Suksess i Næringslivet 2.15

Page 1

Sjømat nøkkelen til omstilling og verdiskaping Mirakelkuren

mot lus funnet?

Kan være millioner å spare på vinterbygging

Utbygging av vegnettet . 2/15


For stor offentlig sektor Påplussingene som er gjort på statsbudsjettet betyr at offentlig sektor eser ytterligere ut. Dette er skritt i gal retning, og innebærer at offentlig utgifter øker langt mer enn resten av norsk økonomi. Det har ikke manglet på advarsler mot en slik utvikling, og ikke mist var Høyre og Frp klare før regjeringsskiftet på at en slik politikk ville ikke være aktuell med disse partene ved roret. Men etter at de samme partiene ble enige om et budsjettforlik med Venstre og KrF er det nettopp det som skjer. Utgiftene på statsbudsjettet kommer neste år til å øke med 3,2 prosent, godt over hva veksten er i resten av økonomien. Dette er et trist budskap, som ikke minst rammer næringslivet. Her har man intet oljefond å ty til, og må se at kompromisspakken ble langt større enn ventet. At dette ikke synes å bekymre Venstre og KrF er bare å registrere, og sier sitt om hvordan disse partene prioriterer. Dette blir til overmål klart når det snikes inn bevilgninger som åpenbart har falt ut ved de tidligere prioriteringene. I budsjettforliket er det lagt inn 300.000 kroner til Matsentralen i Oslo, 500.000 kroner til Institutt for sjelesorg på Modum og 600.000 kroner til dyrevernsorganisasjoner. Det er forståelig at flyktningsituasjonen gjør at utgiftene løftes fra veksten på 2,6 prosent som regjeringen opprinnelig la opp til. Etter at det var tatt høyde for denne endringen var man oppe i 2,9 prosent, noe som til nød kunne passere. Tatt i betraktning av at veksten i verdiskapningen har i landet - Bnp - er anslått til ca. 2 prosent, ser man hvor ille kompromisset med Venstre og KrF er blitt. Det som virkelig hadde stått respekt av var om vi hadde maktet å håndtere flyktningsituasjonen UTEN at resten av offentlig forbruk økte nevneverdig. Det er med interesse vi noterer oss at Danmark har hatt nullvekst i offentlige utgifter siden 2008. En slik politikk er altså mulig uten at det skjer er «katastrofe».

Utbygging av veinett 22

Hvorfor er det så ille med høy vekst i offentlige utgifter? For det første har vi fra før et høyt nivå på disse utgiftene. Når dette nå øker ytterligere, vil dette tvinge gjennom et høyrere skattenivå, noe som over tid vil virke dempende på vekstevnen i norsk økonomi. Det betyr igjen at offentlig sektor spiser opp privat sektor. Altså det motsatte av hva vi trenger. På toppen av det hele har regjeringspartiene, etter ultimatkrav fra Venstre, vedtatt å gå inn for en ny flyskatt. IATA, flyselskapenes internasjonale organisasjon, er klare i sin konklusjon: Den nye skatten vil ødelegge norsk økonomi og turisme. Alle flyselskapene her i landet er like klare; dette vil bety kutt i rutetilbudet og nedlegging av destinasjoner. Det er CO2 –argumentasjon vi hører fra Venstre som begrunnelse. Imidlertid betalere norsk luftfart allerede to ganger for sine CO2-utslipp. Først gjennom EUs kvotesystem og så gjennom CO2-avgift på drivstoff. Det må være langt mere fornuftig at Norge heller jobber for en karbonnøytral luftfart innen 2030, som er målet for de globale klimaforhandlingene. Som en parentes i disse Paris-konferanse tider kan bemerkes at den internasjonale luftfarten står for 2 prosent av de globale CO2-utslippene. Lars Erik Karlsen Redaktør

Vinterbygging 28

Digital sårbarheti oljeindustrien....................................................................4 Norsk oljehistorie på 5 minutter..................................................................6 Hvorfor bruker Norge så mye penger på CO2-håndtering?...............................................................................................8 Statnett blir edderkoppen i havnettet....................................................10 Havbruk - vår fremste nærings-suksess.............................................12 Sjømateksporten for første gang over 8 milliarder......................14 Ny rekord for norsk torskeeksport............................................................16

Mirakelkur mot lus? 36

Sjømat nøkkelen til omstilling og verdiskaping..............................18 Får vise grønn laks i Salten...........................................................................20 Utbygging av vegnettet...................................................................................22 Ønsker mer til trafikksikkerhet...................................................................26 Kan være millioner å spare på vinterbygging................................28 BNS kjøper Nordic Shelter - og blir dobbelt så mange.........30 Mirakelkuren mot lus funnet?.....................................................................36 Norsk vannkrafthistorie på 5 minutter!................................................44

Suksess i Næringslivet. Utgiver: Suksessin AS. Øvre Slottsgate 14 • 0157 Oslo. Redaktør: Lars Erik Karlsen. Annonsesjef: Øystein Fosdal, epost: fosdal@suksessin.no. Opplag nr. 2/15. 10.000. Design: SØREN YRAN AS. Trykk: A-Media Trykk og Distribusjon

2

Suksess i Næringslivet


DET ER DET INNVENDIGE SOM TELLER EXTENDED SERVICE LIFE OF PIPES • Offshore rør-installasjoner har begrenset levetid • Hovedårsaken er korrosjon • VI KAN LEDNINGSFORNYELSE Send oss gjerne også epost til: post@olimboffshore.no

www.olimb.no


Digital sårbarhet i oljeindustrien Dataangrepene mot oljeindustrien øker i omfang, og angrepene blir mer sofistikerte, ifølge en ny rapport fra DNV GL.

Disse dataangrepene rammer oljenæringen hardest. Utdaterte oljeplattformer, sparebluss og eksplosjonsfarlig materiale.

Foto: Harald Pettersen - Statoil ASA

Det kommer også frem at de pågående kostnads­kuttene i oljebransjen kan ramme sikkerheten, samt at flere plattformer på norsk sokkel er utdaterte.Rapporten er ­laget i forbindelse med arbeidet til det såkalte Lysne-utvalget, som har sett på digitale ­sårbarheter i Norge.

Mindretall med konkrete mål

DNV GL har gått igjennom hvilke utfordringer olje- og gassindustrien står ­ overfor, og har kommet med en topp-ti-liste (se lenger ned). – Bruk av nye kostnadseffektive driftskonsepter, digitale teknologier og økende avhengighet av digitale løsninger betyr at olje- og gassindustrien er utsatt for et nytt sett av sårbarheter og trusler. Samtidig som dataangrep øker i omfang, blir angrepene mer sofistikerte, vanskeligere å avdekke og verre å forsvare seg mot, ifølge DNV GL. – Den økonomiske kostnaden for selskapene blir stadig høyere, heter det videre. Rapporten har basert seg på over 1100 forretningsledere over hele verden. Her ­ kommer det frem at 58 prosent baserer seg på en ad-hoc ledelsesstrategi. – Kun 27 prosent har satt konkrete mål, heter det i en melding fra DNV GL.

Utdatert utstyr

Petter Myrvang, leder for Security and ­information risk i DNV GL olje og gass, uttaler at brudd på digital sikkerhet sjelden skaper de store overskriftene, og at mange mindre angrep glir under radaren uten å bli avdekket eller rapportert, rett og slett fordi mange organisasjoner ikke vet at noen har brutt seg inn i systemene deres. – Første angrepslinje er ofte kontormiljøet i et olje- og gasselskap, og derfra arbeider angrepet seg videre gjennom produksjons­

4

Suksess i Næringslivet

nettverket og prosesskontroll- og sikkerhetssystemene», sier Myrvang. I rapporten heter det blant annet at siden oljeprisen er på under 60 dollar fatet, kan de påfølgende kostnadskuttene ramme kontinuerlig forbedring av sikkerhet. I tillegg heter det i rapporten at en aldrende sokkel også byr på utfordringer. – Mange av innretningene på sokkelen er designet for en levetid på mellom 15 og 25 år. En rekke av disse har fått samtykke til forlenget levetid. Det betyr at mye av utstyr og programvare er utdatert og lite tilpasset dagens digitale sårbarheter, ifølge rapporten.

av ­aktiviteten skjer til havs med store avstander fra land. DNV GL har i rapporten også l­ aget en ti på topp-liste over de digitale sårbarheter i olje- og gassektoren. – Selv om rapporten er fokusert på norsk sokkel, er problemstillingene like relevante for olje- og gassoperasjoner hvor som helst i verden, ifølge DNV GL.

Terrorfare

2. Fjernarbeid i forbindelse med drift og vedlikehold

Det kommer også frem at det å legge operasjonsrom på land, er en sikkerhets­ risiko. – Oppmerksomheten kan være mindre og. Mangelfull avlåsing og merking av rom, skap og kabling bidrar til slike sårbarheter. Utro tjenere med omfattende rettigheter kan påføre virksomheten stor skade, ifølge DNV GL. – Fjernoperasjon fra land eller nabo­ plattform kan medføre bruk av delte data­ nett. For å få redundante nettløsninger benyttes ofte felles, delte datanett. Slike nett kan være sårbare for avlytting og kommunikasjonsenheter har operatørgrensesnitt som er sårbare, heter det videre. Rapporten peker også på at olje- og gassektoren er spesielt utsatt for eventuelle terroraksjoner. Dersom sabotasje- og terrororganisasjoner lykkes i å kontrollere vitalt produksjons­ utstyr, kan konsekvensen bli miljøødeleggelse og tap av menneskelig. – Olje- og gassektoren er spesielt utsatt fordi det behandles store mengder brann og eksplosjonsfarlig materiale, og fordi ansatte bor på installasjonen, og fordi mye

Listen er som følger: 1. Manglende oppmerksomhet på og opplæring i digital sikkerhet hos ansatte

3. Bruk av standardprodukter med kjente sårbarheter i produksjonsmiljøer 4. Mangelfull sikkerhetskultur i forbindelse med digitale sårbarheter hos underleverandører 5. Utilstrekkelig separasjon av datanett 6. Bruk av mobile innretninger og lagringsenheter, inkludert smarttelefoner 7. Datanett mellom landinstallasjoner og oljefelt 8. Manglende fysisk sikring av datarom, koplingsskap, m.m. 9. Sårbar programvare 10. Utdaterte styringssystemer på anlegg


TOTALKONSEPT

KEEP POSITION

VINSJER

SKREDDERSØM

THRUSTERE

Produkter og komplette løsninger for dynamisk posisjonering, manøversystemer, hydraulikksystemer, dekksutrustning og thrustere.

post@pmh.no

Petter’s Marine +47 73 96 26 26 Hydraulics www.pmh.no


Norsk oljehistorie på 5 minutter

Bilde av Ekofisk-senteret. Foto: ConocoPhillips

Det aller første sokkelkartet. Foto: Oljedirektoratet

Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen Norges viktigste både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping. I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse :«Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland. I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til

6

Suksess i Næringslivet

et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn. I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring. Selv om Norge hadde proklamert statshøyhet over store havområder gjensto det noen viktige avklaringer angående deling av kontinentalsokkelen, primært med Danmark og Storbritannia. Avtaler om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsene ga enerett til å undersøke, bore og utvinne i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, men viste seg å være tørr. Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder

i 1967. Funnet var derimot ikke lønnsomt nok på daværende tidspunkt, og det skulle drøye 30 år før funnet ble bygget ut.Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk – det som skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs.Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert rundt områdene sør for Stadt (62 grader nord). Sokkelen ble gradvis åpnet og kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. De områdene som virket mest lovende ble undersøkt først. Det førte til funn i verdensklasse, og produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen har vært dominert av store felt som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Disse feltene har vært, og er fremdeles, svært viktige for utviklingen av petroleumsvirksomheten i Norge. I forbindelse med utbyggingen ble det etablert infrastruktur som flere felt har


kunnet knytte seg til. Nå minker produksjonen fra flere av disse feltene, samtidig som flere nye, mindre felt har kommet til. Derfor er produksjonen i dag fordelt på flere felt enn før. I 1979 ble det åpnet for petroleumsvirksomhet også nord for 62.breddegrad. Leteaktiviten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 1980-tallet, og ble senere utvidet ettersom nye havområder ble åpnet opp for petroleumsvirksomhet. Produksjon i Norskehavet startet i 1993 og i Barentshavet i 2007. I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten og sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Etter hvert økte det norske engasjementet ved at Norsk Hydro kom med. Det samme gjorde Saga Petroleum, et privat norsk selskap som ble opprettet i 1972. Samme år ble også Statoil opprettet med staten som eneeier, og man etablerte et prinsipp om 50 prosent statlig deltakelse i hver utvinningstillatelse. Fra 1. januar 1985 ble petroleumsvirksomheten omorganisert. Deltakerandelen til staten ble delt i to, en knyttet til selskapet og en

knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE er en ordning der staten eier en andel i en rekke olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Andelen blir fastsatt ved tildeling av utvinningstillatelser og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringer og kostnader, og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. Statoil ivaretok de forretningsmessige sidene ved SDØE på vegne av Staten. Våren 2001 vedtok Stortinget at 21,5 prosent av verdien av SDØE andelene kunne selges. 15 prosent ble solgt til Statoil og 6,5 % ble solgt til andre rettighetshavere. Salget av SDØE andeler til Statoil ble sett på som et viktig element i å gjennomføre en suksessfull børsnotering og privatisering av Statoil. Statoil ble børsnotert i juni samme år og opererer nå på lik linje med enhver annen aktør på norsk kontinentalsokkel. Statsaksjeselskapet Petoro ble opprettet i mai 2001 for å ivareta SDØE på vegne av staten. I 2007

fusjonerte Statoil med olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro. Ved årtusenskiftet ble det åpnet for deltakelse fra flere typer selskaper på kontinentalsokkelen. Av hensyn til god ressursforvaltning ble de store internasjonale selskapene som var etablert i Norge supplert av andre typer selskaper som så andre forretningsmuligheter i de norske petroleumsressursene. I dag er det stor grad av mangfold og konkurranse på norsk sokkel med i overkant av 50 norske og utenlandske selskaper aktive på sokkelen. Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Lite visste vi om hvor betydningsfull denne næringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere ser vi at næringens betydning for norsk økonomi er større enn noen gang. Utviklingen i petroleumssektorens andel av total verdiskaping, investeringer, eksport og inntekter i Norge er et klart bilde på dette. Aktiviteten på norsk sokkel vil også fremover være helt sentral for norsk økonomi, takket være store gjenværende ressurser og nye betydelige utbyggingsprosjekter slik som Johan Sverdrup.

Gateway to the Barents Sea

xp m E

ort

Rou

tes

Hammerfest

Kartgrunnlag: Storvik & Co

Hammerfest - Gateway to the Barents Sea – Logistic Hub for Petroleum and International Industrial Activity in the Barents Sea.

7

SPOR DESIGN

w w w.hammer festhavn.no

P

leu etro


Hvorfor bruker Norge så mye 2 penger på CO -håndtering? Norge vil bidra til at verdens utslipp av klima­gasser reduseres. Vi har derfor sagt at vi blant annet vil bidra til å utvikle og demonstrere teknologi for CO2-­ håndtering som kan deles med resten av verden. Nytt gruveprosjekt kan gi jobb til 500 på landsbasis. Foto: Førdefjorden, Wikipedia

- Det ligger store verdier skjult i fjellene våre som kan bidra til ­viktig verdiskaping i lokalsamfunn, sier næringsminister Monica Mæland (H). Regjeringen har behandlet planene til Nordic Mining om å starte gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll. Kommunal- og ­moderniseringsdepartementet har i dag stadfestet ­r e g u l e r i n g s p l a n e n , og Klima- og miljø­ departementet har gitt utslippstillatelse til sjø­ deponi i Førdefjorden.

Næringsminister Monica Mæland.

i Engebøfjellet. Regjeringen har satt som en forutsetning for å kunne tillatte

- Norge trenger flere ben Foto: Hans Jørgen Brun fjorddeponi at det å stå på. Engebøprosjekmarine miljøet blir tet skal hente ut verdifulle mineraler, som ivaretatt på en ­tilfredsstillende måte. Det brukes i alt fra tannkrem til maling og er derfor strenge krav til overvåking av utsom metall i fly og sportsutstyr. Engebø vil slipp. Overvåking og dokumentasjon skal bidra til økt aktivitet og nye arbeidsplasskontrolleres av myndighetene. Det er første er, sier næringsminister Monica Mæland. gang det er stilt krav i en utslippstillatelse Det er funnet store forekomster av rutil om å dokumentere at sjømaten er trygg.

8

Suksess i Næringslivet

- Engebøprosjektet er det største planlagte mineralprosjektet i Norge. Vi snakker her om investeringer på rundt to milliarder ­kroner, sier Mæland. Det kan være nok ­ressurser for ut­vinningsvirksomhet i nærmere 50 år. Prosjektet ­ vil gi et bidrag til norsk verdiskaping på om ­ lag 500 millioner kroner per år. ­Forskningsstiftelsen SINTEF anslår at prosjektet kan gi 170 arbeidsplasser ­direkte knyttet til ­prod­uksjonen. Totalt kan det bety 300 arbeids­plasser i Sunnfjord-regionen og 500 på landsbasis. - Skal Norge sikre fremtidens arbeids­plasser og velferd må vi ha konkurranse­ dyktige bedrifter. Mineralnæringen kan være en motor for økt aktivitet og flere arbeids­ plasser i distriktene, sier Mæland.


tor@g tor@glog.no

Å være alene er bedre sammen med flere Å være alene Forbundet for Ledelse og Teknikk er bedre sammen med flere

– for deg som er Forbundet for Ledelse og Teknikk selvstendig næringsdrivende – for deg som er selvstendig næringsdrivende

Alle tjener på å ha en organisasjon i ryggen som jobber aktivt med næringspolitikk, enten du er ansatt i en bedrift eller har startet som selvstendig næringsdrivende. Etter over 60 år er vi en organisasjon med erfaring og Alle tjener på å ha en og organisasjon i ryggen sompåvirkning. jobber aktivt kompetanse, med samfunnsmessig med næringspolitikk, enten du er ansatt i en bedrift eller har Somselvstendig medlem i FLT vil du ha advokatforsikring, private startet som næringsdrivende. forsikringer og juridisk rådgiving. Etter over 60 år er vi en organisasjon med erfaring og Vår etterog videreutdanning deg mulighet for personlig kompetanse, og med samfunnsmessiggir påvirkning. utvikling. Som medlem i FLT vil du ha advokatforsikring, private FLT og er et fagforbund som organiserer ledere, ingeniører, forsikringer juridisk rådgiving. tekniske funksjonærer i privat sektor og selvstendige Vår etterog videreutdanning gir deg mulighet for personlig næringsdrivende. utvikling. Vi er tilsluttet LO og har 21.000 medlemmer. FLT er et fagforbund som organiserer ledere, ingeniører, tekniske funksjonærer i privat sektor og selvstendige næringsdrivende.

t.no eg inn d e d l e m jon s a for å m r o f n i er eller fååmflt.no Gå inn p inn e deg d l e m å sjon r a o f m r o f n i r e eller få m

å fl Vi er tilsluttet LO ogG har inn pmedlemmer. å 21.000

– mer enn et fagforbund

– mer enn et fagforbund


STATNETT blir edderkoppen i havnettet

Hastverk

Tankesmia Grønn Boks Energy Camp resulterte blant annet i en henstilling til OED om å oppnevne en såkalt task force for å få fortgang i elektrifiseringsarbeidet. Denne arbeidsgruppa burde bestå av bransjeaktører og én systemoperatør – Statnett. Alt dette ifølge forslaget fra tankesmia, som i stor grad også besto av bransjens egne toppteknologer. – Bransjen selv ønsker elektrifisering. Ballen ligger hos OED, men det begynner å haste. Resultatet av task forcens arbeid bør stå klart innen året, om operatørene av de første feltene skal kunne holde sine framdriftsplaner, sier Brunvoll, som har fulgt opp Olje/Gass-gruppas arbeid i etterkant.

Lover ingenting

Så langt er det imidlertid ikke satt sammen noen slik «task force», opplyser statssekretær Robin Kåss i OED. Vi har tatt imot og takker for de gode innspillene vi fikk fra Grønn Boks Energy Camp. Men akkurat hvordan dette arbeidet drives videre, er ikke klart ennå, sier Kåss. Det som derimot er klart, er at Statnett allerede er koblet inn.

Tiltenkes rollen som enerådende systemoperatør for både offshore vindkraft og elektrifisering av sokkelen. Selv vil Statnett snakke minst mulig om det.

MARITIM Campus Nord

10 Suksess i Næringslivet

Informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen bekrefter at Statnett har vært i kontakt med OED angående rollen som systemoperatør for så vel elektrifisering av sokkelen som for framtidig satsing på offshorevind, men vil ikke gå nærmere inn på hva samtalene har gått ut på.

Maritime studietilbud HANDELSHØGSKOLEN, UNIVERSITETET I NORDLAND Årsstudium maritim økonomi og ledelse Bachelor i nautikk med økonomi og ledelse – skipsoffiserutdanning med påbygning

BODIN VGS: Vg2 maritime fag

BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): Teknisk fagskole maritime fag med fordypningsområdene Dekksoffiser og Maskinoffiser

VEST-LOFOTEN VGS: VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2

BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs Lofoten maritime fagskole

Snakker sammen

LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning.

OPUS LOFOTEN: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs.


www.nthr.no

Leverandør av havneog logistikktjenester i Midt-Norge

Innovating Sustainable Seafood Logistics


HAVBRUK

vår fremste nærings-suksess

Laksemerd 2015, Johan Wildhagen

Norsk havbruk er allerede et industrieventyr. Men det skrives stadig nye kapitler i denne historien – nye løsninger, nye arter, nye markeder. Det er all grunn til å tro at havbruksnæringen også i fremtiden vil bidra til liv langs kysten. Myndighetene deler havbruksnæringens ønske om å utvikle næringen innenfor bærekraftige rammer. I dokumentet «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» skriver regjeringen at havbruksnæringen «gir liv langs kysten – og vekst både i distriktene og i byene. Regjeringen ønsker derfor at havbruksnæringen skal utvikle seg videre. Størst utviklingspotensial har oppdrett av laksefisk, torsk og skjell. Veksten i havbruksnæringen kan ikke bare være begrenset av hva markedet etterspør. Veksten må også skje innenfor rammen av hva miljøet tåler.»

Forskning og utvikling

En nøkkel til havbruksnæringens suksess er den bevisste satsningen på forskning og utvikling (FoU). Det har gjort at lakseprodusentene har løst en rekke utfordringer underveis, både knyttet til teknologiutvikling, fiskehelse, miljø og sikkerhet. Denne utviklingen stopper aldri, og næringen driver i dag et betydelig FoU-arbeid på mange områder. 12 Suksess i Næringslivet

Nye markeder kommer

I dag er Europa hovedmarkedet for norsk laks. Etterspørselen etter sjømat er økende, og stadig åpner mulighetene seg i nye markeder for norsk laks. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika kalles BRICS-landene, og regnes som statene med det største potensialet de neste tiårene.

Nye arter i norsk havbruk

Norge er i dag det største lakseproduserende landet i verden. I tillegg arbeides det med å produsere flere arter i havbruk. De naturgitte forutsetningene for å drive med oppdrett av torsk i Norge er svært gode, og man forventer at det ligger store muligheter i å kunne levere fersk torsk til markedene gjennom hele året. De biologiske utfordringene for torskeoppdrett er langt på vei løst, og dermed kan også dette bli en betydelig næring langs kysten. Kråkebolle er en annen spennende art som forskerne jobber for å gjøre tilgjengelig for oppdrettere, fordi rognen regnes som delikatesse i flere asiatiske land.


www.dahl.no Tlf: 22 72 55 00 E-post: havbruk@dahl.no

FRA ROGN TIL MAT Aktuelle produkter til alle ledd i havbruksnĂŚringen


Suksessen fortsetter:

Sjømateksporten for første gang over 8 milliarder Norge eksporterte sjømat for 8,1 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 546 millioner kroner eller 7 prosent målt mot oktober måned i fjor. Det er første gang Norge eksporterer sjømat for over 8 milliarder kroner i løpet av en måned. Hittil i år er det eksportert sjømat for 60 milliarder kroner. Det er en økning på 4,1 milliarder kroner eller 7 prosent fra samme periode i fjor.

– Aldri før i historien har det vært eksportert sjømat i løpet av en måned for over 8 milliarder kroner. Laksen drar lasset med et rekordhøyt volum på 103.000 tonn kombinert med gode priser. Oktober ble også en svært god måned for torskefiskeksporten. Saltfiskeksporten øker med 17 prosent og fersk torsk, inklusiv filet, er på samme nivå som oktober i fjor. Sammenlignet med en historisk sterk oktober i fjor for torsken, ser vi nå det nest høyeste nivået gjennom tidende, selv med en liten nedgang for noen av torskefiskproduktene. Godt nytt er også økningen i sildeeksporten, sier kommunikasjonsdirektør Marit Rein i Norges sjømatråd.

Vekst for laks, ned for ørret

Det ble eksportert laks for 4,7 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 720 millioner kroner eller 18 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Prisen for fersk hel laks økte fra 35,53 til 41,96 kroner per kilo. Volumet økte med 2700 tonn til 103 360 tonn for alle anvendels14 Suksess i Næringslivet

er av laks. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i oktober. Ørreteksporten falt i oktober med 8 millioner kroner eller tre prosent til en eksportverdi på 240 millioner kroner. Japan var vårt største marked for ørret i oktober.

Økning for sild, ned for makrell

I oktober økte eksporten av sild med 49 millioner kroner, eller 39 prosent, til totalt 173 millioner kroner. Polen var det største eksportmarkedet for sild i oktober. Makrelleksporten falt i oktober med 262 millioner, eller 17 prosent, til en 1,3 milliarder kroner. Japan var største eksportmarkedet for makrell i oktober.

Ned for klippfisk

Eksporten av klippfisk falt med 56 millioner kroner, eller 11 prosent, til 450 millioner kroner i oktober. Eksporten av

torsk ble redusert med 4 prosent, mens sei har en tilbakegang på 25 prosent. I oktober var Portugal det viktigste markedet for torsk, mens Brasil var det største markedet for klippfisk av sei.

Vekst for saltfisk

Eksporten av saltfisk, inklusiv filet, økte med 12 millioner kroner, eller 17 prosent til totalt 84 millioner kroner i oktober. Portugal var vårt største marked for saltfisk med en total verdi på 28 millioner kroner i oktober.

Stabilt for fersk, ned for fryst torsk

Eksporten av fersk torsk, inklusiv filet, er på samme nivå som oktober i fjor med en eksportverdi på 68 millioner kroner. Stort sett all fersk torsk gikk til EU. For fryst torsk falt eksportverdien med 42 millioner kroner, eller 14 prosent til totalt 249 millioner kroner. EU var også største mottaker av fryst torsk med en verdi på 167 millioner kroner.


1228090 18 rød 1228090 38 gul

Komplett leverandør av verneutstyr!

GJØVIK VINTERJAKKE VATTERT EN20471 KL 3, EN 343 Vinterjakke med avtagbar hette med stramming. Fleece i krage. Id-kort lomme med glidelås høyre bryst, to innvendige brystlommer. Innvendig mobillomme venstre side. Stikklommer med glidelås. Pulsvarmer og linning med trykknapp rundt håndledd. Glidelås med klaff og borrelås i front. Refleks på skuldre, mage og ermer. Vannsøyle 10 000 mm, pustende 4000 mvp. EN 20471 Kl. 3, EN 343. Str: XS–5XL.

232204460 polo 231204460 bukse

100% MERINO BLÅ/TURKIS BS 100% merinoull er et ullundertøy som er velegnet for bruk ute og inne, sommer som vinter. Undertøyet varmer og isolerer kroppen på kalde dager og er også varmeregulerende og behagelige i mildere vær. Str: XS–3XL.

P0002

VERNESTØVLETT PANDA COSTIN S3 SRC CI Metallfri vernestøvlett i vokset høykvalitetslær. Vernetå i kompositt og spikertrampsåle i spesiallaget tekstilmateriale. Vinterforet med kunstpels som gir god ventilasjon og isolering mot kulde. Mellomsåle i myk polyuretan for ekstra god demping i hele sålens lengde, hele 205% høyere energiopptak enn standarden krever. Spesialstøpt «fibregrip» yttersåle i myk gummi. Vekt pr par i str 42: 1700 gram. EN 20345:2011 S3 CI SRC. Str: 38–47. 15190

ATLAS VERNESTØVLETT GTX 945 XP S3 CI SRC Vernestøvel med tekstil spikertrampsåle og aluminium vernetå. Gore–Tex® pustende fôr. Utvendig glidelås. Med powerpoint demping. Støvelen har meget god lest og passform. Vekt pr. par i str. 42: 1600g. EN 20345. Str: 36–48.

tlf: 61 18 19 00 | e-post: ordre@bekkenstrom.no

15


Ny rekord for norsk torskeeksport Norge har eksportert torsk, sei, hyse og annen hvitfisk for 9,5 milliarder kroner hittil i år. Det er 1 milliard kroner, eller 12 prosent mer enn til samme tid i fjor. I samme periode er eksportert volum redusert med 14 prosent. Det er særlig fryst hel torskefisk som er redusert. I september ble det eksportert torsk, sei, hyse og annen hvitfisk for 1,12 milliarder kroner. Målt i verdi er det på samme nivå som september i fjor, mens eksportert volum er redusert med 18 prosent. - Med mindre torsk å selge har prisen gått opp på alle anvendelser, godt hjulpet av en svak krone. Samtidig befester Portugal sin posisjon som det viktigste enkeltmarked for torsken, både for klippfisk og saltfisk, og portugiserne har aldri kjøpt for større verdier enn til nå i år, sier analytiker Ove Johansen i Norges sjømatråd.

Rekord for klippfiskeksporten

Norge har eksportert klippfisk for 2,8 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 419 millioner kroner eller 17 prosent fra samme tid i fjor. Det er verdirekord for klippfiskeksporten målt i norske kroner per tredje kvartal. Hittil i år er det eksportert 62 856 tonn klippfisk. Det er en reduksjon på 6 824 tonn eller 10 prosent fra samme periode i fjor. Gjennomsnittlig prisvekst for all klippfisk er 30 prosent. Av dette er det eksportert klippfisk av atlanterhavstorsk for 1,6 milliarder kroner, en økning på 376 millioner kroner fra i fjor. Prisen ligger i gjennomsnitt 40 prosent over prisen i fjor. Verdien av klippfisk sei er totalt 1 milliard kroner, 9 millioner kroner mer enn ved utgangen av tredje kvartal i fjor. Hittil i år ligger prisen på sei 19 prosent over fjorårets nivå. Største enkeltmarked for klippfisk er Portugal med en eksport hittil i år på 16 Suksess i Næringslivet

974 millioner kroner. Det er 41 prosent eller 284 millioner mer enn til samme tid i fjor. Brasil er nest største marked og har hittil i år kjøpt klippfisk for 583 millioner kroner. Det er en nedgang på 17 prosent fra samme periode i fjor.

Portugal dominerer saltfisk

Hittil i år har Norge eksportert saltfisk, både hel og filet for 958 millioner kroner. Det er en økning på 190 millioner kroner eller 25 prosent fra samme periode i fjor. Målt i volum er det eksportert 25 486 tonn saltfisk. Det er en nedgang på 8 prosent fra samme periode i fjor. Målt i norske kroner har prisen i gjennomsnitt gått opp med 36 prosent. Portugal er største kjøper av norsk saltfisk og har kjøpt 70 prosent av all saltfisk hittil i år.

Sterk prisoppgang for tørrfisk

Tørrfisksesongen som normalt går fra juli til juni, har tilbakelagt ett kvartal og totalt er det eksportert hel tørrfisk for 204 millioner kroner dette kvartalet. Det er en økning på 50,6 millioner kroner eller 33 prosent fra samme periode i fjor. Målt i volum er det eksportert 1 480 tonn tørrfisk. Det er en nedgang på 21 prosent fra samme periode i fjor. Av hovedproduktet lofotrund

torsk er det hittil i år eksportert 921 tonn til en verdi av 151 millioner kroner. Det er en økning på 41 millioner kroner eller 38 prosent fra samme periode i fjor. Prisen er i gjennomsnitt 164,27 kroner per kilo. Det er en økning på 65 prosent fra samme periode i fjor. I samme periode eksporterte Norge tørkede hoder og rygger for 72 millioner kroner. Det er på samme nivå som i fjor. Produktene går i all hovedsak til Nigeria. Totalt for alle tørkede produkter kjøpte Nigeria for 114 millioner kroner. Det er en nedgang på 10 millioner kroner fra samme periode i fjor.

Eksportrekord for fersk

Hittil i år er det eksportert ferske torskefiskprodukter for 2,28 milliarder kroner. Det en økning på 360 millioner kroner eller 19 prosent fra samme periode i fjor. Aldri tidligere er det eksportert ferske torskefiskprodukter for like store verdier. Målt i volum ble eksporten av ferske produkter redusert med 5 prosent, mens prisen i gjennomsnitt har økt med 26 prosent fra samme periode i fjor. Hittil i år er det eksportert fersk hel torsk for 1,33 milliarder kroner. Det er en økning på 277 millioner kroner fra samme periode i fjor. Gjennomsnittprisen har gått opp med 37 prosent. Hittil i år har eksporten av fersk filet har økt med 46 millioner kroner til 385 millioner kroner. Eksporten av fersk torskefilet har økt med 25 millioner til 305 millioner kroner, mens eksporten av


Portugal er største kjøper av norsk saltfisk og har kjøpt 70 prosent av all saltfisk hittil i år.

år. Det er en økning på 34 millioner kroner fra samme periode i fjor. Eksportert volum er redusert med 22 prosent, mens prisen har økt med 30 prosent fra samme periode i fjor. Det er eksportert hel fryst fisk for 2,36 milliarder kroner hittil i år. Det er en reduksjon på 27 millioner kroner fra samme periode i fjor. Fryst hel torsk ble redusert fra 1,08 milliarder til 899 millioner kroner, fryst hel sei økte fra 189 til 288 millioner kroner og fryst hel hyse ble redusert fra 636 til 428 millioner kroner.

fersk hysefilet har økt fra 49 til 67 millioner kroner. I tillegg har eksporten av fersk filet av sei gått opp fra 7,7 til 11,4 millioner kroner.

Volumreduksjon for fryste produkter

Fryst hel blåkveite økte fra 288 til 474 millioner kroner og uer økte fra 124 til 190 millioner kroner hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Hittil i år har eksporten av fryst filet økt fra 554 til 622 millioner kroner. Målt i volum er det en nedgang på 12 prosent, mens prisen i gjennomsnitt har gått opp med 28 prosent hittil i år.

Norge har eksportert fryste torskefiskprodukter for 3 milliarder kroner hittil i

17


Sjømat nøkkelen til omstilling og verdiskaping

- Regjeringens statsbudsjett for 2016 varsler omstilling. Samtidig setter sjømatnæringen nye eksportrekorder, basert på fornybare ressurser. For landet og velferdsstaten er det viktig at politikerne legger til rette for fortsatt utvikling av fiskeri og havbruk,En sier næring administrerende i vekst. Advertorial – Kapit økonomi opplever utfordringerNorge. som direktør Geir Ove Norsk Ystmark i Sjømat følge av lavere oljepriser og redusert aktivitet

En næring i vekst. Foto fra Twitter: Geir Ove Ystmark

i leverandørindustrien. Dette har blant annet medført økende arbeidsledighet. I samme periode vokser eksportverdien til sjømat Hvert år når forslaget til nytt statsbudsjett legges fram,målt eri Norsk økonomi opplever utfordringer som norske kroner. Leder av CSU Sjømat i Nordea følge av lavere oljepriser og redusert aktivitet det mange som krever støtte og subsidier. Ystmark Bank Norge ASA, Louise Men Haahjem, har tro på i leverandørindustrien. Dette har blant annet at sjømat kommer til å bli enda viktigere understreker at sjømatnæringen ikke står i køen som for ber medført økende arbeidsledighet. I samme norsk økonomi fremover. periode vokser eksportverdien til sjømat målt i

om penger.

norske kroner. Leder av CSU Sjømat i Nordea Advertorial Kapital Advertorial Kapital Bank Norge ASA, Louise Haahjem, har tro––på at sjømat kommer til å bli enda viktigere for norsk økonomi fremover. Advertorial – Kapital

en en stor stor eksportverdi eksportverdi har har det det vært vært en en formidabel formidabel øk øk Louise Haa filetprodukter filetprodukter av av laks laks ii norsk norsk dagligvarehandel dagligvarehandel de de ss en stor eksportverdi har det vært en formidabel øk Norsk Norsk økonomi økonomi opplever opplever utfordringer utfordringer som som Leverandørindustri følge Leverandørindustri følge av av lavere lavere oljepriser oljepriser og og redusert redusert aktivitet aktivitet filetprodukter i norsk dagligvarehandel de s Louise Haahjem av laks ii leverandørindustrien. Dette har blant annet På leverandørindustrien. Dette har blant annet På samme samme måte måte som som oljeolje- og og gassindustrien gassindustrien har har gg medført økende arbeidsledighet. I samme medført økendeopplever arbeidsledighet. I samme Fremtidig næring Norsk økonomi utfordringer sommålt i genererer også sjømatnæringen ringvirkninger og s periode vokser eksportverdien til sjømat genererer periode vokseroljepriser eksportverdien til sjømat målt i ILeverandørindustri over 40 år harogså olje ogsjømatnæringen gass vært motoren i ringvirkninger norsk økonomi, ogog dan følge avkroner. lavere og redusert aktivitet Fremtidig næring norske Leder av CSU Sjømat ii Nordea underleverandører over hele landet. Erfaringene no norske kroner. Leder av CSU Sjømat Nordea Økt etterspørsel etter sunn ogoljebærekraftig mat vil gjøre fiskeriog underleverandører over heleoglandet. Erfaringene no iBank leverandørindustrien. Dette har blant annet På samme måte som gassindustrien har gh Norge ASA, Louise Haahjem, har tro på Bank Norge ASA, Louise Haahjem, har tro på I over 40 år har olje og gass vært motoren i no medført økende arbeidsledighet. I samme økonomi i årene fremover. fiskebåter for både fiskere og rederier har sammen at sjømat kommer til å bli enda viktigere for fiskebåter for både fiskere og rederier har sammen at sjømat kommer til å bli endatilviktigere for i genererer også sjømatnæringen ringvirkninger og s periode vokser eksportverdien sjømat målt norsk fremover. Fremtidig næring grunnlaget for utvikling av landet. norske velferdss norsk økonomi økonomi fremover. gjort det mer attraktivt åden og Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat avanserte gjort det enda enda mer attraktivt å bygge bygge avanserte og norske kroner. Leder av CSU Sjømat i Nordea underleverandører over hele Erfaringene no I over 40 år har olje og gass vært motoren i norsk økonomi, og dannet grunnlaget for utvikling avvilden norske velferdsstaten. En av de største utfordringene i verden være å dekke behovet fos Bank Norge ASA, Louise Haahjem, har tro på Fremtidig næring på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, og bærekraftig mat vil gjøre fiskeriog havbruk på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, s Økt etterspørsel etter sunn og bærekraftig mat vil gjøre fiskeriog havbruksnæring til en av de viktigste næringene for norsk fiskebåter med for både fiskere og Et rederier harpå sammen middelklasse forbedret kjøpekraft. større fokus helseutfo at sjømat kommer til å bli enda viktigere for I over 40 årfremover. har olje og gass vært motoren i norsk økonomi, og dannet store deler av leveransene. Nasjonale bedrifter som økonomi i årene næringene for norsk økonomi i årene fremover store deler av leveransene. Nasjonale bedrifter som norsk økonomi fremover. internasjonalt. Norskmer sjømatnæring sine avanserte naturgitte fortrinn gjort det enda attraktivtharå med bygge og Louise Louise Haahjem Haahjem for å bidra til å løsninger dekke verdens behov sunn og bærekraftig mat. biologiske til norsk vinne grunnlaget utvikling av den norske velferdsstaten. Økt etter sunn biologiske løsninger til norskforoppdrettsnæring oppdrettsnæring vinn Økt etterspørselfor etter sunn og næringsrik mat på norske verft. Nåretterspørsel fiskebåter bygges i utlandet, s En de største utfordringene være å dekke behovet for bærekraftig mat som følge av befolkningsvekst og en internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæring ogavbærekraftig mat vili verden gjørevilfiskeriog havbruksnæring til en av de viktigste Norsk sjømat internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnærin Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik deler av villeveransene. Nasjonale etter bedriftermat som middelklasse med forbedret kjøpekraft. Et større fokus påIstore helseutfordringer likeledes økeforetterspørselen 2014 eksporterte Norge sjømat NOK 69 milliarder. sunn Denne eksp Louise Haahjem det som vises ii eksporttallene. det som vises eksporttallene. næringeneNorsk for sjømatnæring norsk økonomi årene fremover. internasjonalt. har medi sine naturgitte fortrinn, lange erfaring og kunnskap, de beste forutsetningene En av de største utfordringene i verden vil være biologiske løsninger til norsk oppdrettsnæring vinne Norge. Atlantisk oppdrettslaks er den viktigste arten med en ekspo for å bidra til å dekke verdens behov for sunn og bærekraftig mat.vært en formidabel økning i etterspørselen etter filetproduk har det Fremtidig internasjonalt. av den norske sjømatnæring mat som følgeVerdien av befolkningsvekst og en midd Fremtidig næring næring Nordea II over 40 år har olje og gass vært motoren ii norsk økonomi, og dannet grunnlaget for utvikling av den norske velferdsstaten. Nordea over 40 år har olje og gass vært motoren norsk økonomi, og dannet grunnlaget for utvikling av den norske velferdsstaten. Norsk sjømat Fremtidig næring Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat det som vises i eksporttallene. Leverandørindustri Fremtidig næring kjøpekraft. Et større fokus på helseutfordringer Økt til av viktigste næringene norsk Økt etterspørsel etterspørsel etter etter sunn sunn og og bærekraftig bærekraftig mat mat vil vil gjøre gjøre fiskerifiskeri- og og Ihavbruksnæring havbruksnæring til en enNorge av de de sjømat viktigstefor næringene for norsk Denne 2014 eksporterte NOK 69 for milliarder. eksportverdien viser at sjømat allerede erhar engenerert viktigsjømat. næring Verden trenger sunn og bærekraftig N Verden trenger mer sunn og sjømat. N På samme måte sommer oljeog gassindustrien store irin II over år har økonomi, og økonomi ii årene En av de største utfordringene i verden være å dekke behovet forbærekraftig bærekraftig over 40 40 årfremover. har olje olje og og gass gass vært vært motoren motoren ii norsk norsk økonomi, og dannet dannet økonomi årene fremover. etter sunn mat internasjonalt. Norsk sjømatnæ Norge. Atlantisk oppdrettslaks er den viktigste arten medvil ensikrer eksportverdi på NOK 44 milliarder. I tillegg til enover stor eksportver Fremtidig næring og aktivitet hos en rekke underleverandører hele landet. markedene til Nordea, har de beste forutsetningen markedene til Nordea, har de beste forutsetningen grunnlaget for av norske velferdsstaten. Økt etterspørsel sunn Nordea har det vært en formidabel i etterspørselen etteren filetprodukter av i norsk siste årene. IØkt overetterspørsel 40 år har olje ogutvikling gass motoren og dannet grunnlaget for utvikling avøkning denetter norske velferdsstaten. etter sunn og mat grunnlaget for utvikling av den deni norsk norske velferdsstaten. Økt etterspørsel etter sunn mat som følge av befolkningsvekst og middelklasse med forbedret både fiskere lange og laks rederier hardagligvarehandel sammen med ende svakere krone gjort d Økt etterspørsel etter sunnvært og næringsrik næringsrik mat økonomi, fortrinn, erfaring og kunnskap, -en deegen beste Fremtidig næring Derfor satser Nordea på sjømat, og har aas Økt etterspørsel etter sunn og bærekraftig mat vil gjøre fiskeriog havbruksnæring til en av de viktigste næringene for norsk En av de største utfordringene i verden vil være å dekke behovet for bærekraftig mat som følge av befolkningsvekst og en Derfor satser Nordea på sjømat, og har en egen En avbærekraftig de største utfordringene i verden vilfiskerivære å dekke behovet for bærekraftigtil mat som følge av befolkningsvekst og en og mat vil gjøre og havbruksnæring en av de viktigste giske fiskebåter på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, Verden trenger mer sunn og bærekraftig sjømat. N og bærekraftig mat vil gjøre fiskeriog havbruksnæring til en av de viktigste Leverandørindustri kjøpekraft. Etogøke større fokus etter på sunn helseutfordringer vilviktige likeledes økefor etterspørselen Imiddelklasse over 40 år har olje kjøpekraft. og gassEt i norsk økonomi, økonomi i årene fremover. middelklasse med forbedret større fokus vil etterspørselen dekke verdens behov sunn og bærekraftig med forbedret kjøpekraft. Etvært størremotoren fokus på på helseutfordringer helseutfordringer vil likeledes likeledes økedannet etterspørselen etter sunn mat mat store og sjømatkundene. For våre kunder Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og biologiske løsninge store og viktige sjømatkundene. Forforutsetningen våreringvirkninge kunder bb Pålange samme måte som olje- og gassindustrien har generertmarkedene store ringvirkninger, genererer ogsåde sjømatnæringen næringene for norsk økonomi i sine årene fremover. til Nordea, har beste internasjonalt. Norsk sjømatnæring har med naturgitte fortrinn, og kunnskap, -- de beste næringene for norsk økonomi årene fremover. internasjonalt. Norsk sjømatnæring har medinorske sine naturgitte fortrinn,etter lange erfaring erfaring og kunnskap, deetter beste forutsetningene forutsetningene sunn mat internasjonalt. Norsk sjømatnæring har med sine naturgitte grunnlaget for utvikling av den velferdsstaten. Økt etterspørsel sunn kunder internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæringen erforde Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og og sikrer aktivitet hos en rekke underleverandører over hele landet. Erfaringene norske verft har med å bygge fiskebåter for til verdens og bærekraftig mat. stor kunnskap og erfaring om både og for åå bidra bidra til åå dekke dekke verdens behov behov for for sunn sunn bærekraftig mat.for bærekraftig mat som følge av befolkningsvekst og en Derfor satser Nordea pååsjømat, og bankfaget hartil en egen ass En de største utfordringene væreog å dekke behovet ogavbærekraftig mat vili verden gjørevilfiskeriog havbruksnæring averfaring de både fiskeretil ogen rederier harviktigste sammen med en svakere-krone gjort det enda mer attraktivt bygge avanserte og høyteknolofortrinn, lange og kunnskap, de beste forutsetningene for å bidra å Norsk sjømat Nordea middelklasse med forbedretetter kjøpekraft. Et større fokus på helseutfordringer vil likeledes øke etterspørselen etter sunn mat Norsk sjømat Økt etterspørsel sunn næringsrik mat Norsk sjømat store trenger og sjømatkundene. For våre kunder b giske fiskebåter på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, stårviktige ofte norske for store deler av leveransene. Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat Verden mer sunn bedrifter og bærekraftig sjømat. Norge, ett av hjem forNorge norsk økonomi i og årene fremover. internasjonalt. Norsk sjømatnæring har med sine naturgitte fortrinn, lange erfaring ogat kunnskap, - defor beste forutsetningene Inæringene 2014 eksporterte sjømat for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien viser sjømat allerede er en viktig næring ii dekke verdens behov sunn og bærekraftig mat. tjenester IVåre 2014 eksporterte Norge sjømat for NOK 69 IEn 2014 eksporterte Norge sjømat for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien viser at sjømat allerede er en viktig næring Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og biologiske løsninger til norskdet. oppdrettsnæring vinner likeledes stadig nye Våre tjenester av de største utfordringene i verden vil være å dekke behovet for bærekraftig stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og se for å tilby nettopp Derfor satser Nordea på sjømat, og har en for til åstørste dekke verdens behov sunni og bærekraftig mat. å dekke Norge. oppdrettslaks er viktigste arten med en eksportverdi på NOK 44 til stor Enå bidra avAtlantisk de utfordringene verden forII tillegg bærekraftig Norge. Atlantisk oppdrettslaks er den denfor viktigste arten medvil en være eksportverdi på NOKbehovet 44 milliarder. milliarder. tillegg til en en stor eksportverdi eksportverdi kunder internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæringen er derfor langt større enn det som vises i eksporttallene. Nordea er størst i norden, og blant de ledende i eu viser at sjømat allerede er en viktig næring i No kundene. For våre kunder betyr det å møte ansatte med stor kunn har det vært en formidabel økning i etterspørselen etter filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel de siste årene. Nordea er størst i norden, og blant de ledende i eu mat som følge av befolkningsvekst og en middelklasse med forbedret har detsjømat vært en formidabel økning i etterspørselen og etteren filetprodukter av laks i norsk mat som følge av befolkningsvekst middelklasse meddagligvarehandel forbedret de siste årene. Norsk Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat Nordea har ii 16 over Norsk sjømat Nordea Nordea har virksomhet virksomhet 16 land land over hele hele verden, verden, er den viktigste arten med en eksportverdi på N ILeverandørindustri 2014 eksporterte Norge sjømat for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien viser atøke sjømatetterspørselen allerede er en viktig næring i Våre tjenester kjøpekraft. Et større fokus på helseutfordringer vil likeledes Våre tjenester Leverandørindustri kjøpekraft. Et større fokus på helseutfordringer vil likeledes øke etterspørselen En avAtlantisk demåte største utfordringene i har verden være å dekke behovet for bærekraftig Verden trenger mermilliarder. sunn og bærekraftig sjømat. Norge, ett av hjemmemarkedene tilog Nordea, har de beste forutsetningene Norge. oppdrettslaks er den viktigste arten medvil en eksportverdi på NOK 44 I Norge tillegg til ensjømat stor eksportverdi På samme som oljeog gassindustrien generert store ringvirkninger, genererer også sjømatnæringen ringvirkninger sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, Lond Nordea er størst i norden, blant de ledende i europeisk sammen I 2014 eksporterte for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien På samme måte som oljeog gassindustrien har generert store ringvirkninger, genererer også sjømatnæringen ringvirkninger sjømatbyer som Stockholm, Paris, Lond etter sunn mat internasjonalt. Norsk sjømatnæring har med sine naturgitte Nordea er størst i som norden, ogFrankfurt, blant de i euP for å tilby det. Derfor satser Nordea på sjømat, og har egen avdeling håndterer de store og ledende viktige sjømatetter sunn mat internasjonalt. Norskover sjømatnæring harnettopp med sine naturgitte har detsom vært en formidabel økning i etterspørselen etter filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel siste årene. og aktivitet hos en underleverandører hele landet. norske verft bygge fiskebåter for mat følge befolkningsvekst og en middelklasse med forbedret og er en representert i viktige sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, og sikrer sikrer aktivitet hos av en rekke rekke underleverandører over hele landet. Erfaringene Erfaringene norske verft har har med med ååde bygge fiskebåter for York, Saõ Paulo, Singapore og Beijing. Våre kund York, Saõ Paulo, Singapore og Beijing. Våre kund viser at sjømat allerede er en viktig næring i Norge. Atlantisk oppdrettslaks kundene. For våre kunder betyr det å møte ansatte med stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og sjømatnæringen. både fiskere og rederier har sammen med en svakere krone gjort det enda mer attraktivt å bygge avanserte og høyteknolofortrinn, lange erfaring og kunnskap, de beste forutsetningene for å bidra til å Nordea og harBeijing. virksomhet i 16fårland helenettverk verden, både fiskere lange og Et rederier har sammen med en svakere-krone gjort det enda mer attraktivt bygge Våre kunder tilgangover til et unikt me fortrinn, erfaring ogfiskebåter kunnskap, de beste for åavanserte bidra tilog åhøyteknolo- Singapore Leverandørindustri kjøpekraft. større fokus på helseutfordringer vilforutsetningene likeledes økeå etterspørselen giske fiskebåter på norske verft. Når bygges ii utlandet, står ofte norske bedrifter for store deler leveransene. nettverk med allsidig og komplett tilbud av finansie giske fiskebåter på norske verft. Når sunn fiskebåter bygges utlandet, står ofte norske bedrifter for sjømatnæringen store med deler av aven leveransene. skreddersydde løsninger. nettverk med allsidig og komplett tilbud av finansie er den viktigste arten eksportverdi på NOK 44 milliarder. I tillegg til dekke verdens behov for og bærekraftig mat. På samme måte som oljeog gassindustrien har generert store ringvirkninger, genererer også ringvirkninger Nordea I Seafood sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, Lond Våre tjenester dekke verdens behov for sunn og bærekraftig mat. Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og løsninger til oppdrettsnæring vinner likeledes stadig etter sunn mat internasjonalt. Norsk sjømatnæring har med sine naturgitte Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og biologiske biologiske til norsk norsk oppdrettsnæring vinner stadig nye nye skreddersydde løsninger. og sikrerinternasjonalt. aktivitet hos en rekkeav underleverandører over hele løsninger landet. Erfaringene norske verft som harog med ålikeledes fiskebåter for Nordea erstørre størst i norden, blant de ledende i europeisk sammenheng. Nordea har virksomhet land overVåre hele verden, skreddersydde løsninger. Tjenester kunder Verdien norske sjømatnæringen er langt enn iibygge eksporttallene. York, Saõ| Markets Paulo, Singapore ogi 16 Beijing. kunde kunder internasjonalt. Verdien av den den med norske sjømatnæringen er derfor derfor langt større enn det det som vises vises eksporttallene. både fiskere og rederier har sammen en svakere krone gjort det enda mer attraktivt å bygge avanserte og høyteknoloseafood@nordea.com fortrinn, lange erfaring og kunnskap, - de besteogforutsetningene forsjømatbyer å bidra til å Stockholm, Frankfurt, Trade Finance | Leasing | Factoring | Pensjon Banking | Corporat er representert i viktige som Paris, London, Madrid, Milano, New| Private York, Saõ Paulo, Norsk sjømat giske fiskebåter på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, står ofte norske bedrifterVåre for store deler leveransene. Nordea nettverk og tilbud komplett tilbudtjenester av finansie Norsk sjømat Nordea Singapore og Beijing. kunder fåravtilgang til et unikt nettverk med med allsidigallsidig og komplett av finansielle og dekke verdens behov for sunn og bærekraftig mat. Tjenester Kontaktinformasjon Tjenester Nasjonale bedrifter teknologiske og biologiske til norsk oppdrettsnæring vinner likeledes stadig nye Verden trenger mer sunn og bærekraftig sjømat. Norge, ett av hjemmemarkedene til Nordea, har de forutsetningene nordea.no/sjomat Verden trenger mersom sunnleverer ogNorge bærekraftig sjømat. Norge, ettløsninger av69 hjemmemarkedene til Nordea, har de beste beste forutsetningene skreddersydde løsninger. Ikunder 2014 eksporterte sjømat for NOK milliarder. Denne eksportverdien skreddersydde løsninger. Seafood | Nordea Nordea I Seafood Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking I 2014 eksporterte Norge sjømat for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien internasjonalt. av denNordea norske sjømatnæringen større ennhåndterer det som vises i eksporttallene. Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking for nettopp Derfor på sjømat, egen avdeling som de store og for åå tilby tilby nettopp det. det.Verdien Derfor satser satser Nordea på sjømat, og og har hareren enderfor egenlangt avdeling som håndterer de store og viktige viktige sjømatsjømatSeafood@nordea.com viser at sjømat allerede er viktig næring i Norge. Atlantisk oppdrettslaks Tjenester kundene. For våre kunder betyr det åå en møte ansatte med stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og sjømatnæringen. viser at sjømat allerede er en viktig næring i Norge. Atlantisk oppdrettslaks kundene. For våre kunder betyr det møte ansatte med stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og sjømatnæringen. Norsk sjømat Nordea seafood@nordea.com Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private BankingNordea.no | Corporate Finance Tjenester er den viktigste arten med en eksportverdi NOK 44 til Verden trenger mer sunn og bærekraftig Norge, ett avpå hjemmemarkedene til Nordea, Ihar de beste Våre tjenester er2014 den viktigste arten medsjømat ensjømat. eksportverdi på NOK 44 milliarder. milliarder. I tillegg tillegg tilforutsetningene Våre tjenester Ifor eksporterte Norge for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking Kontaktinformasjon å tilbyer Derfor Nordea på iisjømat, og sammenheng. har en egen avdeling som store ogover viktige Nordea størst norden, og blant ledende europeisk Nordea har håndterer virksomhet land hele verden, nordea.no/sjomat Nordea ernettopp størst ii det. norden, og satser blant de de ledende europeisk sammenheng. Nordea virksomhetdeii 16 16 land over helesjømatverden, Seafood | erfaring Nordea har viser at sjømat allerede er en viktig næring i Norge. Atlantisk oppdrettslaks kundene. For våre kunder betyr det å møte ansatte med stor kunnskap og om både bankfaget og sjømatnæringen. og er representert i viktige sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, London, Madrid, Milano, New York, Saõ Paulo, og er representert i viktige sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, London, Madrid, Milano, New York, Saõ Paulo, Seafood@nordea.com Singapore og Beijing. kunder får til allsidig komplett av Singapore Beijing. Våre Våre kunder får tilgang tilgang til et et unikt unikt nettverk nettverk med allsidig ogmilliarder. komplett tilbud tilbud av finansielle finansielle tjenester og og er den viktigste arten med en eksportverdi påmed NOK 44og I tillegg til tjenester 18 Suksess iogNæringslivet Nordea.no Våre tjenester skreddersydde løsninger.

En næring i vekst. En næring i vekst.

Sjømatenda enda vik Sjømat viktige

Sjømatenda enda viktigere Sjømat viktigere

Sjømatenda enda viktigere Sjømat viktigere Sjømatenda enda viktigere Sjømat viktigere

Nordea I Seafood seafood@nordea.com Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking | Corporate Finance

skreddersydde Nordea er størstløsninger. i norden, og blant de ledende i europeisk sammenheng. Nordea har virksomhet i 16 land over hele verden, Tjenester og er representert i viktige sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, London, Madrid, Milano, New York, Saõ Paulo, Tjenester


– Tvert imot står sjømat for store inntekter og bærer slik en vesentlig del av den norske velferden. Nå slår nedgangen i oljeprisen inn i landets økonomi, og da er det viktigere enn noen sinne å legge til rette for vekst og utvikling i næringene som faktisk går godt, sier Ystmark, på bransjeorganisasjonens hjemmesider.

politikk. God markedsadgang og handelsavtaler er svært viktig for at Norge skal kunne dra nytte av den store verdiskapingen fra sjømat. – Vi vet at det er et stort potensial gjennom verdiskaping i havet, en sentral del av den nye bioøkonomien. Allerede i dag har vi subsidiefrie og velferdsbyggende næringer basert på fiskerier, havbruk og produksjon av andre marine råvarer, sier Ystmark.

Fremtidsrettet forskning

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 51,8 milliarder kroner. Det er en økning på sju prosent fra samme periode i fjor. Når regjeringen øker bevilgningene til marin forskning med 170 millioner, er det fordi sjømat anses som en næring det er viktig å satse sterkere på. – «Det grønne skiftet» kan bli smertefullt i en omstillingsperiode, og de som allerede kjenner det på kroppen er de tusener som har mistet jobben i oljebransjen det siste året. Innovasjon og utvikling er en forutsetning for ny vekst, og satsningen på marin forskning er slik sett et riktig grep av regjeringen, mener Ystmark.

Markedsadgang

Sjømat Norge er videre opptatt av at fiskeri og havbruk kan bidra til å løse den største utfordringen verden står overfor – klimagassutslippene. Forskning har vist at fisk fra både fangst og havbruk er blant de mest klimavennlige ­proteinkildene man kan sette på bordet, selv når man Norsk økonomi opplever utfordringer som oljepriser og redusert aktivitet regner med transportfølge utavi lavere markedene.

En næring i vekst.

i leverandørindustrien. Dette har blant annet medført økende arbeidsledighet. I samme periode vokser eksportverdien til sjømat målt i en stor eksportverdi har det vært en formidabel økning i etterspørselen etter norske kroner. Leder av CSU Sjømat i Nordea filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel de siste årene. Bank Norge ASA, Louise Haahjem, har tro på at sjømat kommer til å bli enda viktigere for norsk økonomi fremover.

Han understreker at det i tillegg er et stort politisk ansvar å – Vi håper dette er noe som kan gjenspeile seg også i det sørge for at sjømat får en langt bedre adgang til markedene offentliges satsning på miljø- og sjømatforvaltning i årene i EU og andre verdensdeler. Parallelt med statsbudsjettet som kommer, sier Ystmark. skal Stortinget i høst behandle meldingen omLeverandørindustri handels­

vekst.

m vitet net me målt i rdea ol –påKapital alor– Kapital

Advertorial – Kapital

Skatt og klima

– Regjeringens varslede endring i selskapsskatten er også positit for sjømatbedriftene. Det vil bidra til mer utvikling, innovasjon og verdiskaping, sier Ystmark.

På samme måte som olje- og gassindustrien har generert store ringvirkninger, genererer også sjømatnæringen ringvirkninger og sikrer aktivitet hos en rekke Louise Haahjem underleverandører over hele landet. Erfaringene norske verft har med å bygge fiskebåter for både fiskere en stor eksportverdi har det vært en formidabel økning i etterspørselen etterog rederier har sammen med en svakere krone en stor eksportverdi har det vært en formidabel økning i etterspørselen etter å bygge avanserte og høyteknologiske fiskebåter gjort det enda mer attraktivt filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel de siste årene. filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel depå siste årene. norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, står ofte norske bedrifter for Fremtidig næring I over 40 år harleverer olje og gass vært motoren i og norsk økonomi, og dannet grunnlag store deler av leveransene. Nasjonale bedrifter som teknologiske Fremtidig næring Leverandørindustri Økt etterspørsel etter sunn og bærekraftig mat vil gjøre fiskeri- og havbruksnær Louise Haahjem Leverandørindustri løsninger til norsk oppdrettsnæring vinner nyevært kunder I over 40 årlikeledes har olje stadig og gass motoren i norsk økon økonomi i årene fremover. På samme måte som olje- og gassindustrien har biologiske generert store ringvirkninger, På samme måte som olje- og gassindustrien har internasjonalt. generert storeVerdien ringvirkninger, av den norske sjømatnæringen er derfor langt større enn grunnlaget for utvikling av den norske velferdsstaten. Ø Økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat genererer også sjømatnæringen ringvirkninger og sikrer aktivitet hos en rekke genererer også sjømatnæringen ringvirkninger ogdet sikrer aktivitet hos en rekke En av de største utfordringene i verden vil være å dekke behovet for bærekraftig som vises i eksporttallene. og bærekraftig mat vil gjøre fiskeri- og havbruksnæring underleverandører over hele landet. Erfaringene norske verft har med å bygge middelklasse med forbedret kjøpekraft. Et større fokus på helseutfordringer vil l underleverandører over hele landet. Erfaringene norske verft har med å bygge næringeneNorsk for sjømatnæring norsk økonomi årene fremover. internasjonalt. har medi sine naturgitte fortrinn, lange erfari fiskebåter for både fiskere og rederier har sammen med en svakere krone for både fiskere har sammen med en svakere krone for å bidra til å dekke verdens behov for sunn og bærekraftig mat. Nordea norsk økonomi,fiskebåter og dannet grunnlaget for utvikling av og den rederier norske velferdsstaten. gjort det enda mer attraktivt å bygge avanserte og høyteknologiske fiskebåter at vil gjøre fiskeriog havbruksnæring til en av de viktigste næringene for norsk og høyteknologiske fiskebåter gjort det enda mer attraktivt å bygge avanserte trenger sunn og Norge, ett avetter hjemmeNorsk Økt sjømat etterspørsel sunn og næringsrik mat norskeøkonomi, verft. Nårogfiskebåter står ofte norskemer bedrifter forbærekraftig sjømat. ært motorenpåi norsk dannet bygges i utlandet,Verden I 2014 eksporterte Norge sjømat for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien v på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet,markedene står ofte norske bedrifter for til Nordea, har de beste forutsetningene for å tilby nettopp det. En av de største utfordringene i verden å dekke store deler av leveransene. Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og norske velferdsstaten. Økt etterspørsel etter sunn Norge. Atlantisk oppdrettslaks er den viktigste arten medvil en være eksportverdi på N mat store deler av leveransene. Nasjonale bedrifter som leverer teknologiske og Derfor satser Nordea på sjømat, og har en egen avdeling som håndterer de har detsom vært en formidabel økning i etterspørselen etteren filetprodukter av laks i n ære å dekke behovet for bærekraftig mat som følge av befolkningsvekst og en mat følge av befolkningsvekst og middelklasse biologiske løsninger til norsk oppdrettsnæring vinner likeledes stadig nye kunder keri- og havbruksnæring til en av de viktigste biologiske løsninger til norsk oppdrettsnæring stadig nye kunder For våre kunder ørre fokus på helseutfordringer vil likeledes øke etterspørselen etter sunn mat vinner storelikeledes ogderfor viktige sjømatkundene. betyrEtdet å møte ansatte med Leverandørindustri kjøpekraft. større fokus på helseutfordringer vil likele internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæringen er langt større enn årene fremover. sine naturgitte fortrinn, lange erfaring og kunnskap, - de beste forutsetningene internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæringen er derfor langt større enn På samme måte som olje- og gassindustrien har generert store ringvirkninger, g stor kunnskap og erfaring om både bankfaget og sjømatnæringen. n og bærekraftig mat. etter sunn mat internasjonalt. Norsk sjømatnæring har m det som vises i eksporttallene. og sikrer aktivitet hos en rekke underleverandører over hele landet. Erfaringene det som vises i eksporttallene. både fiskere og rederier har sammen med en svakere krone gjort det enda mer fortrinn, lange erfaring og kunnskap, de beste forutse og næringsrik mat giske fiskebåter på norske verft. Når fiskebåter bygges i utlandet, står ofte nors milliarder. Denne eksportverdien viser at sjømat allerede er en viktig næring i Våre tjenester dekke verdens behov sunn og bærekraftig mat. Nordea ieverden være å dekke forI tillegg bærekraftig rdsstaten. Nasjonale bedrifter som leverer for teknologiske og biologiske løsninger til norsk op arten medvil en eksportverdi på NOKbehovet 44 milliarder. til en stor eksportverdi Nordea rdsstaten. Nordea er størst i norden, og blant de ledende i europeisk sammenheng. for norsk kunder internasjonalt. Verdien av den norske sjømatnæringen er derfor langt stø selen etter filetprodukter av laks i norsk dagligvarehandel de siste årene. trengermed merforbedret sunn og bærekraftig sjømat. Norge, ett av hjemmeekst og en Verden middelklasse for norsk Verden trenger mer sunn og bærekraftig sjømat. Nordea Norge, ett av hjemme- i 16 land over hele Norsk har virksomhet verden, og er representert i viktige sjømat Nordea markedene til Nordea, har de beste forutsetningene for å tilby nettopp det. vil likeledes øke etterspørselen nelseutfordringer markedene til genererer Nordea, har de beste forutsetningene for å tilby nettopp det. Frankfurt, Paris, Verden trenger mer sunn og bærekraftig sjømat. Norge, ett av hjemmemarkede generert store ringvirkninger, også sjømatnæringen ringvirkninger som Stockholm, London, Madrid, Milano,sjømat New nsthar I 2014 eksporterte Norge for NOK 69 milliarder. Derfor satser Nordea på sjømat, ogfiskebåter har en for egen sjømatbyer avdeling som håndterer de Norsk sjømatnæring har med sine naturgitte og en for å tilby nettopp det. Derfor satser Nordea på sjømat, og har en egen avdeling dører over hele landet. Erfaringene norske verft har med å bygge Derfor satser Nordea på sjømat, og har en egen avdeling som håndterer de st og en York, Saõ Paulo, Singapore og Beijing. Våre kunder får tilgang til et unikt unn mat viser at sjømat allerede er en viktig næring Norge.ogAtla kundene. For våre kunder betyr det å møte ansatte med stor ikunnskap erfa nskap, svakere gjort det enda mer attraktivt å bygge høyteknoloogforutsetningene viktige sjømatkundene. kunder betyr det å møte ansatte med destore beste for åavanserte bidraFor tilogåvåre unn mat -krone tningene storestår ogofte viktige sjømatkundene. For våre kunder nettverk betyr detmed å møte ansatte med tilbud av er er bygges i utlandet, norske bedrifter for store deler av leveransene. allsidig og komplett finansielle tjenester og den viktigste arten med en eksportverdi på NOK 44 tningene Våre tjenester stor kunnskap og erfaringvinner om både bankfaget og sjømatnæringen. og bærekraftig mat. og biologiske løsninger til norsk oppdrettsnæring stadig nye stor kunnskap og erfaring om likeledes både bankfaget ogskreddersydde sjømatnæringen. Nordea er størst i norden, og blant de ledende i europeisk sammenheng. Norde løsninger. sjømatnæringen er derfor langt større enn det som vises i eksporttallene.

Sjømatenda enda viktig Sjømat viktigere

da viktigere viktigere

og er representert i viktige sjømatbyer som Stockholm, Frankfurt, Paris, London æring i Singapore og Beijing. Våre kunder får tilgang til et unikt nettverk med allsidig og Våre tjenester næring i tjenester til Nordea, har de beste forutsetningene Tjenester eksportverdi skreddersydde løsninger. Norge, ettVåre av hjemmemarkedene gmat. eksportverdi Nordea er størst i norden, og blant de ledende i europeisk sammenheng. at for NOK 69 milliarder. Denne eksportverdien Trade Finance sammenheng. | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking | Corporate Finance | Cash Management ne. på sjømat, og Nordea har en egener avdeling håndterer de og viktige sjømat- i europeisk størstsomi norden, ogstore blant de ledende Tjenester ne. Nordea har virksomhet 16 landogover hele verden, og er representert i viktige ktig ikunnskap Norge. nsattenæring med stor ogAtlantisk erfaring om oppdrettslaks bådeibankfaget sjømatnæringen. Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking | Corporate Finance

Nordea har virksomhet i 16 land over hele verden, og er representert i viktige

gvirkninger som Stockholm, Frankfurt, Paris, London, Madrid, Milano, New ksportverdisjømatbyer på NOK 44 milliarder. I tillegg til gvirkninger sjømatbyerNordea som har Stockholm, Frankfurt, Paris, London, Madrid, Milano, New båter for de i europeisk sammenheng. virksomhet i 16 land over heleVåre verden,kunder får tilgang til et unikt York, Saõ Paulo, Singapore og Beijing. båter for yteknoloYork,Paris, SaõLondon, Paulo, Singapore ogYork, Beijing. Våre kunder får tilgang til et unikt tockholm, Frankfurt, Madrid, Milano, New Saõ Paulo, yteknoloansene. nettverk medogallsidig komplett tilbud avogfinansielle tjenester og til et unikt nettverk med allsidig komplett og tilbud av finansielle tjenester ansene. nettverk med allsidig og komplett tilbud av finansielle tjenester og dig nye skreddersydde løsninger. dig ene.nye skreddersydde løsninger. ene. Private Banking | Corporate Finance

ningene tningene sjømatsjømatnæringen. næringen.

e verden, le verden, aulo, aulo, ster og

Tjenester Tjenester Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking | Corporate Finance | Cash Management

Trade Finance | Markets | Leasing | Factoring | Pensjon | Private Banking | Corporate Finance | Cash Management

Nordea I Seafood seafood@nordea.com Kontaktinformasjon nordea.no/sjomat Seafood | Nordea Seafood@nordea.com Nordea.no


Får vise grønn laks i Salten Her ser vi et typisk fiskeoppdrettsanlegg i Porsangerfjorden.

- Havbruk er en stor fremtidsnæring for Norge. Da er det viktig at vi gir folk et innblikk i hvordan moderne oppdrett drives og hvilke muligheter som ligger i næringen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. - Her kan folk få lære mer om hvordan laksen de spiser produseres. Visningsanlegget retter seg mot alle, både skoleklasser fra nærområdet og utenlandske ­turister.

Visningssenteret skal ligge på en høyde som gjør det mulig å se rett ned på anlegget under.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Fiskeridirektoratet har gitt Cermaq Norway AS tillatelse til et nytt visningsanlegg i Salten i Nordland. Det spesielle med dette visningsanlegget er at det er knyttet til selskapets grønne konsesjoner. Her vil publikum blant annet få se semi-lukkede merder.

Alle som skal drive fiske­ oppdrett i Norge trenger tillatelse. I tillegg til kommersielle tillatelser tildeles det også enkelte spesielle tillatelser hvor lakse­oppdrett skal vises til publikum – alt fra skoleelever til turister.

Mesteparten av laksen vi produserer går til eksport, og dette en unik mulighet for å vise forbrukere hvor maten kommer fra, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Batteriløsninger Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten 20 Suksess i Næringslivet

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80


Rekordår for norsk sjømateksport Norge eksporterte sjømat til en verdi av 7,4 milliarder kroner i november. Det er 804 millioner kroner eller 12 prosent mer enn november i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat for 67,3 milliarder kroner. Det er en økning på 4,9 milliarder kroner, eller åtte prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. - Ved inngangen til desember ligger sjømateksporten 1,5 milliarder kroner under eksporten for hele 2014, og med en normal eksport i desember blir dette tidenes sjømatår for Norge. Etterspørselen etter norsk sjømat er svært god, og spesielt i EU-markedet er laksen årsaken til at det går så bra. Her har vi tiltrukket oss mange nye konsumenter fra viktige marked som Frankrike og Polen, som også er de største kjøperne av norsk laks hittil i år, sier Marit Rein, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd. - Hittil i år ser vi også økning i saltfisk, klippfisk, fersk og fryst torsk. Mens sildeeksporten viser en liten nedgang, øker makrelleksporten i november med 16 millioner kroner.

Pris opp for laks

Norge eksporterte laks for 4,5 milliarder kroner i november. Det er en økning på 662 millioner kroner, eller 17 prosent, målt mot november i fjor. Hittil i år er det eksportert laks for 42,7 milliarder kroner, som er en økning på 3,2 milliarder kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk norsk laks var i november måned 44,92 kroner mot 40,67 kroner i november i fjor. Som for foregående måned er Frankrike og Polen de største kjøperne av laks fra Norge. Det ble eksportert ørret i november måned for 276 millioner kroner. Det er en økning på 99 millioner kroner, eller 57 prosent fra november i fjor. Hittil i år er det eksportert ørret for 2 milliarder kroner. Det er en nedgang på 179 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Største kjøpere av ørret fra Norge i november er Hviterussland og Japan.

Ned for sild, opp for makrell

Eksporten av sild falt med 20 millioner kroner, eller 4 prosent i november til en samlet verdi av 473 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert sild for 2,1 milliarder kroner.

Det er en nedgang på 250 millioner kroner, sammenlignet med samme periode i fjor. Tyskland og Ukraina er de største markedene for sild i november. Makrelleksporten økte i november med 16 millioner kroner, til totalt 612 millioner kroner. Hittil i år har eksporten av makrell falt med 375 millioner kroner, til totalt 3,6 milliarder kroner. Nigeria og Kina er de største markedene for makrell i november.

Ned for klippfisk, opp for saltfisk

Klippfiskeksporten falt med 25 millioner kroner i november, til en samlet verdi på 382 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert klippfisk for 3,7 milliarder kroner. Det er en økning på 329 millioner kroner eller 10 prosent fra samme periode i fjor. Eksporten av saltfisk, inkludert filet, økte med 11 millioner kroner i november og endte på totalt 56 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert saltfisk inkl. filet for 1,1 milliard kroner som er en økning på 211 millioner eller 24 prosent.

Opp for fersk og fryst torsk

Eksporten av fersk torsk fra fiskeri, inkludert filet, økte med 2 millioner kroner i november til en total eksportverdi på 94 millioner kroner. I november økte eksporten av fryst torsk, inkludert filet, med 9 millioner kroner til totalt 265 millioner kroner. Av den ferske torsken går nesten alt til EU. Av den fryste fordeler det seg med 61 prosent på EU og 33 prosent på Kina.


Utbygging av vegnettet Mesteparten av innenriks transportarbeid utføres på vegnettet, som utgjør grunn­ strukturen i transportsystemet i Norge. Vegtransporten er fleksibel. I store geo­grafiske og markedsmessig viktige områder er det i realiteten ikke noe alternativ til vegtransport. Vegnettet skal gi effektive transportløsninger for befolkning og næringsliv. Nettet binder regioner og landsdeler sammen og knytter Norge til utlandet. Riksvegnettet skal utvikles slik at det kan karakteriseres ved: • God framkommelighet og lavere avstandskostnader. • Få flaskehalser for tungtransporten på hovedårene mellom regioner og landsdeler. • Gode koplinger til gods- og personknutepunkt av nasjonal betydning. • Et svært lavt antall ulykker med drepte eller hardt skadde. • At det er riktig nivå på drift og vedlikehold, og at ulike tiltak samordnes langs lengre strekninger slik at teknisk forfall gradvis kan fjernes uten å oppstå igjen. • Det ikke finnes strekninger med stor skredfare, og det er etablert gode rutiner for varsling og stenging ved skred. • At vegnettet er godt tilrettelagt for syklister og fotgjengere og har et sammenhengende tilbud til disse gruppene i byer og tettsteder. • At kollektivtrafikken i byer og tettsteder har god framkommelighet. • At knutepunkt og holdeplasser er universelt utformet.

For å nå målet om et moderne vegnett må gjennomføring av prosjekt og tiltak samordnes tidsmessig og geografisk. Dette innebærer helhetlig planlegging og utbygging av lengre strekninger der mindre tiltak inkluderes, for eksempel trafikksikkerhetstiltak, universell utforming og tilrettelegging for gående og syklende. Resultatet blir færre plan- og anbudsprosesser og mer effektiv ressursbruk. Det betyr raskere gjennomføring og mer veg for pengene. Raskere ferdigstilling av vegprosjekt gir raskere realisering av nytten. Samtidig vil det komme trafikantene til gode at anleggsarbeidet blir mer avgrenset i tid. Også vedlikehold av lengre strekninger bør ses i sammenheng med programområdetiltak og tiltak rettet mot å redusere forfallet. I byområdene innebærer dette at statlige investeringer i vegnettet samordnes med andre virkemidler innenfor de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder, eksempelvis gjennom bypakker og ved innføringen av nye helhetlige bymiljøavtaler.

Alt på vei! Veidrift

Skilting og arbeidsvarsling

Veisikring og autovern

Veielektro – og belysning

www.roadworks.no post@roadworks.no

22 Suksess i Næringslivet

Kontroll – og styringssystemer



VI GIR DEG ET SKIKKELIG LØFT

CBA Fagformidling er et landsdekkende bemannings- og rekrutteringsselskap som har spesialisert seg på å levere god faglig arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen. Gjennom vår unike rekrutteringsprosess gjennomgår våre globale kandidater de stegene som gjør at de blir kvalitetssikrete CBA konsulenter og derfor plasserer vi alltid riktig konsulent hos våre samarbeidspartnere.

Fremtiden er faglært

www.transportoppdrag.no Tlf: 55 15 41 40 Tlf: +47 454 14 600

Alt i slanger og slangetilbehør, samt produkter for injeksjon og fjellsikring.

Codan AS Karihaugveien 102, 1086 Oslo. Tlf 22 90 65 50. Faks 22 32 75 83. www.codan-gummi.no


Kvalite t vår s Punktli ty ghet vå rt vare rKe merke

Langfrakt &

maskin

spesialTransport

Hele Norge nord til sør - opp & ned ukentlige biler: maskinSemi, kapell & skapBiler PriS etter avtale: tlf. 78 44 47 70 post@altalastebilsentral.no

www.altalastebilsentral.no

Regnskapshuset gir profesjonell bistand innen regnskap, lønn og økonomistyring for små og mellomstore bedrifter. Vi er et autorisert regnskapsførerselskap med dyktige medarbeidere med lang praksis tilpasset de fleste bransjer. Om du allerede har en etablert næringsvirksomhet eller går med planer om og starte en, så vil vi invitere deg til en gratis konsulenttime hos oss for og kartlegge dine behov, gi deg innledende rådgivning og eventuelt etablererveiledning.

____________________________________________________________________________________________________________________

Regnskapshuset AS, Nedre Slottsgate 21, 0157 Oslo. Tlf: 23 33 26 70, Email: post@regnskapshuset.no

www.regnskapshuset.no


Ønsker mer til trafikksikkerhet

– Regjeringen øker fremkommeligheten på norske veier, men satser for lite på sikkerheten, mener Trygg Trafikk om statsbudsjettet.

Det skal brukes mange penger til samferdsel, men alt for lite går til økt sikkerhet. Slik oppsummerer Trygg Trafikk det nylig fremlagte statsbudsjettet.

ulykkene på veiene. De skyldes hovedsakelig feil hos trafikantene som for høy fart, uoppmerksomhet og ruspåvirkning.

– Regjeringen skal ha ros for satsingen på vedlikehold av dagens riks- og fylkesveier, økt tunnelsikkerhet og flere gang- og sykkelveier. Sikre veier er viktig for å unngå ulykker, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk. Johansen er også svært positiv til signalene om at det skal etableres et uavhengig veitilsyn i 2016. Han er imidlertid ikke imponert over regjeringens samlede satsing på trafikksikkerhet.

– Vi er derfor skuffet over at pengene i statsbudsjettet i all hovedsak går til infrastrukturelle tiltak. Dette dreier seg i stor grad om å øke framkommeligheten på veiene. Dermed frykter vi at det blir vanskeligere å nå de nasjonale målene om trafikksikkerhet, sier Johansen.

Mangler tiltak for trafikantene

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei legges det opp til en sterk reduksjon av drepte og hardt skadde innen 2018. Tiltak knyttet til trafikantene og kjøretøyene skal stå for 70 prosent av den nedgangen. Fysiske tiltak som nye veier skal kun stå for 30 prosent av reduksjonen. Det stemmer godt overens med årsakene til de fleste døds­

Ønsker fokus på sikkerhetsutstyr

Det er ikke satt av økte midler til trafikantrettede tiltak som opplæring, kampanjer og informasjon. – Vi ønsker oss fokus på bruk av sikkerhetsutstyr som bilbelte, barnesikringsutstyr i bil, sykkelhjelm og refleks. Budsjettet mangler også målrettede tiltak for ulykkesutsatte ungdommer, sier Jan Johansen. Han mener samtidig at det trengs midler for å redusere rusulykkene på veiene, styrke trafikantens oppmerksomhet og få flere til å overholde fartsgrensene.

Sikker las*ng og lossing SweDock AB +46 (0)23 -­‐ 79 44 56 www.swedock.com

Blomsterkasser og betongmøbler til utomhus anlegg. PVC dører og vindu til landbruksbygg Betongspalter til storfe og gris.

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no

26 Suksess i Næringslivet


Terminalen i Oslo som aldri sover, med personlig service. Våre tjenester: Terminal Crossdocking Lager Import/Export Transport

Distribusjon til hele Norge med våre samarbeids­partnere. Daglig avganger til og fra Sverige og Danmark.

Sentralt beliggende i Oslo med kort avstand til Østre Akervei og E6. Tlf.: 970 01 007 - E-post: anette@aclog.no Østre Aker vei 95, 0596 Oslo

Spedisjon Lager Transport

Din logistikkpartner Våre tjenester er, temperaturregulert transport som: Kjøl ✦ Frys ✦ Varme

www.gdfas.no

MT01656

Annen Transport: Stykkgods ✦ Partigods ✦ Flytting Containertransport ✦ Budbil ✦ Terminaler Dør til dør levering.

tlf 69 24 11 30

www.mtf.no


Kan være millioner å spare på vinterbygging Bergit Svenning, driftsgruppeleder i ­Statnett Nord SF, øyner muligheten for å spare penger dersom det viser seg at ­betongstøping vinterstid gir bedre kvalitet og lengre holdbarhet for betongen. – Det er langt fram. Målet er at vi i framtiden kan støpe betongfundamenter om vinteren, og av en slik kvalitet at de tåler mer kulde og svingninger i temperaturen. Vinterstøping kan føre til at byggesesongen øker med to til tre måneder, og det kan bidra til reduserte utbyggings­ kostnader siden byggetiden reduseres. I tillegg håper vi å begrense rehabiliteringsbudsjettet, sier Bergit Svenning, driftsgruppeleder i Statnett Nord SF. Statnett er ofte forhindret fra å

Bergit Svenning, driftsgruppeleder i ­Statnett Nord SF. Foto: Mye i media -Rami Abood Skonseng

28 Suksess i Næringslivet

­ ygge om vinteren. Deler av strekningen b Balsfjord-Skaidi kan for eksempel ikke bygges ut om sommeren fordi det må tas hensyn til restriksjoner på grunn av reindriftsnæringen. Statnett samarbeider med Norut Narvik og Narvik-­bedriftene HeatWork og Prestjord Maskin om FoU-prosjektet vinterstøping.

Vinterstøping

Forskningen utføres av ColdTech, som skal bidra med ny kunnskap om betongstøping og herding i lave temperaturer for å sikre at Statnett støper betongfundamenter av høy kvalitet vinterstid. ColdTech styres av Norut Narvik, og ble etablert som en del av Forskningsrådets satsning på Forskningsløft i Nord i 2009. Prosjektet er et godt eksempel på at ­forskerne har lyktes med å ­etablere forsknings- og utviklingsprosjekter hvor forskningsmiljøer, utdannings­institusjoner og næringsliv samarbeider. Prosjektet

har avgjørende betydning for Statnett Nord. – Statnett må bygge om vinteren, på grunn av ulike restriksjoner flere steder om sommeren. Derfor er samarbeidet med Norut Narvik og de resultatene ColdTech kommer med i sin rapport helt avgjørende ikke bare for linjeutbyggingen Ofoten-­Hammerfest, men for alle de utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter vi vet vi skal gjennomføre i årene som kommer, sier Svenning. Statnett planlegger å investere 50 til 70 milliarder kroner de kommende 10 årene. – Det er derfor viktig med forskning som sikrer fornuftig bruk av ­fellesskapets midler, sier Svenning. Fem forskere fra ColdTech er involvert i arbeidet. Det hører med til historien at ­prosjektet er blitt ett år forsinket på grunn av for ­varmt vær vinteren 2014-15. ­Varmt vær gjorde det umulig å gjennomføre de nødvendige målingene.


FAKTA:

Statnett Nord bruker 10 millioner kroner i året på å rehabilitere betongfundamenter i Nord-Norge. Ny forsk­ning kan bidra til å redusere vedlikeholds- og utbyggings­ kostnader.

Statnett Nord venter på en rapport fra ColdTech i løpet av oktober, som skulle ha kommet i vår. – Vi bygger stadig ut nye linjer og rehabiliterer de vi allerede har for ­ betydelige beløp hvert eneste år. Der­ som vi kan få forskningsresultater på bordet som viser at vi kan støpe betong av høy kvalitet om vinteren, vil det bety mye for oss i årene framover, sier Svenning. ­Utbyggingen av den 150 mil lange strekningen Ofoten-Balsfjord pågår nå, mens den 30 mil lange strekningen fra Balsfjord til Skaidi starter våren 2016.

Varmeleverandør

– Prosjektet har vært veldig spennende, og vi har fått bekreftet at vårt utstyr virker optimalt, sier Reidar J. Schille, ­ daglig ­ leder i Narvik-bedriften HeatWork. Sam­ arbeidet har vært et vinnvinn-­prosjekt for alle parter, sier Reidar J. Schille, daglig leder i Narvik-bedriften HeatWork. HeatWork leverer mobile varmekraftverk som g­­ enererer væskebåren varme. – Teknologien har vært tilgjengelig lenge. Det nye er at det er gjennomført et ­forsknings- og utviklingsarbeid som viser at maskinen og metoden til oppvarm-

Berggrunnen er oppvarmet av væskebåren varme før støping. Betongen blir så oppvarmet ved hjelp av en rørstruktur i betongen. Foto: NORUT - Christian Petrich.

Forskningsløft i Nord består av seks store prosjekt som skal styrke forskningskompetansen i Nord-Norge innen arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen er en del av regjeringens nordområdestrategi og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom bevilgning til Forskningsrådet på 290 millioner kroner over perioden 2010-2016. I tillegg kommer bidrag fra næringslivet og andre slik at den totale satsingen er på ca 460 mill. kr. Flere ­forskningsmiljøer i landsdelen deltar og prosjektene ledes av: Universitetet i Tromsø, Norut Tromsø og Norut Narvik, ­Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland og Nordlands­ forskning. Programmet har bidratt til kvalifisering av over 50 forskere og ført til en betydelig viten­skapelig publisering. Forskningsmiljøene er blitt mer attraktive som samarbeids­ partnere og miljøene har fått økt gjennomslagskraft for søknader til andre FoU-program.

ing av berg og betong fungerer, sier Schille. Prosjektet viser at det er nødvendig å varme opp berggrunnen før man støper. Deretter gjelder det å varme opp betongen via en rørstruktur i betongen. – Maskinene tilfører riktig temperatur til all betong uansett utetemperatur, sier Schille. Med denne metoden reduseres herdetiden med opptil 85 prosent målt mot vanlige støpemetoder, støpearbeidet blir fortere ferdig og får riktig kvalitet. Entreprenørfirmaet Visinor fra N ­ arvik har vært støpt fundamenter for ­ Statnett-utbyggingen på 420 kV-­ledningen på ­strekningen Ofotoen-Kvandal, sog har for første gang unngått permitteringer vinterstid på grunn av kulde. – Visinor bruker våre maskiner, og da kan det være så kaldt det bare vil ute. ­Maskinen varmer opp berggrunnen og gir riktig temperatur til betongen, sier Schille. Han mener forsknings- og utviklingsprosjektet i Narvik har vært et vinn-vinn-prosjekt. – Forskerne har hentet inn ny kunnskap, HeatWork har fått bekreftet at maskinvaren vår fungerer, Visinor kjører hel­ årsdrift uten permitteringer og Statnett Nord får bygd ut om vinteren. Prosjektet trygger arbeidsplasser og har tilført kompetanse som blir værende i landsdelen, sier Schille. 29


Konsoliderer og internasjonaliserer containersatsingen:

BNS kjøper Nordic Shelter og blir dobbelt så mange BNS Holding AS har inngått avtale om kjøp av Nordic Shelter. Selskapet har tilsammen 40 ansatte i Norge, Sverige og Estland, har en positiv bunnlinje og omsetter årlig for ca. NOK 80 millioner. Nordic Shelter som har hovedkvarter i Fredrikstad, blir en del av BNS-gruppen og fortsetter virksomheten under Nordic Shelter-navnet. Med oppkjøpet fordobler BNS-gruppen antall medarbeidere til 80 og får en forventet 2015-omsetning på nærmere NOK 400 millioner. med Seafront Containerpartner AS i Kristiansand. Dette selskapets hovedvirksomhet er salg og utleie av containere til blant annet offshorevirksomhet. – Vi har lenge hatt som mål å bli en ledende nordisk containeraktør. Nå var tiden inne for å utvide geografisk, forteller Haakon A. Thorsen. Etter fusjon og oppkjøp har BNS-gruppen moderne verksted i Enebakk og Tallin, hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Gøteborg. I tillegg har selskapet containerdepoter i Kristiansand, Stavanger, Brevik og Karmøy. Foruten bedre tilgjengelighet, vil BNS’ samlede kompetanse og tyngde kunne møte markedets krav på en enda bedre måte. BNS Container AS

-Nordic Shelter har en sterk markedsposisjon, spesielt innen forsvarsindustrien, sier Haakon A. Thorsen.

-De store kundene blir større, derfor må vi som leverandører av container­stjenester også bli større, sier Haakon A. Thorsen, ­konsernsjef i BNS Holding AS. - Gjennom konsolidering og internasjonalisering satser vi på å øke vår konkurransekraft. Med dette oppkjøpet styrker vi oss på både produkt- og markedssiden. Sterkere offshore BNS Container AS fusjonerte sist høst

30 Suksess i Næringslivet

hadde en omsetning i 2013 på ca. NOK 250 millioner, mens Seafront Containerpartner omsatte for ca. NOK 50 millioner. Med ytterligere NOK 80 millioner i Nordic Shelter og gode tall også i 2014, er optimismen stor for fortsatt fremgang i 2015.

Forsvarsindustrien viktig -Nordic Shelter har en sterk markedsposisjon, spesielt innen forsvarsindustrien, sier Haakon A. Thorsen. -Selskapet har de siste årene bygget opp betydelig kompetanse innen konseptutvikling og teknisk konstruksjon. Det nye BNS-selskapet har ressurser som er påkrevd for å lykkes i våre markeder, understreker BNS-sjefen. FAKTA OM BNS: BNS er en av Skandinavias fremste aktører innen containere, vekselbeholdere og modulbaserte løsninger til ulike formål. BNS leverer standardprodukter og skreddersøm til de fleste bransjer, herunder bygg og anlegg, logistikk og transport, industri og produksjon, avfall og gjenvinning og varehandel. BNS tilbyr salg, utleie og finansiering, har hovedkontor på Lindeberg i Oslo og et nytt og moderne depot- og produksjonsanlegg i Ytre Enebakk. BNS har fokus på kvalitet, funksjonalitet, sikkerhet og miljø gjennom hele verdikjeden. Nordic Shelter skreddersyr containere ved den egeneide fabrikken i Estland og hos utvalgte samarbeidspartnere. Selskapet har levert spesialbygde containere til blant andre PostNord Logistics, helikopterskvadronen til De Forenede Arabiske Emirater og det svenske forsvaret..


VI TILBYR FØRERKORT:

kl C1, C1E, D1, D1E, C, CE og D kl B, B96/BE

Vi tilbyr kurs:

ADR Løyve YSK grunnkurs og etterutdanning I samarbeid med Dolphin Shipping:

www.mona.no

Maskinførerkurs Truckkurs Krankurs G4, G8 og G11

For påmelding/info: Tlf.: 350 13000 - www.opaas.no


Gjenbruk av asfalt

I løpet av de neste ukene skal Skanska asfaltere ca 100 000 m2 vei i Østfold med den såkalte remix-metoden. Dette er en metode med store miljøgevinster, men som benyttes relativt sjeldent i Norge. Asfalt består av ca. 95 prosent stein og grus og ca. 5 % ­bitumen som er bindemiddelet i asfalt. Gammel nedknust asfalt kan enten gjenbrukes direkte, eller kjøres til en ­asfaltfabrikk hvor den sorteres, knuses og gjenbrukes i ny varmblandet asfalt. Det er når asfalten gjenbrukes direkte i en og samme operasjon at metoden kalles remix. Det er på asfaltarbeidene på E6 i Østfold samt på noen riks- og ­fylkesveier i Akershus at metoden vil bli benyttet. Først varmes kjørebanen opp ved hjelp av 2 store ­varmemaskiner, såkalte heaters. Deretter kommer ­remixing-maskinen og freser opp ca. 3 cm av veibanen.

Den gamle asfalten går rett inn i en blander, hvor en del ny asfalt, samt bindemiddel settes til. Til slutt i operasjonen legges den gjenbrukte asfalten som et nytt slitelag i veibanen. - Det er store miljøgevinster ved å gjennomføre asfalt­arbeidene på denne måten. Vi tilfører kun 25-30 % nye masser sammenlignet med tradisjonell legging. Dette gjør at vi kan redusere transporten av tilslagsmaterialer betydelig, forteller Andreas Westander, distriktssjef i Skanska Asfalt Østfold. Han vil gjerne gi honnør til Statens Vegvesen for at de prøver ut slike metoder.

22 90 11 40

TRANSPORTER TIL OG FRA HELE VERDEN STORT MODERNE DATASTYRT TREDJEPARTSLOGISTIKKLAGER I OSLO TERMINALTJENESTER INNENLANDSNETTVERK Besøksadr. / lager og terminal: Pottemakerveien 12–14 0954 Oslo

Postadresse: Accelerator AS Pb 93, Kalbakken, 0901 Oslo

www.accelerator.no


    





 

Brobekkveien 113, 0582 Oslo • Telefon 22 65 79 40 • Telefaks 22 72 44 06 Internett: www.multimaskin.as E-post: post@multimaskin.as

Grimshei Grafiske 06.13

for alle 4 årstider!


Bra for transportsektoren - Det er et godt stats­ budsjett for transport­ sektoren, konkluderer forbundsleder Svein Furøy i Yrkes­trafikkforbundet. Han er fornøyd med at regjeringen følger opp Nasjonal transportplan, at vegvedlikeholdet styrkes og at tungbilkontrollen prioriteres. Det blir flere døgnhvileplasser for tungtransportsjåfører og regjeringen tar mål av seg til å innføre et nasjonalt system for elektronisk billettering. Interessant er det også at regjeringen vil utvikle et eget metodeverktøy for kabotasjekontroll. - Vi forventer at dette vil omfatte et eget register over kabotasjeoppdrag, slik Yrkestrafikkforbundet har tatt til orde for, sier Furøy. Furøy har merket seg at bevilgningene til Arbeidstilsynet økes med

10 mill kr, men frykter dette er i minste laget. Han forutsetter imidlertid at etaten nå følger opp allmenngjøringen av tariffavtalene for godstransport og turbil med økt kontrollvirksomhet. - Kontrollene må ha et så vidt stort omfang at transportørene opplever en reell risiko for å bli kontrollert og at dette følges opp med sanksjoner som svir for dem som velger å bryte dagens regler, sier Furøy. Han er imidlertid ikke fornøyd med alle deler av statsbudsjettet for 2016. Økningen av momssatsene i kollektivtrafikken vil lett føre til prisøkninger, selv om det i budsjettet sies at momsøkningen skal kompenseres kollektivselskapene. Økningen rammer dessuten turbilnæringen med full tyngde og bidrar til å forverre konkurranseforholdet vis a vis utenlandske turbilselskaper som opererer i det norske markedet. Disse selskapene er i prinsippet underlagt samme bestemmelser som norske selskaper. Av erfaring vet vi imidlertid

Aker Langsten

at disse selskapene ikke betaler moms i Norge. - Jeg har merket meg at det nå gjøres endringer i regelverket for merverdiavgiften og at skatteetatens etterkontroll skal styrkes. Vi vil i den forbindelse håpe at skattemyndighetene nå tar konkurransevridningen mellom norske og utenlandske transportører på alvor, sier Furøy.

A. Våge AS har over 60 års erfaring med anleggsarbeid. Vi har sidan oppstarten teke på oss arbeid innan heile bygge- og anleggssektoren: • Oppføring av industribygg • Bygging av damanlegg i betong til kraftverk • Bygging av bruer, undergangar og rasoverbygg • Bygging av ferjekaier til Statens Vegvesen • Bygging av kaier til kommune, skipsverft, rederi og turistnæring • Betongelement- produksjon

Siste åra har vi utført fleire store prosjekt, m.a. for:

Vågsøy ferdigbetong Steinsvik kraftverk

Vestbase på Averøya • Totalentreprise for oppføring av Riggkai og Ro-Ro-kai Skipavika Næringspark AS • Totalentreprise for oppføring av 3 stk. kaier Aker Langsten • Totalentreprise for oppføring av 2 stk. kaier. Statens vegvesen • Hovedentreprise for ombygging av Festøya og Solevågen ferjekai. • Totalentreprise for oppføring av rasoverbygg i Vindgylet i Dalsfjorden. • Betongentreprise for oppføring av gang- og sykkelundergang i Furene. Ålesund Havnevesen • Totalentreprise for oppføring av betongkai.

Steinsvik Kraft • Hovedentreprise for oppføring av 2 stk. plasstøypte damanlegg for Småkraft AS. Trevassdal, 12m høg og 90m lang, og dam Blåfjelldal, 6m høg og 50m lang Kolo Veidekke • Totalentreprise for oppføring av utskipingsanlegg inkludert 18 x 6 m. køyrebru i stål. Vartdal gjenvinning • Totalentreprise for oppføring av 5 stk. kaier. Tafjord Kraft/Fundamentering AS • Stagforankring av Zakariasdammen, Betongentreprise. NVE • Betongentreprise 3 stk. betongelementbruer i Ørsta.

A. Våge AS

Frå fjøre til fjell! 34 Suksess i Næringslivet

Morkamyra 15 - Furene, 6105 VOLDA Tlf: 70 07 88 83 - E-post: post@avage.as - www.avage.as


Norsk Oljelaboratorium utfører fullstendige analyser av alt oljesmurt utstyr. Vi utfører i tillegg analyser av diesel og kjølevann, og opererer med lave priser og rask tilbakemelding. Teknisk testing og analyser Unngå Havari Analyse av olje og smøremidler Kontinuerlig drift Optimalt Vedlikehold Drift besparelse

Bildet viser minimal slitasje av lager i motor over en tid på 900000 km.

«Dieseldyr»

www.nolab.no // post@norskoljelab.no Tlf: 74 39 37 90 // Mob: 950 31 757

Leverandør til olje- og gass industri

SIVILINGENIØR

 Med utgangspunkt i koblingsteknikk har Sivilingeniør J.F. Knudtzen AS vært leverandør til norsk industri i snart 60 år. 

Bedriften har i dag 38 ansatte med hovedkontor og logistikksenter etablert på Billingstad rett utenfor Oslo.

Sivilingeniør J.F. Knudtzen AS utfører salg – prosjektering – teknisk support av produkter og tjenester til olje- og gass industri.

Vi jobber innenfor følgende fokusområder:    

Koblingsteknikk Merkesystemer Automasjon PREfabrikerte løsninger

For mer informasjon:

www.jfknudtzen.no


Mirakelkuren mot lus funnet? Hemmeligheten skal være et tilsetningsstoff i fôret som holder laksen lusefri. Nå skal laksen spise seg fri for lus. Norwegian Fish Oil, som har base i Trondheim, mener at de har oppnådd svært gode resultater etter at tester de har gjort tidligere i år ved et oppdrettsanlegg i Bømlo i Hordaland, skriver Adressa.no. Hemmeligheten skal være et nytt, miljøvennlig tilsetningsstoff i fôret som gjør laksen tilnærmet lusefri. Et nytt forsøk er nå i gang i Vadheim i Ytre Sogn i regi av den danske fôrprodusenten Aller Aqua. - Anlegget i Vadheim har vært lusefritt siden august. Testfisken som har fått vanlig fôr, har allerede vært gjennom to avlusinger. Det sier litt, sier administrerende direktør Kjell Gunnar Lund i Norwegian Fish Oil, Produktet ble opprinnelig utviklet for å få fisken til å dra bedre nytte av fôret, og samtidig gjøre den sunnere og friskere i fargen. Bonusen er at stoffet også ser ut til å holde lusen borte.

RMIG City Emotion

we make weideas makecome ideastocome life to life

CITY-EMOTION.COM

Inspirasjon du kan bygge på EN BY ER MER ENN EN TILFELDIG SAMLING AV FUNKSJONELLE BYGNINGER. DET ER ET STED FOR FØLELSER, ATMOSFÆRE OG KREATIVITET, OG VI ER ENGASJERTE FOR Å SLIPPE LØS DENS ESTETISKE POTENSIALE. Rådfør deg med RMIG tidlig i prosessen og vi vil gi deg gode råd om bruk av perforert- og strekkmetall. For en forsmak inn i RMIG City Emotionverden, besøk city-emotion.com for inspirasjon og prosjektstudier RMIG AS | Lillevarskogen 14 | 3160 Stokke | Norge | Tlf +47 33 33 66 66 | cityemotion@rmig.no | www.city-emotion.com

36 Suksess i Næringslivet


OptimalE tildEkkinGSplatER fOR jObbSOnER • Sterkere enn papp • Raskt og fleksibelt • Enklere enn trefiberplater • Gjenbruk

Til og med søylen pakkes enkelt inn

www.tk-plater.no

Les mer om noen av våre kunder på http://tk-plater.no/referanser/ Følg oss på Facebook Ketil Bro - post@tk-plater.no - tlf. 913 12 621 Trygve Ygre Fjeld - trygve@tk-plater.no - tlf. 975 35 292

Alt innen kontorinnredning! Stoler til industrien! Kong Oscarsgt. 31 - 5017 Bergen Tlf. 55 32 15 77


Proffene planlegger langsiktig og benytter solid redskap fra Redskaparna! Tamtron hjullastervekt for optimal veiing. Markedets letteste å bruke.

Gripeskuffe til feks kvist, grener og rivningsvirke

Nerdrum Elektronikk AS kan tilby:

Salg og service av dieselanlegg og automater

Salg og montering av overfyllingsvern

Smøreoljeanlegg

Elektrostyring

Har du spørsmål angående våre tjenester, priser eller annet? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Telefon: 69 83 30 00 • E-post: bnerdrum@gmail.com

Grus- og steinskuffer lages etter mål. Spaskjær, spisskjær og tenner som tilleggsutstyr

Pallegafler for større og mindre maskiner, fra 1,6 - 25 tonn

Planeringsskuffer med lang bunn og lav rygg for fine planeringsjobber

Sandspredere. Hydrauliske fra 400-3900 liter. Mekaniske fra 1000-3900 liter.

Viksploger. Fra 2,4 - 3,6 meters bredde

Flisskuffer 3 - 16 m3

Sockenvägen 31, 826 61 Söderala

Tel. +46 270 28 73 50

Bengt Jansson +46 70 516 38 33

www.nerdrumelektronikk.no

Redskap for entreprenørmaskiner:

www.redskaparna.se

Vår ogog Vårspesialitet spesialitetererpersonlig personligverneutstyr verneutstyr faste sikringssystemer fra verdens største faste sikringssystemer fra verdens største produsent Safety Products, med produsentHoneywell Sperian, med produktnavnene produktnavnene Miller by Honeywell og Söll Miller by Honeywell og Söll

Din totalleverandør innen fallsikring ST ST Dahl Dahl AS AS Dyrløkkeveien Postboks 126 15, Dyrløkkeveien 1448 Drøbak 15, 1441 Drøbak Tlf: 64939950 Tlf: 64939950 Fax: 64939951 Fax: 64939951 Mail: sikkerhet@stdahl.no Mail: sikkerhet@stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no

• Import • Lager • Salg • Eget serviceverksted • Sertifisering • Egen sertifikatbank • Montering av sikringssystemer • Kurs i egne lokaler eller hos kunde


EMI og termiske produkter Vi utfører byggrenhold! Kontakt oss på: post@ostlandske-rengjoring.no www.ostlandske-rengjoring.no anne@notron.no • www.notron.no

Lyserenvn. 585,1820 Spydeberg Tlf.: +47 698 38 926

De fleste av verdens lengste og dypeste tunneller har en ting til felles:

Multidisiplint supportsystem fra Øglænd System Vi gjør deg mer konkurransedyktig Med MultiGrid® kan du redusere totalkostnaden på ditt prosjekt. Dette oppnås ved: Redusert vekt, kortere installasjons- og ingeniørtid, og kanskje det viktigste: Det bedrer din sikkerhet. Våre produkter er CE/EN merket og tilpasset gjeldende regelverk for samferdsel. Se våre nettsider for mer informasjon.

Øglænd System Group Postboks 133, NO-4358 Kleppe. Tel: + 47 51 78 81 00. www.oglaend-system.com


tilhengerkran salg – utleie

Aluminiumskraner – lettere blir det ikke!

17-24 TSR Light: løft 650 kg 17-24 TSRH: løft 800 kg 21-30 TSR: løft 1500 kg (NY)

Kran for utleie,

21-31 TSR: løft 1500 kg

30 m krokhøyd

e

23-33 TSR City: løft 1500 kg Krokhøyde 24 til 33 m

• Tilhengerkraner • Bilmonterte kraner • Møbellifter • Løfteutstyr

www.4rent.no

• Byggelifter

Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA

Transportvekt fra 2500 kg til 3500 kg

Ring i dag og slå av en prat! tlf 939 50 100 www.klaas.no Ilevegen 13, 2040 Kløfta



Midt-Norges ledende leverandør av kart- og oppmålingstjenester

Bakke Senter for Mestring og Rehabilitering AS har avtale med Helse Sør-Øst RHF om levering av rehabiliteringstjenester. Vi har både dag- og døgntilbud. VI på Bakke ønsker å fi alle pasienter et likeverdig tilbud. Vi fokuserer på mestring og motivasjon slik at du kan oppnå bedre funksjonsnivå, forebygge tilbakefall og redusere plager. Vi tar utgangsspunkt i dine ressurser og arbeider for at du kan utvikle deg ut fra ditt eget ståsted. Målet med rehabiliteringen er at du skal ippleve bedret mestring og selvstendighet på alle livsområder. Oppholdet hos oss er en del av en rehabiliteringsprosess og kontakt med helseforetak og lokalt hjelpeapparat er nødvendig for å nå målene.

Sømløs 3D-modellering • Terrestrisk laserskanning Ortofoto og fotogrammeri vha. drone Bygg- og anleggsstikking • Monitorering og overvåkning • Industrimåling

Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke, 1765 Halden Tlf.: 69 17 26 00 - Fax: 69 17 26 01 E-post: bakke@bakke-o.no

Inntakskontoret: Dir. tlf.: 69 17 26 02 - Mobil: 415 19 090 E-post: inntak@bakke-o.no

www.bakke-rehabilitering.no

Tungavegen 28, 7048 Trondheim post@nidopp.no • www.nidopp.no

ng!

fari års er 0 0 1 Over

Programvare for entreprenører

● Kjøp og salg av skipsutstyr ● Mottak av jern og metaler ● Kjøper fartøy til hugging Mandag-fredag: 07:30-15:30 Kirkholmen Industriområde, 7177 Revsnes Tlf: 72 53 44 30 knut@fosengjenvinning.no

Kjoberg Programvare AS leverer konsulenttjenester og programvare for entreprenørbransjen. Løsningene utvikles i nært samarbeid med kundene ved bruk av moderne utviklingsmetoder og verktøy.

KP

Vi tilbyr en serie programmoduler for entreprenørbransjen som dekker: • Anbudskalkulasjon • Timeregistrering/lønn • Kontraktsoppfølging/avregning • Materialstyring • Underentreprenørstyring • Prosjektstyring

KJOBERG Tlf. 907 98 479 • www.kppro.no

AS



Norsk vannkrafthistorie på 5 minutter! Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Vannkraft er fortsatt bærebjelken i det norske kraft­systemet, og vil være det i overskuelig framtid.

Rikelig tilgang på fornybar og utslippsfri kraft setter Norge i en unik situasjon sammenlignet med de fleste land i verden. Flere - både fra næringsliv og politikk - så tidlig potensialet som lå i industriell ­utnyttelse av vannressursene våre. Industripioneren Sam Eyde sikret seg rettigheter til utbygging i Telemark allerede på slutten av 1800-­tallet. Målet var å utnytte de enorme kreftene i vannet, og bruke den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon. Dette la grunn­laget for etableringen av fremtredende ­selskaper som Norsk Hydro og Elkem. Fra politisk hold sendte tidligere ­stats­minister Gunnar Knutsen sitt berømte brev om vannkraften og elektrisitetens muligheter til Stortinget allerede i 1892. Dermed i­nnledet han også et langvarig ­arbeid for å trekke staten med i elektrifiseringen, med mål om at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ­ressursene skulle komme hele folket til gode. Stortinget sørget tidlig for at vannkraftressursene skulle forbli på n ­ orske hender, gjennom konsesjonslovene og den såkalte hjemfallsretten. Sistnevnte ble ­ innført i 1909 og innebærer at eierskapet over ressursene går vederlagsfritt tilbake til staten ved endt konsesjonsperiode. Det offentlige eier i dag om lag 90 prosent av produksjon-

44 Suksess i Næringslivet

skapasiteten for elektrisk kraft i Norge gjennom staten, kommuner og f­ ylkeskommuner. Det første kommunale ­ elektrisitetsverket basert på vannkraft ble satt i drift i Hammerfest i 1891. Byen ble da den første i Norge med elektrisk gatebelysning. Oslo fulgte rett etter og fikk e­lektrisk gatelys og elektrisk sporvei utover 1890-tallet. I 1900 ble Hammeren kraftstasjon i Maridalen i Oslo bygget, og forsynte byens innbyggere med strøm. Dette er det eldste kraftverket som fortsatt er i daglig drift. Ved åpningen av Hammeren kraftstasjon ble det erklært at «nå var byen sikret strøm for alle tider». I dag rekker hele verkets års­produksjon til å dekke strømforbruket i Oslo i mindre enn ett døgn. Dette illustrerer hvor mye betydningen av elektrisk kraft har økt gjennom 1900-tallet og frem til i dag. Byggingen av nye kraftverk ble arkitekt­ oniske symboler på fremskritt og modernitet. I 1911 ble Vemork kraftverk satt i drift på Rjukan. Dette var da verdens

største vannkraftverk. Nærhet til vannressurser var også en viktig årsak til etablering av kraftforedlende industri på steder som Odda, Rjukan og Glomfjord. Mens den industrielle revolusjonen andre steder i stor grad baserte seg på kull og olje, kunne Norge dra nytte av en industriutvikling basert på ren og fornybar vannkraft. Utnyttelsen av vannkraft ble på mange måter porten inn i det moderne og industrialiserte Norge, men representerer også kontinuitet inn i fremtiden. I dag er fortsatt det norske kraftsystemet i stor grad basert på vannkraft ettersom nesten all vår strømproduksjon kommer fra disse ressursene. Dette er også, ved siden av olje- og gassteknologi, et av de få områdene hvor Norge er blant de teknologisk ledende i verden. Norske bedrifter eksporterer i dag vannkraftteknologi til en rekke land, og bidrar dessuten til kompetanseutvikling i land som er i startfasen med utbygging av vannkraft. Vi er i dag Europas største p ­ rodusent og nummer seks på verdensbasis. De norske vannkraftressursene har gitt ­industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 år. Med en riktig ressursforvaltning legger vi grunnlaget for at disse ressursene også skal komme fremtidige generasjoner til gode.


www.storvikaqua.no

Lettbrukt loggføringsverktøy for oppdrettsanlegg og utstyr.

For all transport av levande fisk, ta kontakt med oss Jarle Tveiten Transport AS

ALT I

ETT

SYSTEM! Status

www.jtveitentransport.no Tlf. 90170833

Dokument Alt i ett system!

Loggføringsverktøy for oppdrettsanlegg og utstyr

www.aqualog.no harald@aqualog.no

Utstyr

Tegninger

Prosedyre

Sjekkliste

Utvikling - Produkt - Drift - Kunderapport: harald.tronstad@aqualog.no | www.aqualog.no | +47 970 26 969

Alsaker Fjordbruk

DRAMMENSMATTA Dekningsmateriell 5694 Onarheim

www.alsaker.no

i solid kvalitet

Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frĂĽ rogn til den er ferdig pakka laks i kasse som vert seld verda rundt.

i e j n a p m a K oppdrettsnÌring Norsk ei spanande og ung r er Som e b m e nÌring i stadig utvikling. ein av dei store s e D aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13 15 og Rogaland. Me 20i Hordaland kommunar er om lag 200 tilsette som jobbar hardt og mülretta for ü halda fram den gode utviklinga. Kjekt har me det óg!

CcĊĊ–ăĔuo‹–Ĕė¸Ă„ĔÄĎĊėuoė–ăˆĔ Œ¸ÄŠĂ‚–uoÄ—Â–ÄƒÂˆÄ”ÄŠÄ—ĂŠÄƒÄƒÂ–Ä”ÄŠĂ‚¸ÍĔÚªĔ Ă„cыucĊ–ăė–ĔcÑĖªªùĔ2–‹Ĕ–ÑĔ –ŒŒ–Âė¸čĔÂcĂŤcÄŠ¸Ä—–ėĔÍoĔÚÍÍė¸Ă„Ä” ãĜĜĜĔĸė–ăĔ¸Ä”Ä—¸Ă?–ÑĔ¾cÄƒÄ”Â‹ÄĄÄ” ÑÚÂĔė¸Ă„Ä”uo‹–Ĕ‹ă¸Ă‚–čcĂ‘Ă‘ÂˆÄ” ÄŤcĊ–čcÑÑĔÚªĔ‹ĥĊà ùĔ

Ñ–ÄĔĂ?ÚÑėcÄŠĂ Â–ÂˆÄ”Â‹Äƒ¸ŒÄ—ÄŠÄŠ¸Ă‚ă–Ĕ ÚªĔ–ÑÂĖĔoĔ薋ĸ–¾Úċ–ùĔ 8ÄŤÂ–ÄƒÄ”Â?ĜĜĜÄ”ÄŠĂšĂ„ÂŞÄ—Â–Ä”Â–Ă‘ÂľÂ–Ä—Â–Äƒ¤Ä” –ĊĊcĂ„cÄ—ĂšÄƒÄ”ÂľcÄƒÄ”ÄƒÂ–ĂŤÄƒÂ–ÄŠÂ–Ă‘Ä—cĂ‘Ä—Â–ÄƒÄ” ĂšÄŤÂ–ÄƒÄ”ÂľÂ–Ă„Â–Ä”ÄŤÂ–ÄƒÂ‹Â–Ă‘ĂąÄ” ÄĄÄ”Œ¸Ă‘Ă‘Â–ÄƒÄ”Ă?–ăĔ¸Ă‘ÂŚĂšÄƒĂ?cĊà ÚÑĔÍoÄ” ďďďù‹–ĊĊcĂ„cÄ—ĂšÄƒĂąĂ‘Ăš

Tlf: 90 55 22 32

VELG NORSKE KVALITETS PRODUKTER DA ER DU MED OG VERNER NORSKE ARBEIDSPLASSER!

DRAMMENSSLODDEN

DRAMMENSMATTA

Arboalleen 23, 3048 Drammen

www.gummi-industri.no

FOR VEIEN VIDERE!

NĂ…R KVALITET TELLER!


Alt i tAkstoler

Telefon salgskontor: 38 28 21 40 • Telefon fabrikk: 38 28 14 40 Fax: 38 70 74 02 • firmapost@naglestadbruk.no www.naglestadbruk.no

Søylefundament Til balkong, svalgang, takutstikk og garasjer

Terminalgata 58, 9019 Tromsø Tlf. 77 62 10 50 • E-post: office@holmshipping.no www.holmshipping.no

Vi leVerer også: • Plastrør • Glatte drensrør • Dobbeltvegget drensrør • Korrugerte drensrør i kveil Bare godkjente rør!

Tlf. 74 28 28 16 • Fax 74 28 29 36 7883 OVERHALLA

Din leverandør av Leca Byggeplank ■ etasjeskille ■ terrasse ■ garasje

Se www.byggeplank.no for mer info Tlf: 90 40 40 80 www.byggeplank.no


IR Vision AS utfører Petrokjemiske Inspeksjoner innen bruk av Infrarød Teknikk eller Termografi. Våre inspeksjoner har fått stor tillit innen on/offshore industrien og våre kunder er: n BP ConocoPhillips n ExxonMobil Offshore operatører på Engelsk sokkel. … for å nevne noen. n

n

Shell

n

Statoil

n

DnV

n

Våre inspeksjoner deles hovedsakelig i 2 grupper: Gass lekkasje søk i prosess anlegget ved bruk av et spesielt infrarødt kamera som ser disse lekkasjene i sann tid. Funn blir logget, målt for lekkasjegrad og rapportert til område operatør og installasjons ledelsen samt allokert person ell på land. Rapport består av et skjema med digital bilde og en video som viser lekkasjen samt all nødvendig informasjon om lekkasje stedet for lett identifikasjon ved utbedring av installasjon personell. Vi er Norges største og mest avanserte selskap innen Gass Lekkasje Inspeksjoner IR Vision AS bruker følgende gass kamera: OPGAL Eye C Gas som også er EX Sertifisert og er det eneste kameraet innen dette segmentet som har denne sertifiseringen. Også IP 65. IR Vision AS har også agenturet for salg av dette utstyret innen Norge. Vennligst kontakt oss for mer utfyllende informasjon eller en demo. Den andre type Petrokjemiske Inspeksjoner som vi utfører med stor suksess er Termografiske Inspeksjoner av prosess annlegg av følgende men ikke begrenset til:

Avleiring i Separator

n ■ Scale

deteksjon i alle Olje og Produsert Vann linjer og systemer. Vi difrensierer mellom harde scale avleiringer som Barium Sulphate og mykere som Karbonater. Kvantifiserer tykkelser. n ■ Deteksjon av faste avleiringer i Separatorer og tanker, kvantifiserer høyden av disse avleiringene. Er til stor nytt vedrørende nødvendig kjennskap til separasjons effektivitet i separstorer. n ■ Identifisering av områder på isolerte linjer hvor der kan være fare for rust – tærings angrep. n ■ Lekkasjer i sikkerhets ventiler (PSV).

Scale i Olje linje

IR Vision AS har detektert MIC i linjer, men dette er en meget krevende inspeksjon og betinger spesielle forhold. n ■ Inspeksjoner og detaljert område rapportering av varme overflater på exhaust kanaler hvor temperaturer kan ligge høyt over normalt nivå.

Scale i produsert vann linje

n ■

IR Vision AS Postboks 252, 40 98 Tananger

Overtemp på exhaust kanal

Tlf. 51 64 07 33 • Faks 51 64 07 34 • www.irvision.no • irvision@online.no 47


Avsender: Suksess i Næringslivet, Øvre Slottsgate 14, 0157

Lundins kjempefunn i Barentshavet

Lundin finner olje der andre gir opp. Det nye Alta-funnet ligger nært både Snøhvit-feltet og Lundins tidligere funn Gohta i Barentshavet. Vi tror det finnes mer og arbeidet fortsetter, mot nye mål. For ambisjonen vår er fremdeles den samme; å finne det neste store oljefeltet på norsk sokkel.

www.lundin-norway.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.