«Kunnskapen og erfaringen vi har bygd opp over flere år, har vi tatt med oss inn i Lambertseterhjemmet»

deres underentreprenører og Oslobygg, har fungert meget bra i byggefasen.

– Alle har jobbet med å hensynta endringer og brukertilpasninger til Sykehjemetaten. Dette har gitt oss et fremtidsrettet sykehjem med hjemlig preg, velferdsteknologi, robotisering og automatisering. HENT bruker LEAN i fremdriftsstyring og har gode rutiner og systemer for oppfølging av økonomi, kvalitet og SHA, sier han.

Ytre P Virkninger

– Samarbeidet og dialogen mellom Oslobygg og HENT har fungert godt, men som i resten av samfunnet har også byggeprosjektet og prosjektets fremdrift blitt berørt/påvirket av ytre forhold som pandemi, redusert tilgang på materialer, samt krigen i Ukraina, sier Steinkjer.

Lambertseterhjemmet blir miljøsertifisert til karakteren BREEAM Excellent. Som energitiltak har bygget dører, vinduer og tak med høy isolasjonsevne. Det er solceller på taket som dekker deler av strømforbruket til sykehjemmet. I tillegg har sykehjemmet boret energibrønner for oppvarming av bygget og til varmt forbruksvann. For å sørge for et godt miljø for beboere og ansatte, er det er også etablert gode og brukertilpassede uteområder på bakkeplan og ikke minst på de to takterrassene.

Bygging Uten Opphold

Rivningen av det gamle Lambertseterhjemmet startet rett før koronaen slo til i Norge i 2020.

– Rivning og gjenoppbyggingen har pågått i 3 år med restriksjoner knyttet til pandemien. Likevel har byggingen skjedd uten opphold, og i løpet av første halvår 2023 kan beboerne flytte inn, sier Steinkjer.

Et sentralt mål var å gjenbruke så mye gammelt og funksjonelt utstyr som mulig.

– Vi har bl.a. demontert kjøkkenutstyr som nå gjenbrukes. I utgangspunktet var målsetningen å bygge etter plusshus standard, men det lot seg ikke gjøre fordi man klarte ikke å tilføre fossilfri energi. En annen viktig del av miljøambisjonene er en utvendig brønnpark og solceller på tak, som står for den daglige energitilførselen når det ikke er sprengkulde, sier prosjektleder Bjørn Magnar Granli hos totalentreprenøren HENT.

– Hadde Fortum sagt ja til fjernvarme kunne vi levert det som en spisslast til det totale energibehovet i bygget. Begrunnelsen for avslaget var at fjernvarme ikke var utbygd på Lambertseter, sier Granli til Byggfakta.

F Utfordringer

– Hvilke praktiske utfordringer har miljøambisjonene skapt for fremdriften i prosjektet?

– Det har vært få utfordringer, men desto større leveringsomfang. Prosjekteringen var krevende fordi dette er et teknisk krevende prosjekt sammenliknet med andre vi har vært involvert i. Teknikken har overskygget det meste og krevde detaljprosjektering før byggestart. Planlagt byggetid ble ikke påvirket av dette, men sammenliknet med et standardbygg, som ikke har de samme ambisjonene, tar det lengre tid å oppføre, sier Granli.

– Lambertseterhjemmet er primært bygd for eldre og ikke demente. Velferdsteknologien i bygget holder styr på den daglige driften med alt fra automatisk avsperring av avdelingssoner slik at beboerne ikke kan vandre hvor de vil. I tillegg har de ansatte soneinndelte arbeidsområder. Det er også prosjektert inn robotteknologiløsning for, lignende som på Ahus, der skittent og rent tøy hentes og leveres fra og til avdelingene. På energisiden er det bygd en stor brønnpark på utsiden av bygget. I tillegg er det installert solavskjerming, strømstyring, luftregulering og lysregulering. Alle disse funksjonene har mange likhetstrekk med smarthus, sier Granli.

Flere Rs Erfaring

– Hvordan har erfaringen fra andre store helsebygg påvirket utbyggingen av Lambertseterhjemmet?

– Det har vært helt avgjørende. Som stor nordisk entreprenør har vi flere års erfaring med leveranse av teknisk tunge bygg fra sykehjem, sykehus og næringsparker. Vi har bl.a. entreprenøransvaret for flere store prosjekter, f.eks. Regjeringskvartalet i Oslo. Kunnskapen og erfaringen vi har bygd opp over flere år, har vi tatt med oss inn i Lambertseterhjemmet, som er et teknisk avansert prosjekt. Sykehjemmet ligger i nærheten av E6, så lydkravene og de tekniske leveransene er vesentlig strengere i dette prosjektet. I næringsbygg kommer de ansatte på jobb til fastsatte tider, mens beboerne på et sykehjem oppholder seg der resten av sin levetid. Det må hensyntas, understreker han.

– Hvordan har pandemi, økte materialkostnader og strømpriser påvirket byggeprosessen?

– Pandemien har påvirket oss mye med utvidede byggetider, strenge restriksjoner på byggeplass og økt sykefravær, men bank i bordet, så har den ikke vært nedstengt en eneste dag i prosjektets levetid, sier en fornøyd Granli.

– Når det er sagt, skapte den globale pandemiutbredelsen ressursmangel som igjen påvirket materialkostnadene.

Leveringstidene har økt dramatisk på utstyr vi trengte omgående. Mangel på teknisk utstyr har skapt store utfordringer med å ferdigstille prosjektet til rett tid. Men dette er jo noe som har preget hele byggebransjen. Leveringstidene på stål, trematerialer og teknisk utstyr fra lamper, vaske- og oppvaskmaskiner har økt betydelig. Det skyldes ikke minst problemer med å produsere kretskort til det meste av elektronisk utstyr, sier Granli.

Personlig Preg P Rommene

LINK Arkitektur har hatt ansvaret for arkitektur, interiør og landskapet på Lambertseterhjemmet.

– De siste årene er det lagt større vekt på hjemlig preg på sykehjem. I dette prosjektet har vi vært opptatt av riktig materialvalg og fargekombinasjoner som har mange likhetstrekk med det de eldre er vant med hjemme. Vi har lagt mindre vekt på synlig hjelpemiddelutstyr på rommene. Rommene er likevel utstyrt med takheis som gjør det enkelt å frakte de sterkt pleietrengende til toalett eller dusj. Slike installasjoner er dessverre godt synlige på rommene, men vi har forsøkt å tone dette ned. Vi ønsker at beboerne få være med på å sette sitt preg på sine rom, sier sivilarkitekt MNAL Ingunn Sirevåg Jensen hos LINK Arkitektur.

– Hvilke likhetstrekk har Lambertseterhjemmet med andre helsebygg som LINK Arkitekter har vært involvert i?

– Foruten Lambertseterhjemmet har vi blant annet tegnet Hovseterhjemmet der prinsippene med romfordeling er de samme i forhold til hvor mange beboere det skal være i hver bogruppe og hvordan disse er organisert. Lambertseterhjemmet er mer utstrakt sammenliknet med andre sykehjem vi har vært involvert i, og det er satt av mer arealer til fellesfunksjoner blant annet i form av to flotte atrier som går gjennom alle etasjene, sier Sirevåg Jensen.

Tilgang P Uteopplevelser

– Det er montert støyskjermer foran åpningsvinduer for å dempe uønsket lyd fra motorveien. På den stille siden av bygget er det etablert attraktive og brukervennlige utearealer for beboerne. Her er det også egne takarealer som kan brukes til rekreasjon, håndtering av regnvann og produksjon av fornybar energi fra solceller.

Vi gir beboerne tilgang til uteopplevelser i rolige omgivelser, sier hun videre..

– På Lambertseterhjemmet har vi vært opptatt av at de eldre får muligheten til å komme seg ut og oppleve naturlige omgivelser av forskjellige karakter. Her er det mulig å trille ut en seng eller en rullestol. Det er også laget en sansehage på bakkeplan, i tillegg til ute- og oppholdsarealer i hver etasje som vil gi beboerne gode opplevelser, sier Ingunn Sirevåg Jensen til slutt. ▪