SIDE 20 EVANGELIST DREPT FOR SIN TRO - MEN FØR DET KOM HUNDREVIS TIL TRO SIDE 10 SIDE 06
INNHOLD
En topptur forandret livet til Hallvard
Selja: Kirkens livmor i Norge
Drept for sin tro
Lederen: En ny sannhet - nåden................................................................................side 04
Sterkt møteuke med flere titalls frelsessøkende.......................................................side 05 1000 år med kristendom i Norge...............................................................................side 14 Tiden vi lever i............................................................................................................side 15
Disse ungdommene kommer til å forandre verden....................................................side 17
Det skjer noe spesielt i Eiken nå.................................................................................side 24 Misjonsnytt side 29 Slik jeg ser det............................................................................................................side 30
- Humanitært arbeid og forkynnelsen av evangeliet henger nøye sammen 26 UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Anne Christiansen, Harald Mydland, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Hva tenkte han som lå skadet av røvere langs
Det var to som gikk forbi. Tenkte han at de var fariseere. At de pratet fint og ikke handlet? De gikk til sine kirker, men brydde seg ikke om de som var i nød?
Da han ropte om hjelp. For de hørte det, men lot som det ikke var deres sak. De så han som led, men det berørte dem ikke.
Hva tenkte han om at en kristen gikk forbi, og en ikketroende tok ansvar?
De unådde har det på samme måte. Vi reiser til steder som aldri har hørt om Jesus for å feriere og kose oss. Mange har vært i Israel titalls ganger uten å ha vitnet for én eneste én. Og nå er snart vårt eget land unådd.
Vi går i kirken, men glemmer oppgavene på veien dit.
Oppmerksomheten blir kamp mot avkristning og liberalisme, men det er jo vår oppgave å vinne landene og folk slik at det ikke blir på dette vis. Det kan jo ikke lykkes på denne måten. Det er interessant å lese når disiplene var sammen med Jesus og hvilke samtaler de hadde. Det var lite av det mange er opptatt av her i landet for tiden.
Konservativ kristendom er fundamental nåde. Fundamental kjærlighet og fundamental inkludering. Gud elsker verden. La oss forstå det og gjøre det samme. Vi er selv verden. Han elsket den så høyt at Han gav sin egen sønn for at verden skulle bli frelst ved Han:
We gonna do something about it.
EN GRYENDE UNGDOMSVIND
I VÅRE KIRKER
Det er gledelig å legge merke til at det er en gryende ungdomsvind som blåser i våre kirker. Leder av Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli, sier at UIO har sannsynligvis ledet flere unge i Norge til tro på Jesus i løpet av de to-tre siste årene enn hva de har gjort i løpet av de siste 20 årene til sammen.
Det er ofte i krisetider at vekkelser skjer. Og i dag er det nok av ting å uroe seg over. Dette opplever de unge selv på kroppen, og det gir grobunn for vekkelser.
De unge vokser opp med mye press og stress. De får hele verden inn på mobilen. Der får de med seg klimakriser, kriger, pandemier, migrasjon og mye urettferdighet. I tillegg opplever de et press fra sosiale medier der det legges opp til å dyrke seg selv og vise et glansbilde av sin egen person. De følger jo gjerne personer som selv viser et glansbilde av seg. Nå er flere av dem i stedet begynt å følge Jesus.
I sommer ble det gjort en undersøkelse med spørsmålet: «Hvor stor eller liten fare tror du det er for 3. verdenskrig i din levetid?» Om lag 3 av 10 nordmenn tror de vil oppleve tredje verdenskrig i sin levetid. Unge og kvinner er mest bekymret.
Verden er plutselig blitt et usikkert sted.
Da er det gledelig å registrere at det skjer noe i ungdomsmiljøene. På de kristne videregående skolene skjer det en oppvåkning. En av mine nærmeste naboer, KVS- Lyngdal opplever en bønnevekkelse. På skolen er det bønnemøter som samler 300 ungdommer. Og ei gruppe kaller seg «krigerne». De bøyer sine knær og ber om renselse og tilgivelse for sine synder, og de ber om kraft til å være vitner. De ønsker å leve helhjertet for Jesus.
Jeg har tro på ungdomsgenerasjonen. Der vil det skje gledelige ting i framtiden. Og kanskje er det
de unge som vil tenne oss voksne i brann?
I sommer under sommerstevnet ble en gruppe unge forkynnere i «TB Ung» presentert. Det er flotte unge forkynnere og medarbeidere som stiller seg til disposisjon i våre menigheter og for misjonen. For en mulighet! La oss bruke dem!
Det skjer noe på ungdomsfronten i våre kirker. Mange forteller om det. Det har begynt å løsne.
Flere kommer til tro.
La oss være fremoverlent. Jesus kalte unge disipler til å utbre evangeliet. De var ikke gamle. I dag har vi en gyllen anledning til å heie fram de unge og gi dem handlingsrom i våre kirker.
Det er noe på gang!
STERK MØTEUKE MED FLERE TITALLS FRELSESSØKENDE!
Høstens møter i Norge har hatt en usedvanlig god start. Den første uken i september var det over 40 som responderte på frelsesinnbydelsen.
- Det har vært 6 forskjellige møter, eldretreff, ungdomsmøte, gudstjenester og ungevoksne samling, forteller Hans Martin Skagestad fra Troens Bevis.
Han og teamet fra Troens Bevis har flere møter hver uke denne høsten i forskjellige menigheter og foreninger rundt om i landet.
Sammen med Rune Edvardsen besøkte Hans Martin Skagestad bl.a. Filadelfia i Kristiansand andre helgen i september.
Han forteller at på ungdomsmøte var det 20-30 stykker som responderte på frelsesinnbydelsen.
- Og på gudstjeneste på formiddag på søndag, da jeg var sammen med Rune Edvardsen, var det 6 stykker som ville ta imot Jesus. På UngeVoksne samme kveld var det rundt 10 stykker! Det har vært en helt fantastisk uke!
- Vær gjerne med å be om at mange vil ta imot Jesus, og gjerne nye som vil være med og støtte misjon, tilføyer han.
Av Troens Bevis redaksjonen
Hans Martin Skagestad og Rune Edvardsen (bilde øverst) talte begge på møter i Filadelfia Kristiansand.
EN TOPPTUR FORANDRET LIVET TIL HALLVARD
Hallvard Wiig (29) er siviløkonom. Han var en som presterte, enten det gjaldt idrett, studier eller investeringer. Men en dag sa det stopp. Full av angst og frykt, fikk han et uventet svar på en fjelltopp i Rogaland. I vår var han en av bibelskoleelevene som var med Troens Bevis til Uganda.
- Jeg er oppvokst i en veldig fin kristen familie. Både mor og far har vist kjærlighet til meg og mine søsken, og jeg har alltid følt meg elsket. Oppveksten min var fantastisk, nesten som en drøm.
Hallvard Wiig vokste opp i en trofast bedehusfamilie på Ålgård i Rogaland. Han var med på møter, men var alltid på jakt etter noen annet.
- Men jeg forstod aldri dette med menighet, syntes det var veldig kjedelig. Jeg trodde på Gud og Jesus, og jeg så jo at den troen familien min hadde var ekte. Men jeg syntes det var vanskelig å skjønne hvordan det skulle se ut for min del. Jeg ble tidlig interessert i idrett, og det med konkurranse var noe jeg syntes var spennende, forteller han.
Da han skulle begynne på videregående, kom han inn på idrettslinjen i Sirdal.
- Der kom jeg inn i et annet miljø, og det med tro ble veldig fjernt. Det ble mer og mer rart. I det miljøet jeg var i, var det ingen andre som var troende. Jeg var egentlig veldig flink i idrett, og det var det jeg satte mitt håp til i livet. Hvor god jeg kunne bli på ski. Målet var nok min egen suksess.
Satt ut
Men under andre året på videregående ble livet snudd opp ned for Hallvard. Han ble syk med et virus. Det førte til at han kunne ikke lenger konkurrere.
Tekst og foto: : Bente Rognmo Thakre
Hallvard Wiig (29) er utdannet sivil økonom og kommer fra Ålgård i Rogaland.
- Det var første gangen jeg opplevde en krise i livet mitt. Viruset var en blanding av kyssesyke og mikroplasma i tillegg til flere andre virus som ble påvist. Det førte til at jeg kunne ikke trene de neste tre årene, noe som ble veldig tungt for meg.
I stedet begynte Hallvard å fokusere på studiene sine. Konkurranse ånden hans fant en ny plass å utfolde seg, og han fikk topp karakterer og en master i økonomi etter 5 år.
- Men sommeren etter jeg var ferdig med studiene og skulle begynne i ny jobb, gikk jeg på en smell. Jeg var totalt utbrent. Det var enda verre enn da jeg var syk med viruset. Det førte til at jeg ble sykemeldt i ett år fra jobben som jeg akkurat hadde startet i.
Dette skjer i 2019. Sykemeldingen blir et vendepunkt der han begynner å reflektere over livet.
- Jeg ble veldig ydmyket. Jeg begynte å tenke på hva som var meningen med livet, og at alt ikke skulle handle om meg.
Treffer to evangelister I 2020 er Hallvard ute og går en tur på Solastranda. Der kommer to unge menn bort til han. En av dem er en kineser, den andre er en amerikaner.
- Også begynner de å spørre meg om mitt forhold til tro. Da ble jeg helt satt ut, og jeg begynte for fortelle dem at det var jo så mange religioner, og jeg visste ikke hva som var sant.
De utfordrer han på det om synd og samvittighet, og Hallvard merker at det rører noe i han.
- Også ber de for meg, og da skjer det noe i meg, forteller han.
- Gud viser meg at ting som har skjedd i livet mitt ikke er tilfeldigheter. Det er som jeg ser en rød tråd gjennom livet mitt, selv ting jeg ikke har forstått. Det er veldig kult. Jeg merker også at i samtale med folk at jeg begynner å forstå hva kristendommen egentlig er. Jeg tror aldri jeg har visst hva det vil si å være frelst. Jeg har bare hørt spørsmål som «tror du?» Jeg tenkte ikke mye over det fordi jeg var jo ikke i et kristent miljø lengre. Det var mye fest og drikking. For meg var troen bare diffuse greier.
Fjelltoppen
Men så kommer en uventet krise ett år etter møte på stranden. På kort tid hadde Hallvard tapt store summer på private investeringer.
- Jeg følte på angst og en følelse av urolighet som bare satte seg i meg. Det varte i flere dager, og ble bare verre. Til slutt gikk jeg en tur der jeg satte meg på toppen av et fjell. Jeg bare kjente på at dette orker jeg ikke mer.
- Og da bare kom det: «Jeg gir livet mitt til deg, Gud». Da jeg sa de ordene, var det akkurat som den Hellige Ånd bare dusjet meg i kjærlighet. Jeg skjønte ikke hvor denne overveldende gode og trygge følelsen kom fra, men angsten og uroligheten forsvant og ble erstattet med en enorm fred og kjærlighet. Jeg bare satt der og grein og grein som en baby i minst en halv time. Etterpå følte jeg meg som en ny mann.
Hallvard forstod ikke hva som hadde skjedd, men da han kom hjem kom han på at han hadde hørt om en amerikansk evangelist som het Billy Graham. Han søkte navnet opp på YouTube, og begynte å lytte til en tale med mange tusen tilskuere på et stort stadion.
- Jeg lyttet til talen og da skjønte jeg, wow, det er dette jeg har opplevd. Jeg er blitt frelst! Jeg kjente at noe radikalt
hadde endret seg. Jeg fortalte litt til en god venn om det som hadde skjedd, men det tok ett helt år før jeg sa det til familien min.
Ville vokse i troen
Han slet fremdeles med utmattelsessymptomer og ble sykemeldt på nytt. Men denne gangen gikk han inn i en periode der han begynte å bruke tid på å lese i Bibelen og å be.
- Jeg bare merket at Han tok seg av meg. Han lærte meg at jeg faktisk kunne stole på han gjennom sykdommen. Jeg leste Romerne 8:28, der det står at alle ting kan tjene dem til gode dem som elsker Gud. Det var en stor trøst.
Men Hallvard opplevde at han var i et miljø der det å vokse som kristen ikke var enkelt. Nå ønsket han å komme inn i et miljø med andre som også hadde en brennende tro. Derfor søkte han seg inn på Kristiansand Bibelskole, to år etter fjelltopp opplevelsen.
- Jeg sa også opp jobben min for å kunne gå på bibelskolen. Det jeg nå ser er at jeg hadde lett etter å tilfredsille mine behov gjennom prestasjoner via idrett, studier og jobb. Så lenge jeg gjorde det bra, var jeg lykkelig. Men når jeg feilet, ble jeg fylt av angst. Nå har jeg erfart hvilken frihet det er å sette sin lit til Kristus, og ikke verden. Det gjør deg ikke bare lykkelig, du blir en fri mann. Jeg var avhengig av å prestere, og belønningen var rusen. Det var sannheten som fant meg og i den har jeg kjent på hva virkelig frihet er.
Uganda
Som en del av bibelskoleåret, var du med Troens Bevis
til Uganda og så hvordan vi kan hjelpe de svakeste av de svake. De som aldri vil vinne i en konkurranse eller gjøre det «bra» i verdens øyne. Hva sitter du tilbake med etter turen?
- Når det gjelder Uganda sitter jeg først og fremst igjen med veldig mange inntrykk. Jeg kjenner at det er veldig sunt for perspektivet mitt å se hvilke liv mennesker lever andre steder og hvor privilegert jeg og vi er som har fått vokse opp og lever i Norge. Jeg kjenner på takknemlighet til Gud og til foreldre og generasjoner i landet før oss som har gitt oss den arven vi har i dag, og samtidig på et ansvar for hvordan jeg og min generasjon forvalter dette videre.
- På samme tid var det tankevekkende å se hvordan kristne i Uganda virkelig satte sin lit til Gud i forhold som vi ofte kan ta helt for gitt. Og hvordan nød kan føre til en større lengsel og tillit til Jesus. Det var også veldig mange glade og fornøyde mennesker vi møtte, noe jeg selv tenkte var merkelig, gitt tilværelsen deres. Det fikk meg til å reflektere over hva det er vi holder på med i Norge hvor vi tilsynelatende har det så godt, mens flere og flere sliter psykisk og lurer på hva meningen er med livet.
- I Uganda ble det veldig klart at den virkelige rikdommen ikke kan måles i hva vi har eller ikke har materielt sett, men det å kjenne Gud og sette vår lit og vårt håp til Ham. Tenker vi kristne i Norge må passe oss så vi ikke blir lunkne som tenker at vi har det så godt og ikke mangler noe, når vi egentlig kanskje er blitt litt fattige og blinde.
- I Uganda ble det veldig klart at den virkelige rikdommen ikke kan måles i hva vi har eller ikke har materielt sett, men det å kjenne Gud og sette vår lit og vårt håp til Ham, sier Hallvard Wiig.
Klosterruinene på øya Selja. Som følge av klosteret ble Selja også et av Norges tre første bispedømmer i år 1068.
SELJA:
- KIRKENS LIVMOR I NORGE
Norge fikk sine første kristne lovverk innsatt i Kristenretten i 1024. Det innebar at verdier som likeverd og menneskerett ble lovfestet. Dette tusenårsjubileet har i år blitt feiret og stadfestet på en rekke steder i landet. Troens Bevis besøkte Selja for å høre mer om øya som var opphavssted for en av Norges første kirker i 996.
Iforbindelse med 1000 års markeringen av kristendommens fødsel i Norge, dukker navnet på øya Selja stadig opp. Her ligger ruinene til et Benedikterkloster, der tårnet fremdeles står oppreist etter 1000 år. Norske arkeologer forsker fremdeles i ruinene til klosteret, som inkluderer grunnmuren til St. Sunniva kirken. Den regnes som en av landets første kirker, og er Norges mest besøkte pilegrimsmål.
De første misjonærene
Historien viser til at de første kristne misjonærene som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sunniva, som antagelig var en irsk prinsesse, blir regnet som en av dem. Da levningene av Sunniva blir funnet hele
og uskadd i en hule på øya rundt 996, blir hun gjort om til Norges første og eneste kvinnelige helgen. Dette var i en tid der det var den katolske tradisjonen som ble praktisert i Norge og Europa frem til den lutherske reformasjonen på 1500 tallet.
Bønnehus og helsestasjon
Sofia Bruno, som bl.a. har vært pastor i Kirken i Dalen i Kvinesdal og har også arbeidet i Troens Bevis, har vært guide det siste året for både pilgrimer og turister som kommer til øya for å se på klosterruinene.
- Vi har jo lite katolsk tradisjon i landet vårt og de fleste vet relativt lite om den katolske tro. Men klosteret, der
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Den smale trappen som går opp til toppen av klostertårnet.
munker i sin tid bodde og arbeidet, var i praksis det vi i dag ville kalt et bønnehus, der de fulgte tidebønnene døgnet rundt. Klostre rundt om i Europa, og Selja var ikke noe unntak, ble ofte stedets «helsestasjon», eller et trygghetspunkt, der den lokale befolkningen fikk hjelp og støtte med medisiner og tilsyn når de trengte det, forklarer hun.
Det er ikke tvil om at klosteret i sin tid var godt besøkt. Bare i Sunniva kirken ble det holdt regelmessige gudstjenester frem til 1537. Kirken var også et viktig mål for pilgrimer.
- Inntil reformasjonen kom og klosteret og kirken ble ødelagt, hadde St. Sunniva kirken faste gudstjenester med mye bønn i nærmere 500 år, legger Sofia til.
Tidsepoken bekreftes
Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag fra Stat kommune gjort undersøkelser for å vurdere tilstand og autensitet på ruinene. Formålet med undersøkelsen var å lage et beslutningsgrunnlag for kommende bevaringstiltak. Oppdraget har vært ledet av arkeolog Regin Meyer.
Esten Eliassen (19) fra Trondhjem jobber sammen med arkeolog Regin Meyer for bl.a. å sjekke opprinnelig alder på klosterruinene.
Han slår fast i en ny forskningsrapport at ruinene etter Sunniva kirken kan være helt fra Olav Tryggvason sin tid (968–1000), som var den som etter sagaen fant levningene etter St. Sunniva. Konklusjonene er basert på analyser av flere bygningsfaser.
Tidligere forskningsrapporter hadde konkludert med at ruinene var fra 1068. Men ifølge sagnet ble kirken bygd av Olav Tryggvason i år 996, kort tid etter at han fant Sunnivas levninger, og ett år etter at han ble kristen. Arkeologen viser til både arkitektoniske trekk og byggeteknikker som peker mot en eldre byggefase enn tidligere antatt. Dette bekrefter at det er godt mulig at det var Olav Tryggvason som bygde Norges første kirke på Selja.
Bygningsfolk fra andre land
Mens Troens Bevis får en guidet tur på området, treffer vi på Esten Eliassen (19), en murer fra Trondheim som hjelper Regin Meyer med undersøkelsene. Det merkes at øya ligger i havgapet, og litt regnbyger med varme solgløtt innimellom fyker i takt med vinden over øya denne dagen.
Esten står ved en av de mange ruinmurene og kjenner etter om enkelte av steinene er løse, mens han studerer hva som er original muren og hva som er tilført senere.
Han peker og viser hvordan mønsteret stenene er satt sammen på reflekterer forskjellige tidsepoker. Han påpeker også hvordan en kan se at enkelte stener kommer opprinnelig fra utlandet, avhengig av størrelse og fasong og hvor de er plassert. Det er også mulig å spore gjennom byggeteknikkene, som ikke var kommet til Norge på det tidspunktet, at det var bygningsfolk fra andre land som var med på å bygge opp klosteret.
Kilden med det hellige vannet, ifølge sagnet om St.
- Vi hadde også et stillas på tårnet i fjor der vi sjekket tårnets original mur fra det ellevte århundre, forklarerer den unge mureren entusiastisk.
Fikk bønnesvar på øya
Sofia Bruno kan også fortelle hvordan hun har hørt flere personlige historier fra besøkende om sterke åndelige opplevelser på øya, inkludert bønnesvar.
En av dem er Ragnhild H. Aadland Høen. Hun er kommunikasjonsleder og skribent, og har sin egen historiske blogg på nett om Selja og St. Sunniva. Selv konverterte Ragnhild til den katolske tro i voksen alder. Under sin egen åndelige trosreise bestemte hun seg for å ta en tur opp til Selja, som også er kjent for en kilde som renner ned fra hulen der St. Sunnivas legeme ble funnet. Sagnet sier at vannet i denne kilden kan bringe legedom, og at «barnløse fikk barn».
Hun og mannen hadde i flere år prøvd å få barn, uten å lykkes. På omvisningen på øya får Ragnhild høre om denne kilden.
- Jeg drakk av kilden og stod etterpå i klosterruinene og ba om at Gud skulle velsigne oss med et barn. Kort tid etterpå ble jeg gravid med vår eldste datter, som fikk navnet Sunniva, forteller hun.
- Og nå har vi til sammen 5 barn.
I dag er hun styreleder for foreningen «Venner av Selja kloster» og har kjøpt et hus på øya som hun en dag håper
Gransking av originalmuren er med på å bekrefte alderen på tårnet.
kan bli et nåtidens kloster, eller et såkalt bønnehus.
Hulen
Når en løfter blikket og kikker oppover fjellsiden fra ruinene til Sunniva kirken, får en øye på en smal og bratt sti med steintrapper. Ved enden av stien ser en omrisset av en mørk grotte. Det var i denne hulen St. Sunniva og hennes menn søkte ly når de først kom til øya, og der Olav Tryggvason flere år sener fant restene av dem etter et steinras, ifølge sagnet.
Vi går spent opp trappene som stopper ved huleinngangen. Der kommer vi inn i et større fjellrom. Lyset stråler inn gjennom en liten åpning høyere oppe i fjellveggen. Sofia peker inn mot enden av hulen, der det heller litt ned. Her står et lite alter med et innrisset kors, til minne om stedet der levningene etter St. Sunniva ble funnet. Mens vi får høre mer av historien, er det også tid for en bønnestund med en keltisk bønnesang.
- Kelternes tro kom ofte til utrykk gjennom nedskrevne bønner og velsignelser som er Kristus sentrerte, samtidig som de også kunne reflekterer kraften og skjønnheten i skaperverket, forklarer Sofia.
Den eldgamle tonen er kjent, og ordene lett å følge: «Deg å få skode er sæla å nå, Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå; ver du for tanken min dyraste skatt, ljoset som strålar ved dag og ved natt»
Sunniva.
Uoppdaget skatt
Ragnhild Aadland Høen mener ifølge sin blogg om øya, at «historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.
- Det vi vet, er at i Sunnivas tidsperiode var det slett ikke uvanlig at irer satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem.
- Selv tenker jeg at Sunniva og hennes venner var historiske personer som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja, sier hun videre i et intervju med Dagen.
- Selv sekulære nordmenn erkjenner at det er noe spesielt med dette stedet. De som ikke tør å søke Gud, møter Gud på denne øyen.
- Jeg har hørt besøkende si: «Nå må jeg dra fra øya, før jeg blir kristen».
Kommunikasjonslederen er personlig ikke i tvil om at øya var stedet som fødte Norges første kirke.
- Jeg pleier å kalle Sunnivahulen for «kirkens livmor i Norge», og legger til:
- Selja er en uoppdaget skatt!
Utsikten fra St. Sunniva hulen på Selja.
Rett ovenfor klosteret ligger hulen der St. Sunniva og hennes menn ble funnet.
Den enorme huleinngangen på toppen av steintrappene som går opp fjellpartiet.
LEGENDEN OM ST. SUNNIVA
Legenden forteller at Sunniva var en kongsdatter i et av de små kongerikene i Irland. En hedensk mann forsøkte å tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville. To av båtene drev i land på øya Selja i Norge, rett sør for Stadt. Den siste båten landet på øya Kinn.
Sunniva og følget hennes slo seg ned i en hule på Selja. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.
Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.
Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod. Som kirkefaderen Tertullian sier: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram.
LYSET OVER SELJA
En tid etter Seljemennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. Da de en natt ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samle seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land, fant en hodeskalle på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Tryggvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.
I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Sammen med henne lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde. Olav Tryggvason lot hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor. Menneskeknoklene som de hadde funnet, ble lagt i et skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i år 996.
Kilde: stasunniva.blogspot.com
Her står skulpturen av St. Sunniva ved havnen på Selje og ser ut mot øya Selja.
Sofia Bruno, som er dagens guide, peker mot stedet innerst i hulen der St. Sunnivas legninger ble funnet.
Her ble St. Sunniva funnet inne i hulen, ifølge sagnet til bl.a. Snorre.
1000 ÅR MED
KRISTENDOM I NORGE!
I år er det tusen år siden Norge fikk
sine første kristne lover. Det var en ekte revolusjon som fikk avgjørende betydning for lov og rett, kultur og verdier.
Av Thomas Neteland, Media og kommunikasjonsleder for Pinsebevegelsen Først publisert på Pinsebevegelsen.no
På rekordtid gikk Norge fra å være et folk som herjet, plyndret og blotet til å bli en rettsnasjon som tok vare på de fattige, forbød drap på spebarn og satte en stopper for ættehevnen. Mostratinget i 1024 ble startskuddet for denne samfunnsomveltende revolusjonen. Men i realiteten begynte den tusen år tidligere - av en jødisk snekker fra Galilea.
Kristenretten
Det var ingen i Romerriket som kunne forestille seg at opprøreren som soldatene nå spikret til et kors, skulle endevende samfunnet deres så radikalt som han faktisk gjorde - og det etter hans død! Det tok omtrent 300 år fra Jesu død og oppstandelse, til kristendommen var blitt statsreligion i Roma. I Norge tok det litt lengre tid. Men i år markerer vi altså at kristen tro og verdier har hatt fotfeste i Norge i 1000 år.
Det er i dag vanskelig å fatte hvor dyptgripende endringene den såkalte kristenretten førte med seg. Før den tid var styrke og makt mål i seg selv – makt ga rett. Men med kristningen ble makt og rett skilt – rett ble noe som sprang ut av Guds vilje og ikke av relasjoner mellom mennesker. Dermed ble den sterkes makt over trellen svekket, fedre og brødres makt over kvinner ble redusert, og kvinner kunne etter hvert samtykke ved ekteskap. Den rikes makt over den fattige ble begrenset, og hevnretten, selve grunnpilaren i rettssystemet, ble erstattet av kongens plikt til å sikre Guds fred.
Barn skulle nå døpes, og uønskede barn kunne ikke lenger settes ut i skogen for å dø. De døde skulle gravlegges på kirkegården, ikke i en haug. Man skulle holde seg til én kone, bygge og vedlikeholde kirker, og verken holde blot eller spise hestekjøtt… Slik ble hverdagen gradvis erobret av kristendommen gjennom kristenrettens regler. Etter hvert ble også folks verdenssyn preget av den kristne læren, trelldom og hevnrett forsvant, og kvinner og
fattige fikk nye rettigheter. Kristenretten som kong Olav Haraldsson (den hellige) sammen med Biskop Grimkjell fikk vedtatt på Moster i 1024 var derfor et viktig skritt for kristningen av både enkeltpersoner, ja hele samfunnet.
Veien videre
I dag tar vi de kristne verdiene nærmest for gitt - derfor er årets 1000 års-makering så viktig! Det kristne, humanistiske samfunnet vi er takknemlig for i dag, er ikke noen selvfølge for morgendagen. Skal vi videre generere et godt samfunn for alle, trengs det mer enn politikk og gode intensjoner. Evangeliet må forkynnes. Historien om kongen som gav livet sitt for folket, som vant ved å tape og som seiret ved å dø - har forandret verden for alltid. Den har lært oss at den svake er sterkere enn den som undertrykker, at den som lider er hevet over den som forårsaker smerten. Og at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for andre.
Det er evangeliet om Jesus som forandret Norge, og det er evangeliet om Jesus som er Norges håp!
RUNE EDVARDSEN:
TIDEN VI LEVER I
Etter tusen år i et samfunn der den kristne troen har fått leve og utvikle seg i medgang og motgang, spør vi Rune Edvardsen hva han tenker de kristne i Norge bør fokusere på i dag.
I år feirer vi 1000 år med lovfestede kristne verdier i Norge, der kirkene fikk vokse frem og påvirke kultur og liv. Hva tenker du de kristne i Norge burde være opptatt av i dag?
- Jeg tenker vi må kutte ned på avstanden vi har skapt mellom de kristne og den andre befolkningen i landet vårt. Kampene som primært handler om «synd» skaper enda større kløfter. Vi er en del av denne verden, og vi har fått frelsesgaven. Det andre er kjærlighetsoppdraget som vi fikk da Gud sendte Jesus, sin aller kjæreste, for å sone for våre synder. Noen er funnet, noen er ikke funnet. Men så klarer vi å gjøre dem som ennå ikke er funnet, til problemet. Alle er velkomne til Jesus. Vi må få de med, og ikke rangere dem etter type synd og holde enkelte borte.
Disse kjente versene sier det helt enkelt:
«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» John. 3:16-17
Hva tror du kan være med på å skape denne endringen som du ser er nødvendig mellom dem som har «fått oppdraget» og de som skal « få oppdraget»?
- Det første utfordringen er kanskje at vi forventer at de som skal få oppdraget, de som ennå ikke har hørt, må først forandre seg. Så kan vi gi det til dem. Den rekkefølgen virker ikke. Vi gir ofte den gruppen skylden for å skape avstand. Men jeg tenker vi må se litt mer på hvem Jesus gikk til. Han var ikke redd for andre folks synder. Han formante ikke at de skulle forandre seg før de fikk møte han. Forandringen kom etterpå, gjennom kjærligheten,
hjelpen og legedommen de fikk. Det må vi aldri glemme.
Vi hører at det er vekkelser på gang i andre land. Mange ber og lengter etter vekkelse i Norge. Hva tenker du må til for at vekkelsen skal komme hit?
- Jeg tenker vi må se folkene rundt oss. Folkene i bygdene og byene der vi bor. Vi kan ikke forvente at de først skal ta turen inn i våre forsamlinger, på våre møter. Vi må ut til dem. Dersom vi ser på de store vekkelsene, f.eks Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet, eller det som Hans Nilsen Hauge startet på 1700-tallet, så var de folkets og arbeiderens venn. Men nå står kirken på den andre siden i samfunnet. Nøden er ikke så graverende lengre. Når vi fikk mer, gjorde vi mindre. Og der ser jeg en forskjell når jeg er ute og reiser i verden. Kristne, som ofte er fattige, elsker og viser sin kjærlighet til muslimer, buddhister og hinduer, selv om de blir forfulgt av dem. Og selv om de ikke er enig med dem i mange ting. Det er det jeg vil kalle å være en konservativ kristen. Det å holde fast på det opprinnelige oppdraget vi fikk ved å vise Guds kjærlighet til folket gjennom godhet, støtte og omsorg. Da blir mange også åpne for å høre frelsesbudskapet. Vi må ikke gjøre det til en verdikamp der det er oss og dem. Men ikke misforstå. Vi trenger absolutt KrF og politikere som vil ha inn de kristne verdiene i lovverket vårt, slik de gjorde for 1000 år siden. Men skal vi ha vekkelse, er det hvordan vi oppfører oss og taler til hverandre i hverdagen som er avgjørende, ikke minst på sosiale medier.
Så helt praktisk, hva betyr det for de kristne i dag?
- Jeg tenker det begynner med å forstå hvor vi er i dag. Min far, Aril Edvardsen, døde for 16 år siden, og jeg har vært leder i Troens Bevis i 17 år. I Iøpet av de årene har
Av Bente Rognmo Thakre
Rune Edvardsen har vært leder for Troens Bevis i 17 år. I fjor ble det registrert 86 482 personer som kom til tro og 16 697 nye menigheter og husgrupper ble plantet i 21 land.
verdens befolking vokst med 2 milliarder mennesker. Det betyr at mitt og vårt oppdrag ikke er blitt mindre. Hvis vi lengter tilbake til tidene med vekkelsene til Petrus og Barat og de andre store superheltene som vi ser opp til, så må vi huske at vårt oppdrag i dag er større. Måtene vi kan nå ut på har forbigått alt vi har drømt om. I stedet for å først måtte samle folk der vi er, kan vi nå folk akkurat der de er. Vi er betrodd denne verden som er så stor. Vi har aldri hatt et så stort oppdrag for Jesus som vi har i dag. Gud har satt oss inn i en tidsalder med de største mulighetene i historien. Han har sine beste folk her nå. Det er oss. Men det bærer også et ansvar med seg. Ingen av oss har fått oppgaven med å sile ut hvem som er gode nok. Nei, alle de som tok imot ham, de fikk retten til på bli Guds barn. Så kommer eventuelle forandringer i livet deres etterpå.
I 2023 ble det registrert 86 482 personer som kom til tro. I tillegg ble 16 697 ble døpt og 1666 nye menigheter og husgrupper plantet gjennom arbeidet til Troens Bevis.
Planetleder Rebekka Høyer-Hansen:
«DISSE
UNGDOMMENE KOMMER
TIL Å FORANDRE VERDEN»
- Husk Early Bird påmelding for neste sommer!
Da er sommeren forbi, høsten er i gang. Jeg håper du er klar for høsten og alt det fine den kommer med. Jeg smiler fortsatt etter sommerens planetuke som var, og dette var et skikkelig høydepunkt i sommeren for meg! Det ble en flott uke for både store og små, i hvertfall høres det slik ut på respons fra barn, ungdom, foreldre og ledere.
Mange har fått nye vennskap, flere har tatt et valg om å følge Jesus. Helbredelser er skjedd, troen og forståelsen av Jesus har vokst, mange har fått kjenne på Guds nærvær i møtene. I tillegg har mange fått gjøre aktiviteter de vanligvis ikke får prøvd, kjent på mestring, kastet seg ut i det ukjente og utrygge konkurranser og leker de aldri trodde de skulle gjøre denne sommeren.
Lykkeborg er som alltid et stort høydepunkt på dagen for både barn og foreldre! Den gjengen der og det universet blir vi aldri lei av! Vi ler masse, og lærer om Guds Ord, hånd i hånd.
Det har vært masse latter, høyt tempo, høyt lydnivå og mange fine smil. Alt dette gjør uken litt magisk spør du meg.
LØVA I
DALEN
Vi lanserte også en ny venn, nemlig Løva i Dalen, som fredag fikk sitt navn, Ibra! Det har vært så spennende å jobbe med maskoten vår. Og med den responsen på sang, dans og møtene med Løva, ble lanseringen en fest! Nå gleder vi oss til å jobbe videre med konseptet og flere møtepunkt med Løva Ibra!
KOLLEKT
Under sommerstevnet ble det i år samlet inn på mini og barneplaneten kollekt som skulle gå til lekeplass i Uganda. Det var ingen tvil om at det var noe barn og foreldre gjerne ville være med på! I løpet av planetuken samlet mini og barneplaneten inn 52780 kroner, wow! Dette kommer godt med og det skal bli til mye glede for barna i Uganda. Hjertelig tusen takk til alle som var med på dette!
YouthPlanet hadde også en kveld med hovedfokus på misjon. De hadde besøk av feltleder fra Laos, sammen med Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad. Det ble en utrolig fin kveld. Og disse ungdommene tar misjon på alvor, lar seg berøre og bevege, de gjør noe aktivt som de viser ved å samle inn over 80.000 kroner denne ene kvelden med kollekt. Da blir man både rørt, takknemlig, stolt og ydmyk! Disse ungdommene kommer til å forandre verden. Tusen takk til alle ungdom og foreldre som gav denne kvelden!!
EARLY BIRD
Sommeren er over, men jeg er i god gang med å evaluere, tenke, planlegge og drømme om sommeren og planetuken 2025!
Kanskje du også er en av de som gleder deg til neste år allerede? Om du allerede nå vet at du skal på planetene 2025, så har vi en gladnyhet. Du kan nemlig melde deg på nå til en rabattert pris.
Bruk Checkin.com og gå til 2025
Planetene i Sarons Dal.
Det lønner seg å være en Early Bird!
MEN husk at påmelding er bindende!
Early Bird priser varer fram til 1. november
Ha en nydelig høst videre!
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Feltlederen fra Laos på plattformen under Stevnet sammen med bl.a. Hans Martin Skagestad og Rune Edvardsen.
Troens Bevis sin medarbeider i Laos:
FORFØLGELSE FORSTERKER TROEN
Feltlederen fra Laos, som gjestet sommerstevnet, hadde et budskap til det norske folk! Vi må være villige til å ofre noe for Jesus og vår tro! Kort tid etter denne talen fikk han beskjed at en av Troens Bevis evangelistene har hatt overoppsyn med (s. ) ble drept for sin tro.
Av Harald Mydland
Evangeliet er på fremmarsj i buddhistiske Laos. Troens Bevis’ feltleder besøkte årets sommerstevne, og gav oss et spennende innblikk i hvordan evangeliet om frelse i Jesus Kristus, til tider brer seg som ild i tørt gress i nasjonen. Av sikkerhetshensyn kunne han offisielt ikke vise ansikt, og navnet hans ble heller ikke kunngjort. Stevnefolket fikk møte en ydmyk mann, som understrekte viktigheten av at vi som kristne må være villige til å ofre noe. På samme måte som Jesus ofret Sitt liv i kjærlighet til oss, skylder også vi å være villig til å ofre noe, for at de Gode Nyhetene skal nå ut til de som før ikke har hørt.
EVANGELISERING OG KIRKEVEKST
Antall nyplantede kirker har skutt fart i Laos i den senere tiden. Den ene grunnen er at lokale pastorer sendes ut for å evangelisere og plante nye kirker, etter hvert som folk kommer til troen.
Den andre hovedgrunnen skyldes forbønn for syke, der Guds ord blir stadfestet med tegn og under. Syke blir helbredet, ofte etter at folk først har oppsøkt de lokale heksedoktorene uten resultat. Etter hvert kommer hele familier til troen.
- Noen ganger trenger vi forfølgelse for å gjøre oss sterkere til å stå fast i troen, poengterte feltlederen. Ved årets begynnelse underholdt Troens Bevis 54 nasjonale misjonærer i Laos.
MIRAKULØS HELBREDELSE
Feltlederen delte en gripende historie om en kvinne som lå for døden. Han begynte å be for henne i tro om at Gud ville gripe inn. Etter forbønnen ble han ledet til å dele nattverden med henne. Kvinnen hadde da tatt imot Jesus som frelser.
- Tre timer senere ringte søsteren meg. Kvinnen hadde reist seg fra sykesenga og gått ned i første etasje. Der hadde hun begynt å tørke støv, hvoretter hun gradvis kom til hektene igjen. To uker senere kunne hun spasere ut av huset.
I dag er hun trofast med i kirken hver søndag og inviterer med sine venner. Lignende hendelser skjer over hele Laos, der mørkets makt må vike for evangeliets dynamiske kraft. De troende i Laos lever ut sin tro ved å kontakte folk på ulike nivåer i samfunnet.
De deler sin tro og vitner om en levende Jesus, som er virksom i landet. Menighetene legger også vekt på disippelgjøring etter hvert som folk gir sine liv til Jesus.
VILLIGHET TIL Å OFRE
- Hva vil det si å ofre noe for Jesus? spurte feltlederen retorisk, og leste deretter utdrag fra HEBR 9:28 slik ble Kristus ofret én gang for å bære manges synder.
Som ung ble feltlederen bedt om å reise til en kirke et annet sted i landet for å tjene Gud der. Dette kjentes utfordrende, og han måtte be over kallet. På den tiden hadde familien lite med penger, kun en bolle med ris. Sønnen var kun ett år, og de eide en motorsykkel.
- Jeg opplevde en kamp i meg lik den Jesus erfarte i Getsemanehagen, innrømmet han. Da mintes jeg en sang jeg pleide å synge, som sier at jeg vil dra hvor som helst
for Jesus. Vi må sette oss i bevegelse for å komme inn i Guds velsignelser, understrekte feltlederen.
USELVISK KJÆRLIGHET
Feltlederen kom til Norge med et budskap om at vi må villige til å vie vårt liv til Jesus og evangeliet.
- Å ofre betyr å vise uselvisk kjærlighet. Noen ganger elsker jeg meg selv og søker en komfortabel tilværelse, men Gud kaller meg til å nå ut til nye steder og oppsøke andre provinser. Guds hjerte for de unådde og Hans visjon for å utbre evangeliet, må bli større enn mitt eget hjerte.
Feltlederen fortalte om en mann som hadde mistet flere av barna sine. Da han tok imot Jesus, ble de to siste barna helbredet. Mannen begynte å tjene Gud 100 %. Flere ganger ble han kastet i fengsel, men hver gang han slapp ut, plantet han nye kirker. I fengselstiden forkynte han evangeliet for medfangene, og vant flere for Jesus.
JESUS ER VÅRT EKSEMPEL
Feltlederen fra Laos leste avslutningsvis fra GAL 6:9-10 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rett til skal vi høste bare vi ikke mister motet.
- Jesus gav Sitt liv for oss! Belønningen ligger og venter på den som er villig til å ta opp sitt kall, og innvie seg for å vinne verden for evangeliet.
Feltlederen fra Laos forteller en gruppe barn på Planetene om misjonsarbeidet ute i feltene.
DREPT FOR SIN TRO
- MEN FØR DET SÅ HAN HUNDRETALLS KOMME TIL JESUS
I slutten av juli skjedde det som ikke skal skje. En av våre lokale misjonærer, pastor Thongkham, ble drept ene og alene fordi han hadde viet sitt liv til oppdraget Jesus gav oss.
I Laos – Glenn Tønnessen, Troens Bevis
To maskerte menn på motorsykkel skjøt pastoren med syv skudd mens han matet familiens ender og kyllinger bak deres bolig. Pastor Thongkham døde kort tid etter.
Thongkham ble 42 år gammel og hadde vært støttet av Troens Bevis de siste årene. Han etterlater seg kone og to tenåringsbarn. Før Thongkham ble drept fikk han være med på å vinne hundretalls mennesker for Jesus i det buddhistkommunistiske Laos.
Pastoren var provinsleder for et evangelisk kirkesamfunn og hadde aktivt delt evangeliet, vist Jesusfilmer og trent pastorer. Før han ble drept hadde landsbymyndighetene overvåket ham og advart ham om å stoppe alle kristne aktiviteter.
I fjor fikk Glenn Tønnessen treffe pastor Thongkham i sitt hjem sammen med sin familie og tre venner som pastoren har vunnet for Jesus. Glenn forteller:
På min rundtur i Laos var det var en stor ære å få treffe Thongkham og hans familie. Jeg møtte dem i deres bolig i provinshovedstaden, et sted nord-vest i Laos. Eiendommen var omgitt av et høyt gjerde med en kjøreport som førte oss inn på en stor gruset gårdsplass foran boligen. Porten ble lukket bak oss, i frykt for det lokale politiet som var i nærheten. Varmen inni gårdsrommet var trykkende for en nordboer, selv etter en god uke på asiatisk jord.
DREPT FOR SIN TRO: Thongkham og kona ved deres bolig hvor Thongkham ble drept.
I BØNN: Vi delte fellesskapet over et
Sammen med feltleder og fotograf ble jeg fort ledet inn i boligen. Det er nemlig tryggere innendørs.
Det var påfallende mange klær i boligen. Thongkhams kone syr nemlig klær som hun selger, og hun lærer i tillegg opp kvinner slik at de kan få seg en jobb.
Thongkham kom til tro da han ble helbredet for sykdom for 24 år siden.
- Jeg vokste opp i en animistisk familie. Som voksen gjennomgikk jeg en mislykket operasjon og ble dermed skadet og syk. Min far hadde da nettopp blitt en kristen etter et fengselsopphold grunnet narkotikasalg. Han delte evangeliet med meg da han slapp fri, forteller Thongkham.
Men pastor Thongkham ble ikke helt overbevist av farens vitnesbyrd.
- Jeg var jo syk, og i min fortvilelse ropte jeg til Gud: «Om du finnes så hjelp meg». Etter den natten har jeg aldri vært syk og aldri tvilt. For Jesus grep inn, fortsetter Thongkham tydelig begeistret.
Siden 2010 har Thongkham plantet fem kirker som nå har 500 medlemmer.
- Selv om forfølgelsen øker så vinnes mange for Jesus. Jeg har sett 220 komme til tro i løpet av det siste året, de fleste ved å oppleve helbredelse. Mange av dem er unge, avslutter Thongkham.
Thongkham var opptatt av å evangelisere, men også å disippelgjøre og trene nye troende. Han inviterte ungdom til å bo hos seg og familien for å dem anledning til å gå på videregående skole i provinshovedstaden. Thongkham ville nemlig gi dem en god utdannelse og samtidig en god kristen opplæring.
Kristnes vilkår i Laos
Kristnes frihet i Laos er sterkt begrenset. Både pga intens overvåking fra kommunistiske myndigheter, og fordi kristne blir ansett som skyldige i å forråde de buddhistiske tradisjoner i samfunnet, møter press og vold fra familie og lokale myndigheter.
De kristne er ofte fattige og får ingen støtte fra lokalsamfunnet og ofte utvist fra sin hjemby.
De kommunistiske myndighetene i Laos anser de fleste kirkemøter som "ulovlige sammenkomster", og kristne lever under intens gransking. Kristne blir generelt sett på som vestlig-påvirkede «fiender av staten».
Kristne møter diskriminering på arbeidsplassen, og kan bli utestengt fra eller miste sine offentlige jobber når deres tro blir kjent, men opplever litt mer frihet i urbane områder, som hovedstaden Vientiane.
SAMMEN
måltid mat i stua til pastor Thongkham
Evangelisering, disippelgjøring og kirkeplanting var altså det som opptok pastor Thongkham mest. Det ble også hans bane.
For vår feltleder i Laos var dette meget smertefullt. Thongkham var en av hans nærmeste ledere.
-Hans kone og to barn står naturligvis i en stor krise og i dyp sorg etter sjokket og tragedien som rammet dem. Jeg har vært sammen med dem, vi har bedt og grått, og jeg hjelper dem så godt jeg kan, med det lille jeg har, i denne
fortvilte situasjonen, forteller feltlederen meg i telefon fra Laos.
Thongkham fullføre løpet og bevarte troen (2.Tim.4.68), i et vanskelig terreng. Vi lyser fred over pastor Thongkhams minne. På gjensyn kjære bror.
I neste nummer av Troens Bevis vil Glenn Tønnessen dele historiene om pastor Thongkhams tre venner som han møtte i pastorens bolig. I intervjuet forteller de tre hvordan Thongkham viste dem veien til Jesus.
LENKET SAMMEN MED EVIGE BÅND: Thongkham (t.h) sammen med sine tre venner på gårdsplassen utenfor sin bolig.
Thongkham (t.v) ledet sine venner til Jesus.
DU KAN HJELPE
Du kan være med å hjelpe kristne i Laos gjennom arbeidet til vår feltleder. Han forteller:
«Jeg har vært sammen med Thongkhams familie. Vi har bedt og grått, og jeg hjelper dem så godt jeg kan, med det lille jeg har, i denne fortvilte situasjonen».
I tillegg til å hjelpe Thongkhams familie skal vår feltleder trene og styrke nye troende i Laos til å forkynne evangeliet midt i forfølgelsen. Du kan hjelpe!
Midlene vil også gå til annet nødvendig misjonsarbeid i andre land. Evangeliet må ut til alle (Matt.24.14).
Takk for din støtte og dine bønner midt i sorgen.
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
«DET SKJER NOE SPESIELT I EIKEN NÅ »
Lørdag 17. august talte TBung forkynner Isak Drangsland på et ungdomsmøte i menigheten Betesda Eiken. Rundt 40 ungdommer kom frem og knelte i bønn foran plattformen. Ti av dem vitnet om helbredelser etter forbønn.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
«Akkurat hjemme etter en helt spesiell one80 …. Jeg må klype meg i armen … 40 ungdommer på kne foran Jesus. De bad for hverandre, flere opplevde konkrete helbredelser. Flere ønsker å bli døpt» skriver Isak Drangsland på Facebook siden sin.
Han er en av 12 unge forkynnere som er på veien for Troens Bevis Verdens Evangelisering denne høsten. Noe av hensikten med dette tilbudet er å gi unge en anledning til å utvikle og teste forkynnerkallet sitt, samtidig som de også informerer om arbeidet til Troens Bevis.
Isak Drangsland var med Troens Bevis til Bangkok tidligere i år, der han deltok på en konferanse for nasjonale evangelister og feltleder i Asia. Der fikk han flere kontakter, og reiste selv ut på en misjonstur etterpå hvor han besøkte flere av evangelistene ute i feltene og fikk se og delta i arbeidet deres. Under reisen fikk han oppleve å se mennesker både frelst og helbredet.
SPENT PÅ NESTE MØTE
Etter nevnte lørdagsmøte på Eiken, var det en spent gjeng som møtte opp på fredag kveld helgen deretter.
Ville Guds nærvær falle igjen? Er dette begynnelsen på en ny vekkelse, var det nok flere som spurte seg selv.
Den påfallende fredagen var det et møte for alle generasjoner. Over hundre hadde møtt opp, og lokalet var fullt. Flere titalls ungdommer satt på de bakerste benkene, og flere av dem hadde kjørt langveis for å være med på møte. Ei ung jente hadde også bestemt seg for å bli døpt etter det som skjedde helgen før.
KLART FRELSESBUDSKAP
Forkynneren Isak Drangsland hadde et klart og enkelt frelsesbudskap som satte folk på valg. Sammen med konkrete bibel vers delte han også om utfordringer fra sitt eget liv, og hvordan han som tenåring lengtet og ba etter en bekreftelse på Gud eksistens.
- For at jeg skulle klare å gå «all inn» for Jesus og ikke bare følge noe religiøst «dritt», måtte jeg få et personlig møte med Gud. Jeg ba i 6 måneder uten at noe skjedde. Men sommeren 2017, etter forbønn på en tenåringsleir på Solstrand, fikk jeg plutselig en berøring av Gud, som jeg aldri har kjent på før. Jeg opplevde hans fred, nærvær og kjærlighet og begynte å grine. Jeg visste at dette var Gud som berørte meg, fortalte Isak.
Det tok ikke lang tid før plassen foran plattformen igjen var full av mennesker som ønsket forbønn. For enkelte var det en frelsesbønn, for andre var det en ny innvielse til Gud.
«VELKOMMEN HEIM»
Ingvild Foss Forgard, en av to pastorer i forsamlingen, er begeistret over møtene og det som nå skjer i Betesda. - Jeg ser at det er mye forskjellig folk her i kveld og det er vi takknemlige for. Vår visjon som menighet er «Velkommen heim! Heim til fellesskapet, heim til Gud». Vi ønsker å formidle at alle er velkomne, både med og uten tro. Vi kan si «kom og se» og glede oss over at mennesker bevege seg mot en tro og et møte med Jesus gjennom å være en del av fellesskapet, forteller Ingvild.
- Vi takker for både de som tar en beslutning om å følge Jesus akkurat i dag, men tror også på at flere flyttet seg
Det var stor forventning til møte i Betesta i Eiken etter det som skjedde helgen før.
ett steg nærmere tro og sin relasjon med Gud. Sist lørdag var det veldig mange som bøyde kne. Den overgivelsen er en vesentlig forskjell. Jeg tror det er både viktig og nødvendig, legger pastoren til.
LENKER BLE BRUTT
Blant de fremmøtte var 3 unge gutter som hadde tatt turen fra Kristiansand. Alle tre går på Oasen VGS. Ingen angret på kjøreturen opp til Eiken.
- Jeg synes det har vært bra. Det kjennes at her er det mer mellom himmel og jord. Vi trodde det var ungdomsmøte, men synes det er kult at det er flere generasjoner her. Og
jeg synes alltid at dåp er vakkert og rørende, fortalte Knut Andreas Larsen (18) fra Kristiansand.
- For meg var det veldig bra, la Arin Brattåker Stoestøl (16) til.
- Det er ett av de beste møtene jeg har vært på. Jeg følte meg truffet. At Gud åpnet øynene mine mer.
Jonas Nikolai Eik (15) følte at det var lenker som ble brutt i livet hans.
- Jeg kjente på Gudsnærværet. Det var ekte tale. Følte at det var ting i livet mitt som jeg ble fri fra.
- Vår visjon som menighet er «Velkommen heim! Heim til fellesskapet, heim til Gud», forteller pastor Ingvild Foss Forgard.
F.v.: Knut Andreas Jensen (18), Jonas Nikolai Eik (15) og Arin Brattåker Stoestøl (16) hadde kjørt helt fra Kristiansand for å være med på møtene i Eiken.
John Grøtte er styremedlem i Troens Bevis og driver et fiskeoppdrett på vestlandet.
MØT ET STYREMEDLEM: HUMANITÆRT ARBEID OG FORKYNNELSEN AV EVANGELIET HENGER NØYE SAMMEN
John Grøtte har vært på mange reiser og på nært hold sett hvilket fantastisk arbeid som gjøres, noe som har forsterket hans engasjement i Troens Bevis.
Nå brenner han for misjonen.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Hvem er John Grøtte?
- Jeg bor på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Gift med Vigdis, har tre barn og åtte barnebarn. Velsignet med en fantastisk fin familie, som jeg er svært glad i. Jeg vokste opp i Stavanger og utdannet meg tidlig innen elektrofaget. Mesteparten av mitt voksne liv har jeg drevet med forretningsvirksomhet innen elektro. Seinere har det blitt oppdrett av kveite.
Hva har vært viktig for deg gjennom livet?
- Jeg vokste opp i en kristen familie og troen på
Jesus har vært og er det viktigste for meg. Fra tidlig ungdomsår ble sang, musikk, kor, ungdomsarbeid og menighetsarbeid en viktig del av mitt liv. Det å bety noe for andre mennesker er viktig for meg, som på mange måter også er førende for livet mitt. Som jeg ofte sa til mine ansatte og som er en viktig verdi også for meg: Vær mot andre det du vil at de skal være mot deg.
Du har vært og er businessmann. Hva motiverer deg? - Å drive egen virksomhet ble tidlig en drøm. Det å skape noe både med hender og hode. Bruke de talentene
som Gud har gitt meg har vært viktig. Menneskene er ikke skapt like. Alle er fra skapelsen av utstyrt med forskjellige gaver / talenter, og jeg har blitt utrustet slik jeg er. Da ble det å drive forskjellig type virksomhet naturlig for meg. Alltid åpen for nye muligheter. Har aldri vært redd for å ta risiko. Derfor har noe av det jeg har gjort heller ikke alltid lykkes, men svært mye har også godt veldig bra. Gud har virkelig vært god mot meg, velsignet meg og ført meg sammen med mange flotte folk.
Når kom du i kontakt med Troens Bevis Verdens Evangelisering?
- Troens Bevis har vært en virksomhet jeg har fulgt i mange år. Men det er i de siste årene, fra 2019, jeg har blitt mer involvert i virksomheten. Har vært på mange reiser og på nært hold sett hvilket fantastisk arbeid som gjøres, noe som forsterket mitt engasjement i Troens Bevis, blant annet som styremedlem. Å reise ut til noen av de områdene hvor Troens Bevis har sitt arbeid har på mange måter endret mitt liv. Det går ikke an å se med egne øyne den menneskelige nød og hunger etter Jesus, uten at det gjør noe med en.
Du er styremedlem i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Hva har det gjort med deg?
- Å bli vist den tillit og ære det er å være med som styremedlem i Troens Bevis, har gjort at jeg er kommet mye nærmere virksomheten. Jeg er ydmyk for oppgaven. Det å få være med å samtale om driften, fremtiden, legge planer på kort og lang sikt, ta beslutninger osv. I tråd med visjonen, er det et stort ansvar. Tenker ofte på alle de flotte partnerne som hver måned gir sine store og små bidrag, som Troens Bevis er helt avhengig av for å utføre oppdraget og visjonen. Disse menneskene er så viktige. Styret har et stort ansvar i å forvalte alle gavene som kommer inn, som jeg og styret tar på aller største alvor. Troens Bevis gjør en uvurderlig jobb for å bringe ut evangeliet til alle mennesker, være i det kallet som Jesus har gitt oss. Hjelpe mennesker i nød og gi dem budskapet om Jesus. Det finnes ikke noe større. Vårt ønske er å få enda flere partnere, som ville kunne gi Troens Bevis mulighet til å utvide virksomheten. Det er en tankevekker at det er økonomien som begrenser oss i å nå flere mennesker med evangeliet.
Du er tett på Rune Edvardsen. Hva fasinerer deg med vennskapet?
- Rune er blitt en svært god venn for meg. De siste årene har jeg fått være tett på Rune og sett hvilket fantastisk menneske han er. Den omsorgen og hjerte han har for andre mennesker, spesielt for de minste av de minste. Alle er like verdifulle uansett om du er rik eller fattig, så er Jesus for alle. Ingen utelatt er Runes viktigste mål, og det
er det han jobber for. Jeg har vært noen turer med Rune til Uganda og sett den fantastiske landsbyen som bygges for barn med spesielle behov. Det rører mitt hjerte når jeg ser hvor stort hjerte Rune har for de menneskene som ikke har noe, de som ikke vet om de har mat til neste dag. Noen av barna er sterkt funksjonshemmet. Disse barna ligger aller nærmest på Runes hjerte. Det er virkelig sterkt å se hvor raus Rune er. Evangeliet skal ut og mennesker skal få hjelp. Ved å hjelpe mennesker i den dypeste nød, og på den måten formidle Guds inderlige kjærlighet, møter folk budskapet om Jesus som frelser. Det er hva Rune står for, og det griper mitt hjerte og det har gjort noe med meg. Det imponerer meg å se en leder som Rune som er seg selv uansett om han møter presidenter, statsministere, statsledere eller den vanlige mann i gata, han behandler alle likt og med respekt. Det går ikke an å ikke være glad i en slik mann og leder.
Hvorfor er det viktig for en misjonsorganisasjon å prioritere både forkynnelsen av evangeliet til frelse og humanitært arbeid?
- Jeg tror at humanitært arbeid og forkynnelsen av evangeliet henger nøye sammen. Ved å vise at en bryr seg om hvordan mennesket har det, viser en hva Jesu kjærlighet virkelig er. Gjennom å gi
John Grøtte sammen med sin kone Vigdis Grøtte.
mennesker hjelp i nøden, er det helt i tråd med hva Jesus ville gjort og hva Jesus selv gjorde når han gikk her på jorden. Tenk bare når han mettet 5000 mennesker. Jesus sa til disiplene; folk er sultne, vi må gi dem mat, og menneskene fikk mat og ble mettet. Mennesker søkte Jesus for Han viste omsorg, og gjennom Hans omsorg, fikk folk se en Frelser og Mester som brydde seg. Hvem var det som helbredet syke og lamme, jo, det var Jesus. Vi skal være Jesu etterfølgere, lære av det Han gjorde og gjøre like så. Derfor tror jeg det er helt etter Guds hjerte å være et medmenneske for mennesker i nød og gjennom det vise Guds kjærlighet og gjennom det blir mennesker frelst.
Du har sett nøden i Uganda og andre steder. Hva gjør den med deg?
- Jeg har vært i den verste slummen i Uganda og sett nøden på nært hold. Der folk ikke har noe, hvor stjeling, vold og drap er det som skjer. Menneskene gjør alt for å overleve. Miljøet er så tøft, at selv ikke politiet går inn på slike plasser. Der var vi og fikk se at en kvinne, som selv hadde vokst opp i slummen, ble en kristen, og med hjelp fra Troens Bevis, hadde startet med hjelp til barna. Flere ganger i uken får flere hundre fattige barn i slummen mat gjennom hennes virksomhet. På grunn av den hjelpen hun gjør, har flere tatt imot Jesus. Noen
av disse tidligere gangsterne er hennes livvakter, som også var våre vakter når vi var på besøk. Det går ikke an å gå ut fra en slik elendighet uberørt. Jeg har vært med og sett barn med sterk funksjonshemming, som lever i forferdelige omstendigheter. Dette er barn som blir sett på som verdiløse. Noen barn med funksjonsnedsettelser blir hold skjult, de blir sett på som en skam for familien. Den nye landsbyen, som Troens Bevis bygger i Uganda, er bygget for disse barna. De barna som er hentet til landsbyen, har fått et helt nytt liv. Jeg er så takknemlig for å kunne være med på dette arbeidet.
Hvorfor er misjon viktig?
- Vi tenker ofte at misjon er noe vi gjør i andre land enn vår eget, og det er på mange måter riktig. Det er slik de fleste av oss forbinder med misjon. Men misjon er viktig over alt, til og med i vårt eget land. Fortelle andre om Jesus slik at de tar imot frelsen, er det viktigste med misjon. Etter min oppfatning er misjon også å hjelpe folk i nød og gjennom det vise hvem Jesus er. Det er en del av det å bringe evangeliet til alle folkeslag. Ingen skal være utelatt. Troens Bevis er en slik virksomhet, som gjennom nasjonale evangelister, tar budskapet til mange land i verden. Misjonsbefalingen fra Jesus selv er klar: Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til mine disipler.
F.v.: John Grøtte (t.v.) på tur til den nye omsorgsbyen i Uganda. Her sammen med Peter Carlsohn, Hans Martin Skagestad og Sten Sørensen.
ISJONSNYTT:
FRA FJERNT OG NÆRT
BADI FOLKET TRENGER HJELP
Et lokalt evangelist team i Nepal besøker Badi folket. De er ekstremt fattige, og de fleste er analfabeter. Mange av jentene ender opp i prostitusjon for å hjelpe familien økonomisk. Teamet deler de gode nyhetene i evangeliet med dem, mens de også ser på flere måter å kunne støtte dem på.
INGEN UTELATT: REDDET UT AV SLUMMEN
Denne 8 år gamle gutten er en av flere nye barn som flytter inn i den nye omsorgsbyen i Uganda for barn med funksjonsnedsettelse.
- I slummen fant vi i dag en 8 år gammel gutt som levde under forferdelige forhold sammen med sin mor og tre søsken, forteller Rune Edvardsen, som selv var med på redningsaksjonen.
- De flytter inn på senteret så snart alt er ordnet med dokumentasjoner.
EVANGELIET OG HJELP TIL BLINDE
- Nå har det vært mye tung nedbør hver dag. Blinde, som pleier å synge i gatene for å få litt penger til mat, kan ikke være ute. De har ikke annet arbeid, og nå lider de, forteller feltlederen vår i dette området i Sørøst-Asia.
Nå får de litt mat og støtte og de blir invitert på husmøter der de har felleskap og får høre evangeliet.
-Vi har planer om å gi dem litt trening og jobb så de også kan tjene litt penger. Vær gjerne med og be for dem, oppmuntrer han.
OVER 30 000 TIL TRO!
Her er bilder fra et ungdomssenter i Sørøst-Asia som er drevet av et lokalt evangelist team. Her kommer ungdom for å få musikk undervisning, hjelp med lekser og mye annet. Men de får også tilbud om å ta Introkurset Det Nye Liv, som er en enkel og grunnleggende innføring i den kristne tro. På verdensbasis i fjor var det nesten 100 000 nye elever som tok kurset. Flere av dem som tar kurset er nye i troen, men for andre er det første gang de får høre om Jesus og hva han har gjort for dem. I fjor var det over 30 000 som tok imot troen på Jesus gjennom dette kurset.
HJERTETS OVERGIVELSE
Helt fra jeg kom til tro, og fikk begynne på det vidunderlige nye livet som frelst, med Jesus som Herre, begynte jeg å lese bøker om land i verden som hadde opplevd gjennomgripende vekkelser der hele deres nasjon fikk erfare evangeliets forvandlende kraft. Sør-Korea var et fascinerende land å lese om i så måte. Dette landet som bare kunne registrere noen få evangeliske troende, ble på noen tiår så berørt av evangeliet at man i hovedstaden i Seoul kunne registrere godt og vel 40 prosent evangeliske kristne. Intet annet enn et mirakel!
I 2015 fikk jeg anledning til å besøke Sør-Korea sammen med min kjære venn Mona Edvardsen Selseng, og tre andre. For en reise! Vi fikk møte Dr.Kim, kona til pastor Yonngi Cho, som hadde besøkt oss i Norge tidligere, og pastor Yonngi Cho tok selv imot oss på sitt kontor, sammen med sin arvtager. Vi fikk se det store arbeidet som var bygget opp i tro til Gud, og Yonngi Cho gjentok igjen og igjen; «It is the Holy Spirit!»
Det var med undring og beven jeg mottok spørsmålet om å tale på søndagen i en av deres satellitt-kirker rett utenfor sentrumsområdet. Hva i all verden skulle jeg tale om? Til denne menigheten!? Kjære Gud! Det var bare å gå på kne og be om Herrens nåde og hjelp! Det gjør man jo hver gang man stiller seg frem og taler, men dette kjentes spesielt. Men så fikk jeg et budskap fra Herren. Jeg ante ikke da hvor viktig det var, og at det var et ord som talte direkte inn i situasjonen de befant seg i.
Jeg stilte meg fram i den fantastisk flotte bygningen, sammen med tolken, og et stykke inn i talen begynte tolken å gråte. Det samme gjorde flere av møtevertene som satt rundt i salen i sine flotte dresser og slips. Det var et forunderlig øyeblikk. Ordet jeg fikk var rettet mot neste generasjon: «Deres foreldregenerasjon som har sett Guds undergjerninger alle disse årene, de kan gi dere de store bygningene, de kan gi dere den landsdekkende dagsavisen, Bønnefjellet, alt som er blitt reist opp, men de kan ikke gi
SLIK JEG SER DET
Av Anne Christiansen
dere den overgivelsen de selv har. De kan ikke gi dere sitt hjerte for Herren og Guds verk, den overgivelsen kan bare Herren gi dere, om dere overlater dere til ham slik foreldregenerasjonen deres har gjort det.»
Mye står på spill i stafettvekslinger. Hva med oss her hjemme? Har vi den samme overgivelsen som preget generasjoner før oss? Opplever Guds rike fremgang med oss? Guds plan er at det som startet i en generasjon skal vokse seg enda sterkere i den neste. Han er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Og gir den samme nåden til hver generasjon.
støtteannonsører (+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Sentrumsgården
LEDIG ANNONSE
Hegland Trykk
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
- SERVICE - VINTEROPPL AG
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Avdeling VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88 du annonsere for firma ...
Avdeling BOKHANDEL
BOKHANDEL
TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
NORGESSTØRSTE
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
