SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
NR. 3 // APRIL 2022
Stiftelsen SPESIAL
Lykill blir født
LES MER OM:
Slik skal Lykill lykkes Tilflytterne Rikets tilstand 4. mai - Lykill sin dåp
Det er helt avgjørende at alle bidrar EGIL STOKKEN
Vi vil bidra til en positiv befolkningsutvikling Denne utgaven av magasinet er i sin helhet viet prosjektet: Lykill. Lykills hovedmål er å bidra til en positiv befolkningsutvikling i Nome. Lykill er gammelnorsk og betyr nøkkel. Med prosjektet ønsker vi å finne «nøkler» som bør brukes for å påvirke befolkningsutviklingen positivt. Lykill kommer som et tillegg til eksisterende gavestrategi, som er å gi gaver til frivilligheten og andre gode allmenne formål. For å sikre gjennomføring og effekt av Lykill har vi engasjert Hans Kristian Lahus som prosjektleder. Hans Kristian har en spennende og mangfoldig bakgrunn. Han har vist kreativitet, lederskap og ikke minst gjennomføringsevne, det er nok å nevne oppbygging og ledelse av Team Telemark. I tillegg til en relevant og variert bakgrunn, er han nomehering med forankring på Svenseid.
Men Lykill er intet «one man show», alle innbyggerne i Nome blir utfordret til å komme med gode ideer og bidra positivt. For å sikre suksess er det helt avgjørende at alle bidrar. Prosjektet er bredt organisert, med representanter fra næringsliv, frivillighet, skole, kommune, interesseorganisasjoner og andre som kan bidra med ideer og aktiviteter. Her skal alle med og er organisert i et nettverk, som sammen skal «føde» ideer som bearbeides videre i arbeidsgrupper fram til eventuell gjennomføring. Lykill er i oppstartsfasen og vil invitere til et kickoff/oppstart 4. mai, hold av datoen!
Egil Stokken, styreleder
2
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Innhold STYRELEDER EGIL STOKKEN:
HANS KRISTIAN LAHUS :
Positiv befolkningsutvikling.....................................................................................................................................................................2
Slik skal Lykill lykkes................................................................................................................................................................................................................4
Tilflytterne.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 8 Det glade 90-tall............................................................................................................................................................................................................................................................................................................. 16 PåskeQuiz...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 20 Rikets tilstand - Slik ser tallenes tale ut................................................................................................................................................................................................................ 22 KNUT VAREIDE / TORBJØRN WEKRE :
EGIL STOKKEN:
Dette sier ekspertene............................................................................................................................................................. 26
Lykill blir født...................................................................................................................................................................................................................................................................... 28
Lykill sin dåp - onsdag 4. mai......................................................................................................................................................................................................................................................... 30 BJØRG TVEITO LUNDEFARET:
Fra ordførerens kontor.................................................................................................................................................................................. 38
Ansvarlig utgiver: Sparebankstiftelsen Telemark - Holla og Lunde Design: Superlativ Media AS
//
//
Forsidefoto: Even Tveito Lundefaret
Prosjektleder: Hans Kristian Lahus //
Trykk: Erik Tanche Nilssen AS
//
Opplag: 4.000 eks.
3
Jeg ser egentlig ingen grenser for hva vi i fellesskap kan skape her i Nome HANS KRISTIAN LAHUS
4
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Slik skal Lykill lykkes - Det er ingen grenser for hva vi kan få til når vi arbeider sammen. Som et lag. Nå vil vi ha alle i Nome med på det samme laget. Tekst og foto: Stian Andersen, Martin Riseth
Hans Kristian Lahus (43) er mannen som skal lede oppstarten og etableringen av prosjekt Lykill. Og han møter oss med en ekte entusiasme som smitter. - Jeg ser egentlig ingen grenser for hva vi i fellesskap kan skape her i Nome. Utgangspunktet vårt for å lykkes er jo kjempebra. Nå blir det et felles ansvar for oss alle å dra i samme retning, slår Hans Kristian fast. Vi møter han en litt kjølig vårdag hjemme på Norheim gård, der forberedelsene til våronna så smått er i gang. - Som bønder vet vi at vi må så før vi kan høste. Slik er det med Lykill også. Vi er nå i en startfase med prosjektet der vi skal så frøet. Så må alle i Nome bidra til vanning, gjødsling og forvaltning, slik at avlingene i fremtiden blir kraftige og verdifulle.
Gårdsdrift, toppidrett og kommunikasjon
At metaforene til Hans Kristian er preget av idrett og landbruk er ikke så rart. Han har de siste årene blitt mest kjent for å lede det profesjonelle langrennslaget Team Telemark. Samtidig driver han gården i Nordbygda, med produksjon av korn og tømmer. De to siste årene har han på toppen av dette vært daglig leder i kommunikasjonsbyrået Superlativ, som har kontorer både på Ulefoss, i Bø og i Seljord. Og det er fra Superlativ at Stiftelsen har hentet prosjektledelsen for Lykill.
Hva er egentlig Lykill?
- Lykill er et prosjekt som skal skape positiv utvikling og vekst i Nome.
Prosjektet skal øke attraktiviteten til Nome, slik at flere ønsker å bo her, skape arbeidsplasser her, og ikke minst besøke oss som turister, sier Hans Kristian. - Nome har i snart 50 år hatt en negativ befolkningsutvikling. På 1970-tallet bodde det rundt 7500 mennesker i kommunen vår. I dag bor det 6500 her. Dersom denne utviklingen fortsetter, så vil vi i år 2040 være ytterligere 600-700 færre innbyggere. Det er dramatisk på så mange måter. Lykill sitt mål er at vi i stedet skal snu denne utviklingen. Vi skal bli flere, ikke færre. Vi skal vokse, ikke krympe, slår Hans Kristian fast.
De tre B’er
Sparebankstiftelsen har i lengre tid arbeidet tett med Telemarksforsking i Bø, og med Distriktssenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for å styrke norske kommuner sin evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. Disse fagmiljøene har gitt sine råd og innspill til hvordan Lykill bør organiseres. Det er herfra begrepet de tre B’er kommer fra: Bosted, Bedrift, Besøk. Nome skal bli mer attraktiv på alle disse samfunnsområdene. Hvordan skal dette gjøres i praksis? - Vi må arbeide sammen. Det betyr at vi må møtes. Skape møteplasser. Derfor er noe av det viktigste Lykill gjør å bringe mennesker fra ulike bransjer og sektorer sammen til regelmessige møter. Vi kaller dette Lykill sitt nettverk. Dette nettverket representerer både offentlig, privat og frivillig sektor (se
5
egen faktaboks). Det er når mennesker møtes på tvers, at de gode ideene og prosjektene kan realiseres, forklarer Hans Kristian.
Godt gjort er bedre enn godt sagt
Bonden fra Norheim er opptatt av handling, og understreker at Lykill skal være et prosjekt der det skjer konkrete aktiviteter, og konkret utvikling. - Jeg mener at godt gjort er bedre enn godt sagt. Jeg er ikke så begeistret for lange utredninger, rapporter og unødvendig møtevirksomhet. Jeg vil at ting skal skje. Heldigvis har Stiftelsen tenkt akkurat det samme, forteller Hans Kristian.
seg på stavsprang. En river den listen noen ganger på veien. Slik er det her også. Når vi våger å satse så høyt som vi nå gjør, så må vi akseptere at vi ikke får til alt med en gang. Vi må akseptere noen riv. Men det er da vi virkelig står ovenfor den store testen som lokalsamfunn. Jeg håper vi kan støtte og hjelpe hverandre, oppfordre til å forsøke igjen, gi hverandre forståelse for at dette er vanskelig, og heie høyt på dem som prøver. Nøkkelen er å unne hverandre suksess. Og det er jeg sikker på at vi egentlig gjør. Vi må bare tørre å vise det klart og tydelig, oppfordrer Hans Kristian.
Alle gode ideer skal på bordet
Hans Kristian poengterer at en gjennom en slik måte å arbeide på, også vil bomme innimellom, men oppfordrer til utholdenhet og tålmodighet.
Lykill har et mål om å involvere alle som bor i kommunen. Derfor håper Stiftelsen at dette er et prosjekt alle kan engasjere seg i, mene noe om, og bli en del av. Prosjektet har etablert en egen e-postadresse. Den vil de at alle skal sende sine gode ideer til. Alle disse ideene vil bli tatt opp på møtene i nettverket. Denne e-postadressen kan du for øvrig lese mer om på baksiden av dette magasinet. Hans Kristian håper at de gode ideene vil strømme inn.
- Vi må tørre å mislykkes. En setter ikke verdensrekord første gang en forsøker
- Av og til er det enkle det beste. Ved å bruke denne e-postadressen
Derfor skal Lykill fungere slik at nettverket skal sette i gang arbeidsgrupper, som skal ta tak i gode ideer, og komme frem til helt konkrete tiltak og produkter, og sette disse ut i livet.
6
kan alle være sikre på at ideene de måtte ha kommer frem til ledelsen i både kommunen, næringslivet og frivilligheten. Og terskelen for å sette ideene ut i live skal være lav. Jeg tror vi får flere fisk ved å bruke oter fremfor stang, så det handler om å hive flest mulig kroker ut i vannet, billedlegger Hans Kristian. Og her er vi inne på det som er kjernen i prosjektet. Hans Kristian er opptatt av at alle som bor i Nome må engasjere seg for at Lykill skal nå sitt mål om å gjøre Nome mer attraktivt. - Vi må alle sammen forstå at det ikke kommer noen utenfra og gir oss bedre resultater, flere tilflyttere, nye arbeidsplasser og flere turister. Vi må ta dette ansvaret selv. Vi er vår egen lykkes smed. Jeg pleier ofte å si at det ikke går an å få bedre resultater. For det er ingen som kommer og gir oss det. Vi må skape dem selv. Sammen. Som et lag. Du, jeg, og alle vi kjenner. Vi klarer det bare dersom vi alle sammen engasjerer oss. Jeg håper alle i Nome tenker «hva kan jeg bidra med?». Som ansatt i kommunen, som bedriftseier, som frivillig i korpset, som trener for barnefotballen, som ildsjel i velforeningen og så videre. Vi har
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
alle en rolle der vi utgjør en forskjell, understreker Hans Kristian.
Midt i smørøyet
På Norheim overlapper våronna langrennssesongen. Tobarnsfaren med rundt 130 reisedøgn i året er selv et eksempel på en som har valgt å flytte tilbake, og etablere både bosted og næring i hjemkommunen. Forsvaret, studier i Hedmark og arbeid i Grenland tok odelsgutten bort fra Nome for noen år. Men han var aldri i tvil om at han en dag skulle hjem å overta gården. Slik ble også yrkeskarrieren bygget med Nome som utgangspunkt. - Det er jo noe av det som virkelig er fint med Nome. Vi bor skikkelig sentralt. Med arbeidsplass over store deler av både Norge og Nord-Europa, så er Nome et perfekt utgangspunkt for min del. Korte avstander til Oslo med både bil og kollektivtransport, en liten time til Grenland, og flyplass på Torp, gjør at jeg føler jeg bor midt i smørøyet. Og med dagens teknologi, og muligheter for digitale møter og møteplasser, så er Nome drømmestedet for oss. Nå må vi bare sørge for at flest mulig forstår det samme, smiler Hans Kristian.
Kjærlighet til Nome
Prosjektlederen ble håndplukket av styret i Stiftelsen til å lede det viktige
arbeidet med Lykill. Styreleder Egil Stokken er tydelig på at de ville ha en prosjektleder med lokal forankring. - Vi tror det er kjempeviktig at de som skal utvikle Nome må ha et ekte engasjement for hjemstedet vårt, og kjenne bygdene i kommunen godt. Hans Kristian passer den profilen bra. Han kjenner også offentlig forvaltning, har arbeidet snart 20 år i lederstillinger i privat sektor, er en aktiv ildsjel i Nomes frivillighet, og har engasjert seg i samfunnsspørsmål i Nome, på flere områder. Og han har vist at han har kapasitet til å løfte store prosjekter tidligere. Team Telemark ble skapt med en idé, en notatblokk og en penn. Nå er det Norges beste lag ved siden av landslaget, med løpere som har deltatt i både OL, VM og Tour de Ski, og som har vunnet en rekke internasjonale konkurranser. La det være en inspirasjon til den reisen vi håper Nome skal ut på, sier Stokken. Helt til slutt, Hans Kristian – hva blir det aller viktigste for å lykkes? - I toppidretten sier vi at det er summen av alle valg du tar fra du står opp mandag morgen til du legger deg søndag kveld som avgjør hvor god du blir. Det samme vil gjelde Lykill. Det er summen av alt vi gjør som bestemmer hvordan vi lykkes. Og så er det ingen snarveier. Det er hardt arbeid over tid
Ressursgruppe
Prosjektledelse
som gir resultater. Så mener jeg det er avgjørende at vi hjelper hverandre på tvers. Offentlig, privat og frivillig sektor må ta ansvar for hverandres utvikling. Men du spør om det aller viktigste, og det er enkelt å svare på. Det aller viktigste er å ha det gøy. Vi kan aldri yte vårt beste uten å trives med det det vi gjør, og med hverandre. I Team Telemark sier vi at det viktigste vi gjør er å få hverandre til å glede seg til å møtes. Glede seg til å være sammen om å skape verdier og resultater. Det er nøkkelen. Eller Lykill da, smiler Hans Kristian.
FAKTA Dette er aktørene som er invitert til å delta i nettverket til Lykill: Sparebankstiftelsen, Nome kommune, Universitetet i SørøstNorge, Midt-Telemark og Nome utvikling, Nome investeringsselskap, Nome videregående skole, Nome idrettsråd, Nome næringsforum, Telemarkskanalen, Visit Bø, Handelsstandsforeningene i Nome.
Eksterne ressurser
Nettverk Arbeidsgruppe
Arbeidsgruppe
Arbeidsgruppe
Arbeidsgruppe
Arbeidsgruppe
Produkt / Tiltak
Produkt / Tiltak
Produkt / Tiltak
Produkt / Tiltak
Produkt / Tiltak
7
8
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Tilflytterne Hva kan vi i Nome «friste med» for nye innbyggere? Jo, fine badeplasser i sykkelavstand, godt klima med snørike vintre og varme somre, nærhet til fantastisk natur med fjell, vann, skiløyper, lokale arbeidsplasser og gode muligheter for pendlere, og ikke minst en trygg og god oppvekst for barna våre. Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Even Tveito Lundefaret
Du kan bo sentrumsnært så barna kan sykle til skolen selv eller du kan du kjøpe hus langt fra folk så du kan arrangere karaokefest i hagen eller kjøre moped på jordet. Akebakkene og skøyteisene er mange. Vi har strender, du kan padle, kjøre båt eller du kan hoppe fra 10ern om du er av den typen. Mulighetene er mange. Men hva er det som gjør at noen flytter tilbake til hjemstedet etter endte studier eller når du ser deg rundt etter nye muligheter et annet
sted i landet? Er det gode minner fra en fin oppvekst på hjemstedet? Jobb? Barnehagedekning? Et fint hus, eller tomt? Nærheten til besteforeldre? Eller plassen i seg selv. Vi har tatt en prat med noen som har «tatt steget». Sluttet i jobber, solgt hus og leilighet og flyttet alene eller med familien tilbake til hjemstedet eller til Lunde eller Ulefoss som helt nytt sted. Hva fikk dem til å flytte? Og hvordan tenker de at vi kan få enda flere til å gjøre det samme? Vi er nysgjerrige.
9
10
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Jeg trives her, og kommer til å bli. Så håper jeg at flere også vil flytte hit etter hvert. Vi tar gjerne imot enda flere bra folk. HANS OLAV BØRTE
Fruktbonden Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Hans Kristian Lahus
Børte ligger idyllisk til mellom Svenseid og Bø. Og her, mellom 20 mål med epletrær og utsikt til Børtetjønna bor Hans Olav Børte. For fire år siden bodde han i egen leilighet midt på Carl Berner i Oslo og hadde jobb som miljøterapeut. Så hva fikk han til å ta steget om å flytte «hjem» lurer vi på.
Et naturlig utgangspunkt
-Skog og natur var noe av det som frista, og jeg hadde allerede lengtet etter å flytte ut av byen en stund sier Hans Olav når vi treffer han i det store korngule huset på gården på Børte. Der han bor sammen med Tal, en tysk jakthund av typen Kleiner Münsterländer. -Jeg var heldig som hadde et naturlig utgangspunkt å komme tilbake til, fordi jeg hadde vurdert et karriereskifte en stund. Det hadde jeg jo heldigvis mulighet til uten å omskolere meg, men tanken om å ta over gården var aldri bevisst. Jeg har jo to eldre søsken som sto foran meg i køen, og de måtte si nei først. Spoler vi fire år frem i tid har Hans Olav flyttet fra kårboligen, der han bodde de to første årene etter å ha flyttet hjem, inn i hovedhuset, og er fruktbonde og siderprodusent i Sideriet på heltid. Hvordan er livet som fruktbonde? -Veldig variert, nå om dagen beskjærer vi epletrær som tar mye tid. Jeg får endel hjelp når det er på sitt aller travleste, det hadde jeg ikke greid meg uten. Hans Olav er omringet av en skog
av epletrær på gården på Børte, men har også to store partier med både epler og plommer på Nesodden på Gvarv. -Jeg liker at jobben er variert, og at jeg kan være mye ute i naturen. Og at bikkja kan være med på jobb. Det er praktisk.
Siderproduksjon
For 3 år siden fikk Hans Olav og barndomskameraten Morten Espe, som også nylig hadde flyttet hjem, ideen om å starte produksjon av sider. -Eplene hadde vi jo, og yrke som fruktbonde kan bli noe ensomt til tider. Å skape noe sammen med en kompis tenkte vi begge var kjekt. Sider er en av de alkoholgruppene som vokser mest både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper at om noen år vet mange flere hva norsk sider er og hva det smaker som. Det er et stort sidermiljø her i Midt-Telemark og i Nome, vi heier på hverandre og er en gjeng. Det er gøy. Så håper vi selvfølgelig dette er noe som også kan bidra til å sette Nome på kartet, at tilreisende som besøker Nome av andre grunner også tar seg en tur innom en lokal siderprodusent. På spørsmålet om han savner Oslo, svarer han: -Det hender jeg savner utelivet når jeg vil ut å ta meg en øl med venner. Der har Nome litt å gå på, smiler Hans Olav. Men jeg trives her, og kommer til å bli. Så håper jeg at flere også vil flytte hit etter hvert. Vi tar gjerne, mot enda flere bra folk.
11
Pendleren Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret
På deres første dag på ny skole i januar, hadde jeg vondt i magen og lurte på hva vi hadde gjort. Så kom de hjem fra skolen og tok en dans i gangen. Da kom lettelsen, forteller May-Lis Kleven. Hun er sammen med Camilla Larsen og barna Hanna på 11 og Alma på 8, nyinnflyttede lundheringer og bor for tiden midt i Lunde sentrum i påvente om at huset på tomta til svigermor skal stå klart. 21. desember 2021 kom de med flyttelasset fra Lier. -Vi lempet alle sakene våre inn i leiligheten, så dro vi for å feire jul hos svigermor. Familien på fire flyttet fra den lille bygda Sjåstad i Lier kommune. Camilla fikk jobb som sykepleier for Idea og May-Lis beholder jobben som leder for design- og videoavdelingen i innholdsmarkeringsbyrået Spoon i Oslo.
Godt integrert
Når Stiftelsen er på besøk har barna nettopp kommet hjem fra skolen, og Hanna skal snart i bursdag til en venninne. Hun går på turn på Ulefoss, håndball og vil begynne på fotball. Alma går på håndball og på kulturskolen på visuelle kunstfag. -Også er det gøy å henge i sentrum med venner, og ikke bare være hjemme hos venner. For meg
12
er det mer by her enn på Sjåstad, selv om den ikke er så stor, sier Hanna. Det virker som de har fått et stort nettverk allerede? Ja, det gikk kjempefort, jeg tror du hadde med deg noen hjem etter to dager, sier May-Lis til Hanna. Ja, svarer Hanna, men blir avbrutt av at en venninne ringer. -Også har det vært hyggelig å bli kjent med foreldrene, sier May-Lis. På håndballkamper hører jeg du sitter og skravler med folk, sier Alma. May-Liss bekrefter: -Ja, jeg er glad i skravle med folk. Hvorfor ønsket dere å flytte til Lunde? Alma: -Jeg ville først ikke, men så ville jeg allikevel. May-Lis ler. – Det var vel for å komme nærmere mommo og for at dere elsker å bade? Hanna og Alma er enige. -Vi har mange i familien vår som bor her, legger Hanna til. -Også er det gøy å bli kjent med nye. -Jeg måtte overtale Camilla, selv om det er hun som er herfra, sier May-Lis. Jeg har vokst opp med utsikt til fjorden, og satt veldig pris på det. Korona har nok hjulpet til med at hjemmekontor har blitt mer greit, så det gjorde det mulig. Også er jeg veldig glad i svigermor, og det er ikke tull. May-Lis har en avtale med arbeidsgiver om å være 40% på kontoret og 60% på hjemmekontor. Og på spørsmål om pendling er et minus
eller et pluss, svarer May-Lis: -Det er absolutt et pluss at jeg fortsatt kan være to dager i Oslo i uken. Da får jeg litt av begge deler.
Husdrømmen
For tiden bor familien i leilighet i påvente på at huset skal bli klart. Huset skal erstatte låven på tomta, og er tegnet som en modernisert låve med store vindusflater ut mot vannet. -Målet er at før sommeren 2023 bor vi i hus ved vannet. Camilla driver med hester, så vi skal ha stall bak på tomta der hestene Geisli og Nanna skal bo. Og når det er et halvt år igjen til huset står klart skal vi få kattunger, lover May-Lis. Synes dere Nome mangler noe? En svømmehall hadde vært fint, og trampolinepark eller klatrepark, sier Hanna. Hyppigere togavganger hadde vært fint, særlig i helgene, sier May-Lis. Men dere trives godt her? -Ja, men jeg gleder meg veldig til å flytte i hus og få større rom, sier Alma. -Ja, vi gleder oss til det, sier May-Lis. Jeg og Hanna skal bli isbadere, tenkte vi.
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Jeg har alltid hatt en plan om å flytte hjem ANJA HJELSETH
Odelsjenta Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret
Anja Hjelseth møter oss i det nyoppussede bryggerhuset på gården, som hun har overtatt av foreldrene. Hun serverer kaffe og kling og i peisen er det fyr. For tiden er hun i mammaperm fra stillingen sin som økonomisjef i Nome kommune, siden hun venter sitt tredje barn sammen med mannen Øystein. Gården på Hjelseth, som var hennes barndomshjem, ligger idyllisk til ved Hjelseth brygge i Helgen med flott utsikt over Norsjø, og hun har gode minner herfra.
fra NHH i Bergen, var politisk aktiv for Senterpartiet fra hun var 15 til hun var 30 år og har jobbet mange år i kommunaldepartementet i Oslo. Når hun flyttet hjem ble hun kommunalforsker i Telemarksforskning, deretter daglig leder på Montessoriskolen og nå økonomisjef i kommunen. -Det er bra å jobbe i Nome kommune, sier hun. -Det har vært et generasjonsskifte de siste årene og det har kommet flinke folk til. Nesten hele ledergruppa er ny, det er spennende.
Gode kvaliteter på bygda
Ikke typisk bonde
-Farmor og bestefar bodde i nabohuset, så jeg har gode minner fra å springe fritt på tunet og opp til dem når jeg ville. Jeg ville gi det samme til mine barn. Det er mange gode kvaliteter ved livet her som man ikke tenker over, men som er veldig fint. Vi har båt på brygga her nede, og noen ettermiddager setter vi oss i båten, kjører til gjestebrygga og spiser middag. Vi forsøkte oss på tur til en av øyene i Oslofjorden en pinse vi bodde der, men det var så trangt og fullt av mennesker. Jeg setter pris på at det er kort vei til gode opplevelser her.
Solid CV
Anja har en solid CV. Hun er siviløkonom
-Jeg har alltid hatt en plan om at jeg ville flytte hjem. Så da Anja møtte Øystein var hun tydelig på hva hun ville. -Noe annet var heldigvis ikke et tema. Det kan jo være vanskelige prosesser rundt det å overta en gård også, men det har heldigvis ikke vært noe problem for oss. Foreldrene mine flytta inn i kårboligen, og vi får mye hjelp frava dem. Jeg er ikke noen typisk bonde. Jeg er ikke noe flink til å kjøre traktor for eksempel, ler Anja. Når vi spør om de har dyr, svarer Anja: -Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville ha dyr. Faren min drev med griser, og jeg vokste opp med at vi hadde 3 dager sommerferie. Vi måtte også ha gjort store nye investeringer
og dyrene krever mye tilsyn. Nå har vi isteden bygd om låven til den drifta vi har i dag.
Livet i Helgen
- Vi som bor i Helgen har som mål at det skal være trivelig å bo her. Derfor har vi startet en velforening som jobber med forskjellige ting. Vi har jobbet med å få bedre mobildekning som nå realiseres før sommeren, vi har fikset på grendehuset, ordnet på badeplasser, vi arrangerer historiske vandringer, familieturer i skogen og til høsten skal vi endelig ha dugnadsfest på grendehuset. Også har vi så smått begynt med at vi går på døra til de nye som flytter hit med en gave med lokale produkter og et egenprodusert kart over Helgen. Sånne ting tror jeg skaper samhold. Hva tror du kan gjøre at flere flytter til Nome? Jobb er viktig, eller at det finnes en bolig du er interessert i å flytte til. Det er flere som flytter om man har en tilknytning til regionen fra før. Så må man klare å overbevise den man er sammen med om at vi skal flytte til Nome, det greide heldigvis jeg, sier Anja med et smil om munnen.
13
Jeg er glad for at Nome har mange ildsjeler, det er viktig. ELISABETH SØRDAL
Ildsjelen Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Even Tveito Lundefaret
-Vi bodde i Oslo, og ville flytte hjemover, men jeg har en mann som jobbet i Flytoget, og han ville helst pendle toppen en time. Så da satte jeg meg ned med kart og passer og fant Holmestrand som var halvveis hjem. Men Holmestrand var ikke nært nok, for høsten 2019 flyttet Elisabeth Sørdal og familien hjem til Ulefoss og nytt hus på Kvernodden. -Når vi fikk Astrid, som er nummer to kjente vi at vi ønsket oss mer familie i nærheten. Både sikkerheten, hyggen og hjelpen det gir.
Livet på Kvernodden
Elisabeth bor sammen med mannen Rolf og sine to jenter på fire og fem år på idylliske Kvernodden på Ulefoss med utsikt til Norsjø. Her er stranda og ny lekeplass rett ved, brygge er under planlegging og ledige tomter står klare for bygging. -Mannen min er fra Oslo og har alltid drømt om å bo ved vannet, og Kvernodden har vært over all forventning. Uteområdene der er helt fantastiske, vi bor et steinkast fra vannet, der vi ofte går tur, bader eller bare kaster pinner i vannet.
14
Gjorde research
På spørsmålet om hvordan det var å vokse opp i Ulefoss, svarer Elisabeth: - Jeg hadde det fint, vi hadde mye frihet for vi kjente jo alle. Jeg bodde på Berget og der var vi en gjeng som gikk til og fra skolen sammen. Det var cirka en kilometer, men den kilometeren brukte vi en time på, så det hendte at vi kom for sent. Slike minner vil jeg at barna mine også skal få. At de kan løpe bort til venner uten at hverken de eller vi trenger å bekymre oss. Å bo på en mindre plass er samlende, man kjenner naboene, og terskelen for å være ute og bruke naturen er lav.
Hva synes du Nome kan bli bedre på? - Jeg håper at svømmehallprosjektet blir en realitet. Også synes jeg vi mangler en ungdomsklubb. Men jeg er glad for at Nome har mange ildsjeler, det er viktig. Det er mange foreldre som brenner for å få til ting, og som tar på seg ansvar. Jeg kan spesielt nevne Linda Thorstensen som er et fantastisk stå-på menneske og får til mye. Slike er viktige for lokalsamfunnet.
Hva tror du kan gjøre at flere flytter til Nome? Vi bør vise frem det gode barnehagetilbudet vi har, de har fine uteområder og er mye på tur. Oppvekstmiljøet er generelt godt og så har vi et godt sportsmiljø som rommer alle. Det veldig sentralt her, vi bor landlig, men har by tett på. Vi føler oss også heldige som har besteforeldre i nærheten, ikke minst en tante som har høner i hagen.
For Elisabeth og mannen Rolf var det ikke et problem å få seg jobb da de flyttet. Elisabeth jobber på markedsavdelingen på Søve AS, og Rolf er togfører med utgangspunkt i Skien. -Heldigvis var ikke jobb et problem, men vi gjorde god research på skole, barnehage og fritidstilbud for barna. Da fant vi ut at oppvekstmiljøet så godt ut, og at det var mange fritidstilbud. Nå har for eksempel eldste datteren vår begynt på Taekwondo i Lunde. Hun er minst av alle der, men hun synes det er veldig gøy.
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
15
16
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Det
gl ade 90 tall
17
18
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Samholdet, lokalpatriotismen og dugnadsånden har alltid stått sterkt i lokalsamfunnene våre
Nome på 90-tallet Er det vi i venninnegjengen min som er rare når vi fortsatt synger «Atle Skaardal-sangen» og «La ilden lyse» på fest? Mulig det. Det er også mulig at gode glimt fra barndommen stadig dukker opp hos oss uansett hvor man er fra og uansett når man er født. Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Kjetil Lundefaret
Mest sannsynlig synes vi det er noe ekstra magisk med akkurat den tiden vi selv var barn, og heldigvis for det. Håper allikevel du vil bli med på et romantisk tilbakeblikk til Nome på 80og 90-tallet. Jeg husker hvertfall Lundedagene med skishow og spesialbygd slalåmløype (midt i juli!) med lokale skihelter, og Ulefossdagene med karusell, sukkerspinn og shopping som noe veldig stas. St.hansbål på Nordheimtjønna, henge på krysset (hvis du var heldig å få lov av foreldra dine), julegrantenninger, full Nomehall når Skade jenter 12 spilte mot Tollnes 2, nattåpent, frokost i gata, fotballkamper på Kåsa, Kalde kjelle, «klubben» på gamlebanken og fredagsdisko på Fredheim, 16. mai fest på Nomestranda og for å ikke snakke om den vennlige rivaliseringen og intense spenningen i de årlige grendecupene på 80- og 90tallet. Flåbygd mot Vassås, Svenseid mot Fiskoddekroken, Landsmarka mot Tollahotten. Hvem ville vinne den høythengende pokalen dette året? Og ikke minst, hva ville alle komme utkledd som? For ingen grendecup uten
utkledning. Et år var vi fra Svenseid (aka Real Nordbygda) utkledd som punkere med høyt, nykreppa hår, lange gullkjeder, skinnjakker og litt for korte olashortser. Et annet år var vi en slags motorsykkelbande med pannebånd og skinnbukser på moped, et år var vi vikinger med et stort egenprodusert vikingskip i papp. Og et annet år kjørte vi fra Svenseid til Lunde med traktor og henger, og alle ungene satt på lasteplanen. Trafikksikkerheten har riktignok hatt en reise på 30 år, men å vokse opp i Nome var fint. Det må ha ligget mye godt dugnadsarbeid til grunn for at det skjedde så mye gøy i Lunde og Ulefoss den gangen, så dette er en stor high five og takknemlighet til alle dem som bidro. Noen med en god ide, arbeidslyst og et stort hjerte for bygda. Samholdet, lokalpatriotismen og dugnadsånden har alltid stått sterkt i lokalsamfunnene våre. Mange er glad i bygda si og vil trekke i samme retning. Det er også dette som er noe av målet med prosjekt «Lykill», få frem naboskap, heie på hverandre og dyrke samholdet. Dette lager gode
ringvirkninger, gir fornøyde innbyggere og et godt sted å bo for nye tilflyttere og de som vil flytte «hjem». Dette har vi sett gode eksempler på, også nå under nedstengningen som følge av koronapandemien. Handle for en god nabo som må sitte isolert, «alt blir bra»-plakater på vei inn i barnehagen og skolen, håp om å få arrangere den konserten og vi gleder oss til vi kan være sammen igjen. Dette har heldigvis ikke endret seg på 30 år. Veldig mange ting er bedre nå, og å vokse opp i Lunde og Ulefoss er fint, men kan vi allikevel hente frem inspirasjon fra 80og 90-tallets glade dager? Selv om det garantert var bekymringer da også. Men kan vi på vei ut av en pandemi og tross det vonde som skjer rundt i verden finne tilbake til det glade og enkle? Kanskje det er nettopp det vi trenger nå, og gjennom det støtte en god sak i samme slengen. Det hadde hvertfall vært deilig å tenke mindre på hvor mange dager man skal sitte isolert på grunn av en mulig smittesituasjon, og heller tenke på hva man skal kle seg ut som for å vinne over nabogrenda.
19
Påskenøtter fra Lunde og Ulefoss Finn frem penn og papir! Hvor godt kjenner du kommunen din? Det lurer vi på når vi utfordrer deg, venner og familie i Nomequiz. Send svaret ditt til quiz@lykill.net innen 1. mai 2022. Vinneren får gi 10.000 kroner til et valgfritt lag eller forening i Nome gitt av Sparebankstiftelsen! Og du, ikke lov å google :-) Lykke til!
20
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
1.
Når ble Lunde og Ulefoss (Holla) slått sammen til å bli Nome?............................................................................................
2.
Hvilket radioaktivt grunnstoff finnes i Fensfeltet?....................................................................................................................................
3.
Hva heter styrelederen i Sparebankstiftelsen i Nome? ...................................................................................................................
4.
Hvor mange innbyggere telte Nome per 1.1.2021?...................................................................................................................................
5.
Hvilket år ble Ulefos Jernverk etablert? .................................................................................................................................................................
6.
Nome har en navnesøster i en amerikansk stat. I hvilken stat ligger den? ........................................................
7.
Hvor dyp er Norsjø på sitt dypeste?..............................................................................................................................................................................
8.
Det største sluseanlegget gjennom Telemarkskanalen er Vrangfoss. Hvor mange slusekammer har Vrangfoss?...........................................................................................................................................................
9.
Når ble lokalavisa Kanalen etablert? ...........................................................................................................................................................................
10.
Hva heter dirigenten for Lunde og Ulefoss Skolekorps?.................................................................................................................
11.
Hva heter Nomes høyeste fjell? ..........................................................................................................................................................................................
12.
Hva heter siderprodusenten med tilholdssted på Børte?..............................................................................................................
13.
Når sto Ulefoss hovedgård ferdig bygget? ........................................................................................................................................................
14.
Hva heter TV-serien laget av ulefossingen, Linn-Jeanethe Kyed?..................................................................................
15.
Hva heter etatsjefen for samfunnsutvikling i Nome kommune, som fikk jobben i mars i fjor? ..................................................................................................................................................................................................
16.
Hva heter brua mellom Svenseid og Bø som ble renovert og åpnet igjen november 2021?.....................................................................................................................................................................................................
17.
Hva heter privatskolen som ligger i Helgen? ...................................................................................................................................................
18.
Hva heter daglig leder av Norsjø Golfklubb?....................................................................................................................................................
19.
Hva ble husene på Øvre Verket opprinnelig brukt som?..................................................................................................................
20.
Når ble husene på Øvre Verket bygget? ................................................................................................................................................................
21.
Tre nye anlegg for en relativt ny sport har åpnet eller skal åpne i Nome. Hvilken sport er dette? ....................................................................................................................................................................................................................
22.
Nome hadde Telemarks første kvinnelige ordfører. Hva het hun?....................................................................................
23.
Hvilket år ble Ulefoss samfunnshus bygget?...................................................................................................................................................
24.
Når gikk Svenseid skole og barnehage til kun å være barnehage?.................................................................................
25.
Hva heter de engasjerte driverne av klesbutikken «Victoria og Henrik» som ligger i Lunde sentrum?.....................................................................................................................................................................................................
26.
Hvilket navn har kontorfellesskapet i det gamle biblioteket på Ulefoss? .............................................................
27.
Hvor mange VM-gull har Atle Skårdal? ....................................................................................................................................................................
28.
Hva heter det nye boligfeltet ned mot Norsjø på Ulefoss? ........................................................................................................
29.
Hvilken gartnerkjede er Leikvoll gartneri knyttet til? ...........................................................................................................................
30.
Hva heter den «digitale møteplassen» for bestilling av lokale råvarer? ..................................................................
21
Rikets tilstand Slik ser tallenes tale ut De fleste av oss liker å tro, synse og mene. Telemarksforsking derimot – de analyserer, regner og måler. Tekst: Hans Kristian Lahus, Telemarksforsking
Gjennom flere år har det som kanskje er Norges fremste fagmiljø på samfunnsforsking analysert tilstanden i Nome.
Men i Nome har vi skjebnen i våre egne hender. Vi ligger på et vippepunkt mellom nedgang og vekst.
På de neste sidene vil vi presentere tall og statistikk på hvordan det faktisk ser ut for Nomesamfunnet sin del – både hvordan den historiske utviklingen har vært siden år 2000, og hvordan analysene viser at utviklingen blir frem mot år 2040.
Derfor – la oss brette opp ermene, og sørge for at vi sammen snur det som de siste årene har vært til dels betydelige negative trender.
Det er lett å bli skremt. Vi håper derimot du som leser syns dette er spennende. Fremtiden for Nome sin del er faktisk full av muligheter. Nome har nemlig mulighet til å påvirke hvordan utviklingen blir. I mange norske kommuner er utviklingen gitt. Uansett hva de som bor der måtte finne på.
Nå skal vi skape positiv utvikling! NB – når du leser grafene og statistikken, så husk at Y-aksen er vertikal/loddrett og X-aksen er horisontal/ vannrett.
Befolkningsutvikling Nome
Norge
Vestfold og Telemark
125 120 115
Her ser vi utviklingen i folketallet i Nome siden år 2000 og frem til i dag. Y-aksen viser den prosentvise utviklingen, mens X-aksen viser årstall. Den blå kurven er utviklingen i Nome, den grønne i Vestfold/Telemark og den røde i Norge.
110 105 100
Som vi ser blir vi stadig flere innbyggere i landet og i fylket, mens folketallet går tilbake i Nome. Dette er en utvikling vi har sett siden 1970-tallet, da vi var rundt tusen flere innbyggere i Nome enn det vi er i dag. Ved inngangen til 2022 var det 6 494 innbyggere i Nome.
2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
95
22
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Arbeidsplasser Samlet
Offentlig
Privat
100 95
Her ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Nome i forhold til utviklingen i Norge. Utviklingen er først indeksert slik at nivået i år 2000 = 100.
90
En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet.
85
Arbeidsplassveksten i Nome har vært rundt 25 prosentpoeng svakere enn i resten av landet siden 2000.
80
Utviklingen gjelder både offentlig og privat sektor, men er mest negativ i offentlig sektor.
75
2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
70
Det betyr at Nome ikke klarer å skape like mange arbeidsplasser som det Norge gjør på nasjonalt nivå. Med andre ord kan vi si at Nome taper kampen om arbeidsplassene.
Sysselsettingsandel Norge
Nome
Median
74%
Høy sysselsetting - at en stor andel av befolkningen har arbeid - er en viktig kvalitet i et samfunn. Høy sysselsetting gir mindre økonomiske forskjeller mellom folk, og høyere skatteinntekter til kommunen. Høy sysselsetting henger også sammen med god folkehelse.
72% 70%
Sysselsettingsandelen blir som oftest målt som andelen sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år. I figuren kan vi se hvordan denne sysselsettingsandelen har utviklet seg i Nome og i Norge siden 2000.
68% 66% 64%
Nome har hatt betydelig lavere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet i alle år siden 2000. Det blir rett og slett viktig at vi klarer å få flere folk i arbeidsfør alder ut i jobb.
62% 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
60%
Etableringsfrekvens Norge
Nome
Denne figuren viser hvor mange bedrifter som etableres i løpet av et år. Figuren tar for seg perioden 2009 og frem til 2021. Den grå grafen viser Norge, mens den blå grafen viser Nome.
18%
16%
12%
Etableringsfrekvensen (Y-aksen) er antall bedrifter som er nyregistrert ett år i prosent av antall eksisterende bedrifter i begynnelsen av året. Etableringsfrekvensen forteller om det er mange eller få nyetableringer i forhold til antall eksisterende bedrifter.
10%
Merk at etableringsfrekvensen var kunstig høy i 2013 på grunn av registreringstekniske forhold i enhetsregisteret.
14%
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
8%
Etableringsfrekvensen i Nome har vært lavere enn etableringsfrekvensen i Norge i alle år siden 2009. Dette er et uttrykk for at det relativt sett skapes færre arbeidsplasser i Nome enn i landet for øvrig.
23
Befolkningssammensetning Kvinner
Menn
Norge
Her ser vi fordelingen på antall innbyggere i Nome etter kjønn og alder.
100
Skyggen i figuren viser fordelingen i Norge på nasjonalt nivå. Vi kan dermed se hvilke aldersgrupper som Nome har relativt mange av i forhold til landet.
90 80 70
På denne måten blir det veldig tydelig at Nome har en «topptung» aldersfordeling. Det er relativt sett en høyere andel eldre i Nomes befolkning enn i landet forøvrig, og få unge.
60 50
20
Legg spesielt merke til hvor få det er i alderen 20 til 40 år. Dette er alderen som i all hovedsak produserer barn. Det ser vi tydelig nederst på figuren, hvor det fremkommer klart at det fødes vesentlig færre barn i Nome enn landsgjennomsnittet.
10
Denne befolkningssammensetningen vil øke ytterligere de neste tyve årene.
40 30
60
40
20
0
20
40
60
Boligbygging På denne figuren ser vi antall fullførte boliger pr 1000 innbygger pr år de ti siste årene.
Midt-Telemark (12) Skien (178)
X-aksen viser antall boliger, mens Y-aksen viser hvilken plass diverse sammenlignbare kommuner i Telemark er på. Her ser vi altså at Nome er på 272. plass blant Norges 356 kommuner.
Bamble (191) Porsgrunn (210)
Med andre ord – det bygges svært få boliger i Nome.
Notodden (253) Kragerø (257) Nome (272) Drangedal (328) Tinn (338) 0
2
4
6
8
10
Forsørgerbyrde Dette er en dramatisk figur. Y-aksen viser antall personer i alderen 20 til 66 år for hver person over 66 år. Personer i alderen 20 til 66 er i all hovedsak i yrkesaktiv alder, mens de fleste personer over 66 år er pensjonister. For ca ti år siden ser vi at det var nesten 3,5 personer i yrkesaktiv alder pr pensjonist i Nome. Uansett alternativ vil forsørgerbyrden øke. I år 2040 vil det det samme tallet være ned mot 1,5. Selv det mest optimistiske tallet er under 2. Denne trenden vil prege Norge på et nasjonalt nivå også, men langt fra så dramatisk som i Nome. En så tung forsørgerbyrde vil legge press på både skatteinntekter, samt mangel på arbeidskraft. Når vi også vet at sysselsettingsandelen blant folk i yrkesaktiv alder er lav i Nome, så er dette en figur det er all grunn til å ta på største alvor.
24
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Nomes attraktivitet – fremskrevet befolkningsutvikling Lav
Nøytral
Høy
Historisk
Dette er interessant. Her ser vi inn i fremtiden.
SSB
6,8k
Dette er slik befolkningsutviklingen i Nome vil være de neste 20 årene. Y-aksen viser i antall tusen innbyggere. Bakgrunnen for at utviklingen «knekker» er summen av blant annet de figurene vi har gått gjennom på de forrige sidene. Denne figuren er et uttrykk for attraktiviteten til Nome. De tre figurene under viser utviklingen i ulike aldersgrupper.
6,6k 6,4k 6,2k
De er fire scenarier for hvordan utviklingen blir for Nome sin del.
6,0k
Med nøytral attraktivitet vil folketallet i Nome synke fra ca 6500 i 2020 til ca 6000 i 2040. Det skal dermed normalt bli nedgang i folketallet i Nome.
5,8k
2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
5,6k
Attraktiviteten til Nome har derimot vært negativ de siste ti årene, og hvis denne attraktiviteten videreføres, blir nedgangen litt større. Det blir da i underkant av 6000 innbyggere i 2040.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i sin framskriving (den lilla kurven) en liten nedgang i folketallet i Nome. Generelt er SSBs framskrivinger langt med optimistiske for distriktskommuner enn Telemarksforskings scenarier. Utviklingen de siste årene har vist at SSBs framskrivinger har vært alt for optimistiske for distriktskommunene. Det mest optimistiske scenariet til Telemarksforsking (den grønne kurven), der Nome har høy attraktivitet, viser en vekst i folketallet til ca 6600 innbyggere i 2040. Dette scenariet forutsetter at en lykkes med å skape høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. Og dette er kjernen i Lykill. Prosjekt Lykill sitt mål er å sørge for at vi lykkes med å følge den grønne kurven. Det skal vi klare!
Befolkningsutvikling i ulike aldre Lav
Nøytral
Høy
Historisk
SSB
Lav
3,8k
1,4k
3,6k
1,3k
3,4k
1,2k
3,2k
1,1k
3,0k
1,0k
2,8k
0-19 år
Høy
Historisk
SSB
Lav
Nøytral
Høy
Historisk
SSB
2,0k
1,8k
1,6k
1,4k
1,2k
20-65 år
1,0k
2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
1,5k
Nøytral
2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
4,0k
2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
1,6k
66+ år
Kilde alle tabeller: Dersom du vil vite mer, se flere tabeller, og lese grundige analyser rundt tallene og samfunnsutviklingen i Nome, så finnes dette på www.regionalanalyse.no Klikk inn, og søk i rapporter. Scroll ned til du finner Nome kommune.
25
Dette sier
ekspertene -For å få vekst i en kommune må man klare å mobilisere hele samfunnet, at alle drar i samme retning. Hvis kommunen, reiseliv, kulturliv, handelsstand, næringsliv og de som bor der vil forskjellige ting blir det fragmentert og vanskelig å få fremdrift. Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Bcl Thawng Za Kung
Hvis man klarer å skape samarbeid og optimisme, da kan man få til noe. Det sier Knut Vareide, som er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, og jobber som Seniorforsker på Telemarksforskning i Midt-Telemark. De siste 25 årene har han drevet med forskning innenfor fagfeltet regional utvikling. Vil du som oss vite mer om befolkningstrender og hva Nome og innbyggerne her kan gjøre for å skape vekst, da kan du lese videre.
nær sagt alle kommuner i Norge vekst, for når hele landet øker totalt sett, har de aller fleste steder vekst. De neste 20 årene derimot vil Norge som land, og de fleste kommuner i Norge som ikke er en stor by, eller i nærheten av en stor by få nedgang i folketall. Dette skyldes at befolkningen blir eldre, innvandringen ikke er like høy og at familier får færre barn. At befolkningstallet synker er ikke unikt for Nome.
Hvordan ser befolkningstrenden ut generelt i Norge versus i Nome? - Norge har hatt en veldig høy befolkningsvekst i 20 år, spesielt i årene fra 2007 til 2017 da vi hadde en stor innvandringsbølge. Da opplevde
-Økonomiske insentiver for å til tilflytting har liten effekt på lang sikt, det har vi sett mange ganger. Det har også kunstig optimisme eller om befolkningen får beskjed om å ha en mer positiv holdning til der de bor.
26
Utfordrende å skape vekst
Det er vanskelig å få flere innbyggere generelt, og stort sett alle kommuner prøver å få til dette. Jeg har jobbet med dette stort sett hele livet, men kan ikke sette fingeren på den ene tingen som fungerer. Hva som faktisk fungerer, er svært forskjellig fra sted til sted og fra tid til tid. Et eksempel på dette er fra Fyresdal kommune. De hadde i 2003 suksess med en kampanje som skulle få nedelendere til å flytte til Fyresdal. Kampanjen hadde god effekt og mange av de som flyttet dit er der ennå. Når befolkningstallet på nytt gikk nedover i 2015 startet de med en lignende kampanje med samme mål, men da gjorde 200 andre kommuner i Norge og Skandinavia det samme. Dette viser at timingen må
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
være riktig. Hver enkelt kommune må finne sin unike måte å gjøre det på, slik at folk flytter til nettopp din kommune og ikke til nabokommunen. Mange små kommuner sliter også med noe vi kaller «forsørgerbyrde», som er tallet på hvor mange eldre det er i forhold til arbeidsdyktige mellom 20-66 år og de vi må vi forsørge. Det fødes færre barn nå, dette gir en alderspyramide som er topptung. Den eldre befolkningen øker på landsbasis, dette er ikke spesielt for Nome. Mangel på unge i en kommune vil også prege aktivitetsnivået og det som skjer der. Om man har færre yrkesaktive innbyggere i en kommune vil dette også gå utover kommunens økonomi, man får færre inntekter og må spare, dette kan også være en del av en negativ spiral.
Men hva har effekt?
-Noen ting må være på plass. Gode tomtearealer for eksempel, det samme med næringsarealer. Tilrettelagt areal tilgjengelig til ulike formål er viktig.
Hyttetomter skaper også aktivitet. Mulighetsrommet er der, men det må skapes av dem som bor der. Nesten alltid når det snakkes om hvorfor man skal flytte til nettopp denne bygda, snakker man om hvor fin natur det er der, men flott natur finnes i nesten alle bygder i Norge. Hadde natur vært viktigst for folk i valg av bosted ville jo flere flyttet til stedene som har den aller vakreste naturen, for eksempel til NordNorge eller til Geiranger, men dette er ikke tilfelle. Veldig mange flytter for eksempel til Jessheim som ikke er et utpreget naturvakkert sted, Lofoten på den andre siden opplever fraflytting. Veldig mange forklarer også hvorfor de bor på et sted med at det er naturen som er vakker der. Folk i Midt-Telemark nevner Lifjell, folk i Ulefoss vil si vannet. Men om man spør innbyggere om å beskrive nabobygda kommer natur sjeldent opp, da er det menneskelige aktiviteter som blir nevnt. Fin natur er altså ikke nok med tanke på tilflytting, men industrien og beliggenheten til Nome tilsier at Nome har mange
muligheter og mange næringsben å stå på. Kulturen på stedet er også viktig, og at det er vekst og muligheter i nabobygd- og byen vil også virke positivt. -Det er mange som flytter «hjem» igjen, men de har allerede gjerne bestemt seg, slik at de som opprinnelig er fra stedet kan være vanskeligere å påvirke enn potensielt nye innbyggere. De har vokst opp der og deres eget inntrykk av hvordan det er å bo på stedet vil alltid være viktigere enn hva man for eksempel kan lese i en brosjyre. Det som skiller stedene som lykkes med slike prosjekter fra de som ikke gjør det, er evnen til å få folk til å flytte dit som aldri har bodd der før. Og forhåpentligvis har de som bodde der som barn likt seg såpass godt at de vil tilbake.
Å juble når andre lykkes På skjerm fra Steinkjer snakker vi med Torbjørn Wekre, han er seniorrådgiver i Distriktssenteret, et kompetansesenter som jobber for å «styrke kommuner og regionenes evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn». Senteret er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og Torbjørn Wekre, han har jobbet her siden etableringen i 2008. Nome sin utfordring er kjent for Distriktssenteret siden de har jobbet med mange distriktskommuner tidligere. Blant annet har de samarbeidet med Telemarksforsking i mange år for å forstå hva som er suksesskriteriene for at folk flytter fra by til bygd. -Telemarksforskning har i to runder forsket på hva som er suksesskriterier for at distriktskommuner skal lykkes på bestilling fra oss i Distriktssenteret, sier Torbjørn. -Det vi blant annet har funnet ut er at «utviklingskulturen» er viktig. At man jubler når noen andre i bygda lykkes og får til noe, og at ved nye initiativer strømmer folk til.
Og hva er viktig for at en kommune skal ha den riktige «utviklingskulturen»? -Det spørsmålet har jeg fått mange ganger og det er ikke lett å svare på. Det handler først og fremst om tillit. At kommune, næringsliv, frivilligheten og befolkningen forøvrig har tillit til hverandre og til ledelsen. Den kollektive mentaliteten, å bygge ett lag og hvordan man opplever å bli integrert i et samfunn er viktig, svarer Torbjørn, og fortsetter: -Jobb er fortsatt den største driveren for flytting, men vi har sett at det har skjedd en liten endring der fordi at hjemmekontor og nye løsninger for hvordan man jobber stadig blir tatt mer i bruk.
Slutt på silotankegang
-Vi i Distriktssenteret kommer til å følge med på Lykill fordi det skiller seg ut fra andre lignende prosjekter. Det interessante her er at Sparebankstiftelsen tar en så tydelig posisjon, og at initiativet ikke kommer fra kommunen slik det vanligvis gjør. Men
suksessfaktoren ligger i samspillet, mellom kommune og sparebankstiftelse, private og offentlige aktører. Summen av disse kreftene kan løfte Nomesamfunnet, utviklings- og attraksjonskraften. Den tiden hvor èn sektor kan løse denne utfordringen alene, er definitivt forbi. Det viser alt av forskning innen dette. Silotankegang fungerer ikke. Her er mange på god vei, men vi har langt igjen. Både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
27
EGIL STOKKEN:
Vi må være villige til å tenke utenfor boksen.
28
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Lykill blir født -Hva om Nome blir Norges svar på Silicon Valley? Det er bare et eksempel forsikrer han, - men vi må være villige til å tenke utenfor boksen. Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Hans Kristian Lahus
Egil Stokken er pensjonist, men ikke la deg lure. Med et brennende engasjement for kommunen og bygda har han nok å henge fingrene i. Han er styreleder i Sparebankstiftelsen, styreleder i Norsjøkraft, lokalpolitiker, president i Ulefoss Rotaryklubb for å nevne noe, og sammen med styret i Sparebankstiftelsen er han initiativtaker til Lykill.
Ønsket å bidra
-Vi i styret i Sparebankstiftelsen har i vår strategiplan at vi skal gjøre det vi kan for å bidra til å utvikle Nomesamfunnet. Da stilte vi oss spørsmålet: hvilke tiltak vil ha størst effekt for å bidra til dette? Vi skal selvfølgelig fortsette å støtte frivilligheten, men vi ønsket å gjøre noe mer, se litt bredere på vårt oppdrag. Det å ha mange fine kunstgressbaner, snøkanoner, idrettsanlegg og parker til bruk i fritiden er viktig for boattraktiviteten. Men Nome sin utfordring, i likhet med de aller fleste andre distriktskommuner er at de forgubbes, vi blir for få unge i reproduktiv alder. Vi konkluderte med at Stiftelsens viktigste «gave» til Nomesamfunnet vil være å bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen.
Lykill blir født
Slik ble altså Sparebankstiftelsens nye prosjekt «Lykill» født. «Lykill» betyr nøkkel på gammelnorsk, og har et mål: Prosjektet skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen i Nome gjennom å arbeide systematisk med de tre B’ene: bosteds-, bedrifts(nærings)og besøksattraktivitet». Etablering
av et nettverk på tvers av frivillighet, næringsliv, reiselivsaktører, utdanningsinstitusjoner, kommunen og andre ressurspersoner i kommunen, vil være fundamentet i arbeidet.
ikke klarer å snu utviklingen, ende opp med for mange eldre i forhold til barnefamilier. Dette resulterer i «forgubbing» og redusert aktivtetsnivå, vi er da inne i en negativ spiral.
Viktig innsikt
Hva kan innbyggerne i Nome bidra med?
-Vi må favne bredt og få med oss aktørene i kommunen som har en mulighet til å påvirke, og som vil noe. Stiftelsen skal være en katalysator, sier Egil. Telemarksforskning har gitt oss mye verdifull innsikt, fortsetter han. -De understreker at omstillingsprogrammer som kun har gitt økonomisk støtte til næringsvirksomheter har gitt liten effekt på etablering av arbeidsplasser. Dette er ofte stimulering av noe som ikke er levedyktig på lengre sikt. Det som imidlertid har effekt er å skape møteplasser hvor ideer fødes, bringe aktører sammen og at alle i hele kommunen jobber sammen mot ett felles mål. Vi har også vært i kontakt med Distriktssenteret, som har lang erfaring med slike utfordringer. De legger vekt på at bygder som ønsker å vokse bør være omstillingsvennlige og helst ha noen «gærninger» som ønsker å satse på nye muligheter -Tall fra Distriktssenteret viser at i perioden fra 2011-2020 har 3560 personer flyttet til Nome, her ligger det et stort potensial. Tilflyttingen er altså her, men i samme periode hadde Nome enda flere som flyttet ut av kommunen. Utfordringen blir å snu denne utviklingen. Prognosene for demografiutviklingen er en stor utfordring. Nome vil, dersom vi
-Det er o vi som bor her som skal utvikle bygda, alle kan være med på det. Ingen ideer er «dumme» og ingen er for små. Nå er det viktig at mulighetene kommer frem, vi må tenke nytt og annerledes og ikke minst virkelig være omstillingsvillige. Ikke minst ta imot de som flytter hit med en åpen og positiv holdning, bruke møteplassene og handle lokalt, slik at de næringsaktørene vi har blir her. Så må vi alle tenke på hvordan vi ønsker at Nome utvikler seg de neste 20 til 40 årene. Alle som bor i distriktskommuner mener at de bor på verdens beste sted. De har flott natur og mange unike steder å besøke, det er bra, men dessverre ikke spesielt for Nome. Derfor må vi bidra til å utvikle noe som er unikt og fremtidsrettet. Vi må få fram ideer fra ulike deler av kommunen. Vi må klare å mobilisere slik at vi finner de gode ideene og sammen klare å utvikle de. Der ligger nøkkelen, eller «Lykill» som vi har valgt å kalle prosjektet!
29
ONSDAG 4. MAI
30
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
4. mai Kjære alle som bor i Nome!
Vi vil invitere deg til Lykill sin dåp. Dette skjer 4. mai. Dagen starter med en konferanse på samfunnshuset på Ulefoss. Hit kommer noen av Norges aller beste foredragsholdere. Konferansen dreier seg i sin helhet om hvordan vi sammen skal utvikle Nome de neste 20 årene. Hva skal til for å lykkes? Konferansen er gratis. Møt opp! På ettermiddagen åpner alle serveringsstedene i Nome dørene sine. Alle i Nome oppfordres til å dra ut og spise middag denne dagen, ta en kaffe med naboen, smake på lokale råvarer, og la praten gå rundt bordene om hvordan vi kan utvikle Nome. Dagen avsluttes med det som kanskje er Norges aller beste artist. Magnus Grønneberg, vokalisten i CC Cowboys står på scenen. Konserten er gratis. Vel møtt til en dag vi skal huske lenge!
31
ONSDAG 4. MAI PROGRAM Onsdag 4. mai - Ulefoss Samfunnshus
32
09.00:
Velkommen Bjørg Tveito Lundefaret
09.05:
Stiftelsens historie. Lykills fødsel Egil Stokken, Sparebankstiftelsen
09.30:
Nome – rikets tilstand Knut Vareide, Telemarksforsking
10.00:
Slik skaper vi fremtiden Sjur Dagestad, Innovasjonsprofessor
11.00:
Lunsj Gratis til alle som kommer
12.00:
Nome – dette bør dere gjøre Victor Norman, Norges Handelshøyskole
13.00:
Verden på vei mot 2030 Terje Andersen, Universitetet i Sørøst-Norge
13.45:
Pause
14.00:
Dette gjør kommunene som lykkes Torbjørn Wekre, Distriktssenteret
14.45:
Veien videre Hans Kristian Lahus, Lykill
15.00:
Vel hjem Guri Ramtoft, Sparebankstiftelsen
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Konferanse Årets viktigste konferanse finner sted på Ulefoss samfunnshus. Her starter arbeidet med Lykill. Har du som oss et brennende engasjement for Nome? Har du tanker, ideer og forslag til hvordan Nome skal utvikles inn i fremtiden? Vi vil høre din stemme, og håper å se deg. Enten du er pensjonist eller skoleelev, bedriftsleder eller ildsjel, om du arbeider i offentlig eller privat sektor, om du har bodd i Nome hele livet eller nettopp flyttet hit – uansett: Du utgjør en forskjell, og vi vil ha deg med på laget denne dagen. Stiftelsen byr på spennende kunnskap, interessante mennesker, visjoner for fremtiden, og selvsagt gratis lunsj :-) Vel møtt!
33
ONSDAG 4. MAI
34
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Bli med ut og spis! Lykill har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen i Nome. For å klare dette må vi blant annet ta godt vare på gode initiativer i kommunen vår. Alle spisestedene vi har i Nome er gode eksempler på dette. For å gi restaurantene en god start på en viktig sesong og for å markere starten på Lykill, ønsker vi å invitere alle Nomes innbyggere til å gå ut å spise denne dagen! Velg din favoritt-Nomerestaurant og ta med venner og familie. Og mens dere spiser, hva med å snakke om hvordan dere tenker at Lykill kan bli en suksess! Alle restaurantene vil ha åpent fra kl 15:00 denne dagen.
Lunde Slusekro
To glass
Heksas kjøkken
Spiseriet Øvre Verket
Asia restaurant Lunde
Ulefoss Smakeverk
Slusemesterens veranda
Vertshuset restaurant
Ulefoss Gjestebrygge
Ps. Det er lurt å være tidlig ute og bestille bord. Bare husk å spise i god tid før konserten. Bon apetit!
35
ONSDAG 4. MAI
36
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Magnus GRØNNEBERG Gjennom over 25 år har Magnus Grønneberg, som vokalist og låtskriver, turnert land og strand rundt med CC Cowboys, og gitt ut over 10 album. I tillegg har det blitt tre soloalbum. 4. mai kommer han til Nome. Alene med gitaren vil Grønneberg fremføre kjente sanger fra hele sin karriere. Eller som han selv sier det: ”Slik de er skrevet og spilt ved kjøkkenbordet”. Hvem husker ikke «Tigergutt», «Vill vakker og våt», «Harry», «To hjerter og en sjel» og alle andre slagere Grønneberg har gjort til en del av vår kulturarv. Konserten er gratis. Billetter bestiller du på Ulefoss samfunnshus. Følg med på Sparebankstiftelsen sin Facebook, så får du snart vite hvor konserten er. Førstemann til mølla :-)
37
Fra ordførerens kontor Nomes ordfører, Bjørg Tveito Lundefaret er inne i sitt 11. år som ordfører, men de siste dagene har hun ikke vært på kontoret sitt på Rådhuset på Ulefoss der hun sitter til vanlig. Hun har hatt corona, som veldig mange andre av Nomes, Norges og verdens befolkning. Tekst: Stian Andersen // Foto: Even Tveito Lundefaret
Hvordan er formen? -Bedre nå, men jeg har vært syk i noen dager, ganske lik en influensa, men jeg kan ikke klage.
Mange som vil hjelpe
Vi har tatt en prat med Bjørg om hvordan hun ser på prosjekt Lykill, hva hun tenker om Nome som bosted og hva vi har å tilby nye innflyttere, men først: Hvordan går det om dagen? -Man blir jo preget av det som skjer i Ukraina, veldig preget. Da blir ting som stort sett ville vært viktige, småting i forhold. Det hjelper å tenke på hva vi her i lille Nome kan gjøre for å hjelpe, og vi i kommunen står klare og vil bidra så godt vi kan. Vi har en dyktig stab som har lang erfaring med å bosette flyktninger, og vi har allerede meldt fra til UDI om at
38
vi kan ta imot totalt 75 nye innbyggere, i første omgang til mottaket. Det er krevende å skulle ta imot så mange på en gang, men dette har vi i Nome lang erfaring med, og det står respekt av den jobben barnehager, skoler, helse, mottak og alle andre berørte gjør i en sånn situasjon. Her er Nome gode.
«Det har jeg ikke gjort før, så det greier jeg sikkert»
Når vi spør om hva som er det beste med å bo i Nome, svarer Bjørg: -Nå har ikke jeg erfaring med å bo så mange andre steder, sier hun og smiler. -Men det er jo kanskje fordi jeg trives så godt her. Nome er et godt sted å bo. Vi har et godt klima med snørike vintre og varme somre, det er sentralt og det er mye fine
folk. I jobben min har jeg for eksempel mye kontakt med frivilligheten, der møter jeg gode eksempler på folk som viser positivt samfunnsengasjement og som gjør noe mest for å glede andre, eksempelvis «Hallovenn», «Barnas marked» på Ulefoss, «Vakre Ulefoss» og «Vakre Lunde» som pynter sentrumsområdene våre og engasjementet på Øvre Verket, selv om det er farlig å trekke fram noen framfor andre. Det er fantastisk mye frivillighet i Nome! Så heier jeg kanskje litt ekstra på de damene i lokalsamfunnet vårt med Pippi Langstrømpe filosofi «det har jeg ikke gjort før så det klarer jeg helt sikkert».
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
Vi er heldige som har en solid og offensiv Sparebankstiftelse på laget som tar samfunnsoppdraget på alvor BJØRG TVEITO LUNDEFARET
Stort potensiale
Bjørg er tydelig på at hun ser store potensialer i Nome i fremtiden -Det som ligger i Fensfeltet for eksempel ,kan bli veldig stort. Her finnes det jordartsmineraler som det kun finnes få andre steder i verden, som brukes i elektronikk og som verden er avhengig av for å lykkes med det grønne skiftet. Mitt største fokus er at dette skal ha positive ringvirkninger for Nome, og at lokalsamfunnet ivaretas om det skulle bli gruvedrift i kommunen vår. Og hva tenker du om prosjekt Lykill? -Stort sett alle distriktskommuner jobber med bostedsattraktivitet, men vi er heldige som har en solid og offensiv Sparebankstiftelse på laget som tar samfunnsoppdraget på alvor og som ønsker å jobbe for å få flere innbyggere. De har sett utfordringen kommunen har med at vi trenger en mer stabil balanse i demografien, dette er viktig for utviklingen av kommunen. Vi vil jo være en bygd som folk flytter til, og ikke fra, og som bosted mener jeg vi har mye å tilby. Mange har en tilhørighet til Nome, vi har en sentral beliggenhet med kort avstand til Grenland og Bø, gode kollektivmuligheter, så synes jeg jo det er veldig fint her, rett og slett en perle, sier Bjørg og smiler. Så er det viktig at barn og ungdom har gode
minner herfra, slik at når de blir voksne vil de gi den samme oppveksten til sine barn som de hadde selv. Vi håper at alle gode krefter i Nome kan jobbe sammen om dette, da har vi en unik mulighet. Og hva kan kommunen gjøre for at Nome skal få flere innbyggere? -Vi jobber med å legge til rette for tomteutbygging, men her er vi avhengig av et godt samarbeid med private aktører, som vi heldigvis har. Det er flotte muligheter for husbygging. På Kvernodden og på Bjervajordet er de godt i gang med grunnundersøkelser, og vi kan regne med at 20 nye tomter står ferdig opparbeidet der om ca ett år. Det ligger også planer om å videreutvikle flere tomter på Bergeåsen på Svenseid, også ser vi stadig på tomtemuligheter langs kanalen. Dette vet vi hadde vært attraktivt, men her er det mye landbruksarealer og da er det vanskelig. Så jobber vi i kommunen med å gi gode tjenester til innbyggerne her, at vi lager gode sosiale møteplasser. Det er også et satsningsområde å lage bedre gang og sykkelveier, for eksempel mellom Lunde og Ulefoss for å binde bygdene bedre sammen og for naturopplevelser langs kanalen. Vi ønsker også å ruste opp sentrumsområdene, det er viktig slik at de som kommer hit på besøk eller som vurderer å flytte hit får en god
følelse og et godt førsteinntrykk. Hvilke utfordringer har Nome som bosted? -Vi må jobbe med å gi et bedre tilbud til ungdommene våre, de som fortsatt bor hjemme og de som bor på hybel her. Derfor har vi nettopp startet et samarbeid med Nome videregående skole for å gi dem et bedre tilbud etter skoletid. Så skulle jeg gjerne sett at vi hadde et bredere spekter av næringsliv. Kommunen kan ikke lage arbeidsplasser, men vi kan legge til rette for det. For eksempel med opprettelse av kompetansehusene. Vi ønsker å være en god vertskommune for næring. Helt til sist, hva er ditt beste tips til de som kommer til Nome for første gang? -Det er veldig fint i Flåbygd, for eksempel på en sommerkveld på Strengen brygge, Hovedgården er flott, vi har fantastiske tur- og spisemuligheter langs kanalen, sluseanleggene, badeanlegget på Øra, Øvre Verket og historien der, Landsmarka. Også ser jeg for meg at Lanna med Eidselva vil bli en perle når trafikken blir lagt utenom, arbeidet med dette starter opp til høsten og det er jeg stolt over at endelig er på plass.
39
Har du en idé? For at Lykill skal bli en suksess trenger vi alle kloke hoder! Vi håper derfor at denne utgaven av Stiftelsen har gjort at du har blitt inspirert til å tenke nytt og til å komme med dine ideer til hvordan vi sammen kan snu den negative befolkningstrenden i Nome. Som du leste tidligere i bladet er dette det viktigste kriteriet for at vi skal lykkes med Lykill, at vi tenker og jobber sammen mot ett felles mål og at vi får alle gode idéer på bordet.
Så går du med en god idé i magen? Da vil vi gjerne høre fra deg! Send en mail til: jegharenide@lykill.net
