NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 1
nb magasinet
Jusspalten: REGULERINGSANSVAR
15. Årgang NOVEMBER 2012. Næringsmagasinet for Hordaland. Opplag 15.590
FYLLINGSDALEN
BY NIGHT
2020
• Vil transformere Spelhaugen • Møt mannen bak planene
TIL SALGS VED DANMARKSPLASS REGULERT BOLIG/NÆRINGOMRÅDE SENTRALT VED DANMARKSPLASS/KRONSTAD TIL SALGS. FABRIKKGATEN 8 OG 10 Fabrikkgaten 8 og 10, Gnr 159 bnr 88 og 90, er beliggende ved Danmarksplass i Randssone sør til Bergen Sentrum. Eiendommen ligger ca 4 kilometer fra Bergen Sentrum og ca 15 kilometer fra Bergen Lufthavn Flesland. Området er i stor utvikling og et av de største prosjektene er Høyskolen i Bergen som er under bygging og skal ferdigstilles i 2014. Det er ansatt ca 660 personer og skolen har ca 6.700 studenter. Tomteareal er 7.922 kvm og eksisterende bygningsmasse ca 5.700 kvm. Dagens leieinntekter utgjør ca kr 5.000.000,Reguleringsplanen gir adgang til å bygge bolig eller næring med totalt ca 18.400 kvm brutto. Transaksjonen gjennomføres ved overdragelse av aksjene i Fabrikkgaten 8 og 10 AS. Henvendelse: Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 Trond Lehmann Syversen - mobil 481 71 315, trond@kyte.no Lars M. Kyte - mobil 913 17 522, lars@kyte.no www.kyte.no
SALG RÅDGIVNING UTLEIE
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 2
NB-Magasinet blir utgitt av Tabloidsats AS • Opplag: 15.590 • Distribuert av Posten til bedrifter i Hordaland Daglig leder: Frode Nilsen • Redaktør: Rolf E. Veland • Markedsavdeling: Atle Færevåg, Christer Heggernes, Torstein Olsen • Telefon sentralbord: 56 15 12 20
Jakten på de kloke hoder Det har lenge vært klart at kampen om de gode hodene er hard. AS Norge trenger kompetansearbeidskraft, og landets største vekstregion, Vestlandet, og ikke minst Hordaland med Bergensregionen, trenger kompetansearbeidskraft så det monner i årene fremover. Derfor er det oppløftende å se at det jobbes godt på mange hold for å øke rekrutteringen og sette fokus på markedsføringen av det dynamiske og spennende næringslivet i vår region. Et virkelig krafttak i så måte er kampanjen «VEKSTLANDET», som skal lanseres med brask og bram den 26. november i Grand Selskapslokaler i Bergen. Ifølge arrangør og initiativtaker, Business Region Bergen, skal dette bli «Norges største rekrutteringskampanje noensinne». Intet mindre. Tre dager senere, den 29. november, følger Vest Næringsråd opp med «Næringskonferansen i vest», der tema er utdanning og rekruttering for næringene i ve(k)st - hvordan vinne kampen om talentene.
Her vil representanter fra næringsliv, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og studenter samles på Fjell rådhus for å drøfte hvordan man skal stake ut den videre kursen. Det som er helt klart er at Norge selv ikke makter å fremskaffe nok kompetansearbeidskraft på kort sikt. Det må derfor importeres mye kompetansearbeidskraft fra utlandet både på kort og lang sikt. Mangelen på ingeniører er velkjent, og det gjør ikke situasjonen bedre at frafallet av studenter i ingeniørfagene er urovekkende stort. Dette skyldes i hovedsak for lite kjennskap til hva studiene innebærer blant dem som søker seg inn på disse linjene, og for mange blir dette en kamp de velger seg bort fra. En mulig løsning på dette problemet, er å gi de unge en gradvis tilnærming til ingeniørfagene gjennom såkalt TAF- utdanning (teknisk-allmennfaglig utdannelse) på videregående skole-nivå. I dette nummeret av NB Magasinet forteller studieinspektør Bjørn Brekkan fra Knarvik videregående skole om sin 20 års lange samarbeidserfaring mellom skolen og bedrifter i regionen. Elevene som velger dette løpet får både i pose og sekk: Etter endt fireårig utdanning, der man kombinerer skole og lærlingplass i en bedrift, sitter man igjen både med fagbrev og med studiekompetanse.
Bedriftene på sin side har dermed sikret nødvendig rekruttering, og ifølge Brekkan har en god del av de rundt 200 elevene som hittil er TAF-utdannet, valgt å gå videre på ingeniørfag, nettopp fordi man underveis har fått en bedre forståelse for hva ingeniørutdanningen innebærer. Ofte har dette skjedd med økonomisk støtte fra den bedriften man har vært tilknyttet, en vinn-vinn situasjon for begge parter. Kampanjen «Vekstlandet» sikter mot målgruppen 23-35 år, folk som allerede er fagutdannet og gjerne har en del kompetanse fra arbeidslivet. Det legges opp til en treårig kampanjeperiode for å synliggjøre de muligheter for vekst og karriere som ligger i bergensregionen. BRB skal samle 20 av de beste bedriftene i regionen til å løfte regionen opp og fram i konkurransen om de kloke hodene. Hva dette vil føre til vil bare tiden vise, men det tegner seg samtidig et bilde av at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv må intensiveres, ja gjerne integreres i langt sterkere grad fremover.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
Vi leverer eksible innredningsløsninger og erfaglige entrepriser i næringsbygg for private og o entlige foretak.
Leverandør av DEKO løsninger 2
NB-Magasinet - november 2012
Tlf. 55 57 15 00 rmapost@innomhus.no www.innomhus.no
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 3
LANGARINDEN 2 - ÅSANE
LOGEMANNSGÅRDEN - NORDNES
ATTRAKTIVE LOKALER I NYBYGG • Ca. 2.000 kvm lokaler til leie • 3 etasjer på ca. 660 kvm. hver • Salgslokaler og kontorlokaler • Kan deles inn i flere utleieenheter • Kan innredes og tilpasses leietakers behov • Attraktiv beliggenhet • Innendørs parkering Ta kontakt med NYBORG EIENDOM AS v/Leif-Ove Olaisen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no
LIAMYRENE 8 - ÅSANE
ATTRAKTIVE KONTORLOKALER TIL LEIE • • • • • •
Ca. 610 kvm kontorlokaler til leie i plan 6 Kan deles inn i 2 utleieenheter Kan innredes og tilpasses leietakers behov Attraktiv beliggenhet Utsikt over Vågen og Bryggen Mulighet for parkering
Ta kontakt med DANIELSEN EIENDOM AS v/Leif-Ove Olaisen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no
SANDBREKKTOPPEN - MIDTUN
SENTRALE LOKALER TIL LEIE
LAGERLOKALER TIL LEIE
• • • • • •
• Ca. 500 kvm lagerlokaler til leie • God takhøyde på høylager • Varemottak og oppstillingsplass • 2 kjøreporter • Ferdig innredet med lagerreoler • God parkering • Sentral beliggenhet på Midtun
Ca. 2.200 kvm lokaler til leie Kan deles inn i mindre enheter Fra ca. 65 kvm til ca. 1050 kvm Kan innredes og tilpasses leietakers behov Sentral beliggenhet i Åsane Sterkt handelsområde
Ta kontakt med LIAMYRENE 8 ANS v/Leif-Ove Olaisen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no
Ta kontakt med TILBORDS AS v/Leif-Ove Olaisen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no NB-Magasinet - november 2012 3
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 4
TAF-UTDANNING FOR
De elever som velger TAF (teknisk allmennfaglig utdannelse) kan se frem til både fagbrev og studiekompetanse etter fire år, og i tillegg lønn under utdannelsen. (ILLUSTRASJONSFOTO)
Produsent og leverandør av KOLLEGA glassvegger og systeminnredninger
Rask levering, kvalitet til rett pris og lokal beliggenhet er nøkkelord for våre mange fornøyde kunder!
QUICK BUILD
NÅ UT TIL NÆRINGSLIVSLEDERE I HORDALAND KVALITET OG GODE LØSNINGER Tlf: 55 24 68 00
4
post@bergenbygginnredning.no
w w w. b e r g e n b y g g i n n r e d n i n g . n o
NB-Magasinet - november 2012
nb magasinet
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 5
OR DEN SOM VIL NOE Behovet for ingeniører og fagfolk er skrikende både i Hordaland og i landet ellers, og jakten på de beste hodene starter allerede på ungdomsskolenivået. – Samarbeidet mellom skole og bedrifter er viktigere enn noensinne, sier Bjørn Brekkan, pedagogisk leder ved Knarvik videregående skole. En skole som tilbyr en vinn-vinn-løsning for både elever og bedrifter.
- Vi snakker om TAF, en teknisk-allmennfaglig utdannelse som gir de unge dobbel kvalifikasjon med både fagbrev og studiekompetanse, samtidig som den sikrer bedriftene nødvendig rekruttering, sier Brekkan som er TAF-ansvarlig ved skolen på Knarvik. – TAF er rett og slett en teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i en bedrift. Dette går over fire år, og elvene får da både fagbrev og studiekompetanse etter endt løp, forteller han. 60 bedrifter Gjennom 20 år har Knarvik videregående skole uteksaminert rundt 200 «TAF-elever» som alle har gått mer eller mindre rett ut i jobb, eller fortsatt studier på ingeniørnivå. – Vi samarbeider med i alt 60 bedrifter i Hordaland og siden starten i 1992 har vi uteksaminert mange hundre elever gjennom TAF, noe som har vært vellykket for alle parter. Denne utdannelsesveien har samtidig økt forståelsen for ingeniørfag for mange, mener Brekkan. – På hvilken måte, da? – Det viser seg at frafallet i ingeniørfagene er stort, ganske enkelt fordi ungdommene vet for lite om hva dette innebærer før de starter utdannelsen. Gjennom TAF får de en mer gradvis tilnæring til ingeniørfagene, og mange velger derfor å gå videre til ingeniørutdannelse etter endt TAF-løp, ofte i nært samarbeide med den bedriften der har vært i lære hos, sier han. – På den måten sikrer bedriftene seg kvalifisert arbeidskraft? – Helt klart. Bedriftene satser gjerne mer på dem de vil beholde, og tilbyr å betale hele eller deler av den videre utdannelsen om man binder seg til bedriften for et visst antall år. Dette er en vinn-vinn sitausjon for alle parter, sier Bjørn Brekkan.
Lønn – Et slikt fire-årig TAF-løp innebærer også lønn under utdannelsen? – Ja. De tre første årene går man tre dager på skolen, og jobber to dager i en bedrift. Det siste året blir det skole to dager i uken, og tre dager i bedriften, og alt arbeid i bedriften er lønnet. I tillegg får du også lønn også for skolearbeidet de to siste årene, så dette er en meget bra ordning. – Hvordan er de samarbeidende bedriftene fornøyd med ordningen? – Tilbakemeldingene har vært entydig positive, og de aller fleste vi har inngått samarbeid med er med i ordningen ennå. Noen få har lagt ned, eller flyttet til andre landsdeler. Blant annet har Frank Mohn-bedriftene økt inntaket av elever det siste året, så det forteller mye, sier Brekkan, som reiser rundt til samarbeidsbedrifter i de ulike kommunene for å informere foreldre med elever i ungdomsskolen om denne type utdannelse. Torsdag 22. november var han hos den mekaniske bedriften Intermec på Askøy, en bedrift som produserer hydrauliske komponenter i syrefast stål til offshoreindustrien. Disse er hittil den eneste bedriften på Askøy som er med i TAF-samarbeidet med Knarvik Videregående skole, men er meget tilfreds med ordningen som sikrer dem lærlinger og rekruttering. – Hva skjer under slike møter? – Da vil bedriften fortelle alle som ønsker å vite mer, om sine erfaringer med ordningen. Fra vår side vil vi fortelle om våre erfaringer, hvilke fag det blir undervist i, og vi gir en total informasjon om TAF og hva den som velger dette kan forvente, sier TAF -ansvarlig Bjørn Brekkan fra Knarvik Videregående skole.
Bjørn Brekkan, TAF-ansvarlig ved Knarvik Videregående skole, kommer til Intermec den 22. november for å informere om hva TAF-utdanning står for. (FOTO: Privat)
FAKTA om TAF -en teknisk-allmennfaglig utdannelse • Knarvik vidaregåande skule er pionerskolen for TAF i Norge • Ordningen ble først satt i gang her i 1992 innenfor Teknikk og industriell produksjon. • Senere kom Elektrofag (1996), Bygg- og anleggsteknikk (2000) og • Den som søker TAF, kan velge mellom flere utdanningsprogram ved Knarvik vidaregåande skule: • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag
• Helse- og sosialfag • Teknikk og industriell produksjon • De to første årene har man status som elev, og skolen har det formelle ansvaret. • Fra tredje året blir du lærling og skriver lærekontrakt med bedriften. • Elevene følger bedriftens arbeidsår. • Bedriftene betaler utgifter og lønn etter gjeldende regler. • Nærmere opplysninger på www.taf.no
NB-Magasinet - november 2012 5
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 6
Kommunikasjonssjef i Business Region Bergen, Tone Hartvedt, håper på full respons fra et samlet næringsliv når den største rekrutteringskampanjen noensinne lanseres 26. november. (FOTO: Rolf Erik Veland)
VIL SAMLE «VEKSTLANDET» «Norges største rekrutteringskampanje- noensinne» er en storstilt felles regional satsing som tar sikte på å lokke til seg landets kloke hoder til bergensregionen. Den 26. november lanseres kampanjen under navnet «Vekstlandet« i Grand Selskapslokaler. - Vi skal synliggjøre våre vekstnæringer og vekstbedrifter på en mer offensiv måte slik at flere mennesker med ambisjoner og høy kompetanse ønsker å komme til oss, sier kommunikasjonssjef Tone Hartvedt i Business Region Bergen (BRB). Står samlet Den 26. november samles omtrent det som kan krype og gå av bedrifter i regionen for å skape blest om kampan-
jen og rette søkelyset på den viktige rekrutteringsjobben som må gjøres i tiden fremover. Ifølge Hartvedt står en samlet region bak den treårige satsingen «Vekstlandet», der det offentlige stiller opp med finansieringsstøtte – Bergensregionen er ett av de viktigste lokomotivene i norsk næringsliv, men samtidig konkurrerer vi på landsbasis om de beste hodene. Den konkurransen bør vi helst vinne, og det skal vi klare ved å synliggjøre og løfte frem det beste vi har å tilby av karrieremuligheter i «Vekstlandet», sier hun. 20 hovedpartnere BRB, som er sekretariat for satsingen, ønsker at 20 av de mest fremtredende vekstbedriftene her vest skal stå som hovedpartnere og fronte årets kampanje. Lanseringsmøtet den 26. november i Grand selskapslokaler tar derfor sikte på å få avklart hvem disse 20 bedriftene blir.
– I tillegg ønsker vi oss minst 100 støttespillere fra de beste bedriftene bergensregionen har å by på, understreker Hartvedt.. – Dere får også med dere politiske tungvektere på lanseringsmøtet? – Ja, både statsministerkandidat Erna Solberg og fylkesordfører Tom-Christer Nilsen stiller med hvert sitt foredrag, i tillegg til Marit Warncke fra Bergens Næringsråd. Kulturbyråd og styreleder i BRB, Gunnar Bakke, vil innlede møtet, og Svein Roger Selle fra reklamebyrået MK Bergen skal fortelle om «Norges største rekrutteringskampanje –noensinne». Veritas med – Det Norske Veritas har allerede tegnet seg som en av de 20 hovedpartnerne i «Vekstlandet», er det flere som har meldt sin interesse? – Vi er i dialog med en rekke bedrifter om å delta som hovedpartner, og regner med å ha flere på plass før 26.
PÅ JAKT ETTER LOKALER? Se vår hjemmeside: www.mngholding.no MNG Holding Bergen AS Tlf. 55 38 90 30 eller post@mngholding.no 6
NB-Magasinet - november 2012
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 7
november. Interesserte bedrifter må gjerne ta kontakt med oss i BRB og melde sin interesse snarest, eller umiddelbart etter møteslutt den 26.11, sier Tone Hartvedt, som sammen med markedssjef Tobby Sander Tomassen fronter kampanjen fra BRBs side. – BRB og våre eierkommuner er initiativtakere til denne kampanjen, og så blir det opp til hovedpartnere og støttespillerne å få maksimalt ut av dette, understreker hun. – Når sparker dere i gang selve kampanjen? – Det skjer i månedsskiftet januar/februar 2013, der vi går ut med en omfattende markedsføring i alle typer medier på landsbasis og sosiale medier på nettet. Budsjettmålet vårt for neste år ligger på 10-15 millioner kroner, og klarer vi det vil kampanjen gi gjenklang i hele Norge, mener Hartvedt.
Høye mål – Hvem er målgruppen for denne kampanjen? – Det er i hovedsak folk mellom 23 til 35 år, fra hele landet, som vi ønsker skal forbli i regionen, eller som kan tenke seg å flytte til vår region for å bidra til videre vekst og verdiskapning her. I den alderen er man gjerne par som ikke like gjerne vil flytte på seg, så derfor må vi legge til rette for karrieremuligheter for begge parter. Vi trenger både nyutdannede så vel som kandidater med noen års arbeidserfaring, høyt utdannede og fagarbeidere. – Hvor mange håper dere å nå ? – Vi har satt oss høye ambisjoner, og håper på å kunne få inn rundt 8000 CV-er. Av disse skal partnerbedriftene kvalifisere de 800 best kandidatene fra hele landet til en uforglemmelig rekrutteringshelg i Bergen i april
neste år. Her vil hovedpartnerne få muligheten til å presentere seg for et meget eksklusivt utvalg relevante kandidater, og ikke minst sette bedriftens navn på et rekrutteringsarrangement av de sjeldne i Grieghallen, forteller Tone Hartvedt, som ser med spenning frem til lanseringsmøtet av «Norges største rekrutteringskampanje- noensinne».
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
FAKTA: Slik skal «Vekstlandet» rekruttere: Personlig: • Norges største rekrutteringsarrangement. • Kandidater flys og busses inn til rekrutteringshelg i Bergensregionen. • En samling i Grieghallen planlegges fredag 19. april 2013 • 20. og 21. april er satt av til besøk hos bedriftene. • Eget fremstøt i Oslo rettet spesielt mot arbeidstakere med noen års arbeidserfaring. • Egen rekrutteringsdag ved NTNU i Trondheim 13. februar. • Arrangement rettet mot studentene i Bergen.
• Samarbeid med ulike rekrutteringsarrangement og karrieredager. • Oppbygging av egen rekrutteringsbase med potensielle kandidater, både nyutdannede og erfarne.
I media: • Vise frem regionens næringer og karrieremuligheter i nasjonale og lokale medier • Utarbeide Vekstlandet-rapport med fokus på fakta om regionen og næringsliv
På nett: • Utvikling og drift av nytt nettsted vekstlandet.no • Aktiv dialog og tilstedeværelse i sosiale medier • Unikt samarbeid med Norges største portal for ledige stillinger finn.no • Konkurranse som skaper engasjement og interesse
Reklame: • Annonser i trykte og digitale medier, lokalt, regionalt og nasjonalt • Bannere og reklameplakater på strategisk utvalgte steder i Oslo, Trondheim og Stavanger, samt lokalt i Bergensregionen
Kontakt oss for kjøp, salg og utleie av næringseiendommer
Tine Lekven Johansen Advokat/leder næringsmegling E tine.lekven.johansen@fanasparebank.no T 55 91 99 38
Anette Haaland næringsmegler E anette.haaland@fanasparebank.no T 55 91 99 59 | M 982 12 268
Cecilie van der Heide næringsmegler E cecilie.heide@fanasparebank.no T 55 91 98 70 | M 982 12 260
Thor Torgersen Salgsansvarlig næringsmegling E thor.torgersen@fanasparebank.no T 55 91 99 42 | M 982 12 269
www.fanasparebankeiendom.no Bergen sentrum 55 91 99 60 | Markeveien 4 c | 5012 Bergen E eiendom@fanasparebank.no
NB-Magasinet - november 2012 7
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 8
VIL TRANSFORMERE FYLLING Om Morten E. Fredriksen og Jostein Hatlebrekke i Auto 23 får det som de vil, blir det bygget en hel liten landsby, bokstavelig talt oppå den gamle bossfyllingen i Spelhaugen industriområde i Fyllingsdalen. Komplett med moderne næringsbygg og boliger, gater, torg og kulturhus, samt to 100 meter høye tvillingtårn i bakkant.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
Med et bybanestopp like utenfor inngangen til landsbyen, vil dette være iddelt for både beboere og besøkende i landsbyen på Spelhaugen. (Illustrasjon: Link Arkitektur AS)
8
NB-Magasinet - november 2012
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 9
NGSDALEN
Morten E. Fredriksen og Jostein Hatlebrekke i Auto 23 legger frem kreative planer for ny landsby i Fyllingsdalen. (FOTO: Paul Bernhard) – Fyllingen skal få nytt liv, sier Jostein Hatlebrekke, administrerende direktør i Auto 23. Han ble hyret inn av Morten E Fredriksen så sent som i august i år for å administrere bilforretningen da utbyggingsplanene for Spelhaugen virkelig begynte å ta form. – Men etter hvert er det blitt en god del arbeid med utbyggingsprosjektet også, ettersom jeg har lang erfaring med eiendomsutvikling fra før, sier Hatlebrekke, som blant annet har stått bak IKEA-utbyggingen i Åsane. – Han vet hva slike ting går i, sier Morten E Fredriksen med et smil. Tre milliarder Det vakte berettiget oppsikt i vide kretser da Auto 23 fikk presentert sine vidløftige planer i bergenspressen nylig. Bilforretningen i Fyllingen lanserer nå ett av Norges største eiendomsprosjekter på hele 160.000 kvadratmeter til en kostnad på grovt regnet tre milliarder kroner. At planene i tillegg omfatter Bergens høyeste bygg, attpåtil i tvillingutgave, 35 etasjer og 100 meter høye, avstedkom atskillige reaksjoner. – Det var slett ikke uventet, for dette representerer jo noe helt nytt i vår region. Så store høyhus og en slik størrelsesorden på prosjektet er ikke hverdagskost på våre kanter, sier Hatlebrekke. – Dere har jo hatt modell og tegninger utstilt her i Auto 23-bygget, hvordan har reaksjonene vært blant lokalbefolkningen? – For min del må jeg si at jeg er imponert over hvor mye positivt vi har fått høre omkring planene, sier initiativtaker Morten E Fredriksen. – Det gjelder også blant byens politikere og i kommunens administrasjon som vi selvsagt har konsultert underveis i planleggingen. Slikt betyr jo mye for oss når vi skal utarbeide en ferdig reguleringsplan for området, det hadde vært atskillig tyngre om vi hadde følt at vi jobbet mot uvillige myndigheter, sier han. «Takene i Fyllingsdalen» – Dere har på forhånd avholdt arkitektkonkurranse mellom tre arkitektfirmaer, og endte opp med noe dere har kalt «Takene i Fyllingsdalen», utarbeidet av Link arkitektur AS. Hva innebærer dette? – Først og fremst er det inspirert av arkitekturen i Bryggen i Bergen, der hovedkonseptet er en tett, lav bebyggelse gjennom hele dalen, med moderne gode kvaliteter i alle sammenhenger. Det skal ikke bygges som et tradisjonelt kjøpesentermiljø, men som en landsby der næring og bolig smeltes sammen mellom gatetun, torg, gårdstun og grøntareal på alle kanter. Høyhusene skal komme i bakkant av området, forklarer Hatlebrekke.
– Det vi imidlertid må understreke er at dette viser en foreløpig skisse over planene, og at disse kan endres noe etter hvert, kanskje med å trekke inn noe av det beste idéene fra de to andre forslagene, legger Fredriksen til. Kulturhus – Dere har også implementert et moderne kulturhus sentralt i planene for området? – Det har vi, og trolig vil dette bli noe av det første som blir bygget når planene skal realiseres. – Men det er også fremmet forslag om å implementere et kulturhus i forbindelse med utbyggingen av Oasen? – Ja, men ingenting er avgjort omkring dette ennå. Det har vært fremmet flere ulike forslag om kulturhus her i Fyllingsdalen, og faktum er at vi i Auto 23 lanserte et forslag allerede i 2002 som fikk god respons, men som dessverre ikke ble noe av da kommunen ikke så seg råd til det. Nå får vi se om det blir til noe denne gangen, og eventuelt om hvor det blir bygget, sier Fredriksen, som understreker at han ikke ser på Oasen-utbyggingen som noen konkurrent til egne utbyggingsplaner. – Snarere tvert imot. Våre planer skal skje i samspill med utviklingen av Oasen. Samlet sett kan vi få til en helhetlig utvikling av Fyllingsdalen som en sterkt «selvforsynt» bydel, der behovet for trafikk inn og ut av dalen blir redusert, sier han. Selvforsynt – Dere skal være også være selvforsynt med energi? – Helt korrekt. Hele den planlagte landsbyen skal være selvforsynt på oppvarming med energi fra fjernvarmeanlegg. Vi har fått konsesjon til å etablere et fjernvarmeanlegg som allerede er kommet i drift, og som i dag forsyner tre av våre fire bygg her i området med energi til oppvarming. Dette skjer ved å forbrenne miljøvennlig pellets i vårt anlegg, og føre varmen herfra via rør inn til takmonterte radiatorer i byggene, forklarer Fredriksen. – Enøktenkning og miljøvennlige løsninger har hele tiden lagt til grunn for planutviklingen av hele dette området, legger Hatlebrekke til. – I tillegg vil all parkering i området bli lagt i fjell, og området skal være lett tilgjengelig for både syklister og gående, så vel som for brukere av kollektivtransport. Blant annet foreligger det planer om å legge et inngangsparti til området fra et fremtidig bybanestopp ved veien til Spelhaugen, der den fremtidige traséen til Bybanen vestover vil komme, sier han. – Kanskje vil våre planer sette fortgang i utbyggingen av Bybanen i vestlig retning? Det burde jo ikke være umulig , mener «byplanleggeren» Morten E Fredriksen i Auto 23.
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 10
PROFIL MORTEN E. FREDRIKSEN, AUTO 23
Månedens
– Hvis vi alle skal være like her i verden, så blir det fort et kjedelig samfunn. Vi må kunne tørre å gjøre noe som er utenom A4, og kvitte oss med mentale sperrer for å kunne åpne opp for nye tanker og muligheter som kan by seg! Ordene kommer fra Morten E Fredriksen, tredjegenerasjons-eier av Auto 23 i Fyllingsdalen. Hans nye idé er å bygge en hel landsby i Fyllingen! Hvilken Morten? Før årtusenskiftet var det få i Bergen, utenom nærmeste krets, som hadde hørt om Morten E Fredriksen. Ikke så rart egentlig, siden han hadde bodd borte fra Bergen i en liten mannsalder. Men da han returnerte til Bergen i år 2000 for å overta ledelsen av den ærverdige familiebedriften Auto 23 i Fyllingsdalen, begynte det etter hvert å skje ting som førte til at navnet hans med ujevne mellomrom dukket opp i lokalpressen.
shipping. Det er disse investeringene Morten er satt til å forvalte videre, og som har gitt ham økonomiske muskler nok til å investere videre over et bredt felt, samtidig som han får utløp for sin lyst til «å bidra med noe», som han sier. I dag har bedriften fem store transportskip seilende på de syv hav, og her hjemme eier de 65 mål eiendom i Spelhaugen industriområde, der den planlagte landsbyen er tenkt bygget. – Vi var opprinnelig medeiere i seks skip, men jeg solgte ett av dem og brukte pengene til å investere i nybygg og kunst her i Fyllingen, sier Morten, og peker rundt seg. På veggene inne i butikken henger flere gedigne malerier av norske kunstnere, mange av dem fra 1800-tallet, og like utenfor møterommet står to håndskårne, tunge garderobeskap fra 1700-tallet, kjøpt på auksjoner i Tyskland. – De er for store til å ha hjemme i leiligheten, sier Morten E Fredriksen, med et skjevt smil. Like utenfor inngangspartiet rager den 23 meter høye «Autolitten» i polert syrefast stål, som han fikk kunstneren Bård Breivik til å bygge spesielt på bestilling.
23 går igjen – Tallet 23 går igjen i denne sammenhengen? – Ja. Søylen som ble gitt navnet «Autolitten» etter en lokal navnekonkurranse, er 23 meter høy og ble avduket under stor festivitas den 23. mai i år. På den dagen var det nettopp 23 grader i Fyllingsdalen, og søylen er jo som kjent plassert like utenfor Auto 23, som et landemerke i dalen, forteller Morten, og gliser igjen. – Og på det tidspunktet var du forlengst i full gang med å planlegge en hel landsby i området, med Bergens høyeste hus og det hele. Hvordan kommer man på en slik idé? – Det har vel noe med å tenke kreativt, kombinert med lysten til «å gjøre noe», pluss at man samtidig følger opp tanken med fortetting for å spare miljøet for unødvendig forurensing. Jeg må vel kunne si at disse planene, slik de er presentert i denne skissen, oppfyller alle disse kriteriene, og jeg håper selvsagt at både myndigheter og lokalbefolkningen vil se fornuften i dette, sier han.
- VI MÅ KVITTE OSS MED MENTALE SPERRER! I tillegg til å sponse Brann med innkjøp av spillere som Olofinjana og senere hjemkjøp av Erik Huseklepp, har Morten E Fredriksen gjort seg bemerket ved å bygge nytt og å totalrenovere bedriftens eiendommer på Spelhaugen i Fyllingsdalen, bygge eget fjernvarmeanlegg for oppvarming av bygningene, og engasjert bergenskunstneren Bård Breivik til å sette opp en 23 meter høy søyle – Autilotten – i polert syrefast stål utenfor den nye bilforretningen til Auto 23. En rastløs fyr – Det siste nye nå er at du vil bygge en hel landsby på Spelhaugen, som også skal inneholde landsdelens høyeste bygninger på 100 meters høyde. Hvem er du egentlig Morten E Fredriksen? – Jeg er rett og slett en rastløs fyr som har lyst til å få ting til å skje, og bruke mine muligheter til å bidra litt til en sunn vekst og utvikling i lokalsamfunnet, svarer 56åringen, kort og konsist. – Men bortsett fra det har jeg min bakgrunn som statsautorisert revisor, er utdannet siviløkonom fra NHH, og har siden jobbet mange år både i Stavanger innen oljebransjen, og som siviløkonom i Sverige, legger han til. Familiebedrift Vi sitter sammen inne på et innglasset, moderne møterom i bilforretningens nye, stilrene lokaler. Bilforretningen har vært i familiens eie siden farfaren i 1923 startet «Automobilcompagniet av 1923 AS», samme år som Mortens far, Thorrolf, ble født. Thorrolf etterfulgte siden sin far, og styrte butikken til nye høyder. Han var daglig innom butikken helt til han var 87 år, men gikk bort i fjor. Nå er det Morten som for lengst har overtatt ledelsen over bedriften som i farens periode også begynte å beskjeftige seg med eiendomsoppkjøp og
10
NB-Magasinet - november 2012
Investerte «ølpenger» – Du er tydeligvis interessert i kunst? – Ja, både i kunst og i arkitektur. På 70-tallet bodde jeg fire år i Lund i Sverige der jeg blant annet drev SydSveriges nest største ølpub og diskotek, en lukurativ business som ga god fortjeneste. I stedet for å bruke opp pengene etter hvert, sparte jeg dem og investerte en god del i kunst som jeg fattet interesse for, forteller han. I 1981 traff han Bård Breivik for første gang under en utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo. – Da han hørte jeg var fra Bergen sa han at «Du er jaggu meg den eneste fra min hjemby som bryr seg om min kunst». Da hadde jeg allerede kjøpt ett av hans kunstverk, og siden skulle det bli flere, uten at jeg visste det da.
– Det har vel også noe med å begrense handelslekkasjen ut av Fyllingsdalen? – Selvsagt. Men dette henger igjen sammen med redusert miljøforurensning. Ved å bli selvforsynt med det aller meste her i dalen, og samtidig opprette et godt bomiljø og en god del arbeidsplasser, vil vi redusere behovet for pendling, redusere handelslekkasjen og dermed bidra til mindre press på Bergen sentrum. Når vi i tillegg baserer all oppvarming på CO2 nøytral fjernvarme fra eget anlegg her på Spelhaugen, så er dette enda en vinn-vinn situasjon for alle parter. Alt går på et visst volum, og det er når vi bygger slik vi planlegger, at kan vi virkelig økonomisere på mange områder, sier han med ettertrykk.
– Ja, for det er ikke bare «Autolitten» du har fått Breivik til å lage for deg? – Nei, jeg har åtte forskjellige verker av ham her i våre bygg i Spelhaugen. Blant annet en «sportsbil» i syrefast polert stål som er montert mellom rulletrappene i inngangspartiet her på bygget. – Hvordan kom du på idéene til å få laget «Autolitten» og de andre kunstverkene? – Jeg ble rett og slett imponert over den skinnende kuben han hadde utstilt på Festplassen for noen år siden. Da den ikke var til salgs, men skulle flyttes til Oslo hvor den er delt opp i flere deler og passert rundt omkring i hovedstaden, tenkte jeg at «noe slikt må vi da kunne få til her i Bergen». Og det var vel da idéen om å få laget en slags monolitt ble født, sier Morten, som ringte Breivik og la frem idéen.
Vi må våge – Men alt dette skal koste tre milliarder kroner, er det mulig å få et slikt prosjekt realisert i det hele tatt? – Ja, ellers hadde jeg vel neppe gått i gang med det. Den som intet våger, intet vinner, heter det jo, og jeg mener vi må våge noe, vi må tørre å satse, uansett hvor utradisjonelt det kan synes til å begynne med. Ved å opprette syndikater og ved hjelp av obligasjonslån kan finansieringen sikres, så det er ikke der de største hinderne ligger. Vi må ha både politikere og ikke minst lokalbefolkningen i ryggen, og markedsføre dette prosjektet på en måte slik at alle ser fornuften i det. Klarer vi å kvitte oss med de mentale sperrene jeg nevnte, så er vi langt på vei til en bedre fremtid for oss alle her i distriktet, sier Auto 23- eier, Morten E Fredriksen.
– Som du ser, så tente han på den, og resultatet ble en søyle som er syv meter høyere enn monolitten i Oslo, sier Morten med dårlig skjult stolthet.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 11
Den 23 meter høye og skinnende «Autolitten» er blitt et landemerke i Fyllingsdalen, noe idemaker og Auto 23-eier Morten Erik Fredriksen er meget stolt av. (FOTO: Rolf Erik Veland)
NB-Magasinet - november 2012 11
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 12
KLAR FOR OPPSTA Se godt på denne fjellknausen, den har ikke lenge igjen der den ruver vis a vis parkeringshuset på Flesland. Om fire år vil et splitter nytt terminalbygg for innenriks flytrafikk ligge her. Men først skal mer enn én million kubikkmeter fjell sprenges ned og fjernes. – Vi klarer faktisk å håndtere de enorme massene selv, ved blant annet å fylle opp det lille Lønningtjern sørøst om flyplassen, forteller Tom Quarsten, prosjektdirektør i Sweco, til NB Magasinet. Han er den som har hånd om den totale prosjektledelsen for utbyggingen av ny terminal på Flesland, som for øvrig blir det største utbyggingsprosjektet på Vestlandet hittil.
Se godt på denne fjellknausen. Neste år skal den fjernes til fordel for Fleslands nye terminalbygg. Hele én million kubikkmeter fjell skal bort. (FOTO: Rolf Erik Veland)
12
NB-Magasinet - november 2012
– Her skal det bygges en ny, flott terminal for innenrikstrafikken, samtidig som eksisterende terminal skal bygges om og oppgraderes til dagens krav og standard, forteller Quarsten. Kontraktstiledelinger Det var for cirka ett år siden Sweco vant anbudet og fikk tildelt prosjektledelsen av det store prestisjeprosjektet. Siden den gang er det utarbeidet et forprosjekt sammen med arkitekt- og ingeniørgruppen. – Jeg jobber tett sammen med Norvald Thue som er utbyggingssjef i Avinor for Flesland, og vi er nå inne i
gjennomføringsfasen der vi skal tildele hele 25 store byggekontrakter, alt fra masseflytting av fjellknausen her, til tett bygg med alt det vil inneholde av IKT-løsninger, VVS, energi, tekniske installasjoner og inventar for øvrig. Det er utrolig mye som skal på plass, og hver eneste kontrakt blir stor, sier Quarsten, som har med seg 15 personer i prosjektledelsen, samt 60 personer i prosjekteringsgruppen. Tre delprosjekter Det nye terminalbygget på Flesland blir på hele 62.000 kvadratmeter, tre ganger så stort som nåværende terminal. Anlegget skal deles opp i tre delprosjekter bestående av nytt terminalbygg, en landside, pluss en flyside med flyoppstillingsplasser i forkant av terminalen.
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 13
TART PÅ FLESLAND – Her skal også bygges helt ny infrastruktur med veier, rundkjøringer og parkeringsarealer, samt integrering av Bybanen i terminalen, kan Quarsten fortelle. Det totale nyanlegget, som har en estimert kostnad på tre til fire milliarder kroner, skal være ferdigstilt til nyåret 2017. Da kan Bergen Lufthavn Flesland håndtere rundt 7,5 millioner passasjerer årlig. Ombygging Parallelt med byggearbeidene på det nye anlegget, vil dagens terminal også gjennomgå en ombygging. De to terminalbyggene vil deretter bli knyttet sammen av en overbygget gangbro. Ifølge Tom Quarsten vil denne terminalen håndtere en blanding av utenlands- og innenlandstrafikk.
– Hvem som skal stå for ombygging av dagens terminal er ennå ikke avgjort, men publikum må regne med en god del byggearbeider både innendørs og utendørs de kommende årene. Uansett blir det stort og spennende å kunne lede og følge fremdriften av dette kjempeprosjektet på nært hold når spaden endelig stikkes i jorden like over nyttår, sier prosjektdirektør Tom Quarsten i Sweco.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
Prosjektdirektør Tom Quarsten i Sweco har ansvaret for den totale prosjekteringsledelsen av det store prosjektet på Flesland. (FOTO: Rolf Erik Veland)
Slik skal det bli når det nye terminalbygget og infrastrukturen står klar på Flesland i 2017. (ILLUSTRASJON: Avinor)
NB-Magasinet - november 2012 13
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 14
Galtaråsen industriområde Isdal/Alver - Størrelse 2,9 - 3,6 mål
Byggeklare næringstomter snart for salg!
Lindås Tomteselskap har nå 3 byggeklare næringstomter snart for salg i Galtaråsen industriområde i Lindås Kommune. Tomt 1-3 Industriområdet ligger et par minutters kjøring fra kommunesenteret i Knarvik. Ca 30 min fra Bergen. Kontakt: Stian Nilsen Eiendomsmegler Vest Knarvik Tlf. 56 34 28 77, mobil 901 47 444
5 moduler á 400m2
Askøy/Storebotn Næringspark Bli med i veksten på Askøy. Kjøp deg inn i etablert næringspark. Fra 3.200.000,- + omk
Bra 400m2 til 2000m2 (5 moduler)
Visning: kontakt Kent Røed 932 83 937
Næringseiendom i etablert næringspark for salg. Storebotn næringspark er en attraktiv næringspark kun 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum. Næringsparken består hovedsaklig av håndtverk/lettindustri. Vi har nå for salg 5 stk. moduler á 400m2. Dvs. at her kan det kjøpes fra 400m2 og opp til 2000m2. Priser fra 3.200.000,-. Storebotn næringspark og Askøy er i sterk vekst og bedrifter som Frank Mohn skal etablere seg i området. Bli med og etabler din bedrift i en fremtidsrettet næringspark!
14
NB-Magasinet - november 2012
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.19 Side 15
Lokaler til leie - Tlf. 815 44 100 Rosenkrantzgt. 3
Folke Bernadottesvei 40 - Fyllingsdalen
- Bergen sentrum
• Hele bygget ledig fra 2014 • Leies ut samlet eller oppdelt • Hver etg.: 2200 kvm • Samlet m/ u.etg.: 14.510 kvm • 156 parkeringsplasser • Kantine
Flotte lokaler i Bergen Sentrum. Felleskantine i 1. etg. 1. etasje Ca. 700 kvm Butikk/kontorer
Kontakt Hilde.Loland@dnb.no Tlf: 913 02 720
Skissetegning
Kontakt Bente.Sorensen@dnb.no Tlf: 934 07 182
Det planlegges en oppgradering av bygget - i samarbeid med fremtidig leietaker. Energimerking av bygget er under arbeid.
Myrdalsvegen 22 - Åsane
Markeveien 1 B og C - Bergen sentrum Meget sentrale lokaler.
Moderne bygg med fleksible kontorløsninger.
2. etasje ca. 400 kvm kontor
2. etasje Ca. 380 kvm
4. etasje ca. 1100 kvm moderne kontorlokaler
3. etasje Ca. 190 kvm
Kontakt Bente.Sorensen@dnb.no Tlf: 934 07 182
Kontakt Hilde.Loland@dnb.no Tlf: 913 02 720
DNB Næringseiendom AS forvalter ca. 1,4 mill. kvm. eiendom og er med dette en av Norges største eiendomsforvaltere. Hovedtyngden av våre eiendommer ligger i Bergen, Oslo og Stockholm. For ytterligere informasjon, kontakt oss på e-post: leiekontor@dnb.no, tlf. 815 44 000, www.dnb.no
Mjåtveit Næringspark – skreddersydde næringsarealer Visjonen for Mjåtveit Næringspark er å fremme gode synergier, et trivelig miljø som stimulerer til nyskapning og vekst i lokalsamfunnet. Salget av næringstomter er i full gang og de første tomtene er grovplanert og overlevert til kjøper. • Tenker du og din virksomhet på nye lokaler? • Behov for mer plass? • Behov for mer effektive lokaler? Kontakt Lene Haug mob 47 64 61 93, lene@liegruppen.no eller se mer info på www.mjaatveitparken.no Kun 2 km. fra Frekhaug kommunesenter
WWW.MJAATVEITPARKEN.NO
Ledige butikk og kontorlokaler, Strandkaien 18 Butikklokale 1. etg. ca. 135 m2 Kontorlokale 2. etg. ca. 140 m2
Kontakt oss på telefon 55 55 78 30 / 99 52 05 30 eller send e-post til: haugsdal@vestrheim-eiendom.no www.vestrheim-eiendom.no
Vi har også ledige kontorlokaler (40-160 m2) med P-plasser til leie i Strandgaten 223 NB-Magasinet - november 2012 15
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 16
Ledige kontorlokaler i nybygg Kanalveien 11
Ledig areal: 350-2500 kvm 2. - 3. etg.
God parkering
For nærmere informasjon, kontakt Rune Markussen Mob. 90 78 74 78
Storebotn Næringspark, Askøy
Ledige kontor-/ salgslokaler i nybygg
• 1315 kvm kontor-/ salgslokaler til leie • Direkte inngang fra parkeringsplass • Kan innredes og tilpasses leietakers behov
• 20 minutter fra Bergen Sentrum • Forventet innflyttningsklart medio 2013 • God parkering
For ytterligere informasjon, kontakt Askmur Eiendommer AS, tlf. 924 62623 16
NB-Magasinet - november 2012
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 17
ZURHAAR & RUBB SATSER VIDERE PÅ ASKØY I løpet av få år har Juvik-flaten på Askøy, to kilometer fra Askøybroen, forvandlet seg fra utmark til en livskraftig tettbygget næringspark bestående av en miks butikker, forhandlere, verksteder og kontorbygg. En av de største eiendomsbesitterne i området, Zurhaar og Rubb AS, er nå i ferd med å sette opp to nybygg på til sammen 4500 kvadratmeter. – Her kommer Bygg Max inn i begge byggene, mens Europris og Askøy Veterinærkontor legger beslag på underetasjen i det største bygget, sier administrerende direktør Rune Birkeland i Zurhaar & Rubb AS. Avventet – Vi har egentlig hatt denne tomten tilgjengelig i flere år allerede, men grunnet finanskrisen har vi ventet med det siste byggetrinnet til tidene igjen var moden for det, sier han. – Det er de tydeligvis nå? – Ja, vi har tegnet langsiktige leiekontrakter for begge nybyggene, og da var det bare å sette prosessen i gang. Området og beliggenheten med riksvei 562 like ved siden, og alle de allerede etablerte bedriftene som nærmeste naboer, ligger jo området midt i smørøyet, kun tre minutters kjøring fra Askøybroen. Det kan vel knapt bli bedre, sier Birkeland.
– Når skal dette stå ferdig? – Vi regner med at de første kan flytte inn i byggene allerede til mars eller april neste år. Det ene råbygget er oppe allerede, så her er full aktivitet i øyeblikket, sier Birkeland, som liker å ha «hands on» på utviklingen. – Vi har en god byggeleder i bedriften, Jermund Flaskerud, og prosjektdirektør Rolf A. Selseng, som koordinerer fremdriften i tett samarbeide med entreprenøren, så her er fin flyt i øyeblikket, sier han. Interessant område – Dere har jo hovedkvarteret på Nesttun, hvorfor denne interessen for Askøy? – VI har i mange år sett på Askøy som et svært interessant satsingsområde. Kommunen er jo den som vokser raskest utenfor Bergen, og med broen er det enkelt og raskt å komme seg til og fra byen. Vi har tre områder vi satser på når det gjelder utbygging, og det er Nesttun, Bømlo og Askøy. Ifølge Rune Birkeland vil den nåværende utbyggingen på Juvik koste rundt 43 millioner kroner. Inkludert i denne summen ligger også flytting av en høyspentlinje som passerer like over yttergrensene av eiendommen. – Denne linjen har vi nå fått lagt i jorden i ytterkant av tomten, og satt opp en ny trafo i tett samarbeide med Askøy Energi AS. Selv om dette har kostet oss noen kroner, får vi dermed en langt bedre utnyttelse av tomten enn det ville vært hvis linjene hadde blitt hengende over oss, sier Birkeland. Fra før eier Zurhaar & Rubb AS også nabobygget der
Det du trenger
Fagguiden Ventilasjon Storebotn 7 5300 Kleppestø
telefon: 56 15 01 47 fax: 92 97 86 08
«Det ligger i luften» Energi - Ventilasjon - Varme epost: firmapost@r-torgersen.no www.r-torgersen.no
Regnskapstjenester
Mesterhagen holder til, slik at deres samlete areal i næringsparken består av i alt 16 mål. Videre planer – Dere har tidligere kjøpt opp og bygget ut Askøy Senter, og har også hånd om et næringsområde i Kleppestø som blant annet inkluderer det tidligere Everksbygget til Askøy Energi. Har dere videre utbyggingsplaner utenom dette på Askøy? – Det har vi så absolutt. Vi har allerede levert inn innspill til arealplanen på Askøy, der vi skisserer planer om videre utbygging rundt Askøy Senter til Askøyparken, et større forretningsareal rundt senteret. Det vil bli utrolig spennende. I tillegg har vi omgjort planene i Kleppestø rundt Energigården, der vi i stedet for regulert næringsbygg vil bygge 119 leiligheter. Utenom dette har vi også store utbyggingsplaner for både Nesttun sentrum og på Bømlo, kan Rune Birkeland fortelle. – Hvilken tidshorisont ser du for deg på dette? – Det kommer til å skje mye innenfor de neste to til åtte årene i vår regi, sier han.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
Her finner du oversikt over kvalitetsleverandører
på vestlandet Reklametjenester
Vi lager visittkort og mye annet du trenger... Ring 56 15 12 20 Garasjeporter
Tlf: 55 11 42 10 www.car-bo.no ep epost: info@car.bo.no
® Ä ç Ý ã Ù ® Ö Ê Ù ã Ù ͕ ½ Ä Ù ç » Ê ¦ Ö Ù ® ò ã Ö Ê Ù ã Ù
Ønsker du din annonse her? Ta kontakt med Tabloidsats AS Telefon 56 15 12 20 NB-Magasinet - november 2012 17
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 18
Velkommen til Storebotn NÌringspark Storebotn NÌringspark er et voksende nÌringsomrüde pü Askøy. Det er i dag rundt 100 bedrifter som har sin adresse her. NÌringsparken er strategisk plassert midt pü Askøy med kun 15 minutter fra Bergen.
STOREBOTN NÆRINGSPARK
Elto Regnskap AS REGNSKAP AS
Autorisert Regnskapsførerselskap
Gulvsliping, overflatebehandling og levering av alle typer parkettgulv
Telefon 56 15 61 68 firmapost@eltoregnskap.no. www.eltoregnskap.no Storebotn 2, 5300 Kleppestø
Telefon 56 14 33 22 E-mail: post@conseptgulv.no Web: www.conseptgulv.no Adresse: Storebotn 12, 5300 Kleppestø
Stillas, tak over tak, tildekking, telt, haller, forskaling og annet utstyr til byggeplassen Storebotn 73 - 5300 Kleppestø - 55 70 70 54 www.deltasystem.no
! "" % & # ! # & & $$$ !
s +OBBER OG BLIKKENSLAGERMESTER s 2EKKVERK I ALUMINIUM INNGLASSING s .YE BALKONGER
Norges største bilglasskjede RUTESKIFT? Vi bytter! STEINSPRUT? Vi reparerer! SLITASJE? Vi sjekker! SOLFILM? 9L ÀNVHU
Velkommen til oss nür du trenger ü reparere eller bytte frontruten pü alle typer kjøretøy. Vi skifter bilglass uansett merke eller modell. S E Larsen Glass AS - Storebotn NÌringspark 5300 Kleppestø - Tlf. 56 14 42 10 bilglass.no - Tlf 09009
Telefon 56 15 16 50 - www.altaner.no
VI LAGER REKLAMEN DU TRENGER. ENKELT OG GREIT
"9''%6!2%2 s 42%,!34 s -!,).' s *%2.6!2%2
Nytt hus, hytte, garasje eller ny terrasse? Vi hjelper deg!
TABLOIDSATS EKSPRESS Storebotn NÌringspark, 5300 Kleppestø Tlf 56 15 12 20 Epost: post@tabloidsats.no www.tabloidsats.no
NÌringstomer i størrelse 1 til 50 DA NÌringsparken er delvis utbygd med ca 200 da, og har godkjent utvidelse pü nye 340 da nÌringsareal. Storebotn NÌringspark ble etablert i 1998 og har i dag over 100 bedrifter og mer enn 500 ansatte. Vi tilpasser tomtekjøpers ønske om utforming og størrelse pü tomten. Vi tegner inn og fradeler tomtene, sammen med vür arkitekt, etter kjøpers ønske. Vi tilrettelegger for en moderne nÌringspark der alle er hjertelig velkommen med sine virksomheter.
Fauskanger Bygg as, Storebotn 15, 5300 Kleppestø Tlf.: 56 15 15 30 - www.byggern.no/fauskanger
Askøy er en av de mest voksende kommunene i landet. Nü har vi passert 25 000 innbyggere. Flere store aktører har fütt øynene opp for Askøy, som Framo Engineering as, Frank Mohn as og Bergen Group as. For ytterligere opplysninger, ta kontakt med: Kürleiv Bratli, mob 951 29 344
www.storebotn.no
STOREBOTN NÆRINGSPARK
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 19
Slik ser Cardiff ut i dag, en moderne hovedstad i Wales, der havneomrĂĽdet er omgjort til bolig-, nĂŚrings- og handelsomrĂĽde.
Plansjef fra Cardiff pü Bergensbesøk:
CARDIFF SNUDDE NEDGANG TIL MEDGANG Pü 1800-tallet var den walisiske byen Cardiff kullhovedstaden i verden, der opptil 10 millioner tonn kull ürlig ble skipet ut fra havnen til hele verden. Pü 1970-tallet kom nedgangstidene, og havnen og byen forfalt. Plansjef i Cardiff, Phil Williams, var nylig pü besøk i Bergen for ü fortelle hvordan det gikk til da politikerne ble tvunget til ü tenke nytt. – Men jeg er ogsü her for ü lÌre, understreket Williams da han for første gang satte sin fot i Norge og i Bergen. – Norge er et vakkert land, og det har alltid vÌrt sterke bünd mellom Hordaland og Cardiff opp gjennom tidene. Jeg tror begge regioner kan lÌre av hverandre ved ü se pü hvordan ting er blitt gjort hver pü vür kant. Blant annet er jeg svÌrt opptatt av hvordan utviklingen her har skjedd gjennom fortetting, veibygging, skoler og annen infrastruktur, sa Williams, da han deltok pü den ürlige plankonferansen i Hordaland nylig.
Your Future Supply Base EFNBOET B MPU PG QBTU FYQFSJFODF Logistics and Harbour Lo
Omstilling Fra ü vÌre den største eksportøren av kull i verden, med en havn sydende av liv og røre, og en jernbane som fraktet kull fra dalene i Sør-Wales inn til Cardiff, ble nedturen bratt da den økonomiske nedgangen satte inn mot slutten av 70-tallet. Byen og havnen forfalt frem til 1987 da politikerne lanserte en visjon om ny bruk av havneomrüdene i Cardiff. – Vi bygget boliger, operahus og andre kulturinstitusjoner, store sportsanlegg, store kjøpesentre, forskningssenter, mediaby og serviceinstitusjoner. Dette resulterte i at vi i tillegg fikk mange nye bedriftsetableringer, og til og med eget parlament i omrüdet, kunne Phil Williams fortelle. Hovedstad I dag er Cardiff hovedstaden i Wales og motoren i walisisk økonomi. Her bor 1,4 millioner innbyggere, og byen er den femte mest populÌre handelsbyen i Storbritannia, og den 10.mest populÌre konferansebyen i Storbritannia. Regionen tok imot cirka 12 millioner besøkende siste ür. Plansjef Marit Rødseth i Hordaland Fylkeskommune er blant dem som har vÌrt flere ganger i Cardiff. Hun var ogsü vert for Phil Williams under hans besøk. – Cardiff har visjonÌre politikere og solid planadministrasjon. Omstillingen i Cardiff har de ekstremt godt plangrep pü, og de har ogsü lagt ambisiøse langsiktige planer for byen og arealet rundt. I tillegg har regionale utviklingsfond i EU ogsü gitt mye støtte til utbyggingen, sier plansjef Marit Rødseth.
t 'JF tt 'JFME TVQQPSU t .BUFSJBM NBOBHFNFOU BOE DBSHP IBOEMJOH t . .B tt NUST PG EFFQ XBUFS RVBZT NUST M U t -PBEJOH PĂľPBEJOH PG WFTTFMT t -P t $PBTUBM USBOTQPSU t $P
Yard Y a Services t *O tt *OTQFDUJPO * T tt 3FQBJS 3 3F tt .BJOUFOBODF PG 3JHT BOE 7FTTFMT .B
Technical Services Tec tt 8PSLTIPQ BOE UFDIOJDBM TVCTFB TFSWJDF 8P 8 t t .BJOUFOBODF .PC %FNPC PG TVCTFB FRVJQNFOU .B tt 1SFTTVSF UFTU CPUI IZESPTUBUJD BOE HBT /J 1S t -/( GVFM BOE CVML IBOEMJOH t -/
Property Services Pro -FBTF PG -FB tt 0ĂłDFT 0 0Ăł tt 8PSLTIPQT 8 8P t 0VEPPS TUPSBHF BSFBT t 0V t #V t #VML BSFBT BOE GBDJMJUJFT
Omvising og befaring Plansjefen i Cardiff var ogsĂĽ pĂĽ omvisning og befaring i Bergen, der blant annet en festmiddag i Haakonshallen sto pĂĽ programmet. Totalt kom det 230 personer pĂĽ den to dager lange plankonferansen i Hordaland.
Rolf Erik Veland/NBmagasinet rolf@tabloidsats.no
P.O.Box 55 N-5347 Kystbasen Ă…gotnes
Tel: 56 32 30 00 - Fax: 56 33 51 91 www.coastcenterbase.com
NB-Magasinet - november 2012 19
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 20
IKEA LEKKER
Fra arbeidet med taket på Ikeabygget i Åsane. Arkivfoto: Dag Folkestad
Kort men godt
Det nye IKEA-bygget i Åsane lekker. Ifølge varehussjef Odd Rune Bjørge er det de karakteristiske gule og blå Ikea-platene på bygget som er problemet. – Disse platene dekker store deler av bygget, og det lekker altså i vegg- og takkonstruksjonene rett inn på betongen, sier han til Bergensavisen. Varehussjefen er på ingen måte fornøyd med at et helt nytt varehus viser seg å lekke. – Heldigvis merker ikke kundene noe særlig til problemet, men på regnfulle dager har det kommet inn litt vann fra vinduene i restauranten, innrømmer Bjørge. For IKEA derimot, byr lekkasjene på store utfordringer. Nå må det bygges plater over de eksisterende for å stoppe vannet.
– Dette er arbeid som kommer til å ta hele vinteren og hele våren. Det er en stor jobb som må gjøres. Vi snakker om summer i millionklassen, sier Bjørge, som har innledet en diskusjon med firmaet som satte opp platene, RindeRekon AS, om hvem som skal betale regningene for etterarbeidene. – Det blir nok en juridisk behandling av dette om hvem som har ansvaret, sier Bjørge. –Vi er kjent med denne saken. Platene er laget i Tyskland. Vi er nå i dialog med leverandøren, Ikea og prosjektansvarlig, sier direktør i RindeRekon AS, Jorunn Åsfrid Røyvik i en kommentar til Bergensavisen. (Kilde: ba.no)
LETTERE Å EIE FREDEDE BYGG Høyre vil gi skattelettelser til eierne av fredede bygg, og dermed gjøre det lettere å eie slike bygg. Dette skal gjøres ved å regnskapsligne bygningene. Finansdepartementet har beregnet kostnaden ved tiltaket til 45 millioner kroner, melder NTB. – Private eiere av kulturminner gjør en betydelig innsats og bruker store økonomiske ressurser på å ta vare på vår
felles kulturarv. Uten denne innsatsen vil ikke samfunnet kunne nå sine mål for ivaretakelse av kulturarven, sier Høyres talsmann i denne saken, Gunnar Gundersen (Kilde: NTB)
NYTT SKYSS-SENTER Et nytt kundesenter for kollektivreisende er åpnet i Starvhusgaten 3 i Bergen. Med dette får de reisende en ny sentral plass der de kan henvende seg for å få hjelp, i tillegg til det eksisterende kundesenteret ved Bergen storsenter. Det nye kundesenteret i Starvhusgaten 3 ligger like ved endestoppet for Bybanen, og nær Olav Kyrresgate, som er av- og påstigingsplass for svært mange busser. I det nye kundesenter et det blant annet plassert en billettautomat. Her kan de som kommer for å fylle på Skysskortet sitt, få hjelp av personalet ved kundesenteret som vil vise hvordan automaten fungerer. Godt synlig i kundesenterets vinduer i Starvhusgaten er det satt opp digitale skjermer som viser avgangstider for kollektivtrafikken i området, både for busser og Bybanen.
20
NB-Magasinet - november 2012
Nytt Skyssenter har åpnet i Starvhusgaten 3 i Bergen. FOTO: Skyss
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 21
BOLIGINNBRUDD ØKER IGJEN Hittil i år har det vært 25.107 boliginnbrudd her i landet, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon. Dette er en økning på syv prosent fra samme periode i fjor. Mens det i fjor var en nedgang i antall innbrudd, er det så langt i år meldt om rundt 2.800 innbrudd i måneden i gjennomsnitt. Det er utbetalt 390 millioner kroner i erstatning knyttet til innbrudd og tyveri i år. – Ut fra disse tallene er det grunn til å frykte at nedgangen i 2011 kun var kortvarig, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon. Ifølge Osland skyldes økningen i hovedsak økt aktivitet fra organiserte kriminelle bander fra Øst-Europa. – Det høye norske velstandsnivået er fristende for organiserte kriminelle øst-europeere, sier Osland. – Utenlandske banders aktivitet i Norge går i bølger, og nordmenn har stadig større verdier i sine boliger. Tyvene er i stor grad omreisende og bruker tid på å spane før de slår til. Mange av tyvene er effektive og raske både med å bryte seg inn og forlate boligene, Leif Osland, som oppfordrer folk til å være med påpasselig med sine verdier. Illustrasjonsfoto NB-Magasinet.
NORLED TILDELT HURTIGBÅTRUTER Hordaland fylkeskommune ved Skyss har tildelt Norled AS kontrakter for hurtigbåtrute Sunnhordland/båtrute Austevoll og ny hurtigbåtrute mellom Nordhordland og Bergen. Begge kontraktene gjelder fra 1. januar 2014, men når det gjelder sambandet Nordhordland - Bergen, ligger det inne en opsjon på tidligere oppstart av sambandet med en midlertidig båt. Spørsmålet om denne opsjonen skal benyttes vil bli lagt frem for politisk behandling. Rutepakken Sunnhordland/Austevoll har en ordinær avtaleperiode på 10 år, mens rutepakken NordhordlandBergen gjelder for fem år.
Norled AS, Fjord1 AS og Torghatten Nord AS la inn tilbud på Sunnhordland/Austevoll-ruten, mens for Nordhordland-Bergen leverte Norled AS og L. Rødne & Sønner inn tilbud. Etter gjennomførte forhandlinger tildelte Skyss den 12. november begge kontraktene til Norled AS. Deres tilbud ble vurdert som best etter de oppgitte tildelingskriterier som var: Pris 70 prosent, miljøbelastning fra fartøy og drift 15 prosent, samt kvalitet og funksjonalitet på fartøyene, 15 prosent. (Kilde: Hordaland Fylkeskommune)
MÅ FÅ BEHANDLINGSTIDEN NED! sere flytrafikken, var andre innspill som ble gitt. - Ifølge planene skal Sotrasambandet først være ferdigstilt i 2021, og i mellomtiden står det biler i kilometervis med kø og spyr ut eksos. Vi er nødt til å få ned behandlingstiden når det gjelder veiprosjekter, og det gjelder for samtlige prosjekter, sa leder Marit Warncke da Bergen Næringsråd møtte stortingsrepresentantene fra Hordaland torsdag 15. november. Nasjonal transportplan og andre viktige saker ble diskutert under møtet med politikerne. Sotrasambandet, bybane, E39, Arna-tunnel og jernbane var blant de sentrale tema da Marit Warncke la frem Bergen Næringsråds syn på utfordringer med infrastrukturen på Vestlandet. Utvidet bybane til Åsane vil gi titusenvis av arbeidsplasser langs traseen, og fire timers togtur til Oslo vil redu-
På dagsorden stod også finansielle utfordringer for næringslivet som følge av nye kapitalkrav. Bankene viser til nullvekst i utlån til bedriftsmarkedet i tredje kvartal, noe som sender store bedrifter ut i obligasjonsmarkedet mens mindre bedrifter ikke får finansiering. I tillegg etterlyste Bergen Næringsråd klare signaler fra myndighetene når det gjelder fornybar energi. Flere aktører i næringslivet har spyttet penger inn i prosjekter, men opplever manglende støtte og interesse fra myndighetenes side om å legge til rette for gode rammevilkår. Sist, men ikke minst, var Marit Warncke innom betydningen av å få flere statlige arbeidsplasser til Vestlandet, samt nødvendigheten av å ruste opp offentlige bygg i Bergensområdet.
SKAL FÅ NED PLANBUNKEN Bergen kommune tar sikte på å få ned planbunken av byggesaker neste år. Over tid har bygget seg opp en restanse av planforslag til behandling, og på byggesaksområdet blir det satt av fem millioner kroner ekstra på budsjettet i tilleggsinnstillingen for 2013. Dette er ment som en ekstraordinær satsing over to år for å gi raskere avklaring av planer og saksbehandling av private planforslag. Byrådet foreslår også at det settes av en million kroner på budsjettet for å dekke inn kostnader til prosjektledelse og arbeidet med å ferdigstille søknad om Sykkel-VM i 2017. På budsjettet til Bystyrets kontor blir det foreslått å øke rammen til representasjon med 700.000 kroner.
(Kilde: Bergen Næringsråd)
NB-Magasinet - november 2012 21
NB_10_2012_november_Layout 1 22.11.12 10.40 Side 22
Aktuell jus
Dytter kommunene eget reguleringsansvar over på private utbyggere? Etter plan og bygningsloven ligger hovedansvaret for utarbeidelse av reguleringsplaner hos kommunen. Områdereguleringsplaner skal etter loven utarbeides av kommunen. Private har imidlertid rett til å fremme forslag til detaljreguleringsplan for konkrete byggetiltak og arealendringer. Men hvor langt kan kommunen gå med å pålegge regulering av forhold som ikke har direkte sammenheng med prosjektet utbygger ønsker å realisere når detaljreguleringsplaner behandles? Denne problemstillingen dukket opp i en sak i en kommune på Vestlandet. Det gjaldt et område som i kommuneplanens arealdel var avsatt til byggeformål. Vår klient fremmet forslag til en privat detaljreguleringsplan for utvikling av boliger i samsvar med kommuneplanen. Innsigelsene fra fylkesmannen i høringsrunden var hensyntatt i det endelige planfremlegget. Men kommunens foreløpige tilbakemelding var at utbygger i tillegg burde regulere et betydelig naboareal til grøntområde. Også dette området var i kommuneplanens arealdel avsatt til bebyggelsesområde. Vi anførte på vegne av vår klient at kommunen ikke hadde lovhjemmel til å dytte eget reguleringsansvar over på en privat utbygger på denne måten. Å regulere nevnte areal til grøntområde hadde ingen dirkete sammenheng med boligbyggeprosjektet. I planforslaget for det foreslåtte boligområdet var det innregulert både de lekearealer, uteområder og friområder som skulle tjene boligenes bruk i samsvar med bestemmelser om dette i kommuneplanen. Private detaljreguleringsplaner En detaljreguleringsplan fremmet som privat reguleringsforslag er ment å danne et reguleringsmessig grunnlag for den aktuelle utbyggingen herunder nødvendig infrastruktur og ute-/grøntområder. Det fremgår av plan- og bygningslovens (pbl.) § 12-3 at private forslag innholdsmessig må følge opp hovedtrekk i overordnet planverk (kommuneplan/områdereguleringsplan). Her ville imidlertid kommunen i strid med gjeldende kommuneplan pålegge en privat utbygger å omregulere betydelige områder fra byggeareal til grønne friområder. Etter vår oppfatning er dette ikke i samsvar med lovens system. Det kan selvsagt være gode grunner til at en kommune ønsker å omregulere til friområder arealer som i kommuneplanen er avsatt til utbyggingsområder. Men dette må i så fall gjøres gjennom en reguleringsplan, eller endring av kommuneplanen, som kommunen selv initierer og tar ansvar for. En privat detaljreguleringsplan må imidlertid være i samsvar med overordnet planverk, og
22
NB-Magasinet - november 2012
skal heller ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å kunne sikre et godt og forsvarlig grunnlag for den planlagte utbyggingen. Da kan ikke kommunen pålegge regulering av større arealer enn hva den planlagte utbyggingen krever i form av lekeplasser og grøntområder. En kommune kan ikke forsøke å dytte eget reguleringsansvar over på private utbyggere. Det syn som her skisseres har støtte i planrettslig litteratur. I standardverket om planretten til Pedersen, Sandvik m.fl., s. 303-304 heter det: ”Mens områderegulering som nevnt i pkt 11.2.1 skal brukes der arealbruken ikke er tilstrekkelig avklart i kommuneplanens arealdel, skal detaljregulering brukes for å følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel eller områderegulering.” På s. 362-363 heter det videre om retten til å utarbeide private reguleringsforslag: ”Retten til å utarbeide forslag til planer gjelder bare detaljreguleringsplaner – se § 12-3 annet ledd. I § 12-2 tredje ledd er understreket at forslaget må følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Fremmes det forslag som ikke følger opp overordnede planer, kan kommunen avvise forslaget slik at det ikke blir vurdert etter § 12-11” Vi opplevde her altså at kommunen la sterke føringer for at en privat utbygger skulle fremme et reguleringsforslag i strid med plbl. § 12-3 tredje ledd. Utbygger ville dermed risikere at kommunen senere kunne avvise å behandle forslaget etter regelen i pbl. § 12-11. Behov for forutsigbarhet i plansystemet Både vi og klient understreket at det her var tale om et forslag til detaljreguleringsplan som var fullt ut i samsvar med overordnet plan, og som ivaretok samtlige innsigelser fra fylkesmann. Det ville da samsvare dårlig med lovens system dersom en slik plan ikke kunne vedtas. Lovens plansystem forutsetter at dersom en plan eller et tiltak er i samsvar med overordnede planer, så skal dette få en enklere og raskere behandling. Det vises her til Ot. prp. nr. 32 for 2007-2008, s. 34. I avsnitt 3.3 om Prinsipper som
Av advokat Lars S. Alsaker Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
skal ivaretas i plansystemet, heter det som følger: ”Plansystemet skal ivareta to hovedfunksjoner: Det skal sikre gode helhetsløsninger, langsiktige hensyn og samfunnsøkonomisk effektivitet, samtidig som det skal ivareta behovet for raske og forutsigbare avgjørelser for private og offentlige interessenter. For næringsutvikling vil tidsbruken i plan- og byggesaker påvirke kapitalkostnadene og lønnsomheten i prosjekter. Forutsigbarhet i planleggingen er knyttet til likebehandling, fremdrift og sikkerhet mot endring av vedtak. Effektivitet er ikke bare knyttet til tidsbruken i de ulike leddene i planleggingen, men også fra tiden fra et prosjekt presenteres til det kan gjennomføres. Tiltak som er i samsvar med overordnede planer, vil få en enklere og raskere behandling. (..) Allmennheten naboer eller myndigheter vil få færre muligheter til å hindre eller forsinke saksbehandlingen, eller ta omkamper og komme med innspill langt ut i prosessene (vår uth.)” Videre heter det på s. 35: ”…Fylkesplaner og kommuneplaner skal legges til grunn av fylker og kommuner i deres virksomhet og videre planlegging(vår uth.). Samtidig skal andre myndigheter også ta slike planer i betraktning, og legge slike planer til grunn i sin virksomhet i vedkommende fylke eller kommune. Gjennom bindende arealplaner fastlegges arealutnytting og vern med rettsvirkninger overfor borgerne.” Denne saken illustrerer således to prinsipielt viktige forhold. For det første at loven forutsetter at en overordnet plan skal kunne være et forutsigbart planleggingsverktøy, og at disse planene må respekteres også av myndighetene selv. For det andre at dersom en kommune ser behov for endring av en overordnet plan, så kan ikke dette ansvaret nødvendigvis dyttes over på private som fremmer forslag til detaljreguleringsplaner i samsvar med eksisterende planverk.
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, www.steenstrup.no tlf. 55 30 10 00
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 23
BERGENHELG
BJARTE Gu kor gøy!
! S P I T E V A G E L U J S ÅRET PREMIERE 17. JANUAR - OLE BULL SCENE
Ring 09901 / bergenhelg.no Kun billetter: billettservice.no / 815 33 133
NB_10_2012_november_Layout 1 15.11.12 17.20 Side 24
Miljøriktige lokaler
EIENDOMSPRISEN 2007
Godt arbeidsmiljø skaper trivsel og glede. Kontakt oss i dag på telefon 05588 15000 kvm – Bolig – Butikk – Kontor – Undervisning – Lager 18 stk. Leiligheter m/hybel
FAV-bygget – Minde. Enerigmerking
14 Ferdig 2013/20 Kanalveien 62
Kanalveien 60
Kontor Undervisning
Kontor - Undervisning - Næring
Kanalveien 54
Tollbodallmenningen 1B
DE ESI N
N DE
BØN
ES
Kontor - Undervisning - Butikk - Lager
S
4 Luksusleiligheter ved Nordåsvannet
R
Gamlehaugvegen 20 Kontorlokaler
S T RA N
Kanalveien 88
Tilsalgs ved Herland Eiendom AS
Vi står på for våre kunder!
For nærmere opplysninger:
«You name it»
Ta kontakt med Odd Fondevik Mobil: 917 19 443 Telefon: 05588 - 55 11 77 10 favgruppen@fav.no I www.fav.no
Vi tilpasser: •Salg •Utstilling •Kontor Vi tilbyr: •Eksklusive kontorer •God parkering