Bakgrunnsmateriale Tvillingenes dagbok by Trøndelag Teater

Bakgrunnsmateriale for

Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf Dette dokumentet er tiltenkt deg som ønsker mer informasjon om forestillingen Tvillingenes dagbok og om bakgrunnen for og tematikken til stykket. I dette dokumentet finner du informasjon om Tvillingenes dagbok. Her opplyses det om hvem som medvirker i forestillingen, om det kunstneriske teamet i produksjonen samt om bakgrunnen til forfatteren Ágota Kristóf. Videre kan du lese om forestillingens visuelle og tekstuelle språk, og hvordan temaer som overlevelse og etikk er gjeldene i forestillingen. Til sist i dokumentet finner du noen spørsmål til ettertanke, samt kilder til videre lesing. Disse er tiltenkt som utgangspunkt for videre diskusjon og refleksjon, både i og utenfor undervisningssammenheng.

Emily F. Luthentun Dramapedagog

Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 28. oktober 2016 1

Innhold _Toc465695463

Om barn i krig:................................................................................. 15 Tekstutdrag: Desertøren...................................................................... 16

Det var en gang…................................................................................... 3 Tvillingenes dagbok på Trøndelag Teater ............................................... 5 Det kunstneriske teamet: .................................................................. 5 Regissør ......................................................................................... 5 Scenograf og kostymedesigner ...................................................... 5 Komponist ..................................................................................... 5 Lysdesigner.................................................................................... 6 Medvirkende skuespillere .................................................................. 6 Handlingsreferat.................................................................................... 7 Om forfatteren ...................................................................................... 9 Språk og fortellermåte........................................................................... 9 Tema ................................................................................................... 11 Å overleve ....................................................................................... 11 Etikk og moral.................................................................................. 12 Spørsmål til ettertanke ........................................................................ 14 Direkte tilknytning til forestillingen Tvillingenes Dagbok .................. 14 Spørsmål tilknyttet barn og krig ....................................................... 14

Videre lesing:....................................................................................... 15 Om Ágota Kristóf ............................................................................. 15 2

Det var en gang….

det andre. De lærte seg å gå mange dager uten mat, de lærte seg å

Det var en gang to gutter som måtte lære seg å overleve. Begge var

være blinde og døve, og de lærte seg hvordan de skulle være

smarte og lærenemme. Hardtarbeidende var de også. Tvillinger var

grusomme.

de, og tvillinger ble de. De to var alltid sammen, aldri så man den ene uten den andre.

Det fantes ikke mange regler i den lille landsbyen, og de voksne var alt for opptatte av å krige til å huske å lære guttene rett og galt.

En dag skulle tvillingene dra til bestemor for å få seg noe å spise.

Heldigvis var tvillingene smarte! De lagde sine egne regler. Viktigst

Mor fulgte dem hele veien, med toget fra den store byen til den

av alt var det å ikke være avhengige av noen andre. Tvillingene

lille landsbyen, gjennom den lille landsbyen og helt bort til skogen,

jobbet veldig hardt for å få til dette. De klarte å ikke være avhengig

til bestemors hus. Der stod bestemor og ventet. Gammel, rynkete

av bestemor, de klarte å ikke være avhengige av presten, og de

og sint var hun. Mor dro, men likevel ville ikke tvillingene flytte inn

klarte å ikke være avhengig av mor. Men det aller vanskeligste var

hos bestemor. En hel uke prøve de å leve under epletrærne i

å lære seg å ikke være avhengige av hverandre. De var jo tvillinger

hagen, men det ble kaldt og de ble sultne. Siden tvillingene var

og hadde alltid vært tvillinger. Alltid hadde de to vært sammen.

smarte, skjønte de at de ikke kom til å klare seg ute, så til slutt

Men en dag, klarte guttene å skilles, og de gikk hver til sitt. Da

flyttet de inn i bestemors hus.

hadde de endelig lært alt det de trengte for å overleve.

Tvillingene jobbet hardt for bestemor, og de brukte mye tid på å

Snipp snapp snute, så var eventyret ute….

lese og lære seg nye ting. Men enda så mye de kunne, og enda så mye de jobbet, skjønte de at de ikke klarte å gjøre alt det som

…men det er ikke et eventyr.

måtte gjøres. Siden tvillingene var smarte, skjønte de at de måtte

Barn over hele verden må lære seg å klare seg på egen hånd. De

øve seg for å klare å gjøre alt det som var nødvendig. Derfor

må dra hjemmefra for å få mat, de må øve seg på grusomme ting

begynte de med Øvelsene sine, og snart kunne de både det ene og

og de må lære seg å være uavhengige alle andre enn seg selv. Den 3

dag i dag er det barn som må lære seg dette for å overleve. De flykter fra kriger i Syria, Somalia, Afghanistan og Irak. De er på leting etter trygghet, etter struktur og etter omsorg – til tross for at de vet at det å ha noen som bryr seg betyr at de er sårbare. De er ressurssterke, de tilpasser seg, de overlever. Tvillingenes dagbok er et innblikk inn i barns opplevelse av krig, en presentasjon av overlevelsesstrategier og en brutal tilnærmelse til det som kalles hverdag i et okkupert land. Forestillingen er også ispedd ironisk og humoristisk distanse, for hva kan man gjøre annet enn å le av det håpløse av og til? Tvillingenes Dagbok viser oss også hvordan barn i deres nesten naive og bokstavelige tilnærming til sine omgivelser klarer å gjøre det som er nødvendig – det være seg å stjele patronene til en død soldat eller drive med utpressing for å skaffe penger til ei sultende jente og moren hennes.

Tvillingenes dagbok på Trøndelag Teater

Scenograf og kostymedesigner

Det kunstneriske teamet:

Katrin Bombe er en tysk scenograf og kostymedesigner som er

Regissør Maren E. Bjørseth (1984) er fra Stjørdal og har sin regiutdannelse fra Kunsthøyskolen i Amsterdam. Hun ble ferdigutdannet i 2012 og vant

samme

år

Ton

Lutz-prisen

(beste

regi)

for

sin

avgangsforestilling Et dukkehjem av Henrik Ibsen. I Nederland har hun jobbet ved Theater Frascati hvor hun blant annet satte opp Skråninga av Carl Frode Tiller og Tro Kjærlighet Håp av Ödön von Horváth. Fra 2016 er Bjørseth tilknyttet Toneelschuur i Haarlem. I tillegg er hun en del av talentutviklingsprogrammet TA2 ved Toneelgroep Amsterdam, et selskap som ledes av den internasjonalt kjente regissøren Ivo van Hove. Her er hennes neste

utdannet ved Gerrit Rietveld Academie i Amsderdam. Hun har siden jobbet både med teater, opera og film fra sin base i Köln og Amsterdam – i tillegg til at hun underviser i scenografi ved universitetene i Utrecht og Maastricht. Hun har samarbeidet med regissørene Susanne Kennedy (Ruhrtriennale og Toneelgoep), Jakop Ahlbom (Staatsteater Mainz og Deutsche Oper, Berlin), Leonie Kubigsteltig (Schauspiel Kiel) og Paul Kneriem & Nina Spijkers (Toneelschuur Producties, Haarlem). Tvillingenes dagbok er hennes første samarbeidsprosjekt med Maren E. Bjørseth. De fortsetter samarbeidet neste år med forestillingen Emilia Galotti i Haarlem og Amsterdam.

regiarbeid Emilia Galotti av Gotthold Ephraim Lessing som har

Komponist

premiere i januar 2017. I Norge har Maren tidligere jobbet ved Det

Torgny Amdam er komponist og artist. Han er født og oppvokst i

Norske Teatret, Nord-Trøndelag Teater og Teater Ibsen. I år ble hun

Oslo, med bakgrunn som vokalist i det hardtslående rockebandet

nominert til Heddapris for beste regi for sin forestilling Romeo og

Amulet. I dag gir han ut vokalbasert elektronisk musikk under

Julie ved Det Norske Teatret. Ved Trøndelag Teater regisserte hun

navnet Torgny, i tillegg til å skrive for film og scene. Amdam

Runddans av Arthur Schnitzler på Gamle Scene i 2014.

kommer med sitt tredje soloalbum i 2017.

Lysdesigner

Medvirkende skuespillere

Eivind Myren har vært fast lysdesigner på Trøndelag Teater i 10 år. Av produksjoner han har jobbet med kan nevnes Les Misérables, Spring Awakening, En folkefiende, Romeo og Julie, Rock’n Roll Wolf, Et dukkehjem, Fedra, Når vi døde våkner, Leonce og Lena, Hedda Gabler og Karlsson på taket. For arbeidet med Fedra ble han nominert til Heddapris for beste lysdesign i 2013. Han har også

Hildegunn Eggen

Mari Hauge Einbu

Christian Ruud Kallum

Jon Lockert Rohde

designet lys for flere spel som Karolinerspelet i Tydal, Elden på Røros, Spelet om Heilag Olav på Stiklestad og Den siste viking i Statsbygd. I februar var Myren ansvarlig for lysdesignet på åpningssermonien under Ungdoms-OL på Lillehammer.

Trond-Ove Skrødal

Handlingsreferat

kjøpmann og jobber sammen for å lære seg å skrive nøyaktig og

Det er krig. Tvillingene, to gutter, må flytte til bestemoren som bor

objektivt.

på landet. Her må de arbeide for føden og taket over hodet. Innimellom får de også gå i skogen bak bestemors hus. Her finner de en død soldat og stjeler geværet og patronene hans. I skogen møter de også en desertør som de ser det nødvendig å ta med mat til.

I landsbyen hvor tvillingenes bestemor bor, bor det er også ei jente med hareskår. Guttene og Hareskår, som de kaller henne, blir venner og guttene hjelper den fattige jenta og moren hennes. Selv om tvillingene har noen penger som de har fått tak i ved å tvinge postmannen til å gi dem – ikke bestemoren – brevene som moren

Ettersom guttene bruker mye tid på arbeid og i skogen blir de rask

deres sender, har de ikke nok penger til å hjelpe Hareskår gjennom

skitne. Hos bestemor finnes det heller ikke vann og såpe, så de får

vinteren. For å få tak i penger driver de utpressing mot presten i

ikke vasket seg. Snart lukter de like vondt som bestemor.

landsbyen. De lover å ikke si noe om det pastoren har gjort med

Bestemor og andre fra landsbyen slår guttene, så de begynner med øvelser som skal herde kroppen deres. Siden forsetter de med en

Hareskår, om han lover å gi dem penger en gang i uken. Presten gir dem penger, og siden også bøker de kan bruke for å studere videre.

øvelse hvor de kaller hverandre stygge navn før de sier de fineste

Presten har en tjenestepike som guttene blir kjent med da hun

ordene de vet, alt for å herde sjelen. Øvelsene skal hjelpe dem å

besøker bestemoren for å få tak i poteter til pastoren. Hun tar med

overleve. De øver seg på å faste, på å være blinde og døve, og på å

tvillingene til kirkegården, vasker klærne deres og vasker dem. Her

være grusomme.

utnytter hun tvillingene seksuelt. En annen seksuell situasjon de

Når de ikke arbeider eller gjør øvelser bruker guttene tid på å lese farens store ordbok. De har fått tak i papir og blyanter fra en

havner i er med den utenlandske offiseren, som ber tvillingene slå ham til han kommer.

Etter hvert begynner Tvillingene og hareskår å opptre i barer og

Faren kommer innom. Han ser etter moren. De må grave opp

cafeer for å skaffe penger. Dette trives de med, og de ber ikke

morens grav igjen, og faren drar.

lenger pastoren om penger til Hareskår. En dag ser de en bøling med mennesker passere forbi. De er utsultet, og en mager mann strekker hånden frem til tjenestepiken for å få en brødbit. Hun napper den til seg og tar en stor bit mens mannen ser på. Bestemor ser også på menneskemengden. Hun mister noen epler ut i mengden og både de utsultede menneske og bestemor blir slått.

Bestemoren dør også, etter å ha blitt lammet av slag. Guttene hjelper henne å dø ved å gi henne gift. Faren kommer tilbake. Han vil ha hjelp for å komme seg over grensen. Tvillingene lar faren gå først. Han tråkker på en mine og dør. Den ene tvillingen går over grensen, den andre drar tilbake til bestemorens nå tomme hus.

Tjenestepiken blir hardt skadet, og det kommer en politimann som tar tvillingene med seg. Han torturere dem for å finne ut hvor de har lagt patronene til den døde soldaten fra skogen. Guttene sier ingenting, og blir til slutte hentet av den utenlandske offiseren. Mot krigens slutt brenner det i transittleiren ikke så langt unna bestemors hus. Tvillingene undersøker, og finner en massegrav. Den utenlandske soldaten flykter, og nye styrker – frigjørere kalles de – marsjerer inn i den lille landsbyen. Også moren til tvillingene kommer for å ta dem med seg over grensen nå som krigen er slutt. Men de vil ikke dra, de vil bli hos bestemoren. Moren dør. 8

Om forfatteren

Språk og fortellermåte

Ágota Kristóf fødes i Csikvand, Ungarn i 1935. 21 år senere må hun,

Kristóf benytter seg av et minimalistisk og nøkternt språk i

mannen hennes, og deres fire måneder gamle datter flykte for å

romanene sine. Da hun skrev boken Le Grand Cahier brukte hun

unnslippe den invaderende russiske hæren. De flytter til Sveits. Det

blant annet leksene til sin tolv år gamle sønn som utgangspunkt for

er vanskelig å lære seg det nye språket ettersom hun jobber i en

utvikling

fabrikk hvor maskinene overdøver menneskestemmer. I løpet av

setningsoppbygging og objektive minimalisme i størst mulig grad

de fem årene hun jobber der føler hun seg ensom og isolert. For å

holder seg unna over-emosjonelle tilnærminger til det som

få et utløp for dette begynner hun å skrive dikt og skuespill.

fortelles.

Etter fem år får hun et stipend som gir Kristóf muligheten til å lære

Fortellerstemmen i romanen Tvillingenes dagbok tilhører to unge

seg fransk gjennom et akademisk utdanningsløp. De første

tvilling gutter. På samme måte som Kristófs sønn strukturerte sine

tekstene hun får utgitt er forfattet på fransk. Intet unntak er den

hjemmelekser, har de fiksjonelle tvillingene nedtegnet hendelser

første romanen hun skriver; Le Grand Cahier. Det er denne

fra deres krigsfylte hverdagsliv; direkte og så objektivt som mulig.

romanen som blir oversatt til Tvillingenes Dagbok. Denne blir

Tvillingene hevder selv at de noterer ned fakta med presise ord.

publisert på over 35 forskjellige språk, og adapteres for scenen. I

Det er ikke akseptabelt å loggføre følelser, ettersom disse er svært

2001 mottar den ungarske og nå også sveitsiske forfatteren den

upresise. Det å elske nøtter, og det å elske mamma er ikke det

prestisjetunge Sveitsiske litteraturprisen Prix Gottfried Keller.

samme, til tross for at man kan benytte seg av samme følelses-ord.

Ágota Kristóf døde 27. juli 2011.

Handlingen i teaterforestillingen Tvillingenes dagbok er delvis

skriftspråk

som

gjennom

sin

enkle

gjengitt slik tvillingene selv kunne ha skrevet den ned. Den tydelige teksten distanserer oss noe fra den brutale handlingen, samtidig som den skaper en ironisk tilnærming til tematikken og fortellingen 9

som tilfører forestillingen humoristiske øyeblikk. Paradoksalt gjør

De er først og fremst viktige som voksenpersoner med spesifikke

det minimalistiske språket at den barnlige og stilrene scenografien,

oppgaver og formål som barn kan definere. Tilsvarende er det ikke

så vel som skuespillerne får plass til å si det som teksten unnlater å

spesifisert hvilken historisk krig det er snakk om. Stedsnavn er

utbrodere. Kontrasten mellom det nøkterne språket til tvillingene

heller ikke nevnt, annet enn som Den Store Byen og Landsbyen.

og de lesbare emosjonelle uttrykkene til skuespillerne gir en

Tiden og stedet er ikke avgjørende for historien, det er relasjonen

inngang til den dystre tematikken som formidler det desperate i

mellom tvillingene og de brutale, udefinerbare kreftene rundt dem

tvillingenes historie. Den lekne scenografien, nærmest designet

som er viktig. Slik flyttes fokuset vekk fra en historisk hendelse, og

som en barnebok, henviser til det naive i det å fjerne det uklare og

heller til de dyptgående temaene som er felles for alle

udefinerbare i sitt språk i et forsøk på å skape struktur og klarhet i

krigshistorier: adskillelse, tap og overlevelse. I Tvillingenes dagbok

en hverdag fratatt rammer og trygghet.

skildres disse gjennom et barns naive og direkte språk.

Språket er også fratatt spesifikasjoner i henhold til sted, tid og navn. Rollene i stykket har ikke egennavn. Tvillingene har heller ikke egennavn, men kalles bare tvillingene eller guttene. Det som definerer dem er deres samhold. De andre karakterene defineres ut i fra hvilken rolle de har i relasjon til tvillingene, ut i fra deres jobb eller synlige fysiske trekk. Eksempelvis har vi Hareskår og Presten. Mormoren til tvillingene kalles heksa av de andre innbyggerne i landsbyen, men for tvillingene er hun bare Bestemor. Dette er ikke ulikt slik barn generelt tiltaler de rundt seg. Det er mamma og pappa og historie-lærerern, ikke Anne og Ola og Petter. 10

Tema

i deg så må du lære deg å klare deg selv, å være uavhengig. Det

Å overleve

nytter ikke å gråte når du tenker på hvordan moren din hvisket

Det som gjennomsyrer Tvillingenes Dagbok er kampen for å

«mine gullunger, jeg elsker dere» før hun dro. Tvillingene herder

overleve. Her er det fysiske hindringer som må overvinnes.

sjelen så vel som kroppen. De gjentar de kjærlige ordene igjen og

Tvillingene må arbeide hardt for å få nok mat til å fø både seg og

igjen til de mister mening. De øver seg på å være uavhengige andre

andre, de må klare å skaffe seg vintersko når snøen begynner å dale

ved å finne måter å få penger på som ikke involverer at de må si

og dekke åker og skog, og de må klare å ta imot slag slik at de ikke

takk eller stå i gjeld til noen, og ved å lære seg å drepe dyr som skal

knekker under tortur. Det er ikke annerledes enn det tusenvis av

spises. De lærer seg også å drepe dyr som ikke skal spises, når man

barn må takle daglig rundt om på kloden. Kriger i Syria, Afghanistan

ikke har voksne som passer på, må man nemlig lære å passe på seg

og Irak gjør flere hjemløse og tvinger dem på flukt. Vi hører det

selv. Til syvende og sist har tvillingene også alltid hatt hverandre.

daglig på nyheter og leser det stadig i aviser, vi vet at det ikke alltid

Men også denne avhengigheten av en felles sjel som forstår hva

bare er å gå i butikken og kjøpe seg brød og kjøttpålegg. Tvillingene,

som har blitt gjennomgått og hvorfor kjemper de mot. For å

som de fleste barn som overlever krig, er tilpasningsdyktige og

overleve krigen må de lære seg å stå imot alt og alle – også sin

smarte. De klarer å finne løsninger, enten det er å studere ved å

tvillingbror.

bruke fars store ordbok, eller det er å plukke sopp i skogen og fiske fisk i elven. Det disse barna også overvinner er sultens tak – de trener seg i gå til sengs uten å spise, de arbeider med hardt fysisk arbeid uten frokost og middag. Det er også psykiske hindringer som må overvinnes. Når ingen passer på deg, når ingen stryker deg over håret og sier at de er glad 11

Etikk og moral

Fra en annen vinkel derimot, kan en heller si at tvillingene gjør det

Tvillingene stilles stadig foran vanskelige valg. I den krigsherjede

som er nødvendig. I likhet med språket de bruker, kan det i virke

hverdagen er det heller ingen klare retningslinjer og regler å følge.

som om deres etiske retningslinjer er direkte og tydelige. De må

Dette gjøres tydelig da Presten spør guttene om de kan og følger

drive med utpressing for å få nok penger til Hareskår og moren

de ti bud:

hennes, så da driver de med utpressing. Men de gjør det kun så

Pastoren:

lenge det er nødvendig. Når brødrene klarer å skaffe penger på en

Dere kan de ti bud.

annen måte enn utpressing, slutter de også med denne aktiviteten.

Holder dere dere til dem?

I det vedlagte tekstutdraget kan man lese om at tvillingene møter en desertør, og stiller spørsmål ved at den som ikke ønsker å drepe,

Brødrene:

selv vil bli henrettet om han oppdages. De bestemmer seg videre

Nei, herr Pastor, vi holder oss ikke til dem.

for å hjelpe desertøren. Ikke for å være snille, men fordi det er

Ingen holder seg til dem.

nødvendig. De sier selv:

Det står: «Du skal ikke slå i hjel», og alle slår i hjel. Vi vil ikke være snille. Pastoren:

Vi gir deg disse tingene fordi du trenger dem veldig.

Akk ja, det er krig, dessverre.

Det er alt.

I mangel på retningslinjer og voksne som kan vise vei, finner

De trekker konklusjonen at det er nødvendig at han får noe å spise

tvillingene sin egen etikk. Ved første øyekast kan det virke som om

for at han ikke skal dø. Desertøren kan ikke selv gå i butikken og

de er totalt uten moral. De lyver, driver med utpressing og dreper. 12

skaffe mat i frykt for oppdagelse. Derfor er den logiske konklusjonen at tvillingene må sørge for at han får noe å spise. Samme type logikk ligger også bak avstraffelsen av tjenestepiken. Hun gjør noe tvillingene finner grunnleggende feil og avskyelig, og ettersom ingen lov vil straffe henne, er det logisk at guttene må gjøre det.

etiske

retningslinjene

barn

lærer

defineres

omstendigheter som er rundt dem. Ofte baserer de sin logikk på den voksne rundt dem følger, men den er mer direkte og selvsentrert. Overlevelsesinstinktet er drivende. Det betyr likevel ikke at barn ikke har omsorg og forståelse rundt dem. Tvillingenes dagbok viser hvor dyptgående moralen ligger. Selv når voksne ikke tar vare på barna, selv når de lever under grusomme omstendigheter, selv når krigen lærer barn at det er nødvendig å drepe, selv da ønsker barn å hjelpe de utsultede og de fattige.

Spørsmål til ettertanke

o Definisjon av begrepet makt: Makt er ofte definert

De følgende spørsmålene har ingen riktige svar eller tolkninger.

av statsvitere som evnen til å påvirke atferden til

Målet med spørsmålene er at de skal stimulere til videre tenkning

andre med eller uten motstand. Makt benyttes for

og diskusjon.

å oppnå spesifikke målsettinger med eller uten tvang. Autoritet er et begrep som ofte brukes om makt som sees som legitimt og uten bruk av tvang.

Direkte tilknytning til forestillingen Tvillingenes Dagbok -

Hva gjør stykkets barnlige scenografi med fortellingen?

Hvorfor tror du at tvillingene går hver sin vei ved stykkets

(http://definisjoner.no/makt) o Hvem er det som har mest makt av postbudet og tvillingene?

Den

stykket?

Les gjennom tekstutdraget. o Synes du tvillingene kunne ha handlet annerledes?

Spørsmål tilknyttet barn og krig

Var det noe fare for dem selv?

Hvem har ansvar for barn når det er krig?

o Hvorfor gråter ikke tvillingene?

Kan du formulere tre regler som definerer din etikk, som beskriver hva du finner rett og galt?

o Hvorfor er det viktig for tvillingene at de ikke handler med utgangspunkt i snillhet? -

tvillingene?

o Hvordan forandrer tvillingenes makt seg i løpet av

Hva tenker du om bestemoren? Hvorfor er hun så slem som hun er?

utenlandske offiseren og tvillingene?

slutt? -

Bestemor

Vurder maktforhold i forestillingen.

Kommer du på noe du har hørt om i løpet av den siste uken som omhandler barn i krig? Hadde noe av det forbindelse med Norge? 14

Videre lesing: Om Ágota Kristóf: -

http://www.europeanliteraryimmigration.com/agota_krist of.html

https://web.archive.org/web/20061108140610/http://ww w.hlo.hu:80/object.18ca6b83-6ed1-472f-a0edc847a155b7b5.ivy

Om barn i krig: -

Fakta om barn i krig: http://www.aftenposten.no/norge/6fakta-om-barn-i-krig-70097b.html

Redd Barna om Krig og Konflikt: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barnsbeskyttelse/krig-og-konflikt

Redd Barna om hvordan å snakke med barn om krig: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barnsbeskyttelse/krig-og-konflikt/snakk-med-barna-om-krig

Tekstutdrag: Desertøren En levende, ung mann uten uniform ligger på bakken.

Brødrene: Hvorfor ligger du der?

Desertøren: Jeg klarer ikke å gå mer. Jeg kommer fra den andre siden av grensen. Jeg har gått i to uker. Dag og natt. Nå er jeg for svak.

Desertøren: Jeg vil ikke være soldat mer.

Brødrene: Vil du ikke slåss mot fienden mer?

Desertøren: Jeg vil ikke slåss mot noen. Jeg har ingen fiender. Jeg vil hjem. Det er ennå et langt stykke. Jeg klarer det ikke hvis jeg ikke finner noe å spise.

Jeg har ikke spist på tre dager. Brødrene: Brødrene:

Hvorfor kjøper du ikke noe mat?

Hvorfor har du ikke uniform? Alle unge menn har uniform. De er soldater, alle sammen.

Desertøren: Jeg har ingen penger. 16

Jeg må holde meg skjult.

Desertøren: Ja, jeg vil bare hjem igjen.

Brødrene: Hvorfor det?

Brødrene: Hva skal vi hente å spise til deg?

Desertøren: Jeg er en desertør.

Desertøren:

Hvis de finner meg, henger de meg.

Hva som helst.

Brødrene:

Som en morder?

Geitemelk, hardkokte egg, brød, frukt?

Desertøren:

Som en morder.

Ja, ja, hva som helst. Men ingen må se dere.

Brødrene:

Og dere må ikke si det til noen.

Og du som ikke vil drepe noen.

Ikke engang til moren deres.

Du vil jo bare hjem igjen. 17

Brødrene:

Han gråter.

Ingen vil se oss, og vi sier aldri noe. Ikke til noen. Og vi har ingen mor.

Brødrene: Det hjelper ikke å gråte.

De går, og kommer tilbake med tepper og mat.

Vi gråter aldri. Og vi er ennå ikke menn som deg.

Desertøren: Dere er snille.

Desertøren: Dere har rett.

Brødrene:

Unnskyld meg, jeg skal aldri gjøre det mer.

Vi vil ikke være snille.

Det er bare fordi jeg er så utmattet.

Vi gir deg disse tingene fordi du trenger dem veldig. Det er alt.

Desertøren: Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dere. Jeg skal aldri glemme dere.