NB_06.2011

NBmagasinet 06.2011 Omslag_Layout 1 15.06.11 12.20 Side 1

nb

magasinet.no

Nytt arenaprosjekt: Maritime CleanTech West utnevnt for 2011-2014

14. Årgang Nr. 06-2011.

Næringsmagasinet for Hordaland. Opplag 15.528

Eiendomsprisen 2011 til Frydenbø Marina

Tema. Kontor

Energimerker næringsbygg

Vil åpne kvartalet for bergensere TIL SALGS PÅ VOSS Meget sentralt på Vossenvangen har vi til salgs eiendommen Vangsgaten 37.

Eiendommen har også fasade mot Uttrågaten. Eiendommen er fullt utleid og benyttes til handel, noe kontor og 3 leiligheter. I tillegg er det et tomteareal på ca 350 kvm med potensiale for utvikling som i dag benyttes som parkering. Bygningsmassen utgjør 4.133 kvm og totalt tomteareal utgjør 1.643 kvm. Salget gjennomføres ved overdragelse av Gnr/Bnr. Brutto leieinntekter er kr 2.288.000,- pr år.

I tillegg til eiendommen kan det overdras 71,75 % av aksjene i Nye Vossevangen AS. Dette selskap har godkjente rettigheter til å utvikle parkeringshus under bakkenivå i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Det kan utviklets totalt ca 300 parkeringsplasser.

Henvendelse: Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 Trond L. Syversen - mobil 48 17 13 15

www.kyte.no

SALG RÅDGIVNING UTLEIE

NBmagasinet 06.2011 Omslag_Layout 1 15.06.11 12.20 Side 2

Fortsatt overvekt av menn Fordelingen mellom mannlige og kvinnelige styrerepresentanter er uendret de siste årene. Åtte av ti styrerepresentanter i aksjeselskap er menn, mens tallet er seks av ti i allmennaksjeselskap.

Ett styreverv To av tre styrerepresentanter har ett styreverv, mens en av fire har to eller tre. 96 prosent av kvinnene og 88 prosent av mennene har opptil tre styreverv. 834 menn har flere enn 20 styreverv, noe som tilsvarer 0,5 prosent av alle mannlige styrerepresentanter.

Kvoteringsregelen som gjorde seg gjeldende i Norge 1. januar 2006 har gjerne ikke virket slik den var tiltenkt. Spesielt ikke når det er snakk om rene AS. Kun ved allmennaksjeselskap (ASA) er kvinneandelen for styrerepresentanter på 40 prosent oppnådd.

Look to Norway Norge er likevel langt bedre en for eksempel Italia, som er en sinke i forhold, og en av de verste i hele Europa når det gjelder kvinner i ledende posisjoner og kvinners deltakelse i arbeidslivet generelt. Bare 47 prosent av kvinnene er i arbeid og kvinnerepresentasjonen i styrer er fattige 6 prosent.

Marina Brogi er professor ved La Sapienca universitetet i Roma og ekspert på styrearbeid, og uttaler til E24 at den eneste måten å gjøre kvinner mer involvert på er å kopiere Norge og forandre disse tingene fra toppen ved å introdusere flere kvinner i styrer. Ved å velge den norske varianten med kvotering håper hun at det skal blir enklere for kvinner å få innpass i næringslivet.

Flest kvinner innenfor tjenesteyting I AS er 17 prosent av styrerepresentantene kvinner. Denne delen økte med nærmere 2 prosentpoeng fra 2004 til 2011. Vi finner flest kvinnelige styrerepresentanter innenfor annen tjenesteyting med 47 prosent.

Deretter kommer helse- og sosialtjenester med 38 prosent, og undervisning med 25 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

72 prosent av aksjeselskapene har bare menn i styrene, og høyest del av disse fins innenfor bygg og anlegg, med hele 84 prosent av foretakene.

14 prosent av de daglige lederne i AS er kvinner, mot 7 prosent i ASA. Høyest andel kvinnelige daglige ledere i AS, med tre av fem, er innen annen tjenesteyting.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

HUSgruppen as Vi hjelper deg fra start til mål, enten det er komplette ombyggingsoppdrag eller bare systeminnredning.

Kunde

Leietaker

«SAMSPILLMODELL»

Kunde

Prosjektledelse Prosjekteringsledelse

Anleggsledelse HMS-Ledelse Miljøledelse

VVS

EL-Data Tele

System Vegger

Himlinger

www.naeringshus.no

BERGEN: Tlf. 55 57 15 00

Etablert på Vestlandet og Østlandet

Mobile Vegger

Data gulv

www.innomhus.no

DRAMMEN: Tlf. 95 77 45 02

Utgiver: Tabloidsats AS ı Tel: 56 15 12 20 ı Fax: 56 15 12 29 ı Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø ı www.tabloidsats.no Abonnementpriser: 1 stk årsabonnement kr. 299,- 3 stk årsabonnement kr. 399,- 5 stk årsabonnement kr. 499,Abonnement bestilling: Telefon: 56 15 12 20 - Fax: 56 14 46 20

Tabloidsats

Øvrige Ark-fag

Anleggsledelse HMS Miljøkrav

DAMSGÅRD

DANMARKSPLASS

KONTORLOKALER TIL LEIE • • • •

Ca 110 kvm kontorlokaler til leie i Plan 3 Attraktiv og sentral beliggenhet Veldrevet eiendom Lokalene innredes og tilpasses etter leietaker sine ønsker og behov • Kort vei til offentlige kommunikasjoner Ta kontakt med FJØSANGERVEIEN 57 AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

LAKSEVÅG

NÆRINGSLOKALER TIL LEIE • Areal I på ca 200 kvm • Areal II på ca 670 kvm • Attraktive næringslokaler i nybygg • God eksponering • Kan innredes og tilpasses etter leietaker sine ønsker og behov • Innflyttingsklar i februar 2012 • God parkering Ta kontakt med

Damsgårdsveien 82 AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

LAKSEVÅG

LAGERLOKALER TIL LEIE

KONTORLOKALER TIL LEIE

· Ca 370 kvm lagerlokaler til leie i Plan U · God tilkomst · Kjøreport · Høyde på 3,6 m · Kan tilpasses og innredes etter leietaker sine ønsker og behov · Gode tekniske løsninger · Energiklasse B · God parkering · Ledig for leietaker

· Ca 765 kvm kontorlokaler til leie i Plan 1 · Nyinnredet og tidsmessig · Gode tekniske løsninger - Energiklasse B · God parkering · Ledig for leietaker

Ta kontakt med ALIN Invest AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

Ta kontakt med ALIN Invest AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no NB-Magasinet - 06-2011 3

Økonomi

Ja takk, gjerne høy bensinpris

Økonomispaltist. Egil Herman Sjursen, administrerende direktør i Holberg Fondene. (Foto: Dag Folkestad)

Nok en gang er det fokus på den høye oljeprisen og den da tilhørende bensinpris ut til oss forbrukere. Det paradoksale er dog at høy bensinpris selvfølgelig skyldes høy oljepris med dertil hørende høye inntekter for vårt land. Faktisk er det slik at den høye oljeprisen er for Norge og for innbyggerne mye viktigere enn den bensinpris som er en av konsekvensene.

Gjennomsnittsnordmannen kjører 1.500 mil i året og med forbruk på 1 liter pr. mil og 2 kr høyere bensinpris, så er merkostnaden for hver av oss 3.000 kr pr. år. Dette er det vi skriker og bærer oss for!

Samtidig vil vi med dagens oljepris kunne få et oljefond på 8.000 mrd i 2020. Handlingsregelen, hvor vi kan bruke 4 prosent av fondet inn i de årlige budsjetter, betyr da at vi kan tilføre Statsbudsjettet 320 mrd kr. hvert år inn i evigheten. Delt på 5 millioner nordmenn så betyr dette en årlig tilførsel på 64.000 pr. nordmann.

Fortjener honnør Derfor, for nasjonen Norge må vi håpe på en høyest mulig oljepris, akkurat så høy at ikke veksten ute i verden knekker sammen og reduserer etterspørselen etter den samme olje. Samtidig er vi da på vårt mest egoistiske, selv om bensinprisene som en konsekvens er skyhøye.

Våre politiske myndigheter fortjener honnør både for opprettelsen av Oljefondet (Statens Pensjonsfond – Utland ) og for etableringen av den såkalte Handlingsregelen. Denne betyr at 4 prosent av Pensjonsfondets størrelse ved inngangen til året

Produsent og leverandør av KOLLEGA glassvegger og systeminnredninger

Tlf: 55 24 68 00 Fax: 55 24 68 02

4

NB-Magasinet - 06-2011

kan tilføres Staten og som sådan brukes til å dekke statens årlige utgifter.

Nå er det jo en interessant diskusjon hvordan handlingsregelen skal brukes. Uttak av olje fra havets bunn og omplassering i finansielle aktiva gjør i seg selv ikke landet rikere. På samme måte kan man også si at vår oljerikdom er skapt gjennom dannelse av olje gjennom tusener av år og at vår generasjon absolutt ikke skal ha noen rett til å bruke denne formuen på oss selv og innenfor noen få år. Det er utvilsomt riktig, også moralsk, å anlegge det perspektiv at den finansielle formue skal forvaltes til beste for fremtidige generasjoner.

Finanskrisen preller av Finanskrisen illustrerte nok en gang hvilken særstilling Norge og norsk økonomi er i. Mens svært mange land er i en statsfinansiell skvis, kan Norge «olje» sin økonomi som knapt noen annen. Selv i årene 2008 og 2009, hvor offentlig forbruk og inves-

Systeminnredning

KVALITET OG GODE LØSNINGER

tlf: 55 70 67 77 www.bergenbyggsystem.no

w w w. b e r g e n b y g g i n n r e d n i n g . n o

Tømrerarbeid, glassvegger, systemvegger, himlinger og datagulv.

tering ble ekstraordinært stimulert, viser nå nasjonsregnskapet at bruk av oljepenger ut over Handlingsregelen ser ut til å ende på «bare» 19 mrd kr. Og allerede i inneværende år «underbruker» man 10 mrd i forhold til 4 prosent-regelen.

Spådom I Revidert Nasjonalbudsjett 2011 har Finansdepartementet i sin prognose lagt til grunn at Statens Pensjonsfond Utland vil vokse fra dagens 3300 mrd kr. til over 6000 mrd. kr. i 2020. Disse anslag er basert på en klart lavere oljepris enn dagens spotpris i markedet. Å spå oljeprisutviklingen åtte år frem i tid er en øvelse vi ikke ønsker å delta i og historien har nettopp lært oss hvor vanskelig dette er. Imidlertid har offentlige anslag på oljepris frem i tid de senere år konsekvent ligget på den lave siden. Tilsvarende har derfor avsetningen til Pensjonsfondet konsekvent blitt høyere enn forventet.

Om vi går tilbake til Nasjonalbudsjettet for 2004 så anslo Finansdepartementet den gang at Pensjonsfondet ved utgangen av 2010 ville være på 1800 mrd. kr. Fasiten ble altså 3000 mrd. kroner, en prognosebom på 1200 mrd kroner på en periode på seks år. Dette viser hvor vanskelig det er å spå om oljeprisen.

Pressgrupper Men om vi nå tar utgangspunkt i dagens oljepris på anslagsvis 630 kr pr. fat og implementerer dette i prognosen for 2020, så vil Pensjonsfondet komme opp i 8000 mrd. kr i stedet for 6000 mrd. kr.

Nå skulle jo dette isolert bare være strålende for oljenasjonen Norge. Pensjonsfondet vokser og vokser og landet blir rikere og rikere. Om vi så, med denne oljeprisforutsetningen, ser på hva dette betyr for handlingsregelen så vil våre politikere kunne bruke 200 mrd mer årlig enn det man tar ut i 2011. Å fase inn nye 200 mrd kr. inn i norsk økonomi vil selvfølgelig ikke være mulig. Men fristelsen vil være formidabel. Vi ser for oss utallige pressgrupper i kø foran Stortinget for å fortelle hvorfor akkurat deres gode formål bør tilgodeses. Pressgruppene vet at pengene finnes og desto sterkere vil de presse. Det blir derfor en stor jobb å si nei i høyt tempo. En innfasing av 200 mrd kr. til dekning av økte offentlige utgifter til helse, skole, samferdsel vil gi økt press i økonomien og gi en etterspørsel etter arbeidskraft som kun kan dekkes gjennom en massiv innvandring.

Privatisert pensjonssparing Derfor vil det være viktig allerede nå å drøfte hvilke utfallsrom vi har. En åpenbar mulighet er å betrakte Handlingsregelen som et anslag for maksimalt uttak.

4 prosent-regelen skal ikke overskrides, men kan definitivt underskrides. Spørsmålet er hvor lett dette blir, gitt alle gode ønsker om midler til alle gode formål. Et annet alternativ er å fase inn midler i henhold til Handlingsregelen, men redusere statens inntekter fra andre skatter og avgifter. Slik sett kan man i hovedtrekk beholde dagens rammer for aktivitet, men bruke oljepenger til en mer generell og betydelig reduksjon i skattenivået. På den måten kan økte oljeinntekter brukes til å overføre formue

fra statens hånd og over på innbyggernes hånd. Så langt har en slik tenkning ikke hatt grobunn hos politiske myndigheter, og lite tyder på at en slik overføring vil bli rådende politikk. Imidlertid er dette en besnærende tanke, ikke minst i kombinasjon med en tilsvarende «privatisering» av den enkeltes langsiktige pensjonssparing.

Plusser og minuser Er så dette noe å bekymre seg over? Skal vi ikke bare glede oss hver dag over høye oljepriser og ditto inntektsstrøm til den norske stat? Vi kan definitivt si at vi er i en luksussituasjon der vi kan på politisk nivå beslutte å bruke penger vi har uten fare for låneopptak, slik vi ser det i andre land. Samtidig kan et stadig større Pensjonsfond faktisk gi oss ganske så store utfordringer for norsk økonomi i årene fremover.

Høy oljepris og høy vekst i offentlige utgifter vil nettopp ødelegge for det næringsliv vi skal leve av etter oljealderen. Faktisk bør vi tenke litt over akkurat det.

Egil Herman Sjursen, administrerende direktør i Holberg Fondene

Unik mulighet i Kanalveien!

- Salg av næringsseksjoner -

Sommeren 2011 starter byggingen av Minde Næringspark, to næringsbygg med beste eksponering mot Kanalveien, Minde Allé og Fjøsangerveien.

Bygg B er allerede solgt! Ennå er det mulighet for å sikre seg inntil fire næringsseksjoner i bygg A. Seksjonene har areal størrelser per etasje fra ca. 800 m2 til ca. 1185 m2.

Bygg A ferdigstilles til 1. 1. 2013 og vil fremstå med topp moderne kvaliteter, tilpasset kjøpers ønsker og behov. Parkering i kjeller og på gateplan. 250 meter til Bybanen.

Ta kontakt for nærmere informasjon!

Roar Barmen-Fløisand Mobil: 91 85 54 72 BEFAS Næringsmegling AS Strandgt. 18, 5013 Bergen T: 55 56 04 00|www.befas.no

NB-Magasinet - 06-2011 5

Bedriftsprofil: Hop Kompetansesenter

Kompetanse-byg Det er mange som årlig får kunnskap, hjelp og nødvendige papirer gjennom Hop Kompetansesenter. Her er det Vidar Jakobsen (t.v.) og Håvard Byrkjeland som får opplæring ved plate-benken. (Begge foto: Dag Folkestad)

Hop Kompetansesenter as er en av landets største på sertifisering, og har rundt 200 personer gjennom sitt system i år, blant annet til de største bedrifter innen offshore.

Bedriften tilbyr tjenester som sertifiseringsprøver av sveisere, oppdatering av sveisesertifisering, sveiseopplæring og fagprøvestasjon i platefaget, sveisefaget, industrirørlegger og industrimekaniker. Det er investert mye penger i moderne maskiner og godt tilrettelagte lokaler i Storebotn Næringspark på Askøy siden oppstarten for tre år siden.

Hop Kompetansesenter AS er et datterselskap av

6

NB-Magasinet - 06-2011

Hop videregående skole AS på Askøy, og kompetansesenteret ble startet for å kunne tilby sin kunskap til bedrifter, NAV og andre som trenger kompetanseheving i sveis og mekaniske fag.

- Vi har utspring i Hop videregående skole, som er en privatskole eid av Blåkors. Jeg har selv lang erfaring fra sveiseindustrien, blant annet fra Bergen Mekaniske Verksted, og har jobbet i skoleverket i 1415 år. Det var stor etterspørsel i markedet etter fagbrev og sveisesertifikater, så jeg tok initiativet til at skolen kunne tilby disse fagene. Dermed startet Hop Kompetansesenter as, og vi flyttet nokså raskt inn i nye lokaler i Storebotn Næringspark, sier daglig leder Dag Wangen. Totalt er det fem ansatte i bedrif-

ten, og det er investert nærmere 10 millioner kroner siden oppstarten.

- Vi har doblet omsetningen vår hvert år, og i år er målsettingen å nå nærmere 5,5 millioner kroner.

Wangen sitter på et kolossalt nettverk etter mange år i bransjen, og jobben hans går mer og mer ut på å være i kontakt med bedrifter og selge inn tjenestene som tilbys.

- I dag må man til Stord for å finne et tilsvarende tilbud, og det er jo hull i hodet at NAV Bergen foreksempel fortsatt velger å sende en som skal sertifiseres som sveiser til Stord når det samme tilbudet er mye nærmere. Det er tungvint og kostbart, men jeg

geren

jobber med saken, sier Wangen og smiler, og legger til at han foretrekker å benytte lokale tilbud i størst mulig grad, enten det er innkjøp av lunsj til kursdeltakere eller kontorrekvisita.

På spørsmål hvilke kunder Hop Kompetansesenter as har blir smilet enda bredere.

- Alle de store innen offshore benytter seg av oss, som Statoil og Aker, men også Forsvaret er en av de aller største kundene våre, om ikke den største.

Frank Mohn er viktig, og på sikt ser vi på Frank Mohn, med sin kommende Askøy-base, som en svært sentral aktør.

I år avlegges det 40-45 fagprøver innen fagene bedriften er godkjente som fagprøvestasjon for; plate, sveis og industrimekanisk og industrirørlegger.

- Hvem er det som kommer til dere?

- Det er ungdommer fra 18 til 60, hehe. Det er like mye voksne som kommer for å ta sitt andre fagbrev, spesielt innen offshore. Det har blitt stadig mer aktuelt med to fagbrev. Men også privatpersoner som vil lære seg sveisefaget til «husbruk» på bil, traktor eller hagegjerde er også innom oss.

- Det er Blåkors som eier dere. På hvilken måte kan man merke det?

- Det ligger Blåkors-tanker bak bedriften, og det er flere elever som kan få hjelp gjennom oss. Men jeg må understreke at dette ikke bare er svake elever som har «havnet utenfor», men elever som trenger en ekstra kompetanse for å komme ut i arbeidslivet.

Det er det som kjent mange som har behov for, og da er det å ta fagbrev i for eksempel sveis en måte å få seg jobb på.

Hop Kompetansesenter as jobber kontinuerlig med å heve sitt eget nivå og egen kompetanse, og kan nå også tilby «sveiseinspektør NS 477», et fag man tidligere måtte til Oslo eller Stavanger for å finne.

- Det har løftet oss opp på et helt nytt nivå, og det er kommet strengere krav til bedrifter om å ha godkjent sveiseinspektør eller sveisekoordinator. Vi er godkjent eksaminator fra Teknologisk Institutt sertifisering as (TI), og det er TI som kjører kurset, mens vi tilrettelegger. Vi sier aldri nei når folk spør oss, og leier inn instruktører til etterspurte eller påkrevde kurs både i Storebotn eller ute.

Dessuten er det jo unødvendig lang reiseavstand å måtte pendle mellom hotellet i by´n og Storebotn, og jeg er sikker på at etterspørselen er stor nok til et eget hotell her. Når Frank Mohn er etablert på Askøy vil behovet vokse enda mer. Det er som kjent ikke langt fra Bergen til Askøy, men hadde man hatt et hotell her ville det samtidig skapt mer liv og røre, og det ville dukket opp flere tilbud rundt hotelldriften som ville vært positivt for Askøy, mener Wangen, som selv er bosatt i Bergen.

De ansatte i Hop Kompetansesenter besitter, passende nok, selv høy kompetanse, blant annet er det to som er godkjente eksaminatorer i sveisesertifisering, noe som igjen gjør det mulig å gjennomføre hele sertifiseringsprosessen på huset.

- Vi har et veldig godt samarbeid med Askøy videregående skole, som har VG 3-klasser innen plate, sveis og industrimekaniker. Disse har arbeidssted på Hop Kompetansesenter as og er her i 12 måneder og tar fagbrevet sitt. Det har vært utrolig gøy å få være med å bygge opp dette, og få være med å videreutvikle tilbudene våre. Som sagt bruker jeg mye av tiden min til å markedsføre oss, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Og når vi ser hvor mange ungdommer og voksne som hvert år får kunnskap, hjelp og de nødvendige papirene hos oss, så er det veldig givende.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Noe Wangen spesielt savner med Askøy er den totale mangelen på hotell på øya.

- Vi har avtale med et hotell i Bergen, men nå når sommersesongen er i gang så er det ofte helt fullt.

NB-Magasinet - 06-2011 7

Moderne lokaler

Børsfreskene i Frescohallen (bildet til høyre) er en monumentaldekorasjon utført i freskoteknikk i den tidligere Bergens Børs. I dag huser Frescohallen Bergen Turistinformasjon, men planen er å omgjøre lokalet til en stor matbørs, og på den måten åpne det historiske bygget for bergenserne.(Foto: Meta Design)

I 2007 kjøpte Odfjell Eiendom, Teigland Eiendom og JO Odfjell det historiske Børs-bygget på Vågsallmenningen i Bergen. I dag er det Bergen Turistinformasjon som benytter den flotte Frescohallen, men nå ønsker huseier å åpne opp bygget for bergenserne.

Tidligere var det en rekke lokale børser i Norge, blant annet i Trondheim, Kristiansand, Bergen og Stavanger. Aktiviteten på disse lokale børsene var stor både før og under 1. verdenskrig, men falt etter hvert kraftig tilbake. De lokale børsene ble dermed underlagt Oslo Børs i tur og orden, og den siste lokale børsen var Bergen Børs. I 1893 ble børsen påbygget en etasje etter arkitekt Lars Solbergs tegninger, og bygningen ble da kledd i rød tegl og kleberstein*.

I 2007 kom dagens eiere på banen.

- Fortsatt er det mange som tror at det er DnB NOR som eier bygget, men det er det altså ikke, sier Anja Schmidt, Markedsansvarlig i Odfjell Eiendom med et smil. – Vi kjøpte bygget i 2007 av DnB NOR, som er største leietaker med rundt 13.000 kvadratmeter.

8

NB-Magasinet - 06-2011

Banken har nå flyttet deler av virksomheten til Lars Hillesgate, før de skal samlokaliseres i nytt bygg i Solheimsviken om et par år. De skal fortsatt være i bygget, bare i mindre utstrekning enn i dag, understreker Schmidt.

Ny filial DnB NOR har lange tradisjoner for bankdrift på Torgallmenningen, og disse vil banken holde i hevd, lover regiondirektør i DnB NOR, Katrine Trovik.

- Fremover vil vi kun ha kunderettede aktiviteter her og vil konsentrere vår virksomhet i den nyeste delen av kvartalet. Vi skal oppgradere lokalene betydelig gjennom en større ombygning og vil dermed få spennende, nye omgivelser og et utvidet service- og produkttilbud når denne er gjennomført på nyåret 2012. Torgallmenningen skal være det vi på godt norsk kaller en «flagstore», hvilket betyr at hele DnB NOR-konsernets produktspekter skal være tilgjengelig. Vi vil også legge forholdene maksimalt til rette for en størst mulig kundetilstrømning, og vi er selvsagt opptatt av at kvartalet for øvrig fylles med nye og gode leietakere som deler vår ambisjon om et levende og dynamisk Bergen sentrum.

Tenker nytt Opprinnelig bestod kvartalet av tre bygg: Børsbygget, Granittbygget og «Nybygget». Etter mange år med én stor leietaker har bygget endret karakter. Alle ombyggingene og tilpassningene bærer preg av én leietaker, og for å få utnyttet bygget på en riktigere og mer effektiv måte ønsker Odfjell Eiendom å reversere kvartalet tilbake til sin opprinnelse.

- Vi vil tenke nytt i første etasje med Frescohallen og Banksalen. Dette er vakre og spesielle lokaler hvor det er høyt under taket, med flotte detaljer og søyler.

Vi har hele tiden hatt et ønske om å åpne opp første etasje i bygget, slik at bergenserne skal få tilgang til de flotte lokalene. Det er dessverre altfor mange bergensere som aldri har hørt om Frescohallen, og svært få har sett de vakre maleriene, sier Schmidt.

Handel og kontor I følge Schmidt er Frescohallen og Banksalen ypperlige lokaler for handel.

- Beliggenhetsmessig vil jeg påstå at lokalene er unike med sine store flater på gateplan. Lokalene ligger meget sentralt midt i Bergen sentrum med

i historisk kvartal

«BYGGET INNEHOLDER EN

AV NORGES SKJULTE NASJONALSKATTER , OG DET ER VIKTIG FOR OSS Å GI ALLMENNHETEN ADGANG TIL DE STORSLÅTTE MALERIENE» Anja Schmidt, Markedsansvarlig, Odfjell Eiendom

Fisketorget og Torgallmenningen som nærmeste nabo, og med gåavstand til Bryggen og Fløybanen.

Området rundt bygget karakteriseres som handelsstandens knutepunkt med flere store kjøpesentre, samt en av sentrums travleste handlegater. Oppover i etasjene innreder vi moderne kontorlokaler som tilpasses leietakers ønsker og behov. Riktig og sentral beliggenhet er, og bør være, en viktig faktor for bedrifter som skal ut på leiemarkedet, mener jeg. Og det er ikke mange steder man finner byggkombinasjonen historisk, moderne og sentralt som her, skryter Schmidt, og legger samtidig til at etterspørselen etter kontorlokaler med høy standard lenge har vært etterspurt i sentrum.

- Vi anser bygget som et signalbygg i Bergen.

Matbørs Det er store planer for Frescohallen, og KJS Holding har en intensjon om leie av hele etasjen, samt kjelleren – som i dag huser butikken Skokjelleren.

- Her skal vi samle det beste av hva som kan tilbys av mat og drikke fra byen og distriktene - og fra internasjonale menyer. Frescohallen vil fremstå som et supermarked delt opp i flere mindre restaurantpavil-

jonger, uttalte prosjektleder Steinar Knutsen til Bergens Tidende tidligere i år. - Leieavtalene har en varighet på 20-30 år, noe som gir oss rikelig med forutsigbarhet og trygghet for prosjektet.

- Å få til en matbørs i Frescohallen, samt servering i kjelleren, vil vært noe hele Bergen kan nyte godt av.

Slike steder finner man ellers i Europa, ett sted som serverer mat for en hver smak, og hvor man kan plukke her og der og spise rundt samme bord.

Samtidig som man kan nyte folkelivet i området, sier Schmidt om planene. Lokalene som KJS Holding skal leie utgjør ca. 1800 kvadratmeter.

- Å blåse nytt liv i Vågsallmenningen vil være til glede både for byens befolkning og tilreisende.

Nasjonalskatt Bygningsmassen er på totalt 15.000 kvadratmeter, og Odfjell Eiendom skal leie ut rundt 10.000 kvm.

- Det er ikke mange steder i Bergen sentrum hvor man kan få moderne og sentrale kontorlokaler fra 500-1000 kvadratmeter på ett plan. Som nevnt inneholder bygget en av Norges skjulte nasjonalskatter, Frescohallen, hvor det i dag stort sett kun er turister som får nyte godt av det fantastiske kunstverket.

Men det ønsker vi å endre på ved å åpne opp kvartalet for allmennheten, slår Schmidt fast. Hun innrømmer samtidig at en slik nasjonalskatt er et stort ansvar, men at eierne er sitt ansvar bevisst, og vil ta godt vare på det historiske bygget.

- Det er vel ikke bare bare å pusse opp slike lokaler? Hva sier Riksantikvaren?

- Vi ønsker en åpen dialog med myndighetene. Vi regner med at de ulike instansene har forståelse for at tidene har endret seg, og at en fornyelse må til når vi nå åpner opp et relativt lukket bygg for å skape aktivitet og nytenkning. Dersom vi skal ha muligheter for å åpne opp kvartalet, samt utvikle arealeffektive lokaler fordelt på tre ulike bygg, ser vi for oss en ny inngang til Granittbygget med universell utforming. Dette er jo noe som myndighetene har pålagt alle huseiere, og jeg regner med at også de er sitt ansvar bevisst.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 06-2011 9

Alle forventer høyere lønnsvekst Perducos forventningsundersøkelse for Norges Bank viser at både økonomer, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger forventer høyere lønnsvekst på kort sikt. Økonomenes forventninger til årslønnsveksten i 2011 steg fra 3,5 prosent i første kvartal 2011 til 4,0 prosent i andre kvartal 2011. Også partene i arbeidslivet forventer i andre kvartal en gjennomsnittlig årslønnsvekst for 2011 på 4,0 prosent.

Næringslivslederne forventer en gjennomsnittlig årslønnsvekst for 2011 i egen bedrift på 3,7 prosent, mens forventet lønnsvekst i løpet av det neste året blant husholdningene steg fra 2,6 prosent i første kvartal til 2,8 prosent i andre kvartal.

- Forventningene til lønnsvekst har steget betydelig fra forrige kvartal i alle grupper. Med unntak av husholdningene forventer alle gruppene større årslønnsvekst for 2011 enn Statistisk Sentralbyrå, sier daglig leder Roy Eskild Banken i Perduco.

Langt flere pessimister 36 prosent av de 539 spurte næringslivslederne tror at deres bedrifts lønnsomhet vil bli bedre de neste 12 måneder, 43 prosent tror på uendret lønnsomhet og 21 prosent tror på svekket lønnsomhet. Når andelen som tror på svekket lønnsomhet trekkes fra andelen som tror på bedret lønnsomhet får vi en lønnsomhetsindeks på 15 prosent. Lønnsomhetsindeksen for første kvartal var 31 prosent.

- Etter to kvartaler med fremgang ser vi nå at næringslivets forventninger til fremtidig lønnsomhet synker. Det er imidlertid fortsatt flere som tror på bedre lønnsomhet enn motsatt, sier Banken.

Ekspertenes prisforventninger synker Økonomiekspertene tror i gjennomsnitt på en prisvekst på 2,1 prosent om 12 måneder, mens tilsvarende tall i forrige kvartal var 2,3 prosent. Også partene i arbeidslivet forventer lavere prisvekst om 12 måneder enn det de gjorde i forrige kvartal.

Næringslivslederne tror i motsetning til de andre gruppene på sterkere prisvekst om 12 måneder enn det de gjorde forrige kvartal.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Forventningene til lønnsvekst har steget betydelig fra forrige kvartal i alle grupper kan man lese ut av en undersøkelsen i regi av Norges Bank. Foto Katrine Lunke

10

NB-Magasinet - 06-2011

Petter må ha nye visittkort, og så burde vi gjort noe med logoen.

Kundene klager over at nettsidene er rotete. Vi må få noen til å rydde opp.

HJELP! Har bestilt en helside som må være ferdig neste uke. Hvem kan hjelpe oss med å få sagt det vi vil si?

Kjenner vi noen som kan lage en tegning som viser hvordan produktene våre fungerer?

Vi må få laget en enkel film som viser hva vi selger. Blir svett bare ved tanken.

Kan noen fortelle meg hva vi skal gjøre på sosiale medier?

Facebook og de greiene der?

All reklamen vår ser forskjellig ut og har forskjellig budskap. Vi må få noen til å hjelpe oss til å lage noe som henger sammen.

Denne stillingen er viktig for oss. Hvor får vi laget en god annonse?

Kundene klager over at nettsidene er rotete. Vi må få noen til å rydde opp.

En viktig kunde ber om en presentasjon av oss. Kjenner du noen som er god på presentasjoner?

Hva i all verden skal vi gjøre med messestanden vår? Det er bare tre uker til.

VI LAGER REKLAMEN DU TRENGER. ENKELT OG GREIT Tabloidsats Ekspress leverer reklame som virker, og vi leverer i alle medier. Vi er kjappe i hodet og raske i fingrene. Dermed får du løsningene du trenger når du trenger dem, profesjonelt og effektivt. Enten det gjelder websider, nettbanner, sosiale medier, grafisk profil, illustrasjon, messestand, annonser, film eller trykksaker: Hos oss får du alt på ett sted.

TABLOIDSATS EKSPRESS Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø Tlf 56 15 12 20 Epost: post@tabloidsats.no www.tabloidsats.no

Gro Kristin Boge, adm.dir, Vital Eiendom

Beliggenhet blir

14

NB-Magasinet - 06-2011

Eiendomsmarkedet

stadig viktigere Både på leiepris- og ledighetssiden kan man se en stadig sterkere tendens til at beliggenhet blir stadig viktigere. I Bergen er det en klar tendens til at Bybanen får stadig mer å si for valg av beliggenhet.

Etter en svak periode i kjølvannet av finanskrisen tok eiendomsmarkedet seg opp i 2010, og markedet nærmet seg «normalen», sier Gro K. Boge.

- Transaksjonsvolumet tredoblet seg sammenlignet med 2009, noe som også gjenspeilet seg i Bergen hvor det ble gjennomført flere store transaksjoner gjennom året. I leiemarkedet var prisutviklingen relativt flat for de fleste segment og områder bortsett fra de beste lokalene i CBD i Oslo hvor vi så en tiltakende leieprisvekst mot slutten av året. Både på leiepris- og ledighetssiden ser vi en stadig sterkere tendens til at beliggenhet blir stadig viktigere. I Oslo er for eksempel avstand til offentlige kommunikasjoner som Flytoget et nøkkelpunkt når leietakere velger hvor de skal lokalisere seg. I Bergen ser vi tilsvarende med en klar tendens til at leietakerne ønsker lokalisering nær Bybanen, også for områder man forventer at vil få bybane noen år fram i tid.

Gode butikklokaler Vital Eiendom konsentrerer sin satsning rundt de største byene i Norge og Sverige. For Bergens del er sentrum, Fyllingsdalen og Sandsli de områdene det fokuseres på.

- Vi har også tro på at Solheimsviken, hvor DnB NOR-konsernet vil samlokalisere sine aktiviteter i Bergen fra og med 2013, og Sørkorridoren langs Bybanen vil bli gode områder framover. I Fyllingsdalen arbeider vi med å utvide kjøpesenteret Oasen med et prosjekt i størrelsesorden 300 millioner kroner.

- Hva er det mest etterspørsel etter?

- Butikklokaler rundt Torgallmenningen er som alltid svært attraktivt. Vi opplever også god etterspørsel etter gode kontorlokaler i Sentrum, og Sandsliområdet er også ettertraktet. Sentrum er

attraktivt for et bredt spekter av leietakere, mens Sandsli primært domineres av oljerelaterte aktiviteter. I 2010 reforhandlet vi tilnærmet 100 prosent av arealene som kom til fornyelse i Bergensporteføljen, og vi ligger med en arealledighet som ligger på om lag halvparten av markedet totalt sett. Dette beviser at vår satsning på kvalitetseiendommer og kundeorientert forvaltning gir resultater.

Populære miljøtiltak Gjennom året tiltok også fokus på miljø i eiendomsbransjen. Vital Eiendom og flere gårdeiere har arbeidet med miljøtiltak i en årrekke, det nye er at stadig flere leietakere har omfattende miljøstrategier og da blir lokalene de leier en naturlig del av en slik strategi.

- Samtidig er ikke betalingsviljen knyttet til å gjennomføre slike tiltak alltid tilstede, og dette er naturligvis en utfordring fra et gårdeierståsted. Vår utfordring blir å synliggjøre totalregnestykket for leietakeren, å vise at en noe høyere husleie grunnet investering i miljøtiltak kan gi lavere kostnader totalsett. Eksempelvis ved at felleskostnadene og utgiftene til egen strøm reduseres for leietaker.

- Nå er første halvår 2011 over, hva kan du si om markedet så langt?

- Tendensen fra fjoråret ser ut til å fortsette inn i 2011. Leiemarkedet er i stadig bedring, men det er fortsatt slik at utviklingen er sterkest for prestisjelokaler. Dette utgjør dog en beskjeden del av totalmarkedet. For Bergens del var det slik vi ser det et forholdsvis rolig leiemarked i første kvartal, men vi opplever nå en bedring inn mot sommeren.

Beslutningsprosessene er dog lange, og det må legges ned mye arbeid for å lande kontrakter. For våre kjøpesentre i Bergensområdet ser vi en solid omsetningsvekst for både Oasen og Sundt. Galleriet har også positiv utvikling. I transaksjonsmarkedet har markedet fulgt sitt vanlige sesongmønster med et relativt rolig første kvartal. Inn i andre kvartal har aktiviteten tiltatt, og det har vært signert flere større handler den siste tiden. Selv er vi på vegne av Vital Eiendomsfond i prosess med to transaksjoner med en ramme på ca 1,1 milliard kroner.

Andre halvår 2011 Boge er optimistisk for kommende halvår, og tror den positive trenden man har sett så langt i år vil fortsette også inn i neste halvår.

- Som en stor eiendomsaktør vil vi løpende utvikle porteføljen gjennom kjøp, salg og utvikling. Vi planlegger å være aktive i transaksjonsmarkedet, og ser dagens markedsklima som en god mulighet til å gjennomføre porteføljetilpasningen både kjøp og salg.

- Hvor er det størst utvikling?

- For vår del er utvidelsen av Oasen, hvor vi som nevnt tidligere planlegger å investere 300 millioner kroner, den største enkeltsatsningen. Utvidelsen vil bety 8.000 kvadratmeter nye forretnings- og fellesareal i to etasjer, samt 6.000 kvadratmeter nye kontorarealer. Parkeringsplasser blir lagt under bakken, og vi håper på byggestart i første halvår 2012. Målet med utbyggingen er rett og slett å skape et bedre totaltilbud for kundene i nærområdet.

- Hva kan du si om mangler, hva er det for lite av?

- Større kontorarealer i sentrum. Her oppfatter vi etterspørselen som stor, men tilbudene til leietakerne er få. Det er noen prosjekter på tegnebrettet, og moderne kontorbygg i sentrum er et segment vi ønsker å vokse innenfor.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

«VI HAR TRO PÅ AT SOLHEIMSVIKEN OG SØRKORRIDOREN LANGS BYBANEN VIL BLI GODE OMRÅDER FRAMOVER» NB-Magasinet - 06-2011 15

Er du på jakt etter nye lokaler?

Eierandeler eller langtidsleie?

Med Frynser AS trenger du ikke ta en «enten eller», men heller en «ja, takk begge deler».

Se mer info på våre nettsider www.odfjell-eiendom.no Hva med eierandeler/langtidsleie i en 170 m2 fritidseiendom (firmahytte) i det nye hyttefeltet øverst ved Tråstølen på Voss? Skattefri bruk for ansatte, samtidig som stedet kan benyttes til kursvirksomhet og andre sosiale samlinger. Stor båt tilbys som langtidsleie til bruk i forbindelse med representasjon og sosiale tiltak for egne ansatte, kombinert med privat bruk for ledelsen.

Nygårdsgaten 114, 5008 Bergen, tlf.: 55 21 50 00

Frynser AS

Kontaktinfo: post@frynser.no M 480 19 250 - www.frynser.no

Attraktive næringsareal for salg/ leie Nore Fusa industriområde ligger sentralt i Hordaland, ved Holmefjord i Fusa kommune. På området er flere bransjer representert, med en blanding av tradisjonsrike og nyetablerte bedrifter.

For mer informasjon: • www.norefusa.no • E-post til post@fusautvikling.no • Kontakt Fusa Utviklingsselskap AS på telefon 56 58 18 90

50 mål ledig næringsareal for salg eller til leie.

Tilrettelagt med vei, vann, kloakk og fiber.

Dypvannskai på området.

Nore Fusa industriområde ligger ved Rv 48 • 10 min til Eikelandsosen • 50 min til Åsane

www.norefusa.no

Ny tunnel ved Tysse vil fra 2014 redusere reisetiden til Bergen vesentlig. Kyststamvei Stavanger – Bergen vil etter planene passere like ved industriområdet.

NORE FUSA INDUSTRIOMRÅDE E TIL ALL ER I T F I R D BE LAND A D R O H

Neste utgave:

kommer 7. juli Annonsefrist: mandag 27. juni.

nb

magasinet.no

Fremtidens bygg: Planlegging og utforming

13. Årgang Nr. 9-2010. Næringsmagasinet for Hordaland og Sogn og Fjordane. Opplag 17.000

Storebotn Næringspark mer enn dobler arealet

Pia K. Marken

ANNONSETILBUD:

Ny regiondirektør Forbrukerrådet i Bergen

NCC og BOB samarbeider

TIL LEIE - MØLLENDALSVEIEN 1 BUTIKKLOKALER I FYLLINGSDALEN

TIL LEIE

Gode butikklokaler i Spelhaugen Torg I Spelhaugen 6 kan vi tilby utleie av ca. 500 – 1.000 m² gode, profilerte butikklokaler i etablert næringsområde – Spelhaugen Torg.

Lokalene har egen inngang fra gateplan og meget god kundeparkering. I bygget – som utgjør deler av Spelhaugen Torg – finnes virksomheter som Posten (november 2011), Bergen Kjøkken Atelier, Europris, Kid og Unik.

2 HELSIDER TIL PRISEN AV 1

For øvrig finner man i Spelhaugen Torg virksomheter som bl.a Auto 23, NAF, Wearhouse m.fl.

Lokalene har god tilgjengelighet og adkomst både kollektivt og med bil og vil være ledig fra 01.11.2010.

Henvendelse: Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 SALG Trond L. Syversen - mobil 48 17 13 15 RÅDGIVNING

www.kyte.no

For mer informasjon og booking av annonser, kontakt oss på telefon 468 469 55 • 56 15 12 20

UTLEIE

www.nbmagasinet.no -Også som e-magasin på nettet!

16

NB-Magasinet - 06-2011

Eiendomsmarkedet

Ledige næringslokaler i Strandgaten 223.

Fra 20 kvm til 200 kvm.

Bergen Eiendomsrådgivning - BERAS leverer tjenester innen de fleste prosjekt- og eiendomsrelaterte områder, fra prosjektadministrasjon til verdivurdering, skaderådgivning, utvikling, drift og forvaltning av eiendom.

Vår visjon er å være en uavhengig, etterspurt og anerkjent leverandør av eiendomsrelaterte rådgivningstjenester i Bergensregionen.

Nå trenger vi deg på laget!

Ingeniør/sivilingeniør (Eiendomsrådgiver) Våre kunder er krevende, og vi har en hektisk hverdag.

Vi lever av kundetilfredshet, trivsel og høy kompetanse.

Vi kan derfor tilby konkurransedyktige betingelser og en fleksibel og variert arbeidsdag.

Vi holder til i hyggelige lokaler i Sandviken ved NHH. Mer info, se: www.amestopeople/bergen.no eller www.beras.no, eller ring Terje Haugan, tlf. 92014639.

Ta kontakt med oss, for nærmere opplysninger

Tlf.: 55 55 78 30 - Fax: 55 55 78 33 www.vestrheim-eiendom.no - brattaule@vestrheim-eiendom.no

Lokaler til leie - Tlf. 815 44100 Myrdalsvegen 22 - Åsane Moderne bygg med fleksible kontorløsninger.

3. etasje Ca. 815 kvm

Kontakt Hilde.Loland@vital.no Tlf: 913 02 720

Fortunen 1 - Bergen sentrum Meget sentrale lokaler med en fantastisk utsikt over Vågen.

4. etasje Ca 440 kvm

Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Rosenkrantzgt. 3 - Bergen sentrum Flotte lokaler i Bergen Sentrum.

Felleskantine i 1. etg.

1. etasje Ca. 700 kvm Butikk/kontorer 6. etasje Ca. 500 kvm Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Markeveien 1 B og C - Bergen sentrum Meget sentrale lokaler.

1. etasje ca. 400 kvm butikk/kontorlokaler 2. etasje ca. 400 kvm kontor 4. etasje ca. 1100 kvm moderne kontorlokaler Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Vital Eiendom AS forvalter ca. 1,3 mill. kvm. eiendom og er med dette en av Norges største eiendomsforvaltere. Vital Eiendom AS er et selskap i DnB NOR konsernet. Hovedtyngden av våre eiendommer ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og i Sverige.

For ytterligere informasjon, kontakt oss på e-post: utleie@vital.no, tlf. 815 44 100, www.vital.no/eiendom eller finn.no

NB-Magasinet - 06-2011 17

Latter forlenger livet - og gjør det gøyere på jobb

Sven Svebak, tidligere professor i adferdsmedisin ved NTNU, mener at det eksisterer mange myter og misforståelser om humor. For eksempel at muntre personer skal ha mer humor enn dem som, ytre sett, er av den alvorlige sorten. – Men tenk over dette; velger du å være i godt humør eller i dårlig humør? Alle vet at det du velger smitter over på omgivelsene.

Også på jobben, påpeker Svebak. (Foto: Dag Folkestad)

Glede og latter er den beste måten å holde seg frisk på. Har man det artig på jobb, så har man også lyst til å gå på jobb. Og du trenger slett ikke være alvorlig for å være seriøs på jobben.

Sans for vennlig humor er en nøkkel.

- Humor kan være godt for arbeidsmiljøet og dine prestasjoner. Det er en feilkobling å tro at å være alvorlig er det samme som å være seriøs. Ingen utfører jobben sin bedre ved å være alvorstung. Og man

18

NB-Magasinet - 06-2011

blir ikke mer kreativ ved å være dønn alvorlig.

Forskning viser at hjernen fungerer best når vi er glade, sier Sven Svebak, som i 40 år har forsket på latter og menneskets sans for humor, som professor i adferdsmedisin ved NTNU i de siste 15 år. Ved nyttår gikk han av med pensjon, og til tross for en slitsom cellegiftkur i vinter og vår, så er humøret på topp, der han jobber i hagen på Askøy.

- Du har blant annet forsket på sykdom og humor, at det er en sammenheng i sykdomsbildet?

- I en stor studie med 60.000 involverte (en folkehelseundersøkelse i Nord-Trøndelag over flere år kalt

HUNT1, HUNT2 og HUNT3, journ.anm.) fant vi ut at dødelighet kan bli redusert med 30 prosent for dem som skårer høyt på humor. Resultatene kan blant annet forklares med at sans for humor beskytter oss mot krisemaksimering og dermed mot ubehagelig stress. Men det er mange ulike forhold som fører til at mennesker rammes av kreft. Det må derfor tas mange forbehold når det gjelder konklusjonene i en slik undersøkelse. Det er viktig å vurdere hvilken type kreft det er snakk om i hvert enkelt tilfelle, noe som ikke ble klassifisert i studiet.

Hop Kompetansesenter tilbyr: «HUMOR KAN BESKYTTE MOT SKADENE NEGATIVE FØLELSER SOM STRESS, SINNE OG DEPRESJON KAN FØRE MED SEG»

Letter å nå pensjonsalder Svebak og kolegene klassifiserte heller ikke ulike andre årsaker til død gjennom de syv årene prosjektet varte. De så på overlevelse som den sentrale faktor.

- Studien er den mest omfattende gjennom historien på dette området, og resultatene var både gledelig og litt overraskende. Effekten av vennlig sans for humor på overlevelse viste seg å vare til omkring fylte 70 år. Fra alder 75 var det ikke mulig å se forskjell på de med stor og liten sans for humor i videre levealder. Dermed kunne vi slå fast at stor sans for vennlig humor hjelper oss til å nå pensjonsalderen, men etterpå er det andre faktorer som dominerer, slik som genetikk og fysisk aktivitet. Stor sans for humor fortsetter allikevel å bety mye for det gode sosiale livet.

Humor som smøremiddel Arbeidsglede er den nest viktigste gleden vår; etter kjærlighetsgleden.

- Sunn fornuft tilsier at de som har det gøy på jobben, arbeider bedre. Og det er i spente situasjoner at behovet for humor er aller størst, fordi latter kan lette trykket og bryte opp en dyster stemning, sier Görel Kristina Näslund, psykolog og forfatter av boka Den gode latteren. Det er Svebak enig i: - Arbeidsledere har stor påvirkning på de ansatte, derfor er det viktig at de har god kunnskap om hvordan de kan bruke humor for å påvirke arbeidsmiljøet på en positiv måte. Vi tilbringer mye tid på jobben, og den gir oss gjerne både meningsfull beskjeftigelse og sosial omgang. På jobb må vi samhandle med andre mennesker, noe som kan føre til naturlige provokasjoner, rivalisering, konflikter og problemer. Da kan sans for humor være viktig å ha med seg, siden humoren er et smøremiddel i alle sosiale prosesser.

Humor er ikke det samme som å feie problemer under teppet.

Humør vs. humor I følge Svebak er alle mennesker født med anlegg for sans for humor. Men han understreker at det å ha godt

humør ikke er det samme som å ha sans for humor.

- Humør har med sinnsstemning å gjøre, mens sans for humor er en måte å tenke på og evnen til å skille vesentlig fra uvesentlig. Studier viser at mennesker med sans for humor, har færre helseplager og et sterkere immunforsvar enn de med en mer alvorlig innstilling til livet, og ordet «krise» får gjerne ikke det samme innholdet; humor kan beskytte mot skadene negative følelser som stress, sinne og depresjon kan føre med seg.

Der gjenstår det mye interessant forskning for neste generasjon.

- Så de som ler mye på kontoret er mer friske?

- Nja, ikke nødvendig vis. Det fins vel ikke noe bevis for at man blir frisk av latter i seg selv. Jeg begynte med fysiologiske studier av latter på 1970tallet, og latter er ikke et entydig fenomen, og det er vanskelig å bedømme effekten av latter. Men det å forsøke å innta en humoristisk holdning kan være med å hjelpe til med å gi en bedre helsemessig hverdag. Lekenhet er viktigere enn latter, og humor forutsetter lekenhet. Latter er en overfokusert og flyktig affekt, mens sans for humor er en varig karakteregenskap som i stor grad kan læres.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

• • • •

Tilrettelegging for sertifiseringsprøve av sveisere Opplæring innen de forskjellige sveisemetoder Oppdatering av sveisesertifikat Site test etter avtale

Prøvestasjoner for fagprøver: • • • •

Plate Sveis Industrirørlegger Industrimekaniker

Vi har moderne utstyr og holder til i lyse og trivelige lokaler på Storebotn på Askøy.

Marielle Thorsen - Kontor

Ta kontakt med våre hyggelige medarbeidere for mer informasjon: Rune Bekkenes - Instruktør - Industrimekaniker

Svein Bruvik - Instruktør - Plate Raymond Madsen - Instruktør, Sveis Dag Wangen - Daglig leder

Tel: 56 15 27 05 / 97 14 99 99 dag@hopkompetansesenter.no Storebotn 53 A-C, 5300 Kleppestø

NB-Magasinet - 06-2011 19

Fagguiden 2011_Layout 1 14.04.11 11.26 Side 1

Det du trenger

Fagguiden Ventilasjon Storebotn 7 5300 Kleppestø

Her finner du oversikt over kvalitetsleverandører

på vestlandet Gulv

telefon: 56 15 01 47 fax: 92 97 86 08

BETONGGULV A/S Vi er en bedrift som har spesialisert oss på det komplette gulv.

«Det ligger i luften» Energi - Ventilasjon - Varme

• Alle typer gulvstøp • Epoxy-belegg • Flytsparkel • Gulvbehandling

epost: firmapost@r-torgersen.no www.r-torgersen.no

Adresse: P.b. 54, 5207 Søfteland • Besøksadresse: Gåssandveien 7, Søfteland Tlf: 56 30 41 70 • Fax: 56 30 70 78 • post@betonggulv.no • www.betonggulv.no

El- og teleinstallatør

Blikkenslager -Varmepumper -Varmegjenvinning -Ventilasjon -Tak & Fasader -Beslag KOBBER- OG BLIKKENSLAGERMESTER

Indre Arna Tlf: 55 39 19 00 Fax: 55 39 19 01

Osterøy Tlf: 56 19 39 00 Fax: 56 19 39 01

www.thunestvedt.no

Egil Lerø & Sønner as

KLEPPEVEIEN 77, POSTBOKS 3, 5321 KLEPPESTØ TLF.: 56 15 22 10 -alt en Kobber- og Blikkenslagermester skal være

www.egillero.no - Epost: post@egillero.no

Reklame tjenester

Brann sikring

Har din bedrift behov for:

Brosjyrer, Magasiner, Annonser eller websider DIN SIKKERHET - VÅRT ANSVAR

STOREBOTN NÆRINGSPARK

5300 KLEPPESTØ 56 15 11 20 FAX. 56 15 11 25 WWW.SPRINKLERVEST.NO TLF.

Brannvern

Tabloidsats er et expressbyrå som raskt får deg i mål.

Alt innen grafiske produksjoner - prøv oss!

Telefon 56 15 12 20, Telefax 56 14 46 20 firmapost@tabloidsats.no www.tabloidsats.no

Industriporter

Totalleverandør av brannslokkemateriell Tlf: 55 11 42 10

Brannteknisk rådgivning - HMS Kursvirksomhet Kontroll og Service Sikkerhetsmerking Førstehjelpsutstyr

www.car-bo.no ep epost: info@car.bo.no

Storebotn 48, Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø tlf: 56 15 75 75 fax: 56 15 75 70 firmapost@brannvern.no www.brannvern.no

® Ä ç Ý ã Ù ® Ö Ê Ù ã Ù ͕ ½ Ä Ù ç » Ê ¦ Ö Ù ® ò ã Ö Ê Ù ã Ù

Rørleggertjenester

IKT

Sotra Rør & Sanitær AS Vi tilbyr: • Rørleggertjenester • Installasjoner i bolig • Installasjoner for næringslivet • VA-anlegg

Sotra Rør & Sanitær AS Tellnes Næringspark, 5357 Fjell tlf: 56 33 61 50 fax: 56 33 62 65 epost: firmapost@sotraror.no www.sotraror.no

Ledig plass Ønsker du din annonse her?

Ta kontakt med Tabloidsats AS Telefon 56 15 12 20

Glass & Fasader

ALT I GLASS OG ALUMINIUM Midtunlia 73 - 5224 Nesttun Tlf: 55 28 29 20 www.holeglass.no epost: eh@holeglass.no

Faks: 55 28 35 10 Vakttlf Glass: 908 85 531 Vakttlf Aut.dører: 415 32 332

Arbeidskraft mer verdt enn oljefondet øke ressursutnyttelsen i Norge vesentlig. Om for eksempel kvinnene øker sin gjennomsnittlige arbeidstid fra 31 til 34 timer i uken, vil det kunne øke verdien av arbeidskraften med over 3000 milliarder kroner.

- Bare dette tiltaket alene gir mer effekt enn både redusert sykefravær og økt pensjonsalder. Derfor er det med undring vi opplever at det bare er vi som er nysgjerrige på hvordan vi kan få kvinner til å ønske å jobbe litt mer, forteller Haukaas.

Siden arbeidskraften i følge Spekter er vår fremste ressurs i dag og i fremtiden etterlyser han en debatt om hvordan denne ressursen kan forvaltes, og hvordan man dermed får mer ut av den.

Stor verdi Spekter har beregninger som viser hvordan verdien av den nasjonale arbeidsinnsatsen kan økes i årene fremover dersom man blant annet får flere kvinner til å ønske å jobbe mer, får ned frafallet i videregående skole, får flere innvandrere inn i arbeidslivet, får seniorene til å stå lenger i jobb og samtidig greier å utnytte den arbeidskraften vi allerede har mer effektivt.

- For å synliggjøre hvilke verdier arbeidskraften i Norge faktisk representerer lanserer vi derfor «Arbeidskraftfond – innland». Gjennom å beregne nåverdien av dagens og framtidens arbeidsinnsats i Norge, har vi kommet til at Arbeidskraftfond innland representerer en verdi på 45.000 milliarder kroner, eller mer enn sju ganger mer enn verdien av de oljepengene vi kan bruke over statsbudsjettet. Det betyr at de som virkelig forvalter Norges viktigste nasjonalformue ikke er finansfolk eller økonomer, men snarere politikerne og partene i arbeidslivet som påvirker hvilke regler og reguleringer som skal bidra til den verdiskapning vi skaper gjennom vårt eget arbeid, sier Haukaas.

- Det er mye mer «kapital» i arbeidskraften enn i oljefondet, sier adm.dir i Spekter, Lars Haukaas, og trekker frem mange ulike måter å forvalte denne kapitalen på.

- Vi må slutte å tro at det er oljeformuen som skal bære den norske velferden fremover. Verdien av arbeidskraften er langt mer verdt, sier administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas.

Spekter kaller det «Arbeidskraftfond - innland», som en vri på Statens pensjonsfond – utland, eller oljefondet som det tidligere het.

- Våre beregninger viser at Arbeidskraftfond innland er omtrent sju ganger mer enn de oljepengene vi kan

bruke over statsbudsjettet i dag og i fremtiden.

Norges største rikdom er alle de som jobber – ikke oljen. Vi må få til en kollektiv mental omstilling fra å tenke på hvordan vi kan leve av oppsparte penger i oljefondet til å bli mer opptatt av hvordan vi kan forvalte og utvikle arbeidskraften. Det er helt avgjørende for at vi skal sikre norsk velferd og verdiskapning fremover, påpeker administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas.

Flere kvinner må jobbe heltid Gjennom enkle tiltak mener Spekter det er mulig å

Tiltak for å øke verdien Med realistiske antakelser har Spekter anslått at Arbeidskraftsfond – innland kan øke sin verdi med mellom 5000 og 6000 milliarder kroner, altså nesten like mye som vi kan bruke av oljepenger fremover: • Kvinners gjennomsnittlige arbeidstid (inklusiv overtid) økes fra 31 til 34 timer i uken, utgjør 3400 • Frafallet i videregående skole reduseres med en tredjedel, utgjør 600 • Gapet mellom innvandreres og den øvrige befolkningens yrkesdeltakelse halveres, utgjør 350 • Sykefraværet reduseres med 20 prosent, utgjør 500 • Få flere til å utsette pensjonsalderen, ved at reell pensjonsalder økes med ett år, utgjør 900 Totalsum 5750

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 06-2011 21

Energimerker næri

Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg, og nå har SEEN Nordic åpnet kontor på Vestlandet. - Vi har nettopp signert en kontrakt med Lagunen Næringspark, og er i dialog med Sartor Holding, sier avdelingsleder Bergen og Regional salgssjef Frode Gustavsen (t.v.), her sammen med Energirådgiver Brita Svartveit, Energirådgiver og Produktansvarlig Sverre Simonsen, Salgssjef SEEN Nordic Leif J. Cae.

Alle næringsbygg og boliger skal energimerkes, og Norges ledende kompetansemiljø på energimerking og rådgivning, det Stangebaserte selskapet SEEN Nordic AS, har nettopp åpnet nytt avdelingskontor på Vestlandet.

I 2010 ble det obligatorisk med energimerking av bygg i Norge. På samme måte som kjøleskap er merket i ulike karakterer, kreves det at alle bygninger

22

NB-Magasinet - 06-2011

skal merkes med den samme karakterskalaen, klasse A-G, etter hvor energieffektive de er.

SEEN Nordic AS er eid av Stange Energi AS og har satt seg som mål å være en ledende leverandør av energimerking i Norge. At dette nå er obligatorisk merker aktører i bransjen veldig godt, og SEEN har hatt en kraftig vekst det siste året. Selskapet har blitt det ledende miljøet i Norge på energimerking gjennom fokus på kompetanse samt å balansere rollen som en objektiv tredjepart.

- Vi har bygget ut et nasjonalt apparat for energimer-

king, og dette vil styrkes ytterligere nå når vi har åpnet et eget kontor på Vestlandet, sier avdelingsleder på Bergenskontoret, Frode Gustavsen, som også vil fungere som regional salgssjef.

- Hvorfor har dere valgt Askøy og Storebotn Næringspark som hovedsete for Vestlandet?

- Av flere grunner. Blant annet er Askøy veldig sentralt, det er kort vei til Flesland, og det skjer mye på næringssiden her.

ngsbygg Bøter for unnasluntrere Energimerkene baseres på beregninger av bygningers energibehov. Hvilke energikilder som benyttes vektlegges også, slik at den nye merkeordningen skal gjøre det enklere å vurdere og sammenligne bygningers energiforbruk.

- Med økte energipriser og krav om lavere forbruk, vil energimerkingen være en faktor ved prisfastsettelse av både boliger og næringsbygg. Vi befarer og analyserer hvert enkelt bygg ved hjelp av våre godkjente energirådgivere, som skal gi et presist og pålitelig resultat, forklarer Gustavsen. Han mener en måling gjort av en uavhengig ekspert vil være mer troverdig enn husselgers egne anslag, ved salg eller utleie.

- Hvem er det dette gjelder for?

- På Vestlandskontoret jobber vi foreløpig bare med næringsbygg. Ordningen er obligatorisk ved salg eller utleie.

Og disse er det mange av i Bergensregionen.

- Hva med eiere av næringsbygg som ikke oppfyller kravene?

- NVE setter i gang tiltak i år og det vil i første omgang være snakk om bøter.

Omfatter også privatboliger Det betyr at merkingen også gjelder for boliger, i første omgang nybygg og ved kjøp/salg og utleie. I følge NVE (Norges Vassdrag og Energiverk), som er kontrollorganet for energimerking i Norge, er målet med merkeordningen blant annet: - å synliggjøre energibruk og miljøbelastning ved bygninger - å være et insentiv for boligprodusenter og utbyggere til å levere energieffektive boliger - å indirekte være en drivkraft for byggleverandører til å levere energieffektive produkter - Hva gjør jeg om jeg skal selge boligen min nå?

- Foreløpig fins det en «Gjør-det-selv-løsningen» via Internett, men denne har konservative anslag ved energiberegning, noe som betyr at du fort kan havne noen karakterer lavere på energiattesten. Enn så lenge er denne godkjent av NVE, men i alle andre europeiske land er det krav om at energimerking skal utføres av en objektiv tredjepart.

- Hvilken bakgrunn må man ha for å jobbe med energimerking?

- Hos SEEN er det av avgjørende betydning at man besitter god kompetanse på dette feltet. Hos oss må man ha byggteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå, og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg.

Energimerking er lønnsomt Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen, og I følge SEEN er merkingen mer enn en diplom på veggen.

Merkingen materialiserer seg i en omfattende rapport som tar for seg alle aspekter ved bygningsmassens energiforbruk. Rapporten gir konkrete råd om hvilke tiltak som bør iverksettes og hvilke positive

konsekvenser det vil få for energiforbruket. Noe som muliggjør kost/nytte analyse.

Store kontrakter på Vestlandet SEEN har energimerket bygg i flere store næringsparker, og har avtaler med store kjeder som Selvaag Gruppen, Amfi Kjøpesenterkjede og Olav Thon Gruppen. Også lokalt har Bergenskontoret mye å gjøre.

- Vi har nettopp signert en kontrakt med Lagunen Næringspark, og er i dialog med Sartor Holding, som har kjøpt hele Sartorparken. Vi jobber også med et pilotprosjekt for Storebotn Næringspark, som jo er naturlig siden vi selv holder til her, sier Gustavsen og smiler.

I dag har kontoret tre ansatte, men Gustavsen ser for seg at tallet på ansatte vokser i takt med oppdragsmengden i Bergensregionen.

- Hvilke tilbakemeldinger får dere fra byggeiere?

- Vi ser at de store aktørene tar dette alvorlig og seriøst, og ønsker å få sine bygg energimerket. De ser også nytten av at energimerkingen blir utført av en objektiv tredjepart som ikke tilbyr noen andre produkter i etterkant av merkingen. Nå har vi hatt denne ordningen obligatorisk i over ett år, og i løpet av 2011 vil NVE begynne med stikkprøver av næringsbygg for å sjekke om reglene overholdes.

Når det gjelder privatboligmarkedet så er det litt for tidlig, men hvis man skal selge eller leie ut, og bygget er over 50 kvm, så kan kjøper kreve energiattest.

Dette er noe meglere og takstmenn er klar over. Men også her jobbes det med tilpasninger hos NVE. Husk at i Danmark, som har forvaltet denne loven i snart 10 år, må huset ditt være merket av godkjente Energirådgivere.

«NVE SETTER I GANG TILTAK I ÅR OG DET VIL I FØRSTE OMGANG VÆRE SNAKK OM BØTER» Frode Gustavsen om de som ikke får sine bygg energimerket Energimerking for næringsbygg: • Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg •

Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal til enhver tid være energimerket

•

Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen

•

Næringsbygg skal energimerkes av en ekspert som fyller myndighetenes kompetansekrav

•

Energiattesten er gyldig i 10 år og skal offentliggjøres i forbindelse med kjøp, salg eller utleie

•

Det er NVE som administrerer ordningen

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Slik ser diplomet ut. Diplomet skal henges synlig i repsepsjonen eller hovedinngangen til bygningen, og yrkesbygg på mer enn 1000 km2 oppvarmet bruksareal skal ha diplomet, eller et sammendrag av denne, synlig oppslått for brukerne av bygningen.

NB-Magasinet - 06-2011 23

BKK satser på energiøkonomisering

SAMARBEIDER: Jan Einar Johannesen (t.v.) i BKK Energitjenester, salgssjef Leif C Cae i SEEN Nordic og salgssjef Keilon Hiis Bergh i BKK Energitjenester.

BKKs datterselskap BKK Energitjenester AS trapper opp satsingen på energiøkonomisering og ønsker derfor å tilby energimerking og energivurdering av tekniske anlegg for egne næringslivskunder. Til å gjennomføre dette har selskapet valgt å samarbeide med SEEN Nordic AS. BKK har Norges nest største distribusjonsnett med 178.000 nettkunder, og eier og drifter i tillegg 31 vannkraftverk samt bygger og drifter fjernvarmenettet i Bergen. Nå ønsker kraftgiganten å styrke seg på energirådgivning innen næringslivet og har inngått

24

NB-Magasinet - 06-2011

avtale med SEEN Nordic om energimerking for BKK sine bedriftskunder over hele landet.

– SEEN ble valgt som samarbeidspartner på bakgrunn av en sterk faglig plattform, samt tilgang på et nasjonalt nettverk, forteller Jan Einar Johannesen, konstituert daglig leder i BKK Energitjenester AS. Objektiv tredjepart SEEN Nordic har blitt det ledende miljøet i Norge på energimerking gjennom fokus på kompetanse samt å balansere rollen som en objektiv tredjepart. SEEN har også bygget ut et nasjonalt apparat for energimerking som kan håndtere BKK sin kunde- masse, spredd utover hele landet.

God karakter sparer penger Energimerking skal gi en vinn-vinn situasjon; både miljø og penger spares. Energimerkingen materialiserer seg i en omfattende rapport som tar for seg alle aspekter ved bygningsmassens energiforbruk.

Rapporten gir konkrete råd om hvilke tiltak som bør iverksettes og hvilke positive konsekvenser gjennomføringen av disse kan få for energiforbruket i bygningen.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Nytt Arenaprosjekt Seks nye næringsklynger har nylig fått status som Arenaprosjekt i Norge, blant annet den sunnhordlandsbaserte organisasjonen Maritime CleanTech West.

I tøff konkurranse med 18 andre næringsklynger har Maritime CleanTech West fått Arena-status for perioden 2011–2014. Det betyr at MCTW nå får finansiell og faglig støtte til å videreutvikle klyngesamarbeidet innen maritim miljøteknologi.

- Arenaprogrammet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer.

Formålet er å stimulere til økt innovasjon basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, og Arenaprogrammet er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd, sier Hege Økland i Næringsutviklingsselskapet SNU, som har vært prosjektleder for forprosjektet som nå har resultert i Arena-status.

- Vi får nå tilført midler til å finansiere en prosjektleder i full stilling. MCTW har i dag 12 medlemsorganisasjoner som representerer hele den maritime verdikjeden og viktige samarbeidspartnere til disse.

Representerer Hordaland Maritime CleanTech West er en uavhengig organisasjon som arbeider med arena- og nettverksbygging for å skape fremtidsretta, innovative og konkurransedyktige løsninger innen maritim sektor som reduserer miljøskadellige utslipp til luft og sjø.

- Hva betyr Arena-statusen for dere?

- Med Arena-status vil vi kunne arbeide målrettet med innovasjon og utvikling i klyngen og dermed løse ut flere miljøteknologiprosjekt, -produkt og tjenester i virksomhetene. Ny teknologi skal sammen med eksiterende teknologi bli demonstrert, evaluert og profilert i felles demonstrasjonsprosjekt der næringsaktører, FoU-miljø og offentlige utviklingsaktører i klyngen samhandler. Ved at klyngeaktørene har samlet seg om gjennomføring av felles demonstrasjonsprosjekt får man prøve ut ny og eksiterende teknologi i en skala som gir tillit i markedet, forklarer Økland.

Behov for sterke næringsmiljø Regjeringen satser offensivt på å bidra til å utvikle et moderne og konkurransekraftig norsk næringsliv i hele landet. Flere sterke og nyskapende næringsklynger er et sentralt og viktig ledd i regjeringens politikk for økt verdiskaping og bosetning.

- Norge trenger sterke næringsmiljø med vekstkraftige bedrifter i fremtiden. Det må legges til rette for nyskaping og innovasjon i alle næringer i hele landet. Regjeringen jobber derfor for å få fram flere sterke regionale næringsklynger, som også er viktig for å skape flere kompetansearbeidsplasser i hele landet. De seks nye Arenaprosjektene er spennende og nyskapende klynger i fremtidsrettede næringer med stort potensial for videre vekst og utvikling. Det er spesielt interessant at flere av de

- Norge trenger sterke næringsmiljø med vekstkraftige bedrifter i fremtiden. Regjeringen jobber derfor for å få fram flere sterke regionale næringsklynger, som også er viktig for å skape flere kompetansearbeidsplasser i hele landet, sier statssekretær Hege Solbakken i Nærings- og handelsdepartementet. Arena Maritime CleanTech West i Hordaland er ett av de nye Arenaprosjektene. (Foto: SMK/Scanpix) Arenaprosjektene som er valgt ut i år er innenfor det nye satsingsområdet miljøteknologi, sier statssekretær Hege Solbakken i Nærings- og handelsdepartementet.

Støtteordning Den statlige finansieringsrammen for Arenaprogrammet er i 2011 på 37 millioner kroner.

For hver klynge kan dette utgjøre 1,5 - 2 millioner kroner i årlig støtte.

- Bedrifter må delta på den internasjonale konkurransearenaen for å kunne overleve i fremtiden.

Mulighetene for dette er ofte større når bedriftene

samarbeider i nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

Arenaprogrammet skal hjelpe til med utvikle langsiktige samarbeid, seier statssekretær Hallvard Ingebrigtsen i Nærings- og handelsdepartementet.

Arena programmet eies av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA med Innovasjon Norge som hovedansvarlig for gjennomføring av programmet.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 06-2011 25

Tema: Kontoret

Nytt kontor – en

Nyskapingsparken på Marineholmen ønsket å få laget et rom som kunne brukes til både presentasjoner og foredrag, sosiale tilstelninger og spillarrangement. Rommet skulle også inspirere til kreativitet, idémyldring og undring. (Alle foto: Haltenbanken)

Det viktigste når man skal bygge nytt eller pusse opp er å definere behovene.

Ikke tenk for mye på hvordan det skal se ut, men tenk på hvordan lokalene skal brukes, hvem som skal være der, hva som må være fleksibelt og hva som må være fast.

- Enten det er nybygging eller oppussing det er snakk om så man ikke henge seg for tidlig opp i en stil eller noe bestemt som man vil ha med. Det er viktigere å heller stille åpne spørsmål om hvordan kontoret/kontormiljøet best kan brukes. For eksempel kan det være en fordel at man må gå gjennom lokalet for å komme til printer eller kopimaskin. Da må folk reise seg fra pulten og beveget seg litt i løpet av arbeidsdagen. Det kan dessuten være godt for arbeidsmiljøet og dialogen mellom kolleger, forteller daglig leder og designer Elise Sæle i designbyrået Haltenbanken.

26

NB-Magasinet - 06-2011

De jobber mest med å utvikle ulike firma eller produkter sin visuelle identiteten, enten gjennom logo, fargepalett, fotostil, typografi og språkbruk, eller emballasje og presentasjon i butikk.

- Vi har jobbet en god del med interiør, blant annet inngangsparti, et kreativt rom, et butikkinteriør eller et kontorlokale for ulike kunder. I det siste har vi også jobbet en del sammen med arkitekter og landskapsarkitekter. Da handler det mer om stedsidentitet, byrom og tilrettelegging for at innbyggere skal kunne bruke uterommet. Øyekontakt Det er flere ting å tenke på når det gjelder å optimalisere kontorplassen. Nok lys og luft til alle arbeidsplassene er et godt utgangspunkt.

- Plassering av arbeidsplasser i forhold til hverandre er også viktig. Du vet selv hvordan det er å arbeide dersom noen andre alltid kan se skjermen din, eller om du sitter med ryggen til en åpen dør. Da sier

instinktene våre at vi er utrygge. Vi liker å ha oversikt og kunne på øyekontakt med andre, påpeker Sæle.

- Hvor mye får brukeren av kontoret å si, eller er det dere som banker gjennom…

- Oppdragsgiverne våre har alltid mye å si. Vi er ikke ute etter å banke gjennom våre ideer dersom de ikke passer kunden. Vi ser på oss selv som et fremkallingsapparat. Vi tar inn all informasjon, ønsker og behov som kunden har og transformerer dette til løsninger. Det er svært viktig at det vi lager skal fungere for de som skal bruke det til slutt.

Prosessen Sæle og kollegene jobber etter er ganske lik uansett hva slags prosjekt de jobber med. Først prøver vi å kartlegge mest mulig rundt oppgaven.

Deretter definerer vi oppgavene i en designbrief.

Denne inneholder for eksempel målsetningene for prosjektet, budsjettrammene og kriteriene som er bestemt for oppgaven. Deretter går vi løs på oppgaven med våre kreative hoder. I Idéprosessen måler vi

kreativ prosess

Møbelet fungerer som en romdeler, har innebygde arbeidsplasser, hylle- og lagringsplass, integrerte hvitevarer og en innebygget sofa

Den ene veggen er kledd med irrgrønt syntetisk gress, der noen små griser og kyr beiter rolig i hjørnet.

«ALLE MØBLENE BØR VÆRE BÅDE DEKORATIVE OG FUNKSJONELLE. DET ER FORT GJORT Å ØDELEGGE EN FLOTT RESEPSJON MED EN STYGG KAFFEMASKIN» hele tiden ideene våre opp mot kriteriene i briefen, helt til vi finner en løsning som svarer på oppgavene.

I skisseprosessen jobber vi tett med oppdragsgiveren, slik at vi hele tiden avstemmer at vi er på riktig vei og ikke kaster bort tiden på ideer som ikke passer.

Tenk helhet Møbleringen bør i følge Sæle være fleksibel, slik at man har mulighet for å kunne ommøblere for å skape variasjon. Det er viktig at alle møbler er med og skaper helheten i et rom.

- Alle møblene bør derfor være både dekorative og funksjonelle. Det er fort gjort å ødelegge en flott resepsjon med en stygg kaffemaskin. Man bør strebe etter harmoni og balanse i møbleringen, at linjer følger hverandre igjennom hele rom og gjerne fra rom til rom. Ta gjerne et valg på hvilke deler som skal være framtredende og hvilke som skal være mer anonyme - alle deler i et rom skal ikke ha like mye oppmerksomhet!

Fargebruk Når det gjelder fargebruk, så varierer det både fra firma til firma, og innad i kontormiljøet. Sæle mener fargebruken bør gjenspeile profilen til firmaet, slik at man umiddelbart forstår hvem som hører til i lokalene.

- Likevel kan ikke man ta helt av i fargebruken.

Sterke farger kan være best i resepsjonsområder,

ganger og pauserom, mens arbeidsrom gjerne kan være roligere.

- Hva mye belysning? Naturlig kontra kunstig lys?

- Lys er viktig, og naturlig lys er desidert best. Men er det lite naturlig lys bør man legge vekt på kunstig belysning. Godt arbeidslys gir mindre hodepine, nakkesmerter og mindre problem med synet.

Kreativt rom Nyskapingsparken er lokalisert i det nye vitensenteret VilVite på Marineholmen, og Haltenbanken fikk i oppgave å utforme et kreativt tilfluktsrom for bedriftene som ligger her. Rommet skulle være både sosialt, lekent og kunne fungere som arbeidsrom, og løsningen ble spesialbygget til rommet.

- Nyskapingsparken er en inkubatorpark der nystartede bedrifter kan gro seg store og sterke. Innerst i gangen var det et fellesrom som av og til ble brukt som gjestearbeidssted, men som oftest sto det tomt.

Dette ville Nyskapingsparken gjøre noe med. Vi fikk i utfordring å lage et rom som man kunne bruke til både presentasjoner og foredrag, sosiale tilstelninger og spillarrangement. Samtidig skulle det kunne være gjestearbeidsplasser til flere personer som ikke nødvendigvis arbeidet sammen. Rommet skulle også inspirere til kreativitet, idémyldring og undring, forklarer Sæle.

Løsningen ble å spesiallage et stort kombimøbel.

Møbelet fungerer som en romdeler, har innebygde arbeidsplasser, hylle- og lagringsplass, integrerte

hvitevarer og en innebygget sofa.

- Møbelet er dermed ikke helt som de møblene vi vanligvis omgir oss med. Den ene veggen er kledd med irrgrønt syntetisk gress, der noen små griser og kyr beiter rolig i hjørnet. Gulvet strekker seg oppover en annen vegg. Og vinduene er blendet igjen med skyvedører i tre og plexi, slik at sollys slipper inn, men man fjerner rommet fra verden omkring.

Fargene er holdt i hvitt, grønt, lilla og brunt, som gir energi, liv og optimisme, slik en hage skal gjøre.

Maling forvandler mye Det behøver ikke være så kostbart å bygge om kontorløsningen sin til noe mer funksjonabelt, og det er mange løsninger man kan lande på.

- I Nyskapingsparken kom oppdateringen på rundt 4000 kroner pr kvadratmeter. En spesialbygget løsning er selvsagt mer kostbar enn standardmøbler, og man kan kombinere rimeligere løsninger med mer påkostede løsninger og dermed komme lagt.

- Er det noen enkle grep for å få litt kjedelige eller gamle kontorer litt mer spennende?

- Maling. Man kan male det meste, sterke eller friske farger kan gjøre underverker. Du kan også male gulv eller tak, eller noen møbler, er Sæles oppfordring.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 06-2011 27

Tema: Kontoret

La de ansatte innrede kontoret

Det må være plass til tegninger fra barna, eller bilde av kjæreste eller ektefelle på veggen. I følge forskning gjør den ansatte sitt beste på jobb når vedkommende får bestemme hvordan kontoret skal se ut. (ill. foto)

Produktiviteten kan øke hvis de ansatte får sette sitt eget preg på kontormiljøet.

Medarbeidernes motivasjon og produktivitet stiger med opp til en tredjedel hvis får lov til å sette sitt personlig preg på kontoret, viser forskning fra University of Exeter. Det betyr at det må være plass til tegninger fra barna, eller bilde av kjæreste eller ektefelle på veggen – det gjør sitt til at den ansatte gjør sitt beste på jobb.

Stramt miljø kveler kreativitet – Det handler om å øke velværet når man får mulighet for å la sin egen identitet komme til uttrykk på arbeidsplassen. Det gjelder ikke minst, når vi snakker om menige medarbeidere, forklarer Craig Knight, som er en av forskerne bak prosjektet på University of Exeter, til Magasinet Arbejdsmiljø.

I undersøkelsen svarte om lag 1.600 personer et spørreskjema. Samtidig bestod studiet i en rekke praktiske forsøk.

Det er forskjell på hvor stor bonus bedriftene får av

www.storebotn.no

28

NB-Magasinet - 06-2011

å la de ansatte være en del av den kreative utfoldelsen på kontorinnredningen, og det varierer fra land til land, mener Knight.

- Etter fire års studier har vi kunnet fastslå at svært kontrollerte kontorlandskap alltid gir et dårligere resultat, både når det gjelder trivsel og produktivitet.

Og det vil gjøre seg gjeldende uansett hvor i verden det foregår.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Mer enn 100 bedrifter 15 minutter fra Bergen

Lys og farger skaper sunt arbeidsmiljø på kontoret

vinduer som gir dagslys, kan du spørre arbeidsgiver om å installere fullspektret, hvitt lys. Dette har gunstig virkning på sinnet og gir deg følelsen av å være opplagt.

Riktig belysning Godt lys er viktig, men vær klar over at for sterkt lys kan være like belastende for øynene som for svakt.

Mange savner den gode, gamle arbeidsbordlampa, samtidig som flere arbeidsplasser er fargeløse og kunne trengt en gjennomgang med fargepaletten. Vi har alle behov for ulike typer lys, både allmennbelysning og punktbelysning, samt dekorative lys • For terminalarbeidsplasser bør belysningen ligge lavere enn for annet kontorarbeid (300-500 lux) • Skift ut lysrør som blinker og durer • Belysning må ikke blende eller gi refleks i dataskjerm. Bruk eventuelt et skjermfilter

Hvis vi arbeider innendørs og på dagtid, tilbringer vi døgnets lyseste timer i et miljø med begrenset dagslys. Derfor er det på jobben vi har sjansen til å få mer lys og føle oss bedre.

Føler du deg trett, har hodepine og synes det er et ork å komme gjennom arbeidsdagen? Problemene kan komme fra inneklimaet, arbeidsplassen eller omgivelsene, men med noen enkle grep kan man få til en sunnere og triveligere arbeidsplass.

– Lys og farge er to faktorer som styrer hormonproduksjonen og påvirker hvordan vi føler oss. For lite

lys gjør at vi blir søvnige, mens mye lys gjør at vi blir aktive. Farger kan enten aktivere oss eller roe oss ned, sier arkitekt Alexandra Moore, som forsker på hvordan designfaktorer i arbeidsmiljøet styret vårt velbefinnende og helse, til HMSmagasinet.

– Ytelsen øker under visse farge- og lyskombinasjoner, men samtidig øker risikoen for feil og stress. Det finnes nemlig risiko knyttet til å øke ytelsesevnen, derfor må vi alltid tilpasse lys- og fargesammensetningen etter arbeidsoppgaver og arbeidsplass, sier Moore.

Mangel på dagslys kan få oss til å føle oss slitne og stresset, derfor er det viktig på en arbeidsplass å ha vinduer med mulighet for utsyn. Hvis du ikke har

Stirring på en dataskjerm Langvarig arbeid foran dataskjermen kan være veldig anstrengende for øynene, noe som fort kan føre til irritasjon og trøtthet. Kontroller at du har riktige briller, eventuelt gå til anskaffelse av egne terminalbriller.

• Gi øynene hyppige pauser ved å fokusere på et punkt langt borte. God øyegymnastikk er også å la blikket følge loddrette, vannrette og diagonale «streker» langs vegger og tak • Husk å blunke både når du ser på skjermen og hviler øynene. Dette hjelper mot tørrhet, noe som er vanlig ubehag ved dataarbeid • Sitt ca. 50-60 cm fra skjermen. Da er eventuell stråling fra skjermen redusert kraftig • Still inn lysstyrke og kontrast slik at det er behagelig for øyet Fargevalg Grønne planter gjør det ikke bare hyggeligere, de renser også luften og tilfører oksygen. Grønnfarge stimulerer dessuten kreativiteten. Unngå beige og brunt, som lett virker trist og uinspirerende, og et tips er å skaffe seg en gul blomst som kan gi mental stimulans. Eventuelt kos deg med de gule post it-lappene…

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

NB-Magasinet - 06-2011 29

Aktuell jus

Meldeplikt til Konkurransetilsynet ved kjøp av næringseiendom Bedrifter og andre næringsdrivende skal sende en melding Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper. I konkurranseloven kalles slike fusjoner, oppkjøp og avtaler Av advokat Thomas Sando Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA for foretakssammenslutninger.

Typiske foretakssammenlutninger som må meldes til Konkurransetilsynet er: • Fusjon mellom to selskaper • Kjøp av aksjemajoritet eller innmat i et selskap • Transaksjoner som gir et selskap bestemmende innflytelse over strategiske spørsmål i et annet selskap, f eks kjøp av en minoritetspost kombinert med vetorettigheter i en aksjonæravtale • To eller flere selskaper oppretter et selvstendig fungerende fellesforetak Bakgrunnen for meldeplikten er at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med markedene, og eventuelt gripe inn mot endringer i markedsstrukturene. Inngrep mot endringer i markedsstrukturen som følge av en foretakssammenslutning skjer forholdsvis sjelden, og forutsetter at oppkjøpet eller fusjonen fører til at de involverte foretakene oppnår markedsmakt, eller at en allerede eksisterende markedsmakt forsterkes.

Kjøp av næringseiendom vil ofte utgjøre en foretakssammenslutning som må meldes til Konkurransetilsynet. Dette kan f eks skje ved kjøp av aksjemajoritet et eiendomsselskap, eller det kan skje ved kjøp av næringseiendommen.

Meldeplikten til Konkurransetilsynet er avhengig av transaksjonspartenes omsetning. Det oppstår nemlig kun meldeplikt dersom de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge som overstiger visse terskler. Ved kjøp av næringseiendom er det derfor av avgjørende betydning for spørsmålet om meldeplikt om det klart kan knyttes en omsetning til eiendommen. I praksis vil det derfor ha stor betydning om næringseiendommen overdras med tilknyttede leieavtaler eller ikke. Hvis dette ikke er tilfellet, er

30

NB-Magasinet - 06-2011

det ikke sannsynlig at transaksjonen er meldepliktig, med mindre det kan knyttes annen omsetning til eiendommen.

Dersom eiendommen overdras med tilknyttede leieavtaler, avhenger spørsmålet om meldeplikt av de faktiske leieinntektene som kan knyttes til den aktuelle eiendommen, samt kjøpersidens omsetning. Meldeplikt til Konkurransetilsynet oppstår nemlig kun dersom de involverte foretakene i transaksjonen til sammen har en årlig omsetning i Norge på mer enn 50 millioner kroner, og minst to av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge på mer enn 20 millioner kroner. For at det skal oppstå meldeplikt i en transaksjon hvor et selskap kjøper en næringseiendom, må følgelig både kjøperselskapet og næringseiendommen ha en årlig omsetning som overstiger 20 millioner kroner. I tillegg må den samlede årlige omsetningen for kjøperselskapet og næringseiendommen overstige 50 millioner kroner.

Ved beregningen av omsetning er det viktig å være oppmerksom på at det på kjøpersiden skal tas hensyn til alle selskaper som er en del av samme konsern som kjøperselskapet. Avhengig av selskapsstrukturen på kjøpersiden, kan derfor beregningen av omsetning være noe komplisert i praksis. Selgers omsetning er derimot ikke relevant ved spørsmålet om meldeplikt. Det er kun omsetningen som kan knyttes til det som skal kjøpes, næringseiendommen eller målselskapet, som skal tas med i beregningen.

Kjøp av næringseiendom vil normalt ikke reise konkurransemessige problemer, og sannsynligheten for inngrep fra Konkurransetilsynet er generelt liten.

Dersom transaksjonen er meldepliktig, er det imid-

lertid forbudt å gjennomføre transaksjonen før tilsynet har mottatt melding og behandlet saken. Brudd på gjennomføringsforbudet medfører normalt ileggelse av overtredelsesgebyr. Gjennomføringsforbudet gir derfor en oppfordring til å sende melding tidlig, dersom man ønsker å overta eiendommen så snart som mulig. I de aller fleste tilfellene bruker Konkurransetilsynet 3 uker (15 virkedager) på saksbehandlingen av meldingen.

Ved fusjoner og ved opprettelsen av selvstendige fungerende fellesforetak har begge parter plikt til å inngi meldingen, og dette gjøres i praksis ved at det sendes felles melding. I alle andre tilfeller er det selskapet som erverver kontroll i et annet selskap, eller en næringseiendom, som skal inngi meldingen. Vår erfaring er at også selger i en transaksjon bør ha en viss innflytelse over prosessen mot Konkurransetilsynet, ettersom en konkurranserettslig avklaring som hovedregel er nødvendig for at transaksjonen kan gjennomføres. Dessuten må det innhentes korrekte opplysninger fra selger om næringseiendommen og eventuelle tilknyttede leieavtaler (”virksomheten”) til bruk for meldingen. I kjøpsavtalen mellom kjøper og selger bør også meldeplikten reflekteres, blant annet når det gjelder ansvar og gjennomføringstidspunkt.

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, www.steenstrup.no tlf. 55 30 10 00

NBmagasinet 06.2011 Omslag_Layout 1 15.06.11 12.20 Side 3

BUSINESS TO BUSINESS Nå næringslivet i Hordaland med ditt

annonsebudskap, gjennom månedlige utgaver av NBmagasinet Næringsbygg.

15.200 bedrifter/ kontorer mottar magasinet, som i løpet av sine 14 år er blitt regionens viktigste næringsmagasin. Magasinet kan også leses i sin helhet på www.nbmagasinet.no UTGIVELSESPLAN 2011: 24. februar - Annonsefrist: 15. februar 24. mars - Annonsefrist: 15. mars 28. april - Annonsefrist: 13. april 19. mai- Annonsefrist: 10. mai 23. juni- Annonsefrist: 15. juni 07. juli- Materiellfrist: 28. juni 25. august- Annonsefrist: 16. august 29. september- Annonsefrist: 20. september 27. oktober- Annonsefrist 18. oktober 17. november- Annonsefrist: 08. november 08. desember- Annonsefristt: 29. november

TEMA: TELE/IT TEMA: BEMANNING TEMA: BIL TEMA: AKTIV FRITID TEMA: KONTORET TEMA: MARKETING TEMA: ARBEIDSUTSTYR TEMA: KURS/HOTELL TEMA: BIL TEMA: ØKONOMI TEMA: DRIFT/SIKKERHET

Ta kontakt med vår reklameavdeling som også er behjelpelig med gratis produksjon av annonser.

Oppnå 40% rabatt på annonsepriser ved å inngå årsavtale.

Ring 56 15 12 20 eller ta kontakt direkte med våre konsulenter: Atle: 468 469 55 - atle@tabloidsats.no Torstein: 90 56 75 75 - torstein@tabloidsats.no

NBmagasinet 06.2011 Omslag_Layout 1 15.06.11 12.20 Side 4

Miljøriktige lokaler

EIENDOMSPRISEN 2007

Godt arbeidsmiljø skaper trivsel og glede. FAV Eiendom er blant de ledende innen eiendomsmiljø og enerigibesparelse.

Kontakt oss i dag på telefon 05588 Hotel Havnekontoret

FAV-bygget – Minde. Enerigmerking

Slottsgaten 1

Kanalveien 62

Kontor Undervisning

Kontor - Undervisning - Næring

Kanalveien 54

Tollbodallmenningen 1B

N

BØN

ES

Kontor - Undervisning - Butikk - Lager

D E

Endelig byggeklart

DE ESI N

S

4 Luksusleiligheter ved Nordåsvannet

R

Gamlehaugvegen 20 (Hovedkontor)

S T RA N

Kanalveien 88

Til salgs ved Herland Eiendom AS

Vi står på for våre kunder!

For nærmere opplysninger:

«You name it»

Ta kontakt med Odd Fondevik Mobil: 917 19 443 Telefon: 05588 - 55 11 77 10 favgruppen@fav.no I www.fav.no

Vi tilpasser: •Salg •Utstilling •Kontor Vi tilbyr: •Eksklusive kontorer •God parkering