Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
RUNE FORTELLER
Har vi flyktet fra det misjonsbefalingen sier?
Bibelen forteller at Josef og Maria flyktet til Egypt med Jesus for å unngå kong Herodes’ drapsordre (Matt 2,13–15). Etter Herodes’ død vendte de tilbake til Israel, og Jesus vokste opp i Nasaret. Men hva om de hadde blitt værende i Egypt? Hvordan ville det ha påvirket Jesu liv og kristendommens historie? Ville forsoningen kommet oss til gode om ikke de returnerte til det egentlige oppdraget?
Ingen skal være flyktninger på jord
Hva om det sitter millioner av muligheter i krigsherjede land og i flyktningleirer som er hindret fra oppgaven de var tiltenkt på denne jord?
I stedet er de trykket ned av regimer og fattigdom. De kan ha potensial til å bli en «Billy Graham» eller influenser for evangeliets budskap om nåde og liv, men er undertrykket fordi urett får skje. 125 millioner eller mer er utelatt uten hjem, mens verden er passiv og distanserer seg.
Mange av oss her i Norge er nok fanget i «likegyldighetens flyktningleir» og har slått oss til ro i bekvemmelighetens leir.
Det er på tide å vende hjem til vårt «Judea og Samaria» og like til jordens ender. Med andre ord, vårt opprinnelige oppdrag. Dette er dagen som Herren har gjort. Det gjelder fremdeles. Han er i går og i dag den samme. Han frelser i dag. Han sender ut i dag. Som Arnold Børud synger: IKKE I MORGEN, GJØR DET I DAG.
FINNES FORTAPELSEN?
Hvorfor døde Jesus på korset om fortapelsen ikke finnes?
Fortapelsen, eller helvete, blir av moderne teologer avvist. Dersom Gud er kjærlighet, kan han ikke sende mennesker i fortapelsen, er det store mantra. Det synet har også fått innpass hos noen kristne.
Ikke hovedsaken
Fortapelsen må aldri bli hovedsaken i forkynnelsen. Guds plan er ikke fortapelsen for oss, men en evig frelse. Den mest bruke setningen for å beskrive Gud i Det gamle testamentet er: «Herren er nådig og full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på trofast kjærlighet.» Salme 145, 8.
Den lille bibelen, Johannes 3,16, er kjent for å gi oss evangeliet i kortformat. Når Jesus i dette verset forkynner Guds evige kjærlighet, sier han det tydelig at hensikten er «ikke skal gå fortapt». Det er ingen tvil om at Guds hensikt og drivkraft er hans fullkomne kjærlighet. Den har som mål å gi menneskene evig liv. Men det er også en fortapelse.
Det er ingen som oftere har forkynt om fortapelsen i Bibelen enn Jesus. Se blant annet Matt 25, 46; Luk 13, 28; Luk 16, 19 – 31; Matt 10, 28.
Fortapelsen er et sted hvor Gud ikke finnes. Det er fravær av Gud. Og den varer evig.
Forkynnelse som skremmer
Forkynnelse som skremmer mennesker bort fra troen møtte jeg som ungdom. Som ung landet jeg på et ungdomsmøte der de viste en endetidsfilm. Den hadde sterke virkemidler. Jeg husker at jeg tenkte: Det var godt at jeg ikke så denne filmen før jeg hadde møtt min kjære Jesus. Filmen alene hadde skremt meg vekk. Den opplevdes sterk og manipulerende.
Hjelper det å skremme mennesker til å ta et valg for Jesus? Jesus fortalte alltid sannheten, men han «pisket» ingen. Han var ekte og levende interessert i sine medmennesker. Denne genuine kjærligheten grep folks hjerter. De fikk lyst til å følge Ham.
Fortsatt høres redsel om 666 og skumle chiper. Det ligger en underliggende angst for at den onde skal ta over verden. Men jeg tror på Han som er satt OVER alle makter og myndigheter, alt velde og herredømme. Alt ligger UNDER Hans føtter (Ef 1). Han sier ikke: «Frykt, for endetiden er nær». Nei, han sier «Bli i Meg, så blir Jeg i dere.» «Han som er i oss, er sterkere enn han som er i verden.»
La oss aldri glemme det.
Livet har to utganger. Det sier Bibelen klart. Valget for oss bør være enkelt. Vi trenger en forkynnelse som ikke bare gir livshjelp, men som forteller om alvoret at vi alle skal møte Gud en gang.
Nettopp derfor er det livsviktig å drive misjon!
- Vi ser at flere er blitt frelst i løpet av ett år i Mali enn de siste 20 årene til sammen, sier Hans Martin Skagestad.
DOBLING AV ANTALL LOKALE KIRKER OG KRISTNE!
Under en tre dagers kampanje i Sélingué i Mali førte resultatene til en dobling av antall kristne og menigheter i byen!
- Det er folk fra alle samfunnsgrener på kampanjen, høvdinger, politiker og militære som var til stede sammen med den vanlige lokalbefolkningen, forteller Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad.
Han har hatt spesielt fokus på Mali og Burkina Faso i flere år. De to nabolandene er begge preget av uroligheter og radikal islamistiske grupper som har krysset grensene og driver med terror. Det har ført til at de fleste misjons- og hjelpeorganisasjoner har måtte forlate dette området. Men på grunn av at Troens Bevis har kunnet støtte lokale evangelister i begge land som følge av kampanjene og de nye troende som er kommet til, har flere nye menigheter blitt plantet, og antall kristne vokser. I Burkina Faso er det nå 47 evangelister som får støtte, og i Mali er det 48 evangelister.
- Kampanjen ble veldig bra, og vi fikk feltlederen fra Burkina Faso, Emmanuel Yaldia, med oss. Han taler rett inn i deres kultur, og han delte også på pastor og leder seminaret med 150 deltagere, som vi hadde på dagtid, legger Hans Martin til.
Du har virket i både Mali og Burkina Faso. Hva er forskjellen mellom disse to landene?
- Mali er mye mer unådd. Drar en til en by på 500 000 i Burkina Faso, er det adskillig flere kristne enn det vil være i en sammenlignbar by i Mali. Det har pågått en vekkelse i Burkina Faso de siste 20 årene som ikke har smittet over på Mali. Men vi ser at ting er på gang her, og det er veldig spennende. I løpet av 1 år ser vi at flere er blitt frelst i Mali enn i løpet av de siste 20 årene!
I Mali er hovedandelen av befolkningen muslimer, men kun 0.6 prosent evangeliske kristne. I byen Sélingué er det en befolkning på ca. 500 000 mennesker. Før kampanjen var det 700 kristne i byen fordelt på 4 menigheter.
Som resultat av kampanjen er det nå over 1400 kristne og 8 menigheter i byen, fordelt på forskjellige områder.
- Det som er spesielt viktig nå er at vi har 22 lokale evangelister som venter på støtte så de kan dra ut og virke på fulltid, samtidig som de forsørger familien sin. Nå håper jeg virkelig at vi kan få inn støtte til disse evangelistene, oppfordrer Hans Martin.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Det som gjør Olivia så spesiell, er at hun er 100 prosent ekte. Hun gir av seg selv, og det treffer folk rett i hjertet, sier pappa Jan. Her med Olivia på fanget.
- OLIVIA ER IKKE EN FEIL, HUN ER EN GAVE!
Da Jan og Lene Robertsen fikk beskjed om at deres ufødte datter Olivia hadde Downs syndrom, var legens første forslag å få dem til å signere papirene for abort. Men for ekteparet var det aldri et alternativ. Gjennom troen fant de styrke, og i dag beskriver de Olivia som en uerstattelig velsignelse – ikke bare for familien, men for alle som møter henne.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Jan og Lene husker øyeblikket godt. De var på sykehuset for en rutineundersøkelse da legene fant en hjertefeil hos barnet i magen. «Med denne typen hjertefeil er det 50 prosent sjanse for Downs syndrom,» fikk de vite. De valgte å ta en fostervannsprøve for å være forberedt. Noen dager senere kom telefonen. «Hun har Downs.»
Det var ikke de tre ordene som rystet dem mest, men legens umiddelbare oppfordring: «Hvis dere signerer her, avslutter vi svangerskapet.»
- Vi ble helt satt ut. Vi var allerede langt på vei i svangerskapet, 20 uker for å være eksakt, og det første vi ble tilbudt var å fjerne henne. Det føltes helt feil, sier Lene.
For Jan var reaksjonen tydelig: «Jeg ble rett og slett sur. Dette var ikke en beskjed vi skulle få. Det var aldri et alternativ for oss.»
«HUN ER ALLTID EKTE»
I dag er Olivia på 11 år en livsglad jente som sprer glede hvor enn hun går. Hun er aktiv i en danseklubb og elsker å synge på møter og konserter. Gjennom oppveksten har hun lært både familien og omgivelsene viktige verdier.
- Det som gjør Olivia så spesiell, er at hun er 100 prosent ekte. Ingen fasade, ingen masker. Hun gir av seg selv, og det treffer folk rett i hjertet, sier Jan. De forteller om hvordan Olivia berører mennesker på en dyp måte, spesielt gjennom sang og dans.
- Hun bryter gjennom alle forsvarsmekanismer med sin uskyldige og ekte tilstedeværelse.
PREGET AV TROEN
Jan og Lene har alltid hatt en sterk tro, og den ble satt på prøve da de fikk beskjed om Olivias diagnose. Likevel var troen også deres styrke i valget de tok.
- Livet med Olivia har ikke alltid vært lett, men det har vært rikt. Verden trenger flere som henne, er foreldrene enige om.
- Vi har vokst opp med troen, og vi vet at alle barn er skapt med en hensikt. Olivia er ikke en feil. Hun er en gave, sier Lene.
Under Vigelandsvekkelsen var familien aktivt med, og Olivia ble et naturlig midtpunkt.
Jan Robertsen er nemlig broren til Arthur Robertsen, som var hovedtaler under vekkelsen. Jan sang i lovsangsbandet under vekkelsesmøtene, og hele familien hans var til stede på hvert eneste av de 27 møtene som vekkelsen varte.
- Vi så at folk reagerte veldig positivt på hennes tilstedeværelse og flere satt ofte med tårer i øynene når hun var med og sang. Hun var en velsignelse for så mange. Selv om hun ikke har mye språk, kommuniserer hun med hjertet. Vi så hvordan hun kunne åpne mennesker opp, selv de som hadde vært skeptiske til tro tidligere, forteller Jan.
OPPFORDRING TIL ANDRE FORELDRE
Gjennom årene har Jan og Lene møtt mange foreldre som har stått overfor samme valg som dem. Deres budskap er klart: - Vi anbefaler på det sterkeste å beholde barnet. Livet med Olivia har ikke alltid vært lett, men det har vært rikt. Verden trenger flere som henne, sier Jan.
Lene legger til:
- Vi skulle ønske det fantes et tilbud hvor foreldre kunne møte familier med barn med Downs før de tok en avgjørelse. Vi vet at mange tenker på utfordringene, men få ser den gleden og kjærligheten disse barna bringer. Hvis noen ønsker å møte Olivia og se hvordan livet vårt faktisk er, er døren vår alltid åpen.
HÅP FOR DE MINSTE
I tillegg til sitt engasjement for barn med Downs syndrom, støtter familien også prosjekter for sårbare barn i Uganda. De har også tidligere støttet sårbare barn i Ghana med skolegang og mat og husly. Etter Vekkelsen på Vigeland spilte hele lovsangsgjengen fra Vigeland inn en CD med sangene de sang i den perioden.
- Nå er jeg med og synger på Vats, der broren min Arthur og Hans Martin Skagestad fra Troens Bevis har begynt med en ny møteserie i helgene. Der fikk jeg se en video fra det nye omsorgssenteret til Troens Bevis i Uganda, og alle oss som var med i sangen og musikken på vekkelsen på Vigeland var enige om at pengene fra cd’en skulle gå til dette prosjektet, forklarer Jan.
- Jesus sa: «Det du gjør mot en av mine minste, det gjør du mot meg». Dette er de aller minste, de som blir forlatt og oversett. Vi må være en stemme for dem, sier Jan.
For Jan, Lene og resten av familien er det ingen tvil: Olivia er en gave fra Gud. Og i møte med henne forstår man raskt – noen ganger er de aller minste de største velsignelsene.
Familien Robertsen med pappa Jan, mamma Lene, storesøster Nora (13) og Olivia (11).
OVER 22 HAR TATT I
MOT JESUS I VATS!
På Arken bedehus skjer det noe helt spesielt. Etter tre møtehelger med Arthur Robertsen og Hans Martin Skagestad, har 22 mennesker i alle aldre tatt imot Jesus, og flere opplever helbredelse og fornyelse i troen.
Av Bente Rognmo Thakre
Vats er et lite sted med rundt 1200 innbyggere i Vindafjord kommune, men det som skjer på Arken bedehus er alt annet enn lite. Det begynte med en møtehelg i januar, hvor 11 personer valgte å følge Jesus, inkludert nøkkelpersoner i bygda.
I tillegg til at folk kommer til tro, har relasjoner i bygda blitt gjenopprettet og flere vitner om helbredelse og sterke møter med Gud.
- Det er utrolig spennende å se hva Gud gjør her i vår egen bygd, sier Turid Dahl, som er med i styret til Arken bedehus.
Hun er overbevist om det som nå skjer på Vats også er fullt mulig andre steder der kristne har bedt om vekkelse over lengre tid.
- Vår tro til Gud setter oss i aktivitet, vi må settes i bevegelse og ikke bare sitte og be. Vi hadde ropt til Gud i så lang tid om vekkelse i bygda vår. Så tok vi initiativ til å bygge et nytt bedehus, Arken, der over 60 personer fra flere forskjellige menighetsbakgrunner, inkludert folk som heller ikke er aktive i et menighetsmiljø, ble med på dugnad.
På hver av de tre møtehelgene som har vært opplever de at interessen for det som nå skjer i Arken øker. Selv har Turid satt som sin personlige overskrift i 2025 ordet «Forventning.»
- Det vi ser nå er at flere og flere kommer på bønnemøtene før møtene, alt fra de som er
over 80 år til helt unge mennesker, det er fantastisk. Det er virkelig en gnist som er tent, og vi er så takknemlige for det som allerede har skjedd. På den første ungdomssamlingen var det 30 som kom, og åtte av dem ble frelst, forteller hun, tydelig rørt i stemmen.
- Jeg har virkelig en forventning til tiden fremover, legger hun til.
I løpet at de tre møtehelgene er det også blitt samlet inn midler til Troens Bevis og Dina-stiftelsen sitt nye omsorgssenter i Uganda.
- Responsen har vært overveldende. Så langt har møtene resultert i over 160 000 kroner i kollekt og 22 nye fastgivere til Ingen Utelatt, sier Hans Martin Skagestad.
- Det viktigste er jo at folk blir frelst, men dette er virkelig penger som blir gitt et meningsfylt «liv».
Nå er den neste møtehelgen på Vats satt til 21.-23. mars.
Hans Martin Skagestad og Arthur Robertsen har hatt tre møtehelger i Arken i Vats, der flere har kommet til tro under møtene.
Brødrene Arthur og Jan Robertsen spiller og synger under møtene i Vats, slik de også gjorde på Vigelands vekkelsen.
EVANGELIST SAMLING I BANGKOK:
STORE MISJONSRESULTATER FRA ASIA!
Her er en kort rapport fra 9 misjonsfeltfelt som deltok på en samling for evangelister i Asia i januar. Den gir et lite overblikk over noe av det fantastiske som har skjedd i ulike misjonsfelt i 2024.
MYANMAR:
Befolkning: 54,9 mill.
Folkegrupper: 156
Kristne: 5,11%
TB evangelister: 30
En familie på tre driver et at to misjonsfelt i Myanmar, med 7 virkegrener:
Barnehjem, senter for spedalske, rehabiliteringssenter, bibelskole, eldresenter, kirkeplanting og musikkfestivaler. De har til sammen 200 evangelister som jobber ut ifra tjenesten sin, 30 av dem får støtte gjennom Troens Bevis.
- Vårt mål er å dele evangeliet ved å vise kjærlighet så folk kan finne hvile og fred. Tidligere hadde vi flere utendørs musikkfestivaler med Rune Edvardsen. Men det er ikke mulig lengre. Nå kan vi kun ha mindre, private konserter innendørs. Men folk kommer og blir frelst, understreker Chit, faren i familien. - Vi hører ofte bombeangrep over Yangoon, byen vår, men foreløpig har vi ikke blitt rammet. Vær så snill å hold oss oppe i bønn, ber familien.
KINA:
Befolking: 1,4 mlrd
Folkegrupper: 545
Kristne: 7,56%
TB evangelister: 151
De Troens Bevis støttede evangelistene jobber i et nettverk med til sammen 7000 arbeidere. I løpet av 10 år er 1 million kommet til tro.
- Be for oss slik at vi kan nå det kinesiske folket. Be for myndighetene våre og styrke for de troende. Det er forfølgelse, og det må vi stå i. Men vi gir ikke opp, og vi ser at folk kommer til tro i stort antall, forteller en av de lokale evangelistene.
- Og det som vi også ser er at kinesiske kristne nå drar ut som misjonærer i naboland! Vi har bl.a. trykt opp 160 000 bibler til Myanmar!
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Tekst og foto i Bangkok: Bente Rognmo Thakre
Befolkning: 7,6 mill.
Folkegrupper: 125
Kristne: 2,54%
TB evangelister: 61
Feltlederen forteller at 1017 ble døpt, 6000 hørte evangeliet, ca. 4000 kom til tro og 14 menigheter plantet.
- Det som er spesielt flott er at vi opplever at flere unge kommer til tro gjennom et fotball tilbud vi har som blir drevet av en profesjonell fotballspiller i Laos, som også er kristen! Ellers ser vi at forfølgelsen øker og menigheter i leide lokaler blir stengt ned. Så nå må vi kjøpe eller bygge kirkebygningene for å ha trygge steder å samles.
KAMBODSJA:
Befolkning: 17 mill.
Folkegrupper: 44
Kristne: 1,50%
Troens Bevis evangelister: 68
I provinsen som det ene av tre felt virker i, kunne fortelle at de har til sammen plantet 185 menigheter med nesten 8000 medlemmer. I 2024 var der 107 som kom til tro, 3 husgrupper ble startet og 55 mennesker døpt.
- Vi fokuserer på kristen enhet blant de troende samtidig som vi hjelpe fattige og når ut til unge gjennom engelsk undervisning og opplæring i engelsk og data ferdigheter.
HIMALAYA
Befolkning: ca. 52 mill.
TB evangelister: 42
Himalaya er enormt område på tvers av flere land. I et arbeid som har strekt seg over mange år, er 23 490 personer døpt, 154 menigheter plantet og 730 landsbyer nådd med evangeliet gjennom Troens Bevis støttet arbeid.
I 2024 var det 10,391 personer som tok imot troen på Jesus gjennom Intro kurset "Det Nye Liv" i dette området. 1510 personer fra forskjellig menigheter fikk opplæring i hvordan de kan bruke kurset til et evangeliserings redskap i sine egne områder.
- Vi har også fått trent opp 70 nye ungdommer som evangelister i 2024. De er med på å ta evangeliet til landsbyer der de viser en Jesus filmen og bruker Introkurset som oppfølging så folk kan lære mer om den kristne tro. Det er første gang de fleste får høre om den kristne tro, og mange tar imot evangeliet, forteller feltlederen.
VIETNAM:
Befolkning: 99 mill.
Folkegrupper: 119
Kristne: 2,16%
Troens Bevis evangelister: 121
Evangelistene har nå nådd 60 av landet 63 provinser med evangeliet. Til sammen har de plantet 250 menigheter i Vietnam, og 15 i Laos. I 2024 var det 10 000 nye som kom til tro, i tillegg til 2000 i Laos, der de også driver misjon.
- Vi har en stor andel unge i vår befolkning nå. De betyr at vi bruker mange forskjellige resurser for å nå ut til dem. Vi har bl.a. tre store kanaler på forskjellige sosiale plattformer med til sammen 120 000 følgere. Vi har også oppdaget at vi måtte forandre litt på hvordan vi organiserer menighetene. Før hadde vi denne regelen: Ta imot, bli med og voks. Men nå ser vi at det viktigste er å få de unge til å komme og bli med i fellesskapet. Så kommer troen etter hvert. Så nå er det: bli med, ta imot og voks.
INDONESIA:
Befolkning: 279,4 mill.
Folkegrupper: 786
Troens
Kristne: 3,23%
Bevis evangelister: 25
Siden samarbeidet med Troens Bevis fra tidlige i 1970 årene, har de hatt 100 evangelister i avsidesliggende områder i Indonesia. De besøker fengsler, skoler og universiteter og arbeidsplasser, der de promotere Introkurset "Det Nye Liv".
I Indonesia, som er det mest folkerike muslimske landet i verden, er det vanlig at muslimer får lov til å forlate arbeidsplassen sin hver fredag for en time for å gå til moskeen og be. Nå har de kristne også bedt om en time fri til å ha sine egne samlinger den dagen.
Nå er det flere evangelister som besøker fabrikker og kontorlandskap der de har andakter hver fredag. Mange er kommet til tro gjennom disse samlingene.
- Det som også har skjedd hos oss, er at etter feltleder Billy Lantang, min mann, ble helbredet for leukemi i 2021, har han blitt en influenser på sosiale plattformer. Der legger han ut en ny video andakt hver dag, og har nå 260 000 faste følgere på de fire største sosiale plattformene i Indonesia. Et stort antall av dem er også kommet til tro, og som vi følger opp, forklarer Gaby Lantang.
THAILAND:
Befolkning: 71,6 mill.
Folkegrupper: 114
Kristne: 0,76%
TB evangelister: 20
Driver virksomhet i 18 provinser.
- Vi har 100 menigheter under oss og virker både i byer og ute på landet gjennom en rekke målrettede tjenester, som fengeselstjeneste, ungdomssamlinger, hjelpearbeid, trening av evangelister, oppfølging av nye troende.
INDIA:
Befolkning 1,43 milliarder
Folkegrupper: 2 272
Kristne: 2,22%
Troens Bevis evangelister: 431
De har nå 1557 menigheter fordelt på 26 av Indias 28 stater. Det er 285 000 medlemmer til sammen i menighetene.
- I 2024 fikk vi bla.a sendt ut 89 nye evangelister i Nord-India. Politisk sett var 2024 et utfordrende år. Det er nå alvorlig forfølgelse av kristne i landet. Hvert femte år må alle menighetene fornye sin tillatelse til å ha samlinger, kristne får ikke leie vanlige leiligheter lengre og landsbyer lager nye lover som sier at kristne ikke er velkomne. Vi er så takknemlige for at Troens Bevis står sammen med oss i denne ekstremt vanskelige tiden, understreker den indiske feltlederen.
Rekordstore misjonstall for 2024
Nå har de siste rapportene kommet inn, og misjonstallene totalt for 2024 er de største siden 2019, eller før Covid.
Totalt: 167 447 frelste, 14 808 døpt og 1616 nye kirker i 2024.
LURER DU PÅ HVA MISJON ER?
LES RUNE EDVARDSENS HILSEN TIL ASIAS EVANGELISTER UNDER SAMLINGEN I BANGKOK:
- IKKE VENT PÅ EN «ENGEL FRA VESTEN».
GUD HAR ALLEREDE UTRUSTET DEG!
Noella i Uganda er en bemerkelsesverdig kvinne. Hun kan ikke gå, men drar seg over golvet med hendene. Til tross for sine egne utfordringer, tar hun seg av 41 barn med store funksjonshemninger. Når jeg ser på livet hennes, tenker jeg noen ganger at jeg selv ikke gjør nok. Hun er utallige ganger mer hengiven enn meg. Kanskje jeg er flink i mitt arbeid, men beslutningene hun tar hver dag for disse barna er virkelig inspirerende. En annen gutt ble holdt fanget i et lite skur på omtrent 1,2 x 1,2 meter. Foreldrene hans solgte ham til menn som misbrukte ham, helt til han var 13 år gammel. Gutten var autistisk og hadde store funksjonshemminger. Ingen grep inn – ikke politiet, ikke kirken, ikke myndighetene. Men Noella gjorde det. Hun samlet penger, kjøpte ham fri fra foreldrene og tok ham hjem til seg.
Eller hva med den 13 år gamle jenta som ble gravid? Skammen var for stor til at hun kunne ta vare på barnet. På fødselsdagen la hun babyen i en plastpose, gikk til Noellas hus og banket på døren før hun løp vekk. Hun
visste at én person i landsbyen ville ta seg av barnet. I dag er den lille jenta fire år gammel og har det bra, takket være Noella.
SÅ JESUS I AKSJON
Da vi først besøkte Noella, luktet det annerledes. Alt føltes uvant. Men jeg begynte å stille meg selv spørsmål. Hva har jeg egentlig gjort? Ja, jeg har jobbet med å hjelpe barn utsatt for seksuell vold i Kongo i 20 år. Men likevel følte jeg at det ikke var nok. For når jeg så inn i øynene til Noella, så jeg noe jeg sjelden ser – en gnist av ekte glede. Plutselig forstod jeg at det var Jesus jeg så.
Den dagen var en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt. Det handler ikke om hva du har, hvilket utstyr du eier, eller hvor dyktig du er. Det handler om å si ja, uansett.
Gud svarte på Noellas bønner. En stor organisasjon kom inn og hjalp henne. Nå bor barna på et bedre sted, og
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Noella har en lønn hun kan leve av. Men hun sluttet ikke.
For det er ikke ordene våre som skaper forandring, men handlingene våre.
FRI FRA BOKSEN
Jeg vil stille deg et spørsmål: Er du innenfor eller utenfor boksen?
Mange av oss er fanget av våre egne rammer – hvordan vi er oppdratt, hva samfunnet forventer, hva andre tenker. Men vet du hva? Jeg er mer redd for mennesker enn jeg er for Gud. Gud løfter meg alltid opp. Han sier: "Kom igjen, vi skal få det til." Men mennesker? De kan være de vanskeligste å håndtere.
Verden endrer seg raskt. De neste ti årene vil være en større utfordring enn noen gang for oss som forkynner evangeliet. De unge lytter ikke på samme måte som før. Vi må finne
nye måter å nå dem på. Hvis vi bare fortsetter med det gamle, vil vi bli irrelevante.
RISIKOTAKER
Jesus var en risikotaker. Han brydde seg ikke om hva folk sa. Han var ydmyk og respektfull, men han gikk der hvor folk trengte ham mest. Han var attraktiv. Folk ble trukket mot ham. Evangeliet er attraktivt – la oss ikke gjøre det vanskelig for andre å finne det vi elsker mest.
Tilgivelse er det vakreste jeg vet. Jesus tilga meg. Hvordan kan jeg da si til noen andre at det ikke gjelder for dem? Når mennesker tar imot tilgivelse, blir alt nytt.
Vi må gjøre dette personlig. Gud arbeider ikke gjennom organisasjoner og byråkrati – han arbeider gjennom mennesker. Jeg vil oppmuntre deg: Uansett hvor du
står, gjør det personlig.
NYE VERKTØY
Vi har aldri hatt mer teknologi tilgjengelig. Evangelisering er ikke lenger bare å reise ut fysisk – vi må også bruke de digitale verktøy Gud har gitt oss. Hvis du er redd for teknologi, bør du kanskje finne en annen jobb, for fremtidens misjon er 50 % teknologi og 50 % personlig relasjon. Vi trenger begge deler.
Men teknologien må aldri erstatte det personlige møtet. Vi må være til stede. Se mennesker i øynene. Vise kjærlighet. Det er det som skaper forandring.
Gud har kalt oss til denne tiden. Dere i Asia trenger ikke å vente på en "engel fra vesten" som skal komme og redde dagen. Gud har allerede utrustet deg. Nå er det din tur til å handle!
Rune Edvardsen deler hva han mener er viktig for nåtidens misjonstrategi.
ALARMKLOKKA RINGER – VIL VI VÅKNE?
Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad minner de asiatiske feltarbeiderne på hvilken tid vi lever i.
Verden sover, men evangeliet haster. 3,2 milliarder mennesker har ennå ikke hørt om Jesus, og tiden renner ut. Kan vi virkelig fortsette å trykke på slumreknappen?
Vi er veldig takknemlige for at vi kan samarbeide med dere som jobber ute i misjonsfeltene på fulltid for å vinne mennesker for Jesus. I morges satt jeg og tenkte, og et bilde kom opp i hodet mitt.
Du vet, alarmklokka ringer jo for å vekke oss. Men hva gjør vi når den ringer? Ignorerer vi den, eller våkner vi opp? Noen av oss trykker på slumreknappen, slik at vi kan sove litt lenger. I dag tidlig gjorde jeg nettopp det. Jeg sov til halv elleve og rakk ikke frokosten fordi jeg ville ha noen ekstra minutter å sove. Men mens jeg lå der, slo det
meg: Verden vi lever i, tiden vi befinner oss i, det er som om alarmklokka ringer høyere enn noensinne.
Jesus sa at han snart kommer tilbake. Vi kan kanskje tenke at 2000 år ikke er vår definisjon på «snart», men vi vet i alle fall en ting: Det er nærmere i dag enn det var i går.
I dag er det 3,2 milliarder mennesker som ikke har hørt evangeliet. Da jeg startet i Troens Bevis var tallet 2,8 milliarder. Altså har gruppen av unådde mennesker
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
økt, ikke minket. Samtidig vet vi at Jesu tilbakekomst er nærmere enn noensinne. Hver dag som går, rykker vi et steg nærmere.
Det er derfor alarmklokka ringer. Vi som kristne, enten vi bor i Asia, Europa eller Afrika, må våkne opp fra slumringen. Jeg sier ikke at vi sover, men det er så lett å falle inn i gamle mønstre og fortsette som vi alltid har gjort. Men vi må spørre oss selv: Hva gjør Gud akkurat nå? Hvordan kan vi ta del i det?
Denne alarmen ringer ikke bare for deg og meg, men for hele verden. Fra Laos til India, Kina til Vietnam –overalt dør mennesker hver dag uten å ha hørt evangeliet om Jesus. Vi kan ikke bare trykke på slumreknappen og tenke at vi tar det senere. Vi må handle nå.
Jeg er kanskje ikke ung lenger, men i noen rom er jeg den yngste. I andre rom er jeg den eldste. Men en ting
er sikkert: Den oppvoksende generasjonen er åpen for evangeliet! De er så klare for å høre at Jesus er veien, sannheten og livet. De er klare til å ta imot det gode budskapet.
Som det står i Romerne 13:11-12: «Gjør dette, da dere kjenner tiden, at timen allerede er kommet da dere skal våkne opp fra søvnen. For frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, dagen er nær.»
Alarmklokka ringer for de unådde, og vi må være villige til å revurdere hvordan vi jobber. Kan vi nå enda flere mennesker? Kan vi finne nye veier? Vi må be om at Gud viser oss kreative, effektive måter å spre evangeliet på. Så la oss ikke bare gå fra måltid til måltid, men fra seier til seier. Vi er så takknemlige for å høre alle de fantastiske vitnesbyrdene om hva Gud gjør gjennom dere. Alarmklokka ringer – og vi har muligheten til å svare.
Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad sammen med to av feltlederne i India. Det er 431 nasjonale evangelister som nå får støtte i India.
Glimt fra samlingen i Bangkok der ledere fra 9 misjonsfelt i Asia delte fra arbeidet sitt.
THAILAND:
HÅP, TRO OG KJÆRLIGHET I PRAKSIS
I Thailand jobber 50 lokale evangelister utrettelig for å spre håp og tro gjennom ulike prosjekter og aktiviteter. Her er en rapport fra feltet til Sirintra, som tok over tjenesten etter hennes far gikk bort.
IThailand er misjonsarbeidet en livsstil. Wirin, som representerer sin mor og deres organisasjon som har samarbeidet med Troens Bevis i en rekke år, gav deltagerne på konferansen i Bangkok et innblikk i det daglige arbeidet som gir håp og tro gjennom kjærlighet til mennesker over hele landet.
EVANGELISERING OG UTDANNING
Misjonsarbeidet i Thailand omfatter en rekke aktiviteter, fra evangelisering til utdanning. Wirin fortalte hvordan de 43 lokale evangelistene som de overser for Troens Bevis, aktivt sprer budskapet om håp og tro gjennom personlig og relasjonell evangelisering. De samarbeider med både myndigheter og private byråer for å nå ut til så mange som mulig.
- I år hadde vi en helt spesiell historie, fortalte Wirin.
- Vi traff en muslimsk kvinne som hadde fått hudkreft i ansiktet, og var blitt blind. Det så helt forferdelig ut. Vi var flere som gikk sammen om å be for henne. Det tok et helt år, men da ble hun frisk både i kroppen og i sitt indre. Hun fikk også synet tilbake og kunne se igjen! Det førte faktisk til at legen som behandlet henne, også ble en kristen!
FOKUS
PÅ UNGDOMMEN
Hun forteller at en stor del av misjonsarbeidet er rettet mot ungdommen.
- Gjennom skolebesøk og aktiviteter som engelskkurs og praktisk opplæring, forsøker vi å bygge en ny generasjon som får et nytt håp for fremtiden. Mange er motløse, de kan være fattige og mangler ressurser, forteller Wirin.
Hun understreker viktigheten av å skape en følelse av tilhørighet blant de unge, slik at de føler seg hjemme i ungdomsarbeidet og ønsker å lære mer om den kristne tro.
ARBEID I FENGSLER
Misjonsarbeidet i Thailand har også et sterkt fokus på fengselsarbeid. Evangelistene besøker fengsler regelmessig for å tilby støtte og aktiviteter for både innsatte og ansatte. Dette arbeidet har åpnet nye dører inn i menneskers liv som ofte har vært preget av håpløshet.
GENERASJON HÅP
Wirin og hennes team er inspirert av konseptet "Generasjon Håp", som handler om å bygge en fremtidig generasjon som er forankret i håp, tro og kjærlighet. De bruker både sosiale medier og nye strategier for å engasjere og inkludere unge ved å skape en følelse av tilhørighet og fellesskap.
Gjennom arbeidet deres forklarer Wirin og hennes team hvordan misjon kan være en kraft for positiv forandring i samfunnet. Resultatene de allerede ser
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
STEVEN (25):
BILULYKKEN
SOM BLE ET
«WAKE UP CALL»
Steven (25) var den yngste deltageren på misjonstreffet i Bangkok. Han er sønn til Troens Bevis sin Asia-leder for lokale evangelister i hele regionen. Men selv ønsket han ikke å jobbe med misjon. Inntil dagen han så døden i ansiktet. Her forteller han sin historie:
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Jeg har trodd på Gud hele livet. Jeg vokste opp i et hjem der foreldrene mine levde ut troen sin i praksis. Helt fra jeg var liten fikk jeg være med på misjonsreiser og se hva Gud gjorde i steder langt unna storbyen. Men troen min var lenge bare teori. Samtidig vokste drømmen om å bli lege. Jeg fulgte ambisjonene mine og fikk muligheten til å studere medisin i USA, noe som åpnet mange dører for meg.
Men midt i studiene, under en skoleferie i Thailand, skjedde det noe som forandret alt. Jeg var i en alvorlig bilulykke oppe i fjellene. Bilen min ble totalvrak, men
jeg kom fra det uten en skramme. Legene kalte det et mirakel. Dette ble en skikkelig oppvekker for meg. Jeg begynte å søke Gud på en ny måte. Jeg sa til ham: "Hvis du vil bruke meg som lege, så er jeg klar. Men hvis du heller vil at jeg skal jobbe fulltid i tjenesten som evangelist, må du vise meg det."
Tydelig svar
Et halvt år senere fikk jeg et tydelig svar. Jeg fikk toppkarakterer og den høyeste poengsummen på studiene, men svaret på bønnen jeg hadde bedt kom ikke gjennom skoleprestasjonene mine. De kom i en
Steven (25) gav opp legestudiene for å følge det nye kallet sitt i misjonsfeltene.
drøm. Jeg hørte klart og tydelig en stemme som sa: "Jeg kaller deg til tjeneste."
Jeg er fjerde generasjon i familien min som er blitt kalt til fulltids tjeneste. Det var ikke lett å gi slipp på legedrømmen, men jeg visste at hvis jeg valgte å følge Guds plan, ville han gi meg det jeg trengte. Fra det øyeblikket ga jeg hele livet mitt til han. Han ga meg en ny hensikt, og livet mitt snudde helt om. Troen var ikke lenger bare teori – den ble en ekte relasjon til Jesus. Han er levende, og forholdet mitt til ham er det beste som har skjedd meg. Han lever i meg.
FORFØLGELSE UTFORDRER
Nå er jeg mer og mer involvert i det arbeidet faren min gjør. Jeg har selv sett misjonsmarken på nært
hold. Lidenskapen og engasjementet hos de kristne i områder med forfølgelse utfordrer meg. Når jeg ser hvor lett vi har det i byene våre, innser jeg hvor avhengige disse troende er av Gud. Alt ser ut til å jobbe imot dem, men likevel brenner de for troen sin. Det får meg til å fokusere på livets løp – akkurat slik Paulus beskriver det i 1. Kor. 9. Han sammenligner livet med et løp der vi må ha målrettet fokus, disiplin og holde blikket på målet.
Dette er nøyaktig det jeg ser i misjonsfeltet i områder med stor forfølgelse. Det minner meg på hvor viktig utholdenhet og disiplin er i livet til en troende. Jeg oppmuntrer alltid unge mennesker til å rette blikket mot målet – som er å bli kjent med Jesus. For meg er det blitt selve meningen med livet: Å leve nær Jesus.
DU KAN FORANDRE LIV
I dette bladet har du fått glimt av det fantastiske som skjer i misjonsfeltene i Asia. Evangeliet bringer håp og kraft inn i de vanskeligste omstendigheter. Der forfølgelsen øker, øker også antall som kommer til tro - mens de lokale evangelistene er villig til å ofre alt. Men uten støtte fra givere som deg, ville ikke dette være mulig. Derfor ber vi deg også nå i mars om å gi en gave til misjonsarbeidet.
På forhånd, tusen takk!
En gruppe nye troende i Laos. Her ble en evangelist drept for sin tro i 2024.
Troen på Jesus har vært som et anker
Det er Nathalie Økland Edvardsen som sier dette. Hun har fått se historier der barn og voksne har fått et bedre liv og funnet håp¬ – fordi noen strakk ut en hånd til dem.
Det har gitt henne tro på at det finnes mange gode mennesker som er villige til å hjelpe andre hvis de bare vet om behovene og forstår hvordan de selv kan bidra.
Tekst: Sten Sørensen Foto: Privat
Hvem er Nathalie Økland Edvardsen?
Jeg er 35 år gammel, og er gift med min beste venn Per Gunnar. Sammen har vi fire barn som holder oss på tå hev – Alexandra (8), Christoffer (7), Anastasia (4), og Amanda (1). Hverdagen vår er en herlig miks av kaos og kjærlighet, og jeg føler meg utrolig velsignet for å få være mamma til disse flotte barna.
Hva har vært viktig for deg gjennom livet?
Jeg vil si at troen på Jesus har vært som et anker i livet mitt. Det har holdt meg fast både i stormene og når alt har gått bra. Jeg tror mange kan kjenne på presset fra samfunnets forventninger. Det er som et konstant sus av krav – å være perfekt, å alltid prestere, å følge alle normer. Dette tenkte jeg mye på selv, spesielt i ungdomstiden. Men på videregående så skjedde det noe som forandret alt. Jeg forsto at det er en som elsker meg, akkurat som jeg er – uten krav, uten prestasjoner. For meg var det en stor befrielse og har gitt meg en indre ro og en trygghet som har vært med meg resten av livet.
Hva har motivert deg?
For meg er det veldig viktig å bruke tiden på ting som gir mening, og der jeg kjenner at jeg kan være med å gjøre en positiv forandring for andre mennesker med de egenskapene jeg har.
Når ble du bevisst i forhold til Troens Bevis? Jeg har på mange måter vokst opp i Sarons Dal. Som
datter av daglig leder og barnebarn av grunnleggeren av Troens Bevis har dette stedet alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg hadde praksisdager med skolen her, og hjalp til med å pakke brev og stemple konvolutter i de dagene vi måtte gjøre det manuelt. Allerede som 13-åring begynte jeg å jobbe fast i Sarons Dal om sommeren.
Forholdet til selve misjonsarbeidet kom til et helt nytt nivå da jeg som 16-åring fikk være med på en misjonsreise og se arbeidet i praksis. I 2006 ble jeg med på bestefar sine kampanjer i Tanzania og Burundi, og besøkte Dinastiftelsen sitt arbeid som min far hadde startet i Kongo. Reisen ga meg mange sterke inntrykk, og jeg tror jeg fant meg selv litt på denne reisen. Det jeg satt igjen med etter denne reisen er hvor lite som skal til for å glede andre, og at en enkel person som meg også kan bidra til forandring. Etter reisen visste jeg at misjon og humanitært arbeid var det jeg ønsket å bruke tiden min på. Jeg bestemte meg for å endre studieretning fra det som kunne ha ført til mange år på skolebenken, til et mer praktisk yrke der jeg raskt kunne komme i gang med arbeidet. Jeg søkte læreplass i Troens Bevis, og til stor glede fikk jeg jobben.
Mange år etter den reisen ser jeg tilbake med stor takknemlighet. Det var der jeg virkelig begynte å forstå hvordan en enkel handling kan skape bølger av forandring i andres liv. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått muligheten til å bidra inn i dette arbeidet, og føler meg velsignet over å være en del av noe så meningsfullt.
Nathalie Edvardsen (35) fikk et helt nytt forhold til misjonsarbeidet til bestefar Aril Edvardsen da hun var med på sin første misjonsreise som 16-åring.
Du er styremedlem i Troens Bevis Verdens Evangelisering.
Hva har det gjort med deg?
Jeg føler meg virkelig privilegert som har fått denne muligheten, og jeg er takknemlig for den visjonen og retningen vi har sammen i styret. Det er en ære å jobbe med mennesker som deler samme lidenskap for misjon, men som også bringer med seg ulike perspektiver og erfaringer.
Hva fasinerer deg med Troens Bevis Verdens Evangelisering?
Det er mye som fasinerer meg med arbeidet, men en av de største tingene er strategien som ligger til grunn. Jeg synes at det er genialt at vi kan hjelpe misjonærer som bor i land med få kristne til å starte menigheter som berører både mennesker og lokalsamfunn, og at støtten kan gå videre til nye misjonærer etter noen år. Jeg har selv møtt misjonærer med menigheter som ble startet for mange år siden, som fortsatt har livskraft, til tross for at støtten for lengst var avsluttet. Det gir meg tro på bærekraften i arbeidet og på at det er mulig å innta store områder med evangeliet.
Jeg har også sansen for at lokale kirker kan velge hvilket kirkesamfunn de ønsker, og at vi ikke forsøker å styre det fra Norge. For meg er det veldig godt å vite at jeg er med på å starte opp misjonsarbeid gjennom lokal misjonær. Jeg føler at dette arbeidet virkelig viser hva vi som kristne kan få til når vi står sammen på tvers av kirkesamfunn og landegrenser. I årene jeg har vært med, har jeg sett utallige eksempler på hvordan samarbeid mellom enkeltpersoner, menigheter og lokale misjonærer har skapt enorme resultater.
Hvorfor er det viktig for en misjonsorganisasjon å prioritere både forkynnelsen av evangeliet til frelse og humanitært arbeid?
Jeg tror at for en misjonsorganisasjon er det avgjørende å balansere både forkynnelsen av evangeliet og sosialt arbeid. Begge deler er nødvendige for å møte hele mennesket. Mange mennesker kommer til tro ikke bare gjennom ord, men også gjennom det de ser og opplever i møte med troende som praktiserer evangeliet. Og vi vet at de aller flere som fortsatt ikke har tilgang til evangeliet, lever i ekstrem fattigdom.
Både Nathalie og hennes mann
Per Gunnar Økland er sterkt engasjert i arbeidet til Troens Bevis. Her på ferie sammen med deres fire barn.
Troens Bevis har jo alltid hatt et sterkt engasjement for nødhjelp, og har hatt prosjekter som Europe Aid og Karis Misjon. Nå gjøres det en ekstra innsats for personer med funksjonsnedsettelser, som er en av
- For meg er det veldig viktig å bruke tiden på ting som gir mening, sier Nathalie Edvardsen, administrasjonsleder for Dina-stiftelsen og styremedlem i Troens Bevis. Her med sin yngste datter.
verdens største og mest utstøtte minoritetsgrupper. Dette er mennesker som trenger både praktisk hjelp og som lengter etter Guds kjærlighet.
Du har sett nøden ute i den store verden. Hva gjør den med deg?
Jeg føler meg ekstremt privilegert over å bo i Norge, men samtidig kjenner jeg et stort ansvar for å gjøre noe med det jeg har sett. Det å få se mennesker uten de mest grunnleggende behovene som de fleste av oss tar for gitt, var som et før og etter. Jeg var sjokkert og visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere de inntrykkene jeg satt igjen med. Det var på en måte litt vondt å bare leve det gode livet videre her hjemme, mens en flytur unna lever mennesker under uverdige forhold.
Midt i alt det vonde har jeg også fått se mye av de historiene
der barn og voksne har fått et bedre liv og funnet håp¬ – fordi noen strakk ut en hånd til dem. Det har gitt meg tro på at det finnes mange gode mennesker som er villige til å hjelpe andre hvis de bare vet om behovene og forstår hvordan de selv kan bidra.
Hvorfor er misjon viktig?
Misjonen er viktig fordi det handler om å dele den kjærligheten og det håpet vi som troende har fått, med de som enda ikke har hørt eller forstått evangeliet om Jesus. I en verden fylt av lidelse, fattigdom, konflikt og ensomhet, kan evangeliet spre håp som kan forvandle liv. Evangeliet setter mennesker fri fra byrdene av synd, skyld, skam, depresjon og fortvilelse, og åpner døren for tilgivelse, indre fred og et håp for fremtiden. Gjennom misjon sprer vi kjærlighet, gir omsorg til de svake og håp til de som har mistet det, avslutter Nathalie.
– VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET!
1) Be for evangelistene i Bangladesh:
- 12 evangelister i Bangladesh får nå økonomisk støtte – men vær også med å be for de.
- Bangladesh er det minst nådde landet i verden, med bare 0,4 % kristne. Be om åpne dører og at budskapet om Jesus skal forandre liv.
- Be også for feltleder i Bangladesh, John Mridha.
2) Be for arbeidet i Norge, og for Vestlandsturnè 12.-16. mars.
3) Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.
DINA-SENTERET I GOMA:
EN SITUASJON PREGET AV FRYKT, BØNN OG HÅP
- Tusen takk for sterkt engasjement på sosiale medier for jentene på Dinasenteret i Goma, da angrepet mot byen begynte i slutten av januar, sier Rune Edvardsen. -Situasjonen der nede er dramatisk, men vi har ikke gitt opp håpet om at jentene på senteret skal klare seg.
Det har vært flere dramatiske dager i Goma siden angrepet på byen begynte i slutten av januar. Den kongolesiske opprørsgruppen M23 angrep flere byer og områder i øst-Kongo. Kampen står om hvem som skal kontrollere de enorme naturressursene i Kongo.
- M23 støtter og beskytter Tutsi befolkningen som ble massakrert under folkemordet i Rwanda og området rundt i 1993 og 1994, forklarer Rune Edvardsen
- Dette problemet har fulgt inn i Kongo og pågått siden. Hutuer, Tutsi og Twa (pygme) lever i Great Lakes området, og for mange er grensene satt av Europeiske kolonimakter mindre gjeldene enn folkegrupper, så de støtter hverandre over grensene.
KVINNEKROPPEN EN SLAGMARK
Dina-senteret, som har vært drevet av den
humanitære grenen av arbeidet til Troens Bevis, Dina-stiftelsen, ble startet i 2002. Det er et senter for jenter som er ofre for seksuell vold som følge av militære aktører og opprørssoldater. Senteret har hatt et nært samarbeid med nobel fredspris vinner Dennis Mukwege. Som lege har han operert og hjulpet både barn og kvinner gjennom Dinastiftelsen sitt arbeid. Da han var i Norge for å motta fredsprisen i 2018, sa Mukwege at kvinnekroppen er blitt en slagmark i Kongo. Ofrene for denne type vold får lite hjelp og støtte, og blir ofte utvist av familier og samfunnet. Derfor er også innsatsen og støtten til Dina-senteret i Goma avgjørende for at jentene på senteret skal få hjelp.
SJOKK OG FRYKT
Sjokket og frykten var derfor enorm da nyhetene om angrepet til M23 soldatene i Goma. Spørsmålet var nå om historien ville gjenta seg med nye voldtekter og mord av barn og kvinner i kjølvannet
Tekst: Bente Rognmo Thakre
av angrepet. Mens bombene har eksplodert rundt om i byen, har barna på Dina-senteret gjemt seg under sengene og på gulvet. Foreløpig har senteret ikke vært truffet av bomber eller kuler.
Men den 4. februar kom det soldater på døren som ville arrestere mannen til bestyrerinnen på Dina-senteret for falske beskyldninger. Han er den som har klart å ta seg ut av senteret og hente rent vann og mat til barna. Han ble advart og fikk gjemt seg, men spenningen er stor.
BISTÅR ANDRE ORGANISASJONER
I byen Goma, med sine 2,5 millioner innbyggere, er den daglige situasjonen nå kaotisk. Mange mennesker er på flukt, og ressursene er begrenset. M23 har tatt over store deler av byen, noe som har ført til ytterligere uro og plyndring.
- Selv om banker, skoler og offentlige tjenester er stengt, jobber vi for å hjelpe, understreker Rune. Dina-senteret har også åpnet dørene for
Barna går i dekning på gulvet under vinduene mens de hører skudd på utsiden av senteret.
Jentene på Dina-senteret har alle vært utsatt for krigsforbrytelser og vold. Her har de fått bo i trygghet med omsorg, støtte og skolegang.
flere barn som har måtte rømme fra et barnehjem drevet av en annen hjelpeorganisasjon.
-Vi har funnet et hus på Dina-senteret der de kan bo midlertidig, og vi gjør alt vi kan for å gi dem husly og mat.
600 ELEVER FLYKTET
Geriljabevegelsen M23 har også tatt kontroll over Masisi, der Troens Bevis har en skole med 600 elever. Alle elevene måtte flyktet. M23 har også tatt kontroll over et fjell som Troens Bevis kjøpte for en pygmé stamme i 2004. Mange kom til tro i denne stammen under en av Aril Edvardsens kampanjer i 2001. Denne gruppen har bodd på dette fjellet, men ble jaget bort av andre som ville ta eierskap over fjellet. Troens Bevis sikret dem dermed et trygt sted å bo.
- Men jeg tror de kommer til å vende tilbake til fjellet når det roer seg litt, sier Rune Edvardsen.
- Kongo er rikt på naturressurser, og flere internasjonale aktører er involvert i konflikten. FN har hatt en stor tilstedeværelse der siden 1999, men det er delte meninger om hvor effektiv innsatsen deres er, forklarer han.
HÅP MIDT I KAOSET
- Men selv i en så vanskelig tid finnes det lyspunkter,
understreker daglig leder i Troens Bevis, Rune Edvardsen.
- I Uganda ekspanderer det nye omsorgssenteret og dobler nå antall barn med spesielle behov på senteret.
- Vi har også fått en spennende mulighet til å samarbeide med en av verdens største humanitære organisasjoner, noe som kan gi oss enda større rekkevidde, og skape positiv oppmerksomhet rundt det nye omsorgssenteret i Uganda.
- I Asia har vi også sett en enorm vekst av antall som kommer til tro. De lokale evangelistene har et sterkt engasjement. En av våre samarbeidspartnere fortalte nylig at over en million mennesker har blitt berørt av arbeidet de siste årene, og at over tre millioner har tatt imot Jesus gjennom nettverket deres. Dette viser at Gud jobber på måter vi ikke alltid kan forstå, men som får stor betydning for mange mennesker, avslutter Rune.
Vi gjør oppmerksom på at situasjonen på Dinasenteret kan ha endret seg siden dette stykket kom på trykk.
Følg oppdateringer om Dina-senteret på Troens Bevis sin Facebook side.
Her hentet mannen til lederen på Dina-senteret vann til barna under angrepene i byen.
De 54 jentene på søker ly på gulvet under bomberegnet i Goma.
HOLDT «KONGENS TALE» PÅ LEDERKONFERANSE
Rune Edvardsen fikk holde «kongens tale» på OKS sin årlige lederkonferanse.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Rune Edvardsen var en av hoved talerne på Oslo Kristne Senters Lederkonferanse 2025, noe han har vært flere år på rad, forteller Kai Johansen fra Troens Bevis.
Han legger til at Pastor Thomas Åleskjær i OKS kalte talen til Rune Edvardsen for «kongens tale». Det innebærer at han får frihet til å dele hva som ligger på hjerte hans for de utstøtte og unådde, og gjerne utfordre deltagerne til å tenke og å handle nytt.
- Rune talte bl.a. om hvordan vi alle kan være influensere med Guds kjærlighet i vår hverdag. Og at godhet alltid vinner. Vi fikk også mulighet til å ha en partneraksjon som gav et helt fantastisk resultat med over 60 nye faste givere!
OKS arrangerer en årlig lederkonferanse til
inspirasjon for flere hundre deltagere fra sitt eget nettverk og det store kirkelandskapet i Norge. Tema for årets lederkonferanse var «dynamis» som er det greske ordet for kraft.
Hva tenker du som pastor er utfordringen som kristen leder i kirkelandskapet i dag?
- Det blir mer og mer komplekst i en verden som er polarisert og kjemper mot sekularisering. En får ofte lite tilbakemeldinger, og må jobbe veldig fokusert for å være målrettet, og holde seg på sporet, supplerer Kai Johansen.
Oslo Kristne Senter er en partnermenighet til Troens Bevis. Grunnleggeren av menigheten, Åge Åleskjær, var rektor på Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt i flere år. Når er det hans sønn, Thomas Åleskjær, som er hoved pastor for det som er blitt en av de største menighetene i Norge.
Rune Edvardsen fikk holde «kongens tale» under årets lederseminar på OKS.
RUSSENS STORE HJERTE:
SAMLET 1000 UNGE TIL
NATT CUP FOR INGEN UTELATT
Elever ved KVS Lyngdal gir russetiden en dypere mening. Gjennom nattcup, misjonsløp og kreative innsamlingsaksjoner samler de inn penger til prosjektet Ingen Utelatt – et initiativ som gir barn med funksjonsnedsettelser i Uganda en ny sjanse i livet. En fullpakket natt med volleyball kamper og møtesamling fikk inn 200 000 kroner til Ingen Utelatt.
- Vi ønsker å bruke russetiden til noe som betyr noe for andre, sier Marie Hodne (18), leder for innsamlingsprosjektet og med i misjonsprosjekt styret på KVS i Lyngdal.
Hvert år får russen ved KVS Lyngdal stemme over hvilket misjonsprosjekt de vil støtte. I år falt valget på Ingen Utelatt, et prosjekt drevet av Troens Bevis, som nå bygger et omsorgssenter for barn i Uganda som ellers ville blitt utstøtt fra samfunnet.
- Vi ble sterkt berørt av historiene vi hørte. I enkelte kulturer blir barn med funksjonsnedsettelser sett på som en skam, men dette prosjektet gir dem en fremtid, sier Joakim Helgøy Wingaard (18), som sitter i både russe og misjonsprosjekt styret.
For å samle inn penger arrangerte elevene en nattcup lørdag 8. februar, der over 1000 ungdommer fra store deler av landet kom for å spille volleyball, inkludert skolens 400 elever. Det innebar 60 lag som holdt på til de tidlige morgentimene før en vinner ble kåret. De besøkende kom bla.a. fra flere folkehøgskoler og bibelskoler som var med og deltok med egne volleyball lag.
- Hele skolen er i sving! Noen dømmer kamper, andre står i kiosken, og inntektene går direkte til Ingen Utelatt, forteller Adrian Gjersdal-Torstrup (18), også fra misjonsprosjekt styret.
På selve night cup’en fikk russen inn imponerende 200 000 kroner til Ingen Utelatt. Med innsamlingene
Av Bente Rognmo Thakre
F.v.: Adrian Gjersdal-Torsrup (18), Joakim Helgøy Wingaard (18) og Marie Hodne (18) er alle russ i år på KVS og med i misjonsprosjekt komitéen, der de planlegger aktiviteter og arrangement som kan få inn midler til Ingen Utelatt.
Det var 60 volleyball lag fra flere steder i landet som konkurrerte mot hverandre under Natt cup’en.
F.v.: Adrian Gjersdal-Torsrup (18), Joakim Helgøy Wingaard (18) og Marie Hodne (18) er alle russ i år på KVS og med i misjonsprosjekt komitéen, der de planlegger aktiviteter og arrangement som kan få inn midler til Ingen Utelatt.
de hadde i høst, er de nå oppe i ca 1 million av de 1,7 som er målet for hele året.
I høstferien var både Marie og Adrian med på en tur til den nye omsorgsbyen i Uganda for å se prosjektet med egne øyne.
- Det som overrasket oss mest var hvor glade barna var, til tross for de tøffe historiene de bærer på. Vi vil gjøre alt vi kan for å gi dem en bedre fremtid, sier Marie.
Nå jobber russen ved KVS Lyngdal videre med nye arrangementer og kreative innsamlingsmetoder utover våren.
- Vi har det så godt her i Norge, og da er det fint å kunne bruke tiden vår på noe større enn oss selv, avslutter Adrian.
Det var 60 volleyball lag fra flere steder i landet som konkurrerte mot hverandre under Natt cup’en.
LEDIG ANNONSE
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
