Suksess i Næringslivet

SUKSESS I NÆRINGSLIVET

NYTT MAGASIN

Take off for elbiler Norge foran nytt haveventyr

BONANZA Foto: Harald Pettersen / Statoil

I NORD!

nr. 2/12

ENOG-Artwork-Oct 05/10/2012 09:21 Page 1

www.sverdrupsteel.com Global suppliers of:stainless steel duplex superduplex 6mo nickel alloys nitronic titanium low alloy material

A Global Supplier of high performance materials in round bars and plates, One of Europe’s largest stock holdings, Superior customer service,The quality you demand.

Bars Our main export grades are; Duplex, Superduplex, 6Mo, Alloy 625, Alloy 718, Alloy 925, Titanium gr.2 and gr. 5 and 17-4 ph, stocked in sizes ranging from from 10mm to 400mm in thickness.

We also stock low grade alloys; AISI, 4130, AISI 4140, AISI 4145, AISI 420 and Super 13Cr in a wide range of sizes both as bars and bored bars.

Plates Plates are stocked in Duplex, Superduplex and 6Mo from 3 mm up to 50mm plate thickness.

Custom Forgings Through our producer network we can deliver; material according to custom specifications and NORSOK approved bespoke forgings.

Sverdrup Steel • Strandsvingen 2 • 4032 Stavanger • Norway fax: 00 47 51 81 69 10 email: mail@sverdrupsteel.com please visit our new website: www.sverdrupsteel.com

2

Telephone 00 47 51 81 69 00 Email mail@sverdrupsteel.com

Leder

En god idé Det finnes heldigvis mange mennesker med gode ideer i dette landet. Mange av ideene resulterer i nye og spennende bedrifter og arbeidsplasser. Men det er også mange gründerselskaper med et betydelig potensial som bukker under allerede i oppstartfasen på grunn av mangel på kapital.

Samtidig finnes det i Norge mange mennesker med betydelige oppsparte midler som mer enn gjerne kunne tenke seg å investere i nettopp gode ideer og på den måten få være med i spennende prosjekter på et tidlig stadium.

I sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 foreslår Høyre å opprette en link mellom folk med ideer og folk med penger. Partiet ser for seg en lavterskel innovasjonsbørs administrert av Innovasjon Norge. I korthet går forslaget ut på at IN velger ut et antall gründerbedrifter som anbefales overfor private investorer. Venstre er inne på lignende tanker når det foreslår at erfarne gründere med penger og investeringsvilje blir sertifisert som ”business angels” – hjelpere for bedrifter i oppstartsfasen. Begge partiene er innstilt på å forplikte staten til å bidra når partene har inngått investeringsavtale.

Det finnes ulike former for offentlig etableringsstøtte til nye bedrifter. En kritisk fase inntrer ofte når den offentlige støtten tar slutt. Det er her Høyre og Venstres forslag kan komme inn som et

viktig supplement, en slags fase2-hjelp, som kan bringe gründerne over kneika.

Dette er et eksempel på en ”liten” sak som er enkel å iverksette og som ikke koster det offentlige mye, men som likevel kan kaste mye av seg økonomisk, gi betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og styrke norsk eierskap. Det blir spennende å se om Stortinget slutter seg til disse forslagene under budsjettbehandlingen og ber regjeringen sørge for at de blir nærmere utredet.

Vi i Suksess for næringslivet vil uansett bringe historier om gründere som kommer opp med gode ideer og skaper nye bedrifter. Men vi er avhengig av tips fra leserne og ikke minst fra gründerne selv. Fortell din suksesshistorie til oss!

Carl Johan Berg Redaktør

innhold

4 6 8 10 12 14 16 20 22 24 28

Norge står foran nytt haveventyr!

Olje-bonanza i Nord-Norge Satser på kunnskap og kreativitet Suksess på vei mot bunnen VInden gir svar på energibehovet Oljen er bra for Norge!

Gründere i avismarkedet Regjeringen: Enklere for næringslivet En sabla sterk suksesshistorie Suksessen SALMA Unikt og diskret tilbud til rusavhengige

24

20

33 Ikke så farlig for Norge likevel?

34 Kaffe – god business 38 Ofotbanen 40 Har Staten suksess som aksjeinvestor?

42 Lykkes med det meste!

44 Vi må ha verdens dårligste politikere!

46 Sosialøkonomien og sunn fornuft 48 Fortsatt grønne aksjer?

52 Genial, men usympatisk?

54 Det bygges for få nye boliger!

60 Take off for elbiler

34 Suksess i næringslivet Utgiver: Suksessin AS Øvre Slottsgt. 12 A 0157 Oslo Redaktør: Carl Johan Berg Annonsesjef: Øystein Fosdal Opplag nr. 1/12: 10.000 Design: 07Moss Trykk: EDDA Trykk

3

Sjømat vår fremtidsnæring:

Norge står foran nytt

HAVEVENTYR! Havet gir og havet tar, er et gammelt norsk uttrykk som har hatt gyldighet i tusener av år også her i landet. Men i økonomisk sammenheng har havet først og fremst gitt enorme verdier til Norge, først fra fiske, fangst og skipsfart, i de senere tiår også i form av enorme olje- og gassfunn.

Carl Johan Berg Heldigvis tyder ingenting på at havet skal bli mindre rundhåndet mot oss i de kommende tiår. Tvert imot står vi foran et nytt norsk havbasert eventyr: I 2050 er det ventet at norsk sjømatnæring alene vil omsette for 550 milliarder kroner, mer enn en seksdobling i forhold til i dag!

De gylne utsiktene for norsk sjømatnæring fremgår av en fersk rapport – ”Verdiskaping basert på produktive hav i 2050”- utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt

4

av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Arbeidsgruppen spår en jevn og sterk vekst fra dagens omsetning på 90 milliarder kroner til 250 milliarder i 2030 og til hele 550 milliarder i 2050. Særlig etter 2030 forventer arbeidsgruppen at globale trender som økt behov for matproduksjon generelt, og økt etterspørsel etter sjømat spesielt, vil være med å drive fram en kraftig økning i

verdiskaping innen marin sektor i Norge og hos norske interesser i utlandet. Usikkerheten er knyttet til klimaendringer og internasjonal økonomisk ustabilitet. En av de aller største utfordringene vil være knyttet til å fremskaffe de nødvendige fôrråvarene.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har uttalt at Norge bør ha som målsetting å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Arbeidsgruppen støtter opp om en slik ambisjon, men påpeker samtidig viktigheten

av at man favner bredt nok ved at en nasjonal satsing også omfatter tilgrensende industrier som for eksempel leverandørindustri og marin ingrediensindustri, samt det som kan betegnes som mer ufødte næringer basert på marine biologiske ressurser herunder også tjenestebasert industri.

om arbeidskraft, kapital og offentlig oppmerksomhet, og alle tre næringene er globale kunnskapsnav. Det er viktig at sjømatnæringen har tilnærmet like konkurransevilkår som sine konkurrenter. c. Arbeidet med å sikre markedsadgang for norske produkter bør prioriteres høyt.

10 GODE RÅD Arbeidsgruppen kommer med følgende anbefalinger – “10 gode råd” - hvis Norge skal lykkes fullt ut med sin satsning:

5. Ufødte og nye næringer. Gryende og nye industrier basert på marine biologiske ressurser har et stort potensial, men vil ha behov for andre og kraftigere virkemidler enn dagens kjerneområder slik de er beskrevet i rapporten. Forslag til tiltak: a. Bruk av utviklingsrefusjonsordninger på samme måte som eksempelvis oljenæringen b. Tilgang til såkorn- og venturekapital c. Tydelige satsinger innen virkemiddelapparatet som kan avlaste risiko d. Forenkling av virkemiddelapparatet e. Styrke og utvikle fasiliteter for uttesting (småskala, storskala)

1. Prioritere næringer. Næringer med komparative fortrinn må i større grad satses på enn det som er tilfelle i dag. De marine næringene må få høy prioritet i det politiske Norge.

2. Naturgitte fortrinn. Med sine hav- og kystområder har Norge særlige naturgitte fortrinn sammenlignet med andre nasjoner.

De naturgitte fortrinnene gir Norge et spesielt ansvar for å produsere mat, fôr til oppdrett og andre viktige innsatsfaktorer basert på marine biologiske ressurser. I tillegg har Norge med sin sterke posisjon innen alle de store havnæringene, marine ressurser, maritim, olje & gass og fornybar energi fra havet, en helt unik posisjon og mulighet til å være verdensledende innen teknologi, kompetanse og verdiskapning fra havet. Norge skal ha ambisjonen om å være verdensledende havnasjon, og gjøre nødvendige tiltak for å sikre dette.

3. Hav- og kystforvaltning. Videre utvikling av, og satsing på, en kunnskapsbasert kyst- og havforvaltning vil være viktig for å kunne realisere et verdiskapingspotensial, og ikke minst bidra til en positiv utvikling i nordområdene. Forvaltningskunnskap er også etterspurt av andre land som ønsker å styrke seg innen dette feltet. Norge bør ta mål av seg til å være verdensledende innen kyst- og havforvaltning ved å investere i systematisk kunnskapsoppbygging.

4. Rammebetingelser for næringsvirksomhet.

Fremtidig verdiskaping basert på marine biologiske ressurser vil være avhengig av fortsatt å ha sterke verdikjeder innen havbruk og fiskeri som produserer/ fangster store volum (og skaper store verdier). De tradisjonelle verdikjedene må være konkurransedyktige på den internasjonale arena, sammen med nye marine næringer som kommer opp. Et viktig ledd i dette er stabile rammebetingelser. a. Rammebetingelsene bør gjennomgås med tanke på å skape et rammeverk som møter behovet for forutsigbarhet for næringsutøvere og som tillater en viss fleksibilitet. b. Sjømatnæringen konkurrerer med petroleumsnæringen og maritim næring

6. Supercluster. Etablere et supercluster i verdensklasse - “Global Centre of Expertise” – som utnytter kompetansen i krysningspunktene mellom de tre næringene som er globale kunnskapsnav: maritim industri, fornybar energi/petroleum og sjømatnæringen.

7. Investering i FoU. Virksomhetene i næringen må selv investere i FoU ved å ansette folk med FoU-kompetanse, gjennomføre egenfinansierte FoU-prosjekter og bli en krevende bestiller av forskning hos nasjonale og internasjonale forskningsmiljø.

Norge som nasjon bør bruke mer offentlige midler på forskning og utvikling rettet mot marin sektor.

8. Tiltrekke seg talenter. For å kunne realisere det store verdiskapingspotensialet, som er pekt på i rapporten, må næringen i større grad fremstå som attraktiv for talenter. En utvikling mot større forretningsenheter vil bidra i riktig retning da større bedrifter oftere etterspør mer personell med høyere utdanning og skaper reelle karrierestiger for de ansatte.

potensial. Norsk bistandsarbeid bør kunne kombineres med tiltak for å åpne muligheter for norsk sjømatnæring (leverandørindustri, kompetanse).

Dette handler til syvende og sist om hva Norge skal leve av i fremtiden – ut over olje- og gassutvinning. I rapporten “Et kunnskapsbasert Norge”, omtalt i forrige utgave av ”Suksess i næringslivet”, fremhever professor Torgeir Reve at Norge har tre, og kun tre, næringer med potensial til å være «globale kunnskapsnav» – som er Reves kriterium for å kunne være en eksportrettet suksessnæring over tid. Dette er næringene som kan være en kunnskapsmessig drivkraft, har tilgang på kapital og har et internasjonalt marked. Den første er offshorebasert næringsliv, hovedsakelig leverandør- og serviceindustrien. Den andre er maritim sektor, også den i større grad offshorebasert enn tidligere. Den tredje næringen er sjømat – vel å merke ikke lenger tradisjonelle fiskerier, men oppdrett.

EVIGHETSNÆRING !

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen mener vi bare er i startfasen når det gjelder å høste fra våre havområder. Etterspørselen etter sjømat øker, samtidig som ny forsking danner grunnlaget for nye produkter og næringer. Hun mener sjømatnæringen vil få stadig mer å si for landet vårt.

- Dette er en næring med et evighetsperspektiv – i motsetning til olje- og gassvirksomheten. Dersom vi forvalter havet vårt bærekraftig, vil sjømatnæringen være avgjørende for norsk økonomi i all fremtid, sier hun.

9. Behovsrettet utdanningssystem.

Utdanningssystemet rettet mot marin sektor må gjennomgås kontinuerlig og tilpasses behovene i sektoren. Utdanningsstrukturen må bli evaluert med tanke på å utvikle verdens beste marine utdanningssystem.

Utdanningsstedene og bedriftene har en utfordring i å møte urbaniseringstrendene, og bør ha en strategi for dette.

10. Teknologistrategi. I dag er det ingen samlet teknologistrategi når det gjelder utnyttelse av marine ressurser. Dette bør etableres. Eksport av marin teknologi og kompetanse er et område med stort

Sjømatnæringen er en evighetsnæring som kan bli helt avgjørende for norsk økonomi i all fremtid, mener fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

5

- Dobling av aktiviteten innen 2015 - Tidobling innen 2030 - Barentshavet tar over for Nordsjøen som det viktigste området

Stadig nye optimistiske analyser er i ferd med å skape den rene klondyke-stemning i kommuner, næringsliv og blant folk i sin alminnelighet i vår nordlige alndsdel.

Foto: Anette Westgard / Statoil

6

Olje-bonanza i Nord-Norge Nord-norsk leverandørindustri går en gyllen fremtid i møte, i følge en fersk rapport. Årsak: Det forventes en tidobling av olje- og gassaktiviteten i nord innen 2030.

Carl Johan Berg Det var Rystad Energy som i oktober på oppdrag fra Petro Arctic, Pro Barents og Kunnskapsparken nord la frem rapporten «Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt». Rapporten bekrefter tidligere optimistiske analyser og bidrar ytterligere til klondyke-stemning i næringsliv, kommuner og blant folk flest i vår nordlige landsdel.

I følge rapporten vil den nordnorske leverandørindustrien allerede i 2015 kunne ha en omsetning på 10-11 milliarder kroner, fordelt på Barentshavet og Norskehavet. I dag omsetter landsdelens leverandører for ca. 3,7 milliarder i oljeindustrien. Hvis de mest optimistiske anslagene slår til, vil omsetningen passere 100 milliarder om få år og 300 milliarder i 2030!

Utbygging av Goliat og videreutvikling av Snøhvit fase 1 vil gi betydelige ringvirkninger. I tillegg presenterer rapporten 40 nye “gamechangers”. 40 nye områder på størrelse med Skrugard og Havis.

Man regner med en eksplosiv vekst i interessen for Barentshavet. Frem mot 2050 vil størsteparten av oljeproduksjonen gradvis komme fra Barentshavet.

BYGGER SEG KRAFTIG OPP Den nord-norske leverandørindustrien er i ferd med å bygge seg kraftig opp. Boreselskapene og selskaper relatert til boreindustrien har forlengst begynt å etablere seg på baser i nord basert på eksisterende funn. Og alt tyder på at Barentshavet kommer til å bli det store og viktige området i fremtiden.

Utlysningen av den 22. konsesjonsrunden bekrefter oljeselskapenes enorme interesse for å komme i gang både i Norskehavet og spesielt i Barentshavet, med de ringvirkninger dette vil ha i flere tiår fremover for den nord-norske leverandørindustrien.

Et symptom på at man i nord er godt i gang med å posisjonere seg for det fremtidige olje- og gasseventyret, var den sterke markeringen på årets store oljemesse i Stavanger. Nord norsk næringsliv i samarbeid med de tre nordligste fylkeskommunene presenterte seg med en gigantstand på hele 370 kvadratmeter med et hundretalls utstillere!

RAPPORTENS HOVEDPUNKTER Her er noen av hovedpunktene fra Rystad Energy’s rapport om den fremtidige olje- og gassvirksomheten i nord: - Det forventes en mangedobling av aktiviteten fremover for regionen, basert på funn allerede gjort og nye funn på lengre sikt. Rapporten anslår en økning fra 30 milliarder i 2012 til 300 milliarder per år i 2030.

- Markedet for regionale leveranser vil øke betydelig frem mot 2015. I Barentshavet forventes en dobling fra 2012 til 2015. Norskehavet nord vil nå en ny topp med Aasta Hansteen-utbyggingen.

- Det forventes 3-4 rigger i Barentshavet Norge i 2013 for å dekke 23 brønner. Boring i Barentshavet har vært basert på kampanjer, med mye aktivitet på 80- og 90-tallet og 2005-2006. Nyere store funn som Goliat og Skrugard har ført til en forventet stabil oppgang i antall borede lete- og produksjonsbrønner fremover.

I 2013 og 2014 vil produksjonsboring på Goliat pågå i tillegg til leting, og det anslås at henholdsvis 23 og 21 brønner vil bli boret. Det antas at produksjonsboring på Skrugard/Havis vil starte opp i 2016 og på Snøhvit Fase 2 i 2018.

- Man regner med 2-3 rigger i Norskehavet Nord i 2013 for å dekke 19 brønner. Nivået på boring i Norskehavet nord har vært jevnt økende. I 2013 forventes det at 19 brønner vil bli boret og at det vil være behov for 2-3 rigger for å dekke dette. I 2016 og 2017 vil produksjonsboring på Aasta Hansteen pågå og det anslås at henholdsvis 23 og 24 brønner vil bli boret. Det antas at det vil være behov for 3-4 rigger tilstede i Norskehavet Nord for å dekke dette.

- I tillegg kommer antatt store ressurser i områder som ikke ennå er åpnet eller tildelt. Det gjelder uåpnede områder både i Barentshavet, Norskehavet nordøst og Jan Mayen. Jan Mayen er i prosess for åpning for petroleumsaktivitet, mens for Lofoten/ Vesterålen pågår det for tiden kunnskapsinnhenting.

Eventuell åpning avhenger av politiske vedtak.

7

Hans Christen Rønnevik fant norsk sokkels nye oljegigant – Sverdrup-feltet:

Satser på kunnskap og kreativitet – og har det gøy!

- Det er handling – ikke visjoner – som gir resultater, og for å finne nye store funn må vi faktisk lete etter dem. Slik kommenterer en lavmælt geolog og letedirektør Hans Christen Rønnevik i - av alle ting - et lite svensk oljeselskap det som synes å bli Norges største oljefunn gjennom tidene.

Andreas Qvale Salgsverdien av Sverdrup-funnet er i ferd med å komme opp i svimlende 2300 milliarder kroner, når øverste anslag legges til grunn. Altså et to tredjedels oljefond. Dermed kan feltet passere norsk sokkels melkeku siden starten på oljeeventyret, Statfjord-feltet. Alt på grunn av en geolog som gikk sine egne veier fordi han ikke stolte på gamle sannheter.

Sammen med oljeselskapet Lundin Petroleum står Hans Christen Rønnevik bak verdens største oljefunn så langt i år, Johan Sverdrupfunnet. Dette betyr at norsk sokkel er i ferd med å få en ny glansperiode, for siden 2010 og Sverdrup-funnet er det funnet like mye olje og gass som i de ti foregående årene. Lundin gjorde det første funnet i dette området for to år siden, mens Statoil kom etter med funn i nabolisensen i 2011. Funnene viste seg å henge sammen, og i januar i år ble alt hetende Johan Sverdrup. Beliggenheten er det heller ikke noe å si på, rett utenfor byfjorden i Stavanger.

GAMLE DATA, NY KUNNSKAP - Vi tok for oss eksisterende fakta om norsk sokkel og prøvde å se disse i ny kontekst, sier Rønnevik, som bestemt avviser at han alene skal ha æren for gigantfunnet. Bak suksessen for de Lundin-ansatte ligger teamarbeid, fokus på kunnskap og kreativitet samt frihet for den enkelte. Kort sagt det å gjøre hverandre gode.

– Vi brukte ny kunnskap og prøvde å være kreativ i forhold til eldre data fra såkalte «modne» områder i Nordsjøen, tilføyer han.

Altså der et utall selskaper i mange år har prøvd å finne nye forekomster, ofte uten å lykkes.

– Lundin kjennetegnes av at det er kort vei fra geologer til dem som tar beslutningen om hvor det skal satses, sier Rønnevik, og unnlater å tilføye at det nok er han som står bak denne modellen å løse oppgavene på, en modell mange av de store oljeselskapene også kanskje burde bli interessert i.

– Det dreier seg ganske enkelt om å ta de riktige beslutningene, i stedet for å fokusere på å gjøre beslutningene riktige, påpeker han.

ENTUSIAST OG ROLLEMODELL Hans Christen Rønnevik er en utypisk representant for oljeindustrien. I en alder av

8

66 år, etter å ha vært med siden 1972 og med første pensjonstilbud i 1999 – er han fortsatt på kontoret klokken fem om morgenen. Og går hjem etter de fleste.

– Jeg er visst både A- og B-menneske, er hans korte kommentar til det. Han tilføyer at man ikke trenger å være en ungsau for å tenke nytt. Dette i grell kontrast til korttenkte store oljeselskaper som for noen år siden kvittet seg med ansatte over 58 år. Men viktigere enn lange dager er det engasjement han viser for jobben. Rønnevik er genuint interessert i den lærende organisasjon og det å generere og dele kunnskap.

– Vi skal være faktabasert, men ikke faktabegrenset, og alle steiner skal snus. Også de som er snudd tidligere. For læring er en kontinuerlig prosess, og vi må aldri bli slave av systemet. Hver dag ser jeg bedre måter å gjøre de samme tingene på, og jeg er opptatt av at vi må beholde de antibyråkratiske prosedyrene vi har fått til. Kanskje er vår største styrke at vi er så flinke at vi ser vi ikke kan alt, sier han med et lite smil. For selv om emne og fag inspirerer oljejegeren fra Haugesund, er det like viktig at jobben er lystbetont. Kort sagt - ha det gøy når norsk sokkel fravristes sine hemmeligheter.

LAGSPILLER Det å dele kunnskap samt spille på lag er kjennetegnet for den mange benevner som Norges dyktigste geolog.

– Alle er vi ulike både som mennesker og fagpersoner. Desto viktigere er det å være lagspillere på samme lag, i stedet for å skrive rapporter til hverandre. Hos oss er det ingen som får lov å isolere seg, og hva folk er dårlig til er mindre viktig. Det som bringer oss fremover er å finne frem til det folk er gode på og sette dette inn i et system. Og så må vi stå sammen. Både når vi lykkes - og ikke minst når vi mislykkes. Og her skal alle «sannheter» vurderes kontinuerlig. Skal vi få til det, må det skje i fellesskap, ikke som sololøp, sier Rønnevik.

Han legger imidlertid ikke skjul på at man aldri kommer utenom det å ha en lagleder. Noen må sette sammen dette laget, og det må være en synlig person.

– Alt for mange sitter på sitt kontor og skal være denne lederen. Det går ikke! Kravene er at ledere må være aktive og med i prosessen. Ikke minst fordi laget jo skal spille hele tiden – hver dag. Og husk – suksess avler suksess, tilføyer han.

ANTI-BLÅRUSS Hans Christen Rønnevik klarer ikke å skjule sin irritasjon over det han kaller «blårussens» inntog i norsk offshore-industri.

- Mange av disse står for form uten innhold, og kjennetegnes ved at de kan være svært så flinke til å snakke. Videre at de er mer opptatt av bunnlinjen enn å utvinne olje og gass i uutforskede bunnformasjoner på sokkelen.

Ofte er det mer fokus på oppkjøp av andre selskaper enn å konsentrere oppmerksomheten om drift av egen virksomhet. Og da glemmes ofte at verdier må skapes før de kan brukes, poengterer han.

– Og igjen er det evnen til å fornye seg det går utover, sier geologen som hver dag sitter og tolker seismikk – sammen med andre!

EN SUKSESSHISTORIE: Sammen med oljeselskapet Lundin Petroleum står letedirektør Hans Christen Rønnevik fra Haugesund bak verdens største oljefunn så langt i år, Johan Sverdrup-funnet.

9

Tor-Ole Myhre måtte dele inn de besøkende i flere omvisningsgrupper, og hadde et publikum med mye innsikt om bransjen med seg.

Foto:Svein André Svendsen

SUKSESS PÅ VEI MOT BUNNEN

Tor-Ole Myhre er gründeren som fjellstøtt har rettet blikket nedover mens hans firma Subsea House vokser seg opp og frem. For veien ned i havdypet gir både vekst og nye forretningsmuligheter.

Carl Johan Berg Subsea House og SSH Engineering har 50 ansatte. Selskapene ble etablert i 2007 og har skaffet seg en frontposisjon innen utvikling, montering, testing og vedlikehold av utstyr og produkter som brukes under vann i oljeog gassindustrien. Subsea House og SSH Engineering driver design og testing av utstyr og systemer i et hypermoderne moderne anlegg i Stokke i Vestfold. Anlegget er utstyrt med kraner, spesialbygde testrom og testbasseng som kan utføre en rekke typer tester og vedlikehold av systemer, utstyr og tilbehør for subseaindustrien.

I anlegget gir testbrønner på 13 og 6 meter gode testmuligheter. Og det er ikke

10

småtterier av vann som fylles og tømmer, her kan 800.000 liter vann tømmes på en drøy time og ti minutter. Gode testmuligheter finner vi også inne i armerte testbunkere.

Veggene der er bekledd med tre av hensyn til eventuelle rikosjetter som kan komme dersom testen viser at utstyret ikke holder mot kreftene det vil bli utsatt for.

KJØPT OPP AV AKER SOLUTION Aker Solutions har nylig kjøpt Subsea House og SSH Engineering og regner med å doble dagens omsetning og rekruttere 50-100 personer innen de neste to årene. Knut Røsjorde, som leder subseavirksomheten i Norge og Afrika for Aker Solutions

sier at oppkjøpet er et resultat av det voksende subseamarkedet både i Norge og internasjonalt. - Ved å kjøpe Subsea House og SSH Engineering får Aker Solutions tilgang til dyktige ressurser i et fylke der vi har liten tilstedeværelse innenfor subsea.

Dessuten får vi tilgang til et topp moderne anlegg og testfasiliteter. Aker Solutions har 200 ansatte innenfor boreteknologi i Horten og med tilveksten av Subsea House og SSH Enginering er Aker Solutions i ferd med å bli en betydelig arbeidsgiver i Vestfold fylke.

Røsjorde legger til at Aker Solutions nå blir en enda mer attraktiv leverandør. - Vår evne til å bistå eksisterende og fremtidige kunder vil bli enda bedre gjennom dette

oppkjøpet. Dette gir oss et godt grunnlag for vekst innenfor subsea produksjonssystemer, inklusive ventiltrær, vedlikeholdstjenester og bearbeiding av produkter, sier han.

BEHOV FOR INGENIØRER Tor Ole Myhre fortsetter som leder for Subsea House og SSH Engineering. Han mener oppkjøpet gir store muligheter for ingeniører i Vestfold.

- Aker Solutions er en stor leverandør av komplette subseasystemer med en svært bred produktportefølje. De har kapasiteten til å vokse selskapene videre og kan tilby store muligheter for våre eksisterende og fremtidige ansatte i Vestfold. Vi ser frem til å bli en del av Aker Solutions-familien. Aker Solutions forventer stor vekst i bransjen og rigger nå for ekspansjon. Som tidligere offentliggjort skal selskapet blant annet investere 500 millioner kroner innenfor forretningsområdet subsea, noe som kommer i tillegg til oppkjøpet av Subsea House og SSH Engineering. Denne investeringen skal doble kapasiteten på produksjonsanleggene på Tranby utenfor Drammen, og i Port Klang i Malaysia. Nye baser for vedlikehold etableres også i Malaysia og i Thailand. Subseasegmentet innenfor olje og gass vokser raskt og det forventes en sterk utvikling i de kommende årene. Av de 25 000 ansatte i Aker Solutions er nærmere 7000 ansatt innenfor subsea.

Tor-Ole Myhre med bransjemedlemmer av Norsk Petroleumsforening.

Det er installasjoner og løsninger og mulighetene de gir for testing av ny subseateknologi som står på programmet. Foto: Svein André Svendsen.

KONGSBERG SATELLITE SERVICES (KSAT)

Satellite based oil spill detection

KSAT’s multi-mission maritime monitoring services have been provided to oil companies, pollution-control authorities and coastguards for more than 15 years. KSAT utilizes state-of-the-art technologies and experienced operators to provide satellite based oil spill detection, vessel detection and ice monitoring services.

Day or night, fair weather or foul, satellite imagery makes it possible to cover large areas, and KSAT’s unique network of ground stations puts KSAT in the best position to provide vital information quickly to maintain safe operations, for both personnel and the environment, anywhere on earth.

Kongsberg Satellite Services AS | Prestvannveien 38, 9011 Tromsø, Norway | PO. Box 6180, NO-9291 Tromsø, Norway | Phone: +47 776 002 50 | www.ksat.no

11

Vinden gir svar på

ENERGIBEHOVET

Verdens fremtidige energibehov kan dekkes flere ganger bare ved hjelp av vindmøller, viser en studie som forskere ved Standford University og University of Delaware har utført.

Forskerne har laget en datamodell der de beregner hvor mye energi vindmøller kan få ut av alle verdens vinder over land og kystnært til havs. Makspotensialet er 250 terawatt, og det er flere ganger mer enn de 11,5 terawatt som forskerne regner med at menneskeheten vil trenge årlig innen 2030, hvis vi skal dekke hele energibehovet i rene energikilder.

Vindkraft til havs er EUs store satsningsområde for å nå målet om en fornybar energiandel på 80 prosent innen 2050. Det er særlig Tyskland, Storbritannia og Danmark som leder an i denne prosessen. EU mener at mange av de tilgjengelige langarealene for vind er brukt opp og at det først og fremst er havvind som blir viktig i tiden fremover.

BRUTTE LØFTER Norge, og da særlig Vestlandet og kysten videre oppover har gode naturgitte forutsetninger for å bli ledende på vindkraft til havs. Men både blant opposisjonen på Stortinget og innen næringen selv er det en utbredt oppfatning at den rød-grønne regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om statlig støtte til norske havvindsprosjekter.

En rekke bedrifter er de senere år blitt oppmuntret til å satse på havvind. Blant annet har syv vestlandske kraftselskap gått sammen om å skape Vestavind Offshore som i 2008 fikk konsesjon til å bygge ut Norges første offshore vindmøllepark Havsul. Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen lovet sterk statlig støtte, men løftene er blåst bort med vinden, og fire år senere er vindmølleparken fortsatt ikke realisert.

Det er derimot Smøla vindpark, landets største, som med sine 68 vindturbiner produserer strøm tilsvarende forbruket til 20 000 husstander.

Under åpningen av Ytre Vikna vindpark nylig mente oljeog energiminister Ola Borten Moe å kunne konstatere at Vindkraftutbyggingen i Norge skyter fart og bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser over hele landet. Han forsikret at fornybarsatsningen er en viktig del av regjeringens klimapolitikk, i tillegg til at vindkraften gir oss en mer robust strømforsyning.

Norge har for øvrig samarbeidet med Storbritannia om en av verdens største vindmølleparker, nemlig Sheringham Shoal utenfor Norfolk-kysten i England som nå skal i produksjon.

Den består av 88 vindturbiner som årlig produserer rundt 1,1 terrawattimer (TWh) strøm. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til 220 000 britiske husstander.

12

13

OLJEN ER BRA FOR NORGE!

KOMMENTAR

Det føles nesten flaut å si det: Olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen har vært, er og forblir i flere tiår til stor velsignelse for Norge.

Carl Johan Berg Men når man hører på enkelte politiske debattanter, kan man fort få inntrykk av at det er det motsatte som er tilfelle – at oljen ødelegger klimaet, naturen, fuglelivet og livet i havet, skader det øvrige næringsliv ved at den presser lønninger og priser i været, tapper andre bedrifter for viktig arbeidskraft, - ja, til og med landets økonomi skader den, ved at den øker kostnadsnivået og svekker konkurransekraften, osv, osv.

Om ikke alt eller noe som helst av dette har inntruffet til nå, beroliger ikke det pressimistene. De er like sikre som alltid på at de har eller får rett… Formodentlig er det på grunn av negative betraktninger som dette at det i nasjonalbudsjettet for 2013 er tatt med litt alminnelig folkeopplysning om hva olje- og gassvirksomheten faktisk betyr for det norske samfunn, og ikke minst for fastlandsøkonomien. Kapitlet starter med å konstatere at petroleumsnæringen gjennom de siste knapt 40 årene har bidratt med store, men svingende inntekter til Norge.

BRA FOR FASTLANDS-ØKONOMIEN OGSÅ - Bare i de siste ti årene har verdien av produksjonen i næringen variert mellom 25 og 40 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge.

I løpet av denne perioden har verdiskapingen vokst raskere i vår fastlandsøkonomi enn i eurolandene og USA. Også hvis vi ser på de siste 20 årene har veksten i norsk fastlandsøkonomi vært relativt høy. Dette kan tyde på at norsk økonomi har taklet oppbyggingen av petroleumsnæringen på en god måte.

- Størsteparten av inntektene fra utvinningen av olje og gass tilfaller staten. De løpende innbetalingene fra næringen til staten plasseres i Statens pensjonsfond utland. Ved at fondet investeres utenfor Norge, skjermes fastlandsøkonomien og kronekursen fra de store og varierende valutastrømmene fra sektoren. Handlingsregelen for finanspolitikken sikrer en gradvis og forutsigbar innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Dette bidrar til å skjerme de eksportrettede næringene i fastlandsøkonomien og til at også fremtidige generasjoner får sin andel av petroleumsformuen.

Den samlede etterspørselen fra petroleumssektoren økte særlig kraftig fra midt på 1970-tallet til midt på 1980-tallet. Deretter svingte etterspørselen fra sektoren rundt et nokså stabilt nivå som andel

14

av BNP for fastlands-Norge, før den igjen tok seg betydelig opp i årene 2005–2010. Det er særlig kjøp av varer og tjenester utenom investeringene (produktinnsatsen) som har økt kraftig i denne perioden. Høy oljepris har også dratt investeringene opp, og det ligger an til ytterligere oppgang i år og neste år. Investeringene som andel av fastlands-BNP anslås likevel å være lavere i 2013 enn i 1983–1984 og på linje med nivået i 1993 og 1998. Mens investeringene i starten i hovedsak gikk til utbygging av nye produksjonsfelt, har investeringer til felt som allerede er i drift blitt stadig mer dominerende.

GIR ARBEID TIL 8 PROSENT Den direkte sysselsettingen i petroleumsnæringen utgjør bare om lag to prosent av samlet sysselsetting. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at sektoren direkte og indirekte står for om lag åtte prosent av den samlede sysselsettingen i Norge. Den kunnskapen som er bygget opp hos norske leverandører er verdifull og etterspørres i økende grad internasjonalt.

Så langt nasjonalbudsjettet. Hvis vi ser bort fra pessimistene, er det faktisk mange som mener at det er Norge – ikke et visst annet land – som er Guds utvalgte folk, siden vi har fått så mange naturrikdommer servert på et fat. Ikke bare har petroleumsvirksomheten gjort staten søkkrik, gitt landet en ny, stor og spennende næring, gitt masse spennende og lukrative oppdrag til norske underleverandører og – ikke minst -gjort oss ledende teknologisk på flere områder knyttet til oljevirksomhet til havs.

Vi burde være takknemlige. Det er mange land som misunner oss…

FORVALTER VI RIKDOMMEN? Vår største innvending går ikke på selve petrolumsvirksomheten, men på hvordan vi forvalter rikdommen. Som påpekt i en annen artikkel i denne utgaven av Suksess i næringslivet er det nesten utrolig hvor lite vi – våre politikere - har maktet å få ut av rikdommen, for eksempel til veier og jernbane. Norge er et av verdens rikeste land, men tilbakestående, nærmest et u-land, når det gjelder samferdsel. Vi snakker om at oljefondet sørger for at også fremtidige generasjoner får nyte godt av inntektene. Men våre etterkommere ville vel også satt pris på at landet de overtar har god infrastruktur i form av gode veier og jernbane? De vil neppe synes det er en god unnskyldning at vi i stedet investerte i dårlige utenlandske aksjer….

Reach depths down to 10,000 meters with DIAB's material solutions for subsea applications

DIAB has been providing material solutions for subsea applications for more than 30 years. We know that strength, buoyancy and insulation together with high quality and long service life are essential for success.

Our full product range and know-how enables us to provide total material and application solutions to our customers worldwide. Our solutions are based on: • Divinycell ® HCP – material for subsea applications ranging from 0 to 700 m depths • BMTI Syntactic Foams – material for subsea applications ranging from 700 to 10,000 m depths.

In addition, teaming up with DIAB gives you access to: • Deep experience with materials for subsea applications • Access to the widest and most high-performing product range in the industry • Full buoyancy, insulation and impact solutions • Global presence and local service.

Whatever your subsea application, DIAB can take the pressure.

Visit www.diabgroup.com or speak to DIAB directly for full product information about Divinycell HCP or BMTI Syntactic Foams.

Subsea Buoyancy Solutions Type

Density, Kg/m3

Buoyancy, Kg/m3

H 60 H 80 H 100 HCP 30 HCP 50 HCP 70 HCP 90 HCP 100 LD 1000 SF 1100 LD 2000 LD 3000 SF 3000 LD 3600 SF 4500 LD 6000 LD 8000 LD 10000

60 80 100 200 250 300 360 400 390 445 425 450 495 475 545 570 635 695

965 945 925 825 775 725 665 625 635 580 600 575 530 550 480 455 390 330

Recommended material

Depth, MSW 0 20 50 100 250 350 400 550 650 1000 1100 2000 3000 3000 3600 4500 6000 8000 10000

Depths shown are for guidance. Because optimal results depend on time, temperature, frequency, etc., each application must be evaluated individually.

Material solutions for buoyancy, impact-resistance and insulation

DIAB AS Nye Vakåsvei 78 | N-1395 Hvalstad, Norway Phone: +47 66 98 19 30 | Fax: +47 66 84 64 14 E-mail: info@no.diabgroup.com | www.diabgroup.com

15

GRÜNDERE I

AVISMARKEDET

Hvem skulle tro at noen ville våge å starte opp ny avis i Vestfold? Der solide abonnementsaviser i mer enn hundre år har vært enerådende, der de har ligget tett som hagl, og der de med alle knep og midler forsøker å holde på sine annonsører mot enhver utfordrer.

Carl Johan Berg

16

Men akkurat der ble en ny avis født i mai 2010. Sågar en avis med nær 92.600 i opplag, en redaksjonell gratis og ukentlig avis i et klart definert område, nemlig Vestfold fylke, med unntak av nordkommunene Sande og Svelvik.

Og etter at A-pressen har kjøpt opp Eddas aviser, er fylkesavisen Vestfold Blad eneste reelle motvekt i fylket. For i Vestfold er i 2012 alle abonnementsavisene monopolisert til samme eier - Amedia. Det kan A-pressen faktisk takke Vestfold Blads størrelse og status for, den ble nemlig brukt av Medietilsynet for å godkjenne at A-pressen ikke behøvde å selge ut noen av sine mediehus i Vestfold i høst.

DET LAR SEG GJØRE! Men lar det seg gjøre å drive en så stor avis som Vestfold Blad basert på annonseinntekter?

Daglig leder Sverre Aamodt er ikke i tvil. – Absolutt. Da vi startet, opplevde jeg et skrikende behov for en avis som dekket alle byene i Vestfold, nå som man oftere enn før bor og jobber i hver sin kommune.

Det aller viktigste har vært og vil bli å bygge et redaksjonelt godt produkt som folk gjerne vil lese. Og fra begynnelsen av har målet vært å presentere kjappe daglige nyhetsoppdateringer på nett og de mer tidsaktuelle, dyptgående redaksjonelle artiklene på print. Vi skal gi kunnskap og engasjement, sier Aamodt.

Han har et klart inntrykk av at det er responsen på annonser i papiravisen som får kundene til å velge Vestfold Blad som annonsemedium. Annonsørene bidrar til at Vestfold Blad blir garantisten for fremtidige lave annonsepriser. Avisen er på kort tid blitt kjent som hovedavisen for næringslivet i fylket med sitt stadige fokus på vekst og utvikling. Kjerneverdiene i avishuset er å være målbevisst, utfordrende, pålitelig og samlende, hvilket gjennomsyrer alt redaksjonelt arbeid. Og der hvor leserne er vil annonsørene være.

– Vi utvikler også vår digitale plattform, både for PC, lesebrett og mobil. Vi har høye ambisjoner for vår nettavis, og lesertallene øker kontinuerlig, sier Aamodt.

RIVENDE UTVIKLING Redaktør Marianne Henriksen har vært med fra starten. Hun forteller at redaksjonens overordnede mål er å være løsningsorientert, ha som mål å bidra til vekst i samfunnet, med et blikk på både næringslivet og kulturlivet.

– Vi skal sette et kritisk søkelys på saker, men vi har alltid et mål om at det vi gjør til syvende og sist bidrar til noe positivt. Selv om det kan opprøre, og ikke bare bidra til glede og kos å sette seg ned med avisen vår, skal du få følelsen av å bli tilført noe positivt - enten det gjelder refleksjoner og kunnskap, eller bare å bli underholdt. I den første tiden

Redaktør Marianne Henriksen leder entusiastisk redaksjonen i suksessavisen Vestfold Blad. Leserkretsen er enorm og leserresponsen er stor og positiv (Foto: Jakob Leth)

17

satset redaksjonen mye av de redaksjonelle ressursene på å løfte frem kulturarrangementer og -institusjoner i fylket. I dag får vi mye stoff som vi bearbeider journalistisk, og vi bruker ressursene på å få reportasjene våre godt gjennomarbeidet. Det vi har erfart i løpet av de to og et halvt årene, er at det er et stort behov for innbyggerne i kommunene å få spredt informasjon over kommunegrensene - og at leserne gjerne vil vite hva som skjer i nabobyen, sier hun.

MOTTATT MED ÅPNE ARMER Vestfold Blad har åpnet en ny verden for både lesere og annonsører - for «Storbyen Vestfold» er en realitet. Det sammenfaller med vår visjon om et samlet fylke. Vestfold må utvikle et levende, innovativt og livskraftig næringsliv, og et like engasjerende kulturliv. Da trenger de en avis som ikke hindres av kommunegrenser, men speiler alle de muligheter som denne storbyen representerer.

– Næringslivet har tatt oss i mot med åpne armer. De har satt pris på en redaksjonell avis som dekker Vestfold. Når det gjelder viljen til å annonsere i Vestfold Blad, har vi selvfølgelig merket at mange har sittet på gjerdet for å se om vi vil overleve. Nå, som vi har rundet året, merker vi at det løsner. Vi har vist at vi har livets rett og at vi fyller et behov. Vår styrke ligger i den redaksjonelle profilen og kvaliteten, medarbeidernes ærlige og glødende engasjement, vårt store opplag, vår brede distribusjon og klare filosofi. Avisen har utviklet seg overraskende fort i retning av målet om å innta posisjon som den eneste fylkesavisen i Vestfold, sier Aamodt

Styret i Samfunnsforlaget, eierselskapet til Vestfold Blad: Per Gunnar Rymer (styreleder), Jan Lindstad og Sverre Aamodt. (Foto: Jakob Leth)

– Det har vært en stor utvikling på alle områder i avisen, og vi har nok blitt mer politiske enn hva målsettingen og forventningene var helt i begynnelsen, legger Henriksen til.

VEIEN VIDERE Aamodt peker på at alle oppstartskostnadene er tatt, og at kostnadsbildet dermed er blitt betydelig bedre og mer forutsigbart.

Avisen drives svært kostnadseffektivt og det skjer en sterk omsetningsvekst. Selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å drive med langsiktig forutsigbarhet. Omsetningen i oppstartsåret 2010 var 6,7 millioner kr, i 2011 ble den på 13,6 millioner kr.

– I år ligger vi an til å nå vårt budsjett for 2012, med et betydelig bedre resultat enn fjoråret, sier Aamodt.

Eierselskapet er Samfunnsforlaget AS, som igjen eies av Adjuvante AS, Kalabra AS og Tritoria Investments. Sverre Aamodt eier Adjuvante, Kalabra eies av Kjell Arne Bratli og Lars Bratli, mens Tritoria Investments eies av Jan og Øivind Lindstad.

Verdens ledende produsent av antenner for alle typer fartøy

4124 Tau Tlf. 51 74 05 00 • Faks: 51 74 05 01 E-mail: sales@comrod.com

SPRINGS - HIGH PERFORMANCE • Inconel • Nimonic • Hastelloy • Elgiloy • MP35N • Titanium • High-tech calculations

Lesjøfors AS • Professor Birkelandvei 24A, 1081 Oslo • Phone +47 22 90 57 00 • info.ske@lesjoforsab.com

A leading manufacturer of high performance springs and stampings for the Oil & Gas Industry – www.lesjofors.no

18

VERDENSLEDENDE PÅ HØYTEKNOLOGISKE LIVREDNINGSSYSTEMER Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime livredningssystemer til alle typer skip og offshore installasjoner, og har siden 1903 produsert mer enn 23 000 livbåter. Selskapet har sitt hovedkvarter på Tromøy utenfor Arendal og har i dag 830 ansatte.

26. September gjennomførte Norsafe verdens mest ekstreme test av fritt fall livbåt. Droppet fra 61,53 meter avsluttet flere ukers meget vellykket testing fra ulike høyder og vinkler. Den nye banebrytende fritt fall båten, GES 50 MKIII fra Norsafe er med dette sertifisert for dropphøyder opp til 47 meter! Båten oppfyller samtidig de nye kravene til redningsmidler på norsk kontinentalsokkel som trer i kraft fra 2015. (DNV-OS-E406) Leveransene starter nå i 2012, og nær 100 systemer med båt og davit er i ordre. Ordrene er ikke bare til norsk sokkel, men Norsafe opplever nå en fantastisk etterspørsel etter denne nye og revolusjonerende båten fra store deler av verden.

Norsafe har egne produksjonsselskaper i Norge, Kina, Hellas, Mexico og salgs og servicekontorer i Singapore, Sør-Korea, USA, Japan, Brasil og Nederland. Norsafe Group har i tillegg et nettverk av 40 servicestasjoner fordelt i alle verdensdeler med servicetelefon bemannet 24/7/365.

Gjennom Norsafe Academy tilbyr selskapet også kurs og opplæring, STCW95/OLF & OPITO.

Nyhet: GES50 MKIII frittfall livbåt

norsafe.com

19

Regjeringen:

- ENKLERE FOR NÆRINGSLIVET Regjeringen mener den er i rute med sitt forenklingsprogram for næringslivet. - Den samlede reduksjonen i næringslivets kostnader nærmer seg nå tre milliarder kroner. - Vårt mål er å redusere næringslivets administrative kostnader som følger av lovpålagte krav med ti milliarder kroner innen utgangen av 2015, uttaler nærings- og handelsminister Trond Giske.

John G. ANDERSEN

Han forteller at flere endringsforslag i aksjelov, bokføringslov og regnskapsinformasjon er til vurdering. Fremover prioriterer regjeringen å få på plass en elektronisk dialog med arbeidsgiver, også kalt EDAG. Denne er allerede vedtatt i statsbudsjettet, og regjeringen forventer at dette kommer til å spare næringslivet for en halv milliard i året. I tillegg innføres elektronisk skattekort fra årsskiftet 2013-2014, med en forventet innsparing på cirka 70 millioner kroner.

Et sentralt delmål i forenklingsarbeidet er at det skal bli lettere å starte opp et selskap. Gjennom bortfall av revisjonsplikt, reduksjon av kravet til aksjekapital og en omfattende informasjon og veiledning i Altinns ”Starte og drive bedrifter” er dette målet langt på vei oppnådd, mener Giske.

•E nklere rapportering: Man må hele tiden vurdere om rutinene for innrapportering kan gjøres enklere og mindre tidkrevende. All form for dobbeltkommunikasjon mellom brukere og offentlige etater skal reduseres. I mange tilfeller kan det offentlige ikke lempe på kravet om innrapportering. Det vil likevel være tids- og kostnadsbesparende for næringslivet dersom selve gjennomføringen av rapporteringen gjøres enklest mulig.

•B edre informasjon: Godt tilrettelagte skjemaer og veiledninger hindrer misforståelser, feil og unødig tidsbruk i bedriftene. Det er nyttig å få innspill til områder hvor næringsdrivende ser at det er behov for mer informasjon eller at veiledningen kan gjøres bedre eller med nye metoder.

Mange forslag til tiltak: Det arbeides nå med en 30-40 tiltak som i sum vil representere betydelig besparelse av næringslivets administrative kostnader. Det er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven, bokføringsloven, samt merkbare endringer gjennom samordning og forenkling av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps- og statistikkrapportering.

BESPARELSER SÅ LANGT : Her er besparelsene så langt, i følge statsråden: • 2 mrd. kroner: Fjerning av revisjonsplikt • 500 mill. kroner: – Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) • 200 mill. kroner: Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn • 100 mill. kroner: Reduksjon av krav til aksjekapital for små og mellomstore selskap.

• 100 mill. kroner: Elektronisk faktura • 70 mill. kroner: E-skattekort

Lettere å starte virksomhet: Gjennom de gjennomførte tiltak viser statistikkene fra Brønnøysundregistrene at antall nyetablerte aksje­ selskaper de første 8 månedene av 2012 har økt med over 70 % i ­forhold til samme periode året før. Gjennom de tiltak det arbeides med vil det fremover bli enda lettere å starte selskaper.

Nettsiden enklereregler.no: Gjennom enklereregler.no er det nå mottatt godt over 300 forslag. NHO har kommet med 80 forslag.

Flere av partiene på Stortinget, Revisorforeningen og andre har kommet med en rekke forslag. Forenklingsprosjektet er i dialog Nærings- og handelsminister Trond med næringslivet for å få frem ytterligere forslag. Nettsiden Giske mener regjeringen gjennom legger vekt på tre områder: sitt forenklings­program til nå har • Enklere regler: I et moderne samfunn vil det alltid være redusert næringslivets kostnader nødvendig med reguleringer og krav til næringslivet. Målet med nærmere tre milliarder er at det skal bli bedre samsvar mellom kravene som stilles kroner. Men det er et stykke til næringslivet og den nytten reguleringen gir samfunnet. igjen til det erklærte målet om På nettstedet kan næringsdrivende gi innspill om uforholds­ forenklinger for 10 milliarder messig tyngende og kompliserte regler. innen slutten av 2015…

20

LEADERS IN MANUFACTURING OF LIGHT WEIGHT EQUIPMENT AND HYDRAULICS! LARS

OFFSHORE CRANE

• 5 tonns at 15 meters • Exceptionaly good shock absorb properties

•Light weight, small size lifting unit for ROV´s •Easy transport; standard 20” container footprint •Advanced heave technology; compensating for heavy seas • Low strain on umbrilical cable • Easy handling

CAPSTANS

• From 0,5 to 10 tonns

WINCHES

• with pulling forces up to 100 tonns • Picture showing 40 tonns warping winch

TRUSTERS

• From 25 to 500 Hp

NO-6693 Mjosundet - NORWAY Phone +47 71 64 77 00 - Mail: post@mbh.no - Internett: www.mbh.no annonse høyre side.indd 1

15.03.12 14:00

21

Ole Puntervold, er daglig leder og destillatør ved suksessbedriften Agder Brenneri i Grimstad.

Agder Brenneri Grimstad:

EN SABLA STERK SUKSESSHISTORIE

Han kan skilte med en bokstavelig talt sterk suksesshistorie, gründeren Ole Puntervold, som forsyner stadig større deler av landet med ulike smaksvarianter av den populære akevitten.

Carl Johan Berg Sammen med sin kone eier han firmaet K.G. Puntervold AS som igjen eier Agder Brenneri. Da den 80-årige monopolordningen for fremstilling av brennevin i Norge omsider ble opphevet i 2005, var det lille Grimstadbrenneriet rede og kunne sette i gang produksjonen allerede samme høst.

Konseptet er produksjon av brennevin - i første rekke akevitt og eplemost/eplevin med lokal karakter og basert på råvarer fra Agderregionen.

FORMIDABEL VEKST !

Til ”Suksess i næringslivet” forteller Ole Puntervold at 2012 blir et nytt rekordår for Agder Brenneri. Han regner med å ha solgt 110.000 flasker med akevitt før julemåneden er over og nyttårsraket-

22

tene farer til værs og symboliserer den store fremgangen for firmaet – en produksjonsøkning på hele 34 prosent sammenlignet med fjoråret! Kapasiteten til brenneriet er nå nesten sprengt, sier han gledesstrålende.

Fremgangen skyldes ikke minst den sterkt økende interessen for akevitt over hele landet. I år leverer Grimstad-­brenneriet et trettitalls ulike akevittmerker over store deler av landet. I tillegg kommer en nesten like stor produksjon av eplemost og eplevin.

GÅR NYE VEIER Med en dominerende aktør som det tidligere monopolselskapet, svenskeide Arcus som konkurrent og representant for mange sterke

og godt innarbeide merkevarer innen akevitt, er det ikke lett for et lite brenneri å få tilstrekkelig innpass på Vinmonopolets basisliste for nye akevittprodukter. Men Puntervold gir også ros til V ­ inmonolet for å ha blitt flinkere til å satse på lokale produsenter rundt om i landet. Mye av æren for polets nyorientering tilskriver Puntervold den tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk, som for øvrig hadde som uttalt mål at ”den norske akevitten skal være det samme for oss nordmenn som skotsk whisky er for skottene”.

Det nå ikke lenger så lille Grimstadbrenneriet produserer ikke mindre enn et trettitalls ulike akevitter!

Men for virkelig å skape volum for sine akevitter har Ole Puntervold inngått kompaniskap med en rekke lokale entusiaster som bidrar både med markedsføring og salg. Det dreier seg om alt fra privatpersoner og foreninger – blant annet Norske Akevitters Venner – til turistnæringen flere steder i landet.

- Det er en nærmest eksplosiv økning i interessen for akevitt her i landet, og mange aktører ønsker seg lokale varianter som kan markedsføres og selges som deres spesielle akevitt. I sam­arbeid med disse entusiastene utvikler og produserer vi stadig flere akevitter som er tilpasset lokale smaksønsker og behov. Det er bedriftsøkonomisk spennende og i tillegg veldig gøy, kvitrer Puntervold.

KVALITET ER NØKKELEN Agder Brenneri har fått mye ros for sine akevitter. Det Norske Brenneris varemerke ”Arvesølvet Akevitt”, som nylig vant en sensasjonell sølvmedalje under verdens største vin- og brennevinsmesse i London, produseres av ­Grimstadbrenneriet. Og en ny triumf kan fort komme når Agder Brenneri nå lanserer Norges første whisky på Vinmonopolet! - Hva nøkkelen til suksess er? Kvalitet! svarer Ole Puntervold uten å blunke. – Det er derfor vi har ”Kun det beste er godt nok!” i vår logo.

23

SUKSESSEN SALMA. Navnet salma er en konstruksjon med utgangspunkt i det latinske ordet for laks, salmo salar.

Ordet ”loin” utenpå pakkene er fellesbetegnelse for laksens indre- og ytrefilet, som begge benyttes i SALMA-produktet.

24

SUKSESSEN

SALMA

Ofte er oppskriften på suksess så enkel – eller vanskelig - som å lage et produkt som er bedre enn konkurrentenes. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore AS på Bømlo mente det var mulig å sette en ny standard for hvordan god laks skal smake. Sammen med en gruppe forskere på Norges Landbrukshøyskole utviklet de SALMAlaksen som ikke bare er blitt en salgssuksess. Mange internasjonalt anerkjente kokker holder den sogar for å være verdens beste laks!

Carl Johan Berg Laks har alltid vært en delikatesse for nordmenn flest. Men når sant skal sies var vi også en del som i de senere år syntes vi litt for ofte fikk laks, særlig oppdrettslaks, som ikke smakte noe særlig. Laks var i ferd med å bli uinteressant for enkelte, nærmest irrelevant som festmat. Dette forandret seg fullstendig da SALMA-fileten i 2007 dukket opp i butikkhyllene, - fersk, ben- og skinnfri, og fremfor alt smakfull. Plutselig var vi villig til å betale en vesentlig høyere pris enn vi var vant til for et lakseprodukt.

Hva hadde skjedd? I korthet dette: Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore har i en årrekke levert høykvalitetsprodukter fra sitt hypermoderne anlegg på Bømlo, og dessuten satset stort på innovasjon og nyskapning.

Men en stor utfordring har vært å få bukt med den varierende smaks­kvaliteten på oppdrettslaksen. Sammen med forskergruppen fra landbrukshøyskolen fant de hemmeligheten - å kjøle ned laksen raskt før den ble slaktet og få til en superfersk og hurtig foredling. Det går bare fire timer fra laksen svømmer i selskapets

25

mange oppdrettsanlegg på Vestlandet til den er foredlet og et ferdigpakket produkt i fabrikken på Bømlo!

Selskapet Salmon Brands, som bearbeider og utvikler SALMA, ble opprettet i 2004 og eies nå 100 prosent av Bremnes Seashore, etter at Tine, som til å begynne med var majoritetseier, solgte seg ut i 2012. Tine er fortsatt en samarbeidspartner innen salg og distribusjon, og administrerende direktør og hovedeier Olav Svendsen i Bremnes Seashore understreker at samarbeidet mellom de to selskapene har vist hvordan godt samarbeid mellom et ledende miljø innen merkevarebygging og en helintegrert og kvalitetsorientert oppdretts- og foredlingsbedrift har skapt gode resultater, i dette tilfelle landets fremste lakseprodukt.

Tine på sin side er stolt over å ha vært med på å skape den første virkelige merkevaren innen fersk fisk i Norge og dessuten endre norske fiskespisevaner.

Allerede i 2007 ble det solgt 47 tonn SALMA-laks i norske butikker.

I 2010 var tallet steget til 520 tonn. Fra juli 2011 til juli 2012 ble det solgt Salma for 167 millioner kroner, mot 132 millioner kroner i samme periode et år tidligere. Foreløpig selges SALMA i Norge, Sverige, Frankrike og Tyskland, men nye markeder vurderes kontimuerlig.

SALMA har både truffet og bidratt til å skape en mattrend.

Smaken på lakseproduktet har selvfølgelig vært avgjørende, men også den økte vektleggingen på sunnhet og helse i samfunnet. Dessuten kan SALMA spises rå og kan ri på sushi- og sashimibølgen!

Praktisk lederutvikling med faglig tyngde – januar 2013 Prof Paul Moxnes har utviklet og drevet Samspill & Ledelse i 20 år. Over tre tusen fornøyde deltakere har gjennomført programmet. I januar 2012 startet AFF Samspill & Ledelse.

Vi fortsetter suksessen og inviterer til et nytt program med oppstart januar 2013 i Oslo.

Hva kjennetegner programmet?

Relevante praktiske øvelser Skreddersydd psykologisk teori Utforskning av spennende gruppedynamikk 20 års norsk og internasjonal forskning omsatt til praktisk lederutvikling

Hva vil du selv oppnå? Økt forståelse av samspill og ledelse i og mellom grupper Større bevissthet på egen påvirkning, makt og innflytelse Økt forståelse for hvordan du som person preger lederrollen Større bevissthet om egne valg og beslutninger hva er det egentlig som styrer oss?

Kunnskap om innovasjon og kreativitet i grupper Ta kontakt med Inger i AFF, tlf 976 38 791, eller se www.aff.no Programmet starter 7. januar 2013

26

OM AFF v/NHH

AFF har drevet Solstrandprogrammet siden 1953.

I tillegg tilbys bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer, ledergruppeutvikling, mentoringprogrammer og organisasjonsutvikling. AFF har 50 ansatte og kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger AFF/NHH er blant de 50 beste i verden på Financial Times årlige rangeringer av etter- og videreutdanningsprogrammer i 2009–2012.

27

Lover diskresjon, luksus og individuell behandling:

UNIKT OG DISKRET TILBUD TIL PENGESTERKE RUSAVHENGIGE - Jeg er stolt som en hane over at vi har fått til dette, sier Andreas Sivertsen (bildet), gründeren bak Heimweg, som tilbyr pengesterke skandinaviske samfunnsstøtter med rusproblemer et diskret og effektivt behandlingsopplegg under luksusriøse forhold i Spania og med et profesjonelt team bestående av norske leger, psykologer, sykepleiere og miljøarbeidere.

Carl Johan Berg - Det har tatt oss tre år å forberede dette og få den nødvendige godkjennelse fra spanske myndigheter. Men nå er vi i mål og har nettopp gjennomført vårt første behandlingsopplegg, en to-ukers spesialtilpasset og medikamentbasert kur for tre pasienter. De tre som har tatt kuren er meget fornøyd og regner seg som langt på vei kurert og klare for et nytt og bedre liv! Men vi legger stor vekt på etterbehandling og oppfølging når de kommer tilbake fra sin ”ferietur i Spania”, forteller Andreas Sivertsen til Suksess i næringslivet.

- Det høres ikke billig ut…

- Det er det ikke heller. 150.000 kroner har hver av de tre betalt, men så har de også fått mye for pengene: Et to ukers luksusopphold i syden på hotell med svømmebasseng og et team av spesialister som hele tiden står til pasientens disposisjon og gir individuell behandling. I tillegg kommer et personale som byr på døgnkontinuerlig service.

Om du vil ha middag klokken tre om natten, får du det! Hos oss blir du behandlet som et individ og ikke som en gruppe, og du er fremfor alt sikret hundre prosent anonymitet. Det er derfor vi bare tar i mot 3-5 personer pr behandlingsopplegg. Du skal ikke risikere å støte på kjente…

Prisen er ikke på noen måte avskrekkende for vår målgruppe, de vet at de har et problem og er først og fremst opptatt av raskt å få et anonymisert og effektivt behandlingstilbud, hvilket ikke er så enkelt i Norge. Og de vet at hvis de kommer ut av sitt rushelvete vil de både få et rikere liv og raskt tjene inn igjen disse pengene. Mange bruker utrolig store summer hvert år på kokain og andre rusmidler og vet at det også går ut over jobben og bedriften. Men de fleste i dette sjiktet synes det er flaut hvis det blir kjent at de er under behandling for et rusproblem. Derfor er det så viktig at de nå har fått et alternativ som

28

vårt, med hundre prosent diskresjon fra første henvendelse. Heimweg er det eneste i sitt slag i Skandinavia, men for eksempel i USA finnes det mange slike klinikker.

Heimvegs behandlingssted ligger landlig og vakkert til i Spania, med førsteklasses standard på rom, fasiliteter og bevertning. All behandling og kommunikasjon foregår på norsk.

Syvertsen forteller at over 4000 rusavhengige står i kø i Norge for å få behandling. Dessuten har mange en sosial profil som gjør at de ikke kan bruke de offentlige tilbudene som finnes i dag.

De som trenger hjelp med sitt rusproblem, kan ta kontakt – anonymt om så ønskes - med Heimveg for mer informasjon på info@heimveg. no, eventuelt på telefon 94147470.

MYE RUS I MILJØET TV2 hadde tidligere i år et innslag med en selvstendig næringsdrivende, «Franklin», som bruker 35.000 kroner i måneden på kokain og alkohol og nå akter å legge seg inn på klinikken for velstående narkomane.

- For meg er dette midt i blinken. Penger er ikke et tema. Med mitt forbruk tilsvarer det uansett kun noen måneder på kjøret. Derimot er det umulig for meg å legge meg inn på en norsk klinikk over flere måneder. Men en «ferie» i Spania kan jeg tillate meg. Da kommer jeg hjem med brunfarge på nesen og kan begynne mitt nye liv, sa han til TV2.

I intervjuet fortalte ”Franklin” at han er en del av et miljø som består av kjendiser, advokater og næringslivsledere med mye penger.

– Det er et stort narkotikaforbruk her i Oslo. Jeg vet om mange børsmeglere som tar seg en stripe før de går på jobb, hevdet han.

29

30

31

32

Frykten for høyere rente og sterkere krone:

Ikke så farlig for Norge likevel?

- En noe høyere rente og sterkere krone ville ikke vært noen ulykke! john g. andersen Det er Nordea Markets som i sin Økonomisk Oversikt for september 2012 kommer med denne oppsiktsvekkende påstanden, som er stikk i strid med det som vanligvis hevdes fra myndigheter og næringsliv.

Nordea Markets antyder at det bak den uttalte frykten ligger en skjult agenda, nemlig et ønske om å bevare en bestemt næringsstruktur: - Når en ser hvordan strukturen på norsk eksport har endret seg og hvor robust den har vært, er det grunn å reise spørsmål ved om bekymringen for den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk næringsliv er overdrevet. En får litt inntrykk av at man er opptatt av å bevare en næringsstruktur vi ikke lenger har, eller kanskje aldri har hatt. Norge har eksportnæringer som synes langt mindre følsomme overfor kostnadsnivået enn tilfellet ville vært dersom eksporten vår hadde bestått av skjorter og TV’er.

ROBUST EKSPORT Den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri har forverret seg sterkt i år. Høy lønnsvekst, sterk krone og svak produktivitetsvekst har bidratt til det. Likevel er norsk industri en av de få i den vestlige verden som viser vekst.: - Det har sammenheng med at norsk industri er blitt mer og mer rettet inn mot å produsere utstyr til olje- og gassvirksomhet i både Norge og utlandet. Sammensetningen av norsk eksport utenom olje og gass har endret seg vesentlig de siste 20-40 årene. For det første har eksporten av tjenester utenom sjøfart økt kraftig. Veksten i slike tjenester har motvirket en kraftig nedgang i betydning til fraktinntekter fra utenriks sjøfart.

Tjenesteeksporten samlet er derfor fortsatt nesten like stor som tradisjonell vareeksport. Statistikken for tjenesteeksporten er lite spesifisert, men det ser ut til at det er eksport av tjenester knyttet til olje- og gassvirksomhet i utlandet, og til utstyr levert til slike formål, som særlig har vokst. Når det gjelder sammensetningen av vareeksporten er metalleksporten på vikende front, mens eksporten av fisk (oppdrettslaks) og av maskiner og utstyr har økt i viktighet.

Maskiner og utstyr er en svært sammensatt eksportgruppe. Men det er spesialiserte produkter, trolig mye relatert til offshorevirksomhet

og energiproduksjon ellers som har vokst. Norsk industri og eksport har alltid hatt et relativt lite innslag av masseproduserte forbruks- og investeringsvarer hvor lønnskostnader er en viktig konkurranseparameter. Innslaget av slike produkter er de siste årene blitt enda mindre. Markedene for mange av produktene og tjenestene som er viktige for norsk eksport har holdt seg godt oppe, og til dels vokst, tross finanskrisen. Norge har også lite direkte eksport til kriselandene i Eurosonen. Dette forklarer hvorfor norsk eksport og industri i så begrenset grad ble rammet av konjunktursvikten knyttet til finanskrisen i USA og nå i Eurosonen.

MER SÅRBAR INNENFOR OLJE Nordea Markets innrømmer at vi er blitt mer spesialiserte og sårbare overfor sjokk som eventuelt måtte ramme olje- og gassmarkedene.

- Men i en verden med sterkere spesialisering vil en liten åpen økonomi som den norske aldri kunne utvikle en bred og allsidig næringsstruktur som det en stor økonomi som for eksempel den amerikanske kan. Uansett hvilken spesialisering som utvikles i Norge vil vi som en liten åpen økonomi være sårbare dersom noe skulle skje med markedet for det vi er mest spesialister på. Oppbyggingen av petroleumsfondet med et bredt investeringsunivers er en måte å redusere denne sårbarheten på, og å lette omstillingene når oljevirksomheten en gang går mot slutten. Med de nye funnene som nå gjøres på norsk sokkel er tidspunktet for det skutt ut i tid.

MÅ OVERTA ARBEIDSKRAFT Selv om Norge har god tilgang på arbeidskraft fra utlandet, er det ikke til å unngå at den sterke ekspansjonen innen offshorevirksomheten krever at andre bedrifter frigjør arbeidskraft ved å legge ned produksjon eller flytte til utlandet. Sterkere krone og/ eller høy lønnsvekst er mekanismene som får det til. Det ville trolig ikke vært noen stor ulykke om renten i Norge var satt noe høyere og kronen var blitt noe sterkere. Lønnsveksten kunne da blitt noe lavere, og risikoen for finansiell ustabilitet redusert, skriver Nordea Markets, som for øvrig spår at første renteøkning i Norge vil komme i mars, deretter en i andre del av 2013. I 2014 venter de tre renteøkninger, hver på ¼ prosentpoeng.

33

Kjente kopper for den som er Kaffeknappen-kunde.

34

KAFFE

– god business - Skal det være en kopp kaffe?

Det var spørsmålet jeg en morgen fikk ved utgangen til Nationaltheatrets stasjon i Oslo.

Av en voksen, blid kar med en stor camelbackkanne og en rykende varm kopp kaffe. Det var mitt første møte med Kaffeknappen.

Carl Johan Berg

Og kaffe, ja, det er god butikk. I Norge drikker over 80% av den voksne befolkningen kaffe jevnlig, I tall 12 millioner kopper kaffe hver eneste dag – det vil si 4,25 kopper pr. kaffedrikker. Av disse koppene drikkes flere enn 40 prosent mens vi er på jobb, og i Oslo ligger kaffe-på-jobb-gjennomsnittet på nesten 50 prosent De fleste koppene drikker vi mens vi jobber, pluss at vi gjerne tar én kopp i møter og én kopp i pausen. Alt ifølge Norsk Kaffeinformasjon.

GOD BUTIKK Kaffeknappen Norge AS har gjennom de få årene de har drevet vist sterk vekst og solide resultater. For 2011 var driftsinntektene på nær 65 millioner kroner og et resultat før skatt på nesten 10 millioner. Til sammenligning var inntektene i 2010 drøyt 52 millioner og i 2009 snaue 38 milioner. Samme positive vekst fortsetter for selskapet i 2012.

Administrerende direktør Karl Haukelidsæter og salgssjef Tomas Haukelidsæter mener at nøkkelen først og fremst ligger i enkelhet, gode produkter og det forhold at det faktisk drikkes mye kaffe kontorer rundt om.

35

Administrerende direktør Karl Haukelidsæter (t.h.) og salgssjef Tomas Haukelidsæter gjør suksess med Kaffeknappen. Og nyter selv en kopp rett som det er.

- For å skape fremgang er det mange detaljer som skal klaffe, men det kan også være veldig enkelt. Førsteinntrykket kan du bare skape én gang. Lykkes du med det, har du vunnet utrolig mye. Det er derfor vi vil at du tenker utenfor boksen når du planlegger dine møter. Om du til og med tenker utenfor møterommet, begynner det å skje noe. For møtet begynner ikke der - alt starter med den første kaffen du byr på.

Ditt vertskap gir ekko i resten av møtet også, sier de to.

VERKTØY FOR VIRKSOMHETEN - Vi løfter det mange ser som ”bare kaffe” til å bli et viktig verktøy for virksomheten på kontoret. Vår filosofi er at bedrifter med et gjennomtenkt pausemiljø viser både besøkende og ansatte at de er viktige. Server kaffen på samme måte som du presenterer virksomheten eller bedriftens varemerke, er vårt budskap. Det vinner bedriftene på, og det vinner vi på, poengterer de.

- Det er dessuten viktig å tenke på kolleger og medarbeidere når en virksomhet skal velge pauseløsning. En pauseløsning der nye ideer og relasjoner skapes. Studier viser at kaffepausen ikke bare er en viktig avkobling fra jobben, men kanskje først og fremst et forum hvor man tenker gjennom arbeidsoppgaver og diskuterer disse med kolleger, gjerne på tvers av avdelinger. Vi tror at en gjennomtenkt pauseløsning med kaffe i sentrum kan skape denne felles møteplassen, sier Tomas.

KAFFE OG HELSE Det finnes flere typer maskiner og et omfattende sortiment av kaffe,

36

te og sjokoladedrikker. Men først og fremst kaffe. God kaffe. Det korresponderer godt med et Norge som ligger på verdenstoppen i kaffekonsum, og kaffen fungerer både som en oppkvikker, som pause og en sosial olje. Begrep som ”Kaffe forlenger livet”, ”Kaffe – bedre enn sitt rykte”, ”Kaffe beskytter helsa di” er eksempelvis avistitler hentet fra VG og Dagbladet. Og de fleste nordmenn mener kaffe er godt og sunt. Bare syv prosent av befolkningen mener i dag at kaffe virker negativt på helsetilstanden, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Norsk Kaffeinformasjon. 43 prosent tror den svarte drikken virker positivt.

I følge Norsk Kaffeinformasjon har forskere identifisert flere antioksidanter i kaffe enn i grønn te, og kaffe står for ca. 50-60 prosent av vårt inntak av antioksidanter. Kaffe kan muligens hjelpe deg til å tenke klarere, styrke hukommelsen og holde konsentrasjonen oppe. Foran en fysisk krevende prøve kan kaffen øke utholdenheten og sette fart på forbrenningen.

Koffein har lenge vært kjent som et hjelpemiddel for astmatikere, og forskning tyder på at kaffedrikking kan bidra til å forebygge dannelsen av nyre- og gallesten.

Sjansen for å utvikle parkinsons sykdom og alzheimers demens ser ut til å reduseres ved regelmessig kaffeinntak. Likeledes kan det se ut til at kaffedrikking har en gunstig effekt på leverfunksjonen, samtidig som den reduserer risikoen for type II diabetes.

Kaffeknappens maskiner finnes etter hvert i mange virksomheter.

Regnskapshuset gir profesjonell bistand innen regnskap, lønn og økonomistyring for små og mellomstore bedrifter.

Vi er et autorisert regnskapsførerselskap med dyktige medarbeidere med lang praksis tilpasset de fleste bransjer.

Om du allerede har en etablert næringsvirksomhet eller går med planer om og starte en, så vil vi invitere deg til en gratis konsulenttime hos oss for og kartlegge dine behov, gi deg innledende rådgivning og eventuelt etablererveiledning.

____________________________________________________________________________________________________________________

Regnskapshuset AS, Nedre Slottsgate 21, 0157 Oslo. Tlf: 23 33 26 70, Email: post@regnskapshuset.no

www.regnskapshuset.no 37

Ofotbanen

Mange forbinder Ofotbanen med krigen. En av grunnene til at Hitler var så hissig på å okkupere Norge, var ønsket om å få kontroll over den viktige malmtransporten fra de enorme malmfeltene i Kiruna til utskipningshavnen i Narvik.

Men Ofotbanen har i høyeste grad beholdt sin posisjon som en av de viktigste jernbanestrekninger i Norge. Om få år vil tre fjerdedeler av antall tonn gods med tog i Norge gå her. Hvert år fraktes det malm verdt milliarder fra LKAB i Kiruna. Men flere aktører står nå klare til å satse på gruvedrift på Nordkalotten, som Northland Resources og Scandinavian Resources. Begge vil være avhengig av Ofotbanen til utskiping av malmen. Både Ofotbanen og Narvik står foran

betydelige oppgraderinger for å møte denne hyggelige utfordringen som selvfølgelig er postiv for Narvik.

De enorme elektriske lokomotivene er i følge Jernbaneverket verdens kraftigste i sitt slag. Derfor vil det overraske mange at Ofotbanen på strekningen Riksgrensen -Narvik (43 km) er energinøytral! Nedover produserer lokomotivene strøm nok til transporten av de tomme malmtogene oppover igjen!

UAVHENGIG KONTROLL/AKKREDITERT INSPEKSJON Lysenor er akkreditert av Norsk Akkreditering for kontroll av gassanlegg iht. krav i «Forskrift om håndtering av farlig stoff».

Dette innebærer at Lysenor blant annet kan utføre lovpålagt kontroll av forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

INSP 027

Lysenor – et selskap i Norconsult- konsernet Daglig leder: Thor E. Ruud • Telefon 45401125 • firmapost@lysenor.no • www.lysenor.no

38

Vi søker 600 ingeniører AF Gruppen er i sterk vekst og vi trenger enda flere flinke folk. Vi er allerede én av de største i Norge innen bygg, anlegg, energi- og miljøteknologi og for de neste tre årene må vi ha 600 nye ingeniører. afgruppen.no/karriere

39

AKSJER

Yngve Slyngstad er leder for Statens Pensjonsfond Utland, i følge magasinet Institutional Investor verdens største statlige fond ved utgangen av andre kvartal 2012. Fondet vokser hvert år hovedsakelig på grunn av tilførslene fra statens inntekter av olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Avkastningen av fondets investeringer i aksjer har til nå variert mye, men i tredje kvartal i år var den på brukbare 6,5 prosent.

40

Oljefondet:

Har staten suksess som aksjeinvestor?

Har staten gjennom ”oljefondet” – Statens Pensjonsfond Utland (SPU) - suksess som aksjeinvestor?

I følge en av Norges mest suksessrike investorer, Øystein Stray Spetalen, er svaret åpenbart nei.

På Skavlan 14. september mer enn bare antydet han at fondets investorer ikke hadde hatt noen avkastning i det hele tatt på aksjedelen av sine investeringer siden starten i 1998. john g. andersen

Tross flere henvendelser har det ikke lyktes oss å få Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter fondet til verken å bekrefte eller avkrefte dette. Men her er iallfall de offisielle tallene fra NBIM over henholdsvis gevinst og tap på aksjeinvesteringene for hvert enkelt år: Avkastning på fondets aksjeinvesteringer (Kilde: NBIM) Fondets avkastning Prosent

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

34,81 -5,82 -14,60 -24,39 22,84 13,00 22,49 17,04 6,82 -40,71 34,27 13,34 -8,84

Relativ avkastning Prosentpoeng 3,49 0,49 0,06 0,07 0,51 0,79 2,16 -0,09 1,15 -1,15 1,86 0,73 -0,48

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer falt altså med hele 8,8 prosent i løpet av fjoråret. Dette skyldtes i stor grad kursfall i Europa der fondet hadde halvparten av sine aksjer ved slutten av året.

FREMGANG I 3. KVARTAL I annet kvartal 2012 førte en svakere utvikling enn ventet i verdensøkonomien til at avkastningen på fondets aksjeinvesteringer falt med 4,6 prosent. Tredje kvartal, derimot, ga en avkastning på fondets aksjeinvesteringer på pene 6,5 prosent, hvilket bidro til at Statens pensjonsfond utland totalt fikk en avkastning på 4,7 prosent, eller 167 milliarder kroner.

– Resultatet var i stor grad drevet av en bred oppgang i de internasjonale aksjemarkedene, sier Yngve Slyngstad, leder for Norges

Bank Investment Management. Oppgangen var størst i Europa, der fondet har omtrent halvparten av sine aksjeinvesteringer.

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var altså 6,5 prosent i årets tredje kvartal, mens renteinvesteringene i samme periode fikk en avkastning på 2,2 prosent. Samlet var resultatet 0,03 prosentpoeng lavere enn avkastningen på fondets referanseindekser. Investeringer i fast eiendom fikk en avkastning på 2,7 prosent.

Fondet reduserte i kvartalet investeringene i fransk og spansk statsgjeld. Samtidig investerte det mer i statsobligasjoner fra USA og Japan, og i statsobligasjoner utstedt i valutaene til fremvoksende økonomier som Sør-Korea, Russland og Mexico. Endringene er i tråd med en strategi om å gradvis redusere obligasjonsandelen i Europa, til fordel for andre regioner.

I juli inngikk fondet en avtale om å kjøpe 50 prosent av fem eiendommer i Paris for 275 millioner euro, tilsvarende om lag 2,1 milliarder kroner, fra Generali Group. Partene ble også enige om å inngå et partnerskap, der Generali Real Estate skal bistå med eiendomsforvaltningstjenester. – Vi har etter kvartalsslutt investert i det britiske kjøpesenteret Meadowhall med British Land som partner, og blitt enige om å investere i to eiendommer i Tyskland med AXA France, sier Slyngstad. – Dette er en del av vår strategi om å investere i store, velutviklede eiendomsmarkeder med solide partnere.

FONDET ER PÅ 3.723 MRD. Markedsverdien av fondet steg i kvartalet med 162 milliarder kroner til 3 723 milliarder kroner. Kronekursen styrket seg mot flere av valutaene fondet investeres i, og det reduserte isolert sett markedsverdien med 85 milliarder kroner. Fondet ble samtidig tilført 80 milliarder kroner fra staten, som ble investert med 51 prosent i aksjer og 49 prosent i obligasjoner.

Ved utgangen av kvartalet var fondet investert med 60,3 prosent i aksjer, 39,4 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom.

NBIM har hele 320 ansatte fra 26 nasjoner fordelt på kontorer i Oslo, London, New York , Shanghai og Singapore. Oppgaven er å sikre høyest mulig avkastning på fondet innenfor investeringsmandatet som Finansdepartementet har fastsatt. Ved utgangen av 3. kvartal 2012 utgjorde 60,3 prosent av fondets investeringer aksjer, 39,4 prosent rentepapirer og 0,3 prosent eiendom.

41

Elgstua på Elverum:

Suksessbedriften Elgstua/Elgstua Gjestgiveri (t.h.) suppleres i juni 2013 med Elverums nye storhotell, Rica Elgstua Hotell.

Lykkes med det meste!

Hva er suksesskriteriene for en serveringsbedrift langs landeveien? Først og fremst, selvfølgelig, at bilistene stanser for å spise der og er så fornøyd med maten og servicen at de gjør det igjen og igjen så den nærmest blir et fast stoppested mellom punktene A og B. Dernest at serveringsstedet blir flittig benyttet av lokalbefolkningen.

Carl Johan Berg Hva er suksesskriteriene for en serveringsbedrift langs landeveien? Først og fremst, selvfølgelig, at bilistene stanser for å spise der og er så fornøyd med maten og servicen at de gjør det igjen og igjen så den nærmest blir et fast stoppested mellom punktene A og B. Dernest at serveringsstedet blir flittig benyttet av lokalbefolkningen.

Ekstra-bonusen og prikken over i-en er hvis en hel del gjester er villig til å kjøre langt og ens ærend for å innta for eksempel søndagsmiddagen i restauranten. Elgstua på Elverum er en av meget få veikroer som innfrir alle disse kriteriene. Ikke sjelden ankommer gjester helt fra Oslo for å få en særegen matopplevelse i det som startet beskjedent i 1959, men som raskt fikk ry på seg for å by på det ekstraordinære.

I utgangspunktet er konseptet ikke så veldig originalt: Tradisjonsmat, nærmest husmannskost, i hjemmekoselige omgivelser og tilberedt med stor omsorg for gjesten. Det som hever menyen godt over det ordinære,

42

er det store innslaget av vilt, og – som navnet tilsier – spesielt elg. ”Kanskje verdens beste/ mest kjente elgrestaurant”, står det i brosjyren.

Ikke umulig at det er dekning for dette. Det er som kjent ikke mye elg i matland som Kina og Frankrike… Iallfall er det ganske sikkert at Elgstua på Elverum for lengst er blitt er en kjendis og favoritt i østlandsområdet og i særdeleshet for veifarende oppover eller nedover østerdalen. Sannsynligvis er Elgstua også ganske alene om en elgbasert cateringmeny!

virkeliggjøres nå planene om et nytt storhotell i Elverum. Hotellet bygges i forlengelsen av eksisterende bygg på Elgstua Gjestgiveri, og blir 6 etasjer høyt, med 100 nye rom, egen kurs- og konferanseavdeling for inntil 200 deltagere, i tillegg til møterom og restaurant. Etter planen skal den offisielle åpningen av hotellet skje lørdag 1.juni 2013.

Det topp moderne hotellet skal tilknyttes Ricakjeden og får navnet Rica Elgstua Hotell.

Men ”verdens beste elgrestaurant” skal selvfølgelig beholde sitt suksess-konsept!

I tillegg til 100 plasser i restauranten og uteservering tilbyr gjestgiveridelen av Elgstua også overnatting og kan slå i bordet med en beleggsprosent på pene 70 for sine 18 lyse, trivelige og nyoppussede værelser. Men eierne har lenge sett behovet for å øke kapasiteten både på hotellbiten og når det gjelder møterom/ konferanserom , særlig etter åpningen av Terningen Arena like ved. Og nå er det klart: Elgstua Gjestgiveri blir hotell. Sammen med nevnte Terningen Arena og Tømte Holding

Skogens konge har med den største selvfølge inntatt hedersplassen foran Elgstua.

Få oversikt på lageret med Peritus Warehouse Solution

Peritus Warehouse Solution er en oversiktlig og utvidet lagerløsning som gir bedre effektivitet til lageret, basert på Microsoft Dynamics AX. Løsningen har samlet alle lagerfunksjoner og gir lagermedarbeiderne oversikt og verktøy tilpasset vareflyten.

Lagerbeholdninger kan optimaliseres med automatiske trendanalyser, og dette gir innkjøper godt grunnlag for riktige bestillinger. I tillegg får ordrebehandlere god og oversiktlig informasjon.

Peritus Warehouse Solution kan leveres med hånd-/truckterminaler som styrker effektiviteten ytterligere. Registreringer på disse terminalene oppdateres i sanntid i Dynamics AX, slik at fysisk lagerbeholdning til enhver tid vil være riktig.

All registrering av varer inn/ut, flytting og telling gjøres med terminalene, og gjør at det ikke er behov for etterregistrering av data. Lagermedarbeiderne har kun én løsning å forholde seg til.

Ta kontakt idag hvis dere ønsker mer informasjon!

Peritus AS Postboks 2297 3003 Drammen

Tlf: 93 26 43 10 E-post: info@peritus.no www.peritus.no

43

KOMMENTAR

Når det gjelder veier og tog, er Norge i særklasse dårligst blant alle land vi kan sammenligne oss med. Og det blir ikke bedre før vi får bedre og mer handlekraftige politikere.

Vår skandaløse samferdselspolitikk:

Vi må ha verdens dårligste politikere!

Noen av våre lesere stusser muligens over en så krass overskrift. Men det er vanskelig å komme frem til et annet svar på denne enkle ligningen om norsk samferdselspolitikk: Vi er verdens rikeste land, vi besitter verdens største investeringsfond (oljefondet) og vi har dårligere veier og et dårligere togtilbud enn alle land det er naturlig å sammenligne oss med…

Carl Johan Berg Vi er med andre ord et tilbakestående land når det gjelder samferdsel og livsviktig infrastruktur til tross for at landet flyter over av penger.

Forklaringen på det kan ikke være noen annen enn at vi også har tilbakestående, evneveike, politikere som rett og slett ikke klarer å gjøre mer ut av rikdommene våre.

Skjærer vi ikke alle over en kam nå? Jo, iallfall alle partier som har sittet med regjeringsmakt de senere tiår. Den borgerlige regjeringen fra 1965 til 71 er muligens et unntak på grunn av at samferdselsminister Håkon Kyllingmark hadde en visjon og dertil gjennomføringskraft nok til å knytte landet sammen med småflyplasser (som fortsatt går under navnet ”kyllingmarker”). Men mellom de etterfølgende regjeringer har det vært dødt løp, i den forstand at de har vært like dårlige alle sammen til å bringe Norge opp på europeisk nivå når det gjelder samferdsel. På dette felt kan man trygt si at ”aldri har så mange

44

(politikere/samferdselsministre) utrettet så lite med så mange penger og muligheter. Men så har vi da også ”fostret” samferdselsministre som Annemarie Lorentzen (Ap), Reiulf Steen (Ap), Asbjørn Jordal (Ap), Inger Koppernæs (H), Johan J. Jacobsen (Sp), Lars Gunnar Lie (KrF), Sissel Rønbeck (Ap), Dag Jostein Fjærvoll (KrF), Torild Skogsholm (V), Liv Signe Navarsete (Sp) og sist, men ikke minst, Magnhild Meltvedt Kleppa (Sp).

Sikkert si mye pent om alle disse menneskene, men som samferdselsstatsråder har de ikke satt mange spor etter seg. Det har de kanskje ikke en gang hatt ambisjoner om. KrF har, som vi ser av listen. hatt denne posisjonen to ganger, til tross for at dette partiet som var i mot både TV og farve-TV i Norge egentlig var imot bedre veier også.

Iallfall var det et kjennetegn ved dette eiegode partiet at det, hver gang det var snakk om å plusse på samferdselsbudsjettet med noen kroner,

protesterte høylydt og sa at ”me må tænke på dæm sjuke og dæm svake”.

Pussig nok viste partiet aldri den samme omsorgen for andre når det var snakk om å bevilge penger til deres egne hjertesaker, for eksempel kristne organisasjoner og aviser… Man fikk lett inntrykk av at dette partiet bare var opptatt av en eneste vei, den som fører rett oppover…

en kostnads- og sikkerhetsutfordring for bedriftene. Eksportbedriftene trenger effektiv infrastruktur, og det må derfor investeres i nybygging for å redusere tidsbruk og fjerne flaskehalser. I tillegg må vedlikeholdet prioriteres for å øke fremkommeligheten og sikre at ikke infrastrukturen forfaller, sier Lier.

Men ingen partier kan slå seg på brystet når det gjelder samferdselspolitikken. Det er derfor det har gått så galt. Men dette har ikke avholdt politikerne fra å stå frem i media og slå på stortromma hver gang de har foreslått, enn si fått gjennomslag for, noen promilles økning på samferdselsbudsjettet. Og naive velgere har kvittert med å stemme på dem enda en gang i glede over at nå, endelig, skal også nordmenn flest få kjøre på motorveier og få midtrabatter så de slipper å frontkollidere så ofte. Nedturen har kommet når budsjettåret var omme og det alltid viste seg at de små ekstra budsjettmidlene var spist opp av inflasjon, lønnspålegg og administrasjon og kun hadde gitt noen få kilometer med motorveier og/eller midtrabatter.

Fortsatt noen lesere som synes vi er for harde i vår dom? Sannheten er at folk i sin alminnelighet, men i særdeleshet bedriftsledere og næringslivsrepresentanter nærmest daglig fortviler over tingenes tilstand på samferdselssektoren. Uopphørlig klager de sin nød til politikerne, som lover og lover, uten at noe som helst skjer. Tungtransport-sjåfører må pent fortsette å kjøre på svingete og smale veier, bruke unødig lang tid og utsette seg for unødig stor risiko. Og togpassasjerer opplever at de på flere strekninger – flate og folkerike – bruker enda lengre tid i dag enn for tretti år siden. Det er nesten ikke til å tro!

Stein Lier i Norsk Industri sier det slik til avisen Logistikk og Transport 2012: - Det må satses vesentlig mer på veier og annen infrastruktur. Norge er i særklasse dårligst blant de land vi kan sammenligne oss med. De viktigste vei- og banestrekningene er i alt for dårlig forfatning, og dette utgjør

Driftsdirektør Jan Larsen i Lerum i Sogndal sier at transport er en av de store kostnadsdriverne. - Problemet er at vi ikke ser noen langtidsplaner, kun små utbedringer her og der. Løsningen er å bygge ut riksveinettet til firefelt og høyhastighet. Det samme må veiene mellom Oslo og de største sentrene i Norge. Varetransport i 30, 40 og 50 km i timen gjennom bygder og tettsteder er ikke bra for noen, sier Larsen som legger til: - Transportkostnadene våre for bompenger, fergeoverganger og dieselavgift var i fjor på seks-syv millioner kroner. Hadde vi flyttet driften til Oslo, ville det kostet halvparten. Men saft og syltetøy fra Sogndal bør jo også komme derfra…

Einar Spurkeland, informasjonssjef i Schenker, mener godstrafikken skriker etter en bedre infrastruktur. Veiene er for dårlige, og det tar for lang tid å få varene frem til markedet. Han er heller ikke fornøyd med arbeidet som er gjort rundt jernbane og sjøveien. I hovedstaden ligger Alnabru brakk 10 år etter at de begynte å planlegge en ny nasjonal godsterminal. Oslofjorden har mange små havner, men ingen hovedhavn.

Man må være stortingspolitiker på tyvende året eller statsråd på slutten av andre fireårsperiode for ikke å se at samferdselspolitikken er en katastrofe. Alle klager, men det blir ikke bedre før vi får bedre og mer handlekraftige politikere. Kanskje en ny regjering av Høyre og Frp etter neste valg?

Vi flytterAtil nye moderne lokaler i juni 2012

✔ Meget

godt innarbeidet innlandsnett ✔ Terminal Ring 22 90 11 40 i dag! ✔ Lager MT01233

D

✔England ✔Sverige ✔Finland ✔Danmark ✔Tyskland ✔Italia ✔Nederland ✔Latvia ✔Spania ✔Portugal ✔Frankrike

Ring 22 90 11 40 i dag! www.accelerator.no firmapost@accelerator.no

45

SOSIALØKONOMIEN OG SUNN FORNUFT

Når dette leses foreligger det trolig et stramt statsbudsjett. Av hensyn til industriens konkurranseevne overfor utlandet prioriteres det høyt å unngå for sterkt press i økonomien. Dette gjøres ved at den totale etterspørselen i samfunnet dempes ved at en er forsiktig med å øke statens utgifter uten at skatter og avgifter økes tilsvarende. Å øke sistnevnte noe særlig er det ikke politisk mulig å gjøre. asbjørn lauvstad Tilsynelatende er politikken basert på solid sosialøkonomisk innsikt.

Det har blitt utviklet kompliserte matematiske modeller slik at datamaskiner tilsynelatende skal kunne beregne de økonomiske konsekvensene av å øke offentlige utgifter ut over det som anses som forsvarlig. Slik jeg ser det, er disse modellene alt for lite kompliserte til å kunne reflektere virkeligheten. Modellene synes å være basert på den forutsetning at det spiller liten rolle hva det offentlige bruker mer penger på. Men er virkeligheten slik? Nei! En trenger bare bruke litt sunn fornuft for å forstå det.

Etter mitt syn representerer Fremskrittspartiet i vår sammenheng sunn fornuft bedre enn sosialøkonomene i Finansdepartementet.

En sentral problemstilling som ikke synes å hensyntas er at økt pengebruk fra det offentliges side har både kortsiktige og langsiktige virkninger. De sosialøkonomiske modellene ser ut til å overse sistnevnte - det blir vel for komplisert å ta dem med. Heller ikke fanger de opp forskjellene mellom å benytte norsk arbeidskraft og å importere maskiner og utstyr. Men derved blir modellene svært mangelfulle.

For å være konkret: Dersom det bygges et sykehjem, vil det selvsagt koste en del penger å bygge det på kort sikt. Men vel så viktig er det at dersom sykehjemmet skal ha noen funksjon, vil det medføre

46

store lønnsutgifter til personalet over bygningens levetid. Å bygge et sykehjem impliserer således en stor varig økning av offentlige utgifter.

Dersom en bruker milliarder av kroner på å øke veistandard og kapasitet i de områdene der trafikken er størst, vil dette selvsagt legge beslag på arbeidskraft i utbyggingsfasen, og derved i utgangspunktet øke presset i økonomien. Men når veiene er ferdige, vil transporten flyte lettere og arbeidstid vil bli frigjort. Derved vil presset i økonomien minke, selv om det trengs en viss arbeidskraft til vedlikehold av veiene. Langtidsvirkningen er altså stikk motsatt av det å bygge sykehjem. Dersom en ønsker det, er det ved veibygging mulig å benytte utenlandsk arbeidskraft kortsiktig på en slik måte at det skapes lite ekstra etterspørsel i økonomien.

Jeg har her bare nevnt et par eksempler på pengebruk som gir svært forskjellige langsiktige konsekvenser. Det er selvsagt mulig å forflere disse eksemplene. Dersom det offentlige importerer maskiner/teknisk utstyr som erstatter arbeidskraft, vil dette både på kort og langt sikt dempe presset i økonomien. Det forundrer meg at statsministeren ikke synes å forstå så enkle økonomiske forhold. Skyldes det at han er sosialøkonom og fanget av alt for enkle økonomiske modeller?

Det er for fremtidig press i økonomien viktig ikke bare hvor mye offentlige utgifter økes, men hva de brukes til.

TM

Nokian Hakkapeliitta Truck.

Nokian Hakkapeliitta vinterdekk er en forgjenger med tanke på sikkerhet og en mester på selv det mest krevende vinterføret.

Med Nokian Hakkapeliitta Truck forenes moderne utvikling med unike egenskaper – sluttresultatet er miljøvennlige vinterdekk i verdensklasse.

Nokian Hakkapeliitta

Nokian Hakkapeliitta

Nokian Hakkapeliitta

Truck F

Truck E

Truck D

Løftet som holder. www.nokiantyres.no Nokian Dekk AS Tel. 64 84 77 00

47

AKSJER

Asbjørn Lauvstad har som så mange andre aksjespekulanter vært med på både oppturer og nedturer, både privat og som aksjeguru i Dine Penger. Etter det som må kunne kalles et totalt havari i 1987, har han på imponerende vis arbeidet seg opp igjen. Den tidligere engelsklektoren har tatt ny embedseksamen med bravur, denne gang i juss, skaffet seg sikker jobb og gjennom sparing og hardt arbeid kommet seg såpass økonomisk ovenpå igjen at han i på ny er godt i gang med å investere i aksjer. Han vil en tid fremover være aksjespaltist i vårt magasin. Det bør bli spennende lesning i seg selv, og i særdeleshet for de dristige som vil investere litt i ”hans” aksjer. Det kan, som han selv skriver, bli både suksess og fiasko…

Fortsatt GRØNNE AKSJER? Utviklingen av verdien av porteføljen min siden siste nr. av “Suksess i næringslivet” har vært lite å hoppe i taket for. Den viktigste grunnen til det tror jeg kommer til uttrykk i TTT (ting tar tid). En ny teknologi er ofte belemret med barnesykdommer. Dette gjelder også den revolusjonerende teknologien til JBII.

48

ASBJØRN LAUVSTAD Ca. en million liter fyringsolje og nafta var i sommer produsert av avfallsplast, men dette er blåbær i forhold til full produksjon. Problemet har vist seg å være at det produseres over ett tonn med koks i tillegg til oljen pr. døgn.

Prosessen med å kvitte seg med den fortløpende har ikke fungert så godt som ønskelig, og produksjonen har langt på vei stanset opp mens problemet løses. Før mange prosessorer bygges ønsker JBII at produksjonen skal løpe effektivt.

Det har også skjedd meget positive ting siden siste omtale. JBII har hentet inn ca. 60 mill. kr. i markedet, bl.a. fra en milliardær. Dette viser stor tro på fremtiden. Dessuten har JBII fått en profesjonell leder med lang erfaring som har erstattet oppfinneren.

Miljømyndighetene i New York har gitt tillatelse til at produksjonen pr. prosessor fordobles. Den tredje prosessoren kan komme i drift i løpet av uker. Når alle tre prosessorer kommer i full drift, noe som kan skje innen kort tid eller ta noen måneder, burde JBII bli lønnsom.

Spørsmålet blir da hvor raskt en kan øke antallet prosessorer. Det er behov for over 100 bare hos selskapet som det foreligger samarbeid med og som har tilgang på store

mengder avfallsplast. Mitt syn er at hver prosessor i drift er verdt nesten en dollar i aksjekursen.

Min meget spekulative investering i det kinesiske selskapet med ticker CSOL ser ut til å bli en fiasko. Selskapet har besluttet å ikke legge frem revidert regnskap dette året, og kursen har stupt. I stedet har jeg investert i et kinesisk selskap som også er notert i USA og der svenske investorer eier over halve selskapet. På litt sikt tar selskapet sikte på å bli notert også i Stockholm. Selskapet heter Sino Agro Foods Inc og har ticker SIAF. Det driver bl.a. oppdrett av fisk og reker på land, produserer blomster og også kjøttproduksjon (kveg). Selskapet har også kjøpt seg inn i en restaurantkjede og får der avsetning for noen av de matvarene som produseres. Nylig begynte det faktisk å importere norsk fisk. Produktene har høy kvalitet og sikter mot den raskt økende kinesiske middelklassen.

SIAF planlegger å vokse med over 50 % i året i flere år fremover. Inneværende år har det bebudet et overskudd på i underkant av 70 cent pr. aksje. Med en aksjekurs på ca. 60 cent pr. aksje virker aksjen latterlig billig. En viktig grunn til det, er at en del

kinesiske småselskap som er børsnotert i USA har vist seg å være svindelselskap.

Men SIAF betaler kontant utbytte og svenske investorer som besøkte selskapet tidlig i september har allerede kjøpt over 700 000 flere aksjer i selskapet. I november kan aksjonærene forvente mellom en og to cent pr. aksje i utbytte. Utbyttet kan forventes å øke dramatisk kommende år etter hvert som overskuddet eksploderer.

I skrivende stund er verdien av aksjeporteføljen kr. 1,15 mill. kr mot ca.

1,1 mill. kr. mai.

Selv om det pr. dato ikke ser særlig lovende ut i forhold til at aksjene mine skal være verdt tre mill. kr. ved årsskiftet, ser jeg fortsatt håp i et hengende snøre. Jeg tenker på historien om haren og skilpadden som skulle kappløpe. Dessverre sovnet haren før løpet begynte og våknet først da skilpadden nesten var i mål. Den tok noen raske byks og kom likevel først i mål. Dessuten vil det heller ikke være noen katastrofe om målet først nås på nyåret.

Mer hjelp til bedrifter I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å styrke Innovasjon Norges internasjonale arbeid med 8 millioner kroner i 2013. Midlene skal styrke arbeidet med å gi råd og bistand til små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.

Regjeringen ønsker å støtte flere etablerere og bedrifter i en tidlig fase, og foreslår derfor en styrking og en ny innretning av den landsdekkende etablerertilskuddsordningen, som Innovasjon Norge forvalter.

Den nye innretningen medfører at det blir lettere å motta tilskudd ved at Innovasjon Norge kan gi et fast beløp til et større antall gründere og bedrifter. Ordningen skal også bli enklere å søke på, og saksbehandlingstiden skal være kort!

49

Emma systems har levert spedisjon og fortollingssytemer i 25 år.

Våre løsninger er i daglig bruk av over 300 bedrifter rundt i Norden.

Vi er lokalisert i Mølleparken v/Akerelva i Oslo

Emma tilbyr fortolling og spedisjonsløsninger for alle Nordiske land. Løsningen inneholder også moduler for økonomistyring og elektronisk fakturering, samt vår helt nye online web/booking portal hvor transportkjøperne til en hver tid har full oversikt over alt som skjer på sine oppdrag hos sine speditører.

Emma Systems AS www.emma.no Fortolling og spedisjonsløsninger for det Nordiske marked Blant våre kunder som har valgt å sammarbeide med Emma i de Nordiske land nevner vi:

➤ UPS Express & SCS ➤ TNT Express ➤ FedEx Express ➤ Color Line Cargo ➤ Freja Transport & Logistics

Ta kontakt med Emma for mer informasjon om våre løsninger Emma System AS Mølleparken 6, 0459 Oslo Tlf: 22 87 11 40 - e-post: post@emma.no 50

SUKSESS FOR PARTNERPLAST

DOBBELTSEIER TIL SINTEF

Bedriften PartnerPlast AS i Åndalsnes har i konkurranse med både norske og internasjonale bedrifter fått oppdraget med å lage drivstofftanken som skal brukes i Joint Strike Missile (JSM), missilet som Kongsberg Defence & Aerospace AS utvikler for Norges nye kampfly F-35.

En fagjury i Aftenposten har kåret flerfaseteknologien som den beste norske oppfinnelsen etter 1980.

Samarbeidet mellom Partnerplast og KONGSBERG har pågått i hemmelighet et års tid. Det er antatt at serieproduksjon av missilet og dermed Partnerplasts drivstofftank er i gang mot slutten av dette tiåret. Håpet er at det som regnes som et av verdens mest avanserte missiler i sin klasse – JSM - skal bli tatt i bruk også av andre land som har bestilt F-35-flyene til sine forsvar. I så fall kan det føre til store ordrer også for Åndalsbedriften!

Teknologien ble utviklet av Ife og SINTEF i Trondheim og har hatt enorm betydning for den norske oljebransjen ved at den har gjort det mulig å frakte både vann, olje og gass samtidig i en og samme rørledning over lange distanser på havbunnen.

Avisens lesere, derimot, kåret en annen vinner, nemlig den SINTEF-utviklede GSM-radioteknologien som har bidratt så sterkt til mobilrevolusjonen.

SUKSESS

TIPS OSS!

I NÆRINGSLIVET

Fortell oss din SUKSESSHISTORIE

Take off for elbiler Norge foran nytt haveventyr

BONANZA

Vi kan: - tilby skrivehjelp (alt fra språkvask til skriving/redigering av hele manuset) - ordne med trykking. markedsføring og distribusjon

Photo: Harald Pettersen / Statoil

Det er viktig at suksesshistoriene blir fortalt.

- Viktig for samfunnet, fordi de kan inspirere til nyskapning, vekst og nye arbeidsplasser - Viktig for næringslivet, fordi andre bedrifter kan lære av dem og skape nye suksesshistorier - Viktig for gründerne som har skapt suksesshistoriene.

Det er utallige eksempler på krangler om hvem som som egentlig skapte/ hadde ideen til bedriften, produktet og suksessen. Regelrett ”tyverier” og historieforfalskning forekommer også ofte. En effektiv måte å forebygge dette på, er å fortelle omverden på et tidlig tidspunkt om hvem som sto bak suksessen. SIN hjelper deg med å få fortalt DIN suksesshistorie – på nettet, i bokform, i forbindelse med et jubileumshefte eller på andre måter.

NYTT MAGASIN

I NORD!

nr. 2/12

PS: Vi ønsker

din hjelp til å utvikle magasinet!

Tips oss om din eller andres suksesshistorie på suksessin.no!

- ta oss av annonsesalget der dette er ønskelig/naturlig - hjelpe deg med etableringen og driften av din hjemmeside på nettet.

Vi tilbyr: foredrag og seminarer om storytelling – hvordan du og din bedrift kan bruke historiefortelling i markedsføringen.

Kontakt oss på: suksessin.no

51

Yannis spalte

Steve Jobs:

GENIAL

–men ikke bare sympatisk Få gründere i vår tid er blitt så genierklært og bejublet som nylig avdøde Steve Jobs, mannen bak Apple, iPhone og iPad. Han revolusjonerte data- og telefonibransjen og gjorde hverdagen enklere for privatpersoner, selvstendig næringsdrivende og bedrifter over hele verden.

Det bildet av Steve Jobs som for alltid har festet seg på netthinnen vår, er av den uformelle og karismatiske bedriftslederen som kommer frem på scenen og for en fullstappet sal og milliarder av TV-seere presenterer et nytt Apple-produkt med ordene ”I dag skal vi skape historie”. Store ord, men han ble møtt med ovasjoner fordi man trodde på ham og fordi han hadde levert før.

Vi elsket denne mannen!

Forresten, det blir litt feil. Det var geniet, gründeren, nyskaperen vi elsket. Privatpersonen Steve Jobs visste vi lite eller ingenting om – før Walter Isaacson utga sin bestseller-biografi om mannen i november i fjor, bare få dager før hovedpersonen døde 56 år gammel av kreft. Her presenteres sider ved Jobs som langt fra er bare rosenrøde. Eller som forfatteren sa det på TV-programmet 60 Minutes: - Steve Jobs var ikke akkurat varm og koselig, snarere irritabel og hissig, til tider veldig slem mot folk…

SØKKRIK OG SMÅLIG Han gjorde mange til millionærer da Apple ble børsnotert, men kunne også være utrolig smålig. Mange reagerte da Daniel Kottke, en av Jobs nære venner som han bl.a. hadde reist på backpackertur til India med og som var med på å utvikle de første Macintosh-maskinene, ikke ble tilgodesett med Apple-aksjer til tross for at fortsatt var en viktig medarbeider i selskapet. En av sjefene i Apple foreslo for Jobs at de skulle overlate like mange aksjer hver til Kottke. – Det er helt greit, svarte Jobs. – Du gir ham null aksjer, og jeg gir ham null aksjer.

52

VERDENS VERSTE SJEF Som sjef var han mildt sagt krevende. – Jeg omgir meg med dem som streber mot det perfekte, fortalte han til Isaacson, som mener Jobs må ha vært den verste leder i historien. Av og til forlangte han det nesten umenneskelige av sine medarbeidere, men tok uansett ikke et nei for et nei. Han trodde alt var mulig og fikk andre til å tro det samme. Vanlige regler og begrensninger gjaldt ikke for ham og hans selskap. Når en ansatt kom med innvendinger, for eksempel mot alt for korte frister eller umulige oppgaver, svarte han bare: - Jo, du kan gjøre det!

INGEN HELT VANLIG FYR Men fremfor alt er det mye ved Steve Jobs som fascinerer oss. Da han døde, hadde han gjort Apple til det nest mest verdifulle selskap i verden etter Exxon Mobil. Multimilliardæren Steve Jobs forble en ujålete antimaterialist som sa nei til en overdådig livsstil og i følge sin biograf var redd for å få livet ødelagt av penger! Han så ingen motsetning mellom det å være anti-materialist og starte suksessbedrifter: - Jeg gjorde det for å slippe å jobbe for andre, sa mannen som hele sitt liv avskydde autoriteter.

I sin ungdom var han fascinert av elektronikk og Bob Dylan, gikk med veldig langt hår og brukte aldri sko. Dessuten verken dusjet han eller brukte deodorant – noe som førte til at han i sin første jobb ble plassert på nattskift.

Den nevnte reisen til India var viktig for hans åndelige utvikling.

Der lærte han i tillegg at ”enkelhet er det fundamentale uttrykk for rafinnement”. En periode gikk han på LSD – og påsto senere at det var noe av det viktigste han hadde gjort i livet sitt…

Mange vil vel se dette som nok et bevis på at det i et menneske ikke behøver å være langt mellom det geniale og det idiotiske.

Og enda er det mange vers – som det heter – i sangen om den utrolige Steve Jobs. Både vakre og mindre vakre. Men som hans biograf har uttrykt det: - Når alt kommer til alt, var også han bare et menneske, på godt og vondt.

Dog ikke noe vanlig menneske, legger han til. – Gjennom en krysning av science og humanoria revolusjonerte Steve Jobs hele syv bransjer: Data, animasjonsfilmer, musikk, telefoner, digital publisering, detaljhandel og brett-pc - iPaden utviklet han etter at han hadde fått den alvorlige kreftdiagnosen.

fakta Født 24. februar 1955 i San Francisco.

Adopteres inn i arbeiderklassen og vokser opp i California.

Hoppet av college i Portland og dro tilbake til California, der han møtte Steve Wozniak.

Jobbet i Atari, før han dro på rundreise i India for å besøke ulike guruer.

1976: Jobs (21) og Wozniak (26) grunnlegger Apple Computer i garasjen til familien Jobs.

1977: Apple II lanseres og blir en stor suksess.

1980: Apple børsnoteres og gjør både Jobs og Wozniak styrtrike.

1984: Den personlige datamaskinen Macintosh introduseres 1985: Steve Jobs forlater Apple etter en maktkamp 1985: Jobs etablerer dataselskapet NeXT Computer (som i 1996 ble kjøpt opp av Apple) 1997: Steve Jobs overtar igjen ledelsen av Apple.

24. august 2011: Det blir kjent at Steve Jobs har sagt opp sin stilling som leder av Apple med umiddelbar virkning, og at Tim Cook har overtatt som konsernsjef.

5. oktober 2011: Steve Jobs dør, 56 år gammel, og etterlater seg kone og fire barn.

Bergen Tel. +47 55 34 92 00 Stavanger Tel. +47 51 69 69 50

53

Selv om regjeringen er milevis unna noe krafttak i boligbyggingen, viser SSBs statistikker en klar vekst i ordretilgangen innen bygg- og anleggsvirksomhet.

Sterk vekst generelt innen bygg og anlegg, men:

Det bygges for få nye boliger!

Tilbudet av boliger har ikke holdt tritt med etterspørselen! Det innrømmer nå regjeringen selv i Nasjonalbudsjettet for 2013. Som en logisk følge av gapet mellom tilbud og etterspørsel har boligprisene steget videre og gjort det stadig vanskeligere for unge mennesker å komme seg inn på boligmarkedet, særlig i de større byene. john g. andersen

ØKTE PRISER, STØRRE GJELD Siden utgangen av 2008 har boligprisene her i landet økt med i gjennomsnitt ¾ prosent pr. måned og er nå nesten 40 prosent høyere enn ved årsskiftet 2008/2009. Korrigert for veksten i konsumprisene er prisen per kvadratmeter mer enn doblet i perioden 1998 til 2011.

Det er kombinasjonen av høy befolkningsvekst, stor tilflytting til byene, lav rente og for lavt tempo i boligbyggingen som har ført til prisstigningen som i sin tur har økt husholdningenes gjeld. Siden utgangen av 2008 har gjeldsveksten i husholdningene

54

ligget rundt 7 prosent, målt i årlig rate. Gjelden har dermed økt mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er særlig høy blant unge husholdninger. I 2009 hadde husholdninger i aldersgruppen 26–35 år en gjeld tilsvarende nærmere 3,5 ganger disponibel inntekt.

Dette gjør unge husholdninger særlig sårbare når den varslede renteoppgangen kommer.

FÆRRE, IKKE FLERE BOLIGER I kommentarene til nasjonalbudsjettet skriver regjeringen at ”etter svak utvikling i fjor og på nyåret i år, har boligbyggingen

Innplanking på 2 plan -Sikkerhet 1 stk stigeoppgang til -Sikkerhet på høyt nivå!

Rammestillas i aluminium/vektredu

tatt seg klart opp den siste tiden”. Dette står imidlertid i kontrast til boligmarkedsanalysen for 3. kvartal 2012 utført av Boligprodusentenes Forening, som er interesseorganisasjon for 800 boligprodusenter i Norge. I følge deres analyse var den samlede boligigangsettingen i årets ni første måneder nesten fem prosent lavere enn etter samme periode i 2011. Også i 3. kvartal isolert var det en klart fallende tendens. Regjeringen legger til grunn at det skal bygges 30.500 nye boliger neste år. Det er uansett en meget beskjed økning i forhold til inneværende år hvor regjeringen antar at antall nye boliger vil ende på 30.000. Men med det nåværende lave tempoet i boligbyggingen kan tallene fort bli enda lavere for begge årene – endog lavere enn i 2011 da det bare ble bygget ca. 28.000 nye boliger i Norge. Boligprodusentene har anslått at boligmassen må øke med mellom 35.000- 40.000 boliger i året for å møte etterspørselen fra en økende befolkning. I følge fagbladet Byggeindustrien er bare i Oslo på hele 4.500 boligenheter!

I den nylig fremlagte stortingsmeldingen og bygningspolitikken varsler regjeringen forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil også legge frem en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme fra 15 til 20 milliarder kroner i 2012. I statsbudsjettet for kommende år skjer det bare en videreføring av dette nivået.

Rammestillas i aluminium/vektredusert galvanisert stål.

TILBUDSPRIS: K Sikkerhet på høyt nivå!

-Sikkerhet på høyt nivå

-Sikkerhet på hø

Rammestillas-Sikkerhet i aluminium/vektredusert på høyt nivå! galvanisert s

Rammestillas i aluminium/vektredusert Rammestillas i aluminium/vektredusert galvanisert stål.

galv

Visste du at : -Sikkerhet på høyt nivå!

HAKI stillas-system er utv Alle HAKI sine stillas-typer Byggmester-pakke 1: 1 stk langvegg1: lengde 12,20 Byggmester-pakke Byggmester-pakke 1: Stål og aluminium fra HAK Høyde øvre plan 4,5 m Byggmester-pakke 1: 1 stk langvegg lengde 12,20 m 1 stk langveggpå lengde 12,20 m Innplanking 2 plan Nye og gamle komponen Høyde øvre plan 4,5 m HøydeKr øvre plan 4,5 m TILBUDSPRIS: 37.890,1 stk stigeoppgang til 2 plan Innplanking på 2 plan Innplanking på 2 plan 1 stkmed stigeoppgang til 2 plan inkl.mv kompatible Krhverand 37.890,1 stk stigeoppgang til 2TILBUDSPRIS: plan TILBUDSPRIS: Kr 37.8 TILBUDSPRIS: Kr 37.890,- in HAKI har en egen teknisk s TILBUDSPRIS: Kr 37.890,- inkl.mva

OPPOSISJONEN MISFORNØYD Opposisjonen på Stortinget er ikke imponert over regjeringens boligpolitikk og mener det må gjøre mer for å få fart på byggingen av nye boliger slik at det blir en bedre på boligmarkedet. Frp vil gjøre det enklere å regulere tomter til nye boliger, forenkle byggesaksbehandlingen, tillate at flere boliger bygges uten krav om universell utforming, styrke boligsparing for ungdom og redusere dokumentavgiften.

- Regjeringen har skjerpet regelverket og kravene for nye boliger betydelig. Byggebransjen anslår at nye forskrifter innebærer at selv enkle leiligheter blir mellom 200.000 og 600.000 kroner dyrere å bygge. FrP vil at regelverket forenkles, slik at bolig av mindre størrelse og enklere standard kan bygges. Det vil gjøre det lettere for førstegangsetablerere å komme inn i markedet. Det klasseskillet som utvikles av rødgrønn politikk må opphøre, krever partiet.

Også Høyre lover et klimaskifte i boligpolitikken hvis partiet får regjeringsmakt. Partiet mener situasjonen nå er så alvorlig at boligbygging må gis forrang foran andre hensyn. Høyre kritiserer særlig at regjeringen har gjort jordvernet strengere slik at det blir vanskelig å bygge ut nok boligområder. I tillegg er det i dag hele 22 statlige instanser som kan komme med innsigelser og på den måten stanse eller forsinke nye boligprosjekter.

Rammestillas i aluminium/vektredusert galvanisert stål.

Byggmester-pakke 1:

1 stk langvegg lengde 12,20 m Høyde øvre plan 4,5 m 1 stk langvegg lengde 12,20 Innplanking på 2 plan øvretilplan 4,5 m 1 stk Høyde stigeoppgang 2 plan

m

Innplanking på 2 plan 1 stk stigeoppgang til 2 inkl.mva plan

Byggmester-pakke 1:

Visste du at : 1 stk langvegg lengde 12,20 m HAKI stillas-system er utviklet gjennom mer enn 50 år Høyde øvre plan 4,5 m er kompatible med hverandre Alle HAKI sine stillas-typer Innplanking på 2fra plan Stål og aluminium HAKI er kompatibelt med hverandre dukomponenter at : til 2 plan 1 Nye stkVisste stigeoppgang og gamle fra HAKI vil alltid være HAKI stillas-system er utviklet gjennom mer enn 5 kompatible med hverandre HAKI har egen teknisk stab for å gi degerteknisk support med hvera AlleenHAKI sine stillas-typer kompatible

TILBUDSPRIS: Krat inkl.mva Visste Visstedu du at37.890,::

Stål og aluminium fra HAKI er kompatibelt med hvera

sjef Midt er HAKI stillas-system Hovedkontor i Drammen:

gjennomgje m HAKI stillas-systemutviklet er utviklet Visste du at : Alle HAKI sine stillas-typer er kom HAKI stillas-system er utviklet gjennom mer enn 50 år MILEVIS UNNA KRAFTTAK Stål og aluminium fra HAKI er kom - Vi er milevis unna det boligpolitiske krafttaket som mange har Alle HAKI sine stillas-typer er kompatible med hverandre etterlyst, sier administrerende direktør i NBBL, Thor Eek om Nye og gamle komponenter fra H regjeringens forslag til budsjett for 2013.

Hanog mener 20 milliarder Stål aluminium fra HAKI er kompatibelt med hverandre kroner til Husbanken ikke kan regnes som offensivt så lenge det kompatible Telefax: 32 22 76 76 med hverandre sjefvil alltid Midt være tilsvarer samme beløp som er blitt stilt til disposisjon i 2011 og 2012.

Hovedkontor i fra Drammen: Nye og gamle komponenter HAKI sjef Midt E-mail: info@haki.no Hovedkontor i Drammen: Regjeringen har varslet at den vil legge frem en egen Telefon: 32 22 76 00 har en egen teknisk stab for å HAKI www.haki.no 32 22 76 00 stortingsmelding om boligpolitikken kompatible i begynnelsen av 2013.med hverandre Telefax:Internett: 32 22 Telefon: 76 76 E-mail: info@haki.no Men om det er liten fart i byggingen av nye boliger, er det stor Telefax: 32 22 76 76 Internett: www.haki.no aktivitet når det gjelder rehabiliteringHAKI av eldre boliger har forentiden. egen teknisk stab for å gi deg teknisk support E-mail: info@haki.no sjef

Visste du Nye gamle komponenter fra HAKI vil alltid væ Telefon: 32at22: og 76 00 Alle HAKI sine stillas-typer m HAKI stillas-system er utviklet gjennom mer enner 50kompatible år Telefax: kompatible 32 22 76 76 med hverandre Alle HAKI sine Stål stillas-typer er kompatible hverandre og aluminium framed HAKI er kompatibelt m E-mail: info@haki.no HAKI har en egen teknisk stab for å gi deg teknisk su Stål og aluminium fra HAKI er kompatibelt med hverandre Internett: www.haki.no Nye og gamle komponenter fra HAKI vil a Nye og gamle komponenter fra HAKI vil alltid være kompatible med hverandre sjef Midt kompatible med hverandre Hovedkontor i Drammen: HAKI enfor egen teknisk for å gi deg te HAKITelefon: har en egen teknisk å gi deg tekniskstab support 32 22 har 76stab 00

Hovedkontor i Drammen: Telefon: 32 22 76 00 Telefax: 32 22 76 76 Hovedkontor i Drammen: E-mail: info@haki.no Telefon: 32 22 76 00 sjef Midt Hovedkontor i Drammen: Telefax: 32 22 76 76 Internett: www.haki.no Telefon: 32 22 76 00 E-mail: info@haki.no

Sammen med høy aktivitet innen anlegg, har dette bidratt til sterk vekst i bygg- og anleggsnæringen i første halvår i år. I Norges Banks regionale nettverk er kontaktene i bygg og anlegg blant de som melder om den sterkeste veksten og om det største presset på kapasiteten.

Telefax: 32 22 76 76 E-mail: info@haki.no Internett: www.haki.no

Regjeringen vurderer også vekstutsiktene fremover som gode. Dette understøttes av SSBs ordrestatistikk som viser klar vekst i både ordretilgang og reserver. Særlig tilgangen på anleggsprosjekter har økt kraftig det siste året.

s

Internett: www.haki.no

Internett: www.haki.no

55

småstoff

Rekordtall for bankene Alle de største bankene i Norge la frem rekordtall for de tre første kvartalene i 2012. En hovedårsak er bankenes økte rentemargin/”rentefortjeneste”. For et år siden var styringsrenten hos Norges Bank 2,25 prosent. Etter14. mars i år har den vært bare 1,5 prosent. Pengemarkedsrenten har også gått kraftig ned. Bankene betaler altså mye mindre for pengene de selv låner inn, uten at de har redusert renten kundene deres må betale.

Presset fra forbrukerne for å få lavere boligrente motvirkes av at myndighetene har pålagt bankene å bygge opp egenkapitalen. Dermed vil sansynligvis renten holde seg stabil en god stund til.

PINLIG tap for Norge Norge har lidd et sviende nederlag i den såkalte tomtefeste-saken.

Den europeiske menneske-rettighetsdomstolen i Strasbourg har nå endelig slått fast at den norske tomtefesteloven fra 2004 bryter med vernet av eiendomsretten i menneskerettskonvensjonen.

Mer samarbeid med Russland Norsk-russisk næringslivforum i Oslo i november samlet mer enn 250 deltagere. Temaet for diskusjonen var hvordan det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Russland kan styrkes.

- Nettverksbygging og langsiktighet i tilnærmingen er avgjørende og derfor er slike årlige konferanser viktige, sier nærings- og handelsminister Trond Giske da han åpnet konferansen.

Næringslivsforumet tar for seg de viktigste sektorene i det norsk-russiske økonomiske samarbeidet: Olje/ gass, fiskeri, forskning/innovasjon og fremtidsutsikter for transport- og logistikksamarbeid. I år har forumet i tillegg en egen sesjon om handel og Russlands tiltredelse til WTO.

Dette er en særdeles pinlig sak for regjeringen, stortingsflertallet og ikke minst Høyesterett som i 2007 godtok den nå underkjente lovparagrafen.

EN KNØTTLITEN STOR SENSASJON En norsk verdenssensasjon ble presentert på Nordens største konferanse om ubemannede luftfarkoster på Røros i november.

«PD-100 Black Hornet» er en fjernstyrt luftfarkost på 16 gram (!) som kan ”se” eller måle det meste på trygg avstand og brukes til inspeksjon og overvåkning hvor det er risikofylt å sende inn mennesker. Det er Asker- selskapet Prox Dynamics som står bak dronen – også kalt den «sorte vepsen» - som nå skal settes i serieproduksjon.

56

-lettere blir det ikke!

Tilhengerkraner Salg - utleie Ny demokran ankommet!

Klaas 21-31TS og 20-30TS kan kombineres som personløfter m/ kurv Klaas 21-31TS/20-30TS Transportvekt:3,5t Løft: 1500 kg Klaas 17-24TS Transportvekt: 2,6t Løft 800 kg

Ring i dag og slå av en prat!

Tilhengerkraner - bilmonterte kraner byggelifter - møbellifter - løfteutstyr

Tel 906 87 430 / 900 666 10

www.4rent.no

Klar for løft på 5 minutter! e-post: salg@klaas.no

www.klaas.no

Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA 57

STATS-AVISER INVESTERER Også mange aviser er ”statsaviser” ved at produksjonstilskuddet fra staten utgjør en betydelig del av inntektene.

Her er noen av ”verstingene” i så henseende: Vårt Land - opplag 24.000, mottar i år 41 millioner kroner fra staten Klassekampen - opplag 15.000, produksjonstilskudd 29 millioner Nationen – opplag 12.800, tilskudd 25,5 millioner Dagsavisen – opplag 24.500, statstilskudd 41 millioner Ikke alle aviser mottar produksjonstilskudd. Derimot nyter alle godt av momsfritaket. En avis som Vårt Land kan i teorien lønne 70-80 journalister på skjattebetalernes regning bare gjennom det årlige produksjonstilskuddet.

Et paradoks er at samme Vårt Land, som i alle år har fått astronomiske beløp i støtte fra det offentlige, har sett seg i stand til å kjøpe opp andre medier som Dagsavisen, Sunnmørsavisene/ Sulaposten/Lokal Nytt og Ad Fontes medier som eier og gir ut TV-Guiden. Programbladet, Gründer, Ny Tid, Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport og Le Monde diplomatique!

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013 å øke produksjonstilskuddet med 20 millioner kroner til totalt 307,9

millioner kroner. En hovedbegrunnelse for pressestøtten har vært å sørge for et avis-/mediemangfold i Norge. Men i stedet har utviklingen gått motsatt vei. Avisene blir mer og mer like, og det gjenstår nå to dominerende aviseiere her i landet, Schibsted og Amedia (tidligere A-pressen/Norsk Arbeiderpresse).

Sistnevnte er størst og eier helt eller delvis 50 lokal- og regionaviser med tilhørende nettaviser, lokalfjernsyn og lokalradio. LO eier 48,6 prosent av Amedia, og LO-leder Roar Flåthen er styreleder.

Vår ogog Vårspesialitet spesialitetererpersonlig personligverneutstyr verneutstyr faste sikringssystemer fra verdens største faste sikringssystemer fra verdens største produsent Safety Products, med produsentHoneywell Sperian, med produktnavnene produktnavnene Miller by Honeywell og Söll Miller by Honeywell og Söll

Din totalleverandør innen fallsikring ST ST Dahl Dahl AS AS Dyrløkkeveien Postboks 126 15, Dyrløkkeveien 1448 Drøbak 15, 1441 Drøbak Tlf: 64939950 Tlf: 64939950 Fax: 64939951 Fax: 64939951 Mail: sikkerhet@stdahl.no Mail: sikkerhet@stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no Hjemmeside: www.stdahl.no

58

• Import • Lager • Salg • Eget serviceverksted • Sertifisering • Egen sertifikatbank • Montering av sikringssystemer • Kurs i egne lokaler eller hos kunde

Stats-partier ivesterer Den statlige støtten til de politiske partiene er så rundhåndet at flere legger seg opp betydelige midler. Høyre har for eksempel i flere år investert store deler av tilskuddene til stortingsgruppen i aksjefond og eiendom.

I 2011 sank overskuddet av alt stortingsgruppen har investert fra 19,7 til 18,5 millioner kroner.

De politiske partiene i Norge er langt på vei statlige, ettersom statsstøtten utgjør nærmere 70 prosent av partienes totale inntekter. På statsbudsjettet for 2013 er det foreslått bevilget 378 millioner kroner til partiene.

BYGGESTRØM på store og små anlegg Vi lEiER uT, RiGGER oG dRifTER fØlGEndE: Strømsentraler, modulære sentraler, omformere, belysning, varmluftsvifter og kabler Vi stiller opp i all slags vær og har 24-timers vakttelefon.

DOBBELTSEIER TIL SINTEF En fagjury i Aftenposten har kåret flerfaseteknologien som den beste norske oppfinnelsen etter 1980. Teknologien ble utviklet av Ife og SINTEF i Trondheim og har hatt enorm betydning for den norske oljebransjen ved at den har gjort det mulig å frakte både vann, olje og gass samtidig i en og samme rørledning over lange distanser på havbunnen.

Avisens lesere, derimot, kåret en annen vinner, nemlig den SINTEF-utviklede GSM-radioteknologien som har bidratt så sterkt til mobilrevolusjonen.

Mer hjelp til bedriftene I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å styrke Innovasjon Norges internasjonale arbeid med 8 millioner kroner i 2013. Midlene skal styrke arbeidet med å gi råd og bistand til små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.

Regjeringen ønsker å støtte flere etablerere og bedrifter i en tidlig fase, og foreslår derfor en styrking og en ny innretning av den landsdekkende etablerertilskuddsordningen, som Innovasjon Norge forvalter.

Den nye innretningen medfører at det blir lettere å motta tilskudd ved at Innovasjon Norge kan gi et fast beløp til et større antall gründere og bedrifter. Ordningen skal også bli enklere å søke på, og saksbehandlingstiden skal være kort!

Våre hovedleverandører:

Marbre Elektro AS, Drognestoppen 2, 2150 ÅRNES tlf.: 952 93 601/902 80 210, e-post: viggo@marbre.no

59

Toyota Prius har vært en schlager i Norge i flere år. Her en 2013-modell. Den kombinerer sømløst flere energikilder: En effektiv bensinmotor og en elektrisk motor med generator og batteripakke.

Take off

FOR ELBIL

Etter en treg start og en utvikling som lenge har gått i bølger, tyder nå mye på at vi står foran en ”take off ” når det gjelder elbiler. Nyhetene kommer nå nærmest på løpende bånd, også her i landet. Norges Forskningsråd, som bl.a. gjennom sine RENERGI- og nå ENERGISK-programmer har vært en viktig pådriver i forskning og utvikling av mer miljøvennlig transport, kaller allerede ”Elbil i Norge” en suksesshistorie! 8.000 elektrisk drevne kjøretøy ruller nå på våre veier – en fordobling fra 2011 – og det plasserer Norge helt i verdenstoppen i forhold til innbyggertallet.

Carl Johan Berg Og utviklingen fortsetter å skyte fart. Elbilene blir hele tiden sterkere, raskere og mer komfortable, og de nye modellene er i ferd med å få et utseende som mer og mer ligner andre biler. Den bedrede batteriteknologien gjør at bilene kan kjøre stadig lengre uten lading. Dessuten har en kraftig utbygging av ladestasjoner rundt om i landet gjort det mulig å dra på lengre elbilturer uten

60

å være redd for å gå tom for strøm. I skrivende stund finnes det cirka 3.500 ladepunkter i Norge – flest i Oslo (94) og færrest i Finnmark (3). Men flere kommer hele tiden til.

LITT SOM I GAMLE DA’R Det er noe sjarmerende og paradoksalt nok nostalgisk over det å

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE

Goliat tar form avgjørende, men man skal nok være politisk naiv for å tro at følge elbil-utviklingen i dens fortsatt spede barndom. Det minner alle disse godene blir videreført i sin helhet også etter 2020. om svunne tider og de første automobiler når fylkesordføreren i Buskeud nylig foretok den offisielle åpningen av den første Bilforhandlere kan fortelle at mange i det siste har ”skyndet seg” å kjøpe elbil for å få med seg incentivene lengst mulig. ”dobbelthurtigladestasjonen” og gjorde et poeng av at den gjør det mulig lade opp to elbiler samtidig på 30 minutter og å kjøre De viktigste av incentivene er: videre til langt ned i Vestfold! Det er vel ingen dristig spådom - f ritak fra engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp av elbil at man om bare ti år vil dra på smilebåndet av at det ble slått sånn på stortromma av dette. Så ble det da også hevdet under - vesentlig lavere årsavgift - gratis parkering på kommunale parkeringsplasser åpningen av den nye ladestasjonen at ”de tradisjonelle bensin- og dieselstasjonene tilhører fortiden – dette er fremtiden!”.

- fri lading på offentlige ladestasjoner - adgang til å kjøre i kollektivfelt Det gode elbilsalget vil garantert føre til en rask videreutbygging av ladenettverk over hele landet, noer som i sin tur vil få enda flere til å velge elektrisk neste gang de skal bytte inn bilen eller Vi har allerede fått noen spesialmiljøer for elbil i Norge. I tiden fremover vil det sikkert vokse frem flere underleverandører. kjøpe bil nr. 2. En doktorgradsavhamdling som ennå ikke er Miljøbil Grenland utvikler og produserer elbilbatterier. offentliggjort viser forresten at selv om elbilen anskaffes som Ladestasjoner vil ventelig bli et satsningsfelt for energiselskaper. nr.2-bil, blir den raskt nr.1-bil fordi den benyttes mest. Det Utbyggingen av Goliat-feltet, med Eni Norge som operatør, er den første utbyggingen av et oljefelt i Barentshavet. Denne er med på å sikre en hvert som kan ikke skyldes annet enn den stillegående saken oppleves Og salgog serviceapparatet vilutbyggingen selvfølgelig vokse etter bedre beredskap i nord. elbilparken gjør det. Den siste nyheten er at NxTech i Fredrikstad som praktisk og morsom/behagelig å kjøre. Dessuten taler den har laget prototypen enetablert. ny elbil, City Morion, som skal selges økte klimabevisstheten for at stadigsom flere, både privatpersoner, NOFOs nyopprettede innsatsgruppe skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp,til er nå 40 personer er i gang med spesialisert opplæring.

For beredskapen på Goliat-feltet er det behov 30 fiskefartøyer i en permanent beredskap.i Per i dag er 28 av 30 fiskebåter fra Finnmark på en arbeidsbil varmere strøk.

Bilen får en topphastighet på bedrifter og offentlige instanser, i fremtiden vil velge bilerforsom går som plass. Disse skal operere spesialutviklet utstyr spesielt egnet for kystnære farvann. All opplæring av mannskaper på fiskebåter foretas av Nordkapp maritime fagskole på elektrisk fremfor fossil energi.

Mange tror endog at bensinog 80 km/t og en rekkevidde på 60-120 km.

Den vil koste 70-80.000 i Finnmark, mens opplæring av innsatsgruppen og spesialteamet foregår ved Norges brannskole i Nordland. Oljeindustrien inngikk i løpet av 2011 avtaler med tre dermed ligge i lavprissegmentet.

Men før produksjonen dieselbilerleverandører snart synger på siste om innkjøp av nyttverset. oljevernutstyr for kyst- og strandsonen i Finnmark. 75 kroner prosent av og kontraktsverdiene for dette utstyret er tildelt nordnorske leverandører.

Utstyret skal plasseres i depoter i Hasvik og Måsøy. kommer i gang, må gründerne innhente kapital fra ulike For Goliat-feltet har Eni Norge satt som mål at beredskapen skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold. investorer.

INCENTIVENE AVGJØRENDE - Sammen bygger vi Goliat!

Spennende blir det å se hvor lenge de politiske myndighetene vil opprettholde incentivene for å velge elbiler. I klimameldingen Dagens gode elbilsalg gjør det mer og mer interessant å bygge ut ladenettverk. Vi tror utviklingen vil starte med at lokale lover regjeringen at alle fordelene vil bli opprettholdt frem energiselskaper og andre aktører vil bygge ladestasjoner i sin til 2020. For mange elbilkjøpere har disse særfordelene vært

Nord-Norge leder an i oljevernutviklingen

Lisenspartner

All drilling jobs have direction but with Stena, it’s forward We offer: n Opportunity and security with a growing business n Cutting-edge technology on bestin-class vessels n A culture of camaraderie and support n Training and development to take you forward

If you want a career with real direction, be a career pioneer at Stena Drilling.

Career opportunities for the forward thinking at Stena Drilling

Stena Drilling AS Stokmoveien 1, P.O. Box 194, NO-7501 Stjørdal

5

61

region. Etter hvert som bilene får lengre rekkevidde, tror vi de lokale nettverkene gradvis vil vokse sammen til en helhetlig nasjonal infrastruktur, sier Leif Arne Dalane, daglig leder i Grønn Kontakt. Han spår at elbilistene kan glede seg til bedre infrastruktur i årene som kommer, men er samtidig opptatt av at det må være enkelt å lade.

- Vi tror det vil bli vanlig for elbilister å abonnere på et ladenettverk, slik som man i dag har et abonnement til mobiltelefonen sin. Dersom alle utbyggere velger egne løsninger, risikerer vi å gjøre det mer komplisert enn nødvendig. Vi utvikler derfor et system som gjør det enkelt for bilistene å lade overalt uten å tegne abonnement for hvert enkelt nettverk, sier Dalane.

ladeinfrastruktur, blant annet kommersialisering og drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører.

Om Electric Mobility Norway (EMN) Hovedmålet er å bli et av verdens mest attraktive steder for utvikling og kommersialisering av elbil-baserte løsninger .

Deltakerne er Kongsberg Innovasjon, Kongsberg Automotive, Kongsberg Gruppen, Eltek, EB, Vardar, Kongsberg Devotek, Infratek, Sintef, Norpart, ITS Norge, Grønn Kontakt, Qfree, Move About og Høgskolen i Buskerud. Prosjektet er støttet av Transnova, Buskerud fylkeskommune og Arenaprogrammet og ledes av Kongsberg Innovasjon.

STRØMKUNDENE BLIR MOBILE Han får støtte av Jan Arild Røise fra Lier Everk: - Vi i kraftbransjen er vant til stasjonære kunder. Når strømkundene våre nå begynner å kjøre rundt, må vi tilpasse oss og tilby dem det de trenger av strøm der de er, sier Røise. Han spår at strøm vil spille en større og større rolle i transportsektoren over de kommende årene.

Nye løsninger til verdensmarkedet Leif Næss, leder for samarbeidsprosjektet Electric Mobility Norway, tror at fremveksten av elbiler og hurtigladere i verden i dag kan bidra til flere arbeidsplasser i Norge. – Samarbeid mellom ulike bedrifter vil skape synergier som fører til utvikling av nye produkter og løsninger til elbil-markedet. Korridoren OsloDrammen-Kongsberg med verdens høyeste elbiltetthet er en unik arena å teste nye løsninger og hente ut verdifulle brukererfaringer.

Disse erfaringene vil sette bedriftene i stand til å lykkes internasjonalt og gjøre denne arenaen attraktiv på verdensbasis, sier Næss.

Om Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraftselskaper. Selskapet skal utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av

Hvem sier at elektriske biler ikke kan se like bra ut som bensinbiler? Nissan Leaf er blitt en salgssuksess og ble i 2011 kåret til European Car of the Year og World Car of the Year.

SUBSEA VALLEY EN MEGASUKSESS Subsea Valley er en medlemsorganisasjon som ble stiftet så sent som i 2010 og som allerede organiserer 128 leverandørbedrifter til subsea-industrien..

Disse bedriftene, som hovedsakelig er lokalisert i østlandsområdet og bl.a. teller giganter som Aker Solutions, FMC Technologies og GE General Electric, representerer hele 50.000 arbeidsplasser og 100 milliarder i omsetning globalt. I følge BI-professor Torger Reve er Subsea Valley Norges største næringsklynge. En artikkel i DN slo fast at medlemsbedriftene har en markedsandel på hele 73 prosent på verdensbasis.

Subsea Valley er blitt et teknologisk ledende kraftsenter for engineering og produksjon av Subsea-løsninger over hele verden.

(Les også vår artikkel ”Suksess på vei mot bunnen”) 62

Adm. dir. Olav Linga i Haugaland Kraft

Viktig for utviklingen av parken Også fra eierhold bekreftes denne satsningen, og adm. dir.

Olav Linga i Haugaland Kraft er klar på at man ønsker å gå videre med prosjektet sammen med ASCO. - Vi ser på dette som en svært interessant utvikling, særlig med bakgrunn i at våre investeringer i næringsparken i betydelig grad er basert på en forventning om industriell

aktivitet innenfor offshore- og petroleumsrelatert virksomhet. Med Gismarvik Havn som ny offshorebase, vil realiseringen av planene skyte fart og samtidig bidra til andre typer etableringer i kjølvannet av dette, sier Olav Linga som også er styreleder i Haugaland Næringspark AS.

Vil bety mye for hele Haugesundregionen Adm. dir. Egil Severeide i Haugesundregioens Næringsforening, lar seg begeistre av planene om en ny offshorebase på Gismarvik.

- Haugaland Næringspark er selve juvelen for den fremtidige næringsutviklingen i vår region. Det vi har ventet på er en skikkelig motor som drar det hele i gang. Det at en stor internasjonal aktør som ASCO nå sier klart fra om at de ønsker å satse på Gismarvik Havn i et lengre perspektiv, kan vise seg å være den motoren som trengs.

Hele næringslivet i regionen stiller seg derfor bak disse planene, og vil etter beste evne bidra til at dette skal bli en realitet.

Se vår beliggenhet i presentasjonsfilmen.

Hvis du ikke kan lese QR -coden, gå på nettsiden: www.haugaland-park.no

En av landets største Gunnar Stakkestad, direktør i Haugaland Næringspark AS

Adm. dir. Runar Hatletvedt i ASCO Norge, bekrefter at selskapet ønsker å etablere ny offshorebase på Gismarvik. - Med tanke på å betjene de nye feltene som skal utbygges i Nordsjøen i årene framover, vurderer vi Gismarvik Havn som det beste alternativet for vår videre offshoresatsning på Vestlandet. Dette markedsfører vi nå aktivt overfor de oljeselskapene vi jobber opp mot.

Adm. dir. Egil Severeide i Haugesundregionens Næringsforening

Adm. dir. Runar Hatletvedt i ASCO Norge

Sammen med ASCO, verdens ledende logistikkspesialist innen olje og gass, planlegges nå etablering av ny offshorebase på Gismarvik i Haugaland Næringspark med sikte på å betjene operatørselskapene på de nye feltene i Nordsjøen.

steinariversen.no 3D Arild Ness

NY OFFSHOREBASE PÅ VESTLANDET

Med et areal på hele 5500 dekar, vil Haugaland Næringspark bli en av landets største industri- og næringsparker. Parken vil også få en svært gunstig beliggenhet.

- Vi er strategisk plassert mellom Bergen og Stavanger tett opp til Nordsjøbassenget, og med Kårstø, Norges største gassforedlingsanlegg, som nærmeste nabo. Her kan vi tilby et konkurransekraftig lokaliseringsalternativ for morgendagens industri og næringsliv, fastslår direktør Gunnar Stakkestad. Næringsparken på Gismarvik er for øvrig et resultat av et bevisst samspill mellom kommunene i regionen.

Haugaland Næringspark på Gismarvik – lokomotivet for fremtidig vekst og verdiskaping i Haugesundregionen

63

Avsender: Suksessin AS, Øvre Slottsgt. 12 A, 0157 Oslo

Superb Business har bl.a. følgende utstyr: - Bi-Xenon med AFS - Amundsen navigasjon med DAB+ - Bluetooth handsfree - Parkeringssensor bak - Multifunksjonsratt i skinn - 2-soners Climatronic - Sun-set, ekstra mørke ruter bak - Delingsnett

Så mye utstyr. Så liten pris.

Et tilbud vi vet du vil elske. Škoda Superb Business er elegant og velutstyrt.

Like passende til business som til pleasure. Nå har vi i tillegg kampanjepris på denne spesialmodellen så du kan gjøre en god deal.

Škoda Superb Business fra 325.100,-

*Parkeringsvarmer leveres kun til dieselbiler. Skinnseter til kr 0,- gjelder bensinbiler, begrenset antall.

www.skoda.no. Pris er veil. levert Oslo inkl. frakt og leveringsomk. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr/avvike. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk og CO2-utslippfra 0,44-0,82 l/mil, 114-191g/km. og CO2-utslippfra 0,44-0,82 l/mil, 114-191g/km.

Spar 29.900,-* på Superb Business med skinnseter og parkeringsvarmer med fjernkontroll.

Nå kun 4.900,-