Årsberetning 2021
Romeo og Juliet med 20 tilskuere
Foto: Erik JohansenRomeo og Juliet med 20 tilskuere
Foto: Erik JohansenPandemi og streik til tross, Trøndelag Teater spilte kontinuerlig også i 2021. Heldigvis visste vi lite hva som ventet oss da vi gikk inn i teateråret 2021 med friskt mot og et mål om å skape relevant teater for publikum. Da både pandemi og streik påvirket oss både økonomisk og kunstnerisk, kom den opparbeidete evnen til omstilling og nytenkning fra året før, godt med.
Med begrenset antall publikum og stadig skiftende restriksjoner i det andre koronaåret, har teatrets medarbeidere vist en enestående evne og vilje til å holde humøret oppe og til å gjennomføre forestillinger. For det ligger i den kreative teaterarbeiderens natur å oppfylle samfunnsoppdraget som er å spille teater. Slik ble 2021 likevel et år som bekrefter Trøndelag Teater som et kunstnerisk ambisiøst teater og som et hus der lagarbeid og gleden over å kunne skape teater står sterkt. Trøndelag Teater er et sted der vi er enige om å kunne være uenige.
En overbygning i repertoaret for 2021 har vært menneskelig skapertrang og behovet for å kunne uttrykke seg fritt. I forestillinger som Romeo og Juliet, Mio, min Mio og Allis sønn har det unge og det nye stått sentralt. Og i en tid preget av pandemi, polarisering og populisme, har teatret fokus vært å stille spørsmål og skape forståelse. Teatret har bidratt til håp og et nytt blikk på verden. Vi tematiserte barn og unges sårbarhet i møte med voksenverdenens prioriteringer. Dette bidro til kunstnerisk refleksjon omkring dynamikken mellom politikk,samfunn, individ og ikke minst solidariteten og empatiens plass.
Et sentralt mål for Trøndelag Teater er å sikre en bred representasjon i scenekunsten både på, bak og foran scenen. Et ledd i dette arbeidet er tidlig rekruttering, og våren 2021 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å etablere en teaterskole for barn i bydeler med stor innvandrertetthet. Høsten 2021 startet Teaterskolen opp i bydel Saupstad Kolstad. Overordnet er Teaterskolen et viktig bidrag i en langsiktig målsetting om bredere representasjon. Ti av barna fra teaterskolen spiller i familieforestillingen Mio, min Mio på Hovedscenen. Flere av barna deltok også i prosjekter på Rosendal Teater. Vi har lykkes i å utvikle en plattform hvor barn og unge tidlig møter teater som kunstform, både pedagogisk og kunstfaglig, og som skaper en relasjon og tilhørighet til Trøndelag Teater spesielt og scenekunsten generelt.
I året som gikk, hadde pressen oppslag om en kulturbransje som ligger med brukken rygg etter pandemien. Kulturarbeidere og scenekunstnere lar seg nok ikke knekke av en pandemi. Men vi må erkjenne at våre frilans-kolleger har hatt det tøft og at vi ved Trøndelag Teater tross alt vært heldige. Vi har faste stillinger og offentlige eiere som har gitt ekstratilskudd. Dette har gitt oss muligheten til å arbeide videre.
Streiken var basert på ulikt syn på pensjonsordning mellom LO og Spekter. Konflikten gjaldt den fremtidige pensjonsordningen ved teatrene, og partene ble enige om å overlate dette spørsmål til hovedorganisasjonene. Og konfliktlinjene til tross, vi kom oss gjennom også denne utfordringen uten at det har svekket samholdet. Samme dag som konflikten var løst, var alle våre medarbeidere i full aktivitet for å komme i gang med det vi alle ved teatret ønsker mest av alt – å produsere og utøve scenekunst.
Planleggingshorisonten ble liten under pandemi og streik, og flere produksjoner måtte utsettes til året etter. Fordi vi har opparbeidet god kompetanse med å spille i repertoar på Hovedscenen, kunne vi utvide repertoarmodellen til våre biscener. Repertoarmodellen medførte også at vi –under ulike restriksjoner – kunne gi publikum et tilbud, da vi raskt kunne ta opp tidligere spilte produksjoner
Året 2021 har vist oss at vi har en organisasjon som utfordringer til tross, ikke taper målet av syne, nemlig å skape gode opplevelser for publikum. Organisasjonen har gang på gang vist en enestående evne til å finne løsninger når problemene har tårnet seg opp. Vi føler oss godt rustet og går optimistisk fremover, og har tro på fremtiden for både scenekunsten og for Trøndelag Teater.
Berit Tiller Elisabeth Egseth Hansen direktør teatersjef
Trøndelag Teater driver sin virksomhet fra egne lokaler i Trondheim, og gjennom våre produksjoner henvender vi oss til publikum som i hovedsak holder til i Trøndelag.
Romeo og Juliet, verdensdramatikkens mest kjente kjærlighetshistorie, ble i en periode bare spilt for 20 publikummere på Hovedscenen som har over 500 seter, i pandemiåret 2021. Varierende smittevernregler i ulike stadier i pandemien, og mange avlysninger grunnet sykdom blant eget personale, preget driften sterkt. I tillegg hadde vi en streik i nesten syv uker som også påvirket publikum og ansatte i stor grad. Seieren var imidlertid at vi spilte! For tross pandemi og streik, har vi hatt tilbud til publikum igjennom hele året. Nesten halve arbeidsstokken var etterhvert i streik, men teatret greide å tilby publikum forestillingen Mistero Buffo. At vi maktet å holde hjulene i gang, skyldes en stor vilje til å gi noe til publikum og ansatte som evnet å være fleksible og gi mer enn arbeidskontrakten skulle tilsi.
Økonomisk resultat
Trøndelag Teater gikk ut med 5,773 MNOK i pluss i 2021. Overskuddet skyldtes primært to forhold: tilskudd fra Spekters konfliktfond på 1,972 MNOK, og sparte lønnskostnader i forbindelse med streik på cirka 3,0 MNOK. Billettinntektene var imidlertid svært lave, 5,303 MNOK mot 11,433 MNOK i 2020, og hele 25,751 MNOK i 2019 da det ikke var pandemi. Selv om billettinntektene har gått ned de to siste årene, viser regnskapet en oppadgående utvikling i vårt overskudd som legges til egenkapitalen og en solid likviditetsbase. Trøndelag Teater har derfor ikke noen utfordring knyttet til fortsatt drift.
Pensjonskostnadene var på 11,977 MNOK.
Tilskuddene fra det offentlige var i utgangspunktet på 112,310 MNOK og i tillegg 7,56 MNOK i ekstraordinært tilskudd grunnet pandemi, til sammen 119,870 MNOK (109 MNOK).
Teatrets restauratør Sansen for Smak AS, har gjort en god jobb for publikum, men har dessverre hatt det svært vanskelig fordi det har vært få publikummere og mange avlysninger. Dette har påvirket deres økonomiske resultat sterkt.
Publikum og markedsaktiviteter/ kunstnerisk virksomhet
I 2021 var hovedfokus å legge til rette for trygge rammer rundt teateropplevelsene. Vi gjennomførte følgende egenproduserte forestillinger: Romeo og Juliet, Frk. Frankenstein, Den hemmelige hagen, Jesus Christ Superstar, Høstsonaten, Vinterreise, Bjertnæs, Lygre, Allis sønn, Mistero Buffo, Falstadbrev, Leksikon om lys og mørke og Mio, min Mio. Vi hadde flere samproduksjoner og gjestespill. Vildanden med Trondheim kommunes kulturskolegruppe «Kupp en klassiker» og Panikk i kulissene med Teater Manu (tegnspråktolket). Gjestespillet Eg er vinden og Hei kjære heim – en samarbeidsproduksjon begge med Turnéteatret i Trøndelag. Skapelsen og Adam og Eva i Edens hage – en familieforestilling i samarbeid med Jødisk kulturfestival Trondheim, gjestespillet The Immortal Jellyfish Girl i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Superkid av og med Kingsford Siayor.
Trøndelag Teaters styre Foto: Erik JohansenOgså i 2021 har Trøndelag Teater hatt som mål å nå et større og mer mangfoldig publikum, med særlig vekt på barn og unge samt innbyggere med minoritetsbakgrunn. Vi har utviklet tilbudet og kvaliteten på arrangementer og aktiviteter, og har satt søkelys på å skape en tettere relasjon mellom teatret og innbyggerne, så langt det har vært mulig under rådende omstendigheter. Vi søkte og mottok 0,5 MNOK fra Kulturdepartementet til prosjektet «Trøndelag Teater i bevegelse». Dette var vår hovedsatsning på mangfold, inkludering og likestilling. En teatergruppe for barn med mangfoldsbakgrunn ble startet opp på Saupstad, og målsettingen er at dette skal bli et fast tiltak. Vi har også markedsført Teaterkort Ung som gir unge mellom 13 og 27 år billetter til sterkt reduserte priser.
Vi gjennomførte i 2021 tre inkluderingsdebatter i samarbeid med Kunsthall Trondheim og Litteraturhuset i Trondheim. Tema var blant annet arbeidsmuligheter for kunstnere og kulturarbeidere med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Vi huset også kulturdebatt i forbindelse med Stortingsvalget, med søkelys på planleggingen av det nye museet for kunst, kunsthåndverk og design i Trondheim, samt en diskusjon om koronastøtten. Vi inviterte til Pride-arrangement på teatret og Tankesmie for kulturfeltet. I forbindelse med Den internasjonale kvinnedagen hadde vi scenisk markering i Theatercaféen med skuespillerne og eksterne aktører. I adventstiden laget vi konsert med julesanger på flere språk, blant annet samisk og arabisk med det norsk/samisk etnobandet Kartanka, med Astrid Kvartett og våre skuespillere.
Under streiken lagde vi alternative tilbud til vårt publikum som Leseprøve, lesning av manus med deltakere fra publikum og Mens vi venter, lesninger og utdrag av kommende forestillinger.
Fra teatrets side var det en stor satsning, i samarbeid med NordicStories, å lage en fjernsynsversjon av Mio, min Mio til visning på NRK 1. juledag.
Føringer fra det offentlige Statens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger som premiss at tilskuddet blir 0,5 % lavere enn prisog lønnsveksten hvert år fram til og med 2022. Dette har en kumulativ effekt som har gjort det vanskeligere år for år å få budsjettene til å balansere. Den høyeste kostnaden ved et teater er personalkostnader. Lønnsforhandlingene håndteres i stor grad sentralt og er i tråd med lønnsutviklingen i Norge.
Staten som eier gir i tilskuddsbrevet spesifikke kriterier for tilskudd, som for eksempel oppsetninger for barn og unge, ny norsk dramatikk, klassiske stykker og samtidsdramatikk. Vi mener å ha oppfylt disse føringene.
Tilgjengeligheten til teatret både for publikum og ansatte er godt universelt utformet, og vi har ordning med ledsagerbevis. Det er installert teleslynge, og vi følger DFIs regler for universell utforming av hjemmeside og billettsystem.
Streik
3. september gikk ansatte i opera, teatersektoren og orkestrene ut i streik. LO-forbundene krevde bedre pensjon. Første streikeuttak for Trøndelag Teater var 8. september. Norske teatre har en innskuddsbasert pensjonsordning hvor den ansatte sparer 1,5 % av lønnen og arbeidsgiver bidrar med 5,5 %. Fagforbundet, NTL og Creo krevde en såkalt hybridpensjon, med utgangspunkt i at denne er kollektiv og gir en livslang utbetaling. Streiken ble sukses-
sivt trappet opp, og hele 57 av Trøndelag Teaters ansatte var ute i streik mot slutten. Natt til 25. oktober ble LO og Spekter enige om å avblåse streiken. Det var ikke oppnådd enighet om en løsning, men det ble nedsatt et partssammensatt utvalg for å klargjøre gjenstående spørsmål etter konflikten. Dette utvalget la frem ulike modeller i februar 2022, og de ulike partene vil gjøre sine vurderinger frem til lønnsoppgjøret våren 22.
Streiken ble håndtert på Trøndelag Teater med god dialog mellom tillitsvalgte og ledelse.
Personale
Teatret har 111 fast ansatte (110), mens antall årsverk utgjør ca. 131 (135), når vi også tar med innleid personale som er nødvendig både kunstnerisk og teknisk for å gjennomføre forestillinger. Det har vært mindre innleie i 2021 grunnet redusert aktivitet. Teatret har startet et arbeid for å ha flere faste, mindre stillinger i form av «forestillingsavviklere», i stedet for kortidsinnleide. Dette antas å være bedre for den enkelt arbeidstaker og mer stabilt for driften ved teatret.
Sykefraværet i 2021 var over 6 % (6) og noe av dette var Covid-relatert.
Vi har nå en aspirantstilling i dramaturgiatet med en syrisk instruktør, med tilskudd fra Norsk kulturråd. Mangfold i vid forstand står høyt på teatrets agenda, og styre og ledelse arbeider for å ivareta dette på en god måte.
Organisasjon
Medarbeiderinvolvering står stekt på Trøndelag Teater, inkludert lederutvikling på flere plan. Det er et generasjonsskifte i ledelsen og økonomistab for tiden, men vi ser at det er lett å rekruttere kompetente medarbeidere. Mye utviklingsarbeid har dessverre blitt satt på vent de to siste årene, grunnet stadig nye smittevernregler som måtte håndteres kontinuerlig. Teatrets beredskapsgruppe har jobbet uavbrutt med smitteverntiltak og trygging av publikum og ansatte i pandemien.
Av de 111 fast ansatte ved Trøndelag Teater er 58 kvinner og 53 menn. Vårt styre består av fire kvinner og to menn, og varamedlemmene til styret er tre personer hvor begge kjønn er representert. Vår ledergruppe består av fire kvinner og tre menn, og vår øvrige avdelingsledelse består av ni kvinner og fem menn. Kvinner er i flertall i renholds-, kostyme- og maskeavdelingene. Menn utgjør et flertall i tekniske avdelinger som lys, lyd og scene. Men vi ser en gradvis utjevning i dette forholdet, og ved rekruttering oppfordres kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn. Blant våre ansatte er det fem ansatte som ikke er etnisk norske og et godt innslag av gjestende kunstnere med ulik etnisk bakgrunn. Gjennomsnittsalderen er 48 år (46).
Våre lønnssystemer og tariffavtaler som regulerer rettigheter knyttet til våre arbeidsforhold er kjønnsnøytrale. Dette omfatter også regelverk for permisjoner, avlønning av faste og midlertidige ansatte, arbeidstidsordninger o.l. Vi har gjennomført lønnskartlegging og en delvis kartlegging av ufrivillig deltid.
I 2020 og 2021 har teatret brukt store ressurser på å sikre aktivitet og drift under koronapandemien, noe vi har klart uten å stryke produksjoner. Antall publikummere har imidlertid vært svært begrenset. Ekstra arbeid med pandemien har gått ut over vårt arbeid med å iverksette og rapportere etter de skjerpede kravene til aktivitets- og rede -
gjørelsesplikten som likestillings- og diskrimineringsloven setter, og som for Trøndelag Teater først ble tema i 2021. Nå er det igangsatt et arbeid med henblikk på å utarbeide rutiner for hvordan virksomheten i større grad skal kunne ivareta dette fremover, i samarbeid med organisasjonene og vår verneombudstjeneste.
Trøndelag Teater har en innskuddsordning i Sparebank 1, der teatret innbetaler minimum 7 % av lønn til pensjonsordningen hvorav den ansatte betaler 1,5 % av sin lønn som sin andel av pensjonsdekningen. Denne ordningen omfatter alle fast ansatte samt de som er inne på korttidsengasjement, og innbetaling beregnes fra første lønnskrone.
Teatret er tilknyttet Fellesordningen for avtalefestet pensjon (privat AFP) gjennom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For 2021 betalte teatret inn 2,5 (2,5) prosent av samlet årslønn mellom 1–7,1 G i premie, og beløpet er kostnadsført i regnskapet.
Investering og vedlikehold
Åtte prosent av de offentlige tilskuddene settes av årlig til investering og vedlikehold. I 2021 ble det ikke gjort noen investeringer som er aktivert. Dette fordi økonomien var så uforutsigbar i starten av året, at større investeringer ble nedprioritert. Investeringer er vanligvis sceneteknisk
utstyr. Vedlikehold er knyttet til sceneteknisk utstyr og bygninger. Dette innebærer ofte arbeid som må gjøres i den sommerstengte perioden som teatret har. Det var først etter sommeren at vi så at økonomien bedret seg.
Vår bygningsmasse, er en kombinasjon av gammelt og nytt teaterbygg, oppført i henholdsvis 1816 og 1997. Det er utarbeidet en tilstandsrapport for total bygningsmasse av et eksternt rådgivningsfirma, og den ligger til grunn for vedlikeholdsarbeidet. Utviklingen av teater- og sceneteknikk er i en rivende utvikling, og styret har vedtatt en investeringsplan for vedlikehold og oppgradering. Vi står foran betydelig oppgraderingsarbeid på det eldste bygget, som det er søkt ekstra midler fra eierne til. Dette er svært kostbart å få utført, da bygningen i sin helhet er fredet, og det trengs spisskompetanse for å utføre disse arbeidene.
Trøndelag Teater har et prekært behov for å bygge ut ny prøvesal og ny malersal. Det er planlagt et bygg på tomten i nord i forlengelsen av eksisterende bygningsmasse. Denne er eid av Trondheim kommune, og regulert til teaterformål i en kommunal reguleringsplan fra 2013. Den fremtidige bruk av hele Leüthenhaven er gjenstand for en diskusjon om utviklingen av denne del av Midtbyen, men det er ingen uenighet om at nevnte parsell skal være forbeholdt teaterformål. Dagens saler tilfredsstiller på
Frk. Frankenstein Foto: Ole Ekkeringen måte krav til helse, miljø og sikkerhet. Prøvesalen befinner seg nå i teatrets kjeller uten dagslys, mens malersalen er altfor liten til å fylle sin funksjon på en tilfredsstillende måte.
I tillegg er det et felles ønske fra teatret og Trondheim kommune om å supplere utbyggingen med en utendørsscene som vil berike regionens samlede kulturliv. Denne vil for eksempel kunne være til disposisjon for kulturskolen, barn og unge, konserter, folkemøter og profesjonelle aktører. I den forbindelse ligger det også et forslag om ombygging av eksisterende bygning som kan gi kafé med utendørs servering.
Det er søkt midler til dette formålet for budsjettåret 2023.
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft står på teatrets agenda. Både styret og ledelsen jobber med å forberede organisasjonen gjennom kompetanseheving for bedre rutiner som for eksempel rapportering avdelinger imellom, bruk av digitale verktøy og kartlegging av hvordan et teater kan bidra i forhold til klima og miljø. Det ventes at kravene til risikovurdering og rapportering på bærekraftområdet vil skjerpes i årene fremover, blant annet gjennom innføring av EUs taksonomi.
Teatret vil bestrebe seg på å redusere antall flyreiser også etter at pandemien. Flere tekniske energiløsninger er modernisert i 2021, for å redusere strømforbruket. Vi jobber med gjenbruk og er bevisste på at valg av produkter og tjenester ikke skal gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø. Og teatret prøver å handle lokalt der dette er mulig. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø.
Trøndelag Teater legger vekt på vårt samfunnsansvar som
Trondheim, 23. februar 2022
en offentlig eid og eksponert kulturvirksomhet i Trøndelag og den påvirkningskraft vi har i denne rollen. Vi har et styreforankret dokument som omhandler ulike aspekter av dette, som for eksempel arbeidstakerrettigheter, bærekraft, valg av leverandører med god etisk praksis, ansettelsespolitikk m.m. Vi har også en strategiplattform som forankrer dette, og der mangfoldsperspektivet også betones.
Trøndelag Teater er et aksjeselskap som forholder seg til blant annet aksjeloven, regnskapsloven og arbeidsmiljøloven. Teatret har i samsvar med de offentlige retningslinjer en stor bredde i forestillingene som settes opp. Og vi jobber med integrering av ulike kunstformer som musikk, dans mm, flerkulturelt personale og likestilling på bred front. Vi har et manifest for integrering og likestilling som gjelder både oppsettinger og til personale knyttet til teatrets øvrige drift. Dette manifestet er utarbeidet av Norsk Teater- og Orkesterforening og tilpasset våre lokale forhold, og det er vedtatt av styret. Teatret har klare retningslinjer for forebygging og reagerer på trakassering.
Samarbeid
Trøndelag Teater har flere aktive fagforeninger, og styret oppfatter samarbeidet med dem som godt. Teatret har en tilknyttet bedriftshelsetjeneste, som er brukt mye til oppfølging av ansatte.
Styret takker alle ansatte ved teatret for godt uført arbeid i året som har gått.
Forslag til resultatdisponering
Trøndelag Teater AS gikk i 2021 ut med et overskudd på 5,773 MNOK (underskudd på 1,772 MNOK) som foreslås ført som annen egenkapital.
Styret for Trøndelag Teater AS
1 REGNSKAPSPRINSIPPER
Generelt
Resultatregnskap, balanse og øvrige oppstillinger er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Det samme gjelder for periodiseringer som oppløses i løpet av ett år. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Vedrørende teatrets nybygg vises til ytterligere presisering i note for varige driftsmidler.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.
Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor.
Inntekter
Inntekter fra salg inntektføres etter hvert som forestillingene vises. Tilskudd resultatføres etter de grunnleggende prinsippene for inntekts- og kostnadsføring. Det betyr at driftstilskudd resultatføres samtidig med den inntekten det skal øke eller kostnaden det skal redusere iht. tildelingsbrev.
Aktiverte oppsetningskostnader
De direkte henførbare oppsettingskostnadene aktiveres og kostnadsføres i premiereperioden for vedkommende stykke. Dette er kostnader som vedrører teaterstykker som skal spilles i år 2022 og senere.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Fordringsmassen forøvrig er vurdert til ikke å inneholde tap. Forskuddsbetalte kostnader er aktivert i regnskapet.
Bankinnskudd, kontanter o.l.
Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Pensjoner
Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
Endring pensjonsavtaler og prinsippendring
Med virkning fra 1. juli 2016 ble den tidligere ytelsesordningen erstattet med en innskuddsordning. I og med at det fortsatt foreligger ansvar for regulering av opptjente ytelser i den tidligere ordningen, vil vi fortsatt måtte balanseføre pensjonsforpliktelser framover, men det vil ikke skje ytterligere opptjening av pensjonsrettigheter i ytelsesordningen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Årets endringer i estimatavviket resultatføres løpende, mens resultateffekten av besluttede prinsippendringer som ligger utenfor årets drift blir resultatført direkte mot egenkapitalen.
Innskuddsplaner
Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.
Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.
Sammenligningstall 2020–2021
Regnskapsåret bærer også i 2021 sterkt preg av at vi har vært inne i en pandemi. Denne har rammet alle næringer, men den offentlig støttede kulturbransjen er sterkt berørt og på noen områder på en avvikende måte i forhold til andre.
For Trøndelag Teater sin del mener vi at sammenligningsmuligheten mot årene forut for 2020 er sterkt påvirket/ avviker fra andre bransjer på følgende områder i vårt regnskap:
– Tilskuddene fra stat, fylke og kommune. Disse faste tilskuddene ble ikke endret i 2021. Vi har i 2021 mottatt kr. 7 560 000,- som ekstra kompensasjon knyttet til Korona.
– Billettinntektene ble betydelig redusert i 2021 i forhold til årene forut for Koronapandemien.
– Lønnskostnader. Vi har også i år klart å redusere kostnader til overtid og innleie noe som følge av innsparinger på grunn av pandemien.
– Pensjonskostnader. Diskonteringsrenten og andre renterelaterte forutsetninger for beregning av pensjonskostnadene gikk opp i 2021, med den følge at i vår lukkede ytelsesordning gikk de framtidige pensjonsforpliktelsene relativt sett noe ned og forventet avkastning på pensjonsmidlene gikk tilsvarende opp. Isolert sett ga dette ga en kostnadsreduksjon på våre pensjonskostnader.
– Andre driftskostnader. En slik pandemi setter sitt preg mhp prioritering mellom kostnadsdrivende aktiviteter. En del aktiviteter ble satt noe på vent, mens andre var kommet så langt «i produksjon» at de måtte gjennomføres.
Faste
Kostnadsfordeling
Ytelser til ledende personer
Teatret har i tillegg følgende forpliktelser overfor teatersjef: Teatersjefen opparbeider ventelønn pr. år med 1/4 av årslønn. Slik opparbeidet ventelønn løper fra og med fratredelse, men bortfaller i det øyeblikket vedkommende tilsettes i annen stilling. Til dekning av disse kostnadene er det i regnskapet avsatt kr. 918 021.
Det er ikke ytet lån eller garantier til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter.
Nytt teaterbygg ble i 1997 overtatt vederlagsfritt fra Staten. Denne vederlagsfrie overtakelsen behandles i regnskapet som et tilskudd til nytt teaterbygg ved at tilskuddet er nedskrevet på bygget.
7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON
Aksjekapitalen i selskapet pr. 31.12.21 består av følgende aksjeklasser:
Eierstruktur
De største aksjonærene i selskapet pr. 31.12.21 var:
Staten som A-aksjonær oppnevner 3 av 5 eksternt valgte styremedlemmer. Styreleder foreslås også av staten som eier. I kraft av aksjemajoriteten (66,8%) har Staten rent flertall i generalforsamlingen.
8 EGENKAPITALAVSTEMMING
9 PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG FORPLIKTELSER
Kollektiv pensjonsforsikring
Selskapet har en kollektiv ytelsesordning som ble lukket i 2016. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er organisert gjennom et forsikringsselskap.
I tillegg har selskapet en innskuddsordning. Innskuddspensjon inklusive arbeidsgiveravgift kostnadsføres løpende.
Ny AFP-ordning
Teatret er tilnyttet Fellesordningen for avtalefestet pensjon gjennom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For 2021 betalte teatret inn 2,5% av samlet årslønn mellom 1-7,1 G i premie og beløpet er kostnadsført i regnskapet. Premiesatsen er uendret for 2022.
Selskapets pensjonsordninger tilfredstiller lovens krav om pliktig tjenestepensjon.
forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.
Kapitalinnskudd KLP
Dette ble tilbakebetalt i 2021 da teatret skiftet pensjonsleverandør fra KLP til Storebrand.
Dette skriver Adresseavisens Ole Jacob Hoel i anmeldelsen av forestillingen Høstsonaten, som fikk seks på terningen. Han mente dette var en «eventyrlig god kammeroppsetning av Ingmar Bergmans klassiker» og «En magisk teateropplevelse - også når det spilles korona-style». Hoel skriver videre at «Du blir dratt inn i stykkets univers nærmest fra første replikk, og ikke minst fra da Janne Kokkin entrer scenen som Charlotte, sentrifugalkraften i stykket. Janne Kokkin fyller Charlotte-rollen med alt den krever av sjarm, narsissisme og fortvilelse, Kokkin er selve urkraften i denne oppsetningen».
Janne Kokkin
Alder: 61 år
Stilling: Skuespiller
Ansatt: 1986
Bedre omtale er det ikke mulig å få, og det trigger nysgjerrigheten. Vi spør skuespiller Janne Kokkin om hvordan hun jobber seg frem til en slik prestasjon.
- Jeg elsker research og dypdykker i alt som kan være relevant. Jeg er på biblioteket, ser film og opptak. Og jeg snakker med mennesker som har gjort noe tilsvarende eller har kjennskap til personen, steder eller annet knyttet til oppgaven. Ingmar Bergman viste seg å være en interessant person og en ganske ufyselig mann, og rollen jeg tolker er nok delvis selvbiografisk. Det som etter hvert ble spennende var om han angret noe. Han var notorisk utro, fikk mange barn med ulike kvinner og var nok ikke særlig til stede for noen av dem. Men han var åpenbart en kunstner med multitalent.
- Ikke alle skuespillere gjør forarbeidet på denne måten. Noen vil ikke se filmer eller opptak av personen, eller opptak av andre som har spilt personen, eller bruke tid på å lære personen å kjenne. De frykter at de kan bli for opphengt i å etterligne, og ikke skape selv. Men etter hvert kommer all informasjonen jeg har samlet i bakgrunnen, og jeg spiller min tolkning av helheten.
Teater i koronaens tid
Vi hadde premiere på Høstsonaten rett før Norge ble nedstengt i 2020 og fikk bare spilt noen få forestillinger. Men høsten 2021 tok teatret opp forestillingen som mange ikke hadde fått sett. De andre stykkene vi skulle ha spilt, var heller ikke premiereklare grunnet komplikasjoner med covid eller streik.
- Men det var ikke bare å gå til «nypremiere» i denne covid-tiden. Dette var før skuespillere generelt var fritatt for énmetersregelen. Vi spiller en familie med to generasjoner. Det er naturlig nok klemming og nærhet, og i familien er det et bevegelseshemmet barn som har behov for å bli hjulpet og båret. Teatret søkte derfor kommuneoverlegen om å få dispensasjon fra avstandsregelen. Søknaden ble avslått.
Skuespillerne syntes avslaget var leit, og flere av dem var så nære venner at de anså seg som en kohort allerede. Janne var imidlertid
bekymret da hun hadde gamle foreldre i en sårbar situasjon med hensyn til smitte. Etter litt frustrasjon og rådslagning, bestemte imidlertid skuespillerne seg for selv å søke. Da fikk teatret dispensasjonen. Kommunen hadde vurdert det slik at når de ansatte selv hadde vurdert risikoen og var villig til å utsette seg for denne, fikk de lov.
- Vi la om arrangementene litt, med andre ord hvordan vi beveger oss på scenen. Vi bearbeidet derfor deler av stykket. Der det for eksempel i manus stod at mor «holder rundt hodet» til datteren, omarbeidet vi det til at mor hadde berøringsangst. Men deretter tok vi inn igjen det opprinnelige. Det ble inkonsekvent. For énmetersregelen gikk ikke an å følge på scenen. Det å legge et barn til sengs uten å ta på det, går jo for eksempel ikke. Så vi prøvde å løse problemene med avstandsregler – og egentlig litt for mye.
- Planer, forestillinger og prøver måtte endres hele tiden. En av skuespillerne fikk covid. Hun var gravid, og vi var alle bekymret for babyen og henne. Gjennom hele covid-perioden har alt vært ustabilt og fremstått som utrygt. Vi har vært redde for smitte. Publikum har hatt munnbind, og det fremsto som vanskelig siden vi som står på scenen har behov for kommunikasjon med salen.
- Denne kontakten med salen er helt avgjørende for hvordan vi på scenen evner å gjøre jobben vår. Vanligvis ser vi hvordan publikum reagerer, og hva de gjør. Sannsynligvis får vi med oss mer enn de aner. Jeg kan for eksempel se en mann sitte å sove, og da tenker jeg ofte «stakkars ham, la han hvile litt». Da jeg var yngre, kunne jeg i større grad bli irritert og frustrert over slikt og ta det på egen kappe: «Spiller vi så dårlig»? Jeg kan bli distrahert når det lyser i telefonen til noen på andre rad, og jeg kan se at de både tekster og googler. Dette kan gjøre at jeg sporer av og må ha hjelp fra suffløren. Å ta suffli er noe vi skuespillere vanligvis ikke liker – bortsett fra hvis du kan bruke det i situasjonen, i spillet. I en komedie kan du, om du har overskudd, spille litt med det og kommunisere direkte til publikum parallelt med at suffløren gir deg stikkordet: «Hva i alle dager var det jeg skulle si? ...og ja det var det selvfølgelig... det har dere kanskje allerede skjønt». Da hender det at jeg har gitt noe ekstra til publikum – om jeg er heldig. De ser at teater virkelig er live!
Egen erfaring inn i rolletolkningen
- Hvordan bruker du egen erfaring i arbeidet med å utforme en rolle?
- Hm …, for min del er det ikke slik at jeg maner fram sorg, for
eksempel, ved å tenke på noe trist jeg har opplevd. Jeg må være i situasjonen som utspiller seg på scenen. Selvfølgelig får en noe med alder og livserfaring som er nyttig. Men når jeg tenker tilbake på da jeg var yngre, slår det meg at jeg ikke hadde behøvd å bekymre meg så mye om min manglende livserfaring. Man er aldri ferdig utlært i dette yrket. Det er et samspill skuespillerne imellom uavhenging av alder og livserfaring.
- Å få jobbe med unge mennesker er noe av det som virkelig er givende i min jobb. De bidrar med energi, nye perspektiver og tvinger oss voksne til å følge med i utviklingen, samtidig som jeg tror de har utbytte av vår kunnskap.
- Du har selv en sønn og har muligens også følt på litt av konflikten mellom familie og det å ha en svært krevende jobb, som også innebærer kvelds- og helgearbeid?
- Både ja og nei. Arbeidspresset her på Trøndelag Teater er stort –særlig for de unge. Men jeg var godt voksen da jeg ble mor og var heldig sånn sett. Det har handlet om prioritering og struktur. Det er viktig å bruke morgenen før prøvene, som vanligvis starter klokken 11. Da leste jeg tekst eller trente når barnet var i barnehagen eller på skolen. Dessuten prioriterte jeg bort mye som kunne ta tid utenom familie og jobb. Å være her på Trøndelag Teater er et arbeidsomt, men stabilt liv. Vi er ikke på turné, og vi får dessverre ikke mange filmroller – nettopp fordi vi bor i Trondheim.
- Blir du, tross lang erfaring, nervøs?
- Ja, alltid. Og det blir ikke bedre med årene. Når det nærmer seg premiere, går jeg inn i min egen boble. «Handle with care. Fragile». Da er det avgjørende at de rundt meg skjønner. Det er ikke det at jeg blir utagerende eller vanskelig. Men jeg har ett fokus.
Gode roller
- Charlotte i Høstsonaten er en veldig god rolle. Jeg har vært heldig å fått mange gode roller, men det er jo noen som utpeker seg. Edward Albee har utrolig gode dramatekster. Dialogene forteller så mye om psyken til og dynamikken mellom mennesker, tekstene hans utfordrer grenser på mange plan. Han fremstiller spennende mennesker med dystre og svært sære sider, men de er likevel mennesker som vi ikke kan avvise. Han har skrevet Hvem er redd for Virginia Woolf? og Geita – eller hvem er Sylvia, som jeg har fått medvirke i.
Begge stykkene hadde kompliserte ekteskapsdrama som en stor del av tematikken og fikk strålende kritikker for rolleprestasjonene. Da Janne spilte Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? fikk mannen hennes et spørsmål fra en bekjent om hvordan det var å leve med henne.
The show must go on
- Jeg har også hatt stor glede av å jobbe med Jo Strømgren som har herlig humor og en egen evne til å utlevere rollefigurene på godt og vondt. Man snakker ofte om å forsvare en rolle, men det er jo utleveringen som er interessant.
- På første publikumsprøve på Strømgrens stykke Pseudonymet ble det dramatikk i virkeligheten. Den prøven er ofte den mest spennende forestillingen vi spiller, for det er alltid usikkert hvilken respons vi får. Hvordan responderer publikum for eksempel på en komedie? Komedier er timing, og samspillet med salen er avgjørende.
I en scene hvor Janne var alene på scenen, brakk hun foten i spill. Hun hadde høye hæler og tråkket over.
- Det var forferdelig vondt og jeg brølte –forsøksvis i rollen: «Å, fy faen! Jeg har brukket
foten noe så inn i helvete!». Publikum gapskrattet. Kollegene, teatersjefen og Jo som satt i salen trodde først at jeg var ekstra varm i trøya og ekstra i farta denne kvelden. Kollega Ola G.
Furuseth, som lå under et nett i bare underbuksen, ventet på sitt stikkord som aldri kom. Han var den første som skjønte at dette var alvor og kom frem og spurte: «Finnes det en lege i salen?»
Publikum lo enda mer! Han sto der bare i underbuksen og gjentok fortvilet spørsmålet.
Salen skjønte ikke at dette ikke var skuespill, men Janne faktisk hadde brukket benet og hadde det forferdelig vondt.
- Inspisienten var den neste som skjønte at noe var veldig galt og slo derfor på salslyset. Det var ingen lege der, men tilfeldigvis var svigerinnen min der, og hun er sykepleier. Det ble ringt etter ambulanse. Da den kom, ble det besluttet at foten måtte reponeres (bringe bruddendene tilbake i korrekt stilling) umiddelbart. Intern-callingen var det ingen som i kaoset hadde tenkt på å slå av, så hele huset hørte mine høye smerterop. Sykepleierne på St. Olav fikk en spesiell opplevelse med å klippe opp klærne som pasienten hadde på. Jeg hadde lag på lag med klær, inkludert to underbukser. Det er ofte slik, da tiden mellom ulike scener ofte kan være for kort til å kle av og på ulike kostymer.
- Skuespillerlivet betyr mye forsakelse og risiko; det oppstår skader; man tilbringer arbeidstid på teatret til sent på kveldene; det er mye slit. Hva er det som driver deg til å fortsette?
- Det lurer man på selv også, innimellom, men det er en veldig spennende jobb. Du blir aldri ferdig utlært, det er alltid noe nytt å lære og nye konstellasjoner av folk som arbeider sammen! Publikum er også veldig viktig. Når samspillet med publikum og kolleger funker, gir det små magiske øyeblikk som er gull verdt.
- Det er først og fremst vårt hyggelige publikum som har holdt meg oppe i hverdagen. Jeg er veldig glad i dem. Selv om det ryker og fyker og vi må avlyse to timer før forestilling, har publikum vist god forståelse for at vi har måttet gjøre dette. Etter hvert skjønte de også hvorfor vi ringte dem tilbake. Noen syntes det var veldig godt å få slå av en prat. Ikke alle har noen rundt seg å snakke med. Og egentlig vi var vi alle like urolige og utrygge.
Alder: 53 år
Stilling: Salgsmedarbeider
Ansatt: 2000
Slik oppsummerer Wenche Haugen jobben de to siste årene i Trøndelag Teaters billettluke.
- Jeg satt på jobb da vi ble fortalt at Norge ville bli nedstengt den 12. mars 2020. Alle på teatret, unntatt oss i luka og de på renhold, fikk beskjed om å gå hjem. Vi visste ingenting om det som skulle komme. At dette skulle vare i to år var det godt vi ikke skjønte, for da hadde vi nok blitt skikkelig deprimerte. To år med avlysninger og planer som hele tiden har blitt kastet om på, har vært meget utfordrende. Læringskurven ble bratt. Korona-saler og innbyttebilletter avhengig av antall publikummere vi fikk lov til å ha i salen, måtte vi bare løse. Midt i dette kaoset byttet vi også til et nytt billettsystem. Det gjorde slettes ikke arbeidsdagen enklere da vi i en periode hadde to systemer vi skulle holde oppdatert.
- Trøndelag Teater har hele tiden ment det var viktig å ringe opp alle kundene. Vi var veldig ivrige på å få publikum til å booke om billettene til en senere dato, eller få dem til å bytte i et gavekort. Vi ønsket jo så sterkt å få dem tilbake senere! Det var et styr uten like med å refundere, finne nye billetter, besvare spørsmål og ikke minst jobben med å finne alle adressene til gavekortmottakerne. Vi vet at andre kulturaktører bare sendte e-post til publikum om at forestillinger var avlyst, og refunderte pengene automatisk. Andre gjorde faktisk ingenting, de bare forutsatte at publikum oppdaterte dette selv.
Vi ønsker å holde på publikum - Vår policy med å kontakte våre publikummere var svært arbeidskrevende. Spesielt ble det mange telefoner når vi etter hvert fikk lov til å ha litt publikum i salene igjen. Men vi fikk stadig vekk avlysninger, også grunnet mye covid-relatert sykdom internt på teatret. Du bare kommer på jobb og gjør det du skal, fordi du kan ikke tenke over den mengden arbeid som ligger foran deg. Hele 2021 var av og på, med mange avlysninger på kort varsel. Skuespillere eller andre ansatte aktører i forestillingen kunne føle seg forkjølet om morgenen, og da satt vi alle i spenning og lurte på om prøvesvaret kom før fristen for avlysning.
I 2020 hadde Trøndelag Teater nesten ikke sykdom blant ansatte, men det endret seg totalt i 2021 med den mer smittsomme omikron-varianten. I slike perioder ble det mye ekstra arbeid.
- Desember 2021 var nok den aller verste tiden. Landet ble åpnet sent på høsten, og vi solgte alle plassene i salene. Spesielt på forestillingen Alle tiders julebord. Men så ble det delvis stengt igjen, og vi fikk selge bare halve saler. Vi måtte vurdere hvem som skulle komme og hvem som ikke fikk komme. Vi valgte da å la de som hadde kjøpt først, få komme. Da var det mange skuffede mennesker vi måtte ringe. Dette
er jo en forestilling som ikke spilles etter jul, så billetter senere var ikke aktuelt. Og ja, da fikk vi innimellom kjeft. Vi skjønner at mennesker blir frustrerte og skuffet, og at det av og til kan renne over. Noen tar oss til gangs, så det kryper under huden på deg. Men slik er det – vi er mennesker. Det er vondt – men med årene blir vi nok litt mere hardhudet alle sammen. Vi må bare gå videre.
- Da er det godt at vi er et ekstremt sammensveiset og dyktig team. Vi støtter og backer hverandre. Vi deler de ufine opplevelsene og får slik en «debrief». Vi sitter nært hverandre i billettluka og vi tok oss små pauser og snakket sammen. Vi tar med oss det vi har vært igjennom sammen, både på godt og vondt. Og så ler vi litt og konkluderer med at «slik er det bare.»
Gikk i surr for oss
- Vi hadde noen ganger flere forestillinger der vi måtte redusere antall publikumsplasser. Midt i prosessen med å ringe rundt og avlyse, fikk vi også kontrabeskjed. Da kunne vi ringe og invitere igjen. Det hendte det at det gikk litt i surr og vi solgte billetter som skulle vært blokkert. Da var neste telefon veldig pinlig å ta. Og énmetersregelen var ikke like enkel i alle salene. Myndighetene endret også hvordan man skulle måle. Innledningsvis var det fra nese til nese, men i 2021 var det etter hvert OK med en publikummer på annethvert sete. Gamle Scene har en sal som
Foto: Erik Johansenogså går i bue. Måler du meteren i sentrum eller i ytterkant av buen? På Hovedscenen lurte vi på om det skulle være en meter fra setet eller fra armlene til armlene. Det var mye å tenke på. Men vi har hatt en usedvanlig god dialog med Trondheim kommune slik at vi har greid å tolke reglene på en god måte.
- Så en dag ble en av kollegene i luka koronasyk. Hun hadde sittet side om side med en annen kollega dagen før, så denne kollegaen måtte i karantene. Da var jeg alene på jobb og ante ikke min arme råd hvordan jeg skulle få løst alle oppgavene. Paradoksalt nok; vi ble jo gode på avlysninger etter hvert også.
Det ordner seg
- Det er utrolig morsomt å mestre oppgavene du ikke tror du greier, men du gjør jo det fordi du bare må.
Wenche smiler og ler, mens hun forteller. Det ordner seg jo til
slutt! Slik beskrives hun også av sine kolleger: Hun ordner opp og smiler til alle. I tillegg til at hun har kjempegod kompetanse og oversikt, holder hun alltid hodet kaldt.
- Du verden så godt det var å kunne få selge billetter igjen, og få se at publikum igjen er på vei tilbake til oss.
Wenche forteller at hun får energi av trening og turer i fjell og mark. I koronatiden var treningsrommet på teatret litt av redningen. Dette både fordi treningssentre generelt var stengt, men også fordi avdelingen jobbet så mye at vi måtte være på teatret store deler av døgnet.
- Avslutningsvis vil jeg si at teatret er ute etter fritiden til folk og at vi faktisk må yte litt ekstra for å holde på publikum. Kanskje det at vi har tatt disse telefonene og slått av en prat i en vanskelig tid gjør at de kommer lettere tilbake?
Fire turer ned til Trøndelag Teater fra Hoeggen for å få billetter til forestillingen Høstsonaten, hjalp ikke – alle forestillingene ble avlyst. Koronatiden var krevende for teatrets publikum. Dette til tross, Jan Terje Bakke (74) sitter rolig og med et lunt smil, i Trøndelag Teaters foajé og venter på å bli intervjuet.
Jan Terje Bakke
Alder: 74 år
Teatergjenger
Han har vært en av våre mest trofaste publikummere gjennom snart 40 år. Han har tatt ansvaret for å bestille og organisere teaterbesøk for en gruppe som kan variere mellom to og tjue mennesker. Det vanskeligste er å finne en dato som passer for alle. Gruppen består av barn og barnebarn og tidligere kolleger og venner av pensjonisten. De er teaterinteresserte, men det er også viktig for dem å gjøre noe sammen.
- På teatret deler vi opplevelser. Vi legger ofte inn noe sosialt både før og etter forestillingen, og noen av dem ser også ulike spel og konserter og reiser på ferier og turer sammen.
- Spesielt blir gleden stor når jeg ser at barn og barnebarn nesten sitter og gaper! Vi hadde med et av barnebarna, bare to år gammel, på forestillingen Spurv, som var en del av Teater Fots trilogi Du skal få høre fuglesang. Barna ble trukket inn i forestillingen, og fikk bevege seg på scenegulvet sammen skuespillerne. Våre barn og barnebarn har syntes det har vært morsommere på teatret enn på kino. De ser levende mennesker og det er flottere når det er live! Og vi pynter oss, og det blir fest.
- I koronatiden har det fremstått som tryggere å besøke teatret enn for eksempel å gå ut å handle. Teatervertene hadde åpenbart veldig orden på smittevernreglene og organiserte og loset oss inn. Publikum kunne føle seg trygge. Også billettluken har full kontroll. De har aldri regnet feil, selv om det har gått frem og tilbake. I gruppen vår har noen av oss teaterkort, noen skal ha barnebillett eller har ungdomskort, noen pensjonistpris og noen ordinær pris – og plutselig kunne det være en som meldte avbud. Serviceinnstillingen til personalet i billettluken er virkelig det jeg synes er spesielt her! De har hatt lyst til å ta vare på kundene. Det er mange som er opplært i kundebehandling, men på Trøndelag Teater er den ikke kunstig. Særlig de siste årene har jeg ikke villet ha jobben deres. Noen kunder har sikkert vært sinte, når lukepersonalet har ringt med enda en avlysning.
Jan Terje Bakke er en av de som har vært svært forståelsesfull når det har vært avlysninger. Han har til og med tatt jobben selv med å ringe rundt til sine teatervenner og avlyst og ikke minst funnet en
ny dag – og bestilt nye billetter.
Som ung mann i forsvaret traff Bakke, som er fra Bømlo, ei trønderjente og endte opp i Trondheim. Han og kona, som er kjernen i teatergruppen, har sett det meste av det som har vært tilbudt på Trøndelag Teater gjennom alle disse årene.
- Vi har hatt mange store teateropplevelser, som Jesus Christ Superstar, Nøtteknekkeren og Den hemmelige hagen. Det er ikke alle stykkene vi liker like godt, men de gir noe uansett. Det som er spesielt er evnen de fleste har til både å være skuespillere og samtidig sangere. Dette gjelder både de unge og de som ha vært ved teatret i mange år. Silje Lundblad, Ingrid Bergstrøm og Natalie Bjerke Roland er eksempler på fantastiske stemmer. Og så Påfuglen da! Både barna og vi elsket den. Den må dere ta opp igjen!
Jesus Christ Superstar på Trøndelag Teater ga meg en god start på året i 2020. Tidlig i mars gledet jeg meg til å se Høstsonaten. «Eventyrlig god kammeroppsetning», skrev kollega Ole Jacob Hoel i Adresseavisen og ga en sekser på terningen. Jeg sjekket kalenderen for å finne en passende dato for å dra til Prinsens gate.
og fikk bare noen korte pauser der livet var bortimot normalt – bortsett fra munnbindet som vi tok på hver gang vi gikk inn ei dør og usikkerheten som murret i bakhodet.
Hver gang slet jeg med å forstå at kulturlivet så ut til å bli hardere rammet enn andre. Mens folk stimlet sammen på City Syd, var dørene stengte på Trøndelag Teater. Slik var det, til tross for at tall fra hele landet viste at svært få ble smittet under kulturarrangement.
Så langt kom jeg aldri, for 12. mars stengte Norge, og alt ble forandret. Heldigvis visste vi ikke den gangen hvor langvarig det ville bli. Selv er jeg i hvert fall glad for at jeg ikke visste. Hadde jeg fått beskjed om å holde ut i to år, hadde jeg blitt enda mer nedfor enn jeg ble.
Mens jeg satt alene i leiligheten, underholdt jeg meg selv en periode med digitale musikk- og teaterbegivenheter. Det var greit nok, men jeg ble lei ganske fort. For det er noe helt vesentlig som mangler når du opplever kulturbegivenheter på en skjerm.
Selv om du kanskje har dine nærmeste rundt deg, er fellesskapet borte. Fellesskapet med de fremmede som opplever det samme kunstuttrykket som deg. Når du sitter ved en skjerm, går du glipp av gleden ved å oppdage at andre reagerer nesten som du selv gjør.
Når pandemien nå er så å si over, i hvert fall i denne omgang og forhåpentligvis for alltid, ser jeg meg stadig tilbake og prøver å finne ut hva tilværelsen i et stengt land gjorde med oss.
Verst var det for dem som mistet jobben og som ble permitterte i lange perioder og kanskje gang på gang. Da tilværelsen plutselig ble helt annerledes, var det også mange som fikk psykiske problemer. Hverdagens grå, monotone rutiner kan være traurige greier, men mange er helt avhengige av slike rutiner for å fungere.
På et annet plan gikk det hardt ut over reiselivet, restaurantene og utelivet. For ikke å snakke om kulturlivet.
Vi måtte lide oss gjennom en uendelig lang serie nasjonale og lokale tiltak gjennom pandemien. Myndighetene stengte mest mulig, ventet til smitten avtok og åpnet enkelte aktiviteter igjen. Det gjentok seg gang på gang. Vi måtte slite oss over mange flere bakketopper enn vi trodde
Hvorfor i all verden? Forsto ikke myndighetene at i tunge tider har folk ekstra sterkt behov for kulturopplevelser?
I januar i 2022, mens vi fortsatt var inne i den siste nedstengningen, fikk jeg en antydning av et svar på hvorfor kulturen ble ekstra hardt rammet. På den tida var det tillatt med maksimalt 200 publikummere på et kulturarrangement. Da helsedirektør Bjørn Guldvog skulle forklare det lave tallet, sa han ganske enkelt at det var skjønnsmessig. Helsemyndighetene hadde hatt det travelt, og det var det tallet de og regjeringa kom fram til. Guldvog snakket om at de ikke hadde noen fasit og at «fordelingen av tiltakstrykk» kanskje burde vært annerledes. Årsaken til at myndighetene satte en grense på 200, var altså at helsemyndighetene og regjeringen hadde tenkt på et tall. Jeg satt og tenkte på det Guldvog hadde sagt da jeg benket meg i Olavshallen noen dager senere. Der aksjonerte en lang rekke sentrale kulturfolk i Trondheim mot urimelig strenge tiltak.
På grunn av smitteverntiltakene var salen nesten tom. Olavshallens direktør Ann Elisabeth Wedø sa at hvis Olavshallen hadde vært et fly, kunne de sluppet inn 1870 personer. Ja, slik var det. Folk kunne sitte tett i tett på et fly, men Olavshallen, ja til og med Nidarosdomen, måtte være nesten tom.
Gang på gang gjennom pandemien opplevde vi denne ubegripelig strenge behandlingen av kulturlivet. Når hverdagen nå er tilbake, har mange av oss nesten glemt det. Vi er mer opptatt av å se fram til neste forestilling, neste oppsetning, neste konsert.
Men jeg tror vi har godt av å bli minnet om hvordan det var, for det kan komme flere pandemier, flere kriser som kan føre til at tiltak blir nødvendig. Da kan det være greit at vi publikummere husker hvordan kulturlivet ble behandlet i 2020 og 2021. Da kan vi også minne myndighetene om den strenge behandlingen og håpe at de gjør andre vurderinger neste gang.
For – som jeg raskt oppdaget da det stengte – vi trenger å komme oss ut og oppleve kultur sammen med andre. Ikke minst i tunge tider.
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved Trøndelag Teater har som hovedoppgave å virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
AMU hadde i 2021 følgende sammensetning: Leder: Eskild Johansen Næss (arbeidstakersiden) på våren og Jomar Johansen (arbeidstakersiden) på høsten. Øvrige medlemmer: Berit Tiller og Erik Johansen fra arbeidsgiversiden. Janne Kokkin og hovedverneombud Charlotta Winger fra arbeidstakersiden og Mette Domaas fra bedriftshelsetjenesten (Avonova).
Verneombud: Hovedverneombud er Charlotta Winger. Øvrige medlemmer er Trond-Ove Skrødal for skuespillerne, Tone Rehaug (1. halvår), May-Ona Lintho (2. halvår) for ansatte på dagtid og Are Skarra Kvitnes for ansatte som jobber skift. Mette Domaas (Avonova) fungerer som bisitter.
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har som visjon, og sette ledere og medarbeidere i stand til å forebygge og håndtere problematisk bruk av alkohol, narkotika, legemidler og spill. AKAN er et underutvalg av AMU; AKAN foreslår, og AMU vedtar. Utvalget beskriver sine oppgaver, og legger sine handlingsplaner i teatrets HMS-håndbok. AKAN har følgende sammensetning: Erik Johansen (leder), Charlotta Winger og Ragne Grande. Mette Domaas (Avonova) fungerer som bisitter. AKAN har to møter i året.
Det ble i 2021 avholdt fire møter i AMU. Sentrale temaer har vært: Avviksmeldinger, sykefraværsrapporter, koronavirusets innvirkning på Trøndelag Teater, livsfase-
politikk, implementering av kjemikalieprosedyrer og kartlegging og risikovurdering ved bruk av scenerøyk. Andre temaer har vært tilbygg med ny prøvesal, malersal og utleiedel, ombygging av kostymeavdeling og tapetserverksted, økonomi og alternative budsjetter som følge av pandemien, offentlige koronatilskudd, besparelser i lønnsutgifter (lavere produksjonsaktivitet), informasjon om streikens påvirkninger for ansatte og teatret og vernerunder, ergonomi og psykososiale forhold.
Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon – en partipolitisk uavhengig fagforening som arbeider for skuespillernes kunstneriske, økonomiske og rettslige interesser. Trøndelag Teaters ensemble utgjør sin egen krets i forbundet. Arbeidet for kretsen er å ivareta at man overholder Teateravtalen og tariffavtalen mellom teatret og skuespillerne. Tillitsvalgte, også kalt kretsstyret, kaller inn til kretsmøter ved jevne mellomrom for å ta opp saker som bringes videre til teatrets ledelse. Saker kan omhandle arbeidsmiljø, kunstneriske utfordringer eller andre saker som er relevante. Tillitsvalgte fungerer som et talerør for ensemblet opp mot ledelsen.
Ved Trøndelag Teater sitter Madeleine Brandtzæg Nilsen og Emil Olafsson som tillitsvalgte.
I 2021 arbeidet kretsen for å sikre rettighetene til skuespillerne gjennom pandemiens restriksjoner i en hardt prøvet kulturbransje. Det har vært viktig at skuespillerne har følt seg trygge i arbeidssituasjoner hvor avstandsbegrensningene
ikke gjaldt. Samarbeidet med ledelsen har vært godt i en krevende og uforutsigbar tid. Videre har arbeidet handlet om å forhandle avtalen som sikret skuespillernes rettigheter i forbindelse med opptak og publisering av Mio, min Mio på NRK i desember, samt utarbeide lokale avtaler ved behov.
I høst gikk våre kolleger i LO-forbundene til streik på teatrene etter at meklingen hos Riksmekleren i går ikke førte fram. Norsk Skuespillerforbund var ikke en part i konflikten, og vi reiste ikke spørsmålet om ny pensjonsordning i forhandlingene i 2021. Men selv om denne streiken kom ubeleilig for våre medlemmer, må det aldri være tvil om at Norsk Skuespillerforbund støtter våre søsterorganisasjoners rett til å iverksette arbeidskamp hvis det blir nødvendig, for å oppnå gjennomslag for deres krav. Norsk Skuespillerforbund er av den holdning at alle lønns- og øvrige vilkår av prinsipp må være kjønnsnøytrale.
Våren 2021 ble sterkt preget av covid og sykemeldinger også for Trøndelag Teater og ansatte. Kultursektoren har hatt store utfordringer med nedstengninger og begrensning i antall publikummere store deler av året. Mange syke og store utfordringer til tross, det har vært drift i store deler av sesongen. Dette skal de ansatte ha æren for. De har stått på og sørget for at det har vært mulig å besøke Trøndelag Teater. Jeg vil trekke fram en gruppe som har hatt et ekstraordinært press. Markedsavdeling og billettluke har stått i stormen siden starten av pandemien med avlysninger, flytting av billetter og stadig nye bestemmelser å
Romeo og Juliet Bjertnæs, Lygre Foto: Johannes Laukeland Fester Sundeforholde seg til. Dette er vel utført arbeid i en spesiell tid. Samarbeidet med ledelsen og informasjon har vært utmerket i denne perioden.
I høst da samfunnet skulle åpne for fullt brygget det opp til konflikt i kultursektoren. Vårt hovedkrav var livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser, og 3. september var streiken et faktum. 8. september ble 13 av våre medlemmer ved Trøndelag Teater tatt ut i streik. På landsbasis var på det tidspunktet 435 kulturansatte ute i streik.
Samarbeidet med ledelsen og andre ansattegrupper ved Trøndelag Teater fungerte på en god måte under konflikten. Vi var uenige i sak med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, men samarbeidet godt med ledelsen med henblikk på at vi skal arbeide side om side når streiken var over. Etter syv uker var partene enige om en kjønnsnøytral og livsvarig pensjon for alle ansatte og frilansere. Dette ble markert med en flott gjenåpningskonsert på Dokkhuset den 3. november for ansatte og familier.
Vi samarbeider godt i samarbeidsutvalget om ulike saker som angår ansatte og deres arbeidsforhold.
-Mikael Gullikstad klubbleder/hovedtillitsvalgtFagforbundet Teater og Scene avd 104
Creo er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10 000 medlemmer. Vi arbeider for å sikre medlemmene våre bedre lønns- og arbeidsvilkår, enten de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Creo er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Alle som har inntekt fra kunstneriske eller kunstpedagogiske yrker, kan bli medlem i Creo. Vi organiserer blant annet utøvende musikere, dansere, pedagoger, produsenter, musikkterapeuter, scenografer, dirigenter, teknikere og kritikere. Creo ivaretar også sine medlemmer gjennom å arbeide for økt forståelse for kunstnernes betydning i samfunnet gjennom politisk påvirkning og opplysningsarbeid om faglige, kulturpolitiske og kunstneriske emner.
På Trøndelag Teater er inspisienter, sufflører og dramaturger de faste ansatte som er organiserte i Creo. Vi teller per dags dato 10 medlemmer. Tillitsvalgt er Line Åmli. Vi har årlige scenekunstseminarer, hvor vi gjennomfører årsmøter, faglige samlinger og kurs. På grunn av pandemien ble ikke dette avholdt i 2021.
2021 var et spesielt år. En global pandemi, og alle problemstillinger dette medførte for hardt prøvede kunstnere og kulturarbeidere, har preget oss alle de siste to årene. Fredag 3. september gikk Creo sammen med Fagforbundet Teater og Scene og NTL ut i en streik som varte i 52 dager. På det meste var fire av Creos medlemmer ved Trøndelag Teater tatt ut i streiken. LO Stat og Spekter kom til slutt til en enighet om å innføre en ordning med livslang og kjønnsnøytral pensjon.
Kunstnerisk råd er teatersjefens rådgivende organ i spørsmål som har med teatrets kunstneriske innhold og utvikling å gjøre. Typiske tema som skuespillerensemblets sammensetning, repertoar og teatrets samfunnsrolle og -mandat behandles i rådet.
I 2021 bestod Kunstnerisk råd av skuespillerne Andreas Tønnesland, Kenneth Homstad og Marianne Meløy, i tillegg til dramaturgene Mina Stokke, Per Ananiassen, og Kristoffer Spender som sekretær. Varamedlemmer for skuespillerne var Mats Moe og Ida Cecilie Klem. I tillegg satt dramaturgaspirant Samer Zarka med som observatør.
Det ble avholdt tre møter, og de viktigste temaene rådet diskuterte i 2021, var teatrets egenart som fysisk møteplass mellom kunstnere og publikum, og hvordan denne ideen ble alvorlig utfordret under pandemien og streiken vi var inne i i høst. Av andre tema var Trøndelag Teaters ansvar og mandat i bruk og utvikling av ny, norsk dramatikk oppe, så vel som programinnhold i den omarbeidede teaterfoajeen, som nå heter Teatergata.
Ensemblefrokostene er et tverrfaglig møte mellom Trøndelag Teaters kunstneriske ansatte. I møtene drøftes og diskuteres tverrfaglige problemstillinger med både eksterne og interne innledere. Innholdet varierer mellom spesifikke problemstillinger for en skuespiller til akademiske og estetiske iakttagelser av et samfunn i utvikling. Formålet er å skape et fritt diskusjonsrom for å styrke fellesskapet og
Mio, min Mio Jesus Christ Superstar Foto: Ole Ekker Foto: Signe Fuglesteg Luksengardkompetansen hos de kunstneriske ansatte, samt å medvirke til en større samhørighet. Her kan skuespillerne på tvers av de ulike produksjonene møtes og inngå i et sterkere og bredere relasjonelt fellesskap.
Vi har i 2021 hatt innledninger av den norsk-polske filmskaper Leiv Igor Devold som fortalte om sitt arbeid innenfor dokumentarisk film, film kontra teater som kunstform og arbeidet med å se skuespilleren helhetlig. Den tysk-iranske regissøren Mina Salephour fortalte om sitt kunstnerskap og hennes opplevelse av teatrets posisjon og ytringsrom. Deretter hadde vi flere dialogbasert ensemblefrokoster hvor vi diskuterte Trøndelag Teaters potensiale for utvikling kunstfaglig og våre fremtidsperspektiver og ambisjoner. I tillegg til dette hadde skuespillerne Kenneth Homstad og Jon Lockert Rohde også hver en innledning om kunstnerskapet sitt og om skuespillerens praksis i et ensemble.
Våren 2021 startet Trøndelag Teater teaterskole for barn i området Saupstad-Heimdal. Vi begynte på våren med en pilot med fire samlinger ledet av regissør Erlend Samnøen. Etter dette etablerte vi ordinær, ukentlig undervisning fra høsten av. Aldersspennet har vært fra 8 til 13 år. Instruktører med kompetanse innenfor skuespillerkunst, regi, bevegelse, dans, sang, joik, stemmebruk, dramaturgi med mer har gitt barna grunnleggende kunnskaper om teater og scenekunst. Hensikten har vært å styrke kunstkompetansen hos barn og gi dem et meningsfylt aktivitetstilbud som både er lærerikt og morsomt. Barna lærer også å ta ansvar i gruppesamarbeid.
Flere av elevene i år har vært med i Trøndelag Teaters Mio, min Mio og Rosendal Teaters Working With Children høsten 2021. Kurset har vært meget populært, og hatt mellom 15 og 17 deltakere, noe som har vært maksimalt antall. Vi har operert med ventelister for dem som ikke får plass i første opptak.
Det har vært et gratistilbud, og vi har prioritert barn fra kjerneområdet for skolen som er Saupstad, Kolstad, Huseby, Kattem og Heimdal. Undervisningssted har vært dansesalen på Heimdal vgs. Hovedlærere har vært Samer Zarka og Roula Lymniati. Per Ananiassen har vært prosjektleder.
Styret har 6 medlemmer. I 2020 hadde vi 5 styremøter. Ved utgangen av 2021 hadde Teatrets Venner 420 medlemmer. Det har vært en nedgang i antallet i 2021, primært fordi aktiviteten var lavere.
Årsmøtet ble avviklet i Theatercaféen 19. april. Vi valgte å utsette årsmøtet fra det vedtektsfestete utgangen av mars, i håp om at smittevernsrestriksjonene skulle bli lettere utover våren. Det ble de ikke, dessverre.
Aktiviteten i 2021 var preget av nasjonal nedstengning og tilhørende redusert aktivitet for Teatrets Venner – på samme måte som for teatret. Våre populære vennetreff knyttet til venneforestillinger rett etter premierene, ble også kraftig redusert. Både avlyste premierer og redusert antall publikummere på forestillingene bidro til det. Vi valgte også å redusere antall utgivelser av medlemsbladet «På første rad» fra tre til to. Temaer i de to utgavene var intervju med Marianne Meløy om forestillingen Hei kjære heim, «Musene på teaterveggen»,
intervju med Elisabeth Egseth Hansen om teaterdrift og repertoarvalg, artikkel om Magnhild Haalke og hennes roman Allis sønn og om det nye billettsystemet. Lene Fjellstad har vært redaktør.
Ved slutten av året fikk vi endelig delt ut vår kunstneriske pris for perioden høsten 2019 – høsten 2020. Den gikk til ekteparet Madeleine Brandtzæg Nilsen og Øyvind Brandtzæg for deres innsats som ekteparet Alice og Edgar i Dødsdansen av August Strindberg. Stykket hadde premiere 2. november 2019. Prisen ble delt ut på et vennetreff i desember – etter at vi hadde vært nødt til å utsette det flere ganger. I 2021 delte Teatrets Venner ut sitt årlige stipend på kr. 40 000 til ansatte etter intern utlysing på teatret. Etter søknad tildelte vi kr. 20 000 som tilskudd til studietur for suffliavdelingen og kr. 20 000 til studietur for renholdsavdelingen. Det kom søknader på i alt kr. 58 000.
I 2021 kjøpte vi en toroms leilighet i Sandgata, slik at vi nå eier tre leiligheter i sentrum. Den erstatter leiligheten på Møllenberg som ble solgt året før. Disse tre leier vi ut til teatret på samme betingelser som tidligere.
Året 2021 ble også for oss et unntaksår, slik det var for teatret.
Eirik Lienstyreleder
Teatrets VennerTrøndelag Teater skal engasjere, berøre og utvikle publikum med opplevelser av internasjonal klasse. Vi skal skape engasjerende, utfordrende og underholdende teater. Våre forestillinger skal arbeide bevist for å fremme ny norsk dramatikk.
Det er publikum som spiller hovedrollen på Trøndelag Teater. Målet er et større publikum som speiler mangfoldet i sam-
funnet, med særlig vekt på barn og unge. Alle deler av virksomheten må innrettes slik at totalopplevelsen til alle som besøker oss blir positiv.
Vi skal bli bedre til å utnytte ressursene effektivt for å få flere forestillinger og et større publikum.
Trøndelag Teater skal være initiativtaker i
kulturlivet og gjennom det markere teatret i den offentlige sammenhengen og debatten. Vår lokale eiertilknytning ved stat, fylke og kommune gir oss identitet og er verdifull på bred basis.
De ansatte er kjernen i vår virksomhet. Derfor er det helt avgjørende med motiverte, dyktige, kreative og engasjerte medarbeidere.
Billettluke
Informasjon Salg , Marked
Renhold
Vaktmester Driftstekn.
Smie
Malersal
Snekkerverksted
Salmaker
Teaterverter Resepsjon
Markedssjef
Driftssjef
Salgssjef off. og nær
Regnskapsavdeling
Styret
Direktør
Skuespillere
Teatersjef
Lysdesigner
Inspisienter Suffli
Produksjonsteknisk sjef
Lydavdeling Lysavdeling
Plansjef
Rekvisittavdeling
Maskeavdeling
Dramaturger
Sceneavdeling
Påklederavdeling
Kostymeavdeling
Leksikon om lys og mørke Hei kjære heimpr. 31.12.2021
Teatersjef
Elisabeth Egseth Hansen, åremål
Direktør Berit Tiller
Skuespillere
Mira Dyrnes Askelund
Maria Omarsdottir Austgulen
Vetle Bergan, permisjon
Ingrid Bergstrøm
Mads Bones, permisjon
Øyvind Brandtzæg, permisjon
Emma Caroline Deichmann, engasjert
Hildegunn Eggen
Carl Martin Eggesbø, engasjert
Mari Hauge Einbu, permisjon
Synnøve Fossum Eriksen, engasjert
Ragne Grande
Madalena Sousa Helly-Hansen, engasjert
Kenneth Homstad
Janne Kokkin
Silje Lundblad, permisjon
Fabian Heidelberg Lunde, engasjert
Marianne Meløy
Mats Moe, engasjert
Hans Petter Nilsen
Madeleine Brandtzæg Nilsen, engasjert
Emil Olafsson, engasjert
Jon Lockert Rohde
Natalie Bjerke Roland, engasjert
Jo Saberniak, engasjert
Trond-Ove Skrødal
Wenche Strømdahl
Isak Holmen Sørensen
Snorre Ryen Tøndel, engasjert
Andreas Tønnesland, engasjert
Annet kunstnerisk personale
Per Ananiassen, dramaturg, engasjert
Eivind Myren, lysdesigner
Kristoffer Spender, dramaturg
Mina Rype Stokke, dramaturg, engasjert
Samer Zarka, aspirant, engasjert
Administrasjon
Jomar Johansen, prod.teknisk sjef
Jan Refsnes, økonomikonsulent
Merete Haugen Ruud, regnskapsleder
Jon Kristoffer Stokkan, økonomisjef
Guro Store, plansjef
Marked og kommunikasjon
Bente Dyrseth, salgssjef offentlig
sektor og næringsliv
Sissel Grønlie, informasjonsrådgiver
Geir Schønberg, markedskonsulent
Heidi Strand, salgs- og markedsmedarbeider
Billettselgere/teaterverter
Trine Haugen, salgsmedarbeider
Wenche Haugen, salgsmedarbeider
Karoline Løbakk Hyll, salgsmedarbeider/teatervert
Wenche Rødsjø, salgsmedarbeider
Inger Teigland, leder
Ann Helen Øiamo, salgsmedarbeider/ IT
Driftsavdelingen
Terese Walter Antonsen, renholder
Su'udah Berntsen, renholder
Alf Bye, vaktmester
Tor Anders Eriksen, driftssjef, engasjert
Samara Jimenez, renholder
Pinky Cua Johansen, renholder
Tone Rehaug, renholder, leder
Karstein Sivertsen, driftstekniker
Trond Skaug, vaktmester
Snekkerverksted
Egil Buseth
Olav Rui
Malersal
Anita Gundersen
Toril Skipnes, leder
Kostymeavdeling
Trine Bjørhusdal, leder
Nina Fjellström, permisjon
Sushila Gautam, permisjon
Karin Helen Grøntvedt, engasjert
May Ona Lintho
Maren Jønland Skorem
Ingvild Sandberg
Kristin Undlien
Maskeavdelingen
Maria Abelsen
Marianne Aunvik
Ingeborg Hopshaug
Ann Kristin Høvik, leder
Bjørg Kristin Rønning
Audhild Værnes
Scene
Trond Magne Abelsen, scenemester
Trond R. Bråten
Erik Chan
Martin Didrichsen, teknisk koordinator
Ragnar Fahsing
Gislaug Loddgard
Pål Joakim Simonsen
Eiliv Storli
Olav Rokseth Strand
Javier Hernando Lopez, engasjert
Ronny Skogen
Inspisienter
Randi Andersen Gafseth
Erik Johansen
Ane Wennevold Line Åmli
Rekvisitører
Karianne Barstad
Karl Martin Hoddevik, leder
Espen Høyem
Anne Wickstrøm
Elisabet A.K. Østergren
Møbeltapetserverksted
Turid Talsnes
Smed
Per Arne Johansen
Påkledere
Sara Knudsen, leder
Charlotta Winger
Ruth Winum, permisjon
Lydavdeling
Mikael Gullikstad, permisjon
Siril Gaare, leder
Jan Magne Høynes
Oliver Hofstad Løding, engasjert
Eskild Johansen Næss
Anders Schille
Sufflører
Silje Aurora Løkken
Ann Eli Aasgård
Lysavdeling
Jakob A. Brønstad
Tommy Geving, leder
Roger Indgul
Are Skarra Kvitnes
Daniel Takle Piel
Steffen Telstad
Stein Jørgen Øien
pr. 31.12.2021
Medlemmer
Roar Leinan, leder
Solvor Amdal, nestleder
Helle Moen
Åse Ryvarden
Emil Raaen
Maria Omarsdottir Austgulen*
Steffen Telstad*
*ansatterepresentanter
Varamedlemmer
(for eiervalgte)
Ingrid Sætherø
Arne Fagerholt
Ernst Wiggo Sandbakk
(for ansatterepresentanter)
Øyvind Brandtzæg
Mats Moe
Ingeborg Hopshaug
Sissel Grønlie
av William Shakespeare
Regi Kjersti Haugen
Scenografi og kostymer Katrin Bombe
Lysdesign Eivind Myren
Komponist/lyddesign Magnus Børmark
Koreografi Svetlana Stokke / Tor Ivar Hagen
Maskør Marianne Aunvik
Oversatt av Hans Magnus Ystgaard
Dramaturg Elisabeth Egseth Hansen
Med
Juliet
Ragne Grande
Romeo Carl Martin Eggesbø
Ammen Hildegunn Eggen
Fru Capulet Madeleine Brandtzæg Nilsen
Herr Montague Tor Ivar Hagen
Mercutio Mira Dyrnes Askelund
Benvolio Jon Lockert Rohde
Paris Mats Moe
Tybalt Emil Olafsson
Broder Laurence Madalena Sousa Helly-Hansen
Narren Hans Petter Nilsen
Musiker Magnus Børmark
Premiere 23. januar 2021
Antall forestillinger 40
av Simon Stranger
Regi Maren E. Bjørseth
Dramatisering Anne Birgitte Holtan
Scenografi og kostymer Katrin Bombe
Lysdesign Eivind Myren
Videodesign Stein Jørgen Øien
Lyddesign Alf Lund Godbolt
Koreografi Ida Wigdel
Maskør Ingeborg Hopshaug
Dramaturg Kristoffer Spender
Med
Mira Dyrnes Askelund
Maria Omarsdottir Austgulen
Hildegunn Eggen
Kenneth Homstad
Duc Mai-The
Mats Moe
Hans Petter Nilsen
Madeleine Brandtzæg Nilsen
Spilt fra 1. februar 2021
Antall forestillinger 9
av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice
Regi Ronny Danielsson
Musikalsk leder og orkesterarrangement Åsmund Flaten
Koreografi Roger Lybeck
Scenografi Martin Chocholousek
Kostymer Annsofi Nyberg
Lysdesign Mikael Kratt
Lyddesign Siril Gaare
Maskør Maria Abelsen
Dramaturg Mina Rype Stokke
Oversatt av Ola E. Bø
Regiassistent Silje Aurora Løkken
Sangpedagog Sissel Høyem Aune / Anne Kleivset / Christer Aannestad
Dansekaptein Martha Standal
Med
Jesus Olve Løseth
Maria Magdalena Silje Lundblad
Judas Mads Bones
Peter Jo Saberniak
Simon Seloten Snorre Ryen Tøndel
Thomas Ståle Kvarme Tørring
Johannes Madeleine Brandtzæg Nilsen
Andreas Ronald Belaza
Matteus Tor Ivar Hagen
Tadeus Mikael Rønne
Bartholomeus Martha Standal
Jakob Zebedeus Emma Caroline Deichmann
Jakob Alfeus Randin Kummeneje
Filip Mira Dyrnes Askelund
Kaifas Mats Moe
Annas Hans Petter Nilsen
Første prest Emil Olafsson
Andre prest Jon Lockert Rohde
Tredje prest Christer Aannestad
Pilatus Trond-Ove Skrødal
Herodes Ida Göransson
Jesus Christ Superstar Foto: Terje Visnes Foto: Ole Ekker Romeo og JulietSoulgirl Natalie Bjerke Roland
Soulgirl Myrtoula Røe
Soulgirl Karen Bernardino
Øvrige roller Ensemblet
Understudies
Jesus Tor Ivar Hagen
Maria Magdalena Natalie Bjerke Roland
Judas Snorre Ryen Tøndel
Simon Seloten Ståle Kvarme Tørring
Orkester
Åsmund Flaten / Kyrre Havdal (kapellmester og tangenter)
Vegard Lien Bjerkan / Kriss Stemland / Erlend Solli Aune (orgel, synther, akustisk gitar og banjo)
Skjalg M. Raaen / Hans Petter Vik Sæther (elgitar og akustisk gitar)
Stian Lundberg / Magnus Forsberg (trommer)
Kjetil Sandnes / Mattis Kleppen (elbass)
Øyvind F. Smidt (fele, bratsj, elgitar og akustisk gitar)
Nypremiere 24. april 2021
Antall forestillinger 31
av Astrid Lindgren
Dramatisering Sara Li Stensrud / Erlend Samnøen
Regi/koreografi Erlend Samnøen
Scenografi Olav Myrtvedt
Kostymer Christina Lovery
Lysdesign Eivind Myren
Komponist/lyddesign Nils Jakob Langvik
Maskør Ingeborg Hopshaug
Dramaturg Kristoffer Spender
Oversatt av Agnes-Margrethe Bjorvand
Med
Bosse, Mio Carl Martin Eggesbø
Benka, Jum-Jum Jo Saberniak
Benkas far, Far kongen, Ridder Kato Ole Christian Gullvåg / Morten Espeland
Tante Edla, Eno, speider Madalena Sousa Helly-Hansen
Onkel Sixten, Hoffmann, speider, Sverdsmeden Fabian Heidelberg Lunde Vevkona Marianne Meløy
Hoffdame, Nonno, speider Natalie Bjerke Roland
Ånden, Hoffdame,
speider Synnøve Fossum Eriksen
Hoffmann, sorgfuglen, speider Snorre Ryen Tøndel
Fugler og barn
Rosene
Lilly Öz, Leonardo Rindvoll, Hermine Thorvaldsen Rygvold, Salem Solomon Gebretarios, Niklas Kobberød
Sølvpoplene
Celina Yohannes Schei, Oscar Hoff Gabrielsen, Hannah Giulia Pincerati Berg, Hannah Leite Iversen, Brage Lofthus
Premiere 27. november 2021
Antall forestillinger 12
av Magnhild Haalke
Regi Fredrik Longva og Bård Lie Thorbjørnsen
Dramatisering Anne Birgitte Holtan
Scenografi og kostymer Bård Lie Thorbjørnsen
Lysdesign Eivind Myren
Koreograf Stian Vikjord Danielsen
Komponist Hans Magnus Ryan
Lyddesign Jan Magne Høynes
Dramaturg Per Ananiassen
Med
Elling Jon Lockert Rohde
Alli Emma Caroline Deichmann
Farmor, Della, Tone Ingrid Bergstrøm
Jakop, Estil, Lensmannen Emil Olafsson
Farfar, Læreren, Anders Trond-Ove Skrødal
Urpremiere 4. desember 2021
Antall forestillinger 9
av Frances Hodgson Burnett
Regi og dramatisering Kjersti Haugen
Scenografi og kostymer Katrin Bombe
Lysdesign Eivind Myren
Videodesign Stein Jørgen Øien
Komponist og lyddesigner Magnus Børmark
Koreograf Svetlana Stokke
Oversatt av Hege Mehren
Maskør
Maria Abelsen
Dramaturg Kristoffer Spender og Siri Løkholm Ramberg
Med
Mary Lennox Maria Omarsdottir Austgulen
Martha Sowerby Silje Lundblad
Colin Craven Olve Løseth
Mrs. Medlock Marianne Meløy
Archibald Craven Andreas Tønnesland
Dickon Sowerby Snorre Ryen Tøndel
Rødstrupen Natalie Bjerke Roland
Nypremiere 25. februar 2021
Antall forestillinger 15
av og med Trønderhøns
Manus, visuell utforming Marianne Meløy, Ingrid Bergstrøm, Siri Gjære og Aslak Moe
Regikonsulent Aslak Moe
Med
Marianne Meløy
Ingrid Bergstrøm
Siri Gjære
Musikere
Erlend Smalås og Øyvind F. Smidt/Kriss Stemland
Samarbeidsproduksjon med Turnéteatret i Trøndelag
Trondheimspremiere 10. april 2021
Antall forestillinger 13
av Ingmar Bergman
Regi Marit Moum Aune
Scenografi og kostymer Erlend Birkeland
Lysdesign Eivind Myren
Komponist og lyddesigner Erik Hedin
Maskør Maria Abelsen
Dramaturg Toril Solvang, Mina Rype Stokke og Kristoffer Spender
Oversatt av Toril Solvang
Med
Charlotte Janne Kokkin
Eva Ragne Grande
Helena Maria Omarsdottir Austgulen
Viktor Kenneth Homstad
Nypremiere 21. august 2021
Antall forestillinger 12
Utviklet av Hans Petter Nilsen, Ivar Nergaard og Nora Evensen
Regi Nora Evensen
Lys Steffen Telstad
Lyd Magne Halvorsen
Med
Svein Berg Hans Petter Nilsen
Kjell Rune Fjøstoft Ivar Nergaard
Gunhild Hjertaas
Kathrine Strugstad
Musiker Kriss Stemland
Gjestespill med Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard
Premiere 2. desember 2021
Antall forestillinger 17
Den hemmelige hagen Høstsonaten Foto: Terje Visnes Foto: Terje Visnesav Mary Shelley og Hildur Kristinsdottir
Regi og dramatisering Hildur Kristinsdottir
Scenografi og kostymer Katja Ebbel
Lys-/videodesign Oscar Frostad Udbye
Komponist/lyddesign Kristoffer Lo
Maskør Maria Abelsen
Dramaturg Kristoffer Spender
Med
Mary Shelley Janne Kokkin
Victor Frankenstein
Jo Saberniak
Elizabeth Emma Caroline Deichmann
Vesenet Trond-Ove Skrødal
Bestefaren i hytta Jan Frostad
Premiere
6. februar 2021
Antall forestillinger 31
Tekst Arne Lygre
Skulptur/installasjon Sverre Bjertnæs
Regi Ole Johan Skjelbred
Kostymedesign Ane Aasheim
Lysdesign Eivind Myren
Lyddesign Anders Schille
Maskør Ann Kristin Høvik
Dramaturg Kristoffer Spender
Med
Ingrid Bergstrøm
Carl Martin Eggesbø
Anna Ladegaard
Andreas Tønnesland
Spilt fra 12. mai 2021
Antall forestillinger 9
Opplesning av 11 brev skrevet av pårørende og fanger på Falstad, under 2. verdenskrig
Med
Hildegunn Eggen
Maria Omarsdottir Austgulen
Duc Mai-The
Arne Langås
Kristoffer Spender
I samarbeid med Falstadsenteret og Litteraturhuset i Trondheim, 5. og 12. oktober 2021
Antall forestillinger 2
Smakebiter fra romanen Allis sønn av Magnhild Haalke og fra vår dramatisering av den
Med
Ingrid Bergstrøm
Trond-Ove Skrødal
Emil Olafsson
Jon Lockert Rohde
Emma Deichmann
Per Ananiassen
Spilt fra 14. oktober 2021
Antall forestillinger 3
av Michael Frayn
Regi Mira Zuckermann
Språkkonsulent Tine Zuckermann
Scenografi Gjermund Andresen
Kostymedesign Anette Werenskiold
Maskedesign Helena Andersson
Lysdesign Martin Myrvold
Lyddesign Erik Hedin
Med
Ipek D. Mehlum
Ronny Patrick Jacobsen
Mette Marqvardsen
Alexei Svetlov
Casper Lund
Marita S. Barber
Anne-Line Lønnbu Kirste
Kevin Eide Edvardsen
Carola Insolera
Kjersti Fjeldstad
Marit Synnøve Berg
Gjestespill fra Teater Manu
Trondheimspremiere 19. august 2021
Antall forestillinger 4
Konsept, manus og regi Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock
Dukker Kirjan Waage
Masker Dorothy Loechel
Lysdesign Jan Erik Skarby
Lyddesign Thor Gunnar Thorvaldson
Musikk Thor Gunnar Thorvaldson, Lars Petter
Hagen, Gwendolyn Warnock
Projeksjoner Erato Tzavara
Med
Kirjan Waage
Lydie Hsia-Yu-Lei Bavoil
Kyra Vandenenden
François Couder
Olivia Zerphy
Alexander Burnett
Gjestespill fra Wakka Wakka i samarbeid med
Figurteatret i Nordland
Trondheimspremiere 15. september 2021
Antall forestillinger 2
av Jon Fosse
Regi Nora Evensen
Scenografi og kostymer Milja Salovaara
Med
Terje Ranes
Tore B. Granås
Gjestespill fra Turnéteatret i Trøndelag
Trondheimspremiere 19. november 2021
Antall forestillinger 3
av og med Kingsford Siayor
Regi Josette Bushell-Mingo
Medregissør Cici Henriksen
Manus Kingsford Siayor
Komponist Peter Baden
Lysdesign Eirik Brenne Torsethaugen
Dramaturg Kristofer Grønskag
Produsent Anja Kjærnli
Med
Kingsford Siayor
Gjestespill fra SPKRBOX i samarbeid med National Black Theatre of Sweden og Nationaltheatret
Trondheimspremiere 7. desember 2021
Antall forestillinger 5
Panikk i kulissene Foto: Dag Jenssen Foto: Øyvind Eide Superkidav Dario Fo
Regi Terje Strømdahl
Lys Tommy Geving Oversatt av Eva Falck og Terje Strømdahl
Med
Hans Petter Nilsen
Nypremiere 7. oktober 2021
Antall forestillinger 12
Musikalsk fortellerstund med utgangspunkt i musikalen
An-Magritt av Falkberget/Rønning/Sommerro
Med
Karianna Sommerro, Snorre Ryen Tøndel og Kyrre Havdal
Gjestespill i regi av Den kulturelle spaserstokken 17. februar 2021
Antall forestillinger 1
Scenisk markering av Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 2021
Antall forestillinger 1
Regi og bearbeidelse Rita Abrahamsen
Kostymer Jenny Hilmo Teig
Med
Madeleine Brandtzæg Nilsen
Jon Vegard Hovdal
Gjestespill fra Jødisk kulturfestival Trondheim
Spilt 4. september 2021
Antall forestillinger 2
av og med Hallbjørn Rønning og Jarl Strømdal
Rammen for forestillingen er sangsyklusen Winterreise av Franz Schubert og Wilhelm Müller – supplert med musikk fra 1820-tallets Paris og Wien, og 1930-tallets Berlin
Manus
Hallbjørn Rønning
Musikalsk ansvarlig Jarl Strømdal
Regi Jon Lockert Rohde
Lysdesign Roger Indgul
Dramaturg Per Ananiassen
Med
Hallbjørn Rønning
Jarl Strømdal
Urpremiere 26. november 2021
Antall forestillinger 12
Kulturskolens Teater kupper Vildanden av Henrik Ibsen
Regi Kristina Jane Murdin
Koreografi Svetlana Stokke
Regimentor Øyvind Brandtzæg
Lys Daniel Tuck
Kostyme Brit Rian
Produsent Trondheim kommunale kulturskole ved Susanne Rasmussen
Med
Connie Rakel Lånke, Emma Bustnes, Erik Sand Angelsen, Eyvor Bell, Ingrid Vingelen-Digre, Iris Fyksen Sommernes, Jesper Sundnes Brå, Mina Sandvik Fladmark og Ragnhild Moe
Samarbeidsproduksjon med Trondheim kommunale kulturskole
Premiere 24. april 2021
Antall forestillinger 9
av Rune F. Hjemås
Regi Maren E. Bjørseth
Lyddesign Kristoffer Lo
Dramaturg Kristoffer Spender
Med
Carl Martin Eggesbø
Iscenesatt lesning i samarbeid med Norsk dramatikkfestival
Urpremiere 18. juni 2021
Antall forestillinger 1
Politisk debatt om et nytt museum for kunst, kunsthåndverk og design og koronastøtte til kulturlivet – i samarbeid med Adresseavisen 1. september 2021
Antall forestillinger 1
Konsert med Tor Ivar Hagen og Kriss Stemland –i samarbeid med Trondheim Pride 11. september 2021
Antall forestillinger 1
Lesning av to Tsjekhov-manus, Måken og Kirsebærhaven 21. og 28. oktober 2021
Antall forestillinger 2
Debatt om hvorfor det trengs en tankesmie for kulturfeltet – i samarbeid med Kraft – Tankesmia for kunst og kultur 22. november 2021
Antall forestillinger 1
Synlig eller ikke synlig i det norske samfunnet?
Debatt i Teatergata 30. november i samarbeid med Kunsthall Trondheim og Litteraturhuset i Trondheim
Antall forestillinger 1
En stemningsfull førjulsstime i Teatergata 11. desember 2021
Antall forestillinger 1
Ansvarlig utgiver: direktør Berit Tiller, Trøndelag Teater
Regnskapsoppsett: regnskapsleder Merete Haugen Ruud, Trøndelag Teater
Grafisk design: Geir Schønberg, Trøndelag Teater
Forsidefoto: Signe Fuglesteg Luksengard