INNHOLD
Betesda Eiken gir Troens Bevis inngang til sterkt trengende misjonsfelt
«Iranere finner den ekte skatten»
Gjennom forfølgelsen kommer vekkelsen
Fra den lille «dumpa» i Kvinesdal er millioner kommet til tro
Lederen: En ny sannhet - nåden...................................................................................side 04 Donert Kjell Nupen bilde auksjoneres til inntekt for misjon.........................................side 05 Betesda Eiken gir Troens Bevis inngang til sterkt trengende misjonsfelt .....................side 07 Hei alle store og små!...................................................................................................side 12 Guds usynlige menighet ..............................................................................................side 14 Gud har en plan med ditt liv.................... side 24
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Thomas Åleskjær, Harald Mydland, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
RUNE FORTELLER
Endringer er utfordrende
Hvor mye er endret siden år 2000 i ditt liv? Ganske mye om du tenker deg om. Du betaler regninger annerledes. Du reiser annerledes. Du inntar informasjon annerledes. Dine referanser er annerledes. Du mener og oppfatter annerledes. Du vet mere om hele verden nå enn noen gang før. Men noen ting ser ut som å henge etter samme hvor lettere det blir å koble og kommunisere med flere.
De fleste kirker har enten færre eller omtrent samme antall besøkende. I Norge tror færre på Gud, eller det er kanskje mer rett å si oppsøker kristne miljø. Humanetisk forbund har økt mere enn kirkenes medlemsmasse.
Avstanden for menighet til befolkning er blitt større. Endringer er utfordrende, men det er stort sett de små endringene en fokuserer mest på – ikke de langsiktige som er mest betydningsfulle. Lenge har vi hatt bønnekampanjer i kirkene om vekkelse uten synlige resultater.
Sakene vi er opptatt av i det kirkepolitiske landskap dreier seg mest om detaljer og uenigheter som dessverre skygger for de virkelige viktige tingene. Kirken fortsetter som før. Endring i måter å formidle verdens beste budskap på skjer bare ikke. Internkontrollen er hovedtema og selve oppgaven havner helt i skyggen, og eksistensnivået trues av at vi ikke klarer å sette oss selv i endringsmodus.
FOLKET HAR ENDRET SEG. HAR VÅRE METODER GJORT DET SAMME?
Folk lytter ikke lenger på oss slik som på 60,70 og 80 tallet. Ørene er også for det meste skjermet fra å være i kontakt med lyden vi sender ut. Våre ledere velger den letteste veien å konsentrere seg om flokken og flokkens velvære. Jesus var en som skapte oppmerksomhet i sin tid. Jo, Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Men han hadde nok ikke brukt esel i dag. Kanskje heller ikke holdt Bergprekenen på samme måte. Ganske sikkert hadde Han brukt sosiale medier og media som prekestol.
Det er så mange som lykkes i dag med å spre sine budskap, selge varer, skape trender og influere på godt og vondt.
Dette viser det er mulig å nå frem globalt med helt andre kanaler. Men budskapet må være for dagens mennesker. Vi må fortelle den gode historien og ikke avgrense mottakeren til å skulle passe inn i vårt kanskje litt snevre bilde av «veien, sannheten og livet» som er Jesus.
Godhet vinner alltid til slutt. Det var godhet som ledet Jesus til korset. Det var godhet som skapte verdens redning.
Ledere i denne tid: Vær modige og kreative. Vær inkluderende og rause slik evangeliet er det største bevis på.
EN NY SANNHET - NÅDEN
Hva er sannhet? Vi mennesker kan oppleve ulike ting som sant. Når det gjelder Bibelen og veien til Gud finnes det en objektiv sannhet. Gud definerer nemlig sannheten.
I Det gamle testamentet var veien til Gud gjennom Loven. Man måtte bestrebe seg på å holde de mange bud og bære fram offer regelmessig for i det hele tatt å ha et håp om å nærme seg Den Hellige Gud. Med Jesus kom en ny sannhet: «Loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» Joh 1, 17.
Den nye sannheten er at vi er avhengig av nåden. Det er noen som dessverre henger fast ved den gamle sannheten. De tror det er opp til dem om de kan tilfredsstille Gud. Denne feiloppfatningen skaper store byrder og urolige hjerter i gudfryktige menneskers liv. For man tenker: «Vil jeg noen gang bli god nok, jeg feiler jo så ofte.»
Jeg vil sterkt fremheve at du er god nok gjennom det Jesus har gjort. Den nye sannheten er at evangeliet er de gode nyheter. Glem hva du kan få til! Det er nåden som gjelder. Ingen av oss trenger å legge noe til annet enn å ta imot denne nåden. Vi må ta imot den for at den skal virke.
Jesus kom med sannheten. Se Joh 8, 31 – 32. Guds ord er sannhet og den setter oss fri.
Dette er sannheten:
• Du er Hans barn. Joh. 1, 12.
• Du er akseptert i Kristus. Ef. 1, 6: ”Ved den (Guds forutbestemmelse) tok Han oss til nåde i Den Elskede.”
• Du er rettferdiggjort av nåde og står innfor Gud som om du aldri har syndet, hva fortid, nåtid og framtid angår. Rom. 3, 24.
• Du er tilgitt. Kol. 1, 14.
• Du er velsignet med all Åndens velsignelse i Himmelen, i Kristus Jesus. Ef. 1, 3.
• Du er uten skyld og fordømmelse. Rom 8, 1.
• Du er forlikt med Gud. Rom. 5, 10 – 11.
• Du er frelst fra vreden gjennom Kristus. Rom. 5, 9.
• Du er for evig fullkommen og hellig. Hebr. 10, 14.
Her beskrives både NÅDEN og SANNHETEN som Jesus kom med.
Sannheten balanserer ikke nåden, men gjør den enda større! Det er absolutt ingen motsetning mellom nåden og sannheten. NÅDEN trenger ikke å korrigeres! Nåden gir styrke og kraft til liv, vekst og seier. Den er grensesprengende!
«Av han fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.»
Jeg er storforbruker av Guds nåde. Nåden og sannheten har satt meg fri! Dette er EVANGELIET – DE GODE NYHETER!
Ansvarlig redaktør
VERDIFULLT SAMLEOBJEKT:
DONERT KJELL NUPEN BILDE AUKSJONERES
TIL INNTEKT FOR MISJON
Troens Bevis var så heldig å få donert et bilde av Kjell Nupen til inntekt for misjon.
Bilde er ett av de første maleriene til den kjente kunstmaleren fra Kristiansand.
Ekteparet som donerte maleriet skriver at Nupen malte bilde som 17-18 åring etter hans personlige frelsesopplevelse.
Tittel: "Herren"
Bilde ble malt i 1971. Det er 55 cm bredt x 75 cm høyt.
Auksjonshuset Blomquist har estimert verdien til ca.13 000 kroner.
Troens Bevis vil auksjonere bilde bort under årets julekonsert med Bjøro Håland & venner i Sarons Dal Arena søndag kveld den 24. november.
Om noen lesere ønsker å være med på auksjonen og legge inn et bud på 13 000 kroner og oppover, kan dere sende inn budet til bente@tbve.no innen fredag 22. november.
Bilde som den kjente kunstneren Kjell
Nupen malte kort tid etter sin frelsesopplevelse.
Arne Raen, Misjonsleder i Betesda: BØNNESVAR AT TROENS BEVIS
OGSÅ VIL SATSE I BANGLADESH!
I praksis har vi alltid hatt et nært forhold til Troens bevis. Sarons dal er kun en halvtimes kjøretur unna og flere hos har gjennom årene vært aktive på sommerstevnene. Jeg vil også nevne at menighetens livskraftige One80-arbeid ble etablert da Hans Martin Skagestad m/team reiste rundt og inspirerte til aktivt ungdomsarbeid i menighetene. I den siste tiden har vi blitt rikt velsignet av den nye satsningen «TB Ung Forkynner».
Når menigheten nå sier ja takk til å være partnermenighet kan det nesten sammenlignes med at et langt samboerskap blir bekreftet som et ekteskap. For oss er det viktig å knytte oss til en organisasjon som så tydelig prioriterer den neste generasjonen. Både lokalt menighetsarbeid og engasjementet for misjon vil dø ut hvis ikke ungdomsgenerasjonen blir vekket og tent.
Beteda Eiken har et nært samarbeid med Free Christian Churches of Bangladesh. Etter at FCCB ble et nasjonalt kirkesamfunn for 40 år siden har de vokst til 480 menigheter, med nærmere 50.000 medlemmer.
Veksten har vært spesielt stor etter at Gå Ut Misjon v/ Richard Lundgren startet med evangelisk kampanjer for 25 år siden. Betesda støttet Gå Ut Misjon økonomisk i mange år, før vi i 2013 ble med dem ut på vår første kampanje i Bangladesh. Etter dette har vi årlig sendt ut team fra menigheten, rundt 20 personer har deltatt så langt.
På de evangeliske kampanjene har vi sett tusenvis av mennesker gi sin respons. Samtidig ser vi at ressursene til oppfølging, disippelgjøring og nye fremstøt er svært mangelfulle. 480 menigheter betjenes av mindre enn 50 pastorer.
Det at Troens Bevis nå velger å satse i Bangladesh oppleves som en velsignelse og et stort bønnesvar. Ledelsen i FCCB er begeistret og utrolig takknemlige.
For oss i Betesda Eiken blir det heretter ennå mer meningsfullt å delta på kampanjer i Bangladesh, fordi bærekraftig etterarbeid og planting av nye menigheter blir sikret på en helt annen måte.
Internt i Betesda er visjonen at alle familier har sin egen misjonær i Bangladesh. Heretter vil vi aldri reise ut på en kampanje uten at vi samtidig har sikret støtte til minst en ny nasjonal misjonær, gjennom Troens Bevis.
Arne Raen (t.v.) forteller om misjonsprosjektet i Bangladesh under møte der Betesda Eiken offisielt ble partnermenighet til Troens Bevis.
Hans Martin Skagestad og Kai Johansen forteller under en livsesending fra møte på Betesda at Troens Bevis nå kommer til å samle inn midler til 10 lokale evangelister i Bangladesh.
Kai Johansen ønsker Betesda på Eiken velkommen som partnermenighet.
BETESDA EIKEN GIR TROENS BEVIS
INNGANG TIL STERKT TRENGENDE MISJONSFELT
Første helgen i oktober ble Betesda Eiken offisielt en Partnermenighet til Troens Bevis. Det fører også til at Troens Bevis starter opp misjonsarbeid i ett av verdens mest sårbare land gjennom det nye partnerskapet.
Nå lanserer Troens Bevis et nytt misjonsfelt i ett av verdens mest folkerike land, som også har et av verdens lavest prosent antall kristne. Det skjer gjennom Betesda Eiken, som allerede har etablert arbeid i dette området.
- De fleste misjons- og nødhjelpsorganisasjoner må trekke seg ut av dette området på grunn av opptøyer og uroligheter, men nå kan vi gå inn med støtte til 10 nye evangelister, forteller Hans Martin Skagestad, daglig leder i Troens Bevis.
Landet det gjelder er Bangladesh. I juni i år reiste Hans Martin Skagestad til Bangladesh for å se på arbeidet Betesda Eiken har drevet i mange år sammen med «Gå ut misjonen» som Richard Lundgren i Sverige startet, en tidligere bibelskole lærer ved Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt. Gjennom årene har «Gå ut misjonen» sammen med Betesda hatt 10 kampanjer i Bangladesh i samarbeid med de lokale troende. Som følge av det samlede arbeidet er det nå plantet 480 kirker i Bangladesh, og det er blitt en av de største kirkebevegelsene i landet. De har også en bibelskole, og 1. januar i 2025 er 60 bibelskole elever klare til å dra ut som evangelister.
- Det er her Troens Bevis vil gå inn med fast støtte til 10 av disse elevene, som da kan bli lokale evangelister på heltid, forklarer Hans Martin Skagestad.
- Så ønsker vi å øke dette tallet etter hvert, legger han til. Bangladesh har i dag en befolkning på over 173 millioner innbyggere. Hele 99 prosent av dem er muslimer, og kun 0,44 prosent er kristne. Dette er et land der de aller
fleste innbyggerne aldri har fått høre evangeliet. Landet sliter med store utfordringer gjennom politisk opprør og utbredt fattigdom. Nå blir 51 prosent av jentene giftet bort før de fyller 18 år, og landet er det eneste i verden som nylig har lovliggjort tvangsekteskap av barn, ifølge en Human Rigths Watch rapport fra 2023.
Ifølge rapporten angrep politiet samme år en gruppe demonstranter med funksjonshemninger som protesterte i håp om å få økt den offentlige støtten. Samme rapport forteller at landets 1 million Rohinga flyktninger opplever store begrensninger på arbeidsrettigheter, utdannelse og bevegelse.
- Lokale evangelister sprer evangeliet både i gjerning og tale. De kristne er ofte begynnelsen på store, grunnleggende forandringer til det bedre i samfunn der menigheter får vokse frem. Dette er et land som virkelig trenger evangeliet, understreker Hans Martin Skagestad.
Men hva betyr det rent praktisk når en menighet velger å bli partnermenighet til Troens Bevis?
- Det innebærer et årlig besøk fra Troens Bevis. Vi ønsker også at de støtter opp om Sommerstevnet. For en menighet er dette en flott anledning til å gjøre noe samlet, de bor gjerne på campingen sammen, barna går på Planetene og både foreldre og barn får mye sosialt felleskap og oppbyggende møter. Så dette er pluss/pluss begge veier. Gjennom partnerskapet får menigheten også anledning til å gå inn med støtte til et misjonsfelt, uten at de selv trenger å ha ansvar for oppfølging av arbeidet, noe som er både økonomisk og ressursbesparende.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
MARTYRSØNNEN SOM FØRER FARENS KALL VIDERE:
«IRANERE FINNER DEN EKTE SKATTEN»
Møt Gabriel Hovsepian (47), sønn til den kjente iranske martyren Haik Hovsepian. Gabriel har ledet flere tusen iranere til tro gjennom TV-program og oppfølging. Troens Bevis fikk et eksklusivt intervju med han under Åpne Dører sin konferanse i september, der han var hovedtaler.
Hovedtaleren på høstens Åpne Dører konferanse i Stavanger var iraneren Gabriel Hovsepian. Han er sønn til pastor Haik Hovsepian, som led martyrdøden i Iran i 1994. Haik hadde fått underhold fra Troens Bevis siden 1960 tallet og var en kjent kristen leder og pastor i Iran.
Han var også tolk for Aril Edvardsen, grunnlegger av Troens Bevis, når Aril talte på møter i Iran. Bare dager
før Haik ble brutalt myrdet for sin tro, var han på besøk i Sarons Dal og i hjemmet til Aril og Kari Edvardsen.
Det var deres sønn, Rune Edvardsen, nå daglig leder av Troens Bevis, som kjørte Haik til flyplassen da han skulle reise hjem. Det var heftig snøvær den dagen, og de ble sittende fast på Storekvina og prate i flere timer før toget endelig kom.
Gabriel Hovsepian forteller den gripende historien til familien sin.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Det ble en prat som Rune aldri glemmer. Haik fortalte at han regnet med at noe ville skje når han retunerte til Iran. Han hadde rett.
- Jeg var 17 år gammel da min far ble drept i 1994, begynner Gabriel Hovsepian.
- Og det var ikke en overraskelse, fordi pappa pleide å si at han var kalt til å gå foran som martyr. Vi likte ikke å ha de samtalene hjemme, for det var ikke et morsomt tema å prate om. Men min far visste at Gud hadde kalt han til å bli martyr. Men han ønsket ikke at hans død skulle ties i hjel. Han ville at verden skulle vite hva som foregikk i landet vårt.
PÅ
LIKHUSET
Haik ble kidnappet 19. januar i 1994. Den 30. januar ringte politiet til familien og sa at han befant seg på likhuset. Minnehøytider ble i etterkant holdt for han i kirker over hele verden. Gabriel forteller at hans fars død førte til at han kjente på et ekstremt sinne mot islam og perserne. Da han fylte 18 år kun noen måneder senere, måtte han melde seg til den obligatoriske militærtjenesten i Iran og tjene landet som hadde drept hans far.
- De to årene i militæret, fra jeg var 18-20 år, var ekstremt vanskelige. Jeg ble fortalt at min far var en amerikansk spion. De sa at det var årsaken til at de drepte han. Samtidig advarte de meg om at dersom jeg snakket høyt om Jesus, ville livet bli tøft for meg.
TORTURERT
På tross av advarslene fortsatte Gabriel å dele sin tro med andre. Det førte til at han ble slått og torturert flere ganger. En gang ble han også fengslet i tre måneder.
- Jeg ble latterliggjort i offentligheten. Jeg ble truet. Og jeg innså at jeg var konstant i fare. Som person er jeg ikke veldig modig. Og jeg var i hvert fall ikke modig som 18-åring. Men Gud gav meg en spesiell nåde til å gå igjennom det jeg opplevde. Jeg kom heller aldri på å stille Gud spørsmålet «hvorfor?». Det ordet var aldri i tankene mine. Jeg visste allerede hvorfor. Når du følger Jesus vil det være forfølgelse og motgang. Jesus har sagt at dette vil skje. Jeg måtte bare stole på Gud og jeg opplevde Hans beskyttelse flere ganger.
Gabriel husker spesielt en episode som gjorde at han ikke tror på tilfeldigheter lengre.
- En dag da jeg var i militærtjenesten skulle jeg stå vakt i midten av en rundkjøring med et gevær i hånden. Men den morgenen startet ikke bilen, så jeg måtte ringe
til generalen min. Han sa at han ville sende en annen i mitt sted. Men ca. 20 minutter senere startet bilen, så jeg ringte og sa at jeg kunne komme allikevel. Da jeg kom frem til rundkjøringen, ser jeg at han som tok min vakt, ligger blødende og død på bakken. Han ble skutt fra en bil som kjørte forbi. Det skulle vært meg.
FRYKTEN FORSVANT
Men det var i denne tiden Gabriel lærte å stole på Gud, og mye av frykten som hadde plaget han etter sin fars død, slapp taket.
- Jeg forstod at Gud har kontroll når vi setter vår lit til Han. Om Gud tillater det, kan ting skje. Dersom tiden ikke er inne, vil det ikke skje. Det ble en stor trøst for meg å forstå at det var min fars tid til å gå da han ble martyr. Han visste også det. Det førte til at jeg klarte å tilgi mine fiender og forfølgere. Og Gud la ned i meg en helt spesiell kjærlighet til muslimer og persere. Før hatet jeg dem, men nå elsker jeg dem. Det er grunnen til at jeg nå deler evangeliet med dem.
Men Gabriels frimodighet førte til stadig større grad av forfølgelsen for både han selv og resten av familien. Fem år etter hans fars død klarte de å komme seg ut av Iran og flyttet til USA, hvor både tanter og onkler og besteforeldre hadde søkt tilflukt flere år tidligere. Der startet familien en satellitt tjeneste med kristne programmer til Iran på en TV-kanal som heter «Send me out» (sendmeout.org).
- Det var min bønn at Gud skulle sende meg ut. Og det gjorde Han gjennom TV-tjenesten vår, forteller han. En million kristne
Siste tall som er kommet ut hevder at det er nå 1 million kristne i Iran. Basert på responsen de får på satellitt programmene og fra innsiden av undergrunnskirkene, mener Gabriel at dette er et troverdig tall.
- Jeg begynte å dele evangeliet på TV, og tusenvis av iranere kom til tro. Mange ringte til oss og sa: «Vi drepte din far. Vi hatet deg og nå sier du «Jeg elsker dere. Jesus elsker dere. Hvordan er det mulig?»
- Men budskapet om kjærlighet og tilgivelse er så sterkt at mange har kommet til Kristus. Jeg kritiserer aldri islam eller Iran, myndighetene eller politikken. Jeg snakker kun om Jesus. Jeg tenker at jeg må gi dem god mat. Så selv muslimer liker meg, og mange ser på programmene våre. Alle kirkelokalene i Iran er nå nedstengt. Men folk samles i hjem. Vi kaller det undergrunnskirken. I tillegg er det flere tusen troende som av frykt heller ikke går i
til
undergrunnskirken. De lytter kun til TV og radio. Også har vi internettmenigheter som enkelte av dem velger å bli med i.
EKTE VARE
Men etter korona epidemien følte Gabriel seg ledet til å dra til Tyrkia for å dele evangeliet med de to millioner iranere som kommer dit på ferie hvert år. Fordi flere har sett han på TV, er de nysgjerrige og oppsøker møtene hans.
- Så langt har 66 personer kommet til tro, og vi har nettopp plantet en menighet i Tyrkia. Men det som er spesielt fint er at vi treffer iranere på ferie som kommer til tro, og de tar troen med tilbake til Iran. På ett av møtene kom en kvinne med dekket hode. Hun og fem andre gav livet sitt til Jesus på det møtet. Hun dro tilbake til Iran, og hennes bror og søster og deres barn kom også til tro. Og nå har vi en undergrunnsmenighet i Iran som består av denne familien. Det er så mange historier som dette, de drar tilbake og vitner om Jesus fordi de har funnet den ekte skatten.
Hva tenker du det er som tiltrekker iranere til kristendommen?
- Vi ser at spesielt de som kommer fra muslimsk bakgrunn blir så begeistret når de får høre at de kan bli frelst ved å tro på Jesus, og at det er ikke noe fordømmelse i Han. Vi har en frihet i Jesus som er helt unik, og det er nytt for dem. Det er ikke bare hodeplagget som kanskje forsvinner, selv om vi aldri prater om det, men det er hjertet som nå forandrer seg.
DISIPPELGJØRING
Gabriel legger til at omtrent 80 prosent av iranerne betrakter seg nå som sekulære på grunn av det de opplever i landet sitt. De får også rapporter om at stadig flere moskeer står tomme. Han mener at mange av dem
bærer fremdeles på en frykt for Gud, men at de fleste ikke vil ha tilknytning til hverken tro eller religion.
- Dette har resultert i at den store vekkelsen vi har sett over de siste årene i Iran har senket farten. Vi pleier også å si at kristendommen i Iran er en mil bred, men kun fem centimeter dyp. Det er fordi alle er begeistret over tanken på frelse, men det er ikke så mye vekst etterpå. Det er også en påminnelse for oss i vesten, som alltid ber om vekkelse på våre lokale steder. Arbeidet begynner etter at folk kommer til tro. Og den delen er ikke en styrke i Iran, av naturlige årsaker. Selv er jeg mentor for flere unge lovsangsledere og pastorer. Men det er en lang prosess som trenger stor tålmodighet. Det innebærer som regel å følge opp én person i ett år, og nå klarer vår organisasjon 50 personer av gangen. Men vestlige organisasjoner som støtter oss, vil gjerne at vi skal oppgradere til 500 på ett år, for da er det lettere å samle inn midler til oss. Men Guds rike fungerer ikke slik, smiler han.
Når du ser på tallene med alle som er kommet til tro i Iran, tenker du at det vil bli en forandring i landet i nær fremtid?
- Personlig så tror jeg ikke det. Iran er ikke redd for å utrydde de som ikke følger reglene deres, og de er heller ikke redde for ryktet sitt, så de har ikke noe å tape ved å holde fast på makten.
Hva kan vi i vesten kan gjøre for å støtte de kristne i Iran?
Familien
Gabriel Hovsepian før hans far Haik (2 f.v.) ble myrdet i Iran. (foto privat)
Haik, som ble martyr, ber for sin sønn Gabriel. (foto privat)
Iran har i dag den raskest voksende kirken i verden med I million kristne. Seks av de 10 landene med den største vekkelsen i verden i dag er islamske. Tre av dem er de farsi talende landene Iran, Afghanistan og Tajikistan.
- Jeg vil si, tenk langsiktig. Vår erfaring er at mange vil støtte prosjekter, f.eks en serie på 13 Tv- program, men det som virker er langtidsstøtte, så vi kan ha faste tilbud over lengre tid. I vesten har vi en overflod av tilbud der vi kontinuerlig kan få åndelig mat, både i menigheter, på konferanser og på nett. Men slik er det ikke i Iran. Så finner folk først et sted der de kan få undervisning og
åndelig føde, er det dit de gjerne kommer tilbake. Jeg ser også at folk i vesten gjerne vil høre de store tallene. Men det er ikke først og fremst de store tallene vi skal søke. Jeg har sett og vet at folk blir frelst og liv blir forandret, mens de risikerer alt for Jesus. Vi må aldri glemme at det er hver enkelt person som teller for Jesus og Guds rike. De er skatten for Gud.
Gabriel Hovsepian var høstens hovedtaler under Åpne Dører konferansen i Sandnes.
I dag driver Gabriel Hovsepian en satellitt kanal som produserer kristne TV-program til Iran.
Reisebrev fra Uganda:
Til vanlig bor Thea i Oslo, jobber som sosionom og går i menigheten Imi-kollektivet.
HEI ALLE STORE OG SMÅ
Thea Eikin (24) er utdannet sosionom og er nå i en periode på det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda for å hjelpe til. Hun var også der da 20 norske ungdommer fra forskjellige misjonsorganisasjoner beøskte senteret i høstferien.
Til dere som ikke kjenner meg så heter jeg Thea og er 24 år gammel! Akkurat nå bor jeg en liten periode i Uganda. Her jobber jeg med barn som har spesielle behov. Barna som bor her er kjempesnille og har tatt meg imot med kos, dans, sikling og smil. Noen har kun et bein, andre har to bein som funker helt, noen kan ikke snakke og noen må spise gjennom et rør i magen. Alle barna er helt unike og uendelig høyt elsket av Gud! Det blir så tydelig at verdien vår er på grunn av hvem som har skapt oss og ikke hva vi får til.
Kaliango er 15 år gammel og har blitt min gode venn. Han er et av barna som har vært med i arbeidet lengst. Han er morsom, liker å danse, synge og gir gode klemmer. Kaliango kan ikke gå helt vanlig, men bruker knærne sine og kommer seg rundt der han vil. Han har en drøm og et mål, og har derfor startet å spare penger. Han sparer til å kjøpe sin helt egen HØNE! Når Kaliango blir stor ønsker han nemlig å jobbe med høner. Derfor sparer han til en høne allerede nå. På den måten kan han starte bedriften sin, og tjene litt penger på å selge egg. Målet er å kjøpe en høne
Tekst: Bente Rognmo Thakre
i desember, for da skal han besøke tanten sin som kan passe på den. Dette er jeg helt sikker på at han skal klare.
Selv er jeg utdannet sosial arbeider (sosionom) og det er svært faglig spennende å lære om hvordan det arbeides her. Jeg jobber tett med Kafeero som også er sosial arbeider. Vi drar på kartlegginger hjem til mulige nye barn, jobber med å få et godt sosialt miljø på senteret, kartlegger hvilke tilbud og progresjoner hvert barn har og mye mer. Fremover skal vi jobbe tettere oppimot familiene og planlegge hva som skjer når ungene blir voksne.
Jobben som gjøres her nede er viktig og behovet for tilbudet vi har er enormt. Jeg er svært imponert over arbeidet teamet her nede gjør og som gjøres med en stor faglig kompetanse. Takk til dere som støtter og gjør dette mulig.
SETTER UNGE I BRANN FOR INGEN
UTELATT
En gruppe på 20 ungdommer fra ulike menigheter har vært på besøk på det nye omsorgssenteret til Troens Bevis i Uganda i høstferien. De kommer fra ulike misjonsorganisasjoner som støttet opp om «The Send» samlingene til Ungdom i Oppdrag i fjor. Troens Bevis var også en av deltagerne på The Send, og inviterte dem til å bli med til det nye senteret for barn med spesielle behov.
- De leker med barna og hjelper til med praktisk arbeid på senteret. De er også med på matutdeling i slummen og besøker skoler og menigheter. Det har vært en virkelig kjempeflott tur med masse verdifulle inntrykk, forteller Terje Eikin fra Troens Bevis.
Thea Eikin var guide for de 20 ungdommene som besøkte senteret i høstferien.
OLAUG BOLLESTAD:
GUDS USYNLIGE MENIGHET
Olaug Bollestad forteller hvordan besøket på Ingen Utelatt senteret i Uganda ble en trøst og styrke da hun selv opplevde en troskrise i sommer.
Av Bente Rognmo Thakre
Denne sommeren ble jeg urolig for om troen min faktisk holdt. Er Gud på bunnen av det dypeste og inni det mørkeste? De som gav meg svaret var verken prestene eller predikantene. Vi lever i en urolig verden. Mediefokuset er rettet mot krig i Europa og den økte faren for storkrig i Midtøsten. Alt er massivt, og alt kommer samtidig. Min uro er også rettet mot Afrika. Dette enorme og vakre kontinentet som aldri bryter gjennom lydmuren. Norge og andre vestlige land har hentet hjem sine ambassadører fra flere land. Mediehus har trukket ut sine korrespondenter. NRK har kun Vegard Tjørhom som korrespondent på dette store og folkerike kontinentet. Afrika genererer kanskje ikke lesertall eller skaper ikke klikk?
Barna som blir gjemt bort I januar i år var jeg tilbake i Uganda. Da var det ti år siden jeg var der sist. Veier og flyplasser var forbedret og finansiert av Kina.
Under reisen fikk jeg besøke dem som driver aksjonen Ingen Utelatt, en aksjon i igangsatt av Sarons Dal og Troens Bevis. Mine fordommer mot Sarons Dal ble gjort til skamme.
Ingen Utelatt skaper trygghet for sårbare barn med psykisk og fysisk nedsatt funksjonsevne. Disse barna blir ekskludert fra lokalsamfunnet og familien sin. Organisasjonen jobber sammen med det offentlige for å identifisere barna og gir dem muligheter til å bo med familien sin og sikre familien hjelp og støtte. Barn som da før har blitt gjemt bort, som ikke har vært i noens synsfelt, blir sett. Mødrene får legge fra seg sin uro i møte med mennesker som forstår. Jeg fikk være med hjem til familier som ble hjulpet.
Det har satt preg på hjertet mitt for alltid. Samtidig har det også gitt meg en vedvarende uro for alle de barna som ikke blir funnet, men som fortsatt er gjemt bort. Menneskene som jobber med Ingen Utelatt lever liv der det er samsvar mellom det de sier og det de gjør. Selv om organisasjonen er kristen, utsetter de ingen for fordømmende ord. De legger armen rundt foreldrene og barna på en måte som illustrerer troen. De bygger familier og samfunn som kan forandre verden. De skaper rett og slett fred der uro rår.
Fundamentet i livet
Selv om min kristne tro aldri har vært preget av løftede hender og «skriften på veggen», så har troen likevel vært fundamentet i livet mitt. En bærende tro, som har holdt stand uavhengig av kirkegang og bibellesing.
Denne sommeren ble jeg imidlertid urolig for om troen min faktisk holdt. Er Gud på bunnen av det dypeste og inni det mørkeste? Svaret ble JA.
De som viste meg dette var ikke prestene eller predikantene. De som løfter hendene eller de som alltid har noe de vil melde fra talerstolen, men det var de flotte menneskene i Guds usynlige menighet her på jorda. Jeg ble ikke heller ikke utelatt.
Denne menigheten har blitt lik organisasjonen Ingen Utelatt – bare i mitt eget liv. Dette er mennesker som helt uventet legger armen rundt deg og leder deg til stillere vann, hvor jeg fant roen midt i uroen.
Det var den flotte kvinnen på 50 år som i sin ungdom ble utestengt fra bedehuset fordi hun danset i leikarringen. Hun kjenner fortsatt på smerten av utestengelse og tviler
på at andre synes at hennes tro er god nok. Hun opplever seg fortsatt ikke som god nok for bedehuset, men det var hun som viste meg veien inn i trygghet nå. Barnetroen hennes holdt i bøtter og spann. Hun viste meg en tro som bærer.
Nytt syn på bibelhistorier
Bibelen er jo full av historier om Jesus og folk som brydde seg om andre i folks hverdag. Den barmhjertige samaritanen hjalp en såret mann.
Simon fra Kyrene var mer enn god nok til å bære Jesu kors, selv om han ikke hadde stått på barrikadene for Jesus. Josef fra Arimatea var mer enn god nok til å ta ansvar for Jesu begravelse selv om han ikke stod på scenen hver dag for Jesus. Han var i det skjulte en Jesu disippel. Røveren på korset hadde et hårreisende liv bak seg, nei der var det ikke mye kirkegang og bedehus, men han fikk på minuttet være med Jesus inn i paradis.
Jesus selv brydde seg om noe så trivielt som de lokale fiskerne som ikke hadde fått en eneste fisk, kvinnen som slet med massive blødninger og søsknene som hadde mistet broren sin Lasarus.
Guds skjulte disipler
I mitt mørke fikk jeg møte mange skjulte disipler, som gjennom sine liv og handlinger la armen rundt meg og viste meg håp midt i min uro. Noen ba meg med ut på tur, selv om jeg egentlig ville være hjemme, fordi det var tryggest. Andre inviterte til mat og prat, når jeg egentlig ville dra dyna over hodet mitt og ikke gå noen steder. I en urolig verden trenger vi at flere skjulte disipler står frem og «bærer korset» når vi ikke makter å bære det selv.
Mennesker som hjelper oss med å finne løsninger når vi selv ikke ser dem og som er sammen med oss når livet rakner. Personer som gir oss tro på Vårherre og som gir oss tro på oss selv, selv når det er som mørkest. Som lever ut sin barnetro og som formidler den på en frigjørende måte, helt uten teologiske spissfindigheter og uenigheter. Vi må være takknemlige for Vårherres skjulte menighet som strekker ut en hånd, for land og for folk. Som skaper en fremtid og håp, slik at ingen blir utelatt. Her er det ikke snakk om partibok eller menighetstilhørighet. Det er snakk om å bli møtt som hele mennesker med en enkel tro på Mesteren. En Mester som ser vår store verden og vår lille verden. Og som kommer urolige sinn i møte.
Olaug Bollestad var med på åpningen av det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda i januar 2024.
KOM TIL TRO: Bou (t.h) der Glenn Tønnessen treffer ham, sammen med andre troende, i boligen til pastor Thongkham.
GJENNOM FORFØLGELSEN KOMMER VEKKELSEN
Mye forandret seg da heksedoktoren «Bou» selv ble syk.
Isist nummer av Troens Bevis fortalte jeg om hvordan vår lokale misjonær Thongkham, som jeg fikk besøke i Laos i fjor, denne sommer brutalt og kynisk ble drept for sin tro. I Thongkham’s bolig får jeg i tillegg til hans familie, møte flere menn som Thongkham hadde fått lede til tro på Jesus.
En av dem er den tidligere heksedoktoren «Bou».
- Min mor døde da jeg var syv år gammel og jeg vokste derfor opp hos min bror. Som ung mann jobbet jeg som politi, før jeg ble oppgradert til militæroffiser med 100 menn under meg. I denne jobben følte jeg meg likevel urettferdig behandlet, oversett og jeg sluttet etter 13 år, forteller Bou.
I den tid var det et stort behov i skolene i Laos.
- Jeg ville gjøre noe helt annet og begynte å jobbe som lærer, samtidig som jeg begynte å praktisere som heksedoktor. På dagtid underviste jeg barn, og på kvelden var jeg heksedoktor.
Bou forteller videre at han helbredet mange, og at han derfor ble en meget populær mann i byen.
- Samtidig ble både jeg, min kone og våre fire barn syke. Jeg klarte ikke å helbrede oss, noe som vi trodde skyldes at vi ikke hadde ofret på rett måte. I den animistiske religion betinger det at man i stor grad ofrer dyr. Om du bare har en kylling igjen så må den ofres, fortsetter Bou.
- I byen min var der en kristen mann som jeg kom i kontakt med. Han sa at det finnes En som kan tilgi synder og helbrede familien min. Jeg la disse ordene på mitt minne.
For noen måneder siden deltar Bou i begravelsen av en kristen onkel. Det var Pastor Thongkham som forrettet begravelsen og den dagen begynner ting å skje med Bou.
- Jeg så hvordan kristne elsket hverandre, hadde en slik god enhet og fellesskap, og jeg inviterte derfor
I Laos – Glenn Tønnessen, Troens Bevis
Pastor Thongkham hjem til meg. Den dagen kom seks personer i min familie til tro, og fra dette øyeblikket startet en helbredelsesprosess i min familie, fortsetter Bou.
Bou forteller videre at han og Pastor Thongkham da brant alle hans ikoner og heksedoktoreffekter.
- Folk mente at uten denne beskyttelsen ville åndene angripe meg, og alt dette utløste en forfølgelse hvor folk bl.a. drepte mine husdyr, stjal og solgte min motorsykkel og kastet stein på hustaket, noe som medførte store hull i taket, forteller Bou videre.
I denne fortvilte og håpløse situasjon kjøper Thongkham 16 kyllinger til Bou, men mobben dreper kyllingene med gift.
- Deretter ville de drepe meg, men det har de ikke klart til denne dag. Myndighetene er fortsatt etter meg og prøver å tvinge meg til å signere et dokument der jeg liksom skal be dem om tillatelse til å være en kristen.
- Nylig mens jeg sov, kom landsbyens mobb igjen og ville ødelegge huset mitt. For fem dager siden drepte de igjen kyllinger og la disse utenfor soverommet mitt, fortsetter Bou.
Politiet kommer stadig på besøk.
- De ber meg oppgi troen, og sier at jeg som kristen ikke kan bli begravd på byens kirkegård. De har tross alt mistet sin heksedoktor. En dag dro det lokale politi frem en pistol og sa at de vil føre meg til en
DELER MÅLTID OG FELLESSKAP: Bou (i midten) forteller sin historie om hvordan han kom til tro.
UTENFOR THONGKHAM’S BOLIG: Det var her Thongkham ble drept i slutten av juli. Glenn Tønnessen (til v.), Thongkham (nr. 2 fra v.) og Bou (ytterst til h.).
annen by for å drepe meg. Jeg nektet å gå, forteller Bou bestemt. «Skal dere drepe meg så får dere gjøre det foran øynene på familien min!», ropte Bou til politiet.
- Jeg slapp unna denne gangen, men jeg vet ikke hva de vil gjør med meg i morgen. Mange er etter meg, både politiet, militæret, landsbymyndighetene og de ikke-kristne i landsbyen.
Bou har opplevd forfølgelse på kroppen.
FORFØLGELSE FØRER MENNESKER
TIL TRO PÅ JESUS
- Jeg slapp unna denne gangen, men jeg vet ikke hva de vil gjør med meg i morgen. Mange er etter meg, både politiet, militæret, landsbymyndighetene og de ikke-kristne i landsbyen.
Som du kunne lese på side 16-18 koster det for mange å følge Jesus, slik som Bou. For noen er prisen å betale ekstrem, som for vår kjære lokale misjonær Thongkham som ble drept for sin tro.
Men midt i denne skyhøye kostnaden ligger det en klippefast tro på Jesus og frelse for mange mennesker.
Dine gaver er med og hjelper de troende og bringer nye mennesker til Jesus. Tusen takk for din gave!
Peter Haltorp er til daglig pastor i Sørlandskirken i Arendal.
Nå er han også med i styret til Troens Bevis. (Foto: privat) 20 I Troens Bevis - November 2024
FRA DEN LILLE «DUMPA»
I KVINESDAL ER MILLIONER KOMMET TIL TRO
«Da Jesus spurte om hvem som var vår neste, løftet han fram barn, kvinner og de som ikke hadde en sosial eller økonomisk posisjon», sier Peter Haltorp. Dette er del to av en serie der du får møte Styret i Troens Bevis.
Hvem er Peter Haltorp?
Jeg begynner med det viktigste først. Jeg har kjent Jesus hele livet, og vært så heldig og opplevd Hans kjærlighet og nåde fra jeg var liten. Jeg kan bekrefte at Guds trofasthet står fast, og at Hans ord er et lys og en lykt. Han er min største skatt. Jeg er vokst opp med to eldre søsken og i en pastorfamilie. Det innebar mye tid i menighetsfellesskap, mange møter og en god del flytting i barneårene.
Vi landet i Arendal i 1980 og jeg har bodd i området siden. Jeg har vært så heldig å kapre en helt fantastisk kone som jeg har fått 4 barn sammen med. Vanja og jeg har 30 års bryllupsdag 17.09. Vi er så velsignet over at alle 4 barn har det bra og er med på Veien. Vi har også fått en svigersønn som er helt fenomenal.
Jeg har alltid vært musikkinteressert og det har ikke avtatt. Jeg spiller ukentlig i forskjellige sammenhenger. Også i menigheten jeg leder. Utdannet lærer og jobbet i alle skoleslag som finnes, også universitet og barnehage. Har vært pastor i 8 år, og på fulltid 6 år i Sørlandskirken.
Hva har vært viktig for deg gjennom livet?
Tror det må være det å bli kjent med og kjenne Jesus som venn og bror. Jeg forsto dette tidlig gjennom både gode foreldre og levende menighetsliv. Det kan være nyttig og viktig å vite mye om en person, men å få en personlig
kjennskap er noe helt annet. Når personen du er blitt kjent med er Veien, Sannheten, Livet og Lyset. Han som har navnet over alle navn, som vant en evig seier og så mye mer, føler jeg meg veldig privilegert og heldig.
Du er pastor i Sørlandskirken. Hva motiverer deg?
Jeg har stort sett ikke behov for motivasjon i forhold til oppdraget som pastor, for oppdraget om å fortelle om De gode nyhetene og disippelgjøring er i seg selv grunn god nok for å brette opp armene hver dag. Når jeg i tillegg har så mange flotte medarbeidere og mennesker jeg møter, blir jeg inspirert og glad. Men min viktigste kilde og motivasjon ligger nok i gleden over å være Guds barn og få være med på Hans arbeid.
Så er det å være hovedleder for en menighet, et oppdrag som nok er like mye en byrde som en glede. Det er noen tøffe dager inni mellom. Slik er det alle steder hvor man bygger relasjoner og arbeider med mennesker. Motløshet kan komme snikende, men forbønn og kilden vi har fått gjennom Den hellige ånd går aldri tom.
Når kom du i kontakt med Troens Bevis?
Pappa talte mye i Sarons dal på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Da var jeg en liten gutt, så arbeidet i Sarons dal ble jeg tidlig kjent med. Gjennom pappa fikk jeg møte predikanter og observerte arbeidet litt fra innsiden og på nært
av Sten Sørensen
hold. Jeg har enormt mange gode minner fra barneårene på stevnet i Dalen.
Du er styremedlem i Troens Bevis
Verdens Evangelisering. Hva har det gjort med deg?
Jeg har ikke vært med i styret så lenge, men det har bekreftet og forsterket det jeg har trodd om arbeidet: Det er helt unikt og så omfattende og stort at det er vanskelig å fatte. Arbeidet drives på en etterrettelig og skikkelig måte. Når du har ledere som er visjonære og uredde så blir jeg takknemlig for å få lov å være med.
Hva fascinerer deg med Troens Bevis
Verdens Evangelisering?
Det som fascinerer meg mest er at fra den lille «dumpa» i Kvinesdal er det sendt ut tusenvis av misjonærer, plantet tusenvis av menigheter og hjulpet millioner til tro. Det er helt ufattelig stort.
Hvorfor er det viktig for en misjonsorganisasjon å prioritere både forkynnelsen av evangeliet til frelse og humanitært arbeid?
Du skal ikke lese mye i Bibelen før du skjønner at du ikke kan velge bare en av disse. De må gå i sammen. Budskapet profetene i GT kom med fra Gud handlet i stor grad om den urett mennesker gjorde mot de svakeste i samfunnet på den tiden. Jesus fortsatte og var enda
mer radikal. Han spurte hvem som var vår neste, løftet fram barn, kvinner og de som ikke hadde en sosial eller økonomisk posisjon. Slik fortsatte de første kristne med forkynnelse om «De glade nyhetene» hvor matutdeling og hjelp til de fattige og hjelpeløse var en naturlig del av evangeliske forkynnelsen.
Du har sett nøden ute i den store verden. Hva gjør den med deg?
Du blir aldri den samme hvis du har kjent på smerten mennesker opplever i en hverdag uten håp og uten at basisbehov blir dekket. Slipper du inn dette i hjertet vil det alltid ligge i underbevisstheten at en må hjelpe så mye en kan og på så mange områder en kan.
Hvorfor er misjon viktig?
Vår forpliktelse som kristne er først og fremst til Kristus som er Ordet.
Han har ikke gitt oss en anbefaling, men en befaling om å spre budskapet om Hans oppstandelse, Hans nåde og Hans gjenkomst. Du har ikke forstått evangeliet, mener jeg, hvis du ikke tar misjon alvorlig og lever med dette oppdraget hver dag. Bibelen tar som en selvfølge at vi ikke bare hører det Kristus har sagt, men at vi også gjør det. Hvis ikke vi gjør det lever vi i selvbedrag (Jakob 1).
Hvem ønsker å lure seg selv?
Peter Haltorp med familien sin. Bakerst f.v.: Peter, sønnen Maximillan og svigersønn Magnus, døtre Josefine og Isabelle, og kona Vanja. Sønnen Theodor helt foran.
FØLGENDE MENIGHETER FÅR BESØK AV TROENS BEVIS
NOVEMBER:
5. november Salem Kristiansand kl. 11:00
Hans Martin Skagestad
9. november Bykirka Bodø – jentekveld kl. 19:00
Zoé Kristiansen
10. november Stavanger Misjonskirke kl. 11:00
DFEF Stavanager kl. 19:00
Hans Martin Skagestad
15. november Familiekirken Mandal kl. 20:00
Hans Martin Skagestad
17. november Justnes Misjonskirke kl. 11:00
Familiekirken Mandal kl. 20:00
Hans Martin Skagestad
21. november Turne Møre og Romsdal
Hans Martin Skagestad og Kai Johansen
22. november Turne Møre og Romsdal
Hans Martin Skagestad og Kai Johansen
Volda
Hans Martin Skagestad
23.november Ungdomsmøte Norkirken Molde kl. 20:00
Hans Martin Skagestad, Kai og Emilia Johansen Volda
Hans Martin Skagestad
24. november Høvåg Bedehus kl. 11:00
Zoé Kristiansen
Puls Ålesund kl. 11:00
Betel Volda kl. 18:00
Hans Martin Skagestad og Kai Johansen
Hallvard Hasseløy med forrykende tale onsdag kveld under Sommerstevnet:
GUD HAR EN PLAN MED DITT LIV
- Nettopp i en tid som denne er du og jeg her på jorden med en hensikt. Verden og Norge trenger oss, og det vi representerer som kristne mennesker, sier Hallvard Hasseløy.
Tekst: Harald Mydland
Hallvard leste innledningsvis fra 1Sam 17:32-36. Her skildres den unge Davids reaksjon, da han kom til slagmarken, og møtte sine brødre og hele Israels hær lamslått, på grunn av filisteren Goliat.
- David vokste opp i en veldig utfordrende tid. Filisterhæren omringet Israel, som stod i fare for total utslettelse. De hadde en gigantisk mann som hette Goliat. Han var 6 alen høy tilsvarende ca. 3.60 meter. Han lammet hele Israel med frykt.
David utgjorde en forskjell -Da alt så håpløst ut framstod en mann, unggutten David. Han som ingen regnet med, vant seier over Goliat og hele filisterhæren. David ble gutten som betød en forskjell. Situasjonen i vår verden er ganske utfordrende. Krigen i Ukraina, Putin som snakker om atomvåpen, krigen i Midtøsten.
- Situasjonen i verden akkurat nå er mye mer dramatisk enn folk forstår. Vi lever i meget høydramatiske tider, også i vårt eget land. 693 mennesker tok sitt eget liv sist år i velferdssamfunnet Norge. Det viser at penger ikke gjør mennesker lykkelige.
- Nettopp i en tid som denne er du og jeg her på jorden med en hensikt. Verden og Norge trenger oss, og det vi representerer som kristne mennesker. Vi er her med et mandat og kalt til å utgjøre en forskjell, fortsatte Hallvard, som på sedvanlig vis, krydret sin preken med morsomme episoder fra hans spennende liv.
Du kan utgjøre en forskjell - Om du ikke kan vinne tusener, kan du utgjøre en
forskjell i ett menneskes liv, en familie, en bygd og en by, ja, et helt land. Og midt i dette står historiens Herre, Jesus Kristus. Han som i går, i dag og til evig tid, er den samme. Derfor må vi ikke miste motet.
- Vi skal vinne seier. Vi har noe som er større enn denne verden. Han som bor i oss, er større enn han som bor i verden. Det kommer utfordrende tider, men de som tror på Jesus vil oppleve at Han vil utøse av Sin Ånd over alle mennesker. Millioner skal føres inn i Guds rike.
- Ingen hadde regnet med David, men nettopp han ble Israels konge. Du skal ikke forakte den ringe begynnelsen, for Gud regner med deg. Nettopp for en tid som denne har Gud kalt deg til. David var en mann av tro. Han lærte troens vandring ute i ørkenen. Der lærte han å regne med Gud, proklamerte Hallvard.
Gud er mektig
- Begynn i de små ting. Ta med Jesus inn i hverdagen, fortsatte Hallvard, og fortalte fra sin første tid i troen, hvordan Gud gav ham bønnesvar, først en gitar, og deretter som ved et under reiste opp hans mor som lå døende. Jesus kom til henne på natten og sa at bønnen er hørt!
- La oss ikke forringe Gud ned på vårt nivå. La oss løfte blikket. Jeg sier ikke at alt går på skinner, men det er viktig å forstå at Gud er mektig. David tjente Guds plan med sitt liv. Han forstod at Gud hadde en plan med hans liv. Ingen regnet med ham, men da Samuel kom med oljekrukka, kom Guds kraft og salvelse over David.
Guds tanker er høyere enn våre tanker. Da Hallvard som
nyfrelst døpte seg i Haugesund, kom det et budskap i tunger der Herren sa at han skulle vinne tusener. 30 år senere står han på møte i Ukraina med 25 000 mennesker til stede. 15 300 tok imot Jesus og ba frelsesbønn.
Vi må gjøre et valg
- Jeg lever ikke på tilfeldigheter. Jeg lever innfor Ham som sier: Jeg vil gi deg framtid og håp! David valgte å si ja til Guds plan for sitt liv. Han kaller oss til det samme. Du er kalt til å utgjøre en forskjell i den sammenhengen du er i.
- Det fins et løp i livet som bare du kan løpe. Du må selv ta valget om å gi ditt liv til Jesus. Det fins en plan for ditt liv som bare du kan gjennomføre, mennesker som du skal nå. Det fins viktige valg i livet, understrekte Hallvard.
- Vi er her i kveld fordi Aril og Kari Edvardsen tok et valg for 60 år siden, og fulgte Guds plan for deres liv. De sa ja til Guds vilje. I kveld skal du si ja til Guds vilje for ditt liv, og slippe Han til, slik at Han kan gjøre sin vilje gjennom ditt liv.
Ved møtets avslutning strømmet flere hundre mennesker fram til plattformen og innviet sitt liv for Gud. Dette var et «ekte vekkelsesmøte av gammelt godt merke.» Den mektige åndelige atmosfæren var påtagelig, og mange ble sterkt møtt av Gud.
OPEN HEART
Hallvard Hasseløy og hans kone Bente startet stiftelsen Open Heart i 1982. Etter sitt første møte med nøden i Øst-Europa kjente de et sterkt og konkret kall til å selv å være et bønnesvar overfor disse fattige og lidende menneskene som er ofre for politisk vanstyre, arbeidsløshet, krig og ekstrem fattigdom.
Fra starten og fram til idag har hjelpearbeidet utviklet seg til å omfatte en halv million mennesker hvert år, hovedsakelig i Ukraina, men også i Polen, Russland, Romania og Hviterussland. I tillegg til hjelpearbeid drives det rehabilitering av rusmisbrukere, kirkebygging og menighetsplanting.
(se møtene)
- Verden og Norge trenger oss, og det vi representerer som kristne mennesker, forkynte Hallvard Hasseløy.
Lisa Broadhurst Gabrielsen (17) og Dorthea Tjønn (17) brukte høstferien til å besøke et barnehjem i Vietnam som drives av Troens Bevis sine feltledere i Ho Chi Minh City.
Dorthea Tjønn og Lise Broadhurst Gabrielsen:
BRUKTE HØSTFERIEN PÅ BARNEHJEM I VIETNAM!
To unge jenter fra Rogaland brukte høstferien til å reise til Vietnam. Der hjalp de til på barnehjemmet til Troens Bevis sitt feltleder ektepar Esther og Daniel Pham i Ho Chi Minh City.
Tekst: Bente Rognmo Thakre Foto: Privat
Venninnene Dorthea Tjønn (17) og Lisa Broadhurst Gabrielsen (17) fikk en usedvanlig opplevelsesrik høstferie i år. Da bestefar til Lise, Teddy Broadhurst, spurte om de kunne tenke seg å hjelpe til på et barnehjem i Ho Chi Minh City, var svaret momentant ja!
- Det ble en tur med masse erfaringer og opplevelser. Det har gjort at jeg er veldig takknemlig for min egen
oppvekst og alt som vi har tatt for gitt. Men samtidig kunne jeg se at barnehjemsbarna, som lever under helt andre kår, men har det de trenger, fremdeles var lykkelige. At de hadde det superbra med så lite i forhold til oss. Det gav meg noe å tenke på, reflekterer Lise Broadhurst Gabrielsen.
Allerede første dag ble Lisa og Dorthea introdusert for de 40 barna. Venninneparet hjalp dem med hjemmelekser
i engelsk språk og andre fag der det var behov. De bakte kaker med barna og fikk være med på fellesaktiviteter som sang, musikk, lek og måltider.
-Alle måltid var sammen med barna, som alle er i forskjellig alder, forteller Teddy Broadhurst.
- Noen går på skolen før lunsj og andre etter. Hver dag begynner tidlig med bønn og sang. Lise og Dorthea var også med på ungdomsmøte i kirken der Esther er pastor hvor de presenterte seg og fortalte hvorfor de er her.
UTRUSTER NY GENERASJON
Teddy Broadhurst hadde allerede besøkt dette barnehjemmet, og glemmer ikke de mange barna som bor der. Til daglig har han en jobb som involverer mye reising. Han er også venn og støttepartner av Troens Bevis, og under en tidligere reise benyttet han anledningen til å besøke pastor ekteparet som leder misjonsarbeidet til Troens Bevis i Vietnam.
Esther og Daniel Pham har ledet en stor menighetsplanting tjeneste i flere år og overser nå ca. 300 menigheter rundt om i landet. De har også overoppsyn med flere av Troens Bevis sine lokale evangelister i Vietnam.
Men Esther sitt siste prosjekt gjør spesielt sterkt inntrykk. Ekteparet har tatt imot flere titalls barn. Nå er det 40 som bor hos dem. De kommer alle fra fattige kår blant Hmong folket i Nord Vietnam. Mange av dem er
foreldreløse, og andre har foreldre som ikke har råd til å brødfø dem.
Barnehjemsbarna får bo hos Esther og Daniel, de får skolegang, mat, klær, musikkopplæring og mye mer. Tanken er at en gang kan de av barna som ønsker det, reise tilbake til sitt hjemsted som en ressurs, både for menighetene og lokalsamfunnet. Slik er de med på å utruste en ny generasjon. Da barnehjemmet er rett i nærheten av menigheten der Esther er pastor, er det mulig for barna å delta aktivt på møtene med sang og musikk.
KULTURSJOKK
Dorthea Tjønn forteller at hun sitter igjen med sterke inntrykk etter turen.
- Det som slo meg veldig sterkt er den ekstreme luksusen vi lever i her hjemme i forhold til det vi så i Vietnam. Vi var på besøk i en landsby der fire barn delte en madrass i et hjem. Det ble et kultursjokk. I vårt hus her hjemme har alle sitt eget soverom.
Vil turen påvirke dine valg fremover?
- Mitt ønske nå er kunne hjelpe mer i fremtiden. Det er sterk befolkningsvekst og det er klimaendringer. Det blir bare flere og flere som trenger hjelp. Vi som har overflod må være der for de andre. Nå har jeg selv sett hva det kan bety å få hjelp, når du ikke har noe selv.
Her er Lisa og Dorthea sammen med en gruppe av barnehjemsbarna som skal på skolen.
BØNNEEMNER NOVEMBER
– VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
BE FOR MYANMAR;
1.) Sammen med sin mann Chit, leder Sharon et omfattende misjonsarbeid. Det går hånd i hånd med praktisk barmhjertighetsarbeid, et rehabiliteringssenter for rusavhengige, omsorg for spedalske, et barnehjem og en bibelskole (som er en del av avrusnings-behandlingen i rehabiliteringsprogrammet), og sist nevnt her, men ikke minst; kirkeplanting.
KONKRET:
Be for evangelistene, og for de som er i utrygge områder.
Be for de spedalske familiene. De arbeider blant 130 familier.
Be for over 150 barna på barnehjemmet, om beskyttelse og en trygg base.
Be for ferdigstillelse av nye kirke.
Be for Myanmar. Det er borgerkrig mange steder, og mange mennesker er på flukt.
2.) Be for mennesker rammet av flom i Laos og Nepal.
3.) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.
SAMLER SÅRBARE BARN
I en fersk rapport fra lokale evangelister i Sørøst Asia, forteller de at de har nå begyne å intergrere visjonen om Ingen Utelatt i sin egen tjeneste. De forteller at det innebærer blant annet at de oppsøker fattige og sårbare barn og unge i Red Light distrikter og slum områder. Barna får være med på samlinger der de får lære om de forskjellige etiske sidene av livet, og samtidig bruke sine kreative talenter.
– En dag tok vi barna til et keramikk verksted der de fikk være med på å lage ting med leire. Hovedhensikten var å formidle at Jesus er den som kan forme vår liv til noe som er fint og brukbart, i fra Jeremias 18,6: "Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd", forteller evangelisten.
«FOLKELIG ELLER ÅNDELIG KIRKE?»
Folkelig kristendom uten åndskraft? Eller åndsfylt kristendom uten folkelighet?
Den Norske Kirke blir omtalt som «folkekirken». Et begrep jeg egentlig synes klinger ganske godt som beskrivelse av en norsk kirke, uansett hvilket kirkesamfunn det er snakk om: En kirke som er til stede i sitt nærmiljø og er velsett av hele folket (Apostlenes Gjerninger 2:47).
Kritikken mot typisk «folkelige» kirker kan noen ganger være at de tilsynelatende mangler «åndskraft». Og på samme måte kan kritikken mot «åndsfylte» kirker, være at de mangler litt folkelighet. Må vi velge?
Kan man være en kirke full av Guds nærvær, åndsfylde, hellighet, helhjertet tilbedelse, helbredelser og mirakler på den ene siden – og samtidig betjene lokalmiljøet, være venn med verden omkring seg og bygge broer og relasjoner inn i ulike miljøer?
Jesus: Sann Gud og sant menneske
Jeg tror Jesus er vårt fullkomne forbilde å se til.
Det er jo ingen som vil bestride at Jesus var full av ånd og kraft?
Han helbredet de syke, talte med myndighet og utøvde autoritet i den åndelige verden. Samtidig ser vi at han var «venn med tollere og syndere» og at folkemengdene samlet seg omkring ham. Han befant seg ikke kun i templet, men også på torget.
Et av teologiens største mysterier er nettopp hvordan Jesus fullt ut var et menneske av kjøtt og blod, og samtidig fullt ut Gud. Jeg tror denne virkeligheten representerer en dynamikk vi også er ment å leve i.
Bikket rettet oppover og utover
På den ene siden ser vi Jesus leve «himmelvendt». Vi ser eksempelvis Jesus gå av sted alene for å være i bønn, og med blikket vendt oppover.
Samtidig var Jesu blikk også rettet utover: Vi leser blant annet at «Da han så folket, fikk han inderlig medlidenhet med dem» (Matteus 9:36)
Av og til setter vi kristne opp en kontrast mellom det «hellige» og det «folkelige». Det å være himmelvendt og utadvendt. Men Jesu
SLIK JEG SER DET
Av Thomas Åleskjær
hellighet isolerte ham ikke fra folket. Tvert imot, hans hellighet dro ham til folket. Jesus var ikke redd for at «uhellige folk» skulle smitte ham. Det var Jesus som smittet dem med sin hellighet.
Åndelighet og folkelighet
Disse to dimensjonene lener seg faktisk på hverandre: En «åndsfylt» kirke som kun ser innover og betjener sine egne, er ikke en sterk kirke. Samtidig: En folkelig kirke som ignorerer bønnen og åndens kraft, vil også lide under dette over tid.
Det finnes selvsagt tider og steder der det kan være krevende. Kirkens «folkelighet» tar en litt annen form på steder det faktisk er ulovlig å være synlig.
Men med Jesus som vårt forbilde, tror jeg det finnes et enormt kraftfelt i kombinasjonen av disse to. Det finnes et stort potensial i norske byer og bygder, når troen uttrykkes med både folkelighet og åndskraft.
støtteannonsører (+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Sentrumsgården
LEDIG ANNONSE
Hegland Trykk
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
- SERVICE - VINTEROPPL AG
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Avdeling VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88 du annonsere for firma ...
Avdeling BOKHANDEL
BOKHANDEL
TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
NORGESSTØRSTE
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet