INNHOLD
Flere hundre kom til tro!
- Jeg har sett hvordan evangeliet har eksplodert gjennom Troens Bevis sine metoder
Møt tre personer i Asia som fikk livet snudd opp ned da de fikk høre om Jesus!
TB-ung forkynnere får praksis i Troens Bevis
Lederen: Hva er vranglære?.........................................................................................side 04
Kjøpte donert nupen bilde til inntekt for misjonen......................................................side 10 Misjonssnytt.................................................................................................................side 15 En bærekraftig Kirke - for alle generasjoner .side 16
Amalie (15): -Jeg er blitt mer frimodig i troen min.......................................................side 24
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Zoé Skjæraasen, Harald Mydland, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
RUNE FORTELLER
Likegyldighet er også terror
Jeg tenker at den største urett, ja kanskje kan en kalle det en slags terror, er fattigdom og det å bli utelatt.
Nasjoner har forsvar og politikk. De har muligheter til å styre ressurser rett eller urettferdig. Men de utelatte og de som ikke får høre om håp, de er under et slags terrorvelde. Der også oppegående samfunn totalt overser dem. Denne terroren er passiv. Selv om en vet det så godt. Likegyldighet er våpenet. Kanskje er vi troende verstingene, for vi vet til og med bedre enn alle de andre.
Utelatt fra å kunne finne troen. Utelatt fra et verdig liv.
Det er nok av folk som bærer troen i seg, og det er millioner av ganger mer penger enn det trengs for å utrydde fattigdom.
Vi teller døde i kriger, men skriver svært lite om fattigdoms-døden. Eller de som ikke har nok til å leve verdig.
Mens USA nå samler de rikeste og de største influensere på jorden for å beskytte sitt tankesett, så hører vi lite om uretten. Zukerberg, Musk og makteliten bygger større murer enn noen gang der OSS FØRST ER SLAGORDENE.
Vi lærte noe annet da vi var små. Helt andre verdier en dem som til og med mange kristne hyller nå. En skal trumfe igjennom de rikes makt og velstand. Likegyldighet er terror det også.
Min Gud ser alt og vil heldigvis kalle til et nytt gjestebud. Ja, vi ser det allerede der vekkelser er blant de som har minst. Her vokser evangeliet fordi Jesu befaling gjøres aktuelt der. Og brannen i hjertene fra de troende når ut i barmhjertighet. We gonna do something about it.
HVA ER VRANGLÆRE?
I mange av våre kristne miljøer er vi på vakt mot vranglære. Det er et bibelsk anliggende å sørge for at evangeliet blir forkynt klart og rent. Paulus brukte mange kapitler i sine brev til å advare mot mennesker som forkynte vranglære. I galatermenigheten sier han rett ut at den som forkynner et annet evangelium, han skal være forbannet. For det er virkelig vranglære.
Under gudstjenesten en gang hadde vi besøk av en representant fra Åpne Dører. Det er alltid tankevekkende og utfordrende å ha slike misjonsbesøk. Vi fikk høre at evangeliet går frem i ulike lukkede land til tross for motstand og forfølgelse.
I nevnte gudstjeneste ble det fortalte om noen som hadde vært muslimer, men som de senere årene var blitt Jesus-troende. Disse hadde en brann i sine hjerter etter å utbre evangeliet. Dessuten hadde de en annen oppfatning om hva vranglære er. Ifølge disse Jesus-troende er vranglære følgende:
«Det at kristne beholder evangeliet for seg selv, ser vi på som vranglære.» Videre sa de at vi kristne er skapt for å elske verden, vi skal elske og vi skal dele evangeliet. En kristen lever ikke for seg selv.
Hos oss i Norge er vranglære noe som oftest går på læren. Men hva med livene våre? Kan en passiv livsførsel og et egoistisk og selvopptatt kristenliv være like mye vranglære som feil syn på nattverden eller dåpen?
Det er på en måte mer behagelig dersom vranglære bare har med læren å gjøre. Dersom vranglære har like mye med levd liv å gjøre, er det mer ubehagelig og utfordrende. For da har det med min livsførsel direkte å gjøre. Da koster det.
Jesus var veldig direkte og klar på at vi skal være hans vitner. Misjonsbefalingen er ikke et velmenende ønske – men en befaling.
Det kan høres krevende ut – men egentlig er det å gjøre Guds vilje med våre liv givende både for oss og for dem vi deler evangeliet med. Vi vil ikke beholde evangeliet for oss selv. Hadde de første kristne gjort det, hadde vi ikke fått høre om Jesus. Tenk hva det har betydd for oss!
Derfor er MISJON viktig for alle Jesus-troende. Så lenge vi holder fokuset på misjon, vil vi være sentralt plantet i rett lære og rett liv. På en måte er vårt misjonsengasjement et barometer som måler hvor sunne vi er.
Paulus var sterk både i lære og liv. Han sier dette i 1. Kor 10, 33b: «Jeg søker ikke mitt eget beste, men det beste for de andre, for at de kan bli frelst.»
En viktig påminnelse å ta med seg i det nye året.
Ansvarlig redaktør
BØNNEEMNER NOVEMBER – VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
BE FOR NEPAL:
1.) Nepal er et land med en overveiende hinduistisk befolkning, og det er kun 1,4 % kristne. Med 215 unådde folkegrupper i landet, tilsvarer det over 27 millioner mennesker. Kristne i Nepal står overfor flere utfordringer, inkludert forfølgelse og diskriminering. Selv om det å være en kristen er lovlig i landet, er det restriksjoner på evangelisering. Og konvertering fra hinduisme til kristendom kan føre til sosial stigmatisering, vold, og kristne risikerer også straff under Nepals lov om konvertering. Kirker og trossamfunn opplever også utfordringer som begrenset religiøs frihet og motstand fra både religiøse og politiske grupper.
KONKRET:
Be for våre evangelister i Nepal - for styrke, beskyttelse og frihet.
Be om at dører skal åpnes - hvor Jesus blir kjent.
Be om at NLS Introkurset som deles ut skal være til velsignelse i arbeidet.
Be om at flere kirker skal bli plantet, hvor mennesker kan vokse i tro.
2.) Be for kampanje i Mali 8-11. januar.
3.) Be for Asia-møte som holdes 15.-18. januar i Thailand, hvor alle feltledere i Asia samles.
4.) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.
HANS MARTIN SKAGESTAD OG ARTHUR ROBERTSEN PÅ KAMPANJE I BURKINA FASO:
FLERE HUNDRE KOM TIL TRO!
Sangevangelist Arthur Robertsen ble kjent over hele Norge gjennom Vigelandsvekkelsen. Han har aldri skjult at han er takknemlig for at han ikke har hatt kall til Afrika. Det vil si inntil han ble med evangelist Hans Martin Skagestad og fikk oppleve på nært hold en kampanje i et av Afrikas mest utfordrende land!
- Jeg har sagt fra talerstolen sikkert 20 ganger de siste årene at jeg takker Gud for alle de han sender til Afrika, for der skal ikke jeg, forteller Arthur Robertsen og ler godt.
Til daglig driver Arthur et firma i Mandal som selger arbeidsutstyr til fiskere. Ellers er han en kjent sangevangelist og forkynner.
Hvorfor har du tenkt slik?
- Det er sikkert fordi jeg er altfor hjemmekjær og Afrika er en ukjent kultur, ikke minst maten, ler han igjen.
- Så jeg grudde meg skikkelig til turen. Jeg måtte spørre kona mi, som er mitt kompass, om hun syntes jeg skulle reise. «Det må du gjøre», sa hun. Men jeg grudde meg allikevel, reflekterer han på telefonen fra bilen sin, vel tilbake i Norge og på vei til et nytt møte.
- Men så kommer jeg ned, og opplever bare en enorm fred og glede av å være der. Et fantastisk folkeslag, og flotte
møter. Det var bare helt utrolig, understreker Robertsen. Dette var den første kampanjen Troens Bevis har i Burkina Faso på to år grunnet en pågående borgerkrig mellom styresmaktene og jihadister i landet. Disse urolighetene har pågått siden 2015 i forskjellige områder av landet. To millioner av befolkningen er blir internt fordrevet, og 10 000 er drept. Kampanjen i desember ble holdt i landsbyen Ouessa, som ligger ved grensen til Ghana. Møtene gikk over tre kvelder, der Hans Martin Skagestad talte onsdag og fredag, mens Arthur Robertsen talte på torsdagen.
Opplevde du at det var annerledes å tale i Afrika?
- Ja, det var det virkelig. Det var mye mer kontakt med publikum, og helt andre reaksjoner på budskapet enn det vi er vant med i Norge. Det var veldig spesielt å få se når folk bokstavelig talt gikk fra mørket til lyset. Mange ble virkelig møtt av Guds kraft, og flere ble helbredet og sterkt berørt.
- Jeg må også legge til at det var veldig flott å få oppleve teamet til Troens Bevis på nært hold i aksjon. Hans
Tekst: Bente Rognmo Thakre Foto: Jan Ottar Jensen
F.v.: Hans Martin Skagestad og Arthur Robertsen på motorsykler under kampanjen i Burkina Faso. Se video på Troens Bevis sin Facebook side fra 2. desember 2024.
Troens Bevis - Januar
F.v.: Feltleder Samuel Yaldia, Hans Martin Skagestad, politisjefen i byen og politibetjent og Arthur Robertsen under kampanjen i desember.
Martin er en evangelist som kan tale til en fullsatt arena, men også hans evne til å fokusere på den enkelte som han treffer. Han er en trygg og god reiseleder, sammen med Jan Ottar Jensen, som var med som fotograf og tok flotte bilder!
En opplevelse har spesielt festet seg hos Arthur. Det var da kampanjen var ferdig og de kjørte motorsykkel inn i bushen for å utforske området litt.
- Vi kjørte kanskje rundt en times tid, også kommer vi til en gruppe på 30 barn og to voksne under et tre. Der sitter de og får undervisning fra de voksne gjennom Introkurset "Det Nye Liv" fra Troens Bevis! Da tenker jeg at det stemmer virkelig det jeg har hørt om dette kurset i alle år under Sommerstevnene i Sarons Dal. Dette var altså lørdag formiddag. Etter undervisningen skulle barna hjem og svare skriftlig på noen spørsmål i kurset. Det var virkelig sterkt å se. Vi stoppet ved treet, og Hans Martin ba for barna og familiene.
Noe annet Arthur ikke kommer til å glemme, var gaven han fikk fra de afrikanske pastorene under kampanjen.
- Jeg fikk en levende høne som takk for undervisningen min på torsdags kveld. Den høna måtte jeg sitte og holde på fanget mitt i minst 40 minutter før møtet var ferdig, det var litt av en opplevelse, ler han.
Arthur er ikke i tvil om at de nye erfaringene og opplevelsene han har fått under Afrika turen har endret ham.
- Jeg skal aldri mer klage over prisen i bompasseringen, for du verden hvor godt vi har det her! Jeg opplevde også en vanvittig fred i Afrika. Jeg trodde kanskje jeg kom til å lengte litt hjem, men det gjorde jeg heller ikke!
Nå har han fått spørsmål om han vil være med Hans Martin på en ny kampanje i Afrika i februar.
- Da måtte jeg bare si, kan jeg få lov til å komme hjem og spørre kona mi før jeg svarer på det, ler han igjen.
- Men jeg tipper at jeg vet svaret hennes.
Hva tenker du overrasket deg mest på møtene i Afrika?
- Det må være at det var en helt annen åpenhet for evangeliet. De kommer ikke med masker, de er den personen de er. I Norge går vi ofte på møter, også sitter en og ser bort på «Pettersen» i gata og håper at han eller hun får en opplevelse med Gud i kveld. Vi håper at naboen får et møte med Herren. Mens i Afrika merket jeg i større grad at folk kom med tanken om at «jeg» vil oppleve noe. Her tenker jeg vi har noe å lære. Jesus er jo den samme, enten en er i Afrika eller i Norge.
Hva var resultatene av reisen deres?
- Vi fikk se flere hundre komme til tro, mange ble helbredet, og nå skal det plantes flere nye menigheter for de nye troende. Det er de 46 lokale evangelistene i Burkina Faso, som får underhold gjennom Troens Bevis, som følger opp dette.
Før Arthur legger på telefonen, spør han om han kan komme med en liten appell til leserne av bladet.
- Når jeg ser hvordan Troens Bevis jobber med innfødte evangelister, slik som i Burkina Faso, blir jeg helt fasinert. Der koster det kun 850 kroner å støtte en evangelist i måneden. De kan språket, de kjenner kulturen og områdene. Jeg fikk se i praksis hvordan Troens Bevis jobber. Jeg ble virkelig imponert og vil anbefale på det sterkeste å støtte en evangelist, eller si takk til dere som allerede gjør det. De når ikke bare ut med evangeliet, de når inn med evangeliet. Det er forskjellen.
Flere hundre kom til tro under de tre kveldene som kampanjen varte.
- Det var mye mer kontakt med publikum, og helt andre reaksjoner på budskapet enn det vi er vant med i Norge, forteller Arthur Robertsen.
Troens Bevis - Januar
KRISTIANSANDER LILLIAN EGELANDSAA:
KJØPTE DONERT NUPEN BILDE
TIL INNTEKT FOR MISJON
Under julekonserten i Sarons Dal arena med Bjøro Haaland og venner, ble det auksjonert bort et bilde av den kjente kunstneren Nupen fra Kristiansand. Lillian Egelandsaa var ikke i tvil da hun så Nupen bildet, attpåtil i hallen som hun ble så fasinert av som 8-åring!
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
- Jeg har alltid likt Kjell Nupens bilder, forteller Lillian Egelandsaa (58) fra Kristiansand.
- Vi har samlet på kunst fra ham helt fra vi fikk vårt eget hjem. Når vi har fått litt penger til jul og i bursdagene, så har vi lagt pengene i kunst fra Kjell Nupen. Min mann har også kjent han personlig. Selv fikk jeg mulighet til å besøke ham to ganger, i atelierene hans i Tvedestrand og Kristiansand.
Bilde som ble solgt under julekonserten ble donert til Troens Bevis fra et ektepar på Sørlandet. De ønsket at bilde skulle bli solgt videre til inntekt for de lokale evangelistene som Troens Bevis støtter ute i feltene. Troens Bevis fikk bilde vurdert av auksjonsfirmaet Blomquist, som satte en prisantydning på 13 000 kroner. Ekteparet som donerte bilde forteller at de var venner av Kjell Nupen, og at han malte bilde av Jesus på korset kort tid etter at han fikk en personlig frelsesopplevelse. Lillian, den nye kjøperen av bildet, jobber til daglig på UiA med studentmentorer og «drop in» support for studenter i matematikk.
Men hva er din relasjon med Troens Bevis?
- Jeg var 8 år gammel første gang jeg kom til Sarons Dal hallen sammen med besteforeldrene mine. Jeg husker hallen og møte vi var på som noe veldig stort og eksotisk. Jeg var ikke i Sarons Dal igjen før jeg var 17 år, men jeg husker nøyaktig hvordan det så ut, ler Lillian i dag.
- Det var utenlandske talere, også satt det flere flotte asiatiske damer foran i salen med noen nydelige kinesiske vifter og fargerike silke kjoler. Det gjorde inntrykk!
- Også må jeg få med at det var bestemor som tok meg med på de to opplevelsene som gjorde at jeg aldri tvilte på det kristne budskapet. Det ene var dette møte i Sarons Dal, og senere et husmøte på Iveland med en engasjerende inder. Hun var verdens snilleste og go’este bestemor. Og jeg husker at hun også var medlem av noe som het 10 000 klubben i Sarons Dal. Vi leste alle disse bladene og historiene som hun fikk fra Sarons Dal, og som lå fremme i stua. Sarons Dal og Aril Edvardsen stod høyt hos bestemor, og det har vært med og påvirket meg.
- Selv om jeg ikke gikk i noe typisk kristent ungdomsmiljø gjennom oppveksten, så hadde jeg allikevel troen, understreker hun.
Men historien slutter ikke der. Lillian giftet seg med sønnen til Egil Solheim, som var en av de to kjente sangevangelistene, Egil og Arne.
- Så min svigermor vokste faktisk opp i Kvinesdal og gikk på skole sammen med Aril Edvardsen, smiler hun og ler litt, før hun legger til:
- Det som var spesielt gøy med bilde som vi nå kjøpte, var at Kjell Nupen malte bilde i1971, da han kun var 16 år gammel. Da var han jo ungdom selv. Og det var jo på den tiden, i1974, at jeg først kom til Sarons Dal med bestemor og bestefar og fikk en opplevelse av troen som har preget meg resten av livet. Også er det her i hallen at jeg får kjøpt bilde av Nupen, der han har malt Jesus på korset! Så for meg personlig og familien vår betyr bilde noe helt spesielt, stråler Lillian Egelandsaa.
Det var 1100 som møtte opp i Sarons Dal Arena til julekonserten med Bjøro
og
den 24. november.
Lillian Egelandsaa med maleriet av Kjell Nupen som hun kjøpte under julekonserten i Sarons Dal Arena.
Glenn Tønnessen og Bente Rognmo Thakre auksjonerte bort bilde av Kjell Nupen til inntekt for misjon. Foto: Tor Magne Gausdal
Haaland
venner
Troens Bevis - Januar
- JEG HAR SETT HVORDAN EVANGELIET HAR EKSPLODERT GJENNOM TROENS BEVIS SINE METODER
- Det å være styremedlem er å komme nærmere inn på arbeidet i Troens Bevis. Det har gjort meg enda mere klar over, og overbevist om hvilket gudgitt stort arbeide Troens Bevis Verdens Evangelisering er, sier Gunnar Jeppestøl.
Tekst: Sten Sørensen Foto: Privat
Hvem er Gunnar Jeppestøl?
- Jeg er født og oppvokst i Vennesla, nærmere bestemt på gården Jeppestøl som ligger på grensen til Iveland. Der vokste jeg opp sammen med mor og far, Marie og Karl, og to brødre Anders og Olav, som var litt eldre enn meg. Jeg hadde en god og harmonisk barndom og oppvekst. Min far drev gården sammen med mor som var hjemmeværende. Det var mye friluftsliv med alle slags idretter avhengig av årstiden. Bedehuset på Grovane var der vi hadde
vårt åndelige hjem som familie, men kirketilhørigheten var i Frikirken i Vennesla. Jeg ble en kristen i 1972 i en ungdoms vekkelse som gikk over bygda på den tiden. Min tilhørighet var da blant ungdommene i Frikirken. Jeg var 19 år og hadde levd noen år i verden uten Jesus.
Der i det miljøet traff jeg Reidun Hagen som var født og oppvokst i Frikirken. Hun hadde aldri levd borte fra Jesus, og hun hadde hatt en trygg og god barndom. På den tiden
Styremedlem Gunnar Jeppestøl sammen med sine to døtre, journalistene Kari Jeppestøl Arntzen (t.v.) og Anne Jeppestøl Engen.
giftet man seg ganske unge, slik også her. Jeg var bare 22 år og Reidun 19 i året 1975, da bryllupet stod i Vennesla Frikirke som første brudepar i den nye kirken.
Vi var så velsignet at vi fikk to barn på en gang med bare 8 minutter imellom 4.april 1977. Først kom Anne og så kom Kari til verden. På den tiden hadde jeg fått jobb i Phillips petroleum på Ekofisk som automatiker. Anne og Kari, som er tvillinger har holdt sammen hele livet. Når den ene søkte seg til Troens Bevis Bibelskole, så måtte den andre gjøre det samme. De fikk to gode år i Kvinesdal som gav de god ballast og utviklet deres tjeneste i sang og musikk. Kanskje årene der var med å legge grunnlaget for journalist utdanning. De har en stor rettferdighets sans og ønsker å hjelpe de svakeste i samfunnet. Nå er Kari journalist i NRK, og Anne i Dagen. Familien vår har vokst slik at vi har blitt besteforeldre til 6 barnebarn. Det er en stor velsignelse i livet, som har gledet oss mye.
Hva har vært viktig for deg gjennom livet?
- Det som har betydd aller mest var at jeg møtte Jesus i januar 1972. Det var livsforvandlende, så er det jo familien som er det viktigste. Det er en stor velsignelse, men også et stort ansvar, hvordan vi forvalter det. Nå er det aller viktigste å gi Jesus til barnebarna som vokser opp. Det er ingen selvfølge at neste generasjon går i våre fotspor. Her er det viktig å bry seg og være gode forbilder.
Du har vært pastor i Filadelfia Vennesla i mange år. Hva har motivert deg?
- Jeg tror det må ha vært det møte jeg fikk med Jesus og Den Hellige Ånd i 1972. Det og det tydelige kallet jeg fikk til å være hyrde for menigheten. Det skjedde før jul i 1984, på et enkelt bønnemøte i gamle Filadelfia, med bare to gamle damer og jeg. En av damene henvendt seg til meg og sa at vi må be om å få en ny hyrde, siden den som var hadde sagt opp sin stilling. Da talte Herren tydelig i mitt indre «du er mannen», siden da så visste jeg det. Da begynte kampen i mitt indre om jeg ville. Da jeg sa ja til Guds kall, har det gitt meg styrke til å stå, selv når det har vært vanskelig. Jeg fikk en åpenbaring tidlig i tjenesten ut fra Lukas 5 om den store fiskefangsten at noe av nøkkelen til den store fangsten var at de hadde mange garn slik at begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke. Derfor startet vi mange nye ting som barnehage, skoler, og menighetsarbeid i mange nærliggende kommuner, og nye misjons prosjekter.
Når kom du i kontakt med Troens Bevis? - Jeg var på mitt første stevne i 1972. Jeg husker vi kom noen ungdommer fra Vennesla, mens møtet pågikk. Jeg glemmer aldri den atmosfæren i sangen, og møtet der Johnny Noer fra Danmark talte inspirert om Jesus, og om tyven. Det gjorde noe med meg som satte dype spor. Så har jeg siden vært på alle stevner, tror jeg. Det har vært en stor inspirasjon og mye å ta med seg i tjenesten som pastor. Det har vært så mange sterke møter med Guds åpenbaring. Aril Edvardsens forkynnelse og litteratur har vært den største inspirator for meg, som forkynner og pastor. Jeg husker også spesielt hvor viktig det var for meg, som menighets bygger å sitte å høre på David Yongi Cho, fra verdens største menighet fortelle om sine erfaringer. Som det å flytte talerstolen fra Sinai og loven til Golgata og nåden. Slike åpenbaringer har vært utrolig viktig.
Du er styremedlem i Troens Bevis
Verdens Evangelisering. Hva har det gjort med deg?
-Det å være styremedlem er å komme nærmere inn på arbeidet i Troens Bevis. Det har gjort meg enda mere klar over, og overbevist om hvilket gudgitt stort arbeide dette er. Jeg får også se hvor mye det betyr for alle de som blir nådd med evangeliet, gjennom rapportene vi får. Det ligger en Guddommelig multiplikasjon i dette misjonsarbeidet, som skjer gjennom de nasjonale evangelister, og ikke minst brevkurset, som sprer seg som en god «virus» utover verden.
Hva fasinerer deg med Troens Bevis
Verdens Evangelisering?
- Jeg ser at det er en liten stab i Norge som driver et kjempestort arbeide rundt om i hele verden. Jeg har vært med Kari og Aril på kampanjer i Afrika og Asia og sett med selvsyn hvordan evangeliet har eksplodert gjennom de metodene som Troens Bevis bruker, med store vennskaps møter på store stadioner med utdeling av brevkurs til de frelses søkende. Samtidig som det ble holdt store predikant seminarer for å inspirere pastorene og evangelistene til å gå til de unådde med evangeliet.
Hvorfor er det viktig for en misjonsorganisasjon å prioritere både forkynnelsen av evangeliet til frelse og humanitært arbeid?
- Vi ser at Bibelen taler om begge deler. Vi består av både ånd, sjel og legeme. Jesus ønsker å bruke oss alle i
var
i
- Det å være styremedlem er å komme nærmere inn på arbeidet i Troens Bevis, sier Gunnar Jeppestøl.
som
å hjelpe hele mennesket. Så ser vi at evangeliet kan komme lettere til mennesket når vi gir den hungrige brød som Bibelen sier. Ellers så lærer jo også Jesus i sin undervisning om den barmhjertige samaritan som kom til den som var falt blant røvere. Han hjalp han og fikk han under behandling. Jesus oppfordrer oss å følge det eksemplet. Presten og levitten som gikk forbi tenke kanskje bare på de åndelige behovene i samfunnet.
Du har sett nøden ute i den store verden. Hva gjør den med deg?
- Det inspirer meg til å yte mer. Det største for meg er å høre og se den gleden og takken for at vi kom med evangeliet som setter menneskene fri og gir evig liv.
Hvorfor er misjon viktig?
- Misjon er verdens viktigste oppgave! Det gjelder menneskets evige frelse. Alle mennesker har en evig sjel. Nå tror jeg det er tid for å løfte disse viktige Guds ordene opp på den høyeste agendaen for alle kristne!: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved». (Ap.gj 4:12.)
Gunnar Jeppestøl
på sitt første Sommerstevne
1972, samme året
han møtte Jesus som ungdom. Siden har han vært på Stevne hver eneste sommer, der han også har forkynt flere ganger.
ISJONSNYTT:
FRA FJERNT OG NÆRT
UGANDA:
INGEN UTELATT
Julegavene som kom inn i desember til Troens Bevis gikk uavkortet til Ingen Utelatt og den nye omsorgsbyen som bygges i Uganda.
- Barna har det bra og stortrives, forteller Rune Edvardsen, som var i Uganda flere uker i høst for å overse senteret som er under oppbygging. Ny lekeplass og svømmebasseng for barna, som det ble samlet inn penger til under Sommerstevnet, er også snart på plass. Mange spennende ting skjer på senteret!
VIETNAM:
OVER 2000 TIL TRO!
I desember var det en 2 dagers julekampanje på Vietnams største sportsstadium som heter Can Tho Stadium. I alt 30 000 mennesker deltok og over 2000 tok imot troen på Jesus! Flere av Troens Bevis sine nasjonale evangelister var med i planleggingen og deltok. Det var en kampanje arrangert av Vietnamesiske kirker i samarbeid med Billy Graham sin organisasjon.
SARONS DAL ARENA: BJØRO HÅLAND M. VENNER
Det var en flott og stemningsfull konsert med Bjøro Håland og venner i Sarons Dal arena 24. november. Med et publikum på 1100 var det god stemning i salen. Blant artistene var Ove Frøytlog, Ann Kristin Eikeland og Andre Nedland, Lillian Askeland, Arthur Stulien, koret Exodus og Mona Edvardsen Selseng. Hun fikk sin mor Kari Edvardsen opp på scenen, der det ble et varmt møte med Bjøro Håland. Han var en god venn av Aril Edvardsen, og har tidligere hatt konserter flere ganger i Kvinesdal.
INDONESIA: MUSLIMER KOMMER TIL TRO
En ung muslimsk gutt i Indonesia tok imot troen på Jesus! Han kom til tro gjennom Introkurset Det Nye Liv, og han blir nå fulgt opp av en evangelist som også er en pastor. Troens Bevis støtter i dag 25 nasjonale evangelister i landet. Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land, men de har også en vekkelse på gang, der 29 millioner av befolkningen nå er kristne!
Ny bok treffer dagens menigheter:
EN BÆREKRAFTIG KIRKE - FOR ALLE GENERASJONER
I fjor ga Sten Sørensen og Jarle Waldemar ut boken «Den Hellige Ånd i vår tid». Nå har de kommet med en ny bok som handler om en hjertesak for dem begge: Kirken.
Jarle Waldemar, hva ønsker dere å formidle gjennom boken?
-Vi brenner for å formidle at kirken er Jesu idé, og at det er Han som bygger sin kirke. Vi er Hans medarbeidere, og vi har muligheten til å være med på det Han gjør.
Hvem bør lese boken?
- Vi håper denne boken kan være interessant for alle som har en lidenskap for kirken. Målet er å løfte frem hva kirken er ment å være, og hvordan vi som Jesu medarbeidere kan bidra til en bærekraftig kirke.
Hva mener du med bærekraftig?
- Å bygge en bærekraftig kirke er en kontinuerlig prosess som krever visjon, handling og tålmodighet. Det innebærer en vilje til å lære av fortiden, engasjere seg i nåtiden, og forberede seg for fremtiden. En bærekraftig kirke er i stand til å bevare sitt kjerneoppdrag,
samtidig som den kontinuerlig fornyer seg for å forbli relevant og meningsfull i en verden i endring.
Hele Norge har i høst hørt og sett historien om hvor galt det kan gå når en menighet ikke har riktig kurs eller sunt lederskap. Har dere noen kommentarer i boken til dette temaet?
- Ja, vi benytter også anledningen til å ta opp utfordringene og potensielle slagsider som kan oppstå i en menighet.
Blant annet diskuterer vi hva som skjer når ledere får for mye makt, de smertefulle erfaringene som kan oppstå i kristne sammenhenger, og når kirken kan bli usunn og utvikler seg til en sekt.
Hva inspirerte dere til å skrive boken?
-Vi ønsker å sette en konstruktiv agenda ved å belyse noen av de utfordringene kirken står overfor i dag, og som vil være viktige å ta tak i fremover.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
SOM FIKK LIVET SNUDD OPP NED DA DE FIKK HØRE OM
JESUS! MØT TRE PERSONER I ASIA
«FIKK FRED I ØRENE»
16 år gamle Rita sier hun fikk «fred i ørene» da hun hørte evangeliet for første gang!
Mitt navn er Rita Chaudhary, jeg er 16 år gammel og bor i Khukhure, Chitwan-distriktet i Nepal. Jeg går i tredje klasse på videregående. Jeg kommer fra en hinduistisk familie og foreldrene mine er bønder.
En dag jeg skulle hjem fra skolen, møtte jeg en gutt som jeg kjente fra en annen landsby. Han fortalte meg om Gud og hans skaperverk. Han fortalte meg om Jesus og hans offer for vår synd. Jeg lyttet og gikk.
Måten han snakket på ble som fred i ørene mine. Egentlig hadde jeg aldri hørt slike gode ord i hele mitt liv.
Han gav meg også en bok som het "Det Nye Liv", som jeg kunne lese. Den begynte jeg å lese så snart som jeg kom hjem. Etter å ha lest den, følte jeg meg så glad, selv om jeg ikke skjønte hvorfor. Jeg kjente også på en hjertefølelse av at jeg ville gå på møte i kirken til han som gav meg
boken. I kirken følte jeg meg så avslappet. Min familie og venner forsøkte å stoppe meg fra å gå i kirken, men jeg har fortsatt med å gå.
Nå har jeg tatt imot Jesus i hjertet, og jeg vil gjerne følge Han med hele mitt liv. Jeg er så takknemlig for evangelisten som gav meg boken "Det Nye liv"!
INDIA: BLE FRI FRA RUS. DELER NÅ SITT VITNESBYRD MED UNGE
Mitt navn er Shyam Talamala, jeg er 21 år og jeg kommer fra Baptla, Guntur-distriktet i India. I løpet av studietiden ble jeg avhengig av alkohol og narkotika. Livet mitt var fylt av elendighet, og jeg slet med å finne fred. For å støtte avhengigheten min tok jeg en jobb, men ironisk nok ble avhengigheten min verre.
Jeg jobbet i ett år, og fikk så et forhold med en hindu jente fra arbeidsplassen min. Vi besøkte templer sammen, og jeg fulgte hennes ritualer og tradisjoner. Forholdet vårt tok imidlertid slutt etter åtte måneder.
Min avhengighet kom ut av kontroll, og forårsaket mine foreldre enorme smerter. Til tross for deres innsats for å hjelpe meg, fortsatte jeg nedover en destruktiv spiral. Til slutt mistet jeg jobben min.
Uten inntekt solgte jeg eiendelene mine for å kjøpe alkohol. Da det ikke var nok, isolerte jeg meg og slet med psykiske problemer. Jeg kom til et punkt da jeg ønsket å ta mitt eget liv.
Men Gud hadde andre planer.
En kristen venn fra skolen var bekymret for helsen min, og tok kontakt. Han ga meg en bok som heter «Det Nye Liv» og han delte bekymringene sine for meg.
Til å begynne med så jeg bort fra boken, men to dager senere følte jeg at jeg bare måtte lese den. Det Nye Liv boken forvandlet livet mitt. Jeg tok imot Jesus Kristus som min personlige frelser, og jeg begynte å gå i kirken, hvor jeg fant støttende fellesskap og jeg lærte å spille gitar.
Jeg begynte å spille under ungdomsgudstjenestene. Men pastoren min understreket viktigheten av dåp, og da lot jeg meg døpe. Livet mitt endret seg dramatisk. Jeg begynte å dele mitt vitnesbyrd med mange ungdommer. Gud satte meg fri fra avhengighet og mørke, og Han gav meg et helt nytt liv med mening og verdi.
SVARET KOM PÅ
ET MARKET I NEPAL
Ashok hadde hele livet sitt lurt på hvem som skapte verden. Svaret fikk han helt uventet på et market i Nepal.
Mitt navn er Ashok Thapa, jeg er 50 år gammel og bor i Dolakha-distriktet i Nepal. Fra barndommen pleide jeg å tenke på de forskjellige religionene jeg hadde hørt om. Jeg funderte mye over hvem som var skaperen av denne verden. Hvem skapte denne jorden? Slike spørsmål dukket alltid opp i tankene mine.
Jeg pleide å lese forskjellige religiøse bøker.
En dag skulle jeg på det lokale markedet. Under et tre satt noen mennesker, og en ung jente fortalte dem noe. Nysgjerrig gikk jeg bort til dem. Av alle ting så stod den unge jenta og fortalte folkene rundt seg hvem skaperen av verden var. Jeg satte meg ned sammen med de andre og begynte å lytte.
Hun fortalte ut fra en bok som het Det nye liv. Jeg fikk stille henne spørsmål som jeg har tenkt på gjennom
hele oppveksten min. Hun svarte meg veldig fint. Jeg fikk også et eksemplar av boken hun hadde.
Jeg begynte å lese i den så snart jeg kom hjem. Der fant jeg svarene på alle spørsmålene min. Jeg ble så glad!
Jeg fikk møte den unge jenta igjen, og tok imot Jesus som min frelser. Nå har jeg ingen spørsmål angående hvem som er skaperen av denne verden. Jeg vet hvem det er!
Nå takker jeg Jesus for at Han har tatt meg inn i sin familie som en bror. Og jeg takker for boken som fikk meg til å forstå budskapet i bibelen og hvem som er vår himmelske far.
Det var Aril Edvardsen som skrev brevkurset Det Nye Liv på 70’tallet for å forklare evangeliet til helt kirkefremmede. Over 7 millioner mennesker har tatt dette kurset.
GI EVANGELISTENE REDSKAPET SOM VIRKER!
Hver dag kommer mennesker til tro på Jesus gjennom Troens Bevis sitt arbeid på misjonsfeltene. Dette er virkelige personer, slike som Rita, Shyam og Ashok som du kunne lese om på side 18-20.
Det minner oss om at hver dag dør millioner av mennesker som aldri har fått høre om Jesus, eller hatt mulighet til å ta imot frelsens gave.
Uten dere, ville ikke Rita, Shyam og Ashok fått høre de gode nyhetene i evangeliet.
Nå begynner vi et nytt misjonsår i Troens Bevis. Vil du være med å gi mennesker Introkurset «Det Nye Liv»?
Ett Introkurs koster 10 kroner. Det er et levende redskap som ofte blir kontaktpunktet mellom den lokale evangelisten og personen som kommer til tro. På den måten blir nye troende inkludert i en menighet.
Du velger selv beløp. Stort eller lite beløp, alle gaver gjør en forskjell!
Takk for din frelsende gave.
En evangelist i Nepal bruker Introkurset til å formidle evangeliet. Alle vil få sin egen kopi til å studere når de går hjem.
I 2023 var det 99 563 nye elever som tok Introkurset «Det Nye Liv». 48 464 av disse går nå fast i en menighet eller husgruppe!
Ja, jeg vil støtte:
30 Introkurs - 300 kroner
60 Introkurs - 600 kroner
120 Introkurs - 1200 kroner
Jeg velger mitt eget beløp
TB-UNG FORKYNNERE FÅR PRAKSIS I TROENS BEVIS
Fra slutten av november og noen uker fremover skal Hallvard Wiig (30) og
Andreas Kvamme (24) ta turen en gang i uken fra Kristiansand for å hjelpe til med praktiske oppgaver i Troens Bevis. Samtidig har de begge meldt seg på som TB-ung forkynner og har allerede besøkt flere menigheter.
Både Hallvard og Andreas har økonomi utdannelse og går andre året på Kristiansand bibelskole. I april var de med bibelskolen til Troens Bevis sitt nye omsorgssenter i Uganda, og i høst var de i Peru der de besøkte arbeidet til Liv Margrete Haug høyt oppe i fjellene.
Både Hallvard og Andreas er tydelig beveget over hva de har fått oppleve i løpet av året.
- Da vi var med til Uganda og faktisk gikk inn i et skur i slummen og hentet ut et barn, og fikk se hvor de kommer fra, og hvor de skal, nemlig opp på det nye senteret til Troens Bevis, var det både gripende og fantastisk. Da får de en fremtid med håp. Vi fikk et helt annet bilde av misjon enn bare å høre det fortalt, fremhever Andreas.
Dere har begge studert økonomi, men bestemte dere for å gå på bibelskole. Hva skjedde?
- Jeg hadde jobbet 5 år etter endt utdannelse, forteller Hallvard Wiig.
- Jeg kjente på et behov for å lære mer og å komme inn i et kristent miljø og finne ut hva Gud har lagt ned i mitt liv. Det får litt bekreftelse på om jeg skal fortsette å jobbe med økonomi elle gjøre noe annet.
Andreas forteller at han fullførte bacheloren sin og bestemte seg for å ta en liten pause før han tok en Master ved å gå på bibelskole.
Etter å ha begynt på bibelskolen, hva har overrasket dere mest med valget dere har tatt?
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Hallvard Wiig (30) og Andreas Kvamme (24) er praksis elever noen uker i Troens Bevis.
- Det er vel kanskje å se litt hvor mye kristent arbeid som egentlig finnes der ute. Og alle de nye vennene vi har fått, den bra undervisningen på skolen, og ikke minst reisingen. Det er mye som har overrasket oss. Vi har opplevd veldig mye positivt! Nå har vi vært i Uganda og sett på det nye senteret til Troens Bevis, og vi har også vært i Peru og besøkte misjonsarbeidet til Liv Margrete Haug.
- Også har jeg fått øvd meg på å fortelle vitnesbyrdet mitt en del ganger, det har vært bra, smiler Hallvard.
- Og jeg har vært litt tilbakeholden, jeg liker egentlig ikke å stå frem, men så er jeg blitt utfordret på det, og har nå sagt ja, forteller Andreas.
- Det er et stort steg for meg, og det handler om å bli litt kjent med en selv og kanskje oppdage sider som Gud har lagt ned i en, men som en ikke er klar over eller har levd ut. Det handler litt om å bli kjent med en selv. Det gjelder også misjonspraksisen i Troens Bevis. Vi får se sider av arbeidet som kreves for å drive en misjonsorganisasjon, noe som er nytt for oss.
Elevene har hatt et innholdsrikt år. Her klapper Andreas Kvamme en løve i Uganda.
Hallvard Wiig (2 f.h.) og Andreas Kvamme (1 f.h.) sammen med to andre bibelskoleelever, Frederikk Willumsen (1.f.v.) og Christine-Amaya Jakobsen (2 f.v.) i Peru. Foto: privat
Hallvard Wiig under et besøk i slummen i Uganda.
Amalie (15):
- JEG ER BLITT MER FRIMODIG I TROEN MIN
Som familie har mamma Maria, datter Amalie (15), bror Trygve (12) og pappa Tønnes Tagholdt vært ute på et misjonseventyr i 2024. Etter god og lang planlegging dro hele familien til Hawaii på en DTS til Ungdom i Oppdrag. Deretter reiste de til Filippinene for å evangelisere. På Damenes Aften, Kvinesdals felleskirkelige samling for jenter i alle alder, delte mor og datter fra sine opplevelser under turen.
Amalie, hva overrasket deg mest under reisen dere var på i 2024?
- Det var kanskje når vi var på Filippinene. For da var vi ofte i slummen og besøkte mange som bodde der. De var veldig fattige, men en kunne se gleden i øynene deres. Så det var kanskje det som overrasket mest, hvor takknemlige de var, selv om de ikke hadde mange ting, og levde veldig kummerlig.
Hva tenker du var mest utfordrende med reisen du har vært med på?
- Det var kanskje å bo så tett i så lang tid. Som familie bodde vi alle på et ganske lite rom, og jeg sov rett ved siden av lillebroren min, så jeg fikk ikke mye privatliv, for å si det sånn, minnes Amalie, til latter fra forsamlingen.
Har turen forandret deg på noen måter?
- Det har gjort at jeg har blitt mer frimodig, at jeg tør å være mer åpen om troen min. Jeg har begynt å engasjere meg mer i ungdomsarbeidet i menigheten vår, og i Tentro (konfirmasjonsarbeidet) som miljøarbeider. Nå ser jeg hvor viktig det er. Det er så fint å få være med på noe selv, det å få lov til å dele evangeliet!
Maria, som mamma, hva slags forventninger hadde du til turen før dere reiste ut?
- Vi hadde jo store forventninger! Vi hadde faktisk planlagt turen i to og et halvt år, og vi gledet oss veldig. Vi flyttet ut og solgte huset vi bodde i for å muliggjøre turen. Men vi kjente jo på at det var Gud som ledet oss til denne turen, og som hjalp oss med å legge ting til rette for å muliggjøre det. Og turen innfridde absolutt våre forventninger. Det var mye spennende som
Tekst: Bente Rognmo Thakre Foto: Privat
Maria og Amalie Tagholdt blir intervjuet at Bente Rognmo Thakre under Damenes aften i Kvinesdal.
Tønnes og Maria Tagholdt hadde planlagt turen i to og et halvt år, og de gledet seg veldig til å ta hele familien med på reisen.
Maria og Amalie forteller at de ble tatt veldig godt imot på DTS basen på Filipinene.
skjedde, og veldig mye bra undervisning. Vi kom også tett på hverandre som familie, på en måte som vi ikke er til daglig. Det var fint, og vi oppdaget nye sider av hverandre!
Hva tenker du overrasket deg mest?
- Det var nok oppholdet på Filippinene etter tre måneder på Hawaii med undervisning. Vi var så tett på familiene vi reiste på team sammen med. Det var lærerikt, men også utfordrende. Det handler ikke om rett eller galt, men at vi tenker på forskjellige måter. Ellers opplevde vi på Filippinene at vi ble tatt veldig godt imot av de lokale på basen der. De var så hyggelige og vennlige. Den filippinske gjestfriheten imponerte! Det vi har gjort som familie er absolutt noe jeg kan anbefale andre også å gjøre.
På Filippinene fikk dere være med og vitne og å be for andre til frelse på gatene. Hva tenker du den opplevelsen har gjort med deg i dag?
- Jeg tror det har gjort meg mer frimodig i dag, slik som Amalie sa. - Men det er klart at jeg merker jo forskjell på når vi var der og når vi er hjemme i Kvinesdal. Der var det en veldig åpenhet for evangeliet, og folk var veldig interessert i å snakke med oss. For dem var det spesielt at vi var utlendinger og hvite, og at vi var interessert i dem. Flere tenkte nok at de som er hvite er viktigere og mer verdifulle, så det var viktig å snakke identitet inn i livene deres. Det var viktig å kunne si at de er skapt av Gud og akkurat like verdifulle i Hans øyne. De var også veldig
Trygve Tagholdt (12) deler ut mat i slummen på Filipinene.
Amalie Tagholdt ble mest overrasket over gleden og takknemligheten til barna i slummen.
åpne for evangeliet. Mange av dem var katolske, men de visste ikke at de kunne be direkte til Jesus og Gud. De trodde de måtte be til helgenene, som skulle ta det videre til Gud. Da vi forklarte dem forskjellen, var det mange som ønsket å ta imot frelsen. Selv Amalie og Trygve på 12 var med og ba med mennesker til frelse, og de fikk også se folk bli helbredet når de ba for dem.
Hva sitter du tilbake med?
- Vi investerte 5 måneder på å reise ut. Ungene måtte ut av skolen, vi måtte få permisjon fra jobbene våre. Vi fikk være med og velsigne andre mennesker, det var flott. Men våre trosliv er også blitt forandret på flere områder. Det er stort!
HELLIG URO
- Jesus ber oss ikke alltid om å stå på! Han sier: Kom. Bli med Meg, avsides, et sted der vi kan være alene. Hvil dere litt! Det fins en hellig ro, en hellig hvile, en hellig grunntone i det kristne livet, sier Egil Svartdahl. Han talte siste lørdagen under Sommerstevnet i 2024.
Tekst: Harald Mydland
- Min tittel i dag kan virke som et paradoks. En uro kan vel ikke være hellig? Vi tenker at uro kan være ødeleggende, noe vi må bli kvitt. Det fins en ødeleggende uro som er fin å legge av seg. Men det fins også en god og helt nødvendig uro. Den forhåndsvarsler at noe er i ferd med å skje; en indre varsellampe, begynte Egil, og leste deretter fra Salme 139:23-24
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei.
BÅDE FREDEN OG UROEN BOR I MEG
- Asbjørn Aavik skrev i 1957 ei bok med samme tittel som min tale. Han jobbet i 40 år som misjonær blant kinesere, både i Kina og på Taiwan, og skrev totalt 44 bøker. I boka «Hellig uro» stiller han spørsmålet: Er det plass for noen uro i en kristens liv? Uro hos et Guds barn – er ikke det tegn på at det er noe galt, noe i veien med hans omvendelse, noe skjevt som er kommet inn i hans Gudsforhold?
- Altså, jeg er en kristen, et Guds barn, men jeg kjenner på en uro. Er det en varsling bare om at noe er galt? Han siterer presten Skovgaard-Petersen, som før sin død i 1955, skrev: Jeg ønsker ikke at noen skal ha den uro som kveler Guds fred, men jeg ønsker at alle måtte ha den uro som følger av å eie Guds fred.»
- Så er det kanskje ikke nødvendigvis en motsetning, men et slags mysterium. I meg bor både freden og uroen. Hvordan kan dette være et sunnhetstegn? spurte Egil retorisk, og understrekte at det må finnes en grunntone i kristenlivet, slik Salme 23 forteller oss, der David gleder seg over at Herren er hans hyrde, som lar ham ligge i grønne enger, og leder ham til hvilens vann.
NÅDENS HVILE
- Jesus ber oss ikke alltid om å stå på. Disiplene Hans var så aktive og engasjerte at de ikke en gang hadde fått tid til å spise. De forteller Jesus om alt de har gjort og vært med på. Midt i dette sier Jesus: Kom! Bli med Meg, avsides, et sted der vi kan være alene.
- Så sier Han: Hvil dere litt! Det fins en hellig ro, en hellig hvile, en hellig grunntone i det kristne livet. Herren er min hyrde, men, Han er ikke bare hyrde. Han tar meg inn til Seg rett foran fiendene mine. Han smører og salver meg, og gir meg en opplevelse av dette: Du er min!
- Det er det samme Jesus sier i Matt 11:28 Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Dette er ikke bare en slags øyeblikkshvile. Det samme skjer på korset, når Jesus roper ut: Det er fullbrakt!
- Da er det gjort, alt det som skal gjøres! Da er det gitt, det som skal gis. Det er betalt, det som skal betales. Det er ikke halvferdig, men fullført. Det er selve grunnlaget for min relasjon med Jesus. Han har frelst meg og gjort meg ferdig på en rett måte, understrekte Egil.
LIKEGYLDIGHETENS SØVN
- Jesus har tilgitt meg mine synder og skrevet navnet mitt i Livets bok. På dette hvilens grunnlag kan vi alle ta imot frelsen i Jesus Kristus. Du har funnet fred med Gud. Men da kommer vi over til likegyldighetens fare.
- Det er som i ekteskapet. Det er ikke bare en formalitet, men en realitet. En relasjon mellom to ektefeller, som leves og utdypes. Nåden kan bli en statisk realitet hvor vi blir likegyldige, fortsatte Egil, og advarte mot faren for å sovne inn i vårt Gudsforhold, og ikke merke at relasjonen til Gud egentlig er borte.
Egil Svartdahl talte den siste lørdagen under Sommerstevnet i Sarons Dal i fjor.
- Jeg er oppvokst med vekkelsesmøter. Hvorfor er de viktige?
Jo, fordi det er så utrolig mange som har sovnet inn. De trenger bare å høre: Nå må du våkne! I Ef 5:13-14 skriver Paulus: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
ALLTID BEREDT
Egil siterte deretter fra ÅP 3:1-2, ordene til menigheten i Sardes: Jeg vet om dine gjerninger. Det heter om deg at du lever, men du er død. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø.
- Denne uro er en indre alarm. Når du ikke kjenner behov for Gudsrelasjon. Gudsfellesskap, verken i Gudstjeneste eller i nærhet over tid. Da spør deg selv: Sover jeg eller har jeg sovnet stille inn?
Avslutningsvis fikk Egil hele salen med på speiderhilsen. Gud trenger et folk som kan svare: Alltid beredt, når Den Hellige Ånd sier: Vær beredt!
BUDDHIST MØTTE JESUS PÅ
ET JULEMØTE
Les den bemerkelsesverdige historien til en buddhist som møtte
Jesus på et julemøte i Kina.
Tekst: Av Troens Bevis sin feltleder i Kina
Mitt navn er Gwa Yui. Som enslig mann ønsket jeg å sikre meg en høytstående jobb, men forsøkene mine ble møtt med fiasko hver gang. Viet til buddhismen fant jeg trøst i min religiøse praksis. Men en uventet invitasjon fra en kristen venn førte meg til et julearrangement i en kristen kirke, en opplevelse som kom til å endre livet mitt.
Å gå inn i kirken den juledagen føltes uvanlig for en troende buddhist som meg. Pastoren snakket lidenskapelig om fødselen til Jesusbarnet, og fremhevet at Jesus kom for å bringe frelse til verden.
Jeg strevde med å forstå budskapet, men den fine julepynten og julesangene rørte meg. Etter hvert forstod jeg mer, og jeg ble dypt grepet av talen.
Etter gudstjenesten hilste jeg på pastoren, ivrig etter å lære mer. Da jeg kom hjem, kjente jeg på en følelse av fred. De neste dagene våknet en ny nysgjerrighet i meg. Da jeg besøkte den samme kirken igjen, var det en lokal evangelist som talte. Budskapet hans gav en dyp gjenklang inne i meg. Etter gudstjenesten gikk jeg bort til evangelisten og bombarderte ham med spørsmål om den kristne Gud. Tålmodig åpnet han Bibelen og delte vers som svarte på spørsmålene mine. Da jeg kom hjem den dagen, kjente jeg på ny en dyp glede og fred. Det var en opplevelse ulikt noe jeg hadde opplevd tidligere. To uker senere bestemte jeg meg for å søke på toppjobben igjen, denne gangen med en nyvunnet tro på Jesus. Mirakuløst nok ble jeg akseptert. Dette markerte et vendepunkt i livet mitt, jeg tok det som et tegn på at
Bilde fra en menighet i Yunnan i Kina.
Foto: Keith Tan, Flickr.com
Ifølge Voice of The Martyrs på billionbibles.com var det 234 millioner kristne i Kina i 2018. Ifølge Joshua Project øker andelen kristne i Kina hvert år med 2,9 prosent, som er høyere enn verdensgjennomsnittet på 2,6 prosent.
den levende Gud, som jeg nylig hadde oppdaget, hørte mine bønner og forsto mine behov.
Med takknemlighet i hjertet begynte jeg å dele den gode nyheten om forvandlingen min med venner og slektninger. Evangelisten fortsatte å følge meg opp og gi veiledning og undervisning. Nå vet jeg at jeg ble skapt med en hensikt. Denne Guden er en veldig personlig Gud, i motsetning til buddhismen. Jeg kjenner på en glød inne i meg til å dele Jesu kjærlighet med mine kolleger
og venner. Ved Guds nåde har jeg brakt hele familien min til Jesus. Jeg har også fått med meg 21 venner som nå er blitt frelst. Vi samles nå på et hemmelig sted der vi ber og priser Gud.
Nå drar jeg og vennene mine ut til de mange unådde menneskene i våre områder. Jeg vil virkelig at alle skal kjenne Jesus. Han er bare fantastisk, og alle må få høre om Han! Dette er mitt største ønske og min nye lidenskap etter at jeg kom til tro!
Den slående naturen Yunnan i Kina, der de andre illustrasjonsbildene i stykket er hentet fra. Foto: Keith Tan, Flickr.com
Foto: Keith Tan, Flickr.com
Å TA IMOT FØR MAN GIR
SLIK JEG SER DET
AvZoé Skjæraasen
I min tro har jeg hatt mye fokus på alt jeg skal gi til andre mennesker, så det var kontroversielt å høre at noe av det viktigste jeg kan gjøre for andre mennesker er å først ta imot. Dette har gitt mer mening for meg, når jeg skjønner at vi lever i en verden som sliter med å være sårbar. For hvordan kan vi elske hverandre helt og fullt, hvis vi ikke klarer å være sårbare med hverandre?
Det første Gud gjorde da han ble menneske, var å være sårbar og ta imot. Å være et nyfødt spedbarn, totalt avhengig av en kvinne, ta imot nærhet og kjærlighet fra sine jordiske foreldre - det må være spesielt for en allmektig Gud. Men det er en Gud som vet hva han driver med. Så når vi er kalt til å gjøre det Jesus gjorde, tror ikke jeg det bare handler om mirakler og helbredelser, men også øvelsen i å være sårbar og ta imot. For hvordan skal vi forvente at andre tar imot det vi tror på og livet vi lever, hvis vi ikke kan ta imot den de er og det de har å tilby oss?
Da de rundt Jesus lurte på når Guds rike ville komme, så sier Jesus at Guds rike ikke er noe vi kan se med våre fysiske øyne. Det er likevel midt iblant oss. Som en surdeig som gjennomsyrer hele deigen. En liten kjærlighetshandling kan forvandle hele stedet det kommer i kontakt med.
Så oppmuntrende det er å lese gode nyheter om unge mennesker som fyller kirker, kristne leirer og festivaler. Bibelskoler har fått et oppsving og flere vil ut som misjonærer. Men det er også viktig å reflektere over hva de unge strømmer til. Hvordan tar vi de imot? Har vi fellesskap som reflekterer det Gud har befalt oss om? Å elske mennesker, å ta imot hverandre slik han har tatt imot oss?
Jeg tror det vil være mange forskjellige typer mennesker i kirkene våre fremover - som ikke tror og lever på den måten vi kan tenke er “rett”. Her er viktig å minne oss selv på ordene til Paulus i 1. Korinter 8:1 - kunnskapen gjør oss stolte, det er kjærligheten som bygger opp.
Vi må tørre å gi oss selv til hverandre. Tørre å være sårbare. Gi av oss selv, slik Jesus ga seg selv for oss og til oss. Det er et vitnesbyrd for en verden som skyr sårbarheten og trenger de gode nyhetene om kjærligheten.
støtteannonsører
(+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
Sentrumsgården
LEDIG ANNONSE
Hegland Trykk
kan du annonsere for firma ...
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
BOKHANDEL
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
NORGESSTØRSTE
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
FØLGENDE MENIGHETER FÅR BESØK AV TROENS BEVIS
JANUAR
19. januar Puls Egersund
Kai Johansen
24. januar Lokalkirken Karmøy
Hans Martin Skagestad
24. januar Lokalkirken Karmøy
Hans Martin Skagestad
26. januar Lokalkirken Karmøy
Hans Martin Skagestad
31. Januar OKS Lederkonferanse
Rune Edvardsen
FEBRUAR
1. februar OKS Lederkonferanse
Rune Edvardsen
2. februar Misjonshuset Moss
Hans Martin Skagestad
2. februar Arena Porsgrunn
Kai Johansen
7. februar Sion Mosterhamn
Hans Martin Skagestad
8.februar Sions Mosterhamn
Hans Martin Skagestad
9.februar Sions Mosterhamn
Hans Martin Skagestad
