INNHOLD
Troens Bevis blir Ingen Utelatt
12
Afrikanske trommer og lovsang: Partystemning under gudstjenesten!
Fra Buddha til Jesus!
16
24
33 år med bibelcamp på Sarons Slette: Glad for at stafettpinnen går videre
Lederen: Mellom Peters «nei» og «ja» sto et kors...................................................side 04
Kjær bønne- og misjonspartner fikk hjemlov.........................................................side 05
Seminar om Troens Bevis’ 60 års historie................................................................side 09
- Vi er voksne, men liksom ikke helt voksne!...........................................................side 19
Ønsker å inspirere til misjon....................................................................................side 21
Misjonsnytt..............................................................................................................side 37
Lærte hemmeligheten til å nå unge under korona side 28 6
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, Harald Mydland. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
INGEN UTELATT RUNE FORTELLER
Jeg har i et par års tid kjent på at «Ingen Utelatt» er så betegnende for kallet vårt. Navnet er gjennomtenkt og prøvd i forhold til alle de tanker som noen av dere kjenner på når dere får høre om dette.
Derfor ønsker jeg også å lytte til alle som er glad i denne virksomheten. Det er ikke jeg som er Troens Bevis – det er vi. Men det er jeg som skal forvalte og se til at dine gaver og din støtte blir brukt mest mulig effektivt, og der kallet ber oss om å gå.
Nå opplever jeg etter bare noen dager at de fleste heier på navneendring og synes det er flott, mens noen andre kjenner usikkerhet eller vil forsvare eierskapet til det Troens Bevis de elsker og kjenner.
Personlig er dette ingen kjepphest. Men jeg tror det vil bli lettere å nå målene, komme til der vi skal dele budskapet og at flere kjenner de kan delta i oppdraget i fremtiden.
Troens Bevis endres ikke og legges ikke i graven som et tidligere kapittel. Selv sier jeg at jeg skal ned på Statoil i Kvinesdal når jeg fyller på Circle K. Og hver gang finner jeg fram dit og får bensin. Bilen har enda ikke klaget på drivstoffet.
Noen er redd for at vi skal bli en bistandsorganisasjon ved navnendring. Vi har i mange år lindret menneskelig nød, og det er veldig i tråd med Jesus sine egne ord.
Men aldri vil brodden i kallet og mandatet bli underprioritert så lenge jeg finnes, det kan jeg love dere alle.
Vi skal lete opp de unådde og utelatte. Vi skal hjelpe de vi finner langs veien med det vi kan. Og etter all den tid jeg har fått se verden, finnes de mest unådde blant de mest utelatte. De er tatt til fange av omgivelser, andre former for tro og kultur, fattigdom og ressurser som hindrer dem fra å bli funnet eller å kunne selv komme der «TROENS BEVIS» finnes. De ingen vil ha, de vil Jesus ha. De som er uten verdi av dem som ser etter menneskelig heder og valør, er de Jesus løfter opp først. De som lever i land der det er forfølgelse trenger å bli nådd med evangeliet.
Forskjellen fra våre kirker og den unådde verden gir grunn for mange innsyn og sammenligninger. Rettferdigheten skal seire gjennom evangeliet til frelse for alle og hele verden.
Dere er våre venner og medarbeidere for at arbeidet skal lykkes best mulig for de som vi er kalt til å vinne. Forsett med å gi gode råd, det vil gjøre at planene lykkes enda bedre.
MELLOM PETERS «NEI» OG «JA» STO ET KORS
Teksten i Joh 21, 15 – 19 setter oss på sporet angående når en leder kan gjeninnsettes etter å ha brutt tillit og syndet.
Peter tar med seg noen disipler på en fisketur. Etter en god frokost på stranden med nystekt fersk fisk, snur Jesus seg til Peter. Han har noe viktig å spørre om. Peter skal opp til muntlig eksamen mens de andre disiplene får med seg om han stryker eller består prøven.
Elsker du meg? Hele tre ganger spør Jesus om Peter elsker ham.
Trolig finner vi årsaken til at Jesus stiller samme spørsmål tre ganger noen dager tidligere, da Peter tre ganger nektet på at han kjente Jesus. Natt til Langfredag svarte Peter tre ganger «nei» på spørsmålene han fikk om han var en av Jesu disipler. Peter løy ved gårdsplassen til Ypperstepresten.
Nå, noen dager senere, vil Jesus høre tre «ja» på at Peter vil kjennes ved ham.
Mellom de tre «nei» i Yppersteprestens gård og de tre «ja» noen dager senere her på stranden, sto et kors og en tom grav. Jesu kors og hans tomme grav forteller om muligheten til å få en ny start i livet. Bibelen lar oss møte flere mennesker som fikk muligheten til en ny start etter først å ha syndet og sviktet.
Store og mektige menn som Moses og kong David var begge mordere som fikk en ny start i livet. Ja, Bibelens persongalleri består av svikere, løgnere, horer og mordere. Deres «nei» til Guds bud og vilje ble snudd til et «ja» til å følge Guds vilje og Jesus. Mellom et «nei» og et «ja» til Gud står et kors, en syndsbekjennelse og en guddommelig tilgivelse. Vår kristentro handler om at Gud gir mennesket muligheten til en ny start, samt å være
villig til å gi andre mennesker samme mulighet til en ny start i livet.
Kjærligheten brakte Peter til en oppgave. Han skulle ta seg av Guds lam og sauer. Kjærligheten fører med seg et stort ansvar. Kjærligheten brakte ham også et kors. Han selv skulle også dø på et kors. Kjærligheten har et offer med seg.
Etter å ha hintet om at Peters død ville bli vanskelig, sier Jesus: «følg meg!» Det er som om Jesus vil utfordre Peter den gang, og oss nå, til å følge ham uansett hva det vil koste.
Det er vårt kall i dag – å følge Jesus!
Velsignet sommer til alle!
Ansvarlig redaktør
Kjær bønne- og misjonspartner fikk hjemlov
Siden tidlig på 60’tallet har Kristmar Moen lest Troens Bevis bladet på gården sin ytterst i havgapet. Fra Hesjåland gård utenfor Bjugn i Trøndelag, er utallige bønner og trofast støtte gått ut til misjon i mange land.
Da Troens Bevis besøkte Fosen våren 2022, fikk vi også komme i 95 års dagen til Kristmar Moen.
- Jeg har fått Troens Bevis bladet i nesten 60 år! Jeg fikk det første bladet før 1967, og ble bitt av misjonsviruset, som Rune Edvardsen pleier å si, fortalte hun da.
- Vi var noen venner sammen som hadde fått tak i bladet. Så var det en eldre dame som nesten litt profetisk sa at dette skal vi være med på. Men de fleste av venninnegjengen min reiste jo ut til andre steder, så til slutt så var det bare min venninne Inga og jeg som var igjen. Det var en av oss
som fikk bladet, også leste vi det på omgang. Jeg blir fylt av en sånn glede når jeg tenker på alle de gangene som Inga og jeg har sittet ved kjøkkenbordet her og takket for at vi fikk være med i denne misjonen. At vi kunne være med i en misjon som vi hadde sånn tillit til. Inga testamenterte over 3 millioner til misjon gjennom Sarons Dal etter at hun døde. Hun giftet seg ikke, så hun hadde ikke barn eller direkte arvtakere.
Vi ønsker fred over minnet til Kristmar Moen, som ble 97 år gammel!
Rune Edvardsen på jubileumsmøte søndag kveld under Stevnet. Her begrunner han sitt forslag om nytt navn til Troens Bevis.
60 ÅRS JUBILEUMSMØTE MED RUNE EDVARDSEN: TROENS BEVIS BLIR INGEN UTELATT
Rune Edvardsen slapp nyheten om navneskiftet fra Troens Bevis til Ingen utelatt søndags kveld.
Tekst: Harald Mydland Foto: Bente Rognmo Thakre
- Jeg ser på dere alle som venner. Det er en ære å få lov til å fortsette dette arbeidet videre etter de første 60 årene.
Vi har vært mange som har ført dette arbeidet fram både økonomisk, i bønn og praktisk hjelp. Mange har stått med gjennom årene, og vi har et kjempeteam i Sarons Dal i dag, begynte Rune, som mot slutten av møtet slapp nyheten om at misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal sannsynligvis bytter navn til Ingen utelatt!
Nå de mest unådde
- Gjennom de siste årene har det vært mye snakk om Ingen utelatt. Vi har funnet et begrep som betegner veldig enkelt vårt mandat og kall. Det er å forkynne evangeliet til dem som aldri har hørt. Dette har vært vårt DNA fra starten, og vil alltid være vårt fokus.
- Vi har arbeidet for å nå de vanskeligst tilgjengelige. Det fins en verden i dag med 8 milliarder mennesker som bor alle steder. Oppdraget er å nå de aller mest unådde. Et klassisk eksempel: Vi har over de senere år sett mange internasjonale kriser.
- 125 millioner mennesker bor i dag bak noen murer uten noen som helst plan for framtiden. Samtidig bor vi en verden hvor vi selv kan bestemme hva vi vil gjøre til høsten. Det fins mye urettferdighet i verden, men det fins ikke en plass i verden du kan sette dine føtter uten at Jesus er med deg, understrekte Rune.
Vi lever i de beste tider noensinne
- Vi er på rett sted uansett hvor vi er. I Sarons Dal kan vi
ikke ha et mål om å nå alle, men vi kan sette i gang en bevegelse. Jeg vil gjerne dele med dere noen av mine tanker og de muligheter jeg ser.
- Vi vet så mye som skulle ha vært satt i handling. Men ingenting blir gjort. Hvis vi tror at Jesus kommer veldig snart, må vi også handle deretter. Vi lever i de beste tidene noensinne. Det har aldri vært bedre tider og muligheter for evangeliet enn i dag.
- I løpet av mine snart 62 år, har det skjedd mer enn hva som hendte i alle dagene før meg. Verdens befolkning har gått fra 3.5 til 8 milliarder mennesker. Gud elsker mennesker. Han vil at Hans død på korset skal ha verdi for flest mulig, poengterte Rune.
Jesus døde for alle mennesker
- 2.5 milliarder mennesker sier i dag at de tror på Jesus. De kan utgjøre en forskjell for noen. I 2050 vil det være 2.7 millioner mennesker i Afrika. For 124 år siden antas det å ha vært 8.7 millioner som trodde på Jesus i Afrika. I dag er det mer enn 500 millioner.
- 3 500 mennesker forlater amerikanske kirker hver
dag nå. Skremmende! I Norge synes det å være lettere å arbeide på andres helliggjørelse enn sin egen. Vi er opptatt med alt mulig som begrenser og skiller. I min bibel står det et Gud elsker verden så høyt at Han sendte Jesus som frelser.
- Jesus døde for alle mennesker, men millioner vet det ikke. Den største vekkelsen kommer i dag fra den muslimske verden. Men det er kun 3 misjonærer for hver million muslimer. De har en vanskelig oppgave, men hvert menneske må få høre at Jesus er løsningen for alle.
Alle er vi like verdifulle
- Evangeliet om nåde har alltid vært attraktivt. Jesus frelste oss mens vi alle var syndere. Alle er like verdifulle. I dag venter 3.3 milliarder på å høre evangeliet. Den største vekkelsen skjer i Iran, kanskje utrolig nok for mange.
- Budskapet til denne verden må være: Se på meg! Til og med jeg fikk lov til å kunne kalle meg en troende.
Ingen av oss har fått oppgaven med å sile ut hvem som
Kari Edvardsen under innsamlingsstuntet for nasjonale evangelister.
I løpet av få sekunder kom det inn 60 nye fastavtaler.
er gode nok. Nei, alle dem som tok imot ham, de fikk retten til å bli Guds barn.
- I de siste årene har jeg sett at det er enklere hvis du har et fokus og en plan. Vi er på en måte alle «influensere», med en talerstol. Mitt ansvar som misjonsleder i Sarons Dal er å sørge for at vi gjør de rette tingene. Det viktigste er at det kommer nye mennesker til troen hele tiden, framholdt Rune.
Framtidstanker
Rune avsluttet sin preken med å fortelle om den forestående navneendringen. Troens Bevis Verdens Evangelisering har vært betegnelsen på virksomheten ut fra Sarons Dal inntil nå. Ingen utelatt vil etter all
sannsynlighet bli det framtidige navnet.
- Vi er i en prosess hvor vi vil foreta dette navneskiftet. Ikke fordi det er noe galt med det gamle, men fordi vi trenger et navn som når fram til mennesker i alle sammenhenger. Vi har ikke bestemt oss hundre prosent, men vi kunngjør det nå, og gir folk muligheter til å gi oss tilbakemelding.
- Ute i verden går Ingen Utelatt gjennom som smør. Navnet klinger godt i de fleste sammenhenger, men vi kommer aldri til å gå på kompromiss med det aller viktigste: Nemlig å forkynne Jesus Kristus som verdens frelser, og lede mennesker til Ham.
SØNDAGS ETTERMIDDAG I HISTORISK LYS:
SEMINAR OM TROENS BEVIS’ 60 ÅRS HISTORIE
Kari Edvardsen var midtpunktet, da Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad tok oss gjennom Troens Bevis’ 60 års eventyrlige misjonshistorie.
Kari var den første Aril ba til frelse med allerede dagen etter at han selv hadde tatt imot Jesus på et vekkelsesmøte i Flekkefjord i 1956! Egentlig skulle han på kino og se sin favorittskuespiller, men en kamerat fikk overtalt ham til møte på «Salen».
Der og da bøyde Aril kne, og ble aldri mer den samme. Kari lå på sykehuset i Flekkefjord og hadde nettopp født en liten datter. Begge reiste hjem etter helga som nye mennesker.
Sofaprat og videoklipp
Hans Martin Skagestad ledet samtalen mellom Kari og Rune på plattformen, avbrutt av mange interessante videoklipp, fra Troens Bevis’ utrolige historie gjennom de siste 60 årene.
- Jeg savner Aril hver dag. Vi var veldig glade i hverandre, innrømmet Kari i tårer. Aril jobbet på meieriet. Hver dag etter jobb, måtte han be en time på rommet. Noe drev ham på kne! Snart sa han opp jobben på meieriet og begynte som forkynner på full tid.
- Jeg dro ned til hans far og sa: Nå ligger han der og ber igjen. Faren kom og «snakket til Aril», men det hjalp ikke. Vi forsto det ikke da, men innså etter hvert at han hadde et særskilt kall over sitt liv.
- Aril hadde ikke vært lenger enn til Lyngdal. Vi hadde bare sett et verdenskart som hang på veggen på skolen, og hørt om folk som reiste til Amerika og til sjøs. Men for Aril ble snart hele verden et soknekall. Han ba om å nå millioner med evangeliet om Jesus, fortalte Kari.
Hans Martin Skagestad tok Kari og Rune Edvardsen på en minnerik reise gjennom historien med bilder og videoklipp.
Matmor for dugnadsarbeiderne
- De som har opplevd tiden før mobil og komplett wifi-dekning, kan forstå at verden var helt annerledes enn i dag. I den tida reiste ikke folk på den måten som de gjør nå, fortalte Kari som til tider var matmor for inntil 18 dugnadsarbeidere, da arbeidet med den første stevnehallen begynte i 1965. Første sommerstevne ble holdt i telt i Liknes sentrum 1964.
- Det var dugnadsarbeidere overalt hjemme i stua. Min oppgave var å lage mat til dem alle. Noen hadde bakgrunn som tidligere narkomane og rusmisbrukere, så det var tidvis nesten litt skummelt. Men de murte og kjørte trillebører og stein. Aril var selv hele tiden med. Dugnadsarbeidere sov rundt i hjemmet deres på madrasser, og på dagtid bygget de hall i Sarons Dal.
- I desember 1964 fikk Aril drømmesynet om dalen som senere ble til Sarons Dal. Neste morgen fortalte han meg at han i tro skulle kjøpe en hel dal. Jeg spurte hvor han skulle få penger fra. Det skulle Herren sørge for. Det var alltid svaret, fortalte Kari, som ble litt sjokkert, men det ble virkelighet.
Enkle kår
Kari var småbarnsmor da Aril begynte sin tjeneste. Hun ønsket seg et spisebord, men da svarte Aril: Beklager, jeg har gitt pengene til misjonen. På den tiden hadde de begynt å underholde innfødte evangelister i Brasil.
Neste dag kom det ei dame i Flekkefjord og la pengene i hånda hans - beløpet som spisebordet kostet. De fikk også fem hundre kroner så de kunne kjøpe en skrivemaskin til arbeidet. Det var ganske enkle kår, med mye hvalbiff og prim - samt store og små under, humret Kari.
- Jeg husker vi var i Hauge i Dalane, og hadde startet misjonen. Det var venner i menigheten der som hadde begynt å være med og underholde evangelister. En dag hadde jeg ikke penger til å handle mat til helga, og ba til Gud: «Nå ser du at jeg har ikke penger til å kjøpe mat til ungene.» Da kom det en mann på døra som jeg aldri hadde sett før. Han ga meg ti kroner og spurte om jeg kunne bruke dem.
Slakteren i bygda, som var menighetsmann, spurte henne hva hun ville ha til middag. Gud var med dem! For Kari
var det mange overraskelser. Hun var bare 20 år da Aril snakket om å vinne millioner. Vi var bare noen unger, og jeg visste veldig lite, minnes Kari.
Kalt til å stå sammen med Aril
Bjørn Bergmann var med på det første stevnet, og hjalp til med å starte dieselmotoren som skulle lage strøm. De hadde tre telt som ble sydd sammen, og det regnet som om himmelen var åpen.
- Jeg møtte Aril da jeg sto og sang på et møte i Kristiansand. Folk løftet hendene, Guds Ånd var over forsamlingen og det ble jubel i salen. Bak meg satt en mann fra Kvinesdal, som hadde bedt til Gud inderlig, fordi han følte seg alene. Han ønsket seg en som kunne stå ved hans side og le, gråte og be til Gud sammen.
- I det møtet, sa Gud til Aril: «Der er mannen», fortalte Bjørn Bergmann, som ble invitert til plattformen denne ettermiddagen. Bjørn er et velkjent ansikt for mange blant stevnefolket i Sarons Dal. Opp gjennom årene har han gledet mange med sin møteledelse og sine stevnetaler.
Rune overtok stafettpinnen
Rune Edvardsen fortalte at han vokste opp i en annerledes familie. Han ble tidlig med ut på misjonsreiser, og fikk se en tjeneste og et arbeid andre bare leser om.
- Jeg er veldig glad for oppveksten. Mamma og pappa tok meg med ut. Jeg har aldri tvilt på Jesus. Han var alltid midtpunktet i familien, selv om vi ikke hadde så mye andakter og bønn. Men pappa malte en levende Jesus for oss i hverdagen.
Rune fortalte om overgrepene han hørte om på reise i Kongo. De andre predikantene gjorde ingenting av frykt. Noe tentes i Rune.
- Den turen forandret livet mitt. «Frykt ikke», står det. Vi kom inn i helt uvanlige forhold, der ni av ti kvinner var blitt voldtatt. Jeg møtte barnesoldater, og kom midt i en ganske tøff situasjon, der det smalt med granater og bomber, fortalte Rune gripende.
- På vei ut dit, traff jeg ei lita jente på to-tre år. Mora var helt sjokkert av hendelsen, der jenta var voldtatt av to personer. De la henne i mine hender. Jeg hadde ikke
noen erfaring, men løftet jenta opp mot himmelen, og sa: «Gud hva i all verden gjør jeg nå!»
Dette ble starten til Dina-senteret, og etter hvert omsorgslandsbyen i Uganda.
Ingen utelatt
- Jeg vil gi resten av mitt liv til de minste av de minste. Pappa har reist til himmelen, men vi andre fortsetter i samme spor. Troens Bevis har i alle år vært et sammenhengende dugnadsarbeid der alle partnerne har stått med i arbeidet.
- Uten mengden av partnere hadde det ikke vært mulig å drive dette omfattende arbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har vært med i mange år, samt alle de nye som har kommet til i senere år.
- Vi bygger ikke for oss selv, men for noe som er mye større enn det, sa Rune avslutningsvis, og minnet om at millioner har tatt imot Jesus som frelser i løpet av de 60 år. Over 100 000 kirker er bygd, 50 000 har blitt undervist på seminarer og 30 millioner brevkurs er delt ut, for bare å nevne noen hovedtall.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre Her
AFRIKANSKE TROMMER OG LOVSANG:
PARTYSTEMNING UNDER GUDSTJENESTEN!
En «salig» blanding av tradisjonell afrikansk kultur og sterke vitnesbyrd fra norsk ungdom satte en afrikansk menighet i kok.
- Er dette en vanlig gudstjeneste med så mange flotte innslag og variert program? Det ble spørsmålet undertegnede stilte til en av de afrikanske kirkegjengerne etter en fantastisk søndag formiddag i en liten afrikansk menighet.
Gruppen med 16 bibelskole elever og 4 kvinner fra «Damer i Byen» som var på misjonstur med Troens Bevis til Uganda i mai, fikk en overraskende og varmhjertet avslutning på reisen under søndagsgudstjenesten. Menigheten holdt til i et enkelt lokale oppe i en frodig ås mellom Kampala og Entebbe.
Stor begeistring
Allerede på vei inn i kirken ble gruppen ønsket velkommen av afrikanske trommer og sang. Det tok ikke mange minutter før flere av ungdommene fra Kristiansand bibelskole var hentet opp på plattformen for å danse med lovsangsteamet til jubel og klapp.
Watson, som er daglig leder av Troens Bevis sin omsorgsby i Kampala, forteller at han har vært en nær venn med pastoren i denne menigheten i 13 år.
- Han gav meg jobb da jeg begynte det som skulle bli
Christina-Amaya Jokobsen (22) var en av de norske ungdommene som delte vitnesbyrdet sitt under gudstjenesten.
Adrian Quesada (20) fortalte hvordan festing hver helg hadde ført til en tomhet i livet som bare troen kunne fylle hos ham.
mitt eget transportfirma på flyplassen i Entebbe. I dag kan vi besøke menigheten hans, det er en stor glede! Formiddagens gudstjeneste har en litt annen tidsplan enn et vanlig formiddagsmøte i Norge. Det ene innslaget på plattformen følger det andre med tradisjonelle trommer, afrikansk stammesang og en dramatisert bibelhistorie. Menighetens unge er kledd opp i hvite skjorter og sorte bukser mens de fremfører en koreografert dans til en rap sang.
Sterke vitnesbyrd
Det er teamet fra bibelskolen i Kristiansand som er invitert til å tale. Først deler flere av elevene fra sine personlige tros historier.
- Jeg var 8 år gammel da foreldrene mine skilte seg, forteller Christina-Amaya Jakobsen.
- Det ble en tøff tid for meg. Jeg fant heller ikke min plass på skolen.
Hun deler med forsamlingen at heldigvis hadde hun en bestemor hun kunne besøke etter skoletid.
- Hun pleide å kalle meg for sin bestevenninne. Noen år senere døde hun av kreft. Selv slet jeg med depresjon og frykt. Jeg følte at Gud var langt borte og skjønte ikke
hvorfor han hadde satt meg i denne situasjonen. Men en sommer da jeg var i tenårene og hadde planer om å dra på en kristen ungdomsfestival, begynte jeg å se hjerter overalt. På festivalen ble jeg veldig berørt, og gikk frem til forbønn, fortalte Amaya.
- Hun som ba for meg sa at alt hun kunne se var et stort hjerte. For meg betydde det at Gud elsket meg! Det ble løftet fra Gud som jeg tok med meg videre og var med på å forandre livet mitt. Jeg har fått mange nye venner på bibelskolen. Nå er Han blitt stedet der jeg får hvile og finner trygghet og kjærlighet, slik det står i Jakob 1:17:
“All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra Ham som er himmellysenes Far. Hos ham en det ingen forandringer eller skygger.»
Helgefesting ble ikke svaret
Adrian Quesada (20) var en annen av elevene fra Kristiansand som også delte fra livet sitt.
- Jeg har kristne foreldre og har hatt et godt liv. Men da jeg var 18 år, begynte jeg å feste med vennene mine hver helg. Men etter en stund begynte jeg å føle på tomhet, det tilfredsstilte meg ikke. Jeg trodde på Gud, men jeg hadde ikke en personlig relasjon med han. Jeg var tørst, og jeg begynte å drikke av vannet som Han gav meg.
Vannet jeg hadde i mitt liv hadde ikke slukket tørsten, men nå fikk livet mitt en ny mening.
- Jeg har oppdaget at livet er ikke en evig jakt på flere ting. Jeg bekymrer meg ikke for fremtiden. Livet er nå Kristus i meg. Ingenting er utenfor Guds kontroll, oppmuntret han.
To afrikanske barn er tydelig begeistret mens de står utenfor og kikker inn på gudstjenesten.
Guds fred
Deretter er det pastor og bibelskolelærer Thomas Natvig som får æren av å preke denne formiddagen, der han delte om Guds fred.
- Det er to hovedkilder til fred, fremhever Thomas. Det er å kjenne Gud, og gjennom Hans ord.
«Du gir fred i sinnet til dem som stoler på deg», begynner han, og siterer Jesaja 26:1.
Forsamlingen lytter konsentrert til en tale som trolig er litt kortere enn det de er vant med. Men stemningen er god, og møtet blir avsluttet med bønn.
Feirer hver søndag
På vei ut av lokalet ble nordmennene igjen møtt med trommedans og sangere i tradisjonelle kostymer som danser og jubler idet forsamlingen tar farvel med de besøkende.
- Vi får jo ikke besøk hver søndag, så dette er en ære for oss. Men innslagene vi hadde, har vi hver søndag. Det er hverdagskost for oss, forteller kvinnen på benkeraden bak undertegnede. På fanget sitter to små jenter i nydelige rosa kjoler.
- Dette er familien vår som vi feirer med hver søndag, legger hun til, og ser utover forsamlingen med et kjært smil.
- Dette er en menighet der Guds kjærlighet bor, tenker undertegnede idet vi går opp i bussen.
i menigheten fremførte
Evangelister som er ute på husbesøk i Nepal.
DETTE ER DU SOM STØTTEPARTNER MED PÅ: FRA BUDDHA TIL JESUS!
Hira i Nepal vokste opp i en buddhistisk familie. Men da han en dag leser Buddhas røde bok, får han mange spørsmål. Så treffer han en mann som leser en annen bok. Den har han fått av en av Troens Bevis sine lokale evangelister.
«Mitt navn er Hira Lal Tamang, jeg er 34 år gammel og bor i Bunahi, i Parsa, Nepal. Jeg kommer fra en buddhistisk familie, og jeg trodde på Buddha som herre og fredsgiver.
Da jeg leste vår røde bok om Buddha og hans undervisning, oppdaget jeg at Buddha hadde selv forlatt
hjemmet sitt for å søke etter fred i livet sitt. Det gav meg mange nye spørsmål.
Hvordan kunne personen som forlot hjemmet sitt og levde under et tre, gi fred til andre og være en gud for alle skapninger?
Ingen skal være utelatt for evangeliet. Her tilbyr en lokal evangelist en dame på fortauet Introkurset "Det
Det spørsmålet plaget meg i et par år inntil jeg så en mann lese heftet "Det Nye Liv" i landsbyen vår. Jeg ba ham om å få låne heftet så jeg kunne lese det. Det viste seg at Introkurset "Det Nye Liv" forklarer Bibelen for oss som ikke har lest den før. Da oppdaget jeg at Gud er skaperen av alt og at Jesus er fredsgiveren. Jesus har makt til å tilgi all slags synd.
Da tenkte jeg at dette var sannheten som jeg har søkt etter. Jeg forstod ikke alt jeg leste, og ingen i landsbyen kunne hjelpe meg. Men etter noen dager kom evangelisten som hadde gitt meg heftet, hjem til meg på besøk.
Det var flere av mine spørsmål som han kunne svare på. Samme dag tok jeg imot Jesus som min frelser og Herre. Før jeg tok imot troen på Jesus, var jeg ofte syk. Men etter at jeg begynte å gå i kirken, har jeg ikke de problemene lengre.
Jeg er ikke i tvil om at det jeg hadde søkt svar på i flere år, fant jeg i Jesus.
I løpet av årene har 7,5 millioner mennesker fullført Introkurset "Det
Vi har ikke en kirke i landsbyen vår, så jeg må gå en mil hver vei til møtene. Nå oppmuntrer jeg alle vennene mine til også å bli med til kirken!»
FANT SANNHETEN I MØTE MED EVANGELIST
- Jeg er ikke i tvil om at det jeg hadde søkt svar på i flere år, fant jeg i Jesus, forteller Hira. Som buddhist hadde han lett etter sannheten. Så treffer han en lokal evangelist, som er sendt ut fra Troens Bevis. Det forandrer alt!
Det er personer som deg, som leser dette, som er med og forandrer liv i 21 nasjoner hver eneste dag!
Kan du være med og gi en misjonsgave nå i august? Slik kan enda flere som har vært utelatt fra evangeliet få mulighet til å høre om Jesus. Tusen takk for din støtte!
Hans Martin Skagestad og Solveig Thorsland
ønsket velkommen til den første samlingen fredag kveld i forkant av Stevnet.
LANSERING AV TROENS BEVIS UNGE VOKSNE: - VI ER VOKSNE, MEN LIKSOM IKKE HELT VOKSNE!
Som start på årets Sommerstevne ble en egen samling for unge voksne lansert fra fredag til lørdag under åpningshelgen.
- Dette er tilbud for dem mellom ca. 20 og 30 år, forteller Hans Martin Skagestad, daglig leder for Troens Bevis, som var med og ønsket velkommen fra plattformen.
Det er en aldersgruppe der de fleste har vokst ut av ungdomsarbeidet i menighetene, men flere har ikke giftet seg eller startet familie ennå, og faller ofte litt igjennom i det vanlige menighetstilbudet. Bortimot 100 unge voksne hadde meldt seg på, og strømmet inn på åpningskvelden i hallen. Helgen ble ledet av Solveig Thorsland fra Kristiansand.
- Jeg har et hjerte for misjon og for at mennesker skal få møte Jesus, presenterte hun seg selv på åpningskvelden. Det som også imponerte var at en del av målet med UV er også å inspirere denne gruppen til misjon. Flere opplever å ikke lære så mye om misjon i sine egne kretser lengre, og andre har kanskje ikke vært med i kristen
sammenheng tidligere. Gjennom en gripende video fra Laos fikk de se hvordan troen helt konkret kan forandre menneskeliv i unådde områder i Asia. De fikk også møte Isak Drangsland (20), som selv var på misjonstur til Laos i vår.
- Evangelistene gjør en sykt bra jobb, fortalte han ut ifra sin egen observasjon.
- De blir forfulgt og møter mye motstand, men de gjør alt de kan for å vinne de som ikke har hørt om Jesus enda. For prisen til 4 kebab kan du finansiere en evangelist i måneden, la han til.
3 evangelister
De ble utfordret til å gå inn som faste støttepartnere for en lokal evangelist. Det var 16 som meldte seg som fast støttepartner, noe som betyr at 3 nasjonale evangelister
kan bli sendt ut i feltet som resultat av den første samlingen fredag kveld!
- Dette er helt fantastisk, utrykker Hans Martin Skagestad. Han har stor tro på at de unge vil være med og støtte misjon når de kan gjøre det innenfor sine egne økonomiske rammer.
Ikke quick fixes
Lørdag formiddag og ettermiddag gikk til sosialt samvær og aktiviteter, før et sterkt møte ventet de unge på kvelden med forkynner Thomas Neteland fra Bryne, som ofte var i Sarons Dal gjennom oppveksten, og var pastor på YouthPlanet i 2013. Nå jobber han som kommunikasjonsleder i Pinsebevegelsen og er også kjent for sin Youtube kanal.
- Jeg tviler på at det finnes noen dal i verden som har betydd så mye for så mange i hele verden, som det Sarons Dal har gjort, begynte han.
- Jesus tilbyr oss ikke snarveier og quick fixes, men verktøy, forklarte han videre i sin undervisning.
Glad for oppstarten
- Jeg er her hovedsakelig for å være her en helg der Jesus får utruste oss og jeg får møte andre fra samme miljøer i Norge. Jeg ønsker å være med i oppstarten til TB UV, forteller Sandra Sønstabø (25).
Ranveig Sofie Aasmund Tveit (27) er enig og forteller at hun føler akkurat denne aldersgruppen faller litt igjennom i vanlige menigheter.
- Det er mye tilbud for voksne og barn. Så det er fint å bli invitert til en plass der vi blir inkludert, og bare må gå videre.
På dagtid på lørdag var lagt opp til flere gøye aktiviteter.
- Vi er voksne, men liksom ikke helt voksne, ler en av guttene som sitter rundt bordet.
- Det er kjekt å ha et slikt sted å komme. Mange av oss er spredt rundt forbi i landet, på grunn av utdannelse osv., og da er det fint å ha et sted å komme sammen med likesinnede og en del kjente. Ikke alle har kristne venner med seg i hverdagen!
VERDENSKJENT LOVSANGSBAND
ØNSKER Å INSPIRERE TIL MISJON
- Det vi er mest sultne på som band er å se generasjonsfrukter av Guds rike hvor enn vi går. Første helgen under Stevnet ble det konsert med det amerikanske lovsangsbandet Leeland. Selv om de slår de fleste rekorder på antall seere og lytter på Youtube og Spotify, er de mest opptatt av å tenne folk i brann for misjon.
En av låtene, Waymaker, til bandet som besøkte
Sarons Dal under åpningshelgen på Stevnet, har fått over 200 millioner Spotify streams og over 120 millioner Youtube views. Før konserten fikk Troens Bevis en kjapp prat med Leeland Mooring, som startet bandet med sin bror Jack i 2004.
Er dette første gang dere er i Norge?
- Dette er faktisk ikke første gang vi er i Norge. Vi begynte å komme til Norge helt tilbake i 2008. Så vårt første, første show i Norge var en natt med lovsang i Filadelfia kirken i Oslo. Forteller Leeland mens resten av bandet rigger seg klar på scenen til kveldens konsert.
- Jeg husker vi fikk låne en leilighet for å spare litt penger,
og de glemte å advare oss om at varmtvanns apparatet var ødelagt. Så det var bare iskaldt norsk vann. Og vi er alle fra Texas, så vi vet ingenting om hvor kaldt det blir her. Så det å høre på stønnene fra alle som dusjet var bare morsomt. Noe vi ikke glemmer! Men det var en fantastisk kveld.
Tenker du at dere har et kall til å lede andre i lovsang?
- Det er egentlig en litt merkelig historie. Da jeg var 11 år gammel og broren min var 14, besøkte vi en gammel og liten vekkelses menighet i Texas. Der var det en kvinnelig predikant, som også hadde en profetisk gave.
Midt i prekenen hennes ser hun på meg og broren min som satt på første rad sammen med foreldrene mine.
Hun ber oss to gutter komme frem. Så får hun noen til å finne et verdenskart, det henger et på ungdomsrommet i menigheten. Det blir hentet, og hun legger det ned på gulvet og får min bror Jack og meg til å stå på det. Så sier hun: «Jeg hører lyden av melodier som reiser over hele verden til verdens nasjoner.»
Leeland tar en liten pause.
- Spol frem til 2007, og vårt første lovsangs album blir gitt ut. Det var som et mirakel at vi fikk kontrakt med et kristent plateselskap. Broren min var keyboardspiller i
bandet. Han er ikke med i bandet lenger, men vi skrev alle låtene sammen. Det første året etter plate utgivelsen, begynner reisen vår. Vi gjorde egentlig ikke så mye i USA. Vi reiste til Norge og Nederland og til Finland og Sverige, og så dro vi over til Japan, så videre til Brasil og Canada, og deretter Afrika.
- På ett år var passene våre fulle. Vi reiste til nasjonene og her er det som er sprøtt. Vi hadde glemt det profetiske ordet. Jeg var jo bare 11 år da det skjedde, så jeg husket det ikke. Men tittelen på vårt første album var The Sound of Melodies (lyden av melodier).
Leeland forteller at mens de var ute og reiste det første året, begynte moren å bli litt nostalgisk og savnet sønnene sine. Det førte til at hun gikk gjennom dagbøker hun hadde skrevet over flere år. Der finner hun notatet fra tiden de reiste som familie på besøk til flere av menighetene som hadde vekkelse.
- Der leser hun: »Leeland er 11 år gammel, Jack er 14. Nancy, taleren, lar Leeland og Jack stå på et kart, og Nancy sier: «Jeg hører lyden av melodier som reiser over hele verden.» Da mamma forteller oss dette, blir det et skikkelig aha øyeblikk. Vi skrev sangen etter å ha glemt denne historien. Plutselig ser vi at Gud har planlagt det vi holder på med. Og da tenker jeg på nasjoner og misjon rundt om i verden. Og hjertet mitt hoppet av takknemlighet, minnes Leeland.
- Jeg tror at Guds hjerte er for verdens nasjoner
Hva ønsker dere å oppnå med konsertene deres?
- Det vi er mest sultne på som band er å se generasjonsfrukter av Guds rike vokse hvor enn vi går. Jeg tror det er det enhver troende ønsker og bør lengte etter, frø som kan vokse opp og strekker seg fra generasjon til generasjon.
Dere har reist nå i over 20 år. Opplever dere å høre fra andre hva konsertene har betydd for dem?
- Ja, det gjør vi. I 2011 ga vi ut et album kalt «Love Is On The Move». Og singelen fra den plata var en sang som het Follow You. Den sangen ble skrevet etter at vi dro på en konferanse som var fokusert på misjon og verdens nasjoner. Den sangen handler om å gå til de minste og mest utelatt i verdens nasjoner. Den blir spilt på turnéer og radio og spotify og mange steder.
Under besøk i en menighet det året kommer et ungt par bort til dem. De forteller Leeland at de står i et vanskelig valg. De er klare til å reise ut som misjonærer, men har fått tilbud om en meget god jobb.
- Spol så fremover syv til åtte år, til 2019, sier Leeland. «Du kommer ikke til å huske oss, men du kom til byen vår for en lovsangsnatt der dere spilte sangen «Follow you». På den tiden hadde jeg og min kone ingen barn. Vi var et ungt ektepar. Det du sa og sang den kvelden fikk oss til å bestemme oss. Nå har vi vært i Sørøst-Asia som misjonærer i flere år».
- Slike tilbakemeldinger er mine belønninger, understreker han.
Leeland har flere millioner følgere på sosialer medier. Her fra konserten i Sarons Dal.
Foto: Frederik Hauan
33 ÅR MED BIBELCAMP PÅ SARONS SLETTE:
GLAD FOR AT STAFETTPINNEN GÅR VIDERE
I
21 år var Aril Edvardsen taler på bibelcampen i Gatten i Danmark. I 2009 overtok Rune Edvardsen denne tradisjonen da han talte på Sarons Slette, som er en viktig samarbeidspartner for Troens Bevis i Danmark. Nå, i 2024, var det daglig leder Hans Martin Skagestad som talte på leiren.
Tekst: TB redaksjonen
Nå er det ekteparet Birgitte og Bo Steffensen Thomsen som leder bibelcampen på Sarons Slette. Men da Aril Edvardsen, Troens Bevis sin grunnlegger, og senere Rune Edvardsen, talte der, var det Poul Thomsen som ledet den danske bibelcampen. Sarons Slette kalles stedet han driver misjons- og nødhjelparbeid ut fra. De har mer enn en navnelikhet til felles med Sarons Dal i Norge. Foruten å ha en betegnelse som kan se ut som den er tilpasset topografien i landet, har Sarons Slette i mange år hatt et nært samarbeid med Troens Bevis.
REISTE TIL NORGE
- Men navnet hentet jeg fra Apostlenes Gjerninger før jeg overhodet hadde hørt om Sarons Dal i Norge, presiserer Poul i ett intervju fra 2009. For det var først i 1983 han ble kjent med arbeidet til Aril Edvardsen og Troens Bevis.
- Jeg reiste til Norge sammen med en tidligere medarbeider i Sarons Dal. Hun viste meg rundt i det imponerende hovedkvarteret. Jeg ble helt satt ut av det jeg så. Her, i en bortgjemt dal i lille Norge gikk det ut et arbeid som er
kjent over det meste av Jorden. Vi gikk opp et fjell for å se det hele fra høyden, og jeg begynte å gråte. Fra dette øyeblikk ble jeg knyttet til Sarons Dal og det arbeidet som går ut derfra.
Tre år senere leste Poul i Troens Bevis om store økonomiske problemer i virksomheten, og da året nærmet seg slutten manglet fremdeles to millioner kroner for å få driften i balanse.
- Jeg brukte mye tid på bønn i en campingvogn her på gården. Plutselig hørte jeg en stemme som sa: ”Gi Aril de to millionene!” Jeg snudde meg rundt for å se hvem som snakket, men det var ingen der i vogna. Dette gjentok seg noen dager senere, og jeg skjønte det var Gud som talte. Jeg sa: ”Beklager, men du har fått feil nummer, Gud” Jeg hadde akkurat vært gjennom en tvangsauksjon, og hadde overhodet ikke de pengene. Og Aril Edvardsen hadde jeg aldri snakket med personlig.
INVITERTE
ARIL TIL DANMARK
- Men jeg reiste likevel til Norge for å treffe Aril Edvardsen personlig, og fortalte ham hva Gud hadde sagt til meg. Jeg inviterte ham ned til vår bibelcamp og sa at vi ville ta opp et offer til hans misjon der.
- Nå kom ikke alle pengene inn det første året, men dette ble starten på et fruktbart samarbeid. der vi gjennom årene har fått være med og høste inn sjeler til Guds Rike. Aril Edvardsen var fast innslag på bibelcampen i 21 år, og de to millionene har vi passert for lenge siden, sier Poul Thomsen ivrig.
BLE STORBONDE
For han er glødende opptatt av misjon og å hjelpe andre mennesker. Men at Poul Thomsen skulle bli en viktig kristenleder i Danmark er ingen selvfølge. Han vokste opp i trange kår på en gård utenfor Hjørring, og bestemte seg tidlig for å bli agronom.
Han var flink i matematikk, men ordblindhet satte en stopper for studiene. I stedet kjøpte han gården i Gatten, og gjennom hardt arbeid bygde han opp et stort gårdsbruk. ”Den store farmer” ble han kalt i området, og hele livet dreide seg om driften.
Men livet ble snudd på hodet for Poul da han i 1981 fikk et radikalt møte med Jesus under et teltmøte i Ålborg.
- Jeg hadde bevart min barnetro, men fra denne kvelden ble livet aldri det samme. Gleden ved min gårdsdrift hadde etter hvert blitt borte, men nå fikk jeg helt andre verdier i livet. Men jeg slet fremdeles med ordblindhet. Min kone Elsie hjalp meg med bibellesingen.
HELBREDET FRA ORDBLINDHET
- Året etterpå sa Gud til meg at jeg skulle reise til et møte i Ålborg, der skulle jeg bli helbredet. Jeg var lydig og reiste, og da jeg la meg ned på sengen den kvelden for å lese i Bibelen, var ordblindheten helt forsvunnet!
Etter hvert startet vi opp med bibelcampen, og vi bygde opp fasiliteter med møtesal og internat.
Poul brukte mye tid i bønn og bibelstudier i campingvognen sin, og lignelsen om talenter ble etterhvert alvorlig for den nord-jyske bonden.
- Jeg spurte meg selv ”Hvilke talenter har jeg?” Jeg hadde jo mitt gårdsbruk, og sa til Gud: ”Herre, du betrodde meg 12 kyr, nå har jeg førti.”
Det var jo veldig bra! Men så følte jeg Jesus sa til meg ”Poul, når jeg kommer igjen, tror du jeg vil ha 40 kyr med til Himmelen? Harpespill, engler og kyr?”
STARTET MED NØDHJELP
- Jeg skjønte at jeg ikke hadde brukt talentet mitt ordentlig før jeg hadde investert i sjelers frelse.
Poul tok Gud på ordet og slaktet kuene mine, delte ut kjøttet til forskjellige institusjoner og forpaktet bort gårdsdriften. Så ble alt fokus satt inn på misjons- og hjelpearbeid. I løpet av de neste 15 årene sendte Sarons Slette over 100 trailere med nødhjelp til Øst-Europa. De har også bidratt med hjelp til ofre etter jordskjelvkatastrofen i Iran og tsunamien i Indonesia. Alt kanalisert gjennom nasjonale menigheter.
ENKESAMLINGER
Spesielt ligger Ukraina sterkt i Pouls hjerte.
- En morgen jeg stod på kjøkkenet, hørte jeg på radionyhetene om en fryktelig gruveulykke i en by som het Krasnodon. Da sa Gud til meg: ”Reis dit og fortell enkene at jeg er glad i dem” Jeg hadde aldri vært i dette området, og folk sa at jeg ikke måtte reise, det er et farlig område
av landet. Men ved hjelp av den ukrainske konsulen kom jeg meg inn i området med 20 tonn nødhjelp, symaskiner, leker, tøy og bibler.
Vi fikk samlet 81 enker etter en fryktelige ulykke på en restaurant i byen. Jeg fortalte dem at Gud hadde sendt meg for å fortelle dem at Han elsket dem. Deretter spurte jeg dem om noen ville bli frelst. Alle utenom tre rakte opp hånden! Dette ble starten på enkemisjonen, som vi kaller den.
Nå har vi et nettverk med samlinger for enker i Ukraina med nærmere ett tusen deltakere.
Poul understreker hvor viktig det er at hjelp og evangeliet går hånd i hånd.
- Hvis du kommer til et låst hus, trenger du en nøkkel. Materiell hjelp er en slik nøkkel, en døråpner for evangeliet.
FORTSETTER SAMARBEIDET
Poul var veldig glad i sin tid for at Rune Edvardsen overtok sin fars plass som taler på bibelcampen på Sarons Slette, og at Hans Martin Skagestad nå er den kommende arvtager, selv om Rune helt sikkert også kommer til å fortsette å ha kontakt med dem.
- Gjennom de 21 årene som Aril og Kari Edvardsen besøkte oss, fikk vi et nært og varmt vennskap, og savnet er stort. Men jeg ser at Rune har videreført arbeidet på en flott måte.
Og på spørsmål om de vil fortsette å samle inn penger til misjonen gjennom Troens Bevis, kommer svaret kjapt:
- Gud har ikke gitt kontrabeskjed, sa Poul med et smil i 2009, og svaret er det samme i dag fra Sarons Slette i Danmark.
I år var det Hans Martin Skagestad som tok over stafettpinnen etter Aril og Rune Edvardsen på bibelcampen.
FRA FJERNT OG NÆRT
UGANDA:
FIKK INN KR 1250 TIL LEKEPLASS I UGANDA!
Her sitter Kaisa Dahle Johannessen, 9 år, og Amanda Helle Dutton, 9 år.
De satte opp et eget bord i resepsjonen i Sarons Dal hallen der de over to kvelder har solgt armbånd de har perlet selv.
- De perlet armbåndene før de dro på Stevnet, og da de hørte om innsamlingen til lekeplass for barna i den nye omsorgsbyen i Uganda, ønsket de å gi pengene til dette formålet, forteller en av bestemødrene.
Til sammen fikk de inn hele 1250 kr ved å selge ca 120 armbånd!
KOM MED TO POSER STRIKKETØY!
Den første dagen under Stevnet kommer Tone Østenstad med to store poser fulle av strikketøy til Sarons Dal. Hun og mannen Terje har vært på en 5 ukers kjøretur opp og ned til Nord-Norge, og Tone har brukt tiden på å strikke til Strikk for Dina! Tone var utsatt for en alvorlig ulykke i 2017, og ble uføretrygdet etter å ha jobbet mange år i rusomsorgen som sykepleier.
- Jeg har strikket 160 gensere etter ulykken, men nå har familien fått nok, smiler hun.
- Men så hørte jeg om Strikk for Dina, der inntekten av salget går til de femti barna som nå har flyttet inn i den nye omsorgsbyen i Uganda for barn med spesielle behov. Så da blir det meningsfylt å strikke. Det gjør at jeg føler meg til nytte!
UTROLIGE MISJONSRESULTATER PÅ 60 ÅR!
I anledning 60 års jubileet for Troens Bevis under Stevnet, ble det lagt frem samlede misjonsresultater på flere områder:
- 1000 nasjonale evangelister har i snitt hvert ute hver dag
-100 000 kirker og husmenigheter er plantet gjennom evangelistene
- 7, 5 millioner har gjennomført Introkurset "Det Nye Liv"
- 30 millioner eksemplarer av Introkurset er delt ut, så det reelle tallet er nok mye høyere!
En dyp takknemlighet og takk til alle dere som er med og støtter misjon gjennom Troens Bevis!
Les mer nyheter om hva vi gjør på tbve.no/nyheter
HAR 150 000 FØLGERE PÅ SOSIALE MEDIER:
LÆRTE HEMMELIGHETEN TIL
Å NÅ UNGE UNDER KORONA
I 2019 kunne Troens Bevis fortelle historien om hvordan Billy Lantang, feltleder i Indonesia, ble helt frisk fra leukemi på rekordtid. Da korona rammet verden rett etterpå, oppdaget familien hvordan de kunne dele sin historie og samtidig nå den yngre generasjonen over sosiale medier. I dag har de nesten 150 000 følgere.
Vi treffer Gaby Lantang under samlingen for feltledere i Sørøst-Asia i Bangkok. Her har hun holdt et eget seminar om hvordan en kan bruke sosiale medier til å nå den yngre generasjonen med evangeliet. Seminaret vakte enorm interesse. Samtidig har det skjedd betydelig endringer i tjenesten til ekteparet.
Hva skjer i Indonesia nå?
- Billy og jeg har vært en del av Troens Bevis veldig lenge med tanke på at Billys familie og Rune Edvardsens familie har jobbet tett sammen siden 1960-tallet. Så det er mer enn 50 år. Sammen med familien vår og Troens
Bevis støtter vi nå rundt 100 nasjonale evangelister over hele Indonesia. Vi får mange gode nyheter om hva denne støtten betyr for dem. Det hjelper dem med å sette mat på bordet og betale skolepengene for barna, og mye mer, forteller Gaby Lantang.
Gaby fortsetter som ansvarlig for New Life School og distribuerer Troens Bevis sitt Introkurs Det Nye Liv i Indonesia. Billy på sin side har vært ansvarlig for familiebedriften Emanuel, som er et kristent forlag med flere kristne bokhandlere.
Men etter at Billy ble diagnostisert med aggressiv
leukemi i 2018, og opplevde en mirakuløs helbredelse etter to måneders behandling på sykehuset, gikk Billy inn i tjeneste som evangelist på fulltid. (link til stykket om helbredelsen under)
- Jeg har stadig sagt til Billy at han måtte roe seg ned og fokusere på tjenesten sin, men han hørte ikke på meg før Gud kalte ham selv, ler Gaby.
NY STRATEGI
Men da Billy bestemte seg for å gå inn i tjenesten som evangelist på heltid, slo korona til med full kraft i landet. Alle kirkene ble nedstengt.
- Da så vi at mange mennesker levde livet sitt på mobilen fordi alt var stengt, forteller Gaby.
Hun forklarer at i et land med 280 millioner mennesker ble nedstengingen kaotisk. Derfor låste de fleste seg bokstavelig talt inne i hjemmene sine. Billy måtte være spesielt forsiktig etter nylig å ha gjennomgått flere cellegiftkurer. Løsningen i Indonesia ble den samme som i resten av verden, nemlig å streame gudstjenester og prekener på internett.
- Slik fikk mange ikke-kristne høre Billys vitnesbyrd om helbredelsen han opplevde gjennom sosiale medier. Mange kirkefremmede begynte å lytte til prekener. I praksis kunne ikke muslimer komme på møtene våre da det ville medført stor forfølgelse for dem. Det at de nå plutselig kunne lytte til prekener og lovsang fra sitt eget hjem, fra sine egne rom, var nesten som en revolusjon.
FØLGERE ØKTE RASKT
I løpet av kort tid fikk Billy Lantang bortimot 30 000 følgere på Instagram. Men så en dag tok et par ungdommer i menigheten kontakt med dem. De spurte om tillatelse til å redigere ned talene til 30 til 60 sekunders innslag for å nå den yngre generasjonen. Det får de lov til.
- For de innså at unge i dag har kort oppmerksomhetstid, forklarer Gaby.
- Det er vanskelig for dem å lytte til 30-45 minutter lange prekener, men 40-60 sekunder går greit.
Denne tillatelsen øker antall følgere på sosiale medier raskt. Fra 30 000 på Instagram, gikk de opp til 100 000 følgere på to år. Talene i sin helhet blir lagt ut på en Youtube kanal, og der har kanalen til Billy Lantang nå 40 000 følgere.
- Aktivt bruk av sosiale medier har ført til at innboksene våre er fulle av meldinger, bønnebegjær, rådgivningsforespørsler og mye mer. Og mange mennesker deler også sitt vitnesbyrd
om hvordan Billys preken har gitt dem styrke og mot gjennom vanskelige tider. Under korona ble mange deprimerte og hadde mye uro i familiene sine, spesielt i ekteskapene. I Indonesia eskalerte antallet skilsmisser raskt. Folk som er vant til å tilbringe lite tid i lag måtte plutselige bruke hele dagen, uker og måneder sammen uten avbrekk. Det er en av kampene folk ba om mye forbønn for.
FULL INNBOKS
På grunn av Billys sterke vitnesbyrd, får de også mange forespørsler om forbønn for helbredelser.
- Billy syntes det var vanskelig å møte disse menneskene, spesielt de som ikke blir helbredet når han ber for dem. Det gjorde ham deprimert. Han spurte; hvorfor helbreder Gud meg, men ikke dem? Men så minner jeg ham på at han kan ikke ta alt til hjertet sitt fordi Gud har forskjellige oppgaver for oss. Billy ble kalt til å introdusere mange mennesker for Gud gjennom sitt sykdomsforløp. Men andre mennesker har andre oppgaver.
Det andre de opplever er at flere tror det finnes en oppskrift på helbredelse.
- Folk ber også om oppskriften for å motta helbredelse fra Gud.
Vi sier at det finnes ikke noen oppskrift. Det er ingenting vi har gjort annerledes gjennom reisen vår. Men når sykdommen rammet var det én ting vi innså. Og det var at vi må møte hver dag med tro på at Gud har kontroll, og med et takknemlig hjerte, forteller Gaby.
NYTT PERSPEKTIV
Hvordan ser dere nå på prosessen dere var igjennom da Billy ble syk?
- Det at Billy ble fullstendig helbredet fra aggressiv leukemi med en overlevelses sjanse på 30 prosent, sier vi er en bonus. Den virkelige velsignelsen vi opplever er at Billy, meg selv og barna våre har blitt forandret.
- Vi har fått et annet perspektiv på å se Gud i våre liv. Prosessen som vi gikk igjennom, kaller vi ørken opplevelsen. Det er der mennesker møter Gud, for i ørkenen er det ikke mat, ikke vann, ingenting. Så det er prosessen vi anser som velsignelsen for familien vår. Og det er det samme budskapet som vi deler til menneskene som kommer til oss. Ørkenvandringen viste oss at Gud er med oss, uansett hva som skjer.
Les historien om Billy Lantangs helbredelse på nett: Indonesia: Dødsdommen som gav nytt liv
INDONESIA:
Befolkning: 280 mill.
Unådde: 195 mill.
1340 etniske grupper 17000 øyer 38 provinser
støtteannonsører (+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Sentrumsgården
LEDIG ANNONSE
Hegland Trykk
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
- SERVICE - VINTEROPPL AG
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Avdeling VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88 du annonsere for firma ...
Avdeling BOKHANDEL
BOKHANDEL
TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
NORGESSTØRSTE
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet