KBBL 2-2020 40-sider

BO magasinet NR. 2

/

– Vi bor midt i smørøyet!

2020

SIDE 6–7

Medlemsblad for

SOLID OPPGRADERING! HEGERBERGET 16–34

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

SIDE 30–31

tema: å gå

Skorpa

– bo tett på naturen!

SIDE 10–11

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom.

Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring.

Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hansen Medlem snr: 1 8 5024 Gyldig til: 03 /20

Kortnr:

505 6 00 37 0

VELKOMMEN TIL VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10

firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

Produsert i Norge siden 1968

Designet i tråd med norske tradisjoner, laget for å vare i generasjoner.

Vi tilbyr skreddersøm og valgfrihet, og maler møblene i ønsket farge.

Besøk hjemmesiden for flere bilder: www.kvande-nordvik.no otto@kvande-nordvik.no tlf 716 58 780

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér

tema i dette nummeret: å gå nummer 2 mai/ juni

Leder

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

EN ARMLENGDES AVSTAND! sitt borettslag og skal overta og videreføre oppgavene fra det gamle. KBBL tilbyr nå et digitalt og nettbasert verktøy for å håndtere vedlikehold i borettslag og sameier (KBBL VLP). Det nettbaserte systemet er enkelt, tidsbesparende og gjør planer mer oversiktlige på kort og lang sikt.

Med KBBL sin byggtekniske kompetanse i ryggen skal styret og beboerne i borettslaget være trygg på både planlegging og gjennomføring av vedlikehold og eventuelt rehabiliteringer.

I Bomagasinet blir dere nærmere kjent med en av de kompetente medarbeiderne vi har – Bjørn Blakstad.

Når det gjelder rehabilitering kan dere lese mer om dette i Bomagasinet gjennom en reportasje fra Hegerberget 16–34 brl. Mange har kanskje blitt oppmerksom på ting i sitt eget hjem i denne Coronatiden, spesielt når man har brukt mer tid innendørs. Skulle det være behov for utbedringer så kan dere lese om medlemsfordelene vi har med blant andre HTH og Bademiljø.

I påvente av «normale» tilstander er det fortsatt mulig å lufte kropp og sjel i naturen eller i byen.

God tur og god sommer!

Gjennomføring av borettslagenes generalforsamlinger har vært krevende praktisk sett denne våren, men jeg oppfatter at det har gått bra. Mange er kanskje nyvalgt inn i styret for

kbbl.no

Visste du at?

anders marthinussen

To måneder har gått siden Norge innførte gjennom­gripende tiltak for å unngå spredning av Covid-19 viruset. Det har vært utfordrende for alle, men på ulike måter. Mange har vært helt alene i isolasjon, noen har blitt permittert fra sine jobber, mens andre har vært alene med familie og barn og på hjemmekontor. Stikkord har vært å holde avstand og unngå kontakt. I motsetning til flere land i Europa har vi kunne bevege oss utendørs, og jeg tror mange har oppdaget hvilke flotte muligheter som ligger omtrent utenfor stuedøra vår. I Bomagasinet kan du lese om stikk-ut turen som er lagt til rette på Skorpa. Naturperlen er nå mye mer tilgjengelig gjennom en ny offentlig parkering.

De som kommer gående over de to broene har et flott skue mot storhavet i vente før man passerer de nye boligene i «Valen borettslag».

Bebyggelsen ligger fint i terrenget i dette feltet og det blir lunt, solrikt og med flott utsikt for alle som ønsker å bo med en kombinasjon av natur, funksjonelle boliger og tidsriktig arkitektur. Det kommer naust med enkel tilgang til sjøen i front for de som vil dra på sjøen i kajakk eller for å fiske.

2020

Innhold faste spalter

Tema ............................................................ 13 Mattipset .................................................. 22 Kryssord & Sudoku .............................. 25 Jusspalten ................................................ 26

Personlig økonomi ............................... 28

nyheter

Vi bor midt i smørøyet! ........................... 6 Nytt fra administrasjonen .................... 8 Skorpa – bo tett på naturen ............. 10 Lokale medlemsfordeler ................... 12 Nullrente – hva betyr det for deg?. 29 Solid oppgradering!

Hegerberget 16–34 .............................. 30 Forenkler vedlikeholdsarbeidet ....... 32

Anders Marthinussen

Med smilet på lur ................................... 34 Tid for bad! ................................................ 36 Artig å være Kjøkkenselger nå! .................................. 38

» STIKKORD HAR VÆRT Å HOLDE AVSTAND OG UNNGÅ KONTAKT

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

nr. 2, 2020

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Liv Berit Bach, Tina Helen S. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Otterlei og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

– Vi bor midt i smørøyet!

Britt Engvig Hjelle liker å komme seg ut på tur hver dag, og hun er opptatt av at vi skal nyte både turen og naturen - og kanskje prøve noen nye turmål. ingrid kvande

Kvernberget.

Hanna Engvig Kvendseth og Ailin Rødsand

Skorpa er også et fint turmål. Her er det Rune Ørbog og Elina Schnell Hjelle som er på tur.

Britt Engvig Hjelles favoritt-turer i Kristiansund generelt.

Britt Engvig Hjelle og naboen Laila Haugen på tur i Draget, en fem minutters spasertur fra borettslaget.

Britt Engvig Hjelle bor i Ormtunga Borettslag i Draget på Dale. Hun beskriver området som «midt i smørøyet» når det gjelder turmuligheter. Her er det mange fine alternativer enten man vil gå kort eller langt, flatt eller litt bratt.

– Jeg synes det er fint at vi bor så nær naturen som vi gjør. Det gjør at det blir lettere å komme seg ut. Bak borettslaget er det en liten skog vi kaller Lerkeskogen. Barnehagen som ligger i nærheten bruker den skogen mye.

Spesielt i disse «koronatider» merker både store og små at naturen rundt oss er viktig, sier Engvig Hjelle. friluft på jobb og fritid

Hun er aktiv og engasjert i friluftsliv både på jobb og privat. Hun er blant annet styreleder i friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, og til daglig jobber hun i Kristiansund kommune som rådgiver for fysisk aktivitet og friluftsliv på kulturenheten.

I den siste tiden har hun som mange andre hatt hjemmekontor, og da har gode rutiner vært viktig.

– Jeg har gått tur hver dag i perioden med hjemmekontor. Slik har jeg fått en nødvendig avveksling. Også ellers i året prøver jeg å komme meg ut en times tid hver dag, sier Engvig Hjelle. turtips i nærområdet

For å unngå dørstokkmila er det en fordel om turområdene ligger så nær boligen som mulig. For de som bor i Ormtunga borettslag er ikke det noe problem. Mulighetene er mange!

– Det er mange fine turer her. For eksempel har vi «I Annas fotspor» som går forbi der vi bor. Det er Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) som har opparbeidet den, og dette er en av de tre bystiene som KNT har anlagt i Kristiansund.

Så har vi Sandvikstien uti Kolvika. Det er KNT som har stått for den også. Det er en litt lang sti som går langs sjøen, og man kan starte ved parkeringen til Kolvika badestrand.

Det er også mange som kun går tur til Kolvika badestrand. Her foregår det oppgradering nå, og det vil bli rullestolrampe som går ut i vannet. Dette er et populært område til rekreasjon, og mange drar gjerne hit og griller.

En annen tur som er lett tilgjengelig med rullestol og barnevogn er «Flyplassen rundt».

Hele rundturen er 9,17 km, og her kan man både gå, jogge, sykle og trille.

Kvernberget er en liten fjelltopp, og her går man nesten hele turen på Svaberg. En relativt beskjeden høyde til tross (204 meter over havet) hindrer ikke Kvernberget i å tilby flott utsikt over byen og havet. favoritten

Dersom Britt Engvig Hjelle skal velge favoritttur i hele Kristiansund er det to turmål som seiler opp.

– Min egen favoritt er egentlig Klubba. Det er fine turveier og her er det kjempefin utsikt ut mot Averøya. Jeg ender oftest opp der. Det turmålet konkurrerer med Lasken uti Folkeparken om å være min favoritt i Kristiansund, sier Engvig Hjelle som oppmuntrer alle til å prøve seg litt fram.

– Det er mange fine turmål, og det er bare å prøve seg fram. Det kan være artig å prøve noen nye turmål i år. turer i regionen

Når hun har bedre tid, liker hun å utforske regionen rundt seg – selvfølgelig til fots.

– Det er mange fine turer i området. En favoritt er Herresdalsetra i Tingvoll. Der liker vi oss godt. På Averøya er det mange fine turer. Et tips er Honningsøya som også er StikkUT-tur i år.

En annen StikkUT jeg har lyst til å ta i sommer er Hjertøytangen i Molde, sier Engvig Hjelle. norgesferie i bergen

I sommer blir det også turer lenger ned på Vestlandet.

– Datteren min bor i Bergen, og vi skal nok på ferie dit i sommer. Hun er på tur nesten hver dag, og har gjerne med seg primus, hengekøye eller telt. Det blir Norgesferie i år, og da skal vi utforske området hun bor i. nyt turen

Man kan lett bli overveldet når noen er veldig aktive, og kanskje føle at det ikke er noe for seg.

Britt Engvig Hjelle er opptatt av at friluftsliv skal være for alle – uansett form og fysikk. Og alt blir så mye bedre etter en tur.

– Om det er tungt å komme seg ut på tur, blir det bedre etterpå. Fysisk aktivitet er bra både for den fysiske og psykiske helsa. Men det er viktig å kose seg med turen, og ikke bare skynde seg og gå opp og ned igjen, mener Engvig Hjelle. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli

GENERALFORSAMLING

Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

liv berit bach Teamleder forvaltning Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

britt stokke Seniorrådgiver Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

VIA MIN SIDE

Denne våren har mange av oss gjennomført langt flere digitale møter i løpet av noen uker enn totalt tidligere i livet. Nå velger en del også å avholde generalforsamlingen over nett. Utenfor all smittefare.

I boligselskapet er det ett møte som er lov­festet at skal avholdes, og det er generalforsamlingen. Hvordan går det an å gjøre det digitalt?

– Som så mange andre virksomheter har vi snudd oss rundt og fått tilgang til program som gjorde at vi løste problemet for borettslagene angående generalforsamling. Vi tilbyr nå en løsning for digitalt møte via Min Side, der alle andelseiere kan delta hvis de har registrert bruker. Man går da inn med sin BBLid, og avgir sin stemme på sakene som er aktuelt for sitt borettslag. Styremedlemmer kan gå direkte fra portalen til Min side, sier Liv Berit Bach i KBBL. kan bruke den tiden man trenger

Det digitale møtet som gjennomføres via Min Side er ikke et videomøte eller telefonmøte hvor beboerne møtes i samtid. Møtet gjennomføres ved å logge seg inn på Min side, hvor hver andelseier stemmer på sakene som ligger der. Dette kan sammenlignes med å logge seg inn på Skatteetaten/Altinn og levere selvangivelsen, hvor hver person er identifisert og unik, og alle må stemme ferdig innen en frist som det opplyses om i god tid.

«Fram til nå har det vært et krav at generalforsamlinger i borettslagene må avholdes med fysisk møte.

– En midlertidig forskrift har opphevet dette kravet i “korona-tidene»

innkalling og informasjon sendes ut

I forkant setter styret opp og kaller inn til et digitalt møte eller telefonmøte i samarbeid med KBBL. Andelseierne får en e-post/sms når all informasjon er klar, de vil da også få en få en veiledning på hvordan man skal gå igjennom sakene og avgi sin stemme. Stort sett har borettslagene også sendt ut en papir­ utgave av saksdokumentene til beboerne.

ikke kan eller ikke ønsker å delta via nett, får beskjed i innkallingen at de kan kontakte styreleder for å avgi sin stemme manuelt.

Styreleder summerer opp disse manuelle stemmene og sammen med KBBL blir det laget en protokoll av både manuell og digital deltagelse.

også andre løsninger

KBBL har også andre forslag for gjennom­ føring av generalforsamling. Vi avtaler gjerne med hvert enkelt boligselskap.

Kontakt KBBL på tlf. 71 58 74 00 eller på e-post firmapost@kbbl.no. styret avgjør

Det er styret som beslutter om genera­ forsamlingen skal holdes digitalt. De som

kan bli framtidig modell

Fram til nå har det vært et krav at generalforsamlinger i borettslagene må avholdes med fysisk møte.

– En midlertidig forskrift har opphevet dette kravet i “korona-tidene, og det er også foreslått å gjøre dette til en varig endring.De digitale møtene kan trolig derfor også være et alternativ neste år, sier Liv Berit Bach. ••

tina helen s. otterlei

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

pål sæther Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no  Leder for forvaltning, Liv Berit Bach, forteller at det ble raskt utviklet en løsning for å avholde generalforsamlingene digitalt tidligere i vår. – Med suksess, kan Bach fortelle.

roger storsæther Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

DIGITALT

MEDLEMSKORT Vi har gått over til miljøvennlig og digitalt medlemsbevis som du får tilgang til ved å logge deg inn i medlemsappen – KBBL – last ned på App Store eller Google Play.

KBBL Boligbygg AS

Du kan ikke lenger dra medlemskortet for å få bonus. Bonus registreres automatisk når du betaler med et betalingskort du har lagt inn i KBBL-appen. Ditt digitale medlemskort fremvises for å få rabatt.

arnulf roaldsøy Byggeplassleder Tlf. 915 64 744 arnulf@kbbl.no

Gå inn på www.kbbl.no og medlemskap for mer informasjon om digitalt medlemskort og KBBLs medlemsapp. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

Skorpa – bo tett på naturen!

Kort vei ut i naturen gir mindre såkalt dørstokkmil. Det kan bety mye for helsen! Skorpa er et spennende konsept med god balanse mellom fri natur og boligområder. Her er det regulert for sju boligfelt, og 2/3 av øya blir fortsatt bevart som er rekreasjonsområde for hele Kristiansund. ingrid kvande

 Tina Helen S. Otterlei, Heidi Sæther og Liv Berit Bach ved StikkUT-skiltet på Skorpa. StikkUT-posten på Skorpa hadde 2172 besøk av 1492 personer i fjor.

Første del av utbyggingen på Skorpa er Valen Borettslag og resten av felt 1 like over den nye broa til Skorpa. De fem arkitekttegnede byggene med til sammen 13 leiligheter er ferdig kommende høst. Ganske unikt, er at et naust på 30 kvm med innlagt strøm og vann er tilknyttet borettslaget.

På Skorpa er det regulert for til sammen sju boligfelt, og de andre feltene vil komme lenger inn på øya – alle på sydsiden. friluftsområde

Nordsiden av Skorpa er et idyllisk friluftsområde, og mange friskuser har tatt årets, eller kanskje vårens første sjøbad i Valan. Noen kommer også hit med fiskestanga og kaster ut snøret, kanskje fanger de dagens middag.

10

På Skorpa er det populært å gå på tur i det berglendte kystlandskapet, og de siste årene har mange tatt turen hit. Flere tusen besøkte StikkUT-posten på Skorpa i fjor, og nå kan det bli enda flere. bedre tilrettelagt

KBBL har nemlig hjulpet til for å tilrettelegge StikkUT-turen på Skorpa.

– Vi har åpnet en stor offentlig parkerings­ plass ved Felt 1, i Johanne Sandviks vei. Det gjør at tilgjengeligheten er vesentlig for­ bedret. Parkeringsplassen er åpen for alle, og StikkUT-løypa er endret med start- og stoppe­sted her. Det er laget en sti i enden av parkeringsplassen, og starten på løypa er godt merket, så det skal være lett å finne

frem, sier Heidi Sæther og Liv Berit Bach i KBBL. bedre tilgjengelighet

Som beboer på Skorpa har du lett tilgang på den vakre naturen og rekreasjonsområdene hver eneste dag, men også for andre har det altså blitt enklere å nyte den fine perlen.

– I tillegg til bedre parkeringsmuligheter når man skal på tur, er det også blitt bedre veiforbindelse. Blant annet er den nye broa mellom Bentneset og Meløya et løft når det gjelder adkomst.

– Dette har blitt et veldig fint løft for det flotte området på Skorpa, og vi håper så mange som mulig benytter seg at de flotte turmulighetene, sier Heidi Sæther og Liv Berit Bach i KBBL. ••

«Som beboer på Skorpa har du lett tilgang på den vakre naturen og rekreasjonsområdene hver eneste dag»

 Fra StikkUT-posten ytterst på Skorpa er det flott utsikt over havet, mot Håskjæran og Tustna.

Bolig- og rekreasjons­ område i skjønn forening På Skorpa skal det bygges ca. 370 boliger fordelt på 7 boligfelt (merket 1–7 på kartet).

Boligfeltene vil få godt planlagte og spennende grønt­områder og lekeplasser, og kort vei til uberørte friluftsområder!

På Skorpa vil du bo «midt i naturen – tett på byen»

 Opparbeidet parkeringsplass ved det nye startpunktet på StikkUT-turen til Skorpa.

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

HUSK!

Last ned pen! ­medlems­ap

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2020 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt.

Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

sparebank1 nordvest

eiendomsmegler1

malia

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18–25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

maxbo kristiansund

neas

odin

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

glassmester solbjør

advokatfirmaet øverbø gjørtz

jon sæter as

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10% rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

20 % rabatt på beslag og takhatter

west elektro

kredittkort for medlemmer

atlanterhavsbadet

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

it marked

montér røsand

thon hotels

5% bonus

5% bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

12

dekkteam

bademiljø øivind lystad

hth kjøkkenforum

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

forsikring for medlemmer

hotell for medlemmer

nokas

Medlemspriser

Medlemspriser

5 % bonus

2 % bonus på nett

2 % bonus

Medlemspris kr. 379 per måned

hurtigruten

colosseum tannlege

Medlemspriser

5 % bonus

5 % bonus

10 % rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

tema: å gå

Hvordan går det?

Du holder det gående? Eller kanskje det rusler og går?

Rent språklig bruker vi «hvordan går det» om «hvordan har du det», og det kan vi holde fast ved. For hvordan – eller mer spesifikt – hvor mye vi går, påvirker hvordan vi har det både fysisk, mentalt og emosjonelt. ingrid kvande

13

Hverdagsturer gjør godt for kropp og hjerne. 30 minutter rask gange tre ganger i uken gir blant annet bedre hukommelse.

Så hvordan går du? Kort? Langt? Ofte?

Sjeldent? Bratt? Flatt? Sakte? Raskt? De fleste går mesteparten av livet. Fra man tar sine første skritt til man vandrer – til de evige jaktmarker eller bare – videre.

Myndighetene anbefaler at «Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. (Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet).

Ifølge en NIH-rapport oppfyller om lag 20 % av befolkningen gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, og denne andelen er noe høyere blant kvinner. aktivt valg

Dagens samfunn er tilrettelagt slik at det er enkelt for oss å velge vekk gåing. Å kjøre er blitt standarden.

Som art er vi programmert til å ta det rolig når vi kan, spise til det er tomt for mat etc.

Det var slik man klarte seg når maten måtte fanges eller plukkes, og ikke kunne kjøpes på supermarkedet. Da gjaldt det å spise når man hadde mat, og det var nødvendig å rasjonere med kreftene, for det kunne bli lenge til neste

14

servering.

Derfor, når alt er tilrettelagt for at man ikke trenger å bevege seg, må vi selv ta aktive valg om bevege oss – å ikke sitte stille.

Det er mange helsemessige fordeler ved å gå. Fysisk aktivitet kan både forebygge sykdommer og være en behandling av sykdom ved at det (i samråd med lege) kan erstatte legemidler og redusere behovet for medisiner. verdens beste mosjon

Johan Kaggestad, kjent trener og ekspertkommentator, har skrevet boka «GÅ». Han kaller gåturer verdens beste mosjon, og sier at rask gange gir større helsegevinster enn løping. At det er så enkelt og lett tilgjengelig bidrar til at gåing kommer på toppen av pallen.

De aller fleste kan å gå, det krever svært lite utstyr, og man kan regulere intensiteten ved å gå fortere eller saktere, og ved å gå i variert terreng. Sammenlignet med løping, som også krever lite utstyr, er gåing også skånsomt for muskler og ledd. flere år

Den populære hypokonderlegen og foredragsholderen Ingvard Williamsen har sagt om

trening at man sannsynligvis forlenger livet ved å jogge, men ikke mer enn tiden man har brukt til å jogge. Så man må i alle fall like å jogge, mener han (Torp, NRK, 2016). Sannsynligvis liker joggerne å jogge, for fysisk aktivitet øker

«Å gå tur er menneskets beste medisin» hippokrates (460 - 377 f. kr.)

nemlig nivået av hormoner som gir godt humør (endorfiner) i kroppen. (Mer om det senere).

Kanskje er det noen som ikke har tålmodighet eller interesse av å bevege seg for å forlenge livet i antall år – for som Williamsen også sier, så skal man være klar over at det er i siste delen

Synes du folk er blide på tur? Det er ikke tilfeldig: Fysisk aktivitet øker verdien av "lykkehormoner" i kroppen.

av livet at det eventuelt blir forlenget.

Kan hende gjelder det også gåing. Uansett kan det være hyggelig å være klar over at gåing likevel kan gi lengde, nærmere bestemt gjøre noe med den opplevde varigheten av livet.

registrere mange flere detaljer og nyanser, kroppen er i direkte kontakt med underlaget og man er en del av omgivelsene. Mens en biltur er transport, er gåturen en opplevelse. hjernetrim

mer lengde til årene

I hvert fall om vi skal tro Erling Kagge. Han har blant annet gått til Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest så han vet et og annet om å gå. I boka «Å GÅ – ett skritt av gangen» skriver han: «Livet varer lenger når du går. Å gå forlenger øyeblikkene». I motsetning til om man kjører bil der all naturen bare suser forbi, mener han at det å bevege seg i et roligere tempo gir en annen tilstedeværelse, og altså lengre øyeblikk. Selv de som ikke har gått så langt som Kagge kan være med på den tanken. I sakte fart får sanseapparatet mulighet til å

For å gå trenger vi utholdenhet, styrke, bevegelighet og balanse. Men for å kunne bevege oss, er hjernen aller viktigst. Hjernen er nemlig ikke bare kjekk å ha når vi skal løse kryssord, pugge salmevers og huske hvor vi la bilnøklene. Den viktigste funksjonen til hjernen er å koordinere kroppens bevegelser. I boka «Hjernesterk» skriver den svenske legen og psykiateren Anders Hansen at det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg. Han mener det er logisk at hjernen, som er nødvendig for at kroppen skal bevege seg, også blir påvirket av at kroppen beveger seg. For det blir den.

«Livet varer lenger når du går.

Gåing forlenger øyeblikkene»

«Gåing er verdens beste mosjon»

Fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så godt som mulig.

Erling Kagge i boka «Gå – ett skritt av gangen»

skriver tidligere topptrener Johan Kaggestad i sin bok «GÅ»

Det mener psykiateren Anders Hansen i boka «Hjernesterk»

15

Visste du at

Når man er ute i naturen er effekten av fysisk aktivitet enda bedre.

Fysisk sett har vi omtrent samme kropp og hjerne nå som for 10.000 år siden, men vi beveger oss mye mindre – i snitt 5-6000 skritt om dagen. Men fremdeles er det noen som beveger seg på «gamlemåten»: Amishfolket går 18000 steg om dagen, og Hadzafolket i Tanzania tar 15-17.000 steg om dagen.

Kilde: Anders Hansen, Hjernesterk

Hansen mener at fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så bra som mulig.

uttelling etter 5-6 uker. Men selv en times gåtur i uka beskytter mot depresjon. stresshåndtering

konsentrasjon og hukommelse

Og det er ikke så mye bevegelse som skal til for at hjernen skal fungere enda bedre.

Forskning har bevist at 45 minutter med rask gang tre ganger i uka bedrer evnen til konsentrasjon. Et annet forskningsresultat viste at 30 minutter rask gange tre ganger i uka i ett år gjorde at Hippocampus (område i hjernen forbundet med hukommelse) vokste med 2 %.

Hippocampus krymper naturlig med 1 % i året etter en topp midt i tyveårene. Undersøkelser har vist at man kan lære opptil 20 % flere gloser dersom man er fysisk aktiv før eller under innlæringen, sammenlignet med å hvile. Så om du har planer om å lære deg spansk i sommer – ta deg en gåtur!

Fysisk aktivitet gjør også at man tåler stress bedre. Når vi opplever fare begynner hjertet å slå fortere og pumper blod ut i musklene, binyrene skiller ut kortisol, og kroppen er klar til kamp eller å rømme unna den farefulle situasjonen. Etter at faren er over går kortisolnivået ned igjen, og kroppen roer seg. Dette er en naturlig stressmekanisme som var viktig for å overleve på savannen for titusener av år siden. I dag utsettes mange for annen type, mer langvarig stressbelastning, der det stadig skilles ut ekstra kortisol over lang tid. Dette tærer på kroppen.

Ved fysisk aktivitet stiger også kortisolnivået i kroppen, men når aktiviteten er over synker kortisolnivået og blir lavere enn det var før treningen startet. Dette gjør at man blir bedre på å håndtere stress når man er fysisk aktiv.

velbefinnende

De fleste har sikkert opplevd at de føler seg bedre etter å ha vært fysisk aktive. Grunnen til det er at fysisk aktivitet gir økte verdier av «lykke»-hormoner (dopamin, seratonin og noradrenalin). Best effekt er det hvis man løper 45 minutter tre ganger i uka. Da har man full

16

naturen

Når folk er i naturen, er effekten av fysisk aktivitet enda bedre enn om man går i urbant miljø. Den amerikanske forskeren Gregory N. Bratman har vist at gåtur i natur har en målbar positiv effekt på negative tanker. Etter en tur i

grønn natur i 90 minutter ble blodgjennomstrømmingene i de delene av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker (subgenual prefrontal cortex) lavere. Dette ble bevist ved hjernescanning. Deltagerne ga også selv uttrykk for at de hadde færre bekymringer og negative tanker etter gåturen i naturen. folk liker friluftsliv

I Norge har vi god tilgang på natur, og folk ønsker også å være mer ute. I Natur- og miljøbarometeret fra TNS Gallup i 2014 kom det fram at to av tre nordmenn ønsker å være mer ute, og at de først og fremst ønsker å gå på tur og være i frisk luft. For å senke terskelen for at folk kan gå i naturen, er det et ønske fra myndighetene at ingen skal ha mer enn 500 meter fra der de bor til et sammenhengende nettverk av turstier. hverdagsturene

Da snakker vi ikke om de store signatur-turene, men om hverdagsturene som gjør at folk får de nødvendige minuttene med gåing som betyr så mye for helse og velvære. Som f. eks 30 minutter rask gange tre ganger i uka, som – etter det vi har lest her – gjør hjernen to år yngre på ett år. ••

IKKE GÅ GLIPP AV BONUS! Nå må du registrere dine betalingskort. av frank gudbrand mo, bbl pivotal

Nyhet: Bonus kun med bruk av betalingskort, debet- og kredittkort For at du fortsatt skal få bonus hos alle våre gode samarbeidspartnere må du registrere dine betalingskort på «Min side». Boligbyggelagenes medlemsfordeler har nå endret rutinen for å få registrert bonus på varer og tjenester. Det er ikke lenger mulig for deg som medlem å registrere bonus med bruk av medlemskortet.

Bonus vil kun oppnås når medlemmene betaler med et registrert betalingskort. Debetkort og kredittkort som medlemmet har registrert på ‘’Min side’’ sparer opp bonus ved betaling. Dette innebærer også at oppsparing av bonus ved kontant betaling bortfaller.

Hvordan få rabatt og bonus:

1. For eventuell rabatt må du identifisere deg med medlems

kortet i medlemsappen eller et gyldig fysisk medlemskort.

2. For å få bonus må du betale med registrert betalingskort ORT

MEDLEMSK

Jan Johansen 50 24 Medlemsnr: 18 /20 Gyldig til: 03

0 37 0 Kortnr: 50 5 60

(bankkort/ kredittkort) i betalingsterminalen. På den måten utføres betaling og bonus registreres i en og samme transaksjon.

3. På ‘’Min side’’ på web eller i din medlemsapp kan du legge til

betalingskort. Dette kan gjøres frem til midnatt samme handelsdag, for oppsparing av bonus.

17

Dugnad

Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i fellesskap.

Store norske leksikon

Dugnadsinnsats skaper turglede Løypegruppa i Skien Turlag legger ned oppunder 4 000 dugnadstimer hvert år for å merke og holde i orden turstiene i skogsområdene rundt byen.

Og de er ikke alene om å jobbe for turgåere. Tilsvarende arbeid gjøres av DNT-medlemmer over hele landet. ole bjørn ulsnæs

Løypegruppa består av et 40-talls medlemmer.

De fleste er pensjonister og har det til felles at de trives med å jobbe sammen ute i skogen, hygge seg i pausene og skryte og juge litt. Mange har vært med i turistforeningen lenge, men noen melder seg til innsats når de blir pensjonister og ønsker å ha noe å drive med. merking og vedlikehold

Skien Turlag er et lokallag i Den norske Turistforening, og Løypegruppa er en av gruppene i foreningen. – Turstiene gror ikke fram av seg selv. De må opparbeides og vedlikeholdes, sier leder av turlaget Odin Langslet.

– Vi merker og vedlikeholder et løypenett på omtrent 400 kilometer. De fleste løypene er lett tilgjengelige i skogs- og fjellterreng relativt nær byens sentrum. Vi forsøker også å etablere nye stier der det er mulig. Å jobbe dugnad er både sosialt og trivelig. Trim og frisk luft får du i tillegg.

Skien Turlag tilbyr – når aktiviteten ikke er

18

ole bjørn ulsnæs og finn evensen

hindret av faren for koronasmitte - organiserte turer for foreldre med barnevogn, aktiviteter for unger, turopplegg for turvante og lavterskeltilbud for dem som bare ønsker seg en kortere tur i lett terreng. gode tilbakemeldinger

– Vi får ofte melding fra brukerne av løypene om at noe bør gjøres. Det kan være at det har rast ut noen steiner, eller at det har falt et tre over en sti. Da rykker vi ut og ordner opp, forteller Langslet.

I tillegg til gode tilbakemeldinger fra brukerne er det stiansvarlige som holder oppsyn med at stiene er ryddet og klare. De passer også på at bruene er i orden. Arbeidet pågår om våren og om høsten, og det er fast dugnad hver tirsdag. Noen ganger tas også helgene i bruk for å få gjort unna arbeidet.

– Vi er ca. 15 deltakere på dugnadene, sier Åsmund Myhre, som leder Løypegruppa. Han er klar på at det ikke er nødvendig å være spesielt nevenyttig for å delta i arbeidet.

– Det viktigste er å ha glede av å være ute i naturen. Vi sier selvfølgelig ikke nei til folk med fagkunnskap, men vi har bruk for alle.

– Hva har dere igjen for å drive dugnadsarbeid?

– Det viktigste er at vi er glade i naturen og liker å se folk ute på tur. Vi vet at mange må ha en viss tilrettelegging for å komme seg ut.

Derfor er det viktig å merke og rydde løyper.

Noen steder er det behov for en bru over en bekk. Det gir oss veldig mye å kunne gjøre denne jobben, sier Myhre.

– Det er en slags formidlingsglede i arbeidet, fyller Langslett inn. får skryt

– Ofte, når vi er ute og jobber, kommer det mennesker som takker oss for jobben og skryter av innsatsen vi gjør. De positive til­bakemeldingene jeg og dugnadsgjengen får fra turgåere, er spesielt hyggelig. Ofte sier folk at uten denne innsatsen hadde de ikke kom­met seg ut på tur, forteller Myhre, som

BRU: Odin Langslet, Torbjørn Gurholt, Asbjørn Heimdal og Jostein Groven har bygget ny bru over en av de mange bekkene i området.

Pausene er alltid trivelige, mener dugnadsarbeiderne.

DUGNAD: Leder av Skien turlag Odin Langslet (til venstre) og leder for Løypegruppa Åsmund Myhre er fornøyde med de mange hyggelige tilbakemeldingen de får fra turgåerne.

Erfaring gjør jobben enklere.

også har fått Skien kommunes kulturpris for sitt dugnadsarbeid gjennom mange år.

De to pensjonistene er enige om at fellesskapet og de sosiale møtene er det viktigste.

– Vi blir en sammensveiset vennegjeng som jobber mot et felles mål. Vi kombinerer turliv med arbeid, og pausene er alltid trivelige.

Noen er spesielt flinke til å juge, og de underholder oss andre. krevende arbeid noen ganger

Det hender at Løypegruppa gyver løs på krevende oppgaver. Det kan være å rydde opp etter at stormen har blåst ned trær over stiene, eller når det skal bygges ei bru langt fra nærmeste vei.

– Noen steder er det mye gangtid for å komme dit vi skal jobbe. Og det hender vi sliter med å få inn materialer. I fjor måtte

vi bruke pram for å fløte inn materialer til ei bru. Tidligere felte vi gjerne trær på stedet og bygde på den måten. Nå bruker vi impregnerte materialer eller kebony i vernede områder.

– Vi forsøker alltid å gjøre arbeidet så enkelt som mulig, ikke minst fordi vi er opptatt av at inngrepene i naturen skal være minimale, understreker Langslet. – Men det vi bygger, skal være holdbart og sikkert.

Alt arbeid gjøres på dugnad, og materialer blir betalt av foreningen eller finansiert gjennom søknader til Sparebankstiftelser og andre fond. I gjennomsnitt bruker Løypegruppa omtrent 50.000 kroner årlig på å vedlikeholde løypenettet på 400 kilometer. Det er utvilsomt billig om en regner folkehelsegevinst per investert krone. ••

19

Blanca bordlampe Markskløjd Messing

Nyheter og trender

Belysning 2020 Vi blir mer modige i fargevalgene hjemme, både når det kommer til interiøret og fargene på veggene. Lampehuset mener at lamper er rommets smykke og er like viktige som innredningen, og det kan vi vel langt på vei være enig i. frank gudbrand mo

noen utvalgte trender

Lamper i varme metallfarger som messing, treverk og natur er en trend som er kommet for å bli. Gjerne i en litt røffere stil.

Gode eksempler på dette er Blanca bordlampe, Branch taklampe, Kling vegglampe og Polly taklampe gull, Aruba taklampe, Java taklampe, Pose bordlampe Markslöjd.

Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend. Her trekker Lampehuset frem Andrew taklampe Markslöjd, Soleil taklampe Markslöjd, Vernon taklampe og Castor taklampe som gode eksempler.

Lamper hvor pæren er i fokus har kommet mer og mer. Da velger man en LED dekorpære med enten røykfarget,

bbl pivotal (lampehuset)

opal eller klart glass. Gode eksempler her er Pelle gulvlampe, Varys taklampe og Kling gulvlampe.

Geilo taklampe er en ny, lettere og mer moderne variant av de mer tradisjonelle taklampene i glass og metall.

lightson plug & play

utebelysning

philips hue outdoor

– Her er det viktig å tenke på hvilken stemning og lyseffekt man ønsker. Det er viktig å tenke på belysning for ditt behov, men også ta hensyn til dine naboer.

Hva er vel ikke mer irriterende enn en sterk utelampe som lyser rett inn i stuen?

Tenk derfor antall lamper og spredning av lys, i stedet for hvor sterk lyskilde du kan ha i hver lampe.

– smartbelysning til din uteplass!

– Med det lettvinte og flotte belysningssystemet fra LightsOn kan du enkelt og raskt installere og få en vakker opplyst hage på bare en time eller to. Her finner lamper til utemiljøet tilpasset nordisk klima, sommer som vinter.

Philips Hue er et system for trådløs belysning, som du kan bruke til å raskt kontrollere lyset og skape rett stemning utendørs. Få liv ute med verdens beste nettverksbelysning. Du kan enkelt styre utebelysningen via app på din smartenhet eller ved å bruke trådløse Hue brytere. Her er det utallige muligheter med lysstyrke og fargekombinasjoner. ••

Lampehuset er Norges største og ledende faghandel innen belysning. Lampehuset hjelper deg med å finne riktig belysning og unike lamper til ditt hjem eller hage. Ved handel på lampehuset.no må du oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved betaling for å få bonus.

Du får 5 % bonus når du betaler med et registrert betalingskort. Mer informasjon kan dere finne her: www.lampehuset.no/inspirasjonute

20

Vernon taklampe

Andrew taklampe Markslöjd

Soleil taklampe Markslöjd

«Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend»

Polly taklampe

Maison golvlampe

Pose bordlampe Markslöjd

LightsOn Plug&Play

21

odd

n

ken

v

in

le

k

ok

slåtted

a

Litt forberedelse gjør turmaten enkel – Når du skal på tur og ønsker å trå til med litt mat, så gjelder det å gjøre noen enkle forberedelser. Da blir det lett og kjapt å få seg et godt måltid ute i skogen, sier Oddvin Slåttedalen. ole bjørn ulsnæs

Oddvin trives ute i naturen og kombinerer gjerne skogsturen med et godt måltid ved bålet eller primusen.

Pensjonisten har jobbet med matfag hele sitt yrkesliv, først som kokk og kjøkkensjef og seinere med opplæring av nye generasjoner med kokker. kjøtt og grønnsakspakker

Kokken er klar på at matlagingen starter på kjøkkenet hjemme.

– Først skjærer jeg litt kjøtt i strimler. I dag har jeg brukt kalkunkjøtt, men det er ikke så viktig. Bruk det kjøttet du har tilgjengelig. Svin og storfe er like bra, sier Slåttedalen.

Kjøttet marineres med litt olje før

22

det saltes og pepres. Litt urter setter en ekstra spiss på smaken.

– Grønnsakspakkene kan også varieres. Her har jeg kuttet poteter i tynne skiver og delt opp gulerøtter, løk, sommerkål og litt hvitløk selvfølgelig. Til slutt salter jeg grønnsakene og har litt olje og litt vann i aluminiumsformen.

Kjøttet og grønnsakene legges i hver sin aluminiumsform med lokk eller pakkes inn i aluminiumsfolie.

Det er praktisk både for transporten i sekken og for matlagingen. på bål i sesongen

– Tidlig på året, når det er lov å ten-

ne bål, tilbereder jeg maten rett på bålet. Når kjøttet er strimlet opp og grønnsakene kuttet i passe små biter, går det raskt å få maten ferdig. I den perioden jeg ikke kan tenne bål, steker jeg kjøttet på primusen. Jeg har en liten, kjekk bålpanne jeg pleier å ha med meg.

Grønnsakene kan også stekes i panna, og skal en gjøre det virkelig lekkert, er det bare å ta med en skvett hvitvin og ha over. Når vinen er kokt ut, er maten ferdig.

– Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen. Forberedelser er alltid viktig når en skal lage mat. ••

mattipset mattipset

 PRIMUS: Her er det strimler med kalkun som blir dagens turmat.

GRØNNSAKER: Kutt grønnsaker i små biter før du drar hjemmefra.

«Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen.»

SERVERING: Om du velger å ha med egen tallerken eller ei.

Turmaten kan bli et herremåltid!

FISKETIPSET Oddvin Slåttedalen er glad i å fiske. Når han tar med seg fiskestanga på tur, har han også med noen urter i sekken.

– Nyfisket ørret er alltid godt, og fisken smaker enda bedre om en bruker litt friske urter når den stekes. – Det er det lille som skal til for å sette en ekstra spiss på fisken. Estragon og sitrontimian passer glimrende til fersk ørret.

Men det er bare å bruke de urtene en har for hånden. Gressløk, persille, salvie og vårløk passer også godt. Urtene drysses over fisken mens den stekes i panna.

– I tillegg til urtene krydrer jeg fisken med salt og pepper. Men det er viktig å ikke ødelegge fisken med for mye salt, påpeker kokken.

23

småstoff

Gangbarhet – fire faktorer spiller inn Gangbarhet er et mål på hvor vennlig et område er å gå.

Den amerikanske byplanleggeren Jeff Speck har skrevet boka «The Walkable City», og har en teori om «walkability» eller gangbarhet. Den går ut på at fire faktorer må være tilstede for at et område, en vei eller en gate skal ha god gangbarhet: 1

2

Nyttig. Gåturen skal være nyttig, dvs mer nyttig enn å bruke andre transportmiddel.

Trygt. Det må være trygt å gå, både reelt og opplevd

3 Komfortabelt. Det må være komfortabelt å gå.

4 Interessant. Den fjerde fakturen som spiller inn på

gangbarhet er at turen skal være interessant, i betydningen

lite kjedelig.

Gåing som transportform Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal strategi for fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Denne er en del av Nasjonal Transportplan. Formålet er å tilrettelegge for gående, og gjøre det mer attraktivt å gå.

Visste du at Gåing utgjør en stor andel av befolkningens reiser, men hver reise til fots er ganske kort. På reiser over en kilometer er det flere som bruker bil enn som går.

Det er på korte turer vi går mest. På reiser under 500 meter er 80% gangturer. Nesten halvparten av alle turer til fots er under 1 kilometer og 81% er under 3 kilometer.

Folk i byene går mest, kvinner går mer enn menn og de med lavest inntekt går mer enn høyinntektsgrupper.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen

24

VISSTE DU AT Av de nordiske landene er det Sverige som har høyest gangandel med 24 prosent.

Danmark har lav andel reiser til fots, men til gjengjeld høy andel syklende. Samlet sett går og sykler vi i Norge mindre enn befolkningen i Sverige og Danmark.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 2-2020 eller Sudoku 2-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 30. juli 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2020

Vinnere kryssord 1/2020: Anfred Endresen, Haugesund Astrid Flem, Kristiansund Anton M. Bøifot, Trondheim Vinnere sudoku 1/2020: Torunn Børresen, Skien Borghild S. Hostad, Molde Bjørn Harald Hamre, Arendal

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

SKIKK OG BRUK FOR FELLESAREALER Som beboer i et borettslag eller sameie har man tilgang på en rekke fellesfunksjoner.

Men hvilke grenser gjelder for bruk av fellesarealer, og hvordan sikrer vi at bruken fungerer optimalt mellom beboerne?

I borettslagenes ungdom ble det bygget mange boligselskaper med fellesvaskeri, felles forsamlingsrom, redskapsboder og liknende. Å dele på bruken av fellesarealet var nødvendig i en tid med boligmangel og trange økonomiske kår.

Etter hvert som velstanden økte ble vi mindre interessert i å dele tjenester med naboen, og mange av fellestjenestene ble faset ut, arealene ble omgjort til andre formål eller boliger.

Nå kan det se ut til at trendene igjen er i ferd med å snu, og å dele tjenester i boligselskaper blir igjen vurdert som et gode. Det bygges forsamlingslokaler, gjesteleiligheter, trimrom, felles sykkelverksted og liknende i både nye og

26

gamle prosjekter. Delingsøkonomien skaper etterspørsel etter nye tjenester som kan deles, til det beste for naturen, bomiljøet og den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å sikre at bruken av disse også forløper seg mest mulig problemfritt. når en ulempe er unødvendig

Bruken av fellesarealer skal ikke skape unødvendig eller urimelig ulempe eller skade for de andre beboerne, men når er egentlig en ulempe unødvendig? Jeg skal prøve å gi et eksempel. Nyere bygg har ofte atkomst via svalganger som gjerne markedsføres som

en ekstra balkong. Utformingen er imidlertid ulik, og plassering av stoler og bord her kan være til hinder for ferdsel, for eksempel for rullestolbrukere eller for ambulansepersonell som skal hente en pasient. Som utgangspunkt er dette et fellesareal, som du som eier ikke har eksklusiv råderett over på samme måte som boligen. Mange vil allikevel tenke at det skaper et godt bomiljø dersom folk sitter ute her og gjerne prater sammen. Estetisk kan det også være fint med blomster og litt møbler i et ellers tomt areal. I disse tilfeller anbefales det at boligselskapet gjør en felles vurdering og gir retningslinjer for hvordan svalgangen kan

Hvordan man skal oppføre seg er regulert i borettslagslovens § 5-1 og § 5-11: «Kvar andel gir einerett til å bruke ein bustad i laget og rett til å nytte fellesareal til det dei er tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med tida og tilhøva.»

møbleres, og gir veiledning om plassering av møbler, slik at det sikres den nødvendige passasje for funksjonshemmede og syketransport. De færreste ønsker å sperre for helt nødvendig passasje, men trenger kanskje veiledning i hvor grensen skal gå.

Som du ser av reglene i loven er vurderingstemaene skjønnsmessige, hvor blant annet tidens gang er et element i vurderingen. Det betyr at oppførsel som tidligere ble vurdert som uvanlig kanskje ikke lenger er det, fordi både samfunnet og teknologien har forandret seg.

Regler om at vasking og rulling av tøy skal skje på dagtid fremstår som utdatert i en tid der de fleste jobber på dagtid og har egen vaskemaskin i leiligheten. konkrete bestemmelser om felles arealene

I tillegg kan boligselskapet vedta ordensregler som gir nærmere bestemmelser om oppførsel på fellesarealene. Noen lager også egne regler for spesielle områder i boligselskapet, som parkeringsregler, regler for bruk av utleieleilighet eller fellesrom. Dette kan være hensiktsmessig ved spesialrom som verksted og forsamlingslokaler. Det vil gjøre det lettere for beboerne å sikre god bruk som hindrer konflikter og unødvendige slitasje på rommene.

I borettslag ligger fullmakten til å vedta ordensregler til styret, mens den i eierseksjonssameier er lagt til årsmøtet.

Ordensregler skal ikke hindre god trivsel,

men legge til rette for at trivselsfaktoren blir så høy som mulig. De må derfor heller ikke være for inngripende i den enkelte eiers liv. Det gjelder å finne en god balanse, mellom hensynet til den enkelte og hensynet til fellesskapet. Det er derfor lovhjemmelen til å vedta ordensregler er begrenset til å vedta «vanlige» ordensregler.

Reglene bør holde seg innenfor det folk flest oppfatter som fornuftig og regler som man finner i ordensregler i andre boligselskap. følge gjeldende regler

Uansett hvilken eierform du bor i må du følge de reglene som gjelder hos deg. Både de generelle regler som er nedfelt i lov, og de mer spesifikke for ditt boligselskap nedfelt i ordensreglene. Dersom du ikke følger dette vil det være et mislighold av dine plikter som boligeier, som kan få konsekvenser for deg.

Reglene både i loven og i ordensreglene er laget for at samspillet mellom beboerne skal fungere best mulig. Hvis du holder deg innenfor disse, vil du bidra til bedre bomiljø og mer effektiv og hensiktsmessig bruk av fellesarealene der du bor. Tenk på det neste gang du bruker den felles takterrassen eller tar deg en tur i den felles sykkelboden der du bor. ••

«Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.»

Tilsvarende finner vi i eierseksjonslovens § 25: «Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet.

Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.»

«Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.»

av line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Hvem skal staten redde i Koronaens tid?

Statlige redningspakker må legge grunnlaget for en ny, inkluderende vekst Koronakrisen har gitt en økonomisk bråstopp vi ikke har sett maken til i nyere tid.

Ekstraordinære kriser krever ekstraordinære løsninger. Derfor har det vært riktig å sette statskassen på vidt gap. Alternativet hadde blitt enda dyrere, og de sosiale og økonomiske konsekvensene enda større.

Men det betyr ikke at alle kostnader bør dekkes i felleskap. Redningspakkene bør følge et sett med prinsipper for hvorfor, hvem, hvordan og en planlagt exit-strategi.

Et overordnet prinsipp bør være at staten redder arbeidsplasser og selskap, ikke nødvendigvis aksjonærene. Flyselskapet Norwegian er et godt eksempel. Kravstore aksjonærer krevde bidrag både fra kreditorer og staten.

«Prøvde» de seg? Eller forstod de rett og sett ikke hvordan en markedsbasert økonomi skal og må fungere?

I selskap med høyrisikabel kapitalstruktur, slik som Norwegian, måtte aksjonærene vannes ut og obligasjonseierne ta over selskapet før det offentlige kunne bidra. Flyene vil fortsatt gå gitt at etterspørselen kommer tilbake. Alternativet er konkurs eller statlig overtagelse dersom

28

det handler om et samfunnskritisk selskap.

Håndteringen av bankkrisen tidlig på 90-tallet er et eksempel til etterfølgelse. Da måtte staten ta over og drifte Norges tre største forretningsbanker, aksjonærene tapte alt.

Nå vil kanskje noen innvende at økonomiske kriser skapt av pandemier er annerledes fordi de rammer uskyldige. Det er dessverre en sannhet med modifikasjoner. Båtprodusenten som gikk konkurs i 2008 følte seg neppe ansvarlig for amerikanske subprimelån eller en global finanskrise. Økonomisk nedturer rammer alltid vilkårlig og uskyldige. Det betyr imidlertid ikke at alle skal skånes. Eier du oppsiden, så eier du også nedsiden. Store selskap bør ha en kapitalstruktur til å håndtere gode og dårlige tider. Hvis ikke så må vi faktisk tillate konkurs.

Det er dette som er kapitalisme.

Kapitalismen seiersgang skyldes i stor grad at dyktighet belønnes. De som lykkes får beholde fortjenesten. De som mislykkes tar tap. Det gir gode incentiver, muligheter til å etablere seg for nye generasjoner, og skaper grunnlaget for økt produktivitet – kapitalismens grunnleggende mantra.

Men vi beveger oss inn i farlig farvann dersom vi har kapitalisme på vei opp og høylytte krav fra om sosialisme på vei ned.

Amerikanerne kaller det crony capitalism.

Det er ingen dugnad, men en konserverende økonomisk politikk som undergraver vekstpotensialet på lang sikt.

I boligbyggelagene og samvirkeforetak så vet vi derimot at en ekte dugnad kommer «de mange» til gode. I krisetider skal staten selvfølgelig stille opp både for husholdninger og privat næringsliv. Vi er avhengige av at frisøren og rørleggeren på hjørnet klarer seg gjennom krisen. Det vil sikre økonomiens vekstkraft og sørge for at vi kommer oss raskere gjennom krisen. Nå som den største brannslukkingen er unnagjort bør derfor det overordnede målet være hvordan myndighetene kan legge grunnlaget for en sterk og inkluderende vekst. Det betyr at vi redder arbeidsplasser og selskap, men ikke nødvendigvis aksjonærer. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Nullrente – hva betyr det for deg?

For første gang i historien har Norges Bank satt styringsrenten ned til null prosent. Samtidig har sentralbanken varslet at renten sannsynligvis blir liggende på dette nivået i lang tid.

Hva betyr det for deg? øystein aandahl

 Øystein Aandahl, autorisert finansiell rådgiver i SpareBank 1 Nordvest.

Med det siste rentekuttet har sentralbanken siden mars kuttet styringsrenten fra 1,50 til null prosent. Så lav har renten på det som er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi aldri vært.

Bakgrunnen for dette er det doble sjokket til norsk økonomi, med både koronapandemien og oljeprisfallet. Utbruddet av korona­ viruset og tiltakene for å bremse smitte har ført til at bedrifter har måttet stenge, og svært mange arbeidstakere har blitt permittert. Det er også mange som står helt uten jobb.

Med et så lavt rentenivå ønsker sentral­ banken å bidra til at færre mister jobben, og å redusere faren for at virusutbruddet gir varig skade på norsk økonomi. Men selv om den økonomiske aktiviteten ventes å ta seg opp etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned, vil det trolig ta lang tid før produk­ sjonen og sysselsettingen i Norge er tilbake på samme nivå som før pandemien. permittering og avdragsfrihet

Økonomisk usikkerhet preger derfor hverdagen til mange i den situasjonen vi nå befinner oss i.

For deg som nå er permittert og har boliglån er rådet vårt å se på mulighetene for avdragsfrihet.

– Dersom du er permittert på grunn av korona­situasjonen vil en lavere boliglånsrente hjelpe litt. Mange har imidlertid lån

tilpasset en økonomi som fast ansatt. I en permitteringssituasjon blir inntekten redusert slik at det kan være vanskelig å betjene lånet på vanlig måte. Da kan det være tiden for å søke om avdragsfrihet på boliglånet. sparing

Når styringsrenten nå er satt ned har bankene fulgt etter og kuttet i rentene de tilbyr til sine kunder. Det har dermed blitt historisk billig å låne penger, men for de som har innskudd i banken er også renten historisk lav.

– Sparing på konto vil ikke gi mye avkastning i tiden fremover. Dette kan derfor være tiden for å se på muligheten for å starte langsiktig sparing i aksjefond. Har du en tidshorisont på mer enn 6-7 år kan du kanskje vurdere å starte en spareavtale i fond på aksjesparekonto. sett opp budsjett

Det viktigste er imidlertid å sørge for at man har en økonomisk buffer. Vi anbefaler alltid å ha 1–2 månedslønner på en bufferkonto til uforutsette utgifter. Dersom du ikke har en buffer, anbefaler vi alltid å spare til en buffer først. Du kan gå gjennom din egen økonomi for å skape deg en buffer. For det er mange steiner du kan snu i privatøkonomien din for å redusere utgiftene. ••

Her er våre beste tips til deg: • Få kontroll over inntekter og utgifter • Sett opp et budsjett • Opprett en buffer som kan dekke uforutsette utgifter • Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet på lån om du får redusert inntekt • Gå gjennom abonnementer for å se om du kan kutte noe • Sjekk om du har den beste avtalen for telefon, strøm og lignende • Vær nøktern når du handler Du finner flere råd om hvordan vi kan hjelpe deg på snv.no.

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

Solid oppgradering!

Etter et år med storstilt renovering framstår byggene i Hegerberget 16–34 ­borettslag nesten som nye, men selvsagt med 60-talls designet intakt. ingrid kvande

Det store renoveringsprosjektet i Heger­ berget 16–34 borettslag startet i fjor vår, og da gikk det unna. Det ble lagt ny bordkledning og satt inn nye vinduer, ytterdører og balkongdører. Krypkjelleren ble også etterisolert og ventilert, før siste finish var maling i nye, friske farger!

– Vi trives veldig godt her på Hegerberget. Vi har den fine skogen på baksiden, og det er et rolig område. Det er også flott utsikt og luftig her oppe, men samtidig utsatt for vær og vind.

30

Vi merker forskjell etter at vi fikk på plass 3-lags vindu og ekstra Isolasjon. Det er tett og bra, sier styreleder Paul Bakkmyr. godt planlagt

Det er nå 13 år siden han og familien flyttet til borettslaget, og han kom raskt inn som styremedlem. Da forrige styreleder flyttet for ti år siden, tok Bakkmyr over vervet.

Det store renoveringsprosjektet har vært planlagt over lang tid.

– Vi bestemte oss forrige gang vi malte utvending, at neste gang blir det mer omfattende.

Under malingsarbeidet oppdaget vi litt råte enkelte steder, og vi så at det var behov for utskifting av vinduer. Vinduene var ikke punktert, men det var litt trekk innvendig i enkelte leiligheter. Vi ville også gjøre noe med de kalde gulvene i underetasjen. Vi hadde prøvd etterisolering ved å spraye inn isolering tidligere, men det fungerte egentlig ikke. Det var fremdeles iskaldt om vinteren, forteller Bakkmyr.

Ragnar Øyen i Øyen Byggfirma, styreleder i Hegerberget 16–34 b ­ orettslag Paul Bakkmyr og Pål Sæther fra KBBL er fornøyd med resultatet etter den omfattende renoveringen.

Nye dører var en del av prosjektet

 Førbilde

Etter et år med mye byggearbeid er det nå roligere tider i Hegerberget, og Bakkmyr hører bare positive kommentarer fra beboerne.

– Folk er fornøyd med det som er gjort og liker også de fine fargene. Jeg tror naboene er litt misunnelige. Selv merker vi at boligene er tettere. Vi brukte mindre strøm til oppvarming denne vinteren. Tidligere har vi supplert med vedfyring, men det hadde vi ikke behov for i år.

Det kan selvsagt hende at denne vinteren var varmere enn tidligere, legger styrelederen til.

økte felleskostnaden over tid

Ettersom renoveringsarbeidet i Hegerberget 16–34 borettslag er godt planlagt, har beboerne unngått store hopp i fellesutgiftene. De begynte tidlig med en gradvis økning av felleskostnaden, noe som gjorde at de hadde litt penger på bok.

– Vi har drevet med god gammeldags sparing. Jeg synes det er fornuftig å legge opp litt egenkapital slik at man har litt å gå på i tilfeller som dette. Vi brukte litt av egenkapitalen vi

hadde spart opp, men har fremdeles reserver igjen. Vi tok opp husbanklån, og dagens felleskostnad dekker det vi fikk i økte lånekostnader, forteller styrelederen.

Mens de driftige folkene i Hegerberget 16–34 borettslag var i gang, var de også så framsynt at de la inn strøm til lading av elbiler.

– Foreløpig er det ingen elbiler her, men nå har vi det klart til elbilene dukker opp, sier Bakkmyr. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

KBBL-VLP Nettbasert vedlikeholdsplan som beskriver hvilke vedlikeholdstiltak som bør utføres når Gir økonomisk oversikt og hjelp til budsjettering av vedlikeholdskostnadene 10 år fram i tid Gir oversikt over historikken til bygningsmassen Gir dokumentasjon av vedlikeholdsprosessen, og muligheter for bildedokumentasjon Problemfri videreføring til etterfølgende styrer Bestilles på teknisk avdeling hos KBBL

Med digital vedlikeholdsplanlegging er det enkelt for styret å drive godt og jevnt vedlikehold.

32

Forenkler vedlikeholdsarbeidet Med KBBL Vedlikeholdsplanlegging, KBBL-VLP, kan andelseierne være trygge på at bygningsmassen forvaltes på best mulig måte. Boligselskapet får en mer forutsigbar økonomi, og bygg som er i god stand. ingrid kvande

Boligselskapene har en god del bygningsmasse, og for å ta vare på byggene, lønner det seg med jevnt og godt vedlikehold. Et aktivt og riktig vedlikehold kan forhindre at små skader utvikles til større skader, som det koster mye å reparere.

For å kunne ha et jevnt vedlikehold trengs det at man til enhver tid har oversikt over tilstanden på bygningsmassen. Det kan være krevende, men nå finnes det et godt hjelpemiddel til det: KBBL-Vedlikeholdsplanlegging (KBBL-VLP).

Dette er et nettbasert system for strukturert, planmessig vedlikehold som tilbys gjennom KBBL. systematisk vedlikehold

Det er mange fordeler med KBBL-VLP. Systematikken gjør det enkelt å planlegge vedlikehold, man unngår dermed uforutsette kostnader med påfølgende nye låneopptak. Et poeng er også at nye styrer vet hva som er gjort tidligere – man er ikke avhengig av taus kunnskap blant tidligere styremedlemmer.

– Styret har en lovpålagt plikt til å sørge for at vedlikeholdet utføres på en forsvarlig måte.

Det er store verdier som forvaltes, og da er det en trygghet at man vet hva som skal gjøres.

Med digital vedlikeholdsplanlegging gjennom KKBL, har man også teknisk og økonomisk kompetanse i ryggen, sier Roger Storsæther hos KBBL.

starter med tilstandsbefaring

Han forteller at første steg er en gjennomgang av bygningsmassen for å skaffe seg en oversikt over hva som må gjøres på kort og lang sikt.

– Etter at et boligselskap har inngått avtale

«De boligselskapene som har inngått avtale om KBBL-VLP får også 5 % rabatt på forsikringen»

vedlikeholdsplan som KBBL-VLP, får lavere forsikringspremie. Det er også mulig å få støtte til selve oppstarten.

– Husbanken har støtteordninger som kan dekke inntil 50 % av kostnadene ved gjennomføring av tilstandsbefaring med rapporter, og oppsetting av vedlikeholdsplan for første år.

De boligselskapene som har inngått avtale om KBBL-VLP får også 5 % rabatt på forsikringen gjennom IF hvert år man har systemet i bruk.

Med støtteordning og rabatt på forsikringen, blir kostnaden pr. andel i boligselskapet ganske lav. Riktig planlegging av vedlikeholdet kan totalt sett gi lavere vedlikeholdskostnader. Vedlikehold er dessuten nødvendig for å opprettholde bygningens økonomiske verdi, minner Storsæther om. ••

om digital vedlikeholdsplan KBBL-VLP, tar vi først en tilstandsbefaring, der vi utarbeider rapporter. Disse blir da grunnlaget for en 10års vedlikeholdsplan. Hvert andre år blir det utført ny tilstandsbefaring og revidering av vedlikeholdsplanen slik at man hele tiden fanger opp den reelle tilstanden til byggene, sier Storsæther. rabatter

Forsikringsselskapene ser fordelen av at boligselskapene driver med systematisk vedlikehold, og de boligselskapene som har en

Roger Storsæther Byggmester og takstmann, KBBL

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

Bjørn Blekstad jobber på teknisk avdeling i KBBL. Foruten bygg er bil en stor interesse.

MED SMILET PÅ LUR Han er oppvokst med trelast og entreprenørvirksomhet, og foruten bygg er han opptatt av biler og folk – og kanskje spesielt å bidra til å lette situasjonen til folk rundt seg. ingrid kvande

Det er nå tre år siden Bjørn Blakstad begynte som ingeniør og takstmann hos KBBL. 47-åringen er oppvokst på Storbakken på Frei, og de siste årene har han bodd i Karihola sammen med samboer og døtrene på 9 og 14 år.

– Etter ingeniørstudiene jobbet jeg åtte år i Ålesund før vi flyttet tilbake til Kristiansund i 2007. Etter at jeg kom hjem var jeg prosjektleder hos Lønnheim i tre år, og jobbet deretter som takstmann i åtte år. Jeg var også en tur innom skadeselskapet Polygon før jeg var på plass i KBBL.

34

trivsel og variasjon

Han forteller om en variert hverdag med ­spennende arbeidsoppgaver og gode kolleger i regionens boligbyggelag.

– Jeg liker spesielt godt at vi kan være med å påvirke. Det er åpent forhold på huset der alle kan bidra, og vi hjelper hverandre hvis det er behov. Da jeg jobbet som takstmann satt jeg på hjemmekontor i mange år, så det var også veldig godt å komme hit og møte folk ved kaffe­ maskina, smiler Bjørn. oppvokst med bygg

Hos KBBL har han spesielt ansvar for takst og nybolig-prosjekter. Når det gjelder interessen for bygg, bygninger og alt som har med det å gjøre, mener Bjørn at han er arvelig belastet.

– Faren min drev trelastlager og entreprenør­virksomhet, så jeg kan skylde på ham for det meste av dette. Jeg jobbet også sammen med far på takst. Jeg har syntes at

bygg er fasci­nerende fra da jeg var barn. konkrete resultater

I jobben er det selve byggeprosessen og å skape noe som fascinerer mest.

– Jeg liker å bygge noe som folk liker, det de har ønsket seg – å være med reisen fra tomt til ferdig hus. Et bygg er så konkret, og mye mer målbart enn alle papirene på pulten. Når du er på byggeplassen ser du at det faktisk blir hus.

Da blir jeg glad. Det samme gjelder egentlig med forsikringssaker – det er også en reise fra skaden oppstår til det er fikset. alltid et prosjekt

På hjemmebane liker han også å se konkrete resultater.

– Jeg er glad i å holde på med hus og hjem, om det er oppussing, snekring eller hage. Må vel innrømme at jeg har en stor interesse for bil og motor. Jeg kjøpte svigermors gamle 71-modell boble som jeg skal sette i stand, er svak for de

FAVORITTER REISEMÅL: Tyskland.

Da kjører jeg bil på bane.

BOK: Jeg leser veldig mange bilbøker. I ferien leser jeg litt annet – da blir det gjerne krim.

FILM: Bilfilmer eller James Bond-filmer. Det er enkel underholdning, og da holder jeg meg våken.

MAT: Hvis jeg skal lage mat selv, er jeg glad i å grille.

Favoritten er spareribs med coleslaw-salat eller hjemmelaget burger.

MUSIKK: Ingen måler seg med Marius Müller. Han var på loftet over Tropicana da jeg var 18-19 år, og det var noe som satte seg for livet. Av de moderne gruppene må det bli Coldplay. Jeg har alltid drømt om å være på konsert med de.

Taksering?

KBBL kan hjelpe Teknisk avdeling i KBBL består av fire sertifiserte takstmenn. De står til tjeneste enten du søker bistand til ordinære takstoppdrag eller til uavhengig kontroll.

Roger Storsæther, Johan H. Grønvik, Pål Sæther og Bjørn Blakstad ved teknisk avdeling i KBBL er alle sertifiserte takstmenn i Norsk Takst, og de har bred kompetanse og erfaring. Å være sertifisert i Norsk Takst er et kvalitetsstempel, og et bevis på at vedkommende har gjennomført den lengste, offentlig godkjente takstutdanningen i Norge. Norsk Takst stiller karakterkrav for medlemmene, og det er også høye krav til etter- og videreutdanning. flere grunner for å taksere

gamle VW-modellene. Som 7-åring så jeg min aller første Porsche, ble veldig fascinert og gikk rett hjem og startet å spare til min aller første.

Vi har en egen Porsche-klubb i byen som er et lite hjertebarn for meg, vi har eget lokale hvor vi møtes for en kaffekopp hver uke. Mange felles­ turer og felles mekking gir godt, positivt påfyll i hverdagen. Hjemme har jeg bare en liten garasje, og en dobbelgarasje i hagen er min store drøm. Kanskje det blir neste byggeprosjekt? fascinert av folk

Bjørn forteller at han er glad i hverdagen, og det å skape en god dag for seg selv og andre.

– Jeg er positivt innstilt som person, og liker å fjerne den fortvilte rynken i panna til folk. Hvis jeg ser folk trenger noe, stiller jeg opp. Jeg har som grunnholdning å gi folk en bedre dag. Det smitter, det ser jeg fort på ungene. Generelt er jeg veldig fascinert av folk. Kanskje jeg skal bli sosialantropolog i neste liv, for folk er noe av det artigste jeg vet. ••

Behov for taksering oppstår som regel ved kjøp og salg av eiendom, men er også vanlig ved andre former for eierskifte, ved refinansiering av lån, tilstandsvurdering og i forbindelse med forsikringssaker etc.

Takstmennene ved teknisk avdeling i KBBL tar på seg følgende takstoppdrag:

Takstmennene utfører også andre oppgaver innen uavhengig kontroll og prosjektledelse, som:

Verditaksering av bolig Tilstandsvurdering av bolig Skadetaksering Skjønn i forbindelse med oppgjør Naturskadetaksering

Byggelånskontroll Uavhengig kontroll våtrom og lufttetthet Energimerking Trykktesting og termografering Radonmåling i samarbeid med Radonlab Prosjektledelse

Ta kontakt for en hyggelig prat, bestilling eller mer informasjon: Bjørn Blakstad: 950 78 386 – bjorn@kbbl.no

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

TID FOR BAD! MEDLEMSFORDELER

Rabatter og alltid 3 % bonus

36

 En servant er ikke lenger en servant.

Hva med denne fine varianten?

Bademiljø på Løkkemyra er en butikk proppfull med baderoms­inspirasjon! Badet er selve rommet for velvære, og ved å registrere ditt betalingskort får du som KBBL m ­ edlem i tillegg bonus på handelen! ingrid kvande

Butikksjef Åge Svanemsli inviterer baderoms­ kundene inn til rundt 400 kvm inspirasjon og gode råd. Bademiljø er byens største bade­butikk, og det er tydelig at det skjer mye på badet!

– Sort er en høyaktuell trend, spesielt har det slått an blant de unge nyetablerte. Generelt er matte overflater populært. Nordiske, mer organiske farger er også en høyaktuell trend. Og selv om det ikke er så dominerende som det var, blir det aldri feil med hvitt, mener Svanemsli.

 I et lite rom kan man gjøre mange dristige valg.

gulldetaljer

Mange mener magien ligger i detaljene. Noe som har kommet sterkere de siste årene er tilbehør som kraner og blandebatteri i gull.

«Sort er en høyaktuell trend» – Når det gjelder kraner, håndtak etc. selger vi fremdeles mest krom i vår region, men på landsbasis går det mye gull i tillegg til svart, så her ser vi absolutt en trend, sier Svanemsli.

 Butikksjef Åge Svanemsli og butikkmedarbeider Trude Bjerkelund ønsker velkommen til butikken på Løkkemyra.

komplett bad med alt

Han forteller at Bademiljø leverer komplette baderomsløsninger både til private og større leilighetsprosjekt som Port Arthur og Valen brl.

Det skjer mye i bransjen.

– Vi har alt fra baderomsinnredninger, VVSutstyr, baderomsplater, flis og baderoms­ tilbehør, så kundene får alt på et sted. I vår bransje kommer det noe nytt hele tiden, og innen baderomsplater har det skjedd mye i det siste. HIBO Tradbo kom med 6–7 nye plater i fjor, og de forbedrer også systemene. En del kunder velger plater på vegg og flis på gulvet.

Da går prosessen fortere sammenlignet med kun fliser. Normalt tar det 4–5 uker å få et nytt bad, og med plater kan man greie det på halve

tida. Det kan bety mye dersom man skal bo i huset under oppussingen, mener Svanemsli. nye løsninger på nett

Bademiljø har også lansert nye tilbud på nett.

– For mange passer det bedre å bestille på nett når som helst på døgnet. Derfor har Bademiljø utviklet en løsning der kundene kan bestille både rørlegger, baderoms- og sanitærutstyr på nett. Vi har også et helt nytt tegneprogram­på bademiljo.no. Her kan man gå inn og planlegge sitt eget bad – tegne opp og få pris på basicbad eller premiumbad. Mange velger å råtegne hjemme og så komme til oss og ta den siste finishen, sier Svanemsli. ••

3% Bonus til kbbl-medlemmer: Badet kan fort bli det dyreste rommet i boligen, så når du pusser opp badet kan det bli mye penger i bonus om du er KBBL-medlem.

– Dersom man kjøper et bad til totalt 150.000,-, så blir 3 % hele 4.500 kroner i bonus. Vi håper derfor alle KBBL-medlemmene har registrert betalingskortet sitt slik at de får bonusen sin i tillegg til rabatten, sier butikksjef Åge Svanemsli.

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

«HTH er kjent for å være litt mer moderne enn andre leverandører»

MEDLEMSFORDELER

Rabatter og alltid 2 % bonus

ARTIG Å VÆRE KJØKKENSELGER NÅ!

Butikksjef Lone Mogensen og hennes medarbeidere hos HTH, står på for å gi nordmøringene det kjøkkenet de aller helst vil ha.

Kjøkkenselgerne gir gode råd, og navigerer stødig mellom utvalget av kolleksjoner, materialer og detaljer. ingrid kvande Nordic Spirit passer perfekt til åpne kjøkkenløsninger.

– Folk gjør mer av det de har lyst til når de velger kjøkken. Selv om alle sakte, men sikkert blir påvirket av trender, selger vi mer og mer kjøkken med en personlig «touch». Folk er mer bevisst, synes jeg, sier Lone Mogensen.

ger, og da passer det fint med Spirit på den delen som vender ut mot stua. Resultatet er mer møbelpreg, og et eksklusivt inntrykk, sier Mogensen. farger og natur

som skapt for åpne løsninger

De flotte utstillingene i HTH-butikken på Løkkemyra er til stor inspirasjon, og her kan man til enhver tid se de nyeste kolleksjonene utstilt.

– En ny trend er Spiritserien – et lamellkjøkken i massiv eik – som fås i ulike farger. Mange ender opp med innslag av Spirit på sitt kjøkken, der man kombinerer med andre fronter. Det er fremdeles populært med åpne kjøkkenløsnin-

38

De siste årene har salget av hvite kjøkken gått ned, og dette er en trend som ser ut til å fortsette.

– Folk vil ha litt farge, og gjerne tre, slik at man får innslag av natur inn i huset. Mer farge gjelder også på benkefronten. Her er alle materialer i vinden, men nå vil folk ha mer heltre.

Det var man litt mer skeptisk til en periode, men nå er treet behandlet på en måte som gjør det mer holdbart. Benkeplatene i heltre er satt

inn med Osmo-olje, og da kreves det mindre vedlikehold, forteller Mogensen. personlige kjøkken

Blant ulike kjøkkenprodusenter kan man finne design som er litt like, og i markedet er HTH kjent for å være litt mer moderne enn andre leverandører.

– Fortsatt er det et ønske om minimalistisk og grepløst kjøkken, men håndtak er også på tur inn igjen nå. Håndtak i sort, antikkfarget, messing eller kobber kan være som en prikken over i-en, og det ser vi blant annet på kjøkkenserien New York. Vi selger mye forskjellig hele tiden, og det er utrolig artig å være kjøkkenselger nå, sier Mogensen entusiastisk og legger til at de

MEDLEMSFORDELER

har rask leveringstid – 3-6 uker på møbeldelen og en uke om man velger flatpakket kjøkken.

"Vi leverer også bad, vaskerom og garderobe med samme kvalitet man er vant til på et HTH-kjøkken"

lokal handel

Butikksjefen på Løkkemyra har inntrykk av at folk liker å handle lokalt, og i tiden med restriksjoner for å unngå spredning av koronavirus, har de fått gode løsninger.

– Denne våren har vi kommet på hjemmebesøk til folk i større grad enn tidligere, og vi har også tatt imot folk i butikken før eller etter åpningstid, eller avtalt å møtes på tider det normalt er rolig i butikken. Vi har vært fleksible, og dette har vært godt mottatt blant kundene. Jeg tror de liker å handle i ro og mak og samtidig oppleve at de får gode råd, sier Mogensen. ••

HTH Løkkemyra

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Hos oss får du alt du trenger av

MALING – INTERIØR – VERKTØY

RT MSKO MEDLE hansen Jan Jo 50 24 snr: 18 Medlem /20 til: 03 Gyldig

Kortnr:

0 37 0 50 5 60

r seg! e n n lø t – de

Med KBBLs medlemskort får du inntil 25% RABATT gjelder ikke kampanjer eller tilbudsvarer

– din lokale fargehandel og malingsekspert Kristiansund, Arnulf Øverlandsgate 14 Tlf. 71 67 25 40 • Åpningstider: 9–18 (9–15) www.maliakristiansund.no

Følg oss på Facebook