette fenomenet kan også sees som et unødvendig hinder for suksess. Statsminister John Howard har uttalt at «hvis det skulle være én ting vi må kvitte oss med her i landet er det vårt «tall poppy syndrome». Pål Veiden tror ikke at nordmenn i utgangspunktet ikke unner folk suksess. – Egentlig ikke. Jeg tror for eksempel de færreste har noen problemer med at gründere som bygger opp egne bedrifter ender opp med å tjene godt. Lederlønninger er derimot et klassisk eksempel på noe nordmenn liker å irritere 21

reportasje

«Misunnelse eter opp folk innenfra»

LØRDAGSKVELD: Når lukten av blondine legger seg over La Belle Sole, da tør selv nordmennene å flotte seg foran kamera.

seg over. Når grådressene maner til moderasjon hos den gjengse lønnsmottager, samtidig som de kan se stadig nye nuller føye seg til beløpene på sine egen lønnsslipper, da bretter Ola Nordmann opp ermene på lusekoften. Kanskje forståelig – i hvert fall om vi skal dømme etter reaksjonen hos den tidligere Civita-tilknyttede, selverklærte weberianeren Veiden. Lederlønningene får det til å knurre kraftig hos markedsforkjemperen; vanligvis en veltalende og avbalansert mann, nå en flyktning på god vei over sine spor. – Personlig sliter jeg kraftig med at en mann som Rune Bjerke i DNB NOR skal tjene millioner av kroner hvert år. Han mottar så voldsomme summer i statlige subsidier, at jeg har store problemer med å forstå at han skal tjene mer enn en sykepleier. Han blir reddet av staten – hvorfor i all verden skal han da tjene mer enn statsministeren? Tilbake mellom sofaputene gliser Ine bredt. – Jeg har alltid stått opp mot Janteloven og turt å være meg selv. Jeg er ikke redd for å markere meg. Kanskje hadde jeg et behov for å markere meg i en ellers litt kjip vennegjeng. Hun trekker litt på det. – Jeg digger egentlig at folk tør å markere seg. Det er viktig å ha selvtillit og å tro på seg selv. Det er egentlig det jeg ønsker å gjøre også. Jeg vil gå på tvers av og trosse det typisk «folkelige» Bonde-Norge. Amundsen går til angrep på gjennomsnittsborgeren. Det er ikke tilfeldig, skal vi tro Pål Veiden. Bare Luxembourg overgår Norge i andel av BNP per innbygger, kan tall fra Statistisk sentralbyrå fortelle. Nordmenn flest har det bra. Men nettopp på grunn av allmenn velstand er sjalusien horisontal, langt mer enn den rettes oppover mot samfunnseliten, mener Veiden – restituert etter angrepet på Rune Bjerke. 22

– Jeg tror ikke folk flest er misunnelige på en mann som Kjell Inge Røkke. Han lever på en måte i en helt annen verden enn den folk kjenner, og mange klarer ikke å se seg selv leve et liv som det Røkke lever. Derimot er vi veldig glade i å føle misunnelse for folk som har goder som vi selv klarer å identifisere oss med og skape et behov for. Ovenfor kollegaen eller naboen som tjener noen titusener mer enn hva man gjør selv, og i tillegg har flere uker ferie – der kommer misunnelsen inn for fullt. – Er misunnelsen mest merkbar for den som føler den, eller den som blir misunt? – Misunnelse eter opp folk innenfra. Misunnelse er så definitivt verst for den som føler misunnelse, og ikke den som blir misunt. Misunnelsen forutsetter en viss nærhet, og at folk kan tenke «det der kunne jo jeg også hatt». Misunnelsen etser deg opp innvendig. Michael Hennigan ved det irske forskningsinstituttet FinFacts greier ut om tilstanden av lykke i åtti utvalgte land, på grunnlag av den engelske forskeren Lord Richard Layards bok Happiness – Lessons from a New Science. Layard understreker et vel dokumentert faktum, skriver Hennigan. Når et lands innbyggere har nådd et visst økonomisk nivå, og har tilstrekkelig med midler til å tilfredsstille sine grunnleggende behov, vil ikke økt materiell levestandard nødvendigvis øke innbyggernes lykke. En familie kan bestemme hvor mye penger de selv vil bruke – men ikke hvor mye andre skal bruke i forhold. Hvis materiell velstand kan styre lykkefølelsen, er det i så fall den relative, ikke den absolutte, velstanden, som spiller inn. Du har ikke det du trenger, hvis naboen både trenger og har mer enn deg. Likevel er misunnelsessamfunnet å foretrekke fremfor motpolen, mener Pål Veiden. – Tenk deg nabokonen bak gardinet i borettslaget. Hun spionerer på alt og alle, og sladrer om alt som foregår. Hun er vanvittig irriterende – men hun bryr seg jo faktisk, tross alt. Det motsatte av et samfunn hvor vi bryr oss om hverandre – men lar oss misunne av naboens nye bil – er et samfunn bygget på likegyldighet. Og det er langt verre. Kvelden begynner å ta form, og nye planer legges. En gammel flamme dukker opp som ånden i den diamantbelagte Zippo-krukken, og nesen vendes nypudret i retning en privat fest på Majorstuen. – Var jeg flink, spør Ine fotografen, som smiler, nikker og roser tilbake. – Du skal elske deg selv høyest, gliser hun mens han pakker ned utstyret. – Det er den nye Janteloven!

Kilder: Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor, FinFacts.com, International Herald Tribune, SSB, Wikipedia

reise

Skjørt, slott og gulldråper Tror du at München handler om øl og pølser? Tro ikke om igjen.

TRADISJONER: Delstatsflagg og middel alderslott.

Fordom: (etter ty. Vorurteil); forhåndsmening, vanetro. Står det å lese i Bokmålsordboka. At ordets opprinnelse er tysk er treffende, for fordommene trenger seg på som dårlig hornmusikk i det Campus stiger av flyet på Lufthafen München, en torsdag kveld sent i september. Ja, dette er midt under Oktoberfest. Tankene kretser rundt hele galter i pølseskinn, svømmende i en heksekjele surkål, servert på BMW-pansere av monstrøse, Obelix-vraltende kvinnemennesker med musefletter, korsettkjole og snurrebart. Campus’ svenske husvert gjør heller ikke noe for å dempe skrekken, forventningene – eller sulten. På spørsmål om utbredelsen av de famøse nasjonaldraktene titter han skrått på spørsmålsstiller og flirer. – Om dom går i skinnbyxor? Nä, självklart; det gör dom ju varje helg. Rullende galskap

MAJESTETISK: Nymphenburg slott.

TEKST og foto: Torgeir P. Krokfjord

I forhold til byer som Stuttgart og Hamburg er München en altoverskyggende, afrodiserende skjønnhet, og når sant skal sies er den ikke så gal å se på objektivt sett heller. Selv om også München fikk en god dose juling under siste verdenskrig har byen bevart sin arkitektoniske sjarm, og i både inn- og utkantstrøk rager arkitektoniske mesterverk i grå stein – Nymphenburg slott, Theresienkirche, rådhuset og nasjonalteateret er bare noen av mange. Noe det er verdt å advare mot, dog, er de tohjulede utyskene som vrimler mellom praktbyggene. Disse kan fort gjøre møtet med denne grå steinen hakket mer intimt og håndfast enn opprinnelig planlagt. Og her må moralismen legges til side en stakket

PENSUm i mÜnchen Ingeniørstudenten: BMW-museet Rundttur i Olympiaparken Antropologistudenten: Hofbräuhaus am Platz - folkekultur en masse (Den originale) Oktoberfest Miljø- og biovitenskapsstudenten: Landbruksfestivalen ZLF Guidet tur på et ølbryggeri. Mange å ta av.

OKTOBERFEST: Gode venner, øl og nygulpede svineknoker.

stund. Bilførerne er egentlig ganske greie å ha med å gjøre. I hvert fall om du svelger det faktum at hver annen BMW rommer en gullkjedekledt sølvrev med solbriller og sure oppstøt (lik skurkene i Derrick). Nei, problemet her er syklistene. München er en såkalt «god by å sykle i» – med andre ord et sant helvete for den vanlige fotgjenger. Å se seg for dreier seg her først om det vanlige, kontrollerte blikket til høyre og venstre, for å se etter biler – hvorpå dette må følges opp av en spastisk unnamanøver, Bruce Willis-style, for femmilssiklende og i halvørska kaste seg opp på fortauskanten. Slik krysser du sykkelfeltet. To sett med undergrunnsbaner, godt med trikkelinjer og hyppige bussavganger på toppen gjør faktisk transport i og rundt byen skremmende enkelt. Må, dette tatt i betraktning, virkelig disse 21-girede rabulistene til en hver tid vise hvor mange tannhjul de har i siden til det bestående? En grå eksellense

Frk. Theresia Escheyge lever ikke i den verdenen. Ikke mentalt, i alle fall. Denne lille porselensskjeen av en dame står halvveis gjemt mellom enorme mengder samleobjekter. Ingenting er yngre enn 100 år, skryter hun, og viser frem porselen, møbler, dukker og lysekroner fra Tyskland, Østerrike, Sveits og Italia. Kronjuvelen, om du kan bruke et slikt begrep om en monstrøs sak i trolig lite politisk korrekt treverk, er et italiensk skatoll gjemt et stykke bak i butikken. – Dette skatollet er tre hundre år gammelt. Det er til og med eldre enn meg, flirer Frk. Escheyge, så de fine, fine hakedunene flimrer i brisen fra den halvåpne døren. Den nette innehaveren er skeptisk til dimensjonene på Campus’ reporters kropp og skulderveske, så her får vi pent forbli i døråpningen.

«Om dom går i skinnbyxor? Nä, självklart; det gör dom ju varje helg» Hun avslører heller ikke hvor mange ganger eldre skatollet er enn henne selv, men hun er i hvert fall gammel nok til å verdsette gode tradisjoner. Og disse holdes i hevd like utenfor hennes egen bebjellede butikkdør, der det legendariske Hofbräuhaus am Platz ligger like rundt hjørnet for butikken. – Øl, sosialt samvær og tradisjonsmat er gøy og stas, mener Frk. Escheyge. – Slikt er viktig for folkesjelen. For folk flest

Slikt er viktig for folkesjelen. Og folkesjelen er viktig i München. Ølstuer, større og mindre, finnes på hvert gatehjørne, og lokale bryggerier har ofte forrang for de nasjonale gigantene. Selv om sentrum i den grensenære byen også rommer et anselig antall italienske kaféer, er München, kanskje i større grad enn noen av de andre største byene i landet, rotekte tysk. Velkommen inn i mitt liv, BMW, Sauerkraut og Lederhosen. Og ikke minst Oktoberfest. Med drøyt seks millioner årlig besøkende er festivalen av USA Today antatt å være verdens største folkefestival. Den 6,9 millioner liter øl sterke festivalen er en orgie i absolutt alt som sto listet opp i første avsnitt. «Ein Prosit, Ein Prosit, der Gemütlichkeit», synger hordene av gullplaskende drankere, mens messingblåserne på podiet omp’er seg gjennom timer og dager. Der du sitter, gumlende på en Bayerischer Bratwurst, med lokalt skum på overleppen, ompa-musikk på øret og med Heidi’er iført Dirndl bærende på et tosifret antall ølmugger til alle kanter, er det det fristende å dra en konklusjon. Eller i hvert fall tørre å så litt tvil. Og tvilen, den såes om tilfeldigheten ved at det amerikansk-engelske verbet «to munch» betyr det det gjør. Nemlig å mumse – å ete – høylydt. Det foregår nemlig mye munching i München. Slikt er viktig for folkesjelen. 25

reportasje

— Jeg skyter. Hvis ikke blir jeg skutt Espen Lie ble ikke sjømann likevel.

– Det er alltid de andre som begynner, insisterer Espen Lie. Som den gangen romfolket holdt barnedåp på Ekeberg. Lie var ikke invitert, men bestemte seg for å dra likevel ettersom noen skyldte noen andre penger, og det var hans jobb å kreve dem inn. – Mennene hadde drukket seg fulle, og sammen bestemte de seg for å ta igjen på han Espen som hadde plaget dem litt før og sånt. Litt senere lå det åtte sigøynere spredt rundt på Ekebergsletta og hylte og skreik. Alle var der, politibiler, –hester og –sykler. Alt som kunne rulle og gå av politi, humrer Lie. På vei inn i politibilen hylte en indignert Lie tilbake til de forsmådde nomadene ute på jordet at de skyldte ham fem tusen kroner for hver time i varetekt. – Og det ble hundre tusen lettjente kroner på meg, sier Lie fornøyd der han sitter foran vinduet i fotografens studio i en blindvei i Oslo øst. Politiet har allerede kjørt sakte forbi vinduet to ganger. La oss gå tilbake i tid. Til da materialisme og cash i lange baner bare var en drøm her på berget. På slutten av femtitallet tøffet toget med lille Espen om bord ut fra Arendal stasjon. Tre år gammel ble han tatt ut av fødehjemmet, hvor moren hadde forlatt ham en uke etter fødselen, og sendt til nye foreldre i Porsgrunn. Til bedehus og salmesang. Men streng oppdragelse og det hellige ord bet ikke på Lie. – Jeg var ganske svær for alderen, og ble tatt for å være eldre enn jeg var. Kompisene mine var et par år eldre enn meg og hadde andre interesser. Jeg dro videre etter tolv år hos foreldrene mine, og gikk inn i Forsvaret da jeg var sytten. Derfra bar det videre med kontingent 1 og 2 til Libanon. Jeg ville reise, husker Lie, som tror han hadde blitt sjømann om ikke veien hadde gått om Forsvaret. I Libanon møtte Lie folk som viftet med jobbtilbud langt mer spennende enn det

som var mulig å oppdrive i Norge. Etter en kort tur hjem for å si opp jobben og ordne andre småting, dro han til Zimbabwe og grensen mellom dagens Namibia og Angola for å ordne opp i større ting. Som leiesoldat var hans oppgave å stoppe folk fra Angola som dro ned til Sør-Afrika for å lage trøbbel, og Lie stiftet bekjentskap med barnesoldater på begge sider lenge før de ble inkorporert i Ola Nordmanns bevissthet. – Det verste er å møte barnesoldater. Enda verre er det å tenke tilbake på det når du blir far selv. Jeg var ikke fryktelig bevisst på å skille de tingene når jeg var noen og tjue. Selv om du ser at de er mindreårige, så tenker du ikke på om de er tolv eller fjorten år i øyeblikket. – Hva gjør du? – Jeg skyter. Hvis ikke blir jeg skutt. De har ingen grenser, de har en Kalasjnikov som er det største de eier. De gjør hva som helst og har enda færre sperrer enn voksne soldater. Mange land bruker leiesoldater fra utlandet som kan ta seg av det som de ikke vil at egne styrker skal gjøre. Når jobben er ferdig sendes de av gårde, så unngår de å ha en masse folk med psykiske problemer i landet etterpå. – Finnes det noe du sier nei til å gjøre? – Jeg har takket nei til jobber som jeg ikke ville ha,

TEKST: sian constance o’hara

FOTO: henrik lindal

reportasje

«Vi i Vesten lager regler for krig som andre faen ikke vet om en gang, og hvis de vet om dem får det likevel ingen konsekvenser for dem hvis de brytes» fordi jeg følte at det var for gæærnt. Den gang så hadde du dette med å renske landsbyer, som gikk ut på å sende innbyggerne vekk og brenne landsbyen, og sånt noe. Har du vært med på den én gang, så har du ikke til å lyst til å gjøre det noe mer. Det er ting som du vil kunne slite med i ettertid. Etter jeg hadde vært med på det greiene der så begynte jeg å stamme, og hadde problemer med å snakke ordentlig. Det er min måte å reagere på. Mens andre blir alkoholikere og stoffmisbrukere for å greie seg i samfunnet når de kommer hjem, har Lie fått årelang logopedbehandling. Den beste terapi har likevel vært å fortelle det til vanlige folk. Men tross traumer og talevansker har jakten på adrenalinkick vært uopphørlig. Han sammenligner engasjementet med ekstremvarianten av fallskjermhopping og fjellklatring, og mener at folk flest foretrekker det overbeskyttede liv. – Hvordan står det til med samvittigheten? – Jeg føler sjøl at jeg har bra samvittighet. Jeg hadde samvittighet for kona mi og samvittighet for noen der nede, men det er to forskjellige ting. Men… i hvert fall for meg da, idet tingene skjer så lukker mekanismer som har med redsel og samvittighet seg. Du gjør bare en jobb, så kommer samvittigheten etterpå. Til tross for blodige beretninger fra det sorte Afrikas kriger der alle hater alle, ifølge Lie, er han ikke en renspikket soldatbyråkrat. Han ergrer seg over vestlig bedrevitenskap, som kommer spesielt frem i krig. – Vi i Vesten lager regler for krig som andre faen ikke vet om en gang, og hvis de vet om dem får det likevel ingen konsekvenser for dem hvis de brytes. En soldat som sendes ned til Irak eller Afghanistan kan risikere å bli dømt etter regler som ikke har noen relevans der nede. Det er urettferdig hvis han først har blitt beordret dit mot sin vilje, og så befinner seg i en situasjon som han ikke kan komme seg utav med livet i behold uten å risikere krigsrett når han kommer hjem. Nok et eksempel på den store manns urettferdighet over den lille, mener Lie. Som rikskjent pengeinnkrever – yrkesbetegnelsen «torpedo» vil han ikke vedkjenne seg – har han hatt oppdragsgivere på alle sosiale plan i det sosialdemokratiske Norge. – Lovverket i Norge er laget for dem som kommer opp i problemer uforskyldt, og det er en del mennesker som spekulerer i det. De går konkurs og tar alle pengene selv. De største i Norge er de som er de tøffeste, og de gir faen i småfolk. Jeg tror mange har kommet inn i en dårlig situasjon, men likevel ikke vært villig til å på kravene til komfort og status. De vil være på samme nivå liksom: «Jeg er her, her har jeg det godt og her skal jeg være.», hermer Lie – i seg selv et syn for guder. 28

STYGGE BLIKK: Men når du har lånt avkommet nen du skuler på gjennom vinduet.

– Vi skulle hatt gjeldsfengsel. For hadde myndighetene gjort jobben sin og hatt ressurser til å gjøre det de skulle, ville det ikke vært behov for sånne som oss. Det er mange mennesker som er snille og låner bort penger. Du aner ikke hvor mye familietrøbbel som kommer ut av den slags. Er du heldig får du en dom i forliksrådet, men staten tar ikke noe ansvar og man er ikke garantert pengene tilbake. Det er her Espen Lie kommer inn. – Jeg tror at når folk sitter i helgene og sier «faen, han skylder meg mye penger», så blir kanskje navnet mitt nevnt et sted. Jeg får mye jobber. Noe av det tar jeg selv, men mye overlater jeg til andre. – Kjenner de deg igjen når du dukker opp? – Eh, ja, jeg tror de fleste kjenner meg igjen. – Hjelper det? – Både og. Noen gjør hva som helst for å komme

reportasje

ditt penger til innskuddsleilighet, du Unge Mor, og han plutselig forsvinner til Australia — da er det kanskje du som er på tråden til man

«Jeg tror at når folk sitter i helgene og sier ’faen, han skylder meg mye penger’, så blir kanskje navnet mitt nevnt et sted. Jeg får mye jobber»

unna, og det kan ende med død, for å si det sånn. Det vanlige er at når de vet at jeg er på vei eller har ringt og bedt om et møte, så ringer de politiet og vil anmelde hele greia. Så har du ytterligheten – som da Lie reiste til mer grisgrendte strøk for å hente en bil som var leid fra et uleiefirma. – Jeg fikk ikke tak i fyren som hadde bilen, så jeg ringte en bekjent av ham. Vi avtalte at vedkommende skulle få fyren til å sette fra seg bilen på et avtalt møtested, legge igjen nøkkelen, forsvinne og ringe meg. Han blir overbragt beskjeden, men det han da gjør, en halvtime etterpå, er å kjøre langt borti gokk og sende bilen nedover en bakke og rett inn i en fjellvegg. Han dauer på stedet. Han hadde helt sikkert masse andre problemer og ikke helt fått med seg hva han skulle gjøre, men du får en tankevekker: Hva er det egentlig navnet ditt sier? – Prøver du å virke koselig når du møter nye folk, for å motbevise ditt eget rykte? – Nei, jeg tror jeg er meg selv hele tiden. Men når jeg går på jobb, og vet at her blir det et problem, da er det klart at jeg høyner terskelen. En kollega kommenterte en gang at det var som om snillheten ble borte, han så at jeg forandret meg idet jeg gikk inn døra. Den aktuelle episoden den gangen var da søstera til en statsadvokat tok med seg en fyr hjem fra byen, som aldri ville ut av huset igjen. Etter ett år tipset 29

reportasje

«De kaller jorda for Moder Jord, har forskjel lige typer ritualer og mener at det finnes viktigere ting enn å tjene penger»

statsadvokaten henne om oss, og ga oss nøkkelen til huset. Mannen som ikke ville flytte sto og laget mat da Lie og kompisen kom. Før potetene var ferdig kokt hadde han pakket sammen og flyttet ut. Alt uten å mukke. Og Espen Lie ler høyt når han forteller om det. – Det var det, liksom. Hahaha. Men fra spøk til alvor, det er sånne ting som politiet ikke kan gjøre: Hadde han derimot gått amok mot meg så hadde selvfølgelig jeg endt i buret. Lie innrømmer at finanskrisa gir mer jobb, men bedyrer likevel at han er mindre opptatt av penger enn før. Han bor til vanlig i USA, og en gang i året drar han til delstaten Arizona og bor med indianere i bushen. – Jeg har hatt med meg familien, men liker best å dra alene. Der får jeg input fra indianerne, om hvordan de ser på jorda og livet generelt. De kaller jorda for Moder Jord, har forskjellige typer ritualer og mener at det finnes viktigere ting enn å tjene penger. Det skjer mye rart for tiden, og jeg tror folk blir mer og mer åpne for å tro på noe mer enn det kredittkortet vi bruker hele tiden. Vi søker forskjellige ting, ikke sant. – Er det rester av barnetro, eller tror du på Gud? – Hva er Gud liksom? Hvem er han? Jeg har ikke noen formening om at det er en person, men jeg tror på at det er noe der. Jeg har vært i situasjoner der jeg har bedt til Gud, direkte til Gud, selv om jeg ikke vet hvem Gud er. Jeg ble beskutt, lå i en skyttergrav og det gikk kuler og granater forbi på alle kanter så jeg var såpass nervøs at jeg ba til ham der oppe. Det innrømmer jeg, men om det er en person eller universets energi eller ett eller annet, det vet jeg ikke. Det som er merkelig er at både kristendom, muslimer og mange andre har bare en person som har gjort noe flottere enn andre, også forhøyer man det der. Men er det riktig, liksom? – Jeg har alltid trodd at du får hjelp fra et eller annet, jeg kaller det universets energi. Jeg har selv hjelpere som forfølger meg: en viking og en indianer. Indianeren er den rolige som tar de saklige avgjørelsene, flirer Lie.

Hva vikingen bistår med får vi aldri vite. 30

Nesten

alt

du trenger til studiestart

Norli studentkort:

dent norli.no/stu

10 % rabatt på alt bortsett fra skoleog fagbøker, pocket og tilbudsvarer.

t Studentkor

Rabatten får du både på www.norli.no og i våre 70 bokhandler rundt om i landet. I tillegg får du 30 dagers rentefri betalingsutsettelse med studentkonto og Norli studentkort.

er er og fordel Gode rabatt studietiden gjennom

-10%

Gå inn på www.norli.no/student og bestill kortet i dag!

www.norli.no

reportasje

To spirer & en tynn mann Marie Mejlænder går på videregående og lager kjolekolleksjoner på fritiden. Linn Sannes Brevik debuterer denne våren med merket LSB. Daniel Sørensen slo igjennom på første sesong av Designerspirene på TV3. Campus viser tre kolleksjoner fra tre designere som befinner seg på tre forskjellige stadier i karrieren.

LSB av Linn Sannes Brevik: Denne kolleksjonen følger 80-tallets sporty workout wear. Sporty og oversized er stikkordene. Jersey er mikset med penere stoffer, for å gi klærne et mer feminint uttrykk. Tyggegummi farger møter vårens gråskala, og trendy sløyfedetaljer setter prikken over i-en.

TEKST: Sara Gabriella Rønneberg

FOTO: Janne Rugland

MaryMe av Marie Mejlænder: Dette er klassiske, pyntede vårkjoler i luftige og flagrende chiffonstoffer. Duse vårfarger står i kontrast til det svarte, med detaljer av perler og paljetter. Dette gir kjolene en leken undertone.

reportasje

Ballad Of A Thin Man av Daniel Sørensen: Dette er et utdrag fra Daniels «Ballad of a thin man»kolleksjon. Uformelle plagg med fokus på komfort og brukervennlighet. Plaggene er delvis designet som unisex, med liknende detaljer, men med snitt tilpasset henholdsvis mann og dame. Fargepaletten inkluderer off-white, lyse blåtoner, turkis, gull og sort. Kreativ mønsterkonstruksjon står sentralt, samtidig som plaggene beholder en kommersiell appell. 34

FINN DEN KAFFEN SOM ER HELT DEG

reportasje

Afrika for nybegynnere Slik forløper studenttilværelsen seg i Ghana.

– Jeg hadde innstilt meg på at deler av utdannelsen min måtte foregå i utlandet, forteller Thale Henrikke Eddie, som studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. En «pakketur» til tradisjonelle utvekslingsland som USA, Australia eller England kom imidlertid ikke på tale. I skrivende stund er Eddie bosatt en drøy mil nord-øst for Ghanas hovedstad Accra. Det foreligger en nylig formalisert utvekslingsavtale mellom University of Ghana og Universitetet i Oslo, og på backpacker-sjargong går Ghana under kallenavnet «Afrika for nybegynnere». Landet har et velfungerende demokrati, relativt god økonomi og engelsk som førstespråk. Likevel finnes det ankepunkter, har Thale erfart. – Det finnes mangler i utdanningssystemet. Mye som anses som allmennkunnskap hjemme er fremmed for mange her. Tavle og kritt

Undervisningen foregår for en stor del med den gode, gamle kombinasjonen av tavle og kritt. Forelesningene varer i to timer uten pause. Enkelte forelesere med studieerfaring fra utlandet åpner for mer interaksjon mellom foreleser og studenter, men rangordningen ellers er spikret. – Det eksisterer et tydelig hierarki, forklarer Thale. – Det finnes ikke snev av jantelov. Det forventes som regel at klassens ordenselev står på pinne for foreleseren – og det nærmest til det fjollete. Vedkommende må flytte på foreleserens stol, hente ny tusj når den forrige går tørr og plukke opp ting fra gulvet. Gruppementaliteten i klassene er sterk. Det kan avspeile en lite individ-orientert kultur, tror Thale. Forelesningene suppleres, som hjemme, av ukentlige seminarer, og flere av fagene tilbyr også studieturer. Thale nevner en ekskursjon til vannforskningsinstituttet som et eksempel. – Dette er noe universitetene hjemme bør lære av, er hennes oppfordring.

«Det finnes ikke snev av jantelov» 36

TEKST: Torgeir P. Krokfjord

Det akademiske nivået er derimot ikke imponerende høyt, forteller den blivende samfunnsgeografen. – Foreleserne er generelt dyktige, men universitetet bærer preg av å ha lite ressurser. Det er ekstremt vanskelig å få tak i litteratur og internettilgangen er dårlig. Professorene pleier å låne ut sine bøker til en utvalgt kopiansvarlig i klassen, som kopierer dem opp og selger kopiene til resten av klassen. Mye av litteraturen kan også sies å være en smule utdatert. Jeg har for eksempel pensumlitteratur som daterer fra 1940. Vi er ekstremt heldig med vår tilgang til en overflod av informasjon hjemme. Det er det lett å glemme. Sovedyr

Som norsk student i Ghana har du det fint økonomisk. Lånekassen sender 60 000 kroner med i bagasjen, og norske studenter betaler om lag 15 000 norske kroner i skolepenger. Dette inkluderer losji. Hverdagen er også lite kostbar, kan Thale fortelle. Et lokalt måltid koster rundt 5-10 norske kroner, mens en restaurantmiddag av høy klasse prises rundt sekstilappen. – Generelt vekker utenlandske studenter ganske mye oppmerksomhet hvor enn vi ferdes. «Oburoni», som hvite blir kalt, er for mange synonymt med penger. Vi representer for mange en kultur bestående av penger og dyre gjenstander. Det er likevel lite sjalusi å spore, og Thale skryter voldsomt av gjestfrihet og trivelig lynne hos sitt vertsfolk. – Den ghanesiske kulturen fremstår utrolig vennlig og hjelpsom. Dette legger de mye stolthet i. Imidlertid er ghanesere svært glade i å sove. Dette blir gjort hvor og når som helst, og gjerne på jobb. Jeg vet ikke om det er den varme temperaturen eller de lave lønningene som gjør det, men ghanesere kan nok framstå en anelse late. Svømmekurs og klisjedyrkelse

Hverdagen skiller seg slett ikke drastisk fra hverdagen hjemme, forteller Thale. Gjøremålene er hverdagslige. Dog ofte med en liten vri. Etter å ha krabbet ut av myggnettingen om morgenen er det tid for dusj – i kaldt vann. – Det er ikke varmt vann her, skjønner du, ler Thale. Så er det importert knekkebrød på balkongen. Og med hvilken utsikt, skal vi tro hun som har den. – Jeg har utsikt mot folkelivet på det lokale markedet, og skuer ut over rød sand, grønne trær og lekende barn. Menneskene er herlig smilende, og slutter tilsynelatende aldri å bli fascinert av deg. I motsetning til i Norge trenger du ikke å kamuflere et ønske om å treffe andre med en eller annen slags kaffe-avtale. Spontan og utilslørt «henging» praktiseres mye mer enn hjemme. Jeg får stadig vekk besøk av nysgjerrige ghanesere som gjerne vil se på rommet mitt, bildene og klærne mine. Og når jeg trener svømming på et hotell i nærheten kommer folk bort og vil ha svømmeundervisning. Liker du ikke oppmerksomhet er ikke Ghana stedet for deg. De pedagogiske evnene kommer godt med i Thales «obligatoriske» lokale idealistforetak – som frivillig i en barnehage i Accra. – Jeg må jo leve opp til hvit-jente-drar-til-Afrika-klisjeen.

FOTO: Thale Henrikke Eddie

NYSGJERRIG: Norske studenter vekker oppsikt.

BALANSE: Det er like bra å bære med hodet, selv med en ledig hånd.

KLESVASK: Se opp for velduftende blokkboere.

Ghana: Hovedstad: Accra Befolkning: 21 029 853 Størrelse: 238 540 km² Offisielt språk: Engelsk, Swahili Styresett: Republikk Myntenhet: Cedi (ghc) Eksporterer gull, tømmer og kakao, og har en begynnende oljeindustri. Jordbruk er hyppigste levevei, og syssel setter rundt 85 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

Studier i ghana: UiO og University of Ghana har en utvekslingsavtale gjennom amerikanske The University Studies Abroad Consortium. University Of Ghana er det største av landets fem universiteter, og har om lag 24 000 studenter. Studentene bor i studentblokker på campus, eller i internasjonale hostels med andre utenlandsstudenter. UiO tilbyr kurs i African studies, geography og resource development. Et semester koster 15 000 kroner. Den private skolen Kulturstudier tilbyr fra høstsemesteret 2009 også undervisning i Ghana. I samarbeid med HiO arrangerer skolen 30 studiepoengs kurs i internasjonal miljøforvaltning i kystbyen Cape Coast. Her er skolepengene 38 000 kroner.

studentliv

Nerdefisker i toga Slik danner du din egen studentforening.

Nasjonale støtteordninger www.lnu.no www.frifond.no www.fritt-ord.no www.ungieuropa.no www.aktivungdom.no

BLID GJENG:: Aneth Fosen (23), Hege Larsson Aas (21), Endre Aalrust Kristoffersen (19), Martin Bore (21) og Kristian J. Helstad (21) sitter i styret for Filologisk Forening på UiO.

Christian Frey Dahl jobber i Studentliv ved SiO. Han har ansvar for å tilrettelegge for og gi råd til studenter som er aktive i studentforeninger. – En studentforening består av noen studenter som bestemmer seg for at de vil gjøre et eller annet sammen, forklarer Frey Dahl. – Det kan være fordi de har en felles interesse, eller en felles tilhørighet til noe. En kikk på Universitetet i Oslos oversikt over studentforeninger gir et godt, og morsomt, bilde av hva en studentforening kan være. Den kulturelle studentbaren «Bokcaféen» skiller seg en smule fra «Legio XV», foreningen for de som gjenskaper romersk historie ved å leve som gamle legionærer. «Steinbiten» er igjen en mer bedagelig affære; her er formålet å fremme driften av et akvarium på biologisk institutt på Blindern. Krav

For å kunne søke økonomisk støtte til sin forening er det noen formelle regler som må være i orden. Christian Frey Dahl nevner to punkter som må være oppfylt. – Vedtekter: Du må lage et sett med vedtekter som beskriver hva du vil drive med, organisasjonsstrukturen og hvordan ledelsen velges. – Budsjett: Det er viktig at du tenker igjennom hva foreningen trenger penger til, og hvordan du skal skaffe til veie midlene. Du kan søke om støtte fra et fond, eller tjene dem selv – for eksempel gjennom salg. Det er også lurt å velge en regnskapsansvarlig og opprette en bankkonto. Vil du søke støtte fra forskjellige nasjonale og regionale støtteordninger, finnes det flere muligheter. I Oslo er det Kulturstyret hos studentsamskipnaden som deler ut 38

TEKST og foto: Mari Natvig Sandene

størsteparten av pengene. Studerer du andre steder i landet kan det lureste være å ta kontakt med den aktuelle studentsamskipnaden.

– Sosialt

Det er flere grunner til å engasjere seg i en studentforening enn at du får penger til å gjøre morsomme ting. Du får en mulighet til å skaffe deg ny kunnskap på områder du kanskje ellers ikke ville utforsket, du får viktig organisatorisk erfaring og du skaffer deg en fordel i forhold til fremtidige arbeidsgivere. Noen av de som møtte opp da Studentliv avholdt seminar for studentforeninger på Chateau Neuf var en gjeng studenter fra Filologisk Forening på Universitetet i Oslo. Aneth Fosen (23), Hege Larsson Aas (21), Endre Aalrust Kristoffersen (19), Martin Bore (21) og Kristian J. Helstad (21) vektlegger alle det sosiale i det å være medlem av en studentforening. Aneth understreker det sosiale aspektet. – Det er sosialt og vi lærer mye. Vi tar kurs i økonomi og pedagogikk, som vi får veldig god nytte av. Martin er enig. – Du lærer også mye om å jobbe i team, påpeker han.

You invest your talent You talent – weinvest grow your together – we grow together Invest in your future – join the Nordea Programme Invest inGraduate your future – join the 2009 Nordea Graduate Programme 2009

Nordea Graduate Programme focuses on developing your personal and professional skills in a way that enables you to take Nordea Graduate Programme focuses on developing your on the challenges of working in the leading financial services personal and professional skills in a way that enables you to take group in the Nordic and Baltic Region. on the challenges of working in the leading financial services group in the Nordic and Baltic Region. Being part of a business track, attending seminars, visiting different parts of the value chain, planning your career and Being part of a business track, attending seminars, visiting participating in a mentoring programme all add up to different parts of the value chain, planning your career and Nordea Graduate Programme. participating in a mentoring programme all add up to Nordea Graduate Programme. Visit nordea.com/graduate to speed date current graduates and to learn more about how to apply for the programme. Visit nordea.com/graduate to speed date current graduates and to learn more about how to apply for the programme. The application deadline is 15 March 2009. The application deadline is 15 March 2009.

nordea.com/graduate

Making it possible

reportasje

Kur for verden Legevitenskapen sliter med å kurere lidelser som dreper millioner av mennesker verden over.

Kreft og hjerte- og karsykdommer tar i dag flest liv i verden. Men begge rammer i hovedsak eldre mennesker, kan være resultat av egen livsstil og er ikke smittsomme. Kolera, tuberkulose og malaria tar mange liv i fattige land, på tross av at det finnes enkle og billige løsninger for å kurere eller forhindre sykdommene. HIV/AIDS kan nesten holdes i sjakk, men spredningen fortsetter og dødstallene øker. Noen sykdommer har vi greid å utrydde. Andre har vi funnet både vaksiner og enkle behandlingsmåter for uten at det ser ut til å hjelpe. Noen synes evige mysterium for de lærde. Hvor nær er egentlig forskerne løsninger på gåtene som truer våre liv og hvorfor settes ikke tiltak i gang der hvor løsninger allerede er funnet? Rikes problemer

Nesten halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte- karsykdommer. Hjerteinfarkt er den største enkeltårsaken med 12-15.000 omkomne årlig. Store framskritt har blitt gjort i forskningen på operasjoner, utskifting av hjerte og årsaker til sykdommene. National Institutes of Health i USA mener neste generasjons hjertebehandling vil kunne forutse problemene og handle før det faktiske problemet oppstår. Men problemene er alt for sammensatte og kompliserte for at vi kan forvente noen kur mot hjertesykdommer. Etter at Richard Nixon erklærte «krig» mot kreft i 1971 har mer enn 200 milliarder dollar blitt brukt på forskning på den ukontrollerte celleveksten bare i USA. Da kreften er menneskekroppens egne celler er utfordringen å drepe de riktige. Cellegift er en vanlig kur, men kan utsette pasienten for livsfare. Også innenfor kreftforskning har mye blitt gjort på den forebyggende siden. Enkelte vaksiner har blitt oppfunnet, men kun for utvalgte mindre krefttyper. Forskningen vies i stor grad hvordan man kan hindre spredning. En kur er usannsynlig. Globalt døde 7,6 millioner mennesker av kreft i 2007. HIV/AIDS

Utpekt som en av menneskehetens største trusler i vår tid med 30,6-36,1 millioner smittede (FN-tall fra 2007) og mer enn 25 millioner drepte siden viruset ble oppdaget i 1983 eller 1984, skaper fremdeles HIV/AIDS hodebry for forskerne. På tross av mye oppmerksomhet rundt sykdommen er summene brukt på forskning forsvinnende små i forhold til for eksempel kreft. 682 millioner dollar årlig til en vaksine hele verden venter på er ikke mye å skryte av. Forklaringen kan være så enkel som at det ikke er så mye penger å tjene på en, da de fattige landene og personene rammet 40

TEKST: JOAKIM MØLLERSEN ILLUSTRASJON: INGUNN DYBENDAHL

«Den største utfordring i kampen for evig liv, er vår egen kropps forfall» ikke har midler – og resten av verden tilsynelatende mangler interesse. Hva gjelder utviklingen av medisiner har man gjort store framskritt på relativt kort tid. Dagens HIV-medisiner forhindrer utvikling av AIDS, minker smittefaren kraftig og demper de negative effektene av HIV. En stor del av kampen mot HIV/AIDS må dog bli gjort gjennom folkeopplysning og ved testing. Slik kan smittede ta de nødvendige hensyn, og ikke-smittede ta forhåndsregler når de utsetter seg for potensielt farlige situasjoner. Det kan dog være håp i sikte. Rykende ferske studier antyder at HIV/AIDS kan bli utryddet i løpet 100 år ved omfattende testing, bruk av eksisterende medisiner og opplysningsvirksomhet ovenfor smittede. Kur til liten nytte

Tuberkulose og malaria er sammen med HIV/AIDS de eneste sykdommene som er nevnt spesifikt i FNs tusenårsmål. Som alle norske skolebarn vet er BCGvaksinen, som har eksistert siden 1921, effektiv mot tuberkulose. Likevel tar tuberkulose to millioner liv hvert år. Manglende vaksinering og behandling etter smitte i fattige land er årsaken til at tuberkulose fremdeles krever et utall liv. Kolera er en sykdom som ofte oppstår under en humanitær katastrofe og i så tilfelle er med på å forverre den. Grunnen til det er at bakterien smitter via

skittent drikkevann eller mat, vanligvis under dårlige sanitære forhold. Man har utviklet en vaksine mot kolera og med hjelp fra rent vann og antibiotika kvitter kroppen seg med smitten. Problemet er bare at slike fasiliteter ofte er vanskelige å oppdrive i katastrofeområder. Flyktningeleire i Kongo har for eksempel i det siste vært utsatt for kolerautbrudd. Håp i sikte

Malaria smitter ved bitt fra Anopheles-myggen og tar med seg mellom en og tre millioner i graven på årlig basis. Tre av fire av disse er afrikanske barn. Man har forsøkt å minke folks eksponering til smittekilden ved å drenere sumpområder og hindre pyttdannelser i nærheten av bebodde områder. Den utvilsomt mest effektive metoden har dog vært utdeling av myggnetting. Gode nyheter kan være skimtes i horisonten da det ser ut til at et forskerteam for legemiddelgiganten GlaxxoSmithKline, som har brukt 20 år på å utvikle en malariavaksine, begynner å nærme seg målet sitt. Ebola er en av de mest fatale virusinfeksjonene du kan pådra deg. Med en dødelighet på 80-90 prosent har viruset, som ble oppdaget ved sitt første utbrudd i 1976, vært objekt for mye frykt. Da ingen vet hvor viruset oppholder seg når det ikke angriper mennesker eller aper, er uforutsigbarheten nær total. Redsel for at viruset skal bli brukt i bioterrorisme gjorde neppe

lettelsen mindre da kanadiske og amerikanske forskere i mars 2008 kunngjorde at de hadde utviklet en vaksine som fungerte på primater, og at neste steg var en for mennesker. Menneskehet vs mikroorganismer

Mange kamper har blitt kjempet mellom jordens herskere og noen av dens mest primitive innbyggere. Kopper tok livet av rundt 60 milllioner europeere, ble brukt som et biologisk våpen i mot indianere i USA, men ble utslettet grunnet vaksinering og medisinering. Sykdommene som til sammen utgjorde svartedauden er i dag relativt enkle å kurere og bedre hygiene, rent vann og kloakksystem har hjulpet mot smittefare verden over. Antibiotika, vaksiner og annen behandling har også hjulpet oss til å leve lengre og friskere. Ettersom den økonomiske og medisinske utviklingen tar nye steg, ser det ut til at vi i hovedsak må kjempe mot indre som springer ut av oss selv. Kreft ble i 2005 den fremste dødsårsaken i Kina og hjertefeil har vært det lenge i vesten. Kanskje må vi innse at den største utfordring i kampen for evig liv, er vår egen kropps forfall.

KILDER: NRK, BBC, FN, American Cancer Society, British Heart Foundation, Wikipedia

ANBEFALINGER

T-skjorter for alle Enten du er gutt eller jente, tykk eller tynn, barnslig, Knut Nærum eller bare glad i kake: T-skjorter med festlige trykk blir aldri ut. Disse kan du bestille på nett.

Lei av en kjekkas?

Voksen

400,- på probat.no Russetiden er over, studietiden har begynt og plutselig må du ta ansvar for deg sjæl. Du er herved voksen – enten du vil eller ei. Fordelen er at du kan være så barnslig du bare vil uten at noen kan hindre deg. Lek, le, gjør pek og vær notorisk fjortis. Og hvis noen kjefter på deg så pek på logoen på tskjorta di og be dem ta seg en bolle.

499,- på shoppingmall.no «Old School» er både en vanvittig morsom film, en sang av Tupac, en sang av Danger Doom og en sang av Hedley. Det er også en samlebetegnelse på hip-hop som ble utgitt mellom 1979 og 1984, en bok og i det hele tatt et begrep i seg selv. Dessuten har det noe med skole å gjøre. Og «school is cool», ikke sant?

Cake

Brainy

Raffen

166,- på spreadshirt.net –Prøv en tjukkas! Du er definitivt en kul kar hvis du har selvironi nok til å kjøpe denne t-skjorta. Pakk inn bilringene og gå med hevet hode ut i verden. Damer digger gutter som ikke tar seg selv så altfor høytidelig. Se også «myk mann» og jente-t-skjorta «It ain’t over till I sing». Alle trykkene er designet av en selverklært tjukkas.

399,- på steez.no Cake – på norsk «kake» – er en form for mat som ofte er søt og gjerne bakt. Det er i tillegg betegnelsen på et festlig rockeband fra Sacramento, og så er det et innmari stilig t-skjortemerke som har alt: ironi, nakne damer og fine farger. Kan du ønske deg mer? 42

TEKST: Eirik P. Krokfjord

399,- på shoppingmall.no For jenter (og femi gutter) som vet at de vet alt, eller i hvert fall mye mer enn de andre på kollokviegruppa. Dropp den bedrevitende tonen og uttrykk intellektet ditt med denne deilige Junkfood-t-skjorta i stedet.

Old School

299,- på probat.no For deg som liker å mimre tilbake til da du så barne-TV hver dag. Og for de som synes giraffen Raffen var mye kulere enn Eli Rygg i Portveien 2.

reportasje

Spiser ute hver dag Wenche og Tom lever et liv uten kjøleskap, komfyr og mikrobølgeovn – og en seng å sove i. BARMHJERTIGHET: Folk som går forbi gir ikke bare penger. Røyk, kaffe, baguetter, en genser og litt rå fisk pakket inn i plastfolie er noe av det folk har gitt. – I går var det en som tok oss med på butik ken og handlet mat til oss, sier Wenche.

Wenche knasker på et rødt eple. Hun og kjæresten Tom sitter på to papp-plater på broen mellom Oslo Plaza og Postgirobygget. Et teppe gir litt beskyttelse mot vinden. Vintersko haster forbi på vei mot helgefri. Pengene de får inn går først til å dempe suget etter rus. Mat kjøper de for det som blir til overs. – Jeg skulle ønske jeg kunne spist alt jeg tenker på, men magen klarer ikke alltid å takle det, forteller Tom. Et sted å sove

I 2006 var det ifølge Frelsesarmeen registrert 6300 bostedløse i Norge. Wenche og Tom er to av dem. Det de får i seg av mat i løpet av en dag varierer fra ett enkelt eple til varm middag hos Kirkens Bymisjon. Paret har bodd i en bil, på varmeristen på Stortinget T-banestasjon, i trappen utenfor Oslo City, i en kjeller på Grünerløkka og hos venner. – Noen steder er det varme i bakken, andre steder er det tak og vegger. Et av de beste stedene ute er varmeristen på Stortinget, forteller Tom. De to har vært sammen i fire år. Flere ganger har de vært rusfrie. Wenche og Tom forteller at veien ut av rusavhengigheten må gåes med små skritt. Det første steget er å få et eget sted å bo. Det er enklere å komme seg ut hvis man har ro rundt seg. – Jeg føler meg verdig, fordi jeg er noe. Det er bare ikke så enkelt å vise det når du holder på sånn som jeg gjør, sier Tom. Jegergryte, frukt og matpakke

Duften av jegergryte og kaffe henger høyt under taket i Trefoldighetskirken. Mellom kirkebenkene er det tent lys i en lysglobe. Summende stemmer høres fra den ene siden av kirken. Der er det satt opp bord pyntet med lys og roser. Det serveres påsmurte grove rundstykker, spekeskinke med honningmelon, jegergryte, kaffe, te og saft. Praten går lett mellom bordene. En kraftig mann synger Elvis. Plutselig lukter det sommer i rommet. En smilende dame rekker frem et brett med knallrød vannmelon.

VÆRSÅGOD: De frivillige i Trefoldighetskirken kommer rundt med matpakker, ferske brød og et fat med frukt. Ingen skal gå ut i kulden uten mat i posen.

TEKST OF FOTO: Anette Karlsen

tom, bostedsløs:

«Hver gang det snør er det akkurat som om hele byen starter med blanke ark»

VARME PÅ HJUL: Wenche og Tom sitter helt bakerst i bussen. Wenche trek ker bena godt opp under seg. Hun kikker ut på snøen som daler ned mens hun koser seg med varm te.

Et varmt sted å være

Klokken er litt over elleve på kvelden. Jørgen Løvseth (33) parkerer bussen som er Frelsesarmeens mobile varmestue foran Østbanehallen i Oslo. Det er stjerneklart og minus to grader. Thomas Sandøy (25) bærer ti liter kaffe, fem liter te og fem liter saft på store kanner. I tillegg har han med seg matpakker, pepperkaker og peppernøtter. Han danderer pepperkakehjertene og resten av kakene på en papptallerken mens han serverer kaffe og te til de første brukerne. Her kan de som trenger det komme å få en matbit, noe varmt å drikke, litt søvn eller noen å prate med. 20 kroner om dagen

– I dag har jeg spist et halvt brød som jeg hadde igjen fra i går, forteller «Viktor», som sitter ved et av bordene i bussen. Han ønsker ikke å stå frem med navn og bilde. «Viktor» er ikke rusavhengig, men har en historie som har ført til at han har blitt hjemløs. Han gjør sitt beste for å spise sunn, ordentlig mat. – Det var et fyldig og fint brød med masse korn til 14 46

kroner. Så kjøpte jeg to bokser med tunfisk for 9,90 for stykket og fire store bananer. I tillegg hadde jeg igjen en halv pose med peanøtter fra i går som jeg skylte ned med appelsinjuice, forteller han. «Viktor» tjener penger gjennom å pante flasker han finner på sin faste rute gjennom Oslo by. På en vanlig hverdag ligger inntjeningen på rundt 20 kroner, mens han i helgene kan komme opp mot 70-80 kroner. Det er tredje natten «Viktor» sitter i den varme bussen til Frelsesarmeen. – Jeg er glad for at jeg fikk høre om denne bussen. Selv om jeg har noen lure soveplasser er det ikke like varmt som her, smiler han. Middag med dessert

Wenche og Tom har forsynt seg med to pølser hver, frukt og vaffel. Trefoldighetskirken har denne lørdagen flyttet serveringen til kafeen «Møtestedet», som til vanlig drives av Kirkens Bymisjon. – Vi var her på onsdag, da hadde de gjestebud. Alle bordene var dekket med hvite duker, og en dame kom rundt og serverte oss. På kjøkkenet var det ordentlige kokker og menyen var kalkun, poteter og saus. Til dessert var det riskrem, forteller Wenche. De spiser opp fire pølser, to vafler, to klementiner og litt honningmelon, før turen går ut i vinterkulden. En kamerat har tilbudt dem å sove innendørs. I en seng.

ÅTTE POSER SUKKER: Teen fra Frelsesarmeen er berømt for sin gode smak. Det er en utenlandsk te og teposen kan brukes i tre kopper. Men uansett hvilken te Tom drikker skal det i hvert fall være åtte poser sukker i.

GRUNDIG SKRELLING: Tom pirker nøysomme lig av skallet på klementinen. –Jeg husker julaf ten da jeg var liten. Jeg kunne starte å skrelle en klementin før middag og spise den når vi var ferdig å åpne pakkene, mimrer han.

FORLOVELSESRINGEN: Wenche har tre ringer på fingrene sine. To av dem er fra Tom. – Dette er en erstatning for forlovelsesringen. Den ordentlig ringen var i gull og hadde en opal-stein i mange farger, forteller hun. – Men den måtte vi pante inn en gang vi trengte penger.

Hele Norges Studentportal!

Make an impact for a sustainable future. Go for more. You have set high ambitions for yourself. You want to excel in your area of expertise. You want to be valued for your ability to deliver results. Still, you look for an extra dimension. You want to have impact beyond business. DNV is unique. Our purpose is to safeguard life, property and the environment. With us you can go for more. Whether you want to work in the ďŹ elds of climate change, ďŹ nance, bio-risks, anticorruption measures, or ships being built in China, Det Norske Veritas (DNV) is a company where you can help to determine the way in which large international companies and authorities relate to the new risk reality.

For more information about vacant positions, summer project and other opportunities in DNV, please visit our career pages on www.dnv.no.

PAUSE: Men stort sett holder den maritime nĂŚringen et hĂ¸yt tempo. Her fra et Unifeeder-lasteskip.

karriere

Ikke bare for øyboere Campus undersøker karrieremulighetene innen maritim sektor.

– Jeg er født på ei øy. Ivar Vollsæter (29) forklarer hvorfor han ønsket å jobbe innenfor maritim sektor. Vollsæter jobber i dag som skipsmegler. Det innebærer å skaffe til veie og videreformidle skip, og å fastsette utropspriser og drive representasjonsvirksomhet ved skipsauksjoner. – Det gjelder å komme seg opp om morgenen, humrer Vollsæter. Mange er de som insisterer på å ha hektiske arbeidsdager, men det er ikke så vanskelig å tro ham.

«Du må tåle å ta i et tak»

Intens hverdag

Hareidsdølen tilbragte fem år av sitt liv med energy management-studier. Kunnskap om flere sider ved maritim virksomhet er viktig, understreker han. Yrket krever at du kan vise flere sider av deg selv. – Utdannelse teller. Og du må like å snakke med folk. Handelen skjer jo gjennom tett kontakt med kjøper og selger. Tempoet er høyt, og du må like å jobbe i et hektisk miljø. – Du forvalter store penger. Hvordan påvirker finanskrisen jobben din? – Vi merker det faktisk ikke så godt. Årsaken til det er størrelsen på investeringene som er gjort i oljemarkedet. For oss er det snakk om fem og åtte års kontrakter. Internasjonalt perspektiv

Vollsæter forteller om hyppig reisevirksomhet, og Tine Viveka Westerberg, prosjektleder i Maritim karriere, mener muligheten til å komme seg ut i verden er en av fordelene med å jobbe innenfor maritim næring. – Det internasjonale aspektet ved bransjen er bare en av de tingene det som gjør det interessant, sier Westerberg engasjert. Campus møter henne på et kontor som lever opp til Vollsæters lovnader om at

finanskrisen foreløpig holder seg på en skipslengdes avstand. Norge er blant de største sjøfartsnasjonene på planeten. I dødvekttonn er Norge rangert som nummer fem, opplyser Westerberg, og målt i verdi ligger vi også helt i toppsjiktet. Behovet for arbeidskraft skyldes både et økt antall skip, at ny teknologi skal implementeres og det faktum at folk pensjonerer seg. – Det som er viktig for de som vil jobbe i maritim næring er at de har ambisjoner og tåler å ta i et tak, mener Westerberg. – Mange kan nok regne med å bli oppslukt av bransjen. Har du først fått foten innenfor er det lett å bli hektet. Det er også viktig at du syntes det er spennende med språk og andre kulturer.

TEKST: Torbjørn Haugen og Torgeir P. Krokfjord

FOTO: Anette Karlsen

KARRIERE

STOLTE: To Unifeeder-ansatte – som ikke ville uttale seg i media – skuer utover skipet sitt.

«Vi vil se at du liker å jobbe med mennesker»

Mangfold av yrker

Jobbmulighetene er gode, insisterer bransjerepresentanten. Hun oppgir et behov for omtrent alle slags typer ingeniører; fra bygg- til elektroingeniører. – Uansett hvilken ingeniørutdannelse du tar, vil det nok være et segment innenfor næringen som trenger ekspertisen. Vi trenger også jurister og økonomer, lokker Westerberg. – Det få kanskje vet, er at det er vi i den maritime næringen som står for mye av jobben som gjøres ute på oljefeltene – alt fra prøveboringen frem til frakten av oljen. Ingeniørutdanninger det kan være verdt å merke seg er Marin teknikk på NTNU eller offshoreutdannelsen i Stavanger – Hvordan kommer man seg ut på havet? – De fleste som går til sjøs har tatt fagbrev på videregående skole, for så å gå på teknisk fagskole. En annen variant er å gå allmennfaglig videregående og så ta nautikkutdanning ved enten høgskolene i Vestfold, Stord/Haugesund, Ålesund eller Tromsø. Liker du å mekke er kanskje maskinistutdanninga på Høgskolen i Vestfold noe for deg, og hvis du har en dykker i magen kan kanskje en subsea-utdanning være noe å trakte etter?

veltalende prosjektlederen. – Gjennom Maritim karriere kan studenter også få hjelp til å organisere studieturer, finne gjesteforelesere, og få hjelp til oppgaveskriving tilknyttet næringen. Maritim karriere setter også gjerne studentene i kontakt med de riktige fagpersonene. Sist semester hadde vi blant annet fire studenter som var med til Canada for å være med på en bedriftsetablering i forbindelse med en oppgave de skrev. Det å skrive en oppgave for næringslivet er en god inngangsportal, uansett hvilken bransje det er snakk om. Noen nyttige lenker: maritimkarriere.no ikkeforalle.no maritimtrainee.no studievalg.no

Nyttig starthjelp

– Mitt tips er at du studerer det du har lyst til, og velger noe du brenner for. Det finnes alltid en jobb som passer innenfor denne næringen. Men det gjelder å være sosial og knytte kontakter underveis i studiene, samt å ha andre ting på CVen enn studier. Vi vil se at du liker å jobbe med mennesker, smiler Westerberg. Norsk Rederiforbund har et toårig traineeprogram for studenter som har tatt mastergrad eller tilsvarende. Hvert år utplasseres om lag 25 traineer hos norske maritime bedrifter, og de får prøve seg rundt omkring i verden mens de lærer blant annet nautikk, bedriftsøkonomi og mer teknologisk rettede ting. Også bransjeorganisasjonen kan være behjelpelig ovenfor studenter, skryter den 52

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

SKIPSMEGLER: Ivar Vollsæter gjør karriere innenfor maritim sektor.

karriere

— Ikke la deg kjøpe Styrets mål må alltid være å skape verdier, ifølge styreguru Gunnar Larssen. Men ikke bare i form av penger.

Gunnar Larssen slenger en rød blekke på bordet. – Det første du må gjøre er å lære deg aksjeloven! Den ligner en gjennomsnittlig diktsamling fra et av landets forlag. Innholdet er imidlertid langt mindre poetisk.

Tungt ansvar

Larssen representerer den ideelle organisasjonen Styreakademiet og forretningsutviklingsfirmaet Forum 33. Han beskriver hvordan styret er et selskaps øverste ledelse. Det er styret som velger administrerende direktør eller daglig leder. Styrets jobb er også å gjøre det langsiktige strategiarbeidet for bedriften, legge planer og ta beslutninger om større investeringer. – Så styret har ansvaret for alt som skjer i bedriften? – Ja, styret har hovedansvaret for bedriften, og også det juridiske ansvaret hvis det skulle gå dårlig. Så når du vurderer om du skal bli styremedlem, bør du være sikker på at du er i stand til å takle både opp- og nedturer. Mange tror det er daglig leders ansvar, men det er alltid i siste instans styret som har ansvaret. Gransker egen bedrift

Som styremedlem kan du iverksette undersøkelser om økonomi, kontraktsforhold, markedsrelatert virksomhet eller andre interne forhold. Derfor gjelder det å holde sin sti ren. – Det er viktig å være habil, og ikke kjøpt og betalt av en aksjonærgruppering, understreker Gunnar Larssen. – Er dette vanlig? – Ja, det er nok i mye større grad vanlig enn du ser i mediene. Det er spesielt vanlig i familieselskaper. Der du har mange individualister har du gjerne et dårligere styre, skal vi tro Larssen. Det gjelder å finne folk som er flinke til å samarbeide, og som har kreativitet og analytiske evner. Men ben i nesen er like viktig. – Du må ha evnen til å stille krav, og evnen til å ta beslutninger. Det er også viktig med handlekraft til å gjennomføre ting i praksis, og mot til å stå for beslutningene du tar. Det er for mange styremedlemmer som gjemmer seg for mye bort. Plass for unge mennesker

– Hva kan unge mennesker tilføre et bedriftsstyre? – Unge er ofte kreative, og ser ting med nye øyne. Det er en stor fordel med økonomiutdannelse; jurister i styrer blir ofte mye flisespikkeri og lite handlekraft. Å få unge mennesker inn i en gammel bransje kan være et friskt pust, men de kan også ha vanskeligheter med å integreres. I et IT-miljø er nok unge en stor styrke. En viktig ting er sammensetning av alder, kjønn og geografi, og her finnes det flere dimensjoner enn bare kjønnskvotering. Hvor mange muslimer eller mennesker fra den tredje verden finnes det i norske bedriftsstyrer i dag? Veldig få. Våre nye landsmenn er en viktig kjøpergruppe, men lite representert i landets bedriftsstyrer. TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Chris Erlbeck

MYE STYR I ET STYRE: Det gjelder å kunne sin aksjelov, mener Gunnar Larssen.

Styrets kompetansekrav Bransjekunnskap og kontaktnett i bransjen Kunnskap om effektivt styrearbeid Være gode på ledelse og vite hva som skal til for å skape resultater Kunne strategiarbeid, mål og handlingsplaner Kunne tenke fremover Kjennskap til økonomi og kunne se etter faresignaler eller forbedringspotensiale Kunnskaper om markedsføring. Viktige lenker: styreakademiet.no studievalg.no karrierestart.no styreinfo.no styredagen.no 53

KARRIERE

Silje Hope Stilling: Promotion manager i Universal Utdannelse: Ledelse og markedsføring fra Norges Markedshøyskole/BI Født: 1978 I CD-spilleren: Kings of Leon og Ryan Adams VIL DU JOBBE I PLATESELSKAP? Studietips for den musikkbransjeinteresserte: Kultur og ledelse – BI Kulturprosjektledelse – Høgskolen i Lillehammer Kultur – arrangering, formidling og forvaltning – Høgskolen i Telemark Kunst- og kulturforvaltning – Universitetet i Stavanger Prosjektledelse kultur – NISS Medievitenskap – Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen 54

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

karriere

Promotering, plater og piratkopiering Silje Hope er ansvarlig for promotering av norske artister i plateselskapet Universal. Slik fikk hun det til.

– Det er veldig gøy å jobbe i musikkbransjen, sier Silje Hope. Og det burde hun synes. Hun har jobbet med promotering av norske og internasjonale artister i Universal siden 2005. Hope forteller at hun hadde jobbet som event manager en stund, men drevet med musikk lenge – med et sterkt ønske om å jobbe i musikkbransjen. Etter å ha studert markedføring og ledelse ved Norges Markedshøyskole (nå underlagt BI) og skrevet oppgave om by:Larm , økte lysten til å jobbe mer med musikk. – Det var et vikariat i Universal ledig, og etter noen runder med jobbintervjuer fikk jeg jobben. Og det er jeg glad for, smiler hun. – Det jeg nå konkret gjør er å lage en presseplan eller markedsføringsplan i samarbeid med artisten og deres management. Av nyere utgivelser jeg har jobbet med kan jeg nevne Jarle Bernhofts «Ceramik City Chronicles». – Men det er en fin blanding av flaks og kløkt som gjør at artistene får spalteplass og TV-tid. – Jobben din er med andre ord å selge inn artistene til mediene? – Ja, samt å lete etter nye måter å promotere artisten på. Vi jobber med ulike medier for å skape blest rundt utgivelsene. I tiden et album skal ut ønsker vi at artisten er mest mulig synlig i presse og på TV, og at radioen spiller den aktuelle singelen. Det er for eksempel en veldig god ting om artisten får kommet på programmer som Senkveld eller Grosvold og spilt singelen sin. Slikt ordner vi. – Hva bør folk som drømmer om å jobbe i musikkbransjen studere? – BI har en studieretning som heter kultur og ledelse. Den har jeg hørt er bra. Medievitenskapstudier kan være et annet forslag. Ellers må du være genuint opptatt av musikk, du må være ivrig, stå på og selge inn seg selv. Bransjen trenger folk som kan tenke nytt. Må omstille seg

Konfrontert med piratkopieringsproblematikken blir Hope litt molefunken. – Det er et vanskelig spørsmål jeg ikke helt vet hvordan jeg skal svare på, sier hun og sukker. – Internett har påvirket promoarbeidet en hel del. Nå kan jo hvem som helst legge ut musikken sin på MySpace og få kommentarer på den. Det er helt klart en fordel – ikke minst for artister som ikke har platekontrakt. Platebransjen har klart seg bra tidligere, men det er helt klart at vi nå må tenke nytt og kreativt. Vi befinner oss nok i en omstillingsprosess som bransje. Nå kan som sagt alle band promotere seg på nettet. Allikevel mener jeg vi trenger bransjen, understreker promosjefen bestemt. – Bransjen sitter på lang erfaring og mye kunnskap, som ikke skal undervurderes og som det vil være behov for også i fremtiden. Men det stemmer nok at noen av konkurrentene våre sliter. Der jeg sitter merker jeg likevel lite til endringene. Vi

«Internett påvirker promo arbeidet» har mange festivaler og kanaler der vi får markedsført norsk musikk, både nasjonalt og internasjonalt. Musikk 24/7

Silje Hope engasjerer seg ikke bare i musikk ved skrivebordet, i kulissene på Rockefeller og i sofaen eller flirende foran et «Senkveld» med «riktig» gjest. Nær sagt selvsagt har hun også et eget band. Garasjerockbandet Betty Ford har dog enda ikke kommet seg ut av, ahem, garasjen. – Vi spiller mest for moro skyld. Foreløpig har vi ingen planer om utgivelse, ler Hope. – Vi har ikke fått opp noen MySpace-side enda, men den kommer etter hvert. Musikalsk går det ellers i fryktelig mye forskjellig. Jeg hører en del på Kings of Leon, Mars Volta og Queens Of The Stone Age, men om jeg er i en annen stemning kan det like gjerne gå i Ryan Adams, John Mayer, The Shins, The Jayhawks eller gammel Neil Young. Alt kommer jo egentlig an på humøret og hva jeg gjør. Ellers er jeg nødt til å nevne The Killers, som jo kom med nytt album for ikke så lenge siden, og nye Universal-artister som Black Kids og Noah and the Whale. – Hvor ser du deg selv om ti år? – Jeg jobber nok fremdeles med musikk, men jeg vet ikke innenfor hvilket område. Det som i alle fall er sikkert er at jeg skal ha det gøy på vei dit, hvor enn jeg måtte gå, kommer det fra det store smilet på den andre siden av bordet. – Og kanskje har vi omsider fått ut det første Betty Ford-albumet også? TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: Julie Loen

Vibeke Schürch

Hvor kan du henvende deg for å få karriereveiledning? Noen vet kanskje tidlig hva de vil studere og trenger lite eller ingen hjelp til valg av studier. For andre kan prosessen være lang, vanskelig og frustrerende. Altfor mange ender opp med studier der de ikke trives; noen hopper av, og andre fortsetter uten å være motiverte for det de studerer. For dem kan det være en idé å ta kontakt med noen som er spesialisert på området. Snakk med din veileder på skolen, dersom du fortsatt er på videregående. De skal kunne gi deg informasjon og svare på eventuelle spørsmål du måtte ha om ulike yrkesveier og utdanninger. Det finnes også veiledere på mange av de offentlige og private universitetene og høyskolene. Disse veilederne kan fortelle om hva slags utdannelser som finnes på deres institusjon, og gi svar på spørsmål du måtte ha om forskjellige utdanninger hos dem. Noen av de største universitetene og høyskolene har også karrieresentre du kan henvende deg til. Dersom du ikke kommer i mål med hjelpen du kan få på de stedene som er nevnt, kan du ta kontakt med private karriereveiledere. De vil kunne arbeide mer i dybden og bevisstgjøre deg på hva som er viktig for å trives i en jobb. For personer som ikke har noen anelse om hva de skal studere, kan dette være en nyttig investering. Det finnes ulike bedrifter som driver med slik form for veiledning, og kvaliteten kan variere – derfor er det lurt å undersøke nøye før du bestiller time. Sjekk litt på nettet og ring dem for å høre hva de kan tilby deg. Det kan være lurt å spørre om hva slags bakgrunn veilederne har, hvor lang erfaring de har, og hvordan de går frem i veiledningen. Det kan også være nyttig å finne ut hva slags type tester de bruker og hvilken oversikt de har over utdanninger, yrker og arbeidsmarked. Prisen på private karriereveiledningstjenester kan variere. Det er viktig å undersøke hva du kan forvente deg av veiledningen, slik at du kan finne ut om det vil passe til det behovet du har. 56

Å bo i blokk I sommer pakket eg sakene mine og vinket farvel til Oslos tetteste asfaltjungel. Reisen brakte meg gjennom både ring en, ring to og ring tre. No holder eg til i de mer rurale områdene av byen. Eg e en av de som må «reise inn til sentrum». Her har vi ikkje 7-11. Eg må gå til bensinstasjonen for å kjøpe meg usunn mat. Men livet her er ganske så bra. Eg bor blant store blokker med massevis av folk inni. Tett i tett bor vi. Til sammen utgjør vi et helt lite samfunn. Samfunnet vårt er faktisk så tett at eg kan høre naboer både hoste og trekke ned i toalettet. Eg hører når de har besøk av venner og når de går og legger seg om kvelden. Men eg kjenner egentlig ingen i blokken min. Unntaket er den gamle nabokonen som med jevne mellomrom banker på døren. Sist gang trengte hun hjelp til å sette opp en lampe. Eg klarte ikkje å sette opp lampen. Utenom nabokonen har eg knapt nok sett de andre eg bor med. Hadde eg møtt de på gaten hadde eg nok ikkje hilst på de. Eg ville ikkje visst kem de var. Borettslaget gjør så godt det kan. De lager fester og arrangerer dugnader. Dugnaden er en fin tanke. Barn og voksne rydder og feier så det blir fint og reint for alle. Under høstdugnaden satt eg inne og leste til eksamen. Eg prøvde å gjømme meg bak gardinen så ingen av de flittige skulle se meg. Til min store glede satt borettslaget også opp et eget juletre til oss i desember. Treet sto midt på plassen, midt mellom alle de store blokkene. Første søndag i advent ble treet tent. Vi fikk pepperkaker og gløgg, og alle var glade. Likevel sto eg der for meg sjøv, midt i det lille, tette samfunnet vårt, med pepperkake i den ene hånden og gløgg i den andre. Eg sto der alene og betraktet treet og lysene, og alle menneskene rundt meg. Da eg var ferdig med å se drakk eg opp gløggen min og gikk inn igjen til meg sjøl. Eg kikket ut av vinduet og så de andre stå rundt treet. Eg trakk ned persiennen min og hørte naboen hoste i det fjerne. LARAS Betraktninger

TEKST: lara

Klar for en kanonstart på karrieren? Microsoft University gir deg betalt opplæring, sertifisering og jobb

Microsoft University Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Kunne du tenke deg å jobbe med utvikling, rådgivning eller salg? Nå har du muligheten – med Microsoft University får du 4-6 ukers betalt opplæring og sertifisering innenfor et produktområde, deretter går du rett ut i fast jobb i en ledende IT-bedrift! Med Microsoft University vil du ikke bare få jobb i en spennende bransje, men også unik kompetanse som vil være ettertraktet i mange år fremover. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM-løsninger, SharePoint, infrastruktur eller .NET-utvikling. Vi søker mennesker til å jobbe som utviklere, konsulenter og selgere.

Søknadsfrist: 1. mars 2009 Les mer og send søknad på:

microsoft.no/university

Send din søknad i dag! Da kan du sikre deg jobb og plass på Microsoft University 2009 allerede nå. Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse og interesse for ett eller flere av følgende områder: • IT • Økonomi • Salg • Markedsføring • CRM • Elektronikk • Kommunikasjonsteknologi

• Programmering/utvikling • IT-administrasjon • IT-sikkerhet • eBusiness • Infrastruktur • Matematikk/fysikk • Webkommunikasjon

studentliv

– Rist av deg feriemodusen Nøkkelen til en vellykket semesterstart er å klemme til fra dag én.

– Etabler fornuftige rutiner, som både tar hensyn til dine individuelle behov og bidrar til effektive studievaner. Ole Kolbjørn Kjørven, fungerende studieleder på allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Hedmark, er ikke i tvil om hva som bør være førsteprioritet ved starten av et nytt semester. – Begynn tidlig

Kjørven understreker viktigheten av å begynne tidlig med å jobbe med det faglige. Om det tar litt tid å ta fatt på lesingen, mener Kjørven det fortsatt er mye å hente ved å delta i undervisning og komme i gang med arbeid i kollokviegrupper. – Du får mye igjen faglig fra arbeid i mindre grupper, og forhåpentligvis vil du oppleve at det er nødvendig å lese for å henge med både i undervisningen og i kollokviegruppen. Jo før du får stablet på bena gode arbeidsrutiner, jo bedre, ifølge Kjørven. – Trøkk til fra start og juster eventuelt noe ned hvis det blir for mye. Det er mye tyngre å gå motsatt vei, altså å slappe av i begynnelsen og intensivere etter hvert. Feriemodus farlig

– Hvilke feller er det lettest å gå i ved semesterstart? – Å la feriemodusen ta overhånd for lenge, slik at du kommer for mye bakpå. Det er demotiverende, både for deg selv og de rundt deg, å bruke mesteparten av energien på å hente seg inn igjen. – Men mange opplever at interessen for faget øker utover i semesteret. Hvorfor er det ikke like greit å tillate seg en myk start og øke på mot eksamen? 58

TEKST: Torgeir P. Krokfjord ILLUSTRASJON: Ingunn Dybendal

– Å slappe litt av frem mot eksamen høres ut som om du skal tillate deg å være i feriemodus nesten hele semesteret. Det er selvfølgelig viktig å kunne justere noe underveis, hvis du er av den typen som holder et veldig høyt trykk hele semesteret. Men inntrykket er vel at de aller, aller fleste studentene er rimelig flinke til å slappe av innimellom, og at hovedutfordringen for de fleste heller er å er å holde trykket oppe utenom eksamensperiodene. Variasjon

Hvor interessant studiehverdag du har er opp til deg selv, mener Kjørven. – Det er viktig å veksle mellom lesing, undervisning og arbeid i kollokviegrupper. Og selvsagt må det sosiale pleies utenom studiene. I tillegg vil jeg trekke frem studentarbeid utenom fagstudiene. Det viser seg å ha god effekt på resultatene. – Hva er hemmeligheten bak en vellykket semesterstart? – Det er å etablere en kultur og et miljø som preges av stort faglig engasjement og et tolerant og inkluderende studiemiljø.

Er du klar?

KarriereStart.no er studentenes startsted for jobb og karriere.

Internships

Her finner du mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere, 80 traineeprogrammer og mer enn 1.000 ledige stillinger. BesĂ¸k KarriereStart.no i dag og finn din drĂ¸mmejobb!

Traineestillinger

Heltidsstillinger

Studentenes startsted for jobb og karriere Internships | Traineestillinger | Heltidsstillinger | Bedriftspresentasjoner

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av pålitelige og energi effektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere!

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revi sjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et antall nyutdannede. Vi tilbyr gode betingelser, utfordrende prosjekter, lokaler sentralt i Oslo havn og et svært godt fag og arbeidsmiljø.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Copenhagen Consulting Company har åpnet kontor i Oslo. Vil du være med å realisere veksten? Vi søker ambisiøse nyutdannede kandi dater som ønsker en karriere som strategikonsulent. Se cococo.no

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniør firmaer. Er du nyutdannet, tent og drømmer om å påvirke sam funnsutviklingen, kom til oss. Vi til byr deg spennende og utviklende prosjektjobbing.

DNV tilbyr sommerprosjekt/ sommerjobb til studenter med relevant fagbakgrunn og har også flere ulike traineeprogrammer, både for technical trainees og traineer innen corporate finance & controllership. Se våre nettsider for mer informasjon.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

DnB NOR har et anerkjent trainee program som har vært drevet siden 1994. Traineene får 18 måne ders opplæring i ulike fagmiljøer med løpende oppfølging og støtte fra egen fadder og traineekoordi nator.

Som Norges største salgsorga nisasjon søker vi selgere til våre merkevarer. I tillegg finnes det store muligheter internt innenfor ledelse, markedsavdelingene, drift, it, produksjon og salgsanalyse.

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje og gassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår bane brytende teknologi videre.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revi sjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et antall nyutdannede. Vi tilbyr gode betingelser, utfordrende prosjekter, lokaler sentralt i Oslo havn og et svært godt fag og arbeidsmiljø.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Copenhagen Consulting Company har åpnet kontor i Oslo. Vil du være med å realisere veksten? Vi søker ambisiøse nyutdannede kandi dater som ønsker en karriere som strategikonsulent. Se cococo.no

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje og gassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår bane brytende teknologi videre.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Maritim Trainee er et 2-årig program som omfatter mer enn 20 bedrifter i hele den maritime næringen. Det er enestående i verdenssammenheng og gir en kick-start i Norges mest internasjonale næring.

Vi søker hvert år nyutdannede sivilingeniører og siviløkonomer / masterstudenter til vårt traineeprogram. Som trainee i Mesta får du unike muligheter og et springbrett inn i egen karriere.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Norconsult er Norges største flerfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, og søker de faglig beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Nordea er Nordens største finanskonsern og ansetter en rekke nyutdannede fra økonomiske høyskoler i Norge og utlandet. Nordea tilbyr også et spennende traineeprogram.

NCC tilbyr et seriøst og langsiktig program for studenter gjennom vårt Kompetanse -og Rekrutteringsprogram.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Young professionals er Orklas tilbud til unge akademikere og rekrutteres inn til viktige posisjoner i hele verdikjeden i våre virksomheter. Orkla er kontinuerlig på jakt etter dyktige akademikere.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Hos Peab vil du lære byggfaget i et godt miljø med mange typer prosjekter. Vi bygger veier, næringsbygg, boliger og teknisk avanserte prosjekter. Peab Norge omsetter for ca. 3 mrd, og har 700 ansatte.

PGS is a technology-focused oilfield service company providing geophysical services worldwide. For full information of career opportunities and all current vacancies, please see our website.

It’s about as far from and ordinary career as you can get! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Går det an å bore enda dypere for å finne olje? Er det mulig å gjøre t-banen mer driftsikker? Hvordan løser vi underskuddet på kraft? Kan operasjoner gjøres uten kirurgiske inngrep? Simens løser dette!

SpareBank 1 Gruppen rekrutterer årlig nyutdannete studenter med mastergrad til et to-årig traineeprogram. Vi ønsker oss variert faglig bakgrunn, og personer som er selvstendige og fulle av tiltakslyst.

Har du lyst på en jobb hvor du kan gjøre en forskjell? Søk vårt traineeprogram! Se våre hjemmesider for mer informasjon.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Statnett har et av Norges sterkeste fagmiljø i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi søker engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagområder.

StatoilHydro søker medarbeidere som har energi til å føre oss videre gjennom nytenkning, som setter ambisiøse mål og leverer det som avtales. Vi tilbyr utfordrende jobber og spennende karrieremuligheter og individuell utvikling.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Trainee Innlandet søker kandidater med høyere utdanning til et stort mangfold av spennende bedrifter i Innlandet. Du får erfaring fra 3 bedrifter - 3 kulturer - 3 muligheter. www.traineeinnlandet.no

Xtra personell har noen av de største og mest spennende bedriftene på kundelisten. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med oss når du som nyutdannet skal ut i arbeidslivet. Ta kontakt på 02360.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Telenor er Norges største telekommunikasjonsselskap og en av de raskest voksende leverandører av mobile teletjenester i verden. Telenor har behov for kompetanse innen flere ulike studieretninger.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vi er spesielt på jakt etter kandidater med bakgrunn fra teknologiske, økonomiske eller it-fag. Nyutdannede ansettes gjerne innenfor systemutvikling, programmering, infrastruktur og rådgivning.

Studentenes startsted for jobb og karriere!

reportasje

MYSTISK: Tåken legger seg over Table Mountain.

GENERØS: Bostedsløse Joseph deler av det lille han har.

NESEVIS: Simon’s Town renner over av pingviner.

LØVE: Eller «en Simba», som det heter på turistspråket.

SLUM: Rester etter barneoppdragelse på den harde måten?

LOKKEMAT: En liten krabat blir til hvithaiåte.

reportasje

Bisarro-Vesten Sør-Afrika gjør alt riktig. Men skjønner det bare ikke selv.

Ferskt brød går ned i drøye biter. Fuktet i olivenolje. Champagnen neier kokett i det den ærbødig etterkommer det vinklede glassets kommando. Brødet suppleres av foie gras, før strutsefilet, og senere creme brûlee, kommer på bordet. Det hele mens vel ansett rødvin og cognac – lokal eller velkjent fransk – sørger for at du sjangler som en utslitt sukkermarksslave etter endt måltid. Nei, fråtseriet finner ikke sted verken i Lyon eller Monaco, Tokyo eller Dubai. Campus er i Cape Town. Byen hvor det begås seks drap hver dag (tall fra Foreign Policy), en av fem er smittet av HIV-viruset, like mange står uten jobb og det til tider er livsfarlig å ta taxi, da selskapene stadig vekk går til væpnede angrep på hverandre for å tilkjempe seg attraktive kjøreruter. Midt mellom våpenkåte taxidesperadoer og overarbeidede drapsmenn med litt for blodrøde regnskapstall å tenke på, der sitter Den Vestlige Turisten og eter alt det remmer, tøy og blodtrykk kan holde. Dus med sus

Dette er ikke ment å illustrere at Campus’ utsendte er en egosentrisk og ignorant bavian. Eller, ikke bare det, i hvert fall. Det er nemlig ikke lett å reise i Sør-Afrika. Som turist i Afrika, dette stakkarslige, vanstyrte kontinent som (over)befolkes av HIV-positive heksedoktorer og flueviftende barn med fiskeøyne, da vil du jo være litt snill. Vestlig, rik, god og snill. Men Sør-Afrika gjør det ikke lett for deg. På mange måter gjør landet sitt aller beste for å virkelig føkke med hodet ditt. Og det lykkes ofte svært godt. Sør-Afrika vil så gjerne ha litt schwung ved seg og være «et land å regne med». Det skal være litt sus over det landet får til. Og litt i serken også. Sør-Afrika tok gladelig på seg oppgaven med å frelse verden fra Kamerat Mugabe, og scoret dobbelt ved å først utvikle atomvåpen - og så ødelegge dem frivillig. Her er vi både sterke og snille. «South Africa – Alive with possibility», heter det fra offisielt hold. Landet har millioner av mennesker som lever under forhold de fleste vanskelig kan forestille seg, men til gjengjeld flunkende nye, hyper-fancy flyplasser i de store byene, restauranter som kaster gratis forretter etter deg om det blir kluss med bordbestillingen og taxisjåfører – det være seg hvite, indere eller fargede – som slenger inn en gammelrasistisk kommentar eller tre om du betaler litt ekstra. Fordi du fortjener det! Det ille ekstra

Sør-Afrika er landet som, jovisst, er fullt av livsglede, dans og fest - som seg hør og bør med «Afrika» i navnet. Men landet har liksom også noe ekstra. VI ER SØR-AFRIKA, OG VI ER GODE!. Her trengs det ingen brannskadde svensker eller avdankede sykkelproffer for å få skravle opp selvtilliten, ser du. Og som eksemplifisert er det, kjære leser, til tider er så forbannet behagelig å oppholde seg i dette landet, nettopp av denne grunn, at det er vanskelig å ikke være litt ignorant og stormannsgal.

«Du sjangler som en utslitt sukkermarksslave etter endt måltid» Restaurant «Five Flies» ligger et vassent pistolskudd fra hovedgaten Long Street, og er åstedet for gildet i første avsnitt. Og bare for å få sagt det - ordspill inneholdende en kelner og suppe passer seg rett og slett ikke. Her skal det ikke kimses, fleipes og fnises. Til det serverer de fem fluene for god mat. Men det er ikke bare her du kan nyte noen selvidoliserende timer milevis vekk fra virkeligheten til den gjengse borger. Hvis New York er det store eplet, må Cape Town være den store vindruen; sjelden er så store porsjoner med så god mat tilgjengelig for så lite penger. Skyv de endeløse, lutfattige township’ene som omringer byen ut av bevisstheten en stakket stund, og lykken er deg skremmende nær. Stellenbosch-vin i sofakroken, lunch på Lola’s, viltorgie på Mama Africa eller drømmeburger på Royale, noen? Ut i naturen

Men om samvittigheten ikke alene gjør deg fortjent til meterdype kulinariske dykk er det som kjent ingen ting som gir nordmenn matlyst som litt rotekte frisk luft. I Sør-Afrika er lufta frisk (såfremt du holder deg i god radius fra Secunda-anlegget utenfor Johannesburg, en av verdens fremste enkeltkilder til CO2utslipp). Luft nok til å fø en brønnfull russiske sektmedlemmer kan draes inn under et 216 (ja, to-hundre-ogseksten) meter høyt strikkhopp fra Bloukranz Bridge ved Storms River på sørøst-kysten. Campus gikk for hakket mindre krakilske varianter. TEKST OG FOTO: Torgeir P. Krokfjord

reportasje

PANG: Og du er død. Fra leketøymuseet i Simon’s Town.

«Landet gjør sitt beste for å føkke med hodet ditt» I utgangspunktet. For to andre av Sør-Afrikas flaggskip innen opplevelsesturisme, Big 5-safari og dykking med hvithai, har begge sine mer risikable sider. Munnpartiet, appetitten og dagsformen til studieobjektene, for eksempel. Men i det Campus’ dyphavsfriskus senker seg ned i buret hvor de de bredkjeftede monstrene skal beskues, er det verken animalske drapsvåpen eller høye bølger som gjør at magen kommer i ulage. For å tiltrekke haier lar nemlig turarrangørene fiskeslo og matolje slippe løs i fri dressur blant atlanterhavsbølgene. Når dykkerutstyret sløyfes (luftboblene skremmer haien, må vite), og teknikken med å gå opp etter luft trenger tid på å sette seg, da får kroppen god tid til å slurpe råtten og saltvannsmarinert fiskematerie. Og det går som det bare må gå – spør bare forskningsnotatene til guide og marinbiolog Ashley. Selve opplevelsen er heldigvis like rå som lokkematen. Følelsen av å svømme på stedet i et ikke for stort bur, med en overvektig, engelsk IT-ingeniør klamrende rundt midjen, mens en state of the art Great White glefser på gitteret i buret og fiskeavfallet scorer en klokkeren slam dunk i magesekken, den er noe du ikke glemmer. «South Africa – Alive with possibility». Ja, så til de grader også. Spør bare magesekken etter noen timer i/på/med dypt vann og fiskeslagg. Ekte vare

Fôret er, om en fortsatt ganske primitivt, langt mer appetitlig der en rødkinnet gjeng sitter rundt en tradisjonell braai midt i ødemarken i Kruger National Park noen dager senere. Sør-afrikanere er glade i kjøtt, og skarreværra så skarreværra. Kudu- og impalastek er fine saker, og veier opp for en ny servering allstedsnærværende og muggent smakende kaffeposer (som teposer, bare med kaffe). - Selv om De er her midt ute i ødemarken, ønsker De kanskje en fersk kopp kaffe til neger-vitsene, herr Vestlige Turist? Kruger National Park er den største nasjonalparken i landet, og dekker et 19 km² stort område i den nord-østlige delen av landet. At tidligere president Paul Kruger, som tok initiativet til å gjerde inn området i første omgang, vel var mest interessert i å skaffe trofeer til stueveggen, får være så sin sak. I dag er Kruger og andre 68

GUFFENT: Johannesburg har et frynsete rykte. Men kanskje ikke grunnet dette museet alene.

nasjonalparker en viktig del av landets viltbevaringsprogram. Pest eller kolera, kanskje, men naturområder uten turister betyr alt for ofte naturområder med krypskyttere. – Ja, svarer Raymond Travers, pressetalsmann for Kruger, på spørsmål om hvorvidt snikskyting fortsatt forekommer. Så mange uhumskheter å spore er det ikke mens delegasjonen med Campus’ utsendte ruller bortover mer eller mindre utbygde veier. Så irriterende for dyrene virker det ikke å være heller, der elefanter, sjiraffer, bavianer og løver (hurra!) åpenbarer seg i umiddelbar nærhet. Da er det desto mer plagsomt for stakkarene som sitter ytterst ved døren, og får stadige møter av tredje grad med Nikon, Canon, Olympus, Solar og Plexus. Vi snakker skvis. Bilsafari er en opplevelse, og det er her du kan komme virkelig nært på dyrene – hva med en løve en halvmeter fra høyre rumpeball? – men likevel stiger pulsen enda noen hakk når følget deler seg i to grupper og legger ut i villmarken til fots. There’s nothing like the smell of fresh lion dung in the morning, og denne, sammen med lyden av en guide som lader hagla og synet av 20 bøfler veiende flere tonn hver ti meter foran deg, utgjør til sammen et ganske heftig sanseinntrykk. Og ikke minst et sanseinntrykk som er ekte. Dette er Sør-Afrika der det ikke finnes kosmopolittisk gourmetmat og arkitekter med firkantede briller. Bo hos en lokal familie i et fattig township, vandre i villmarken, dykk med haier og kast opp fiskesloet etterpå. For i Sør-Afrika kan du være en friskus, en moralist og en liksom-forståelsesfull godhetsturist uten å skamme deg over det. Fornøyelsestilbudet er både altfor godt og altfor billig til det. Velkommen til Bisarro-Vesten. Sør-Afrika gjør alt riktig. Men skjønner det bare ikke selv.

KULTUR

Markens grøde Vin sånn druene selv vil ha den. – I fjor var jeg med på å arrangere 60-årslaget til faren min, forteller Frederik Kolderup. Vinimportør og mønstersønn. – Der fikk han og kameratene et tilbud av meg. Om de kun holdt seg til økologiske drikkevarer hele kvelden skulle jeg ikke bare dekke alkoholutgiftene, jeg kunne også love at ingen av dem kom til å bli dårlige dagen etter. Det virker nesten for godt til å være sant, men Kolderup ser alvorlig ut mens han forteller historien. Hemmeligheten bak kommersiell vinproduksjon er ikke allmennkunnskap. Kolderup mener likevel å ha knekket koden. Han hoppet av jobben som lydtekniker for å arbeide med import av biodynamisk og økologisk vin. Sammen med to kamerater driver han nå importfirmaet Non Dos. – Vi er ikke kun opptatt av å formidle økologisk eller biodynamisk fremstilt vin, vi har fokus på å samarbeide med produsenter som arbeider med og ikke mot naturen. Det tjener forbrukeren på i det lange løp. Markedet består dessverre av en stor andel aktører som ikke nødvendigvis har fokus på å fremstille best mulig, men i stedet mest mulig vin. Ikke alle store vinhus har bare vin i vinen, for å si det slik. Det er helt vanlig i dag å tilsette blant annet syre, tretanniner, aromagjær, sukker, vann og altfor store mengder svovel som konserveringsmiddel. Tilbake til åkeren

Men økologisk og biodynamisk vinproduksjon er avansert, og kan være riktig så tungvint. Likevel er de fleste opptatt av hva man får i seg. Derfor er Frederik interessert i å snakke plantens sak. Det er tross alt der alt begynner. – Konvensjonelle vinmarker er blassere i fargen. En økologisk eller biodynamisk drevet vinmark har en friskere grønnfarge, forteller han. – Det er fascinerende å se hvordan planten i seg selv trives bedre! Nå bobler det kraftig her. – Det er ikke vanskelig å få øye på den heller, når den biodynamiske eller økologiske delen ofte drives på et lite område i midten av en konvensjonell vinåker. En sunn og ordentlig moden drue vil naturligvis gi en bedre smak på vinen, forutsatt at den blir behandlet naturlig hele veien fra høsting til flaske.

ulike tilsetningsstoffer har stor innflytelse på vinen. Økologisk eller biodynamisk produksjon deler noen av metodene, men fjerner de mest skadelige. Den avanserte bedriften

Det finnes ulike regler for hvordan en økologisk vinåker skal drives, men hovedfokuset til produsentene er sunne planter. Da slipper man å tukle med druene senere. Minstekravet er en naturlig plantedyrking, som selv sørger for et livlig økosystem hvor næring tas opp fra jorden og bekjemper sykdommer på planten. Dette tar tid. Gjødsling er lov, men da kun med husdyrgjødsel og kompostert plantemateriale. Ved å bruke naturlig gjødsling forhindrer man at planten blir avhengig av kunstige midler. Disse fordrer igjen bruk av tilsetningsstoffer. – Det er helt utrolig at myndighetene ikke har innført innholdsdeklarasjon på alkoholholdig drikke, slik det har vært på mat i mange år. Grunnen til dette er nok at det er av allmenn oppfatning at vin er et produkt av ren druemost, folk vet simpelthen ikke hvor mye kjemikalier som tilsettes en kommersiell vin. En mann som er uenig med Kolderup er vinproduksjonsekspert og mikrobiolog Frithjof Nicolaysen – en mann som viet hele sitt voksne liv og virke til å kvalitetssikre viner for Vinmonopolet og Arcus.

Kolderup innrømmer imidlertid at økologisk vinproduksjon er mindre effektiv enn alternativet. – Bakdelen her er jo at produksjonen er lavere. Det tar lengre tid for planten å få tak i de rette næringsstoffene, og det produseres derfor færre druer. Det er for mange et etisk dilemma om man skal drive etter kvalitet eller mengde.

– Jeg kan ikke forstå hvordan man skal kunne innholdsdeklararere alle de ulike tilsetningsstoffene som følger med i et ferdigstilt produkt. Det vil være en umulig oppgave å formidle dette på baksiden av en flaske. Jeg kan nevne 10-talls av ulike kvalitetssikringer som gjøres til bare én betegnelse – for eksempel Amarone. Det er nettopp fordi vinproduksjon er en avansert prossess, med mange ledd. Det beste er å stole på at når det strenge norske lovverket kontrollerer all vin, sørger de også for at ingen helsefarlig drikke blir gjort tilgjengelig i polets hyller. Til sammenligning

Den konvensjonelle dyrkingsmetoden har en negativ effekt på jordsmonnet hvor drueplantene dyrkes. Med giftstoffer bekjempes skadedyr, og mikroklimaet som påvirker grunnlaget for mikroorganismene blir borte. Det gjør vinmarken til et unaturlig sted for planten å vokse opp. I tillegg er det mange måter konvensjonell vinproduksjon påvirker smaken til produktet etter høsting. Lagring, filtrering og

«Vi jobber med, og ikke mot naturen»

Sprøyte galt

TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: Chris Erlbeck

STUDENTLIV

KJØRER STIL: Økologisk vin drikkes også best med lillefingeren vinklet vekk fra hånden, viser Fredrik Kolderup.

ANBEFALINGER: tilsvarer den høyeste mengden av tilsetningsstoffer funnet i en norsk kontrollert vin, hundre ganger så lite som i et glass med barnemat. Men han ønsker ikke å avfeie økologisk produksjon helt. – Økologisk vin har et viktig fokus på miljøvennlig dyrking, og den siste tiden har resultatet forbedret seg kraftig. Jeg er selv en en tilhenger av produksjonsmetodene. Men å si at det er helsemessig bedre for smak og forbruker, er en påstand som ikke kan verifiseres. Og som ofte brukes av folk som ønsker å selge sitt eget produkt. Dagen derpå

Kolderup er omsider tilbake i farens 60-årslag. – Dagen etter festlighetene ble pappa oppringt av to festdeltakere som klaget over at de var i sjeldent dårlig form. De hadde ikke fulgt anbefalingen om å holde seg kun til økologisk vin. Resten følte seg unormalt oppegående, påstår han. – Det er naturligvis mange ting som kan påvirke formen etter fest, men det lønner seg å tenke på innholdet av hva man heller i seg. Det er ikke forskningsmessig bevist at økologiske eller biodynamiske viner har en lindrende effekt mot bakfylla. Men det sier seg selv at jo mindre avfallsstoffer et produkt består av, jo mindre får du i deg, smiler Kolderup. Han nipper til et glass – ja, gjett hva. – Det kan jo være et sted å starte.

Fredrik Kolderup tipser om økologiske drikkevarer: Saison Dupont Biologique Øl, Saison Vinmonopolet nr.: 20939 25 cl Kr. 33,Belgia Biurko Gorri Arbanta 2007 Rødvin Vinmonopolet nr.: 49989 75 cl Kr. 99,90 Spania, Rioja Léopold Gourmel Bio Attitude Cognac Vinmonopolet nr.: 51057 70 cl Kr. 499,Frankrike, Cognac Brut

snakk

Hovmot og hovertramp Et hest bønnerop om hvorfor det er på høy tid å avvikle høytidene.

Det er når vinteren kommer at problemene i dyreriket melder seg. Snølaget går på seier etter seier. Fuglene ser seg nødt til å trekke sørover – frivillig, hva enn venstrepartistene måtte si – mens en overvekt av den øvrige faunaen fortsatt lar motepresset styre og «skifter ham», og elgenes solnedgang plutselig frontkolliderer med kontortiden. erik p. krokfjord planter beina på jorda

Men trekkdyrene (og disse er noen ganske andre enn fuglene) er likevel de som har det verst på denne tiden av året. Alle verdens hovkledde favoritter går mule-fonkne inn i de mest utmattende uker et hovdyr kan oppleve. I vente har de trekking av sleder langs saltstrødde asfaltveier, evinnelig pisking bak av julenek med barnekropp og den evinnelige huggingen og hentingen av juletrær. Dessuten foreligger det enda ingen god forklaring på hvorfor treet på død og liv må hugges ned og fraktes langt av lei, bare for å settes opp igjen slik det sto. Men heller ikke drøvtyggerne har mer de skulle ha sagt mot eksisterende normer enn de fleste andre, og det er nettopp det som gjør adventsukene så uendelig tunge å bære. Sultne og be-drøv-et må hovdyrene vente. Lenge. I eldre tider var det skikk å avstå fullstendig fra fôr i hele denne perioden; en skikk innført av kriserammede bønder som til stor global forbauselse slo godt an hos de naturlig asketiske hovdyrene – i tillegg til å vekke til live selvbevisstheten og skjønnhetsidealet. 72

Illustrasjon: ADRIAN STORM

For màn kunne være hur pen som hest, uten at màn nødvendigvis var eslet til store bedrifter. Så vel som stimulans for konkurranseinstinktet ble det i de tusen staller sett på som en riktig symboltung handling, en holdning som fortsatt lever i beste velgående i mer konservative båser. Men uansett normativt ståsted var det stor stemning når dagen endelig opprant og det igjen var tillatt å gasse seg (klassiske misforståelser på dette punktet førte til mange tragiske dødsfall blant yngre og deres føllesvenner). Selveste høytiden var her – tiden for høy. Da skulle det endelig bli full hest. Så minnes vi, nå som ritene er gjennomført, de som har lidd for deres skyld helt fra evangeliets klimaks - hva skulle nå de stakkars muldyrene involveres for? Ingen steder står det skrevet at Jesu fostervann ble fjernet eller at Hans navlestreng ble klippet før han ble svøpt i en klut og, føll av fødselssafter, dandert mitt i det som kunne vært en deilig middag. Der sto de, hovdyrene, og må ha ant hva som stod for døren. Det forfulgte og fordrevne folk. Hesteslekten.

INSTANT

mountain

T-KAFFE N A T S N I E L FRIE med på

eell å ha -kaffe er id nt a st In le ie Fr ttetur, eller å båt- og hy p , en k k se lesesalen, i hurtig . Kaffen er et p a sk en k k kjø hjemme i er kokt, an trenger m lt a e; g la og enkel å nsert, ig og bala ffen er fyld a K . nn va es varmt ant-kaffe få k. Friele Inst a m rs te et ms med lang mt 200 gra ms glass, sa ra g 0 0 2 . i 100 og kkefunksjon åpne- og lu k tis k ra p pose med

For mer informasjon se:

www.friele.no

Helse

For sakte eller for fort Rundt 100 000 nordmenn har en eller annen form for stoffskiftesykdom. Blant dem mange unge.

SLITSOMT: Humøret går opp og ned, forklarer hyptertyreose-syke Cathrine Hebjerk.

– Mest sannsynlig har du vært syk i fire-fem år allerede, sa legene da Rønnaug Bratberg (31) fikk diagnostisert hypotyerose som 22-åring. Jo lenger det går før stoffskiftesykdommer blir behandlet, desto lenger tid tar det å bli frisk. Rønnaug Bratberg ble veldig syk. – Første studieår på universitetet klarte jeg studiene greit, husker hun. – Så ble det for mye. Depresjoner

På fagspråket heter sykdommene høyt og lavt stoffskifte henholdsvis hyper- og hypotyreose. Sara Hammerstad er spesialist i indremedisin og hormonsykdommer ved Aker universitetssykehus. Hun forteller at stoffskiftesykdommer kommer av problemer i skjoldbruskkjertelen. – Skjoldbruskkjertelen sitter foran halsen. Den er ikke stor, men den lager et hormon som er viktig for at kroppen skal fungere. Hormonet Hammerstad snakker om heter tyroxin. Når skjoldbruskkjertelen produserer for lite eller for mye av dette hormonet, kan det få konsekvenser. Symptomene kjennes på hele kroppen. Men sykdommen kan nå oppdages med en enkel blodprøve. Majoriteten av de som har stoffskiftesykdommer har hypotyreose (lavt stoffskifte). Skjoldbruskkjertelen produserer ikke nok tyroksin. – Lavt stoffskifte betyr at kroppen ikke fungerer ordentlig fordi den ikke klarer å bruke nok energi. Du trenger mye søvn, blir deprimert fordi hjernefunksjonen går ned og huden blir tørr, forklarer Hammerstad.

– Låst inne

Kroppen begynner kort og godt å gå saktere. Vanlige symptomer ved sykdommen er tretthet, vektøkning, depresjoner, tiltaksløshet, energimangel, hukommelsess74

TEKST: Mari Natvig Sandene

FOTO: Chris Erlbeck

vikt, redusert stressmestring, hodepine osv. En slik sykdom kan gjøre det vanskelig å mestre en hektisk studiehverdag. – Sykdommen kom mer og mer gradvis, forteller Rønnaug Bratberg. – Jeg var trøtt og sliten hele tiden og ingen av legene skjønte hvorfor jeg hadde så treg reaksjon i nervene. Bratberg er i dag leder for kontaktutvalget for ungdom i norsk Thyreoidaforbund. Hennes egne opplevelser gjorde at hun ønsker å hjelpe andre i samme situasjon. Etter flere legebesøk gikk hun til psykolog for å finne ut om hun rett og slett var gal. Til slutt fant legene ut at Rønnaug hadde lavt stoffskifte, og de satte henne på tyroksinbehandling. Hun klarte ikke annet enn å bare ligge, og flyttet hjem til mor og far. Hun ble deprimert. – Det var akkurat som om kroppen var låst inn i et humør som jeg ikke kunne komme meg ut av. Når du blir så dårlig at du ikke klarer å gjøre noen ting – studere, jobbe, gå ut, så ødelegger det selvfølelsen veldig. Ødelegger konsentrasjonsevnen

Hypertyreose (høyt stoffskifte) får du når skjoldbruskkjertelen produserer for mye av hormonet tyroksin. – Du går ned i vekt, selv om du spiser mye. Tarmene fungerer for godt, så du kan få diaré. Hjertet går også litt for fort og du kan oppleve hjertebank. Fingrene begynner å skjelve, forteller Sara Hammerstad. Hun understreker likevel at dette er de to ekstreme beskrivelsene av hvordan sykdommene kan forløpe seg. Det er store individuelle forskjeller. Cathrine Hebjerk (35) har hatt hypertyreose siden hun var 17. – Det er slitsomt, fordi du merker at du ikke klarer å følge med like godt som før. Humøret går opp og ned. I det ene øyeblikket kan du være i godt humør, for så å like etterpå begynne å gråte. Stoffskiftesykdommer kan gå hardt utover studiene, rett og slett fordi du er for sliten til å gjøre noe særlig. Det er lett å miste konsentrasjonsevnen. Et godt råd kan være å involvere hjelpeapparatet på studiestedet. Du kan be om ekstra hjelp fra forelesere, og søke om mer tid på eksamen. Tradisjonelt har stoffskiftesykdom vært forbeholdt eldre kvinner, men nye tall viser at antall yngre som har stoffskiftesykdommer øker.

KULTUR

På ramme alvor Dagbokpop-prinsessen Anna Ternheim erobrer sine lyttere med alvor, for å kvitte seg med sitt eget.

Anna Ternheims nye album «Leaving On A Mayday» låter muligens noe lystigere enn gjennombruddsplaten «Separation Road» (2006). Men hovedpersonen har ikke blitt mye gladere siden sist. – Når jeg skal skrive låter, er jeg det som om jeg går inn i en slags egen sinnstilstand. Jeg klarer oppriktig talt ikke å skrive låter når jeg er glad, da vil ikke musikken min få noen tyngde. Er jeg glad går jeg heller ut og danser. Og hun er ikke alene om å søke etter denne sinnstilstanden. Sverige har vært hissige på produksjonen av voksenpop-relaterte syngedamer i det siste. Med hjertet i hånden, og stemmen full av angst. Men Ternheim framstår som enda mer innesluttet enn det var naturlig å forvente. – All musikk har vel et innslag av nostalgi. Det er noe sørgmodig i det å vite at enkelte deler av livet aldri kommer tilbake igjen, erkjenner hun. – Men det handler i grunn om helhetsbildet av livet, sånn vi alle opplever det, og møter det fra dag til dag. Det har sine opp- og nedturer. – Jeg skriver musikk for avreagere i forhold til følelser og hendelser i mitt eget liv. Det er en måte å konfrontere sin egen angst, og få det ut av systemet. Spesielt fint er det hvordan man på plate kan kommunisere med vilt fremmede mennesker, og finne likhetstrekk i sorgen. Drømmer om Amerika

«Leaving On A Mayday» er Anna Ternheims tredje langspiller. På platen har damen fått drahjelp fra en av Sveriges mest driftige produsenter, Björn Yttling. En mann som har hatt fingrene sine borti alt fra det skotske indiebandet Camera Obscura til våre alles kjære Madrugada. – Å jobbe med Björn var flott. Han er kjempeflink. Og vi hadde de samme visjonene for hva vi ønsket å oppnå med platen. Siden han har arbeidet med så mange forskjellige prosjekter og artister, tilførte han platen profesjonaliteten den trengte for å bli slik vi begge ville den skulle være. Og platen låter unektelig finpusset. Den er stjerneklar og visjonær, halvdesperat og hjerterå. Og på det ene sporet har hun jaggu fått med seg trommisen fra Sonic Youth, Steve Shelley. – Vi var i studio, og jobbet med en låt-idé som vi egentllig konkluderte med at ikke var aktuell for albumet. Da utbryter Björn at «her hadde det passet perfekt med Steve Shelley på trommer!». Shelley bor i Philadelphia, hvor platen ble spilt inn, så det var jo bare å ringe ham opp. Han sa ja, og sporet ble med på platen. Steve Shelley altså. Ingen hvem som helst. Dette er mannen som brakte Cat Power internasjonal oppmersomhet, gjennom å stå bak platen «What Would The Community Think», og som har vært fast bidragsyter til alternativ rock-heltene i Sonic Youth siden starten av 1980-tallet. Hva kan han ha til felles med ei Stockholmsjente som Anna? – Jeg er stor fan av Sonic Youth. Musikk har så mange uttrykksformer. Eksempelvis kan hip hop ha en rå energi som gjør den uimotståelig. Rock er en musikalsk identitet som kan ta mange retninger, og selv om det ikke er helt den typen jeg 76

TEKST: TOR HERNAN FLOOR

FOTO: PER OLAV HEIMSTAD

«Er jeg glad går jeg heller ut og danser» representerer, så kan jeg ta imot impulser fra mange typer av uttrykksmåter til musikken min. Steve er en sånn type som kan gjøre alt mulig, han er virkelig en musikalsk kameleon. Den ensomme arbeidsplassen

Anna Ternheim står på trappene til å oppnå internasjonal suksess, og kommer til Norge etter å ha vært på en lengre turné i Statene. Der er hun i ferd med å skaffe seg et viktig musikalsk kontaktnettverk, som igjen kan gjøre henne til Sveriges neste store musikalske eksportvare. Er det derfor hun synger på engelsk? – Nei, egentlig ikke. Jeg synger på det språket jeg føler er mest poetisk, og lettest å formidle til flest mulig. Jeg ønsker at musikken min skal nå frem til alle kriker og kroker, også internasjonalt, og da blir engelsk et naturlig valg. Men en dag ønsker jeg virkelig å kunne gjøre noe på svensk igjen. Det gir låtmaterialet en egen kraft å kunne synge på moderspråket. Men moderspråket har de fleste i Stockholms-miljøet forlatt. Blant de få som fremdeles holder stand er Lars Winnerbäck, som Anna turnerte med i fjor. Miljøet er stort og voksende, men i følge Anna er ikke samholdet spesielt sterkt. – Nei, selvsagt blir man kjent med ulike folk som driver med det samme som seg selv. Men vi sitter ikke akkurat og skriver sammen. Mange av oss har en del til felles, men det betyr ikke akkurat at vi er venner. Selve arbeidet med musikken er i grunn ganske ensomt. Så du har ingen innsidehistorier å komme med – om stjerneskuddet Frida Hyvönen, for eksempel? – Nei, jeg kjenner Frida, men vi har ingen nær kontakt. Jeg antar vi begge jobber for mye. Ja, det må være et slit.

Plateanbefalinger: Jenny «Rockettothesky» Hval anbefaler vennlig, australsk musikk som gjør henne glad.

Eden Land Artist: Laura Jean År: 2008 Label: V2 Laura Jean er fra Australia, og en artist som jeg spilte litt sammen med da jeg bodde i Melbourne. Hun lager utrolig fin musikk av bare stemmen sin, og er ikke så opptatt av å bruke altfor mye teknikk. Live spiller hun sammen med et veldig fint ensemble, som gir litt middelalderske vibber. Og dette på tross av bandet bruker både klarinett, fiolin, trekkspill, bass og trommer. Dette er musikk som gjør meg glad!

In the Pendulum’s Embrace Artist: Oren Ambarchi År: 2007 Label: Touch Oren Ambarchi er også australsk. Han har drevet med musikk i ti år, og blant annet spilt i Sunn 0))). Og det ved siden av å gi ut 11 soloplater. Sisteplaten hans har er litt som å titte på snø fra vinduskarmen, og består av eksperimentelle musikksnutter fra fjernt og nært. Lydbildet er i tillegg fylt med gitar, bjeller og trommer, og kan ikke bli mer behagelig.

The Island Artist: Lars Myrvoll Label: Enlightenment År: 2009 Denne platen kommer ut akkurat i disse dager. Jeg har vært så heldig å få smuglytte litt på den. Det er også mulig å få smakebiter fra platen på Myrvoll sin MySpace-side. Mitt inntrykk er at dette er en utrolig stemningsfull og rar plate, med folk-aktige undertoner. Jeg liker godt at den bærer preg av elektroniske influenser, og at den klarer å virke vennlig og imøtekommende, på tross av at den er litt utenfor hva man ordinært kjenner som kommersiell pop. TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRESSE

KULTUR

Litteraturfavoritter Morten Øen, aktuell med «Ingenting, ingen, ingensteds, aldri», anbefaler sterke, mørke, vakre, dystre, reflekterende bøker..

Søker stunder av lykke Hanne Ørstavik dyrker roen og freden.

The Consumer Forfatter: Michael Gira Utgitt: 2.13.61 Publications (1995) En dyster novellesamling om de mørkeste kreftene i menneskers liv. Enutforskning av mellommenneskelige relasjoner, der den sterkeste ikke alltider den sterkeste. Heller lever den på den svakestes premisser, som i sintur, i kraft av sin ynkelighet, driver handlingen framover og skaper ubalanse.

The Collected Stories Forfatter: Amy Hempel Utgitt: Scribner (2006) Prosaens svar på language-poetry. Amy får alt som er kjedelig og dagligdagstil å bli vakkert, morsomt og tragisk, og gjerne alt dette i en og sammesetning. «Hvordan kan du vite om det som skjer med deg, ikke er til detbeste for deg?» er et godt eksempel på en Amy-isme. De samlede novellenehennes er en språkperle som bare venter på å bli funnet.

Lunar Park Forfatter: Bret Easton Ellis Utgitt: Knopf (2005) Denne boka er en falsk nøkkelroman, en selvbiografisk mockumentary, sominnledes med et langt kapittel der Bret selv reflekterer, mer eller mindresannferdig, over livet i kokainrus. Det biografiske glir mer og mer over ifiksjonen, og forfatteren, som på ett eller annet tidspunkt blir en annenBret, møter mange av sine fiktive karakterer fra tidligere bøker. Må lesespå engelsk. En bok du lærer å skrive bøker av. 78

TEKST: Torbjørn Haugen

FOTO: PRESSE, Heide Fasteraune

Hvordan er en dag i Hanne Ørstaviks liv? Mine dager er stille. Jeg lager frokost til datteren min og får henne på skolen, så leser og skriver jeg, går på biblioteket, går tur, går hjem og leser videre, skriver og tenker. Sånn går dagene. Du har fått mye anerkjennelse for bøkene dine, på hvilken måte vil du si dette påvirker skriveprosessen din? Det vet jeg ikke, jeg er jo inni det, jeg overskuer ikke hva det gjør med meg. Men jeg kjenner meg tryggere nå, ikke på at jeg får til det jeg skriver på, men tryggere i forhold til å være i skrivingen, være underveis, og gjøre det sånn jeg vil. Det har jeg jo alltid gjort, men det kjennes ikke som noen kamp lenger, det er bare sånn det er. Og i forhold til dette, tror jeg det har vært viktig, anerkjennelsen, som er slags tillatelse, fra verden, til å være meg og gjøre mine ting. Hva gjør at man lykkes som forfatter i Norge i dag? Hva er det å lykkes? Å utgi en bok? Å selge mye? Å bli lest av mange? For meg handler skrivingen om å undersøke livsmuligheter og livsforståelser. Å si noe, se noe, være i noe, i ordene, så noe åpner seg, så livet åpner seg. Å være i skrivingen sånn, å lese tekster som virker sånn, det er stunder av lykke. Hva er det mest irriterende ved norsk media? Jeg bruker ikke så mye krefter på å irritere meg, og særlig ikke over media. Det går så fort i media. Mens livene våre, erkjennelsen vår, har så langsomme bevegelser i seg. Så det blir en slags utakt. Og dermed vanskelig å få de til å angå hverandre, komme i kontakt. TEKST: Torbjørn Haugen FOTO: Hans f. Asbjørnsen

Annonsere i Campus? Campus er Norges stĂ¸rste studentmagasin, kommer ut i 40 000 eksemplarer annenhver mĂĽned og distribueres til studenter over hele landet. Kontakt Steinar pĂĽ tlf. 41 24 91 92 for ĂĽ bestille annonseplass.

KULTUR

Filmfavoritter Torstein Grude anbefaler dokumentar.

Grizzly Man Regi: Werner Herzhog Land: USA År: 2005 Grizzly Man er et mesterverk. Måten regissør Werner Herzhog har arbeidet med det råmaterialet han fikk tilgang til etter Timothy Treadwells død er imponerende. Han klarer å skape et sympatisk bilde av en mann som tilsynelatende har mistet forstanden, men som samtidig har ingenting igjen i samfunnet. Det er denne motsetningen som gjør filmen så spennende, at naturen kan være selve kjærligheten til livet, mens hva vi kjenner som et moderne hjem kan by på utfordringer vi ikke en gang ønsker å tenke på.

Lager vanskelig film Dokumentar er vanskeligere enn spillefilm, mener Torstein Grude. – Målsettingen vår har alltid vært å bidra til solidaritet i praksis, for å vise tilskuerne at vi alle har et ansvar for å passe på hverandre, forteller en engasjert Torstein Grude. Derfor, forklarer han, ønsker selskapet å fokusere på ulike landområder som Georgia, Burundi og Tsjetsjenia. – Vi vil lage film om vanskelige situasjoner i de ulike landene.

Unser Tägliches Brot Regi: Nikolaus Geyrhalter Land: Tyskland, Australia År: 2005 Dette er en dokumentar som handler om industriell matproduksjon i Europa. Den er rått skildret med lange takninger av matvarer som fremstilles av maskiner hos de store leverandørene. Norge er representert med scener fra en lakseleverandør, hvor du detaljrikt får se en steg for steg prosess av hvordan en sprell levende laks blir til filet. Det er brutalt, iskaldt og skremmende, spesielt med tanke på at dette er mat som vi alle putter i oss til daglig. Det gjør meg skeptisk til hva du kan stole på, når profitt er eneste lov.

Melancholian 3 huonetta Regi: Pirjo Honkasalo Land: Finland, Danmark, Tyskland, Sverige År: 2004 En dypt bevegende og tragisk dokumentar dette, som skildrer tre episoder: Den første fra et militærakademi for små gutter, som blir trent til å bli soldater. Her viser det seg etterhvert at guttene er foreldreløse gatebarn som er plukket opp for å hjernevaskes til tjeneste. I andre del blir vi med til Tsjetsjenia hvor vi får se effekten av denne treningen, da soldatene går i krig. Siste del er fra en flyktningleir, hvor vi får møte ofrene for krigens skade. Det hele er et monumentalt sammensatt verk, som mestrer å fortelle en historie fra ulike vinkler, men med samme resultat. 80

TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRESSE

Piraya Films siste produksjon «Yodok Stories» gikk nesten til topps på dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam, den mest prestisjetunge festivalen i bransjen. Hva betyr det for et uavhengig norsk selskap å få slik internasjonal promotering? Det har selvsagt vært utrolig gøy. Etter at festivalen ble avsluttet har vi hittil blitt kontaktet av noe sånt som 30 filmfestivaler som ønsker å ha oss med på programmet, og et tilsvarende antall tv-selskaper som ønsker å vise filmen vår i beste sendetid. Med et slikt resultat følger god promotering og sponsorinntekter. Det kan være en god trøstepremie siden andreplass ikke gav noen pengepremie. Sør- Korea har et spennende filmmiljø gående; Kim-Ki-Duk og Chan Woo Park er bare to som har utmerket seg de siste årene. Hvordan var det å lage film i et land som er stilmessig så annerledes fra Norge? De har definitivt mye bra på gang. Vi merket det godt både på skuespillere og innleide teknikere at nivået, og ikke minst entusiasmen var høy. Arbeidsviljen er helt annen enn i Norge, hvor ofte de involverte ser seg fornøyd med et halvgodt resultat fordi alt måles etter norsk standard. Problemet er at dokumentarfilmen ikke har oppnådd statusen den fortjener, og derfor blir sett på av kommersielle aktører som et dårligere oppdrag enn spillefilmen, når det egentlig burde det ha vært omvendt. TEKST: Tor Hernan Floor

FOTO: PRIVAT

Stor konkurranse og mer informasjon ďŹ nner du pĂĽ: www.rikskonsertene.no/statnett

Landsdekkende

Aviser / Magasiner StudentTorget Shop

Data / Lyd / Bilde StudentTorget Apple Store

A: www.studenttorget.no/shop T: 24 20 04 12 W: www.studenttorget.no/shop - post@studenttorget.no

A: www.studenttorget.no/applestore T: 25 20 04 12 W: post@studenttorget.no

Gjennom StudentTorget Shop kan du kjøpe aviser og magasiner fra hele verden til svært gode studentpriser.

Gjennom StudentTorgets samarbeid med Apple får du ekstra studentrabatt på nesten alle Apples produkter.

Organisasjoner

Finansavisen A: Hoffsveien 70A, 0377 Oslo T: 23 29 63 00 W: www.hegnar.no

Studenter får 50 % rabatt på Finansavisen. Bestill ditt abonnement her: www.hegnar.no/abonnement.

Kapital

A: Hoffsveien 70A, 0377 Oslo T: 23 29 63 00 W: www.hegnar.no

Studenter får ca 45 % rabatt på Kapital. Bestill ditt abonnement her: www.hegnar.no/abonnement.

Dine Penger A: Pb 6971 St.Olavs plass, 0130 Oslo T: 81 56 65 40 W: www.dinepenger.no

Studenter får 35 % rabatt på Dine Penger. Bestill ditt abonnement i dag.

WWF A: Kristian Augustsgate 7a, 0164 Oslo T: 22 03 65 00 W: www.wwf.no

Støttemedlemskap for studenter kr 225 per år.

Den Norske Turistforening A: Storgata 3, 0101 Oslo T: 22 82 28 00 W: www.turistforeningen.no

Den Norske Turistforening har eget medlemskap for studenter som gir mange fordeler!

Siviløkonomene A: T: W:

Stortingsgt 12, 0161 Oslo 22 82 80 00 www.sivilokonomene.no

Siviløkonomene har eget studentmedlemskap med mange medlemsfordeler!

Dagens Næringsliv A: Grev Wedelsplass 9, 0107 Oslo T: 80 04 10 55 W: www.dn.no

Som student kan du abonnere på Dagens Næringsliv til halv pris.

Bank / Finans

ANSA A: Rådhusgt.7 B, 0151 Oslo T: 0 45 44 W: www.ansa.no

ANSA arbeider for å ivareta de norske utenlandsstudentenes interesser.

LO Ungdom

DnB NOR

A: T: W:

A: Landsdekkende T: 04800 W: www.dnbnor.no

Du sparer penger på banketjenester ved å bli kunde hos DnB NOR. Hos oss får studenter en rekke fordeler.

Europeiske Reiseforsikring A: Haakon VII´s gate 6, 0161 Oslo T: 815 33 121 W: www.europeiske.no

Europeiske sine studentpakker gir deg sikkerhet på studiestedet, i fritiden og på reisen.

Meglerfinans

Youngs gate 11, 0181 Oslo 23 06 10 50 www.loungdom.no

LO har eget studentmedlemskap med mange fordeler!

Reise / Ferie Swebus Express A: Schweigaardsgate 6, 0134 Oslo T: 80 05 84 44 W: www.swebusexpress.no

Swebus Express har studentpriser på reiser i Skandinavia! Her kommer du langt med studielånet!

Kilroy Travels

A: www.meglerfinans.no T: 23 33 32 70 W: post@meglerfinans.no

Markedets beste 1. hjemslån til kjøp av bolig for studenter.

Bøker / Skolemateriell

A: www.kilroy.no T: 0 26 33 W: internet.norway@kilroytravels.no

Kilroy Travels tilbyr reiser til hele verden til svært studentvennlige vilkår

Lavprisekspressen A: Kloppaveien 20, 1472 Fjellhamar T: 67 98 04 80 W: www.lavprisekspressen.no

Haugenbok.no A: www.haugenbok.no W: epost@haugenbok.no

Studenter får 10 % rabatt på bøker for høyere utdanning. Ingen porto, gebyrer eller andre tillegg!

Lavprisekspressen har makspris for studenter og har priser fra 49,- kroner på reiser.

EF Education First Universitetsforlaget A: Sehesteds gt 3, 0105 Oslo T: 24 14 75 00 W: www.universitetsforlaget.no

Tilbyr studentpriser på sine tidsskrifter!

A: T: W:

PB 1334 Vika, 0112 Oslo 815 000 28 www.ef.no

EF Education First gir deg som student en lang rekke muligheter til å studere i utlandet.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

TIMEkspressen

Flügger

W: www.timekspressen.no

A: Landsdekkende T: 23 30 21 90 W: www.flugger.no

På de fleste av våre TIMEkspress-linjer får du rabatt ved å vise frem gyldig studentbevis.

20 % studentrabatt på alle Flügger-produkter.

Sport / Fritid Oslo Sportslager A: Torggata 20, 0183 Oslo T: 23 32 62 27 W: www.oslosportslager.no

Landsdekkende

Hus / Hjem

10 % rabatt på kjøp over kr 200,- og 15 % rabatt på kjøp over kr 1500,-

Bergensavisen A: Chr. Michelsensgate 4, 5807 Bergen T: 55 23 50 23 W: www.ba.no

Ingen kjenner Bergen som BA! Vi gir alle studenter 49 % rabatt på BA abonnement.

Face Stockholm A: Strandgaten 42, 5013 Bergen T: 55 32 99 80 W: www.facestockholm.com

Studenter får 15 - 25 % rabatt på make-up produkter, massasje, hudpleie, make-up kurs og timer.

Bergens Tidende

Tannklinikken 5-3

A: Krinkelkroken 1, 5020 Bergen W: www.bt.no

A: Strandgaten 5, 5013 Bergen T: 55 32 93 24 W: www.5-3.no

Studenter får BT for kr 99,- med månedsabonnement.

Bank / Finans

30% / 15% studentrabatt – på tannhelse i sentrum, kampanje på tannbleking.

Fana Sparebank

Tannklinikken Dreggen

A: Postboks 10 Nesttun, 5852 Bergen T: 55 91 98 00 W: www.fanasparebank.no

A: Dreggsalm. 10-12, 5003 Bergen T: 55 31 72 10 W: www.tannklinikken-as.no

Gebyrfri Studentkonto – Rabatt på forsikringer – Meget god rente på BSU konto – Forskudd studielån.

Vi tilbyr 20 % studentrabatt på all tannbehandling!

Sparebanken Vest

Tannlegesentralen

A: Kaigaten 4, 5016 Bergen T: 81 52 20 02 W: www.spv.no

A: Sentrum (Komediebakken) og Fyllingsdalen T: 55 31 60 04

Sparebanken Vest har gode ordninger for deg som studerer i tillegg til meget studentvennlige åpningstider.

Gratis undersøkelse og røntgen for alle studenter! 25 % studentrabatt på øvrige behandlinger.

Bøker / Skolemateriell

Kultur / Underholdning

Chillout TravelCentre

Festspillene i Bergen

A: Torggaten 11, 5014 Bergen T: 55 23 30 00 W: www.chillouttravel.no

Hos oss får alle studenter 5 % rabatt på guidebøker.

A: www.fib.no T: 55 21 06 30 W: info@fib.no

30 % rabatt på billetter til Nordens største musikk- og teaterfestival, Fetspillene i Bergen.

Kopibutikken A: Fosswinckels gate 11, 5007 Bergen T: 55 96 12 20 W: www.kopibutikken.no

Bergen Kunstmuseum

Rabatt på kopi, print, attestkopiering og innbinding.

A: Rasmus Meyers allè 3, 7 og 9, 5015 Bergen T: 55 56 80 00 W: www.bergenartmuseum.no

Kropp / Velvære

Studenter får rabatterte priser på inngangsbilletter, og kunststudenter får gratis inngang. Også bokutsalg.

Trix Hårstudio

Reise / Ferie

A: Vestre Skostredet 6, 5017 Bergen T: 55 32 43 50 W: www.trixhar.no

Vi har faste lave priser og opptil 30 % rabatt på vask, klipp og styling. Husk studentbevis.

Styli Frisør

Citybox A: T: W:

Nygårdsgaten 31, 5015 Bergen 55 31 25 00 www.citybox.no

Studentvennlige priser hele året, gratis trådløst bredbånd!

A: Nygårdsgaten 59, 5008 Bergen T: 55 32 70 96 W: Camillaen1@gmail.com

15 % rabatt på klipp! Farger fra kroner 300,-

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Bergen

Aviser / Magasiner

Bergen

Auto 23

Change

A: Krokatjønnv. 11 A, 5147 Fyllingsdalen T: 55 15 55 00 W: www.auto23.no

A: Xhibition, 3.etg T: 55 33 09 01 W: www.change.com

Skal du flytte? Trenger du varebil? Studentrabatt på leie av bil hos Auto23!

Vi tilbyr studenter 15 % rabatt på alle undertøy. Siste skrik i undertøysmote. Xhibition Senter.

Best WesternHotell Hordaheimen

Nordbye Kunst og Hobby

A: C. Sundts Gate 18, 5004 Bergen T: 55 33 50 00 W: www.hordaheimen.no

A: Strandgaten 7, 5013 Bergen T: 55 33 44 44 W: www.nordbye.no

Inntil 35 % rabatt på overnatting og10 % på bespisning.

Shopping

10 % rabatt på alle varer hos Nordbye Kunst og Hobby.

Geitanger Bygg

Optiker Svabø Synsam A: Vågsalmenningen og Strandgaten T: 55 32 61 50 / 55 31 69 51 W: www.synsam.no

Få de brillene du ønsker deg! Rentefri nedbetaling for studenter i opptil 24 måneder.

A: Kanalveien 54, 5068 Bergen T: 90 80 50 00 W: www.geitanger-bygg.no

Geitanger Bygg tilbyr studenter opptil 30 % rabatt på kontantkjøp! Husk gyldig studentbevis.

Uteliv / Restauranter

Frank Olsen Brilleoptikk AS

Champions

A: Marken og Kong Oscarsgate T: 55 31 73 22 / 55 31 43 70

A: Strandgaten 3, 5013 Bergen T: 41 41 33 45 W: www.champions.no

Studenter får gratis synsprøver i begge Frank Olsen Brilleoptikk sine butikker i Bergen!

Nattklubb torsdag/fredag/lørdag. Alle rettigheter. Viser alt av fotball. Studentpriser under fotballkamper.

Kong Oscar Biljard

Øyeoptikk AS A: Vestre Torggate, Strandgaten og Arken Senter T: 55 33 89 70

Øyeoptikk AS tilbyr studenter 10 % rabatt på glass og innfatninger.

A: Kong Oscars gate 45, 5017 Bergen T: 55 32 68 01 W: www.kongoscar.no

Norges største sportsbar har studentrabatt! Stor biljardavdeling i tillegg til sport på storskjerm.

Rye Sport

Det Akademiske Kvarter

A: Vågsalmenningen 3, 5014 Bergen T: 55 59 61 20 W: www.ryesport.no

A: Nygårdsgaten 2 / Georgernes Verft 12 T: 55 58 99 10 W: www.kvarteret.no

Studenter får rabatt på alle produkter hos Rye Sport, og kan i tillegg bli medlem og få speielle rabatter/fordeler!

Studentvennlige priser, studentpreget miljø, gratis konserter og fete klubbkonsept.

Outdoor Bergen

Hulen

A: Markveien 3, 5012 Bergen T: 55 62 73 00 W: info@outdoorbergen.no

10 % studentrabatt på alle ordinære varer mot fremvisning av gyldig studentbevis.

A: Olaf Ryesvei 48, 5006 Bergen T: 55 33 38 34 W: www.hulen.no

Studentvennelige priser, opplevelser og byens beste konsertprogram!

Annet / Diverse Bergen Minilager A: wwww.bergenminilager.no T: 55 28 25 60 W: winfo@bergenminilager.no

Studenter får 10 % rabatt hos Bergen Minilager.

Oslo

Bank / Finans Sparebanken Bien A: Teatergata 9, 0130 Oslo T: 02436 W: www.bien.no

Det enkle er ofte det beste: Er du student får du gebyrfri bruk av nettbank og varekjøp i Norge og utlandet.

PandE - Datahjelp rett hjem A: Pilestredet 33, 0166 Oslo T: 22 99 22 88 W: www.pande.no

Vi gir studenter ekstra gode priser. Ta kontakt om du trenger hjelp.

Lyd / Data / Kopiering

Nilz Trykkeri

Hornaas Musikk

A: Youngstgt 11, 0181 Oslo T: 22 20 05 12 W: www.nilz.no

A: Storgata 43, 0182 Oslo T: 23 32 77 70 W: www.hornaas-musikk.no

Studenter får 10 % rabatt hos Nilz i Oslo Sentrum!

Et av Oslos største utvalg innen musikkinstrumente tilbyr studenter 10 % rabatt på alle varer.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Fix - hud, kropp og velvære

Kan Frisør A: T:

A: T:

Universitetssenteret og Russeløkkv 26 22 46 08 05

Thomas Heftyes gate 39, 0267 Oslo 22 54 83 00

Alle våre priser er spesielt tilpasset studenter. 50 % rabatt på all behandling av lærling. Vika og på Blindern.

20 % på de fleste behandlinger. 10 % på brazilian voks.

Din Hud & Hårpleie

Grünerløkka Tannhelsesenter

A: T: W:

A: Thv. Meyersgt 33, 0555 Oslo T: 22 35 77 92 W: lisa.orting@c2i.net

Holtegata 32 og BI Nydalen 22 46 67 75 / 22 02 01 50 www.hudoghaarpleie.no

15 % studentrabatt på alle behandlinger mellom kl. 09.00 og 14.00 (gjelder ikke voks-behandling).

Tilbyr studenter gunstig førstegangsundersøkelse og 15 % rabatt på behandligner.

Grensen Frisør

Ibsen Tannklinikk

A: T:

Grensen 3, 0159 Oslo 22 42 76 04

Grensen Frisør tilbyr studenter 20 % rabatt på all behandling og 30 % rabatt på utvalgte produkter!

Salong M A: T:

Pilestredet 17, 0164 Oslo 22 20 06 62

Ibsen Tannklinikk i Pilestredet tilbyr studenter rabatt på alle behandlinger. Ligger like ved Tinghuset.

Tannklinikk i Oslo Sentrum

Torshovgt 5, 0476 Oslo 22 35 53 02

Extension med 200 fester for kroner 4990,- (ordinært 5800,-).

A: T:

Storg. 20, 0184 Oslo 22 05 94 00

Studenter får rabatt på førstegangsundersøkelse og 15 % rabatt på alle behandlinger etter dette!

Continental Frisør A: Stortingsgaten 28, 0161 Oslo T: 22 83 35 90 W: www.continentalfrisor.no

Tannlegene i Bogstadveien 51

Speilet

Undersøkelse med rens og bilder for 300,(vanligvis 720), og 20 % rabatt på all behandling.

Studenter får 15-20 % rabatt på alle behandlinger. Oslo Sentrum.

A: Maridalsv. 46, 0458 Oslo T: 22 71 93 41 W: speilet@gmail.com

20 % rabatt på alle behandlinger med gyldig studentbevis.

Absolute Hår A: T:

Parkveien 6, 0350 Oslo 22 69 76 98

Tilbyr 15% rabatt på alle behandlinger. Like ved HiO.

Be You A: Teatergata og Bentsebrugata T: 22 20 20 09 / 22 95 08 15 W: www.be-u.no

A: Bogstadveien 51, 0366 Oslo T: 22 46 42 89 W: www.tannlegeneibogstadveien51.no

Oslo Private Tannlegevakt A: Hansteensgate 3, 0253 Oslo T: 815 00 345 W: www.tannakutten.no

Vi tilbyr alle studenter undersøkelse til 375,- og 10 % på all behandling.

Kultur / Underholdning Nationaltheateret A: Johanne Dybwads pl. 1 T: 81 50 08 11 W: www.nationaltheatret.no

15 % rabatt på klipp og 5 % rabatt på kjoler.

Studenter får 25 - 50 % moderasjon på Nationaltheaterets forestillinger avhengig av plasser.

Grüner Hud og Hår Klinikk

FC Lyn Oslo

A: Øvrefoss 6, 0555 Oslo T: 21 90 80 70 W: www.grunerklinikken.no

A: Ullevaal Stadion T: 23 00 51 90 W: www.lyn.no

Studenter får15 % rabatt på alle behandlinger.

Elysium Hud- og Kroppsterapi A: Sorgenfrigt 5, 0367 Oslo T: 22 60 71 20 W: www.elysiumhud.com

15 % studentrabatt på alle behandlinger mandagfredag mellom kl 10-15!

Studenter får inngang i Bend-it svingen for kroner 50 (ord. Kroner 150).

Vålerenga Fotball A: Ullevaal Stadion T: 23 24 78 00 W: www.vif-fotball.no

Vålerenga Fotball tilbyr studenter i Oslo inngangsbillett til sine hjemmekamper for kroner 100.

Naprapatlandslaget Majorstua

Reise / Ferie

A: Valkyriegata 13, 0366 Oslo T: 23 69 77 42 W: www.naprapatlandslaget.no

Jysk Reisebyrå

20 % studentrabatt på behandlingen hos oss.

A: Fredensborgveien 24b, 0177 Oslo T: 22 20 24 88 W: www.jyskreisebyra.no

Jysk Reisebyrå har billige flybilletter til hele verden og tilbyr rabatt til unge og studenter.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Oslo

Kropp / Velvære

Oslo

Shopping

Trening / Treningssenter

MPH Milesperhour

Torggata Bad Treningssenter

A: Byporten Shopping T: 22 05 11 00 W: www.milesperhour.no

A: Torggata 16, 3. etasje T: 22 99 31 41 W: www.torggatabad.no

15 % rabatt på alle ordinære varer. Husk gyldig studentlegitimasjon. Byporten Shopping.

Midt i sentrum. Apparater og frivekter, samt saltimer med bl.a. Pilates. Studentpris: kroner 370/måned.

Gilbert

A: Frognerveien 4, 0275 Oslo T: 22 44 09 25 W: www.gilbertshop.no

Vi tilbyr studenter 15 % rabatt på alle våre varer.

Krønsj A: Torggata 16, 0181 Oslo T: 22 36 04 30 W: www.kronsj.no

Vi har studentrabatt på alle typer kort, som du velger etter hvor ofte du trener. Ingen bindingstid.

Amulet Sko A: Ruseløkkvieen 3, 0251 Oslo T: 22 83 20 02 W: www.amulet-sko.no

Krav Maga Academy

Amulet Sko er en liten og koselig skobutikk i Vikaterassen. 10 % rabatt på smykker, sko og vesker.

A: Bogstadveien 27b, 0355 Oslo T: 90 03 00 03 W: www.kravmagaacademy.no

Friends Fair Trade

500 kroner i studentrabatt. Studenter betaler kun 2000,- for 6 måneder trening.

A: Storgata 36, 0182 Oslo T: 21 38 50 00 W: www.friendsfairtrade.no

Friends Fair Trade tilbyr 10 % rabatt til alle studenter. Velkommen til vår butikk og til en rettferdig handel!

Synsam A: Aker Brygge, Vinterbro og Tøyen T: 22 83 63 56 W: www.synsam.no

3 Synsam-butikker i Oslo-omårdet har studentrabatt på hele sortimentet. 12 - 15 % rabatt.

Utesteder / Restauranter Barbera A: Filipstad Brygge 1, 0250 Oslo T: 22 83 53 70 W: www.barbera.no

Kokkens tapas kr 85,- eller dagens pizza til 85,Studentkvelder torsdager med studentpriser i baren.

Bagel & Juice

Krogh Synssenter

A: Sentrum, Lille Grensen, Frogner og Vika W: www.bagelandjuice.no

A: Sentrum, Nydalen og Sagene T: 23 31 09 50 W: www.krogh.no

Opptil 30 % studentrabatt på sunne produkter som påsmurte bagels, salater og supper. Ferspresset juice

10 - 20 % studentrabatt på brilleinnfatninger, kontaktlinser, solbriller, kikkerter.

Annet

Bjørklund Gunerius

Boligstiftelsen Nydalen

A: Storgata 32, 0184 Oslo T: 22 05 62 40 W: gunerius@bjorklund.no

A: Gunnar Schjelderupsvei 13a, 0485 Oslo W: www.bsn.no

Vi tilbyr studenter 10 % rabatt på alle varer! Sjekk moteklokkene og smykkene våre.

Nye og moderne hybler like ved BI Nydalen. De fleste fasiliteter i en av Oslos mest spennende bydeler.

Tromsø

Aviser / Magasiner Centimeter Frisør

Bladet Nordlys A: Rådhusgaten 3, 9008 Tromsø T: 0 77 60 W: www.nordlys.no

3,40 pr. avis, levert rett hjem til deg! Vi tilbyr 15 % rabatt til alle studenter (årspris abonnement).

Kropp / Velvære Dipp Frisør A: T:

Grønnegt.74, 9008 Tromsø 77 66 73 21

Dipp Frisør tilbyr studenter 10 % rabatt på alle behandlinger. Dame- og herrefrisør med fagbrev.

A: Storgata 34, 9008 Tromsø T: 77 68 86 10 W: www.centimeter.no

Klipp hos lærling : halv pris av ord. pris. Farge/striper/ strukturomforming hos lærling : ca 40 % rabatt ord. pris.

Artic Make Up Store A: Storgata 61, 9252 Tromsø T: 77 68 63 46 W: www.makeupstore.se

Vi tilbyr privatsminkekurs til 495,- som er et gavekort som blir trukket av de varene du kjøper etter kurset.

Kultur / Underholdning Hålogaland Teater

Hårsveis’n A: Storgata 84, 9008 Tromsø T: 77 68 68 50 W: www.harsveisen.no

Studenter får 10 % rabatt på alle behandlinger.

A: Teaterplassen 1, 9007 Tromsø T: 77 66 33 66 W: www.ht.tr.no

Studentrabatt på alle forestillinger. Ledige billetter selges en halvtime før forestillingen til kr 100.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Organisasjoner A: Hulderv. 7, 9016 Tromsø T: 77 68 64 85 W: www.jobbogfritid.no

A: Teorifagbygget hus 2, 9037 Tromsø T: 77 64 90 30 W: www.sito.uit.no

10 % studentrabatt. Det meste i sport- og fritisklær og sko.

Jobber for at studentene i Tromsø skal få en best mulig studiehverdag.

Pyramiden Sport

Shopping

Tromsø

Jobb og Fritid

Studentsamskipnaden i Tromsø

A: Solstrandv. 47, 9020 Tromsdalen W: 77 63 81 33 / pysport@online.no

TromsØYA Briller

10 % studentrabatt ved kjøp over kroner 1000,-

A: Storgata 80, 9008 Tromsø T: 77 68 13 10 W: troms.optik@online.no

Utesteder / Restauranter

15 % rabatt på alle innfatninger og glass.

Kultursvenen og studenthuset Driv A: Søndre Tollbodgt 3, 9008 Tromsø T: 77 60 07 76 W: www.driv.no

Løiten Lys

A: Skippergata 7, 9008 Tromsø T: 77 67 48 60 W: www.denlyseside.no

10 % rabatt. Vi er spesialister på lys i alle farger og fasonger.

På driv skapes venner og uforglemmelige minner fra en spennende studenttilværelse.

Sport / Fritid Intersport og Sportshuset i Tromsø A: Storgata og Heiloveien T: 77 66 11 00 W: www.sportshuset.net

Bank / Finans

Kropp / Velvære

Nordea

Point Frisør A: Jomfrugata 16B (ved Byhaven) T: 73 10 82 74 W: www.pointfrisor.no

A: Olav Tryggvasons gt. 39/41, 7005 Trondheim T: 06001 W: www.nordea.no

20 % studentrabatt på alle behandlinger. Vi setter av god tid til hver kunde.

Check-In er et eget kundeprogram tilpasset deg som er 18-28 år. Meld deg inn i programmet i dag!

Bøker / Skolemateriell

Style It hår og hudpleie

Østerlie Kunst & Farve

A: T:

A: Søndregt 17, 7011 Trondheim W: www.osterlie.no

Studenter får 20 % rabatt på alle behandlinger hos Style It hår og hudpleie.

Hanskemakerbakken 5, 7018 Ila 73 53 52 00

10 % rabatt på ordinære varer, mot fremlegging av studentbevis.

Øien & Indergaard AS A: Erling Skakkes gt 2 A, 7013 Trondheim T: 73 88 02 00 W: www.oikopi.no

Agaton Sax A: Midtbyen, Lade og Havstad T: 73 50 22 10 W: www.agatonsax.no

Stor kompetanse på grafiske tjenester. Egne studentpriser.

10 - 15 % rabatt på behandling og produkter. Lærlingeklipp. Salonger i Midtbyen, Lade og Havstad.

Data / Lyd / Bilde

Mozart Frisør

Foto Schrøder A: Nordre gt.6, 7011 Trondheim T: 73 89 78 20 W: www.fotoschroder.no

Studenter får 30 % rabatt på all produksjon av bilder!

Tre45 Musikk A: Fjordg. 1, 7010 Trondheim T: 92 66 63 45 W: www.tre45.no

10 % strengerabatt – og ellers på utvalgte rekvisita.

A: T:

Munkeg. 56, 7011 Trondheim 73 53 00 53

Studenter har 15% på all behandling. Dette gjelder også hairextension.

Lerone

A: ved Voll Studentby T: 73 94 41 40 W: www.lerone.no

Spesialpriser for stundenter av begge kjønn på 350 kr for en klipp. Gjelder ikke drop-in.

Salong Busstopp A: T:

Erling Skakkes gt. 40, 7012 Trondheim 73 51 46 15

Studenter får ½ pris på hver tredje klipp, og 20 % på all annen behandling ved kjøp av klipp.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Trondheim

10 % studentrabatt ved kjøp over 300,-. Ingen studentrabatt på klatreutstyr. Egne vilkår for sykkel.

Trondheim

Elgeseter Hårdesign

A: Elgeseter g 38, 7030 Trondheim T: 73 93 94 51 W: www.elgeseter-frisor.no

Studenter får 10-15 % rabatt på alle behandlinger.

Bryggen Dame og Herrefrisør A: T:

Øvre Bakklandet 62, 7013 Trondheim 73 53 79 00

Studentklipp 295,- kroner ved fremvisning av gyldig studentbevis.

Frisørmester`n Dame- og herrefrisør A: T:

Nedre Møllenberg gt. 75, 7043 Trondheim 73 51 63 00

Vi har fornuftige priser på alle våre behandlinger. Studentklipp for 250 kroner!

Brandtzæg Optikk A: Søndre gt.23, 7010 Trondheim T: 73 50 50 10 W: www.brandtzag.no

Vi har studentrabatterte priser på linser, briller og solbriller.

Løiten Lys A: Olav Tryggvasons g 8, 7011 Trondheim W: www.loiten-lys.no

Studenter har 20 % rabatt på de fleste varer. Vi er spesialister på håndlagde lys i alle fasonger.

Unikko A: Kjøpmannsgata 41, 7011 Trondheim T: 73 51 07 51 W: www.unikko.no

10 % studentrabatt på alle Marimekkoprodukter.

Sport / Fritid

Medicus A: Sverresgate 15 E, 7012 Trondheim T: 73 87 14 70 W: www.medicus.no

Spesialister innen gynekologi. Time kan bestilles direkte, henvsining fra annen lege er ikke nødvendig.

Kultur / Underholdning Dora1 Bowling & Biljard A: Kobbesgt. 6, 7042 Trondheim T: 73 53 22 60 W: www.dora1.no

Dora1 Bowling & Biljard har egne studentpriser. Bowling, biljard, snooker, dart, storskjerm og mye mer.

Kultursenteret ISAK A: Prinsens gt. 44, 7011 Trondheim T: 72 54 75 99 W: www.isak.no

Dagens varmrett for kroner 35, 50 % rabatt på leie av lokaler.

Reise / Ferie

Nidarø Treningssenter A: Trondheim Spektrum T: 73 51 11 40 W: www.nidaro.no

12 mnd. trening kun 2300.- (*), 12 mnd autogiro kun 230.-/mnd og 12 mnd bare aerobic kun 1295.-

(* 100 kroner i rabatt ved framvisning StudentKatalogen)

Hank Sport A: Jonsvannsveien 132, 7050 Trondheim T: 73 82 37 00 W: www.hanksport.no

15 % studentrabatt på de fleste varer. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud/rabattavtaler.

Sportsfiskesenteret A: St. Olavsgt. 1, 7012 Trondheim T: 73 52 76 00 W: www.sportsfiskesenteret.no

10 % på alle varer, inkludert kurs i fluekasting og kitekurs.

Tele / Internett Loqal

Gråkallbanen A: Vognhallveien 1B, 7023 Trondheim T: 72 55 23 55 W: www.graakallbanen.no

Studenter kan fornye sitt månedskort ombord på trikkene til verdens nordligste trikkelinje.

Shopping

A: Sluppenveien 12 E, 7037 Trondheim T: 0 72 46 W: www.loqal.no

Student og bor i Trondheim og omegn? Vi gir deg et knallgodt tilbud på Internett over ADSL! Fra kr 278/mnd.

Utdanning / Kurs Trøndertaxi - Taxiskolen

Fundies.no A: Brattørgata 3a, 7010 Trondheim T: 920 48 258 W: www.fundies.no

50 kr avslag ved kjøp over 400 kr. Nisjebutikk med t-skjorter, dame- og herreundertøy, sokker, mm.

A: Brøsetveien 145, 7048 Trondheim T: 73 90 90 68 W: www.trondertaxi.no

Våre bileiere har behov for flere sjåfører. Vi tilbyr studenter gratis taxikurs (ord. 2500,-)

Uteliv / Restauranter

Butterfly

Rick’s Cafe

A: Kjøpmannsgata 48, 7010 Trondheim T: 73 53 81 60 W: www.butterfly.as

A: Nordre Gate 11, 7011 Trondheim T: 73 54 65 00 W: www.rickscafe.no

10 % rabatt på alle ordinære varer i vår butik. Vi tilbyr røffe, feminine klær og sko.

På dagtid en av Trondheims fremste cafeer. På kveldstid et av byens mest trendy utesteder.

Bar E Moro

Mormors Stue

A: Brattørgata 6, 7010 Trondheim T: 99 59 10 26 W: bare-moro@hotmail.com

A: Nedre Enkeltskillingsveita 2, 7011 Tr.heim T: 73 52 20 22 W: www.mormor.no

Hos oss finner du alt du trenger til festen! 50 kroner i avslag ved kjøp over 400 kroner!

Studentvennlige priser i baren. Hjemmelagede produkter. Vi baker kaker, rundstykker, kanelboller osv.

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Kina Garden

A: Olav Trygvasonsgate 33, 7011 Trondheim T: 73 50 45 00 W: www.nattergalenbar.no

A: T:

15 % rabatt, mat til 4.00 fredag og lørdag, vinkveld og jazz mandag og torsdag, og quiz hver tirsdag

Olavs Pub og Spiseri A: Cicignons Plass, 7011 Trondheim T: 73 80 63 11 W: booking@nova-kk.no

Gjelvangsveita 2, 7010 Trondheim 73 51 71 08

15 % studentrabatt på hele menyen!

Annet NaturligVis Moholt

Olavs Pub og Spiseri tilbyr fri cover, gode priser på mat og drikke. Live underholdning!

A: Brøsetv. 177, 7048 Trondheim T: 73 96 76 00 W: www.naturligvis.no

I perioden 15. – 20. i hver måned vil alle studenter få 15 % rabatt på alle våre varer.

Fortsett rabattjakten på StudentKatalogen.no Over 1000 studentrabatter! Nye rabatter publiseres fortløpende. Smarte studenter sparer penger!

Studentrabatter og -fordeler over hele landet.

Trondheim

Nattergalen Bar og Kjøkken

Sistesiden

Foto Abrahams barn

I Istanbul møtes verdener. Byen har rommet store variasjoner over menneskers leve- og tankesett i mange, mange århundre. Broene over Bosporusstredet, som deler byen i to, binder Europa og Asia sammen. Kristendommen har dype røtter her. Islam likeså. Kvinnen på fotografiet skuer inn i Den Blå Moské, en av Istanbuls mest kjente byggverk. Bildet ble tatt rett før formiddagsbønnen, når moskeen fylles av muslimer som samler seg for å be til Allah. Eller Gud, om du vil. Muslimer, jøder og kristne kan alle spore sin historie og sin tro tilbake til Abraham. Alle er sønner og døtre av samme stamfar. Men de titter skeptisk inn i hverandres helligdommer. Foto: POHphoto

Zofies verden

Hvis du liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver er du herved advart: Vi har bruk for deg! Et hav av muligheter for deg som er student. Uansett hva du studerer kan du gi studiene et maritimt fokus. Uansett hvilken utdanning du velger har den maritime næringa bruk for deg. Vi tilbyr caseoppgaver, forslag til bachelor- og masteroppgaver, gjesteforelesere, bedriftsbesøk, praksisplasser og hjelp til å arrangere konferanser.

Kundene befinner seg over hele kloden og vi driver forretning hele døgnet, året rundt. Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like. Det kreves god kremmerånd, krysskulturell kompetanse, interesse for høyteknologi, gode sosiale antenner og en global innstilling.

www.maritimkarriere.no

pas o r u E v a n e v ler a v i t Opple s e zzf a j e t s viktig

13.-18

. juli 2 009

.no

azz j e d l o w.m